1. No category

Tor Kristian Stevik
Førsteamanuensis
Universitetet for Miljø og Biovitenskap
Svaret på spørsmålet finner vi
trolig i vår egen industri
historie
Er det noen felles trekk med den
industrielle utviklingen av følgende
bransjer:
 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk
industri
 Treforedlingsindustri
 Kjemisk industri
 Lakseindustri
Elektrokjemisk og elektrometallurgisk
industri
 Industrien startet i begynnelsen av det 1900 århundre
 De mest kjente selskapene er Det Norske Aktieselskap
for elektrokjemisk Industri 1904 (Elkem) og Norsk
Hydro-elektriske Kvælstof aktieselskab 1905 (Norsk
Hydro)
 Innen denne bransjen ble det etablert titall med store
selskaper som har sysselsatt mange tusen gjennom
flere tiår
Elektrokjemisk og
elektrometallurgisk industri
 Antatt viktigste suksesskriteriene:
 Komparative fortrinn: Billig kraft
 Dyktig gründer: Sam Eyde
 Kunnskap: Kristian Birkeland
 Kapital: Wallenberg-familien
Treforedlingsindustrien
 Fra slutten på 1800-tallet utviklet denne industrien seg
i et høyt tempo de neste hundre årene
 De mest kjente selskapene innen denne bransjen:
Norske Skog, Borregaard og Peterson
 Bransjen har bestått av 20-30 store selskapsom har
sysselsatt flere tusen
Treforedlingsindustrien
 Antatt viktigste suksesskriteriene:
 Komparative fortrinn: Billig kraft og råvarer
 Dyktig gründer: Benjamin Sewell
 Kunnskap: Heyerdahl, Sewell, Sinding
 Kapital: fra England
Kjemisk industri
 Norsk kjemisk industri startet forsiktig på slutten
1800-tallet, men hadde den største utviklingen utover
på 1900-tallet
 De mest kjente selskapene er Borregaard, Dyno, Jotun,
Norcem og Norsk Hydro
 Bransjen består av et stort antall selskaper og
sysselsetter mange tusen
Kjemisk industri
 Antatt viktigste suksesskriteriene:
 Komparative fortrinn: Billig kraft
 Dyktig gründer: Mange bl.a. : Carl Vennerström (Dyno),
Gleditsch (Jotun), Eyde/Birkeland (Hydro)
 Kunnskap: Store fagmiljø i inn- og utland
 Kapital: Svensk, Norsk
Lakseindustri
 Startet på begynnelsen av 70-tallet
 De mest kjente selskapene: Marine Harvest, Lerøy,
Salmar
 Bransjen består av en rekke små og store selskaper og
sysselsetter flere tusen
Lakseindustri
 Antatt viktigste suksesskriteriene:
 Komparative fortrinn: unik kyst
 Dyktig gründer: mange
 Kunnskap: i 1972 etableres den første forskningsstasjon,
en rekke faginstitusjoner
 Langsiktig kapital: Privat, DU, Banker, Fôrselskaper
Hvorfor har man ikke lyktes å industrialisere
flere marine arter i Norge?
 Case; Norsk blåskjellnæring
 Komparative fortrinn: JA
 Dyktige gründere: JA
 Kunnskap: NEI
 Langsiktig kapital: NEI
Industrialisering av nye
marine arter er mulig under
gitte forutsetninger
 Tilgang på langsiktig kapital til:
 Industrien
 Fagmiljø som arbeider med utvalgte satsningsområder i
samarbeid med bedrifter
 Større integrering mellom bedrifter og FoU-miljø
 Større grad av mobilitet
 Kreditering ved industrielle engasjement
 Hva med gründeren og de komparative fortrinn?
Digresjon
 I Norge snakkes det mye om innovasjon, og det er både
riktig og viktig, men vi må være klar over at
industrialisering og innovasjon er to helt forskjellige
tema
 Jeg vil tørre å komme med den påstand at Norge
mangler både en politikk (bl.a. rammevilkår) og
verktøy (bl.a. kapital) for å ta ideer fra
innovasjonsstadiet til en industriell skala
 Løsningen ligger i en politisk vilje til å ta de
nødvendige grepene
Konklusjon
 Før man iverksetter et arbeid som skal lede til en
kommersialisering av nye marine arter, bør følgende
analyse gjennomføres:
 Komparative fortrinn
 Dyktig gründer
 Kunnskap
 Langsiktig kapital
 En slik analyse vil redusere tap av offentlig og privat
kapital