1. No category

Steinar Sandum – Adax as
Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.
1
Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.
ELISØR 2015
2
EN BRED OVERSIKT OVER UTVIKLINGEN OG MULIGHETENE…

Utvikling i TEK krav

Ytre påvirkninger
- Politiske føringer

2007 et vendepunkt
- 2010 «enda verre»

Endringer ny TEK?

Teori vs Fakta
- Påvirkningsmuligheter

Ecodesign fra 2018
3
UTVIKLING I ENERGIBEHOVET I BOLIGER
4
UTVIKLING I ENERGIBEHOVET FOR BOLIG
5
UTVIKLING I ENERGIBEHOVET FOR BOLIG – LANG SERIE
6
UTVIKLING VIST MED FORDELING PÅ FORMÅL - KONTOR
7
I 2007 KOMMER NY TEK – MED POLITISKE OVERTONER…
Tidsrom
Kommunaldepartement
Olje og
Energidepartement
2001 - 2005
Erna Solberg - H
Einar Steensnæs - KrF
2005-2007
Åslaug Haga - SP
Odd Roger Enoksen - SP
2007 - 2008
2007 -2009
Åslaug Haga - SP
Magnhild Meltveit Kleppa - SP
2008 - 2011
2009 - 2013
Terje Riis-Johansen -SP
Liv Signe Navarsete - SP
2011 - 2013
2013 -
Ola Borten Moe - SP
Jan Tore Sanner - H
Tord Lien - FrP
TEK 07 BLE UTARBEIDET AV BE (Byggteknisk Etat) ETTER FØRINGER
FRA KOMMUNALDEPARTEMENET – v / STATSRÅD ÅSLAUG HAGA SP.
HER BLE DET LAGT STERKE BEGRENSNINGER PÅ ELVARME
OG TILSVARENDE ØKT FOKUS PÅ VANNBÅREN VARME, BIO
OG FJERNVARME – HELST BASERT PÅ RÅSTOFF FRA SKOG- og LANDBRUK.
9
TEK 07 BEGRENSER BRUK AV ELEKTRISITET TIL OPPVARMING

§ 8-22 Energiforsyning
En vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen
energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker.

Med dette menes cirka halvparten, men minimum 40 prosent, av
beregnet netto energibehov til romoppvarming (inkludert oppvarming av
ventilasjonsluft) og varmtvann, beregnet etter NS 3031.

Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, nær- og
fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass etc.

Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er
ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom bygningens
levetid.
10
TEK 07 - MED TO UNNTAK – HVOR ETT ER GANSKE KOMPLISERT

Plikten etter første ledd bortfaller dersom ett av kriteriene nedenfor er oppfylt:
a) bygningens netto varmebehov er lavere enn 17.000 kWh/år.
b) tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader
over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile
brensler.
I slike tilfeller skal boliger med BRA over 50 m² likevel ha skorstein og lukket
ildsted for bruk av biobrensel, for eksempel vedovn eller pelletskamin.
For både alternativ a) og b) kan følgende tiltak være aktuelle
for å redusere varmebehovet:
• reduksjon av bygningens areal (BRA)
• ytterligere tiltak utover forskriftsnivå, for eksempel
- økt varmeisolering
- automatisert/behovsstyrt ventilasjon
11
BEREGNING AV MERKOSTNAD OVER BYGGETS LEVETID
Med en positiv nåverdi så vil
investeringen være lønnsom,
med en negativ nåverdi vil
investeringen være ulønnsom.
12
ELVARME KOMMER BEST UT – MEN TIL LITEN NYTTE…
13
TEK 10 MED FLERE DYRE KRAV - OG NY BEGRENSNING PÅ ELVARME
14
TEK 10 – SKJERPER BEGRENSNING AV ELVARME

I byggteknisk forskrift (TEK 10) § 14-7 er det krav til bygningens energiforsyning.
Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast.
- Bygninger over 500 m2 skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto
varmebehov kan dekkes av andre energikilder enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt
brensel (olje, parafin og naturgass) hos sluttbruker.
- For bygg under 500 m2 er kravet at 40 % av varmeforsyningen skal kunne dekkes med
alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler.

Det finnes enkelte unntaksmuligheter fra reglen. Det ene er dersom naturforhold gjør
det praktisk umulig å oppfylle kravet. I tillegg gjelder unntak for boligbygning med et
lavere netto varmebehov enn 15 000 kWh pr år, eller der hvor kravet fører til
merkostnader over boligens livsløp. I slike tilfeller må det likevel installeres skorstein
og lukket ildsted for bruk av biobrensel, med unntak av boenheter under 50 m2 BRA
eller boliger som tilfredsstiller passivhusnivå.

I områder der det er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarme, må bygninger som oppføres
ha varmeanlegg slik at fjernvarmen kan nyttes til romoppvarming, ventilasjonsvarme
og varmtvann. Kommunen kan imidlertid gi unntak fra regelen dersom det kan
dokumenteres at andre varmeløsninger som velges er miljømessig bedre enn
tilrettelegging for fjernvarme.
15
FRA 2010 FIKK VI ENERGIMERKEORDNINGEN
ENØK-sentre
ENOVA
TEK 07
VANNBÅREN varme
FJERNVARME
TEK 10
EMO
oed

Energikarakteren
Går fra A (best) til G (svakest). Karakteren gir en
samlet vurdering av bygningens energibehov, det vil
si antall kilowatt-timer som bygningen eller boligen
er beregnet å trenge per kvadratmeter for normal
bruk. Energikarakteren er basert på en beregning
av levert energi, uavhengig av faktisk målt
energibruk. (Beregnes etter NS 3031.)

Oppvarmingskarakteren
Gir informasjon om energibehovet til oppvarming av
rom og tappevann kan dekkes av andre energikilder
enn strøm og olje. Oppvarmingskarakteren sier
ingenting om hvor mye energi bygningen eller
boligen bruker, kun i hvilken form denne energien
kan brukes ut fra det oppvarmingsutstyret som er
oppgitt.
16
DE TOTALE KONSEKVENSER AV TEK 07 OG TEK 10 BLE STORE
Pause?
Moss avis
18
NY REGJERNING FRA 2013 ØKER FORHÅPNINGENE…
19
BLÅ-BLÅ REGJERING ØNSKER; - «BILLIGERE OG ENKLERE»
20
LØFTENE OM PASSIVHUSNIVÅ SKAL OPPFYLLES …
21
TEK 17 – DIBK INVITERTE TIL FLERE RUNDER MED INNSPILL
August 2013
Mai 2014
Høringer 2015
22
HØRINGSNOTAT GIR BEGRUNNELSER FOR ENDRINGER

Høringsnotat
16. februar 2015

Nye energikrav til bygg

Forslag til endringer i tekniske krav til
(byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489



Høringsfrist: 18. mai 2015
23
HOVEDPUNKTENE I EN OPPSUMMERING















Netto energibehov –til «passivhusnivå»
Tiltaksmodellen fjernes – rammekrav blir hovedinnretning
Ikke tillatt med fossilt brensel
Fjerner regulering av direktevirkende elektrisitet
Fleksible varmesystem for bygg over 1000 m2
Krav om skorstein i småhus
Tilretteleggelsesplikten i § 14-8 utgår
Økt isolering av gulv med U-verdi 0,10 W/m2K
U-verdi for vinduer ned til ≤ 0,8 fra 1,2
Lekkasjetall ved 50 Pa (luftveksling per time) ≤ 0,6 ned fra 2,5 småhus (1,5 andre)
Kuldebroverdier fra 0,06 W/m2K til 0,03 W/m2K for alle bygg
Behovstyrt belysning og ventilasjon i næringsbygg
Skjerpet krav til spesifikk vifteeffekt (SPF) 1,5 kW/m3/s
Økt varmegjenvinning til 80% småhus – 85% for andre bygg
Maksimumskrav til kjøling i yrkesbygg – maks 10 kWh/m2
24
FORSLAGET HAR NETTO ENERGI SOM RAMME

Oppsummert om konsekvenser av å videreføre netto energibehov

Netto energibehov er godt egnet til å sikre gode bygg med sikker
energieffektivisering fordi det fremmer tiltak på bygningskroppen
med langvarig energibesparelse. Netto energibehov ivaretar også
hensynet til et enkelt og effektivt regelverk på en god måte.
25
TILTAKSMETODEN FJERNES

Oppsummert om konsekvenser ved å sette rammekrav som
hovedinnretning

Rammekrav gir rom for omfordeling mellom tiltak på
bygningskroppen og tekniske installasjoner, gitt at
minimumskravene er oppfylt. Dette sikrer fleksibilitet og er
positivt for å stimulere til kostnadsoptimale løsninger. Å sette
rammekrav som hovedinnretning antas å ha noen
omstillingskostnader for byggenæringen. De fleste antas
imidlertid å benytte rammemodellen allerede i dag, med noen
unntak for enkelte utbyggere av småhus.
26
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav 2015
Kapittel 14 Energi
Kapittel 14 Energi
§ 14-1. Generelle krav om energi
§ 14-1 Generelle krav
1) Byggverk skal prosjekters og utføres slik at lavt
energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes.
Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede
bruksareal (BRA).
2) Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall
skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS-3031
Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data.
U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de
ulike bygningsdeler.
3) Småhus i dette kapittel omfatter enebolig, to- til
firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
4) For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er
forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske
verdier, gjelder kravene så langt det passer.
1)
Bygningen skal prosjekteres og utføres slik at
energibehovet blir lavt og dekkes med fornybar
energiforsyning i størst mulig grad.
2)
Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede
bruksareal (BRA).
27
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav 2015
Kapittel 14 Energi
Kapittel 14 Energi
§ 14-2. Energieffektivitet
§ 14-2 Krav til energieffektivitet
1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i § 14-3 eller ha
totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt
i § 14-4. Minstekrav i § 14-5 skal oppfylles enten § 14-3
eller § 14-4 legges til grunn. For boligbygning og
fritidsbolig med aftede yttervegger gjelder likevel kun !
14-5 annet ledd og § 14-6.
1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke
overstige følgende rammer, samtidig som kravene i §
14‐3 oppfylles. – (konkrete verdier for rammen beregnes
når forskriften fastsettes.
2) For bygninger under 30 m2 oppvarmet BRA gjelder ikke
§ 14-3 til§ 14-8 med unntak av § 14-5 første og annet
ledd.
3) For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav
innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er
tilrettelagt slik at energibehovet holdes på et forsvarlig
nivå.
2) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i
soner ut fra bygningskategori og de respektive
energirammene oppfylles for hver sone.
3) Beregningene av bygningers energibehov skal utføres i
samsvar med norsk standard NS 3031 eller en likeverdig
europeisk standard.
4) For næringsbygg skal det beregnes energibudsjett med
reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne
beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen
med normerte verdier.
5) Boligblokker med sentrale varmeanlegg og
næringsbygg skal ha formålsdelte energimålere for
romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann.
28
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav 2015
Kapittel 14 Energi
Kapittel 14 Energi
§ 14-3. Energitiltak
(1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter:
a) Transmisjonsvarmetap:
1) Andel vindus- og dørareal ≤ 20 % av oppvarmet BRA
2) U-verdi yttervegg ≤ 0,18 W/(m2 K)
3) U-verdi tak ≤ 0,13 W/(m2 K)
4) U-verdi gulv ≤ 0,15 W/(m2 K)
5) U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,2 W/(m2 K)
6) Normalisert kuldebroverdi, der m2 angis i oppvarmet BRA:
- småhus ≤ 0,03 W/(m 2 K)
- øvrige bygninger ≤ 0,06 W/(m 2 K).
b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap:
1) Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell:
- småhus ≤ 2,5 luftvekslinger pr. time
- øvrige bygninger ≤ 1,5 luftvekslinger pr. time.
2) Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i
ventilasjonsanlegg:
- boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for
spredning av forurensning/smitte ≥ 70 %
- øvrige bygninger og arealer ≥ 80 %.
c) Øvrige tiltak:
1) Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP):
- boligbygning ≤ 2,5 kW/(m 3 /s)
- øvrige bygninger ≤ 2,0 kW/(m 3 /s)
2) Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur
3) Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling.
(2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens
varmetapstall ikke øker.
(3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens
varmetapstall ikke øker.
Tiltaksmodellen er
ikke lenger et alternativ.
29
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav 2015
Kapittel 14 Energi
Kapittel 14 Energi
§ 14-4. Energirammer
(1) Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer
gitt i følgende tabell:
Tabell: Energirammer
Bygningskategori
Totalt netto energibehov
(kWh/m 2 oppvarmet BRA pr. år)
Småhus, samt fritidsbolig over 150
m2 oppvarmet BRA
120 + 1600/m2 oppvarmet BRA
Boligblokk
115
Barnehage
140
Kontorbygning
150
Skolebygning
120
Universitet/høyskole
160
Sykehus
300 (335)
Sykehjem
215 (250)
Hotell
220
Idrettsbygning
170
Forretningsbygning
210
Kulturbygning
165
Lett industri/verksteder
175 (190)
Ikke oppgitt foreløpig.
Kommer når ny TEK
er endelig vedtatt.
30
MULIG RESULTAT TEK 15: -26% FOR BOLIG OG –38% FOR KONTOR
Tabell 2.1 Netto energibehov i forslag til nye energikrav, sammenliknet
med TEK10 og passivhus standard.
(Verdiene for de 13 bygningskategoriene vil angis ved endelig fastsettelse av kravene for å sikre samsvar med
nyeste versjon av beregningsstandarden (NS 3031) som nå er under revisjon.) (På høring fram til desember 2015.)
Netto energibehov, kWh/m2/år
TEK10*)
Forslag nye
energikrav
Passivhus standard
småhus
131
97
83
boligblokk
112
83
80
kontorbygg
130
80
74
*) I beregningen er blant annet lagt til grunn de samme normerte
verdiene som ligger i passivhus standardene.
31
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav 2015
Kapittel 14 Energi
Kapittel 14 Energi
§ 14-5. Minstekrav
(1) Følgende minstekrav skal oppfylles:
Tabell: Minstekrav
§ 14-3. Minimumskrav til energieffektivitet
(1) Følgende verdier skal oppfylles:
U-verdi
yttervegg
[W/(m2 K)]
≤ 0,22
U-verdi tak
[W/(m2 K)]
≤ 0,18
U-verdi gulv på
grunn og mot det
fri [W/(m2 K)]
U-verdi vindu
og dør,
inkludert
karm/ramme
[W/(m2 K)]
≤ 0,18
≤ 1,2
Lekkasjetall ved 50
U-verdi
Pa trykkforskjell
yttervegg
(luftveksling pr.
[W/(m2 K)]
time)
≤ 2,5
≤ 0,22
U-verdi tak
[W/(m2 K)]
≤ 0,18
U-verdi gulv på
grunn og mot det
fri [W/(m2 K)]
≤ 0,18
U-verdi vindu
og dør,
inkludert
karm/ramme
[W/(m2 K)]
≤ 1,2
Lekkasjetall ved
50 Pa
trykkforskjell
(luftveksling pr.
time)
≤ 1,5
(2) Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og
distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap.
U-verdi skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike
bygningsdelene.
(3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus:
2) Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varmesystem skal isoleres.
Isolasjonstykkelse skal være energiøkonomisk optimal beregnet etter
norsk standard eller en likeverdig europeisk standard.
U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med
andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være
mindre enn 0,24
Total solfaktor for glass/vindu (g t) skal være mindre enn 0,15 på
solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen
ikke har kjølebehov.
32
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav
2015
Kapittel 14 Energi
Kapittel 14 Energi
§ 14-6. Bygninger med laftede yttervegger
For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder følgende:
Tabell: Bygninger med laftede yttervegger
Bygningskategori
Boligbygning, samt
fritidsbolig med én
boenhet og oppvarmet
BRA over 150 m2
Fritidsbolig med én
boenhet og oppvarmet
BRA under 150 m2
Dimensjon
yttervegg
U-verdi gulv på U-verdi, vindu og dør,
U-verdi tak
grunn og mot det inkludert karm/ramme
[W/(m2 K)]
fri [W/(m2 K)] [W/(m2 K)]
≥ 8" laft
≤ 0,13
≤ 0,15
≤ 1,4
≥ 6" laft
≤ 0,18
≤ 0,18
≤ 1,6
Utgår
33
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav 2015
Kapittel 14 Energi
Kapittel 14 Energi
§ 14-7. Energiforsyning
(1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til
grunnlast.
(2) Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres
og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan
dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende
elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.
(3) Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres
og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan
dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende
elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.
(4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd
gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør
det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning
gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto
varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kWh/år eller
kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp.
(5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om
energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk
av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50
m2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller
passivhusnivå.
§ 14-4 Krav til energiforsyning
Departemenet vil høre to alternativ til § 14-4 første
ledd
1)
Alternativ A: Det er ikke tillatt å installere
varmeinstallasjon for fossilt brensel.
Alternativ B: Det er ikke tillatt å installere
varmeinstallasjoner for fossilt brensel, med unntak
av gasskjel til spisslast.
2)
Bygninger med oppvarmet BRA over 1000 m2 skal
ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder
ikke for småhus.
3)
Småhus skal oppføres med skorstein.
34
! DETTE ER DET MEST OMDISKUTERTE FORSLAGET…

Energifleksible varmesystem er definert som;
«En fleksibel varmeløsning vil som oftest medføre at bygget tilknyttes
en lokal varmesentral eller fjernvarme med et vannbårent
distribusjonssystem i bygget.
Forslaget er imidlertid ikke begrenset til at varmeløsningen må være
vannbåren. Det finnes også muligheter til for eksempel luftbåren
oppvarming.
I praksis vil likevel kravet trolig innebære valg av vannbåren varme i
de aller fleste større bygg. Større bygg installerer imidlertid også i dag i
stor grad vannbåren varme; det er anslått at 60 prosent av nye
yrkesbygg mellom 2008 og 2012 ble bygget med vannbåren varme.
Tilsvarende tall for nye boliger er 48 prosent.12»
35
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav 2015
Kapittel 14 Energi
Kapittel 14 Energi
§ 14-8. Fjernvarme
Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til
fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, skal
nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme
kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og
varmtvann.
Utgår
36
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav 2015
Kapittel 14 Energi
Diverse unntak
fra TEK 10 samles
i ny TEK her.
§ 14-5. Unntak
(1) For fritidsboliger under 150 m2 oppvarmet BRA med laftede yttervegger
gjelder følgende verdier:
Dimensjon yttervegg
≥ 8" laft
U-verdi tak
[W/(m2 K)]
≥ 8" laft
U-verdi gulv
på grunn og
mot det fri
[W/(m2 K)]
≤ 0,13
U-verdi,
vindu og dør,
inkludert
karm/ramme
[W/(m2 K)]
Lekkasjetall
ved 50 Pa
trykkforskjell
(luftveksling pr.
time)
≤ 0,15
≤ 3,0
2) For frittstående bygninger under 70m2 oppvarmet BRA gjelder kun § 14-3 og
§ 14-4 første ledd.
3) For bygninger under 150 m2 oppvarmet BRA kan rammekravet for energieffektivitet
i 14-2 første ledd økes med inntil 10 kWh per m2 på år forutsatt at det kan dokumenteres:
a) at totalt energibehov over byggets livsløp ikke øker.
eller
b) en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum 3000 kWh per år på eiendommen.
4) For bygninger som skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapitlet dersom
bygningen er prosjektert og utført slik at energibehovet holdes forsvarlig nivå.
5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og
antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer.
37
SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK
TEK 10
Forslag nye energikrav 2015
Kapittel 1 Felles bestemmelser
Kapittel 1 Felles bestemmelser
§ 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak
§ 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak
(2) For fritidsboliger med én boenhet gjelder
(2) For fritidsboliger med én boenhet gjelder
f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m2 oppvarmet BRA
gjelder kun § 14-5 første og annet ledd, § 14-6 og § 14-8.
Kravene i kapittel 14 gjelder likevel ikke for fritidsbolig
under 50 m2 oppvarmet BRA
f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m2 oppvarmet
BRA gjelder kun § 14-3 og § 14-5 første og femte ledd.
Kravene i kapittel 14 gjelder likevel ikke for fritidsbolig
under 70 m2 oppvarmet BRA
38
HOVEDPUNKTENE I EN OPPSUMMERING















Kun Netto energibehov – til «passivhusnivå»
Tiltaksmodellen fjernes – rammekrav blir hovedinnretning
Ikke tillatt med fossilt brensel
Fjerner regulering av direktevirkende elektrisitet
Fleksible varmesystem for bygg over 1000 m2
Krav om skorstein i småhus
Tilretteleggelsesplikten i § 14-8 utgår
Økt isolering av gulv med U-verdi 0,10 W/m2K
U-verdi for vinduer ned til ≤ 0,8 fra 1,2
Lekkasjetall ved 50 Pa (luftveksling per time) ≤ 0,6 ned fra 2,5 småhus (1,5 andre)
Kuldebroverdier fra 0,06 W/m2K til 0,03 W/m2K for alle bygg
Behovstyrt belysning og ventilasjon i næringsbygg
Skjerpet krav til spesifikk vifteeffekt (SPF) 1,5 kW/m3/s
Økt varmegjenvinning til 80% småhus – 85% or andre bygg
Maksimumskrav til kjøling i yrkesbygg – maks 10 kWh/m2
39
MEN - HVORDAN ER DET DER UTE I VIRKELIGHETENS VERDEN?
40
ENERGIREGLENE OG TILGJENGELIGHET ER KOSTBART
- OG IKKE MINST, GIR DET DE ØNSKEDE RESULTAT ?
Nye forskrifter - dyrere boliger
Selvaag har sett på kostnadene ved de endrede rammebetingelsene til
boligprodusentene siden 2007. Dette er prisene per leilighet, beregnet
med utgangspunkt i en toromsleilighet i en blokk på tre etasjer.
Bestemmelse
Saksbehandlingsforskr
iften
Tredjepartskontroll
Elektroforskriften NEK
400
Energiforskriften
Energimerking
Brannforskriften:
Lydkrav
Radon
Tilgjengelighet
Garanti
TOTALT
Beløp
1.000
30.000
10.000
245.000
1.500
25.000
15.000
2.000
264.000
1.500
595.000
41
DATA FRA FORSKNING OG STATISTIKK ER ENTYDIG NEVF test av ulike elvarme-system viser
at alle gir god termisk komfort og er
svært energieffektive.
SCB - Statisiska Central Byrån
ca. 200.000 boliger med
data fra sysstem med olje, bio,
fjernvarme og elektrisitet.
Data fra årene 2000-2012
Væske-Vann VP scop ≈ 1,36 / 1,39
Fjernvarme + vannbåren η = 0,60
Oljekjel + vannbåen η = 0,43
Biokjel + vannbåren η = 0,37
NTF - 760 boliger med data fra elforbruk
år 2002 til 2005. Vesentlig luft-luft
varmepumper. SCOP ≈ 1,2
SINTEF - 180 boliger med data fra elforbruk år
2005-2006. Direkte virkende elvarme vs.
væske-vann varmepumpe. SCOP ≈ 1,41
SSB - 833 boliger med data fra
elforbruk år 2004-2006-2009. Luft-luft
varmepumpe. SCOP ≈ 1,18 / 1,2
SSB 1111 boliger med data fra elforbruk
år 2009 - før og etter luft-luft
varmepumper. SCOP = < 1 / 1,2
Cowi
KostnadsAnalyse.
For Enova
2012
Standard
Norge
StandardN
orge
EU / EØS
EU / EØS
NS 3700
Bolig
Lavenergi
passivhus
NS 3701
Næring
Lavenergi
Passivhus
ECOdesign
Lot 20
Krav til
Local electric
heaters
Nær
0-energi
Bygg
2020
42
HVA KOSTER ELVARME VS VANNBÅREN VARME?
Hovudfunn frå Faktastudien oppsummert:
El. varme er billegast, sjølv om ein samanliknar
med vassboren varme utan varmekjelde.
Om ein ikkje tek omsyn til ekstern kraftforsyning er
el.varmens gode eigenskapar, både mot regulering,
fleksibilitet og effektivitet, eit svært godt
romvarmealternativ.
43
KALKYLENØKKEL VISER STØRRE FORSKJELLER
44
GIR BEREGNING ETTER NS 3031 DE RIKTIGE SVARENE ?
45
NS 3031 ER INNE I SISTE HØRINGSRUNDE
46
VEILEDENEDE VERDIER FOR SYSTEMVIRKNINGSGRAD

Veiledende virkningsgrader for varmesystemer
- tre komponenter; produksjon – distribusjon - romvirkningsgrad
48
VIRKNINGSGRADER ETTER NS 3031 – «2014»
produksjon distribusjon romvirkning
luft luft VP
2,5
1
0,91
væske vann VP
3,2
0,96
0,93
system
2,28
2,86
biokjel
0,77
0,94
0,91
0,66
elektrisk ovn
el gulvvarme
1
1
1
1
0,92
0,93
0,92
0,93
oljekjel
0,87
0,94
0,91
0,74
fjernvarme
0,99
0,99
0,93
0,91
49
HVORFOR STEMMER BEREGNINGENE STADIG DÅRLIGERE?
44% reaksjon ?
50
SVENSK STATISTIKK FOR 200.000 SMÅHUS – 2001 -2012
MWh / hus (1 MWh=1000 kWh)
oppvarming og varmtvann
(scb.se)
32,2
29,9 30,1 30,4
28,8 29
27,8
27,6
31,2
•
•
(mer)
Forbruk
31,8 31,4 31,4
30,1
28
27,5
28,30
26,6
26,4
25,4 25,4
24,90
22,9
19,8
15
19,1
Vamer-system
virkningsgrad
•
❶ Biokjel - vannbåren varme
267%
37%
•
❷ Oljekjel - vannbåren varme
232%
43%
•
•
❸ Fjernvarme – vannbåren varme
166%
•
•
❹ Elvarme - direktevirkende elvarme
❺ Varmepumpe v/v-vannbåren
(berg, jord og sjø)
•
20,7
19,8
19,6
18,4
19,3
18
18
18,4
17,60
15,4 15,4
13,8
13,2
12,9 13,3 12,9
11,9 12 11,8 11,4 11,4 12,3 11,4
11,2
10,6 10,2 10,2
10,5 10,6
9,20
el (d)
Boliger med elvarme (d) bruker bare litt mer energi
enn boliger med væske/vann varmepumpe.
Betydelig mindre enn fjernvarme, oljekjel og biokjel.
olje
bio
v/v VP
fjernvarme
2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
60%
ref.
100%
87%
115%
Nb! – En ser allerede her at
bygg i virkeligheten bruker mer energi
enn hva som oppgis når en gjør teoretiske
beregninger med ulike varmesystem.
51
FORSKJELL I VIRKNIGSGRADER NS 3031 MOT VIRKELIGHETEN…
2014
produksjon distribusjon romvirkning
ηpr
ηdis
ηem
luft luft VP
2,5
1
0,91
væske vann VP
3,2
0,96
0,93
NS 3031
system
ηsys
2,28
2,86
Statistikk
og
forskning
< 1 – 1,20
1,40
biokjel
0,77
0,94
0,91
0,66
0,37
elektrisk ovn
el gulvvarme
1
1
1
1
0,92
0,93
0,92
0,93
1,0
1,0
oljekjel
0,87
0,94
0,91
0,74
0,43
fjernvarme
0,99
0,99
0,93
0,91
0,60
53
MILJØ-ARGUMENTET PASSER IKKE PÅ ELVARME I NORGE
1,268 mill. tonn
CO2 ekvivalenter
= 2,87% av total
1,1 mill tonn CO2
ekvivalenter er fra
fyringsolje
=
0 gr CO2
?
= 230 / 400 gr CO2
54
STORE KRAFTOVERSKUDD I NORDEN PÅ LANG SIKT
Grønne sertifikat
26,4 TWh (2020 No-Sv)
Så langt har 8,6 TWh havnet i Sverige.
1,7 TWh av det totale er så langt øremerket fornybar kraftproduksjon i Norge.
55
DET KOMMENDE ECODESIGN DIREKTIVET
Forslaget har følgende krav* til elvarme fra 2018: Lot 20.
• 1) Elektronisk termostat med ukeprogram
for senkning - ulike program for hver
enkelt dag.
• ----------------------------------------------• 2a) Detektor for åpent vindu og
automatisk stenging av varme.
• 2b) Mulig å styre fra utenfor boligen;
web, PC, app, etc. for fjernkontroll.
• 2c) Adaptiv og optimal start-tid av
oppvarming etter senkeperioder.
Opsjon: detektor for tilstedeværelse.
* Fast monterte varmeprodukt
56
FORSKJELLIGE KRAV TIL ULIKE VARMEPRODUKT
PEF
57
NY TEK – ÉTT SKRITT I RIKTIG RETNING…
Publisert 29. juli 2015
Framtiden
er elektrisk
Politisk vilje
Utfordringer med boligmangel
For dyre løsninger i dag
Det går mot 0-energi bygg
Teknologisk «overkill» siden TEK 07
Noen miljøorganisasjoner er imot
Bransjekamp om markedet
Endringer tar tid
58
Takk for oppmerksomheten !
Steinar Sandum
[email protected]
59