Finansiering av drift og
vedlikehold for Jekta Pauline
Gardermoen 19. september 2014
Tom Berland
Fjord- og Jektnemnda
Innhold
•
•
•
•
•
•
Jekta Pauline – kort historie
Driftsorganisasjonen Fjord- og Jektnemnda
Finansiering av drift og vedlikehold
Prosjekter framover
Gjennomførte prosjekter/investeringer
Glimt fra årets aktiviteter
Kort historie
• Bygget på Letnes Gård på Inderøy 1860 –
"Letnesjekta"
• Omfattende ombygging på Steinkjer i 1896-97 –
"Pauline"
• Solgt videre i 1914 – "Nævra"
• Ombygget flere ganger i perioden 1914-1980
• Restaurert tilbake til 1897-design i perioden
1980-1985 – gjendøpt til "Pauline"
Kort historie
• Overtatt av Egge Museum
• Drift satt ut til Stiftelsen Pauline (knyttet til
Eggebogen Båtforening i Steinkjer) i 1985
• Klassifisert som passasjerfartøy, kommersiell drift
• Brukt som skoleskip
• Brukt til kulturhistoriske turer til Arkhangelsk
• Brukt som "partytelt"
Kort historie
• På grunn av stadig strengere krav til
passasjerskip og til kompetanse til skipper og
mannskap, ble det ikke lenger mulig å ha
kommersiell drift av båten på 1990-2000 tallet
• Stiftelsen Pauline gikk over ende
• Jekta Pauline ble liggende stort sett brakk på
Eggebogen
Kort historie
• Det marine miljøet på Kjerknesvågen gjør en
henvendelse til Egge Museum i 2007 og ber
om å få overta driftsansvaret for Pauline
• Driftsorganisasjon etablert på Kjerknesvågen i
2008, avtaler kommer på plass
• Jekta Pauline flyttes til Kjerknesvågen 31.
august 2008.
Fjord- og Jektnemnda
• Det marine miljøet på Kjerknesvågen besto av
Kjerknesvågen Kai- og Båtforening og
Innherred Kystlag
• Kjerknesvågen Kai- og Båtforening bygger og
drifter marinaen på Kjerknesvågen og
tilhørende slipp-fasiliteter
• Innherred Kystlag er et aktivt og ressurssterkt
lag under Foreningen Kysten
Fjord- og Jektnemnda
• For å ha en lokal forbindelse til eier (Egge
Museum) ble Inderøy Museums- og historielag
trukket med i arbeidet
• Støtteorganisasjonen Paulines Venner
eksisterte fremdeles og ble trukket med –
sikret tilknytning til Eggebogen
Fjord- og Jektnemnda
• Fjord- og Jektnemnda ble etablert som et
samarbeid mellom 4 organisasjoner:
–
–
–
–
Inderøy Museums- og historielag (hovedpartner)
Kjerknesvågen Kai- og båtforening (infrastruktur)
Innherred Kystlag (drift og vedlikehold, bemanning)
Paulines Venner (medlemsorganisasjon, PR-ansvar)
• Juridisk sett er Fjord- og Jektnemnda
underlagt Museums- og historielaget.
Interessenter
• Fjord- og Jektnemnda forholder seg til
– Egge Museum som eier
– Stiklestad Nasjonale Kultursenter som
hovedansvarlig/-garantist for fortsatt drift
– Riksantikvaren som setter begrensninger på drift
og vedlikehold av vernehensyn
Ansvarsfordeling
• Egge Museum dekker eierkostnader knyttet til
båten (f.eks. verdiforsikring)
• Stiklestad Nasjonale Kultursenter yter fast
årlig basisdriftstilskudd på vegne av
Fylkeskommunen
• Riksantikvaren yter tilskudd til viktige
vedlikeholdsprosjekter etter søknad
Kategorisering
• Fjord- og Jektnemnda forvalter Jekta Pauline
som en museumsbåt
• Jekta Pauline kan benyttes i forbindelse med:
– Formidling av kystkultur til publikum
– Andre kulturarrangementer i Trøndelag
– Mannskapsopplæring
– Ikke-kommersielle bestillingsoppdrag
• Jekta Pauline er klassifisert ned til fritidsfartøy
Riksantikvarens begrensninger
• Riksantikvaren har i avtaledokument fastlagt
at:
– Reparasjon og vedlikehold skal utføres i
overensstemmelse med fartøyets egenart og med
metoder og prinsipper som det er tradisjon for på
dette fartøyet.
Riksantikvarens begrensninger
• Dette tolkes slik at det ikke er krav om åpne
anbudsrunder for vedlikeholdsprosjekter, men at vi
kan engasjere fagfolk med spesialkompetanse direkte
• Vi mener også at vi ut fra denne avtaleteksten kan
forsvare å benytte lokal spesialkompetanse i MidtNorge til slike oppdrag slik at vi sikrer at denne
kompetansen kan opprettholdes I nærområdet til
Jekta Pauline
Andre begrensninger
• Fjord- og Jektnemnda (og de fire bakenforstående
organisasjonene) har ingen ansatte, kun frivillige
• All daglig drift må gjøres på dugnad, og det krever
normalt at bestilt vedlikeholdsarbeid må gjøres i
nærområdet (Midt-Norge). Aller best er det om det
kan utføres på Kjerknesvågen.
Finansiering av drift og vedlikehold
Hovedposter i regnskapet 2012
• Utgifter
–
–
–
–
Dugnadskostnader
Investeringer
Vedlikehold
Leie av havneplass
–
–
–
–
–
Tilskudd SNK
Tilskudd Riksantikvar
Tilskudd Stiftelsen UNI
Andre tilskudd
T
370.000kr
251.000kr
117.000kr
82.000kr
• Inntekter
400.000kr
50.000kr
156.000kr
87.000kr
Hovedposter i regnskapet 2013
• Utgifter
–
–
–
–
Dugnadskostnader
Investeringer
Vedlikehold
Leie av havneplass
–
–
–
–
–
Tilskudd SNK
Tilskudd Riksantikvar
Tilskudd Stiftelsen UNI
Andre tilskudd
T
364.000kr
161.000kr
103.000kr
101.000kr
• Inntekter
450.000kr
0kr
160.000kr
71.000kr
Hovedposter i prognose 2014
• Utgifter
–
–
–
–
Dugnadskostnader
Investeringer
Vedlikehold
Leie av havneplass
–
–
–
–
–
Tilskudd SNK
Tilskudd Riksantikvar
Tilskudd Stiftelsen UNI
Andre tilskudd
T
300.000kr
800.000kr
80.000kr
95.000kr
• Inntekter
450.000kr
450.000kr
120.000kr
170.000kr
Søknadsprosess
• Søknadsprosessen starter om høsten med
utarbeidelse av budsjett og prioritering av
investerings- og vedlikeholdsprosjekter
• Deretter må det kartlegges hvem som kan levere,
hva det vil koste og hvor mye som kan gjøres med
egen innsats
• Det må dokumenteres hvorfor det er behov for å
gjennomføre tiltaket
Søknadsprosess
• Det avklares hvem vi skal søke tilskudd fra til de
enkelte tiltak.
• Vi samler inn evt. fotodokumentasjon og skriver
en prosjektbeskrivelse.
• Vi utarbeider et kostnadsbudsjett for prosjektet.
• Vi utarbeider en finansieringsplan for prosjektet.
• Vi utarbeider ferdig søknad med innledning og
vedlegg.
Eksempel – Søknad Stiftelsen UNI
2014
Se søknadsdokument.
Hva er viktig i søknadsprosessen
• Man må overbevise noen som ikke kjenner til
båten hvorfor det er viktig å støtte tiltaket.
• Man må forklare hvem som søker, og hvordan
fartøyet forvaltes og finansieres.
• Man må kunne argumentere godt for det
omsøkte tiltaket.
Hva er viktig i søknadsprosessen
• Man må sette seg inn i kravene til
søknadsutforming – sett opp liste over
nødvendige dokumenter som må/bør
vedlegges søknaden.
• Man må kunne dokumentere god styring med
drift og økonomi.
Hva skjer så
• En god søknad gir grunnlag for tilsagn om
støtte.
• Det betyr ikke at støtten nødvendigvis vil bli
utbetalt.
• Tilskuddsyter må overbevises at tiltaket er
gjennomført på en god og korrekt måte i
henhold til beskrivelsen i søknaden.
Rapportering
• En god rapport er uhyre viktig –
– Den gjør det mulig for tilskuddsyter å utbetale
tilskuddet
– Den gjør det lettere å få nye tilskudd ved senere
anledning
– Den gir søkerorganisasjonen et godt renomme hos
tilskuddyter
Rapportering
• En god rapport skal dokumentere på en
overbevisende måte at prosjektet er
gjennomført i henhold til plan/beskrivelse.
• En av de beste måter å dokumentere på er ved
bruk av foto.
• Man må beskrive hvordan prosjektet er utført,
samt hvem som har utført det.
Rapportering
• Kostnadsrapportering er selvsagt nødvendig, det
kan være lurt å sette opp eget regnskap for
prosjektet.
• Mange tilskuddsytere ønsker å bidra til deler av
finansieringen, ikke dekke 100% av kostnadene.
• Egeninnsats kan tas med i kostnadene, og
dermed blir tilskuddet en delfinansiering.
Eksempel – Rapport til Stiftelsen UNI
2013
Se rapport-dokument.
Prosjekter framover
Prosjekter framover
• Nytt råsegl
• Kostnad seilduk + festeanordninger –
650.000kr
• Kostnad barking – ca 30.000kr
• Kostnad montering og testing – ca 100.000kr
• Ferdigstilt våren 2015
Prosjekter framover
• Plankeplan (i løpet av 2015?)
• Kostnad til kartlegging og tilstandsvurdering
av hudplankene – 45.000kr
• Kostnad til oppmåling og dokumentasjon –
35.000kr
• Vil avdekke vedlikeholds- og reparasjonsbehov
Prosjekter framover
• Akterdekk
• Behov for utskiftning av hele eller deler av
akterdekket de nærmeste 2-3 år.
• Kostnad ikke beregnet.
Gjennomførte prosjekter
Gjennomførte prosjekter
• Ny mast (2010-2012)
Gjennomførte prosjekter
• Nytt dieselaggregat/lysmotor (20122013)
Gjennomførte prosjekter
• Ny saluttkanon (2013-2014)
Gjennomførte prosjekter
• Elektronisk navigasjonsutstyr/AISanlegg
• LED-lanterner og AOS
lanternekontroller
• LED-belysning i bysse
• Gjennomført i 2012-2013
Gjennomførte prosjekter
• Nytt skandekk (flaker)
• Gjennomført i 2013-2014
Byggmester Jo Ivar Rostad ledet arbeidet.
Typisk råteskade på gammelflakene.
Halvparten av de gamle flakbordene er fjernet.
Nye flakbord under tilpassing.
Takk for oppmerksomheten