FORORD - Ofoten Museum

FORORD
Ballangen, Evenes, Narvik og Divtasvoudna/Tysfjord er kommuner med en rik
bergverkshistorie. Fra 1800-tallet har folk hatt utkomme fra fjellets skatter; det
være seg skjerping, sesongarbeid eller ansettelse i store gruveforetak.
Anleggene fikk ulik skjebne. Der driften
ikke lenger var regningssvarende, sto stoller,
tipper og bygninger tilbake. De lå ofte utenfor allfarvei, få hadde grunn til å oppsøke
dem, de ble etter hvert glemt. På sentrale
steder, som Bogen og Bjørkåsen, preges
bebyggelse og kulturlandskap av gruvedriften som en gang fantes.
Bergverkshistorien vår handler ikke
bare om anlegg som forsvant. Kjøpsvik,
Drag, Hekkelstrand og Narvik har store
bergverksbedrifter som lever i beste velgående.
At befolkning og reiseliv i regionen
kjenner lite til vår viktige bergverkshistorie,
og få besøker de mange fysiske minnene
etter den, går an å gjøre noe med. Museum
Nord lanserte i 2009 idéen om å fortelle
historien og gjøre den lett tilgjengelig for
publikum, i form av ei moderne turbok.
Boka skulle gi en kortfattet fremstilling av
geologi og bergverkshistorie, fortelle om
utvalgte bergverksminner, og vise fastboende og turister hvordan de kommer
seg dit.
I Ofoten Regionråd ble Museum Nords
bokforslag tatt godt imot og gitt betydelig
støtte, som prosjekt i Partnerskap Ofoten.
Økonomiske bidrag har også kommet fra
de fire kommunene Tysfjord, Ballangen,
Narvik og Evenes og fra Niingen kraftlag,
Norcem, LKAB og Ballangen Næringsforum.
Museet retter en stor takk til alle bidragsyterne.
Prosjektgruppa/redaksjonen har bestått
av Lars Slettjord (Museum Nord – Narvik),
Terje Holtet (Museum Nord – Ballangen
Museum), Lars Børge Myklevold (Museum
Nord – Divtasvuodna/Tysfjord), Unn Kristin
Laberg (Evenes kommune) og Tor-Arne
Jensen (Ofoten amatørgeologiske forening).
Bergingeniør Peter J. Brugmans fra
Ballangen har samlet inn og gått gjennom
et omfattende antall geologiske rapporter
om bergverksminnene. Han har også befart en rekke av stedene.
Senioringeniør Trond Blomlie, Narvik
har skrevet boka. Blomlie studerte historie
og geologi ved Universitetet i Tromsø og
har arbeidet med prospektering etter gull i
Nord-Norge og på Svalbard. Som mangeårig
daglig leder i Ofoten Friluftsråd kjenner han
regionen ut og inn.
Av mange bidragsytere/hjelpere i arbeidet med boka velger vi å nevne Thomas
Addison, Inge Amundsen, Arne Bakke,
Gunnar Bakke, Terje Bargel, Svein Berg,
Ketil Blomlie, Jan Helge Breivik, Wanja
Dahl, Helge Grønbech, Jack Jakobsen,
Aage Josefsen, Stian Kanstad, Knut Knutsen,
Asgeir Kvitvik, Ingolf Kvandahl, Trygve
Lambertsen, Oddbjørn Martinussen, Odd
Arne Mikkelsen, Tine Larsen, Ingvar
Lindahl, Aud Ljunggren, Lars Petter Nilsson,
Sverre Norås, Asbjørn Pettersen, Magnus
Erik Pettersen, Knut Rasch, Aina
Reinholdtsen, Jan Rognmo, Gullik Sletteng,
Forord
3
Kjetil Greiner Solberg, Leif Storjord, Terje
Storjord, Agge Theander, Hans-Herman
Vold, Kjell Warem, Siss-Ann Aa.
Museum Nord retter en stor takk til
alle som har bidratt.
Forfatteren og redaksjonen har valgt ut
38 bergverksminner med stor historisk
interesse og, som oftest, god tilgjengelighet. Vi har 16 lokaliteter fra Ballangen
kommune, 5 fra Evenes, 8 fra Tysfjord og
9 fra Narvik. Boktittelen «Skatter i fjell»
synes ganske treffende.
Velbekomme - og god tur!
Museum Nord – Narvik
Lars Slettjord
Rheostat brukt til å regulere hastigheten på likestrømsmotor i taubanehuset til kvartsbruddet på Keiploftet.
4
Skatter i fjell
INNHOLD
3 ......... Forord
66 ....... Smelteverket ved Bruksjordforsen
7 ......... Slik bruker du boka
68 ....... Jernmalmen i Skjåfjellet
8 ......... Geologi, malm og mineraler
i Ofoten
70 ....... Kobbergruvene i Melkedalen
19 ....... Bergverkshistorien i Ofoten
78 ....... Glimmerdriften i Rånkeipen
74 ....... Gruvedriften i Arnesfjellet
79 ....... Kvartsen på Keiploftet
29 ....... Divtasvuodna/Tysfjord
82 ....... Botneidet gruver
31 ....... Kalkstein i Gásluokta/Kjøpsvik
34 ....... Feltspat på
Benasuoloj/Hundholmen
36 ....... Blyglans i Funta
37 ....... Brynestein fra
Sadjemjávrre/Brynvatnet
85 ....... Narvik
87 ....... LKABs utskipningsanlegg i Narvik
92 ....... Jerngruva i Fagernesfjellet
93 ....... Gamle grube ved Sildvik
38 ....... Feltspat under Stádda/Stetind
94 ....... Kobber i Rombaksbotn
39 ....... Kvarts og feltspat på
Ájluokta/Drag
95 ....... Gruva på Dáskoriehppi
43 ....... Kobbergruvene på Lillebotn
98 ....... Granittbrudd ved Kjerringnes
44 ....... Jernmalm på Stuorgiedde/Storjord
99 ....... Arsenkis med gull i Gautelisfjell
45 ....... Ballangen
101 ..... Sjangelis gruver og
Cunojávris skjerp
96 ....... Bly og sink ved Katteratvannet
47 ....... Bjørkaasen Gruber
53 ....... Skjerpene i Lomtjønna
og Ørnåsen
103 ..... Evenes
54 ....... Malmen i Sinklia
112 ..... Kraftstasjonen i Vassbotn
55 ....... Jernmalmen i Bøfeltet
115 ..... Kobberfunn på Lakså
56 ....... Dolomittmarmor
ved Hekkelstrand
117 ..... Kvernsteinsbruddet i Sommervik
105 ..... Jernmalmen i Bogen
119 ..... Kobber og sink på Tårstad
59 ....... Sink og bly i Skårnesdalen
60 ....... Svovelkis på Olalemmen
121 ..... Mineralske godbiter
62 ....... Skjerping ved Gulliklivatnet
122 ..... Ordforklaring
63 ....... Jernlien Grube i Efjord
126 ..... Litteratur og kilder
Innhild
5
VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE
OfOten REGIONRÅD
PartnerskaP ofoten
Ballangen kommune
Evenes kommune
Narvik kommune
Tysfjord kommune
Ballangen næringsforum
6
Skatter i fjell
SLIK BRUKER DU BOKA
mentert virksomhet, er omtalt over flere
sider.
Bergverksminner som spor etter letevirksomhet og prøvedrift, kan være vanskelig å finne om man ikke er kjent.
Artiklene om lokalitetene inneholder
derfor kart, GPS-koordinater og beskrivelse av hvordan man kommer seg dit.
Alle koordinater er oppgitt med posisjonsformat UTM/UPS og kartdatum
WGS 84. Gå gjerne turen på forhånd på
norgeskart.no.
Vel framme på et turmål er det all
grunn til å være nøye og forsiktig med
hvor man beveger seg. Bare et fåtall
stoller, sjakter og tipper er sikret. Utforsking av bergverksminnene skjer på eget
ansvar.
Kulturminner skal behandles med
respekt og varsomhet, så også bergverksminner. Det er en selvfølge å la gjenstander på stedet man besøker ligge i
fred.
Mer om bergverksminner i Ofoten finner
du på nettstedet www.skatterifjell.no
Foto: Peter j. Brugmans
”Skatter i fjell” er ei turbok som forteller
om og viser veien til de mange bergverksminnene i Ballangen, Evenes, Narvik og
Tysfjord. Boka har to hovedbolker. Først
gis en innføring i Ofotens geologi og
bergverkshistorie. Deretter beskrives 38
bergverksminner med turbeskrivelse, historie og geologi. Ord og uttrykk merket
med * blir forklart bak i boka.
Det er en fordel, men ikke nødvendig,
å ha lest den første og sammenhengende
kunnskapsdelen før man gir seg ut på tur
til et bergverksminne.
Likeledes er artiklene om de enkelte bergverksminnene verd å lese uten å skulle
besøke stedet.
Redaksjonen har av plass- og kapasitetshensyn begrenset hvor mange bergverksminner som beskrives i boka. Vi har
prioritert steder som er lett tilgjengelig og
som har ei spesiell historie.
Lokaliteter hvor det er gjort mindre
arbeider, som en stoll eller lignende, er
gjerne omtalt over bare én side. Lokaliteter
med flere fysiske minner og godt doku-
Geologi, malm og mineraler i Ofoten
7
GEOLOGISK KART OVER OFOTEN
Kart over ofoten
Tegnforklaring
Utsnitt av NGU: Bergrunnskart over Norge 1:1000 000. (1983).
Tegnforklaring justert etter NGU: Narvik.
Geologisk kart med turstier 1:100 000 (1995) og
NGU: Narvik Berggrunnskart 1:250 000 (1974).
8
Skatter i fjell
21 – Granittoide bergarter,
massiv med krystallstrukturer
89 – Glimmerskifer, glimmergneis, kalkglimmerskifer, kvartsitt
30 – Rånamassivet, noritt i
sentrale deler og peridotitt i
randsoner
142 – Granitt, gneisgranitt
31 – Amfibolitt, sannsynlig
vulkansk
215 – Kvarts- biotiiskifre,
metasandstein
64 – Konglomerat og sandstein
228 – Grønnstein, amfibolitt
85 – Kalkspatmarmor og
dolomittmarmor
231 – Granitt, syenitt, granittisk
gneis, pegmatitt
201 – Gabbro, amfibolitt
GEOLOGI, MALM OG MINERALER I OFOTEN
Kapittelet tar for seg geologien i Ofoten;
hvordan våre fjell og landformer ble
dannet. Det beskriver og gir eksempler på
de dominerende bergartene i regionen
og hvordan disse ble til. Kapittelet går
avslutningsvis gjennom distriktets rike
mineralressurser og metallforekomster.
DANNELSEN AV LANDFORMER OG FJELL
For å gi et bilde av hvor sakte de geologiske prosesser foregår, kan man forestille
seg ei skiferplate plassert på en knivsegg.
Tilsynelatende skjer det ingenting med det
samme, heller ikke neste dag, men får
skiferplata ligge i ro på knivseggen lenge
nok, vil plata etter hvert bøye seg og bli
hengende som et stykke tøy. Over tid blir
det «solide» fjellet utsatt for prosesser og
fysiske krefter som gjør at det blir formbart
og i perioder kan oppføre seg plastisk.
Forenklet kan vi si at det tar 500
millioner år å resirkulere en fjellkjede, fra
den dannes til den ender opp som sand
og silt på havbunnen. Det er vanskelig å
forestille seg en så lang tidsperiode.
Sammenligner vi jordas alder med et døgn
på 24 timer, begynte menneskets historie
ett minutt før midnatt. Dinosaurene herjet
Europa i tida fra 23.00 til 23.45.
Sakte, men sikkert blir fjellene forvitret
til stein, grus og sand. Det løse materialet
blir fraktet av vind, is og vann, mellomlagres i elver og innsjøer, og ender som
sedimenter* på kontinentalsokkelen.
Omdannede sedimentære bergarter som fjellgrunnen på Narvik-halvøya består av, kan ses i fjellskjæringen
ved Fagernes-tunnelen i Narvik. Lagpakken i skjæringa er øverst granatglimmerskifer, i midten lysere kvarts/feltspatrike lag og nederst en mørkere, mer massiv bergart. De sedimentære lagene ble skjøvet over hverandre
med en bevegelse fra vest mot øst ( fra venstre mot høyre i bildet) for over 425 millioner år siden.
Geologi, malm og mineraler i Ofoten
9
Stadig tilførsel av nye sedimenter fører til
tykke lagpakker hvor de nederste lagene på
grunn av trykket blir kittet sammen til kompakt fjell over tid. Når de forskjellige kontinent- og havbunnsplatene støter sammen,
blir de sedimentære lagpakkene på havbunnen noen ganger skjøvet innover land
for der å gjenoppstå som nye fjellkjeder.
Verdens høyeste fjelltopper i Himalaya
er også de yngste, tidens tann har ikke fått
tært særlig på dem. En gang var tindene i
Ofoten like høye som fjellene i Himalaya,
men over flere millioner år ble de slitt
ned til en flate som geologene kaller det
preglasiale* peneplan. Et peneplan er et
flatt slettelandskap uten store topografiske forskjeller. Rester av et slikt slettelandskap ser vi blant annet på den flate
toppen av Stetind.
Erosjonsprosessene er ikke avsluttet, de
fortsetter å bearbeide våre fysiske omgiv-
elser hver dag. Nedbør, vind, temperaturendringer og tyngdekraften utløser stadig
skred og steinsprang. Isbreer, elver og vind
frakter de løse materialene til innsjø eller
hav. I strandsonen blir stein og grus kvernet
til sand av havets evige bølger. Havstrømmene frakter finmalt sand ut på større
dyp der den siles ut og ender på havbunnen.
GEOLOGIEN I OFOTEN
Ofoten er et skattkammer for alle som er
nysgjerrige på stein, mineraler og bergarter. Her finnes gammel berggrunn side
om side med nyere. Bergartene har forskjellige farger, former og krystallstrukturer. I
Ofoten finnes bergarter dannet ved
vulkanisme sammen med granitt eller skifer
og marmor dannet i fjern fortid av havbunn
og skalldyr.
Mange kjenner bare de mest vanlige
Foto: Trond Simensen
Stetind/Stádda i Tysfjord med sin flate topp. Ved foten av fjellet ligger et feltspatbrudd fra 1960-tallet.
10
Skatter i fjell