Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet er sentralt. Hvert departement har ansvar for sikkerhet og beredskap innenfor egen sektor Tette relasjoner mellom departement og underliggende myndigheter/etater Justis- og politidepartementet (JD) har et samordningsansvar DSB er underlagt JD og er et viktig redskap for departementet i ivaretakelsen av samordningsansvaret DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og kan foreslå tiltak tverrsektorielt DSB fører bl.a. tilsyn med departementene og er utredningsressurs for JD 2 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB Hovedkontor i Tønsberg. Ca 700 ansatte, hvorav 240 på hovedkontoret Opprettet 2003 Ansvar for å koordinere sivil nasjonal beredskap Myndighet for brannvern, redning og sivilforsvar Myndighet for farlige stoffer og virksomheter med potensial for store ulykker Eltilsyn Produktgodkjenningsmyndighet 3 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar En utfordring for DSB innenfor nasjonal sikkerhet og beredskap er å påvirke samfunnet gjennom det overordnede politiske nivået. Dette må vi gjøre gjennom å sette i gang kjedereaksjoner 4 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Politiske verktøy i samfunnssikkerhetsarbeidet Regjeringen • Lover • Kongelige resolusjoner (forskrifter, instrukser, retningslinjer) • Statsbudsjett • Stortingsmeldinger 5 Det enkelte departement • Forskrifter • Etatsstyring – Tildelingsbrev – Retningslinjer – Oppdrag • Økonomiske støtteordninger Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Faglige verktøy • • • • • Forskrifter Retningslinjer Konsesjoner Tilsyn Offentlig/privat samarbeid • Informasjon 6 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Infrastruktur eller funksjon? • • • • • Internasjonalt har fokus i stor grad vært på kritiske infrastrukturer Noen ganger blandes infrastrukturer og funksjoner sammen I Norge har vi beveget oss fra et ensidig fokus på infrastrukturer til å fokusere mer på funksjoner og leveranser En infrastrukturs verdi og viktighet ligger i bruken av den – og ikke i strukturen i seg selv Fokus på funksjon gir en mer dynamisk tilnærming til sikkerhetsarbeidet 7 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst (Rapport fra Infrastrukturutvalget) Utarbeidet av et uavhengig offentlig utvalg Foreslo generell lov om beredskap for å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner I tillegg flere andre sektorovergripende tiltak Utarbeidet liste over kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner 8 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fra fag til politikk Regjeringen fulgte opp NOU 2006:6 gjennom St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Infrastrukturutvalgets forslag om ny sektorovergripende beredskapslov ble ikke fulgt opp Regjeringen fastslo sektoransvarsprinsippet. Hvert departement er ansvarlig innenfor egen sektor 9 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar St.meld. nr. 22 (2007-2008) ”Ansvar for beskyttelse av kritisk infrastruktur ligger til eier eller operatør av infrastrukturen og følger sektoransvaret” (s. 40) ”Alle offentlige myndigheter skal stille tydelige krav, føre effektive tilsyn og sikre god beredskap. Samtidig må den enkelte bedrift være bevisst sitt ansvar for sikkerheten. Den enkelte av oss har også et ansvar for å være forberedt på avbrudd i forsyningen av viktige tjenester og varer” (s.31) 10 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs vurdering NOU 2006:6 tok ikke i tilstrekkelig grad hensyn til de overordnede prinsippene for statsforvaltningen i Norge (sektoransvarsprinsippet) NOU 2006:6 fokuserte i for stor grad på infrastrukturene og i for liten grad på de samfunnsfunksjonene strukturene skal tjene NOU 2006:6 tok for lite hensyn til samspillet mellom forvaltningsnivåene og til behovet for dialog med virksomhetene St. meld. nr. 22 overlater til de enkelte sektorene å definere hvilke strukturer og funksjoner som er samfunnskritiske og hvordan de skal sikres 11 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Status • • DSB opplever at flere departement mangler forståelse for hvilke deler av deres ansvarsområde som er kritiske for samfunnssikkerheten Tverrsektorielle avhengigheter er særlig problematiske 12 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Myndighetene kan bidra til at sikkerheten forbedres på to måter: Sikkerhetskrav Fokus på funksjon • • Krav om planer, prosedyrer, spesielle sikkerhetstiltak gjennom – Offentlig eierstyring – Regulering av viktige virksomheter • Lover, forskrifter, retningslinjer • Konsesjonsvilkår • Tilsyn • • Gjennom å definere hvilke leveranser som er kritiske for samfunnet Sektormyndighetene må bruke de virkemidler de rår over Motivere til kontinuitetsplanlegging og til å stille krav til underleverandører Sikkerhetskrav i lovverk Sikkerhetsloven pålegger det enkelte departement å ha oversikt over objekter med samfunnskritisk funksjon og sørge for at de blir sikret (security-innrettet) Lov om kommunal beredskapsplikt Helseberedskapslov Sektorlovgivning innenfor bl.a. energi- og ikt-sektoren. Gir prioritet til virksomheter med samfunnskritisk funksjon Annet sektorlovverk EPCIP-direktivet implementeres gjennom tillegg til sikkerhetsloven 14 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB mener at en ytterligere styrking av sikkerheten må skje gjennom å fokusere på samfunnskritiske leveranser 15 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar I dagens situasjon er hovedproblemet at det ikke finnes noen klar definisjon av hvilke samfunnsfunksjoner som er kritiske, hva som gjør dem kritiske og hvilke forventninger samfunnet har til leveranser fra viktige virksomheter 16 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Noen sentrale begreper En infrastruktur er kritisk hvis bortfall av den truer kritiske samfunnsfunksjoner NOU 2006:6 og St. meld. 22 (2007-08) En samfunnsfunksjon er kritisk hvis bortfall av den truer befolkningens grunnleggende behov NOU 2006:6 og St. meld. 22 (2007-08) Befolkningens grunnleggende behov er definert som mat, vann, varme, trygghet ”og lignende” NOU 2006:6 og St. meld. 22 (2007-08) Noen viktige spørsmål Hvordan definere ”befolkningens grunnleggende behov for trygghet (og lignende)”? Hvilke virksomheter har betydning for de grunnleggende behovene? Hvilke leveranser må samfunnet ha sikkerhet for kan opprettholdes 24/7? Hvor langvarige avbrudd kan tolereres i andre viktige leveranser? 20 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Samfunnsfunksjoner og infrastrukturer Infrastrukturer er bærere av leveranser og har liten egenverdi Leveransene kan både være varer og tjenester fra produsent til konsument - og innsatsfaktorer inn til produsentene Hvilke som er kritiske kan variere fra virksomhet til virksomhet og over tid Likevel er noen infrastrukturer åpenbart mer viktig enn andre på samfunnsnivå, og myndighetene må stille krav til sikkerheten i dem 21 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetene er avhengig av mer enn infrastruktur. Tilgang på viktige innsatsfaktorer i produksjonen som arbeidskraft, kapital, energi, kommunikasjon, transport osv. kan være like viktig Kritiske innsatsfaktorer Telekom tje ne st er An dr e Politi og forsvar t ikk ist g lo off t s v Dri ett Te len ner Hav Transport Varer er Vannforsyning Arbeidskraft Grunnleggende behov es t Vann - Mat, Vann, Varme Trygghet en og a v l øpsn et Kr af t ne tt ear ing v at n M rsy fo te es og jen n- st an ing Br dn re gi er En Kritiske samfunnsfunksjoner lse n e H se ve et t -tj tt ne Kriseledelse IT e an rnb Je F tje ina ne ns st iel er le Energiforsyning I Veg n ett T-n Infrastrukturer DSBs oppdrag ”DSB skal, i samråd med departementet, videreutvikle direktoratets tilnærming til sikkerhet i kritiske samfunnsfunksjoner” Arbeidet sees i lys av DSBs ansvar for å holde oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og ta initiativ for å forebygge hendelser på tvers av sektorene Det er gjennomført et forprosjekt hvor konseptet for videre arbeid ble utviklet (2008) Grunnlaget er definisjoner og metodikk utviklet i forbindelse med NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst 24 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Differensiering og detaljering • Regjeringens ansvar • Det enkelte departements ansvar • Den enkelte etats ansvar • Den enkelte virksomhets ansvar 25 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Strategi Regjeringen må definere i hvilke sektorer og virksomhetstyper det bør stilles krav om sikkerhet for at basisleveranser kan finne sted i krisesituasjoner Basisleveranser og leveransesikkerhet bør defineres Konkretisering av hvilke virksomheter som skal omfattes av slike krav, og hvilke virkemidler som skal brukes fra myndighetenes side, bør skje sektorvis Hver virksomhet må planlegge for å opprettholde sine basisleveranser nærmest uavhengig av hvilke påkjenninger de utsettes for 26 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Utfordringer Vanskelig å få oversikt over hvilke avhengigheter myndighetene bør fokusere på Ansvarliggjøre hele kjeden Den enkelte virksomhet må fokusere på egne avhengigheter og hvordan sårbarheten kan reduseres Sårbarheten kan reduseres på mange måter, bl.a. ved å ha redundant kompetanse og redundante systemer for tilførsel av viktige innsatsfaktorer Eller ved å stille krav til underleverandører om systemer for leveransesikkerhet Ikke mulig å lykkes uten at virksomhetene selv ser seg tjent med å arbeide for kontinuitet i leveransene 27 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Status Arbeidet i hovedprosjektet starter nå i høst DSB må forholde seg til de ulike sektormyndighetene som igjen må gjennomføre prosesser innenfor eget ansvarsområde Involvering viktig En første delutredning skal være ferdig til 1. mars 2011 Hovedutredningen skal være ferdig til 1. oktober 2011 DSB planlegger å utarbeide en håndbok i kontinuitetsplanlegging basert på en ”all-hazards approach” 28 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Oppsummering - erfaringer Tiltak må være tilpasset gjeldende forvaltningsmessige prinsipper Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet tilsier at ansvaret for sikkerheten i størst mulig grad bør være desentralisert Avklarte og entydige begreper er nødvendig Oversikt over avhengigheter er en hovedutfordring 29 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar