Pål Kjetil Eian ”bygningsfysiker” Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk, Norconsult AS i Sandvika Bygningsingeniør fra NTH -89 med maksimal fordypning innen husbyggingstekniske fag Etterutdannelse innen VVS- og klimateknikk Tverrfaglig arbeidende innen hovedsaklig: Bygningsfysikk Inneklima og miljøforhold Ventilasjonsteknikk og validering av renrom og laboratorier 1 Hva er bygningsfysikk? Bygningsfysikk omfatter de prosesser som påvirker bygningen som følge av ytre og indre klima. Dette kan sammenfattes i følgende hovedpunkter: Varmetransport Lufttransport Fukttransport Materialbruk Faget bygningsfysikk overlapper flere fagfelt, først og fremst arkitektur, klimateknikk og byggeteknikk 2 Målsettingen med vår bygningsfysiske rådgivning At risikoen for byggskader blir minimalisert At bygget får et godt inneklima over sin levetid At bygget for et akseptabelt energiforbruk, og som dokumentert ligger innenfor norsk lov Vi bistår arkitektene til å realisere sine ideer innenfor de ovenstående rammer. Jo mer spenstig, desto større bruk for kunnskaper i bygningsfysikk! 3 Hva bør vi forvente av et godt hus? Tilpasset dagens og fremtidens funksjonelle krav Godt innemiljø • Positiv estetisk opplevelse • Gode termiske forhold • Gode lysforhold • God luftkvalitet • Gode akustiske forhold Akseptable og forutsigbare investerings- og driftskostnader At huset ikke får byggskader, og har akseptabel og forutsigbar levetid At huset tilfredsstiller dagens lover og forskrifter 4 Branntomta i Trondheim Ikke nødvendigvis noe godt eksempel på bruk av massivtre fra en bygningsfysisk synsvinkel… Where the brain stops, the silicone starts..? 5 ”All good architecture leaks” 6 Prinsippene bak to-trinns tetting Tettingen foregår i to trinn; Slagregntetting i det ytterste laget Vindtetting i det innnerste laget En utnytter oppstuvingstrykket til å hindre vanninntregning 7 To-trinns tettesystemer? 8 Klimatilpasning i Norge (like forskrifter, men svært ulikt klima) Temperaturer Årsmiddeltemperatur Lindesnes Fyr 9,4°C i 1990 Årsmiddeltemperatur Sihccajavri -3,1 °C i 1985 Regnbelastning Brekke ved Sognefjorden, årsmiddel på 3575 mm og 5596 millimeter i 1990 Øigarden i Sjåk årsmiddel på 278 mm Saltdal i Nordland 118 mm i 1996 9 Massivtre - mange muligheter 10 Åpenbare fordeler med massivtre Meget god råstofftilgang Lite energikrevende tilvirking Kontrollert tilvirking på fabrikk Standardisert prosess gir jevn kvalitet Rask montasje Enkle og forståelige konstruksjoner med klar generisk karakter Enkelt å modifisere mht. statiske forhold, varmeisolering, lydforhold m.m Robust 11 Ulemper (?) Krever nøye prosjektering. Lite rom for etterpåløsninger (men er dette egentlig noen ulempe??) Krevende å bruke i bygninger med strenge lydkrav, spesielt vertikalt 12 Hva er det som er så ”fint” med laft? Følgende minstekrav skal ikke overskrides (generelt): U-verdi yttervegg, W/m2 K Bygning 0,22 U-verdi tak, W/m2 K 0,18 U-verdi gulv på grunn og mot det fri, W/m2 K U-verdi vindu, W/m2 K Lufttetthet, luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell 0,18 1,6 3,0 For bygning med laftede yttervegger gjelder følgende minstekrav: U-verdi yttervegg, W/m2 K U-verdi tak, W/m2 K U-verdi gulv på grunn og mot det fri, W/m2 K U-verdi vindu, W/m2 K Lufttetthet, luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Bygning med laftede yttervegger 0,60 0,13 0,15 1,4 - Fritidsboliger under 150 m2 BRA med laftede yttervegger 0,72 0,18 0,18 1,6 - 13 Modulbygging under tak - rask montering 14 Leilighetene ødelagt før de er ferdige ”En seks etasjes lidelseshistorie” ”Vi angrer på at vi ikke dekket til litt bedre” 15 Takk for oppmerksomheten! Pål Kjetil Eian Sivilingeniør MRIF Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk Telefon: 67 57 18 19 Fax: 67 54 45 76 Mobil: 45 40 48 19 e-post: [email protected] www.norconsult.no 16