1. No category

SIVA beretter 2013
SIVA beretter 2013
Det går
godt i norsk
økonomi
innhold
Trond Giske,
nærings- og handelsminister s
5
Dette er SIVA s 6
side 4
4
SIVAs styre s
nettverket 12
Utgiver: SIVA SF
Ansvarlig utgiver:
Harald Kjelstad
Redaksjon:
Silje Aspholm Hole
Ragnhild Hjelmeland
Tone Sofie Aglen
Bidragsytere:
Tone Egeland
Mariann Krogstad
Trygve Stuevold
Foto:
Åge Hojem
Andre fotografer:
Eivind Stuevold
Farsund Aluminium Casting AS
Man Diesel & Turbo
Marineholmen Forskningspark AS
Morten Krogvold
Proneo AS
Thomas Nilsen/BarentsObserver
Grafisk design:
TRB kommunikasjon
Trykk:
Fagtrykk AS
s
SIVA
Verdal: Stasjonsbyen som ble industrielt lokomotiv s
14
kreative bydel s18
Store hendelser s 22
Bygger Bergens
Finnmark: De industrielle
mulighetenes fylke
LISTA: Der Porsche og Jaguar blir til s
Næringshage: Nettverk for
30
IT-eventyr
s
side 22
26
næringsutvikling s 32
with love s 35
Industrieventyret i Finnfjord s 38
Enkel lunsj med SIVAs ansikt s 42
Tall og fakta s 46
Utdrag fra regnskap s 55
SIVAs eierskap 31.12.2012 s 57
56 Eiendo
24 Forskn
18 FoU-in
.....nærings21 Industr
virksomhet
i hele15
landet.
Kvinno
6 Mat- o
side 51
12Næring
11 Såkorn
Kvinner
9 Utviklin
skaper
En gjør ikke
noe alene
Murmansk: From Russia
side 42
Tall &
fakta
side 46
3
Foto: M. Krogvold
Trond Giske, nærings- og handelsminister
Styret SIVA SF
Det går godt i norsk økonomi. Flere bedrifter etableres og
I 2013 er det 45 år siden SIVA ble etablert. I den tiden har selskapet hatt to administrerende
færre avvikles. Det er samlet sett økt aktivitet og optimisme,
direktører. Til sommeren takker vi av Harald Kjelstad, etter 25 intense år i SIVAs tjeneste.
som avspeiles i stigende sysselsetting og økte investeringer i
Harald Kjelstad har nedlagt en formidabel innsats for å fremme nyskaping og vekst i alle
næringslivet. Norsk næringsliv utvikler seg imidlertid langs flere linjer. Etterspørselen etter
deler av landet. I løpet av de 25 årene har SIVA utviklet et landsdekkende nettverk av
varer og tjenester er høy i oljerelaterte virksomheter, mens det er større utfordringer i deler
kompetente innovasjonsmiljøer som skaper nye arbeidsplasser og vekstbedrifter.
av fastlandsindustrien.
SIVA har mobilisert over 1.500 lokale og regionale medeiere. Privat næringsliv, FoUJeg er opptatt av at vi skal ha en sterk fastlandsindustri for å opprettholde et robust og
variert næringsliv. Det ligger et stort potensial i å videreutvikle fastlandsindustrien i
Norge, og utnytte de mulighetene Norge har gjennom vår unike tilgang på naturressurser
og kompetanse. SIVA og resten av virkemiddelapparatet legger til rette for at vi i større
grad kan utnytte potensialet for verdiskaping og nyskaping i hele landet, videreutvikle vår
kompetanse og skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Store industriprosjekter blir ikke til av seg selv. Det krever stor innsats i tilrettelegging,
utvikling, testing av teknologi, kobling mot FoU-miljøer og mobilisering av industrielle
partnere i inn- og utland. Ofte tar utviklings- og tilretteleggingsarbeidet flere år og kan
være svært kapitalkrevende. Gevinstene av et vellykket prosjekt er imidlertid mange, med
ringvirkninger langt utover industriprosjektets lokalisering.
I stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA, Meld. St. 22 (2011 – 2012)
Verktøy for vekst, forsterket regjeringen SIVAs mandat til å gå inn i større industrielle
eiendomsprosjekter, og la til rette for at selskapet skal kunne ta en større rolle i omfattende
utviklingsprosjekter. Regjeringen har i 2013 styrket SIVAs investeringskapasitet med
250 millioner kroner for å gjøre selskapet enda bedre rustet til å bidra i utviklingen av
flere store industrielle prosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning.
miljøer, offentlige aktører og finansmiljøer har gått sammen for å bidra til nyskaping og
verdiskaping i sin region. For 25 år siden hadde vi ikke en eneste forskningspark,
kunnskapspark, inkubator eller næringshage i Norge. I dag kan vi vanskelig forestille oss
hvordan landet hadde vært uten de 22 forsknings- og kunnskapsparkene, 50 inkubatorene,
50 næringshagene og 50 industriparkene som SIVA har bidratt til å etablere. Årlig utvikles
det rundt 200 nye, framtidsrettede bedrifter i disse miljøene.
Harald Kjelstad har satt et markant preg på kulturen i SIVA. Han har vært med på å skape
en organisasjon som er resultatorientert, fleksibel og ubyråkratisk. I SIVA-kulturen legges det
vekt på å tenke industrielt, se muligheter, våge å ta risiko og arbeide sammen med lokale og
regionale partnere. SIVA er ikke en organisasjon der medarbeiderne sitter bak en skranke og
vurderer mottatte søknader. I stedet drives det et aktivt, utadrettet arbeid. SIVA inngår også
i langsiktig og forpliktende eierskap sammen med samarbeidspartnerne.
Norge trenger et virkemiddel som SIVA.
Tilrettelegging for næringsutvikling
krever høyt tempo, korte beslutningsveier og en evne til å se potensialer
og sammenhenger. Selv om Harald
Kjelstad snart trer av, er
SIVA-kulturen sterk og levende
– det handler hele tiden om
å fremme næringsutvikling
og utløse muligheter i hele landet.
4
S i va
beretter
2 013
S i va
beretter
2 013
5
SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende
eierskap og utvikling av bedrifter og
nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet.
Siva har et særlig ansvar for å fremme
vekstkraften i distriktene.
SIVAs formålsparagraf
Marineholmen i Bergen
vokser frem som en av de
mest moderne bydelene i Norge
6
S i va
beretter
2 013
S i va
beretter
2 013
7
dette er SIVA
SIVA legger til rette for nyskaping og vekst i industri- og innovasjonsmiljøer i hele landet. SIVA bygger sterke nærings- og kunnskapsmiljøer
og skaper morgendagens bedrifter.
SIVAs formål er å få til næringsutvikling og utvikling
av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA er et statsforetak
eid av Nærings- og handelsdepartementet (NHD).
SIVA møter næringslivets behov på en løsningsorientert, handlekraftig og fleksibel måte. Hvert prosjekt tar
utgangspunkt i næringslivets behov, og SIVAs innsats
består av:
Kommersielt fokus: SIVA har forretningsmessig
tilnærming i alle prosjekter, samtidig som prosjektene
skal dekke viktige behov i samfunnet.
Legitimering: SIVAs forretningsmessige tilnærming
til prosjektene mobiliserer privat innsats og medeierskap. SIVAs langsiktige eierskap, industrielle tilnærming og aktive deltakelse i næringsutviklingen gir lokal
forankring og samspill mellom private og offentlige
eiere.
Katalysator: SIVA er en nasjonal aktør som har et
meget stort nettverk innen offentlig sektor, næringsliv,
finansmiljøer og FoU-miljøer. SIVA arbeider sammen
med 1 500 medeiere i eiendoms- og innovasjonsselska
8
S i va
per. SIVA bringer aktører sammen for å løfte
prosjekter som enkeltaktører ikke kan realisere alene.
Vi utvikler formelle og uformelle nettverk som bidrar
til sterke innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle
deler av landet.
livets behov. Gjennom investeringer reduserer SIVA
risikoen ved nyetableringer, både for tradisjonell
industri og moderne kunnskapsbedrifter. SIVAs
investeringer utløser og mobiliserer privat kapital
og kompetanse.
Tilrettelegger for store investeringer
SIVA har et spesielt ansvar for næringer og områder
med svakere tilgang på privat kapital. Tilgangen på
risikokapital er langt mindre i distriktene enn i sentrale
områder. En konsekvens av dette er redusert attraktivitet og færre bedriftsetableringer. SIVA kompenserer
for dette.
SIVA er etterspurt når flernasjonale selskaper vurderer
investeringer i Norge. Det er svært krevende å få flernasjonale selskaper til å legge sin virksomhet til Norge,
men SIVA har gjennom årene lykkes med dette flere
ganger. Et svært viktig virkemiddel er at vi gjennom eiendomsselskapet SIVA Eiendom Holding AS (SEH) tilbyr
optimal lokalisering og komplett tilrettelegging av
fysisk infrastruktur. SIVAs rolle er å være kompetent
diskusjonspartner, markedsfører av norske fortrinn,
myndighetskontakt og nettverksbygger til FoU-miljøer,
industripartnere og leverandører. SIVAs fortrinn er
å være en nasjonal, statlig aktør med kunnskap om
teknologi, industri og internasjonale konkurranseforhold. SIVA har bred forhandlingskompetanse og
hurtig beslutnings- og gjennomføringsevne.
Eiendom – tilrettelegger for næringsliv
SIVA investerer i og utvikler eiendom tilpasset nærings-
beretter
2 013
Tar risikoen
En viktig del av SIVAs virksomhet er å utvikle næringsliv i bransjer som er nye og umodne. Disse oppfattes
gjerne som for risikofylte til at banker og investorer investerer i dem. På 1990-tallet investerte SIVA i produksjonsanlegg for oppdrettsnæringen, som da var under
utvikling. Tilsvarende investeringer ble på 2000-tallet
gjort innenfor bioteknologi og fornybar energi.
Nå er etterspørselen etter SIVAs risiko- og kompetanseavlastende investeringer spesielt stor innen fornybar
energi, miljøteknologi, bioteknologi, mineral- og
S i va
materialteknologi, piloteringsanlegg for testproduksjon,
grønne datasentra og ombygging av eksisterende
industriproduksjon til mer miljøvennlig industri.
SIVA arbeider også med næringsutvikling i bransjer
og bedrifter som har behov for omstilling. Dette krever
ofte omfattende investeringer i ny infrastruktur eller
ombygging av fysiske anlegg. Verdal Industripark og
Herøya Industripark er eksempler på godt samspill
mellom SIVA, næringsliv og lokale myndigheter.
(Les artikkel på s.14.)
Alle eiendommer og eiendomsselskaper i SIVA er
samlet i det heleide datterselskapet SEH. SEH gir ikke
tilskudd, men driver kommersiell eiendomsvirksomhet med krav til avkastning, fastsatt av NHD. SEH
følger aktivt opp investeringene både gjennom egen
forvaltning av eiendommene eller gjennom styrearbeid
i deleide selskaper. SIVA skiller seg fra andre private
og offentlige eiendomsselskap ved at formålet er å
bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av
landet, samtidig som selskapet er kommersielt og har
avkastningskrav. Ved salg av eiendommer benyttes
fristilt kapital til reinvestering og tilrettelegging for ny
virksomhet.
beretter
2 013
9
Ulike typer eiendomsprosjekter
Industriparker/industrianlegg: Områder som er
spesielt tilrettelagt for industriklynger med etablerte
og nystartede bedrifter. Samlokalisering legger til rette
for rasjonell utnyttelse av felles infrastruktur og for
utvikling av synlige og sterke næringsklynger. SIVA
tilrettelegger for næringsutvikling ved å eie hele eller
deler av den fysiske infrastrukturen, samt utvikle denne
i takt med bedriftenes behov.
Bedrifter: SIVA utvikler, bygger og eier fysisk infrastruktur for bedrifter som er leietakere på kommersielle vilkår. Bedriftene får økt investeringskapasitet
og avlastning på risiko og ledelse. Mange steder har
enkeltbedrifter svært stor betydning for den lokale og
regionale utviklingen. SIVA har spesialutviklet kompetanse på å utvikle og ferdigstille bygg som er tilpasset
ulike typer produksjon i ulike bransjer.
Infrastruktur for innovasjonsmiljøer: SIVA har
de siste tiårene investert betydelig i å utvikle fysisk
infrastruktur av forsknings- og kunnskapsparker som
fremmer innovasjon og næringsutvikling. SIVA bygger
alene eller sammen med private aktører byggene hvor
innovasjonsmiljøer, bedrifter og FoU-miljøer holder til.
SIVA har spesialkompetanse på å designe innovasjonsbygg som fremmer samhandling mellom næringslivet,
gründere, FoU-miljøer og offentlig virksomhet.
Innovasjon – tilrettelegger for nytt næringsliv
SIVAs innovasjonsaktiviteter fremmer nyskaping og
vekst i nye og etablerte bedrifter. SIVA arbeider gjennom et nettverk av verdiskapingsmiljøer fra Lindesnes
i sør til Nordkapp i nord. De bidrar til å skape og
utvikle samarbeidsarenaer og nettverk mellom privat
næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet.
SIVA forvalter ikke støttemidler for enkeltbedrifter, men
utvikler infrastruktur for næringsutvikling. Det viktigste
virkemiddelet er inkubatorer som utvikler nye bedrifter
og kommersialiserer forskningsresultater. Innovasjonsselskapene er pådrivere for næringsutvikling i sine
miljøer. SIVA driver nettverksbygging innen og
mellom de ulike innovasjonsmiljøene, slik at erfaringer
og kompetanse overføres over hele landet. SIVA har
gjennom sitt medlemskap og samarbeid med International Association of Science Parks (IASP) tilgang til et
globalt nettverk av innovasjonsparker og inkubatorer.
Eierskap
SIVA er deleier i 104 innovasjonsselskaper over hele
landet. Dette omfatter forsknings- og kunnskapsparker,
industri-inkubatorer, næringshager, regionale utviklingsselskaper og såkorn/investeringsselskaper. Eierskapet
fordeler seg på 24 forsknings- og kunnskapsparker,
17 industri-inkubatorer, 47 næringshageselskaper,
10
S i va
9 såkorn- og ventureselskaper og 10 regionale utviklingsselskaper. SIVA er aktiv eier som følger opp selskapene
og den strategiske utviklingen av selskapene gjennom
styrearbeid og rådgivning.
Programmer
Innovasjonsvirksomheten omfatter ansvar for ulike
programmer. Programmene finansierer selskapenes
arbeid med innovasjon, nettverksutvikling og nyskaping. SIVA følger opp programaktiviteten gjennom
tilføring av kompetanse, nettverksbygging mellom
miljøene, rådgivning, programutvikling, samt rapportering av aktiviteter og resultater til departementene.
SIVA har følgende programmer:
Næringshageprogrammet: Næringshagene samlokaliserer
mindre bedrifter for å fremme vekstkraft, samarbeid
og faglig utvikling. Målet er økt regional verdiskaping
gjennom videreutvikling og vekst i nye og eksisterende
bedrifter i distriktene. Næringshagene får tilskudd til
ledelse, nyskapingsaktiviteter, arbeid med å bidra til å
etablere nye bedrifter og vekst i etablerte bedrifter. I
2013 er programmidlene på 43 millioner kroner fordelt
på 45 næringshager. Finansieres av Kommunal- og
regionaldepartementet (KRD).
Kvinnovasjon: Midlene finansierer innovasjonsmiljøer som
har spesielle aktiviteter som fremmer kvinnelig entreprenørskap. Satsingen foregår i samspill med Innovasjon Norge (IN),
fylkeskommunene og andre aktører. I 2013 er programmidlene
6 millioner kroner fordelt på 15 prosjekter. Finansieres av
KRD. Kvinnovasjonsprogrammet involverer mange miljø, og
blant innovasjonsselskapene som SIVA har eierskap i, er 56
miljø involvert i programmet. Dette fører flere steder til økt
samarbeid mellom miljøene, i tillegg til effekten for flere
kvinnelige gründere.
Tall og fakta om SIVA
•Etablert i 1968.
•Statsforetak eid av Nærings- og
handelsdepartementet.
•Hovedkontor i Trondheim.
•40 årsverk.
•SIVA-konsernet har 18 heleide datter selskaper og eierandeler i ytterligere 131 innovasjons- og eiendomsselskaper.
Konsernets bokførte balanse er
3 milliarder kroner, hvorav 85 prosent er
knyttet til eiendomsinvesteringer samlet i
SIVA Eiendom Holding AS. Samlet balanse
i tilknyttede selskaper er i størrelsesorden
8 milliarder kroner. Til sammen er det
1 500 medeiere i selskaper der SIVA-
konsernet har investeringer.
•Ved utgangen av 2012 stod SIVA Eiendom
Holding AS for utvikling, utbygging og
investeringer i tomter og bygg for
industri- og innovasjonsparker på
51 steder med ca. 750 leietakerbedrifter.
Av totalt utbygd areal på ca. 650 000 m²
utgjør industribygg 65 prosent og
forsknings- og kunnskapsparker 35 prosent. Selskapet eier aksjer i 40 eiendomsselskap,
hvorav 18 eies mer enn 50 prosent. Eiendomsvirksomheten utgjør 85 prosent av SIVAs balanse.
•SIVAs egenkapital innskutt av staten er
926,5 millioner kroner, inkludert 362,0
millioner kroner som er øremerket
investeringer i IT Fornebu. Innskuddskapitalen ble i 2012
redusert med 40,8 millioner kroner.
•Konsernets omsetning er i 2012 på
439,7 millioner kroner, hvorav 129 millioner kroner er er for innovasjons aktiviteten. Driftsresultatet er -159 millioner kroner og resultat før betjening av stats kasselån er -17 millioner kroner.
•SIVAs investeringer i IT Fornebu
Properties AS (ITFP), tidligere IT Fornebu Holding AS, ligger også i det heleide
datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. SIVA Eiendom Holding AS eier 32,6
prosent av aksjene i ITFP.
Norwegian Centres of Expertise: Status som NCE gis til klynger med de beste forutsetningene for videre vekst, og som har
klare ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid
om innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. Programmet er i samarbeid med IN og Norges forskningsråd (NFR).
SIVA har ansvar for inkubatorvirksomheten til NCEene.
Finansieres av NHD.
Arena: Arenaprogrammet tilbyr finansiell og faglig støtte til
langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Formålet er å
stimulere til økt innovasjon basert på samarbeid mellom
bedrifter, FoU og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Arenaprogrammet er et nasjonalt program eid av
IN, SIVA og NFR.
Inkubasjonsprogrammet: Gjennom inkubasjon bringes
flere ideer fra FoU-miljøer og industribedrifter til å bli
nye bedrifter. Inkubatorene får finansiering for å tilby
gründere et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester
slik at gründere kan utvikle lovende forretningsideer.
FoU-rettede inkubatorer er avdeling eller aktivitet i
forsknings- og kunnskapsparker som utvikler bedrifter
fra forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljøer.
Industrirettede inkubatorer er knyttet opp mot en
eller flere industribedrifter som ønsker utvikling av
nye bedrifter. Industri-inkubatorene bidrar også til
å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv
næringsutvikling i industriområder med omstillings- og
nyskapingsbehov. I 2013 er det totalt 38 selskap som
har inkubatorvirksomhet gjennom SIVAs programmer.
Programmidlene for inkubasjon er 55,9 millioner
kroner i 2013. Dette finansieres av KRD, NHD, og
Landbruks- og matdepartementet (LMD).
I tillegg er 14 miljø med i andre spesifikke inkubatorsatsinger. NHD bevilget 25 millioner kroner til de
maritime industri-inkubatorene for en periode på fem
år fra 2010, og 15 millioner kroner til en fireårsperiode
fra og med 2012 til to treforedlingsinkubatorer og en
inkubator på Herøya.
beretter
2 013
S i va
beretter
2 013
11
SIVA
nettverket
Bedriftene vi skal leve av ”etter oljen”
må skapes nå! SIVA har i samarbeid med
næringsliv, universiteter og høyskoler,
fylker og kommuner etablert et landsdekkende innovasjonsnettverk.
Nettverket består av forsknings- og
kunnskapsparker, industri-inkubatorer
og næringshager. Her utvikles
fremtidens næringsliv og
nye arbeidsplasser.
56 Eiendomsselskap
25 Forsknings- og kunnskapsparker
18 FoU-inkubatorer
17 Industri-inkubatorer
15 Kvinnovasjonsmiljøer
6 Mat- og naturinkubatorer
50 Næringshager
9 Såkorn-/ventureselskap
10 Utviklingsselskap
12
S i va
beretter
2 013
13
VERDAL
Stasjonsbyen som ble
industrielt lokomotiv
Pål Hofstad er en av arkitektene
bak SIVAs industri-inkubatorkonsept.
Alle vil til Verdal
Mer enn 3 000 ansatte har sitt daglige arbeid i de 140
bedriftene som utgjør Verdal Industripark. Den årlige
omsetningen har passert seks milliarder kroner, noe
som kvalifiserer til pallplass når Norges største industriparker skal rangeres.
– I dag vil «alle» til Verdal. Hvem skulle trodd det for
50 år siden?
Verdal Industripark har opplevd en rivende
utvikling siden etableringa i 1968.
I 1960 var Verdal dominert av kornåkre, ensidig
næringsliv og stor arbeidsledighet. Nær halvparten av
de yrkesaktive levde av det jorda og skogen kunne gi.
Mange reiste til Sverige for å få jobb. I dag er Verdal
Industripark noe ganske annet. Verdal er fortsatt en
av regionens største kornprodusenter, men der stopper likheten. I dag kommer svenskene til Verdal for å
jobbe sammen med kompetente arbeidstakere fra hele
verden.
Industrivekstanlegg ble vendepunktet
Nye arbeidsplasser ble ansett som livsnødvendig for
Verdalssamfunnet og regjeringen toet ikke sine hender.
I 1960 ble 10 millioner kroner lagt på bordet til bygging av kai og havn. Industriareal ble stilt til rådighet,
men lite skjedde. Fart på sakene ble det først i 1968.
Da vedtok regjeringa å bygge landets første industrivekstanlegg, som også ble opprinnelsen til SIVA –
Selskapet for Industrivekstanlegg. SIVAs oppdrag var
å utvikle industrianlegg i utpekte områder i distriktsNorge. Selskapet skulle skaffe tomter, sørge for grunnlagsinvesteringer og reise industribygg for salg og utleie
til bedrifter. Filosofien var at anleggene skulle være så
store at det kunne oppnås synergieffekter ved at flere
bedrifter var lokalisert sammen.
Lite visste man den gang om suksessen Verdal skulle
bli. K. Ellingsens Mekaniske Verksted var det første
firmaet som etablerte seg i SIVA-bygget på Ørin. I
1970 ble de kjøpt opp av konsernet som skulle forme
Verdal, nemlig Aker-gruppen. Aker Verdal vokste raskt
14
S i va
beretter
2 013
S i va
og ble etter hvert en hjørnesteinsbedrift av stor betydning både for Verdal og nærliggende områder. Aker
ble på kort tid den største boreriggprodusenten i
Europa.
Hjørnestein i gode og onde dager
Det er ingen liten omveltning Verdal gikk gjennom. På
tyve år økte innbyggertallet med 42 prosent, en vekst
ingen kommuner i regionen kan vise maken til.
Infrastruktur ble bygd opp og mindre bedrifter etablerte
seg i nærheten. Men det har ikke bare vært oppturer
for Aker Verdal. Svingende markeder har ført med seg
permitteringer, nedbemanning og omstillingsprosesser.
Den største omstillingsprosessen kom i 1999. Krisen i
offshoremarkedet resulterte i at nesten 400 ansatte ble
sagt opp. Som i 1968 ble SIVA en viktig brikke i
snuoperasjonen som skulle komme.
Nye tider – nye tanker
Verdal var i krise, men man stod igjen
med mer enn to tomme hender. Aker
Verdal hadde store tomme arealer
som måtte snus til et fortrinn. Med
bakgrunn fra ledelsen i Aker Verdal
og som daglig leder i IndPro (industriparkens utviklingsselskap), kjenner
Pål Hofstad Verdal Industripark bedre
enn de fleste:
Pål Hofstad er en av
arkitektene bak SIVAs
industri-inkubatorkonsept.
- Når problemene tårnet seg opp for
Aker var det naturlig å se om SIVA hadde noen instrument. Sammen rigget vi eiendomsmassen og organiserte all eiendom i SIVA Verdal Eiendom, forteller
han. Aker skulle fortsatt eie det de trengte og brukte
av lokaler og eiendom, men med resten skulle SIVA
Verdal Eiendom legge til rette for utvikling av øvrig
næringsliv i Verdal.
Samtidig så man at nye tider trengte nye virkemidler.
Tilgang på arealer var ikke nok. Tanken om å utnytte
kompetansen industrien satt på, modnet. Dette førte
b e r e t t eS
ri v
2 a0 1b2e •r Ie nt d
te
u rs t2r0i 1e3n s b e t y d n i n g
15
Heller ikke den politiske ledelsen i Nord-Trøndelag
fylkeskommune kan rose verdalmiljøets betydning nok:
Svein Ivar Larsen er daglig leder av industri-inkubatoren
Proneo i Verdal Industripark. Her skapes morgendagens
bedrifter fra eksisterende industrimiljø.
– Verdal Industripark er et kraftsenter og vår absolutt
største konsentrasjon av bedrifter. Her skapes verdier
som har avgjørende betydning for utviklingen av NordTrøndelag, selvsagt i kroner og øre, men ikke minst i
kunnskap og kompetanse, sier fylkesrådsleder Ingvild
Kjerkol.
At Proneo har betydd mye for Verdal er ikke
Pål Hofstad i tvil om:
– Proneo er i dag i elitedivisjonen i innovasjonsnorge,
og er et veldig vellykket eksempel på hva vi kan få
til sammen med industrien selv. De er veldrevet og
varierte, samtidig som de har klart å bygge opp et stort
utviklingsmiljø. Men suksessen hviler også på et tungt
engasjement fra industrimiljøet selv, påpeker Hofstad.
SIVA har spilt rollen sin som kobler og tilrettelegger, og
sørget for at industrien fikk gode vekstmuligheter.
Leverandørvirksomhet til oljeindustrien har vært et
viktig bein etter de store oljefunnene på sokkelen rundt
Johan Sverdrup. På 2000-tallet la SIVA til rette for
etableringer innen vindkraftindustrien.
Men industriell utvikling krever våkenhet. Man må hele
tiden følge med på hva som kommer rundt neste sving.
Verdalsbedriftene har mange samarbeidsprosjekter
med forskningsmiljøene rundt NTNU og Sintef. I 2012
utviklet SIVA og Sintef en samarbeidsavtale. Skal man
sammen motvirke industridød, så må den beste kompetansen virke sammen. Bare slik kan man finne den
neste store industrielle muligheten for Verdal Industripark.
Koblersken på Verdal
til opprettelsen av IndPro AS, som skulle tilrettelegge
for utvikling og vekst i Verdal Industripark. Sammen
med SIVA var Pål Hofstad arkitekten bak det som etter
hvert ble industri-inkubatorkonseptet:
– Tanken var at en stor industribedrift kunne ta den
samme rollen som et universitet eller høyskole tar i et
urbant samfunn. Forskjellen er at universitetet ble byttet
ut med et industrilokomotiv, som Aker Kværner, i et
industrielt miljø, forteller Hofstad.
Fra IndPro til Proneo
Dette var slett ikke vanlig tankegods i et industrimiljø.
Men tankene møtte gehør, og SIVA fikk bevilgning på
statsbudsjettet til å prøve ut konseptet i tre miljøer.
- Vi ble overrasket over hvor godt det slo an. Åpningsarrangementet i Verdal i 2004 ble en stor begivenhet.
Mange møtte opp og vi fikk stor oppmerksomhet fra
politikere, samarbeidspartnere og industrien selv.
Industri-inkubatorkonseptet traff åpenbart noen
strenger i tiden, forteller Hofstad.
I 2007 ble Proneo AS stiftet som en videreføring av
IndPro og utviklingsselskapet Innherred Vekst. De fikk
som mandat å være en regional innovasjons- og utviklingsaktør. Gjennom rådgivning og inkubatorvirksom-
16
S i va
het skulle de bidra til vekst og sysselsetting. Med Proneo
ble SIVA etablert med sine to bein på Verdal: Eiendom
og innovasjon fikk virkelig spille sammen.
Suksessen Verdal
At Verdal er blitt en suksess er det liten tvil om. Aker,
som igjen ble til Kværner er fortsatt lokomotivet, men
flere andre store virksomheter setter sitt preg på området. TINEs nye smørfabrikk, Norfrakalk, Spenncon
betongelementfabrikk og Trones Bruk er noen av de
sentrale bedriftene i industriparken.
En viktig symbolhandling ble å rive gjerdene rundt
Aker. Ikke bare var det et signal til næringslivet om at
industriområdet var et smart sted å drive med næring.
Man signaliserte også at hjørnesteinsbedriften ikke
lenger var «seg sjøl nok». Sameksistensen med lokalsamfunnet var viktig for fortsettelsen.
– Den ene bedriften tiltrekker seg andre som en magnet. Det kan sammenlignes med den etableringen som
skjer innenfor et stort varehus, forteller Stig Krokstad,
leder av SIVA Verdal Eiendom. Bedriftene kjøper
tjenester av hverandre. Det er derfor en god miks
mellom produksjonsbedrifter, bygg og anlegg og ulike
service- og handelsbedrifter.
b e r e t t eS
ri v
2 a0 1b2e •r Ie nt d
te
u rs t2r0i 1e3n s b e t y d n i n g
NTNU Samfunnsforskning har analysert effekten av
SIVAs virksomhet på Verdal. En av konklusjonene er
nært samspill mellom SIVAs eiendom- og innovasjonsvirksomhet. Suksessen innen innovasjonsaktiviteter er
avgjørende for tilgangen på solide leietakere.
Samtidig er tilrettelegging av eiendom viktig for
innovasjonsmiljøene. De trenger bedrifter rundt seg
som kan skape den nødvendige dynamikken.
NTNUs informanter har særlig pekt på tre dimensjoner
som har hatt stor betydning for at Verdal Industripark
er blitt en suksess.
• SIVAs eierskap i eiendom og bygg er det mest
synlige effekten for næringsliv og industri på Verdal. Dette er utgangspunktet for at SIVA har tilgang på
kapital og kompetanse i nye utviklingsprosjekter.
SIVAs katalysatorrolle tillegges også stor betydning. Proneo er selve kobleren av bedrifter og folk.
Tilrettelegging for uformelle og formelle møter har stor verdi som fører til samarbeid om nye produkter, inngang til nye markeder og deling av ressurser.
Proneo AS
• ble etablert som industri-inkubator i 2007.
• er en kommersiell næringsaktør med
hovedfokus på nyskaping og utvikling.
• har hovedkontor i Verdal Industripark og avdelingskontor i Stjørdal.
• har 17 ansatte.
• SIVA eier 16,23 prosent av aksjene.
• Øvrige eiere er SNU Stjørdal, NTE, Kværner Verdal, Verdal kommune og Levanger
kommune.
SIVA Verdal Eiendom AS
• ble etablert som eiendomsselskap i 2002.
• har som formål å utvikle eiendomsmassen • I tillegg har SIVA også en viktig legitimerende effekt.
for å tilrettelegge for vekst og utvikling i At SIVA har en legitimeringseffekt kan Pål Hofstad slutte seg til: – Å bli med i SIVA-familien er et kvalitetsstempel. De gjør det lettere å få med andre partnere og markedsføre sitt initiativ. SIVA gir
legitimitet, mener han.
• eier og leier ut tre industrihaller på
næringslivet i Verdal.
tilsammen 5 500 m2, kontorbygg (VIPsenteret) på 7 500 m2 og en
industributikk på 300 m2.
• I tillegg eier selskapet 60 000 m2 tomt som Neste stopp for Verdal
Verdal kunne blitt et søvnig stopp på jernbanen mellom Levanger og Steinkjer. At man har lyktes skyldes
at kloke hoder har utviklet de industrielle mulighetene.
S i va
leies ut på langsiktige festeavtaler.
• SIVA eier 54 prosent av aksjene, mens Kværner Verdal AS eier 46 prosent.
b e r e t t eS
ri v
2 a0 1b2e •r Ie nt d
te
u rs t2r0i 1e3n s b e t y d n i n g
17
Bygger
Bergens kreative bydel
Noen kaller dem ”knowledge city”, andre kaller dem ”konfettibyer”.
Dette er de nye, fremtidsrettede byene som baseres på kunnskap, nettverk
og møteplasser. Marineholmen i Bergen vokser frem som en av
de mest moderne bydelene i Norge.
Byer er viktige katalysatorer for nasjoners og regioners posisjon i kunnskapsøkonomien. I takt med at
kunnskap er avgjørende, stilles det nye krav til byenes
utforming, innretning og rolle. Byene må ha evnen til å
tiltrekke ny kunnskap og utnytte eksisterende kunnskap
på nye og kreative måter. Dette handler om å kople
FoU og næringsliv, utvikle klynger og få mennesker og
bedrifter til å samhandle både formelt og uformelt.
– Vi kaller det fra ”forskning til faktura”, sier Bjart
Nygaard, administrerende direktør i GC Rieber
Eiendom AS, der han ser ut over Marineholmen
Forskningspark.
– Her har vi blandet forskning og næring, her er
inkubator som utvikler nye bedrifter, vi har investorer,
etablerte bedrifter, forskningsinstitutter og et vrimlende
studentliv med BI.
Marineholmen og Solheimsviken hadde sin forrige
storhetstid da verftsindustrien gikk for fullt. Den gang
var det 1 500 ansatte. I dag har 2 500 sitt arbeid i
Marineholmen Forskningspark, og om få år vil det
være over 4 000.
– Marineholmen Forskningspark er et felles løft mellom GC Rieber, Universitetet i Bergen, forsikrings- og
finansinstitusjoner og SIVA, sier Paul-Christian Rieber,
administrerende direktør for konsernet GC Rieber AS.
”Konfettibyen”
I Solheimsviken reiser Bergen og Omegn Boligbyggelag eiendomsutviklere en lang rekke med
18
S i v aS i bvea r be et rt e tr t 2e 0r 1 2 0• 1I3n d 3
S i va
beretter
2 013
19
Marineholmen Forskningspark ligger like ved campus
til Universitetet i Bergen, to høyskoler og Haukeland
Universitetssykehus.
Marineholmen var marinebase fra 1818 til etter andre verdenskrig. Deretter holdt Mjellem & Karlsen frem til konkursen i
2002. I Solheimsviken holdt Bergen Mekaniske Verksted til fra
1855 til 1991. Marineholmen er kontinuerlig utbygd som
forsknings- og næringspark siden 2007.
leiligheter. Snart kommer det bro over fjorden slik at
det blir kort vei fra hjem til jobb, studier og resten av
byen. Jo, det er en riktig ”konfettiby” Nygaard har
foran seg.
GC Rieber Eiendom AS er største eier med 61 prosent av aksjene. SIVA eier 21 prosent, dernest har Tryg Vesta Forsikring AS
6 prosent, Nordea Liv AS 5 prosent, DnB NOR ASA 4 prosent,
Arkitekter og designere verden over bruker ”konfettibyen” som forbilde i planleggingen av neste generasjon
byer. Her er ingen rene bolig-, nærings- eller forretningskvartaler. De ulike byfunksjonene er klynget sammen.
Nøkkelord er samlokalisering og kopling av byens
funksjoner på tvers for å styrke det fysiske møtet mellom
byens innbyggere og brukere.
L. Meltzers Høyskolefond 1 prosent, Stiftelsen UNIFOB
Den tradisjonelle storbyen er et produkt av industrisamfunnet der byens funksjoner ble splittet og atskilt. Nå
trenger vi ikke dele byen inn i rene bolig- og industriområder på grunn av forurensende industri. Tvert
imot, det er voksende behov for å samle mest mulig for
å unngå unødvendig trafikk og logistikk som tar tid og
forurenser.
(NIVA) og IRIS (International Research Institute of Stavanger)
1 prosent.
Her er mange bedrifter innen marinbiologi, bioteknologi,
klima og miljø, IKT og petroleum. Handelshøyskolen BI,
Havbruksinstituttet, Institutt for biologi, informatikk,
molekylærbiologisk institutt, Norsk institutt for vannforskning
holder til på Marineholmen. I alt er det vel 80 bedrifter på
Marineholmen.
Nyskapingsparken er med i SIVAs inkubasjonsprogram og
Kvinnovasjon.
Marin klynge
Møtesteder som forsknings- og kunnskapsparker er
blant annet inspirert av de greske bystatenes agora.
Det var byens sentrale møteplass for handel, informasjonsutveksling, politikk og samtaler. I kunnskapsbyene
trenger ikke ”agoraen” være en åpen plass. Biblioteker,
kulturinstitusjoner og forskningsparker er vår tids
”agora”. Deres plassering er helt sentral for byens evne
til å generere vekst og ny kunnskap.
– En stor del av arbeidet vårt som utvikler av Marineholmen er å skape møteplasser. Vi må være "hands on",
kjenne leietakerne og omgivelsene. Vi må sørge for å
ha de rette virksomhetene for å bygge et miljø, forteller
Nygaard.
– Samarbeidet med SIVA er viktig for oss. SIVAs rolle
er å kunne heve blikket, se det utenfra og bringe inn
kunnskap knyttet til kapitalen i det å utvikle en forskningspark, legger Rieber til.
Historien er nærværende på Marineholmen. Her ble
Norges første biologiske stasjon opprettet i 1892 og den
unge Fridtjof Nansen ledet forskningsvirksomheten som
20
S i va
ble utgangspunktet for det marine fagmiljøet.
Nygaard og Rieber bygger videre på historien nå som
neste utviklingstrinn av Marineholmen er på tegnebordet.
– Vi satser enda sterkere på å utvikle den marine klyngen fremover. Vi har store fortrinn innen marin næring
med solide forskningsmiljøer, havbruk og sjømat som
er i stor vekst, forteller de.
Skaper nye bedrifter
I VilVite-senteret midt på Marineholmen er det
myldrende aktivitet med barn som besøker senteret for
å lære mer om hjernen. I etasjen over, i Nyskapingsparken, bruker de hjernekraften til å skape nye bedrifter.
Inkubatoren er et samarbeid mellom Høyskolen i
Bergen, Universitetet i Bergen via Bergen Teknologioverføring (BTO) og NHH. SIVA, Hordaland
fylkeskommune og Bergen kommune finansierer
b e r e t t eS
ri v
2 a0 1b2e •r Ie nt d
te
u rs t2r0i 1e3n s b e t y d n i n g
inkubatoren. I inkubatoren får gründerne profesjonell
hjelp til å utvikle forretningsmodellen og bedriften.
I tillegg får de nettverk, kontorplass i tre år og masse
faglig og sosialt påfyll både fra inkubatorlederne,
Connect, Sarsia Seed og BTO, som er samlokalisert her.
Lederen for inkubatoren, Hilde Indresøvde, har hatt
en hektisk dag med intervjuer av håpefulle gründere
som ønsker plass i inkubatoren. Det er 13 søkere til fire
ledige plasser.
Nyskapingsparken har bistått flere suksessfulle gründere med å utvikle bedriftene sine. Den mest kjente er
antakelig Silje Vallestad, som har nådd langt med
Bipper og ble årets kvinnelige gründer i 2011.
Silje Rabben, gründeren bak Kaliber, var nominert til
årets gründerkvinne 2013. Rabben har utviklet MOSE
– et håndholdt verktøy for effektiv oppsamling av oljeog kjemikaliesøl i strandsonen.
– Gründerne som tas inn har FoU-bakgrunn, det er
stor tilgang på idéer her på Marineholmen. I alt har vi
utviklet 50 bedrifter siden 2007, forteller hun.
– Det er fantastisk å være på Marineholmen for "alle"
er her. Det at vi stadig møtes formelt og uformelt gjør
det lettere å henvise gründerne, diskutere bedrifter
og få brukt all kompetansen som vi har rundt oss, sier
Indresøvde.
S i va
b e r e t t eS
ri v
2 a0 1b2e •r Ie nt d
te
u rs t2r0i 1e3n s b e t y d n i n g
21
vinner
K
Store hendelser:
skaper nye
De er unge, de er kvinner. De er alle
gründere som gjør suksess med sine
digitale nyvinninger. De bruker sine
erfaringer som mor, pårørende og
helsearbeider til å utvikle teknologi
som kommer samfunnet til gode.
Flere kvinner med bakgrunn fra SIVAs
inkubatorer har markert seg nasjonalt
IT-eventyr
Ann-Kristin Johansen
er gründeren bak Dynamisk Helse AS
Nylig fikk hun sykepleierforbundets smartpris for Drops,
en digital læreplattform for ufaglærte ansatte i helse- og
omsorgstjenesten. Hun har også lansert en livreddende
iPhone-app. Applikasjonen ble lansert i USA i 2012 og
mottok skryt fra internasjonale nettsteder.
Ann-Kristin kom tidlig i kontakt med inkubatoren
Leiv Eiriksson Nyskaping i Trondheim og Kvinnovasjon
Trondheimsfjorden rundt. Hun forteller at det har vært
avgjørende for å lykkes:
– Å bli inkubatorbedrift og komme med i Kvinnovasjon
har vært en gavepakke. Menneskene jeg har truffet her
er kodeknekkere, de kjenner systemet og vet hvordan
man utvikler en idé til levedyktig bedrift.
Dette kunne ikke jeg noe om da jeg startet – det er ikke
så mye gründerskap i sykepleie, forteller Ann-Kristin
Johansen.
og internasjonalt det siste året.
Silje Vallestad
er gründer av Bipper Communication AS
Vallerstad har utviklet trygghets-appene bSafe og
MobileKids. Forretningsideen var å bidra til tryggere
mobilbruk blant barn og unge.
I 2012 vant hun en prestisjetung teknologipris i USA.
Tidligere vinnere er Apple, Kindle og Foursquare.
Prisutdelingen heter Mobility Awards og juryen er
sammensatt av 61 analytikere og fagjournalister.
Silje Vallestad startet karrieren som inkubatorbedrift
hos Nyskapingsparken i Bergen.
Hun har vunnet mange gründerpriser, og ble i 2011
kåret til årets kvinnelige gründer. I dag teller bedriften
20 ansatte. Silje Vallestad er eksemplet på hvor langt
man kan komme hvis man tror på ideen sin.
Anette Skeie Jakobsen
startet bedriften SmartCare AS i 2011
Hennes utgangspunkt var egen erfaring som sykepleier
og pårørende. SmartCare leverer mobil trygghetsalarm
for kronisk syke. Teknologien er unik: Systemene varsler dine pårørende om at du trenger hjelp, når du ikke
er i stand til å varsle selv.
Idéen viste seg å være god. Bare det siste året har
SmartCares tjeneste DiabetesGuard vunnet tre prestisjefulle nasjonale priser, e-helseprisen, Rosing prisen og
Smartprisen. I 2013 ble Anette Skeie Jacobsen
nominert til årets kvinnelige gründer.
SmartCare er inkubatorbedrift
i Innoventus AS i Kristiansand,
og deltaker i Kvinnovasjon
Sørlandet.
I år lanseres produktene i
USA. Vi venter spent på
fortsettelsen.
Ann-Kristin Johansen
i Dynamisk Helse AS
22
S i va
beretter
2 013
S i va
beretter
2 013
23
Store hendelser:
Mange viktige begivenheter
Ny giv til treforedlingsindustrien
Som følge av krisen i
treforedlingsindustrien
bevilget NHD 10 millioner
kroner til etablering av to
industri-inkubatorer tilknyttet treforedlingsmiljøer.
Målet er å stimulere til økt
FoU og nyskapingsvirksomhet i treforedlingsindustrien. Norske Skog Skogn
og Viken Skog på Follum
var de to miljøene hvor
inkubatorkonseptet ville ha
størst effekt.
– SIVA har stor tro på at inkubatorkonseptet vil kunne
føre til revitalisering og knoppskyting rundt disse svært
viktige miljøene, forteller senior prosjektleder
Per Anders Folladal i SIVA.
Viken Skog-konsernet, Ragnhild Borchgrevink.
Også Skogn og Fiborgtangen Vekst får en vitamininnsprøytning.
– Vi er svært tilfreds med at Norske Skog Skogn får
styrket sin satsing på industriutvikling, sier administrerende direktør i Norske Skog Skogn, Amund Saxrud.
Hva er en industri-inkubator?
En industri-inkubator etableres i
samarbeid med en eller flere større
industribedrifter for å stimulere til økt
vekst og knoppskyting. Inkubatoren
skal sørge for at nye bedrifter og forretningsideer får vokse seg levedyktige, og at miljøet vitaliseres. Dette
har vist seg å være et svært vellykket
grep for omstilling. Lokalsamfunnet
får en bredere næringsstruktur, og
virksomhetene får et profesjonelt
redskap for utvikling av nye bedrifter
og forretningsområder. SIVA eier og
etablerer inkubatorer sammen med
en rekke norske industribedrifter.
Eksempler på dette er Aker Kværner,
Aker Seafoods, Statoil, Hydro, Elkem
og Moelven.
:
Inkubatorsatsingen ble godt mottatt i miljøene.
Viken Skog har kjøpt Follum og har høye industrielle
ambisjoner for området. Dette inkluderer foredling av
3-5 millioner kubikk tømmer, 3-5 store industrianlegg
og investeringer på ca 20 milliarder kroner. Med
muligheter for mange små knoppskytinger passer
inkubatorkonseptet godt inn.
– Dette er positivt og vi er fornøyd med at SIVA vil
satse på oss. En industri-inkubator vil legge til rette
for teknologiutvikling av fremtidens produkter basert
på skogen som råstoff, sier administrerende direktør i
Omstilling på Herøya
Herøya Industripark i Porsgrunn har et betydelig behov
for omstilling etter at Norsk Hydro la ned magnesiumproduksjonen. 370 ansatte mistet arbeidsplassen og
minst like mange ble berørt da REC la ned sin solcelleproduksjon på Herøya i 2012. Behovet for ny virksomhet og vitalisering har vært stort. Derfor har SIVA
gått inn som eier for å få etablert industri-inkubator på
Herøya. I tillegg vil SIVA støtte driften av industri-inkubatoren med en million kroner årlig i fire år. Private og
offentlige aktører i Telemark er viktige samarbeidspartnere.
– Vi tror at industri-inkubator er et fornuftig verktøy
for å skape vekst og utvikling på Herøya i dag, sier
24
S i va
Oddrun Englund, direktør for innovasjon i SIVA.
En bredt sammensatt prosjektgruppe har utviklet
forretningsplan for det nystartede inkubatorselskapet.
Nyheten ble svært godt mottatt i miljøer som er opptatt
av næringsutvikling. Det er stor interesse for industriinkubator hos industri- og næringsaktører i regionen,
i virkemiddelapparatet og hos politisk ledelse både i
Telemark fylkeskommune og nasjonalt.
- Investeringer i ny teknologi kombinert med evne og
vilje til omstilling vil bli enda viktigere for å hevde seg
i den internasjonale konkurransen i fremtiden, sier
nærings- og handelsminister Trond Giske.
beretter
2 013
Forskningsparken i Vestfold Innovation Park ble
offisielt åpnet av nærings- og handelsminister
Trond Giske i september 2012.
SIVA og Horten Industripark er de største eierne.
Vestfold Innovation Park på 9 100 m² inkluderer
inkubatortjenester og topp moderne laboratorier, og
fungerer som en møteplass mellom industrielle og
akademiske miljøer. Blant miljøene som er sentrale i
Forskningsparken er det maritime miljøet og mikro- og
nanoteknologimiljøet, samt NCE.
Barents BioCentre Lab ble offisielt åpnet som en
del av Forskningsparken i Tromsø i september 2012.
Her får gründere, bedrifter og forskere tilgang på
bioteknologiske laboratorier med avansert utstyr.
Barents BioCentre Lab er et unikt konsept som skal
fremme bioteknologi som næring i Norge.
Sunnmøre Kulturnæringshage AS ble offisielt åpnet
april 2012.
Selskapet har kontorer i Volda og skal betjene søre
Sunnmøre. Næringshagen skal legge til rette for
utvikling og vekst innen kulturbaserte næringer, med
hovedfokus på film og animasjon. Sunnmøre
Kulturnæringshage har tett samarbeid med Høgskolen
i Volda, som er langt fremme på dette feltet.
iNavis, CroNoMars innovasjonssenter for
marine og maritime næringer, ble åpnet
september 2012.
iNavis er et unikt prosjekt som skal skape nytt næringsliv og nye muligheter i Kroatia, både lokalt og for
norske forretningsforbindelser. CroNoMar ble etablert
av SIVA i 2009, og skaper et marked for norsk teknologi
og næringsfaglig ekspertise i Kroatia.
SIVA og Sintef undertegnet samarbeidsavtale
Trond Giske åpnet det siste byggetrinnet i
Forskningsparken i Oslo i september 2012.
Bygget er på 7 500 m² og kan gi rom til 400 nye
arbeidsplasser. Forskningsparken i Oslo har vært en
bidragsyter til innovative teknologibedrifter i 25 år og
er et glimrende eksempel på koblingen mellom
næringsliv, utdanning og forskning.
Næringshagen i
Orkdalsregionen ble
åpnet september 2012.
Næringshagen er tatt
opp i SIVAs nasjonale
næringshageprogram.
Næringshagen i
Orkdalsregionen har
en sentral rolle i å være
en regional aktør for
kommunene Meldal,
Skaun, Snillfjord og
Hemne.
SIVA undertegnet i oktober en samarbeidsavtale med
Sintef, Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Unni Steinsmo, adm. direktør i Sintef og
Harald Kjelstad, adm. direktør i SIVA, mener det vil
styrke industrien i Norge at de to institusjonene løfter
sammen. Partnerne har som ambisjon at industri- og
næringspolitiske spørsmål skal få større innflytelse på
norsk politikkutforming.
Bjørnar Skjevik ble kåret til årets
samfunnsentreprenør 2012.
Prisen ble delt ut på SIVA-nett av kommunal- og
regionalminister Liv Signe Navarsete. Skjevik ble hyllet
for sin innsats for industri, samfunnsutvikling og ungdom som faller utenfor arbeidslivet.
Nordhordland Næringshage åpnet offisielt
august 2012.
Næringshagen skal gi ny giv til næringslivet, og sette
fart på reiseliv- og opplevelsesnæringene i Nordhordaland. Næringshagen ligger i Austrheim kommune og
betjener de åtte kommunene i regionen Nordhordaland.
S i va
beretter
2 013
25
Finnmark
De industrielle
mulighetefylke
Den som tror at pessimisme og armod rår i nord kunne
ikke tatt mer feil. Å komme til Finnmark og Kirkeneskonferansen er som å komme til et vekkelsesmøte. Det
er kanskje ikke så rart?
Befolkningsøkning, lav arbeidsledighet, kulturelt
mangfold kombinert med mange industrielle vekstmuligheter gir optimismen god grobunn. Finnmark er
landets mest ressursrike region, og de rike naturressursene er bærebjelken for både nordområdesatsing og
hele nasjonens verdiskaping.
– Alt som en voksende verden etterspør har vi mer
enn nok av; olje, fisk, energi og mineraler. Vår store
utfordring er hvordan vi kan ta del i verdiskapinga.
Det forteller Terje Meyer, daglig leder i Kirkenes
Næringshage. Kirkenes Næringshage er en stor
næringshage som også er næringsforening for mer enn
90 bedrifter. I tillegg har de spesifikke internasjonale
oppgaver, særlig rettet mot Russland.
Fra kald krig til varmt samarbeid
For tjue år siden var Finnmark og Kirkenes i begivenhetenes sentrum. Da vedtok Thorvald Stoltenberg
og de andre utenriksministrene i Barentsregionen
Kirkeneserklæringen. Hovedhensikten var å sikre
stabilitet i regionen og fremme samarbeid mellom folk
og land. En lang periode med stengte grenser, isolasjon
og mistenksomhet var historie.
I dag er en ny virkelighet skapt i nord. Når du kommer
til Kirkenes ønskes du velkommen på flere språk.
Det foregår daglig en stor flyt av mennesker, kompetanse og kultur over landegrensene. Til og med på
samvirkelaget er alt skiltet på russisk. Norge og
Russland har blitt medspillere i nord.
Nyskaping satt i system
– Det er i nord det skjer. Finnmarks styrke er mangfold
og ressursrikdom, sier en fornøyd fylkesordfører,
Runar Sjåstad. Men at Finnmark skal nyte godt av
ressursrikdommen har ikke vært en selvfølge. Selv ikke
Finnmarks fremste ambassadører kan underslå at det
byr på noen utfordringer når knappe 75 000 mennesk-
26
S i va
er bor på et areal tilsvarende
hele Danmark. Dette gjør
innovasjonsarbeidet spesielt
krevende, forteller
Ulf Hustad, regionansvarlig
i SIVA.
I Finnmark jobber
SIVA gjennom et godt
utbygd innovasjonsnettverk.
Fem næringshager og to
inkubatorer sørger for at det
finnes enkel tilgang på
kompetanse og nettverk i
hele fylket. Næringshagene
bruker hverandres
kompetanse på tvers, og er
viktige brikker i Finnmarks
næringsstrategi. De bidrar
til næringsmessig innovasjon, entreprenørskap og regional utvikling i hver en krok. Finnmark har i tillegg
til sine strukturelle utfordringer en svak innovasjonstradisjon. Klyngeeffekt må realiseres på andre måter
enn der man finner store industriklynger, sier Hustad
– Strategier for vekstmuligheter og verdiskaping i
Finnmark er viktig for Norges internasjonale posisjon
i nordområdene. Han sier at det er avgjørende viktig
at fylket klarer å tiltrekke seg kompetanse, investorer
og skaper flere etableringer. Man har alle muligheter
til å sikre at Finnmark skal bli langt mer enn en
råvareeksportør.
Europas energiregion
Forventningene knyttet til økt tilgang til naturressurser
er store. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
har beregnet at Finnmark har omtrent 70 prosent av
Norges vindkraftpotensial på land. Det antas at ca 30
prosent av de uoppdagede olje- og gassforekomstene
i Norge finnes i Barentshavet. Det omstridte området
mellom Norge og Russland er da ikke medregnet.
Mange aktører fra flere land har fått øynene opp
for regionen. Helt sentralt i dette er Barentshavets
beretter
2 013
Se mot nord
Oftere
Det er langt dette landet
Det meste er nord
Rolf Jakobsen
rolle som en ny energileverandør for Europa. Olje
og gassforekomstene har ført med seg betydelig vekst
og optimisme. Snøhvitfeltet er i drift og andre fase er
under planlegging. Goliatfeltet er vedtatt utbygd og
operatøren ENI Norge er i oppstartsfasen. Også her er
driftsorganisasjonen lagt til Hammerfest. Tvillingfeltene
Skrugard og Havis ble funnet i 2011, 100 kilometer
nord for Snøhvit. Ringvirkninger og bruk av lokale
leverandører er et krav fra norske myndigheter.
Det sorte gullet
Nå skal Statoil bruke 10 milliarder kroner på å føre oljen
fra Skrugard til land i Honningsvåg. Totalregningen på
å bygge ut Skrugard er beregnet til 80 milliarder kroner.
Oljen skal føres 280 kilometer i rør og oppbevares
i store fjellhaller. Ifølge Statoil kan det bli snakk om
30-talls arbeidsplasser på terminalen. Leverandørnettverket Petroartic anslo samtidig at de totale ringvirkningene vil bli ca tre milliarder kroner for næringslivet i regionen.
– Nordkapp kommune har slitt med fraflytting i 40 år.
40 prosent av befolkningen har forsvunnet. Det som nå
skjer er fantastisk, sier ordfører Kristina Hansen i
Nordkapp kommune. I dag har kommunen to store
S i va
bein å stå på – fiskeri og turisme. Nå håper Nordkapp
Næringshage at dette er en vekst de kan være med å
forsterke. De er opptatt av at petroleumsutvinningen
må skape lokale ringvirkninger. Erfaringene fra
Hammerfest og Snøhvitfeltet er i så måte gode.
Inkubatorene styrker lokale leverandører
I Hammerfest har industri-inkubatoren Pro Barents
vært en viktig aktør for lokal industriutvikling.
Pro Barents er utviklet for å bistå leverandørindustrien i
Nord-Norge og Nordvest-Russland med utvikling av
industri, base- og verkstedstjenester for olje- og
gassvirksomhet.
– Vi støtter nye etableringer i Nord-Norge, og hjelper
til å etablere samarbeid med lokale leverandørbedrifter,
forteller Kjartan Mikalsen i Pro Barents. Deres målsetning er ofte å involvere lokale leverandører større
leverandørindustri.
– Eierne våre er sterkt lokalt forankret selv om de er
nasjonale aktører. Det er ofte fra dem vi får idétilfanget
vårt, sier Mikalsen. Foruten SIVA er Statoil, Bergen
Group, Hammerfest Energi og Polarbase på eiersiden.
Pro Barents går inn i bedrifter enten som eiere eller
beretter
2 013
27
Pro Barents AS
Hermetikken Næringshage AS
• Etablert i Hammerfest i 2002.
• Etablert i Vadsø i 2001 som • Regional industri-inkubator for
Norges første næringshage for leverandørindustri rettet
kunst og kulturnæring.
mot olje- og gassbransjen
• SIVA eier 32,59 prosent.
i Barentsregionen.
Kirkenes Næringshage AS
• SIVA eier 16,01 prosent.
• Etablert i Kirkenes i 2001
Origo Nord AS
• Kirkenes Næringshage med over
• Etablert i Alta i 2001.
80 medlemsbedrifter som
• Bidrar til nyskaping og
representerer kunnskaps-
industriell vekst i den
intensive bedrifter.
nordnorske regionen.
• SIVA eier 16,67 prosent.
• SIVA eier indirekte 21 prosent
gjennom Norinnova AS.
Linken Næringshage AS
• Etablert i Båtsfjord i 2006
Hammerfest Næringshage AS
• SIVA eier 15,22 prosent.
• Etablert i Hammerfest i 2000.
• Et kompetansemiljø for
nærings- og industriutvikling med hovedprofil innen energi
og petroleum.
• SIVA eier 30,67 prosent.
prosjektledere. De tilbyr kapital både i form av
kompetanse og finanskapital.
Iron Ltd som eier. På eiersiden er også Tschudi
Shipping Company. Terje Meyer i Kirkenes Næringshage har store forhåpninger på regionens vegne:
Pro Barents ble sammen med Origo Nord AS i Alta
tatt opp i SIVAs nye nasjonale inkubasjonssatsing fra
2013. Inkubatorene sikres i tillegg til kompetanse og
nettverk en årlig bevilgning på 1,2 millioner kroner
hver i 10 år. Dette er fra SIVA sin side en betydelig
satsing på nyskaping og næringsutvikling i Finnmark.
Alt som glitrer er gull
En annen næring det er knyttet store forventninger til
er mineralnæringen. Flere gruveselskap har begynt å
interessere seg for fylkets mineralforekomster. Gruver
er gjenåpnet og malmtogene mellom Bjørnevatn og
Kirkenes er igjen i drift etter år med stillstand.
Det har ikke vært slik bestandig. I mange tiår har gruvedrift vært ansett som gammeldags og lite interessant av
private så vel som av statlige eiere. AS Sydvaranger har
siden 1906 utvunnet de betydelige jernmalmressursene
i regionen. De var hjørnesteinsbedrift i Kirkenes og
Norges største gruveselskap. Staten, som var hovedeier,
la imidlertid ned gruvedrifta på 90-tallet. I 2008 gjenåpnet Sydvaranger Gruver med det australske Northern
28
S i va
– Kirkenes er allerede et industrielt senter i regionen,
og vi tror denne funksjonen kan styrkes. Vi har sterke
industritradisjoner her. Når gruvedrifta ble nedlagt fant
bedriftene andre markeder, blant annet i Russland.
Kompetansen er utviklet, og ytterligere styrket etter at
gruva åpnet igjen. Kompetansen brukes til å orientere
seg mot andre markeder, både mineralindustrien i
regionen og den voksende olje- og gassnæringen.
Mange deler Meyers optimisme. Det er kartlagt svært
mye mineralressurser i Barentsregionen, mange av
disse er sjeldne bergarter. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har fått tildelt midler og driver nå en
omfattende kartlegging av mineralressursene i NordNorge. Regjeringen la i mars 2013 fram en nyen ny
mineralstrategi.
Kunnskap er makt
Finnmarks største utfordring er likevel å bli en aktiv
del av verdiskapinga. Terje Meyer og næringsmiljøet
i Kirkenes drømmer om å realisere Barents Kunnskapspark.
beretter
2 013
– Kompetanse er nøkkelfaktor nr 1 for at vi skal få vår del
av de ressursene som skapes
i regionen. Skal vi lykkes
med dette, trenger vi et tungt
kunnskaps- og forskningsmiljø,
sier Meyer. Han ønsker at
Kirkenes i framtida skal være
både et næringsmessig, sosialt
og kunnskapsmessig senter i
Barentsregionen. Drømmen er
at Barents Kunnskapspark skal
være navet i et bredt samarbeid om innovasjon, forskning
og næringsutvikling i ØstFinnmark.
Honningsvåg
- Nordkapp Næringshage AS
Hammersfest
- HammerfestNæringshage AS
- Pro Barents AS
Alta
- Origo Nord AS
- Norut
Båtsfjord
- Linken Næringshage AS
Vadsø
- Hermetikken Næringshage AS
Kirkenes
- Kirkenes Næringshage AS
Tromsø
- Norinnova AS
- Norut
Harstad
- Kunnskapsparken Nord AS
Kunnskap om nordområdene står sentralt i regjeringas
nordområdepolitikk. En av de viktigste bidragsyterne til
kunnskap i og om nord er Norut, et nasjonalt forskningskonsern der SIVA er med på eiersiden. De har ståsted
i Nord-Norge og har et særlig fokus på nordområdene.
En viktig del av innsatsen retter seg mot å redusere
miljøutslipp og sikre god forvaltning av naturressursene
i regionen.
S i va
Narvik
- Forskningsparken i Narvik AS
- Norut
En ny æra?
Det er nå tjue år siden Barentssamarbeidet ble vedtatt
og snart blir Kirkenes vertskap på ny. I juni 2013 blir det
et nytt statsministermøte, og en ny Kirkeneserklæring
skal underskrives. For utviklingen i nord vil fortsette.
Med sine rike naturressurser og godt utbygde innovasjonsnettverk står Finnmark godt rustet til å være de
industrielle mulighetenes fylke.
beretter
2 013
29
Lista
Der Porsche og Jaguar blir til
Enten du er så heldig å kjøre rundt i en
Porsche eller må pante flasker i en
Tomra-automat, er det store sjanser for at
du kommer i kontakt med deler produsert
på Lista.
Farsund Aluminium Casting (FAC) forsyner både
Rolls-Royce, Jaguar, Volvo, BMW, Mini, Porsche,
Mercedes, Ferrari og Range Rover med deler. Dette er
ingen selvfølge. Takket være framsynte industrieiere og
et våkent virkemiddelapparat er det i mer enn femten
år blitt produsert bildeler på fabrikken på Lista.
Et av målene regjeringen satte på vegne av SIVA i
Stortingsmelding 22 «Verktøy for vekst», var å gjøre det
attraktivt for internasjonale firma å etablere seg i Norge.
Dette har SIVA arbeidet med gjennom hele sin 45-årige
historie. Et av de vellykkete eksemplene på dette er
nettopp bildelfabrikken i Farsund, en historie som
startet på 90-tallet.
Da ønsket det multinasjonale selskapet A-CMI å
etablere deler av sin bilproduksjon i Nord-Europa.
30
S i va
Teknologien var amerikansk, men de ønsket å legge
produksjonen nærmere det europeiske kundemarkedet.
Nærheten til råstoffleverandør og kompetent arbeidskraft var også viktig.
Det ble vurdert lokalisering i 13 land, der Norge og
Farsund var et av alternativene. Farsund hadde nærheten til Farsund Aluminium, som var eid av Elkem
og Alcoa. SIVA bidro til at Farsund til slutt trakk det
lengste strået.
SIVA ble med sin industri- og eiendomskompetanse
valgt som norsk partner, og samarbeidet med Elkem
om å få selskapet til å etablere seg i Farsund. Mens
Elkem tilbød nærheten til råvarer, stilte SIVA med
hensiktsmessige lokaler, riktig kompetanse og verdifullt
nettverk.
Brukte SIVA-nettverket
– En delegasjon på åtte amerikanere kom til SIVA på
Pirsenteret. De ble imponert over det de fikk presentert.
Det erindrer Per Kr. Andersen, tidligere eiendomsdirektør i SIVA. – Så hadde vi også et svært godt prosjektteam, forteller han. Råstoffet aluminium ble hentet fra
fabrikken Alcoa Lista, som ligger vegg i vegg. Smelteverket er basert på teknologi som sikrer lite miljøutslipp
beretter
2 013
og gode produksjonsresultater. Metallet kommer i
flytende form inn i fabrikken, noe som gjør at de slipper
store utgifter ved å smelte det om. Direkteoverføringen
sikrer også at aluminiumet har tilnærmet null urenheter, noe som gir en kvalitetsgevinst. Dette gir solide
deler til kravstore kunder som Jaguar, Mercedes, BMW
og Rolls-Royce. SIVA hadde avtaler med Sintef om
prosessutstyr og teknologitilførsel, og et nettverk som
sikret at byggeprosjektet ble effektivt gjennomført:
– Vi fikk bygget fabrikken i ekspressfart, en investering
som beløp seg til 125 millioner kroner i 1996. Det var
tidlig bestemt at den flytende aluminiumen skulle kjøres
inn i støpemaskinene 17. juni 1997, nesten koste hva det
koste ville. Vi klarte å holde datoen selv om prosjektet
var ambisiøst og møtte betydelige hindringer, forteller
Per Kr. Andersen.
FAC ble etablert som et norsk industriselskap i 1996,
og de produserte solide og lette aluminiumdeler til
bilindustrien. De hadde avtale med Volvo om å støpe
deler til den nyeste modellen, og delene ble sendt med
trailer til Gøteborg. Volvo ble til Ford, og Ford ble etter
hvert erstattet av Porsche som kunde.
S i va
Kompetanse avgjørende
Ingenting varer evig, i alle fall ikke i næringslivet. I
2008 var FAC truet av nedleggelse. Teknologien var
imidlertid god og med SIVA som medspiller la FAC
ut på en eventyrreise. Porsche-konsernet kom inn på
eiersiden. I 2011 ble bedriften tildelt prisen for årets
ingeniørbragd av Teknisk Ukeblad. Tilslutt ble FAC
kjøpt opp av bilgiganten Benteler Automative.
– Maskinene kunne vi kjøpt overalt, vi kjøpte FAC
på grunn av personene og kunnskapen som er her,
sa konserndirektør Thomas Wünsche i Benteler etter
oppkjøpet.
Benteler har mer enn 200 ansatte og omsetter for 400
millioner kroner årlig. Ambisjonene for videre vekst
er skyhøye. Det vil i overskuelig framtid være bilproduksjon på Farsund. Men historien viser at det skal
kontinuerlig innsats til for at Norge skal være et
attraktivt sted å etablere seg og beholde de store industrielle satsingene.
beretter
2 013
31
Næringshagene i Norge
nettverk
for næringsutvikling
Næringshagene er
blitt oaser i byer
og bygder i hele
landet. Stedet der
ideer modnes,
erfaringer deles og
talenter dyrkes.
En av disse er Odal
Næringshage. Næringshagen ligger vegg i vegg
med jernbanestasjonen
på Skarnes, bare en time
unna Oslo. Likevel er
det lite som minner om
storby.
Gulbrandsen. Vi gjør alt fra å oppmuntre og heie på
bedriftene, til å klappe dem på ryggen og trøste når de
mislykkes. Ikke sjelden må vi også gi et spark bak.
Med bedriften i fokus
I en annen del av Østlandets utkant finner vi Buskerud
Næringshage. Heller ikke Sigdal er noen vekstregion.
Som mange andre utkanter opplever de svak befolkningsnedgang og relativt lavt utdannelsesnivå.
Ruth-Kirsti Framstad er kjerringa mot strømmen. Etter
26 år i finansbransjen førte kjærligheten henne til Sigdal
og ny jobb i Buskerud Næringshage.
"En skal tidlig
krøkes som god
entreprenør
skal bli"
Den tunge næringslivsbakgrunnen hennes kommer
godt med. I Buskerud Næringshage jobber de tett mot
bedriftene og deres spesifikke utfordringer.
Tove Gulbrandsen,
daglig leder i Odal
Næringshage.
– Mye av det vi arbeider med er rettet mot den enkelte
bedrifts behov. Vi bistår med omstrukturering, konseptendring og forretningsplaner, forteller Ruth-Kirsti
Framstad. Det nye næringshageprogrammet vektlegger
sterkere at næringshagen skal arbeide med og utvikle
bedrifter.
– Vi er en bynær bygd. Vi
har alle bygdas ulemper,
men ingen av de distriktspolitiske virkemidlene. Og
selv om vi er nær byen, så drar vi ikke nytte av den
veksten som byene har. Det forteller Tove Gulbrandsen,
daglig leder i Odal Næringshage og mangeårig leder for
foreningen Næringshagene i Norge.
I Odal Næringshage er lite overlatt til tilfeldighetene.
Eplet, næringshagenes symbol, går igjen i alt fra gulvdekoren til kaffekoppene. Likevel er det aktiviteten, og
ikke pynten, som gjør næringshagen så attraktiv. Her
står både gründertapas, klynger og kvinnovasjon på
menyen. De promoterer det lokale næringslivet, leder
viktige prosjekter og bygger et positivt omdømme for
regionen. De gir nye bedrifter råd om hvordan tjene
penger, skriver søknader, utvikler forretningskonsepter
og kobler bedriftene mot relevante aktører. Ikke minst
bistår de bedriftene med salg og markedsføring. Man
skal lete lenge etter et mer vitalt miljø enn prakthagen i
Odalen.
En skal tidlig krøkes..
Å være en lenke mellom skole og næringsliv er viktig
32
S i va
for Odal Næringshage. De leder blant annet et interregprosjekt hvor skoleklasser prosjekterer bruer og løser
morgendagens energibehov.
– Er det noe hjertet mitt banker for, så er det å bygge
entreprenørskapskultur hos barn og unge. Det skal bli
like naturlig å starte bedrift som å bli ansatt, forteller
Tove Gulbrandsen. Snart arrangerer næringshagen
tidenes første gründercamp i regionen. I Glåmdalen
skal man tidlig krøkes som god entreprenør skal bli.
Og det kan komme godt med. Regionen er tradisjonelt
næringsfattig, preget av forgubbing. Glåmdalsregionen
beretter
2 013
kommer nederst i Nærings-NM og under finanskrisen
forsvant 750 industriarbeidsplasser.
Om det er nød som lærer naken kvinne å spinne vites
ikke. Men det mangler ikke mennesker med gode ideer.
Og det er til Odal Næringshage kommunen sender
gründerspirene. I fjor kom det opp 42 ideer bare i
Odalen, og 30 av gründerne er i gang med å starte egen
bedrift. Skal man høste, så må man så.
– Hverdagen i næringshagen er mangfoldig, forteller
S i va
Et viktig mål for næringshagene er at alt skal være liv
laga. Også næringshagen må tjene sine egne penger, det
må være vilje i markedet til å betale for tjenestene. Slik
er det også med bedriftene i næringshagen.
– Vårt tilbud dreier seg
ikke om subsidiering, vi
skal ikke holde kunstig liv
i bedrifter, sier er hun. Så
viser også erfaringene at
bedrifter i næringshager
klarer seg godt og har en
solid vekst.
Næringshagen i Buskerud
fyller ti år i 2013. De er
etterhvert blitt en viktig kompetansearena i
regionen. Her arrangeres
beretter
2 013
Buskerud Næringshage fyller
10 år i 2013
33
SIVA 20 år i NordVest-Russland
"Alt vi gjør må
være liv laga."
Ruth-Kirsti Framstad,
daglig leder i Buskerud
Næringshage.
mange kurs og frokostmøter, og det
er så å si alltid fullt hus. I næringshagen har de eksempelvis kompetanse på grafisk design og digital
kommunikasjon, som er veldig
etterspurt. Buskerud Næringshage
spiller også en viktig rolle for kommunene i regionen. Næringshagen
har utviklingstjeneste for Sigdal
kommune. I tillegg driver de
etablererveiledning for tre kommuner. Og de har mange gründerspirer på døra - alt fra de som vil
lufte ideen sin til de som vil ha
hjelp til å etablere egen bedrift.
Drømmen om det gode liv
Både Framstad og Gulbrandsen
opplever at mange av nyetablererne
er tilflyttere til kommunen. Stadig
flere søker det gode liv på bygda,
og når drømmejobben ikke finnes,
så må de skape den selv. De som gjør dette er ofte unge
og kvinner med høyere utdannelse.
En av disse er Siril Stegane. Som ung og nyutdannet
ønsket hun å flytte heim til Sigdal, men kreative yrker
vokser ikke på trær. I alle fall ikke i Sigdal. Hun kom til
næringshagen med to tomme hender, skaperlyst og en
laptop. Der fikk hun tilbud om fri etableringshjelp og
en arbeidsplass. Bedriften «Communicated by Siril» ble
etablert, og nå hjelper hun næringsliv og privatpersoner
med sosiale medier, reklame og prosess- og prosjektledelse.
34
etablerte bedriftene, men vi har også sett mange
eksempel på at det ut av slike miljø veks nye idear
og nye bedrifter, sier Navarsete.
Et profesjonelt nettverk
SIVA driver det nasjonale næringshageprogrammet,
og har satset mye på kompetanseheving og profesjonalisering av miljøene. Tove Gulbrandsen har vært leder
for foreningen Næringshagene i Norge i 10 år, og
opplever at næringshagene på disse årene er blitt et
mye tyngre nettverk.
– Fagkompetansen er høyere og vi bruker nettverkene
mer strategisk. Vi bruker hverandre til faglige spørsmål,
erfaringsutveksling og «best practice». Næringshagene
er også blitt mer internasjonalt retta, da mange har
en global markedssituasjon, forteller Gulbrandsen før
hun haster videre. Først er det møte med banken og et
nasjonalt selskap som vurderer å etablere seg i Odalen.
Så er det lunsjmøte med ordføreren som står for tur. I
næringshagen er det aldri noe som heter at jobben er
gjort.
• De første næringshagene ble startet opp
av SIVA i 1998.
• Næringshager samlokaliserer mindre
– Personer som Siril Stegane er gull verdt for kommunen, mener Ruth-Kirsti Framstad. En ting er verdiskaping målt i kroner og øre, men langt viktigere er den
gullgruven som unge, engasjerte mennesker med stå
på-lyst er for små samfunn. Det betyr mye for bolyst og
lokal verdiskaping, mener hun. Evalueringer viser at
næringshagene utvikler gode miljøer for å utvikle ideer
og bedrifter, og at disse er særlig attraktive for unge
kvinner, for utdannede og for tilflyttere. Derfor har
også næringshagene blitt en viktig brikke i regjeringas
distrikts- og næringspolitikk. Dette ble framhevet
i regjeringas nye distriktsmelding:
bedrifter for å fremme vekstkraft, samarbeid – Næringshagane spelar ei viktig rolle for å få fram
nye, framtidsretta verksemder i distrikta. Eg har tru
på at samlokalising av små bedrifter i eit tverrfagleg
miljø kan stimulere kreativitet og pågangsmot. Det sier
kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.
Næringshagene er et knutepunkt mellom bedrifter og
forskings- og kompetansemiljøer, som kan oppleves
som langt unna for små distriktsbedrifter.
– Evalueringar har synt at dette er utviklande for dei
virkeområdet.
S i va
beretter
og faglig utvikling.
• En næringshage organiseres som et
aksjeselskap, med både private og offentlige
eiere. Det er alltid over 50 prosent privat
Olje, fiskeri og den isfrie havna
er Murmansks viktigste fortrinn.
Bare framtida vil vise om Murmansk
blir Russlands svar på Stavanger.
From Russia with
For tjue år siden ble Barentssamarbeidet vedtatt, og
kald krig erstattet av fred og samarbeid med naboen
i øst. Like lenge har SIVA bistått norske og russiske
bedrifter med å etablere seg over grensene.
Næringssamarbeidet mellom Norge og Russland
er fredsarbeid i praksis.
eierskap i aksjeselskapet.
love
• Næringshageprogrammet blir
finansiert av Kommunal- og regional departementet. Hovedtyngden av aktiviteten foregår innenfor det distriktspolitiske
• SIVA gir en nasjonal basisfinansiering til næringshager som deltar i næringshage-
programmet.
• Fra 2012 er 44 miljø tatt opp i det nasjonale
næringshageprogrammet.
2 013
Porten mot vest
Å komme over grensa fra Kirkenes til Murmansk er
ikke bare å komme til et helt annet land, det er som å
komme til en annen tid. Selv om avstanden fra norskegrensa er kort, så minner industrien og arkitekturen lite
om det moderne Norge.
Det Russland vi ser nå har likevel forandret seg mye
siden SIVA startet sine aktiviteter i 1992:
– Vi er blitt kjent med en nabo som vi ennå ikke kjenner godt nok, forteller Geir Reiersen, administrerende
direktør i SIVA International Management (SIVA IM).
S i va
I alle disse årene har SIVA gjennom datterselskapet
SIVA IM lagt til rette for at norske bedrifter lettere skal
kunne etablere seg i Russland.
– Potensialet for norske etableringer har hele tiden blitt
sett på som stort, men hindringene er blitt ansett som
vel så store, forteller Reiersen.
Så er også de kulturelle forskjellene større enn de ti
milene skulle tilsi. Mer enn 300 000 mennesker bor
i Murmansk, regionhovedstaden og den største byen
nord for polarsirkelen. I norsk sammenheng ville
Murmansk vært landets nest største by. Flere mennesker bor i små høyhusområder i Murmansk enn i hele
beretter
2 013
35
Finnmark fylke. Det er likevel ikke størrelsen, men den
isfrie havnen og den frie adgangen til Atlanterhavet,
som gjør Murmansk viktig i Russland.
* Etablert i 1992 med navnet Østhandelssenteret
* SIVA International Management AS
Russisk helteby
(SIVA IM) er operatør på vegne av SIVA SF
Byen bærer preg av sin militære betydning. Det første
man ser i Murmansks horisont er Alyosha, en 30 meter
høy statue av den ukjente soldat. Statuen er et minnesmerke over de som falt i 2. verdenskrig, da store deler
av byen ble ødelagt. Murmansk fikk senere ærestittelen
«Helteby» for sin krigsinnsats.
i Nordvest-Russland. SIVA IM har norske
Helteby til tross, Murmansk ble hardt rammet av krisen
etter Sovjetunionens oppløsning. Siden 1989 har byen
mistet en tredjedel av sin befolkning. Det spiret en ny
optimisme da man så konturene av en framtid basert
på olje og gass. Murmanskregionen ble igjen en av de
viktigste industrielle sentrene i Russland, ikke minst
pga gruvedrift og fiskerihavn. I 1988 fant de Shtokman,
verdens største påviste gassfelt til havs. Mye har handlet
om hva som vil skje med Shtokman-utbyggingen. Bare
framtiden vil vise om Murmansk blir Russlands svar på
norske Stavanger.
* SIVA og Innovasjon Norge har i fellesskap og russiske ansatte med lokale kunnskaper.
* Har siden 1997 hatt fysiske eiendoms investeringer i SIVA Næringspark
Murmansk AS
investert i Technopark Nor, en større
eiendom med bygningsmasse like ved
Murmansk flyplass.
* SIVA utvikler innovasjonssenter,
inkubatordrift og konkrete aktiviteter slik
at dette fremmer norsk næringslivs muligheter til å posisjonere seg i regionen.
Den russiske økonomien har utviklet seg hurtig de siste
årene. Markedet er stort og forretningsmulighetene
mange. At landet er en effektivitetsdrevet økonomi,
sammenlignet med den innovasjonsdrevne norske
økonomien, åpner for store muligheter. Men Russland
er fortsatt i rivende utvikling og risikoen er høy på
grunn av uforutsigbarhet og flyktighet.
Innovasjon Norges Nordvestfond er en viktig medspiller
for SIVA og norsk næringsliv i nord. De investerer sammen med norsk næringsliv i Russland. Erik Welle-Watne
er direktør for Innovasjon Norges fondsforvaltning:
– Særlig innenfor marin og maritim sektor, energi- og
miljø har norsk næringsliv et fortrinn, sier han. Men
optimalisering av mulighetene, og minimering av
risikoen, skjer gjennom grundig planlegging, forståelse
for russisk kultur og kunnskap om russisk forretningsdrift, forteller Welle-Watne.
egen ingeniøravdeling i Murmansk. Når de etablerte
seg satt de i SIVAs innovasjonssenter. Det samme
gjorde Storvik Consult AS, som også har vokst ut av innovasjonssenteret og inn i egne lokaler, slik målet ofte er.
For å minske hindringene har SIVA etablert innovasjonssenteret Polar Star i Murmansk. Innovasjonssenteret tilbyr moderne lokaler til mer enn femti norske
selskaper som jobber i Russland, eller til russiske
selskap som samarbeider med norske selskap.
Polar Star tilbyr også inkubatortjenester og norsk
etableringssenter. Der inkubatoren hjelper bedrifter
med å utvikle ideen sin, så hjelper etableringssenteret
med å få selskapet etablert i Russland. Dette handler
om alt fra basale ting som å registrere seg og åpne
bankkonto, til markedsføring og juridisk service. Det
kan komme godt med. Der Norge er regnet som et av
de enkleste landene å etablere seg i, så kommer
Russland langt ned på lista. Dette kan både Reiersen
og Welle-Watne fortelle mye om:
Seksti norske virksomheter har hatt senteret som første
skritt inn på det russiske markedet. En av disse er
ingeniørfirmaet Reinertsen AS, som leverer tjenester til
en rekke store selskaper innen olje og gass. Reinertsen
ble etablert som russisk selskap i 2005, og har i dag
– En viktig del av arbeidet er relasjonsbygging til russiske kontakter. Mange av problemene norsk næringsliv
har møtt i Russland, skyldes liten kunnskap om og respekt for kulturforskjeller. I de ulike nettverkene bidrar
vi til å dele våre erfaringer og nettverk fra tjue års virke
Polarstjernen viser vei
36
Flere mennesker bor i små høyhusområder i Murmansk
enn i hele Finnmark fylke.
S i va
beretter
2 013
med etablering, drift og salg av virksomheter, forteller
de.
Sammen med Innovasjon Norge eier SIVA industriområdet Technopark Nor like ved Murmansk lufthavn. De
tilbyr produksjonslokaler og lager til leie for bedrifter.
For øyeblikket klargjøres det for at Rupack AS, en
norsk produsent av fiskeemballasje, skal etablere seg.
Dette er en produksjon som må etableres nær markedet. Fisk er for øvrig et satsingsområde i det norskrussiske næringssamarbeidet. Den russiske fiskeindustrien er en av de største i verden, og Murmanskregionen står alene for 15-20 prosent av Russlands
totale produksjon. Fiskeoppdrett er en voksende næring
i Nordvest-Russland. Guvernør i Murmansk fylke,
Marina Kovtun, trekker fram oppdrettsnæring som en
av næringene der samarbeidet med norsk næringsliv er
viktig.
De neste tjue år?
Barentssamarbeidet representerte en helt ny måte å
tenke utenrikspolitikk på, der folk-til-folk-samarbeid
skulle være det sentrale. SIVA har bidratt til mer levedyktig næringsvirksomhet og større forretningsmessig
forståelse over grensene. Dette bygger ned barrierer og
skaper stabilitet i regionen. I juni 2013 møtes statsministrene igjen i Kirkenes for å peke ut kursen videre de
kommende tiårene i Barentsregionen. For Geir Reiersen
og Erik Welle-Watne er anbefalingen klar:
– Vi håper flere norske bedrifter vil få opp øynene
for mulighetene i det russiske markedet, og ikke bare
fokusere på problemene. Der terskelen for å etablere
seg er høy er også utbyttemulighetene høye om man
lykkes. SIVA og Innovasjon Norge er gjerne følgesvenner inn i et krevende terreng.
– Innenfor utvikling av russisk fiskeoppdrett vil norsk
erfaring og kompetanse være viktig, forteller hun.
S i va
beretter
2 013
37
Finnfjord
ndustri
I
Eventyret
Etter 50 år med industriproduksjon
går Finnfjord framtida i møte med
hårete mål: Finnfjord skal bli
verdens mest energieffektive
smelteverk.
– Vi har villet vise at en nordnorsk industribedrift
meget vel kan gå i bresjen. Et topp moderne
energigjenvinningsanlegg kan både gi miljøgevinst
og sørge for mer effektiv industriproduksjon, sier
administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll
ved Finnfjord AS.
i Finnfjord
Verdens første CO2-frie smelteverk
Finnfjord er i dag en av Europas største og mest
miljøvennlige produsenter av ferrosilisium. Hele
15 prosent av EUs behov dekkes fra smelteverket i
Bardu. Om ikke produktnavnene er en del av vår
dagligtale, så er produktene i alle fall i vår daglige
bruk. Ferrosilisium er en forutsetning for produksjon
av stål og stålprodukter. Finnfjord Smelteverk leverer
også silika, som er et verdifullt stoff i moderne
betongteknologi.
Finnfjord Smelteverk er en viktig del av norsk
smelteverkshistorie. Grunnlaget for driften var byggingen av Innset-kraftverkene i Bardu kommune. I
1962 startet driften ved smelteverket opp – da med
to ovner. I 1983 ble Fesil Nords aktiviteter overtatt
av Finnfjord AS. I dag omsetter bedriften for rundt
800 millioner kroner og har 125 ansatte. Spiren til de
ambisiøse miljømålene kom allerede i 2007:
– Industriproduksjonen er kraftkrevende, og det har
også vært knyttet mye forurensningsproblematikk til
38
S i va
beretter
2 013
S i va
beretter
2 013
39
Finnfjords ambisjon er å bli
verdens mest energieffektive
smelteverk.
2012. Også fra Bellona-leder Frederic Hauge vanket det
skryt, noe som ikke har vært dagligdags for den kraftkrevende industrien:
– Finnfjord AS er et eksempel på dem vi i Bellona har
som helter, sa Hauge, som videre kaller Finnfjord en
diamant i norsk næringsliv. Bedriften har og har hatt et
stort fokus på forskning og utvikling. NTNU og Sintef i
Trondheim er viktige samarbeidspartnere.
SIVAs deltakelse åpner muligheter
industrien. Vi fant at tiden var inne for å gå nye veier,
sier Wintervoll.
Finnfjord AS investerer nå totalt 800 millioner kroner i Norges største energigjenvinningsanlegg for å
bli verdens mest energieffektive smelteverk. Dette vil
redusere kraftforbruket i produksjonen med ca. 40
prosent. Bedriften har startet egen strømproduksjon fra
avgassene som tidligere gikk til spille. Dette tilsvarer
strømforbruket til 22 000 husstander. Slik blir Finnfjord
også verdens første CO2-frie smelteverk.
En diamant i norsk næringsliv
Finnfjord har høstet betydelig anerkjennelse for sin
industri- og miljøvirksomhet.
– Dette er god næringspolitikk, god industripolitikk
og det er god miljøpolitikk. På Finnfjord ble jeg presentert for en unik stå-på-vilje og en optimisme for framtiden som gjorde inntrykk. Det sa statsminister
Jens Stoltenberg da han la ned grunnsteinen i mars
Den magiske datoen 12.12.12 var det innvielse av det
nye servicebygget som SIVA har bygd for Finnfjord AS.
Bygget har vært en forutsetning for å effektivisere drifta
og bedre de ansattes arbeidsforhold, forteller prosjektsjef Kristian Strømmen i SIVA. Tidligere har bedriften
vært spredt på store områder og mange bygg. Nå er
lager, verksteder, kantine, kontorer, sykestue, garderober, ja til og med brannstasjon samlet i ett bygg.
Det 4 100 m2 store bygget kostet i overkant av
90 millioner kroner, og leies nå ut til Finnfjord AS.
– Finnfjord ville ikke klare å realisere både energigjenvinningsanlegg og servicebygg samtidig. En viktig del
av vår rolle er å avlaste bedriftene slik at de frigjør
kapital til investeringer og utvikling, forteller han. I
Finnfjord har dette vært et vellykket grep, og SIVA har
sørget for at det nye bygget også er et lavenergihus.
SIVA er glad for å bidra til at både et industrieventyr
og et miljøeventyr blir realisert i Finnfjord, avslutter
Strømmen. Men for Finnfjord og norsk miljøvennlig
industri har eventyret så vidt begynt.
SIVA satser tungt på enøk
– Det ligger et stort potensial i energisparing, og
vi synes det er viktig at SIVA bidrar til økt miljøansvar, forteller energirådgiver Hans Olav Ness i
SIVA. En positiv bieffekt er at leietakernes kostnader reduseres gjennom aktiv energioppfølging.
SIVA vil bistå til at leietakerne gjør lønnsomme og
energireduserende valg. Målet er at alle nye bygg i
vår regi skal tilfredsstille energiklasse B og ha etablert et energioppfølgingssystem. SIVA har derfor
tegnet en intensjonsavtale med Enova.
– Enøk skal spare både leietakerne og miljøet,
sier Ness.
Dette er noen av SIVAs tiltak:
• SIVA utarbeider en egen veileder som sikrer
energivennlige løsninger i alle ledd
40
S i va
• Energimerking er en lovpålagt tjeneste, men SIVA har satt strengere krav til kvaliteten på de
tiltakene som er knyttet opp mot hvert enkelt bygg. Samtlige bygg skal være energimerket
i løpet av 2013.
• Det er innført energioppfølgingssystem (EOS) i flere bygg. Dette er et verktøy som leietaker og SIVA kan benytte for å få redusert energi forbruket i byggene.
• Personell som har ansvar for bygningsmasse har gjennomført Enøk-kurs. SIVA har god dialog
med bransjen for å oppdatere personell på ny teknologi.
• SIVA er i dialog med fjernvarmeselskap, der det er aktuelt at varmesentralene plasseres
på SIVA sin eiendom. SIVA ønsker å koble seg
på fjernvarme, der det er hensiktsmessig.
beretter
2 013
S i va
beretter
2 013
41
Enkel lunsj med
SIVAs ansikt
– Synliggjøring, jeg må se resultat! Når jeg ser Pirsenteret
der borte, og vet hvordan det har utviklet seg gjennom fem
byggetrinn, og nå står der fylt med unge, flinke folk som
bygger sine bedrifter og får til store ting, synes jeg det er
fantastisk! Da ser jeg resultat!
Avtroppende SIVA-direktør
Harald Kjelstad bryter ut i
sedvanlig begeistring. Han
speider mot Trondheim Havn,
Pirsenteret og Leiv Eiriksson
fra toppetasjen på Clarion
Congress & Hotel Trondheim.
Der borte, gjennom dis og
duskregn, skimter han også
hovedkvarteret til SIVA,
selskapet han snart skal forlate
etter 25 år i direktørstolen.
Dersom vi ser
noe annet utenfor
vinduet, tenker vi
annerledes.
Harald tror på mange ting. På synliggjøring, praktiske resultater. Og varm ledelse, som kjennes ved
at lojaliteten ikke bare går oppover, for den skal gå
minst like mye nedover og utover, forklarer han. Og
på ledelseskraft utenfor Oslo. For dersom vi ser noe
annet utenfor vinduet, tenker vi annerledes. Derfor er
distribusjon av makt viktig, men også en annen ting;
utvikling av kompetanse. Kompetanse er ikke bare
kunnskap, men også handlekraft.
Vi har invitert SIVAs ansikt til enkel lunsj og en prat
over kaffekoppen og rundstykket, men tar først en
aldri så liten foto-runde på en formiddagsstengt Sky
Bar. Så er vi i gang.
– Evnen til å kunne tenke langt, altså langt framover,
tror jeg er for lite påaktet i dag, sier han og myser
utover mot fjord og himmel. Det er ikke den formelle
makta som gjør at du får til ting, men mer at du greier
å se hva en gruppe mennesker kan være i stand til å
bygge opp.
Den evnen utviklet Harald i barndommen, på den litt
avsidesliggende gården hjemme i Gaular, der foreldre
42
S i va
beretter
2 013
S i va
og søsken alltid arbeidet
sammen.
– Vi så at foreldrene stod
på fra tidlig morgen til sein
kveld, og vi lærte oss at
familielykke er å være i lag i
arbeid.
Han husker en søndag, han
var vel 5-6 år, og stod sammen med faren og betraktet
de små granplantene de
hadde plantet den våren. Faren forklarte hvor store
trær plantene ville bli om 70 år. Harald regnet i hodet
og fant ut at da ville faren være 124 år. Han spekulerte
mye på hvordan det går an å beskrive noe som er så
langt framme.
– Vi er ofte for utålmodige og tror at ting skal komme
på plass med det samme. Det å klare å starte opp noe
og se hvordan dette kan bli fram i tid, i alle fall en
15–20 år, er vesentlig.
– Men hvis du nå måtte gjøre et unntak og se tilbake. Hva er
den største endringen i din SIVA-periode?
– Vi har bygd opp infrastruktur etter en strategi vi la i
1990, ikke bare fysisk med bygg og parker, men også
det vi kan kalle en organisatorisk infrastruktur, en
ledelses- eller kompetansemessig infrastruktur. I dag
har vi et nettverk av over hundre ulike miljø for innovasjon og nyskaping over hele landet. Og det samme
har vi gjort flere steder i verden, i Nordvest-Russland,
Baltikum og på Balkan.
– Du lanserte begrepet ledelsesorientert nettverksorganisering
for å beskrive hvordan du ønsket å utvikle SIVA.
– Da fantes SIVA bare på 14 steder, og jeg ville ikke
beretter
2 013
43
bygge opp et svært, sentralstyrt byråkrati. Så fikk vi styret
og eieren med på tenkinga, og bygde opp nettverket av
innovasjonsselskap.
En gjør
ikke noe
alene.
– Et genuint system?
– Det er helt genuint! Vi har kontakt med mange land, og
når vi forteller om dette, merker vi at de blir både spørrende og drømmende i blikket. Men vår eier har problemer med å forstå hvordan dette fungerer!
– Å?
– De tror nok at SIVA, som en del av det statlige
virkemiddelapparatet, bare skal distribuere penger. Men
penger hjelper ikke dersom en ikke har oppmerksomhet
og noen som legger til rette for samhandling og utvikler
kunnskap rundt om i landet – og noen som gjennomfører
satsingene.
– Det er et livsverk du har her?
– Ja. Og jeg skal dele det med mange, for jammen har
mange vært med og løftet det fram.
.
Jeg har mange
tanker om hvordan
SIVA kan utvikle
seg framover
barnebarna… Og så er det vel en del fritidsaktiviteter
som jeg kan ta opp igjen.
– Som for eksempel?
– Jeg var veldig glad i fjellvandring. De siste åra har det
blitt mindre av det.
Ny kort pause. Tid for en bit av rundstykket og nok et
innskudd:
– Men jeg har mange tanker om hvordan SIVA kan utvikle seg framover, og det skal jeg gjerne predikere!
– Du er sterkt dedikert til jobben?
– Jeg er det. Og det er klart at jeg ikke alltid har klart
å prioritere familien. Men både kona og våre barn har
bestandig sagt at jeg er mye kjekkere å ha med å gjøre
når jeg er inspirert og dedikert, for da er jeg i godt humør
og ikke sløv.
– Tålmodig kone?
– Jeg vil ikke karakterisere henne som typisk tålmodig,
heller utholdende. Hun er en meget god menneskekjenner og inspirerende og klok. I henne har jeg en fabelaktig
diskusjonspartner.
– Men selve strukturen?
– Ja, jeg er stolt av den. Og jeg kan navngi mange personer som har bidratt sterkt. En gjør ikke noe alene. Og
så er potensialet for dette nettverket enormt stort!
– Hvordan føles det at direktørperioden går mot slutten.
– Det føles på mange måter. Men jeg tok den beslutningen, det skulle bare mangle etter 25 år, og etterpå har jeg,
blant mye annet, følt lettelse. Men ellers er jeg så intenst
i jobben, og det kommer jeg til å være fram til 30. juni,
at jeg ikke greier å tenke rasjonelt om det som kommer
etterpå. Det skal jeg ta etterpå – etter en lang ferie.
Harald tar seg tid til en rask slurk kaffe, tenker seg om et
øyeblikk og legger til:
– Jeg har dedikert mye av min tid til ledelse, bedrifts- og
samfunnsutvikling – ja, utvikling totalt sett her i verden.
Faktisk gleder jeg meg til å fortsette med det, og samtidig stå friere. Mer tid sammen med kona og familien,
44
S i va
– Hovedtemaet på årets SIVA-nett er nye industrielle muligheter.
Hvorfor?
– Det er mange grunner. Det er bare gjennom industrielle
tiltak vi virkelig kan gjøre noe med miljøet og klimautslipp. Det er vi og Bellona enige om. Og ved hjelp av industrien kan vi løfte opp folk fra fattige kår. Det er derfor
kineserne nå kjøper opp industrielle ressurser over hele
verden, både firma, mineraler, råvarer og arealer. Og
de utvikler teknologi og forsker og er kanskje enda mer
opptatt av miljøspørsmål enn vi. Det omvendte skjer når
industrien forfaller, slik som i USA, England og Irland.
Det rekrutterer nye grupper til fattigdom.
– Du ser en personlig oppgave i å «framsnakke» nye industrielle
muligheter?
– Absolutt. Altfor lenge har det blitt rakka ned på
industrien, derfor framsnakker vi den framtidsretta og
bærekraftige industrien, den mest produktive og konkurransedyktige i verden!
beretter
2 013
Han ramser opp en rekke industrier som er interessante
for Norge i framtiden. Nanoteknologi, solcelleteknologi,
bioteknologi med individuell farmasi, og ikke minst,
havromteknologi, som bygger på kunnskapen vi har
utviklet i Nordsjøen, og kan brukes til å finne mineraler
på havbotn, til matdyrking i havet og mye mer.
– Og så reiselivsindustrien, legger han til. Den beregnes
til å bli doblet de neste 15 årene. Her har norske distrikter store muligheter.
– Skal vi opprettholde spisskompetanse på et område,
må vi også ha produksjon. Mange tror at vi bare kan
sitte og selge kompetanse, men vi kommer alltid til
bake til behovet for en industri som hele tida må utvikle
seg for at det skal være grunnlag for alle tjenesteytende
bedrifter.
– Industrien må forandre seg?
– Det er helt avgjørende, og vi er nødt til å tenk globalt.
Det er bare den industrien som utvikler bærekraft i
forhold til miljøet og miljøspørsmål som overlever. Det
er den viktigste konkurransefaktoren. Å redusere utslippene, er å redusere kostnader. Det vi slipper ut er jo
verdier, gasser og energi, og det er nettopp forbruket av
ressurser som skal reduseres.
– Du har et brennende engasjement og har greid å holde det
ved like?
– Det har jeg. Jeg jobber ikke her bare for min egen del,
jeg jobber for noe mer. Det utsagnet hører jeg forresten
ofte her i SIVA, det er litt av ånden her.
Bærekraft og
miljøspørsmål
er den viktigste
konkurransefaktoren.
– Til slutt, Harald, hva tror du er din sterkeste side som leder?
– Jeg ser løsninger, hva som er mulig å få til ved å starte
i det små. Det kan være bare ideen jeg setter inn, og så
er det noen som tar fatt og utformer det slik at det blir
sterkt nok, skikkelig nok og ordentlig nok. Så har jeg
vært velsignet med utrolig motiverte medarbeidere…
Og jeg har kanskje hatt evnen til å motivere dem?
S i va
beretter
2 013
45
Tall
og
fakta
Det satses i nord. Rike
naturressurser,
mange industrielle muligheter
og et aktivt innovasjonsnettverk
gir optimisme i Nord-Norge.
46
S i va
beretter
2 013
S i va
beretter
2 013
47
Investeringer i eiendom
Det er investert
SIVA Eiendom Holding: Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap
146 millioner
kroner i industribygg i 2012.
Eiendomsinvesteringer 2012 fordelt på fylke
Eiendomsinvesteringer 2008-2012
Tall i hele 1 000 kroner
Tall i hele 1 000 kroner
Datterselskap Tilkn. Selsk.
SUMIT Fornebu Properties AS
%
Troms
112 200
112 200
58,04 %
32 300
32 300
16,71 %
22 200
22 200
11,48 %
Hordaland
Sogn og Fjordane
Nordland
1 000 000
800 000
1 100
10 000
11 100
5,74 %
Møre og Romsdal
5 300
5 300
2,74 %
Nord-Trøndelag
1 200
4 000
5 200
2,69 %
Østfold
5 000
5 000
2,59 %
400 000
100,00 %
200 000
Akershus (ITFP)
660 000
SUM
660 000
136 700
56 600
193 300
600 000
0
2008
2009
2010
Datterselskap
2011
2012
IT Fornebu Properties AS
Tilknyttet selskap
Eiendomsinvesteringer i 2012
fordelt på fylke
Hver krone SIVA
investerer
i eiendom utløser
fire kroner fra andre.
Eiendomsinvesteringer 2012 fordelt
på bygg
Eiendomsinvesteringer 2012 fordelt
på virkemiddelområde
Tall i hele 1 000 kroner
Tall i hele 1 000 kroner
Troms 58,04 %
Hordaland 16,71 %
Sogn og Fjordane 11,48 %
Nordland 5,74 %
Møre og Romsdal 2,74 %
Nord-Trøndelag 2,69 %
Østfold 2,59 %
Distriktspolitisk
virkeområde I 19 %
Industribygg 75 %
Innovasjonsbygg 25 %
Distriktspolitisk
virkeområde
II, III og IV 81 %
48
S i va
beretter
2 012
S i va
beretter
2 012
49
Investeringer i innovasjon
I 2012 har SIVA investert i
SIVAs investering i aksjekapital i innovasjonsselskaper
Tall i hele 1 000 kroner
sju selskap innenfor
og to selskap utenfor
20 000
15 000
distriktspolitisk virkeområde.
10 000
Hver krone SIVA investerte
5 000
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Investering i aksjekapital
SIVAs investeringer i innovasjonsselskaper fordelt på selskapstype
i innovasjonsselskap i 2012
utløste mer enn
to kroner fra private.
SIVAs investeringer i innovasjonsselskaper fordelt på fylke
Medfinansiering i innovasjonsselskaper
Tall i hele 1 000 kroner
50 000
En av SIVAs viktigste roller er å tilrettelegge for utvikling av sterke innovasjonsog verdiskapingsmiljøer ved å
40 000
mobilisere andre eiere og kapital.
SIVA investerer i innovasjonsselskaper
30 000
sammen med lokale og regionale aktører
som universiteter, høyskoler, fylkeskommuner, kommuner, næringsliv, banker,
20 000
stiftelser osv. Tabellen viser hvordan SIVAs
investeringer har mobilisert annen privat
10 000
Næringshage 16,1 prosent. Inngang i 7 næringshageselskaper
Forskningspark/kunnskapspark 15,5 prosent. Microtech Innovasjon AS
Andre 68,4 prosent. Komm-In AS
og offentlig kapital i ordinære emisjoner.
Hordaland 2,4 prosent
Møre og Romsdal 4,1 prosent
Nord-Trøndelag 1,7 prosent
0
2008
2009
2010
2011
Oppland 71,1 prosent
Andel kapital fra SIVA
Sør-Trøndelag 1,6 prosent
Andel kapital fra lokale/regionale eiere
2012
Derav private eiere
Telemark 1,6 prosent
Troms 1,2 prosent
Vestfold 16,2 prosent
50
S i va
beretter
2 012
S i va
beretter
2 012
51
Investeringer i innovasjon
Verdiskaping i inkubatorene
Antall nye gründerbedrifter i inkubasjon per år
250
Antall nye gründerbedrifter tatt opp i
Siden 2000 har SIVA etablert 50 inkubatorer i Norge. Inkubasjon er en metode som gir oppstartsbedrifter økt verdi og
de ulike inkubatorprogrammene:
større overlevelsesevne ved at de får tilgang til profesjonell forretningsutvikling, kapital og nettverk. Oppstartsbedriftene
Figuren viser antall bedrifter som er
kommer raskere ut i både nasjonale og internasjonale markeder, og blir mer attraktive for samarbeidspartnere og kapital-
tatt inn i de ulike inkubatorene
miljø. Inkubatorene arbeider med å utvikle kompetansebedrifter innen de fleste bransjer.
hvert år. FoU-inkubatorprogrammet
200
ble etablert i 1999 og industriinkubatorprogrammet ble etablert
i 2004. Inkubatorprogrammet for
150
mat- og naturbaserte næringer.
(Oppstart 2010 er inkludert i FOU-
100
inkubatorene.)
Siden 2000 har
50
0
SIVA
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Inkubatorene totalt
Industri-inkubatorene
FoU-inkubatorene
etablert 50
inkubatorer
i hele Norge. Her får
gründere hjelp til å
utvikle sin idé.
Inkubasjon er et samfunnsøkonomisk lønnsomt virkemiddel som gir store positive gevinster i form av nyetablerte
kompetansebedrifter, verdiskaping og skatter/avgifter tilbake til samfunnet. SIVA finansierer ca. 30 prosent av kostnadene
ved å drive inkubatorene. Resten finansieres av fylkeskommuner, private bedrifter og innovasjonsselskapene.
Inkubatorbedriftene mottar ikke direkte pengestøtte fra SIVA, men støtte i form av rabatt på prisen på rådgiving.
Evalueringer av inkubasjon viser en addisjonalitet på 75-85 prosent. Hele virkemiddelapparatet bidrar i denne
verdiskapingen, og det er vanskelig å spesifisere SIVAs andel.
Inkubasjon har gitt følgende resultater:
• Totalt 1 746 inkubatorbedrifter etablert mellom 2000-2012
• 1 331 bedrifter etablert i FoU-inkubatorprogrammet 2000-2012
– Akkumulert verdiskaping 2002-2012: 4,3 mrd. kr
• 354 bedrifter og prosjekter etablert i industri-inkubatorprogrammet 2004-2012
– Akkumulert verdiskaping 2004-2012: 5,3 mrd. kr
• 61 bedrifter etablert i inkubatorprogrammet for mat- og naturbasert næring 2009-2012
Totalt 481 mill kr statlige programmidler er bevilget til SIVA 2000-2012 til bruk på inkubasjon.
Til sammen
Kvinnelige entreprenører
Andel nye bedrifter i 2012 med kvinner i ledende stillinger
40
Prosentandel kvinner
Tall i hele 1 000 kroner
med kvinner i ledende stilling som
er tatt inn næringshager og inku-
30
batorer i 2012. Faktiske tall for 2012
sammenlignes med måltall for
25
stilling menes her kvinnelig gründer,
daglig leder og/eller styreleder.
15
Regjeringen har mål som at 40
10
prosent av nye bedrifter skal ha
kvinner i ledende stilling innen 2013.
5
Næringshager
FoU-inkubatorer
Industri-inkubatorer
Resultat 2012
Måltall 2012
SIVA jobber for at minst
40 prosent av nye
bedrifter skal ha kvinner
i ledende stillinger.
52
3 500
Figuren viser utviklingen i antall
ansatte i bedriftene som er etablert
3 000
gjennom SIVAs inkubatorprogram.
Tallene måles over tid, slik at også
2 500
bedrifter som har gått ut av program
samme år. Med kvinner i ledende
20
0
Ansatte i inkubatorbedrifter
Figuren viser andel nye bedrifter
35
jobber mer enn 3 300 personer
i bedrifter skapt i SIVAs inkubatorer.
S i va
beretter
2 012
er med i målingen, bortsett fra
2 000
bedrifter som skifter organisa1 500
sjonsnummer på grunn av oppkjøp,
fusjoner osv.
1 000
For industri-inkubatorene måles kun
500
0
for etablerte bedrifter, og ikke nye
ansatte i eksisterende industri som
2002
2003
2004
2005
2006
Samlet antall ansatte
2007
2008
2009
2010
2011
resultat av bedriftsinterne prosjekter.
Ansatte FoU-inkubator
Ansatte Industri-inkubator
S i va
beretter
2 012
53
Verdiskaping i inkubatorene
Resultatregnskap pr. 31.12.2012 SIVA SF
Konsern
Beløp i 1 000 kroner
Årlig verdiskaping inkubatorbedrifter
Tall i hele 1 000 kroner
2 000 000
Figurene viser verdiskaping for
bedriftene i FoU- og industriinkubatorene i årene 2002-2011.
1 500 000
(Merk at industri-inkubatorprogrammet ble etablert i 2004). Verdiskaping
beregnes ut fra bedriftens drifts-
1 000 000
resultat pluss lønnskostnader, som
rapportert til Brønnøysundregistrene.
Samlet har de to programmene en
akkumulert verdiskaping på
500 000
9,6 milliarder kroner i 2011.
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Samlet årlig verdiskaping
2008
2009
2010
2011
Verdiskaping FoU-inkubator
For industri-inkubatorene er det
kun tatt med nyetableringer og ikke
forretningsmessige innovasjoner
Verdiskaping Industri-inkubator
i eksisterende næringsliv. Disse
prosjektene, som gjerne resulterer
i nye produkter eller virksomheter i
eksisterende industri, utgjør også en
betydelig verdiskaping
Akkumulert verdiskaping i inkubatorbedrifter
Tall i hele 1 000 kroner
10 000 000
Figuren viser akkumulert verdiskaping for bedrifter i FoU- og
industri-inkubatorene i årene 2002
8 000 000
- 2011. Merk at industri-inkubatorprogrammet ble etablert i 2004.
6 000 000
20122011
Driftsinntekter og -kostnader
Leieinntekter
227 854
199 730
Tilskudd næringsutvikling
129 091
124 944
Andre driftsinntekter
79 707
4 381
Gevinst ved salg anleggsmidler
3 064
2 938
Sum driftsinntekter
439 716
331 993
Varekostnader
0169
Personalkostnader
46 199
43 930
Ordinær avskrivning utleiebygg
71 005
64 843
Nedskrivning utleiebygg og tomter
280 000
20 000
Av- og nedskrivning andre driftsmidler
509
678
Driftskostnader eiendom
53 273
47 197
Andre drifts- og adminstrasjonskostnader
147 409
123 397
Sum driftskostnader
598 395
300 214
DRIFTSRESULTAT
-158 679
31 779
FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER
Inntekt på investering i tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter
184 770
-175
Renteinntekter
11 876
14 558
Andre finansinntekter
2 927
14 653
Sum finansinntekter
199 573
29 036
Nedskrivning av finansielle anleggsmidler
11 151
2 932
Rentekostnader
42 278
36 362
Andre finanskostnader
4 336
630
Sum finanskostnader før statskasselån
57 765
39 924
FINANSRESULTAT FØR STATSKASSELÅN
141 808
-10 888
RESULTAT FØR STATSKASSELÅN
-16 871
20 891
Renter statskasselån
25 711
27 496
Provisjon statskasselån
6 600
6 600
Sum statskasselån
32 311
34 096
FINANSRESULTAT ETTER STATSKASSELÅN
109 497
-44 984
ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD
-49 182
-13 205
Skattekostnad på ordinært resultat
-35 645
-5 488
ÅRSRESULTAT
-84 827
-18 693
Minoritetsinteresser
1 014
365
KONSERNRESULTAT
-85 841
-19 059
4 000 000
2 000 000
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Akkumulert total
Akkumulert FoU-inkubator
Akkumulert Industri-inkubator
Siden oppstarten i 2002 har inkubatorene hatt en samlet
verdiskaping på 9,6 milliarder kroner i 2011.
54
S i va
beretter
2 012
S i va
beretter
2 012
55
Balanse pr. 31.12.2012 SIVA SF
Eierskap SIVA – Selskapet for industrivekst SF
Konsern
Beløp i 1 000 kroner
20122011
Selskap
Kommune
Eierandel
10Nye ASKongsvinger
25,6 %
Eiendeler
Akershus Teknologifond AS
Skedsmo
5,9 %
Utsatt skattefordel
44 322
34 005
Atheno AS
Stord
11,2 %
Sum immaterielle eiendeler
44 322
34 005
Aura Næringshage AS
Sunndal
10,0 %
Borg Innovasjon AS
Sarpsborg
16,8 %
Tomter
51 182
42 636
Buskerud Næringshage AS
Sigdal
20,0 %
Ferdige bygg/leilighet
1 414 352
1 436 059
Bølgen Invest ASKristiansund
7,1 %
Bygg under oppføring
18 902
45 533
Bølgen Næringshage ASKristiansund
33,3 %
Maskiner/inventar og biler
2 223
2 162
Coventure AS
Grimstad
29,1 %
Sum varige driftsmidler
1 486 659
1 526 390
Fabrikken Næringshage Sortland
13,0 %
(tidl Vesterålen Gr.hage)
Aksjer i tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter
916 491
663 144
Fordring på tilknyttede selskap
36 631
35 709
Fiborgtangen Vekst ASLevanger
25,0 %
Andre aksjer og andeler
55 428
67 626
Fjordhagen ASNorddal
33,3 %
Andre langsiktige fordringer
20 237
20 507
Forskningsparken AS
Oslo
30,5 %
Sum finansielle anleggsmidler
1 028 787
786 986
Forskningsparken i Narvik ASNarvik
17,9 %
Fosen
Næringshage
AS
Ørland
26,9
%
SUM ANLEGGSMIDLER
2 559 768
2 347 381
Fram Flora AS
Flora
11,4 %
Føniks Næringshage AS
Vestnes
20,0 %
Kundefordringer
4 830
10 661
Gaisa Næringshage AS
Tana
25,3 %
Andre kortsiktige fordringer
20 404
11 755
Sum fordringer
25 234
22 416
Gulen og Masfjorden Utvikling AS
Gulen
24,8 %
Hallingdal Næringshage AS
Gol
26,3 %
Pengemarkedsfond
47 511
51 010
Halti Næringshage ASNordreisa
33,3 %
Sum investeringer
47 511
51 010
Hammerfest Næringshage ASHammerfest
30,7 %
Hammerfest Næringsinvest ASHammerfest
24,2 %
Bankinnskudd
338 977
450 135
Hasca AS
Trondheim
14,6 %
Sum bank og kasse
338 977
450 135
Hedmark Kunnskapspark ASHamar
30,4 %
Helgeland Invest ASRana
3,2 %
SUM OMLØPSMIDLER
411 722
523 561
Hermetikken Næringshage AS
Vadsø
32,6 %
SUM EIENDELER
2 971 490
2 870 942
Hopsjø Kyst og Kultursenter ASHitra
12,5 %
Industri Vekst Mosjøen AS
Vefsn
28,6 %
Industriutvikling Vest AS
Austrheim
20,0 %
Egenkapital og gjeld
Inkubator Halden ASHalden
27,8 %
Innskuddskapital
926 511
967 281
Inkubator Helgeland AS Rana
13,3 %
Sum innskutt egenkapital
926 511
967 281
(tidl. Mo Industriinkubator AS)
Innoventus ASKristiansand
24,8 %
Minoritetsinteresser
36 321
38 576
Intek Lyngen ASLyngen
33,0 %
Annen egenkapital
-40 460
24 636
Ipark AS
Stavanger
20,0 %
Sum opptjent egenkapital
-40 460 24 636
Kirkenes Næringshage AS
Sør-Varanger
16,7 %
Kjeller Innovasjon AS
Skedsmo
23,9 %
SUM EGENKAPITAL
922 372
1 030 493
Knudtzon Senteret ASKristiansund
18,2 %
KO-AKS
AS
(Gjøvik
Kunnskapspark
AS)
Gjøvik
13,5 %
STATSKASSELÅN
660 000
660 000
Komm-In AS
Vestre Toten
20,9 %
Kongsberg Innovasjon ASKongsberg
18,2 %
Pensjonsforpliktelser
30 077
26 220
Kunnskapsparken Bodø AS
Bodø
25,3 %
Utsatt skatt
26 855
0
Andre avsetninger for forpliktelser
33 615
32 449
Kunnskapsparken Helgeland ASRana
26,5 %
SUM AVSETNING FOR FORPLIKTELSER
90 547
58 669
Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Sogndal
15,3 %
Kunnskapsparken Nord ASHarstad
14,3 %
Pantelån
1 037 485
920 899
Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS
Steinkjer
26,3 %
Øvrig langsiktig gjeld
18 501
16 967
Kværnhuset Industri-inkubator ASEigersund
26,7 %
SUM LANGSIKTIG GJELD
1 055 986
937 866
Kystinkubatoren ASLurøy
30,0 %
Landsbyen Næringshage ASNordre Land
30,6 %
Påløpne renter
35 205
27 997
Leiv Eiriksson Nyskaping AS
Trondheim
19,0 %
Gjeld til kreditinstitusjoner
80 081
46 975
Leverandørgjeld
8 002
12 093
Leksvik Industriell Vekst Holding ASLeksvik
3,8 %
Betalbar skatt
1 740
755
Lillehammer Kunnskapspark ASLillehammer
38,3 %
Skyldige offentlige avgifter
4 190
5 936
Lindesnesregionen Næringshage ASMandal
13,1 %
Skyldig utbytte
1 145
788
Linken Næringshage AS
Båtsfjord
15,2 %
Øvrig kortsiktig gjeld
112 222
89 370
Lister Nyskaping ASKristiansand
15,8 %
SUM KORTSIKTIG GJELD
242 585
183 914
Magnor Næringshage ASEidskog
24,4 %
Microtech Innovation ASHorten
35,4 %
SUM GJELD
1 389 118
1 180 449
Molde Kunnskapspark ASMolde
23,1 %
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
2 971 490
2 870 942
Namdalshagen ASNamsos
20,0 %
Nasjonalparken Næringshage ASOppdal
19,9 %
56
31.12.2012
S i va
beretter
2 012
S i va
Selskap
Kommune
NODE Inkubator Kristiansand
Eierandel
17,7 %
(tidl. Innoventus Industri AS)
Nordfjordeid Næringshage ASEid
39,3 %
Nordhordland Næringshage AS
Austrheim
24,2 %
Nordkapp Næringshage ASNordkapp
15,7 %
Nordlysattraksjonen AS
Alta
20,0 %
Norinnova Technology Transfer AS
Tromsø
22,8 %
Northern Research Institute Tromsø AS
Tromsø
21,7 %
Næringshagen i Målselv ASMålselv
28,8 %
Næringshagen i Odda AS
Odda
30,9 %
Næringshagen i Orkdalsregionen AS Meldal
24,4 %
(tidl. Orkladal Bedriftsutvikling AS)
Næringshagen Nord-Gudbrandsdal AS
Vågå
14,7 %
Odal Næringshage Utvikling AS
Sør-Odal
24,8 %
Papirbredden Innovasjon AS
Drammen
19,6 %
Piff Sunndal Industriinkubatoren i Sunndal AS Sunndal
25,0 %
PreeCap AS
Tromsø
13,8 %
Pro Barents ASHammerfest
16,0 %
Proneo AS
Verdal
16,2 %
Rogaland Kunnskapsinvest AS
Stavanger
32,4 %
Ryfylke Næringshage AS
Finnøy
25,3 %
Rørosregionen Næringshage ASRøros
14,8 %
Saltin AS
Saltdal
12,1 %
Sandane Næringshage AS
Gloppen
31,2 %
Sarsia Development AS
Bergen
11,6 %
Senja Næringshage ASLenvik
32,3 %
Sentrum Næringshagen AS
Alstadhaug
20,0 %
Setesdal Næringshage ASEvje og Hornnes 15,0 %
SINTEF Raufoss Manufacturing AS
Vestre Toten
10,0 %
SIV Industri-inkubator AS
Surnadal
19,0 %
SIVA Eiendom Holding AS (SEH AS)
Trondheim
100,0 %
SIVA International Management AS
Trondheim
100,0 %
Sognefjorden Næringshage AS Aurland
28,3 %
(tidl Aurland NH AS)
Solør Næringshage AS
Åsnes
23,1 %
Stryn Næringshage AS
Stryn
18,2 %
Suldal Vekst AS
Suldal
22,2 %
Sunnmøre Kulturnæringshage AS
Volda
24,4 %
Sørlandsporten Næringshage AS Risør
32,5 %
(tidl. Risør Næringshage AS)
Såkorninvest Midt-Norge AS
Trondheim
0,02 %
Tindved Kulturhage AS
Verdal
4,5 %
Torgar Næringshage AS
Brønnøy
13,4 %
Tretorget AS
Grue
24,7 %
Trøndersk Kystkompetanse AS
Frøya
12,1 %
Valdres Næringshage ASNord-Aurdal
32,0 %
Vest-Telemark Næringshage AS Kviteseid
20,2 %
(tidl. Kviteseid NH AS)
Viking Venture AS
VUFI AS
Ålesund Kunnskapspark AS
beretter
2 012
Trondheim
Trondheim
Ålesund
4,4 %
100,0 %
24,0 %
57
Eierskap SIVA Eiendom Holding AS
Selskap
Kommune
Eierandel
Arendal Kunnskapspark Eiendom AS
Arendal
Aurland Ressursutvikling AS
Aurland
Berger Eiendom AS
Aurskog-Høland
Coastbase Nordland ASKristiansund
Fakkelgården ASLillehammer
FIN-Senter Eiendom ASHorten
Halden Utvikling ASHalden
Herøya Næringspark AS
Porsgrunn
Innvik Næringspark AS
Stryn
IT Fornebu Properties AS
Bærum
Kunnskapsbyen Eiendom AS
Skedsmo
Kunnskapsparken Alta AS
Alta
Kunnskapsparken Eiendom ASMolde
Lofoten Golfbane AS
Vågan
Magnorgården ASEidskog
Marineholmen Forskningspark AS
Bergen
Marinehuset AS
Vestvågøy
Målselv Utvikling ASMålselv
NØK Energi Eiendom AS
Tynset
Sagabygget AS
Ås
SIVAfjorden Eiendom AS
Årdal/Høyanger
SIVA Frøya Eiendom AS
Frøya
SIVA Industrianlegg AS
Trondheim
SIVA International Holding AS
Trondheim
SIVA Kongsvinger Eiendom ASKongsvinger
SIVA Lerum Eigedom AS
Sogndal
SIVA Lista Eiendom AS
Farsund
SIVA Magnor Eiendom ASEidskog
SIVA Melhus Eiendom ASMelhus
SIVA Moelv Næringspark ASRingsaker
SIVA Namsos Eiendom ASNamsos
SIVA Narvik Eiendom ASNarvik
SIVA Selbu Eiendom AS
Selbu
SIVA Sunnmøre ASHerøy
SIVA Tromsø Eiendom AS
Tromsø
SIVA Verdal Eiendom AS
Verdal
Sunndal Næringseiendom AS
Sunndal
Visnes Industripark AS
Stryn
37,2 %
47,4 %
26,7 %
34,0 %
100,0 %
40,0 %
20,0 %
44,0 %
9,8 %
32,6 %
76,9 %
25,0 %
34,0 %
49,9 %
30,3 %
20,5 %
60,6 %
24,4 %
34,2 %
75,8 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
33,3 %
100,0 %
100,0 %
50,0 %
100,0 %
66,7 %
49,0 %
100,0 %
54,0 %
26,8 %
10,0 %
Eierskap SIVA International Holding AS
Selskap
SIVA Næringspark Murmansk AS
Technopark Nor AS
UAB SIVA Scaninvestment
58
Kommune
Eierandel
Murmansk, Russland 100,0 %
Murmansk, Russland 60,1 %
Panevezys, Litauen
51,0 %
S i va
31.12.2012
beretter
2 012
31.12.2012
SIVA SF
Postboks 1253 Sluppen
Besøksadresse: Pirsenteret
7462 Trondheim
Tlf. 480 39 000
siva.no