1. No category

Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
ISOLATØRFAGET
Isolatøren jobber med isolering av rør, kanaler, tanker og utstyr i industrien, på olje
og gass installasjoner, skipsverft og i nærings og offentlige bygg. Et annet viktig
arbeidsområde er passiv brannsikring og støyisolering.
Du arbeider med varrierte oppgaver innen:
Varmeisolering
Kjøle og fryseisolering
Lydisolering
Støyisolering
Brannsikring
Skipsisolering
Tankisolering
Med mer
En utdannelse til isolatør vil gi deg en mulighet til å komme inn i en bransje i stor
vekst. Det blir stadig mer fokus på energisparing og miljøvennlig drift, som igjen
betyr at det bare blir mer og mer bruk for isolatører. Som isolatør- bidrar du gjennom
arbeide, til effektiv energiutnyttelse som igjen reduserer utslipp av drivhusgasser.
Beskyttelse av isolasjon, kalt kapsling er et stort område innen alle ovennevnte
isolasjonsoppgaver. Faget er underlagt strenge kvalitetskrav, og HMS står sentralt i
det daglige virket.
F IGUR 1 D E TO ISOLATØRENES ARBEID PÅ DETTE BILDET MED Å BESKYTTE ISOLASJON KALLES Å
KAPSLE . A NLEGGET SOM VISES , ER ET PROSESSRØR .
K OMPETANSEKRAV
Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhets-, miljø- og
helsemessige områder. Alt dette gjør det påkrevd at isolatøren kan kommunisere
med oppdragsgivere, konsulenter og kollegaer på en faglig korrekt måte. Det fordrer
at han eller hun kan planlegge, gjennomføre og sågar vurdere andres og eget arbeid
opp mot normer og krav.
Anvendelse av lover, forskrifter og bedriftsinterne kvalitetskrav er knyttet til
isolatørens daglige arbeid. HMS, helse, miljø og sikkerhet, er et område med særlige
krav til dagens arbeidsplasser. Kjennskap til lover og regler på HMS- området og bruk
av dem som et verktøy i det daglige arbeid er av stor betydning. Daglig fordrer
arbeidet innsikt i matematikk og naturfag, lesning av tegninger, forståelse av
materialbruk og begrepet kvalitetssikring. Det kan være en fordel å beherske engelsk
i deler av yrkesutøvelsen.
Isolatøren arbeider ofte i en selvstendig arbeidssituasjon der vedkommende må
utøve spesifikke fagferdigheter og kunnskap. Ofte må det improviseres for å få til
løsninger som har faglig dekning. Isolatøren skal kunne forstå yrkesutførelsen i en
organisatorisk sammenheng og kunne bidra til en bærekraftig utvikling i faget,
bransjen og på arbeidsplassen, sett i lys av samfunnsutviklingen, lokalt, nasjonalt og
internasjonalt.
1
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
K RAV
T IL KVALITET
Kvaliteten på isolatørens utførte arbeid er nært knyttet opp til krav fra
oppdragsgiveren og står derfor i fokus. For å tilfredsstille en oppdragsgivers
forventninger og krav må isolatøren være i stand til å etterleve kvalitetsregler og
innordne seg de øvrige regler for den enkelte bedrift. De regler som er satt, er
utarbeidet for å garantere en god og riktig kvalitet samt å sørge for at jobben utføres
på en sikker måte.
Isolatøren er underlagt det utviklingsarbeidet som gjøres i samfunnet, og må derfor
være fleksibel i valget av metoder og materialer. Det skjer stadig endringer og
forbedringer som må tilpasses det enkelte oppdrag. Endrings- og
tilpasningsdyktighet skal derfor sikre at krav og forventninger fra oppdragsgivere,
myndigheter og samfunnet blir utført på en tilfredsstillende og betryggende måte.
F IGUR 2 I SOLASJONS - OG KAPSLINGSARBEID PÅ RØR . F OR Å INSPIRERE TIL ENDRINGS - OG
NM I ISOLERING FOR LÆRLINGER .
M ICHELLE T RELLEVIK VANT DETTE MESTERSKAPET I 2010.
TILPASNINGSDYKTIGHET ARRANGERES DET BLANT ANNET
K RAV
T IL KUNNSKAP
Isolasjonsyrket krever som nevnt gode kunnskaper i å lese tegninger og
detaljbeskrivelser. Kunnskap om hvordan arbeidet planlegges, om tiltak for å sikre
kvaliteten på produktene, evne til å forstå og bruke spesifikasjoner av arbeidet og
kunnskap om bruk av kvalitetssikringsmanualer er likeledes nødvendig.
Fagarbeideren må også kunne gjennomføre arbeidene på en sikker og trygg måte.
Det er også viktig å se på mulighetene for gjenbruk av materialer og utstyr.
Nøyaktighet med hensyn til materialforbruk må også tillegges stor vekt.
2
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
H VA
GJØR ISOLAT ØREN ?
Isolatøren er en fagarbeider som kan sørge for at en oppdragsgiver får maksimal
gevinst ut av en viss mengde energi. Det gjøres ved å montere isolasjonsmaterialer
på ”det angitte oppdrag”. Et slikt oppdrag kan være et spesielt anlegg, la oss si et
teknisk rom.
F IGUR 3 H ER SER VI ET TEKNISK ROM , DVS . EN RØRSENTRAL , ISOLERT
DERETTER ER KLEDD MED PLASTKLEDNING .
F AGETS
MED RØRSKÅLER SOM
PLASS I SAMFUNNET
Isolasjonsfaget er i dag sterkt knyttet til den samfunnsøkonomiske utviklingen.
Energi er en kostbar innsatsfaktor som ventelig vil øke i pris i fremtiden. På den
annen side er samfunnet i konstant utvikling, og det forskes og letes etter nye
energikilder samtidig som det stilles krav om best mulig utnyttelse av eksisterende
energi. Isolasjonsyrket har stor innvirkning på utnyttelsen av energi, ved at det
sørger for å bevare energien der formålet er.
Historisk sett har det alltid vært slik. I tidligere tider kjente folk kulde og varme
akkurat som i dag. De var avhengige av å kle seg riktig etter årstiden. Tykkere
pelsklær i kalde perioder var kanskje de første tegn på isolasjon. Videre ser en at
industrielt sett dukket isolasjonsbehovet opp på slutten av 1700-tallet, nærmere
bestemt i 1769 da patenten på en dampmaskin med sleidestyring ble tatt ut av
James Watt.
F IGUR 4 J AMES W ATTS DAMPMASKIN FRA 1769
For å beholde damp i dampform måtte en isolere dampkjelene. Først ble det isolert
for å forhindre skader fordi damprør holder høy temperatur. Dernest forsto en at
det også var gevinst å hente på isolasjon. Utviklingen av samfunnet har siden bare
krevd mer og bedre utgaver av isolasjon, både med hensyn til oppvarming og
nedkjøling. Materialer utvikles hele tiden, og isolatøren er derfor nødt til å følge
utviklingen nøye. Endringer skjer raskt.
3
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
I SOLATØRFAGETS
SLEKTSKAP MED AN DRE FAG
Isolatør- eller isolasjonsyrket er sammensatt. Snekkerlignende jobber er noe
isolatøren forholder seg til. I snekkeryrket bygger en konstruksjoner, for eksempel til
vegger. Konstruksjonen skal være så god som en beskrivelse tilsier. Isolasjon og
overflate er en ting, innholdet ellers er også viktig.
Isolatøren stiller seg spørsmål som: Hva er hensikten med konstruksjonen? Er den
plassert mot varme eller kulde, eller kanskje den står i nær kontakt med en kondenseller fryseprosess? Alle disse konstruksjonstypene krever forskjellige løsninger.
Prinsippene i snekkeryrket ligner isolatørens, men utøves på andre arenaer og med
andre materialtyper. Isolatørfaget er nært beslektet med rørleggerfaget i den
forstand at isolatøren kommer etter rørleggeren og isolerer de rør rørleggeren har
lagt. Som tidligere nevnt, er vi avhengig av å vite hva slags anlegg vi skal isolere for å
bestemme materialtyper og fremgangsmåter.
Sveise- og platefaget er et fag isolatøren ofte arbeider tett med. Isolatøren forholder
seg ofte til konstruksjoner som sveiseren har konstruert. I isolasjonsyrket er sveis og
konstruksjon noe en gjør selv også. Sveising som en del av jobben er mest utbredt på
mindre anlegg der ikke egne sveisefirmaer er engasjert.
Blikkenslagerfaget er i likhet med rørleggerfaget nært beslektet. Ventilasjonsanlegg
som blikkenslageren monterer, skal som regel isoleres mot kondens og brann.
A NLEGG
OG ULIKE TYPER ARB EIDSOPPG AVER
Det knytter seg ulike typer arbeidsoppgaver til ulike anlegg. Disse arbeidsoppgavene
kan som bildet under viser, for eksempel være å isolere og kapsle et prosessanlegg.
Anlegget består av rør og tanker som er isolert og kledd med metallplater som
beskyttelse for isolasjonen.
F IGUR 5 H ER SER VI ET PROSESSANLEGG ISOLERT OG KAPSLET MED METALL SOM SØRGER FOR
BESKYTTELSE AV ISOLASJONEN .
Isolering av ventilasjonsanlegg består ofte av isolasjon mot kondens. Det gjøres ved
at vi isolerer slik at ikke kald og varm luft møtes. Materialet kan være lamellmatter
som er isolasjon kledd med tynn aluminiumsfolie. Folien fungerer her som sperre
mellom varm og kald luft.
F IGUR 6 T YPISK VENTILASJONSSJAKT I BYGG HVOR SPIRORØR GÅR I EGNE SJAKTER .
4
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
Tankarbeid er en del av isolasjonsyrket. Store stillaser settes opp rundt hele tanken,
hvorpå isolasjon blir montert slik teksten i spesifikasjon tilsier. Ofte blir det sveist et
skjelett av stål som skal bære isolasjon og platekledning. Arbeidet skal utføres på en
slik måte at det hele er tett. Vann eller andre stoffer inni isolasjonen vil ødelegge
isolasjonseffekten. Det kan i visse tilfeller også være direkte farlig.
F IGUR 7 D ETTE BILDET VISER TANKER FOR VÆSKEOPPBEVARING UNDER ISOLASJONSARBEID . E TTER
AT ISOLASJON ER MONTERT , SKAL HELE TANKISOLASJONEN BESKYTTES VED AT EN MONTERER FOR
EKSEMPEL METALLPLATER UTENPÅ ISOLASJONEN .
Brannisolasjon av stålkonstruksjoner er et område som stiller store krav til
nøyaktighet. Å isolere stålkonstruksjoner gjøres for å forsinke svekkelser av stål i
tilfelle brann. Temperaturen ved en brann blir meget høy, og det er den vi forsøker å
redusere ved å isolere.
F IGUR 8 B ILDET VISER BRANNISOLASJON AV EN STÅLKONSTRUKSJON . S LIK ISOLERING GJØRES FOR Å
FORHINDRE AT STÅLET SVIKTER PÅ GRUNN AV VARME FRA BRANN .
Isolasjonstype, tykkelse og andre materialer som er gjeldende for de forskjellige
anleggstyper, leses ut av spesifikasjoner og tabeller som er gjeldende for faget.
Spesifikasjoner kan også være levert fra en oppdragsgiver. Isolasjon i seg selv er ikke
motstandsdyktig nok til å stå udekket for ytre påkjenninger og må derfor dekkes
med et materiale som tåler de påkjenninger som er i arbeidsområdet. Dette arbeid
kalles kapsling eller overflatekledning.
5
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
K AP S LI N G
O G O V ER F L A T EK L E DN I N G
Den delen av yrket som omhandler å dekke isolasjonen, kalles kapsling og går ut på å
lage deler av et hardt materiale som passer til det isolerte området. Det kan være et
plastmateriale, metall eller andre foreskrevne materialer som passer inn i det miljøet
arbeidsoppgaven er beregnet for.
F IGUR 9 P RODUKSJON AV ET KAPSLINGSBEND . M ATERIALET ER ALUMINIUM , OG MASKINEN DET
ARBEIDES MED , KALLES EN SIKKEMASKIN .
Jobben med kapsling er avhengig av matematikk, i den grad at det brukes bestemte
formler til å lage de deler vi er avhengig av. Passer og linjal er standard verktøy innen
dette området av yrket. Millimeterpresisjon er viktig for å få det som lages til å passe
på de isolerte delene.
F IGUR 10 P ASSER OG LINJAL TIL MATEMATISKE BEREGNINGER OG GEOMETRI . F ORMLER OG
GEOMETRI ER GRUNNLAGET FOR ALL PRODUKSJON AV KAPSLING .
For større anlegg og prefabrikasjon (masseproduksjon av deler og utstyr) er
datastyrte maskiner en del av maskinparken. Datastyrt kappeline er en maskin som
kapper og lager deler til masseproduksjon.
F IGUR 11 E N DATASTYRT KAPPELINE SOM KAPPER TIL OG LAGER KAPSLINGSDELER .
Kapsling eller overflatekledning, altså jobben med å dekke og beskytte isolasjonen,
foregår innen alle de ulike områdene av isolasjonsyrket. Områder som ikke er nevnt,
er krav til å forhindre kondensdannelser. Kondens kan bli et stort problem i anlegg.
Problemet oppstår fordi fuktighet på stål danner korrosjon og kan forårsake lekkasje
på rør.
6
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
K O N D EN S
O G O V E R FL A T ET EK N I K K ER
I anlegg med fare for kondens kommer også overflateteknikker inn i bildet.
Ved hjelp av ulike overflateteknikker blir korrosjon fjernet fra konstruksjonene som
så behandles med ulike former for maling. Overflateteknikken bestemmes av
oppdragsgiveren og beskrives i spesifikasjoner for det angjeldende anlegg.
F IGUR 12 V I MINSKER FAREN FOR KORROSJON VED Å BEHANDLE OVERFLATENE MED MALING , LAKK
ELLER KORROSJONSBESKYTTELSE .
B R AN N -
O G ST Ø Y I SO L A SJO N
Brannisolasjon er nødvendig for å forhindre muligheter for brann. Det fins egne
typer isolasjonsmaterialer som brukes til denne type isolasjon.
F IGUR 13 H ER SER VI ET VENTILASJONSANLEGG SOM ISOLERES MOT BRANN . D ET ER FASTSATT
REGLER FOR HVOR MYE AV RØRENE SOM SKAL ISOLERES I FORHOLD TIL DET OMRÅDET DE DEKKER .
I dagens samfunn er støy et stort problem. Isolasjon mot støy er derfor et område
isolatøren ofte arbeider med. For høy støy er skadelig for vår helse.
7
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
I N N R ED N I N G S AR B EI D
Innredningsarbeid på boligmoduler og båter går ut på å montere og lage innredning
til disse. Etter bestemte spesifikasjoner skal modulene gjøres ferdig til å bo og
arbeide i.
I SOLASJONSFAGET S
H OVEDOMRÅDER
For å ivareta dagens krav til ENØK er isolasjon av varme og kalde innretninger av
vesentlig interesse og betydning. Tykkelser og typer av isolasjon er avgjørende for de
ulike anleggstypene. Beskyttelse for skader på personell er også en retning innen
isolasjonsarbeidet - frostsikring, brannisolasjon, akustisk og kondens- og
isbeskyttelse likeså.
Inndelingen i isolasjonsklassene som er gjengitt i tabellen under, er en standard som
er utviklet for olje- og gassindustrien i Norge. Denne standarden er gjennomgående i
hele fagområdet og har følgende oppsett:
Isolasjonsklasse 1
Isolasjonsklasse 2
Isolasjonsklasse 3
Isolasjonsklasse 4
Isolasjonsklasse 5
Isolasjonsklasse 6
Isolasjonsklasse 7
Isolasjonsklasse 8
Isolasjonsklasse 9
Varmebevaring
Kuldebevaring
Personellbeskyttelse
Frostbeskyttelse
Brannbeskyttelse
Akustisk isolasjon, reduksjon av støy med 10 db
Akustisk isolasjon, reduksjon av støy med 20 db
Akustisk isolasjon, reduksjon av støy med 30 db
Utvendig kondens- og isbeskyttelse
All isolasjon som utføres, har hensikter og mål som står beskrevet i denne
standarden. Vi skal nå se litt på noe av dette materialet.
VARME
Varmeisolering er en isolasjonsmetode som søker å hindre varmetransport fra et
område med høy temperatur til et område med lavere temperatur. Den differanse i
temperatur som oppstår i et anlegg, har en økonomisk side. Denne økonomisiden
ønsker vi å gjøre så liten som mulig. Derfor isoleres det mot varmetap. Jo mer varme
som forsvinner, jo dårligere blir økonomien.
All varme vi må produsere, har også en økonomi. Jo bedre isolasjon og
isolasjonsjobb som blir utført, jo bedre økonomisk resultat vil en oppnå. Typiske
isolasjonsmaterialer for varmeisolasjon er:
•
Mineralprodukter, herunder mineralull som er isolasjonsprodukter
produsert av glass eller stein som hovedbestanddel. Produktene har meget
gode egenskaper mht. å holde på varme og er vanligst innen
varmeinstallasjon.
•
Cellematerialer, som brukes både i varme og kalde anlegg. Felles for disse
er at de produseres etter metoder som gjør materialet fylt av små bobler
med luft eller gasser. Disse boblene gjør materialet godt egnet til å skille
varme og kalde sider av en konstruksjon. Vi kaller disse for materialer med
lukkede cellestrukturer, og de produseres som harde og myke
isolasjonsprodukter.
8
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
S T EI N U L L
Steinull har følgende egenskaper:
• God isolasjonsevne
•
Enkel å installere
•
Enkel å forme
•
Ikke brennbar
•
Kan benyttes i de fleste isolasjons-, lyd- og brannklasser
F IGUR 14 B ILDET VISER EN NETTINGMATTE PRODUSERT I STEINULL . D ENNE TYPE MATTE BRUKES
OFTE SOM BRANNISOLASJON , MEN MANGE ANDRE TYPER PRODUSERES OGSÅ .
G L A SS U LL
Glassull har følgende egenskaper:
• God isolasjonsevne
•
Enkel å installere
•
Enkel å forme
•
Krever lett verktøy for å skjære og forme
•
Ikke brennbar
•
Kan benyttes i de fleste isolasjons-, lyd- og brannklasser
•
Lite tilskjæring gir lite kapp
F IGUR 15 M ATTE MED NETTING PRODUSERT AV GLASSULL . D ENNE TYPE MATTE KAN BRUKES PÅ ALLE
ANLEGG DER VARME ER TEMA , MEN IKKE SOM BRANNMATTE .
9
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
C E L L E GL A SS
Celleglass har følgende egenskaper:
• Tett mot inntrengning av vann og vanndamp
•
Høy isolasjonsevne
•
Ikke brennbar
•
Trykkfast
•
Lav vekt
•
Lav utvidelse av materialet
•
Lang levetid
•
Motstand mot oljer, syrer og gasser
•
Uorganisk
•
Miljøvennlig, ingen skadelige gasser, fiber eller bindemiddel. Stort sprang i
effektiv isolering fra temperaturområde -260 til +430 grader celsius
F IGUR 16 R ØRSKÅLER OG PLATER I CELLEGLASS
K O N D EN SI SO L E RI N G
Påkjenninger på konstruksjoner på grunn av kondens er et stort problem. Korrosjon
blir ofte et resultat av kondens, og det er derfor viktig at kondens ikke oppstår.
Isolatøren har stor kunnskap på dette området og vet hvordan kondens skal
forhindres.
Det er viktig at isolasjonen har lufttett overflate eller lukket cellestruktur slik at varm
og kald luft forhindres i å møte hverandre inne i eller under isolasjonen.
Isolasjonsmaterialer som tilfredsstiller disse kravene, er lamellmatter av mineralull
der folien er lufttett og virker som fuktsperre.
F IGUR 17 L AMELLMATTER ER ET TYPISK ISOLASJONSMATERIALE FOR ARBEID DER KONDENS ER EN
FARE . D E BENYTTES I STOR UTSTREKNING PÅ VENTILASJONSKANALER .
Andre materialer kan være cellegummi, et isolasjonsmateriale laget av ekstrudert
gummi. Ekstrudering er en industriell måte å bearbeide på for å få ønsket konsistens
eller form. Materialet er mykt og produseres som slanger og plater, der variasjonen i
egenskapene styres av de krav som er satt til anlegget det skal benyttes til. Celleglass
(jf. bildet under kuldeisolering) kan også brukes i denne type isolasjonsjobb. På store
anlegg er skumisolasjon også en isoleringsmetode. Metoden går ut på å sprøyte
skum direkte tilpasset formen på prosessanlegget (rør, tanker og annet utstyr).
10
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
Ekstruderingsprosessen gjør materialet porøst med celler (bobler) fylt med luft eller
annen isolerende gass. Materialet ligner litt på skumgummi. Overflaten på
cellegummi er lukket for å redusere diffusjon av vann. I moderne cellegummi er også
cellene diffusjonstette. Det gjør materialet godt egnet til å isolere kalde
installasjoner.
F IGUR 18 C ELLEGUMMI MED LUKKET CELLESTRUKTUR VIL SI AT MATERIALET HAR EN KONSISTENS
A LLE BOBLENE ER FORBUNDET MED HVERANDRE OG FØYD SAMMEN I
HVERANDRES VEGGER . D ET GIR ET MATERIALE SOM IKKE SLIPPER IGJENNOM LUFT OG FORHINDRER
KONDENSDANNELSE .
MED MASSE SMÅ BOBLER .
K U LD EI SO L ERI N G
Kuldeisolering er et isolasjonssystem som skal hindre varmetransport fra varme
omgivelser til kaldere installasjoner eller rom. På dette området stilles det særlige
krav til nøyaktighet og faglig kompetanse. Isolasjonsutfordringen kan her bestå av å
søke å opprettholde en bestemt temperatur i en produksjonsprosess eller et
kjølelager.
En av hovedoppgavene i kuldeisolering er å forhindre at varm luft trenger gjennom
isolasjonen og treffer et kaldt område fordi det da oppstår varmetap og fuktighet.
Fuktighet er skadelig for anlegg. Når vanndampgjennomtrengning eller -diffusjon
oppstår, vil isolasjonen og områdene rundt bli utsatt for fuktighet. Oppgaven til
denne type isolasjon er å forhindre eller begrense vanndampdiffusjonen, slik at
fuktskader ikke oppstår.
Isolatøren bruker blant annet materialer som er svært motstandsdyktige mot
vanndampdiffusjon eller gjennomtrengning av fuktighet. Materialene fungerer da
som en dampsperre. Kvaliteten på selve montasjen av denne dampsperren er av
meget stor betydning for kvaliteten på anlegget. Typisk isolasjonsmateriell for
kuldeisolering er (andre materialer kan også forekomme):
•
cellegummi, herunder cellegummislanger og plater
•
celleglass
•
plastfolier
•
aluminiumsfolie
•
skumprodukter
11
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
F IGUR 19 B ILDET VISER DETALJ AV CELLEKONSTRUKSJON I CELLEGLASS . C ELLEGLASS HAR MEGET
S OM NEVNT TIDLIGERE , ER DET VIKTIG
MED LUKKET CELLESTRUKTUR I ANLEGG DER TEMPERATURENE ER SLIK AT KONDENS OPPSTÅR .
C ELLEGUMMI HAR SAMME STRUKTUR , MEN MED MYK KONSISTENS .
HARD KONSISTENS , NOE SOM GIR EN TRYKKFAST EGENSKAP .
B R AN N B ESK Y T T E L S E
Brann er et stort samfunnsproblem, og isolatøren har en viktig jobb å gjøre for å
beskytte samfunnets borgere når ulykken først er ute. Jobben består av branntetting
av brannceller i konstruksjoner og tetting av gjennomføringer samt brannisolasjon av
konstruksjoner, rør og ventilasjon.
F IGUR 20 B RANNMANSJETTER KAN
MONTERES RUNDT RØR I GJENNOMFØRINGER I BYGNINGER .
V ED
BRANN SVELLER DE OG TETTER GJENNOMFØRINGEN TOTALT .
Alle installasjoner som har med brann å gjøre, er underlagt visse regler. Hva slags
brannisolasjon vi snakker om, avhenger av hvilken type brann som kan oppstå i et
anlegg. Isolasjonen har som mål å opprettholde en tilstrekkelig brannmotstand, med
hensyn til bæreevne, integritet og isolasjonsevne under en dimensjonerende brann.
Med dimensjonerende brannmotstand forstår vi hvor lenge et materiale skal stå
imot en brann uten at det svekkes. Typiske isolasjonsmaterialer som nettingmatter
av mineralull er vist under.
F IGUR 21 H ER MONTERES EN NETTINGMATTE AV MINERALULL PÅ ET RØR I EN BRANNCELLE .
12
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
S T Ø Y I SO L E R I N G
Støy i det daglige skader menneskekroppen. Hensynet til denne er så vektig at
samfunnet stiller strenge krav til hvor mye desibel det kan være i bestemte områder.
I noen industrikonstruksjoner er støyen så stor at støyisolasjon må foretas for i det
hele tatt å kunne arbeide der. Her kommer isolatøren inn med sin fagkunnskap.
Isolasjonsmaterialer for arbeid med lyd kan være forskjellig. Type og beskaffenhet
beskrives ofte i spesifikasjonene for jobben.
F IGUR 22 D ETTE BILDET VISER EN LYDFELLEPLATE . L YD ABSORBERES GODT I TUNGE MATERIALER
LAGET AV BLANT ANNET MINERAL OG GLASSULL .
I NNREDNING ER
I BOLIGER OG BÅTER
Innredning i boligmoduler og båter byr også på viktige arbeidsoppgaver for
isolatøren. På begge disse fagområdene finnes egne materialer og faglig tilrådelige
løsninger. Isolatøren er med sin kunnskap som fagarbeider utvilsomt en faggruppe
som kan løse disse oppgavene på en ansvarlig og fornuftig måte. Det kan for
eksempel være å bygge lugarer og oppholdsrom for personell.
H ELSE ,
MILJØ OG SIKKERHET
HMS eller helse, miljø og sikkerhet er som vi allerede har vært inne på, et vesentlig
moment i det daglige arbeid. Det satses stort på denne delen av yrket, da det er
viktig for alle å forhindre ulykker. Det skal være sikkert å utføre et stykke
isolasjonsarbeid, og alle har et ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til denne
delen av yrket.
Det kan være lurt å merke seg følgende punkter i dette arbeidet spesielt:
• H-helse: Gjelder faktorer som bidrar til å hindre skade på helsen til den
enkelte.
• M-miljø: Gjelder faktorer som bidrar til å hindre skade på det totale
miljøet ved eksponering av miljøgifter og avfall, på kort og lang sikt. Her
gjelder både det globale, arbeidsplassen og den enkeltes miljø.
• H-helse & M-miljø: De samme faktorene som påvirker helsen, påvirker
også miljøet negativt. Emballasjeavfall fra isolasjonsprodukter er en
medvirkende årsak til forringelse av miljøet. Det er den enkelte isolatørs
ansvar at for eksempel all emballasje og avfall fra isolasjonsarbeidet blir
behandlet og sortert etter gjeldende lover og regler.
• S-sikkerhet: Gjelder faktorer som kan hindre skader på enkeltmennesker
og utstyr. Bedret sikkerhet for den enkelte gjennomføres ved å sørge for at
relevante lover og påbud på den enkelte arbeidsplass blir respektert og
gjennomført.
13
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer en kontinuerlig innsats.
Ved å tilrettelegge HMS-arbeidet vil en få som resultat en sikrere arbeidsplass. Det
vil igjen føre til bedret økonomi for bedriften. Med sikrere økonomi i bedriften fører
dette til bedre økonomi i samfunnet. Vi ser dermed at det er sammenheng mellom
leddene; med at HMS tas alvorlig og at det arbeides systematisk.
De aller fleste bedrifter har utarbeidet solide verktøy for å følge opp sitt HMS-arbeid,
Alle bedrifter jobber etter nulltolleranse for skader, det vil si helst ingen skader eller
negative hendelser. Innen isolasjonsfaget finnes en rekke arbeidsoperasjoner og
verktøy som innebærer risko for skader. Noen av disse skadene kan beskrives
innenfor to kategorier, nærmere bestemt de akutte skadene og langtids- og
senskadene.
AKUTTE
SK A D ER
Under akutte skader kan nevnes:
Kuttskader: Riktig bruk av kniv for å forhindre skade.
Fallskader: Å påse at sikkerhetsforskrifter blir overholdt i høyden.
En rotete arbeidsplass kan også føre til fallskader.
Akutte allergiskader: Kontakt lege snarest.
14
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
Øyeskader: Bruk av korrekt beskyttelse for øynene.
L AN GSI K T I G E
SK A D E R
Under langsiktige skader kan nevnes:
Hørselskader: Bruk av øreklokker er svært viktig for å bevare hørselen livet ut.
Løsemiddelskader: Åndedrettsvern i riktig fareklasse forhindrer løsemiddelskade.
V ERKTØY
I isolasjonsfaget er det mange former for verktøy som benyttes. De ulike verktøy er
avhengig av hvilken type arbeidsoppgave som skal utføres. Noe av
verktøybeholdningen til isolatøren kan for eksempel bestå av følgende utstyr:
Isolasjonskniven brukes til å kutte isolasjon til den fasong eller til de mål som
konstruksjonen krever.
15
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
Knipeks er et altmuligverktøy for å kutte, for eksempel ståltråd eller netting e.l.
Fasongsaks brukes til å klippe i metallplater. Det finnes sakser som er konstruert for
å kunne klippe til høyre eller til venstre med. De kalles høyre eller venstre saks.
Rett saks brukes til å klippe rette kutt i stålplater.
Strammeapparat er et viktig hjelpemiddel for montasje av isolasjon og kapsler. Som
navnet tilsier, er det et apparat som hjelper til å stramme materialer der det er
behov for slik hjelp.
Rissnål er en skarp stålpenn som brukes til å lage merker i stålplater.
Passer og linjal er viktige verktøy for en isolatør. De brukes i matematiske formler og
til geometrisk beregning, noe som er ett av grunnprinsippene, særlig i konstruksjon
av kapslingsdeler.
16
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
Tallmeter er ett av de viktigste måleverktøy isolatøren har. Tallmeteret har
måleskalaer som er meget viktig for isolatøren, og som skiller seg fra alle andre
måleverktøy. For eksempel har det en egen skala for omkretsutmåling (3,14).
Drill brukes til alle former for hulltagning/borring. Hulltagning i metall er for
eksempel grunnlag for festeteknikker isolatøren bruker.
Slagsaks er hovedverktøy for kutting av stålplater.
Valsemaskin er en av maskinene som brukes til å forme stålplater til de fasonger som
ønskes på det aktuelle anlegget det jobbes på.
Sikkemaskin brukes til å forme sammenføyninger med. Når deler skal settes sammen
i rekker, lages spesielle fasonger som kalles en sikk. Disse sikkene passer og låser
deler til hverandre.
17
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
Knekkemaskin er en maskin som lager knekker i stålplater. Det gjøres for å lage
fasonger til de kapslingsdeler vi lager og har behov for på et anlegg.
T EORI ,
TERMISK ISOLERING
For å gå litt dypere inn i et emne tar vi her med et eksempel på en grunnleggende
teori i forbindelse med isolasjonsyrket, nærmere bestemt teorien om
varmetransport.
V A R M ET R AN SP O R T
Dersom det er en temperaturforskjell mellom to sider av et materiale eller en
konstruksjon, vil det alltid gå en varmetransport mot den siden som har lavest
temperatur. I bygningskonstruksjoner vil denne varmetransporten i hovedsak skje
gjennom tre transportformer:
•
ledning
•
konveksjon (strømning)
•
stråling
Ledning finner sted både i faste stoffer, væsker og gasser og består i at varmen
forplanter seg gjennom stoffet som molekylbevegelser. “Varmere” molekyler
overfører gjennom støt noe av sin energi til “kaldere” og mer energifattige
molekyler.
Konveksjon (også kalt strømning) finner sted i gasser og væsker. I bygningsfysikken
er det bare konveksjon i luft som har noen praktisk betydning. Konveksjon kan
oppstå i et hulrom omgitt av to flater med ulik temperatur. Luften mot den varme
overflaten blir oppvarmet og lettere og stiger dermed opp. Langs den kalde flaten
blir luften avkjølt og dermed tyngre og synker. Til sammen fører disse mekanismene
til at luften i hulrommet sirkulerer. Denne sirkulasjonen, som kalles naturlig
ventilasjon, fører til at varme blir transportert fra den varme til den kalde siden.
Stråling kan, i motsetning til ledning og konveksjon, også forekomme i vakuum.
Varme kan overføres fra en materialoverflate til en annen ved termisk stråling. Alle
materialer sender ut (emitterer) termisk stråling som er sterkt avhengig av
overflatetemperaturen. Det vil gå en netto varmestrøm fra varm til kald side, fordi
en varm overflate sender ut mer stråling enn en kald.
SE
O G S Å T I L AN N EN T E O R I I F AG ET
Fortsetter vi med teori blir det straks interessant å følge blant annet fysikk videre. Vi
vil her møte på en rekke faguttrykk og benevnelser som er vesentlig for fagkretsen
isolering. Innføring i den øvrige teorien til isolasjonsfaget så som materiallære,
tegningslesing, geometri, overflatekledning og andre momenter som er vesentlig i
faget, er å finne i annen relevant teori om isolasjonsfaget.
18
Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold
L ÆRETIDEN
Isolatørfaget er et særløp og må velges etter vg1. Den yrkesfaglige opplæringen
foregår over 4 år, hvorav 1 år i skolen og 3 år i bedrift. Særløp innebærer at du som
lærling over en periode på 3 år er vekselvis på skole og i bedrift. Det inngås
lærekontrakt med opplæringsbedrift og du vil i perioden motta lønn under
opplæringen.
V EI E N
E T T ER AV LA GT F A G P RØ V E
Fremtidsutsiktene til jobb etter ferdig utdannelse er gode i et positivt og stabilt
marked. Med fagbrev som isolatør vil du få et variert og spennende arbeide innenfor
både on- og offshore virksomhet. For de med stor reiselyst, så er muligheten for
arbeid stor også utenfor landegrensene.
Det finnes muligheter også etter avlagt fagprøve.
Med påbygning til studiekompetanse har du mulighet til å studere videre til tekniker,
ingeniør og sivilingeniør. En mulighet til videreutdannelse gis ved Bergen tekniske
fagskole. Et studium i fordypning for isolasjonsfaget. Studiet heter ”maskinteknikk
med ISO-fag”. Dette studiet bygger videre på fagbrev som isolatør og er treårig.
F IGUR 23 S OM TILKOMSTTEKNIKER BLIR DET OFTE ARBEID PÅ VANSKELIGE OG UTSATTE PLASSER ,
I DISSE SPESIELLE ARBEIDSSITUASJONENE ER SIKKERHET ET SÆRDELES VIKTIG
MOMENT .
GJERNE HØYT .
19