Jekta Pauline - Norsk Forening for Fartøyvern
Finansiering av drift og vedlikehold for Jekta Pauline Gardermoen 19. september 2014 Tom Berland Fjord- og Jektnemnda Innhold • • • • • • Jekta Pauline – kort historie Driftsorganisasjonen Fjord- og Jektnemnda Finansiering av drift og vedlikehold Prosjekter framover Gjennomførte prosjekter/investeringer Glimt fra årets aktiviteter Kort historie • Bygget på Letnes Gård på Inderøy 1860 – "Letnesjekta" • Omfattende ombygging på Steinkjer i 1896-97 – "Pauline" • Solgt videre i 1914 – "Nævra" • Ombygget flere ganger i perioden 1914-1980 • Restaurert tilbake til 1897-design i perioden 1980-1985 – gjendøpt til "Pauline" Kort historie • Overtatt av Egge Museum • Drift satt ut til Stiftelsen Pauline (knyttet til Eggebogen Båtforening i Steinkjer) i 1985 • Klassifisert som passasjerfartøy, kommersiell drift • Brukt som skoleskip • Brukt til kulturhistoriske turer til Arkhangelsk • Brukt som "partytelt" Kort historie • På grunn av stadig strengere krav til passasjerskip og til kompetanse til skipper og mannskap, ble det ikke lenger mulig å ha kommersiell drift av båten på 1990-2000 tallet • Stiftelsen Pauline gikk over ende • Jekta Pauline ble liggende stort sett brakk på Eggebogen Kort historie • Det marine miljøet på Kjerknesvågen gjør en henvendelse til Egge Museum i 2007 og ber om å få overta driftsansvaret for Pauline • Driftsorganisasjon etablert på Kjerknesvågen i 2008, avtaler kommer på plass • Jekta Pauline flyttes til Kjerknesvågen 31. august 2008. Fjord- og Jektnemnda • Det marine miljøet på Kjerknesvågen besto av Kjerknesvågen Kai- og Båtforening og Innherred Kystlag • Kjerknesvågen Kai- og Båtforening bygger og drifter marinaen på Kjerknesvågen og tilhørende slipp-fasiliteter • Innherred Kystlag er et aktivt og ressurssterkt lag under Foreningen Kysten Fjord- og Jektnemnda • For å ha en lokal forbindelse til eier (Egge Museum) ble Inderøy Museums- og historielag trukket med i arbeidet • Støtteorganisasjonen Paulines Venner eksisterte fremdeles og ble trukket med – sikret tilknytning til Eggebogen Fjord- og Jektnemnda • Fjord- og Jektnemnda ble etablert som et samarbeid mellom 4 organisasjoner: – – – – Inderøy Museums- og historielag (hovedpartner) Kjerknesvågen Kai- og båtforening (infrastruktur) Innherred Kystlag (drift og vedlikehold, bemanning) Paulines Venner (medlemsorganisasjon, PR-ansvar) • Juridisk sett er Fjord- og Jektnemnda underlagt Museums- og historielaget. Interessenter • Fjord- og Jektnemnda forholder seg til – Egge Museum som eier – Stiklestad Nasjonale Kultursenter som hovedansvarlig/-garantist for fortsatt drift – Riksantikvaren som setter begrensninger på drift og vedlikehold av vernehensyn Ansvarsfordeling • Egge Museum dekker eierkostnader knyttet til båten (f.eks. verdiforsikring) • Stiklestad Nasjonale Kultursenter yter fast årlig basisdriftstilskudd på vegne av Fylkeskommunen • Riksantikvaren yter tilskudd til viktige vedlikeholdsprosjekter etter søknad Kategorisering • Fjord- og Jektnemnda forvalter Jekta Pauline som en museumsbåt • Jekta Pauline kan benyttes i forbindelse med: – Formidling av kystkultur til publikum – Andre kulturarrangementer i Trøndelag – Mannskapsopplæring – Ikke-kommersielle bestillingsoppdrag • Jekta Pauline er klassifisert ned til fritidsfartøy Riksantikvarens begrensninger • Riksantikvaren har i avtaledokument fastlagt at: – Reparasjon og vedlikehold skal utføres i overensstemmelse med fartøyets egenart og med metoder og prinsipper som det er tradisjon for på dette fartøyet. Riksantikvarens begrensninger • Dette tolkes slik at det ikke er krav om åpne anbudsrunder for vedlikeholdsprosjekter, men at vi kan engasjere fagfolk med spesialkompetanse direkte • Vi mener også at vi ut fra denne avtaleteksten kan forsvare å benytte lokal spesialkompetanse i MidtNorge til slike oppdrag slik at vi sikrer at denne kompetansen kan opprettholdes I nærområdet til Jekta Pauline Andre begrensninger • Fjord- og Jektnemnda (og de fire bakenforstående organisasjonene) har ingen ansatte, kun frivillige • All daglig drift må gjøres på dugnad, og det krever normalt at bestilt vedlikeholdsarbeid må gjøres i nærområdet (Midt-Norge). Aller best er det om det kan utføres på Kjerknesvågen. Finansiering av drift og vedlikehold Hovedposter i regnskapet 2012 • Utgifter – – – – Dugnadskostnader Investeringer Vedlikehold Leie av havneplass – – – – – Tilskudd SNK Tilskudd Riksantikvar Tilskudd Stiftelsen UNI Andre tilskudd T 370.000kr 251.000kr 117.000kr 82.000kr • Inntekter 400.000kr 50.000kr 156.000kr 87.000kr Hovedposter i regnskapet 2013 • Utgifter – – – – Dugnadskostnader Investeringer Vedlikehold Leie av havneplass – – – – – Tilskudd SNK Tilskudd Riksantikvar Tilskudd Stiftelsen UNI Andre tilskudd T 364.000kr 161.000kr 103.000kr 101.000kr • Inntekter 450.000kr 0kr 160.000kr 71.000kr Hovedposter i prognose 2014 • Utgifter – – – – Dugnadskostnader Investeringer Vedlikehold Leie av havneplass – – – – – Tilskudd SNK Tilskudd Riksantikvar Tilskudd Stiftelsen UNI Andre tilskudd T 300.000kr 800.000kr 80.000kr 95.000kr • Inntekter 450.000kr 450.000kr 120.000kr 170.000kr Søknadsprosess • Søknadsprosessen starter om høsten med utarbeidelse av budsjett og prioritering av investerings- og vedlikeholdsprosjekter • Deretter må det kartlegges hvem som kan levere, hva det vil koste og hvor mye som kan gjøres med egen innsats • Det må dokumenteres hvorfor det er behov for å gjennomføre tiltaket Søknadsprosess • Det avklares hvem vi skal søke tilskudd fra til de enkelte tiltak. • Vi samler inn evt. fotodokumentasjon og skriver en prosjektbeskrivelse. • Vi utarbeider et kostnadsbudsjett for prosjektet. • Vi utarbeider en finansieringsplan for prosjektet. • Vi utarbeider ferdig søknad med innledning og vedlegg. Eksempel – Søknad Stiftelsen UNI 2014 Se søknadsdokument. Hva er viktig i søknadsprosessen • Man må overbevise noen som ikke kjenner til båten hvorfor det er viktig å støtte tiltaket. • Man må forklare hvem som søker, og hvordan fartøyet forvaltes og finansieres. • Man må kunne argumentere godt for det omsøkte tiltaket. Hva er viktig i søknadsprosessen • Man må sette seg inn i kravene til søknadsutforming – sett opp liste over nødvendige dokumenter som må/bør vedlegges søknaden. • Man må kunne dokumentere god styring med drift og økonomi. Hva skjer så • En god søknad gir grunnlag for tilsagn om støtte. • Det betyr ikke at støtten nødvendigvis vil bli utbetalt. • Tilskuddsyter må overbevises at tiltaket er gjennomført på en god og korrekt måte i henhold til beskrivelsen i søknaden. Rapportering • En god rapport er uhyre viktig – – Den gjør det mulig for tilskuddsyter å utbetale tilskuddet – Den gjør det lettere å få nye tilskudd ved senere anledning – Den gir søkerorganisasjonen et godt renomme hos tilskuddyter Rapportering • En god rapport skal dokumentere på en overbevisende måte at prosjektet er gjennomført i henhold til plan/beskrivelse. • En av de beste måter å dokumentere på er ved bruk av foto. • Man må beskrive hvordan prosjektet er utført, samt hvem som har utført det. Rapportering • Kostnadsrapportering er selvsagt nødvendig, det kan være lurt å sette opp eget regnskap for prosjektet. • Mange tilskuddsytere ønsker å bidra til deler av finansieringen, ikke dekke 100% av kostnadene. • Egeninnsats kan tas med i kostnadene, og dermed blir tilskuddet en delfinansiering. Eksempel – Rapport til Stiftelsen UNI 2013 Se rapport-dokument. Prosjekter framover Prosjekter framover • Nytt råsegl • Kostnad seilduk + festeanordninger – 650.000kr • Kostnad barking – ca 30.000kr • Kostnad montering og testing – ca 100.000kr • Ferdigstilt våren 2015 Prosjekter framover • Plankeplan (i løpet av 2015?) • Kostnad til kartlegging og tilstandsvurdering av hudplankene – 45.000kr • Kostnad til oppmåling og dokumentasjon – 35.000kr • Vil avdekke vedlikeholds- og reparasjonsbehov Prosjekter framover • Akterdekk • Behov for utskiftning av hele eller deler av akterdekket de nærmeste 2-3 år. • Kostnad ikke beregnet. Gjennomførte prosjekter Gjennomførte prosjekter • Ny mast (2010-2012) Gjennomførte prosjekter • Nytt dieselaggregat/lysmotor (20122013) Gjennomførte prosjekter • Ny saluttkanon (2013-2014) Gjennomførte prosjekter • Elektronisk navigasjonsutstyr/AISanlegg • LED-lanterner og AOS lanternekontroller • LED-belysning i bysse • Gjennomført i 2012-2013 Gjennomførte prosjekter • Nytt skandekk (flaker) • Gjennomført i 2013-2014 Byggmester Jo Ivar Rostad ledet arbeidet. Typisk råteskade på gammelflakene. Halvparten av de gamle flakbordene er fjernet. Nye flakbord under tilpassing. Takk for oppmerksomheten
© Copyright 2024