FORORD Ballangen, Evenes, Narvik og Divtasvoudna/Tysfjord er kommuner med en rik bergverkshistorie. Fra 1800-tallet har folk hatt utkomme fra fjellets skatter; det være seg skjerping, sesongarbeid eller ansettelse i store gruveforetak. Anleggene fikk ulik skjebne. Der driften ikke lenger var regningssvarende, sto stoller, tipper og bygninger tilbake. De lå ofte utenfor allfarvei, få hadde grunn til å oppsøke dem, de ble etter hvert glemt. På sentrale steder, som Bogen og Bjørkåsen, preges bebyggelse og kulturlandskap av gruvedriften som en gang fantes. Bergverkshistorien vår handler ikke bare om anlegg som forsvant. Kjøpsvik, Drag, Hekkelstrand og Narvik har store bergverksbedrifter som lever i beste velgående. At befolkning og reiseliv i regionen kjenner lite til vår viktige bergverkshistorie, og få besøker de mange fysiske minnene etter den, går an å gjøre noe med. Museum Nord lanserte i 2009 idéen om å fortelle historien og gjøre den lett tilgjengelig for publikum, i form av ei moderne turbok. Boka skulle gi en kortfattet fremstilling av geologi og bergverkshistorie, fortelle om utvalgte bergverksminner, og vise fastboende og turister hvordan de kommer seg dit. I Ofoten Regionråd ble Museum Nords bokforslag tatt godt imot og gitt betydelig støtte, som prosjekt i Partnerskap Ofoten. Økonomiske bidrag har også kommet fra de fire kommunene Tysfjord, Ballangen, Narvik og Evenes og fra Niingen kraftlag, Norcem, LKAB og Ballangen Næringsforum. Museet retter en stor takk til alle bidragsyterne. Prosjektgruppa/redaksjonen har bestått av Lars Slettjord (Museum Nord – Narvik), Terje Holtet (Museum Nord – Ballangen Museum), Lars Børge Myklevold (Museum Nord – Divtasvuodna/Tysfjord), Unn Kristin Laberg (Evenes kommune) og Tor-Arne Jensen (Ofoten amatørgeologiske forening). Bergingeniør Peter J. Brugmans fra Ballangen har samlet inn og gått gjennom et omfattende antall geologiske rapporter om bergverksminnene. Han har også befart en rekke av stedene. Senioringeniør Trond Blomlie, Narvik har skrevet boka. Blomlie studerte historie og geologi ved Universitetet i Tromsø og har arbeidet med prospektering etter gull i Nord-Norge og på Svalbard. Som mangeårig daglig leder i Ofoten Friluftsråd kjenner han regionen ut og inn. Av mange bidragsytere/hjelpere i arbeidet med boka velger vi å nevne Thomas Addison, Inge Amundsen, Arne Bakke, Gunnar Bakke, Terje Bargel, Svein Berg, Ketil Blomlie, Jan Helge Breivik, Wanja Dahl, Helge Grønbech, Jack Jakobsen, Aage Josefsen, Stian Kanstad, Knut Knutsen, Asgeir Kvitvik, Ingolf Kvandahl, Trygve Lambertsen, Oddbjørn Martinussen, Odd Arne Mikkelsen, Tine Larsen, Ingvar Lindahl, Aud Ljunggren, Lars Petter Nilsson, Sverre Norås, Asbjørn Pettersen, Magnus Erik Pettersen, Knut Rasch, Aina Reinholdtsen, Jan Rognmo, Gullik Sletteng, Forord 3 Kjetil Greiner Solberg, Leif Storjord, Terje Storjord, Agge Theander, Hans-Herman Vold, Kjell Warem, Siss-Ann Aa. Museum Nord retter en stor takk til alle som har bidratt. Forfatteren og redaksjonen har valgt ut 38 bergverksminner med stor historisk interesse og, som oftest, god tilgjengelighet. Vi har 16 lokaliteter fra Ballangen kommune, 5 fra Evenes, 8 fra Tysfjord og 9 fra Narvik. Boktittelen «Skatter i fjell» synes ganske treffende. Velbekomme - og god tur! Museum Nord – Narvik Lars Slettjord Rheostat brukt til å regulere hastigheten på likestrømsmotor i taubanehuset til kvartsbruddet på Keiploftet. 4 Skatter i fjell INNHOLD 3 ......... Forord 66 ....... Smelteverket ved Bruksjordforsen 7 ......... Slik bruker du boka 68 ....... Jernmalmen i Skjåfjellet 8 ......... Geologi, malm og mineraler i Ofoten 70 ....... Kobbergruvene i Melkedalen 19 ....... Bergverkshistorien i Ofoten 78 ....... Glimmerdriften i Rånkeipen 74 ....... Gruvedriften i Arnesfjellet 79 ....... Kvartsen på Keiploftet 29 ....... Divtasvuodna/Tysfjord 82 ....... Botneidet gruver 31 ....... Kalkstein i Gásluokta/Kjøpsvik 34 ....... Feltspat på Benasuoloj/Hundholmen 36 ....... Blyglans i Funta 37 ....... Brynestein fra Sadjemjávrre/Brynvatnet 85 ....... Narvik 87 ....... LKABs utskipningsanlegg i Narvik 92 ....... Jerngruva i Fagernesfjellet 93 ....... Gamle grube ved Sildvik 38 ....... Feltspat under Stádda/Stetind 94 ....... Kobber i Rombaksbotn 39 ....... Kvarts og feltspat på Ájluokta/Drag 95 ....... Gruva på Dáskoriehppi 43 ....... Kobbergruvene på Lillebotn 98 ....... Granittbrudd ved Kjerringnes 44 ....... Jernmalm på Stuorgiedde/Storjord 99 ....... Arsenkis med gull i Gautelisfjell 45 ....... Ballangen 101 ..... Sjangelis gruver og Cunojávris skjerp 96 ....... Bly og sink ved Katteratvannet 47 ....... Bjørkaasen Gruber 53 ....... Skjerpene i Lomtjønna og Ørnåsen 103 ..... Evenes 54 ....... Malmen i Sinklia 112 ..... Kraftstasjonen i Vassbotn 55 ....... Jernmalmen i Bøfeltet 115 ..... Kobberfunn på Lakså 56 ....... Dolomittmarmor ved Hekkelstrand 117 ..... Kvernsteinsbruddet i Sommervik 105 ..... Jernmalmen i Bogen 119 ..... Kobber og sink på Tårstad 59 ....... Sink og bly i Skårnesdalen 60 ....... Svovelkis på Olalemmen 121 ..... Mineralske godbiter 62 ....... Skjerping ved Gulliklivatnet 122 ..... Ordforklaring 63 ....... Jernlien Grube i Efjord 126 ..... Litteratur og kilder Innhild 5 VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE OfOten REGIONRÅD PartnerskaP ofoten Ballangen kommune Evenes kommune Narvik kommune Tysfjord kommune Ballangen næringsforum 6 Skatter i fjell SLIK BRUKER DU BOKA mentert virksomhet, er omtalt over flere sider. Bergverksminner som spor etter letevirksomhet og prøvedrift, kan være vanskelig å finne om man ikke er kjent. Artiklene om lokalitetene inneholder derfor kart, GPS-koordinater og beskrivelse av hvordan man kommer seg dit. Alle koordinater er oppgitt med posisjonsformat UTM/UPS og kartdatum WGS 84. Gå gjerne turen på forhånd på norgeskart.no. Vel framme på et turmål er det all grunn til å være nøye og forsiktig med hvor man beveger seg. Bare et fåtall stoller, sjakter og tipper er sikret. Utforsking av bergverksminnene skjer på eget ansvar. Kulturminner skal behandles med respekt og varsomhet, så også bergverksminner. Det er en selvfølge å la gjenstander på stedet man besøker ligge i fred. Mer om bergverksminner i Ofoten finner du på nettstedet www.skatterifjell.no Foto: Peter j. Brugmans ”Skatter i fjell” er ei turbok som forteller om og viser veien til de mange bergverksminnene i Ballangen, Evenes, Narvik og Tysfjord. Boka har to hovedbolker. Først gis en innføring i Ofotens geologi og bergverkshistorie. Deretter beskrives 38 bergverksminner med turbeskrivelse, historie og geologi. Ord og uttrykk merket med * blir forklart bak i boka. Det er en fordel, men ikke nødvendig, å ha lest den første og sammenhengende kunnskapsdelen før man gir seg ut på tur til et bergverksminne. Likeledes er artiklene om de enkelte bergverksminnene verd å lese uten å skulle besøke stedet. Redaksjonen har av plass- og kapasitetshensyn begrenset hvor mange bergverksminner som beskrives i boka. Vi har prioritert steder som er lett tilgjengelig og som har ei spesiell historie. Lokaliteter hvor det er gjort mindre arbeider, som en stoll eller lignende, er gjerne omtalt over bare én side. Lokaliteter med flere fysiske minner og godt doku- Geologi, malm og mineraler i Ofoten 7 GEOLOGISK KART OVER OFOTEN Kart over ofoten Tegnforklaring Utsnitt av NGU: Bergrunnskart over Norge 1:1000 000. (1983). Tegnforklaring justert etter NGU: Narvik. Geologisk kart med turstier 1:100 000 (1995) og NGU: Narvik Berggrunnskart 1:250 000 (1974). 8 Skatter i fjell 21 – Granittoide bergarter, massiv med krystallstrukturer 89 – Glimmerskifer, glimmergneis, kalkglimmerskifer, kvartsitt 30 – Rånamassivet, noritt i sentrale deler og peridotitt i randsoner 142 – Granitt, gneisgranitt 31 – Amfibolitt, sannsynlig vulkansk 215 – Kvarts- biotiiskifre, metasandstein 64 – Konglomerat og sandstein 228 – Grønnstein, amfibolitt 85 – Kalkspatmarmor og dolomittmarmor 231 – Granitt, syenitt, granittisk gneis, pegmatitt 201 – Gabbro, amfibolitt GEOLOGI, MALM OG MINERALER I OFOTEN Kapittelet tar for seg geologien i Ofoten; hvordan våre fjell og landformer ble dannet. Det beskriver og gir eksempler på de dominerende bergartene i regionen og hvordan disse ble til. Kapittelet går avslutningsvis gjennom distriktets rike mineralressurser og metallforekomster. DANNELSEN AV LANDFORMER OG FJELL For å gi et bilde av hvor sakte de geologiske prosesser foregår, kan man forestille seg ei skiferplate plassert på en knivsegg. Tilsynelatende skjer det ingenting med det samme, heller ikke neste dag, men får skiferplata ligge i ro på knivseggen lenge nok, vil plata etter hvert bøye seg og bli hengende som et stykke tøy. Over tid blir det «solide» fjellet utsatt for prosesser og fysiske krefter som gjør at det blir formbart og i perioder kan oppføre seg plastisk. Forenklet kan vi si at det tar 500 millioner år å resirkulere en fjellkjede, fra den dannes til den ender opp som sand og silt på havbunnen. Det er vanskelig å forestille seg en så lang tidsperiode. Sammenligner vi jordas alder med et døgn på 24 timer, begynte menneskets historie ett minutt før midnatt. Dinosaurene herjet Europa i tida fra 23.00 til 23.45. Sakte, men sikkert blir fjellene forvitret til stein, grus og sand. Det løse materialet blir fraktet av vind, is og vann, mellomlagres i elver og innsjøer, og ender som sedimenter* på kontinentalsokkelen. Omdannede sedimentære bergarter som fjellgrunnen på Narvik-halvøya består av, kan ses i fjellskjæringen ved Fagernes-tunnelen i Narvik. Lagpakken i skjæringa er øverst granatglimmerskifer, i midten lysere kvarts/feltspatrike lag og nederst en mørkere, mer massiv bergart. De sedimentære lagene ble skjøvet over hverandre med en bevegelse fra vest mot øst ( fra venstre mot høyre i bildet) for over 425 millioner år siden. Geologi, malm og mineraler i Ofoten 9 Stadig tilførsel av nye sedimenter fører til tykke lagpakker hvor de nederste lagene på grunn av trykket blir kittet sammen til kompakt fjell over tid. Når de forskjellige kontinent- og havbunnsplatene støter sammen, blir de sedimentære lagpakkene på havbunnen noen ganger skjøvet innover land for der å gjenoppstå som nye fjellkjeder. Verdens høyeste fjelltopper i Himalaya er også de yngste, tidens tann har ikke fått tært særlig på dem. En gang var tindene i Ofoten like høye som fjellene i Himalaya, men over flere millioner år ble de slitt ned til en flate som geologene kaller det preglasiale* peneplan. Et peneplan er et flatt slettelandskap uten store topografiske forskjeller. Rester av et slikt slettelandskap ser vi blant annet på den flate toppen av Stetind. Erosjonsprosessene er ikke avsluttet, de fortsetter å bearbeide våre fysiske omgiv- elser hver dag. Nedbør, vind, temperaturendringer og tyngdekraften utløser stadig skred og steinsprang. Isbreer, elver og vind frakter de løse materialene til innsjø eller hav. I strandsonen blir stein og grus kvernet til sand av havets evige bølger. Havstrømmene frakter finmalt sand ut på større dyp der den siles ut og ender på havbunnen. GEOLOGIEN I OFOTEN Ofoten er et skattkammer for alle som er nysgjerrige på stein, mineraler og bergarter. Her finnes gammel berggrunn side om side med nyere. Bergartene har forskjellige farger, former og krystallstrukturer. I Ofoten finnes bergarter dannet ved vulkanisme sammen med granitt eller skifer og marmor dannet i fjern fortid av havbunn og skalldyr. Mange kjenner bare de mest vanlige Foto: Trond Simensen Stetind/Stádda i Tysfjord med sin flate topp. Ved foten av fjellet ligger et feltspatbrudd fra 1960-tallet. 10 Skatter i fjell