Nr. 1 - 2015 - 144. årgang - Metodistkirkens Misjonsselskap
Nr. 1 - 2015 - 144. årgang Innhold Magasin for kristen tro, tanke og liv Redaktør: Karl Anders Ellingsen Ekspedisjon og abonnement: 5 Misjonsleder 6 Ebola-epidemien 8 Mange prosjekter i Liberia Olav Helgesen Postadresse: P.B. 2744 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Besøksadresse: Direktenummer: Ellingsen: 23 33 27 27 Helgesen: 23 33 27 07 E-post: Redaksjonen: [email protected] Ellingsen: [email protected] 10 Sierra Leone 14 Sandnes brenner for misjonen 20 Zimbabwe Helgesen: [email protected] Abonnementspriser 2015: 12 måneder 420,- 6 måneder222,Studentabon. 12 mnd. Bankgiro: 180,8220.02.83739 Brobyggeren utgis syv ganger i året. Bladet Nye medlemmer i Metodistkirken betales forskuddsvis. Abonnement kan bestilles på internett, i menighetene eller i ekspedisjonen. Abonnementet gjelder til skriftlig oppsigelse skjer. Grafisk form: Karl Anders Ellingsen Trykk: Nr 1 Arktrykk as - 1850 Mysen Utgiver: Metodistkirken i Norge Se også nettsiden: www.metodistkirken.no Dersom ikke annet er angitt, er bildene fra Brobyggerens arkiv. Flekkefjord Aslaug Vigmostad Tom Asbjørn Østrem Reidun Østrem Mette Jeanette Kroslid Foto: Audun Westad Akersbakken 37 Hviledagen under angrep Så har det skjedd. Regjeringen har gjort alvor av sine funderinger. I en oppvisning av prinsippfast libertinisme fremmer de et lovforslag om å fjerne restriksjonene på åpningstidene på søndagene. Regjeringen har laget en underlig ordning der hver kommune skal avgjøre om de nye reglene skal gjelde for seg. I dag ser det ut til at få, om noen, kommuner vil si ja til regjeringens ordning. Men det skal ikke så mye til før en kommune drar med seg de andre. Åpner nabokommunen for søndagsåpent, skal det et sterkt kommunestyre til for å nekte sitt eget kjøpesenter å gjøre det samme. Det tragiske er jo at det er en endring som nesten ingen ønsker. Ingen fagforeninger eller andre institusjoner som kirker eller organisasjoner snakker for den. Tvert imot, de ønsker den ikke og taler klart mot. Det er ingen opinion som roper om søndagsåpne butikker. Ved undersøkelser er det et klart mindretall som synes det kan være positivt med søndagsåpne butikker. Det store flertallet av butikkeiere ønsker ikke endringen. Den vil bare øke kostnadene for eierne. De må lønne ansatte for en ekstra dag, men det er ingen som tror at vi vil begynne å kjøpe mer. Mer utgifter, samme inntekt. Men de fleste butikkene vil nok få mindre inntekt i virkeligheten. Det er én liten gruppe med et enormt PR-apparat som presser frem endringen. Det er eierne av kjøpesentrene. De vet at med søndagsåpne sentre kan de trekke til seg enda mer av omsetning fra butikkene i sentrum. Det er ikke pent å se åpningstidene bli endret etter påtrykk fra kun en håndfull av de rikeste personene i Norge. Søndagsstengte butikker er en velsignelse for samfunnet. Vi trenger en hviledag som i størst mulig grad er felles for oss som ikke jobber i skift i samfunnsvitale tjenester. Vi trenger én dag som er annerledes enn resten av uken. Det er en visdom som har vært med oss siden Gud ga oss budet om å holde hviledagen hellig. Som kirke og kristne må vi stå opp for hviledagen og si et klart NEI til søndagsåpne butikker. Dialog Kirkens ledelse satset mye på å få til den første helgen med interreligiøs trening og samtaler før jul. Hendelsene i Paris viser at det var både en riktig og klok prioritering. Vi trenger mer av dette. Mer samtale og mindre fiendebilder. Det er mange fallgruver og en lang vei fremover, men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre det. Vi er en brobyggerkirke. Vi bygger broer mellom Gud og mennesker, mellom ulike kirker, og mellom mennesker med ulik tro. Det er den eneste veien mot en rettferdig fred i verden. ISSN 1501-4983 der metodister møtes på nettet Innlegg til Brobyggeren må være redaksjonen i hende innen mandag 9. mars. www.metodistkirken.no www.facebook.com/metodistkirken Refleksjoner over to møter For noen dager siden leste jeg igjen i Første Mosebok om slavekvinnen Hagar som fødte Abrahams sønn Ismael. Hun ble jaget ut i det ukjente og farlige, var redd og fortvilet. Men der møtte Gud henne – Gud så henne og Hagar var den aller første som ga Gud et navn: Han som ser! Gud ser og bryr seg om alle! Han er den som ser – og han er den som utfordrer oss til å se andre – se hverandre. For noen år siden var jeg i Kiev for å møte Helen og Bill Lovelace som var misjonærer i Ukraina og Moldova, få bedre kjennskap til arbeidet og også møte metodister – og ikke minst møte igjen gatebarna. Vi tok trikk til utkanten av byen og der ventet barna. Det var en stor dag, det var 8. mars og alle jenter og kvinner fikk blomster og sjokolade. Det var blomsterutsalg over alt! I tiden før murens fall, var det bare 8. mars og nyttårsaften som kunne feires helt uten militære parader og store politiske taler. Det var bare fest disse to dagene hvor alle bare kunne feire og glede seg – og denne skikken holdt de fast ved. Vi var på kafé og barna tok mye ansvar for at alt fungerte, og en av guttene hadde vært på kafeen og reservert plass for oss tidlig om morgenen. Noen av dem sørget for at alle fikk det vi skulle ha, og de bestemte hva vi skulle spise. Vi både hadde det morsomt og snakket alvorlig sammen! De var i alderen 6- 18 år. To små jenter, søstre på 6 og 8 år, var nylig blitt med i gruppen, og med dem var det litt spesielt. De er ikke ”rene gatebarn” fordi de bor hos mor, men under elendige forhold og leiligheten kan bli tatt fra dem når som helst. De var seks søsken. Barna og ungdommen savnet veldig det stedet de hadde måttet flytte fra to år tidligere. I denne tiden møttes de i parker om sommeren og på kafeer om vinteren! – heldigvis: ikke lenge etter den dagen jeg møtte dem, fikk de en god bygning, der hvor familiesenteret og kirken er nå. Det er vanskelig å glemme en slik dag – der vi fikk høre om vanskeligheter som disse barna hadde, gleden over å spise sammen – gleden deres over å få sjokolade – og enda mer at de fikk gi sjokolade til Helen og meg! Jeg fikk også mulighet til å se noe av byen, og for annen gang tok Helen og Bill meg med til byens eldste og utrolig vakre Ortodokse kirke - Volodymyr Katedralen. Det var en sterk opplevelse å komme fra en grå og kald marsdag inn i denne vakre helligdommens. Det var en spesiell dag i kirken. Det var mange prester som messet og mange som deltok i messen og liturgiene, de sto midt inne i kirkerommet. Vi stanset og fikk med oss noe av det høytidelig og fine som skjedde. Det var fremmed på en måte, men jeg kjente Guds nærhet og at vi til tross for at vi tilber og har gudstjenester på ulike vis, har vi et rikt nådens fellesskap. Vi gikk rundt og så på de mange gamle og gode ikonene og alterene. Bildene, ikonene og lys og altere er sterk formidling av Guds budskap og hans kjærlighet. Da vi etter hvert var klare til å forlate katedralen, ville jeg gjerne få kjøpt med meg noen små ikoner og rosenkranser. Følgelig gikk vi til det lille utsalget helt bakerst i kirkerommet. Hun som jobbet der, var intenst opptatt i lavmælt samtale med noen eldre, beskjedne kvinner. De var kledd i mørke klær og hadde tette tørklær om hodet. Det var tydelig at de ikke ville gjøre seg bemerket. Vi sto og ventet en god stund, for hun seg tok god tid med kvinnene. Bill oversatte for meg hva som skjedde. Kvinnene kom med små lapper der de hadde skrevet ned problemer de hadde og ting de hadde behov for å snakke med noen om. De var for ydmyke til å våge å gå direkte til en prest. Kvinnen i utsalget studerte lappene deres, spurte noen spørsmål og ga noen råd der og da, andre ga hun informasjon om hvem de de burde gå til og snakke med. De viste en så stor glede og takknemlighet for rådene de fikk. Det var en som hadde god tid for dem, en som så dem og ville dem vel. Jeg var i Kiev noen grå og kalde marsdager! Og der fikk jeg minst ved to anledninger oppleve å være på hellig grunn: På en kafe med gatebarn og i et beskjedent hjørne i en katedral. Noen så dem og formidlet Guds kjærlighet. «Vår velkjente verdens og tidligere trygghets Gud der mye større enn vi trodde. Han er også de vanskelige overgangstiders Gud og vår usikre framtids Gud» - Henry Nouwen Tove Odland En samlingsdag med mat, underholdning og fellesskap for gatebarn og utsatte familier i Kiev i juli 2004. Foto: Helen B. Lovelace Jeg vil at dere skal ha liv og overflod (Joh. 10.10) Det nye sykehuset i Grand Bassa i Liberia er det største enkeltprosjektet i Partnership in Development. Nå er taket snart på plass. Sammen for et bedre liv Tekst: Aart Huurnink Metodistkirkens Misjonselskapet har de siste årene hatt fokus på ”Partnership in Development”. Det begynte i Angola, deretter i Liberia. Nå er det både i Liberia, Sierra Leone og Zimbabwe med lokale tilpasninger. Men konseptet er likt: våre søstermenigheter i disse landene spiller en sentral rolle innenfor sine egne lokalsamfunn. Det er lokalsamfunnet som må bli enige om hva de vil og hva som skal til for å lykkes. Og det skjer i lokalsamfunn som har vært preget av borgerkrig i mange år. Her bygges det nye relasjoner, også på tvers av skillelinjer og prosjekter fullføres med god finansiell styring fra bunn til topp. For Metodistkirken både lokalt og nasjonalt er denne utviklingen et tegn på håp, og er et tegn på Guds kjærlighet i ord og handling. I Norge har vi sett et økt engasjement for misjon i menighetene. God og oppdatert informasjon over prosjektene har gitt positive resultater: den lokale kirken i Liberia, Sierra Leone og Zimbabwe gjør en stor innsats i sitt eget nærmiljø og vi får lov til å være med på det. 4 Brobyggeren Prosjektene er et samarbeid mellom lokalsamfunnet, Metodistkirken i Liberia, Sierra Leone og Zimbabwe, Metodistkirkens Misjonsselskap, og Norad. I Liberia er det også et samarbeid med Misjonsalliansen. Ebola epidemien i Vest Afrika i 2014 Sierra Leone og Liberia ble rammet av Ebola-epidemien. Aktiviteter i kirke og samfunn stoppet opp. Hele samfunnet er berørt, og grunnleggende menneskelige verdier ble satt på prøve: for å unngå smitte, kunne en ikke ta hånd om sine nærmeste som ble syke. Det er en umenneskelig belastning. Misjonsselskapet har vært i fortløpende kontakt med våre partnere og vi har støttet dem både med forbønn og penger. Mange har gitt ekstra for å hjelpe. Fordi pengene ble kanalisert gjennom våre vanlige kanaler, ble de brukt på en måte som kom lokalbefolkningen til gode. Det er et stort behov for mat og hygieneartikler. Det er helt utrolig at våre samarbeidspartnere har klart å fortsette med mye av prosjektarbeidet, i tillegg til at de har brukt mye tid for å gjøre forebyggende helsearbeid gjennom helseopplysning til menneskene i lokalsamfunnene. Fadderprogram Etter at Reidun Refsdal reiste hjem til Norge, ble fadderprogrammet i India gradvis avviklet. Alle involverte har fått brev om denne endringen. Det jobbes med å utvide fadderprogrammet i andre land. Vi fortsetter å støtte Metodistkirkens aktivitet i Angola gjennom POSOCA, et skoleprosjekt , og Metodistkirkens arbeid i Litauen, gjennom de prosjekter som Helen og Bill er involvert i. Misjon og evangelisering i et endret landskap Det er tittelen til et dokument som Kirkens Verdensråd har utarbeidet sammen med representanter fra mange kirker med ulike ståsted. Misjon i endret landskap er et sentralt tema. I 2014 ble dette diskutert i European Methodist Council, og i Norge på en misjonskonferanse i regi av Norges Kristlige Råd, hvor mange ulike kirkesamfunn var representert. Det er i dag mer fokus på vårt felles ståsted som kristne og mindre på det som skiller oss. Vi blir utfordret til å være en del av Guds misjon, både i vårt nærmiljø og på andre steder. Det er også en endring i retning i misjonsaktiviteten. Misjon er ikke fra oss til andre, men fra hvem som helst til hvem som helst. Og det er ofte mennesker i randsonen som er de som gir troen videre og gir en appell på oss. De lærer oss noe om gjestfrihet og håp. Hva betyr det for vårt syn på andre og vår forståelse av vårt oppdrag som kristne?BB Brobyggeren 5 Ebola-epidemien: Katastrofeåret 2014 for Liberia og Sierra Leone Tekst: Øyvind Aske «Det dødelige viruset kalt ebola finnes i landet vårt og det forårsaker usigelig kaos. Dets ødeleggende virkninger har feid bort hele hushold til en altfor tidlig død. I nesten hvert eneste lokalsamfunn over hele landet høres jamring og gråt og man kan se mennesker i dyp sorg. Barn som står ved siden av huset som roper uten håp etter mamma og pappa, søster, tante, onkel osv., rykket bort i en plastikk pose for å bli kremert; noe som er usmakelig og hjerteskjærende i en afrikansk kultur. Etter som barn og enker blir forlatt til en usikker framtid, er det dette spørsmålet som presser på i deres indre: «hvem blir den neste?» (Rektor Jerry Kulah ved GST Gbarnga, Liberia 19. oktober -14). Vi kommer ikke forbi at noe av det som har satt mest preg på høsten 2014 på misjonskontoret er ebola-epidemien i Vest-Afrika. For våre to samarbeidsland Liberia og Sierra Leone har dette vært en katastrofe som sammenlignes med borgerkrigen som sluttet for 11 år siden. Ebola virus disease (EVD) Det tar fra 2 -21 dager fra man blir smittet til sykdommen bryter ut. Ebola smitter ikke i perioden før man har utviklet symptomer. Når startet epidemien? Jeg besøkte Liberia de første dagene i april måned 2014. Da var allerede ebola blødningsfeber på førstesidene i avisene. Den tidligste utviklingen var slik: En to år gammel gutt døde i landsbyen Meliandou sør i Guinea av en mystisk sykdom den 6. desember 2013. En uke seinere døde guttens mor, deretter lillesøsteren og til slutt guttens bestemor. Til bestemorens begravelse kom det folk fra landsbyer fjern og nær. Etter kort tid ble flere av disse syke. Flere forskere som har kartlagt ebolavirusets dødsreise mener at dette var starten på utbruddet som nå skaper frykt verden over. 1. april ble det rapportert 8 tilfeller av ebola og to døde i Liberia. 26. mai ble ebola 1. gang rapportert i Sierra Leone. Siden da har sykdommen fortsatt å spre seg i regionen. 6 Brobyggeren Utallige hygienetanker har blitt laget av Metodistkirken i Liberia og Sierra Leone og er fordelt i landsbyene for å begrense smittefaren. Mange av dem er laget med støtte fra Metodistkirken i Norge. Alle foto fra Metodistkirken i Liberia Hvordan er tilstanden i dag, ett år etter de første utbruddene? Verdens Helse Organisasjons (WHO) siste oversikt pr 24.12.14 viser 19 497 tilfeller av sykdommen med 7 588 rapporterte dødsfall. Sykdommen har tatt tusenvis av liv i Guinea, Liberia og Sierra Leone. Av disse landene er Liberia det hardest rammede landet med 199 tilfeller og 85 døde pr 100 000 mennesker. EVD er også påvist i Mali, Nigeria og Senegal med en håndfull dødsfall i de 2 første landene. Enkelttilfellene i Spania og USA har kommet opp pga at smittede personer har reist ut av Vest-Afrika. Norge har behandlet en norsk lege fra Leger Uten Grenser som ble smittet mens hun bekjempet sykdommen i Sierra Leone. Det har vært stor frykt for at ebola blødningsfeber skulle spres til storbyer som for eks Lagos i Nigeria. Tiltak har blitt iverksatt med karantene i smitteområdene samt ved grensene og flyplassene, og foreløpig har man unngått ytterligere spredning. Situasjonen akkurat nå er at sykdommen går litt opp og ned i Guinea og at den avtar i Liberia. I Sierra Leone har antall nye tilfeller gått ned og det er tegn på at det høyeste punktet er nådd. Dermed har heldigvis ikke skremselsprognosene fra høsten 2014 med hun- dretusenvis av smittede og døde slått til. Hvordan har ebolaepidemien påvirket våre medarbeidere og partnership-prosjektene? Vi får takke Gud at våre nærmeste venner og medarbeidere har kommet igjennom ebolautbruddet så langt uten å ha blitt smittet. Dette gjelder også deres familier. Den 4. november mottok vi følgende e-post fra Codevpro-kontoret: “Hele staben er OK og prøver hardt ved hjelp av Gud å beskytte oss selv fra det dødelige viruset. Så langt er også bra med våre lokale medarbeidere ute i landsbyene. Pga. ebola krisen i tillegg til det vanlige kontorarbeidet, er vi litt overarbeidet. Men vi har det bra.» Etterpå skriver Sam: «Vi arbeider hardt og gjør alt vi kan ved Guds nåde slik at vi kan ha 6-7 prosjekter ferdigstilt og innviet». At partnerne våre er litt overarbeidet er en betydelig underdrivelse. Vi som kjenner dem og snakker med dem på telefon, kan høre dette på stemmen og tonefallet deres at de gjennomgår en kjempetøff tid og er både fysisk og psykisk kjørt. Dette gjelder medarbeiderne både i Liberia og i Sierra Leone. Daglig må de hanskes med den frykten og usikkerheten som sykdommen bringer med seg. I Sierra Leone har vår og malaria. Det betyr at ebola vil være til stede Fakta om ebola som en trussel, men som De vanligste symptomene på en sykdom man kan vakebola er: sinere seg mot. Dette vil •Feber bli en konstant utfordring • Sterk hodepine for helse-myndighetene •Muskelsmerter i årene som kommer. •Slapphet Vi husker at epidemien •Diaré startet med ett, – 1 men•Magesmerter neske. Hvis vi nå er over •Blødninger toppen av smittefasen vil vi også se at oppmerkMetodistkirken i Liberia utstyrte biler med høyttalere og somheten vil gå over fra plakater. Herfra ble store omeråder informert om epedemien. forebyggende og kurativ partnere så stor tillit at de får tillatelse av virksomhet til å ta seg av de overlevende. myndighetene til å kjøre inn i avsperrede Myndighetene må nå sørge for at alle de karanteneområder for å gjøre jobben sin. foreldreløse barna blir tatt hånd om, matNå holder de altså på med ebolakampan- forsyningen må komme i gang igjen og jer i tillegg til det vanlige prosjektarbei- skoler og arbeidsplasser må åpnes. Kort det. sagt, hele samfunnet må restartes og norEbola-viruset forstørret. maliseres. Hva gjør medarbeiderne våre for å bekjempe ebola-viruset? Både Codevpro-kontoret og CELADkontoret har fått egne midler til å iverksette egne ebola-kampanjer i krigen mot ebola. For det første betyr det informasjonsarbeid, opplysning og en bevisstgjøring om at ebola-viruset er livsfarlig selv om det er usynlig. Folk samles og får luftet ut overtro, misforståelser, rykter og frykt for det ukjente. Saklig og god kunnskap om sykdommen blir gitt og det svares på spørsmål. For det andre blir det delt ut vanntanker med kloroppløsning og såpe og det undervises om hygiene. For det tredje blir det delt ut personlige beskyttelsesdrakter til de lokale klinikkene og behandlingssentrene for Et team fra Metodistkirken leverer hygienetanker til en av "våre" landsbyer. Hele landsbyen å beskytte helsepersonell. For det fjerde møter frem for å lære hvordan de skal bruke dem og lære mer om ebola. Det er liten tvil om at blir det foretatt intervjuer for å kartlegge dette ha reddet mange liv! epidemiens gang. Da blir det avdekket om det er enkeltskjebner i landsbyen som I Sierra Leone har UMC biskop Yambasu trenger spesiell oppfølging i form av samHva har Metodistkirkens rolle vært i epi- vært leder for den religiøse innsatsgruptaler og terapi. pen (the religious leaders task force) mot demien? Metodistmenighetene i Norge har stått ebola. Den har omfattet både kristne og Ser vi nå slutten på ebola-epidemien? solidarisk med sine søstre og brødre i våre muslimer. Flere av de lokale kirkene var Vi er takknemlige for at de pessimis- to samarbeidsland. Utallige bønner har tidlig ute med informasjonskampanjer tiske spådommene fra i høst ikke har slått blitt bedt og over 450 000 NOK har blitt og har fungert som sentraler for psykotil. Med den siste utviklingen er det nå sendt nedover. Det er et fantastisk resultat sosialt arbeid og hygienestasjoner i sine lettere å se for seg slutten på epidemien. og det har blitt lagt merke til! Metodist- lokalsamfunn. Framfor alt har de hatt en Likevel gir uttalelser fra helse-myndighe- kirkene i Liberia og Sierra Leone har også usedvanlig klar bekjennelse: «Ebola er virtene oss ingen grunn til å slappe av. Det denne gangen stått sitt folk bi. De har ikke kelig! Ebola dreper og kan ikke kureres! Men, er sagt at ebola kanskje går over til å bli trukket seg tilbake, men med egne og Jesus er også virkelig; Jesus helbreder alle våre en endemisk tilstand slik som lassa-feber andres midler søkt å hjelpe på alle måter. sykdommer! (Jes 53.4-5)» MM/BB Brobyggeren 7 Store prosjekter på gang i Liberia Liberia er det landet der vi har drevet Partnership in Development lengst. Siden 2007 har mer enn 50 prosjekter blitt startet og fullført. I dag har vi mange prosjekter gående. Til tross for ebola-epedemien og alt ekstraarbeidet med det, har prosjektene fortsatt slik det har vært planlagt. Her skal vi få et glimt inn i to av dem. Tekst og foto: Anne Ng Forster Grand Bassa Clinic 3, sykehuset i Grand Bassa, er et prosjekt CODEVPRO har sammen med myndighetene i Liberia. På den første befaringen på den gjengrodde tomta i november 2011 skulle det god fantasi og optimisme til for å kunne se for seg et sykehus der! Men allerede i februar 2012 var det stor framgang. Lokalsamfunnet har hele veien vist stor interesse for prosjektet og bidratt med sand og murstein, som de har forpliktet seg til. I alle våre prosjekt må landsbyen forplikte seg til å bidra med lokale ressurser og arbeidskraft, noe som øker eierfølelsen til sykehuset, og ønsket om å bidra til vedlikehold. Myndighetene har dessverre vært trege med å overholde sine forpliktelser i forhold til byggingen av sykehuset, og prosjektet stoppet litt opp en periode. Under ebolakrisen bestemte CODEVPRO-kontoret at de skulle fortsette byggingen, og ved hjelp av innsamlede midler fra Høgskolen Betanien i Bergen begynte de på taket. De 24 000 innbyggerne i områdene rundt ser på dette sykehuset som løsningen på alle helseproblemer; de har ikke tall på hvor mange som aldri rakk fram til nærmeste sykehus, men som døde underveis. Slike tall vil med sykehuset i Compound 3, heldigvis endres! Dementa For mange år siden reiste en av landsbyen Dementas sønner, Dolo, til USA. Da han hadde fått bra stilling og bedret økonomi ville han gjøre noe for landsbyen sin - han ønsket å bygge en skole. Det var langt til skole for barna der, nesten ingen hadde mulighet til å få skolegang. Det ble stor 8 Brobyggeren De første spadetakene for det nye sykehuset i Grand Bassa. Over: Her vil landsbyer med omtrent 2000 innbyggere sende sine barn på skole i fremtiden. Drømmen om en bedre fremtid blir mulig gjennom samarbeidet med menigheten vår på Lillestrøm og misjonsmarkedet på Sommerfesten i 2014. Til høyre: Slik så det forlatte skolebygget ut da Partnership in Development kom på banen. Den uferdige bygningen lå overlatt til forfallet på grunn av manglende midler. Det var et omfattende grunnarbeid for det store nye sykehuset. Under: Nå begynner bygningene å reise seg og en får et inntrykk av hvor stort sykehuset vil bli. Sammen for et bedre liv glede i landsbyen Dementa og omkringliggende landsbyer - en befolkning på ca. 2000 mennesker! Ivrig begynte de med byggingen. Så mistet Dolo jobben sin i USA; han hadde ikke råd til å fullføre byggingen av skolen. Veggene var klare, men ikke tak eller indre vegger - hele prosjektet stoppet opp! Gjennom Metodistkirken i landsbyen tok de kontakt med CODEVPRO-kontoret, og det ble utarbeidet en avtale hvor man ble enig om å samarbeide om ferdigstillelsen av skolen. Landsbyen forpliktet seg til å sørge for murstein og arbeidskraft, og CODEVPRO-kontoret stilte med fagfolk og annet materiale. Menigheten vår på Lillestrøm har støttet byggingen av skolen i Dementa som sitt misjonsprosjekt, og på Sommerfesten på Drottningborg ble det samlet inn til skolestoler og annet inventar! MM/BB Brobyggeren 9 Prosjektene i Sierra Leone Sierra Leone er fortsatt en nykommer i Partnership in Development. Men arbeidet er godt i gang! I Lungi blir arbeidet støttet av menighetene i Mysen, Kongsberg, Stavanger, Centralkirken i Bergen og av misjonsmessa i Centralkirken i Oslo. I Yonibana er det menighetene i Larvik og Stavanger som har vært støttespillere. Tekst og foto: Anne Ng Forster Lungi I Lungi i Sierra Leone har de fram til nå hatt en tradisjonell bygning med leirvegger hvor barna har gått på skole de tre første årene. Den nye skolen, som var et av CELADs første prosjekter står nå ferdig. Den nye skolen er en moderne betongbygning som rommer klassetrinn 1 til 6, i tre store klasserom. Dermed slipper de små fjerde-, femte- og sjetteklassingene å gå flere kilometer på smale og farlige veier. Neste fase i prosjektet er å bygge bolig for lærere slik at de kan være bofaste i landsbyen. Regjeringen i Sierra Leone har en god skolepolitikk: hvis landsbyen bygger skole vil de skaffe lærere. Prosjektet utløser også midler til å sikre rent vann og oppdaterte sanitærforhold. Lungi er en landsby med en befolkning på rundt 2000 mennesker, hvorav 300 barn. Skolebyggingen i Lungi har vært støttet av menighetene i Mysen, Kongsberg og Stavanger og misjonsmessa i Centralkirken i Oslo har sørget for inventar til den flotte skolen! Yonibana Larvik og Stavanger har støttet prosjektet i landsbyen Yonibana i Sierra Leone, hvor det har blitt bygget 4 latriner, begge med 4 toaletter i hvert bygg. Yonibana er en liten landsby i Tonkolli distriktet, i den nordlige provinsen i Sierra Leone. I denne landsbyen bor det 5 225 mennesker; 1720 kvinner, 1400 menn og 2105 barn, fordelt på 255 hus. Det innbyggerne så på som det største problemet i landsbyen, var dårlig sanitærforhold. Det var få latriner, og de som var der, var veldig dårlig vedlikeholdt. En av de gamle latrinene kollap- 10 Brobyggeren De gamle latrinene i Yonibana var hverken hygieniske eller spesielt fine. Gammelt og nytt! Over ser vi den gamle skolebygningen i Lungi. Den var hverken trygg, hensiktsmessig eller særlig koslig. Til høyre står den første av flere bygninger klare for innflytning. Her kan lærere og elever ta i bruk et hensiktsmessig bygg som de er stolte av. En stor forandring for hele distriktet. set helt, og en ung kvinne unslapp såvidt. Manglende toaletter førte til at folk gikk på do i skogkanten, og andre steder som var lett tilgjengelige. Dette førte igjen til voldsomme og hyppige utbrudd av kolera og diaré. Det var stor dødelighet i Yonibana på grunn av dette, og høye utgifter til medisiner. Av de fire sanitæranleggene som ble bygget var landsbyen enig om at ett skulle være utenfor moskeen og ett utenfor metodistkirken. De to siste ble plassert på andre lett tilgjengelige steder. Innbyggerne i Yonibana er godt fornøyde med å ha avsluttet et prosjekt som har krevd stor egeninnsats fra innbyggerne, i Misjonssekretær Øyvind Aske kunne innvie de nye latrine i Yonibana i 2014. De som bor i Yonibana er stolte og glade for den nye latrinen. form av murstein og arbeidsinnsats. Dette prosjektet har vært med på å øke kunnskapen om grunnleggende hygiene og sanitære forhold i lokalsamfunnet, og vil redusere omfanget av vannbårne og luftbårne sykdommer, som tidligere har ført til høy dødlighet i Yonibana. MM/BB En ny og hygienisk latrine kan forandre livene til alle som bruker den. Det reduserer utbrudd av smitsomme sykdommer og bedrer livskvaliteten til alle i landsbyen. Vi bygger mange latriner gjennom Partnership in Development. Brobyggeren 11 Halden – en misjonsmenighet! Tekst og foto: Øyvind Aske Året 2014 har gitt oss et inntrykk av at misjonsaktiviteten i Metodistkirken i Halden har hatt et høyt nivå. Dette har vi også merket oss på misjonskontoret. Jeg spør presten i Halden, Hilde Tveter, om dette. Er det nå slik at menigheten i Halden har fått en ny profil? - Det er moro at Misjonsselskapet vil profilere Halden som misjonsmenighet, men husk på at menigheten også har vært opptatt av misjon tidligere. Dette har vært tydelig særlig gjennom barnehjemsforeningen og frimerkeklubben. M-Kids, barnekoret vårt, har også hatt fadderbarn i India i mange år! Men hva slags nye signaler er det vi da oppfatter? - Det som er nytt er at hele menigheten nå er opptatt av misjon og vi synes det er fint at ungdommen har vist så stor interesse. Og det er nok slik at fordi vi har et spesielt prosjekt med en konkret sum, så gjør det at flere ønsker å engasjere seg. Hva slags misjonsprosjekt er det Halden har nå? - Vi har graving og muring av en brønn i Lavulema, en landsby i Sierra Leone. Sammen for et bedre liv kollekter, samt inntekter fra kafeteria og middag på misjonsdagen. Til våren planlegger ungdommen bil-rebusløp. - En kreativ innsamlingsmetode står frimerkeklubben for. Til årets julemesse lagde de egne frimerker med bilde av brønnen vi støtter. Frimerkene ble solgt for kr 25.-. Av disse går 10 kr direkte til brønnen. Føler dere at dere får tilstrekkelig hjelp fra misjonskontoret? - Vi er glade for oppdateringer fra misjonskontoret om vårt prosjekt. Det var sterkt å se bildene fra brønnen og de glade menneskene som hentet vann der! Ellers vet vi at vi kan ta kontakt dersom det er noe vi lurer på eller trenger hjelp til. Brønnprosjektet i Sierra Leone har vært med på å skape entusiasme og interesse for misjon i Halden. Er dere klar for et nytt Partnership in Development prosjekt når der er i mål med Lavulema? - Ja, selvsagt vil vi ha et nytt prosjekt. Anne nevnte at de skulle pusse opp skolen i samme landsby. Kanskje vi kan støtte det? Vi har bestemt oss for å ha offer til vårt prosjekt på julaften, så da kommer vi i alle fall i mål med brønnen - og det blir sikkert nok penger til en fin start på nytt prosjekt også. BB Halden har hatt vannpumpe i Lavulema i Sierra Leone som misjonsprosjekt i 2014. Barn og unge fra M-kids, Ten-Fourteen og Frimerkeklubben i Halden. Alle er klar over hvilket misjonsprosjekt menigheten har og er med på å samle inn penger på generasjonsgudstjenester og kafeteriaer. Misjonskontoret er opptatt av at det er menighetsrådene som skal være motoren i misjonsengasjementet. Hvordan er dette i Halden? - Misjonsprosjektet har vært og er et tema på nesten hvert eneste menighetsrådsmøte og følger opp misjonsengasjementet i menigheten. Betyr det at hele menigheten står bak misjonsprosjektet? - Ja, det gjør det, men i tillegg støtter «Misjon, bibel og omsorg» et barnehjem i Zimbabwe, og frimerkeklubben støtter Helen og Bills arbeid i Litauen. Et tema når det gjelder misjonsprosjekter er innsamling av penger. Det kunne vært interessant å høre litt om hvordan dette gjøres i Halden. -Det har vært vanskelig å få faste givere, men under særskilte arrangementer har folk gitt villig vekk. Vi har forsøkt å være kreative med både lotteri og kakesalg. I tillegg kommer naturligvis 12 Brobyggeren Representanter fra Ungdomsgruppa, Jørgen Konradsen, Morgan Buckholm Pettersen og Anders Buckholm Pettersen. De har samlet inn 5 000 kr til misjonsprosjektet ved salg av kakebokser. Anne Cathrine Høvik, Kirsti Nordheim, Hilde Hannestad Tveter og Albert Andersen Gjøstøl er representanter for barne- og ungdomslederne i menigheten. Frimerkeklubben har samlet inn 2 000 kr til misjonsprosjektet ved salg av frimerker og kort med bilde av brønnen i Sierra Leone! Frimerkeklubben ledes av Jan Erik Nordheim. Brobyggeren 13 Sandnes brenner for Zimbabwe Tekst og foto: Øyvind Aske Ryktene forteller at noe har skjedd i Sandnes når det gjelder misjon?! Det har vært gledelige nyheter fra Sandnes gjennom året. Da menigheten aksepterte utfordringen om å ta et menighetsprosjekt, begynte misjons(snø)ballen å rulle. Vi gratulerer først Sandnes med at de er i mål med prosjektet og deretter spør vi pastoren, Hilde Augensen, om hva som har skjedd? - Flere av menighetens medlemmer har et hjerte for misjon. De ønsker at hele menigheten må være engasjert i aktivt misjonsarbeid. Så da det i begynnelsen av 2014 ble snakk om et eget misjonsprosjekt i menigheten, var det ikke vanskelig å få respons på det. - Hvilket misjonsprosjekt er det menigheten har nå da? Menighetens prosjekt er et broprosjekt i Chitora, Zimbabwe, som det skal samles inn kr. 50.000,- til. Chitora er det første stedet i Zimbabwe som det ble sendt penger til fra Metodistkirken i Norge. Den afrikanske biskop Harzell appellerte i 1907 til å «reise et fyrtårn» i Afrika, en misjonsstasjon i det indre av det daværende Sør-Rhodesia. Det var primært Epworthligaen som påtok seg å samle inn til fyrtårnet, men med støtte av Årskonferansen. Tanken var å gjøre Chitora til en stor misjonsstasjon, men ulike faktorer gjorde at det i stedet ble Mutambara som ble hovedstasjon. Chitora er en ganske stor og spredt befolket landsby på ca. 1200 mennesker. Den har kirke og skole, og Metodistkirken driver en velfungerende klinikk der. Noen butikker finnes også i landsbyen. I 1999 kom syklonen Eline innover landsbyen, og med den store mengder nedbør. I dette fjellrike området vokste den lokale elva seg så stor at den dro med seg deler av en solid og god betongbro. Landsbyen ble avskåret fra hovedveien og landsbyene rundt. Det fører til at barna ikke kommer seg på skolen, og folk får ikke medisinsk hjelp når det er mye vann i elva. Lokalsamfunnet i Chitora ønsker at broen skal bygges opp igjen, og det skal 14 Brobyggeren Misjonsgruppa i Sandnes har kerativ kafé to onsdag formiddager i måneden der misjonsprosjektet står i sentrum. Her planlegges og arbeides det mens samtalen går lett. vi hjelpe til med! Menigheten startet med prosjektet på Takkedagen i juni 2014, og i november 2014 var kr. 50.000,- (og mer enn det) samlet inn! - Takk for historisk tilbakeblikk. Ja, dere i Sandnes er sannelig på historisk grunn med Chitora, og fyrtårnet lyser enda! Misjonskontoret er opptatt av at det skal være menighetsrådet som er motoren i misjonsengasjementet. Hvordan er dette i Sandnes? - Menighetsrådet har gjort et vedtak om at menigheten skal ha et eget misjonsprosjekt, men det er misjonsgruppa som er «primus motor» og som driver misjonsprosjektet i Sandnes. - Så hele menigheten står bak misjonsprosjektet? Det er misjonsgruppa som leder an. Menigheten har en kreativ kafé to onsdag formiddager i måneden, og misjonsprosjektet har også blitt en stor del av denne kafeen. Kreativ kafé er nesten blitt som en arbeidsstue for prosjekter til Misjonsmarkedet! Samtidig understreker vi at det ikke er en misjonskafé, men fortsatt en kreativ kafé. -Hvordan er det med økonomien, er det trått å få inn penger til misjonsprosjektet? Det har ikke vært vanskelig å få inn penger til misjonsprosjektet! Og alle pengene som er samlet inn er penger som har kommet «utenfra», d.v.s. at ingenting er belastet menighetens egne midler. Misjonsgruppa diskuterte hvordan pengene skulle samles inn, og bestemte seg for å satse på salg. Det ble laget et Minimisjonsmarked! Med kontinuerlig salg av håndarbeider, som sokker, votter, dokketøy, gensere, quiltede løpere og brikker, ripsgele, chilimarmelade, syltetøy, kalendere, julekort og andre kort, og enda mye annet. På Mini-misjonsmarkedet handler man fine og nyttige produkter fra flere store kurver. Det er et velassortert utvalg av varer, og alle varene har et visittkort med seg som forteller hva pengene går til. Strikking og håndlagede saker er populært for tiden. Det så vi, og valgte å satse på det. Vi er ikke mange i denne menigheten, men det finnes mange kreative mennesker, som både strikker, syr, tar bilder, trykker kort og lager syltetøy, og som er villige til å bidra til misjonsprosjektet. Hittil har heller ingen tatt imot tilbudet om betaling for materialer. Alle produktene er av god kvalitet, som folk gjerne kjøper. Vi opplever at folk synes det er kjekt å handle hos oss, der pengene går til noe meningsfylt, og ikke til privatpersoner. Det er svært god service, for man kan også handle på bestilling! Etter størrelse og farger. Og vi sender til andre steder i landet. Vi opplever også å få produkter for salg av folk som ikke tilhører menigheten, men som har lyst til å bidra til misjonsprosjektet, og det er vi svært takknemlige for! Mini-misjonsmarkedet går hele tiden, men en kveld i november inviterte vi til Misjonsmarked, med salg, utlodning og kafe`. Det ble vellykket! Det kom mange mennesker, og flere som aldri hadde vært i kirken tidligere. Småsmettene, barnegruppa i kirken, var også med. Vareutvalget var velfylt, kafeen tilbød gode vafler, og det var mange fine gevinster. Det var en hyggelig atmosfære, og de som var der trivdes godt. Den kvelden ble det handlet mange julegaver! Og pengene strømmet inn! I tillegg til Mini-misjonsmarkedet går inntektene fra salg av vafler og kaffe på Kreativ kafé til misjonsprosjektet, det samme gjør «betalingen» for søndagens kirkekaffe. Da menigheten fikk dette misjonsprosjektet ble vi orientert om at vi kunne ta hele prosjektet, som var på kr. 50.000.-, eller ta en del av det, eller halvparten. Vi fikk også vite at det ikke var en tidsfrist for når midlene måtte være samlet inn. Da var Cathrine Skarung ikke i tvil, og sa: «Vi går selvfølgelig for hele prosjektet! Dette skal vi klare!». Det var misjonsgruppa enig i, og sånn ble det! Og Cathrine fikk rett! I løpet av fire måneder var mer enn 50.000 kroner samlet inn. En liten menighet med et stort prosjekt! Det viser at det er mulig når engasjementet er der! -Har du flere eksempler på kreativiteten deres? En av menighetens medlemmer så på Facebook at en bekjent var på jakt etter Selbuvotter. Han fikk mange tilbakemeldinger med forslag til hvor han kunne kjøpe Selbuvotter, bl.a. Husfliden og private strikkere med egne «småbedrifter». Vårt medlem fortalte han om Mini-misjonsmarkedet, som kunne tilby Selbuvotter i diverse størrelser og farger, og der pengene går til brobygging i Zimbabwe. Dette ville han gå for! Blant mange gode forslag valgte han misjonen! Vottene skulle sendes til USA. Hans datter er utvekslingsstudent, og «foreldrene» i huset der hun bor skulle få en norsk julegave, som Selbuvotter er. På vottene hang Strikkeprodukter er bestselgeren på misjonsmarkedene i Sandnes. Her et av de mange bordene. et lite visittkort med budskap om hva pengene går til. Så i USA går to personer med norske votter, strikket av damene i Sandnes, til inntekt for en bro i Afrika! En av «produsentene» i menigheten har fått/kjøper stoff fra Afrika. Av dette syr hun quiltede produkter for salg på Misjonsmarkedet, og så går pengene tilbake til Afrika! -Du verden, det bobler jo av misjonsengasjement nede hos dere! Har denne nye begeistringen fått ringvirkninger for det øvrige menighetsarbeidet? Engasjementet rundt misjonsprosjektet er positivt for menigheten på flere måter. Det gjør noe med fellesskapet i menigheten. Det gjør noe med relasjonene oss mennesker imellom. Vi er sammen om noe verdifullt og vesentlig. Vi prøver også å få misjonsprosjektet inn i alt vi holder på med, og det gjør at det blir et støttende fellesskap på tvers av generasjoner. Man ser hverandre og bryr seg om hverandre. Vi er sammen om noe helt konkret, og det gir liv i menigheten. Det har også gitt mange mennesker mulighet til å kunne bidra på sin måte, med produksjon, kjøp av produkter, PR, koking av kaffe m.m. Ved misjonsprosjektet bringer vi også menigheten ut over våre egne grenser, og gjør menigheten mer kjent. Engasjementet for misjon gjør noe positivt både utad og innad. Vi bryr oss om at de i Zimbabwe får en bedre hverdag, og det fører til at vi bryr oss mer om hverandre. Høsten 2014 ble Sandnes en misjonsmenighet, og det skal vi fortsette å være! MM/BB Arbeidet med broen var omfattende og det var mange fra landsbyen som deltok. Over ser vi mennene arbeide på selve broen. Under ser vi kvinnene gjøre det tyngste arbeidet. De graver frem sanden i elven og bærer den opp til broen på hodene sine. Begge foto: Anne Ng Forster Brobyggeren 15 Be for misjonens arbeid og arbeidere Zimbabwe Sierra Leone Chabadza Navnet på Partnership in Developmentprogrammet i Zimbabwe. Et shonaord med vid betydning; Det er enten en forespørsel om hjelp - eller et tilbud om hjelp, i et arbeid eller tiltak som allerede er planlagt eller i gang. CELAD - Community Empowerment for Livelihood and Development Samarbeidet vårt i Sierra Leone; et Partnership in Development program. Bidrar til bedre sosialt -, økonomisk - og bærekraftig livsgrunnlag og et ressurssterkt samfunn. På tross av ebola-epedemien og alt ekstraarbeidet med det, har prosjektene fortsatt fremdriften. Ukraina Gatebarn – og familesenteret St. Luke arbeidet blant barn- og familier i faresonen. Omtrent 25 barn, ungdom og unge mødre bruker senteret. Tilbud om middag og leksehjelp, engelskundervisning, åpen barnehage, veiledning i samtalegrupper og arbeidstreningsprogram. NORGE Her hjemme er det misjonssekretær Øyvind Aske, bistandskonsulent Anne Ng Forster og økonomileder Ragnar Falch som er ansatt i misjonen. Angola Skoleprogrammet POSOCA, med 8 skoler og 6000 elever. Dette er foreldreløse barn fra slummen i hovedstaden Luanda. Imponerende nok fullfører nesten 100 % . 16 Brobyggeren Liberia CODEVPRO - Community development programme Et samfunnsutviklingsprogram. Startet opp i 2007. Har bidratt til at over 500 000 mennesker har fått et bedre liv. Tilgang til trygt drikkevann og toaletter. Bedre helsetilbud. Plass på en skole. I tillegg er det gitt støtte til jordbruk, fedrift og broer. Litauen Familiesenter med etter skoletid-tilbud, aktivitetsdager, engelskundervisning og støttegrupper. Hjemløse får tilbud om å vaske klær, og mens de venter får de en kopp kaffe eller en suppe-bolle. Seniorklubben har månedlige møter med aktiviteter, gymnastikk og den gode samtalen i fokus. Ungdommene i Litauen har fått sin egen utgave av ledertreningskurset Timoteus. Det ble startet med hjelp fra Norge. Brobyggeren 17 Bli med på Sommerfesten for hele kirken! SOMMERFESTEN 2015 - FOR ALLE! Familiesamlingene på formiddagen var en nyhet i fjor. Den er med oss i år og! Sommerfesten for de unge! Det er en glede for oss i komiteen fra Larvik å ønske velkommen til Sommerfesten for tredje gang! Vi håper at akkurat du vil komme å bruke flotte sommerdager sammen med oss på Drottningborg. Tradisjon tro byr Sommerfesten på noe for alle aldre. MBU forbereder flotte leire for barn og ungdom. De gjør en kjempeflott innsats som vi i komiteen er veldig takknemlige for. Sommerfesten for de voksne byr også på spennende program og vi håper at det kan være noe som faller i smak for de fleste! Årets tema er: Gjøre disipler - som kan forandre verden. Dette gjenspeiler både Misjonsbefalingens utfordring og Metodistkirkens målsetting. Vi ønsker å sette fokus på hvordan vi som kristne kan være sanne disipler. Samtidig ønsker vi ikke å stoppe der. Vi ønsker faktisk som Jesu etterfølgere å være med å gjøre en forandring! Derfor håper vi mange har lyst å komme til Sommerfesten 2015 og ta imot utfordringen om å både være en disippel - men også sjekke ut muligheten for å kunne være med å forandre vår verden. Det har bikket 2015 og Sommerfesten er snart rundt hjørnet. Vi i MBUs Landsstyre har allerede jobbet med Sommerfesten en stund, for vi gleder oss så mye til sommer, sol og leir! Vi fortsetter å kjøre fire leirer på Sommerfesten; Minior, Junior, Tweens og Ten. På den måten klarer vi på en best mulig måte å skreddersy leiropplevelsen for barna og ungdommene, slik at de får et størst mulig utbytte av sin leir. Kjapp info om leirene: Miniorleir Dette er for barna fra 1 år og opp til og med de som skal begynne på skolen til høsten. Vi gjentar fra fjorårets suksess med egen leirprest på Minior. Det er enda ikke bekreftet hvem dette blir, men den nyheten slipper vi så fort det er i boks. I år er det Frøydis og Kristian Isnes som er leirsjefene på Minior. Juniorleir HOVEDTALER OG MØTELEDER I forrige nummer av Brobyggeren presenterte vi Dag Martin Østevold som årets hovedtaler. Han kommer fra Bergen og er for tiden pastor i Metodistkirken på Sotra og i Centralkirken i Bergen. Wenche Moe Aasmundtveit vil lede kveldsmøtene. Hun er fra Horten og jobber som trosopplærer i Sandar menighet i Den Norske Kirke i Sandefjord. I tillegg hører god lovsang til på kveldsm øtene. Disse vil bli ledet av Jonathan Tshimanga. Han er ansatt som barne- og musikkarbeider i Larvik Metodistkirke og vil lede lovsangen sammen med et team av sangere og musikere. VARIERT SEMINARPROGRAM Vi vil tilby fire forskjellige seminar i år. For det første gjentar vi suksessen fra i fjor med å ha med ekteparet Waldron fra London, nå bosatt i Flekkefjord. De vil ha 18 Brobyggeren vil bidra med et seminar og Tro & kall – Når Gud vil deg noe. Dette vil handle om at Gud kaller mennesker – til å bli prester, diakoner, misjonærer, ungdomsarbeidere, musikere og andre ting. Refleksjon rundt hvordan vi kan forstå at Gud vil oss noe, hvordan finne ut hva vil skal gjøre og hva vi har lyst til vil bli tatt opp her. Videre vil vi tilby et kokkeseminar for gutta! Dette vil ta for seg gode tips om forberedelse og gjennomføring av grillmat. Per Gunnar Møinichen, kokkemester fra Bergen, vil lære mannfolket de beste triksene. Ruth og Emmanuel Waldron vil også i år lede seminarkoret. tilsvarende gospel/korseminar som i fjor. Her blir mulighet for å lære gospelsanger og synge sammen i et stort stevnekor. Metodistkirkens Teologiske Seminar Det fjerde seminaret har vi valgt å kalle Interaktivt bibelseminar. Dette har Sommerfesttemaet: Å gjøre disipler – som kan forandre verden. Her vil Roar G. Fotland og Svein Veland dele av sine erfaringer og kunnskap om hva Bibelen sier om temaet, samtidig som de blir intervjuet og utfordret av Tom G. Johnson. TRADISJONER Samtidig som årets tema er nytt og det blir ny vri på seminarene, er Sommerfesten også full av tradisjonsrike begivenheter. Det blir blant annet fotballkamp, gudstjeneste i Fjære kirke, misjonsmarked og supre barne- og ungdomsleirer. Vi fortsetter med en ny tradisjon med familiesamlinger på formiddagene, samt gode vafler og samtaler i kafeteltet om kveldene. RELASJONER Sommerfestkomiteen har fått tilbakemeldinger på at det å komme på Sommerfesten er høydepunkt for veldig mange. Det kommer samtidig tilbakemeldinger på at det å være ny på Sommerfesten ikke alltid er like enkelt, da noen føler seg utenfor. Dette gjør at vi ønsker å jobbe spesielt med at alle som kommer – kan være åpne for å både oppgløde gamle vennskap, men også inngå nye relasjoner. Vi håper mange vil være med på å gjøre Sommerfesten til et fint sted for alle! PÅMELDING Det er mulig å melde seg på allerede fra 1.mars. Dette skjer fortrinnsvis på http:// www.metodistkirken.no/sommerfesten. Det er også anledning til å melde seg på til Jo Lyshoel, tlf 99 23 68 90. Det er muligheter for både kost og losji på Drottningborg. Det finnes ulike overnattingsalternativer og matmuligheter. Sjekk ut hjemmesiden og velg det som passer deg. Her vil du også etter hvert finne programmet og annen relevant informasjon. I alle menigheter vil det nå også ligge brosjyrer om Sommerfesten. Finner du den ikke der allerede kan du ta kontakt med din pastor, eller sende bruke kontaktinformasjonen over til å komme i kontakt med Sommerfestkomiteen. Velkommen skal du være! Vi gleder oss - og vi håper at DU kommer! Sommerfestkomiteen Dette er for barn som skal begynne i 2. klasse til og med de som skal begynne i 5. klasse til høsten. Leirsjef er i år Kristin Oden Halvorsen, og hun har med seg Ole Martin Andreassen som leirprest. Tweens Vi fortsetter med Tweens-suksessen, og dette er for de som skal begynne i 6., 7., og 8. klasse. Jonas Pettersen er leirsjef og med seg på laget har han Andreas Kjernald som leirprest. Tenleir Dette er for de som skal begynne i 9.klasse og oppover. I år som i fjor er det Magnus Løvland som er leirsjef. Vi har enda ikke fått bekreftet leirpresten som blir med, men dette kommer vi med så fort vi har det klart. Med seg har han også fjorårets tenleirsuksess; Ruth og Emmanuel Walderon. Tenleiren begynner på onsdagen, altså 1 dag før alle de andre leirene. Så alt ligger til rette for nok en sørlandsidyll fylt med sommer, sol, Jesus, misjonsmarked, venner, fotballturnering, bading, isspising og mye, mye mer! Vi sees på Drottningborg! Sommerfesthilsen fra MBUs Landsstyre Brobyggeren 19 Prosjektene i Zimbabwe Vi har flere skole- og utdanningsprosjekter i Partnership in Development i Zimbabwe. To av dem er Chapanduka, som støttes av menigheten i Arendal og Saungweme, som støttes av menigheten på Kjølberg. Tekst og foto: Anne Ng Forster Chapanduka Skolen på misjonsstasjonen i Chapanduka er den eneste ungdomsskolen i distrikt 28 i Marange, Zimbabwe. Den tar imot elever fra seks barneskoler fra samme skolekrets. De fleste elevene i Chapanduka ønsker å gå videre til A level, tilsvarende vår vidergående skole. De som allerede gjør det må til skolen i neste skolekrets som ligger 19 km unna. Det er ingen transport mellom skolene. Siden det er veldig langt å gå hver dag, finner elevene som velger å gå på skole her, gjerne et midlertidig bosted i nærheten av skolen. Bakdelen med å bo i en annen landsby er imidlertid at barna dermed er utenfor foreldrenes kontroll. Dette går utover både den sosial tryggheten og skoleytelsen. Barna gjør som de vil, studiene kommer ofte i annen rekke og Ny leder ved Hovedkontoret Hovedstyret har ansatt ny daglig leder ved Metodistkirkens Hovedkontor. Johanna Lundereng er 51 år og kommer fra stillingen som fungerende Generalsekretær i Fransiskushjelpen. Her har hun hatt lang erfaring med å lede både frivillige og ansatte. Siden mars har hun hatt hovedansvaret for Fransiskushjelpen og arbeidet tett med styret. Fra og med mars 2015 vil hun gå inn i en nyopprettet stilling som daglig leder på Metodistkirkens Hovedkontor. Her vil hun få ansvaret for ledelsen av kontoret og bli et aktivt bindeledd mellom Hovedstyret, kabinettet og fagrådene. Vi har stilt Johanna noen korte spørsmål: Hvorfor søkte du på stillingen? Jeg har kjent på kroppen at jeg var klar for å gjøre noen endringer i forhold til arbeid. Jeg har vært ansatt i Fransiskushjelpen i nesten 13 år. Gunnar Bradley og jeg deltar i samme nettverk i regi av Virke. Der fortalte han at stillingen som daglig leder ble lyst ut. Dagen etter fant jeg stillingsannonsen i Vårt Land. Da ble det tydelig for meg at det var dette jeg var på utkikk etter. Jeg ønsker å arbeide i større grad der hvor fokuset er på kristne verdier. Hva ser du frem til som leder av Hovedkontoret? Jeg gleder meg til å bli kjent med de ansatte på hovedkontoret. Jeg ser også frem til samarbeidet med styret, samt med biskopen og tilsynsmenn. Jeg har 20 Brobyggeren Johanna Lundereng er ansatt som ny leder. fått et utrolig bra inntrykk av alle jeg har møtt hittil. De utviser en genuin interesse for arbeidet som gjøres i Metodistkirken. Energien smitter og jeg håper at vi sammen kan nå målene som er satt i strategiplanen. Til Brobyggeren sier Per-Endre Bjørnevik som er Hovedstyrets leder: - Vi ansatte Johanna Lundereng fordi hun fremstår som en dyktig og erfaren leder med god menneskekunnskap. Hun har erfaring som leder i en kirkelig organisasjon og har foruten ledelse arbeidet mye innen diakoni. Jeg tror hun med en annen bakgrunn vil tilføre oss ny kunnskap som vil være verdifull for Metodistkirken. Du kan lese et lengre intervju med Johanna Lundereng i neste utgave av Brobyggeren.KAE/BB flere blir involvert i rusmisbruk, prostitusjon, kriminalitet og uønskede graviditeter. Mange har blitt smittet av HIV/Aids. Derfor har lokalsamfunnet søkt støtte gjennom Chabadza for å bygge et administrasjonsbygg. Med dette bygget oppfylles kriteriene som regjeringen har satt for å få oppgradert skolen til A- level. Bygget skal inneholde kontorer for rektor, viserektor og lærere for de ulike fagavdelingene. Andre krav er styrerom og et låsbart rom hvor eksamenspapirer og annet sensitivt materiale kan oppbevares trygt. Byggingen av administrasjonesbygget i Chapanduka støttes av menigheten i Arendal, og bygningen er snart klar for taket! Saungweme Skolen i Saungweme ligger ikke så veldig langt fra misjonsstasjonen på Old Mutare hvor det også er skoler, men det er likevel altfor langt for barna å gå dit, og det er dermed veldig få som har fått skolegang. For noen år siden fant høvding Saungweme ut at det nå var på tide å starte skole selv. Hans store drøm var at alle skulle få mulighet til skole, utdanning og et bedre liv. Siden staten ikke tok ansvar for dette området og det heller ikke var noen kirke eller organisasjon som gjorde det, ansatte han på eget initiativ lærere og satte i gang på en nedlagt gård. Klasserommene var på låven og uthuset. Da han hørte om CHABADZA samlet han de fire landsbyene i området sitt, hvor det bor rundt 230 familier, med 4-5 barn i hver familie. De valgte en komité med leder, nestleder, sekretær, kasserer og styremedlem - alt på demokratisk vis. De sendte søknad til CHABADZA om finansiell støtte. En svært dedikert prosjektkomité er fornøyd med at misjonsstasjonen snart kan tilby videregående opplæring til de unge i området. De fikk ja - og dette var i god CHABADZA stil: de var i gang, de trengte hjelp og ba om det! I løpet av kort tid hadde landsbyen produsert 90.000 murstein! Det første skolebygget med 2 klasserom er allerede i bruk av 151 elever. 2. og 3. klasse deler et rom og 4. og 5. klasse deler det andre. Fundamentet til bygg nummer 2 er allerede lagt. Begge disse skolebyggene, som ligger med fantastisk utsikt mot Africa University, støttes av menigheten på Kjølberg. MM/BB Drømmen om skole, og mulighet for utdanning for alle er nå blitt til virkelighet i Saungweme. Brobyggeren 21 Å lære om andres tro, gir en dypere forståelse av egen tro UMEIT ble et historisk møte på flere områder. Tekst og foto: Karl Anders Ellingsen Helgen 12. til 14. desember møttes ? metodister for å lære og samtale om hva det vil si å være troende i et sekulært samfunn, og om samtaler på tvers av tro. Det ble en helg som gjorde et dypt inntrykk på alle som var med. UMEIT kalles kurshelgen og det står for United Methodist Ecumenical and Interreligious Training. UMEIT har ikke blitt arranger før i Europa, kun i USA og på Filippinene. Det er UMEITs amerikanske far, pastor Stephen J. Sidorak Jr. og biskop Alsted som har brakt UMEIT til Europa. Kirken inviterte i utgangspunktet unge ledere i Metodistkirken, hovedsakelig i alderen 20-40 år, men åpnet helgen også opp til de som var interessert. Det ble en helg med undervisning, samtaler, møter med annerledes troende og refleksjon, der metodistiske innfallsvinkler til økumenikk og interreligiøse relasjoner stod i fokus. Det var biskop Christian Alsted som åpnet helgen med et innlegg over temaet ”Kristent vitnesbyrd i en mangereligiøs verden”. Stephen J. Sidorak Jr. foreleste deretter over ”United Methodist Church and Ecumenism”. Knut Refsdal snakket om ”Metodistisk teologi og religiøs pluralisme”. Det ble også tid til å dele noen erfaringer. Anne Grete Spæren Rørvik, Ole Martin Andreassen, Kari Hay og Beate W. Thormodsæter delte erfaringer fra menigheten og det ble noen gode samtaler etter innleggene. Høydepunktet i helgen var møtet med ungdommer og ledere fra Tauheed-moskeen i Oslo. Biskop Christian Alsted og Sheik Mahmoud holdt åpningshilsninger. Deretter var det to gode innlegg fra Shaheer Ghulam Nabi og pastor Frøydis Grinna om erfaringer av det å leve som en troende i et sekulært samfunn. Til slutt delte deltakerne seg i blandede grupper der de fortalte om seg selv og delte egne erfaringer. Tilbakemeldingene under og etter 22 Brobyggeren Over 20 deltakere og forelesere var samlet til UMEIT i Oslo en helg i desember. Her stod det å være troende i et sekulært samfunn og interreligiøse møter på programmet. Hva syntes deltakerne om UMEIT? Biskop Christian Alsted og Sheikh Mahmoud fra Tauheed-moskeen er enige i at slike interreligiøse møter er viktige for alle parter og samfunnet som helhet. UMEIT fra deltakerne har vært overveldende positive. Dette var en helg som brøt ny mark og utvidet vår kunnskap som enkeltindivider og kirke. Sidorak slo fast at en levende interreligiøs dialog er en forutsetning for et sunt samfunn. Dette synet ble delt av deltakerne. Å møtes ansikt til ansikt for å snakke om tro og hverdagsliv, øker forståelsen for hverandre og fjerner polariserende fiendebilder. En ting som gikk igjen i responsen var opplevelsen av at det å bli utfordret til å snakke om egen tro og høre andres om tro, førte til en bedre bevissthet og styrking av egen tro. Alle som var med ga uttrykk for at dette var noe som ga mersmak. Også kirkens ledelse er svært godt fornøyd med helgen. Hendelsene i Paris viste også hvor viktig det er at vi er en brobyggerkirke også på dette feltet. BB Andreas Rasmussen Helgen i Oslo var lærerik og viktig! Den gav ny innsikt i økumenikk og interreligiøs dialog. Jeg ble oppmerksom på en ny måte hvor viktig dette er både i form av fordommer som finnes, men også i den grad at mennesker utenfor kirken kan se at kristne på tvers av kirkesamfunn elsker hverandre. Det ble en øyeåpnende erfaring å møte troende fra en annen religion som var så tydelige og som hadde troen som en så sterkt integrert del av deres daglige liv. På noen områder ble de forbilder og jeg tror at trossamfunnene har en del å lære hverandre. Spesielt gledelig at Knut, Øyvind og Christian var tilstede og ledet det hele på en flott måte! Håper det blir flere UMEIT i Norge. Hege Bergjord Det var satt av tid til å samtale i grupper mellom våre ungdommer og ungdommene fra Tauheed-moskeen. Det ble tid til presentasjoner og deling av erfaringer av hvordan det er å være ung og ha en tro i et sekulært samfunn. Jeg var veldig fornøyd med UMEIT og syntes det var et flott og spennende opplegg. Jeg tror at denne typen dialogsamlinger hvor en får møte mennesker fra andre religioner og sitte og samtale sammen på den måten vi fikk gjøre, er utrolig viktige både nå, men også særlig i årene som kommer. Jeg var særlig fornøyd med samlingen og samtalene vi hadde med ungdommene fra moskeen. Cathrine Skarung UMEIT var veldig spennende og lærerikt, både fra et faglig perspektiv og et personlig perspektiv. Likte spesielt godt møtet med ungdommene fra moskeen, og å treffe mennesker fra metodistnorge som jobber/prøver å utvikle seg på samme måte som vi gjør i Sandnes. Alltid ekstra hyggelig å få være sammen med Camilla (Gaarn Røed). Morgan Buckholm Pettersen UMEIT var et spenndende helg, hvor jeg fikk innsikt i hvordan vi som menighet kan knytte tverrkirkelig og interreligiøst samarbeid, for å gjøre lokalsamfunnet til et bedre sted å leve. Møtet med muslimene fra moskeen i Oslo var veldig interessant, og å samtale om troen vår på den måten var veldig hyggelig. Jeg lærte utrolig mye på hvordan vi bør være med hverandre, og hvor mye vi har til felles, selv om vi er ulike religoner eller trossamfunn. Dette er et opplegg jeg håper flere får mulighet til å være med på. Det var veldig interessant, og nyttig for virksomheten i menigheten og menighetens virksomhet i byen den er i. KAE/BB Brobyggeren 23 Metodistkirkens Misjonsselskap - Ytelser 2014 Menighets Faste MBU MK Messer Andre Sum offergiveregaver20142013 ARENDAL 6,460 12,000 - 8,700 70,000 31,700 128,860 98,600 BERGEN CENTRAL 64,668 7,200 15,000 - - 94,750 181,618 41,550 BERGEN FØRSTE - 19,100 - - - 7,950 27,050 39,160 BODØ 7,700 1,200 - - - 2,500 11,400 14,061 DRAMMEN 25,338 9,000 - - - 45,750 80,088 58,523 EGERSUND 14,935 - - - - 7,450 22,385 39,821 ELVERUM 3,400 - - - - 6,811 10,211 7,500 FINNSNES 41,867 6,900 - - - 50,900 99,667 66,250 FLEKKEFJORD 46,791 21,000 14,750 - - 479,875 562,416 315,145 FREDRIKSTAD 13,549 6,000 - 10,415 28,000 75,400 133,364 65,755 HALDEN 14,448 - - - - 25,200 39,648 39,965 HAMAR 8,400 - - - - 15,525 23,925 22,575 HAMMERFEST - 2,000 - - - 10,200 12,200 27,531 HARSTAD - 7,440 - - - 6,300 13,740 13,420 HAUGESUND 48,175 24,300 - 16,000 - 45,600 134,075 116,616 HORTEN 10,298 12,800 - - - 11,690 34,788 39,302 HVITTINGFOSS 24,787 - - - - 21,000 45,787 17,248 HØNEFOSS 24,877 - - - - 29,175 54,052 56,634 KJØLBERG 45,160 4,200 3,100 43,360 - 130,379 226,199 115,058 KONGSBERG 13,250 - - - - 7,200 20,450 21,210 KONGSVINGER - ----- - 3,500 KRAGERØ 5,185 - - - - 33,770 38,955 52,071 KRISTIANSAND - - - - - 63,800 63,800 15,950 LARVIK 44,000 12,000 - 12,500 - 21,400 89,900 78,422 LILLESTRØM 26,967 16,800 - - - 62,381 106,148 92,426 LISTA - - - - - - - MOLDE 3,051 - 2,945 - - 4,800 10,796 24,716 MOSS 8,100 18,000 300 - - 30,750 57,150 70,453 MYSEN - ----4,100 4,100 6,100 OSLO CENTRAL 11,496 26,350 5,000 242,500 112,570 397,916 428,311 OSLO GRÛNERLØKKA 5,070 12,800 - - 21,811 30,050 69,731 104,026 OSLO BJØLSEN 27,722 18,000 - - - 29,250 74,972 46,500 PORSGRUNN 66,473 1,750 - 42,132 - 112,950 223,305 252,904 SANDNES 18,300 - - 33,000 - 8,200 59,500 27,180 SARPSBORG 7,160 - - - - 17,550 24,710 24,010 SKIEN 24,530 5,400 - 7,335 - 17,400 54,665 51,190 SKÅNLAND 4,000 3,000 - - - 4,800 11,800 14,300 SOTRA - ----6,600 6,600 6,200 STAVANGER 51,948 25,080 7,447 5,820 - 106,900 197,195 214,234 SVOLVÆR 10,000 - - - - - 10,000 20,000 TISTEDAL 18,786 2,400 3,115 25,370 - 61,259 110,930 187,593 TROMSØ 3,872 - - - - 16,625 20,497 15,675 TRONDHEIM 6,727 - 2,730 - - 50,400 59,857 53,486 TUNE - ----1,000 1.000 - ØSTÅSEN 45,642 8,200 - - - 52,250 106,092 71,522 ÅLESUND - 1,000 - - - 13,200 14,200 12,700 BLÅKLOKKEN, BERGEN - - - - - 20,000 20,000 30,000 DIVERSE - 9,600 17,847 - - 400,155 427,602 341,648 TOTALSUM 2014 TOTALSUM 2013 803,132 585,368 293,520 67,234 209,632 362,311 2,387,515 4,122,344 340,230 33,912 196,109 352,028 1,957,194 3,464,841 Oversikten viser de beløp som er innkommet til misjonskontoret t.o.m. 14. januar. Fadderprogrammet er ført under "andre gaver", til sammen kr. 901.050,- (960.595,- i 2013). Fasteaksjonen (Kirkens Nødhjelp) er ikke med i oversikten. Ta kontakt med misjonskontoret ved evt. spørsmål. Oslo, 14. januar 2015. Ragnar Falch, økonomileder 24 Brobyggeren Brobyggeren 25 Dialog og monolog «Det er en skam når kristne på nettet hetser Human-Etisk Forbund og deres informasjonsleder Jens Brun-Pedersen. Jeg beklager på vegne av kirken. Det sa den nyvigslede biskopen i Tunsberg, Per Arne Dahl, i sin preken i Tønsberg domkirke søndag 21.september» (Vårt Land) Takk for dette innlegget Per Arne Dahl vil jeg si tilbake. I en verden som roper på dialog mellom land som ligger i krig med hverandre, mellom folkeslag i samme land, mellom ulike kulturer og religioner så er det godt vi har noen i det offentlige rom som taler dialogmotstanderne rett imot. Dialog er noe vi alltid trenger. Dialog betyr ikke at vi nødvendigvis skal komme frem til samme svar, det betyr ikke at vi skal bli enige og sette to streker under det svaret vi kom fram til.Det betyr faktisk heller ikke at vi nødvendigvis skal like hverandre, men dialog handler om at alle parter i en sak skal få lov til uten avbrytelser å få legge frem sin sak, sin tankemåte og sine etiske verdivalg og oppmerksomt lytte til andre. Og gjennom dette få kunnskap om de andres tanke- måte, ønsker og verdivalg å prøve finne en måte vi kan leve med hverandre på uten å skade eller ødelegge for hverandre. Dette er hva storsamfunnet gjennom FN og andre dialogforum prøver på. Hvordan kan jøder og palestinere leve side om side? Hvordan kan kristne og muslimer bo i samme by? Listen over dialoger er lang. Men dialogen trenger vi også på makro-nivå. Hvordan skal jeg leve med min neste som har et ulikt utgangspunkt enn meg. Hvordan kan jeg med mine verdivalg leve ved siden av uten å skade min neste. I familiene våre, i nabolaget, på arbeidsplassen, i menigheten, i byen osv. Monolog er det motsatte av dialog. Det er når jeg fremfører mitt syn, min sak og mine etiske valg uten å ville lytte eller sette seg inn i et annet syn. Netthets er den verste form for monolog, fordi da står man heller ikke frem på scenen, men gjemmer seg bak teppet! Internett og sosiale medier har brakt mye fint og godt med seg mener jeg. Men skilleveggene mellom mennesker har blitt hvisket ut det er lett å gjemme seg bak en skjerm og rope ut skjellsord til folk man ikke liker. Dette er ikke dialog. Dette er ikke noe som løfter samfunnet fremover, snarere tvert imot, det bryter ned. Derfor er det trist at en nyinnsatt biskop må bruke tid på dette temaet i sin innsettelsespreken. Ikke å rope til de som lever sine liv langt utenfor kirkens vegger, men som en kraftig refs til de/oss som definerer oss godt innenfor de hellige vegger! Per Arne Dahl bruker det sterke ordet «skam» med rette! For det er en skam når kristne setter seg til dommer over andre. Når man tar på seg Guds dommerkappe og ber folk reise til steder vi ikke nevner i vårt menighetsblad. Vis meg hvor i Bibelen Vårherre gir oss denne retten! Takk Per Arne Dahl at du satte ord på noe vi har sett altfor lenge uten å åpne munnen. La den åpne dialogen leve både på nettet, på arbeidsplassene, i familiene, i nærmiljøet, i landet og verden vi er en del av. Slik at vi finner gode måter å leve side om side på! Ole Martin Andreassen Bygge Guds rike – en anbefaling Hva betyr det at du bor der du bor? Og jobber der du jobber? Hva betyr det at du har de hobbyene du har, og følger barna dine på de hobbyene de har? Vi tror på en Gud som bygger sitt rike i oss og gjennom oss. En Gud som er interessert i hele oss, med alt vi er og alt vi gjør. Derfor er det ikke likegyldig hvordan vi lever (Metodistkirkens sosiale prinsipper) og forholder oss til andre. Da jeg kom til Metodistkirken lærte jeg at en metodist var «en kristen med helhetssyn på livet», noe som for meg betyr at tro og liv er to sider av samme sak. På denne bakgrunnen ønsker jeg derfor å anbefale boka « Bygge Guds rike». Bygge Guds rike handler om å tenke stort om hverdagene våre, arbeidet vårt og relasjonene våre. Den handler om å tenke at vi er utleid av vikarbyrået «Godpower» til vår arbeidsplass. Og være bevisste på at Gud vår far er vår egentlige sjef. Det er han som driver familiefirmaet Godpower der vi er både arbeidstakere og arvinger, og som gir oppdraget: å forvalte 26 Brobyggeren jorden, elske mennesker og disippelgjøre folkeslagene. Arbeidsoppgavene vil variere fra person til person, arbeidsplass til arbeidsplass. For meg var det en stor glede å lese boka. Den gav både utfordringer og oppmuntringer. Spesielt godt likte jeg at den knyttes opp mot både bibelen og menneskers konkrete erfaringer. Det er spennende å lese om hvordan troen virker gjennom mennesker i vidt forskjellige yrker, og hvordan ett enkelt menneske med Hans Nilsen Hauge som eksempel kan forandre kulturen. Det er også spennende at forfatteren har tatt for seg ulike yrker og gir konkrete tips på hvordan man kan leve ut kristen troen som ingeniør, kokk, frisør, lærer ol. Bygge Guds rike handler mest av alt om å gjøre oss bevisste på at vi alle er i fulltidstjeneste for Gud, og kan bringe Guds rike nær til vår arbeidsplass ved å bringe med oss velsignelse, godt humør og hardt ærlig arbeid. Inger Olsen Anders Torvill Bjorvand med sin nye bok. Tittel: Bygge Guds rike. Å være kristen på arbeidsplassen. Forfatter: Anders Torvill Bjorvand Forlag: Luther Pris: 249 Liten, men godt voksen Av Øystein Brinch Det var i februar 1914 at metodistkapellet ”Elim” sto ferdig til bruk for den vesle menigheten. Helt fra den spede begynnelse og fram til i dag har menigheten vært liten – en av Norges minste. Og den har egentlig aldri hatt noen ”storhetstid”. Ikke desto mindre tenker man stort når kapellets 100-årsjubileum feires den 22. februar med stor fest hvor både lokale, kirkelige samarbeidspartnere er invitert. I tillegg blir gamle søndagsskoleelever invitert. Programmet? Her blir ingenting gjort tilfeldig: Menighetens ”sønn”, tilsynsmann Steinar Hjerpseth som er en dyktig amatørcellist, trakterer sitt instrument akkompagnert av menighetens prest som i all beskjedenhet er en dyktig amatørpianist. Evigunge Arne Hjorth Sørensen foredrar en kortfattet kapellhistorie, tilsynsmann Øyvind Helliesen holder festtale, representanter fra Den norske Kirke, Pinsekirken og Frelsesarmeen vil også være til stede. Det er grunn til å feire. At menigheten bare teller en håndfull mennesker (under 10), hindrer ikke et gjennomsnittlig gudstjenestebesøk på det dobbelte. Her feires det Gudstjeneste annenhver søndag og det er ikke snakk om noe forenklet liturgi. Det er stort sett kirkekaffe etter hver Gudstjeneste; såkalt ”enkel” kaffe med kjeks som hovedregel, men regelen blir brutt rett som det er med diverse bakverk… Hver første torsdag i måneden samles Aftenmisjonen; hver tredje torsdag er det Formiddagstreff. Det er ingen hemmelighet at flere av menighetens aktive har høy alder; lokalpredikanten går i sitt 95. år og er fremdeles i vigør og betjener prekestolen når det er behov for det. Organisten er mellom 80 og 90 og har i de årene jeg har vært deltidsprest i menigheten, måttet melde sykdomsforfall én gang. Og hele menigheten sitter i menighetsrådet. Organist Asbjørn Hjerpseth er menighetsrådets leder og lokalpredikant Arne Hjorth Sørensen er I kapellet "Elim" på Elverum er det i dag under ti medlemmer, men de samler det dobbelte til gudstjenestene. "Elim" er godt kjent i Elverum og godt vedlikeholdt av menigheten. menighetens forretningsfører. Leglederen er i den yngre garde; Eili Knudsen Ingnes er et par årtier yngre… Iblant samtaler vi om hvor lenge man makter å holde virksomheten gående, men har kommet til den konklusjonen at vi overlater det til Den hellige Ånd. Men nå blir det fest på ”Elim” og jeg gleder meg… ØB/BB To små kusiner blir døpt på "Elim", en relativt sjelden kost i en liten menighet. Brobyggeren 27 BETANIEN Alt i elektriske installasjoner Vollebekkveien 2b - P.b. 24 Vollebekk. 0516 Oslo Tlf. 22 07 08 80 - Fax 22 07 00 75 www.betanienoslo.no NOTABENE Hjertelig takk for all oppmerksomhet, og for gaver til misjonen på kr.4.000 til min 90 års dag! Det varmet! Gustav Søiland Presteutnevnelse Det skjer i Metodistkirken 1. februar Misjonsdagen 2015 6.-8. februar Sangfesten, Oslo 8.-12. februar Kontemplativ retreat, trinn 1 1. mars Evangeliseringens dag 2015 12.-15. mars Emmausvandring for kvinner, Stenbekk, Østfold 13.-15. mars Sangfesten, Flekkefjord 21. mars Misjons- og diakoniseminar, La livet vinne – misjon i en ny tid» Centralkirken, Oslo 19.-22. mars Emmausvandring for menn, Stenbekk, Østfold 17.-19. april Sangfesten, Kjølberg 19.-23. april Kontemplativ retreat, trinn 2 21.-25. mai Kan kirken gjøre en forskjell? Seminar i Litauen. 24. mai Pinsestevne IMCO 18.-21. juni Årskonferansen 2015, Halden 23.-26. juli Sommerfesten 2015, Drotningborg 28 Brobyggeren Vi har fått følgende melding fra tilsynsmann Øyvind Helliesen: Det er med glede og takknemlighet jeg nå kan melde at kirkens biskop/kabinett har besluttet å utnevne Idar Halvorsen til pastor i Larvik Menighet fra 1. August 2015. Denne meldingen er endelig så langt det er mulig innenfor kirkens utnevningssystem. Meldingen ble offentliggjort på gudstjenesten i Larvik søndag 11. januar. Pinsestevne Pinsestevne 2015 ved IMCO skal være på Pinsedagen 24. mai kl.14, ikke på annen pinsedag. IMCO feirer sin tre første år som menighet samtidig. Alle er hjertelig velkommen! Kan kirken gjøre en forskjell? Et seminar om å bygge bro mellom mennesker, land, kultur og kirke! Kurs i Litauen i pinsen 21.- 25.mai. Ankomst 21. mai. Avslutning med pinsefest 24.mai. Hjemreise 25. mai. Kurset er for alle som vil delta; særlig unge og voksne fra norske menigheter som allerede samarbeider med kirken i Litauen. Biskop Øystein Olsen taler på pinsefesten. Deltakerne ordner selv flyreisen. Kost/losji/hotell/trans-port i Litauen ordner arrangøren for ca 3 000 kr. Samarbeidspartnere: Metodistkirkens hovedstyre i Litauen, tilsynsmann Bill Lovelace, misjonsdiakon Helen Byholt Lovelace og Soltun folkehøgskole. Respons og spørsmål til Ommund Rolfsen mobil +47 489 94 419, [email protected] eller Helen Byholt , byholt@aol. com. Brobyggeren 29 Vi gratulerer Gunnar Andersen 75 år Storøyveien 100, 8300 Svolvær. Gunnar Andersen fyller 75 år fredag 13. februar 2015. Gunnar er tidligere forretningsmann og servicetekniker. Hans engasjement for Metodistkirken i Svolvær fylte mye av fritiden. Han er aktiv kirkegjenger, musiker og predikant. Da han pensjonerte seg ble tjenesten i menigheten enda viktigere. Ved Årskonferansen i Porsgrunn 2007 ble han godkjent og innviet som lokalpastor i Svolvær. Her tjenestegjør han også i dag. Gunnar har alltid brent for Svolvær og har arbeidet svært aktivt for å etablere menigheten som en frikirkelig bærebjelke i lokalsamfunnet. Gjennom dette har det kommet flere spennende samarbeid. Dette har ført til at den lille menigheten har fornyet og utvidet sitt menighetsfellesskap. Gunnar er også et lekent og blidt menneske. Hans gode håndlag med modellfly har vi fått se på Nordnorgeskonferansen, til glede for både store og små. Vi gratulerer Gunnar Andersen med jubileet og ønsker deg gode dager i tiden som kommer. Dine kollegaer og venner i Metodistkirken ønsker deg Guds rike velsignelse på høytidsdagen. For Metodistkirken i Norge Karl Anders Ellingsen Reidar Brevik, 70 år Hystadbakkjen 58, 5416 Stord, fyller 70 år mandag 9. mars 2015. 30 Brobyggeren Til minne om Godt Nytt År Nyttårshilsen fra Hovedstyrets leder Per-Endre Bjørnevik. Kjære venner Jeg vil takke alle ansatte, tillitsvalgte og frivillige medarbeidere i Metodistkirken for god og trofast innsats i året som vi nå har lagt bak oss. Det er det lagt ned et stort og nyttig arbeid på alle nivå i kirken. Det er mitt håp og min bønn at vi fortsatt skal få oppleve fremgang og fornyelse i vår kirke og at våre menigheter fortsatt skal bety en forandring for mennesker. Ved oppstarten av et nytt år er det mange tanker som melder seg. Hvordan vil fremtiden bli? Hva vil skje? Det vet vi ikke og jeg ønsker heller ikke å vite det, men vi vet av erfaring at vi vil møte ulike utfordringer både som enkeltmennesker, menigheter og som kirke. Metodistkirkens trosopplæringsplan ”Tro som bærer” sier at vi ønsker at barn og unge skal få en bærekraftig tro for livet. En tro som bærer når dagene og livet bringer helse, hell og lykke, like mye som når dagene bringer smerte, sorg og utfor- dringer. Mitt håp er at vi alle skal oppleve en tro som bærer oss gjennom det nye året og at vår tro skal spres til de menneskene vi møter i livet. Jeg vil hilse dere med ordene fra Jesaia 41.10: Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. I trygg forventning om at Gud er med oss og holder oss oppe, skal vi frimodig fortsette den tjenesten vi er satt til. Jeg vil ønske hver og en et Godt Nytt År. Med hilsen Per-Endre Bjørnevik Bønnekalenderen 2015 Tar avstand Drapene i Paris har fått The World Methodist Council, ved generalsekretær Ivan Abrahams, til å komme med en uttalelse: ”To dager har gått siden angrepet på kontorene til Charlie Hebdo og verden er fortsatt i sjokk over dette meningsløse angrepet og den uprovoserte volden som fulgte. Denne volden er en krenkelse av friheten, menneskerettighetene og tryggheten til alle mennesker. The World Methodist Council tar sterk avstand fra all bruk av vold og missbruket av religion for å rettferdiggjøre den. I denne tiden for sorg og ettertanke, la oss sammen be for de som så meningsløst ble skadet og drept, og for deres pårørende. Til slutt oppfordrer jeg alle til en fornyet forpliktelse til å arbeide for en rettferdig fred i 2015.” Det er mange som gleder seg over misjonens bønnekalender! Disse damene i Shapure United Methodist Church ved Nyan'ombe i Zimbabwe synes det har vært ekstra stas med bønnekalenderen for 2014, hvor de selv var avbildet på forsiden. Stor jubel og høy gjenkjennelsesfaktor når misjonsplakater og bønnekalendere ble utdelt i menigheten! Venter du på årets bønnekalender, med bønneemner for hele måneden, kan du få den i din lokale menighet, eller ved å henvende deg til Metodistkirkens Misjonsselskap tlf. 23 33 27 37. Foto: Anne Ng Forster Solveig Andersen Solveig ble født i Svelvik 7.mars 1949 av foreldre Emma og Rolf Syvertsen. Hun døde 20. november 2014 etter mange års sykdom. Begravelsen fant sted fra Norderhov kirke 27.november under stor deltagelse. Pastor Ivar Granum forrettet og talte. Solveig vokste opp i en aktiv kristen heim på tettstedet Kana i Hurum. Mor var fra Misvær i indre Salten og far fra Knivsvik i Hurum. Barndommen var sterkt knyttet til pinsemenigheten Sion som hadde lokale like ved barndomshjemmet. Solveig utdannet seg som skretær. Under studietida sluttet hun seg til Filadelfia i Drammen. Solveig og Ulf giftet seg 5. september i 1970 før Ulf dro i militærtjeneste i Kristiansand og Bergen. I 1972 flyttet de til Hønefoss i forbindelse med at Ulf, og kort tid etter Solveig, fikk arbeid på Høsveis. Hege ble født i 1974. Terje i 1977. I de ti årene barna var små var hjemmet Solveigs arbeidsplass. Hun var en god mor og husmor som skapte trivsel omkring seg. Siden var hun ansatt på Follum i ett år før hun begynte på Vanførehjemmet Høyenhall, senere Høyenhall Bo- og rehabiliteringssted. Der arbeidet Solveig med økonomi, lønninger og lederoppgaver i om lag 20 år. Gjennom arbeidet på Høyenhall ble hun kjent med Ingrid og Tore Johansen Solveig og Tore sang mye sammen på møter og sykehjem. Solveig ble etter hvert involvert i arbeidet i Metodistkirken hvor hun gikk inn som medlem i 1992. Familien var glad i friluftsliv og reiste mye. Men hjemmet var hennes viktigste arena. Solveig var hjelpsom, gjestfri og sosial, men beskjeden på egne vegne. Hun var flink med maling og oppussing og tok gjerne initiativ til fornyelser i hjemmet. Kreativ og kunstnerisk var hun også, blant annet med kunstmaling. I minnesamværet i Metodistkirkens Festsal ble det flettet en vakker minnekrans om hennes liv. Vi lyser fred over Solveigs gode minne. For Metodistkirken i Hønefoss pastor Ivar Granum Tove Smith Mannsverk Tove Smith ble født den 12.juli i 1968 i Bergen av foreldre Rigmor og Harald Smith. Hun døde 8. november 2014 etter mange års kamp mot sykdommen. Det ble en fredfull avskjed, preget av Toves tro og overgivelse. Tove ble begravet 20. november fra et overfylt Ringerike krematorium. Pastor Ivar Granum forrettet og talte. Det var et gripende minnesamvær i Festsalen i Metodistkirken. Familien flyttet da Tove bare var noen måneder til Hønefoss. Der fant hun gode venninder i Inger og Ragnhild Nygård. Det medførte også kontakt med Metodistkirkens barne- og ungdomsarbeide. Det ble et åndelig hjem for Tove hvor hun ble konfirmert, tatt opp som medlem og var en trofast medarbeider. Etter gymnaset arbeidet Tove på Metodistkirkens Ungdomshjem på Finnsnes og var med i menighetet der. Så ble det et år på Bibelskole i Bergen og ungdomskoret i Metodistkirken i Fyllingsdalen. Deretter var det Sosialhøyskolen i Stavanger med utdanning som barnevernspedagog. Der traff hun Pål Mannsverk. De ble viet i april 1993. I ringene deres ble inngravert en bibelhenvisning: Josva 1, 5-9 , hvor det siste verset lyder: "Vær modig og sterk. La deg ikke skremme, og mist ikke motet. For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går". Dette er karakteristisk for Toves ferd i arbeidsliv, menighet og i familien. I over tyve år og like til det siste arbeidet Tove i Barnevernet i Ringerike. Omsorg, særlig for de som trengte det mest, har preget henne både i jobb og privat. Tove likte å gi. Dager før siste innleggelse hadde hun laget 72 adventgaver til barna Maria Kordelia(16), August (12) og Lina (6) Barna savner en omsorgsfull og engasjert mor. En god venn og lytter. Menigheten har mistet en varm kristen medarbeider og bønnemenneske. Vi lyser fred over Toves minne. For Metodistkirken i Hønefoss pastor Ivar Granum Brobyggeren 31 Herr President jeg skrev et brev jeg nå vil sende, og får De tid kan hende De leser dette brev… Kjære president François Hollande. Her er et brev til deg fra meg! Jeg har tenkt mye på deg i de siste dagene. Det kan ikke være lett å være deg akkurat nå. Mine tanker går til ditt land og ditt folk. Men jeg synes det blir tatt mange rare valg også i disse dagene, og det er dette jeg skriver til deg om François. Tenk deg at på en skole nær der du bor er det mange elever. Det er elever fra flere verdensdeler på skolen. En gjeng elever bestemmer seg for å erte, mobbe og trakassere en av minoritetene på skolen. Mobbingen er hard og stygg. En dag bestemmer mobbeofrene for å ta igjen, og det blir et stygt motangrep. Noen av mobberne omkommer! Reaksjonene er selvfølgelig store, dette er en katastrofe! Skolen samler seg for å snakke ut om hva som har skjedd. Alle tar selvfølgelig avstand fra vold av denne karakter. Hvordan kan vi unngå at dette ikke skal skje igjen? Skoleledelsen og foreldreutvalg sitter sammen dag og natt og prøver å finne en løsning på problemet. Etter en dag eller to finner de løsningen: vi må hjelpe mobberne slik at de kan fortsette mobbingen sin… Hva – tenker du nå. Hva var det for en løsning? Dette løser jo ingen ting, snarere tvert imot! Dette blir jo bare absurd. Finnes det ikke noen bedre løsning? Onsdag 7. januar ble en tung dag for deg og ditt folk. Det franske satiriske tidsskriftet Charlie Hebdo ble utsatt for et attentat av det man antar er medlemmer av Al-Qaida. Mens de skrek «Allahu Akbar - Gud er stor», skjøt de vilt rundt seg i redaksjonslokalene og drepte 12 person. Så vet vi at det stoppet ikke der. Dagen etter ble flere politimenn, gisler og til slutt gjerningsmennene skutt og drept. Dagene etter var det store sympatierklæringer i Paris og andre steder i Frankrike. Millioner av mennesker viser sin sympati med tegnere, politi og gisler. Man roper at ytringsfriheten er brutt. Men hva nå – hvordan kan vi unngå at dette skjer igjen. Svaret fra deg og din regjering kom ganske raskt; Vi hjelper bladet som i årevis har tråkket, spyttet, og fornedret Frankrikes mange muslimer til å komme ut i et enda større opplag. Fra et opplag på ca 60 000 skulle neste nummer komme ut med et opplag på minst en million, og det skulle spres i hele Europa. Og du skulle være med å betale forstod jeg. Herr President! Jeg er sterkt imot at mennesker blir drept, men jeg er også svært imot at mennesker blir fornedret pga av deres tro. Jeg tror ikke mer satire og flere karikaturer løser noen av de utfordringene Frankrike eller Europa står ovenfor, snarere tvert om. I ytringsfrihetens navn er det lov til å ha kritiske øyne mot religion og tro, og det er også både lov og viktig å ha selvironi og humor i det man lever for og tror på. Hadde du kjent meg president hadde du visst at jeg er prest av yrke, og kristen av tro. Jeg ler godt når komikere imiterer og lager vitser om oss prester, det har vi godt av. Jeg har også noen gode vitser om den kirken jeg tilhører, og humoren er aldri langt borte fra oss. Men det gjør vondt når noen tråkker og spytter på min tro. For meg er ikke det ytringsfrihet! For meg er det respektløst! Respektløshet bryter land og folk ned, det bygger ikke opp eller det skapes ingen tillit. Jeg tror det ordet fra Paulus passer godt inn her «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» (1. kor 10,23) eller det gode ordet fra Jesus selv: «Du skal elske din neste som deg selv.» Derfor kjære president François Hollande! Bygg landet opp med respekt og likeverd, ikke med satire, karikaturer, spytting og fornedrelse. Gå sammen med ditt folk, ikke tråkk det ned, prøv å lytte før du prater, tenk dere om enda en gang til. Når dere har gjort det tror jeg du og dere vil finne løsningen og veien videre. Jeg heier på deg - Vive la France Hilsen Ole Martin Andreassen Baktanker
![Program Årskonferansen[1].pdf](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002826618_1-c5556f9198bfdbca971d465e68187ec1-250x500.png)
© Copyright 2024