FR 20-6-4-5 Objekttroppen - Heimevernet
Jegertropp Metadata KORTTITTEL: Håndbok for HV - Jegertroppen SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014 HJEMMEL: Utvikling og utdanning av kapasitet ANSVARLIG FAGMYNDIGHET: Sjef Heimevernets skole- og kompetansesenter GJELDER FOR: Heimevernet VERSJON: 0.2 FORRIGE VERSJON: 0.1 2 Innhold GENERALINSPEKTØREN FOR HEIMEVERNETS FORORD ...............................................................5 1 Jegertroppens konsept og rolle .........................................................................................................6 1.1 GENERELT.......................................................................................................................................6 1.2 INFORMASJONSINNHENTING..............................................................................................................6 1.3 JEGERTROPPENS ROLLE I INNHENTINGSTJENESTEN ...........................................................................7 1.4 KRAV TIL JEGEREN ...........................................................................................................................8 2 Troppens kapasiteter ..........................................................................................................................9 2.1 JEGERTROPPENS KAPASITETER ........................................................................................................9 2.2 TROPPSSTAB ...................................................................................................................................9 2.3 JEGERLAG/PATRULJE .......................................................................................................................9 3 Organisasjon ......................................................................................................................................10 3.1 ORGANISASJON .............................................................................................................................10 3.2 JEGERLAG .....................................................................................................................................11 3.3 UTRUSTNING JEGERLAG .................................................................................................................12 3.4 BEFALETS OG TROPPSSTABENS OPPGAVER .....................................................................................13 3.5 ORGANISATORISK TILHØRIGHET ......................................................................................................14 4 Jegertroppens taktiske oppgaver ....................................................................................................14 4.1 ORGANISERING AV TROPPEN I OPPDRAGSLØSING ............................................................................14 4.2 INNSETTING OG INFILTRASJON ........................................................................................................14 4.3 OPPKLARING .................................................................................................................................14 4.4 OVERVÅKNING ...............................................................................................................................16 4.5 EKSFILTRASJON OG UTHENTING ......................................................................................................16 4.6 REORGANISERING ..........................................................................................................................16 4.7 VIKTIGE MOMENTER IFBM INFORMASJONSINNHENTINGSOPPDRAG .....................................................16 5 Utvikling til strid ................................................................................................................................19 5.1 INNLEDNING ...................................................................................................................................19 5.2 ORGANISERING – INNDELING I GRUPPER .........................................................................................19 5.3 MOTTAK AV VARSLINGSORDRE........................................................................................................19 5.4 MOTTAK AV ORDRE ........................................................................................................................20 5.5 GROVVURDERING ..........................................................................................................................20 5.6 TIDSPLAN ......................................................................................................................................21 5.7 FORELØPIG PLAN ...........................................................................................................................21 5.8 BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER .....................................................................................................21 5.9 STRAKSTILTAK ...............................................................................................................................22 5.10 VARSLINGSORDRE (SOTTAR) .....................................................................................................22 5.11 REKOGNOSERING ........................................................................................................................23 5.12 OPERASJONSORDRE - OPO .........................................................................................................23 5.13 ORDREMØTE ...............................................................................................................................24 5.14 LAGFØRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING PÅ OPPDRAG ..............................................................25 5.15 UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG ....................................................................26 5.16 GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN .............................................................................................27 6 Lederskap ...........................................................................................................................................28 6.1 LEDERSKAPSTEORI ........................................................................................................................28 6.2 OPPDRAGSBASERT LEDELSE ..........................................................................................................28 6.3 SITUASJONSBESTEMT LEDELSE.......................................................................................................28 6.4 DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE ........................................................................................29 6.5 KRAV TIL DEG SOM LEDEREN: ........................................................................................................29 6.6 BEFALETS MOMENTLISTE ................................................................................................................30 7 Sikkerhet ............................................................................................................................................31 7.1 HENSIKT ........................................................................................................................................31 7.2 UD 2-1 SIKKERHETSBESTEMMELSER I FORSVARET..........................................................................31 7.3 RISIKOVURDERING .........................................................................................................................31 7.4 SECURITY ......................................................................................................................................33 8 Utdanning, trening og øving.............................................................................................................35 8.1 RETNINGSLINJER ...........................................................................................................................35 8.2 TROPPSSJEFENS ROLLE IFM TRENING .............................................................................................35 8.3 MOMENTER FOR TRENING AV DRILLER OG STRIDSDRILLER ................................................................35 9 Utdanningsprogram ..........................................................................................................................37 9.1 ENKELTMANNSNIVÅ (NIVÅ 1) ...........................................................................................................37 9.1.1 Våpentjeneste ....................................................................................................................37 3 9.1.2 Felttjeneste ........................................................................................................................ 39 9.1.3 Trening i maktanvendelse ................................................................................................. 39 9.1.4 Samband ........................................................................................................................... 40 9.1.5 Sanitet ............................................................................................................................... 40 9.1.6 Fysisk fostring, kart og kompass ....................................................................................... 41 9.1.7 Vintertjeneste .................................................................................................................... 41 9.1.8 CBRN ................................................................................................................................ 42 9.1.9 Feltarbeider/ingeniør ......................................................................................................... 42 9.1.10 Materiell og instrument .................................................................................................... 43 9.1.11 Organisasjon/etikk/miljøvern ........................................................................................... 44 9.2 OPERATIV FAGUTDANNING (NIVÅ 2A) .............................................................................................. 44 9.2.1 Utvikling til strid ................................................................................................................. 44 9.2.2 Forflytning .......................................................................................................................... 44 9.2.3 Patruljeoppdrag ................................................................................................................. 45 9.2.4 Overvåkning ...................................................................................................................... 45 9.2.5 Sikringsoppdrag – ikke relevant for jegertroppen ............................................................. 45 9.2.6 Stridsdriller ........................................................................................................................ 45 9.2.7 Samband – ikke relevant for jegertroppen ........................................................................ 45 9.2.8 Sanitet – ikke relevant for jegertroppen ............................................................................ 45 9.2.9 CBRN – ikke relevant for jegertroppen ............................................................................. 45 9.2.10 MP – ikke relevant for jegertroppen ................................................................................ 45 9.2.11 Reorganisering ................................................................................................................ 46 9.2.12 Troppsstaben .................................................................................................................. 46 4 GENERALINSPEKTØREN FOR HEIMEVERNETS FORORD Heimevernets hovedoppgave er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. Brorparten av befolkningen, og mange av de viktigste objektene er lokalisert i kystsonen. Heimevernet løser derfor sine oppdrag som taktiske samvirkeoperasjoner hvor distriktenes ulike kapasiteter samvirker både internt og med andre aktuelle militære avdelinger og sivile samfunnsaktører. Den overordnede målsetningen for utdanning, trening og øving i Heimevernet er å styrkeprodusere avdelinger og soldater til et nivå som gjør at avdelingene vil være i stand til løse sine oppdrag innenfor gjeldende klartider. Treningstiden i Heimevernet er begrenset, og skal derfor innrettes mot den enkelte avdelings taktiske oppdrag og styrkeoppbyggingsplanverk. Trening på avdelingenes evne til oppdragsløsning skal prioriteres, og befalstreninger skal nyttes til å underbygge denne evnen. Øvelser er gode arenaer for å øve oppdragsløsning i avdelingsforband, men skal også utnyttes til å trene på prioriterte teknikker og prosedyrer på soldat-, lags- og troppsnivå. Heimevernets treningsmodell er beskrevet i detalj i «Policy for utdanning, trening og øving i HV» (HVUT). Avdelingssjefene skal planlegge og lede gjennomføring av trening i egen avdeling. Avdelingssjefene kan dog ikke trene seg selv – derfor skal distriktene understøtte planlegging og gjennomføring av treningene slik at sjefene og deres staber får god og realistisk trening. Håndbøkene i Heimevernet er et viktig hjelpemiddel for avdelingssjefenes forberedelser og gjennomføring. Håndbøkene beskriver avdelingenes kapasiteter, organisasjon og gjøremål, og de inneholder et målstyrt utdanningsprogram for den aktuelle avdelingstypen. Håndbøkene må ses i sammenheng med gjeldende reglementer og andre aktuelle publikasjoner i Heimevernet som for eksempel «Stridsteknikk for Heimevernet» der aktuelle prosedyrer og teknikker er beskrevet i detalj. Tor Rune Raabye Generalmajor Generalinspektør i Heimevernet 5 1 Jegertroppens konsept og rolle 1.1 GENERELT Håndboken for jegertroppen skal danne den teoretiske plattformen for utførelse av tropps og lags oppdrag for jegertroppen, samt oppdrag for oppklaringslaget i innsatstroppen og utrykningstroppen. Dette reglementet må sees i sammenheng med Stridsteknikk for HV (prosedyrebeskrivelser), gjeldende skytetabeller, reglementer og UD 2-1. En av hovedoppgavene til Heimevernet er objektsikring. Prinsippene for objektsikring er: 1) Sterkest mulig sikring av vital del 2) Tidligst mulig deteksjon 3) Hurtig reaksjon Det er behovet for tidligst mulig deteksjon, som er jegertroppens rolle i en større sammenheng. Kjernen i oppdragsløsningen for jeger- og oppklaringslag er å drive informasjonsinnhenting. Dette vil si å skaffe relevant informasjon og rapportere/melde informasjonen på en hensiktsmessig måte til oppdragsgiver. Alt vi lærer av stridsteknikk og metoder, er ”hjelpemidler” i oppdragsløsningen for å støtte opp under informasjonsinnhentingen. Jegertroppen og oppklaringslaget skal være i stand til å drive skjult informasjonsinnhenting under alle forhold, overalt i Norge. 1.2 INFORMASJONSINNHENTING Informasjonsinnhenting omfatter summen av alle tiltak som iverksettes, for tidligst mulig å detektere aktivitet som kan true egen oppdragsløsning. Informasjonsinnehenting innebærer en kontinuerlig innhenting, rapportering og vurdering av all fremmed aktivitet. Effektiv informasjonsinnhenting gir derfor sjefer på alle nivå beslutningsgrunnlag til å iverksette mottiltak innen eget ansvarsområde. Ved å analysere begrepet informasjonsinnhenting kommer en fram til flere utledede oppdrag. For jegertroppen innebærer dette oppklaring og overvåking, som skal kunne utføres skjult. Innhentingsorganene, OP og patruljer er avdelingssjefens sensorer (øyne og ører). Den totale mengden av informasjon, er sjefens grunnlag for å ta de riktige operative beslutninger. Basert på den mottatte informasjonen bearbeider normalt S-2/E/S-seksjonen dette om til etterretninger. Informasjonsinnhenting dreier seg om å finne mest mulig korrekte, detaljerte, relevante og tidsnøyaktige opplysninger om partenes aktivitet, lendet og føret. Etterretningsmeldinger/rapporter fra høyere enhets innhentingsorganer er med på å skape grunnlag for avdelingens beslutningstaking. Ytterligere opplysninger fra Jegertropper, O/K-tropper, HV-områder, ikke-innkalte mannskaper, sivile, politi og andre samarbeidspartnere/organisasjoner gir avdelingssjefen et enda bedre og mer detaljert beslutningsgrunnlag. Innsamling og systematisering av informasjon i operasjonsområdet blir normalt ledet av S-2. Til å hjelpe seg med dette arbeidet har S-2 en E/S-seksjon som består av inntil tre befal. Her blir all informasjon fra operasjonsområdet og fra høyere enheter, samlet, bearbeidet og videresendt. Dette blir sammenstilt med opplysninger fra andre kilder, for å få et mest mulig komplett bilde av situasjonen. S-2 er faglig ansvarlig for innhentingstjenesten i eget operasjonsområde. Med bakgrunn i innsatsstyrkesjefens etterretningsbehov, utarbeider S-2 en innhentingsplan for operasjonsområdet. Innhentingsplanen ligger til grunn når innsatsstyrkesjefen gir oppdrag til underavdelinger som driver innhenting som primæroppdrag og sekundæroppdrag til andre enheter. S-2 utarbeider også etterretnings- og sikkerhetsvedlegget til operasjonsplanen (vedlegg D). Her blir oppdrag til underavdelinger som gjelder etterretning og sikkerhet konkretisert. Fortløpende oppdatering skjer ved at E-oversikter/rapporter blir utsendt til underavdelingene. Jegertroppssjefen må sørge for å holde seg oppdatert på E–oversikter og rapporter fra S-2. 1.3 JEGERTROPPENS ROLLE I INNHENTINGSTJENESTEN Jegertroppen representerer avdelingssjefens (normalt innsatsstyrkesjefens) hovedkapasitet når det gjelder innhentingstjenesten i operasjonsområdet. I dette ligger det at jegeren skal inneha spisskompetanse på skjult innhenting gjennom patruljer og observasjonsposter. I en tidlig fase vil mye av informasjonen til E-cella komme fra det sivile samfunn, samt HV-avdelinger som løser sikringsoppdrag. Innhentingstjenesten i HV vil i stor grad være basert på synlig og åpen virksomhet. Tiden vil i stor grad nyttes til å sjekke mottatte opplysninger og overvåking av viktige installasjoner, samt til trening/forberedelser. Dersom situasjonen eskalerer, vil jegertroppen bli mer og mer sentral i etterretningsarbeidet. En større del av innhentingstjenesten vil foregå skjult, og mer krevende teknikker/metoder må brukes for å skaffe viktig informasjon. Avdelings-/innsatsstyrkesjefen har også i langt større grad behov for handlefrihet etterhvert som situasjonen utvikler seg. Det er av stor viktighet å ha en avdeling som er klar til å løse oppdrag på kort tid (hurtig og effektiv UTS-prosess). Det er også av stor viktighet at avdelingen behersker teknikker for innhenting av informasjon gjennom skjult virksomhet. På denne måten kan avdelings-/innsatsstyrkesjefen raskt skaffe seg informasjon fra hele operasjonsområdet når behov melder seg. Jegertroppssjefen samarbeider normalt nært med S-2 og S-3 når det gjelder egne avdelingers grupperinger og aktivitet. Han samarbeider normalt med S-2 under planlegging av jegertroppens oppdrag. Jegertroppssjef kan også medvirke når innhentingsplanen for operasjonsområdet blir utarbeidet. For øvrig er jegertroppssjef med på alle nest høyere enhets/innsatsstyrkens ordremøter. Her koordinerer han detaljer med de andre som er til stede. Han får vite om andre avdelingers gruppering og aktivitet, og opplysninger/etterretning utveksles. Jegertroppsjefen orienterer om egen tropps operasjoner. Koordinering av aktivitet er av svært stor betydning for jegertroppen. Denne opererer over et større område, og er helt avhengig av gode avklaringer med alle avdelinger i sin del av operasjonsområdet. Avdelingen i innsatsstyrken evt andre egne styrker i operasjonsområdet er avhengig av kjennskap til andre egne enheter/avdelinger. Dette er viktig for å unngå at en feilaktig oppfatter en av sine egne enheter/avdelinger som fiende (”blue on blue”), dyktighet på dette området er en kritisk suksessfaktor for å kunne løse oppdrag på en god og sikker måte. Samlokalisering av KO Under utførelse av oppdrag går E-meldinger fra jegertroppen normalt til S-2/innsatsstyrke KO. I den sammenheng er det en fordel at jegertroppssjefen samlokaliserer jegertroppens KO og oppholder seg i nærheten av S-2/E-cella, slik at informasjon fra OP og patruljer tolkes korrekt og at beslutninger kan tas raskere med tanke på disponering/omdisponering av både jegerenheter og andre avdelinger. Jegertroppssjefen er faglig rådgiver for S2/S3 når det gjelder hensiktsmessig disponering av sine sensorer. Jegertroppssjef bør kontinuerlig følge opp overfor S2/S3 at bruken av sensorene er hensiktsmessig i forhold til situasjonsbildet. 7 Jegertroppssjefen samarbeider normalt med følgende offiserer i innsatskommandoen: S-2 Planlegging og ledelse av innhentingsoperasjoner. S-3 Planlegging og ledelse. S-4 Etterforsyning av jegertroppen, tildeling av nødvendig og spesielt materiell utover standard utrustning. S-6 Tildeling, muligheter og begrensninger angående disponering og bruk av sambandsmidler og SOI. Jegertroppens hovedoppgave er innhenting av opplysninger til avdelingssjefen (som normalt er innsatsstyrkesjefen) innenfor tildelt operasjonsområde. I tillegg kan jegertroppen gi andre avdelinger og styrker nødvendig informasjon, slik at disse blir best mulig rustet til å løse sine oppdrag på en hurtig og effektiv måte. Jegerlag/patrulje må være i stand til å holde seg skjult over lengre tid, uten å røpe sin identitet og tilstedeværelse. Et eksempel på dette er samarbeid mellom jegertroppen og innsatstroppen: Jeger lokaliserer og overvåker målet, samtidig blir sambandsforbindelse etablert mellom jegerOP og innsatstroppen, slik at nødvendig informasjon blir utvekslet og jegerOP dirigerer reaksjonsstyrken inn mot målet. Eventuelt kan oppklaringslag/patrulje fra innsatstroppen overta posisjonene til jeger og dermed styre innsatstropp inn på målet på egnet måte. Lignende samarbeid bør også opprettes i forbindelse med sikring av nøkkelpunkt (NP), overvåking av kritiske punkt mm. Her kan reaksjonsstyrken være innsatstropp, eller enheter fra objektsikringstroppen eller utrykningstroppen. 1.4 KRAV TIL JEGEREN Jegertroppen skal være en avdeling med høy faglig kompetanse og gode fysiske egenskaper. Jegerlagene skal være i stand til å operere i minimum 3 døgn, uten etterforsyning og under krevende forhold og minimum 7 døgn for jegertroppen, Jegertroppen må takle varierende rammefaktorer i langt større grad enn andre avdelinger i operasjonsområdet. Det er av stor betydning at jegerlag/patrulje har en effektiv utvikling til strid, slik at tiden utnyttes best mulig og at de får en rask reaksjonstid for å kunne gi informasjon fra sine sensorer i en tidlig fase slik at denne kan benyttes i operasjonsplanleggingen. Jegertroppen skal også operere over et større geografisk område. For å sikre god lokalkunnskap i troppen, er det en fordel å rekruttere mannskap fra hele operasjonsområdet. Dette gjelder spesielt i tettbebygde områder, der totalbildet er veldig uoversiktlig. Følgende punkter bør derfor vektlegges ved rekruttering til jegertroppen: høy motivasjon selvdisiplin lokalkjennskap, det vil si rekruttere fra hele operasjonsområdet jegererfaring fra tidligere tjeneste/førstegangstjeneste tåle mentale påkjenninger god fysisk form (både løps-, marsj og muskelkondisjon vektlegges) 8 2 Troppens kapasiteter 2.1 JEGERTROPPENS KAPASITETER Jegertroppens hovedoppgave er å innhente opplysninger til avdelingen man tilhører eller støtter. Normalt vil dette være innsatsstyrken, hvor jegertroppen rapporterer til ledelseselementet eller S-2 seksjonen, som bearbeider informasjonen. S-2 og jegertroppssjef er innsatsstyrkesjefens faglige rådgivere for disponering og bruk av jegertroppen. Overvåke Ambisjonsnivået er primært skjult OP i felt, bygning eller kjøretøy. Oppklare akse, punkt eller område. Ambisjonsnivået er primært skjult oppklaring. Jegerlagene er trent og utrustet for å kunne operere selvstendig over lengre tid (minimum 3 døgn). Forhold som lendet, vær, føre, trusselnivå, oppdragets art og kompleksitet spiller inn når en skal vurdere hvor langt tidsrom og i hvilket omfang jegertroppen klarer å levere sine kapasiteter. Det er derfor i stor grad opp til den enkelte oppdragsgiver, i samråd med jegertroppsjef å disponere jegertroppen eller jegerlaget på en hensiktsmessig måte. 2.2 TROPPSSTAB Oppgaver: planlegge og lede troppen til å løse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse. utdanne og trene troppen til å løse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse Være i stand til: Planlegge, lede og gjennomføre aktuelle oppdrag med troppen, herunder: gjennomføre utvikling til strid lede troppen i taktisk forflytning til fots og oppsatt på kjøretøy lede troppen i oppdragsløsning etablere og drifte samband internt i troppen planlegge og gjennomføre sanitetstjenesten i troppen planlegge og gjennomføre forsyningstjenesten i troppen 2.3 JEGERLAG/PATRULJE Oppgaver: Som del av troppen eller selvstendig delta i løsning av oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse. Være i stand til: gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå gjennomføre taktisk forflytning som lag til fots og oppsatt på kjøretøy gjennomføre overvåkning gjennomføre akseoppklaring Gjennomføre punktoppklaring Gjennomføre områdeoppklaring gjennomføre reorganisering vedlikeholde stridsevne over tid 9 3 Organisasjon 3.1 ORGANISASJON Jegertroppen består av en jegertroppsstab og mellom (minimum) fire til (maksimum) seks jegerlag. Jegertroppens organisering: Middels jegertropp Liten jegertropp Jegertropp (12-23-35) Jegertropp (10-19-29) Stab (2-3-5) Sjef: Lt NK: Fenr Tr.ass/Sb.korp/San.korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Stab (2-3-5) Sjef: Lt NK: Fenr Tr.ass/Sb.korp/San.korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Stor jegertropp Jegertropp (14-27-41) Stab (2-3-5) Sjef: Lt NK: Fenr Tr.ass/Sb.korp/San.korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp Jegerlag (2-4-6) Lagfører: Fenr/Sjt Nestlagfører: Sjt/Korp 10 3.2 JEGERLAG Et jegerlag har en fast organisasjon. Laget består av seks personer som vist på bildet under. Laget ledes av en lagfører (sersjant) og i hans fravær ledes laget av nestlagføreren (sersjant/korporal). I tillegg kommer fire jegermannskaper med hver sin primærfunksjon. Jegerlag (2-4-6) Lagfører Fenr/sjt Nestlagfører Sjt/korp Jeger 1 Speider Jeger 2 Samband Jeger 3 Sanitet Jeger 4 LMG skytter Figur: Organisering jegerlag Lagfører (fenrik/sersjant) Lagfører (LF) leder laget, og er ansvarlig for planlegging, ordregiving, forberedelser, at oppdraget løses i henhold til sjefens intensjon, samt reorganisering. Lagfører er også ansvarlig for lagets personell og materiell. Det anbefales at lagfører står for selve navigeringen under oppdragsløsningen, dette bidrar til god situasjonsoversikt som er en forutsetning for å kunne lede laget på en god måte. Dersom LF trenger støtte til navigeringen, kan andre lags-/patruljemedlemmer beordres til dette. Da kan det være hensiktsmessig at denne jegeren går mellom speider og lagfører. Det kan i mange sammenhenger være fordelaktig at lagføreren går med samband. LF må under patruljeoppdrag opptre slik at man til enhver tid har kontroll over patruljen, herunder kommunikasjon til speider og de som går bak i formasjonen. Nestlagfører (sersjant/korporal) NLF leder ofte utførelsen av de praktiske gjøremål under planlegging og klargjøring for oppdrag. NLF kan være ansvarlig for å hente og fordele materiell og forbruk til laget. Overtar som LF dersom LF faller fra. Oppholder seg normalt i den bakre delen av laget under forflytning. 11 Jeger 1 (menig) Speider Er den som går fremst i patruljen og har et særlig ansvar for observasjon og varsling i lagets front. Speideren skal sammen med lagfører finne den beste marsjveien i terrenget/microlendet. Speideren gir varsel om fiendtlig aktivitet, minefelt eller endring i terrenget som medfører dårligere skjul. Speideren er ansvarlig for å holde kontakt bakover til LF/PF. Speideren bør være utstyrt med håndholdt kikkert og lysforsterkningsbriller. Speideren bør ikke pålegges andre oppgaver under utførelse av patruljetjeneste enn speiderfunksjonen. Under klargjøring av et oppdrag kan han bistå lagfører med å utarbeide rutekort og programmere ruten inn på GPS. Det er ikke gitt at det er den samme personen som alltid går i front. Det kan derfor være hensiktsmessig å rullere på speiderfunksjonen mellom lagsmedlemmene. Eksempelvis kan dyp snø gjøre det slitsomt å hele tiden gå først å tråkke spor. Jeger 2 (menig) Sambandsmann Sambandsmann er ansvarlig for vedlikehold av sambandsmateriellet og at dette materiellet er i driftsmessig stand. Sambandsmann forbereder og bistår lagfører i planleggingen av sambandstjenesten ifbm oppdragsløsing. Alle i laget skal kunne betjene det sambandsmateriellet som laget disponerer. Sambandsmannen går normalt bak lagfører, dersom ikke lagfører selv går samband til høyere enhet. Jeger 3 (menig) Sanitetsmann (SAN) Hovedoppgaven vil være å medbringe og holde kontroll på lagets sanitetsutstyr, samt bistå lagfører i planleggingen av sanitetstjenesten under oppdragsløsing. Funksjonen bør besettes av personell med gode sanitetskunnskaper, håndplukket enten fra sanitetsavdelinger eller personell fra jegertroppen som er gitt spesialopplæring innen fagfeltet. Jeger 4 (menig) LMG-skytter LMG-skytter er utstyrt med MINIMI (som sitt personlige våpen). Dette i den hensikt å gi laget økt ildkraft ved en eventuell ildstrid/kontakt. LMG gir et stort ildvolum. Våpenet bør primært brukes mot grupper av personell, områdemål eller upansrede kjøretøy. Våpenet fungerer godt i en statisk posisjon, for eksempel i en ildbase eller vaktpost. For maksimal effekt bør et LMG plasseres lavt og flankerende slik at det kan gi en raserende virkning. Praktisk skuddvidde er 400 m mot personellmål og 600 m mot områdemål, personellgrupper og kjøretøy. Forhold som skytestilling, vind, sikt og skytterens ferdigheter spiller inn. Skytterens evne til å observere nedslag og målets beskaffenhet har betydning for treffsannsynligheten. Lagfører og LMG-skytter må vurdere hvilke mål våpenet skal brukes mot. Avstand til målet, størrelsen på målet og den trusselen målet utgjør, må vurderes. Mot enkelte mål vil andre våpen i laget være mer hensiktsmessig. 3.3 UTRUSTNING JEGERLAG Tjenestestilling LMG skytter Stridsutrustning Grunnutrustning Annen utrustning HK 416 N Kompass Nattmonokler Ammo ihht oppdrag Spotterskop m/trefot Håndholdt kikkert Digitalt kamera GPS LFR MRR Laserpeker 3x forstørrer til HK416 AG HK (40 mm) Sanitetssats, lag Jervenduk/OP løsning Telt Kokeapparat med kjele Minimi 12 3.4 BEFALETS OG TROPPSSTABENS OPPGAVER Stilling Ledelse/Utvikling Trening Oppsetting Operasjoner Sjef Lede troppen under gjennomføring av alle aktiviteter herunder trening og operasjoner. Utvikling av troppens befal med fokus på NK og LF. Planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav. Planlegge og sette opp egen tropp ifm trening og operasjoner iht retningslinjer gitt i ESO for egen I-styrke. Planlegge og gjennomføre operasjoner med egen tropp iht gjeldende ambisjoner og krav for troppen. Støtte troppssjefs ledelse av troppen under alle aktiviteter herunder trening og operasjoner. I troppssjefs fravær, ansvar som troppssjef. Må til enhver tid være klar til å overta som tr.sjef Utvikling av troppens befal med fokus på LF og personell i troppsstaben. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav. Bistå troppssjef i oppsetting av troppen ifm trening og operasjoner. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp. Etablere og drifte trko på 24t basis. Ved NK`s fravær, leder han troppsstaben. Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på materiellkjennskap. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på behovet for nødvendig logistikk for aktiviteten. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på logistikk. Støtt NK med drift av trko Ansvar for etablering og drift av troppens materiellplass. Sbkorp Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på samband. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på etablering av tilstrekkelig samband for aktiviteten. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på samband. Støtt NK med drift av trko Ansvar for etablering og drift av troppens interne og eksterne samband. Sankorp Bistå troppssjef med å planlegge og gjennomføre trening av egen tropp iht gjeldende operative krav, med fokus på sanitet. Bistå NK ifm oppsetting av troppen med fokus på tilstrekkelig sanitetsdekning for aktiviteten. Støtte troppssjef i planlegging av operasjoner i egen tropp med fokus på sanitet. Støtt NK med drift av trko Ansvar for etablering og drift av troppens sanitetsrede. Planlegge og gjennomføre trening av eget lag iht gjeldende operative krav. Planlegge og sette opp eget lag ifm trening og operasjoner, iht retningslinjer fra troppssjef. Planlegge og gjennomføre operasjoner med eget lag som del av troppen Bistå LF ifm oppsetting av og klargjøring av eget lag. Støtt LF med planlegging og gjennomføring av operasjoner med eget lag som del av troppen. NK Trass LF Leder eget lag under gjennomføring av alle aktiviteter. Ansvar for at troppen tilfredsstiller de gjeldende operative krav herunder krav til enkeltmann, lag og tropp. Planlegge og gjennomføre trening av tr-stab iht gjeldende operative krav. Ansvar for at eget lag tilfredsstiller de gjeldende operative krav. NLF Lede laget i LFs fravær. I lagførers fravær, ansvar som lagfører. Må til enhver tid være klar til å overta som lagfører. Ved behov lede deler av laget under gjennomføring av alle aktiviteter. Bistå LF med utdanning og trening av eget lag og iht de gjeldende operative krav. 13 3.5 ORGANISATORISK TILHØRIGHET Det er innsatsstyrkesjefen som normalt fører kommando over troppen. Jegerressursen er imidlertid viktig når det gjelder handlefriheten i en større sammenheng, innsatsstyrkesjef kan derfor overføre kommando over jegerlag til andre avdelinger, dersom den taktiske situasjonen tilsier dette. Overføring av kommando/kontroll må klart framkomme i ordrer eller planverk. Jegertroppen er normalt organisatorisk lagt direkte under innsatsstyrken. På denne måten trener og utdanner jegertroppen i et større fagmiljø, samtidig som troppen kan operere i hele innsatsstyrkens teig. Oppklaringslaget i innsatstroppen og utrykningstroppen støtter normalt egen tropp under oppdragsløsing. Av den grunn er ikke oppklaringslaget utrustet med samme mengde og type materiell som jegerlagene (som normalt opererer på lengre avstander og over lengre tid). 4 Jegertroppens taktiske oppgaver 4.1 ORGANISERING AV TROPPEN I OPPDRAGSLØSING Normalt etableres troppen i en troppsbase, hvor lagene opererer ut i fra. En slik organisering sparer personell til vakthold, sambandsvakter osv. Denne organisering gir også troppssjef nærhet til sine lag, som forenkler ledelse, forsyningstjeneste osv. Prinsipielt er det hensiktsmessig å samlokalisere jegertroppsKO med I-styrke KO. Dette muliggjør tett samarbeid mellom jegertroppssjef og S-2, samt reduserer vaktbelastningen ifm nærsikring. I de tilfeller der jegertroppen blir underlagt andre avdelinger gjelder det samme prinsippet, om at det i mange tilfeller vil være hensiktsmessig å samlokalisere jegertroppens KO med overordnet avdelings etterretningscelle/element. Det er oppdragets art, trusselen og tid som er styrende for hvor mange lag i troppen som er i oppdragsløsning og trening/hvile. Normalt vil det ikke være hensiktsmessig å ha mer enn 50% - 75% av lagene i oppdragsløsning samtidig, der de andre lagene hviler/trener og er i beredskap. Troppssjef må til enhver tid vurdere hvor mange lag som er i oppdragsløsning, slik at troppens oppdrag løses og stridsutholdenheten ivaretas. Dette kapitlet beskriver i korte trekk de ulike fasene for jegerlaget under oppdragsløsingen. 4.2 INNSETTING OG INFILTRASJON En innsetting innebærer at jegerlaget blir transportert med et hjul- /beltekjøretøy, fartøy, helikopter eller lignende fra egen troppsbase til et avlastingspunkt. Forberedelsene ifbm innsetting gjøres i utvikling til strid. Planen som jegerlaget/lagfører har laget for oppdragsløsingen må også inkludere innsettingsfasen. Dersom laget ikke gjennomfører innsettingen selv, må lagfører koordinere planen med vognfører/fartøysjef/pilot på innsettingsmiddelet. Infiltrasjon vil si å ta seg gjennom fiendens linjer. Infiltrasjon er en forflytningsfase som normalt skjer ved hjelp av lag/patruljes egne ressurser. Infiltrasjonen kan da være fasen fra avlastningspunktet til jegerlaget ankommer målet. Forflytningen skjer som regel til fots, ski eller truger, men en kan også velge å forflytte seg ved hjelp av feltvogn eller snøscooter hvis dette er tilgjengelig og hensiktsmessig. 4.3 OPPKLARING Oppklaring er en gangs systematisk gjennomsøking av en fremrykningsakse, ett punkt, eller et område for å innhente opplysninger om fiendens styrke, gruppering og virksomhet, samt informasjon om lendet. 14 Oppdragsformuleringen kan være: Oppklar (-akse, -punkt eller – område), i den hensikt å… Akseoppklaring innebærer en gangs gjennomsøk av aksen og terrenget langs denne, avhengig av hva en skal se etter (steder hvor kjt kan være parkert, høyder hvor våpen kan virke inn på veien etc). Med akse menes vei, jernbanelinje, dalføre, fjellovergang eller andre aktuelle fremrykningsakser hvor fiendtlige eller egne avdelinger kan tenkes å rykke frem eller oppholde seg. Oppdraget løses gjerne ved en kombinasjon mellom OP og patruljer. Teknikk ifbm akseoppklaring. Områdeoppklaring innebærer en gangs gjennomsøk av lende i ett avgrenset område, begrenset av linjer i terrenget eller på kartet. For jegertroppen kan en områdeoppklaring være oppklaring av flere akser innen ett område. Områdeoppklaring forutsetter innsetting av minst ett lag/patrulje, men gjerne flere. Oppdraget løses gjerne ved en kombinasjon mellom OP og patruljer. Områdets begrensninger kan være naturlige linjer i terrenget (elver, jernbanelinjer eller veier), eller rette linjer som går langs bestemte rutelinjer på kartet. Dette gies i oppdraget til laget. Teknikk ifbm områdeoppklaring. Punktoppklaring innebærer en gangs gjennomsøk av et klart avgrenset punkt for raskt å fastslå mistenkelig eller fiendtlig aktivitet i punktet. Ett punkt kan eksempelvis være ett hus, en ansamling av flere hus, ett veikryss, en parkeringsplass osv. I utgangspunktet skal hele punktet (med tilhørende nærområde) gjennomsøkes. Tidspress vil ofte medføre en prioritering av de områder hvor det er mest sannsynlig at fienden vil gruppere. Punktoppklaring kan gjennomføres motorisert eller til fots. ”Blomstring” er en metode som kan brukes for å løse slike oppdrag. Teknikk ifbm punktoppklaring. 15 4.4 OVERVÅKNING Oppdragsformuleringen ”Overvåk” innebærer en systematisk og døgnkontinuerlig observasjon, for å oppnå opplysninger om fiendens styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, punkt, langs en fremrykningslinje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer et nærmere angitt punkt/linje i et bestemt tidsrom, eller avkrefte deres tilstedeværelse. Dette innebærer også krav til rapportering av informasjonen. Observasjonspost (OP) er stedet hvorfra personellet utfører overvåkning. I tillegg til den normale virksomheten i en OP (observasjon og innrapportering), bør personellet også være forberedt på å kunne lede reaksjonsstyrker inn mot målet, lede ild og observere og rapportere CBRN relaterte hendelser. Ofte kan OP benyttes sammen i kombinasjon med patruljer som kan drive oppklaring i målområdet. Jegertroppen skal være i stand til å drive skjult overvåkning under alle forhold, overalt i Norge. Oppdragsformuleringen kan være: Overvåk XXXX, i den hensikt å... 4.5 EKSFILTRASJON OG UTHENTING Eksfiltrasjon vil si å ta seg gjennom fiendens linjer, fra målet og tilbake til egen teig. Eksfiltrasjon er en forflytningsfase som normalt skjer ved hjelp av lag/patruljes egne ressurser. Dette er normalt forflytningsfasen fra målet, OP’en eller basen til uthentingspunktet. Forflytningen skjer som regel til fots, ski eller truger. Man kan også velge å forflytte seg ved hjelp av feltvogn eller snøscooter hvis dette er tilgjengelig og hensiktsmessig. Uthenting er fasen fra laget laster om bord i kjøretøyet/fartøyet til man har returnert til base/reorganiseringssted. Uthentingen må være planlagt og godt koordinert. Dette inkluderer også hvordan laget skal gi seg til kjenne. Uthentingen kan gjennomføres med flere midler. Dette kan for eksempel være hjulkjøretøy (feltvogn, minibuss, lastebil etc), beltekjøretøy (beltevogn, snøsooter), fartøyer og helikopter. 4.6 REORGANISERING Denne fasen dekker arbeidet som jegerlaget må gjennomføre etter endt oppdrag. Laget må gjennomføre debrief (etterretningsmessig, taktisk og evt emosjonell). Etterretningsmessig debrief bør gjennomføres så raskt som mulig. Denne debriefen kan ledes av S-2, troppssjef eller lagfører og de momentene som blir gått gjennom skal dokumenteres i patruljerapporten. Det vil være en stor fordel å visualisere viktige observasjoner i form av bilder eller skisser. Den taktiske debriefen bør også inneholde elementer av erfaringslæring/-overføring til bruk innad i lag og tropp. I reorganiseringsfasen må laget få oversikt over alt materiellet og de avslutter med å foreta klar til strid (KTS). Sluttilstanden er oppnådd når laget har gitt fra seg alle viktige opplysninger fra oppdraget og at de samtidig skal være i stand til å starte stridsutvikling for nytt oppdrag. 4.7 VIKTIGE MOMENTER IFBM INFORMASJONSINNHENTINGSOPPDRAG Oppdragsforståelse og trusselvurdering Hva som er kritisk informasjon og hva som er annen relevant informasjon, må avklares før oppdragsløsingen starter. Desto mer kritisk informasjon er, desto viktigere er det at dette meldes til høyere enhet så raskt som mulig. I forkant av oppdraget må det også avklares hvordan informasjonen skal rapporteres/presenteres og hvem som skal ha informasjonen. Det er avgjørende at alle i jegertroppen som deltar i operasjonen, forstår hva som er hensikten med oppdraget man utfører, hvilken informasjon som skal skaffes og hva man faktisk skal se etter. Hvilke opplysninger og observasjoner er oppdragsgiver interessert i? Det er viktig å merke seg at avkreftelser også er relevant informasjon og skal derfor meldes til oppdragsgiver. Troppssjef og lagfører har et stort ansvar i forbindelse med ordremottak og ordregiving, når det gjelder å forstå og videreformidle høyere sjefs intensjon med oppdraget som er gitt ens egen enhet. Lagfører må altså sørge for at resten av laget har en korrekt forståelse av oppdraget. Samtidig bør hver oppdragsgiver gjennomføre en backbrief med underordnet enhet, for å sikre at de har forstått intensjonen med oppdraget og at de vil løse oppdraget ihht sjefens intensjon og trusselen de står ovenfor. Backbrief gjennomføres normalt kort tid etter at oppdraget 16 er gitt. I alle ledd er det viktig å raskest mulig informere overordnet avdeling, dersom oppdraget ikke kan løses ihht gitte tidsfrister eller ved manglende muligheter til å løse oppdrag. Innhentingsplan På Innsatskommandonivået og høyere nivå, er det normalt at etterretningsseksjonen utarbeider en innhentingsplan. Dette er et overordnet dokument som systematiserer alle spørsmål avdelingen skal ha svar på og hvem som skal skaffe de. Det er normalt innhentingsplanen som utleder oppdragene til jegertroppen og avdelingens andre innhentingsorganer. En god innhentingsplan bør inneholde identifiserende indikatorer. Desto mer detaljert indikatorene er, desto lettere vil det være for den enkelte jeger å forstå hvilken informasjon som skal skaffes og rapporteres. En god innhentingsplan skal også gi føringer for hvordan, til hvem og når det skal rapporteres, samt om negativ informasjon (avkreftelser) også skal rapporteres. Troppssjefs disponering av lagene Troppssjefens disponering av jegerlagene må stå i forhold til overordnet sjefs intensjon for jegertroppen og trusselvurderingen av operasjonsområdet (fiendens sannsynligste og farligste handlemåte). Troppssjef må selv vurdere hva trusselen, sjefens intensjon og operasjonsområdet innebærer for hvordan jegertroppen best mulig skal løse sitt oppdrag og hvordan jegerlagene skal disponeres. Enkelhet og handlefrihet er to viktige stikkord i denne sammenhengen. Observasjonsteknikk For å kunne skaffe informasjon fra operasjonsområdet, er det viktig å observere effektivt og å aktivt bruke de hjelpemidlene (kikkert og nattoptikk) som en har til rådighet, samt å ta godt vare på disse hjelpemidlene. I mørke kan hørselen være den sansen man vil få mest bruk for, og det å gjennomføre hyppige lyttepauser kan derfor være viktig. Meldingstjeneste/rapporteringsrutiner En melding er en muntlig eller skriftlig gjengivelse av situasjonen. Ved god meldingstjeneste får sjefen god situasjonsoversikt. Sjefen føler seg trygg, kan ta de riktige beslutninger i rett tid og det gies forutsetninger for å lage goder planer og en vil ha gode sjanser for å lykkes. Ved dårlig meldingstjeneste vil sjefen handle i blinde, bli utrygg, vil lett kunne ta feilaktige beslutninger, og motstanderen kan få overtaket. Det er vanskelig å sette opp bestemte regler for når man skal melde, men disse eksemplene skal en alltid melde: o o o o o o o o Første gang en treffer på motstanderen. Når en oppdager nye troppetyper. Når motstanderen får forsterkninger eller trekker seg tilbake. Om viktig lende er besatt eller ikke. Når orienteringen ikke stemmer med virkeligheten. Motstanderens artilleri eller panseravdelinger. Når eget oppdrag er løst, eller ordre utført. Overraskende forandringer i situasjonen. Meld også at det ikke er noe å melde. En patrulje som ikke gir livstegn fra seg, kan få sjefen til å tro at patruljen ikke har nådd sitt mål, eller at den er tatt av motstanderen. Dette kan reguleres av troppssjef gjennom bruke av sende/meldevinduer. I slike tilfeller går lagene på nett i sende/meldevindu og ber som et minimum og signalrapport og allerhelst gir en kort status til KO. En meldings verdi beror på hvor fort den kommer fram og hvor nøyaktig den er. En gammel melding eller en unøyaktig eller feilaktig melding, kan volde de største skader og være årsak til store ulykker. Jegertroppen skal ha gode meldingsrutiner som blant annet gir grunnlag for at jegertroppssjefen har god situasjonsoversikt over egne lag. Dette bidrar igjen til økt sikkerhet for lagene, dersom noe skulle gå galt. Bruk av meldevinduer, daglig statusrapportering av texas/sibir/las vegas, åpningsmelding og meldepunkter m.m bidrar til dette. Kartkalk med nødvendig info om lagets plan, skal også leveres troppssjef før oppdraget starter. 17 Informasjonen som jegerlagene skaffer seg, kan rapporteres på forskjellige måter. Det vanligste er å rapportere hastemeldinger direkte over samband. Deretter kan utfyllende informasjon og informasjon som ikke haster, rapporteres via meldingsfunksjonen på MRR og LFR. Etter endt patrulje/oppklaringsoppdrag er det vanlig å skrive en patruljerapport. De som skaffer informasjonen må også være i stand til å gi en enkel og presis brief til oppdragsgiver. Visualisering av informasjonen Ett bilde kan fortelle mer enn 1000 ord! Det er mye lettere å videreformidle informasjon som er visualisert, enn om en kun skulle basert seg på tekst og ord. Derfor bør all relevant informasjon suppleres med skisser og/eller bilder. Grundighet og nøyaktighet er to viktige stikkord i denne sammenhengen. Fakta og antagelser Det er lov til å komme med egne vurderinger, men da må det komme klart frem i rapporteringen at det er en vurdering. Det er særdeles viktig å skille mellom hva som faktisk observeres/høres og hva som er antagelser. Dokumentasjon Normalt skal informasjonen dokumenteres. For jegertroppen innebærer dette at jegerKO fører stridsjournal og at jegerlagene leverer patruljerapport etter endt patruljeoppdrag og fører OP logg ved overvåking. Bilder av hendelser, personell og materiell sikrer også god dokumentasjon. Disse dokumentene er også juridisk gyldige. Overvåking For å kunne melde inn opplysninger fra en OP, må man ha sambandsforbindelse til høyere enhet og en må ha god oversikt over målområdet. Uten sambandsforbindelse, har ikke OP’en noen funksjon. NB! Bruk av melde/sendevinduer kan i mange tilfeller være hensiktsmessig, for å spare batterikapasiteten eller for å redusere sambandstrafikken pga fare for å bli peilet. Oppklaring Under patruljeoppdrag, som eksempelvis oppklaring bør vi normalt også tilstrebe å ha samband kontinuerlig, selv om dette kan være vanskelig å oppnå. Under løsing av oppklaringsoppdrag er som regel innrapporteringen en patruljerapport, men observasjoner av tidskritisk art, skal meldes inn på samband uten tap av tid. JegertroppsKO/høyere enhet skal alltid være tilgjengelig på nett. Jegertroppens oppdragsportefølje med kapasiteter og ambisjonsnivå er til enhver tid oppdatert i KOP. Dette danner klare kapasitetsbehov, ambisjonsnivå og krav til tjenesten, og åpner ikke for noen form for egen tolkning. Innsatsstyrken er en regional/nasjonal kapasitet der lag/tropper kan bli underlagt andre avdelinger. Dette forutsetter et likt operasjonsmønster der plan/UTS prosesser og utførelsen samsvarer i de forskjellige avdelingene. Troppen skal levere de påkrevde kapasiteter med det aktuelle ambisjonsnivået. Med den begrensede tiden avdelingen har til trening, er det viktig at man fokuserer og trener på de påkrevde teknikker og disipliner. Denne håndboken skal i tillegg dekke de teknikker og disipliner som oppklaringslag/patrulje i innsatstropp eller utrykningstropp har behov for. Noen av teknikkene og disiplinene er ikke aktuelt for oppklaringslaget, så det er viktig at disse prioriterer sin trening opp mot de konkrete kapasiteter de skal levere til egen tropp. NB: Husk at UD 2-1 styrer all trening og operasjoner i fredstid, og vil til enhver tid være gjeldende. Sørg for at du har siste versjon av UD 2-1 med alle oppdateringer og endringer. All undervisning skal gjennomføres/holdes av godkjent instruktør. 18 5 Utvikling til strid 5.1 INNLEDNING Utvikling til strid er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den får første varsling om et oppdrag, til den er klar til å løse det. Hensikten med en fast fremgangsmåte for utvikling til strid er å spare tid, samt at avdelingen er godt forberedt til oppdragsløsning. For å ivareta at avdelingen er klar til å løse oppdraget innen tidsfristen, er det viktig at praktiske forberedelser (KTS, trening, etterforsyning og vedlikehold) foregår parallelt med planleggingen i avdelingen. Troppssjef og lagførere gjennomføre planlegging og rekognosering. Resten av troppen under ledelse av NK gjennomfører praktiske forberedelser for oppdrag. 5.2 ORGANISERING – INNDELING I GRUPPER Siden troppen gjennomfører både planlegging og praktiske forberedelser parallelt, bør troppen deles inn i faste grupper. Den tradisjonelle gruppeinndeling er som følger. R-gruppe S-gruppe O-gruppe R2-gruppe Troppsjef R-gruppe NK tropp NK tropp SB korp S-gruppe Trst (-) Veiviser Lagførere Tropp (-) Det er selvfølgelig opp til den enkelte troppssjef å bestemme seg for hvilken inndeling han/hun ønsker å ha i forhold til tid til rådighet, ressurser, kompetanse og den aktuelle trusselen. Hensikten er som beskrevet innledningsvis, at nødvendige forberedelser foregår parallelt på alle nivå. R-2 gruppen brukes ved overgang til nytt oppdrag uten at det forrige er avsluttet, og R-gruppen således ikke kan frigjøres. 5.3 MOTTAK AV VARSLINGSORDRE Etter mottak av overordnet sjefs varslingsordre. Utarbeider troppssjef sin ordre om forberedelser (OOF), den bør inneholde: - Situasjon - Oppdrag - Klargjøring av rekognoserings gruppe (R-gruppe) - Klargjøring av strids gruppe (S-gruppe) - Administrative tiltak 19 5.4 MOTTAK AV ORDRE På bakgrunn av overordnet sjefs varslingsordre, bestemmer troppssjef hvem han tar med seg til ordremøtet. Møt alltid tidlig frem til et O-møte. 10-15 minutter vil gi deg tid til å studere situasjonskartet, ajourføre ditt eget kart, og ellers prate litt løst og fast med stabens nøkkelpersonell, noe som alltid er nyttig Mottak av ordre er en treningssak. Når ordren gis skal du få med deg mye på kort tid og kanskje under primitive forhold som gjør det vanskelig å notere. Det viktigste er allikevel å kjenne en 5-punktsordre så godt at du vet når de forskjellige punkter som angår deg kommer. Mye av det din sjef gir i sin ordre, kan du sette rett inn i din ordre. Klargjør derfor notisblokken din med overskrifter og underpunkter med ledig plass slik at du kan fylle inn etter hvert. 5.5 GROVVURDERING Etter du har mottatt ordren, starter du planleggingen av ditt oppdrag. Grovvurderingen er det første du gjennomfører. Tenk gjennom ordren, vurder kart og lende, grovvurderingen skal ende ut i din foreløpige plan, tidsplan, rek plan og evt strakstiltak. Utarbeidelse av tidsplanen starter normalt parallelt med grovvurderingen. Bindinger ifm tid noteres ned i din tidslinjal, slik at dette blir ivaretatt i din grovplan. Grovvurderingen følger følgende mal. (STOR) S: Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd o Hva er det min sjef ønsker at jeg skal oppnå? o Hva sier oppdraget? Hvilke føringer og begrensninger har jeg fått? o Hva sier soldatkortet og andre reguleringer? T: Trussel o Hvem er motstanderen? Hvilke kapasiteter har han? o Hvordan vil motstanderen opptre mot oss? Hva vil han oppnå? o Beskriv farligste og mest sannsynlige handlemåte. O: Området vi skal operere i. o Definer operasjonsområdes utstrekning med hjemmelsgrunnlag o Hvilke deler av området er mest interessante? o Er området bebygd?, hvordan er den sivile ferdselen? o Hvordan skal jeg komme meg til og fra området? o Studer kart, flyfoto og snakk med kjentfolk. R: Ressurser vi trenger o Hvor mye personell, og hvilken type materiell og kjøretøy skal vi bringe med oss? o Fra hvilke avdelinger trenger vi støtte? o Hvor er nærmeste san-avdeling? Hvor lang evakueringstid er det dit? o Kjenner vi noen i området? 20 5.6 TIDSPLAN Tidsplanen er troppssjefens ”verktøy” for å styre tidsforbruket fram til oppdraget er effektivt. Begynn alltid med når oppdraget skal være effektivt, og jobb det bakover i tid. Denne skal ta hensyn til. Hva skal du og avdelingen gjøre, før, under og etter oppdraget? Alle fastpunkter settes opp herunder. Oppdraget effektivt Tid for troppens ordremøte Øvrige fastpunkter gitt i ordren Tid nå Tiden fram til oppdraget effektivt deles normalt likt mellom deg og LF. I de tilfeller en har dårlig tid, vil det være umulig å dele tiden likt mellom deg og LFère. Da er det veldig viktig at lagene starter og trene oppdragsspesifikt etter mottak av din VO. O-møte tropp Tid nå Til disp troppsjef. Rek og planlegging Evt O-møte tropp Oppdraget effektivt Til disp for lagfører (ordre og fortsatt trening) Klar til strid og Trening på oppdrag (Sgruppe) 5.7 FORELØPIG PLAN På bakgrunn av grovvurderingen, og tidsplanleggingen lager troppssjef sin foreløpige plan. Dette er i korte trekk hvordan troppssjef vil løse sitt oppdrag med de inngangsverdier han har pr nå. Foreløpig plan Hensikten og sluttilstanden med oppdraget Hvordan oppdrages skal løses i grove trekk i operasjonsområde Hvordan skal lagene nyttes Bruk av tid 5.8 BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER Backbriefen er at overordnet sjefs kontrollverktøy for å forsikre seg om at troppssjefen har forstått sitt oppdrag. Denne kontrollen bør gjennomføres etter at troppssjef har lagt sin foreløpige plan, slik at evt misforståelser blir rettet opp før troppssjefen starter sin detaljerte planlegging av oppdraget. Overordnet sjef må initiere tid og sted for backbriefen. 21 Innhold i backbrief fra troppssjef: Forklar overordnet sjef hvordan du har forstått ditt oppdrag, og hva det innebærer. - Forklar din intensjon - Foreløpig plan - Tidsplan - Behov 5.9 STRAKSTILTAK Som et resultat av grovvurderingen kan det ha dukket opp forhold ifm oppdragsløsningen som er vesentlig å få iverksatt så fort som mulig i UTS - prosessen. Dette kan vare: - Skaffe til viktig materiell som troppen ikke har - Skaffe til veie opplysninger om motstanderen, operasjonsområdet osv - Anmodning om støtte i oppdragsløsningen - Behov for egen oppklaring og overvåkning - Behov for trening - Osv De tiltak som skal iverksettes i egen avdeling gis normalt som føringer i varslingsordren. Egen oppklaring og overvåkning iverksettes i egen enkeltordre til det aktuelle lag. Anmodninger om støtte og materiell iverksettes som anmodninger med begrunnelse til høyere enhet. 5.10 VARSLINGSORDRE (SOTTAR) Varslingsordren gis til troppen slik at spesifikke praktiske forberedelser kan starte. Varslingsordren formidles til troppen på en mest praktisk måte. Er troppen samlet gis den til alle samlet, tar det tid å samle troppen kan det være fornuftig å gi denne til lagførerne. Ved tidspress for troppssjef, kan NK- tropp ta seg av formidlingen. SITUASJON o o o Beskriv den lokale trussel, herunder motstanderen i operasjonsområdet, andre egne styrker, samvirke. OPPDRAG o o Ordrett slik du har fått det. Forklar hensikten med oppdraget. TID OG STED FOR O-MØTE o o Når og hvor. Hvilke forberedelser ønskes gjort til O-møte. TIDLIGSTE TIDSPUNKT FOR AVMARSJ o Gis som tid eller marsjberedskap ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER o Gjennomføring av KTS ift eksisterende trussel, herunder oppdrag til befalet, utrustning, trening, mat, hvile, med mer. REKOGNOSERING o Hvem rekognoserer hva, når? 22 5.11 REKOGNOSERING Etter at varslingsordren er formidlet, fortsetter arbeidet med å ferdigstille egen ordre. For de oppdragene som krever oppklaring og overvåkning, nyttes oppklaringslaget med evt støtte fra MØR til overvåkning. Disse sendes ut så raskt som mulig. I de tilfeller rekognosering av operasjonsområdet er gjennomførbart ift trusselen, gjennomfører Rgruppen rekognosering. Hensikten med en slik rekognosering er å finne ut om troppssjefens foreløpige plan kan gjennomføres vurdert opp mot det terrenget og det oppdraget en skal inn i. Før rekognoseringen iverksettes av R-gruppa lager troppssjef en enkel rekognoseringsplan, slik at rekognoseringen gjennomføres effektivt og målrettet. Rekognoseringen er også tidspunktet for å etablere kontakt med personer som er viktige for oppdragsløsningen. Troppssjefen må allerede på dette tidspunktet tenke på hvordan han vil visualisere sin stridside/plan på det kommende ordremøtet. Skaff kart, lag skisser og skaff/ta bilder av det aktuelle objektet/terrenget under rekognoseringen, slik at ordremottakerne på en best mulig måte får en forståelse av oppdragsløsningen og de faktiske forhold i operasjonsområde og på objektet/oppdragsstedet. 5.12 OPERASJONSORDRE - OPO Etter at rekognoseringen er ferdig og foreløpig plan er justert, har troppssjefen alle inngangsverdier til å ferdigstille sin ordre. Denne bygges opp etter malen for 5. punktsordre. 1 SITUASJON a) Generelt b) Motstanderen: Alle kjente opplysninger om trusselen troppen vil kunne komme i kontakt med: - hvem er det - signalement - hvilke kapasiteter innehar motstanderen - hans sannsynligste og farligste handlemåte mot oss c) Andre egne styrker: Her skal først høyere avdelings (områdets) oppdrag være med, så sideordnede (andre tropper i området). d) Underleggelser og avgivelser: Avdelinger utenfra som skal underlegges oss (tid, sted, varighet). Egne underavdelinger som skal avgis til andre. 2. OPPDRAG Egen tropps oppdrag, ordrett slik det er gitt fra områdesjef. 3. UTFØRELSE Intensjon Hensikt Målsettinger (metode) Ønsket sluttsituasjon a) Plan: Start alltid nært i tid og gi en kronologisk beskrivelse av gangen i oppdraget. Forklar med egne ord hvordan du har tenkt å løse ditt oppdrag med troppen, hvordan du har tenkt å nytte dine lag og hvorfor (ikke fortell hvilke lag som skal gjøre hva). Her er det viktig at din stridside kommer godt fram, slik at alle skjønner helheten. 23 b) Lag 1 Her gis oppdrag til underavdelingene. Gi lagførerne rom der det er mulighet. Gi oppdrag i hva de skal gjøre/oppnå, og med hvilken hensikt. Ikke gi hvordan oppdraget skal løses. Oppdragsformuleringen starter med en av følgende begreper: - på ordre, - vær forberedt på eller – iverksett. c) Lag 2 d) Lag 3 e) Fellesbestemmelser: Dette er det siste punktet under UTFØRELSE, her skal punkter som er felles for 2 eller flere underavdelinger være med. Eksempler på slike punkter kan være: beredskaps grad, feltrop, marsjrekkefølge, feltarbeider, ROE etc. 4. ADMINISTRASJON OG FORSYNINGSTJENESTE a) Generelt: Her skal først områdets/kommandoens forsyningsplasser stå, d v s ammunisjonsplass, drivstoff o l alt etter behov. b) Ammunisjon: Hvordan etterforsynes ammunisjon. Eventuelt føringer på hvor mye ammunisjon skal bringes med ut på oppdraget c) Materiell: Sperremateriell, disponering og bruk av nattobservasjonsutstyr, ABC-vernedrakt, vest kroppspansring, miner etc d) Sanitet: Hvor skal sårede evakueres til? Hvilket ansvar har det enkelte lag? Hvor er troppens rede? e) Forpleining: Hvordan forpleies troppen? f) Transport: Fordeling av tildelte kjøretøy 5. STRIDSLEDELSE OG SAMBAND a) Samband: Bestemmelser om radiofrekvenser, koder, kallesignaler, tildeling av sambandsmidler. b) Stridsledelse: - Hvor er overordnet kommandoplass - Hvor er tropps KO, og sjefens plass 5.13 ORDREMØTE Ordremøtet bør tilstrebes gjennomført med samlet tropp. Hensikten med ordremøtet er å formidle til hele troppen hvordan troppssjefen har tenkt å løse sitt oppdrag, han skal selge sin stridside. Ordren gis iht 5.punkts ordre malen. Ordren gis på en skisse/modellbord slik at planen til troppssjef blir godt visualisert. Unngå toveiskommunikasjon under selve O-møtet. La spørsmålene komme til slutt, slik at ordren ikke blir for oppstykket og folk mister konsentrasjonen. Ordremøtet gjennomføres på følgende måte: - lendeorientering på skisse/modellbord fremføring av 5 punkts ordren spørsmål kontroll at lagførere har forstått sitt oppdrag (forklare på modell) 24 5.14 LAGFØRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING PÅ OPPDRAG Lagførere gir sin ordre til laget, denne ordren skal ha fokus på hvordan laget skal løse sitt oppdrag gitt av troppssjef. Deretter nyttes resterende tid til oppdragsspesifikk trening for det enkelte lag. 25 5.15 UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG 1 troppssjef Lagfører Laget Mottar VO Utarbeider ordre om forberedelser (OOF) Mottar OOF og gir direktiver til NLF Klargjør etter ordre om forberedelser (mat, hvile, KTS, utrustning 2 Mottar oppdrag Bør om mulig delta når TRsj mottar oppdraget 3 Gjennomføring av grovvurdering Lf bør delta om mulig S Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd T Motstanderen/Trusselen O Området vi skal operere i R Ressurser vi trenger 4 Lag tidsplan 5 Lag foreløpig plan Evt backbrief til oppdragsgiver 6 Iverksettelse av strakstiltak 7 Gi varslingsordre 8 9 Mottar VO (normalt hele laget under ledelse av NLF) Forberedelser etter varslingsordre Rekognosering av område, og fortsatt vurdering. Gjennomfør lendevurdering (AKVOD/VODKA) Utarbeider ordre LF deltar på rekognosering. Utarbeider LF`s ordre Fremføring til O-møte under ledelse av NLF Gi ordre Mottar oppdrag S Situasjon O Oppdrag T Tid og sted for O-møte T Tidligste tid for avmarsj A Adm bestemmelser R Rekognosering Gir backbrief til trsj Deltar på troppssjefs ordremøte Gjør nødvendige rettelser til LF`s ordre Gir LF`s ordre til laget Mottar og iverksetter siste forberedelser 10 Tren på oppdraget Trener på oppdraget Trener på oppdraget Klargjør for forflyttning og oppdragsløsning 11 Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget 26 5.16 GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN Denne oversikten visualiserer hvilke forskjellige ordrer troppssjefen mottar, hvordan UTS prosessen foregår og hvilke produkter/ordrer troppssjefen skal produsere og gi videre. Fra I-kommando/ Område: VO Fra IKDO/Omr: OOF S O K K A Ordre Grovvurdering VO S T O R S O T T A R Backbrief Produkter til undergitte: UTS prosessen: Intensjon Foreløpig plan Tidsplan Behov Rekognosering videre planlegging Beslutte endelig plan Ordre 1. 2. 3. 4. 5. Ordremøte Situasjon Oppdrag Utførelse Adm & fors Str & SB 27 Modellbord 5 pkt ordre 6 Lederskap 6.1 LEDERSKAPSTEORI1 For å lykkes som leder er det avgjørende at tilliten mellom deg og de rundt deg er best mulig. Dette er nødvendig for at avdelingen skal fungere sammen, og at alle ledd skal kunne løse pålagte oppgaver på en effektiv, sikker og god måte. Graden av tillit er proporsjonal med din troverdighet som menneske og som leder. Din troverdighet som militær leder er i hovedsak bygget på dine verdier, kunnskap og ferdigheter. Ditt militære lederskap utøves gjennom handling. Kravet til deg som militær leder kan sammenfattes med være – vite – handle. Lederskap handler om å få ting gjort gjennom andre. Dette skjer ved å være ute blant dine soldater, og ikke ved å oppholde seg inne på et kontor/troppsKO. Tilstedeværelse er noe av det viktigste en sjef/befal gjør. Sjefen skal være ute for å støtte og følge opp sine soldater. 6.2 OPPDRAGSBASERT LEDELSE2 Forsvarets grunnleggende ledelsesfilosofi er oppdragsbasert ledelse. Dette innebærer at ledere på alle nivå styrer etter HVA man skal oppnå, HVORFOR det skal oppnås og tildele RESSURSER for å oppnå det. Basert på disse rammefaktorene kan de underordnete selv velge HVORDAN de ønsker å løse pålagte oppgaver. Lederen må selvsagt kvalitetssikre at man når ønsket målsetting, uten unødig tap av tid og ressurser, samt at sikkerheten ivaretas. Oppdragsbasert ledelse dyrker kreativitet, frihet og ansvar hos de underordnete, og fordrer en sterk tillit og ansvarsbevissthet i avdelingen. Begrepet oppdragsbasert ledelse kalles også intensjonsbasert ledelse, noe som kommer til uttrykk i forsvarets fempunkts ordre, punkt 3. Dette beskrives i kapitel 6, Utvikling til strid. 6.3 SITUASJONSBESTEMT LEDELSE Forsvarets ledelsesfilosofi med oppdragsbasert ledelse, fjerner ikke enhver leders rett og plikt til å styre med kommando og direkte ordrer, hvis situasjonen tilsier det. All ledelse er situasjonsbestemt. Valg av ledelsesform er avhengig av faktorer som tid, kunnskap, situasjon, personell, materiell og mer. Det overordnede med situasjonsbestemt ledelse er den tiden man har til å planlegge/løse oppdraget, og gruppens forutsetninger. De fem ledelsesformene vi snakker om er: 1. 2. 3. 4. 5. Tar avgjørelse og meddeler. Tar avgjørelse og begrunner. Presenterer foreløpig plan og spør. Presenterer problemet og mottar forslag. Definerer begrensninger og lar gruppen avgjør (Ref: Oppdragsbasert ledelse). Tid og gruppens forutsetninger ligger til grunn. Da må en spørre seg: Hva er målet? Hva ønsker jeg å oppnå? Dette kan være både på lang og kort sikt. Troppssjefen bør hele tiden bygge opp kunnskaper, holdninger og samhold i troppen. Alle oppdrag/oppgaver som skal løses er med på å bygge opp dette. Hvor det er tid, brukes dette til bare å gi forutsetninger. 1 Forsvarets fellesoperative doktrine, side 162. 2 Forsvarets fellesoperative doktrine, side 163. 28 6.4 DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE De seks viktigste lederfunksjoner (PIKSIB) benyttes på utøvelse av lederskap. Disse er et hjelpemiddel for at du skal kunne tenke mer systematisk. Hver enkelt leder må imidlertid være bevisst på tidsbruken på de enkelte punkt. Det viktigste er å bruke tiden på støttende kontroll, samt gi så mye informasjon som mulig. Planlegge Lederen skal analysere oppgaven for å forstå sjefens plan, samt mål og hensikt med oppdraget. Ofte brukes det for kort tid på dette punktet. Ved å tenke grundig gjennom hva oppdraget innebærer, kan man kanskje finne andre muligheter å løse oppdraget på. Dette vil være viktig for å gjøre ting annerledes og derved lære noe nytt. Ut fra dette skal du skaffe alle nødvendige/tilgjengelige opplysninger og materiell. Allerede her er det viktig å benytte den kunnskap som finnes i troppen. Her snakker man altså om oppdragsbasert ledelse i praksis. Iverksette Lederen gir soldatene nødvendige rammefaktorer for å løse oppdraget. Hvilke fastpunkter som finnes, og om alle har forstått planen og kjenner sine oppgaver. Kontrollere Kontroll av utførelsen må starte umiddelbart etter at oppgaven er gitt. Dette innbefatter retning, tempo og kvalitet i utførelsen. Gir du oppdraget og iverksetter kontrollen for sent, må du i verste fall starte på nytt. Hvem har da feilet, du som leder eller den undergitte? Det er viktig at kontrollen rettes mot atferd og utførelse, og ikke person. For å unngå mistenkelig-gjøring kan du innta en støttende eller veiledende rolle under utførelsen. Kravene til målet skal likevel ikke fravikes av bekvemmelighetshensyn. Her må du som leder fremstå med troverdighet og integritet, som det eksempel du ønsker avdelingen din skal følge. Støtte Ros og veileding bør nyttes kontinuerlig. Individuelle behov må ivaretas både fysisk og psykisk. Det er her en utmerket anledning til å bygge opp kompetanse og samhold både hos enheten, og den enkelte mann. Da må kanskje de enkelte oppdrag sees i sammenheng og i et lengre og større perspektiv. Kanskje må enkelte delmål nedprioriteres for å oppnå en større gevinst på et annet område. Informere Det skal kontinuerlig informeres oppover, nedover og sideveis i kommandosystemet. Type informasjon vil være noe forskjellig, men en kan i utgangspunktet aldri gi for mye. Informasjonen skal være kortfattet, saklig og basert på fakta. Rykter er ikke informasjon. Jo færre ledd det er i informasjonskjeden jo mer korrekt blir opplysningene. Som troppssjef skal du derfor ofte rundt og snakker med dine undergitte, dette for å informere direkte ved å fortelle hva som skjer og hvorfor, og få tilbakemeldinger fra soldatene. Bedømme Hva har jeg/vi lært? Hvordan kan avdelingen nyttegjøre seg den kunnskap den har tilegnet seg? Hva gikk godt og hvorfor? Hva kunne vært gjort annerledes? Hvorfor oppnådde vi ikke de ønskede mål? Alle kan og skal komme med bidrag. Lederen plikter imidlertid å se evalueringen i en større sammenheng og gi tilbakemelding på dette. Befalet må her huske at de er befal, og har også et ansvar oppover. Man skal ikke bare skylde på andre eller skyve problemene oppover. Ta ansvar for dine handlinger og ansvarsområde, og kom med forslag til løsning når problemer forelegges høyere sjef. Soldatene kan også pålegges å komme med konkrete forslag til forbedringer, og ikke bare komme med problemet. 6.5 KRAV TIL DEG SOM LEDEREN: Eksemplets makt: Gå foran som et godt eksempel og still de samme krav til deg selv som du gjør til de rundt deg. Dette kan aldri undervurderes. Fremstå med troverdighet og vær deg selv, det nytter ikke å forsøke å spille en annen enn den du faktisk er i døgnets 24 timer. 29 Lytt til dine undergitte og vær lojal mot dem og still opp for dem når det trengs. Styrk underordnet befals stilling ovenfor mannskapene. Delta aktivt i beslutningsprosesser, men vær lojal mot gitte bestemmelser. Vær villig til å ta imot tilbakemeldinger og gjøre noe med dem. Behandle alle likt, uansett ferdighetsnivå, kjønn, etnisitet eller religion. Debrief alltid etter gjennomførte oppdrag, og spesielt etter alvorlige hendelser. Sørg for å implementere erfaringer og sett endringer ut i praksis, ikke bare snakk om dem. 6.6 BEFALETS MOMENTLISTE Oppdragsløsning: Oppdraget skal løses i henhold til intensjonen. Sjefens plassering styres av to faktorer: 1) Der hvor sjefen har best mulig oversikt over situasjonen. 2) Der hvor sjefen på best mulig måte kan påvirke situasjonen. Omsorg for dine menn: Holder du personellet godt orientert hele tiden? Får dine menn mat, drikke og hvile? Kontrollerer du personlig hygiene, treffer du tiltak mot frostskader mv? ”SIBIR” Påpeker, kontrollerer og følger du opp orden og hygiene i leir og i felt? Kontroll under feltforhold Er alle iført riktig antrekk og utrustning som beordret fra troppssjef? Bæres og brukes antrekk og utrustning korrekt? Kjenner soldatene i lag/patrulje beredskapsgradene og vet hva det betyr? Er feltropet kjent? Er postinstrukser klare, er vaktposten på plass og vet han hvordan han skal opptre i alle situasjoner? Kjenner alle i laget/patruljen grunnpunktene, bestemmelser om ildåpning, ROE, opptreden overfor fly (både egen og fiendtlige) og opptreden ved bruk av ABC stridsmidler? Har alle soldater tildelt ildstilling og ildsektor? Lar du det gå rutine i å følge opp og kontrollere alle ordrer som du gir? Kontroll daglig i garnison Renhold og orden på forlegningsrom. At lag/patrulje og du selv stiller i beordret antrekk og utrustning? At våpen, bekledning og utrustning er vedlikeholdt og korrekt båret? At alt materiell er tilstedet og med under utdanning? Sikkerhet Har du fokus på sikkerhet ifm trening, øving og oppdragsløsning? Gjennomføres aktivitetene iht UD 2-1? Rapporteres avvik og uønskede hendelser? 30 7 Sikkerhet 7.1 HENSIKT Med sikkerhet (safety) menes i denne sammenhengen tiltak som forebygger utilsiktede hendelser som f eks ulykker, nesten-ulykker, funksjoneringsfeil, sykdom osv. 7.2 UD 2-1 SIKKERHETSBESTEMMELSER I FORSVARET UD 2-1 er et reglement bygget på erfaringer og beregninger av hva som er forsvarlig å gjennomføre. Hensikten med UD 2-1 er å redusere risikoen ved ulike aktiviteter ned til akseptabelt nivå slik at ulykker kan unngås. I UD 2-1 finnes det både detaljerte bestemmelser for gjennomføring av aktiviteter, samt ansvarsfordeling. Virkeområde UD 2-1 gjelder for alle aktiviteter i Norge i fredstid, når ikke annet følger av overordnet regelverk eller beslutning fra operativ myndighet overfor enheter stilt under dennes kommando. Reglene i UD 2-1 gjelder foran bestemmelser i våpenreglement, betjeningsinstrukser og lignende. 7.3 RISIKOVURDERING Risikovurdering skal gjennomføres før, under og etter alle aktiviteter/operasjoner. Vurderingen skal gjennomføres på overordnet og underordnet nivå i en hensiktsmessig struktur, hvor det sikres at også utførende ledd gjennomfører risikovurderingen. Landmilitær aktivitet innebærer stor risiko. For å kunne utdanne og trene soldater og avdelinger realistisk, må vi være i stand til å forholde oss til risiko. En forutsetning for å få dette til er å etablere kultur for risikobasert tilnærming til aktiviteter. Dette innebærer evne til både å kunne vurdere risiko forut for og under gjennomføring av aktiviteter, og i neste omgang kunne håndtere risiko i gjennomføringen av aktiviteter. Ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal være i stand til å etablere et situasjonsbilde av aktuell risiko, et risikobilde. Hensikten med risikovurderinger er å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag. Risikohåndtering Den som er ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal bruke det gitte rammeverket for risikohåndtering, og må tilpasse dette til det risikobilde som er fremkommet gjennom risikovurderingen. Dette kan innebære ytterligere tiltak enn det som er beskrevet i UD 2-1. Risikohåndtering innebærer IKKE å redusere beskrevne sikkerhetstiltak. UD 2-1 gir føringer, rammer, begrensninger og muligheter for hvordan risiko skal håndteres. Risikohåndtering bygger på: - fagekspertise og kompetanse, hvor fagmiljøet har vurdert risiko ved aktiviteten, for så å utarbeide en norm for håndtering av aktuell aktivitet - erfaringslæring, hvor føringer, rammer og begrensninger blir til etter at man f.eks har avdekket risikoområder som følge av hendelser, uhell eller ulykker - risikohåndteringer etter trinn 1-5 Forsvaret skal i størst mulig grad søke å avdekke risiko i forkant av aktiviteter, for på denne måten å skape størst mulig trygghet i gjennomføring. 31 Den menneskelige faktor Antall feil øker med slitenhet, søvnmangel, usikkerhet i forhold til rutiner og prosedyrer, mangel på enkeltmanns- og samtrening. Feil øker også med for høyt arbeidstempo og mangel på ressurser. I tillegg vil nytt personell erfaringsmessig gjøre flere feil enn de som er kjent. Det er viktig å utvikle og vedlikeholde et ”makker-system”. Med dette menes at vi må sørge for at personellet tar vare på hverandre slik at de gjør hverandre oppmerksom på om det skjer sikkerhetsbrudd, manglende etterlevelse av rutiner, hygiene, tretthet/sløvhet mv. Husk at rutiner virker skadeforebyggende. Følg derfor alle rutiner så langt det overhodet lar seg gjøre I kritiske situasjoner fungerer alt som er trent på best. Det er således viktig å øve på situasjoner man kan komme opp i, herunder kriseledelse og ivaretakelse av personellet når krisen er et faktum. Operasjonalisering av risikovurderinger Alle risikovurderinger skal omsettes eller operasjonaliseres til faktisk risikohåndtering. Det innebærer at tiltak for å redusere eller håndtere risiko blir utført i praktisk handling, trinn 4-5. Dette kan gjøres på forskjellige måter, enten at alt deltagende personell blir orientert om risikovurderingen eller at tiltakene i vurderingen innarbeides i en øvingsordre eller tilsvarende. Den beste metoden er en kombinasjon av disse. Dette forutsetter god kommunikasjon og systemer for formidling av risikovurderingene. Definisjoner Sikkerhet er fravær av forhold som fører til uønskede hendelser, avvik eller nestenulykker/ulykker. Risiko er muligheten for at uønskede hendelser inntreffer. Eller; sannsynlighet x konsekvens. Risikovurdering er prosessen som identifiserer, vurderer og styrer ulike risiko trinn 1-3. Risikohåndteringsprosessen 5-trinnsprosess skjematisk Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Identifiser farene Vurder farene Utvikle tiltak og foreta beslutning Iverksett tiltakene Overvåk og evaluer tiltakene 5-trinns prosessens innhold 1. Identifiser farer; a. analyser oppdraget b. foreløpig risikovurdering, liste alle mulige farer forbundet med de ulike faser i operasjonen c. list opp mulige årsaker til at farene oppstår 2. Vurder farene; a. bestem konsekvensen av de ulike farer; 1. ubetydelig - stort sett fravær av konsekvens 32 2. lav/mindre - ubetydelig konsekvens. 3. moderat - kan forårsake mindre skade, lett sykdom, mindre skade på materiell 4. alvorlig - kan føre til alvorlig skade, sykdom, skade på materiell etc. ”Alvorlig skade” defineres som; enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Se rutiner for melding og tilfeller av ”alvorlig skade” beskrevet på internett under www.arbeidstilsynet.no 5. kritisk/svært alvorlig - kan føre til død og alvorlige skader, tap av viktig materiell b. bestem sannsynligheten av at de ulike farene kan inntreffe; 1. meget liten – hendelsen vil sjelden eller aldri inntreffe 2. liten - hendelsen vil sjelden inntreffe 3. moderat - hendelsen vil antakelig kunne komme til å inntreffe 4. stor - hendelsen vil inntreffe etter hvert 5. svært stor - hendelsen vil inntreffe umiddelbart eller i løpet av kort tid c. foreløpig beslutning om ulike farer basert på konsekvens og sannsynlighet 3. Utvikle tiltak som bestemmer gjenværende risiko og foreta beslutning; a. utvikle tiltak som motvirker risiko for de enkelte farer; 1. prioriter først tiltak som motvirker farer med høy risiko 2. bestem gjenværende risiko 3. foreløpig beslutning 4. Iverksett tiltakene; a. innfør tiltakene b. kommuniser tiltakene til alle nivå i organisasjonen 5. Overvåk og evaluer tiltakene; a. håndhev at tiltakene gjennomføres og etterleves på alle nivå b. vær oppmerksom på at endringer kan skje og at justeringer gjøres c. gjennomfør korrigerende handlinger om nødvendig Vedlegg 24 benyttes i praktisk gjennomføring av risikovurderingen 7.4 Security Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende sikkerhetstiltak som søker å fjerne eller redusere risiko som følge av sikkerhetstruende virksomhet (Sikkerhetsloven § 3). Operasjonssikkerhet (OPSEC) «Prosessen som gir en militær operasjon eller øvelse tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av aktive eller passive tiltak, for å sikre at fienden nektes kunnskap om våre styrker, disposisjoner, kapasiteter, intensjoner og sårbarhet». 33 OPSEC konsentreres om de aktiviteter som indikerer en mulig operasjon eller detaljer om en operasjon, eller om mulige egne sårbarheter. Gjennom å analysere egen operasjon fra motstanderens ståsted kan det fremkomme sårbarheter og elementer i operasjonen som krever beskyttelse. OPSEC omfatter alle beskyttelsestiltak en militær enhet må iverksette for å sikre gjennomføringen av sin virksomhet i fred, krise og krig. God operasjonssikkerhet, krever en bevist holdning blant alt personell I Heimevernet. Det krever god kunnskap og bevisstgjøring rundt trusselaktører og trusselnivåer. En OPSEC-prosess består av følgende elementer: Oss selv: Hva driver motstanderen med: Identifikasjon av kritisk informasjon Oppklaring/overvåkning Analyse av trusselen Menneskebasert etterretning. Sårbarhetsanalyse Tyverier – dokumenter og kritisk utstyr. Risikoanalyse Avlytting av samband/GSM Iverksetting av OPSEC tiltak Søk i åpne kilder Eksempel på OPSEC tiltak: PASSIVE TILTAK PÅ TAKTISK NIVÅ: • Vakthold • Skjul & dekning • Kamuflasje • Disiplin (spor, lyd, lys, varme, søppel) • Restriksjoner (merking, utstråling) AKTIVE TILTAK PÅ TAKTISK NIVÅ: • Bevisstgjøring • Patruljering(oppkl/overvåkn) • Bekjemping (bakhold/ild-/overfall) • Kontraetterretning (KE) blir koordinert og drevet fra høyere nivå. OPSEC er et operativt ansvar, men alle tiltak iverksettes med bakgrunn i vurderinger og anbefalinger fra G2, S2 og E/S-off. Rapportering av sikkerhetsbrudd og sikkerhetstruende hendelser skal rapporteres tjenestevei, eller direkte til G2/S2/E/S-off. For metode og mal for rapportering, se B 18 34 8 Utdanning, trening og øving 8.1 RETNINGSLINJER Heimevernets policy for utdanning, trening og øving (HVUT) skal legges til grunn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av all aktivitet fremover. Det bærende prinsippet i HVUT innebærer at utdanning, trening og øving skal være målrettet mot avdelingenes evne til å gjennomføre selvoppsetning og løsning av tildelte operative oppdrag. Utdanning gjennomføres som sentrale og desentraliserte kurs. Trening er hovedaktiviteten i HV. Trening på avdelingenes evne til oppdragsløsning skal stå i fokus. Befalstreninger skal nyttes til å underbygge evnene til dette. All trening i avdelingen skal være rettet mot avdelingens evne til å gjennomføre selvoppsetning og løsning av tildelte operative oppdrag. Det er relativt sett viktigere at avdelingen som helhet er i stand til å iverksette oppdragsløsning, enn at den enkelte soldat behersker alle soldatferdigheter. Årets trening skal derfor ta utgangspunkt i det operative oppdrag avdelingen har tildelt, operative status eller basert på evalueringer fra siste års trening. Treningen skal være målstyrt iht de kapasiteter og ambisjonsnivå som er beskrevet for den enkelte troppetype. Treningen skal vektlegge og trene enkeltmann og lag i sammensatte øvelser, med scenarier innenfor et realistisk trusselnivå. Grunnleggende enkeltmannsferdigheter skal være målrettet mot behov knyttet til avdelingens oppdrag. 8.2 TROPPSSJEFENS ROLLE IFM TRENING Det settes stor krav til troppssjefen. Han skal følge opp at troppens kapasiteter bygges opp iht gitte oppdrag og foresattes prioriteringer. Troppen må ha evne til selvstendig oppdragsløsning, selv om soldatene ikke nødvendigvis behersker alle ferdigheter. Han skal lede treningen, men støtter seg på NKtropp og lagførere i selve gjennomføringen. Dette krever at troppssjefen er ute blant sine menn, følger opp treningen og støtter sine lagførere. Ved tyngre leksjoner og gjennomføringer bør troppssjefen selv lede dette. I tilfeller hvor det kreves spesiell kunnskap eller sertifisering for å gjennomføre treningen, støtter troppssjefen seg på andre fagpersoner. Troppssjefen er ansvarlig for å evaluere standpunkt på egen tropp etter hver trening. Dette skal legges fram for foresatt med anbefaling for innhold i neste trening. 8.3 MOMENTER FOR TRENING AV DRILLER OG STRIDSDRILLER Den grunnleggende treningen skal også være rettet mot behovene knyttet til troppens oppdrag. For at troppen skal kunne løse sitt oppdrag er vi avhengige av at soldatene behersker de viktigste soldatferdighetene som bruk av personlig våpen, fremrykningsmetoder, valg av ildstilling osv. Tiden må derfor prioriteres slik at man driller på det som er viktig, og ikke prøver å nå over flest mulig treningsmomenter. Dette må troppssjefen styre i form av dagsedler hvor han prioriterer viktigheten og tiden. 35 Riktig progresjon i treningen er viktig. Eksempel: Man starter med å drille ildhåndgrep, deretter fremrykningsmåter. De fremrykningsmåter man velger må være relevant for treningen/ oppdraget. Så kan man bygge på med ild og bevegelse. Om man vil inkludere opp- og nedsprang kan være tidsavhengig. Det er viktig at man driller på de enkelte deler og ikke kjører for sammensatt trening for tidlig. Samtidig må man være villig til å prioritere bort treningsmål for å kunne løse oppdrag i lags- og troppsforband. Alle mannskaper kan ikke tilfredsstille alle krav til grunnleggende ferdigheter som for eksempel opp- og nedsprang før man går på oppdragsløsning. Da vil man ikke kunne løse enkle stridsoppdrag raskere enn den formelle klartiden som HVUT beskriver. Vi kan ikke bare drive med enkeltmann og lagstrening, siden det er oppdraget som er det sentrale fokuset. For å få best mulig effekt av drillingen, må troppssjefen forvisse seg om at lagfører er i stand til å gjennomføre treningen. Dette bør ivaretas ved at troppssjefen selv eller med støtte fra distriktet gjennomfører tilsvarende leksjoner for lagførerne på befalsdagene. Det må være flere gjennomføringer, og gjerne drill av befalet på befalsdagene. Dette er viktigere enn rekognoseringer, adm og egne forberedelser. Slik utdanning av befalet vil gi faglig dyktighet og trygghet i egne gjennomføringer. I troppen bør troppssjef/NK være hovedinstruktør (HI) for all trening i stridsteknikk. Lagfører skal imidlertid være sjef for sitt lag. HI kan innlede treningen og gi korte ordrer/føringer. Imidlertid bør lagfører snarest mulig begynne med praktiske gjennomføringer og drill innad i laget. Alt personell som tilføres HV innehar noen grunnleggende soldatferdigheter, men trenger repetisjon og drill. Man trenger derfor IKKE å starte alle leksjoner med lang teoretisk innføring, men kan gå rett på praktisk trening. Kunnskapen finnes trolig i laget, og ved praktisk trening og drill vil ferdighetene forbedres raskt. Ved at dette gjennomføres i laget, kan lagfører lede dette tilpasset lagets progresjon. Troppssjef/NK skal være ute å følge opp treningen med råd og tips. Enkel stridsteknikk kan demonstreres med full hastighet av godt øvet personell. Om nødvendig kan demonstrasjonen gjentas langsommere, der den stanses for kommentarer eller utdyping. Dette fordrer imidlertid at troppssjef og lagførere har drillet dette på befalsdagene. God pedagogikk er imidlertid: Det jeg hører – glemmer jeg, det jeg ser – husker jeg, det jeg gjør – kan jeg. Med dette som bakteppe bør leksjoner fortest komme til praktisk trening. Det er ikke lagførerne som skal løse dette, men de enkelte lag i troppen. Det er derfor dem som skal trene og drille. Stridsteknisktrening er svært krevende både fysisk og mentalt. Det er derfor ikke gunstig å holde på for lenge, men variere med andre treningsmomenter ila dagen. Dette vil være med på å opprettholde intensitet og motivasjon. Trening bør foregå med mest mulig reelt. Dette gjelder både med utstyr og vekter på soldatenes utrustning slik at man ikke ”lurer” seg selv til å tro at man klarer mer enn det man egentlig gjør. Drill av laget uten hensyn til detaljer i utførelsen hos den enkelte mann, er hensiktsløs. Innlæring VS drill Det er viktig å forstå forskjellen mellom innlæring og drill. Innlæring er noe man gjennomfører for å innøve/lære noe nytt. Dette kan eksempelvis være nye ildhåndgrep eller stridsdriller. Når laget har lært det er tiden for å starte drilling. Drilling innebærer å gjennomføre så mange repetisjoner at handlingen gjennomføres automatisk hos den enkelte i laget. Det vi kaller overlæring. Hvis ferdighetsnivået er så dårlig at alle handlinger må tenkes gjennom mens man utfører det, vil dette senke hastigheten vesentlig. Ved automatisering av enkle handlinger vil soldatene få mentalt overskudd til å observere situasjonen og ta de rette avgjørelser. Dette må til for at laget skal være i stand til å gjennomføre stridsdriller under stress og i ekstreme situasjoner. Å gjennomføre handlingen 1-2 ganger er ikke nok, dette må drilles/repeteres til det kjedsommelige. Det er gode basisferdigheter og drill av disse som skiller gode avdelinger fra de mindre gode. 36 9 Utdanningsprogram Dette programmet er retningsgivende for den utdanning, trening og øving troppen skal gjennomføre. Aktiviteten skal være målstyrt og legges opp etter soldatenes standpunkt. Programmet beskriver undervisningsmål for troppen innenfor enkeltmann (nivå 1) operativ fagutdanning (nivå 2) og på avdelingsnivå (nivå 3). Beskrivelse av ambisjonsnivå i målene – handlingsverb Ferdighetsmål Selvstendig utførelse vil si å gjennomføre en handling på egen hånd uten tidspress og kompliserende forhold. Beherske vil si å gjennomføre en handling fullkomment hvor hensyn er tatt til hurtighet og presisjon. Selv ved kompliserende og distraherende forhold velges raskeste og mest nøyaktige måte å gjennomføre handlingen på. Kunnskapsmål Forstå vil si å oppfatte en informasjon så godt at den kan forklares og utdypes og gi oversikt over følgene og resultatene av handlingen for deretter å trekke slutninger. Informasjonen skal gjenfortelles. Anvende vil si først å finne hvilke regler og bestemmelser som har gyldighet i tilfellet, deretter kjenne, oppfatte, forstå og bruke begreper og regler i de aktuelle situasjoner. 9.1 ENKELTMANNSNIVÅ (NIVÅ 1) Her beskrives undervisningsmål for enkeltmann innenfor det enkelte fagområde. 9.1.1 Våpentjeneste HK 416 Henvisning 1 Forstå tekniske data for våpen og ammunisjon samt beherske atskillelse / sammensetning og 1. linjes vedlikehold. UD 5-21-1 2 Anvende aktuelle sikkerhetsbestemmelser i sin omgang med våpen og ammunisjon. UD 2-1 kapittel 3.1.1-3.2.5.1 3 Selvstendig utføre grunnleggende skyteøvelser, herunder korrekt utføre ildhåndgrep, selvstendig innta korrekte skytestillinger UD 5-21-2 4 Selvstendig utføre grunnleggende skarpskyting, herunder tilfredsstille krav i tabell 1 – 22. NB! Kravene til tabell 1-18 er årlig målsetting. Resterende krav gjennomføres ila en tre års periode. UD 5-21-3 5 Selvstendig utføre videregående skarpskyting, herunder tilfredsstille krav i tabell 50-57, 59, 61, 63, 75, 81, 85. UD 5-21-4 6 Selvstendig utføre videregående skarpskyting som makkerpar, herunder tilfredsstille krav i tabell 93. UD 5-21-4 Jegerlag 7 Selvstendig utføre grunnleggende skarpskyting som makkerpar, herunder tilfredsstille krav i tabell 30 og 31. UD 5-21-3 Jegerlag 8 Selvstendig utføre patruljenærstridsskyting, herunder tilfredsstille krav i tabell 36 - 42. UD 6-86-2/3 P 80 Henvisning 9 Forstå tekniske data for våpen og ammunisjon samt beherske atskillelse / sammensetning og 1. linjes vedlikehold. UD 6-1-1/ 2 10 Anvende aktuelle sikkerhetsbestemmelser i sin omgang med våpen og ammunisjon. UD 2-1 kapittel 3.1.1-3.2.5.1 37 11 Selvstendig utføre grunnleggende skyteøvelser, herunder korrekt utføre ildhåndgrep, selvstendig innta korrekte skytestillinger UD 6-1-1/ 2 12 Selvstendig utføre skarpskyting, herunder tilfredsstille krav i tabell 1-6 (årlig), 10 og 15 (ila en tre års periode). UD 6-1-3 LMG – MINIMI Henvisning 13 Forstå tekniske data for våpen og ammunisjon samt beherske atskillelse / sammensetning og 1. linjes vedlikehold. Hefte 1 Våpenkjennskap & TH 10 14 Anvende aktuelle sikkerhetsbestemmelser i sin omgang med våpen og ammunisjon. UD 2-1 kapittel 3.1.1-3.2.5.1 15 Selvstendig utføre grunnleggende skyteøvelser, herunder korrekt utføre ildhåndgrep, selvstendig innta korrekte skytestillinger Hefte 2 Utdanning 16 Selvstendig utføre skarpskyting, herunder tilfredsstille krav i tabell 1-17. Hefte 3 Skyterekker 17 Selvstendig utføre patruljenærstridsskyting, herunder tilfredsstille krav i tabell 36, 37, 39-42. UD 6-86-2/3 AGHK416 (40mm) Henvisning 18 Forstå tekniske data for våpen og ammunisjon samt beherske atskillelse / sammensetning og 1. linjes vedlikehold. UD 6-25 UD 5-22-1 19 Anvende aktuelle sikkerhetsbestemmelser i sin omgang med våpen og ammunisjon. UD 2-1 kapittel 3.1.1-3.2.5.1 20 Selvstendig utføre grunnleggende skyteøvelser, herunder korrekt utføre ildhåndgrep, selvstendig innta korrekte skytestillinger UD 6-25 UD 5-22-1 21 Selvstendig utføre skarpskyting, herunder tilfredsstille krav i tabell 1-4 og 6. UD 5-22-1 Skarp M 72, håndgranater og sektorvirkende ladninger (M-19 og M-100) lagres på sentrale beredskapslagre. Undervisningsmålene for disse våpensystemene er likevel tatt med i håndboken, for å være mest mulig klar dersom det i fremtiden skulle bli behov for det. En har også mulighet til å drive tørrtrening med disse våpensystemene i fredstid. M 72 22 Kjenne til tekniske data for våpen og ammunisjon samt beherske atskillelse / sammensetning og 1. linjes vedlikehold. UD 6-21-1 23 Avende aktuelle sikkerhetsbestemmelser i sin omgang med våpen og ammunisjon. UD 6-21-1 24 Under ledelse grunnleggende skyteøvelser, herunder korrekt utføre ildhåndgrep, selvstendig innta korrekte anleggsstillinger og velge riktig fremrykkingsteknikker. UD 6-21-1 25 Under ledelse gjennomføre skarpskyting, herunder tilfredsstille krav UD 6-21-2 i tabell 1-5. Håndgranater 26 Under ledelse kaste håndgranat, tabell 1-4. UD 6-40 M-19 - Sektorvirkende ladning 27 Selvstendig montere og demontere sektorvirkende ladning, M-19. UD 9-13-9, P 89 28 Under ledelse avfyre sektorvirkende ladning, M-19. UD 9-13-9 38 9.1.2 Felttjeneste 1 Beherske personlig kamuflering og signaturdemping (lyd/lukt). P 26 , P 105 – P 130 2 Beherske drillen ”klar til strid” og melde dette videre. P 20 3 Anvende korrekt fremrykningsmetode under alle forhold og herunder å ivareta våpen og utrustning P 107 4 Anvende prinsippene for lyd, lys og spordisiplin 5 Beherske prinsippene for valg av ildstilling. P 106 6 Beherske observasjonsteknikk. P 92, P 94 7 Selvstendig utføre avstandsbedømmelse P 113 8 Selvstendig utføre avstandsmåling P 113 instruksjonsmanual 9 Beherske varslingsrutiner P 96 10 Beherske rutiner for inn- og utpassering P 36, P 96 11 Selvstendig opptre korrekt som vakt i henhold til postinstruks. P 88, P 96 12 Skal kunne kommunisere en observasjon korrekt gjennom å anvende prinsippene for en melding SB.1 13 Skal anvende prinsipper om beredskapsgrader og varsling P 196 14 Anvende prinsippene for å ivareta væskebalansen i kroppen. 15 Anvende prinsippene for optimal næringsbalanse i kroppen. 16 Gjenkjenne tegn på at ernærings og væskebalanse hos andre ikke er tilfredsstillende. 17 Anvende prinsipper for å ivareta egen hygiene. 18 Selvstendig utarbeide enkle skisser P 94 9.1.3 Trening i maktanvendelse Hjemmelsgrunnlaget og arrestasjonsteknikk Henvisninger 1 Forstå hjemmelsgrunnlaget 2 Vite om Lov om Militær Politimyndighet, Tjenestereglement for Forsvaret (TFF562) og Strl § 48 Nødverge. 3 Forstå hva Militær Politimyndighet innebærer, herunder bruk av tvangsmidler. 4 Forstå forskjellen mellom tvangsmidler og maktmidler, herunder bruk av lempeligere midler. 5 Forstå formålsparagrafen, legalitetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet. 6 Forstå fremgangsmåten ved militære vakters bruk av våpen. 7 Forstå sammenhengen mellom ROE og POSTINSTRUKS. 8 Kjenne til grunnleggende arrestasjonsteknikker 39 Lov om Militær politimyndighet, Tjenestereglement for Forsvaret (TFF-562-Avsnitt B og C) og Strl § 48 Nødverge 9.1.4 Samband 1 Forstå grunnleggende antenneteori som bølgeforplantning, antenner, typer og egenskaper. SB 1.1 2 Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og beherske oppkobling og betjening av Multi Rolle Radio (MRR). HUP 10-21 3 Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og beherske oppkobling og betjening av Lett Felt Radio (LFR). FUP 10-22 4 Selvstendig forstå identifisering og bruk av tørrbatterier, akkumulatorer og rutiner ved lading SB 3.1 av akkumulator. 5 Forstå ekspedisjonsforskrifter for radiotelefoni. SB 8.1 6 Forstå bruken av beskyttelsesgrader og hva dette innebærer for valg av sambandsmiddel. SB 8.2 7 Forstå bruken av prioriteter og tidsfrister for behandling av meldinger. SB 8.3 8 Forstå autentiseringssystem "E" og kunne bruke den. SB 8.4 9 Forstå subtraktorkoden og kunne bruke den. SB 8.7 10 Forstå radiodiagram og kunne bruke denne. SB 8.10 11 Forstå vedlegg til radiodiagram (side2) og bruke denne. SB 8.11 12 Selvstendig bruke standardisert meldingsoppsett P 136 9.1.5 Sanitet 1 Kjenne til nivåinndelingen innen førstehjelp i Forsvaret 2 Være i stand til å opptre korrekt som førstemann på et skadested Kap 2 3 Vite hva som er normale vitale tegn, kunne måle/observere disse iht Nivå 3 Førstehjelp. Kap 9 4 Kunne Forsvarets drill Førstevurdering ved Traumer, Nivå 3 utenatog kunne utføre denne, herunder: 5 6 7 Initial vurdering Kap 3 Airways Kap 5 Breathing Kap 10 Circulation Kap 6, 7, 8 og 11 Disability Kap 12 Expose/Exam/Enviromental control Kap 9, 13, 14 og 30 Kunne gjenkjenne, behandle og yte korrekt førstehjelp ved: Sårskader Kap 17 og 26 Bruddskader og bløtdelsskader Kap 13 og 14 Temperaturskader, Brann og inhalasjonsskader Kap 22 og 23 Forgiftninger Kap 20 Vanlige sykdommer og symptom Kap 18 Akutte indremedisinske tilstander Kap 19 Ha nødvendig kunnskap til å utføre tiltak angående: Folkerett Kap 32 Død Kap 28 Psykisk helse og militær virksomhet Kap 29 Kunne transportere syke og sårede på en god måte UD 2-1, UD 4-5 40 9.1.6 Fysisk fostring, kart og kompass Fysisk fostring 1 2 Bestå kravene til utholdenhet Bestå kravene til styrke Kart og kompass 3 4 5 6 7 8 Anvende karttegn Anvende ekvidistanse og målestokk Beherske uttak av rutetilvisning Beherske orientering av kartet Anvende grader/streker Beherske uttak av kompasskurs og beregne avstand UD 6-85 UD 6-85 UD 6-85 UD 6-85 UD 6-85 UD 6-85 9 Anvende kunnskap om misvisning UD 6-85 10 11 Beherske uttak av egen posisjon ved kart og kompass og krysspeiling Anvende kunnskap om soner og 100km ruter UD 6-85 UD 6-85 12 Anvende kartkalk for å markere egne og fiendtlige posisjoner/akser ved hjelp av militære tegn og symboler UD 6-85 13 14 Beherske orientering i mørket og dårlig sikt ved hjelp av kart og kompass Beherske skrittelling P 54 UD 6-85 9.1.7 Vintertjeneste 1 Anvende riktig bruk av bekledning under alle forhold UD 6-81-2 2 Anvende riktig bruk av lagdelingsprinsipper mtp vær og vind UD 6-81-2 3 Selvstendig utføre smøring av ski evt. valg av skifeller UD 6-81-5 4 Selvstendig utføre forflytning på ski og truger UD 6-81-5 5 Beherske forflytninger på ski og truger med stor pakning UD 6-81-5 6 Selvstendig utføre vedlikehold av ski UD 6-81-5 7 Beherske pakking av pulk UD 6-81-5, UD 6-81-7 8 Beherske klargjøring/vedlikehold av pulk UD 6-81-5, UD 6-81-7 9 Selvstendig utføre marsj med pulk UD 6-81-5, UD 6-81-7 10 Beherske marsj med tung pulk i krevende terreng UD 6-81-5, UD 6-81-7 11 Beherske valg av trygg marsjvei UD 6-81-5 12 Beherske etablering av nødbivuakk/nødgrop under alle forhold UD 6-81-6 13 Som en del av laget beherske etablering av hurtig bivuakk under alle forhold UD 6-81-6 14 Beherske etablering av snøhule/snøgrop under alle forhold UD 6-81-6 15 UD 2-1 17 Selvstendig vurdere istykkelse Selvstendig utføre vurdering av skredfare gjennom snøprofil, vinkelmåling, kartstudie og væranalyse Selvstendig utføre tiltak for å øke sjansen for å overleve i skred 18 Beherske bruk av hjelpemidler (Søker, spade og søkestang) og tiltak for å redde andre egne UD 6-81-9, Vedlegg 3 19 Beherske teknikker og hjelpemidler for å berge seg selv eller andre Anvende prinsipper for å unngå generell nedkjøling og/eller frostskader hos seg selv eller andre Selvstendig fyre bål under alle forhold med ulike hjelpemidler UD 2-1, UD 6-81-4 16 20 21 41 UD 6-81-9 UD 6-81-9 UD 2-1, UD 6-81-4 ”Overlevnad” 9.1.8 CBRN Generelle treningsmål CBRN Henvisninger 1 Kjenne til bruken av CBRN-midler og deres virkemåte, samt kjenne til begrepet giftige industristoffer. UD 4-3, UD 4-4 2 Forstå bruk og vedlikehold av sitt personlige CBRN-verneutstyr. FF 9-20-3 3 Selvstendig kunne vedlikeholde vernemaske. TH 9-4240-25/202-10F, TH 94240-25/202-10D 4 Forstå de forskjellige kategoriene innen CBRN-trusselnivå og kunne bruke CBRN-vernefolder for forsvaret. FF 9-20-3 5 Selvstendig utføre korrekt påsetting og kontroll av egen vernemaske, samt korrekt kunne tildekke all bar hud. Vernemaskedrill De generelle undervisningsmålene for CBRN er et minimum av det soldaten skal beherske. Undervisningsmål rettet direkte mot en krigssituasjon der beskyttelsestiltak mot CBRN-trussel, er reelle er likevel tatt med i håndboken, for å være mest mulig klar dersom det i fremtiden skulle bli behov for det, eventuelt ha mulighet til å trene på det. Treningsmål ved en reell CBRN-trussel 6 Forstå indikasjoner i henhold til Sikkerhetsregelen i FF 9-20-3. FF 9-20-3 7 Forstå fargekoder/utslag på påvisningspapir. FF 9-20-3 8 Forstå nødvendige tiltak ved radiologisk strålingsfare og kjernefysisk sprengning. UD 4.3 9 Forstå nødvendige tiltak ved fare for biologisk trussel. UD 4-4 10 Beherske rapportering etter CBRN-hendelse. FF 9-20-3 11 Forstå korrekt bruk av vernebekledning opp mot gitte CBRN-vernekategorier for å kunne utføre gitte oppdrag. CBRN-vernkategori 12 Selvstendig kunne utføre sin primærfunksjon, herunder bruk av personlig våpen og avdelingsvåpen, iført personlig verneutstyr. FF 9-20-3 9.1.9 Feltarbeider/ingeniør 1 Beherske kamuflering og utbedring av ildstilling UD 9-17-1, UD 917-2, UD 9-13-7 2 Anvende gjenkjenning av eksplosiver og improviserte eksplosiver UD 9-13-5 3 Selvstendig utføre korrekt handling ved funn/mistanke om funn av eksplosiver. UD 9-13-5 42 9.1.10 Materiell og instrument Telt 1 Beherske oppsett av 3- og 5-manns patruljetelt UD 6-81-6 (s.43 – 45) 2 Som del av et lag beherske oppsett av 8-10 manns telt, lagstelt UD 6-81-6 (s.38 – 41) Varmekilder 3 Beherske oppfyring, drift og slukking av Primus Omnifuel mil. Medfølgende bruksanvisning 4 Beherske oppfyring, drift og slukking av teltovn, M-94 UD 6-81-6 (s.41 – 43) 5 Beherske oppfyring, drift og slukking av Esbit brenner 6 Beherske vedlikehold og reparasjon av avdelingens varmekilder UD 6-81-7 (s. 25-28) 7 Anvende sikkerhetsbestemmelser for bruk av varmekilder og kokeapparater UD 2-1, pkt. 6.15 Lysforsterkningsutstyr 8 Beherske bruk og vedlikehold av nattmonokkel, F6015PA + tilhørende sats TM-F6015PA-1E P 93 Optikk 9 Beherske bruk og vedlikehold av observasjonskikkert UD 6-81-7 (s. 31) 10 Beherske bruk og vedlikehold av håndkikkert UD 6-81-7 (s. 31) Fotografiapparat 11 Selvstendig bruke og vedlikeholde fotografiapparat Medfølgende bruksanvisning Laseravstandsmåler (Victor 1500 N – laserklasse 1) 12 Selvstendig utføre vedlikehold TH 9-1240-25/227-10 13 Selvstendig ta ut avstand TH 9-1240-25/227-10 14 Selvstendig ta ut vinkel og kompass kurs TH 9-1240-25/227-10 15 Beherske korrekt innstilling av GPS Medfølgende bruksanvisning 16 Beherske uttak av egen posisjon Medfølgende bruksanvisning 17 Beherske sletting av informasjon i GPS Medfølgende bruksanvisning 18 Beherske programmering av marsjrute og veipunkt, samt av markeringspunkt Medfølgende bruksanvisning GPS Pyroteknisk materiell 19 Selvstendig utføre korrekt klargjøring og avfyring av lysrakett UD 2-1, pkt. 3.5.1 og 3.5.6 20 Selvstendig utføre korrekt klargjøring og bruk av varslingsbluss UD 2-1, pkt. 3.5.4 og 3.5.6, L.4.16 21 Selvstendig utføre korrekt klargjøring og bruk av røykgranat UD 2-1, pkt. 3.5.5 og 3.5.6 43 9.1.11 Organisasjon/etikk/miljøvern 1 Forstå eget lags rolle i organisasjon Håndbok Jegertroppen 2 Forstå rollen til de andre lag i troppen og troppsstabens organisasjon Håndbok Jegertroppen 3 Forstå og være integrert med Forsvarets kjerneverdier: Respekt – Ansvar – Mot (RAM) 4 Anvende miljøvernfolder HF 9-25 9.2 OPERATIV FAGUTDANNING (NIVÅ 2A) 9.2.1 Utvikling til strid 1 Selvstendig gjennomføre drillen klar til strid kontroller P 20 2 Selvstendig gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå P 18, P 19, V 2 3 Selvstendig gjennomføre klargjøring av kjøretøy P 21 4 Selvstendig gjennomføre reorganisering P 131 5 Forstå gangen i utvikling til strid på troppsnivå P3 6 Anvende prinsippene for operasjonssikkerhet P 22 7 Beherske prinsippene for bruk av sikkert planleggings rom P 23 8 Beherske destruering av kritisk materiell P 24 9 Beherske planlegging med bruk av transportmidler P 19 10 Beherske planlegging med bruk av flerbruksfartøy P 25 11 Beherske prinsippene for kamuflasje P 26 12 Beherske å utarbeide en ruteplan P 27 13 Anvende prinsippene for taktisk bruk av hund P 16 14 Anvende prinsippene for samvirke med hund P 17 9.2.2 Forflytning 1 Selvstendig utføre innlastningsdrill og utlastningsdrill på kjøretøy/helikopter/flerbruksfartøy P 38, P 39 P 40, P 41 P 42, P 43 P 44, P 45 2 Beherske marsjrutiner P 46 3 Selvstendig gjennomføre inn- og utpassering gjennom egne avdelinger P 36 4 Beherske troppens tegn og signaler P 37 5 Selvstendig gjennomføre passering av farlig område P 51 6 Beherske sportjeneste P 49 7 Beherske spesielle sikkerhetstiltak til fots P 48 8 Selvstendig forflytte seg til fots på patruljeformasjoner. P 50 9 Selvstendig utføre planlegging av forflytning. P 45 10 Selvstendig gjennomføre opptreden ved kort og lang holdt. P 47 11 Selvstendig gjennomføre uttak og opptreden ved samlingspunkt. P 52 12 Selvstendig utføre handling ved trafikk uhell UD.2.1 44 9.2.3 Patruljeoppdrag 1 Forstå hvilke typer oppklaring som skal beherskes P 97 2 Beherske punktoppklaring P 98 3 Beherske områdeoppklaring P 99 4 Beherske akseoppklaring P 100 9.2.4 Overvåkning 1 Beherske de forberedelsene som utføres i klargjøringspunkt (KP) før innrykk i base/OP P 75 2 Beherske rekognosering av base/OP P 76 3 Beherske innrykk og etablering av base/OP P 77 4 Selvstendig etablere nedgravd OP P 78 5 Beherske etablering av base med fremskutt OP P 79 6 Beherske etablering av improvisert OP P 80 7 Beherske etablering av skjult OP i hus P 81 8 Beherske etablering av skjult OP i kjøretøy P 82 9 Beherske drift av base/OP P 83, P 84 10 Beherske evakuering av base/OP P 85 11 Beherske riving av base/OP P 86 12 Beherske utarbeidelse av åpningsmelding P 91 13 Beherske utarbeidelse og bruk av OP-perm P 91 9.2.5 Sikringsoppdrag – ikke relevant for jegertroppen 9.2.6 Stridsdriller 1 Beherske hurtig stillingsbesettelse P 57 2 Beherske hurtig bakhold P 59 3 Beherske sammenstøt/løsrivelsesdriller P 60 – P 67 9.2.7 Samband – ikke relevant for jegertroppen 9.2.8 Sanitet – ikke relevant for jegertroppen 9.2.9 CBRN – ikke relevant for jegertroppen 9.2.10 MP – ikke relevant for jegertroppen 45 9.2.11 Reorganisering 1 Beherske reorganisering P 131 2 Beherske gjennomføring av en etterretningsmessig debrief og utarbeidelse av en patruljerapport P 132 3 Beherske gjennomføring av en taktisk debrief P 133 4 Selvstendig gjennomføre en emosjonell debrief P 134 5 Selvstendig utarbeide skisser som vedlegg til patruljerapport P 94 6 Beherske å gjennomføre klar til strid som en del av en reorganisering P 20 9.2.12 Troppsstaben Alle i troppsstaben Henvisning 1 Selvstendig etablere og drifte troppsKO P 15 2 Beherske troppens tegn P 37 3 Forstå aktuelle militære tegn V 22 4 Forstå troppens rolle, konsept og kapasiteter med ambisjonsnivå Håndbok Jegertroppen 5 Forstå jegerlagets stridsteknikk ved gjennomføring av oppklaring P 97, P 98, P 99, P 100 6 Forstå jegerlagets stridsteknikk ved gjennomføring av overvåkning P 75 til P 86 7 Beherske opptreden som vaktpost P 96 8 Selvstendig gjennomføre klargjøring av kjøretøy P 21 Troppssjef og NK tropp Henvisning 9 Beherske gangen i utvikling til strid på troppsnivå P 3, V 1 10 Forstå hensikten med og prinsippene for objektsikring Håndbok Innsatstroppen 11 Forstå prinsippene for løsing av isolering med innbringelse Håndbok Innsatstroppen 12 Forstå prinsippene for løsing av bekjempelsesoppdrag Håndbok Innsatstroppen 13 Forstå prinsippene for gjennomføring av ildoverfall, overfall og bakhold Håndbok Innsatstroppen 14 Forstå prinsippene ved løsing av defensiv egenbeskyttelse Håndbok Innsatstroppen 15 Forstå integrert sanitetstjeneste i Heimevernet P 142 16 Forstå hvordan samvirke med og taktisk bruk av hund P 16, P17 17 Forså prinsippene for bruk av skarpskyttere Håndbok for Skarpskyttertroppen 18 Forstå hvordan etterretningsmessig, taktisk og emosjonell debrief gjennomføres P 131, P 132, P 133 46 Troppsassistent, sambandskorporal og sanitetskorporal Henvisning 19 P 3, V 1 Forstå gangen i utvikling til strid på troppsnivå Troppsassistent Henvisning 20 Selvstendig etterforsyne troppen med forbruksmateriell Håndbok stabstropp 21 Selvstendig utføre enkle reparasjoner på avdelingsmateriell Håndbok stabstropp 22 Selvstendig utføre henting av ammunisjon ved stabstropps ammunisjonsplass Håndbok stabstropp 23 Selvstendig utføre lagring av ammunisjon iht gjeldende bestemmelser Håndbok stabstropp 24 Selvstendig utføre klargjøring og forestå utlevering av ammunisjon Håndbok stabstropp 25 Selvstendig utføre transport av alle klasser forsyninger Håndbok stabstropp 26 Selvstendig føre blanketter som brukes i forsyningstjenesten AF.1, AF.2 Førstehjelp Nivå 3. Sanitetskorporal Henvisning 27 Forstå integrert sanitetstjeneste i Heimevernet P 142 28 Selvstendig kunne utføre tiltak ved lette skader og sykdom P 144 39 Selvstendig kunne utføre tiltak ved alvorlig skade P 145 30 Selvstendig kunne utføre tiltak ved alvorlig sykdom P 146 31 Selvstendig kunne utføre sanitetsstøtte ved oppdragsløsning P 148 32 Selvstendig kunne utføre støtte til tropper ved skarpe vakt- og sikringsoppdrag i fredstid P 149 33 Selvstendig kunne utføre etablering av troppens sanitetsrede P 150 34 Selvstendig kunne utføre forsyning og vedlikehold P 151 35 Selvstendig kunne utføre medikamentkontroll P 152 36 Selvstendig kunne utføre medisinsk dokumentasjon P 154 37 Forstå samvirke med sivile helseressurser P 155 38 Anvende sikkerhetsforskriften i UD 2-1 (Sanitetstjeneste) P 157 39 Selvstendig utføre KTS på sanitetsmateriell P 158 40 Selvstendig kunne utføre Førstevurdering ved traumer i h t sjekkliste P 159 Sambandskorporal Henvisning 41 Selvstendig utføre identifisering, telle iht satsliste, koble og betjene TP-6N, samt gjennomføre vedlikehold og MBK. SB 4.4 42 Forstå antenneteori for materiell som benytter frekvensbånd i HF og VHF. Valg av frekvens, prediksjon og interferens. SB 1.2 43 Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, bruk og vedlikehold av antennesett AS102N og antennemast AB-178N. SB 1.3 44 Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, bruk og vedlikehold av antenne AT-85. SB 1.4 45 Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, bruk og vedlikehold av antennemast SCHIMA 200. SB 1.5 46 Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og beherske oppkobling og betjening av Motorola GP-900. SB 2.8 47 47 Selvstendig forstå forhold rundt kraftforsyning generelt, og sterkstrøm, bruk av ulike tilkoblinger, kabler og kabeldimensjoner, samt faren ved overbelastning. SB 3.2 48 Selvstendig utføre identifisering, telle iht satsliste og beherske bruk og vedlikehold av generatorsettet. SB 3.3 59 Beherske bruk og vedlikehold av kraftforsyningsenheten. SB 3.4 50 Beherske bruk og vedlikehold av kraftforsyningsenheten. SB 3.7 51 Selvstendig utføre korrekt bygging av høy og lav linje, riktige kryssinger, bruk av utleggermateriell, feilsøking, bendsling, skjøting, inntak og vedlikehold av linje. SB 4.3 52 Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og beherske oppkobling og betjening av Repeater til GP-900. SB 2.7 53 Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og beherske oppkobling og betjening av Repeater til MRR/LFR Samband alle i troppsstaben 54 Forstå feltlinjens kapasiteter og bruksområder. SB 4.1 55 Forstå subtraktorkoden og kunne bruke den. SB 7.7 56 Forstå origokoden og kunne bruke denne. SB 7.8 57 Forstå innholdet i SOI og kunne bruke denne. SB 7.9 58 Selvstendig og korrekt føre meldingsblanketten. SB 7.12 59 Soldaten skal beherske bruk av militære tegn i Heimevernet, opp til distriktsnivå SB 7.13 60 Beherske bruk og utfylling av statustavle V9 61 Beherske bruk og utfylling av stridsjournal. SB 7.16 62 Selvstendig og korrekt føre meldingsblanketten. SB 8.12 63 Beherske bruk av militære tegn i Heimevernet, opp til distriktsnivå SB 8.13 48 UGRADERT 52 UGRADERT
© Copyright 2024