RULLERENDE 365 DAGERS
AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
FOR
LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG
UTEN RÅNETEST
DUROC FOREDLINGSBESETNINGER
FORMERINGSBESETNINGER
1
LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING
Innledning
Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi besetningene en pekepinn på hvordan
besetningene presterer i forhold til de egenskaper og vektlegging som er satt. Målet er at
oppgjøret skal virke motiverende og stimulere til engasjement rundt avlsarbeidet.
Vektlegginga er ei prioritering av områder besetningene selv har anledning til å påvirke
gjennom drift, rutiner på dataregistreringer og avlskvalitet. Hovedpoenget er derfor å
vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle
renavlspopulasjonene i den retning som Norsvin ønsker.
De foredlingsbesetningene som ikke leverer råner til stasjonstest, er rangert i et eget
oppgjør.
Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret
 Rånetest (alder v/25 kg)
 Felttest; unggris og purker (vekt v/150 dager, andel målte purker av antall veide
purker per kull og inngrisingsalder)
 Felttest; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per
årspurke)
 Avlsplanlegging og seleksjon (seleksjonsverdi kull, seleksjonsverdi purker og antall
fedre til førstekullspurker)
 Datakvalitet (etterslep fra hendelse til registrering)
Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre
en optimal innsats.
Avlsbesetningsoppgjøret er blitt en ny rapport som brukes hele året
Denne nye rapporten er høsten 2013 også tilgjengelig på Avlsweb.
Papporten vil bestå av en rapport for «datagrunnlaget» og en rapport for «poengene». I
tillegg er det nå laget en rapport for «utviklingen i egen besetning».
Nye ferske data vil bli henta fra avlsdatabanken hver dag, og data for 365 dager tilbake i tid
inngår i rapporten. For å bevare noe av spenningen til avlsbesetningsmøte vil poengene og
total poengsum ikke være tilgjengelige fra 1. juni til 30. november.
Hovedoppgjøret, med kåring av de beste besetningene på avlsbesetningsmøte, vil fortsatt
inneholde data fra 1. oktober til 30. september.
Vi håper at denne rapporten vil gi en fruktbar diskusjon om hver enkelt besetning sine
forbedringsområder, og motivere oss alle til å gjøre et enda bedre seleksjonsarbeid.
2
Elementer i hovedoppgjøret
Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse:
Delelementer
Poeng
Landsvin
Duroc
Treukersvekt
P2
5
5
Alder v/25 kg, rånetest
P3
5
7,5
Vekt 150 dager, unggrismåling
P4
10
12,5
Inngrisingsalder
P5
2,5
2,5
Andel målte av antall veide purker per kull
P6
5
2,5
Beregnet antall avvente per årspurke
P8
12,5
10
Seleksjonsverdi, purker
P9
30
30
Seleksjonsverdi, kull
P10
12,5
12,5
Antall fedre til førstekullspurker
P11
10
10
Datakvalitet, etterslep grising
P13a
3,5
3,5
Datakvalitet, etterslep treukersregistrering
P13b
4
4
100
100
Sum
Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med
landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og “blandasæd” som far teller ikke lengre med.
Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Kun for besetninger som ikke
leverer til rånetest.
Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers
alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for
kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i
perioden.
Alder v/25 kg, rånetest: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig alder v/25 kg i rånetest for den
enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og
antall levendefødte. De dyrene som inngår er de rånene som er mottatt til test i perioden.
Vekt v/150 dager, unggrismåling: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig vekt v/150 dager hos
unggrismålte purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert
for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de som er målt i perioden.
Inngrisingsalder: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig inngrisingsalder hos førstekullspurker i den
enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De dyrene som inngår er purker som har
fått sitt første kull i perioden.
Andel målte per kull: Poeng beregnes ut i fra andel unggrismålte purker av antall veide purker
(treukersvekt) i prosent per kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Dyrene som inngår er purker som er målt i perioden (inkludert de som er solgt som livdyr til
formeringsbesetning/annen besetning) og kullsøstre som er eksportert. Dyr som er meldt ut (avlivet,
slaktet o.l) i perioden teller ikke med i poenget.
Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig beregnet antall avvente per årspurke, lik den
man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris web, sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. en måned.
3
Seleksjonsverdi, purker: Poenget beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for aktive purker i
den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Alle aktive purker som har fått kull
inngår med en seleksjonsverdi per uke og middelet for disse beregnes. Det benyttes historiske
avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Det brukes «Avlsverdi» for besetninger som ikke
leverer til rånetest.
Seleksjonsverdi, kull: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for kull i den enkelte
besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De kullene som inngår er kull født i perioden. Det
benyttes også her historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle kull får den
seleksjonsverdien de hadde den dagen de var forventa født, og middelet for disse kullene beregnes.
Antall fedre til ungpurker: Dette delelementet er tatt med i oppgjøret for å ivareta spredningen på
døtre etter ulike eliteråner i den enkelte besetning. Poeng beregnes ut i fra totalt antall fedre hos
førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for
antall førstekullspurker (besetningsstørrelse). De purkene som inngår er purker som har fått sitt første
kull i perioden.
Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og
innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk
grisingsdato.
Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og
innregistrert veiedato. Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke
er veid eller meldt ut tidligere (eks. pga. død) vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa
veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen hovedoppgjøret beregnes.
4
Foredlingsbesetninger uten rånetest
Landsvinforedlingsbesetninger som ikke leverer råner til testing (SPF-besetninger og
besetninger i Nord-Norge), rangeres i et eget oppgjør.
Tabellen viser hvilke elementer som inngår i hovedoppgjøret og vektingen av disse:
Delelementer
Poeng
Landsvin
Datakvalitet, total feilprosent
P1
5
Treukersvekt
P2
15
Vekt 150 dager, unggrismåling
P4
12,5
Andel målte purker av andel veide per kull
P6
7,5
Ber. antall avvente per årspurke
P8
20
Avlsverdi aktive purker
P9
35
Datakvalitet, etterslep grising
P13
2,5
Datakvalitet, etterslep treukersregistrering
P14
2,5
Sum
100
5
FORMERINGSBESETNINGER
Innledning
Formeringsbesetningene er en viktig gruppe i avlspyramiden ved at de er bindeledd på
purkesiden mellom avlskjernen og bruksbesetningene. Formeringsbesetningene bidrar med
verdifull informasjon som inngår i avlsverdiberegningene.
Hovedoppgjøret har til hensikt å stimulere til et gryende engasjement rundt avlsarbeidet og
interessen for deltagelse i formeringsbesetningssystemet. Hovedpoenget med
formeringsbesetningsoppgjøret er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor
besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle landsvinpopulasjonen i den retning som
Norsvin ønsker.
Formeringsbesetningsoppgjøret skal være et interaktivt verktøy for å bedømme
besetningene mest mulig korrekt og å sette seg mål å jobbe etter i egen besetning. Samtidig
blir det lettere for Norsvin og slakteriorganisasjonene å oppnå ønsket adferd, og det blir
forhåpentligvis mer inspirerende for besetningene.
Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret
 Felttest; purker (avlsverdi aktive purker)
 Felttest; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per
årspurke)
 Salg/kunde (solgte hybridpurker per kull)
 Datakvalitet (total feilprosent og etterslep fra hendelse til registrering)
Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre
en optimal innsats.
Elementer i hovedoppgjøret
Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse:
Delelementer
Poeng
Landsvin
Datakvalitet, total feilprosent
P1
10
Vekt ved 21 dager
P2
15
Ber. antall avvente per årspurke
P8
25
Avlsverdi aktive purker
P9
27
Solgte hybridpurker per kull, ubedekte
P12a
4
Solgte hybridpurker per kull, bedekte
P12b
4
Etterslep grisingsregistrering
P13
5
Etterslep treukersregistrering
P14
10
Sum
100
6
Utvida registreringer: Nivå 1 for besetninger som skal være med å gjøre utvida registreringer som
vekter på 3-ukersgamle grisunger og spegrisdødelighet. Nivå 2 for de som ikke gjør utvida
registreringer. De som har nivå 2 vil ikke få poeng for «Datakvalitet», «Vekt ved 21 dager» og
«Etterslep treukersregistrering».
Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med
landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og “blandasæd” som far teller ikke lengre med.
Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid.
Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers
alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for
kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i
perioden.
Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig antall avvente per årspurke, lik den man får på
besetningens produksjonsrapport i Ingris-web, sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. en måned.
Avlsverdi aktive purker: Aktive purker som har griset og er mor til LY og LZ-kull er med i
beregningene. Altså ikke landsvinpurker som benyttes til å produsere landsvin-kull i kjernen til
egenrekrutterende besetninger, eller landsvinpurker som er inseminert med “blandasæd”. Dette
likestiller besetningstypene, og viser bedre hvilket genetisk nivå hybridpurkene som selges fra
besetningene har. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle aktive
purker som har fått et hybridkull inngår med en avlsverdier per uke fra grisningsdato og i 32 dager
(dvs. 5 avlsverdier), og middelet for disse beregnes.
Solgte purker ubedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall ubedekte ungpurker som er solgt delt
på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i,
men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette
en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte ubedekte purker per kull. De som
har verdien 0, har ingen solgte ubedekte ungpurker registrert utmeldt.
Solgte purker bedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall bedekte purker som er solgt delt på
antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i,
men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette
en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte bedekte purker per kull. De som har
verdien 0, har ingen solgte bedekte purker registrert utmeldt.
Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og
innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet som inngår i poenget telles fra
dag 7 etter faktisk grisingsdato, men datagrunnlaget om er presentert er antall dager fra grising.
Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og
innregistrert veiedato (inkluderer også spedgriser som dør). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk
veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa
veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen oppgjøret beregnes.
7