1. No category

På
Sola
jeg
ser
Visitasrapport
for Sola og Sørnes menigheter.
November 2013
1
Forord
Eg har vald å la dei to rapportane frå Sola og Sørnes menighet stå som dei kom til meg. Dei er litt
ulike i forma, men dei gir begge god innføring i viktige sider ved livet i menigheten.
Rapporten frå Sørnes har tatt med mye god informasjon om dei ulike sidene ved menighetslivet. Her
får vi møta ein menighet midt i livet, som trass i livets og arbeidets fortrdedeligheter, er prega av
optimisme, glede over tenlege lokale og god vekst, godt arbeid både blant barn, unge og eldre. På
fleire måtar har menigheten eit sterkt diakonalt nærvær, og den har ein integrert misjonal
dimensjon.
Samidig peiker rapporten – saman med årsmelding andre vedlagte dokument – også på utfordrignar
av forskjellig karakter: Alt frå tak som lek til korleis reisemønster utfordrar menighetsliv og krev nye
vegar å fara.
Rapporten frå Sola menighet er meir retta inn på den nye sokneprestens klare fokus på det han
opplever som soknets og menighetens hovudutfordring: Korleis vere ei levande, dynamisk og
veksande menighet som både tar vare på og helst bygger ut den breie kontaktflata som ein har som
folkekyrkje, samtidig som ein bygger menighet med dei ressursane ein har? Og korleis legga
overordna planar for arbeidet med dette i åra framover.
Statsitikk og oversyn over arbeidet går elles fram av den vedalgte årsrapporten for 2012, som
nettopp er vedtatt av menighetens årsmøte.
Dette er samla sett min rapport. Eg gjer det ved både å stilla noen spørsmål og framheva noen
perspektiv frå kvar av dei to menighetene , og å legga noen felles vinklingar på det mateialet som er
her.
Randaberg, 25 september 2013
Kjetil Aano
2
Sola som motoren i Tungenes Prosti
Sola kommune er den største i Tungenes prosti, og har aleine langt fleire innbyggarar enn dei andre
kommunane til saman. Det same gjeld for medlemmer av Den norske kyrkja. Sola sokn, som sentrum
i Sola kommune, er også det folkerikaste i prostiet, og det som på fleire felt slit aller sterkast med
ressurstilgang. Samtidig er Sola også motoren i regionen nordvest for Stavanger. Sola kommune har
vore gjennom periodar med svært gode kommuneøkonomi. Saman med ein kyrkjevennleg kultur har
det lagt til rette for ei kyrkjebygging som truleg manglar sidestykke i ein kommune i vår tid. Det er
ennå eit visst trykk på dette.
Samtidig er Sola også ein moderne kommune. Trendar som vi merker nasjonalt, kan merkast også
her, relativ raskt, og kanskje til og med før dei blir synlege najsonalt. Eg viser til at Sørnes menighet,
trass i sin svært sterke posisjon i lokalmiljøet, har eit kyrkjemeldemsskap på under 70%. Både
sekularitet som kulturelt trykk, og sekularismens overgang til eit fleir-religiøst elle fleiråndeleg klima,
kan merkast i kommunen. I Sola lever klassisk jodbruksmiljø, moderne forretningsliv prega av
entreprenerskap og høg økonomisk aktivitet, og meir tradisjonelle bustadsområde (byggefelt) side
om side.
Også politiske trendar slår ut i Sola. Det som skjer nasjonalt på politisk nivå, har levd lenge i Sola
kommune. Sola er ein viktig plass for kyrkja. Det er ingen dårleg arbeidshypotese at det som skjer i
Sola, vil etter kvart også skje i resten av prostiet – og kanskje ut over det. Dei utfordringane som vi
møter her, vil vera utfordringar for store delar av det arbeidsmiljøet som omgir oss og som vi lever og
er til i.
Samtidig har menighetslivet i Sola kommune og Sola sokn noen særtrekk. Dei går fram - dels direkte
og dels indirekte - av rapportane frå kvar av dei to sokna, Sola og Sørnes. (Og når vi i neste runde får
rapportar frå Tananger og Ræge, trur eg vi vil sjå dette stadfesta).
Alle kommunens tre menigheter som ikkje ligg i Sola sentrum, har utvikla seg til profilerte
menigheter, og fungerer som sentrale aktørar i forhold til sine lokalmiljø, og har skapt ein einskapleg
kultur (sjølv om det til dels også kan vera spenningsfullt).
Sola sokn har også eit godt arbeid, er på mange måtar velfungerande og har ein god og tydeleg
posisjon i nærmiljø og i forhold til kommunen. Den folkekyrkjelege kontaktflata er godt ivaretatt.
Men samtidig viser rapporten frå Sola sokn at her ligg det også ei stor ufordring: Sola sokn manglar
eit sentralt fysisk samlingspunkt som knytar kyrkja til sentrum i bygda. Det gjer at ein opplever også
at menighetslivet blir oppstykka meir enn ønskeleg kunne vera. Soknepresten i Sola hevdar at det
grunnleggande spørsmål for Sola i tida framover vil vera korleis ein skal skapa denne samlinga i
identitet. Eg nemner dette her, fordi det er eit overordna spørsmål for samarbeidsområdet, som
omfattar heile Sola kommune. Meir om dette under.
Særlege gleder og utfordrignar for Sola sokn
Men aller først ønsker eg å framheva at arbeidet i Sola sokn er prega av optimisme, pågangsmot, og
sterk vilje til satsing. Dette kjem til uttrykk på mange felt. La meg nemna noen:
3
-
-
-
-
Plan for trusopplæring. Sola har ein svært ambisiøs plan, og vi er nå midt i den perioden der
den skal omsetjast frå plannivå til utfalding i praksis. Det er positivt at Sola har fått
trusopplærarar på plass, og å registrera både glød og glede i deira arbeid. Det er viktig at
både sokneprest og prost følger opp deira arbeid på ein støttadne måte.
Konfirmasjonsopplegget får mange godord, og det er ein styrke å ha den ressursen Sola her
har.
Diakoni. Det er positivt at menigheten har vedtatt ein plan for diakoni, og at diakon er på
plass. Den diakonale profilen gjennom det daglege arbeidet, samarbeid med frivillege, og
gjennom arbeid med sjukeheimar og med palliasjon, der soknepresten, Sidre Eskedal, har ein
viktig plass, er vesentleg framover.
Økonomi. Det blir gjort eit aktiv og målretta arbeid med menighetens økonomi. Dette sett
saman med menighetens vilje til strategisk og målretta arbeid, også gjennom valde råd, er
positive teikn som lover godt.
Relasjon til kommunen og det offentlege. Her har Sola lenge vore forbiletleg. Det har blitt
bygd gode relasjonar, ikkje minst frå kyrkja og sokneprest si side gjennom mange år. Samtidig
har det også frå politisk hald blitt vist både praktisk velvilje, og mot til satsing på kyrkjebygg.
Det gjer at kyrkja har vore synleg i bygda. Det vil vera avgjerande for kyrkjas arbeid i åra som
kjem at dette held fram, både gjennom det diakonale arbeidet, gjennom kulturtiltak, men
ikkje minst gjennom et løpande kyrkjelege arbeidet med gudstenester og kasualia.
Den store utfordringa som Sola sokn står overfor, er knyta til korleis ein får det folkekyrkjelege
grunnlagsarbeidet og det menighetsbyggande arbeidet og å satsa på å vera levande menighet - til å
henga saman. I delrapporten frå Sola sokn blir dette framheva tydeleg. Når soknepresten skriv : ”det er ikke lett å se hvor veien skal gå”, spelar det på fleire sider her:
-
-
-
Kyrkjebygg i sentrum: Kor viktig vil det vera for Sola menighets framtid å få eit kyrkjebygg i
sentrum, som eit samlingspunkt og ein markør i forhold til eit veksande sentrum med
aukande sjølvmedvit?
Strategiske val: Og er det mulig med dagens ytre rammer å la vera å føra vidare tanken om
”en menighet – flere fellesskap”? Men kva er prisen for å gjera det? Og skulle ein ikkje gjera
det – kva er prisen for å la det vera, og kor går vegen?
Eg trur trur det er positivt at ein gjennom NMS har kontakt med eit nettverk av menigheter
der desse spørsmåla kan tematiserast og drøftast. Det bør også vera ein del av den løpande
dialogen i prostiet, og kommunikasjonene med bispedømet, og det vil vera viktig å legga
noen overornda perspektiv for kva vegval ein her skal ta framover.
Særlege gleder og utfordringar for Sørnes sokn
Sørnes sokn og menighet ber preg av ein glede over å vera nettopp menighet, og over å vera
Gudsrikes synlege nedslag midt i ein motsetningsfull verden.
La meg særleg framheva følgande punkt om Sørnes:
-
Sørnes er ein synleg lokalmenighet. Det er god konakt med lokalmiljøet. Menigheten er eit
levande fellesskap, som samtidig maktar å halda opp eit oppe og folkekyrkjeleg perspektiv
uan at det drep kallet til disippelskap eller viljen til å utrusta il teneste og tru.
4
-
-
Slik sett er det godt samsvar mellom menighetens visjonar og dens og strategiske satsingar.
Det er særleg grunn til å glede seg over at Sørnes opplever ei tilstrøyming av ein ny
generasjon familiar, og særleg barnefamiiar. Her har ein makta å finna noe som mange leitar
etter, og som vi må søka å spre vidare - med glede og ikkje med mas! (Samtidig må vi ikkje
gløyme at halvparten av Norges hushald er einpersonshushald).
Menigheten ha r eit imponerande nivå på givarteneste og økonomi.
Det er ei optimistisk og positiv haldning både i stab og blant frivillige.
Felles utfordringar
Det er særleg tre ufordringar som blir synlege gjennom rapporten frå Sørnes. Men dei har
implikasjonar langt ut over Sørnes grenser, og derfor nemner eg dei som eit eige punkt her:
-
-
-
Gudstenestearbeid: Sørnes peiker i sin rapport på at det er krevjande når aktivitetsnivået
utanom søndag blir så høgt at det overskygger søndagens samling om ord og sakrament.
Korleis skal vi tolka møter og samlingar utanom søndag kl. 1100 i våre aktive arbeidskyrkjer?
Spørsmålet gjeld fleire enn Sørnes. Kanskje er vegen å gå at vi i vårt bispedøme arbeider med
å utvikla eit gudsteneste-konsept, som på den eine sida utvider gudstenesteforståinga til å
inkludera langt meir enn det som skjer i kyrkjene mellom kl 1100 og 1200(30) søndag
føremiddag, men som på den andre sida føreset at vi bygger inn gudstenestefeirande
element også i andre samlingar.
Medlemsskap og misjonale strategier: Den andre grunnleggande utfordringa er korleis vi
skal forholda oss til at ein tredel av folket i Sørnes står utan kontakt med kyrkja. Og sjølv om
noen av desse truleg er kyrkmedlemmer andre stader, er likevel ein av fem utan kyrkjeleg
medlemsskap. Dette viser at det pågåande arbeidet med å tenka og og handla strategisk i
høve til dåp og dåpsinvitasjonar, er viktig. Sørnes menighet avslører her at vi står overfor ei
stor og spennande, men vanskeleg, misjonal oppgåve i kyrkja vår.
Reisemønster: Det siste punket som blir tatt opp frå Sørnes si side, er korleis vårt
gudstenesteliv blir påverka av eit nytt reisemønster som speglar vår veksande velstand. Kva
strategiske val skal vi som kyrkje ta i forhold til dette? Skal vi la vårt etiske medvit som seier
oss klart at vi reiser meir enn det som er forsarleg, styra våre retorikk? Elles skal vi tilpassa
vår verksemd til verkeligheten slik den er? Det vil t.d. kunna innebera færre forordna
gudstenester, og at ein justerer kyrkjas årshjul for å komma menneskes reisevanar i møte?
Og kan vi gjera begge deler – utan at det eine slår det andre i hel?
Her har eg fleire spørsmål enn svar. Men summen av dette må bli at visitasrapporten frå to
offensive og velfungernade menigheter gir oss høve til å drøfta noen av dei store og viktige
spørsmåla som samtida reiser.
5
Rapport til biskop, før visitas i Sola sokn, nov. 2013.
Innledning:
Denne rapporten er skrevet fra den nylig tiltrådte prest i soknet sitt ståsted. Det betyr at jeg i det
følgende kommer til å ha hovedfokus på det jeg anser som de viktigste strategiske utfordringene for
Sola sokn fremover. Årsrapportene for 2011 og 2012 gir et godt innblikk i aktivitetene og rammene
for menigheten, så dette utdyper jeg ikke i rapporten.
Nøkkeltall:
Antall medlemmer og tilhørige i Sola sokn ifølge medlemsregisteret: 6800
Statistikk gudstjenester
2010
2011
2012
Gudstjeneste søn-og helligdager
66
57
65
- på Ljosheim
16
11
6
- naboFEST
-
6
6
- i Sola kirke
50
40
53
Gjennomsnitt fremmøte Sola kirke
148
168
134
Gjennomsnitt fremmøte Ljosheim
130
114
104
Gjennomsnitt fremmøte naboFEST
-
234
180
Statistikk kirkelige handlinger
2010
2011
2012
Døpte
115
96
111
Døpte bosatt i soknet
96
80
96
Konfirmanter
87
95
81
Innmeldt
0
0
2
Utmeldt
17
16
6
Ekteskap inngått
105
72
72
1
1
1
Forbønn for borgerlig inngåtte ekteskap
6
Gravferd
79
61
68
Kirkeofring
239.747
176.221
273.908
Kirkeofring til egen virksomhet
61.893
100.505
76.595
Situasjon for dåp og vigsler:
Det er fremdeles god oppslutning om dåp og vigsler i Sola kirke. Når det gjelder vielser er en viss
nedgang fra 2010 til i dag. Denne nedgangen er delvis styrt pga. kapasitet, prisen for uten-sogns
vielser har gått opp. Fra 2009 til 2012 var dåpstallene for bosatte i soknet 111 – 96 – 80 - 96. En viss
nedgang altså.
Like fullt er det et stor ”trøkk” på de kirkelige handlingene på grunn av et høyt folketall og mange
unge familier som flytter hit for å jobbe i ”oljå”. Folketallet stiger for hver dag, og dette utfordres vi av som menighet, og som prestetjeneste.
Tjeneste på institusjon / samhandling kommunal helse
Soltun aldersheim og Sola sjukeheim ligger i Sola sokn. Her har kirken en støttende funksjon overfor
pasienter og betjening. Hver onsdag er det andakt på begge steder, der ansatte og frivillige går i
oppsatt ”turnus”.
Sokneprest og diakon har også jevnlig kontakt med Lindrende enhet på sjukeheimen. Her tilbyr vi
samtaler og har fokus på å gi åndelig og eksistensiell omsorg. Forholdet til betjeningen er svært god,
kirken er ønsket av både lege og pleiepersonell.
Vi ser at på sykehjemmet ligger det store oppgaver som vi med vår arbeidstid ikke klarer å
følge opp skikkelig. Nærvær med flere pasienter og pårørende, over tid, har vi ikke reell
mulighet for å bistå med. Både jeg som prest og lege/pleiepersonell skulle ønske oss mer
ressurser til denne særdeles viktige tjenesten, og har en drøm om en egen institusjonsprest i
en eller annen stillingsbrøk.
Konfirmanter
Menighetsprest Sigve Vidnes organiserer og gjennomfører et spennende konfirmantopplegg i Sola
sokn. Sammen med Bjørn Brakestad og øvrig stab og frivillige ledere, har de opparbeidet seg gode
strukturer for dette arbeidet – og samtidig evaluert og videreutviklet dette gjennom menge år. Det er
7
arbeidskrevende å drive et godt konfirmantopplegg for en så stor flokk. Oppslutningen er god, det
viser at opplegget har fungert.
Diakoni
Vår engasjerte og dyktige diakon Solveig Braut Tjelle, har nå i høst lagt frem plan for diakoni i Sola
Sokn og fått denne godkjent i MR.
Det er svært mange gode tiltak i gang i alle aspekter av diakoniarbeidet, og nytt av året var
sommerkonserter i foajeen i kulturhuset på formiddagstid. Disse konsertene samlet ”hundrevis” av pensjonister hver uke i sommer. Et flott tiltak som var diakonalt i seg selv, og som i tillegg var en flott
arena for menigheten å møte de eldre i kommunen med sitt arbeid og engasjement.
Trosopplæring
Trosopplæringsplanen for Sola menighet ble godkjent i 2012. Det er en omfattende plan, med mange
gode tiltak. Vi har i høst ansatt to trosopplærere i deltidsstillinger. De skal jobbe i team for å
gjennomføre så mange tiltak som mulig og for å få med seg frivillige medarbeidere inn i dette
arbeidet. Vi er spente på om menigheten klarer å ta de utfordringene som ligger i å få satt disse
tiltakene ut i livet. Det står ikke på engasjementet i staben i alle fall, for det er på topp!
Gudstjenesteliv og menighetsliv:
Sola menighetsråd har i mange år vært villige til å prøve ut mange virkemidler for å holde på / få opp
kirkesøkningen i soknet. I tillegg til gudstjenester i Sola kirke har det også vært månedlige
gudstjenester på Ljosheim bedehus i en årrekke, ut fra tanken om at det er viktig med nærhet
mellom gudstjenestested og der hvor størstedelen av kirkemedlemmene faktisk bor. Plasseringen av
Sola kirke, helt på andre siden av flyplassen har vært sett på som en reell hindring for kirkesøkningen.
-
Gudstjenestene på Ljosheim ga også muligheter til å jobbe frem en mer kontemporær
gudstjenesteform, med liturgiske elementer og musikk inspirert av Storsalen i Oslo og IMIkirken, for å nevne to eksempler.
Fra 2011 fikk Sola menighet også del i prosjektet ”Mitt nabolag”, som ble iverksatt av bla. Gøran
Byberg, på det tidspunktet tilsatt som trosopplæringsleder i Sola.
I tillegg til disse gudstjeneste-fellesskapene samler også Ljosheim ungdomsgruppe (LUG) mellom 5070 ungdommer jevnlig på lørdagskveldene til Lovsang, forkynnelse og sosialt fellesskap. Dett
fungerer på mange måter som ”ungdomsmenigheten” i Sola, og de blir også betjent med nattverd på enkelte av møtene sine, på turer og på forskjellige ungdomsgudstjenester i Sørnes og i Ræge.
8
Det er altså vanskelig å beskrive gudstjenestelivet i Sola i entall. Det er og har lenge vært ”én menighet – flere fellesskap”.
Status i dag er at gudstjenestene på Ljosheim er satt på en foreløpig pause ut 2014, den store
oppslutningen/nyrekrutteringen uteble og man ønsket derfor å samle kreftene. MR har valgt å satse
på tre forskjellige gudstjenesteformer i Sola kirke (G1, G2 og G3) der G2 er ment å ha tilnærmet
samme form som ”Ljosheim-gudstjenesten”. G1 er høymesse med klare likheter til den gamle ordningen, og G3 er en familiegudstjeneste med bla.
intinksjons-nattverd og bønnevandring for barn og voksne.
I tillegg har Mitt Nabolag sin ”Nabofest” en gang i måneden, en familiesamling med mye av innholdet hentet fra ”Show it”. Nabofesten foregår parallelt med G1 i Sola kirke, men har ikke status som
gudstjeneste. Det blir heller ikke forrettet nattverd på ”Nabofest”.
- Lørdagskveldene for ungdom fortsetter som før med god oppslutning på LUG.
Det er ikke lett å se hvor veien skal gå videre. Vi ønsker at menigheten skal bli et viktigere
sted for folk i Sola enn det er i dag, en enda større del av hverdagen for barn, unge og eldre –
det ligger i visjonen for menigheten ”…lenger ut”. Vi tror det er helt avgjørende for folk å få mulighet til å leve mer ”Nær Krisus” og ”Nær hverandre” – men hva er strategisk lurt å satse
på i det videre arbeidet? Hvordan klare å være ”En menighet – flere fellesskap” på en god måte?
o Sola MR har inngått en avtale med NMS om veiledning i et nettverk for menigheter
med lignenede utfordringer. Dette blir en viktig del av veien videre ift. hvordan vi
skal nå ut med Ordet og Sakramentene til Sola befolkning.
Drømmen om nytt kirkebygg i sentrum er en viktig brikke i denne satsningen på fremtiden
for menighetslivet i Sola – det er et stort økonomisk løft, det må vi være ydmyke overfor,
men vi tror det vil ha mye å si for livskvaliteten til Sola-folk å få en kirke inn i sentrum.
Oppsummering - utfordringer
- Hvor går veien videre for det menighetsbyggende arbeidet i Sola?
Skal vi fortsette å satse på både gudstjeneste og ”Nabofest”? Bør vi feire gudstjenester på Ljosheim igjen?
9
Finnes det andre måter å komme nærmere folk på, rent geografisk?
Bør vi fortsette med G1-G2-G3 i Sola kirke? Hvordan evaluere dette skikkelig?
- Hvor går veien videre for prestetjenesten?
Hvis kirken skal møte den stadige økningen i folketallet i Sola melder spørsmålet seg raskt: når
skal Sola sokn få en kapellan-stilling? Kan vi regne med dette i nær fremtid? Tenk hvilke
muligheter det ville utløst i menigheten!
- Hvordan skape en bedre kultur for tjeneste i menigheten?
En kultur der de aktive kirkegjengerne blir bevisste på å tjene med sine nådegaver til Guds rikes
oppbyggelse. Vi utfordres av at mange trofaste kirkegjengere har ”gjort sin plikt” og at
rekrutteringen har vært dårlig. Vi utfordres også av et fritids-mønster som gjenspeiler at svært
mange har full jobb og at helgene er familiens tid, der bindinger til tjeneste i menigheten ikke er
ønskelig.
Hvordan skal vi klare å engasjere flere frivillige medarbeidere inn i både trosopplæringsabeidet
og gudstjenestelivet?
Sindre Eskedal
10
Rapport til Biskopen
Visitas 2013
Sørnes Menighet
11
INNLEDNING:
Sørnes menighet ligger i Tungenes Prosti i Sola kommunes fellesrådsområde.
Menigheten har 4134 medlemmer i en innbyggermasse på 5994.
I alderen 0-18 år har menigheten 1014 medlemmer. Sist år ble 45 barn døpt i
Sørnes Kirke. Folketallet øker for tiden litt på grunn av nye boenheter på
Myklaberget og inne på Grannessletta. Sørnes Kirke ble bygget i 1977 og ligger
veldig sentralt i menigheten.
Gudstjenestedeltakelsen
12
Gudstjenestedeltakelsen
Hvor kommer pengene fra?
Sola Kirkelige fellesråd:
Kirketjener, Klokkermidler,
driftstilskudd
Offer eget Arbeid
120 000,-
65 991,-
Menighetsuka, Overskudd
32 614,-
Åpen Barnehage, overskudd
121 098,-
Givertjeneste
Dåpsopplæring
279 700,-
13
Ofringer, givertjeneste
Trosopplæring
Tiltak:
Døpte:
Oppslutning
Dåp
45
100 %
Babysang
45
111 %
4-års bok
52
58 %
Dåpsskole 1.klasse
42
60 %
Dåpsskole 2.klasse
46
65 %
Tårnagent
48
60 %
Godt Nytt
46
115 %
Lys Våken
46
70 %
Konfirmasjon
60
83 %
Hva er det som karaktiserer menigheten
Sørnes menighet er en god og åpen menighet som har plass til alle. Det som
karakteriserer vår menighet er det brede tilbudet over aktiviteter knyttet til
kirkebygget. Vi har det naturlige samlingspunktet med gudstjenestene på
søndagene, men også utrolig mye av aktivitet som foregår mellom to
14
gudstjenester resten av uka. Gudstjenestene har en variasjon og balanse som
gjør at man får en god møteplass for et vidt spekter av innbyggerne i området,
både i alder, livssituasjon og kulturelle forskjeller.
Aktivitetene utenom gudstjenesten er alt fra babysang, åpen barnehage, flere
kor, familiesamlinger, speider, husfellesskap, vandregrupper, andre voksen
grupper til eldretreff. Dette gir oss mye glede men vi skal likevel være klar over
de utfordringer det kan by på. Konsekvenser av at kirkebygget var for lite har
resultert i utbygging til en større menighetssal. Dette skulle by på en utvidelse,
men samtidig ble vi fratatt gode store lokaler som før huste speider,
søndagskole, kveldssamlinger osv. Disse ble overtatt av kommunen til bruk som
kommunal barnehage. Vi savner nok enda mer plass og allsidighet for flere
aktiviteter, men de frivillige og ansatte har på en positiv måte gjort sitt for å
utnytte de lokalitetene vi nå har.
Spesielle utviklingstrekk som det er viktig å peke på
Utviklingen av vår menighet er veldig synbar nå for tiden. Vi har hatt en enorm
vekst i barnefamilier som benytter kirkebygget, spesielt stor menighetssal. Vi
ser at dette gjør at vi har en stor vekst utenom selve gudstjenesten, men at
gudstjeneste fremmøte holder seg noenlunde stabilt. Vi er nok i en fase hvor vi
må se om vi skal føle oss bekvem med dette, er det en konkurrerende aktivitet
til gudstjenesten eller er det et supplement? Dagens menighetsråd heller mer til
det siste, men at vi må ha en strategi fremover for hvordan vi ønsker å utvikle
oss som menighet. Det er helt klart at vi når nærmiljøet vårt med aktivitetene
våre; Babysang, Åpen barnehage, Pølsesang, Familiesamling. Vi må bare sørge for
at vi får til dette på en god måte.
Organisering og medarbeiderskap i menigheten
Sørnes menighet er organisert gjennom arbeid av lønna og ulønna medarbeidere.
Den daglige drift er det daglig leder som har ansvaret for. Samtidig har de
forskjellige ansatte sine ansvarsområder.
Tilsette medarbeidere:
Berit Espeset
Sokneprest
100% Statsansatt
Johan Jensen
Dagl.leder
100% SKF
Kristine Byberg
Kontorsekretær
40% SKF
Turid Evje Jensen
Kantor
50% SKF
Kai Rune Byberg
Musikalsk leder
10% Givertj.
15
Marit Mælum Nordal
Trosopplærings leder/konf.l.
25% Givertj 50% Statstilskudd 25%SKF
Ingvild Pettersen
Trosopplærings leder/styrer
Åpen B. 40% Givertj. 40% Sørnes menighet
Solfrid Grønås Møller Assistent
Åpen Barnehage
20% Sørnes menighet
Bård Kristian Kylland Dirigent
Confession 15% Givertjeneste
Jodi Niday
Kirkens Sykevaktsordning 40% SKF
Vi har følgende utvalg i Sørnes:
Diakoniutvalg
Leder: Jodi Niday
Misjonsutvalg
Leder: Ingrid Matre Dahl
Gudstjenesteutvalg:
Leder: Astrid Vaage Grimnes
Trosopplæringsutvalg
Leder: Terese Bue Kessel
Frivillighetsutvalg Leder: Torborg Helene Kjosavik
Både ansatte og ett medlem i MR er ofte representert i utvalgene.
Så er det masse arbeidsgrupper i menigheten for å ivareta alt
menighetsarbeidet.
Ofte er det ansatte med i arbeidsgruppene, mens noen ganger drives arbeidet av
bare frivillige.
Vi har mange ulønnede medarbeidere:
Som frivillige gudstjenestemedarbeidere har vi 60 stk. som: Klokkere.
Kirketjenere. Tekstlesere. Kirkeverter. Nattverdsmedhjelpere.
Blomsteransvarlige. Projektoransvarlige. Lydansvarlige og Forsangere. Torleif
Oftedal er ulønna vaktmester.
Til å drive alle våre aktiviteter er de frivillige uunværlige. De er med på våre
tiltak innen trosopplæring, i ungdomsarbeidet og i alt vårt menighetsarbeid. Ikke
minst i Åpen Kafè og Pensjonisttreffet. På sist medarbeiderfest nå i sept. var
160 forskjellige medarbeidere invitert.
Kva er menighetens visjon?/Oppfølging av strategiplan for bispedømmet.
Vår visjon er: Sørnes Menighet, åpen for alle
Menighetsrådet har hatt flere runder på hva vår visjon skal være. Vi har også
tatt det opp på menighetens årsmøte for innspill, samt diskutert dette i
rådsmøte hvor vår prost var tilstede. Vi har landet på ovennevnte, og vi mener
det er en spenstig og dristig visjon. Hva legger vi i ”åpen for alle” og klarer vi å
16
mene det? En visjon er noe vi ønsker å strekke oss mot, og vi har kommet frem
til at dette er vi på god vei mot, men at vi enda kan strekke oss mot visjonen.
Dette gjør det til en kort, lett å huske, og anvendbar visjon. Vi gleder oss til å ta
den skikkelig i bruk.
Strategiplanen for Stavanger bispedømme er en av grunnsteinene til det
arbeidet menigheten utfører. Spor etter denne kan også finnes i vår egen
strategiplan, en plan som omfavner kort og oversiktlig vårt satsningsområde i
perioden 2013-2016. Vi har deltatt aktivt på samlinger i regi av bispedømme,
spesielt med utrullingen av trosopplæringsreformen. Dette har gitt oss godt
innsyn i ulike måter å gå inn i trosopplæringsprogrammet på, noe som har virket
støttende og godt.
Vi er en lokalt forankret menighet, og vi forsøker å leve ut evangeliet i handling.
Dette ved å fjerne tersklene for bruk av kirken, for å ufarliggjøre menneskene i
kirken, å kunne ønske velkommen til menigheten med åpne armer, for alle.
Arbeidet med ny gudstjeneste ordning har vært godt forankret i menighetens
brukere, frivillige og stab i felleskap. Vi mener vi nå har en god ordning for
gudstjenestene som viser vårt lokale preg, men dog gir gjenkjennelse for de som
ikke bruker kirken ofte.
Misjonal kirke.
Vår visjon er i Sørnes menighet – Åpen for alle, - den sier noe om hva vi lenge
har snakket om i Sørnes. Mennesker i alle aldrer; har rett til å høre det glade
budskap om Jesus Kristus som verdens Frelser. Derfor jobber vi bevisst med å
invitere til for eksempel dåpsskoler, konfirmantforberedelser (ca. 83%
påmelding dette året), utadrettet ungdomsmiljø gjennom Confession og et
lavterskeltilbud for pensjonister, for å nevne noe.
En stor prosent av de som bor i Sørnes er innom kirken i løpet av året.
Samtidig har menigheten i mange år hatt misjonsavtale med NMS. Vi har FATEV
(Bibel-og misjonsseminaret) i Curitiba i Brasil som vårt misjonsprosjekt, der vi
har våre egne misjonærer Mona Dysjeland og Rasmus Gjesing. Vi har fast
givertjeneste (se økonomi-avsnittet), og har våre misjonærer med i forbønn
under gudstjenestene.
I sommer ble også Åse Årdal (lærer fra Røyneberg skole) sendt ut via NMS til
Thailand som lærer for misjonærbarna (vikariat).
Vi har hatt 2 menighetsturer til Brasil i siste 10-års perioden. Misjonsutvalget
har fungert godt i alle år, - og prøver å motivere til å få misjonsengasjementet
17
ut til barn og voksne. Vi har ikke lykkes i særlig grad å nå ungdommene med
misjonsutfordringen.
Inkluderende kirkeliv.
Vi har i mange år i Sola kommune hatt et godt samarbeid for å ha et
inkluderende kirkeliv. Dette samarbeidet er igjennom det diagonale arbeidet kalt
”Treffen”. Her er alle menighetene sammen om å ha kvelder hvor brukere kan
treffes uansett hvor i kommunen de bor. Arbeidet ledes av diakon i Sola, mens
menighetene deler på å gjennomføre gudstjenester hvor disse brukerne kan få
være delaktige. Det samarbeides også når det gjelder spesielt tilrettelagte
konfirmasjons opplegg, og gjennomføring av konfirmasjons gudstjenester for
denne gruppen.
Ellers så har vi tilrettelagt for god Handikap parkering like utenfor døren til
kirkebygget. Vi har et bygg som er laget tilrettelagt for bevegelseshemmede, og
vi har teleslyngeanlegg i både kirkerom og menighetssal.
Økonomi
Det meste av lønn til ansatte dekkes via Sola Kirkelige fellesråd som får mye av
sine tildelinger fra Sola kommune. Kirkebygget driftes og av SKF.
Driftsmidler til å drive menighetsarbeid får vi via tilskudd fra SKF, og litt
driftstilskudd fra Sola kommune primært til barnegruppene våre. Vi setter stor
pris på alt tilskuddet vi får.
Men vi syns ikke det blir nok til å drive et aktivt menighetsarbeid derfor har vi
10 offer i året til menighetsarbeidet samt en egen givertjeneste som brukes til
trosopplæring. I 2012 kom det inn kr 57.954,- i offer og kr 281.200 i
givertjeneste til trosopplæring. Vi har 41 faste givere til Trosopplæringen.
Hvert år har vi og menighetsuke der overskuddet går til menighetens drift. I
fjor ble overskuddet der på kr 32.614,-. Menighetsrådet har bevisst prioritert
få offer til menighetsarbeidet for å kunne gi mange offer til viktige og gode
organisasjoner som driver et viktig arbeid i Norge og ikke minst misjonsarbeid i
andre land. Sørnes menighet har og et misjonsprosjekt i Curitiba i Brasil der
Rasmus og Mona underviser. Til dette prosjektet har menigheten prioritert en
egen givertjeneste. Den går via NMS og var på kr 168.450,- fordelt på 38 givere
i 2012.
18
Innsamlede midler til menighetsarbeidet brukes til å lønne Trosopplæringsleder
65%. Dirigent til Confession 15%. Musikalsk leder 10%. Sørnes MR har utlyst en
20% stilling for å styrke ungdomsarbeidet uten at vi har fått ansatt noen.
Sørnes menighet har ønsket å prioritere de to givertjenestene vi har. En til
Trosopplæring og en til Menighetens Misjonsprosjekt. Disse går hånd i hånd og
er viktige i vår strategi for å bygge menighet i Sørnes og i Brasil.
Kirken i lokalsamfunnet.
Kontakten med skoler og barnehager har vært svært god i alle år.
Grannes skole har gudstjeneste både før jul og påske. Ett klassetrinn er med og
forbereder gudstjenesten sammen med presten. Det samme gjør Røyneberg
skole, men de kommer bare til jul. Fram til for to år siden kom de også før
sommerferien.
Sola ungdomsskole kommer før jul,- og vi har et godt samarbeid også med dem.
Barnehagene inviteres til jul og påske,- og de fleste kommer, - og bidrar med
sanger de har øvd på.
Ellers fortsetter vi med tradisjonen å gi NT til 5.klassingere hver høst. Presten
har ett besøk i forkant og etterkant av en familiegudstjeneste der de deltar
aktivt i gudstjenesten med tekstlesing / drama / sang / skriving av bønner.
Vi har også årlig en friluftsgudstjeneste på Ytraberget sammen med
Ytrabergets venner.
Diakoni
Diakoniressursene våre er reduserte. Det er beklagelig. Før delte vi diakonistilling med Sola menighet, hvor en 100 % diakon hadde 50 % i hver menighet.
Dette er avspist fra vår menighet, og vi ser at vi har ikke den samme lønnet
fokus på dette området.
Menigheten har et stort eldrearbeid, med pensjonisttreff hvor det er et godt
fremmøte. Her samles mellom 70 0g 100 pensjonister til mat, hygge og
interessante temaer. Vi har også fokus på alle de eldre i menigheten, som for
eksempel ved jul. Da går vi hjem til alle over 80 år med blomster. Vi har også i
samarbeid med kommunen en ansatt i 40 % stilling i kirkens sykevaktsordning.
Dette er en god diakonal oppgave vi ser blir satt stor pris på i kommunen, og den
ansatte i denne oppgaven tar med seg andre frivillige i en viktig gjerning.
19
Menighetsrådet og diakoniutvalget har arbeidet frem en søknad inneholdende 25
punkter, pluss to lokale, for å bli Grønn Menighet. Vi ser frem mot å kunne jobbe
videre med de momentene vi forplikter oss til i denne søknaden, og har tro på at
menigheten vil ta godt imot dette.
I vår strategiplan har vi blant annet Grønn menighet som et av våre
satsningsområder for det diakonale arbeidet. Diakoniutvalget må, uten fast
diakoniressurs, arbeide med utviklingen av diakoni på en måte som gir mulighet
for gjennomførelse. Målene er derfor i denne perioden ikke satt for høye, men
vi ønsker at det skal arrangeres en temakveld hver høst, noe vi ser vi har hatt
tidligere med godt fremmøte og som har vært vellykket.
Gudstjeneste.
Vi har et variert gudstjenesteliv i Sørnes. Vi ønsker å nå de forskjellige
aldersgruppene i menigheten, - og må legge arbeidet opp deretter.
En gang i måneden har vi familiegudstjeneste, - og har stor oppsluttning om dem.
Her deltar 5.klasse, Dåpsskolene, Minigospel og Gospelkids, Tårnagenter, Lys
Våken, 4-åringer, Babysang, og store grupper i menigheten kommer. Og
tilbakemeldingene er gode.
Vi har Tema-gudstjenester 2 eller 3 ganger i semesteret; ofte med et tema ut
fra søndagens tekst. Presten har forberedt spørsmål til husgruppene som de kan
jobbe med i etterkant.
Vi har Ung Messe 3 ganger i året (søndags kveld) -, og da er Confession viktig
medaktør i forberedelsene.
Ellers prøver vi å variere med salmeutvalg,- både nye og eldre salmer.
Vi har kommet godt i gang med bruken av den lokale grunnordningen, - og
menigheten synes å være fornøyd.
Vi har jobbet mye i flere år med å involvere flere medarbeidere i gudstjenesten.
Nå har vi 60 personer, og gleder oss over flott arbeid som disse gjør. Dette er
vår gudstjeneste, sier vi til hverandre!
Barn og unge
For alle menigheter:
I Sørnes menighet ser vi at vi når ganske bredt ut til døpte barn og unge i
menigheten. Nedenfor følger en oversikt over oppslutningen på
trosopplæringstiltakene for 2012. Her kan vi vise til meget god oppslutning.
20
Dette er vi takknemlige for, og synes er gledelig. Det har vært særlig
tilrettelagt for barn og unge med spesielle behov på flere av tiltakene. Vi ønsker
å ha et tilbud til alle og har så langt fint klart å imøtekomme spesielle ønsker.
Etter endt konfirmasjonstid ønsker Sørnes menighet velkommen til Confession.
Dette er et tensingkor med eget orkester og lyd-lysgruppe. Åpen cafe for alle i
etterkant. Høsten 2013 starter menigheten opp med konf. reunion. På
lørdagskvelder har våre ungdommer også et tilbud på Ljosheim. De siste årene
har vi hatt representanter på Ungdomstinget.
TILTAKSRAPPORT 2012 -Trosopplæring i Sørnes menighet.
TILTAK:
OPPSLUTNING:
Dåp – 45 døpte
18j/27g
100%
Babysang – 45 døpte
27j/23g
111%
4-års bok – 52 døpte
14j/16g
58%
Dåpsskole 1. klasse – 42 døpte
15j/10g
60%
Dåpsskole 2. klasse – 46 døpte
16j/14g
65%
Tårnagent – 48 døpte
19j/10g
60%
”Godt nytt” – 46 døpte
22j/31g
115%
Lys våken – 46 døpte
13j/19g
70%
Konfirmasjon – 60 døpte
24j/26g
83%
For menigheter som har fått tildeling av trosopplæringsmidler:
Etter at vi fikk tildelt midler og godkjent trosopplæringsplanen har vi med glede
sett at deltakelsen av barnefamilier har økt både til gudstjenester og
søndagsskole.
Vedlegg: -
Trosopplæringsplan for Sørnes Menighet
Folder, trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid i menigheten.
Kultur
Det musikalske arbeidet i menigheten kan karakteriseres som bra. Vi er heldige
som har en engasjert kantor som er med på å holde det musikalske i menigheten
variert, utviklende og engasjerende. Vi har eget husorkester som spiller på
enkelte utvalgte gudstjenester, vi har ofte sangkrefter som deltar på
21
gudstjenestene og vi har også besøk på gudstjenester fra kor utenfor
menigheten.
Det er flere kor i menigheten, blant annet to barnekor. Vi er også tilholdssted
for et stort ten-sing kor; Confession. Dette er et kor som drives på tvers av alle
menighetene. De samles hver fredagskveld, og er også et sosialt samlingspunkt
for ungdom. Når øvelsen er slutt, blir det mer en ungdsomskafe og treffsted. Vi
har også prøvd å arrangere større konserter, og vi ser at dette er nok en ting vi
kan gjøre enda mer. Vi har hatt besøk av kjente artister som Sigvart Dagsland,
Svein Inge Torgersen og Ole Paus for å nevne noen. Nå som vi har fått en større
menighetssal, så er alle muligheter åpne til å bygge videre på slike store
arrangement. Fast tradisjon har også vært å samle alle barnekor i kommunens
menigheter til felles barnekor konsert, veldig vellykket. Som menighet har vi
også et godt samarbeid med Skolekorpset Sola, som får benytte kirkebygget til
konserter og større øvelser, samt at de opptrer for oss på julegudstjeneste.
I vår strategi har vi også utfordret det musikalske, ved å si at vi ønsker oss 2-4
samlinger i året hvor menigheten selv, litt uformelt, kan delta på allsang. Dette
blir nå startet opp og har fått det flotte navnet ”På grensen til allsang”. Vi er
spente på utviklingen av dette konseptet.
Kirkebygget
Bygget er fra 1977. Det er bygget i mur, bekledd av rød murstein. Bygget har i
flere år hatt problemer med lekkasjer, mye på grunn av bygningsmessige feil fra
starten av. Pr i dag har vi enda ikke fått en avklaring på vannlekasjen, og det har
vært en tålmodighetprøve for både kirkebrukere og ikke minst de ansatte i
staben. Vi har sprekker i fondveggen mot barnehagen, som skaper bekymring, og
gjør at det er satt opp byggegjerde inn mot barnehagen av sikkerhetsmessige
grunner. Inne i kirkerommet har det vært fast i lengre perioder med bøtter til å
samle opp vann. Dreneringen rundt bygget har også vært dårlig, og kjeller
rommet som før ble brukt av ungdommene, blir nå brukt lite på grunn av
inneklimaet der.
Kirkebygget har fått en større menighetssal, kontordel, grupperom og kjøkken.
Dette har vært et godt samarbeid med Sola kommune. Menigheten selv samlet
inn 1,5 millioner kroner til dette, og vi ser at den praktiske bruken nå er noe
brukerne er godt fornøyd med. Vi er stolte av den nye salen, da den gir oss så
uendelig mange flere muligheter for aktivitet. Vi har også i samarbeid med
22
kommunen sett på hvordan utemiljøet rundt kirken er. Trær har blitt tynnet ut,
det har blitt lagt asfalt i tilkomsten, tilrettelagt for oppholdsområde til for
eksempel kirkekaffe. Det har også blitt lagt stein i stedet for busker, og vi har
fått belysning på bygget, slik at vi gjør kirken mer synlig, samt sikrer mot
uvedkommende nattestid.
De ansatte har fått nye kontorer, og av en helt annen, bedre og mer moderne
standard enn hva de hadde før. Vi har nå lyse kontorer, hvor alle har vinduer og
mulighet for dagslys. Inngangen til kontorene har blitt mye mer tilgjengelige og
innbydende enn den bortgjemte inngangen vi hadde før. De ansatte har også nå
fått mulighet til egen spiseplass med minikjøkken, som ikke blir forstyrret av
annen aktivitet i kirkebygget. Lyset i kontordelen er styrt slik at det slår seg på
og av automatisk. Tilbakemeldingen fra staben til menighetsrådet har vært
positive etter ombyggingen av kontordelen.
Avslutning
Sørnes menighet er stolte av å kunne vise til en stor aktivitet. Vi er stolte av
kirkebygget vårt og forankringen i lokalmiljøet. Bygget vårt skaper trivsel og
skaper muligheter, det bærer oss frem i tjeneste og takknemmelighet. Vi har en
stab med godt arbeidsmiljø og som trives på jobb. Vi har frivillige som driver
menigheten med et godt engasjement. Vi har et godt fungerende menighetsråd.
Trosopplæringsarbeidet (ungdomsarbeidet og barnearbeidet) er noe vi må holde
sterkt fokus på å drive videre, og vi må stadig følge opp dette som et
satsningsområde. Spesielt må vi sikre arbeid blant store barn, da vi ser dette er
en ekstra utfordring.
Vi bor i en typisk ”reise” menighet. Mange reiser vekk på hytter og turer i
helgene og ferier. Dette ser vi av fremmøte til gudstjenestene, som er lave i
sommerhalvåret, og høye på høst og vår. Vår utfordring er å hindre utflatingen
av fremmøte på gudstjenestene, ved å styrke disse. Det har ikke sunket, men
flatet seg ut, men vi må være aktive i å kunne tilby varierte lokalforankrede
gudstjenester hvor vi engasjerer flere lag i menigheten og lokalsamfunnet rundt.
Vi ser at vi har et generasjonsskifte i bebyggelsen rundt oss og økt nybygging. Vi
må derfor holde fokus på barnefamilier for å vise vår lave terskel og at vi er en
menighet som er ”Åpen for alle”.
23
Som nevnt tidligere er vårt overordnede ønske å peke på Jesus Kristus for
folket i Sørnes!
Berit Espeset.
Ole A. Gundersen
Sokneprest
Menighetsrådsformann
24
25