Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse
Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? • • • • • Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning – hvordan ta vare på grisen Foredlingsbesetninger - 4400 kull (28 Lbesetninger) Avls og helsepyramiden Landsvin Duroc Formeringsbesetninger - 13 000 kull (58) L-purke Z-Line (Yorkshire) Smågris-/kombinertbesetni (58 000 purker) TN70 (LZ)-purke Duroc/ Hampshire/ L Slaktegrisbesetninger LYD-, LYH- eller LYL-avkom Norsvin Landrace 1958 Start of selection as Norsvin 1960 Ultrasonic back fat evaluation implemented Background 1970 Start of central testing stations 1992 BLUP, FIRE stations, # live born piglets 1997 Start of Carcass dissection and Meat Quality 2001 Piglet weighing and mortality protocol implemented 2008 Computer Tomography implemented as off-test tool 2014 Genomic selection incorporated in breeding program Since the beginning: Bred for terminal efficiency and productivity Last 25 years: Bred to combine terminal efficiency and productivity with litter size. Landsvin – utvikling i avlsmål 2000 – 2013: Spedgrisen 0,7 kg tyngre ved tre ukers alder Fenotypisk utvikling, moregenskaper 9 Morlinjer Topigs Z-line (Yorkshire) Topigs Z-line er preget av høy daglig tilvekst, robust struktur og overlegen fôrutnyttelse. Z-linje er en perfekt komponent til Norsvin Landsvin. Det fremmer høy smågris overlevelse, god fruktbarhet og gode morsegenskaper i kombinasjon med gode produksjons og slaktegrisegenskaper Høy daglig tilvekst • Z-linje har sitt opphav i Topigs Z-linje. Robust eksteriør Purka skal selv ta hånd om sine grisunger! Gode arbeidsrutiner • Ting blir gjort på samme måte hver gang. • Man får selv en bedre, mer effektiv og tryggere hverdag • Sikrer fritid uten bekymringer for at noe blir gjort galt i produksjonen • Produksjonsflyten skal være alt inn-alt ut • Besetningene og investeringene blir større, lønnsom drift krever svært gode produksjonsresultater • Flere skal gjøre de rette ting til rett tid. Oppdrett av ungpurker (1) • Fast strategi for oppdrettet • Ved innkjøpsrekruttering: en fast leverandør med godkjent helsestatus • Daglig håndtering slik at ungpurkene blir trygge • Restriktiv fôring • Eksteriørvurdering og seleksjon • Egen oppstalling uten rånekontakt fram til uke 26-28 • Ta standpunkt til om purkene skal bedekkes på 2. eller 3. brunst Oppdrett av ungpurker (2) • Framprovosering av første brunst ved hjelp av rånekontakt, flytting, godt lys, Kontakt med (andre) brunstige purker = VEIEN TIL SUKSESS • Arealkrav dimensjoneres for 2 m2 per purke inn til bedekning frem til grising. • Flushing: fôring etter appetitt eller +1 FEn/dag i 5-10 dager før bedekning • Bedekking ved 34 uker, 150 kg, 12-14 mm spekk • Vaksinasjon - sett opp rutiner i samarbeid med din veterinær • HOLDVURDERING Brunst og brunstutvikling • I første rekke hormonelt styrt • Samspill mellom hjernen og eggstokk • Brunststimulering ungpurker • Eggløsning • 10 – 15 hos ungpurker • 15 – 20 hos eldre purker • Utløses av hormoner Reproduksjonen er hormonstyrt Alder helse smerte plass kamp råne lys dyretetthet temperatur Kjønnshormoner røkter fôring hold Brunst • • • • • • Når stårefleks kan utløses av råne Roligere – lar seg ri på Varighet 1 til 2 døgn (48 – 72 t) Starter ½ dag før og varer ½ dag lenger med enn uten råne God stimulering, god tid ! Eggløsning etter ca 2/3 av brunsten Rammebetingelser for ”brunststyring” • Dyrets alder og vekt • ungpurker: min 6 mnd og over 120 kg? • Ernæringstilstand • Eldre purker: vekttap i dietida • Lysforhold • fallende daglengde • Rang i flokken • Eldre/yngre • Store/små Rammebetingelser for ”brunststyring” • Råne (lukt og lyd) • Framskynder kjønnsmodningen • Forlenger og forsterker brunstsymptomene • Kortvarig stress / miljøforandring • Langvarig stress • Forhøyet kortisonnivå Brunstkontroll – gode rutiner er viktig! • Test brunst to ganger daglig • Eldre purker: • Begynn dagen etter avvenning • Ungpurker: • Begynn når ytre kjønnsorganer begynner å hovne opp og bli røde • Test brunst når det er ro i grisehuset! • Bruk god tid • Bruk rånen ”riktig” og aktivt! Bedekningsavdelingen/ -bingen = husets hjerte! 5 punktsregelen • • • • • Støt i flanken med knyttet hånd Grip og løft i lyskefolden Støt med knyttet hånd under kjønssåpningen (vulva) Legg vekt på krysset Rideprøve, for å sjekke om purka godtar at en person setter seg opp og rir på henne Spermietransport • • • • • • • Rytmiske sammentrekninger i muskelveggen i børen Transport fra børhals 1-2 meter fram til eggleder Første celler er i eggleder ca. 15 min etter ins Over 90% av sædcellene dør på vegen i livmora Utløsing av stårefleks fører til stor muskelaktivitet og rask transport Stress fører til lamming av muskelaktivitet –tap av flere sædceller Overgang frå børhorn til eggledere- kun noen få tusen passerer Kjønnsorgan hos purke 2: eggstokker 4: børlegeme 6: skjede 8: klitoris 10: urinrørets utmunning i skjedebunnen 1: eggledertrakt 3: børhorn 5: børhals (cervix) 7: vestibulum/vulva 9: urinblære 11: jomfruhinne/ overgang hud/slimhinne Befruktning • Selve eggløsningen tar 3-5 timer • Eggene havner i eggledertrakta, går så videre nedover i eggleder • Sædceller gjennomgår kapasitasjon –modning • Lever 20-24 timer i børen • Tar ca 4-6 timer før de er befruktningsdyktige • Egget er klart straks det er løsna • Befruktning innen 2-3 timer, skjer i eggleder • Eggceller lever ca 3-6 timar Brunst etter avvenning, brunstlengde, eggløsning og inseminasjonstidspunkt Inseminasjonsstrategi • Enkeltinseminasjon: Inseminer dagen etter at purka sto for første gang! • Dobbeltinseminasjon: • To inseminasjoner med 18-24 timers mellomrom • Dobbeltinseminasjon gir noe høyere grisingsprosent og kullstørrelse • Strategisk dobbeltinseminasjon • Purker som står om kvelden insemineres dagen etter • Purker som står om morgenen insemineres samme ettermiddag og neste formiddag Befruktning Hva skal være klart før grising • Planlegg! Det er dagene rundt grising man tjener/taper penger. Det er nå dere skal være i fjøset. • Før grising skal: - temperatur være innstilt, - nipler sjekket, - børslim og hansker kjøpt inn, - varmelampe hengt opp, - gulvvarme skrudd på, - purkekort hengt opp - Smågrishjørnene strødd opp • - Grovfôr fører til: Økt beskyttende slimlag i mage og tarm Forhindrer magesår Reduserer vekst av sjukdomsframkallende bakterier Stimulerer tarmbevegelsene Gir metthetsfølelse Øker magevolum Roer ned purka → iboende behov Drikker mer Økt dyrevelferd Grovfôr SKAL gis Grising! • Litt urolige • Mindre matlyst • Oppsvulmet bak • Melk i juret • Sliming Da nærmer det seg! Normal grising • • • • Utblokking mens purka stresser og peser Utpressing av unger når purka har roa seg Skal i snitt ta 20-30 minutter mellom ungene, men varierer Fødsler bør ta maks 5 timer, over det øker antall dødfødte. Morkaka løsner og ungene blir oksygenfattige. Hva trenger purka for å lage melk • • • • • • • • • • • Skal produsere 10 liter melk om dagen 1 liter melk krever 4 liter vann 1 kg tørrfôr krever 3,5 liter vann Skal hun ete 12 kg, trengs 42 liter vann Purka drikker bare så lenge hun gidder Opp mot 70 % av energien purka bruker går til melk Purka vil melke på holdet, så det blir melk selv om hun eter dårlig Ungene eter ca en gang i timen etter råmelksfasen Melka slippes 10-20 sekunder av gangen Utover i laktasjonen må ungene starte diinga Melk er kun tilgjengelig ca 10 minutter daglig! 06.02.2015 33 Når ungene kommer ut! • • • • • Skriv klokkeslett ved start første grisunge Merk gjerne de 7 første med tanke på at kullet kan bli stort Tørk av alle ungene! De svake legges under lampa, de sterke til juret Når alle er født: er det viktig at de første 7stenges inne litt så de siste kan få drikke ordentlig • Når fødsel er ferdig: steng ungene inne og få purka på beina – hun skal drikke vann! Hva er en spedgris? • • • • • • • En liten sak med: Små energisreserver Stor, våt overflate som avgir varme Ikke noe spesifikt immunforsvar – får gjennom råmelka Steril tarmkanal Mjuke klauver og tynn hud Sylskarpe tenner Spedgrisen er i snitt 1,7 kg tung ved fødsel, men det kan variere fra 0,5 til 4 kg. Årsaker til spedgristap • KULDE OG SULT!!! Opp mot 80 % dør av dette. Enten direkte eller ved at de ligges i hjel. • Årsaken til kulde og sult er at de forblir kalde for lenge → får ikke nok råmelk. Eller: er født sent og kjemper mot for mange andre om råmelka. • Spedgrisens temperatur raser fort nedover og blir den for kald orker den heller ikke prøve å få i seg melk. • Er grisen under 1,2 kg bruker den mye mer av energien enn større gris – ikke proporsjonalt. • Er ungen under 700 gram er den nesten garantert å lide seg i hjel – gjør kort prosess! Første døgnet • Tenner skal files så snart som mulig – også på små kull! • Sørg for å runde av hjørnene, ellers blir de bare enda skarpere! • Grisungene må få i seg så mye råmelk som overhodet mulig, de første 6 timene fra grisingsstart har den beste mjølka • Bruker man jernpasta skal dette gis ca mellom time 12 og 20. Store molekyler som bruker samme «hull» i tarmen som antistoffene i råmjølka • Ungene skal ligge tett, men ikke i brystleie i hjørnet • Hjørnet skal være trekkfritt og varmt med tjukt underlag • All grisen skal ut og gå og vise seg fram hver dag! Gris som: - Ligger vekk fra de andre - Blir igjen i hjørnet - Er bustete/blek - Står med krummet rygg - Er blank i baken - Tripper - Halter - Ikke kommer ved diing SKAL SJEKKES Behandle med en gang! Har du henda fulle, setter du kryss og kommer tilbake med en gang henda er tomme • Smågrisen kommer til å få en brå og unaturlig avvenning – den må forberedes fra start! • Fra et par dagers alder gir man litt fôr i overgang hjørne/purkeområde – da lærer purkene ungene å ete • Blandes i torva hvis man bruker det – ungene elsker torv • Øk på! Siste uka eter enkelte kull mye hvis de får lov (og det er bra!) – noen grisunger kan ta nesten en halv kg de siste dagene. • Gi på gulvet. Men bruker du automat må man være nøye og skifte ut kontinuerlig • Kutt jerntorva 5 dager før avvenning (bakteriemat) – bytt til avvenningstorv hvis avvenningsdiare Purka i dette her… • Det er særlig tre ting som kan gjøre det vanskelig for purka, og dermed ungene som ikke får mat, i dietida: - Matleihet - Magesår - Sjukdom Hva skjer i smågrisen ved avvenning • Mister både varmekilden og matlager • Ved avvenning får grisen lavere tarmtotter, som gir dårligere oppsug av næringsstoffer. Mer mat kan bli liggende i tarmen – trekker til seg vann fra kroppen og gir osmotisk diaré • Gi smågrisfôr «ofte og lite» • Kan ta en uke før væskeopptak er som før avvenning – grisen kan bli dehydrert og enda dårligere pga avvenningsdiaré • Ikke sikkert alle kan drikke av nippel, ikke når opp • Eldre dyr i rommet skiller ut patogener (avvenningsgris og slaktergris skiller ut mest) HVA SKAL MAN HUSKE PÅ • Slå i hjel all drittgris! Bedre dyrevelferd enn å lide. • Fôrrester og vannrester skal være fjerna og nedslippsrør reine • Alle drikkenipler skal være trykket på (0,5-0,8 l/minutt, maks 5-7 gris per nippel, minimum 2 nipler per binge uansett) • Temperaturen skrus opp før flytting! 25- 26 grader på liggeplass ved avvenning • Grisen skal flyttes til rent og tørt rom, hvis flytting • Dette rommet skal være tømt for eldre gris. NB – ingen skiller ut mer styggedom enn avvenningsgris og ung slaktegris • Grisen skal sorteres med en gang – ikke omgrupper dyra flere ganger 06.02.2015 42 • • • • De minste/dårligste settes i egen binge med en gang Bingene skal ikke overbelegges, tenk 0,5 kvadratmeter Plass til smågris: 0,5 m2 (selv om det står 0,35 i forskrifta) Toklima-binger er viktig – trenger varme på liggeplass, men samtidig frisk luft • Under taket: 0,15 m2 ved 10 kg, 0,25 m2 ved 25 kg • • • • Sjukebinge skal være klar IKKE skift fôr samtidig med avvenninga Nok eteplasser Jerntorv skal være kuttet ut i en 4-5 dager og avvenningstorv påbegynt hvis nødvendig • Grovfôr skal gis hver dag • Ha saltbalanse innkjøpt hvis problemer med avvenning 06.02.2015 44
© Copyright 2024