1. No category

Metodebeskrivelse
Familieteamet
Beskrivelse av Familieteamet i Namsos kommune som metode.
Familieteamet ble etablert i mai 2008 i forbindelse med at Namsos ble med i
modellkommuneforsøket i forhold til langsiktig og tverrfaglig oppfølging av barn
0-6 år som har foreldre med psykiske vansker og/ eller rusproblemer eller det er
familievold.
Eli-Anne T.Willard, Hege Aar,
Ulla Haug, Heidi H.Nysæther og Mette Nordvedt
30.06.2012
0
Namsos kommune
Familieteam
Familieteamet;
Målgruppe: Familier med barn 0-6 år hvor en eller begge foreldrene har psykiske
vansker/plager, rusproblemer eller det er vold i nære relasjoner.
Ansatte i Familieteam;
Ulla Haug, Spesialfysioterapeut med videreutd. i psykisk helsearbeid, Helsestasjonen
Mette Nordvedt, Helsesøster, Helsestasjonen
Heidi H.Nysæther, Vernepleier, Barnevernstjenesten i Midtre Namdal samkommune
Hege Aar, Spesialvernepleier med videreutd. i psykisk helsearbeid, Rus og psykisk helsetj.
Trude Thorsen, kommunepsykolog Helsestasjonen
Bente Rosseth, spesialpedagog, PPT
Prosjektleder;
Eli-Anne T.Willard, Rådgiver psykisk helsearbeid fram til 30.06.12
Hege Aar, spesialvernepleier Namsos kommune fra 01.07.12.
Forespørsel;
Forespørselskjema utfylles av familien selv, pårørende eller samarbeidspartnere, og sendes til
Familieteamet. Forespørselen kan også komme muntlig.
Familieteamet, Namsos kommune, Familiens Hus, Postboks 333 Sentrum, 7801 Namsos.
Familieteam jobber tirsdager og torsdager.
Forespørselskjema finnes på kvalitetssystemet samt på hjemmesidene til Namsos kommune.
Vurdere forespørsel
Familieteamet mottar forespørsel/ henvendelsen som er muntlig eller skriftlig.
Denne blir tatt opp på faste teammøter torsdager kl.08.15- 09.45.
Kriterier for vurdering;
 Familiens behov og utfordringer.
 Hvilken kompetanse som er viktig ut fra familiens behov.
Forespørrer kontaktes ved behov dersom det vurderes at det er viktig før valg av
kontaktpersoner.
 Tilgjengelighet – hvem har tid og anledning til å følge opp denne familien.
Grunnpilarer for familieteamet;
•
•
•
•
•
•
Bruker i fokus
Å hjelpe foreldrene er å hjelpe barna
Familieperspektiv
Barneperspektiv
Lavterskeltilbud (kort tid fra henvendelse til kontakt, lett tilgjengelig, ingen
henvisning – kun forespørsel)
Relasjonsbygging/ Tillitsforhold
– se – høre – bekrefte
1
Namsos kommune
•
•
•
Familieteam
– være tilstede i situasjonen/stå i situasjonen
Forutsigbarhet – Rammer – Struktur
– Kontinuitet
– Fleksibilitet
– Langsiktig
– Proaktiv i kontakten
Tverrfaglighet
Indirekte og direkte jobbing
Oppstartsfase
Telefonkontakt med familien for å avtale et møte/ hjemmebesøk.
 Presentasjon av oss selv og hvem som har forespurt.
 Kort informasjon om familieteamet, og at vi i utgangspunktet jobber to sammen i den
enkelte familie, hvor den ene er hovedkontakt.
 Avtaler hjemmebesøk eller samtale på Familiens Hus.
 Det er ønskelig at begge foreldrene er tilstede, dersom det er mulig og de bor sammen.
Vi oppfordrer familien til å gjøre det de vanligvis gjør i forhold til barnet/ barna, enten
det er at barnet/ barna er hjemme, hos dagmamma eller i barnehagen. Ved det
oppfordrer vi ikke til at barnet/ barna skal være tilstede ved det første besøket/ den
første avtalen.
I utgangspunktet er det ønskelig med hjemmebesøk dersom familien synes det er greit.
Dette med bakgrunn i at det er lettere å danne seg et bilde av familien når de er i sitt
hjemmemiljø, og vi kommer på besøk inn på deres hjemmebane som er en kjent og
trygg arena for dem.
Dersom det er behov for spesifikk kompetanse som en av de andre i teamet innehar/
eller andre fagpersoner, kan denne/ disse kobles på
Dokumentasjon i HsPro; (som er helsestasjonen sitt rapporterings system)
 Det opprettes en familiemappe som arkiveres i eget arkivskap på Familieteamets
kontor.
 Navnet på den som har psykiske vansker og/ eller rusproblemer er det som står øverst,
og som mappen lagres på alfabetisk.
 Forespørselskjema, samtykkeerklæring og andre dokumenter som vedrører familien,
oppbevares i denne mappen. Samt minnebrikke fra eventuell videoopptak.
 Det opprettes generell journal i HsPro på den som har psykiske plager og/ eller
rusproblemer.
 Individuelle samtaler med den som ikke har psykiske plager dokumenteres i en
generell journal som opprettes på denne forelderen.
 Det skrives i det enkelte barnets journal at familien har oppfølging fra Familieteam.
Husk å skrive dette i forhold til alle barna både under og over 6 år.
 (Det må sjekkes ut om det kan anmerkes i HsPro at dette barnet er f.eks i gruppe 3
som betyr barn med foreldre som har psykiske plager og/ eller rusproblemer. Spør
Trondheim om de har funnet ut om dette er en mulighet.)
 Det skal dokumenteres i generell journal fortløpende etter hvert besøk, telefon eller
kontaktpunkt med familien.
2
Namsos kommune
Familieteam
Kartleggingsfase;
Varighet; Fra ett til tre møter.
Det første møtet har fokus på å bli kjent, avklare forventninger og behov, presentere
familieteamets arbeidsmetode samt bygge relasjon og skape tillit. Det er viktig at familien får
lov å snakke, slik at familieteamet blir kjent med dem og at vi sammen kan skape en
forståelse av hva som er deres utfordringer.
Til første møtet, ta med startpakke som inneholder;
brosjyre, forespørselskjema, samtykkeerklæring, ark til genogram og nettverkskart.
Familiene skal få;
Brosjyren: ”Informasjon til familier med barn i alderen 0-16 år”.
Forespørselskjema og samtykkeskjema skal gjennomgås / fylles ut.
Evt annet informasjonsmateriell kan deles ut og gjennomgås nå eller senere i arbeidsfasen.
Presentasjon av Familieteamet;
 Tverrfaglig team.
 Lavterskeltilbud – lett tilgjengelig og fleksibelt.
 Jobber sammen to og to, en hovedkontakt og en andrekontakt.
 Tilstede tirsdager og torsdager.
 Hjemmebesøk/ møter avtales fra gang til gang. Dersom det kommer noe i veien ønsker
vi å få beskjed, og vi vil gi beskjed om vi ikke kan komme. Telefonnr. til
Familieteamet finnes i brosjyren.
 Modellkommuneforsøket – langsiktig og tverrfaglig oppfølging av familier med barn i
alderen 0-6 år, som har foreldre med psykiske plager og/ eller rusproblemer. Det betyr
tett oppfølging i begynnelsen avhengig av familienes behov, og etter hvert
nedtrapping. I gode perioder sjeldnere kontakt, men ved behov kan familiene igjen
kontakte Familieteamet, og Familieteamet vil også kontakte familiene for å høre
hvordan det går.





Kartlegging;
Hva er familiens egen historie (narrativ tilnærming)?
Hvilke utfordringer har familien?
Hvem har psykiske plager og/ eller rusproblemer?
Hvordan arter plagene eller problemene seg?
o Psykiske plager
o Rusproblemer – hva sier de rundt deg som er deg nær, om ditt forhold til
alkohol? Andre rusmidler?
o Vold i nære relasjoner
 Hva tenker familien er deres behov – hva trenger de hjelp til?
 Utforme et genogram eller nettverkskart for å få oversikt over den nærmeste familie og
nettverk.
 Kartlegge hvilke øvrige tjenesteutøvere/ hjelpeinstanser familien har kontakt med. Er
det noen i nettverket som skal kontaktes? Hvordan skal samarbeidet med øvrige
hjelpere organiseres?
3
Namsos kommune
Familieteam
Familieteamets arbeidsmetoder i forhold til alle familiene;
Familieperspektiv;
 Paret kan få individuelle samtaler, ved at hovedkontakt har samtale med den ene og
andrekontakt med den andre forelderen. Viktig å tilby samtale til partner med fokus på
forebygging og ivaretakelse som pårørende, og at denne forelder mest sannsynlig må
ta ekstra ansvar for barnet/ barna i perioder.
 Parsamtaler hvor begge foreldrene er tilstede.
 I enkelte familier kan det være nyttig å bruke film som arbeidsredskap for å fokusere
på samspill. Dette både i hjemmet og i barnehagen hvis foreldrene ønsker dette.
Barneperspektivet;
 Fokus på barnet/ barna og deres opplevelse av sin hverdag.
 Forebyggende tiltak i forhold til barnet/ barna. For eksempel; PMTO, kommune
psykolog, tett samarbeid med barnehager, Helsestasjonen, Barnevern, PPT, BUP og
Familieenheten
 Ønsker å møte barnet/ barna sammen med foreldre eller i barnehage.
 Familiesamtaler hvor barna er tilstede og det å samtale om tanker og følelser blir
viktig, avhengig av barnets alder.
 Modellkommuneforsøket betyr en eller annen form for kontakt inntil barnet er 6 år.
I samtalen tar vi utgangspunkt i familiens historie om hva deres utfordringer er, hva ønsker de
hjelp til, evt. utforske sammen med dem for å finne ut hva som er vanskelig. Vi etterspør
hjelpetiltak som allerede er rundt familien, og evt hva som er gjort eller forsøkt tidligere.
Ved det første møtet snakker familien fritt om det som opptar dem og som de ønsker å
formidle til oss. Dette på grunn av at vi ønsker å få tak i og ta utgangspunkt i det som er viktig
for dem der og da. Vi ønsker å høre familiens opplevelse av sin egen historie.
Vi avklarer forventningene til Familieteamet, er tydelige på hva vi kan og ikke kan tilby/
hjelpe med, at vi kan være medvandrere for familien.
I slutten av timen oppsummerer vi det vi har snakket om og prøver å konkretisere utfordringer
i / rundt familien. Erfaring viser at det er svært lett å få voksen fokus. Det er vanskelig å få
fokus på barnet/ barna og dets/ deres behov. Dette må vi minne oss på hver gang, at vi skal ha
rette fokus mot barna og barnas behov, hver gang. Deretter avtales nytt hjemmebesøk eller
avtale på kontor. Første møte varer ca halvannen time.
Familiene diskuteres innad i Familieteamet for å få tverrfaglige innspill i forhold til
arbeidsmetoder som vi kan benytte. Vi kan få veiledning på familier fra kommunepsykolog
og på anonymiserte familier fra BUP.
Hvilke muligheter, ressurser og utfordringer har familien, og hva kan vi bidra med?
Er det andre som kan være bedre støttespillere for denne familien enn de som er ”planlagt”?
Her kan en samarbeide med tjenesteutøvere i øvrige tjenesteområder slik at familieteamet er
hovedkontakten og andrekontakten er andre tjenesteutøvere.
Ved de neste besøkene/ avtalene forsøker vi å kartlegge og konkretisere hvilke utfordringer
familien skal jobbe med.
Sjekkliste skal fylles ut for den enkelte familie fortløpende, og denne skal arkiveres i
vedkommendes mappe.
4
Namsos kommune
Familieteam
Tilbakemelding til forespørrer (eget skjema)og avklaring av behov for samarbeid. Dette gjør
vi for å trygge våre samarbeidspartnere på at forespørselen er ivaretatt.
Informasjon til fastlege (eget skjema) sendes i samtykke med familien i løpet av
kartleggingsfasen. Her beskrives avtaler som er gjort med familien ang oppfølging og hva det
er planlagt å jobbe med.
Arbeidsfase
Dette er den fasen hvor oppfølgingen og avtalene er forholdsvis tette. Det betyr hjemmebesøk,
avtaler på kontor eller begge deler hver uke eller hver 14.dag. Lengden på denne fasen vil
variere fra familie til familie, og hyppigheten på møtepunktene vil også variere i avtale med
familien. Fokus er tydelighet og forutsigbarhet fra Familieteamets side.
Arbeidsmetoder;
 Rådgivning og veiledning
 Støttesamtaler
 Endringssamtaler
 Foreldreveiledning; PMTO, Marte Meo (kan etterspørres hos PPT)
 Fokus på parforholdet gjennom parsamtaler.
 Individuelle samtaler med foreldrene hver for seg
 Samhandling med øvrig hjelpeapparat
 Familieperspektiv
 Barneperspektiv
Rådgivning og veiledning er sentralt i forhold til de fleste familiene både individuelt, som
parsamtaler og familiesamtaler med barna tilstede.
Hyppigheten på samtalene og hvilke samtaler det skal være må tilpasses den enkelte familie,
men alle familiene skal tilbys individuelle samtaler til begge foreldrene samt parsamtaler.
Dette for å ivareta alle parter og styrke den forelderen som ikke har psykiske plager og/ eller
rusproblemer slik at denne forelderen kan være ekstra tilstede for barnet/ barna i vanskelige
perioder.
Momenter vi har med oss i alle møter med familier;
 Hjelpe familien til å ta barneperspektiv.
 Samtale med barnehagen for ekstra oppfølging av barnet etter samtykke med
foreldrene.
 Bistand til å finne frem i systemet, eventuelt være med familien på offentlige kontorer/
til øvrige tjenesteområder eks. nav, familievernkontor, barnehager, brukerkontor, rus
og psykisk helsetjeneste, barnevern, fysioterapi.
 Hjelpe familien med å avklare hjelpeinstansers ansvarsområder og tiltak. Etablere
ansvarsgruppe.
 Løsningsfokusert tilnærming.
 Utgangspunkt i her og nå situasjonen.
 Mestringsstrategier.
 Forebyggende perspektiv i forhold barna.
 Hjelpe familiene å skape et forståelig språk på psykiske plager og/ eller rusproblemer
slik at foreldrene naturlig kan fortelle sine barn om dette og forklare hva plagene/
5
Namsos kommune
Familieteam
sykdommen betyr. (Hvorfor er mamma lei seg, hvorfor trenger pappa ekstra hvile,
ligger på sofaen, hvor er pappa eller mamma når de er borte?)
 Informasjonsmateriell; Heftene av Tutti kan benyttes i arbeidsfasen for å rette fokus på
barna.
Hovedområder;
 Behandling/ Oppfølging av den som har psykiske plager og/ eller rusproblemer er
viktig, og den som gjennomfører dette kan være;
o Førstekontakten i Familieteamet, eller eks. kommunepsykolog, fastlege,
kommunal psykisk helsearbeider, behandler psykiatrisk klinikk.
Viktig å samhandle med behandler samt avklare ulike roller og hvem fokuserer på hva.
 Oppfølging av den andre forelderen.
 Samhandling foreldre – barn;
Narrativer/ Foreldres forestillinger om barnet/ barna:
o Hvordan beskriver foreldrene barnet sitt?
o Hvilke historier forteller foreldrene?
o Hvilken mamma eller pappa forteller foreldrene at de er?
Samspill (observasjon);
Tilknytning
Vurdere om det er andre samarbeidspartnere som skal inn i denne familien.
Hvor ofte man treffer familien og hvilke tiltak som igangsettes vurderes ut fra den enkelte
families behov.
Nedtrapping
Vi velger å si at vi trapper ned oppfølgingen og ikke avslutte da dette skal være langsiktig
oppfølging til barna er 6 år.
Nedtrapping skal planlegges sammen med familien. Ved nedtrapping oppfordres familiene til
å ta kontakt med Familieteamet igjen dersom de psykiske plagene og/ eller rusproblemene
forverrer seg, det er endringer i familiesituasjonen eller det oppstår ulike utfordringer.
Det avtales at Familieteam tar kontakt igjen etter maks 3mnd for å avtale er nytt
hjemmebesøk/eller telefonisk kontakt hvor fokus er;
 Hvordan har det gått siden siste avtale?
 Utfordringer?
 Mestringsstrategier?
 Barneperspektivet repeteres.
Deretter avtales nye kontaktpunkter (sjekkpunkter) med familien. Dette kan være etter 6 mnd
og 12 mnd. Enten pr. telefon eller hjemmebesøk og evt. variere dette.
Hovedpoenget er at oppfølgingen skal være fram til barnet er 6 år.
Eldre søsken skal tilbys BAPP-barnegruppe (8-12 år) eller ungdomsgruppe (13-16 år).
Når et barn er blitt 6 år skal familien orienteres om BAPP-gruppene.
 BAPP-brosjyre deles ut.
6
Namsos kommune
Familieteam
 Dersom foreldrene ønsker det utfylles BAPP-registreringsskjema, og dette leveres til
BAPP-koordinator.
Dersom helsesøster skal ta kontaktpunktene må dette avtales for at overgangen sikres.
7
Namsos kommune
Familieteam
FORESPØRSEL TIL FAMILIETEAM inkl. KOMMUNEPSYKOLOG
i forhold til familier med barn 0-6 år i NAMSOS KOMMUNE
Foreldre/foresatte:
Navn
Født
Adresse
Navn
Født
Adresse
Barn i målgruppen:
Navn
Født
Adresse
Søsken:
Navn:
Født:
Kort beskrivelse av situasjon/utfordringer:
8
Namsos kommune
Familieteam
Tiltak som er igangsatt/utprøvd tidligere:
Tidligere/nåværende samarbeidspartnere:
Forespørselen skal være i samråd med foreldre/foresatte.
Samtykke fra foreldre/foresatte til å ta kontakt med familieteamet:
Underskrift foresatte:___________________________________________
Sted og dato:__________________________________________________
Familieteamet skal ta kontakt med:_________________Tlf.______________
Underskrift fra henviser/tjenestested:______________________________
Sted og dato:__________________________________________________
9
Namsos kommune
Familieteam
Sjekkliste: 1. -3. møte med familien.
Sett X og dato
Presentasjon av oss og Familieteamet:
Ha med/dele ut:
Brosjyre: Informasjon til familier med barn i alderen 0-16 år.
Fylle ut:
Forespørselskjema/Samtykkeskjema
Genogram
Nettverkskart
Gjennomgang av Forespørselen:
Utdyping av familiens utfordringer
Hva ønsker familien hjelp til
Etterspørre nåværende og tidligere hjelpetiltak
Kartlegge barn og foreldres psykiske helse:
a. Fokus på barneperspektivet
b. Hvordan ser foreldrene sin rolle i forhold til barnet
Kartlegge bruk av rusmidler:
a. Alkohol
b. Narkotika
c. Piller
Kartlegge både fysisk og psykisk vold:
a. Vold mellom de voksne
b. Vold mot barna
c. Har barna vært vitne til vold (både sett og/eller hørt)
Kartlegge økonomi/sosioøkonomisk status/arbeid:
Kartlegge sosial støtte/nettverk:
Kartlegge foreldrenes beskrivelse av barnet/ barna:
Tilbakemelding til forespørrer og fastlege (eget skjema):
Avslutning:
Oppsummering og konkretisering av hva vi har snakket om:
Veien videre (tiltak fra Familieteamet, viderehenvisning):
10