1. No category

Årsrapport fra Faglig forum for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten til den interdepartementale
styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske
havområder
2013
Foto: C.H. von Quillfeldt
2
1
2
3
Innhold
Innledning ........................................................................................................................................ 5
2.1
Møteaktivitet i 2012 ................................................................................................................ 5
2.2
Møteaktivitet i 2013 ................................................................................................................ 5
Ytre påvirkning ................................................................................................................................ 6
3.1
Klima ........................................................................................................................................ 6
3.2
Havforsuring ............................................................................................................................ 6
3.3
Forurensning, inkludert marint søppel.................................................................................... 7
3.3.1
Endring i tilførsler ............................................................................................................ 7
3.3.2
Endringer i målte nivåer .................................................................................................. 7
3.3.3
Marin forsøpling ............................................................................................................ 11
3.4
4
Introduserte arter.................................................................................................................. 12
Kunnskapsutvikling ........................................................................................................................ 13
4.1
Vesentlig ny kunnskap og/eller større initiativ igangsatt/videreført etter 2011 .................. 13
4.1.1
Norsk-russisk miljø- og fiskerisamarbeid....................................................................... 13
4.1.2
Arktisk Råd ..................................................................................................................... 15
4.1.3
BarentsWatch ................................................................................................................ 18
4.1.4
FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning (Framsenteret).................... 18
4.1.5
Miljøverdi og sårbarhet ................................................................................................. 19
4.1.6
MAREANO...................................................................................................................... 19
4.1.7
SEAPOP .......................................................................................................................... 20
4.1.8
HAV 21 ........................................................................................................................... 20
4.1.9
Tema miljøgifter ............................................................................................................ 20
4.1.10
Ny kunnskap om effekter av miljøgifter på polarmåke ................................................. 21
4.1.11
Tema klima og havforsuring .......................................................................................... 22
4.1.12
Havvind .......................................................................................................................... 22
4.1.13
Havbase ......................................................................................................................... 22
4.1.14
Sjøsikkerhetstiltak-Skipsrapporteringssystem .............................................................. 23
4.1.15
Lostjeneste på Svalbard................................................................................................. 24
4.1.16
Sannsynlighetsanalyse for skipstrafikk Barentshavet sørøst ........................................ 24
4.1.17
Slepeberedskap, miljøovervåkning, oljedeteksjon i statlig regi .................................... 24
3
4.1.18
Oljevernberedskap - Utredninger, prosjekter og rapporter.......................................... 24
4.1.19
«RNNP-Akutte utslipp».................................................................................................. 26
4.1.20
Leteresultater 2012 ....................................................................................................... 26
4.1.21 Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede områder i
det nordøstlige Norskehavet ......................................................................................................... 26
4.1.22 Kunnskapsinnhenting om gyte- og oppvekstområder for ulike fiskebestander i Lofoten
og Vesterålen................................................................................................................................. 27
4.1.23
Kunnskapsinnhenting om verdiskaping i Barentshavet – Lofoten ................................ 28
4.1.24
Konsekvensutredning for åpning av Barentshavet Sør-øst for petroleumsvirksomhet 28
4.1.25
Andre enkelttema hvor det har kommet vesentlig ny kunnskap .................................. 28
4.2
5
Aktivitet i FF i 2013 ................................................................................................................ 28
4.2.1
Oppfølging av kunnskapsutvikling ................................................................................. 28
4.2.2
Workshop og temaer som bør utredes ......................................................................... 28
4.2.3
Kunnskapsutvikling på miljostatus.no ........................................................................... 29
Målevaluering ................................................................................................................................ 29
5.1
Aktivitet i FF i 2012 ................................................................................................................ 29
6
Aktivitetsplan desember 2012- desember 2013 ........................................................................... 30
7
Kilder og referanser ....................................................................................................................... 31
8
Vedlegg .......................................................................................................................................... 33
4
2 Innledning
Gruppens sammensetning består nå av direktorater og rådgivende institusjoner under de
berørte departementene i styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder,
dvs. Norsk Polarinstitutt, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet,
Havforskningsinstituttet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystverket, Nasjonalt institutt
for ernærings- og sjømatforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet
og Statens strålevern. I tillegg deltar leder/sekretær fra Overvåkingsgruppen, Risikogruppen
og Faglig forum Norskehavet. Faglig forum Barentshavet – Lofoten ledes av Norsk
Polarinstitutt, som også er sekretariat for gruppen. Faglig forum kan imidlertid ved behov
knytte til seg annen ekspertise, og avgjør i så fall i fellesskap hvilke øvrige instanser eller
eksterne fagmiljøer som skal inviteres til å delta i deler av gruppens arbeid.
Faglig forum skal utarbeide faglig grunnlag for oppdateringer/revideringer av
forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Tidspunkt for oppdatering vil bli fastsatt
senere.
Faglig forum har også et særskilt ansvar når det gjelder å følge opp det norsk-russiske miljøog fiskerisamarbeidet.
Når alle forvaltningsplanene for de norske havområdene foreligger i 2013 er det stor
sannsynlighet for at det vil bli en justering av dagens struktur både mht gruppetyper og
antall faglige fora, noe som også vil bli førende for det videre arbeidet til Faglig forum
Barentshavet.
I gjeldende mandat står det at forumet skal presentere årlige aktivitetsplaner og rapportere
kortfattet om status for arbeidet innen 15. februar. Faglig forum har ansvar for å rapportere
på ytre påvirkning, inkudert introduserte arter, klima, havforsuring og forurensning,
kunnskapsutvikling og målevaluering. Forumet skal også bidra i faglig samarbeid om
internasjonale spørsmål, særlig Russland. Årsrapporten fra Faglig forum i 2013 har fokus på
endringer siden fjorårets rapport.
2.1 Møteaktivitet i 2012
Det har vært avholdt to møter i 2012. På møtet i januar 2012 var hovedtema rapporten for
2012. På neste møte i september 2012 var hovedsakene hvordan Faglig forum skal følge opp
kunnskapsutvikling og målevaluering frem til neste oppdatering av forvaltningsplanen.
2.2 Møteaktivitet i 2013
Det ble avholdt et møte i januar 2013, hvor hovedsak var denne rapporten. Utover det var
det i utgangspunktet ikke planlagt flere møter i Faglig forum Barentshavet i 2013. Dette
skyldes at hovedfokus i 2013 skulle være arbeidet med det faglige grunnlaget for
oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet. Faglig forum Barentshavet ser
imidlertid at det vil være behov for et møte hvor man diskuterer forumets videre rolle og
arbeid, etter fremleggelsen av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak i mars. Et slikt
møte planlegges i april.
5
3 Ytre påvirkning
3.1 Klima
I september 2012 ble en ny havisrekord satt: Det har ikke vært så lite havis i Arktis i
september siden satelittmålinger startet i 1979. Dette bygger opp under den trenden som er
observert over tid – det blir varmere klima og mindre havis. Barentshavet viste det samme
bildet med lite havis i september.
Havtemperaturmålingene samsvarer med og verifiserer at havtemperaturen i Barentshavet
har hatt en økende trend de siste 30 årene. Temperaturen er høyere enn
langtidsgjennomsnittet de siste 30 årene.
Selv om modellene for hvilke endringer vi kan forvente oss i det fysiske miljøet kontinuerlig
forbedres for å gi mer pålitelige beregninger, er modellene fortsatt usikre. De neste
hovedrapportene fra Intergovernmental Panel on Climate Change forventes å komme i 2013
og 2014. Dermed forventes det å være mer å kommentere på av endringer i kunnskapsstatus
etter disse er lagt fram.
3.2 Havforsuring
Situasjonen når det gjelder havforsuring i Barentshavet ble omtalt i kapittel 4.2 i
fellesrapporten i 2010 og er også omtalt i Chierici et al. (2012). Det er ikke grunn til å anta at
det overordnede bildet av havforsuring har endret seg i dag i forhold til denne beskrivelsen.
Beskrivelsen inneholder en prognose for utvikling og de endringer som er beskrevet her
ventes fortsatt å være gjeldende. Det pekes spesielt på at de nordlige områdene, som
Barentshavet og Polhavet, vil kunne få de største endringene, og at dette spesielt er knyttet
til økning i vannmassenes temperatur. I de siste år har havtemperaturen vært relativ stabil
og enn så lenge vil dette kunne tilsi at endringer i pH må tilskrives forventet økning i CO2 i
atmosfæren.
I forbindelse med oppstarten av flaggskipet ”Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige
farvann” i FRAM-senteret i Tromsø er det satt i gang en rekke nye prosjekter og noen få
resultater er allerede klare. Forsuring er vist å kunne ha negativ påvirkning på reproduktive
evner hos marine dyr. Det er store forskjeller mellom enkeltindivider, slik at dette kan tenkes
å redusere det genetiske mangfold gjennom økt seleksjon. Det er også påvist at effekten av
forsuring på biologiske mekanismer kan svekkes av en samtidig temperaturøkning (Fossheim
og Øseth 2011).
I 2010 ble det gjort målinger i havoverflaten på fire tokt på strekningene Tromsø – Svalbard.
Resultatene viser en klar sesongmessig variasjon som for det meste er styrt av styrken på
primærproduksjonen gjennom året. Primærprodusentene tar opp CO2 fra vannet slik at
konsentrasjonen av CO2 synker og pH øker. pH varierte fra 7,94–7,99 i februar til 8,04–8,16 i
august. De høyeste verdiene er målt nær Svalbard i mai og reflekterer en sterk
oppblomstring av primærprodusenter.
I 2011 ble det utført tre tokt på samme strekning, i tillegg ble det utført ett vintertokt med
prøvetaking i hele vannsøylen på strekningen Fugløya–Bjørnøya. Disse dataene viser at
6
minimumsverdier av metningsgrad for aragonitt lå i kystområdet og i arktisk vann og nådde
minimumsverdier i januar. Generelt varierer metningsgraden som følge av biologisk
produksjon.
3.3 Forurensning, inkludert marint søppel
Overvåkingsgruppen rapporterer om utvikling i miljøtilstand i norske havområder hvert
annet år, sist rapportering skjedde i 2012. Frist for denne rapporteringen i 2013 er 15.
februar på http://www.miljostatus.no. I 2013 vil det rapporteres om status for miljøet i
Norskehavet. Det forventes å gjøre neste statusvurdering for Barentshavet i 2014.
Det er etablert totalt 13 forurensningsindikatorer for Barentshavet: 1) Strandsøppel, 2)
Atmosfæriske tilførsler av miljøgifter, 3) Tilførsler av forurensninger fra elver, 4)
Forurensning i sedimenter, 5) Forurensning i tang, 6) Forurensning i blåskjell, 7)
Forurensning i reker, 8) Forurensning i torsk, 9) Forurensning i lodde, 10) Forurensning i
polartorsk, 11) Forurensning i sjøfugl, polarlomvi 12) Forurensning i ringsel og 13)
Forurensning i isbjørn. Data på disse indikatorene kommer fra ulike etater og institusjoner og
rapporteres kontinuerlig. Indikatorene er ikke endret siden årsrapporten fra 2011. I lys av ny
kunnskap om miljøgifter i toppredatorer, bør det vurderes å igangsette overvåking på
polarmåke og steinkobbe, slik at utviklingen kan følges framover i tid.
I tillegg til den sammenstillingen Overvåkingsgruppen gjør på indikatorene, suppleres den
samlede vurderingen av økosystemets tilstand med data og kunnskap fra annen overvåking,
blant annet tall som rapporteres til OSPAR og AMAP.
3.3.1
Endring i tilførsler
Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ), drevet av NP i samarbeid med en rekke
institusjoner, la i 2012 frem en statusrapport omkring miljøgifter på Svalbard og Jan Mayen.
Denne inkluderte også omkringliggende havområder.
MOSJ-rapporten om miljøgifter (2012) trekker frem at langtransportert forurensing fortsatt
er den viktigste kilden til miljøgifter og radioaktivitet i forvaltningsplanområdet.
Langtransportert forurensning er en sentral utfordring i forhold til å sikre Barentshavet som
et rent og rikt hav.
Kunnskapsutvikling knyttet til miljøgifter omtales nærmere i kapittel 4.1.9.
3.3.2
Endringer i målte nivåer
Nivåer i luft
Klifs overvåking av langtransporterte atmosfæriske tilførsler av miljøgifter avdekker at
luftmålinger i områder rundt Svalbard og Jan Mayen viser en stigende trend for
plantevernmiddelet HCB, varierende trender for PCB'er og en nedadgående trend for
plantevernmidlene HCH, klordaner og DDT.
Nivåer i sediment
Kartleggingsprogrammet MAREANO, la i 2012 frem resultatene fra analysene av
forurensningsdata i sediment på utvalgte stasjoner i Barentshavet (2010). Totalt 24 stasjoner
7
ble undersøkt i områdene Nordland VII vest for Lofoten, Troms III vest for Tromsø og på
"Finnmarkstransektet" nord for Hammerfest. Det ble funnet lave nivåer av PAH-forbindelser,
(Klifs tilstandsklasse I ("bakgrunn" for PAH-16)). Nivåene av THC (totalmengde
hydrokarboner) er meget lave ved alle stasjoner. For tungmetallene ble det også påvist lave
nivåer, tilsvarende tilstandsklasse I. Det ble også analysert for arsen, barium og tributyltinn,
som også viste lave nivåer, tilsvarende tilstandsklasse I.
Resultater fra grunnlagsundersøkelser av offshore overvåking i Barentshavet (region IX og X)
i 2011 på oljefeltene Juksa, Geres, Gotha, Zapffe, Salina, Havis, Skrugard, Ensis, Wisting, Fish,
Eik, Darwin og Heilo ble presentert høsten 2012. Grunnlagsundersøkelsene er
miljøundersøkelser som legges frem før ordinær petroleumsdrift starter opp. Det er per i dag
ikke oljeutvinning på noen av disse oljefeltene og det er kun utført leteboringer.
Bunnhabitatovervåkningen består i å ta prøver av sjøbunnen, analysere sedimentet for
tungmetaller og oljeforbindelser, samt å se på biodiversiteten i bløtbunnsfaunasamfunnet.
Sedimentanalysene fra oljefeltene viste generelt lave nivåer av THC (totalmengde
hydrokarboner) og metaller, med unntak av høye verdier for barium på enkelte felt,
sammenlignet med regionale kontrollstasjoner.
Nivåer i biota
I lever fra torsk er det fremdeles forhøyede verdier av organiske miljøgifter og for blåkveite
hvor kvikksølvnivåene kan overskride grenseverdiene for sjømattrygghet. De høyeste
nivåene av organiske miljøgifter er målt i spekk fra sjøpattedyr og egg fra polarmåke (MOSJ
2012). En studie publisert i 2012 viser sammenheng mellom miljøgifter og bestandsutvikling
hos polarmåke på Svalbard (Erikstad og Strøm 2012). Studien viser at overlevelsen blant
sjøfugl var bare 40–50 % hos fugler med høye miljøgiftnivåer, mot 90 % hos fugler ved lave
miljøgiftnivåer.
Når det gjelder miljøgifter i dypvannsfisk i fjorder, ble det vist til en Klif-rapport fra januar
2012 (TA 2872/2011). Brosme og lange fra Lofoten ble undersøkt for nivåer av PCB og PBDE i
både lever og filet, kvikksølv i filet, samt at det i lever ble analysert for bly, kadmium, sølv,
sink og arsen. Det var ingen markant forskjell mellom fiskeslag som lever på grunnere vann
og dypvannsfisk når det gjelder de fleste miljøgifter, bortsett fra kvikksølv. Innholdet av
kvikksølv var ti ganger høyere hos brosme fra Lofoten sammenliknet med torsk fra Lofoten.
Kartlegging av fremmedstoffer i fisk
Basisundersøkelse er et ledd i en omfattende kartlegging av fremmedstoffer i fiskearter som
er viktige for norsk fiskeriforvaltning. Prosjektet har som mål å etablere basisverdier av
fremmedstoffer i de viktigste kommersielle fiskeartene i Norge, som grunnlag for
risikoanalyser og etablering av forsvarlige overvåkningsregimer for norsk sjømat.
Basisundersøkelsen for torsk
Innsamlingen av prøvene ble gjort i regi av Havforskningsinstituttet, mens analysene ble
gjort av NIFES. Det ble samlet inn til sammen ca. 2164 fisk fordelt på 88 posisjoner med ca.
25 fisk fra hver posisjon (fig 1). Prøvene fordelte seg med 804 fisk fra Barentshavet, 675 fisk
fra kyst og fjord, 585 fra Nordsjøen og 100 skrei fra Lofoten. Filetprøvene ble analysert for
metaller, mens leverprøvene ble analysert for metaller og organiske miljøgifter som
8
dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere
(PBDE).
76°N
•• ••••
75°N
•
••
•••
•• •••
•••• ••
••••••
••
••
74°N
••
••
••
73°N
72°N
71°N
••
••
••
••
•
••
•••
•• ••
••
••
70°N
••
••
••
•
•
••
69°N
68°N
••
••
••
67°N
•• ••
66°N
••
••••
65°N
64°N
63°N
62°N
••
•••
••••
••••
••••••••
••
61°N
••
60°N
••
••••
••
••
••
••••
••
••
•
•• ••••
••
••
••••
59°N
58°N
••••••
57°N
42°E
41°E
40°E
39°E
38°E
37°E
36°E
35°E
34°E
33°E
32°E
31°E
30°E
29°E
28°E
27°E
26°E
25°E
24°E
23°E
22°E
21°E
20°E
19°E
18°E
17°E
16°E
15°E
14°E
13°E
12°E
9°E
11°E
8°E
10°E
7°E
6°E
5°E
4°E
3°E
2°E
1°E
0°E
1°W
2°W
3°W
4°W
5°W
6°W
Figur 1 Kart over posisjoner der det er samlet inn prøver til basisundersøkelse torsk i perioden
2009 til 2011 (Kilde: NIFES).
Resultater: I filet av mager fisk er det spesielt kvikksølv som kan være et problem.
Gjennomsnittsinnholdet av kvikksølv for hele materialet var 0,074 mg/kg våtvekt (EUs og
Norges maksimums grense er satt til 0,5 mg/kg våtvekt). De laveste kvikksølvverdiene ble
funnet i torsk fra Barentshavet (nordøstarktisk torsk) med et gjennomsnitt for 804 torsk på
0,036 mg/kg våtvekt (Julshamn et al. 2013) og de høyeste verdiene ble funnet i kyst/fjordtorsk, men også torsk fra Nordsjøen viste betydelig høyere nivåer enn torsk fra
Barentshavet. Det er ingen prøver som hadde innhold av kadmium og bly som oversteg de
øvre grenseverdiene på henholdsvis 0,05 og 0,3 mg/kg våtvekt (Julshamn et al. 2013). I torsk
og annen mager fisk akkumuleres de organiske miljøgifter primært i leveren. Ca. 20 % av all
lever av nordøstarktisk torsk oversteg EUs maksimums grense for sum dioksiner og dl-PCB på
20 ng TEWHO-2005/kg våtvekt. Innholdet av sum dioksiner og dl-PCB var høyest i lever av torsk
fanget øst i Barentshavet. Gjennomsnittsinnholdet her var for 300 fisk 18,2 ng TE/kg våtvekt
og med en andel overskridelser for enkelt fisk på ca 30 %. Fisk fanget i området syd for
Svalbard viste forholdsvis lave verdier av sum dioksiner og dl-PCB (gjennomsnitt for 250 fisk
var 8,2 ngTE/kg). Også nivået av andre PCB-forbindelser (ikke-dioksinlignende PCB, PCB6) kan
være høye i torskelever. For lever av nordøstarktisk torsk var det 7 % av prøvene som
oversteg EUs maksimums grense på 200 µg/kg våtvekt for fri omsetning av torskelever
gjeldende fra 2012.
Resultatene viste at det var færre overskridelser for PCB6 enn for sum dioksiner og dl-PCB i
torskelever. Konsentrasjonen av sum polybromerte difenyletere (PBDE7) i torskelever av
nordøstarktisk torsk varierte fra 0,2 til 55 µg/kg og med et gjennomsnitt på 4,4 µg/kg
våtvekt, mens konsentrasjonen av PBDE7 i lever av hele materialet varierte fra 0,2 til 144
µg/kg vv, med et gjennomsnitt på 10,1 µg/kg vv. Lever av norøstarktisk torsk hadde de
laveste verdiene sammenlignet med nordsjøtorsk og fjord- og kysttorsk.
9
Basisundersøkelse for sei er gjennomført for sei fra Norskehavet og Barentshavet i perioden
2010-2012. I tillegg er det startet en basisundersøkelse for sei fra Nordsjøen i 2012 som vil
bli fullført i 2013.
I basisundersøkelsen for sei fra havområder nord for 62°N ble det samlet inn totalt 956 sei
fra 39 ulike posisjoner i Barentshavet og Norskehavet, ca 25 fisk fra hver posisjon, og
prøvetakingen ble fordelt over hele året (se fig 2). Totalt 610 fisk fra 25 posisjoner kom fra
posisjoner i forvaltningsplanområdet for Barentshavet og Lofoten.
Prøvetakingsmåned
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
September
Oktober
November
Desember
Figur 2 Kart over posisjoner i Barentshavet og Norskehavet der det er samlet inn prøver til
basisundersøkelse sei i perioden mars 2010 til april 2012 (Kilde: NIFES).
Seiprøvene (enkeltfisk, ikke samleprøver) ble analysert for metaller i muskel og lever, og for
langsomt nedbrytbare organiske miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB, ikkedioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere i lever.
Resultatene viste at innholdet av tungmetaller i muskel fra sei generelt var lavt, og med
unntak av én fisk som hadde et innhold av kvikksølv i filet over grenseverdien, var det ingen
enkeltfisk som hadde nivåer av tungmetaller i filet over EUs og Norges øvre grenseverdier for
sjømattrygghet for disse stoffene. Gjennomsnittlig nivå av kvikksølv i sei-muskel fra
posisjonene i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten var på 0,029 mg/kg våtvekt, som
var lavere enn gjennomsnittsnivået for sei fra posisjonene i Norskehavet sør for Lofoten
(0,063 mg/kg vv).
Nivået av organiske miljøgifter i lever fra sei var relativt høyt i forhold til de gjeldende
grenseverdiene for sjømattrygghet som er 20 ng TE/kg våtvekt for sum dioksiner og
dioksinlignende PCB og 200 µg/kg våtvekt for sum PCB6. Henholdsvis 7,9 % og 4,4 % av
enkeltfisk fra Barentshavet og områdene utenfor Lofoten hadde nivåer i lever av sum
dioksiner og dioksinlignende og sum PCB6 (ikke dioksinlignende PCB) som var høyere enn
grenseverdiene for disse stoffene. To av de 25 posisjonene i Barentshavet og områdene
utenfor Lofoten hadde et gjennomsnittlig innhold (25 fisk) av sum dioksiner og
10
dioksinlignende PCB i seilever som var høyere enn grenseverdiene for sjømattrygghet.
Gjennomsnittsnivåene av både dioksiner, PCB og bromerte flammehemmere i seilever var
noe lavere i sei fra Barentshavet og områdene utenfor Lofoten enn i sei fra Norskehavet sør
for Lofoten.
Både nivået av tungmetaller i filet og nivået av organiske miljøgifter i lever var avhengig av
fiskens størrelse og alder slik at større og eldre fisk hadde høyere nivåer av miljøgifter.
3.3.3
Marin forsøpling
I forvaltningsplanområdet for Barentshavet ble det fra og med 2012 etablert fire stasjoner
for overvåking av marint søppel, hhv Brucebukta (Svalbard), Luftskipodden (Svalbard),
Sandfjordneset naturreservat (Finnmark) og Rekvika (Troms). Strandsøppel registreres etter
OSPAR metodikk for mengde og type to ganger per år i Troms, og en gang per år for de
andre stasjonene under strandryddedagen som arrangeres hvert år i mai. Kampanjen Hold
Norge rent la frem resultatene fra søppelinnsamlingen fra den nasjonale strandryddedagen, i
juni 2012. Rapporten poengterer at kilder og avfallstyper varierer geografisk, og er avhengig
av strøm- og vindforhold på stedet. I tillegg avhenger registrert avfallsfordeling av
befolkningstetthet, turisme, lokal næringsvirksomhet, og ikke minst hvilke områder ryddere
har valgt å prioritere i sin ryddeaktivitet. De nordlige delene av kysten er mest utsatt for
langreist avfall, avfall tilknyttet fiskerinæring og avfall fra skipstrafikk.
Figur 3 Fordeling av avfall funnet på strender
Rapporten påpeker at det er behov for ytterligere overvåking av strandsøppel, både når det
gjelder mengder, typer, samt konsekvenser av forsøplingen. Det vurderes nå i et forprosjekt
å igangsette et ”Fishing for litter”-prosjekt, der fiskebåter samler inn og registrerer søppel
som de får i redskapene.
11
Figur 4 Kart over stasjonene for overvåking av marint søppel. Grensene for
forvaltningsplanområdet er lagt inn for referanse (Kilde: DN).
På miljøstatus.no ble det i 2012 etablert en ny temaside om marint søppel
(http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Forsopling-av-havet/). Temasiden oppdateres av Klif.
3.4 Introduserte arter
Det er ingen vesentlige endringer i situasjonen når det gjelder introduserte arter, annet enn
at Fiskeri- og Kystdepartementet (FKD) har valgt å innskrenke området for fri fangst av
kongekrabbe. Fri fangst av kongekrabbe i innerste delen av Porsangerfjorden (som er et
foreslått marint verneområde) samt i området vest for Nordkapp og 12 nm fra grunnlinjen
øst for Nordkapp, var ment som et tiltak for nedfangsting av kongekrabbe i henhold til St.
meld. nr. 40 (Forvaltning av kongekrabbe). Ved å flytte nordgrensen for regulert fiske lengre
nord, reduseres mulighetene for ulovlig fangst av krabbe innenfor det kvoteregulerte
området, men samtidig er grensen nå satt så langt nord at svært få båter har mulighet til å
delta i den frie fangsten. I indre del av Porsangerfjorden er det nå ikke fri fangst men
kvoteregulert fiske, noe som medfører redusert uttak av kongekrabbe i dette sårbare
området.
Det er ikke igangsatt noen større prosjekter/programmer for å øke kunnskapsnivået på dette
temaet.
12
4 Kunnskapsutvikling
4.1 Vesentlig ny kunnskap og/eller større initiativ igangsatt/videreført
etter 2011
Forskning, kartlegging og overvåking gir viktige bidrag til økt kunnskap om
forvaltningsplanområdet. Flere programmer og prosjekter med relevans for forvaltningen av
Barentshavet-Lofoten har blitt igangsatt etter at det faglige grunnlaget for
forvaltningsplanen ble levert. I tillegg er flere rapporter som sammenstiller eksisterende
kunnskap om miljøet i Arktis under utarbeidelse, bl.a. i regi av Arktisk Råd og under det
norsk-russiske miljø- og fiskerisamarbeidet. Det er også opprettet arbeidsgrupper med
spesielt fokus på økosystembasert forvaltning, og hva dette innebærer for forskning og
forvaltning.
I fjorårets årsrapport ble kun større internasjonale og nasjonale initiativer (ny aktivitet og
oppdatering av pågående aktivitet i 2010) omtalt. I det følgende gis kun oppdatering der
disse er ferdigstilt, delprodukter produsert eller der det er relevant å rapportere om annen
progresjon, i tillegg til noen nye temaer. Listen over belyste temaer er neppe komplett, men
avhenger til dels også av hvem som har spilt inn temaer.
4.1.1
Norsk-russisk miljø- og fiskerisamarbeid
4.1.1.1 Konsept forforvaltningsplan (HAV-1)
Prosjekt HAV-1 er en del av arbeidsprogrammet for 2011-2012 under den norsk-russiske
miljøkommisjonen og skal utarbeide et konsept for forvaltningsplan for russisk del av
Barentshavet (sett i lys av Norges erfaring). Etter et seminar i St Petersburg i 2011 har det
ikke vært aktivitet i prosjektet. I 2012 skulle russisk side etterspørre norsk assistanse,
kunnskap og veiledning til de prosessene de er i gang med, men dette har ikke skjedd. Norsk
side vil i 2013 forsøke å ta initiativet til aktiviteter innen prosjektet, noe som kan innebære
at deltakere i det norske forvaltningsplanarbeidet involveres.
4.1.1.2 Miljødataportal for Barentshavet (HAV-2)
Hovedmålsettingen i prosjektet er å distribuere tilrettelagt, kunnskapsbasert
miljøinformasjon som beslutningsgrunnlag for forvaltning og bærekraftig utvikling i
Barentshavet, og allmenngjøring av kunnskap om miljøforholdene i Barentshavet. Både på
russisk og norsk side ses BarentsPortal i nær tilknytning til felles miljøstatusrapportering
(tidligere HAV-1), og portalen vil i praksis være publiseringsløsningen for rapporteringen.
Tre fundamentale prosesser har hatt fokus så lang:
• Vedlikehold og utvikling av en teknologisk plattform som i omfang og dybde er tilpasset
portalen
• Utviklingn av et miljødatanettverk bestående av de viktigste produsenter av miljødata i
Russland og Norge
• Portrettering av eksisterende og aggregert miljødata via portalen
I forståelse med den russiske koordinatorinstitusjonen Sevmorgeo, skal prosessene vist
ovenfor, danne de tre fundamentene for utvikling og prioritering av samarbeidet framover.
Miljødatanettverket vil bestå av de deltagende institusjonene på norsk og russisk side som
deltok i utarbeiding av den norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet 2008.
13
4.1.1.3 Økosystembasert overvåking i Barentshavet (HAV-3)
Det tas sikte på å utvikle et felles norsk-russisk rammeverk for miljøovervåking i
Barentshavet bestående av en felles indikatorliste, en beskrivelse av hvordan dette kan
rapporteres og en første felles norsk-russisk rapport for de indikatorene hvor det pågår
overvåking. Videre ønskes det satt i gang felles prosesser for videre utvikling av overvåkingen
i havområdet. Analyse av hull i nåværende overvåking, samt hvordan de kan tettes, er en
viktig del i dette arbeidet. Start for prosjektet var 2010. Forventet avslutning blir i løpet av
2013.
Arbeid med utvelgelse av indikatorer har pågått i 2012. Beskrivelse av foreslåtte indikatorer
og parametre er nå i en sluttfase. Prosjektet er forsinket, men i løpet av 2013 vil det bli
gjennomført en høringsprosess med relevante norske og russiske institusjoner. Deretter vil
det bli utarbeidet et forslag med prioriterte indikatorer og tilhørende parametere. I løpet av
våren 2013 vil det bli avholdt en workshop i Murmansk hvor bl.a. hull i overvåkingen og
koordinering av pågående overvåkingsaktiviteter vil være tema.
4.1.1.4 Felles norsk-russisk kartlegging og klassifisering av naturtyper i Barentshavet
Prosjektet ledes av DN, NGU og HI på norsk side og Pinro og Sevmorgeo på russisk side.
Formålet med prosjektet er å lage et felles kart med eksisterende geologi, biologi og
naturtyper for Barentshavet. I 2012 ble det inngått et prosjektsamarbeid mellom DN, NGU,
HI, Kartverket og NP for utvikling av dette, og sentralt i arbeidet er erfaringsutveksling og
støtte til utvikling av et forvaltningsverktøy som vil kunne inngå i en felles forvaltningsplan
for Barentshavet.
4.1.1.5 Historien om norsk-russisk fiskerisamarbeid
Gjennom å utgi en felles bok "The Barents Sea - Ecosystem, resources and management",
har man feiret mer enn et halvt århundre med russisk norsk samarbeid innen marin
forskning, der den blandede norsk russisk fiskerikommisjon har en avgjørende rolle. Boken
gir en historisk gjennomgang av samarbeidet og presenterer den enorme kunnskap som er
ervervet gjennom felles forskning i Barentshavet. Videre beskrives metoder og modeller som
brukes i forskningen, og det gis en gjennomgang av alle de viktige artene i Barentshavet.
Boken egner seg både for studenter og forskere i Norge og Russland, og vil også være av
interesse for andre land som driver marin forskning som gir grunnlag for ressurs- og
økosystembasert forvaltning i arktiske og subarktiske regioner.
4.1.1.6 Norge - Russland og samarbeid om oljevernberedskap
Den årlige felles oljevernøvelsen med Russland for Barentshavet er gjennomført. Øvelsen
bidrar til å styrke samordning og beredskapskunnskap både hos russiske og norske
oljevernmyndigheter.
4.1.1.7 Felles norsk-russisk tokt til Karahavet
Høsten 2012 ble det gjennomført et felles norsk-russisk tokt til Karahavet i prosjektet RAD-5
under den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Formålet med toktet var å innhente ny og
oppdatert kunnskap om radioaktiv forurensning i området og skaffe informasjon om
tilstanden til de dumpede gjenstandene som befinner seg der. Siste felles tokt i området fant
sted på begynnelsen av 1990-tallet. En rapport med resultater fra toktet vil foreligge mot
slutten av 2013.
14
4.1.1.8 Kolarctic-prosjektet
Dette prosjektet som er under oppstart har deltakelse fra Russland (leder), Finland og Norge,
og har som formål å styrke oljevernberedskapen i Kolaområdet. Aktivitetene er knyttet til
opprettelse av en database for russiske oljer som transporteres gjennom nordlig farvann i
området, og vil gi økt kunnskap om russiske oljetypers forvitringsegenskaper. Studier av
disse oljetypenes dispergerbarhet inngår i prosjektet og resultater herfra vil ventelig kunne
medføre anbefalinger om forbedringer innenfor oljevernteknologi.
4.1.2
4.1.2.1
Arktisk Råd
”Task force” på økosystembasert forvaltning
Etter forslag fra USA ble det vedtatt å etablere en ”task force” på økosystembasert
forvaltning på Arktisk Råds ministermøte i Nuuk i mai 2011. I løpet av 2012 har gruppen
levert notater som klargjør felles forståelse av økosystemforvaltning, prinsipper for dette,
samt hvilke forskningsmessige spørsmål som bør adresseres. Hvordan Arktisk Råd bør følge
opp sitt arbeid med økosystembasert forvaltning har hatt et spesielt fokus. Gruppens
anbefalinger vil bli presentert på ministermøtet i Arktisk Råd i 2013.
4.1.2.2
Ekspertgruppe på økosystembasert forvaltning
Fra og med 2012 ble PAMEs ekspertgruppe på tilnærming til økosystembasert forvaltning
utvidet med medlemmer fra arbeidsgruppene AMAP, CAFF og SDWG under Arktisk Råd.
Gruppen vil i de neste årene bl.a.:
-
ferdigstille EA ”concept paper” (frist februar 2013)
ferdigstille kart over LMEs (frist februar 2013)
avholde en workshop som skal omhandle tilgang til, kommunikasjon og bruk av data
for å implementere en økosystembasert forvaltning (2013).
Lage oversikt over relevant litteratur for økosystembasert forvaltning i de arktiske
landene (løpende)
4.1.2.3 Sirkumpolart overvåkingsprogram for arktisk biodiversitet (CBMP)
Programmets marine del er nå inne i en fase med endelig valg av indikatorer og beskrivelse
av disse, inkludert kartlegging av relevante dataserier som kan inngå. Nettverk med
fageksperter fra de ulike arktiske landene er opprettet for ulike trofiske nivåer i
økosystemet. Overvåkingen skal dekke sentrale økologiske grupper i et utvalg av
havområder i Arktis, deriblant Barentshavet. Målsettingen med systemet er blant annet å gi
bedret mulighet til å analysere fellestrekk i utviklingen i biodiversitet i arktiske marine
områder.
4.1.2.4 Arctic Ocean Review Project-fase II
Hensikten med prosjektet er, basert på trender og miljøstatus i Arktis, å vurdere
eksisterende globale og regionale instrumenter for å se hvordan disse dekker ulike
problemstillinger knyttet til det arktiske marine miljø. På bakgrunn av denne vurderingen
skal det gis råd til Arktisk råd om eventuelle behov for å styrke forvaltningen av Arktis
gjennom samvirkende, koordinerte og integrerte tilnærminger til forvaltningen av det
Arktiske marine miljø. Utkast til rapport forelå høsten 2012, og man forhandler nå tekst med
sikte på å avlevere sluttproduktet til ministermøtet i 2013.
15
4.1.2.5 Areas of Heightened Ecological and Cultural Significance (AMSA IIC)
Målet med prosjektet er å identifisere områder av særlig økologisk og kulturell verdi som har
behov for beskyttelse ift påvirkning fra skipstrafikk. Endelig rapport skulle vært ferdig i
februar 2012, men foreventes nå å foreligge tidlig 2013. Rapporten vil danne grunnlaget for
prosjektet om Specially Designated Arctic Marine Areas (AMSA II D).
4.1.2.6 Specially Designated Arctic Marine Areas (AMSA IID)
Basert på områdene som blir identifisert i prosjektet Areas of Heightened Ecological and Cultural
Significance (AMSA II c), vil prosjektet komme med forslag til tiltak som kan gi økt beskyttelse
mot påvirkning fra skipsfarten. Dette kan inkludere ulike former for rute- og
navigasjonstiltak, definering av såkalte PSSA-områder (Particularly Sensitive Sea Area), SA
(Special Area) eller ECA (Emission Control Area) områder. Prosjektet vil ta for seg områder i
internasjonalt farvann. Eventuelle forslag vil bli diskutert i Arktisk Råd, men må fremmes i
IMO av medlemsstater. Prosjektet er forsinket pga forsinkelsen på AMSAIIC, men prosjektet lyses
ut på anbud om kort tid.
4.1.2.7 Tungoljeprosjektet/HFO – fase II
Rapporten fra fase I av HFO-prosjektet ble forelagt ministermøtet i Nuuk i mai 2011. En fase
II av prosjektet er nå godkjent. Prosjektet er forsinket, valg av konsulent avgjøres i disse
dager. Formålet med prosjektet er å fremme utkast til anbefaling(er) til Arktisk råd om
mulige endringer i eksisterende eller nye internasjonale tiltak og reguleringer for å forhindre
eller minimere faren for utslipp av tungolje i Arktis. Landene må legge dette frem i Arktisk
Råd, men individuelt fremme forslag i IMO.
4.1.2.8 Arctic Offshore Oil and Gas Guidelines - oppfølging
Oppfølging av ”the Arctic Offshore Oil and Gas Guidelines (AOOGG 2009)” har skjedd
gjennom to prosjekter. Det ene prosjektet har gått ut på å sammenligne landenes krav til
HMS styringssystemer og ”best practices”, og lage felles retningslinjer for hvordan ting skal
gjøres, dvs en detaljering av AOOGG 2009. En endelig rapport vil bli lagt fram for SAO-møtet
høsten 2013. Det andre prosjektet er å lage en web-basert nettside hvor beskrivelser
(stikkord) og linker til landenes myndigheter, lovverk, prosjekter, forskning etc legges ut.
Dette prosjektet pågår.
4.1.2.9 Arctic Biodiversity Assessment (ABA)
Hensikten med ABA er å sammenstille og beskrive status for økosystem og biodiversitet i
Arktis. ABA er en omfattende studie av trender i arktisk biodiversitet. Studien skal være et
arktisk svar på Biodiversitetskonvensjonens (CBD) mål om å redusere tapet av biologisk
mangfold. En full vitenskapelig vurdering og utarbeidelse av et dokument med anbefalinger
om politiske tiltak skal behandles på ministermøtet i 2013.
Norge bidrar bl.a. i arbeidet med utarbeidelse av tekstbidrag på kapitlene om terrestriske og
marine økosystemer.
ABA er et prosjekt som er en del av arbeidet i CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna,
en av seks arbeidsgrupper i Arktisk Råd).
16
4.1.2.10 Arctic Sea Ice Biodiversity (SIAB)
Prosjektet skal gi en oversikt over status og trender for isavhengige arter på alle trofiske
nivå, inkludert konsekvenser av en reduksjon i sjøismengde og -type, vurdere mulige effekter
av dette for mennesker i området og anbefale tiltak. Rapporten har værtpå høring og skal
legges fram for godkjenning på CAFFs styremøte i februar 2013.
4.1.2.11 Actions for a Changing Arctic (AACA)
AACA ble godkjent av Arktisk råds ministermøte i 2012. AACA er delt opp i tre komponenter.
En skal gjennomgå nøkkelfunn og anbefalinger fra Arktisk Råd, samt nasjonale og
internasjonale studier fra de siste 10 år. En rapport fra dette skal legges fram på
ministermøtet i 2013. En annen skal se på tilpasningsaktiviteter som er relevante for arktiske
regioner, med målsetting om å bidra til utvikling av ”best practices”, verktøy og
tilnærminger. Dette arbeidet skal også legges fram for ministermøtet i 2013. Den tredje
komponenten skal se på prediksjoner og modelleringer av klimaendringer for å informere
medlemslandene i Arktisk Råd. AMAP har ansvar for denne komponenten, og arbeidet skal
avsluttes innen 2017.
4.1.2.12 Recommended Practices of Oil Spill Prevention
En arbeidsgruppe under Arktisk råd, EPPR (Emergency Prevention, Prepardness and
Response), har utarbeidet rapporten som omhandler forebygging og beredskapstiltak ved
miljøulykker i arktisk både når det gjelder sjøtransport og landbasert aktivitet med
petroleumsprodukter. Rapporten har fokus mot de spesielle arktiske utfordringene og best
practice. Med best practice menes effektive strategier med sikte på å redusere potensial for
akutt utslipp av olje til det marine miljøet.
4.1.2.13 EPPR rapport etter Workshop on Emergency Prevention, Preparedness and Response
Workshopen i regi av EPPR (Emergency Prevention, Prepardness and Response) ga blant
annet anbefalinger om å gjennomføre risikoanalyser for arktiske områder ut fra nåværende
og fremtidige risiko, prioritere trening, øvelser og kommunikasjon.
4.1.2.14 Arktisk oljevernavtale
De arktiske landene under ledelse av Russland, USA og Norge har arbeidet fram et forslag til
en bindende Arktisk oljevernavtale. Det er mål at avtalen skal signeres på ministermøtet i
Kiruna i 2013.
Arbeidsgruppen EPPR (Emergency Prevention, Prepardness and Response) arbeider med å
utarbeide ”Operational Guidelines ” som skal følge avtalen som vedlegg, men ikke være en
del av den bindende avtalen. Operational Guidlines skal legge vekt på varsling, koordinering,
bistand ved aksjoner og samarbeid med hensyn på oljevernaksjoner i Arktiske farvann.
4.1.2.15 Best Practices Prevention of Oil Pollution
Arbeidsgruppen EPPR har i 2012 fått utarbeidet en rapport ”Recommended Practices in the
Prevention of Artic Marine Oil Pollution (RP3”) mht å forebygge oljeforurensning. Som en
oppfølging av rapporten skal arbeidsgruppen lage en rapport som oppsummerer
anbefalingene på området som skal presenteres for ministermøtet i Kiruna 2013.
17
4.1.3
BarentsWatch
BarentsWatch er et stort tverretatlig pionerprosjekt som Kystverket leder, etter oppdrag fra
Regjeringen. BarentsWatch skal bli et helhetlig informasjons- og overvåkingssystem som skal
ta pulsen på kyst- og havområdene. Den samler og gjør tilgjengelig informasjon fra nærmere
30 statlige etater og forskningsinstitutter, og gir således en unik oversikt over aktivitet og
kunnskap.
BarentsWatch-portalen dekker et geografisk område fra Sør-Sverige til Grønland, rundt
Nordpolen og til Novaya Semlja. I tillegg til det store geografiske dekningsområdet,
presenterer portalen kunnskap fra 6 store fagområder:
•
•
•
•
•
•
Olje og gass
Klima og miljø
Sjøtransport
Havrett /administrative bestemmelser
Marine ressurser
Fiskeri og akvakultur
Gjennom BarentsWatch får man muligheten til å kombinere data fra disse fagområdene i
kart, til ny innsikt og oversikt.
BarentsWatch er en arena for utvikling for de som har interesse for, eller er brukere av havog kystområdene. BarentsWatch vil gjennom dynamiske karttjenester og
sanntidsinformasjon:
Tilby en unik kunnskapsoversikt
Holde brukeren oppdatert på det som skjer i områdene
Gi underlag for beslutninger
Gi tilgang til offentlige data og tjenester knyttet til kyst- og havområdene i nord
Gi mulighet til å kombinere kvalitetssikret offisiell informasjon og kartbaserte
tjenester på en ny måte
• Stadig utvikle nyttige tjenester
• Legge til rette for at brukeren selv kan ta del i utviklingen av portalen
•
•
•
•
•
BarentsWatch utvikles i flere faser. Den planlagte lukkede delen av systemet er fortsatt på
pilotstadiet. Den skal legge til rette for enklere informasjonsdeling mellom etater med
operativt ansvar i kyst- og havområdene. Dette vil kunne gi et felles situasjonsbilde, bedre
situasjonsforståelse, bedre samhandling og mer effektiv operasjonell innsats.
4.1.4
FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning (Framsenteret)
Etablering av et internasjonalt ledende senter for klima og miljø var et av de sentrale
tiltakene i ”Nye byggesteiner i nord, neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi” (mars
2009). En interdepartemental styringsgruppe fikk ansvar for å utvikle innhold og
organisering i samarbeid med forskningsmiljøene. Senteret ble formelt åpnet av
statsministeren i september 2010.
18
Framsenteret skal ha hovedfokus på anvendt forskning. Det skal bidra til å opprettholde
Norges posisjon som en god forvalter av miljø og naturressurser i nord og bidra til
internasjonale prosesser. Flerfaglig og tverrfaglig samarbeid mellom naturvitenskap,
teknologi og samfunnsvitenskap skal fremmes slik at de samlede utfordringene for
nordområdene kan sees i sammenheng. Kunnskapen skal formidles til utdanning fra
forskerskoler til grunnskole, til forvaltning, næringsliv og et bredt publikum.
I tillegg til forskningen som gjøres i medlemsinstitusjonene, samarbeider Framsenterets
medlemmer om fem forskningsprogram, eller flaggskip:
•
•
•
•
•
Miljøgifter - effekter på økosystemer og helse.
Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord.
Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk.
Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann.
Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk.
Framsenteret har base i Tromsø og består av rundt 500 forskere fra 19 institusjoner. Flere av
disse har hovedvirksomhet andre steder. I tillegg er det samarbeid med andre institusjoner
både nasjonalt og internasjonalt.
4.1.5
Miljøverdi og sårbarhet
Prosjektet “Miljøverdivurderinger og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder”
startet opp i 2008 og ledes av DN. Det er utviklet et sett med generelle verdi- og
sårbarhetskriterier. Web-løsninga www.havmiljo.no ble lansert i mai 2012, og
datagrunnlaget ble tilgjengeliggjort på slutten av året. Havmiljo.no er en webbasert
karttjeneste hvor man kan få en oversikt over miljøverdiene i de norske havområdene.
4.1.6
MAREANO
MAREANO-programmet har i 2012 prioritert følgende oppgaver:
•
•
•
•
Innsamling av dybdedata i det tidligere omstridte området i Barentshavet (TOO) og
midtnorsk sokkel i Norskehavet.
Innsamling av geologi-, biologi- og kjemidata (fysisk prøvetaking) på Nordland VI,
etter værhindringer under datainnsamlingen foregående år.
Innsamling av geologi-, biologi- og kjemidata på midtnorsk sokkel i Norskehavet.
Videodata var prioritert på grunn av behovet for å levere mest mulig resultater innen
september 2013 til oppdateringen av Forvaltningsplan for Norskehavet.
Rapportering av resultater gjennom www.mareano.no, avvikling av internasjonal
workshop om metoder knyttet til innsamling av bunndata, samt produksjon av en
engelsk MAREANO-brosjyre.
Totalt ble det i 2012 samlet inn bio-geo-data fra et areal på 7.500 km2 i Norskehavet, mens
innhenting av tapte prøvetakingsstasjoner fra foregående år på Nordland VI foregikk på
store deler av dette området som totalt er på ca. 23.000 km2. Dybdedata ble innsamlet fra et
totalt areal på 31.000 km2.
MAREANO-programmet hadde i 2012 et budsjett på kr 96,9 mill, hvorav kr 36 mill var
øremerket dybdemålinger i det tidligere omstridte området i Barentshavet.
19
4.1.7
SEAPOP
SEAPOP ble opprettet i 2005 og først ble områdene fra Røst til Grense Jakobselv kartlagt,
nettopp på grunn av arbeidet med forvaltningsplanen for området Lofoten-Barentshavet.
Siden 2010 har SEAPOP gjennomført den årlige overvåkingen på nøkkellokalitetene
Spitsbergen, Bjørnøya, Hornøya, Hjelmsøya, Anda og Røst. Kartleggingen av kysten med bl.a.
mytetellinger og kartleggingen av utbredelsen av sjøfugl i åpent hav har også blitt
gjennomført i perioden. For mer informasjon, se årsbrosjyren for 2011.
4.1.8
HAV 21
HAV21 er en samlet FoU-strategi for all marin forskning de kommende årene, til støtte for
både forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. Strategien tegner opp hvordan Norge bør
innrette den samlede marine forskningsinnsatsen for å fremme en bærekraftig forvaltning
og utnyttelse av marine biologiske ressurser. Målet er at Norge skal ha en globalt ledende
posisjon når det gjelder kunnskap knyttet til hav og havforvaltning.
Fire arbeidsgrupper og en strategigruppe med representanter fra forskningsinstitusjoner,
næringer og forvaltningsorgan bidro i arbeidet. Det har også vært nasjonale
høringsprosesser.
Leder for strategigruppen, Liv Monica Stubholt overrakte HAV21-strategien til fiskeri- og
kystminister Lisbeth Bergh-Hansen 7. november 2012. (www.hav21.no).
4.1.8.1
Oppfølging i Faglig forum
På oppdrag fra Faglig forum Barentshavet har det blitt foretatt en gjennomgang av
identifiserte kunnskapsbehov i HAV21 for å identifisere behov med relevans for det norske
forvaltningsplanarbeidet. Disse ble sett i sammenheng med allerede påpekte behov i alle de
norske forvaltningsplanområdene (se vedlegg 1).
4.1.9
Tema miljøgifter
EU offentliggjorde høsten 2012 et europeisk forbud mot fem kvikksølvforbindelser. Det blir
dermed forbudt å produsere, importere, omsette og bruke disse fem kvikksølvforbindelsene
i EU- og EØS-landene fra 2017. Forbudet er basert på et norsk forslag.
De "nye" miljøgiftene som oppdages i Arktis er bekymringsverdige og viser at flere stoffer,
enn de tradisjonelle POPene, har potensial for langtransport. Konsentrasjonene av
forurensende stoffer som har blitt forbudt og faset ut, forventes å avta i fremtiden.
Imidlertid skjer det en kontinuerlig økt produksjon og bruk av nye forbindelser, som i
fremtiden vil kunne påvirke miljøet i Arktis.
Klif gjennomfører årlig undersøkelser av nye miljøgifter i Arktis og på det norske fastlandet. I
2012 ble utvalgte pesticider og alkylfenoler undersøkt. I denne screeningundersøkelsen ble
pesticidene klorpyrifos, daktal, metoksyklor, pentaklorfenol og trifluralin ikke gjenfunnet i
organismer i Arktis. Tidligere undersøkelser har funnet pesticider som metoksyklor i Arktis
(Vorkamp et al. 2004). I den samme undersøkelsen ble heller ikke alkylfenoler som
nonylfenol, oktylfenol og deres etoksylater funnet (Langford et al. 2012). I 2012 ble det også
samlet inn prøver fra Arktis, Lofoten og Finnmark for å undersøke erstatningsstoffer til
perfluorerte stoffer, og erstatningsstoffer til bromerte flammehemmere. Denne
undersøkelsen skal også inkludere korte- og mellomkjedede klorparafiner. Resultatene fra
undersøkelsen rapporteres i mai 2013.
20
I 2012 ble siloksanene D4 og D5 påvist i luft på Zepperlin stasjonen på Svalbard. Med støtte
fra datamodeller kunne NILU med stor grad av sikkerhet fastslå at de målte siloksanene er
fraktet med luftstrømmer fra kilderegioner lenger sør, som Skandinavia og Europa (Krogseth
et al. 2012).
På oppdrag fra Klif ble det gjennom hekkesesongen i 2012, samlet inn sjøfuglegg fra Røst og
Sklinna. Til sammen ble det samlet inn tre arter; gråmåke (Larus argentatus), toppskarv
(Phalacrocorax aristotelis) og ærfugl (Somateria mollissima). Eggene analyseres for en rekke
nye og gamle typer av miljøgifter. Resultatene blir rapportert i løpet av våren 2013.
Miljøprøvebank
Miljøprøvebanken ble åpnet i november 2012 og er et viktig bidrag i arbeidet for å nå
regjeringens punkt i forvaltningsplanen (kap 7): "sikre at undersøkelser i
forvaltningsplanområdet bidrar med prøver til den nasjonale miljøprøvebanken". Prøvene
som samles inn skal blant annet benyttes til retrospektive analyser av miljøgiftnivåer og
miljøtilstand, og kartleggings- og screeeningundersøkelser av nye forbindelser i
Arktis. Prøvetakingsprogrammet for 2012 inneholdt prøver fra marin fisk, ferskvannsfisk,
sjøfugl, terrestrisk fugl, pattedyr og blåskjell. I 2013 utvides prøvetakingen til å omfatte
arktiske prøver (sjøpattedyr, pattedyr, sjøfugl, ferskvannsfisk), slamprøver fra renseanlegg og
luftprøver. Uttak av prøver skjer via søknad til Ekspertgruppa som består av fagfolk fra
forskningen, forvaltningen og utenlandske miljøprøvebanker (Sverige).
Endringer i Tilførselsprogrammet
Tilførselsprogrammet beregner og modellerer tilførsler av miljøfarlige stoffer, olje og
radioaktive stoffer fra alle kilder til norske havområder. Det blir gjennomført prøvetaking og
analyse av luft, sjøvann, sedimenter og fisk fra til sammen 29 målestasjoner. I tillegg
inneholder programmet overvåking av forsuringstilstanden i havet. Tilførselsprogrammet ble
startet opp i 2009 som en direkte oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet, hvor
det ble pekt på stor kunnskapsmangel om forurensningssituasjonen i åpne havområder. I
overvåkningen har det vært en treårig rullering mellom Barentshavet, Nordsjøen og
Norskehavet. Barentshavet ble undersøkt i 2009, og har igjen vært i fokus i 2012.
Prøvetakingsdelen av programmet i sediment og biota ble ikke gjennomført i 2012.
Undersøkelsene i Barentshavet dreide seg derfor kun om innsamling av tilførselsdata fra
ulike kilder med beregning og modellering av transport og spredning. Overvåkningen av
havforsuring gikk som planlagt. Resultatene fra undersøkelsene vil bli rapportert i mai 2013.
Tilførselsprogrammet legges ned fra 2013, men havforsuringsdelen av Tilførselsprogrammet
videreføres som eget program (se kapittel 3.2).
4.1.10 Ny kunnskap om effekter av miljøgifter på polarmåke
Erikstad og Strøm (2012) har i sin miljøgiftstudie på Bjørnøya, vist klare sammenhenger
mellom miljøgifter og bestandsutvikling hos polarmåke. Studien viser at overlevelsen blant
polarmåke var bare 40–50 % hos fugler med høye miljøgiftnivåer, mot 90 % hos fugler ved
lave miljøgiftnivåer. Miljøgifter hos polarmåke kan derfor ha vært en medvirkende årsak til
den negative utviklingen av polarmåkebestanden på Bjørnøya. Statusrapporten til MOSJ
(2012) viser at det også er rapportert negative effekter fra organiske miljøgifter på
toppredatorene isbjørn, fjellrev, ismåke og storjo i Arktis. Det er fortsatt behov for økt
21
kunnskap om akkumulering og effekter av miljøgifter. Kunnskapen om effekter av
eksponering for miljøgifter i blanding, er fortsatt mangelfull.
4.1.11 Tema klima og havforsuring
Klif (leder) i samarbeid med DN og NP utarbeider et notat om hvordan de ulike
kunnskapsbehovene som er kommet frem gjennom forvaltningsplanarbeidet kan dekkes.
Notatet oversendes MD i starten av februar 2013.
Det er utarbeidet en plan for et vitenskapelig program 2011 – 2015 på havforsuring i regi av
FRAM-senteret. Samarbeidspartnere er medlemmer av FRAM-senteret samt andre viktige
norske og internasjonale miljøer som arbeider med havforsuring. Fokus er på forståelse av
mekanismer som påvirker havforsuring, hvilke nøkkelkomponenter i økosystemet som
påvirkes og sosioøkonomiske effekter av havforsuring.
Overvåking av havforsuring
Overvåkingsgruppen har ikke etablert relevante indikatorer for temaet havforsuring. I
forbindelse med arbeidet med det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan for Nordsjøen
og Skagerrak er det imidlertid foreslått en indikator på havforsuring. Indikatoren omfatter
rapportering av pH og metningsgrad for kalkmineralene kalsitt og aragonitt.
På oppdrag fra Klif, med start i 2010, har HI/NIVA/UiB startet en regulær overvåkning av
havforsuring i Barentshavet. Oppdraget er fornyet og skal fortsette til 2016. Det vil bli mye
fokus på Barentshavet med nye seksjoner i det nørdøstlige Barentshavet. Det måles
karbonsystemparametre for beregning av metningsgrad for kalkmineraler og in situ pH. Fra
2013 blir det et eget program som fortsetter til 2016.
I tillegg finansierer Klif delvis kontinuerlig måling av CO2 i overflaten som gjøres på
forskningsskipet G.O. Sars i regi av Bjerknessenteret. Resultatene fra denne overvåkningen
er rapportert i Chierici et al., 2012. I 2012 ble det gjennomført to tokt på strekningen
Fugløya–Bjørnøya (hele vannsøylen), fem stasjoner på Vardø-N strekningen og tre tokt
Kirkenes–Tromsø (overflate). Resultatene rapporteres i mai 2013.
Fellesprojekt mellom HI og NP i forbindelse med FRAM-senteret startet overvåking av
havforsuring i Framstredet i september 2011 og 2012 og preliminære resultat er presentert i
Fransson et al., 2012. Forutsatt finansiering vil dette etableres som en tidsserie.
4.1.12 Havvind
I 2012 har NVE ledet arbeidet med ” Strategisk konsekvensutredning av fornybar
energiproduksjon til havs”. Kystverket, Direktoratet for Naturforvaltning, Oljedirektoratet og
Fiskeridirektoratet har deltatt i referansegruppa. Samlerapporten er nå publisert, og det er
laget en rekke fagrapporter i prosessen (Nybakke 2012). Aktuelle havenergiområder i
forvaltningsplanområdet Barentshavet/Lofoten er: Gimsøy nord, Nordmela, Auvær, Vannøya
nordøst, Sandskallen – Sørøya nord. Alle disse områdene er relativt kystnære.
4.1.13 Havbase
Kystverket har utviklet en løsning for statistisk havområdeovervåkning av skipstrafikk.
Løsningen har fått navnet Havbase (www.havbase.no), og er per i dag utviklet med tanke på
behovet for lange tidsserier av data i arbeidet med forvaltningsplaner for norske
havområder og Nasjonal transportplan (NTP).
22
Løsningen kom i offisiell drift senhøstes 2011, og gjør det mulig å beregne/produsere god
statistikk på utseilt distanse og driftsutslipp (NOx, CO2, SO2 og PM) fra skipstrafikken, dog
foreløpig begrenset til området som dekkes av det landbaserte AIS-nettverket.
Det pågår en videreutvikling av systemet, med blant annet integrering av AIS data fra
satellitt slik at hele Norsk Økonomisk Sone (NØS) skal være dekket. Dette forventes å være
på plass i løpet av 2013.
Det jobbes også med å programmere inn en tilleggsmodul i Havbase, en såkalt
sannsynlighetsmodul, som vil gjære det mulig å overvåke endringer av sannsynlighet for
skipsuhell langs kysten uke for uke, måned for måned og år for år uten å benytte manuelle
utregninger.
4.1.14 Sjøsikkerhetstiltak-Skipsrapporteringssystem
Norge har i samarbeid med Russland utarbeidet et forslag til et skipsrapporteringssystem i
Barentsområdet (Barents SRS). Forslaget ble vedtatt på møtet i IMOs sjøsikkerhetskomité i
november 2013 og trer i kraft 1. juni 2013.
Formålet med skipsrapporteringssystemet er å styrke sjøsikkerheten ytterligere i Barents/Nordområdene. Gjennom en systematisert informasjonsutveksling mellom land og sjø,
oppnår man generelt en bedre situasjonsforståelse og samtidig en større sikkerhet for at
viktig informasjon er formidlet til fartøyene i området. Man forbedrer også dagens praksis
med å benytte fartøyene i området som en førsteinnsats i en søke- og redningsoperasjon,
før statlige redningsressurser er på plass. Forbedringen oppnås blant annet fordi man vil ha
større kunnskaper om nærliggende fartøyers ressurser og kapasiteter, og således kan gjøre
bruk av dem mer hensiktsmessig.
Et skipsrapporteringssystem, med et etablert system for utveksling av data mellom norske
og russiske trafikksentraler, vil gi norske og russiske operative myndigheter økt
detaljkunnskap om skipstrafikken i området. Følgelig vil det også bidra til en tidligere varsling
av trafikk som krever særlig oppmerksomhet. Herunder nevnes særlig fartøyer som fører
petroleumslast, radioaktivt last og fartøyer med slep.
Detaljkunnskap om skipets last og andre særlige forhold er viktig i den løpende
risikovurderingen så vel som i en ulykkessituasjon. Slike detaljer fremkommer ikke i for
eksempel dataene fra AIS og LRIT. Ved å gjøre denne informasjonen lett tilgjengelig for
trafikksentralene, oppnår man at de kan ha bedre fokus på de områder der risikoen er størst
og samtidig påse at eventuelle spesielle behov i forhold til enkeltskip blir ivaretatt.
Informasjon er også viktig når det gjelder prioriteringen av tilgjengelige innsatsressurser som
for eksempel stasjoneringen av slepebåter.
Skipsrapporteringssystemet vil også øke servicenivået overfor skipstrafikken, og bidra til å
sikre at skip innehar nødvendig informasjon og data som er påkrevd for sikker navigasjon i
området. Dette oppnås ved at viktig navigasjonsmessig informasjon alltid holdes oppdatert
ved trafikksentralene. På anmodning, eller ved behov, kan trafikksentralene hurtig formidle
værvarsler, bølgevarsler, navigasjonsvarsler, isvarsler og varsler om andre potensielle farer
for skipstrafikken i området. Ved behov for ankring i dårlig vær eller i en nødssituasjon, kan
trafikksentralene også gi nærmere anvisning om dette.
23
4.1.15 Lostjeneste på Svalbard
Fiskeri- og kystdepartementet har fastsatt forskrift om lostjeneste på Svalbard. Med dette er
det innført en statlig lostjeneste for all skipstrafikk i farvannet ved Svalbard på tilsvarende
måte som for fastlandet. Forskriften trådte i kraft den 1. juli 2012, men det vil være
overgangsordninger med trinnvis innføring av losplikt. Full losplikt blir det ikke før i 2015. Se
for øvrig http://www.kystverket.no/Maritime-tjenester/Lostjenester/Svalbard/ for nærmere
informasjon.
4.1.16 Sannsynlighetsanalyse for skipstrafikk Barentshavet sørøst
Som et ledd i Olje- og energidepartementet sitt arbeid med åpningsprosessen for
Barentshavet sørøst, har Kystverket i samarbeid med Det Norske Veritas utført en
sannsynlighetsanalyse for skipstrafikk i området. Analysen er utført basert på trafikktall for
et basisår (2011) og prognoser for petroleumsaktivitet for tre ulike scenarioer i 2032.
Rapporten ble offentliggjort i oktober 2012.
Rapportens første del viser beregninger for utseilt distanse, operasjonstimer, samt utslipp til
luft for 2011, og deretter forventet økning for disse parameterne for de ulike scenariene i
2032. Rapportens andre del gir en oversikt over ulykkesfrekvenser og frekvenser for utslipp
av olje, petroleumsprodukter og bunkers i østlige deler av Barentshavet sør. Scenariene er
basert på siste kjente kunnskap om potensiell petroleumsaktivitet og mulige endringer i
skipstrafikken som følge av dette.
4.1.17 Slepeberedskap, miljøovervåkning, oljedeteksjon i statlig regi
Alle fartøy i slepeberedskapen i Nord-Norge har fått montert om bord
fjernmålingskapasiteter (infrarødt kamera og oljedeteksjonsradar) for deteksjon av olje på
sjø. Data fra sensorene blir presentert i et felles kartsystem om bord for å bidra til
beslutningsstøtte for skipsbesetningen. Kartsystemet er også koblet opp mot skipenes
kommunikasjonslinjer (Satellitt, 3G og ICE) for overføring av levende bilder og data til
brukere/mottakere på land. Kartsystemet muliggjør også tilkobling til eksterne sensorer,
eksempelvis miniubåt. Dette ble uttestet med stor suksess i forbindelse med tømming av
skipsvrak i Ofotfjorden/Narvik havn våren 2012. Sanntidsoverføring av data/video til Vardø
trafikksentral/beredskapsvaktlaget/aksjonsledelsen fra slepebåtene bidrar til å øke
situasjonsforståelsen samt å fatte korrekte beslutninger.
En ny flyovervåkningstjeneste med Sundt Air som omfatter et nytt miljøovervåkingsfly med
stor rekkevidde og en meget avansert sensorpakke for deteksjon av oljeforurensing er
operativt. Flyet kan fly fra sin base i Bergen til Svalbard og hjem igjen uten å etterfylle
drivstoff og gir bedret overvåkning av sjøområdene. Flyet har fått installert en kartløsning
som er basert på tilsvarende plattform som på de statlige slepebåtene. Dette innebærer i
praksis at sensordata/video fra flyet kan overføres i sanntid til slepebåtene og til mottakere
på land. Dette bidrar til å øke evnen til å samle opp olje på sjø ved at de sjøgående enheter
får bedre oversikt over oljens utbredelse.
Et senter for Havovervåking, sjøsikkerhet og oljevernberedskap er under oppbygging i Vardø
for blant annet å styrke disse tjenestene i nordområdene.
4.1.18 Oljevernberedskap - Utredninger, prosjekter og rapporter
Kystverkets beredskapsanalyse:
Som et resultat av funn identifisert i Kystverkets beredskapsanalyse av 2011 har Kystverket
24
anbefalt en styrking av beredskapen i kyst- og strandsonen langs hele norskekysten. For å
sikre hurtigst mulig mobilisering, samt korte ned responstiden ved statlige aksjoner, har
Kystverket knyttet til seg 3 fartøyer til hvert depot i forvaltningsplanområdet. Disse
fartøyene inngår i den kystnære beredskapen.
Videre har Kystvaktens Barentshav-klasse (3 fartøyer) fått om bord komplette systemer for
oljevern. I tillegg er fartøyene utstyrt med oljedeteksjonsradar for å kunne samle olje i
mørket.
En handlingsplan basert på beredskapsanalysen med anbefalinger om beredskapstiltak
basert i årene fremover er sendt Fiskeri- og kystdepartementet.
Rapport om statlig overtakelse av aksjonsledelse ved ekstreme, akutte oljeutslipp fra
petroleumsvirksomheten
Det foreligger en anbefaling om samarbeid og samordning mellom operatørselskapene på
norsk kontinentalsokkel og staten ved Kystverket om samordning av aksjonsledelse ved
håndtering av ekstreme, akutte forurensningsaksjoner. Rapporten som er laget av en
arbeidsgruppe fra OLF (nå Norsk olje og gass), operatørselskapene Statoil, ENi og ledet av
Kystverket foreslår at det i slike ekstremtilfeller etableres en statlig aksjonsledelse hvor
operatørselskap inngår i aksjonsledelsen, men hvor Kystverket vil være aksjonsleder. Det
understrekes at operatørselskapets ansvar og forpliktelser i henhold til forurensningslovens
bestemmelser ligger fast.
Olje og kjemikaliers oppførsel i arktiske farvann
Sintef har i samarbeid med Alun Lewis Oil Spill Consultant på oppdrag fra Arktisk råd og
deres arbeidsgruppe EPPR, foretatt en studie av kjemikalier (HNS= Hazardous and Noxious
Substances) i arktisk farvann. I rapporten omtales tidligere hendelser, risiko for ulike
skipshendelser, hvorledes kjemikalier vil oppføre seg under slike forhold og hvilke typer
respons og tiltak som kan benyttes ved uønskede hendelser. En av hovedkonklusjonene er at
kunnskapen om hvilke typer kjemikalier som transporteres i området i dag og ikke minst i
fremtiden, bør kartlegges.
Veileder tilknyttet strandrensing etter akutt oljeforurensning:
En metodehåndbok til bruk ved strandrensning etter oljeforurensning ble utgitt i mai 2012
og presenterer karakteristiske trekk ved ulike strandtyper og generelle rensemetoder.
Metodene som presenteres beskriver retningslinjer for rensing av de forskjellige strandtyper
og hensikten er å fremskynde den naturlige selvrensingen.
Etablering av beredskapsløsning for produksjonsboring på Goliatfeltet
Goliat blir det første oljeproduserende feltet i Barentshavet. Tillatelse til produksjonsboring
ble gitt september 2012, med spesifikke krav til beredskap. Eni Norge har utviklet og testet
aktuelle beredskapsløsninger, og utarbeidet detaljerte beredskapsplaner for det området
som kan bli påvirket av utslipp fra Goliat. I tillegg har operatøren anskaffet mye teknisk
utstyr for å oppdage og bekjempe akutt forurensning. Eni Norge har inngått nye avtaler om
tilgang til fiskefartøy og kvalifisert personell som ikke allerede inngår i bemanningen av den
statlige beredskapen. Til sammen utgjør alle tiltakene en forbedring av den samlede
beredskapen mot akutt forurensning i det aktuelle kystområdet.
25
4.1.19 «RNNP-Akutte utslipp»
Ptil har siden 2010 årlig utgitt rapporten «Risikonivå i Norsk petroleumsvirksomhet – Akutte
utslipp» («RNNP-Akutte utslipp»). Rapporten gir en oppdatert oversikt over ulykkes- og
hendelsestrender knyttet til akutte utslipp fra petroleumsvirksomhet. Arbeidet blir benyttet
som underlag for Ptil sitt tilsyn med næringen, og brukes også av aktørene som underlag for
å iverksette tiltak for å redusere ulykkesrisiko. Dette prosjektet er noe Ptil også
videreutvikler.
I rapporten er det lagt opp til å kunne overvåke ulykkes- og hendelsestrender knyttet til
akutte utslipp i petroleumsvirksomheten generelt på norsk sokkel, men også regionalt i
forhold til de tre havområdene som er etablert i forvaltningsplanarbeidet, deriblant
Norskehavet.
4.1.20 Leteresultater 2012
Boreresultatene i Barentshavet har vært gode også i 2012. Det er boret 5 letebrønner (4
undersøkelsesbrønner og en avgrensningsbrønn) og det er gjort 3 funn; to oljefunn og ett
gass-/kondensatfunn. Statoil har påvist olje og assosiert gass i brønn 7220/7-1 (Havis).
Foreløpige ressursestimater viser ca 45 millioner Sm3 olje og 5 milliarder Sm3 gass. Lundin har
påvist mindre mengder olje i brønn 7120/6-3 (Juksa/Snurrevad). Eni har påvist om lag 6
millioner Sm3 oljeekvivalenter gass og kondensat i brønn 7220/10-1 (Salina).
Utover de nevnte funnene har Statoil boret en avgrensningsbrønn på Skrugard-funnet
(7220/5-1) som bekrefter ressursanslagene på funnet. Etter Oljedirektoratets oppfatning
bekrefter resultatene at det fortsatt er stort potensial i området.
4.1.21 Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede
områder i det nordøstlige Norskehavet
Stortinget ga i den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten Olje- og
energidepartementet (OED) i oppdrag å gjennomføre en kunnskapsinnhenting om virkninger
av petroleumsvirksomhet i uåpnede områder i det nordøstlige Norskehavet.
OED startet en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede
deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Rapporten ble lagt frem 23. november 2012. Et
kort utdrag av funnene i rapporten kan leses her:
Fiskeriene er viktig for området. Verken innsamling av seismiske data eller driftsfase
forventes å skape uløselig problematikk for sameksistens. Akutt oljeforurensning vil påvirke
fiskeri- og havbruksnæringa negativt, men dette vil være av begrenset varighet. Positive
virkninger som følge av bedre beredskap og sikkerhet til sjøs forventes også.
Virkningene for reiseliv er også både negative og positive. Økt aktivitet vil gi positivt utslag
for yrkestrafikk og kurs- og konferansemarkedet, mens synlighet av installasjoner og akutt
oljeforurensning vil ha negative virkninger (sistnevnte av begrenset varighet). Oppsummert
er negative virkninger for Lofoten, som den viktigste reiselivsdestinasjonen, potensielt små
ved høyt aktivitetsbilde og tilnærmet null ved lavt aktivitetsbilde.
Ressursanslag for Nordland VI, VII og Troms II tilsier 95 % sannsynlighet for at utvinnbare
ressurser er mer enn 76 mill. Sm3 oljeekvivalenter (o.e.) og fem prosent sannsynlighet for at
de utvinnbare ressursene er på mer enn 371 mill. Sm3 o.e. Disse ressurstallene er brukt til å
26
etablere to aktivitetsbilder, ett med høy aktivitet og ett med lav aktivitet. Salgsverdien av
olje og gass er på 1 520 mrd. kroner i høyt aktivitetsbilde og 180 mrd. kroner i lavt
aktivitetsbilde. Lete-, investerings- og driftskostnadene er henholdsvis 310 mrd. kroner og
110 mrd. kroner for høyt og lavt aktivitetsbilde. Nettoverdien av petroleumsressursene i det
høye aktivitetsbildet er anslått til 1 200 mrd. kroner og 70 mrd. kroner for lavt
aktivitetsbilde.
Havområdene vurderes å ikke være mer krevende enn i åpnede deler av Norskehavet
værmessig eller i forhold til havstrømmer, trykk og temperatur i reservoarene, med tanke på
petroleumsvirksomhet.
Regionale ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i analyseområdet innebærer en
gjennomsnittlig årlig sysselsettingseffekt for regionen på om lag 1 100 sysselsatte ved høyt
aktivitetsbilde og om lag 400 sysselsatte ved lavt aktivitetsbilde. De nasjonale
sysselsettingskonsekvensene er estimert til henholdsvis 2 300 og 800 sysselsatte i
gjennomsnitt. Verdiskapingen på land i analyseområdet som følge av petroleumsvirksomhet
er estimert til 55 mrd. kroner i høyt aktivitetsbilde og 26 mrd. kroner i lavt aktivitetsbilde.
Modelleringen av utslipp av produsert vann viser at påvirket område med mulighet for skade
er meget begrenset. Kunnskapen om effekter av produsert vann og borekaks i
høyproduktive områder er begrenset, men basert på dagens kunnskap om effekter av
produsert vann generelt, er det lite trolig at estimerte utslipp vil gi effekt på bestander i
analyseområdet.
Ved eventuelle akuttuslipp vurderes sjøfugl som mest utsatt, både siden de er sårbare for
denne typen forurensning og siden det er mye sjøfugl i området. For andre arter er det lavt
til moderat konsekvenspotensial, men med enkelte perioder på året med høyere
skadepotensial. Sannsynligheten for en alvorlig hendelse er vurdert som lav.
Kunnskapsinnhentingsrapporten er ute på høring. OED ber om innspill til det faglige arbeidet
som er gjennomført, for å sikre god faglig kvalitet. Frist for kommentarer er 28.februar 2013.
4.1.22 Kunnskapsinnhenting om gyte- og oppvekstområder for ulike fiskebestander i
Lofoten og Vesterålen
Den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten viser at det er behov for økt
kunnskap blant annet om marine økosystemer og ressurser i Lofoten-Vesterålen. Det vil i
denne sammenheng være aktuelt å hente inn økt kunnskap om blant annet gytefelt,
gytebestander og bunnhabitater.
Kunnskapsinnhentingen er organisert som et prosjekt ved Havforskningsinstituttet på
oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet og skal fremskaffe kunnskap som viser områdene
i og rundt Lofoten – Vesterålen som gyte- og oppvekstområde for ulike fiskebestander, samt
omfanget av fiskerivirksomhet i området. Det skal legges vekt på å få frem de store
variasjonene som finner sted i tid og rom – samt den betydning drift av egg, larver og yngel
fra dette området har for økosystemenes produktivitet. Prosjektet skal munne ut i en
rapport i februar 2013 som skal samle sammen all kunnskap som er generert gjennom
prosjektet.
27
4.1.23 Kunnskapsinnhenting om verdiskaping i Barentshavet – Lofoten
Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og
regionaldepartementet og Miljøverndepartementet skal innhente kunnskap om virkninger
og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter.
Utgangspunktet for innhentingen er forvaltningsplanarbeidet for Barentshavet – Lofoten
(Meld. St. 10 (2010 – 2011)). Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag
for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Temaene for kunnskapsinnhentingen vil blant
annet inkludere samfunns- og næringsmessige ringvirkninger fastsatt i samspill med
regionale og lokale myndigheter.
I april 2012 ble det avholdt en innspillskonferanse i Svolvær. Nå er arbeidet i en
utredningsfase, og arbeidet forventes å legges ut for høring sommeren 2013. Etter dette vil
en sluttrapport for kunnskapsinnhentingen ferdigstilles.
4.1.24 Konsekvensutredning for åpning av Barentshavet Sør-øst for
petroleumsvirksomhet
Forslag til program for konsekvensutredning for den sørøstlige delen av Barentshavet (sørlig
del av tidligere omstridt område) hadde høringsfrist 29.2.2012. I løpet av 2012 har det blitt
utarbeidet både underlagsrapporter og en konsekvensutredning.
(http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/kampanjer/konsekvensutredning_barentshavet.ht
ml?id=696283). Høringsfrist var 16. januar 2013.
4.1.25 Andre enkelttema hvor det har kommet vesentlig ny kunnskap
•
Nye rapport om effekter av miljøgifter på sjøfugl i Barentshavet.
1. http://brage.bibsys.no/npolar/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_29290
2. http://brage.bibsys.no/npolar/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_28898
•
Prioriterte miljøgifter i vannforskriften. Det vil etableres grenseverdier i sediment og
biota for en rekke av de prioriterte miljøgiftene i løpet av 2013.
4.2 Aktivitet i FF i 2013
4.2.1
Oppfølging av kunnskapsutvikling
Rapportering av aktivitet knyttet opp mot kunnskapsutvikling har vært en omfattende
prosess i Faglig forums årlige rapporteringer. I fellesrapporten i 2010 ble det i tillegg fokusert
på resultater av denne aktiviteten. På Faglig forums møte i 2011 ble det konkludert med at
rapporteringen bør bli mindre detaljert. Utenom oppdateringer vil vi derfor videreføre
praksisen fra 2012, dvs. kun rapportere viktige resultater, initiativer, prosjekter og prosesser.
Hvordan dette vil bli fulgt opp etter 2013 avhenger av hva et eventuelt nytt Faglig forum for
alle havområdene bestemmer seg for.
Fellesrapporten fra 2010 kom også med prioritering av kunnskapsbehov innenfor forskning,
kartlegging og overvåking. Disse, sammen med prioriterte behov i Norskehavet, Nordsjøen
og HAV21 bør ha særskilt fokus i det videre arbeidet med norske forvaltningsplaner.
4.2.2
Workshop og temaer som bør utredes
Det vurderes løpende om det er kunnskapsbehov eller andre temaer med relevans for
forvaltningsplanarbeidet som egner seg for workshops eller som bør utredes eksternt. Første
28
workshop planlegges våren 2013. Temaet vil være ”integrated assessments” forsøksvis
oversatt til "tverrfaglig utredning". I den forbindelse ba sekretariatet for Faglig forum
Barentshavet Akvaplan-niva om å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere hvilken type
kunnskap som bør inngå i "integrated assessments", hvilken nytteverdi et slikt verktøy kan
ha for forvaltningen, samt om det er spesielle stedsspesifikke elementer som bør inngå for
de ulike norske marine forvaltningsområdene (Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen). Se
vedlegg 2. Sekretariatene for alle arbeidsgruppene under forvaltningsplanarbeidet vil
sammen utarbeide et oppdrag som settes ut på anbud (tidlig 2013) med tanke på
gjennomføring og innhold av en slik workshop.
For øvrige forslag til workshop som kan avholdes og temaer som bør utredes se vedlegg 3.
4.2.3
Kunnskapsutvikling på miljostatus.no
Det norske forvaltningsplanarbeidet skal presenteres på Miljostatus.no. Av Faglig forums
ansvarsområder er det så langt kun målevalueringen som ligger på Miljostatus.no. Etter
planen skulle sekretariatet for FF i 2012 ha inngått et samarbeid med redaksjonen for
Miljostatus.no for å tilrettelegge presentasjonen av kunnskapsutvikling på nett. Målsettingen
er å starte med dette i løpet av våren 2013.
5 Målevaluering
Metoden for målevaluering har vært gjenstand for diskusjon i 2012, men det er ikke
gjennomført en evaluering av selve målene. Faglig forum har konkludert med at det er
behov for samme detaljeringsnivå som tidligere ved evaluering av mål. Eventuelle nye
målformuleringer i den kommende forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak kan få en
innvirkning på utforming og metode for evaluering av fremtidige mål under
forvaltningsplanarbeidet. Da bør det også gjennomføres en samlet vurdering av metode og
målbarhet av alle miljømål i de tre forvaltningsplanområdene. Etablering av gode og
målbare/etterprøvbare mål vil gi mer retning og struktur i oppfølgingen av
forvaltningsplanene. Videre bør Faglig Forum vurdere frekvensen for gjennomføring av
målevaluering for de enkelte havområdene.
5.1 Aktivitet i FF i 2012
Faktorer og indikatorer som inngikk i målevalueringen i 2010 ble evaluert/supplert. Se
vedlegg 4. Resultatene fra gjennomgangen av metoden for målevaluering i Barentshavet ble
spilt inn til Faglig forum Norskehavet i forb. med oppdateringen av forvaltningsplanen for
Norskehavet.
I arbeidet med oppfølging av Forvaltningsplan Barentshavet - Lofoten har man erfart at det
er utfordrende å målevaluere en del av miljømålene, delvis på grunn av at enkelte mål ikke
er lett målbare, og delvis fordi man for enkelte mål har manglet gode indikatorer. Ved
gjennomgang av metoden for målevaluering ble dette igjen påpekt og det ble derfor heller
ikke identifisert åpenbare mangler som lett kunne forbedres ved valg av andre
indikatorer/elementer. Vedlegg 4 viser imidlertid noen forslag til justeringer. Dette er viktige
erfaringer som vil ha betydning for tilsvarende arbeid i Nordsjøen – Skagerrak og
Norskehavet.
29
6 Aktivitetsplan desember 2012- desember 2013
Aktivitet
Kommentar
Ansvar
Tidsfrist
Kunnskapsutvikling
Identifisering av nye og oppfølging av
større initiativ, prosjekter og prosesser
Alle
Løpende
Målevaluering
Kompetanseoverføring fra arbeidet med
mål og målevaluering i Norskehavet og
Nordsjøen
Forumet har ansvar for oppfølging av
klimaendringer, havforsuring,
forurensning og introduserte arter, men
ikke skipstrafikk, fiskeri og
petroleumsvirksomhet. Maks en side per
tema som påpeker eventuelle endringer
siden 2012
Sekretariatet/alle
Løpende
Alle
Løpende
Årsrapport (versjon 1)
Rapportering om status for arbeidet i
forumet, inkludert eventuelle vesentlige
endringer innenfor FFs ansvarsområde
som det måtte være behov for å påpeke
Sekretariatet
21.12.12
FF møte
Hovedsak: utkast til rapport og
aktivitetsplan for 2012-13
Sekretariatet/alle
17.01.13
Årsrapport (versjon 2)
Versjon 1 justeres iht skriftlige innspill og
kommentarer på møtet 17. januar.
Distribueres for utsjekk
Sekretariatet
28.01.13
Årsrapport (endelig)
Ferdigstilling etter siste utsjekk
Sekretariatet
15.02.13
FF møte
Organisering av videre arbeid med
forvaltningsplaner i norske havområder
etter fremleggelsen av
forvaltningsplanen for Nordsjøen og
Skagerrak
”Integrated assessments”
Sekretariatet/alle
April
Sekretariatet
Sen vår/tidlig
sommer 2013
Ytre påvirkning
Workshop
30
7 Kilder og referanser
Børsheim, K.Y. og L. Golmen 2010. Forsuring av havet. Kunnskapsstatus for norske farvann. Klif (SFT),
TA 2575/2010.
Chierici, M., K. Sørensen, T. Johannessen, K.Y. Børsheim, A. Olsen, E. Yakushev, A. Omar, S. Lauvset og
T.A. Blakseth 2012. Tillførselprogrammet 2011. Overvåking av havsførsuring av norske farvann. Klif,
TA2936 2012.
Fossheim, M. og E. Øseth 2011. Flaggskipet Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann.
Rapport fra Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.
Fransson, A., M. Chierici, M. Granskog og K. Sørensen 2012. Establishing the Current status of ocean
acidification in the Norwegian Arctic – OAstate, Report research project in the Fram Centre- 2012/13.
Erikstad K.E., og H. Strøm 2012. Effekter av miljøgifter på bestanden av polarmåke på Bjørnøya.
Norsk Polarinstitutt, kortrapport 025.
Johannessen, T., K. Sørensen, K.Y. Børsheim, A. Olsen, E. Yakushev, A. Omar og T.A. Blakseth 2011.
Tilførselsprogrammet 2010. Overvåkning av forsuring av norske farvann med spesiell fokus på
Nordsjøen.Klif, TA-2809/2011. 33 sider.
Julshamn K., A. Duinker, B.M. Nilsen, S. Frantzen, A. Maage, S. Valdersnes og K. Nedreaas 2013. A
baseline study on levels of mercury, arsenic, cadmium and lead in Northeast arctic cod (Gadus
morhua) from different part of the Barents Sea. Mar. Pollut. Bull (in press).
KLIF og DN 2011. Kunnskap om marint søppel i Norge 2010 –Klif og DN, TA-2753/2011.
Krogseth Ingjerd S., A. Kierkegaard, M.S. McLachlan, K. Breivik, K.M. Hansen og M. Schlabach.
Occurrence and Seasonality of Cyclic Volatile Methyl Siloxanes in Arctic Air. Environ. Sci. Technol.,
2013, 47 (1), pp 502–509.
Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet,
rapport:
http://www.regjeringen.no/upload/OED/pdf%20filer/Barentshavet_S/KI/Nordostlige_Norskehavet_0
51212_v16.pdf
Langford, K.H., B.A. Beylich, K. Bæk, E. Fjeld, A. Kringstad, A. Høyfeldt, S. Øxnevad og K.V. Thomas
2012. Screening of selected alkylphenolic compounds, biocides, rodenticides and current use
pesticides. Klif, TA 2899/2012.
MOSJ statusrapport 2012 Miljøgifter, NP rapportserie nr.137 (2012).
Nybakke Karen (red) 2012. HAVVIND Strategisk konsekvensutredning, Norges vassdrags- og
energidirektorat. http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_47.pdf
Overvåking av miljøgifter i dypvannsfisk. Klif-rapport TA 2872/2011.
SEAPOP (http://www.seapop.no/opencms/export/sites/SEAPOP/no/files/pdf/seapop-arsbrosjyre2011.pdf) og nettstedet til SEAPOP (www.seapop.no).
31
Vorkamp, K., F. Riget, M. Glasius, M. Pécseli, M. Lebeuf og D. Muir 2004. Chlorobenzene, chlorinated
pesticides, coplanar chlorobiphenyls and other organochlorine compounds in Greenland biota.
Science of the Total Environment 331: 157-175.
Øseth, E., M. Fossheim, C. Armstrong, H. Browman, M. Chierici, M. Granskog, H. Hop, E. Mikkelsen og
C. Halsband 2011. Description of Scientific Program 2011 – 2015. Fram Centre - Ocean Acidification
flagship: Ocean Acidification and ecosystems effects in Northern waters.
32
8 Vedlegg
Denne rapporten har fem vedlegg. Her er en oversikt over hvilke vedlegg som følger og hva de
inneholder.
Vedlegg 1: Kunnskapsbehov i HAV21 og de norske forvaltningsplanene
Faglig Forum har fått utarbeidet en matrise som systematisk viser hvilke kunnskapsbehov som er
identifisert i de norske forvaltningsplanene og HAV21.
Vedlegg 2: Viktige elementer i en ”Integrated assessment”
Faglig Forum har bedt Akvaplan-niva om å gjøre en vurdering av ”integrated assessments” og
hvordan dette kan brukes som verktøy i norsk havforvaltning. Rapporten i sin helhet kan leses i
vedlegg 2.
Vedlegg 3: Kartlegging i tråd med behov i forvaltningsplanene
Vedlegget gir et enkelt oppsett over hvilke behov som er identifisert at krever kartlegging, ut fra
tematiske avgrensninger.
Vedlegg 4: Evaluering av metode for målevaluering
Vedlegget gir en oversikt over innspill til målevaluering.
Vedlegg 5: Mal for evaluering av måloppnåelse for målene i forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten i 2010 (versjon per 23.09.09)
Vedlegget er et skjema utarbeidet i 2009 som skal fylles ut for å evaluere måloppnåelse for målene i
forvaltningsplanen.
33
Tema
Deltema
Kunnskapsbehov
Klima
Fysisk og kjemisk miljø
Atmosfæriske prosesser i overgangen hav-atmosfære; kobling vannoverflate - is atmosfære
Rekonstruksjon av fortidens klima; romlig/tidsmessig utvikling av klimaet i
fortiden
Forske på mulighetene for prediksjon av havklimaet i Norskehavet ut fra
klimavariasjoner og -endringer i tilstøtende havområder
Overvåke opptak og utslipp av klimagasser i havområdene
Klimaforskning for å kunne skille bedre mellom naturlige værvariasjoner og
menneskeskapte klimaendringer
Effekter av klimaendringer (f.eks. på rekruttering, vekst og overlevelse av
nøkkelarter og endret konkurranseforhold mellom arter)
Numeriske værvarslingsmodeller; atmosfæreprosesser og numerisk
værvarslingssystemer
Prosessene som styrer endringer av strøm- og vindsystemet innad i de Nordiske
Hav, transporten av de forskjellige vannmassene (atlantisk, arktisk, kystvann)
Havforsuring
Forurensing
Fysisk og kjemisk miljø
Forebygging
Miljøgifter generelt
Undersøkelse av Stad-Møre området i forhold til potensialet for
forsuringseffekter
Skipstrafikkens bidrag til forsuring, lokalt og regionalt
Identifisere de viktigste drivkrefter for variabiliteten i Nordsjøens karbonkjemi
med sikte på å skille naturlige variasjoner fra langsiktige menneskeskapte
endringer
Kunnskap om hvordan forventede pH-endringer vil påvirke tilstand og
tilgjengelighet for mikronæringsstoffer
Effekter av endret pH på transport, spredning og omsetning av miljøskadelige
stoffer
Kunnskap om mulighetene til å forebygge ytterligere forurensing og forsøpling av
havet
Transport/forekomst av forurensing og miljøgifter (nye og gamle) og
videreutvikling av modeller
Identifisering og overvåking av nye miljøgifter
Utvekslingen av miljøskadelige stoffer mellom atmosfære og hav, og mellom hav
og havbunn
Sporing av miljøgift tilbake til kilder
Kartlegging av miljøgifter i sedimenter
Utvikling av nye og mer kostnadseffektive overvåkingsmetoder inkludert
biomarkører
Utvikling av mer kostnadseffektiv tiltaksteknologi for miljøgifts-problematikk i
sjøbunn og sedimenter
Kartlegging av vrak i forhold til forurensing
HAV21
Forvaltningsplanprosessene
BarentsNorskeNordsjøen
havet
havet
F
F
F
F
O
F
X
F, O
F
F
X
F
K
F, K
F
F
F
X
F,O
F, O, K
F,O
F, O
X
F, K
F
F
X
F
X
K
K
K
K
X
X
K
Tungmetaller og
organiske miljøgifter
Radionuklider
Nanopartikler
Plast og søppel
Mer kunnskap om fortynning og tilbakeholdelse (retensjon) av tungmetaller og
organiske miljøgifter i fjorder og havner
Overvåking av radionuklider
Kunnskap om radioøkologien for naturlig forekommende stoffer
Kunnskap om radionuklider ift. oppkonsentrering, remobilisering, sedimentering,
distribusjon i vannsøylen (radium, bly og polonium)
Metodeutvikling for å kvantifisere mengden nanopartikler i miljøprøver
Nanopartiklers egenskaper og atferd i det marine miljø, samt interaksjoner med
andre forurensinger
Kartlegge kilder, mengder, håndtering og sammensetning av marint søppel
Øke kunnskapen om plast/mikroplast som spredningsvektor for miljøgifter
Petroleumsvirksomhet
Olje
Olje
Oljevern
Miljøgifter
Miljørisiko
Risikoreduksjon
F
O
Utvikling av dagens påføringsutstyr for dispergeringsmidler
Utvikle metodikk for miljørisikovurderinger
Kartlegging og overvåking av risikoutvikling knyttet til petroleumsvirksomheten i
området; utvikle RNNP mhp.. Forebygging av akuttutslipp
Kartlegging og overvåking av miljørisikoutvikling i området; videreføring av
scenariobaserte studier
Forståelse av og modeller for materialdegraderingsmekanismer og de
opptredende laster og/eller kjemiske påvirkninger
O
F
F, O, K
F
F
F
F
X
K
K, O
X
F, K
F
Kartlegge PAH fra fakling som kan representere et visst utslipp
Karlegging av petroleumspotensialet
Øke kunnskapen om egenskapene til råoljene/oljeproduktene som fraktes
gjennom området
Akseptkriterier for miljørisiko; akseptkriterier tilpasses sitt bruksområde som
indikator på behov for risikoreduserende tiltak
Effektivitet av oljeverntiltak; teknologiutvikling for vern, deteksjon og overvåking.
Standard for testing av oljevernmateriell
Videreutvikling av teknologien (mekanisk) til å kunne operere i noe større
bølgehøyde
Øke effektiviteten av strandrensing etter oljepåslag gjennom utvikling av ny
teknologi og metodikk
Teknologi og kunnskapsutvikling for bedre å kunne gjennomføre oljeopptak på sjø
i mørke og tidvis isfylte farvann, herunder teknologiutvikling av oljevernutstyr/
alternative bekjempningsmetoder, herunder dispergering
Utvikle systemer for mottak av olje og store avfallsmengder
Bakgrunnsnivå av fremmede stoffer før utbygging av petroleumsnæringen
Akseptkriterier for miljørisiko; akseptkriterier tilpasses sitt bruksområde som
indikator på behov for risikoreduserende tiltak
Utvikle metodikk for tilstandsovervåking, tidlig varsel og miljørisikovurderinger
O
F
K
K
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
O
F, O
F
F
F
F
F
F
F
F
F
K
F
F
Behov for ny kunnskap og teknologi som kan bidra til å minske dagens utslipp av
produsert vann
Utvikling av verktøy for integritetsstyring
Teknologiutvikling for behandling av radioaktivt avfall fra petroleumsnæringen
Akutt utslipp
Fjernmåling
Overvåking
Skipsfart
Skipstrafikk
Sjøsikkerhet og HMS
Utvikle teknologi og beste praksis knyttet til utvikling av HPHT-felt (High Pressure
High Temperatur)
Samarbeide med Russland. Videre satsing på Barents 2020
Styrking av petroleumsvirksomhetens fjernmåling for å oppdage og kartlegge
akutt forurensing
Økt robusthet og rekkevidde for fjernmålingssensorer
Overvåkning og beredskap for akutte utslipp
Forskning for å effektivisere og optimalisere overvåkingsprogrammer
Utvikling av bedre overvåkingsteknologi for kontroll av skipstrafikk (AIS og
satellitt)
Det må utvikles effektiv "nærskipsfart", for at Stortingets visjon om økt
godstrafikk til sjøs, skal oppnås
Det er behov for bedre forståelse og analyser av trafikkbildet, for å utvikle mer
effektive multimodal godsterminaler
BarentsWatch-prosjekter må videreutvikles
Identifisere risiko for liv og helse ved bruk av statistikk/data og vitenskapelige
analyser
Utvikle kunnskapen om fartøyenes stabilitet og egenskaper i sjøen, spesielt
mindre fartøy
Utvikle løsninger som kan redusere skaderisikoen ved farlige operasjoner i
lasterom og på dekk (robotisering mm) og forebygge «fall over bord ulykker»
Øke kunnskapen om trygg håndtering av store krefter (fangstoperasjon og
ombordtaking relatert til sjø, vind, is osv.), særlig i kalde farvann
Videreutvikle enkle og effektive løsninger for kommunikasjon og overvåking om
bord
Utvikle realistiske «fiskerisimulatorer» i tilknytning til sentrale fiskeri- og
forskningsmiljøer, som hjelpemiddel for økt sikkerhetsnivå og praktisk opplæring
innenfor fiskeriene
Videreutvikle overvåkingssystemer for økt sikkerhet og beredskap, også gjennom
å etablere bedre samvirke med andre næringer og etater
Fartøyteknologi
Utvikle reguleringssystemer som bedre ivaretar hensynet til sjøsikkerhet og HMS
Videreutvikle og optimalisere fartøydesign og fartøyteknologi for et mest mulig
effektivt, energi-/drivstoffbesparende og sikkert fiskeri
Øke kunnskapen om alternativ energiproduksjon/energibærere og
energigjenvinning i fiskeflåten og legge til rette for implementering av gode
løsninger
Videreutvikle og optimalisere løsninger for råstofflogistikk om bord
F
F
F
F
F
F
O
O
F
O
F
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
F
Fiskeri
Ballastvann
Fiskedødelighet
Overvåking
Fiskeriforvaltning,
rammebetingelser,
flåtetilpasning og
høstingsstrategier
Teknologiutvikling
Kartlegge driftsprofiler og bruk av fartøyets maskineri gjennom fullskala logging,
for bruk i utvikling av riktig design og strategisk operasjon av fartøy
Undersøkelser av antall skip med ballast samt volum (evt. utskipshavn)
Forbedre kunnskap om kilder til og omfang av uregistrert
fiskedødelighet/beskatningsgrad
Utvikling av kostnadseffektive metoder for overvåking og forvaltning av sårbare
ressurser
Forbedret ressurskontroll, øke kunnskap om utkast, high-grading, svarte landinger
av fisk
Arbeide mot en bedre felles fiskeriforvaltning i samarbeid med EU
Bioøkonomisk forskning for å bidra til en økt og bærekraftig verdiskapning
gjennom en optimalisering av beskatningsnivå og beskatningsmønster
Øke kunnskapen om sammenhengen mellom forvaltning, høstingsstrategier,
flåte og mottaksstruktur, bedriftsøkonomi og langsiktig samfunnsnytte
K
Utvikle kunnskap om et friere redskapsvalg i fiskeflåten (dokumentasjon av
konsekvenser mht. beskatningsmønster, økosystemeffekter og lønnsomhet)
Utrede rettsvitenskapelige forhold knyttet til marine ressurser og arealer, bla i
forhold til forflytning av fiskebestander, fiske i «nye» havområder og
kystbefolkningens (inkludert sjøsamiske) situasjon og rettigheter
Dokumentere og analyse resultatene av tidligere internasjonale
fiskeriforhandlinger, som faglig grunnlag for kommende forhandlinger
Vurdere «balansert høsting,» som et mulig supplement til tradisjonell
ressursforvaltning
Identifisere suksessfaktorer for etablering av særlig konkurransedyktige marine
næringsklynger
Utvikle selektive redskap for art og minske bunnavtrykk
Utvikle teknologi og instrumentering for fangstregulering i fiske med not, trål og
snurrevad
Utvikle mer effektivt og skånsomt fiskeri med konvensjonelle redskaper (line,
garn, teine osv.), inkludert utvikling av selektive, langtidsvirkende og
kostnadseffektive agn
Videreutvikle teknologi og instrumenter til i langt større grad enn i dag å kunne
identifisere art, mengde og individstørrelse før og under fangst
X
Utvikle og tilpasse elektroniske kart med data om sjøbunn og marine habitater for
bruk i et mere energiøkonomisk, effektivt og bærekraftig fiskeri
Utvikle beslutningsstøtteverktøy for fiskeskippere for et mer effektivt, ressurs- og
miljøvennlig fiske
Utvikle teknologiske løsninger for fangst og fangstbehandling, som forbedrer
råstoffkvalitet og øker markedsverdien
X
O
F
X
X
F
F
F
F
X
X
X
X
X
F
X
X
X
X
X
F
F
Høsting på lavere
trofisk
Klima
Teknologi
Flåtekapasitet
Eutrofiering
Næringssalter og
organisk materiale
sedimenttransport
Fornybar energi
Arealbruk
Samlet påvirkning
Klima og forurensning
Samfunnsrelatert
Petroleumsvirksom-het
Forurensing
Akutt utslipp
Fiskeri
Sjømattrygghet
Utvikle bedre kunnskap og teknologi for å bekjempe spøkelsesfiske (gjenfinning
av redskap, nedbrytbare materialer m.m.)
Redusere utslipp av klimagasser fra fiskeflåten
Utvikle egnet leteteknologi for å finne fram til kommersielt attraktive
forekomster
Utvikle miljøvennlig og effektiv fangst- og bearbeidingsteknologi for aktuelle arter
Vurdere om utnyttelse av ledig flåtekapasitet kan bli et realis- tisk/lønnsomt
konsept for høsting på lavere trofiske nivåer
Flomepisoder/ flomperioder for forurensing tilførsler bla av næringssalter og
organisk materiale til havet
Sedimenttransport; fokus på feltstudier og modellering av sedimentspredning
gjennom elvetransport
Arealbruk og miljøeffekter av fornybar energi (vindmøller, tidevann, osmose,
vannkraft, bølgekraft)
Samvirkende effekter mellom klima og annen menneskelig påvirkning på
forvaltningsplanområdet, som for eksempel spredning og transport av
forurensing
En analyse av strukturen i, og leverandørmønsteret til, riggmarkedet, gjennom
etterprøving av et par leteboringsprosjekter
Regional rekruttering: feltsenter og bostedskommune til offshore arbeidstakere
Utrede hvordan en best kan innarbeide hensynet til sjømatnæring, fjordmiljø og
mattrygghet i samfunnsøkonomiske analyser, som bla legges til grunn for
konsekvensutredninger, planprosesser og utslippstillatelser
Samfunnsmessige konsekvenser av forurensningsulykker; beslutningsrelevant
kunnskap, metodisk utvikling
Etablering av rammeverk/metodikk for å kartlegge totale
samfunnsmessige(samfunnsøkonomiske) konsekvenser av akutte utslipp
Forskning om fiskerienes direkte og indirekte betydning for samfunnet
Kunnskap om hvordan fiskeriene og kystsamfunnene bør tilpasses et havmiljø i
endring
Øke kunnskapen om forholdet mellom fiskeri og fiskevelferd fra et etisk
perspektiv og hensynet til kvalitet og økonomi
Inntak av sjømat i Norge (hva og hvor mye som spises)
Kartlegging av ulike risikofaktorer for sjømat (forurensing)
Risk/benefit-vurderinger av sjømat
Nasjonalt og internasjonalt tilpasset regelverk for sjømat og videre utnyttelse av
restråstoff
Mattrygghet – fokus på mikrobiologi, biofilm og mikrobiologiske utfordringer i
produksjonsmiljø, hygiene
Algetoksiner
Fremmedstoffer og næringsstoffer i villfanget sjømat
X
X
X
X
X
F
F
X
X
F
O
K
K
X
F
F,K
F
K
X
X
F, O, K
X
X
X
X
O
F
F, O, K
Interaksjoner
næring/samfunn
Forvaltning
Effekten av tiltak
Kulturminner
Sårbarhetsvurdering
Statistikk
Kartlegge konsekvenser av aktiviteter så som sjødeponi, oljeutvinning, skipsfart i
relasjon til sjømattrygghet
Styrke kunnskapen om interaksjoner næring/samfunn der nordområdene kan ha
spesielle utfordringer på grunn av sårbare kystsamfunn og urbefolkning. Styrke
samfunnsperspektiver og sosiale forhold
Vedlikehold/utvikling av lange tidsserier for samfunnsøkonomisk
næringsforvaltning
Internasjonal havrett og nasjonal havforvaltning i arktiske nasjoner
Vurdere nye forvaltningsregimer for skipsfart, petroleum, fiskeri og marin
transport i Arktis
Havretten må rustes opp mhp. fordelingsutfordringer mellom stater når
fiskebestander endrer vandringsmønstre
Vurdere hvilke forvaltningsregimer som trengs for å forvalte nye arter i de arktisk
økosystemer
Vurdere særlige forvaltningsutfordringer rundt Svalbard og sikring av
internasjonal aksept av norsk forvaltningsmyndighet
Vurdere koplingene mellom havretten og nasjonale og subnasjonale
forvaltningssystemer og hvilke beslutningsprosedyrer som er best egnet til å sikre
hensiktsmessig utforming av regelverk og andre virkemidler
Grenseverdier for menneskelig påvirkning som sier når man bør sette i verk
forvaltningstiltak
Optimalisering av implementering og oppfølging av vannrammedirektivet
Ressursbruk og forvaltningstiltak må oppfølges av grundig evaluering av effekten
av slik utnyttelse og tiltak
Effekten av marine verneområder (biologisk, økonomisk, sosialt)
Effekten av konsekvensanalyser på plan- og tiltaksnivå
Kunnskapen om marine kulturminner er begrenset
Kunnskapsgrunnlaget om geologi, strandlinjeforskyvning og vegetasjonshistorikk i
norsk del av Nordsjøen begrenser muligheten for å konkretisere
konfliktpotensialet mellom kulturminner og annen aktivitet i område
F, K
X
K
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
F
K
K
K
Systematisk sårbarhetsvurdering/kartlegging av kystsonen med fokus på
samfunnsmessige indikatorer
Regional fiskeristatistikk som kobler fangst i spesifikke områder med tid på året
K
K
Ringvirkninger av fiske/oppdrett: Et grunnlag for analyse på regionalt nivå
Ringvirkninger av petroleumsvirksomhet: Et grunnlag for analyse på regionalt nivå
K
Statistikk for regional verdiskapning på kommunenivå: turisme og reiseliv
Detaljert regional statistikk om "andre samfunnsforhold" (friluftsliv, fritidsfiske,
jakt, og fangst, kystkultur, båtliv etc.) Gjerne også økonomiske indikatorer
K
Bedre tilgang til forskningsbasert kunnskap og regional offisiell statistikk i en form
som gjør den anvendbar for fylker og kommuner
K
K
X
F
Verdiskaping
Økosystemtjenester
Fysisk og kjemisk
miljø
Hydrologi
Fjernmåling
Økosystemforståelse
Fysiske og kjemiske
forhold
Trofiske interaksjoner,
økosystemmodeller
Etterprøvinger av regional verdiskapning i leveranser i Midt-Norge for prosjekter i
Norskehavet, for å få et sikrere grunnlag for framtidige utredninger. Tilsvarende
for verdiskapning i Nord-Norge av et prosjekt i Barentshavet
Utføre verdsettingsstudier av økosystemtjenester i norske havområder
Løfte fram økosystemtjenesteperspektivet ved naturfaglige studier
Modeller- nytt HINDCAST-arkiv for vind og bølger
Horisontalutbredelse av vannmasser
Kartlegge strømforhold langs kysten
Forbedre satellittdata (produkter og metoder) for generell overvåking av havet
bla til klimaforskning og algeovervåking
Samlet formidlings- og analysetjeneste
Klassifisering av habitat, interaksjoner hav-havis-atmosfære, is, samt
havsirkulasjon, ferskvannstilførsel, mengde og utbredelse av sjøis
Sikre lange tidsserier av UV-innstråling i marine miljø
Kunnskapsmangler om forholdet mellom de fysisk og kjemiske forhold og biologi
(spesielt primærproduksjon)
Utvikle kunnskap om karbon-, nitrogen- og fosforfluks i de ulike systemene
Fysisk og kjemisk miljø viktig del av økosystemovervåking
Økosystemets motstandskraft mot omfattende endringer som kan være
irreversible
Økosystemets motstandskraft mot omfattende endringer som klimaendring og
forsuring
Utvikle modeller for integrert vurdering av samlet økosystemtilstand
Kvantitativ sammenheng mellom artene (kaskadeeffekter i næringskjeder); både
naturlige - og som et resultat av menneskelig påvirkning
Artskunnskap
Havobservatorier/målprogrammer
Opparbeide og analyse av prøver og data som er lagret til økosystemrelaterte
problemstillinger
Kunnskap om effekt og årsak av kråkebolleinvasjon og nedbeiting av
stortareskogen
Økologiske relasjoner, diettstudier og nye økosystemmodeller
Identifisere nøkkelarter, øke kunnskapen om deres roller i økosystemet og
identifisere eventuelle effekter av menneskelige påvirkninger
Issmelting og helhetlig dynamikk, prosesser om vinteren, produksjon i
dyreplankton, langtidseffekter
Sikre rekruttering av taksonomer
Arktiske dataserier for miljøparametere og oppbygging av grunnlagskunnskap
gjennom havobservatorier med systematiske måleprogrammer
Bioprospektering
Identifisering/karakterisering av bioaktive komponenter og anvendelsesområder
Prosesser ved iskant
K
X
X
X
F
F
K
O
O
O
O
O
O
O
O
K
O
O
F
X
F, O
O
O
O
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F,O, K
X
X
Uttesting av anvendelsesområder- som kan være kommersielt interessante
Klima
Havforsuring
Økt kunnskap om risiko for og konsekvensene av økologiske regimeskift som følge
av klimaendringer
Biomagnifikasjon i næringskjedene og nedbryting av miljøgifter som følge av
endret klima
Generere nye klimaaktuelle tidsserier fra økosystemmodeller og
økosystemovervåking
Mer kunnskap om klimaeffekter på produksjon, biomasse og trofiske
interaksjoner på ulike nivå i næringskjeden
Forskning på nøkkelarter på hvert nivå, men også på ekstra følsomme arter.
Effekter av synkende pH og endringer i karbonsystem
Forbedre kunnskapsnivået om økosystemeffekter av havforsuring, bla hvilke arter
som får konkurransefortrinn og effekter på artssammensetning og næringskjeder
X
F
F
X
Forurensing
Kunnskap om effekt av nye miljøgifter
Kunnskap effekten av radionuklider på økosystemet
Inkludering av PCDD/F som forurensingsindikator i biota
Flere mekanisme- og effektstudier på blandinger av miljøgifter (cocktaileffekter)
Effekter av skadelige metabolitter (kjemiske avfallsprodukter) på dyrs hormon-,
immun- og enzymsystem
Kartlegging av arter og habitater i særlig verdifulle områder med siktemål å bedre
kunnskapen om effekter av langtransportert forurensing og legge til rette for
tilpasset overvåking
Bedre kunnskap om hvordan overføring av miljøgifter fra mor til avkom påvirker
avkommets utvikling og overlevelse
Utslipp til luft: Det er manglende kunnskap om eventuelle miljøkonsekvenser fra
utslipp av MEA og andre aminer som følge av eventuell framtidig CO2-fangst
Plast og søppel
Kvantifisere effekten av kronisk radionukleær lavdoseeksponering
Bedre parameterverdier til bruk i modellering av marin radioøkologi og
stråledoser til biota
Radionuklider hos arter som ikke tidligere er undersøkt
Effekten av scale inhibitors sammen med radioaktiv forurensing må undersøkes
bedre
Utrede hvilke arter som er mest sårbare for marint søppel og hvilke typer søppel
som er verst for disse
F,O
F
X
F, O
F
F
Forbedre kunnskapsnivået om effekter av endret pH på næringsstoffsyklus i havet
Utvikle modellverktøy for modellering av framtidig utvikling av pH og
karbonsystem og effekter på økosystem
Øke kunnskapsgrunnlaget for miljøeffekter og miljøkonsekvenser på økosystemet
F,O
O
F, K
F, O
F, O, K
F
X
F
F
X
X
F
F
F
F
F
F
O
F
F
F
K
K
F
F
F
F
F
F
F
K
F
F, K
Partikler og utslipp
Petroleumsvirksom-het
Høstimg på lavere
trofikse nivå
Eutrofiering
Vindturbiner
Seismikk
Samlet påvirkning
Plankton
Økosystemforståelse
Forskning på sammenhenger mellom fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i
relasjon til stor partikkelbelastning (nedslamming, sjødeponi)
Modeller for å forutsi effekter av utslipp fra ny gruve- og industrivirksomhet i
forhold til hav- og fjordmiljø, gyteområder, råstoffkvalitet og mattrygghet
Økologiske effekter av olje i is; mer kunnskap om effekter av oljeutslipp på
økosystemer i isfylte farvann
Øke kunnskapen om miljøressursenes tilstedeværelse i tid og rom, samt deres
sårbarhet overfor olje
Helhetlige økosystembetraktninger av konsekvensene (inkl. langtidseffekter) av
oljeutslipp
Modellere langtidseffekter av oljeskade i forhold til bestandenes levedyktighet og
realistiske prognoser for andre miljøpåvirkninger
Totale miljøeffekter knyttet til ulike metoder for håndtering av boreavfall
Mer kunnskap om langtidseffekter og økosystemeffekter av utslippene til sjø fra
petroleumsindustrien
Øke kunnskapen om miljøressursenes tilstedeværelse i tid og rom, samt deres
sårbarhet overfor olje
Økt kunnskap om effekt av akuttutslipp på spesifikke bestander og
bestandstrender
Øke kunnskapen om forekomst, reproduksjonsmuligheter og funksjon i
økosystemet for høsting av aktuelle arter på lave trofiske nivåer, som grunnlag
for å utvikle gode høstingsstrategier (som f.eks. bidrar til minimal
innblanding/bifangst av yngel)
Mer kunnskap om effekter av eutrofiering
Langtidspåvirkning fra vindturbiner spesielt i relasjon til lydkommunikasjon
mellom organismer
Økt kunnskap om skremmeeffekt og størrelse på influensområdet for skytingen
Effekter av shipping og petroleumsutvinning på det marine miljøet
Multistressors; samvirkende effekter mellom flere faktorer (miljøgifter, klima,
havforsuring, radioaktive stoffer, næringsmangel og lign)
Økosystemovervåking med fokus på artssammensetning
Mer innsats på modellering av samspill mellom ulike arter og over flere trofiske
nivå
Øke kunnskapen omkring prosesser mellom ulike trofiske nivå og det fysiske miljø
Mer kunnskap omkring adveksjonsprosesser og sekundærproduksjon
Fremtidig planktonfiske: forsking innen fangstteknologi og biologi
Effekter av introduserte arter for økosystemfunksjonalitet og energioverføring på
lavere trofiske nivå
Økosystemfunksjonalitet og trofiske næringsnett (og det mikrobielle)
Videreutvikle og implementere nye metoder for overvåkning av planktoniske
organismer, samt modellverktøy
F
F, O
X
F
F
F
X
F
F
F
X
F
F
F
F
F
F
X
F
F
F
F
X
X
F
F
F
O
O
O
F,O
F
F
F
F
F
F
F
F
Maneter
Inkludere gelatinøse dyreplankton
Giftige oppblomstringer Kunnskap om hva som styrer giftige oppblomstringer. Viktig både for
rekreasjonsbruk og næring (oppdrett)
Fjernmåling
Implementering av produksjonsestimater og overvåking vha. satellitt
Klima
Avklare rollen av karbonopptak hos marin vegetasjon ("Blått karbon")
Effekter av klimaendringer (temperatur og havforsuring) for planteplankton og
dyreplankton sammensetning og biomasse
Forurensning
Økt kunnskap om opptak av radionuklider i arter på lavere trofisk nivå som er
sårbare for klima/økosystemforandring
Petroleumsvirksom-het Realistiske effektgrenser og miljørisiko knyttet til tilstedeværelsen av ulike
oljetyper i ulike forvitringsstadier på strand, sjøoverflate og i vannsøylen
Eutrofiering
Fremmede arter
Fisk
Elektromagnetiske
målinger
Eutrofiering og
forurensning
Trofiske interaksjoner
Fiskedødelighet
Økt kunnskap om hvordan dyreplankton fysiologisk og atferdsmessig reagerer på
de ulike frekvensspektrene støy (seismikk) kan representere, også
langtidspåvirkning
Effekt av endringer i tilførslene av organisk og partikulært materiale i de pelagiske
systemene på bløt- og hardbunnssamfunn
Evne til å "bli invaderende" etter ballastoveføringer
Konsekvensvurdering av marine introduserte og innvandrende arter
Forekomst av nye plankton arter i ballastvann
Konsekvensen av elektromagnetiske målinger hos krepsdyrarter
Gentikk
Fiskeatferd
F
Øke kunnskap om predator/byttedyrforhold mellom fiskeartene og andre trofiske
nivå
Trofiske interaksjoner mellom fiskerier og pelagiske og kystnære sjøfuglbestander
Forstå endringer over tid og rom i naturlig dødelighet for å forstå økosystemets
funksjon og dynamikk
Prosesser som styrer dødelighet på de forskjellige livsstadier fra egg til gytefisk
Utvikle kunnskap og kriterier for å identifisere og beskytte viktige kjerneområder
for marin matproduksjon, inkl. gyte- og oppvekstområder
Gener, arter, bestander-bruk av genomikk for å forstå bestandene
Øke kunnskap om individbasert fiskeatferd i fangstfasen
O
F
O
F
F
F
F
F
F
F
F
K
K
F
Effekter av eutrofiering og forurensing for planteplankton og zooplankton
Gyting og havstrømmer Modeller som beskriver yngeldrift
Øke kunnskap om fiskenes gyteområder, gyteforløp og rekruttering
Gyting til sei, rødspette og øyepål, samt strømpåvirkning på utbredelsen egg og
larver
Strøm- og ytre påvirkning på tobis
Vandrende arter
Økt forståelse av rekruttering til kolmule og seibestandene
Makrell
Fortsette merkeforsøk for studere spredning, dødelighet og bestandsstørrelse
Rent hav og fjordmiljø
F
F
F,K
F
F
F
F
X
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
X
X
X
F
F
Klima
Forurensning
Plast og søppel
Petroleumsvirksom-het
Romlig utbredelse av NVG-sild, kolmule og sei og hvordan klimaendringer
påvirker overlapp mellom utbredelsesområdene
Hvordan klimaendringer påvirker samspillet mellom fiskearter, særlig sild og
kolmule, og mellom fisk og raudåte
Rekrutteringsmekanismene til kolmule og klimavariasjon
Gytingen til NVG-sild og romlig modellering resten av året (dvs. når det ikke er
gyting) i relation til klimaendringer
Sammenhengen mellom klima og sei
Effekter av klimaendring på tobis - og hvordan dette forplanter seg til sjøfugl
Strømkatalog for kystsonen for modellering av spredning av utslipp fra
akvakulturanlegg og fra andre forurensningskilder (eks olje)
Konsekvenser på fisk ved inntak av avfall (plastikk og lignende)
Økt kunnskap om effektgrenser av olje for tidlige livsstadier for fisk
Seismikk: Påvirkning på fiskestimer, atferd, gytevandringer, fysiologiske skader
F
F
F
F
F
F
X
F
F
F
Seismikk: Påvirkning på fisk uten svømmeblære (makrell, tobis, flatfisk og haifisk)
Fiskeri
Taretråling
Støy
Bunndyr og
bunndyrsamfunn
Elektromagnetiske
målinger
Effekter av aktivitet i
kystsonen
Økosystemforståelse
Opparbeide data på bifangst
Effekt på bestander av reguleringer
Modeller for økosystembasert fiskeriforvaltning
Anvendt forsking for å bedre beskatningsmønster til mål- og biarter
Øke kunnskapen om økologiske og evolusjonære konsekvenser av ulike
høstingsstrategier
Produksjonssyklus og hvilke organismer som vil dominere i fiskeri i
nordområdene i framtiden
Effektene av taretråling på fiskebestander i tareskogen, spesielt langtidseffektene
Stresspåvirkning av lyd, atferdsendring og kommunikasjonsproblemer
Forskning om fisk eventuelt kan og hvordan tilvennes til støy
Konsekvensen av elektromagnetiske målinger hos bruskfisk
Konsekvenser for kysttorsk nord for 62° relatert til yrkesfiske, fritidsfiske og
akvakultur
Bunndyrenes funksjon i økosystemet og økologiske interaksjoner mellom
byttedyr/predatorer og konkurrenter
Bunnsamfunns struktur og deres funksjon for omsetting av organisk materiale,
næringsstoffer og produksjon
Overvåking av bunndyr/samfunn som miljøindikatorer, sikring av lange tidsserier
Kartmodellering for best mulig overvåkingsdesign
Kartlegging etter modell av MAREANO
Kunnskap om sjøkreps- og rekebestandene
F
F
F
F
F
K
F
F
F
F
F
F
X
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
O
O
O
O
K
F, O, K
K
K
Sedimenter og
naturtyper
Fremstille natursystemkart i målestokk som er anvendbar for forvaltningen
Kunnskap om fordeling av marine naturtyper utenfor grunnlinjen er begrenset
Klima
Havforsuring
Petroleumsvirksom-het
Fiskeri
Sjøfugl
Klimaendringer påvirkning på bunnsamfunn, temperaturtoleranse og
artsutbredelse
Effekt på kalkavhengige organismer
Effekt på biologisk mangfold av korallrev
Miljøeffekt av boreavfall på bunnsamfunn
Økosystemforståelse
Fiskerienes påvirkning på bunnsamfunn
Koblingen mellom bunntråling og remobilisering av forurensing og organisk
materiale
Økologisk interaksjoner og tverrfaglig forsking, tidsserier og demografi (SEAPOP)
Vandrende arter
Bestandstilhørighet, vandringsmønstre, trekk og overvintringsområder (SEAPOP)
Makrellterne
Klima
Utvide overvåking av makrellterne
Effekter av klimaendring på trofiske interaksjoner, sjøfugls tilgang til habitat
Havforsuring
Forurensning
Hvordan påvirker klimaendringene sjøfuglenes demografi og trofiske
interaksjoner med viktige byttedyrbestander, herunder også endringer i
predasjons- og konkurranseforhold
Direkte og indirekte effekter på sjøfugl
Sjøfugls evne til å bryte ned og omsette ulike organiske miljøgifter
Overvåke miljøgiftbelastninger i sjøfuglegg (OSPAR)
Radionuklider i sjøfugl
Bestandseffekter av ulike typer forurensinger på sjøfugl i utrednings- området
Plast og søppel
Petroleumsvirksom-het
Kunnskapsnivået knyttet til sårbarhet for sjøfugl for ozon er begrenset
Belastningsnivåer av ulike typer forurensinger, inkludert plast og søppel, på
sjøfugl i utredningsområdet
Konsekvenser på sjøfugl ved inntak av avfall (plastikk og lignende)
Økt kunnskap om effekter av avfall, særlig plast, rester av fiskeredskaper og
liknende, på utvalgte arter og økosystemer
Sammenhengen mellom omfanget av skader på sjøfugl som befinner seg i et
område og størrelsen på oljesølet
Effekten av rehabilitering av oljeskadet sjøfugl på bestandsnivå
Kunnskap om nedsatt funksjonsdyktighet (herunder virkninger på reproduksjon
og langsiktig overlevelse) til individer som overlever en ytre eller indre oljeskade
Trofiske endringer forårsaket av oljeforurensning gjennom forringelse eller
reduksjon av næringsgrunnlaget
F
F
F
F,K
F
F
F,O
F
F
F
F,O,K
F
F,O
F,O
F,O
F,K
F,K
F,K
O
F
F
F
O
K
F
F
K
F
F
K
K
F
F
F
F
F
F
Fiskerier
Fornybar energi
Effekter av aktivitet i
kystsonen
Sjøpattedyr
Samfunn
Økosystemforståelse
Vandrende arter
Forvaltning
Klima
Havforsuring
Forurensning
Plast og søppel
Skipstrafikk
Støy (Båtmotor,
propeller, vindmøller,
seismikk og sonar)
Kunnskap om indirekte konsekvenser ved at viktige leveområder gjøres
utilgjengelig eller reduseres betydelig i kvalitet
Økologisk baserte bestandsmodeller for akutte og langsiktige effekter av
oljeskade på sjøfugl
Sannsynligheten for at en sjøfugl blir påvirket av olje når den befinner seg i et
område som blir berørt av oljesøl, og hvordan denne betinges av fysiske
miljøforhold
Sammenhengen mellom omfanget av skader på sjøfugl som befinner seg i et
område og størrelsen på oljesølet
Utvikle økologisk baserte bestandsmodeller for akutte og langsiktige effekter av
oljeskade på sjøfugl, som innarbeider hensyn til bestandenes levedyktighet og
realistiske prognoser for andre miljøpåvirkninger
Bifangst av sjøfugl
Påvirkning av vindkraftanlegg på trekkende arter, tap av habitat og tilvendelse
Påvirkning på demografi og bestandsdynamikk og utbredelse i kystsonen
Kvantitativ kunnskap om sjøfuglbestandenes utbredelse og tilstand for å vurdere
konsekvensene av påvirkninger i kystsonen
Økologiske effekter av forstyrrelser fra turisme og friluftsliv på sjøfugl
Kunnskap om bestander (f.eks. tilhørighet, vandringsmønstre)
Sikre lange tidsserier for grunnlagsdata og telleprogammer
Etablere overvåkingsprogram for tallrikhet av nise i kystnære farvann og
Skagerrak
Bestandsstruktur og habitat utenfor norske farvann. Spesifikke trusler for
sjøpattedyr
Mer kunnskap om sjøpattedyrenes spiseseddel gjennom året
Romslig fordeling gjennom hele året er ikke godt nok kjent
Effekt av reguleringer
Kunnskapsbehov om konkurransen om fiskeressursene
Effekter av reduksjonen av ishabitat for grønlandssel og klappmyss i
forplantingsperioden (evt. røyteperioden)
Konkurranse og evt. territoriell atferd mellom sjøpattedyr
Direkte og indirekte effekter på pattedyr
Konsekvenser av akkumulering av miljøgifter i spekket hos vandrende arter av
marine pattedyr
Sjøpattedyrs evne til å bryte ned og omsette ulike organiske miljøgifter
Radionuklider sjøpattedyr
Konsekvenser på pattedyr ved inntak av avfall (plastikk og lignende)
Kollisjoner mellom skip og sjøpattedyr
Effekten av støy og menneskelig atferd på sjøpattedyr
Langtidsvirkninger på sjøpattedyr er lite kjent
Stresspåvirkning av lyd og seismikk, atferdsendring og kommunikasjonsproblemer
Forskning om hval eventuelt kan og hvordan tilvennes til støy
F
O
F,O
F
F
F
F
K
F
K
F
F
F, K
F
F
F
F
F,K
O
O
F,O,K
O
O
F
F,O
F,O
F,O
F
F
F
F
F
F,O
F
K
F
F
F
F
F
F
K
F
O
F
F
F
Sårbare og truede
arter
Bunndyr og
bunndyrsamfunn
Arter og naturtyper
Havforsuring
Støy
Fremmede arter
Plankton
Bunndyr og
bunndyrsamfunn
Referansemateriale
Klima
Ballastvann
Andre relevante
tema
Akvakultur
Lite utviklete
forskningsfelt
Lite kunnskap om
Teknologi
Uavklarte spørsmål rundt koraller (for eksempel forholdet mellom antall arter og
revene sin størrelse og alder)
Svampene sin rolle/betydning i økosystemet
Kunnskap om truede arter og naturtyper
Økt kunnskap om artene som er rødlista pga. menneskelig aktivitet
Vurdering av status for rødlistearter
Etablere biobank/genbank
Finne egnede indikatororganismer (mest forsuringsutsatte). Kartlegge sårbare
arter, bestander og livsstadier
Viten om atferdsendringer og kommunikasjonsproblemer pga. tung og intens
skipstrafikk i kritiske/spesielle situasjoner
Ved tilstedeværelse av potensielt skadelige arter (HAB) og etablering av nye arter
vil det være behov for utbredelses kartlegging
Overvåking av kongekrabbe og snøkrabbe; effektstudier av kongekrabbe på
økosystemet
Systematikk og taksonomi; trenger referansemateriale på naturlig forekommende
arter og potensielle nye arter
Effekt av klimaendringer på innvandrende arter
Evne til å "bli invaderende" etter ballastoverføringer
Overvåking av fremmede arter med fokus på større havner og undersøkelse av
nye arter
Undersøkelse av ballastvann for organismer
Konsekvensanalyser av fremmede arter
Kjemisk forstyrrelse av luktbilde for arter som orienterer seg ved luktesansen er
også lite kjent
Sammensetning og betydning av mikrobiota (bakterier, virus) Patogener og
parasitter
Nedbrytere (slimål, isopopder etc.)
Virvelløse nektonarter (for eksempel pelagisk blekksprut)
Mangler kunnskap om parasitter, bunnlevende nedbrytere, virus- bakterier og
nekton
Rømming; kunnskap om omfang og miljøpåvirkning , terskelverdier og tiltak for å
redusere påvirkning
Forskning for å gjøre oppdrettsanleggene sikrere og mer robuste mot skader,
rømming, havari og å begrense utslipp
Utvikle arealeffektive systemer for oppankring og fortøyning av oppdrettsanlegg
som kan gi reduserte arealbeslag
Utvikle nye konkurransedyktige anleggskonsepter og driftsmodeller som kan
bidra til å utvikle næringen i en bærekraftig retning
Utvikle ny teknologi i landanleggene for bedre utnyttelse av ferskvannsressursene
i settefiskproduksjonen, og tekniske løsninger for å redusere risiko for at fisk
rømmer fra slike anlegg
Teknologi utvikling på nøter/anlegg, øke kunnskapen om hvilken
ekstrempåvirkning anlegg kan eksponeres for
F
F, O, K
O, K
F
F
O
O
K
K
F,K
F
K
O
F
F
F,O
O
O
O
F
F
F
F
F
F
X
F
F
F
X
F
X
F
F
Styrke eksisterende infrastruktur for objektiv, fullskala uttesting og kvalifisering
av nye av teknologier og metoder
Styrke tverrfaglig/tversektoriell samarbeid gjennom integrerte prosjekter for å
løse konkrete problemer (utslipp, energi, reduksjon av svinn etc.)
Utvikle en felles teknologistrategi for hele fiskeri- og havbruksnæringen gjennom
HAV21, som grunnlag for å etablere et teknologiutviklingsprogram som samler
næringsaktører (brukere), leverandørindustri og forskningsmiljøer
Genetikk og avl
Utvikle en genetisk mer ressurseffektiv og robust laks og regnbueørret for økt
bærekraft i oppdrett
Utvikling av oppdrettsfisk som ikke påvirker villfiskebstandene negativt (steril
fisk)
Ta i bruk hel-sekvenserte genomer til å forbedre helse, velferd og effektivitet hos
oppdrettsfisk
Utnytte norsk kunnskap om avl og genetikk på fisk i utvikling av akvakultur
internasjonalt, spesielt gjennom å bidra til en mer kostnadseffektiv produksjon av
fisk og annen sjømat for å øke global matvaresikkerhet
Etablere kostnadseffektive avlsprogram for flere arter enn laks – dog basert på et
bærekraftig og lønnsomt potensial for kommersiell produksjon. Styrke
avlsforskning på nye avlsmål, metodikk og seleksjonsstrategier for viktige
egenskaper som fôrutnytting og helse/robusthet
Utvikle kunnskap om epigenetikk for å forstå hvordan miljøeffekter kan påvirke
de tidlige livsstadiene hos oppdrettsarter
Utvikle kunnskap om genmodifisert fisk for næring og forvaltning og vurdere
avlspotensialet i nye kultiverte arter på lavere trofisk nivå
Effektiv bruk av laksegenomet, og utvikling og bruk av nye forskningsverktøy for
løse viktige produksjonsutfordringer og utvikle gode produksjonsforhold
Økologiske effekter av
oppdrett
Frisk fisk
Øke kunnskap om konsekvenser av lakselus og sykdom på villfisk
Har oppdrettsanleggenes utslipp konsekvenser for kyst- og nære havområder?
Kunnskap til bruk i arealplanlegging
Kvantifisere effektene av akvakultur på sjøfugl
Havbruk og fjordynamikk, utveksling av næringssalter i ulike vannlag og effekter
av akkumulering og tilførsel
Utvikle metoder med hensiktsmessige måleparametere og målepunkter, samt
anbefalte grenseverdier på kort og lang sikt (ang miljøet lokalt rundt
oppdrettsanleggene)
Effekter av å skremme vekk ærfugl ved skjelldyrkingsanlegg i hekketiden
Lakselus som bestandregulerende faktor, akseptkriterier for lakselus innen
havbruk
Utvikling av nye og miljøvennlige metoder både for forebygging av lus og avlusing
Kunnskap om overlevelse og spredning av virus
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
F, K
F
X
F
X
F
X
X
F
X
X
X
For og ernæring
Nye kultiverte marine
råvarer
Bærekraft og miljø
Havbruk, effekt av nye fôrvarer for fiskens helse og velferd
Kunnskap om målbare velferdskriterier for oppdrettsfisk
Langsiktig og brei satsing på forskning og utvikling som kan bidra til effektive
fiskevaksiner med akseptable bieffekter
Styrke beskrivende og analytisk epidemiologisk forskning om sykdom og svinn i
oppdrettsnæringen
Styrke kunnskapsgenerering om forebygging av fiskesykdommer
Styrke grunnleggende forskning innen biologi og medisin med betydning for
utvikling av bærekraftig oppdrett og livskraftige villfiskpopulasjoner
Grunnleggende biologisk forståelse for å sikre dyrevelferd og -helse, samt
effektivitet og fleksibilitet i produksjonen av både settefisk og matfisk
Etablere god samhandling med grunnforskningsmiljøer som jobber med
modellarter som sebrafisk eller andre forsøksdyr
Anvende grunnleggende kunnskap fra oppdrett for å bidra til bedre forvaltning av
ulike ville laksefiskstammer
Intensivere forskning for å sikre effektiv fôrutnyttelse hos fisken, med spesielt
vekt på utnyttelse av de marine fettsyrene i fôret
Styrke kunnskapen for å sikre utnyttelse av nye bærekraftige råvarer og av
biprodukter og restråstoff
Få mer kunnskap om gen-/næringsstoff-integrasjoner for å kunne optimalisere
fôrets sammensetning og utnyttelse, inkludert nytte-risiko-vurdering alternative
fôrmidler med tanke på interaksjon mellom næringsstoffer og fremmedstoffer
X
X
Øke kunnskapen om nøyaktig næringsbehov hos fisk i ulike livsstadier
Utvikle kunnskap om produksjon (dyrking/høsting/prosessering) av nye fôrråvarer
og deres egnethet i fôr til fisk og sjødyr
Anvendelse til mat; ernæringsverdi, funksjonelle egenskaper, holdbarhet og
sensoriske kvaliteter
Sikre god og bærekraftig arealutnyttelse for nye kultiverte råvarer i samspill med
eksisterende havbruk
Styrke forskning knyttet til avl og genetikk for å øke produktivitet, samt virkninger
av multitrofisk havbruk og kontrollert «upwelling»
Utvikle teknologier for å kunne dyrke og høste makroalger i stor skala, oppskalere
dem i demonstrasjonsanlegg, og undersøke mulige effekter på økosystemet
X
Utnytte internasjonal kunnskap om produksjon og produksjonsteknologi for
makro- og mikroalger i kombinasjon med norsk kompetanse fra
petroleumsvirksomheten for å utvikle bærekraftig og konkurransedyktig
produksjon av bioenergi
Styrke tverrfaglig forskning om ressursforvaltning, miljøriktig produksjon og
bærekraftig bruk av marine og landbaserte råvarer i fiskefor
Framskaffe et omforent kunnskapsgrunnlag for en helhetlig, men lokalt tilpasset,
forvaltning av laks i ferskvann og sjø, vill og oppdrett
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Arealbruk og
interessekonflikter i
kystsonen
Utvikle kunnskap om hvordan ulike reguleringsgrep rettet mot oppdrett påvirker
nivået på interessekonflikter og andre sosioøkonomiske forhold
Øke forståelsen for struktur og funksjon i kystøkosystemer, med fokus på sårbare
habitat og arter
Utvikle gode modeller og overvåkingsprogram for å estimere gjensidig påvirkning
mellom økosystem og akvakultur, herunder kunnskap for bærekraftindikatorer og
grenseverdier for økosystempåvirkning
Utvikle kunnskap for optimalt valg og bruk av lokaliteter, inkludert
brakkleggingsperioder og bruk av ny teknologi
Utnytte data fra havbruksanlegg og hydrografiske modeller for kysten for å
vurdere bærekraft
Utvikle et kartleggingsprogram for kysten (GIS systemer og naturtypekartlegging)
for bedre arealplanlegging
Utvikle kunnskap for bedre integrerte forvaltningssystemer og-beslutninger for å
gi forutsigbarhet for næringsutvikling
Etablere kunnskap som kan styrke samspillet og gi bedre sameksistens mellom
havbruk, fiskeri og annen kystaktivitet
Utvikle systemer som utnytter utslipp fra havbruksanlegg (eks tare, skjelldyrking)
Kunnskap for å vurdere avbøtende tiltak, som steril fisk, lukkede anlegg (i deler av
syklus) og ulike former for sykdoms- og smitte- bekjempelse i et kost/nytte
perspektiv
Utvikle kunnskap og egnede kriterier for å identifisere viktige nøkkelområder for
marin matproduksjon («matfjorder»). Dette som grunnlag for bedre å kunne
beskytte de viktigste områdene for marin matproduksjon mot skadelige utslipp og
inngrep
Fremme kunnskap om hvordan en best kan kombinere bruk (fiskeri) og
arealbasert vern
HAV21 særskilt
Sjømat og marked
Etablere bedre og mer detaljert kunnskap om sjøbunnen og marine habitater. Slik
arealbasert informasjon kan utgjøre et felles faglig grunnlag for sameksistens
mellom ulike næringer, andre brukere av kystsonen, forvaltning og forskning
Utvikle bedre logistikksystemer for omsetning av fisk og fiske- produkter, slik at
rett råstoff finner rett produsent og marked, og dermed oppnår «riktig» pris
Øke kunnskapen om forholdet mellom fiskebestanders tilgjengelighet og kvalitet,
forvaltningsmodeller/høstingsstrategier, pris og marked
Øke kunnskapen om ulike arters markedspotensial og hvordan fangsten kan
bidra til å frambringe et råstoff som utnytter markedspotensialet best mulig
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Videreutvikle og optimalisere systemer for råstofflogistikk om bord
(ombordtaking, pumping, slakting/sløying, kjøling, rengjøring/hygiene osv.), for å
sikre optimal kvalitet og holdbarhet. Herunder også videreutvikling av
lønnsomme konsepter for ombordproduksjon, inkl. tilrettelegging for
halvfabrikatprodukter og frysing
Videreutvikle kunnskapen om håndtering, transport, lagring og marked for
levende sjømat, inkl. fangstbasert akvakultur
Videreutvikle kostnadseffektive og praktiske metoder for sporbarhet (inkl.
verktøy/systemer for kvalitetssikring og evt. tilbakekalling av produkter), gjennom
hele verdikjeden
Øke den tverrfaglige kunnskapen om markedsmessige og miljømessige effekter
av miljøsertifisering, «grønt fartøykonsept» og merkevarebygging
Øke markedskunnskapen om preferanser for sjømat og bidra til høy
markedsforståelse langs hele verdikjeden
Avklare forskningsbehov knyttet til framtidig bruk av GMO-baserte fôrråvarer
Sjømat og helse
Generell kunnskap om genmodifisering som forskningsmetodikk, og sikre at
norske kunnskapsmiljøer kan følge med i internasjonal forskning om GMO-laks,
inkludert etiske aspekter
Vurdere mattrygghetsaspekter knyttet til transgene teknikker
Videreutvikle kvalitetskriterier/krav basert på bedre forståelse av konsumentenes
behov
Utvikle kunnskap og metodikk for bedre og mer effektiv måling og styring av
produktkvalitet i verdikjeden gjennom avl, fôring, miljø og sortering
Utvikle mer kunnskap om prosesser og produktutvikling, herunder mikrobiologisk
kontroll
Redusere kvalitetsavvik som gaping, innfarging, melanin- avleiring
Teknologiutvikling innenfor transport og slakting for god fiskevelferd og god
produktkvalitet
Forskning på forvaltningsmessige forhold knyttet til kvaliteten på sjømat –
råvarer og bearbeidede produkter
Styrke internasjonalt samarbeid om forskning på human helse som er kostnadsog kompetansekrevende, og samarbeid med humanmedisinmiljøer (inkludert
psykisk helse) for å forske på effekter av sjømat
Vurdere helseeffekter av hel sjømat og av andre komponenter enn n-3-fettsyrer
Ta i bruk metoder som modellstudier (celler/sebrafisk/mus) og
intervensjonsstudier
Utvikling og fastsettelse av anbefalinger for hva som er sunt inntak av sjømat
Sjømat og måltidssammensetning i relasjon til livsstilssykdommer og kostråd
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Marked og konsument
Produksjon
Internasjonal FoUsamarbeid
Helseeffekter av sjømat for spesifikke befolkningsgrupper som vil ha stor nytte av
økt inntak
Kunnskap om rammebetingelsers og regelverks påvirkning på struktur, vekst og
lønnsomhet i fiskeri- og havbruksnæringen
Markedsadgang, handelspolitikk og handelshindre som generelt fenomen og
særlig virkninger i sjømatsammenheng forståelse av andre lands
reaksjonsmønstre
Internasjonal markedsforståelse, systematisk identifikasjon av trender og drivere
Kunnskap om konsumenter; hva påvirker deres valg
Kommunikasjons- og distribusjonskunnskap
Kunnskapsstøtte for markedsorientering av alle sjømatbedrifter
Markedsbasert høsting og tilrettelegging gjennom hele verdikjeden
Markedsmessige forutsetninger for bruk av restråstoff Merkevarestrategier og
/merkevarebygging
Utvikling av automatiserte produksjonslinjer for foredling av alt råstoff
Sensorteknologi, avbildningsteknologi, prosesstyrings-, automatisering- og
robotteknologi, teknologi for råstoffkarakterisering, design av prosesslinjer og
teknologidemonstrasjonsanlegg
Bioteknologibaserte produksjonsprosesser
Optimalisering av håndtering og slakteteknologi for både vill og oppdrettet fisk
Kontinuitet i leveranser til foredlingsindustrien, optimalise- ring av
logistikksystem som kjøling, frysing, tining, herunder superkjøling, forlenget
holdbarhet, integrert produktutvikling og emballasjeutvikling
Design av prosesslinjer og demonstrasjonsanlegg for totalut- nyttelse av råstoffet
til maksimal verdi
Klimaspor: objektive indikatorer og målesystemer, LCA-metodikk, opprinnelsesverifisering, sporbarhet og logistikk – marine råstoffer i et markedsorientert
og bioøkonomisk perspektiv
Utvikle teknologi og systemer for å ta vare på, og utnytte
verdiskapingspotensialet i restråstoff/biprodukter
Utvikle høyverdige produkter av restråstoff/biprodukter
Utvikle kunnskap om hvordan teknologi og organisering av råvareflyt påvirker
tilgang til – og kvalitet av restråstoff
Vurdere hvilke lite utnyttede ressurser («Lur-arter»), herunder polartorsk,
lysprikkfisk, snøkrabbe og kråkebolle, som har mar- kedsmessige og økologiske
muligheter for kommersialisering i større omfang, og fokusere på disse artene i
FoU-sammenheng
Utvikle kunnskap om hvordan sjømatnæringen evt. kan bidra til økt
tilgjengeliggjøring og gjenvinning av plantenæringsstoff (fosfor)
Utvikling av norsk forskning og forvaltning av marine ressurser i samspill med
internasjonale forsknings- og forvaltningsinstitusjoner (ICES, NEAFC, CCMLAR,
IASC, FN-organer)
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Integrering av marin forskning i EUs forskningssystemer og forskningsfinansiering
FoU infrastruktur
Norge må ta ansvar for å legge et forskningsmessig grunnlag for bærekraftig
forvaltning av marine ressurser som høstes eller dyrkes av norsk næringsliv, også
utenfor norske farvann
Bidra til internasjonal kompetanseutvikling og forskning for bærekraftig
utnyttelse. Bidra til utforskingen av havmiljøer og havressurser i deler av verden
som selv har begrensete forskningsressurser, men som har store marine ressurser
og forvalter unike økosystemer og biologisk mangfold
Norge tar en internasjonal lederrolle for utvikling av akustisk mengdemåling av
marine ressurser
Utvikling og drift av infrastruktur for forskings- og forvaltningsformål
Sikre god dataflyt og analyse av marine datasett for FoU og forvaltning
Utvikle nye datainnsamlingsplattformer, undersjøisk kommunikasjon og
navigasjon
Avansert dataanalyse av observasjoner og modeller med sikte på optimalisering
av måle- og observasjonsstrategi
Samordne av databaser som er relevante for forvaltning i kystsonen
Integrert havbruksteknologi
Legge til rette for en tverrfaglig kopling av økologisk/populasjonsbiologisk
(klimarelatert) forskning og genomforskning – vekt på statistisk, matematisk og
systembiologisk tilnærming
Kostnadseffektive kartleggings- og overvåkingsmetoder
Det må etableres et koordinert næringsrettet teknologiprogram for norsk fiskeriog havbruksnæring, hvor næringsaktører og utstyrsprodusenter får en sentral
plass
Ta i bruk fiskernes førstehånds kunnskap om havet, bestander og fiskeriene ved å
etablere en nasjonal databank for innsamling, behandling og distribusjon av miljøog fangstdata fra fiskeriflåten
Legge til rette for samarbeid og kunnskapsoverføring mellom rederi/fisker, verft,
utstyrsleverandører og FoU-institusjoner
Styrke utstyrsleverandørenes rammevilkår for utvikling av fiskeriteknologiske
innovasjoner
Legge til rette for bedre utveksling av kunnskap og teknologi mellom
sjømatnæringen og tilknyttede næringer (maritime næringer, landbruk mfl), bla
når det gjelder teknologi og HMS
Utarbeide en nasjonal strategi og plan med oversikt over hvilke infrastrukturer av
alle slag havbruksnæringen har behov for, som grunnlag for videre utbygging og
finansiering
Forskningsinfrastruktur bør i større grad frikoples enkeltinstitusjoner og få en
rolle med tilgang for alle relevante faginstitusjoner
Driftsmidler og utvikling av eksisterende infrastruktur/teknologi/
analyseplattformer Spesielt er det behov for etablering og opp- gradering av
utstyr til «high throughput omics»- teknologier
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Grunnforskning
Utdanning
Analyseplattform til identifisering av helsekomponenter
Nasjonale databaser (ref. Trygg mat og bioprospektering)
Fremragende: Norge skal være blant verdens ledende nasjoner i å bringe fram ny
kunnskap om havmiljøet og havets organismer
Vitenskapelig relevant: Norsk marin forskning skal kjennetegnes høy internasjonal
kvalitet og internasjonal vitenskapelig relevans
Nytenkende: Norsk marin forskning skal sikte mot vitenskapelig originalitet og
nytenkning mot å løse de uløste mysteriene, teste de nye idéene og reise de nye
spørsmålene
Faglig samspill: Norsk marin forskning skal utnytte potensialet som ligger i
flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger, der ulike fag og underdisipliner samspiller
i å løse havets gåter
I forskningsfronten: på denne måten skal norsk marin forsking bidra til å flytte
den internasjonale forskningsfronten i forståelsen av havmiljøet og havets
økosystemer
Bredde, dybde og kvalitet: Norge skal gi utdanning i verdenstoppen i marine
disipliner, på alle nivå og over et bredt spekter av fag
Grunnleggende og anvendt: Norsk marin utdanning skal gi grunnlag for utvikling
av banebrytende grunnforskning og innovativ forvaltningsforskning, næringsrettet forskning
Nasjonal og internasjonal: Norsk marin utdanning skal sikre en ny generasjon av
fremragende unge forskere og kandidater med toppkompetanse for det
internasjonale markedet
Rekruttering og samspill: Norge skal rekruttere utenlandske forskerrekrutter og
utdanne nordmenn i samspill med de beste internasjonale forsknings- og
utdanningsmiljøer til norsk marin forskning
Utdanning av master- og phD-studenter, inkludert nærings-phD, er viktig for
rekruttering til næringen og en sentral kanal for å overføre kompetanse og
resultater fra forskning til næring
TAF-marin må videreutvikles og gi studiekompetanse for høyere utdanning
innenfor alle fagområder
Marin fagskole videreutvikles
Fiskehelseutdanningen styrkes både for veterinærer og fiskehel- sekandidater
Generisk akvakulturkurs utvikles som videreutdanning innenfor mange fag
(teknisk, økonomi, marked, human helse, forvaltning, jus osv.) i samarbeid med
næringen og med inkludert praksis
Internasjonalisering bør være gjennomgående i alle kurs og studier, og skje i
samarbeid med næring og det offentlige
Styrke ingeniørfaglig utdanning innenfor marin teknologi og operasjon, herunder
utvikling av simulatorer for å gjøre utdanningen spennende og tiltrekke seg gode
hoder
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Formidling
Det bør legges bedre til rette for å ta forskningen i bruk, for eksempel ved å
etablere en nøytral havbruksportal med lenker til forskningsresultater Siden
dagens system med mange forskjelllige databaser kan gjøre det vanskelig å finne
resultatene, bør en slik idé utredes
Utrede muligheter for at forskningsformidling i større grad gjøres attraktivt for
forskerne
Tiltak for å sikre kompetanseoverføring: Etablering av demonstrasjonsanlegg som
foreslått i avsnittet om teknologi
Vektlegge praktisk utprøving, integrert aktivitet og demonstrasjoner i industrien
må sørge for å ha mottakerkompetanse gjennom ansettelser av FoU/innovasjonsansvar- lige med relevant kompetanse
Bruke nærings-PhD-ordningen
opplæring og aktive dialoger mellom forsker og mellom- ledernivå
Bransjeorganiserte nettverk og kurs i samarbeid med virkemiddelapparatet
X
X
X
X
X
X
X
Vedlegg 2
"Integrated Assessment"
Hva er dette, hvordan brukes det innen norsk
havområdeforvaltning og hva kan gjøres bedre?
?
Akvaplan-niva AS Rapport: 6199 - 1
This page is intentionally left blank
Akvaplan-niva AS
Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur
Org.nr: NO 937 375 158 MVA
Framsenteret
9296 Tromsø
Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01
www.akvaplan.niva.no
Rapporttittel / Report title
Hva er dette, hvordan brukes det innen norsk havområdeforvaltning og
hva kan gjøres bedre?
Forfatter(e) / Author(s)
Akvaplan-niva rapport nr / report no
Lars-Henrik Larsen
Anita Evenset
Kjetil Sagerup
6199 - 1
Dato / Date
080213
Antall sider / No. of pages
23
Distribusjon / Distribution
Offentlig
Oppdragsgiver / Client
Oppdragsg. referanse / Client’s reference
Norsk Polarinstitutt
Cecilie von Quillfeldt
Sammendrag / Summary
Integrated Assessment, oversatt "tverrfaglig utredning og vurdering (TUV)" er en viktig, både strategisk og
prosjektspesifikk, måte å evaluere planer og prosjekt på. En av flere sentrale utfordringer innen TUV er å
definere terminologi, klassifiserings- og evalueringskriterier som er sammenlignbare og er felles forstått
innen naturvitenskapelige-, tekniske-, samfunnsmessige- og økonomiske fagdisipliner.
TUV er et verktøy, som kan tilveiebringe beslutningsgrunnlag, såfremt det er mulig å definere og beskrive
påvirkninger på, og konsekvenser innenfor flere fagdisipliner. Styrken ved TUV er bedre planer og prosjekt,
svakheten at faglig uenighet, manglende kongruens og dårlig kjennskap til usikkerhet knyttet til
forutsigelser og fremtidsvurderinger. Studien søker å beskrive og definere TUV, og det gis forslag til bruk
innen norsk marin arealforvaltning.
Prosjektleder / Project manager
Kvalitetskontroll / Quality control
Lars-Henrik Larsen
Sabine Cochrane
© 2013 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av
rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er
kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD .................................................................................................................................... 2
1 BEGREPET "INTEGRATED ASSESSMENT" ..................................................................... 3
2 METODER FOR "INTEGRATED ASSESSMENT (TUV)" ................................................. 5
2.1 DPSIR-modellen............................................................................................................... 6
2.2 Modellering ...................................................................................................................... 7
3 FORDELER OG ULEMPER MED TUV ............................................................................... 8
4 EKSEMPLER PÅ BRUK AV TUV........................................................................................ 9
4.1 Eksempel 1 - Nasjonal anvendelse ................................................................................... 9
4.2 Eksempel 2 - Internasjonal overvåkning .......................................................................... 9
4.3 Eksempel 3 – Globale vurderinger ................................................................................. 11
5 DE NORSKE FORVALTNINGSPLANER FOR HAVOMRÅDENE ................................ 12
5.1 Videre bruk av TUV i norsk forvaltning ........................................................................ 13
5.2 Aktiviteter som bør kunne utredes nærmere av Faglig forum ........................................ 15
5.2.1 TUV internasjonalt .................................................................................................. 15
5.2.2 TUV på strategisk nasjonalt nivå............................................................................. 16
5.2.3 TUV på prosjektnivå ............................................................................................... 16
5.2.4 Behovsanalyse for forbedret TUV........................................................................... 17
5.3 Stedsspesifikke elementer – vekting av tema innen TUV .............................................. 17
6 REFERANSER...................................................................................................................... 19
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 - 1
1
Forord
Faglig Forum ønsker å vurdere hvordan "integrated assessment", forsøksvis oversatt til
"tverrfaglig utredning og vurdering (TUV)" kan bidra til styrking og forbedring av norsk
havområdeforvaltning. I den forbindelse er det foretatt en pilotstudie av hvilke elementer som
skal inngå i et slikt utredningsarbeid og hvilken type kunnskap som trengs for å kunne
gjennomføre TUV.
Studien har sett på nasjonale og internasjonale erfaringer med TUV, herunder hvilken
nytteverdi et slikt verktøy har hatt for forvaltningen. Sluttelig er det gitt en anbefaling av
stedsspesifikke elementer og metodiske forbedringer som bør inngå for de ulike norske
marine forvaltningsområdene (Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen).
Tromsø 08.02.2013
Lars-Henrik Larsen
Prosjektleder
2
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø
www.akvaplan.niva.no
1 Begrepet "Integrated assessment"
Konsekvensutredninger (KU), "impact assessments", har vært benyttet av beslutningstakere i
både forvaltningen og hos tiltakshavere i flere tiår. KU er et verktøy som sikrer at
konsekvenser (miljømessige,- samfunnsmessige,- helse/sikkerhetsmessige,-) knyttet til en
plan eller et tiltak blir identifisert og vurdert før tiltaket iverksettes. I Norge er det viktig
hjemmelsgrunnlag for KU i bl.a. Plan- og Bygningsloven og i Petroleumsloven.
I konsekvensutredninger er hovedfokuset ofte på et foreslått tiltaks direkte påvirkninger på det
biologiske og fysiske miljøet. Det har imidlertid blitt stadig tydeligere at ulike menneskelige
aktiviteter i samspill med naturlige miljøvariasjoner potensielt kan påvirke lokalsamfunn,
nasjonale og internasjonale beslutningsprosesser og økonomi. Det er derfor, særlig ved store
tiltak eller omfattende strategiske planer, behov for å foreta såkalte "Integrated assessments",
der en vurderer tiltaket fra en rekke synsvinkler innen naturvitenskap, samfunnsfag, teknologi
og andre relevante fagdisipliner.
Direkte oversatt betyr "integrated" integrert (det å gjøre til et hele, sammensmelting) eller
enhetlig og assessment oversettes med "fastsettelse, taksering, vurdering eller bedømmelse"
(Clue internett dictionary). Kjernen i "integrated assessment" blir dermed samlende/ helhetlig/
flerfaglig vurdering/bedømmelse. Det er således et verktøy som ideelt sett kan beskrive,
karakterisere, vurdere og sammenligne alle typer påvirkninger som en ressurs (i videste
forstand) utsettes for, eller med utgangspunkt i det som planlegges forandret, de samlete
påvirkninger et tiltak medfører.
For å oppnå helhetlige bedømmelser må det analyseres påvirkninger innen flere fagdisipliner,
slik at en forsøksvis oversettelse av Integrated Assessment til norsk "tverrfaglig utredning og
vurdering" = for enkelthet forkortet TUV.
Og hva betyr så det i praksis?
At det i et vurderingsarbeid defineres påvirkningsfaktorer innen både direkte menneskeskapte
(f.eks. utslipp eller fiske) påvirkninger, og naturgitte forutsetninger som variasjoner i sollys,
temperatur, hav- og luftstrømmer. I tillegg vurderes konsekvenser for både økosystemer,
samfunn (f.eks. sysselsetting, politikkutforming) og økonomi. En TUV skal således bredt
vurdere alle påvirkningsfaktorer, drøfte betydningen av påvirkningene (om de er viktige for
ressursens utvikling) og foreslå endringer i forvaltningen som kan påvirke utviklingen i en
ønsket retning.
Bare det å etablere en fullstendig oversikt over påvirkningsfaktorer, med tilhørende
datagrunnlag og med rangering av viktighet i tid, rom og påvirkningsgrad gjør TUV til en
kompleks øvelse. I tillegg kommer da usikkerhet/utilstrekkelig datagrunnlag og mangelfull
forståelse av gjensidige påvirkningsmekanismer, synergier og antagonier. Nye behov for
integrering av kunnskap er også kommet fram når miljøforandringer som prosess skal
studeres (som i livsløpsanalyser), eller når årsak-virkningskjeder vurderes.
Det er vel egentlig bare å gi opp hele TUV konseptet?
TUV som verktøy setter forvaltningen i stand til å fastsette forvaltningsmål, som tar sosiale,
økonomiske og miljømessige faktorer i betraktning, for en definert ressurs. Hva som defineres
som en ressurs kan variere fra en enkelt, geografisk avgrenset lokalitet (et korallrev, et
fuglefjell), til en fiskebestand eller et helt havområde med tilhørende "delressurser" innen for
eksempel biologisk mangfold. I de fleste tilfeller er det bærekraftig utvikling som er det
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 -1
3
sentrale forvaltningsmålet, og TUV skal klarlegge viktighet og håndterbarhet av
miljømessige, økonomiske og sosiale påvirkninger og tilhørende ringvirkninger av den
aktuelle menneskelige aktiviteten.
TUV skal være et verktøy for forvaltning og politikk-utforming, uavhengig av styringsmodeller og politisk regime. Informasjonen som inkluderes i TUV bør derfor være relevant
for beslutningstakere, men politisk nøytral og uavhengig tilrettelagt og verifisert. Målet med
en TUV er således ikke nødvendigvis å generere ny kunnskap, men å benytte/sette sammen
eksisterende kunnskap på en slik måte at politikere og andre beslutningstakere har best mulig
grunnlag for sine beslutninger. Videre vil TUV være gode verktøy for identifisering av
kunnskapshull og dermed være veiledende for videre forskningsbehov innen ulike fagdisipliner.
TUV som verktøy kan benyttes i forskjellige faser av forvaltningsprosessen (Figur 1). En god
TUV vil være viktig for å fremheve de viktigste utfordringer som politikere/beslutningstakere
må ta hensyn til og som et beslutningsverktøy for politiske prioriteringer og beslutninger.
Mye av informasjonen som integreres i en TUV vil være viktig kunnskap når aktiviteter
igangsettes, og bør holdes levende som grunnlag for overvåking og avvikling/avslutning
(dersom aktuelt), men bruk av TUV som verktøy vil ikke være like sentralt i en
implementeringsfase.
Figur 1
4
Viktighet av TUV i ulike prosesser. Kilde: Jan Rotmans, “Introduction in Integrated
Assessment,” EU Advanced Summer Course in Integrated Assessment methodology, 1
September 2003, Maastricht, The Netherlands.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø
www.akvaplan.niva.no
2 Metoder for "Integrated assessment (TUV)"
Den store utfordringen knyttet til TUV er å kombinere informasjon fra ulike fagdisipliner på
en måte som gjør at balanserte vurderinger kan gjennomføres og veloverveide beslutninger tas
(Figur 2). Det er viktig å være klar over at ulike vurderingsmetoder innen de ulike fagfelt kan
føre til inkonsistenser/ubalanser i konklusjoner og anbefalinger, noe som igjen vil kunne få
stor betydning for beslutninger som tas på grunnlag av utredningen(e). Det finnes så vidt vi
vet ikke en enhetlig internasjonalt akseptert metode som benyttes for å gjennomføre TUV.
Økende press på naturressurser og miljø har medført økende behov og interesse for å
gjennomføre TUV, men dette har foreløpig ikke blitt fulgt av utvikling av metodikk for å
gjennomføre slike på en omforent måte.
Det er flere måter å gjennomføre TUV på, og ulike utprøvde tilnærminger har ulik grad av
integrasjon. I noen tilfeller gjennomføres enkeltstående vurderinger separat og beslutningstakere må vurdere hvordan de skal gjennomføre beslutninger som integrerer informasjon fra
ulike delutredninger (vertikal integrasjon). I andre TUV integreres vurderinger omkring miljø,
samfunn og økonomi helt fra prosjektets oppstart (horisontal integrasjon) og beslutningstakere
kan basere sine avgjørelser på de samlede konklusjoner fra en tverrfaglig prosjektgruppe. En
god TUV er både en godt integrert prosess og et produkt som organiserer vitenskapelig
informasjon på en slik måte at den gir et integrert bilde/oversikt over utredningsobjektets
(f.eks. økosystemets) status.
I metodene nevnt ovenfor benyttes begrepet TUV for å beskrive en prosess hvor vurderinger
innenfor ulike fagdisipliner samles. TUV kan imidlertid også forstås som en prosess hvor
stakeholders (interessenter) involveres i vurderinger og beslutninger. I enkelte tilfeller
benyttes også begrepet om utredninger som tar for seg konsekvenser av en eller flere
aktiviteter/påvirkninger i ulike områder (geografisk integrering).
Figur 2
Illustrasjon av TUV.
I den norske marine arealforvaltning er det fokus på "helhetlig, økosystembasert forvaltning",
noe som kan sammenlignes med det som i flere internasjonale organer (f.eks. ICES og EU)
betegnes som "Integrated Ecosystem Assessments" (IEA).
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 -1
5
I følge ICES (2010a) bør IEA tilnærminger inneholde følgende vurderinger (ikke prioritert
rekkefølge):
• status og trender for økosystem komponenter (arter og habitater);
• status og trender for menneskelige aktiviteter (påvirkninger);
• interaksjoner mellom økosystem-komponenter (funksjoner);
• konsekvenser og risiko for det marine økosystemet, og
• sosio-økonomiske aspekter.
I følge Levin et al. (2008) bør en IEA eksplisitt vurdere alle deler av økosystemet og
inkluderer:
• Identifisering av sentrale problemstillinger og stressfaktorer som forvaltere og
politikere bør ta hensyn til.
• Vurdering av status, indikatorer og trender i tilstanden i økosystemet i forhold til
etablerte forvaltningsmål eller terskler.
• Vurdering av miljømessige, sosiale og økonomiske årsaker til trender, samt fremtidige
konsekvenser av disse trendene.
• Prediksjoner for økosystemets tilstand under ulike politiske og/eller
forvaltningsmessige fremtidsscenarier.
• Periodisk revurdering av forvaltningens suksess.
• Identifikasjon av viktige kunnskapshull som bør legges til grunn for framtidig
forskning og datainnsamling.
Ved begynnelsen av vurderingsprosessen bør prosjektdeltagerne foreta en gjennomgang av de
viktigste elementene i utredningen, som bør bli tatt hensyn til i utformingen av
vurderingsprosessen og metodikken som skal brukes (Lee 2006). DPSIR (Driving forces,
Pressures, States, Impacts, Responses) metoden kan være et nyttig verktøy i denne fasen.
2.1 DPSIR-modellen
DPSIR metoden danner et rammeverk som kan brukes til å vurdere om drivkrefter i form av
menneskelige aktiviteter øker eller redusere presset på miljøet. En DPSIR modell kan være et
nyttig rammeverk for en TUV. Dette rammeverket blir bl.a. brukt av det europeiske miljøbyrå
(EEA) som modell for å beskrive samspillet mellom miljø og sosio-økonomiske aktiviteter
(http://ia2dec.ew.eea.europa.eu/knowledge_base/Frameworks/doc101182/). Drivkrefter som
befolkningsvekst, økonomisk vekst, endring i fiskeri, utslipp av forurensninger og andre
påvirkninger kan endre miljøtilstanden til området som studeres. Det som gjør modellen egnet
i en TUV (IA) er at både driver og respons tas med i vurderingen av påvirkning av miljøet.
6
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø
www.akvaplan.niva.no
Driver
(Driving force)
Respons
(Response)
Konsekvenser
(Pressures)
Påvirkning
(Impact)
Status
(State)
Figur 3
DPSIR modell for vurdering av påvirkningsfaktorer til miljøet. Figur etter European
Environmental Agency (EEA).
2.2 Modellering
Som for mange andre oppgaver kan ulike numeriske modeller være nyttige verktøy for TUV.
"Integrated Assessment Modelling (IAM)" har bl.a. vært benyttet for å forstå og regulere
forsuring og for å forstå effekter av klimaendringer. IAM er matematiske datamodeller basert
på eksplisitte antagelser om hvordan det modellerte systemet oppfører seg. Styrken i en IAM
er dens evne til å beregne konsekvensene av ulike forutsetninger og behandle mange faktorer
samtidig, men en IAM er begrenset av kvaliteten på de data som til en hver tid legges til
grunn for modellene. Nyttig informasjon om IAM kan finnes i den tematiske veiledningen "In
Search of Integrated Assessment" (CIESIN 1995) som bl.a. inkluderer en diskusjon om
forskjellene mellom TUV og IAM og presenterer ulike modeller som benyttes i IAM.
Også integrering av modeller er utfordrende og krever ofte at de enkelte modellene
endres/tilpasses. Det finnes ingen standard metoder for hvordan dette skal gjøres, men det er
helt klart at en vellykket integrering krever tett samarbeid mellom fagfolk fra ulike
fagdisipliner. Ettersom modeller er i konstant utvikling er en av hovedutfordringene å få
modellene å henge sammen på en dynamisk måte, slik at man ikke må starte fra begynnelsen
hver gang en endring skjer.
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 -1
7
3 Fordeler og ulemper med TUV
Det er flere fordeler ved TUV. TUV er en flerfaglig prosess som kombinerer, forklarer og
kommuniserer kunnskap fra en rekke disipliner for å kunne ta kvalifiserte beslutninger basert
på en kjede av årsaker og virkninger. Hensikten er at ulik informasjon fra flere fagdisipliner
skal samles inn, systematiseres, oppsummeres og vurderes sånn at forvaltere kan ta vel
fundamenterte beslutninger. En annen styrke ved TUV er at det kan være ressurssparende å
gjennomføre en godt integrert vurdering. Når mange utredninger skal foretas blir det ofte mye
overlapp og ekstraksjon fra allerede bearbeidet informasjon, og sammenstilling av
informasjon er tidkrevende.
Gjennom TUV kan man oppnå en kollektiv forståelse av komplekse problemstillinger, noen
som kan bidra til å øke samfunnets bevissthet omkring forvaltningsrelaterte spørsmål og øke
entusiasmen for beslutninger som tas for å takle problemene/utfordringene og sikre
bærekraftig utvikling. Et av målene med TUV er å få frem nytten av forvaltningstiltak i form
av totale samfunnsøkonomisk verdi eller andre indikatormål (bevaring av biologisk mangfold,
bærekraftig utnyttelse av naturresurser og lignende). I formidling til et ikke-faglært publikum
kan flere av disse være nyttige endepunkt.
Selve TUV prosessen kan føre til at nye samarbeidskonstellasjoner dannes, ettersom flere
ulike fagmiljø må møtes med det felles mål å løse/vurdere utfordrende problemstillinger.
Mange av disse samarbeidskonstellasjonene består lenge etter at TUV-prosessen er over, og
kan danne grunnlag for spin-off prosjekter, bl.a. utvikling av ny metodikk.
Ettersom TUV fortsatt er et relativt nytt og uklart definert konsept finnes det få full-integrerte
vurderinger som har vurdert et bredt utvalg av ressurser, ulike menneskelige påvirkninger og
restitueringsprosesser, samt sosio-økonomiske forhold. I mange utredninger som betegnes
som TUV er det ofte kun ulike naturfaglige vurderinger som rent faktisk er gjennomført og
vektlegges. Disse temaene er imidlertid de som tradisjonelt vektlegges i miljøkonsekvensutredninger, mens en TUV skal ha en bredere tilnærming.
Det er imidlertid ikke innlysende at det alltid vil være fordeler knyttet til TUV. Erfaringene så
lang tilsier at TUV, på grunn av (for) høy kompleksitet er langdryge, kompliserte, og lett kan bli
utredning for utredningens del, for likevel kun å bidrar med vage anbefalinger og hentydninger i
høyere grad enn klare og utvetydige konklusjoner.
8
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø
www.akvaplan.niva.no
4 Eksempler på bruk av TUV
TUV gjennomføres i dag på en rekke strategiske nivå lokalt (Kommune- og regionplaner) og
nasjonalt (f.eks. de marine forvaltningsplanene, se neste kapittel) og internasjonalt (f.eks.
internasjonale overvåkingsprogram som HELCOM) og globalt (f.eks. vurderinger av
klimaendringer, jfr. IPCC). I den følgende tekst er det gitt noen eksempler på
anvendelsesområder for TUV/Integrated assessments. Eksemplene er valgt ut for å vise ulike
typer anvendelsesområder av TUV.
4.1 Eksempel 1 - Nasjonal anvendelse
I Norge er det kanskje petroleumsindustrien som har kommet lengst i utvikling og bruk av
ulike konsekvensutredningsverktøy. For ca. 30 år siden gjennomførte selskapene utredninger
av miljøkonsekvenser, men det var ikke vanlig å vurdere andre samfunnsmessige eller sosioøkonomiske ringvirkninger av deres aktiviteter. I dag gjennomfører oljeselskapene ofte
integrerte konsekvensutredninger (i henhold til krav i lovverket), hvor både miljø, samfunnog samfunnsøkonomi inkluderes. I realiteten gjennomføres ofte utredninger for hvert av disse
tema separat med lite samkjøring mellom de ulike tema. I en sluttfase blir det således opp til
en representant for selskapet eller politikere/forvaltere å samle informasjon fra ulike
delutredninger, veie de ulike konsekvenser opp mot hverandre, og ta en beslutning. Det har så
vidt vi vet ikke blitt avslått en utbyggingsprosjekt innen petroleumsindustrien med referanse
til mangelfullt innhold i KU/TUV, men heller blitt bedt om tilleggsutredninger og justeringer
av teknisk design og/eller timing.
Andre eksempler på TUV er de regionale konsekvensutredninger som er utarbeidet for
Norskehavet (OLF 2003) og Nordsjøen (OLF 2006). De feltspesifikke
konsekvensutredningene har også i varierende grad elementer av TUV i seg, der utredningen
av utbygging av Snøhvit (Statoil 2001) er et eksempel på svært bredt anvendt TUV. Selve
konsekvensutredningene er TUV som bygger på en rekke spesifikke delutredninger (i alt 52
delutredninger for Snøhvit) som omfatter mange forskjellige tema. Felles for disse
utredningene er at integreringen har skjedd gjennom en vertikal integrasjon av selvstendige
sektorutredninger. Tiltakshaver har, som i de fleste prosjektspesifikke TUV, stått for og vært
ansvarlig for denne integrasjonen.
4.2 Eksempel 2 - Internasjonal overvåkning
TUV i et internasjonalt perspektiv vanskeliggjøres av at ulike land har ulike prioriteringer,
ønsker, preferanser og mål for forvaltningen. Dette kan være en av årsakene til at konseptet
TUV sjeldent eller aldri er fullt ut gjennomført i internasjonale overvåkingsprogram, til tross
for at "Integrated Assessment" ofte benyttes i overskriften til rapporter fra slike program.
Det skal imidlertid påpekes at det i en rekke regionale fora har gjort en betydelig innsats for å
begynne å bruke integrerte tilnærminger til forvaltning av felles grenseoverskridende naturressurser (f.eks HELCOM, EUs rammedirektiv for vann). Felles for disse er at de i all
hovedsak fokuserer på konsekvenser av ulike typer utslipp/aktiviteter (f.eks. miljøgifter,
næringsstoffer, fiskeri) på økosystemet (se f.eks. HELCOM 2009; 2010). Samfunnsmessige
og økonomiske konsekvenser inngår ikke i vurderingene. Den integrerte tilnærmingen i slike
overvåkingsprogram går således ut på at man vurderer konsekvenser for hele det utvalgte
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 -1
9
økosystemet (økosystembasert tilnærming). Ofte produseres egne rapporter for hvert deltema
og deretter vurderes effekter av de samlede påvirkninger på økosystemet av en ekspertgruppe
eller tilsvarende med et forhåndsdefinert mandat. I overvåkingsprogram som OSPAR og
AMAP finnes flere godt etablerte overvåkings- og vurderingsverktøy, men arbeidet med å
etablere omforente metoder for TUV har så vidt begynt (OSPAR 2010).
I OSPAR QSR (Quality Status Report) 2010 beskrives status i arbeidet med TUV metodikk
som å ha fokus på kunnskapsmangler innen ulike fagfelt (side 4), mens det lenger ut i
dokumentet diskuteres muligheter for å basere TUV på bevisbaserte vurderinger frem for
ekspertvurderinger (side 149).
Et meget sentralt direktiv for vannforvaltning i Europa i dag er EUs vanndirektiv, som er et av
EUs viktigste og mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Det er helt klart at EUs
Vanndirektiver (Vanndirektivet og "Havdirektivet", Marine Strategy Framework Directive,
MSFD) legger føringer som vi drive europeisk marin forskning i retning av koordinerte og
integrerte vurderinger av miljøstatus (Borja 2011). Tidligere var rettsaktene som omhandlet
vann i EU fragmentert i separate temadirektiver om drikkevann, nitrater, avløp,
forurensningskontroll, badevann og naturvern m.m. Med vanndirektivet ble alle disse temaene
satt inn i en overordnet ramme, der beskyttelse og bruk av vannets økosystemer er det
samlede overordnede målet (Vannportalen.no).
EUs vanndirektiv var det første miljødirektivet som la grunnlaget for en mer helhetlig og
samordnet forvaltning av et sentralt miljøelement, og tilnærmingen har senere blitt fulgt opp i
bl.a. MSFD. Direktivene legger opp til en helhetlig forvaltning av vannforekomster.
Forvaltningen skal være samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og
tilrettelagt for bred medvirkning (Vannportalen.no). Norge har imidlertid, med referanse til
det geografiske virkeområdet for EØS avtalen, reservert seg mot MSFD, og er følgelig ikke
bundet til å foreta marin arealforvaltning iht. direktivets bestemmelser
(http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-5-20122013/5/3/1.html?id=704557).
Så langt er det i all hovedsak såkalte integrerte miljøkonsekvensanalyser som har vært lagt til
grunn for beslutninger basert på Vanndirektivet. Samfunnsmessige og økonomiske aspekter er
i liten grad integrert i vurderingene, men det er klart at slike aspekter bør inngå i arbeidet med
oppfølging av Vannforskriften (Magnussen & Holen 2011). Økonomiske prinsipper og
verktøy er en sentral del av vanndirektivarbeidet (WATECO, 2002), selv om mange land nok
har kommet kortere enn ambisjonene i direktivet på dette punktet. Norge har enda langt igjen
før denne ambisjonen er oppnådd, og mange andre land har gjort en vesentlig mer omfattende
jobb med økonomisk analyse av kostnadsdekning av vanntjenester, og av kostnadseffektivitet
enn det vi finner i de norske forvaltningsplanene. Norge kan derfor trolig få en del nyttige
idéer om disse temaene fra andre lands forvaltningsplaner, og man kan forvente å kunne høste
nyttige erfaringer blant annet fra land som for eksempel Nederland, Storbritannia, Sverige og
Østerrike (Magnussen & Holen 2011).
Storbritannia har en visjon for et rent, sunt, trygt, produktivt og biologisk mangfoldig hav.
Deres første helhetlige plan for havområdene "Safeguarding our seas" kom i 2002 og allerede
i 2005 kom den oppdaterte TUV "Charting Progress 2" med egen nettside
(http://chartingprogress.defra.gov.uk/). Arbeidsgruppen konkluderer selv med at havet er
flerdimensjonalt og at metodene for å vurdere det på også må være flerdimensjonalt. Forskere
fra ulike fagfelt har arbeidet sammen på en strukturert og koordinert måte og det har vært
regelmessige møter mellom forskere og beslutningstakere. Utredningen har derfor dannet et
bedre grunnlag for utforming av marin politikk.
10
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø
www.akvaplan.niva.no
4.3 Eksempel 3 – Globale vurderinger
"Intergovernmental Panel on Climate Change" (IPCC) har definert "integrated assessment"
som: ‘an interdisciplinary process that combines, interprets, and communicates knowledge
from diverse scientific disciplines from the natural and social sciences to investigate and
understand causal relationships within and between complicated systems’ (IPCC, 2001b).
Klimapanelets utarbeider rapporter som utgis med 5–6 års mellomrom. I hver periode
produseres en rekke temaspesifikke fagrapporter som legges til grunn for vurderinger og
anbefalinger som inkluderes i en hovedrapport. I siste hovedrapport fra 2007 var inndelingen
som følger:
1. Det klimavitenskapelige grunnlaget (The Physical Science Basis)
2. Virkninger, tilpasninger og sårbarhet (Impacts, Adaptation and Vulnerability)
3. Tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer og utslipp (Mitigation of Climate
Change)
4. Synteserapporten (Synthesis Report)
I de ulike delrapportene tas ulike naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige
problemstillinger opp og det gis anbefalinger til forvaltere/politikere. Synteserapporten
sammenholder informasjon fra de ulike delrapportene og det utarbeides anbefalinger på
grunnlag av den samlede informasjonen. Både de ulike delrapportene og synteserapporten i
seg selv kan således karakteriseres som en TUV, ettersom både naturvitenskap,
samfunnsøkonomi og politikkutforming er sentrale deltema i alle rapportene. Den femte
hovedrapporten fra IPCC skal utgis i 2014 og vil inneholde en oppdatering på vitenskapelige
funn, samt tekniske og sosio-økonomiske aspekter av klimaendringer.
FN arbeider med en TUV for verdens havområder innen 2015 (A Regular Process for Global
Reporting and Assessment of the State of the Marine Environment, including Socio-economic
Aspects). Grunnlaget for denne planen ble lagt på toppmøtet om bærekraftig utvikling som
ble holdt i Johannesburg, Sør-Afrika i 2002. En arbeidsgruppe er nedsatt, utkast til plan er
laget og det er planlagt publisering av den første globale TUV (IA) for marine områder i
desember 2014 (http://www.un.org/Depts/los/global_reporting/global_reporting.htm).
I dette arbeidet har en gått bredt ut og åpent invitert eksperter innen "relevante" fag til å bidra.
Det forventes at mer enn 2000 fagfolk verden over vil selta, som forfattere eller kvalitets
sikrere, og analysen forventes å gi et bedre forvaltningsgrunnlag innen en rekke sektorer
(http://www.un.org/Depts/los/global_reporting/Brochure.pdf). Prosessen er noenlunde i
tidsmessig rute. Den seneste oppdatering av "retningslinjer for bidragsytere"
http://www.un.org/Depts/los/global_reporting/Guidance%20for%20Contributors.pdf, antyder
en endelig publisering av World Ocean Assessment I i Februar 2015.
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 -1
11
5 De norske forvaltningsplaner for havområdene
Det er utarbeidet forvaltningsplaner for to store havområder i Norge. Forvaltningsplanen for
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Stortingsmelding nr. 8 (2006-2007) oppdatert
gjennom Stortingsmelding nr. 10, (2010-2011) og forvaltningsplanen for Norskehavet
(Stortingsmelding nr. 37, 2008-2009). Det er i tillegg regjeringens mål at forvaltningsplan for
Nordsjøen-Skagerrak skal presenteres for Stortinget i 2013. Når regjeringen i 2006 la frem
forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, betegnet de det som "en
milepæl i arbeidet med å etablere en økosystembasert forvaltning av alle norske havområder".
I disse norske forvaltningsplanene er det fokus på "helhetlig, økosystembasert forvaltning",
noe som kan sammenlignes med det som i flere internasjonale organer (f.eks. ICES og EU)
betegnes som "Integrated Ecosystem Assessments" (IEA).
Formålene er i de to planene presenteres å være å legge til rette for verdiskapning gjennom
bærekraftig bruk av områdene og ressursene til beste for regionene og samfunnet som helhet.
Bærekraftig bruk betyr i denne sammenhengen at menneskelig påvirkning på havområdene
ikke skal være større enn at økosystemenes struktur, funksjonsmåte og produktivitet
opprettholdes, og at det biologiske mangfoldet bevares. I innledningen til forvaltningsplanen
for Norskehavet behandles konseptet bak økosystembasert forvalting. Det vises til at
grunnlaget for den norske modellen ble lagt i stortingsmelding nr. 12 (2001–2002) Rent og
rikt hav (havmiljømeldingen) og at den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold
(CBD) har vært sentral i denne utviklingen (Stortingsmelding nr. 37, 2008-2009). Begrepet
økosystembasert forvaltning (på engelsk; ecosystem approach) er under CBD definert som en
strategi for integrert forvaltning av land, vann og levende ressurser og tar inn føre-var
prinsippet og prinsippet om best tilgengelig teknologi (BAT).
De to norske forvaltningsplanene for Barentshavet
og Norskehavet er bygd opp på samme måte.
Begge utredningene dekker store havområder,
dels under norsk jurisdiksjon, dels internasjonalt
farvann
og
havområder
forvaltet
iht.
Svalbardtraktaten. Når forvaltningsplanen for
Norsk del av Nordsjøen legges frem vil hele
Norges kontinentalsokkel, i alt 2.04 millioner km2
havareal være omfattet av en forvaltningsplan
(Figur 4).
Figur 4
12
De norske forvlatningsplanene dekker et enormt havareal, fra det sentrale Nordsjøen til et
stykke ut i Polhavet (Kilde Barentswatch).
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø
www.akvaplan.niva.no
Til sammenligning er arealet av fastlands-Norge 323 787 km² (Norge i tall, Statens kartverk
2010), noe som betyr at de forvaltningsområdene dekker et areal som er åtte ganger større enn
fastlands-Norge. I tillegg er havet tredimensjonalt med mange ressurser fordelt i og under
vannmassene. Forvaltningen må derfor ta hensyn til både det horisontale og vertikale plan når
avgjørelser skal tas og at det tredimensjonale rom må gjenspeiles i forvaltningsplanene.
Utgangspunktet for arbeidet med forvaltningsplanene var at de skulle være TUV (Engelsk;
Integrated Assessment - IA). Er dette målet nådd? Begge planene har brukt samme
arbeidsmåte og tilnærming til problemstillingen. Arbeidsgruppene har innhentet kunnskap fra
ulike hold, gjort vurderinger og innarbeidet dette i forvaltningsplanene.
For at planene skal være TUV må de inneholde hovedelementene økonomi/politikk,
samfunnsfag og naturvitenskap (Figur 2) og konklusjonene som er trukket frem skal være
kunnskapsbasert. Ut i fra vurderinger av innholdet i de to forvaltningsplanene for de maritime
områdene trekkes konklusjonen om at begge planene er TUV. I begge planene kommer det
frem at bakgrunnen for utarbeidelsen er et politisk og forvaltningsmessig behov. De
naturvitenskapelige elementene som gir en beskrivelse av fysisk elementer, ikke-biologiske
og biologiske ressurser er utfyllende. Samfunnsspørsmål, juridiske- og økonomiske
vurderinger er diskutert. I tillegg er bakgrunnsdokumentene fra kunnskapsinnhentingen
tilgjengelig for alle som måtte ønske å fordype seg i noen av temaene. Det som i første rekke
kan synes som en mangel er det politiske elementet, men dette kommer som et resultat av
hvem som har bestilt utredningen og hvordan denne skal brukes. Dokumentene er laget på
oppdrag fra det politiske Norge og skal brukes for å forme politikken for havområdene. Det
var derfor ikke ønskelig at de ulike politiske retningene skulle diskuteres i
forvaltningsplanene.
Innholdet i forvaltningsplanene ser ut i fra innholdsfortegnelsen til å være klart skjevfordelt
mot den naturvitenskapelige delen. Imidlertid inneholder hvert kapittel og, i store deler av
forvaltningsplanene, underkapitlene også økonomiske og samfunnsmessige vurderinger og
diskusjoner. Konklusjonen er derfor at begge forvaltningsplanene for de marine områdene
rent faktisk langt på vei er tilstrekkelig tverrfaglige til å være TUV.
5.1 Videre bruk av TUV i norsk forvaltning
De norske forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet følges opp og vedlikeholdes
av Faglig forum (FF) (tekstboks 1) og på departementsnivå rapporterer FF til en
interdepartemental styringsgruppe med representanter fra en rekke departement (tekstboks 2).
Det har blitt foretatt en lang rekke grunnlagsstudier som underlag for forvaltningsplanene og
alle disse er tilgjengelig på nettsiden til Regjeringen. I tillegg ligger det en stor kunnskapsbase
i de respektive fagmiljø som har utarbeidet og vedlikeholder forvaltningsplanene, samt utfører
relevante oppgave innen forskning og overvåking.
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 -1
13
TEKSTBOKS 1
FAGLIG FORUM BARENTSHAVET – LOFOTEN
I etterkant av Meld. St. 10 (2010 – 2011), Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten, fikk Faglig forum Barentshavet – Lofoten, som skal koordinere det samlede faglige arbeidet med helhetlig og
økosystembasert forvaltning, nytt mandat.
Faglig forum består av direktorater og rådgivende institusjoner, dvs. Norsk Polarinstitutt, Direktoratet for naturforvaltning,
Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og
sjømatforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Faglig forum ledes av Norsk
Polarinstitutt.
MANDAT FOR FAGLIG FORUM FOR HELHETLIG OG ØKOSYSTEMBASERT FORVALTNING AV
BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN
Bakgrunn
Faglig forum Barentshavet – Lofoten er etablert som rådgivende gruppe i arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten.
Formål
Faglig forum Barentshavet – Lofoten skal koordinere det samlede faglige arbeidet med helhetlig og økosystembasert forvaltning av
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Deltakelse og arbeidsmetode
Faglig forum Barentshavet – Lofoten består av direktorater og rådgivende institusjoner under de berørte departementene i
styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder. Følgende institusjoner inviteres til å delta i arbeidet: Norsk
polarinstitutt, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Klima- og forurensningsdirektoratet,
Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens
strålevern. I tillegg deltar leder/sekretær fra Overvåkingsgruppen og Risikogruppen. Faglig forum Barentshavet – Lofoten ledes av
Norsk Polarinstitutt, som også er sekretariat for gruppen.
Faglig forum kan ved behov knytte til seg annen ekspertise, og avgjør i så fall i fellesskap hvilke øvrige instanser eller eksterne
fagmiljøer som skal inviteres til å delta i deler av gruppens arbeid.
Arbeidet i Faglig forum skal bygge på faglig arbeid innen ulike sektorer og tema, arbeidet i overvåkningsgruppen og risikogruppen,
samt internasjonalt arbeid på området.
Utgiftene til deltakelse og eventuell bruk av eksterne fagmiljøer dekkes som hovedregel av den enkelte institusjon.
Arbeidsoppgaver
•
•
•
•
Koordinere og lede utarbeidelsen av faglig grunnlag for oppdateringer/revideringer av forvaltningsplanen for Barentshavet
– Lofoten i samarbeid med Risikogruppen og Overvåkingsgruppen. Det faglige grunnlaget skal legge vekt på sentrale
utviklingstrekk i havområdet siden forrige forvaltningsplan/oppdatering, og skal bl.a. inneholde;
Status for kartlegging, forskning og overvåking.
Beskrivelse av miljøforhold, -tilstand og -utvikling.
Beskrivelse av utvikling i aktivitet og påvirkning på økosystemet og andre næringer.
Beskrivelse av utvikling i risiko for akutt forurensning og beredskap mot akutt forurensning basert på
Risikogruppens vurderinger og resultater.
Beskrivelse av samlet belastning på økosystemet.
Beskrivelse av utvikling knyttet til verdiskaping og samfunn.
Identifisering av kunnskapsbehov.
Vurdering av status for oppfyllelsen av forvaltningsmålene for havområdet, og identifisere behov for tiltak.
Følge utviklingen av den samlede kunnskapsoppbyggingen knyttet til Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Bidra i faglig samarbeid om internasjonale spørsmål, særlig Russland. Internasjonalt samarbeid håndteres av de respektive
ansvarlige forvaltningsetater og faginstanser. Faglig forums rådgivende funksjon er å:
Bidra til det faglige samarbeidet om økosystembasert forvaltning av Barentshavet, og utvikling av et bredt og
langsiktig samarbeid med Russland om havmiljøspørsmål.
Bidra til at det i samarbeid med Russland med jevne mellomrom kan foretas en samlet miljøvurdering av hele
Barentshavet.
Bidra til bedre kunnskap om russisk havmiljøforvaltning, og erfaringsutveksling knyttet til regulering av
aktiviteter som påvirker miljøet i Barentshavet.
Bidra i arbeidet i prosjekter og faggrupper under henholdsvis Den blandede norsk-russiske miljøkonvensjon og
Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon knyttet til forvaltning av det marine miljø.
Gi råd om videreutvikling av det internasjonale arbeidet.
Ved behov sørge for særskilte faglige utredninger og gjennomføre andre oppdrag fra styringsgruppen.
Rapportering
Faglig forum Barentshavet – Lofoten rapporterer til den interdepartementale styringsgruppen med kopi til øvrige rådgivende grupper.
Faglig forum skal:
•
•
•
14
Utarbeide faglig grunnlag for oppdateringer/revideringer av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Tidspunkt for
rapportering vil bli fastsatt senere.
Sikre formidling av forumets faglige arbeid, blant annet på www.miljostatus.no.
Presentere årlige aktivitetsplaner og rapportere kortfattet om status for arbeidet innen 15. februar.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø
www.akvaplan.niva.no
TEKSTBOKS 2
FAGLIG FORUM NORSKEHAVET
Den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet etablerer betingelsene for fiskeri, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet innenfor
rammen av en bærekraftig utvikling og gjelder frem til 2025.
Forvaltningsplanen omfatter en rekke tiltak:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
styrket beskyttelse av korallrev og andre marine naturtyper
formell oppstart av nasjonal marin verneplan
etablering av rammer for petroleumsaktivitet i Norskehavet
grunnlag for bedre sameksistens mellom fiskeri og petroleumsvirksomhet
videreføre arbeidet med en økosystembasert forvaltning av fiskeressursene
fortsatt innsats mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske
legge skipstrafikk lenger ut fra kysten fra Røst og sørover
sikre at miljøhensyn og hensynet til andre næringer ivaretas ved fremtidig vindkraft til havs
sørge for kunnskapsoppbygging om bl.a effekter av klimaendringer og havforsuring på det marine miljø og videreføre
bunnkartleggingsprogrammet MAREANO til Norskehavet
Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for det faglige arbeidet med forvaltningsplanen. Det betyr at vi skal lede et faglig
forum for Norskehavet, som vil bestå av direktorater med forvaltningsansvar i havområdet. Forumet skal arbeide med
oppfølgingen og koordineringen av det samlede faglige arbeidet med økosystembasert forvaltning av Norskehavet.
Økosystembasert forvaltning
Norskehavet har en høy biologisk produksjon og rommer en svært stor mengde organismer, som danner grunnlaget for de rike bestandene
av fisk, sjøfugl og pattedyr. Havområdet utgjør et åpent økosystem og som alle naturlige økosystemer er det i stadig forandring.
Mennesket er en del av de store naturlige prosessene og vi påvirker dem gjennom våre aktiviteter. Når påvirkningen blir for stor, vil
økosystemene ta skade. Svaret på disse utfordringene er å drive en økosystembasert forvaltning. Dette innebærer blant annet at vi må se
alle de ulike aktivitetene i Norskehavet under ett og at det er økosystemene som gir rammene for hvor stor påvirkning vi kan tillate.
Videre arbeid mot 2014
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fått ansvaret for det videre arbeidet gjennom å lede Faglig forum for Norskehavet. Forumet
består av DN, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystverket, Nasjonalt institutt for
ernærings- og sjømatforskning, Norsk polarinstitutt, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Faglig
forum for Norskehavet skal utarbeide det faglige grunnlaget for en oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet innen 15. april
2014.
Forvaltningsplanene synes å ha løst integreringen av kunnskap fra ulike fagområder godt, men
prosessen med utarbeidelse har vært vertikal, ettersom gruppen har sydd sammen resultatene
fra grunnlagsrapportene i ettertid (Lee, 2006).
Utfordringen med en slik prosess er at utredere/forskere fra ulike fagområder uavhengig av
hverandre vurderer konsekvenser og kommer med anbefalinger. Utfordringen for de som skal
integrere all informasjonen i ettertid blir da hvordan de ulike vurderingene og konklusjonene
skal vektes opp mot hverandre. Er en middels konsekvens for samfunnsøkonomi
sammenlignbar/like viktig som en middels konsekvens for bestanden av polarlomvi? Og
hvordan vurderer man konsekvenser for sysselsetting i et fraflytningstruet lokalsamfunn opp
mot konsekvenser for bestanden av havert?
For å gjennomføre en horisontal prosess må en tverrfaglig prosjektgruppe etableres på et tidlig
stadium i utredningsprosessen. Første steg i prosessen bør være å etablere en felles metodikk
som skal følges av alle fagdisipliner. Dette er en utfordring og det finnes som tidligere nevnt
ingen standard/internasjonalt aksepterte metoder for dette.
5.2 Aktiviteter som bør kunne utredes nærmere av Faglig forum
5.2.1 TUV internasjonalt
Som omtalt foran har OSPAR siden 2009 hatt en arbeidsgruppe som ser på utvikling av en
TUV for alle marine områder. Dette arbeidet planlegges avsluttet høsten 2015. Forfatterne er
ukjent med om Faglig forum eller norske forvaltningsstrukturer deltar i arbeidet i denne
gruppen.
FF rolle: Forankre prosess i FF og overvåkingsgruppen (om ikke gjort allerede).
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 -1
15
5.2.2 TUV på strategisk nasjonalt nivå
Etableringen og vedlikeholdet av de norske marine forvaltningsplanene er pr i dag noe av det
nærmeste en kommer anvendelse av TUV. For petroleumsvirksomheten baserer tilnærmingen
seg på arbeid gjennomført på åtti og nittitallet innen arbeidsgruppen for konsekvensutredning
av Petroleumsvirksomhet (AKUP) som la frem sin siste konsekvensutredning i 1993
(Barentshavet nord rapporten som ble lagt frem i 1997 er ikke en konsekvensutredning, men
en sammenstilling av datidens kunnskap, ikke ulik Kunnskapsinnhentingen som er
gjennomført av Olje- og Energidepartementet i 2012 for Norskehavet Nørd-øst. Sistnevnte
prosess er hjemlet i Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten området fra 2011). AKUP
forsøkte å utvikle en type tverrfaglig metode, SIMPACT; der en innfor naturvitenskapen
skulle kunne foreta felles vurderinger for ulike ressurstyper. Allerede på dette nivå avsløredes
betydelige metodiske utfordringer, og SIMPACT metoden anvendes ikke i dag.
Vedlikehold og rullering av forvaltningsplanene legger et betydelig ansvar på Faglig forum,
som oppnevnte eksperter på vegne av forvaltningen i å foreta horisontale TUV, hovedsakelig i
form av koordinerte innspill fra både interne og frittstående fagmiljø.
Det er en utfordring i å sikre at TUV rent faktisk ligger til grunn for strategiske beslutninger
på overordnet nivå (som styrer utviklingen innen flere sektorer i store deler av
forvaltningsplanenes dekningsområder – eksempelvis åpning for og tildeling av lisenser innen
petroleumsleiting). Om dette ivaretas i tilstrekkelig grad av den interdepartementale
styringsgruppen for forvaltningsplanene, og om denne "øverste autoritet" innen TUV lyttes til
kan det være ulike meninger om, men så lenge prosessen er transparent og det kan vises til
hvilket datagrunnlag som ligger til grunn og hvordan avveininger er gjort på
departementsnivå, synes systemet å være tilfredsstillende. Norge har en transparent
statsforvaltning, og på bakgrunn av denne kan systematisk eller gjentatt, urettmessig
tilsidesetting eller nedprioritering av en eller flere grupper av interesser vanskelig finne sted.
Politikk er ikke objektiv og nøytral, derfor viktig at grunnlagsmaterialet er det.
FF rolle: Kan være en pådriver innen fortsatt åpenhet i forvaltningen, men kan vanskelig
etabler omforent metode for objektiv TUV.
5.2.3 TUV på prosjektnivå
Innen de strategiske rammene på overordnet nivå er TUV av et enkeltstående prosjekt et mål
til å ivareta lokale hensyn (for eksempel landskapsestetikk, sysselsetting, arealdisponering,
påvirkning på andre næringer, miljø og naturressurser), slik at et prosjekt innrettes og
etableres i tråd med lokale målsettinger nedfelt i areal- eller sektorplaner (for eksempel en
kommuneplan).
Ved TUV på prosjektnivå er det viktig å ha for seg at tiltakshaver har et mål med sin aktivitet,
oftest profittmaksimering gjennom utnyttelse av en ressurs (en naturressurs som fisk eller
hydrokarboner), mens interessenter uten eierskap til eller direkte nytteverdi av tiltaket
vurderer nytteverdi ut fra andre kriterier.
FF rolle: Vurderinger på prosjektnivå foretas på en rekke nivå fra lokalt til
nasjonalt/internasjonalt avhengig av prosjekt type og påvirkninger. Det fremstår ikke
hensiktsmessig å tillegge FF et ansvar eller en rolle for TUV (KU) av enkeltprosjekt, og det
anses som implisitt at relevant myndighet inkluderer TUV vurderinger i
godkjennelsesprosedyren (høringen av konsekvensutredninger eller avgjørelser om at aktuelt
tiltak ikke er utredningspliktig).
16
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø
www.akvaplan.niva.no
5.2.4 Behovsanalyse for forbedret TUV
Kan og bør det utvikles en metode som enkelt sammenligner epler og pærer, eller er det
tilstrekkelig at det treffes beslutninger basert på ikke-kvantifiserbare faglige vurderinger og
innspill fra interessenter og berørte parter, eller trenger vi "noe mer"? Hva er forventningene
til fremtidig utvikling?
Finnes det et eksempel på at manglende TUV har medført uheldig prosjektutvikling? Eller
skyldes "uheldige aktiviteter" manglende kunnskap innen sektorutredninger, eller evt.
internasjonale eller andre årsaker?
God miljøtilstand og bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser er det naturvitenskapelig
baserte forvaltningsmålet som alle fagdisipliner vurderer påvirkninger i forhold til. På
individnivå er profittmaksimering den grunnleggende drivkraften, i naturen målt som
individets antall levedyktige avkom, i samfunnet målt gjennom en rekke indikatorer som
økonomi, livslengde, velferd. Har dagens praksis med TUV på strategisk og prosjektnivå
bidratt i ønsket retning, og fins det noe alternativ?
Klare forvaltningsmål, brutt ned på et håndterbart detaljnivå, for eksempel størrelsen på en
fiskekvote eller grenseverdier for et utslipp, er reguleringsverktøy som overvåkes gjennom et
sett av indikatorer. Også her synes grunnlaget å være basert på TUV. Det er imidlertid ulik
grad av transparens, der for eksempel fiskekvoter fastsettes i samarbeid med næringsutøvere
gjennom reguleringsrådet, så er det myndigheten v. OED som enerådende tildeler lisenser til
petroleumsvirksomhet. Både fiskekvoter og lisensandeler er omsettelige.
Vår gjennomgang har ikke klart peke ut en universell metode til gjennomføring av TUV.
Konkrete metodiske forbedringspunkt blir dermed vanskelig å identifisere, og løsning på
utilstrekkelig tverrfaglighet må i høyere grad baseres på en fra sak til sak vurdering. På lokalt
nivå er det klageadgangen gjennom Fylkesmannen og evt. Miljøverndepartementet som best
kan fange opp og håndtere de tilfeller, der avveiinger gjort på lokalt (kommune, fylke) nivå
medfører uenighet, mens større tiltak som godkjennes av Regjering eller Storting, forutsettes å
ha vært gjennom en både faglig og politisk vurdering, der kvalitet, avveiing og helhetlig
vurdering står sentralt.
5.3 Stedsspesifikke elementer – vekting av tema innen TUV
Barentshavet inkl. Lofoten har den eldste forvaltningsplan (2006), og denne er oppdatert og
revidert en gang (2011). Barentshavet er et relativt enkelt forvaltningsområde, der
forvaltningsmål og delmål suverent kan fastsettes av Norge i samarbeid med Russland. Fisk,
petroleum, klimatiske endringer, turisme, skipstrafikk vektes innen TUV. Samfunnsmessige
forhold knyttet til befolkningsutvikling, bolyst, infrastruktur er viktige innen spesielt
petroleum og fiske. Behov for styrket og utvidet Norsk – Russisk samarbeid gjennom styrking
og/eller utvidelse av de eksisterende sektorielle samarbeidsorganer som den norsk-russiske
fiskerikommisjonen og det bilaterale miljøvernsamarbeidet.
Etter avklaringene av grenselinjen med Russland, og fastleggelse av den nordlige utstrekning
av norsk sokkel nord for Svalbard, er de ytre grensene for Forvaltningsplanen fast etablert og
uomstridte. I et TUV perspektiv kan det stilles spørsmål ved om Svalbarstraktaten vil påvirke
vinkling og innhold i utredninger knyttet til Svalbardområdet. I utgangspunktet synes det ikke
å være en problemstilling, utenom evt. behov for en mer utvidet høringsprosess som
involverer nasjoner som har undertegnet traktaten. Dette er imidlertid ikke et metodisk tema,
men i høyere grad et spørsmål om godt prosessuelt håndverk.
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 -1
17
Norskehavet, dekker foruten Norsk EEZ internasjonalt farvann, der bl.a. fiske (sild, makrell)
er utenfor norsk kontroll. Forvaltningsmål kan i prinsippet etableres av Norge alene.
Norskehavet sør-øst rommer en moden petroleumsprovins med overlapp med viktige
fiskeriområder. Behovet for metodikk for avveiing av konflikten olje-fisk mest fremherskende
i forvaltningsplanområdet Norskehavet, og spesielt innen de ikke-åpnete områdene utenfor
Lofoten – Vesterålen.
For Nordsjøen pågår arbeid med utvikling av forvaltningsplan i et område med sterk
påvirkning fra en rekke land i tillegg til Norge. Høy petroleumsutvinning, intensivt fiske og
mye skipstrafikk gjør det svært avgjørende med felles omforente forvaltningsmål med EU og
tredjeland (e.g. HELCOM på grunn av vanntransport fra Østersjøen til Nordsjøen).
Utfordringer knyttet til håndtering av "nye" problemstillinger innen avslutning og opprydding
etter petroleumsvirksomhet (sjødeponier av kaks, infrastruktur i form av rørledninger og
kabler, uttjente installasjoner) fremstår som mer påtrengende tema enn behovet for en ny
metodisk tilnærming til TUV.
18
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø
www.akvaplan.niva.no
6 Referanser
Borja A, Galparsoro I, Irigoien X, Iriondo A, Menchaca I, Muxika I, Pascual M, Quincoces I, Revilla
M, Germán Rodríguez J, Santurtún M, Solaun O, Uriarte A, Valencia V, Zorita I. 2011.
Implementation of the European Marine Strategy Framework Directive: a methodological
approach for the assessment of environmental status, from the Basque Country (Bay of Biscay).
Mar Pollut Bull. 62:889-904.
CIESIN 1995. Center for International Earth Science Information Network (CIESIN).
Thematic Guide to Integrated Assessment Modeling of Climate Change [online].
Palisades, NY: CIESIN. Available at
http://sedac.ciesin.columbia.edu/mva/iamcc.tg/TGHP.html.
HELCOM 2009. Eutrophication in the Baltic Sea. An integrated thematic assessment of the effects of
nutrient enrichment in the Baltic Sea region. Baltic Sea Environment Proceedings No. 115B.
http://meeting.helcom.fi/c/document_library/get_file?p_l_id=79889&folderId=377779&name=D
LFE-36818.pdf.
HELCOM, 2010. Hazardous substances in the Baltic Sea – An integrated thematic assessment of
hazardous substances in the Baltic Sea. Balt. Sea Environ. Proc. No. 120B.
http://www.coastman.net.co/publicaciones/cc/(0069).pdf
Lee, N. 2006. Bridging the gap between theory and practice in integrated assessment. Environmental
Impact Assessment Review 26 (2006) 57– 78.
Levin, P.S., M.J. Fogarty, G.C. Matlock, and M. Ernst. 2008. Integrated ecosystem assessments. U.S.
Dept. Commer., NOAA Tech. Memo. NMFS-NWFSC-92, 20 p.
Magnussen, K. & S.N. Holsen 2011. Økonomiske aspekter ved vanndirektivet - Erfaringer fra
EU og forslag til økonomiske analyser i norsk vannforvaltning. Rapport fra Sweco og
NIVA, Rapport 2011-144811-1.
OLF 2003. RKU for Norskehavet. Regional konsekvensutredning for
petroleumsvirksomheten i Norskehavet.
OLF 2006. RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for
petroleumsvirksomhet i Nordsjøen.
OSPAR 2010. Quality Status report 2010. OSPAR Commission, London 176 p.
http://qsr2010.ospar.org/en/media/chapter_pdf/QSR_complete_EN.pdf.
Statoil 2001. Snøhvit LNG. Konsekvensutredning.
Stortingsmelding nr. 10 (2010-2011). 2011. Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine
miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det kongelige
miljøverndepartement, 145 s.
Stortingsmelding nr. 37 (2008-2009). 2009. Helhetlig forvaltning av det marine miljø i
Norskehavet (forvaltningsplan). Det kongelige miljøverndepartement, 144 s.
Stortingsmelding nr. 8 (2005-2006). 2006. Helhetlig forvaltning av det marine miljø i
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan). Det kongelige
miljøverndepartement, 141 s.
Vannportalen.no (2013). http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=31139. (Januar 2013)
WATECO (2002). Economics and the Environment. The implementation challenge of the
Water Framework Directive. A Guidance Document, WATECO Working Group.
Integrated Assessment
Akvaplan-niva AS Rapport 6199 -1
19
Vedlegg 3
Kartlegging i tråd med behov i forvaltningsplanene
I fellesrapporten fra 2010, kap. 9 ble følgende kartleggingsbehov påpekt:
KARTLEGGINGSBEHOV
Tema
Kunnskapsbehov
Fremtidige behov
Fisk
Gyteområder og gytetid
Kartlegg i detalj gyteområder for uer,
blåkveite, hyse m.fl.
Bentos
Oppbygging av stedfestet info om
utbredelse og tilstand for bunndyr og
marine naturtyper (bl.a. i foreslåtte
marine verneområder)
Videreføre Artsprosjektet og MAREANO
for full dekning av hele Barentshavet og
tilstøtende havområder. Identifiserer og
sikre eksisterende kartleggingsdata.
Sjøfugl
Kartlegging av hekkeområder, trekkveier
og overvintringsområder til sjøfugl
Videreføre den rullerende kartleggingen i
SEAPOP. Koordinerte, helhetlige studier
av flere arter på flere lokaliteter, inkludert
russisk sektor.
Sjøfugl
Bifangst av sjøfugl
Kartlegging av bifangst i et utvalg fiskerier.
Geologiske kartlegging
Kartlegging av petroleumspotensialet
Mer detaljert kartlegging for å øke
forståelsen av området.
Beredskap
Beredskapsbehov i kyst- og strandsone
Kartlegging av opplysninger om operativt
beredskapsbehov basert på
beredskapsanalyser kombinert med faglig
gjennomgang.
I tillegg har følgende kartleggingsbehov blitt spilt inn i arbeidet med årsrapporten:
Tema
Kunnskapsbehov
Fremtidige behov
Klima og havforsuring
Utvikling i klimaendring og havforsuring i
Barentshavet
Det er behov for å oppdatere prognosene
for klima og havforsuring i Barentshavet,
med utgangspunkt i ny kunnskap som
framkommer gjennom IPCCs 5
hovedrapport.
Forurensning
Nivåer av miljøgifter, spesielt nye
miljøgifter
Igangsette prosjekt for sammenstilling av
data om miljøgifter fra forskning,
kartlegging og overvåking.
Bedre kunnskap innenfor flere av disse områdene vil være viktig med tanke på bl.a.
målevaluering, inkludert vurdering av tilstand, effekt av ulike typer av påvirkning og behov
for tiltak.
De identifiserte kartleggingsbehovene for fisk og bentos gjelder fortsatt. Mht bentos, så
bidrar MAREANO til bedre kunnskap om marine naturtyper i enkelte områder, men det er
behov for å gjøre en vurdering av hva som er tifredsstillende kunnskap (for forvaltningen)
når det gjelder bentos i hele Barentshavet, hvordan man bør gå frem for å skaffe denne
kunnskapen og hva som vil være et rimelig tidsperspektiv for å fremskaffe denne
kunnskapen. Det foreslås å arrangere en workshop som belyser disse temaene. Det er
ønskelig med deltagelse fra ulike fagmiljøer i Norge. Man bør også vurdere hvorvidt det kan
være nyttig å kontakte fagmiljøer utenfor Norge.
Etter fellesrapporten har man fått noe mer kunnskap om sjøfugls utbredelse vinterstid og
det pågår et prosjekt om bifangst av sjøfugl, men fortsatt er det ikke tilstrekkelig kunnskap
om trekkveier og overvintringsområder. SEAPOP vil være det viktigste organet for å vurdere
hvordan denne kunnskapen bør innhentes.
Kartlegging av petroleumspotensialet pågår i de mest relevante områdene som har blitt
åpnet for petroleumsvirksomhet.
Beredskapsbehov i kyst- og strandsonen gjennom kartlegging av opplysninger om operativt
beredskapsbehov basert på beredskapsanalyser kombinert med faglig gjennomgang, er noe
som ble gjennomført av Kystverket i 2011.
Forventet utvikling (i klimaendringer og havforsuring)
Det er behov for en sammenstilling av hva vi vet om forventet utvikling i klimaendringer og
havforsuring i norske havområder og en vurdering av behovet for ny kunnskap, bl.a. i lys av
nye globale scenarioer og nye/forbedrede klimamodeller. IPCC har utviklet nye
utslippsscenarioer i forbindelse med 5. hovedrapport. Disse scenarioene må brukes som
grunnlag for nye modellkjøringer for forsuringsutvikling i norske farvann. Det er behov for å
oppdatere prognosene for Barentshavet med utgangspunkt i ny kunnskap som framkommer
gjennom IPCCs 5 hovedrapport.
Vedlegg 4
Evaluering av metode for målevaluering
Innledende kommentarer
1. Overordnete mål og mål som helhet har så langt ikke blitt evaluert i Barentshavet, men kun enkeltelementer innenfor hvert delmål. Hva
som er hensiktsmessig vil antagelig avhenge av målformuleringen i de enkelte målene. Under er det foreløpig kun for forurensning at
det er forslått elementer for hele mål, i tillegg til enkeltelementer.
2. For å gjøre en evaluering av metoden synes vi det er naturlig at vi gjør oss noen tanker om målformuleringen. Vi synes at:
• Målene er upresise og etterspør evaluering av de samme eller svært likelydende temaer under ulike delmål, noe som gjør
evalueringen utfordrende.
• Ordlyden i målene er uklar. Vi mener ordlyden på flere punkter er utilstrekkelig for å kunne vurdere grad av måloppnåelse.
3. Som et verktøy til å vurdere målevalueringen er det brukt et tabelloppsett som skiller seg noe fra tabellen i Fellesrapporten. Oppsettet
vil:
• Gjøre oss i stand til å evaluere hele målet og ikke kun bestanddelene.
• Gi en mer transparent tabell som viser all informasjon og argumentasjon som ligger til grunn for faglig forums vurdering.
• Gi oss god oversikt over alle tilgjengelige indikatorer som skal sjekkes ved oppdateringer.
• Gi oss god oversikt over annen tilgjengelig informasjon som skal benyttes i en samlet vurdering.
• Synliggjøre iverksatte tiltak, slik at det kan tas med i vurderingen av grad av måloppnåelse.
• Gi oss mulighet til å definere tydelig hva som blir tatt opp under hvert delmål, slik at vi unngår "dobbelevalueringer".
• Innholdet i tabellen er et forslag, som vi mener er velegnet for å samle inn relevant informasjon. Utforming av endelig tabellformat
som skal brukes i fremtidig målevaluering kan tenkes å være på et annet format (se vedlegg 5 for hva som har vært brukt så langt).
1
1. Forurensning
Overordnet mål: Utslipp og tilførsler av forurensende stoffer til Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal ikke føre til helseskader
eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal ikke bidra til
forhøyede nivåer av forurensende stoffer.
Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer
Delmål: Konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer i miljøet skal ikke overskride bakgrunnsnivå for naturlig
forekommende stoffer, og skal være tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Utslipp og tilførsler av helse- og miljøfarlige kjemikalier
eller radioaktive stoffer fra virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal ikke bidra til overskridelser av disse nivåene.
For å unngå dobbeltevaluering mener vi det er naturlig at " Utslipp fra aktivitet i området" opprinnelig plassert under dette delmålet flyttes til
delmål ”Operasjonelle utslipp”.
Hva evalueres?
Indikatorer
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
Hele målet
- Se under
- Status fra menneskelig aktivitet
- Ytre påvirkning
- Tilstand i økosystemet og menneskelig
påvirkning
- Data fra bunnkartlegging og
forurensningsdata fra MAREANO
- Data fra Strålevernet, NP og HI
- Data fra Tilførselsprogrammet
- Screening-data
Samlet vurdering av hele målet. Opp et nivå fra bestanddeler og
enkeltindikatorer – "mer økosystemnivå". Vil gjøre målevalueringen mer
oversiktlig, og er også en mulighet for å binde tekstdelen og tabelldelen av
målevalueringen tettere sammen.
-
Annet?
Begrunnelse for målvurdering (målet er nådd/ikke nådd/utviklingen har
vært slik fordi…) med bakgrunn i alle de underliggende kategorier og
indikatorer. Eks: mangel på tiltak – ingen bedring eller nedgang i gamle
miljøgifter, men nye er kommet til osv.
Effekter av iverksatte tiltak
Usikkerhet – grad og bakgrunn
Anbefalinger fra FF
Miljøbestanddelene, forurensning/tilstand i:
Sediment
Bunndyr
•
•
Forurensing i sediment
Forurensning I sjøvann
•
Forurensing i blåskjell
- Informasjon om status for indikatorer
fra Overvåkingsgruppa
Begrunnelse/evaluering av målet for hver enkelt miljøbestanddel, jf. tabell
s.188 i Fellesrapporten.
- Inkludere radioaktivitet der det er data.
2
•
Forurensing i reke
Fisk
•
•
•
Forurensing i torsk
Forurensing i lodde
Forurensing i polartorsk
Sjøpattedyr
•
•
Forurensing i isbjørn
Forurensing i ringsel
Sjøfugl
Tang
•
•
Forurensing i sjøfugl, polarlomvi
Forurensning i tang
Tilførsler til forvaltningsplanområdet:
Atmosfæriske tilførsler
Begrunnelse/evaluering av målet for hver enkelt underkategori, jf. tabell
s.188 i Fellesrapporten.
•
Atmosfæriske tilførsler av miljøgifter
•
Tilførsler av miljøgifter fra elver
Tilførsler via havstrømmer
Elvetilførsler
- Tilførselsprogrammet
- OSPAR data, Vanndirektivet
-
Inkludere tilførsler av radioaktive
stoffer der det er relevant
3
Operasjonelle utslipp
Delmål: Operasjonelle utslipp fra virksomhet i området skal ikke medføre skade på miljøet, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje
eller andre miljøfarlige stoffer over tid.
Tabellen skal gi informasjon om operasjonelle utslipp og utslipp fra aktivitet i forvaltningsplanområdet. Kolonne om utslipp fra aktivitet i
området er flyttet fra tabell ”Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer” for å unngå "dobbeltevaluering". Operasjonelle utslipp
brytes ned på de forskjellige sektorene, og sektorene oppfordres også til å opplyse/føye til sektorvise tiltak som er relevante for miljømålene.
Hva evalueres?
Indikatorer
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
Operasjonelle utslipp – hele
målet
- Se under
-
Samlet vurdering av hele målet.
Status om miljøtilstand
Status om menneskelig påvirkning
Status for samlet påvirkning og konsekvens
Bakgrunnsnivåtall for tungmetaller (vurdere
endring etc.)
- Sektorene opplyser/tilføyer om sektorvise
tiltak som er relevante for miljømålene.
-
Annet?
Begrunnelse for målvurdering (målet er nådd/ikke nådd/utviklingen har vært
slik fordi…) med bakgrunn i alle de underliggende kategorier og indikatorer.
Effekter av iverksatte tiltak
Usikkerhet – grad og bakgrunn
Anbefalinger fra FF
Utslipp fra aktivitet i
forvaltningsplanområdet:
Utslipp fra skipsfart
Utslipp fra petroleumsvirksomhet
Landbaserte utslipp
- Forurensning fra skip
- Forurensning fra petroleumsaktivitet
4
Kjemiske og biologiske forhold i
bløtbunnsmiljø som følge av
petroleumsutslipp
Klif mener dette punktet må flyttes
til delmål ”Helse og miljøfarlige
kjemikalier og radioaktive stoffer”.
- Forurensning fra petroleumsaktivitet
- Overvåkningsdata – hva man finner igjen i
miljøet
Forsøpling og miljøskade som følge av avfall
Delmål: Forsøpling og annen skade på miljøet som følge av avfall fra virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal unngås.
Hva evalueres?
Indikatorer
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
Hele målet
- Se under
- Status fra menneskelig aktivitet
- Ytre påvirkning
- Tilstand i økosystemet og menneskelig
påvirkning
- Data fra bunnkartlegging og
forurensningsdata fra MAREANO
- Data fra NP og HI
- Informasjon fra sysselmannen på Svalbard
Samlet vurdering av hele målet. Opp et nivå fra bestanddeler og
enkeltindikatorer – "mer økosystemnivå". Vil gjøre målevalueringen mer
oversiktlig, og er også en mulighet for å binde tekstdelen og tabelldelen av
målevalueringen tettere sammen.
-
Annet?
Begrunnelse for målvurdering (målet er nådd/ikke nådd/utviklingen har vært
slik fordi…) med bakgrunn i alle de underliggende kategorier og indikatorer.
Eks: mangel på tiltak – ingen bedring eller nedgang i gamle miljøgifter, men
nye er kommet til osv.
Effekter av iverksatte tiltak
Usikkerhet – grad og bakgrunn for
Anbefalinger fra FF
Strandsøppel
- Informasjon om status for indikatoren fra
Overvåkingsgruppa
5
Trygg sjømat
Delmål: Fisk og annen sjømat skal være trygg og oppleves som trygg av forbrukeren i de ulike markedene.
Tidligere ble også polartorsk og lodde vurdert. Torskelever og blåkveite hadde man da for svakt datagrunnlag til å si noe sikkert.
Hva evalueres?
Indikatorer
Torskefilet (mager fisk)
- Metaller
- POPs
- Radioaktivitet
Torskelever
Blåkveite
Reker
Krabbe
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
- Metaller
- POPs
- Radioaktivitet
- Metaller
- POPs
- Radioaktivitet
Blåkveite kan være et problem for sjømattrygghet, spesielt på eggakanten
ved Lofoten.
- Metaller
- POPs
- Radioaktivitet
Kadmium i krabbe nord for Bodø
I lys av info NIFES hjemmeside om høyt innhold av kadmium i krabbe fra
Bodø til Lofoten
6
Akutt forurensing
Det er gjort følgende endringer:
Petroleumsvirksomhet
- Utslippene som skal evalueres er ikke begrenset til oljeutslipp.
- Miljørisiko er tatt med som et eget punkt
Skipstrafikk
- Miljørisiko er tatt med som et eget punkt.
Kjernekraft
-
Teksten er justert til dagens virkelighet.
Når det gjelder vurderingen av miljørisiko, vil dette bli gjort i forbindelse med utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for oppdateringen av
forvaltningsplanen for Norskehavet. Det vil ikke være mulig å gjennomføre dette i forbindelse med FF Barentshavet og havområdene utenfor
Lofotens rapportering i februar 2013.
Delmål 1: Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal
kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning.
Hva evalueres?
Indikatorer
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
Petroleumsvirksomhet
Risiko for uønskede hendelser som kan føre til
akutte utslipp til sjø fra petroleums-virksomheten
Ptil:Vårt forslag til å evaluere risiko for uønskede hendelser som kan føre til
akutte utslipp. Ikke bare oljeutslipp men også kjemikalier og andre oljer. I
vårt arbeid med overvåking av risikoutvikling er også slike hendelser nå
inkludert.
I metode for prosjektet RNNP-AU (omtalt i kap 4) er det utviklet egne
risikoindikatorer som brukes til å beskrive riskoutvikling.
7
Risikoen for skade på miljøet og de levende
marine ressursene som følge av akutt
forurensning (miljørisiko)
DN/Klif: Det foreslås at målevalueringen mhp miljørisiko tar utgangspunkt i
den informasjonen som framkommer i forvaltningsplanarbeidet på
vurderinger av miljørisiko, i tillegg til evt. indikatorer på miljørisiko.
Kystverket: Kystverket jobber med å etablere systemer som systematisk kan
måle endring i miljørisiko jf kap 4.1.13. Det er imidlertid ikke mulig å utvikle
indikatorer for vurdering av risiko.
Skipstrafikk
Risiko for uønskede hendelser som kan føre til
akutt forurensning fra skipsfarten i
forvaltningsplanområdet skal holdes lavt
Risikoen for skade på miljøet og de levende
marine ressursene som følge av akutt
forurensning (miljørisiko)
DN/Klif: Det foreslås at målevalueringen mhp miljørisiko tar utgangspunkt i
den informasjonen som framkommer i forvaltningsplanarbeidet på
vurderinger av miljørisiko, i tillegg til evt. indikatorer på miljørisiko.
Kystverket: Kystverket jobber med å etablere systemer som systematisk kan
måle endring i miljørisiko jf kap 4.1.13. Det er imidlertid ikke mulig å utvikle
indikatorer for vurdering av risiko.
Kjernekraft
Risiko for uønskede hendelser med reaktordrevne
fartøy og flytende kjernekraftverk
Opphugging av utrangerte ubåter og risiko for
uønsket hendelse med historisk avfall med
konsekvenser for norske havområder
Risiko for uønsket hendelse med transport av
brukt brensel eller annet radioaktivt materiale i
forvaltningsplanområdet
Risikoen for skade på miljøet og de levende
marine ressursene som følge av akutte utslipp av
radioaktivt materiale (miljørisiko)
8
Delmål 2: Sjøsikkerhet og oljevernberedskap skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet
og de levende marine ressursene.
Hva evalueres?
Indikatorer
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
Petroleumsvirksomhet
Utvikling av operatørselskapenes beredskap mot
akutt forurensning (herunder utforming og
dimensjonering)
Skipstrafikk
Iverksettelse av IMO-godkjente rutetiltak
Overvåkning av skipstrafikk i forvaltningsplanområdet
Statlig slepeberedskap i nordområdene
Utvikling av statens beredskap mot akutt
forurensning (fra skip)
Kjernekraft
Riktig dimensjonert atomberedskap
9
2. Biologisk mangfold
Overordnet mål: Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystemenes produktivitet
opprettholdes. Menneskelig aktivitet i områdene skal ikke skade økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet eller dynamikk.
Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder
Delmål 1: Aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske
funksjoner eller naturmangfold.
-
-
-
Viktig å understreke at vi ikke har mål for hele områders økologiske funksjon eller biologisk mangfold. Ved evaluering brukes derfor
elementer som man i andre havområder har påvist at kan ha en betydelig rolle for biologisk mangfold og økologiske funksjoner, for
eksempel svamp og korallrev. Dette vil kunne gi en indikasjon, men altså ikke gi et komplett bilde.
Elementer som foreslås er relatert til årsaken for at områdene er identifisert som verdifulle og sårbare, og ikke alle biologiske verdier i
området.
Når et område er vurdert som sårbart, er det viktig å huske på at det er vurdert som sårbart i forhold til en aktivitet/påvirkningsfaktor.
For hvert område bør kun slike aktiviteter/påvirkningsfaktorer omtales og ikke alle aktiviteter/påvirkningsfaktorer med mindre samlet
påvirkning endrer dette bildet. For dette spesielle delmålet er det aktivitet som er fokus og ikke alle typer av påvirkning!
De fleste SVOene har i perioder høy biomasse av plante- og/eller dyreplankton, men indirekte effekter av aktiviteter på disse er ikke
inkludert som et element. Dette er imidlertid foreslått for Norskehavet.
Om man også bør vurdere potensielle aktiviteter frem mor 2025, eller kun tidligere/dagens aktivitet i forb. med måloppnåelse ble
vurdert, men så langt har ingen støttet vurdering utover dagens aktivitet.
Hva evalueres?
Indikatorer
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
Pr område (dersom mulig):
- Det er ikke foreslått noen
indikatorer som uttrykker følger
på økologiske funksjoner som
følge av aktiviteter innenfor
SVOene. Mulig at arealbeslag
kan fungere som indikator her.
- Status SVO (utover indikatorer)
- Aktivitet i SVO (utover indikatorer)
- Påvirkning / konsekvenser SVO
(dersom mulig)
- Målevalueringen bør omfatte alle aktiviteter som pågår i det enkelte
SVO.
-
Status
Aktivitet
-
Effekt av iverksatte tiltak
- Målevalueringen pr område blir en totalvurdering basert på opparbeidet
samlet tilgjengelig informasjon.
10
-
Påvirkning/konsekvenser
(24: Arealbeslag)
- Finnes relevante indikatorer for
SVO (status, aktivitet)?
- Behov for/ mulig?
Verdi: Svampsamfunn
Tromsøflaket
Aktivitet: Fiskeri
Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket
Eggakanten
Kystnære områder for øvrig, fra Tromsøflaket til
1
grensen mot Russland
Verdi:
- Muligens sjøfuglsindikatorer som
rapporteres i
Overvåkingsgruppen
- nise (Vestfjorden)
Verdi:
- Vanlig uer
- Blåkveite
Verdi:
- Korallrev
Aktivitet/påvirkning:
- Fiskeri (bifangst, og fysisk skade på
sjøbunn)
- Seismikk
Havert, steinkobbe og nise har vært vurdert i forhold til bifangst, men dette
vil kun være aktuelt for den lokale bestanden av nise i Vestfjorden.
Det pågår et arbeid med å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om bifangst
av sjøfugl i fiskeriene. Endelig avgjørelse om og i tilfelle hvilke arter som bør
inngå, bør tas når resultatene av arbeidet foreligger.
Per i dag er ikke fiskeriets påvirkning på næringsgrunnlaget til sjøfugl et
tema.
Verdi: sjøfjærbestander
Aktivitet: Fiskeri (Fysisk skade på sjøbunn
og uttak)
Verdi:
Verdi:
Muligens sjøfuglsindikatorer som
rapporteres i Overvåkingsgruppen
- Korallrev
- Kysttorsk
- Vade- og andefugler i Porsangerfjorden
og Indre Varangerfjord som er viktig
overvintrings – og/eller myteområde for
bl.a. havelle, stellerand, ærfugl,
1
Ved eventuelle nye aktiviteter i området bør man vurdere om områdets
betydning for yngel av sild, torsk og hyse gjør at disse bør inkluderes i
evalueringen.
Havert, steinkobbe og nise har vært vurdert i forhold til bifangst, men
vurdert som ikke aktuelt for dette området.
Det pågår et arbeid med å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om bifangst
av sjøfugl i fiskeriene. Endelig avgjørelse om og i tilfelle hvilke arter som bør
inngå, bør tas når resultatene av arbeidet foreligger.
Per i dag er ikke fiskeriets påvirkning på næringsgrunnlaget til sjøfugl et
tema.
Spørsmål om kongekrabbe er en aktivitet som bør med i en målevaluering
Fordi det har vært ført en forvaltning for å holde bestanden av kongekrabbe over et visst nivå, regnes effektene
av kongekrabbe å være et delvis resultat av menneskelig aktivitet. Det sentrale tiltaket i forvaltningen er begrensninger i fiskeriet. Disse begrensningene gjelder også det sårbare og verdifulle området, og effektene
tilskrives derfor delvis menneskelig aktivitet innen området
11
praktærfugl og andre havdykkere (ikke
med tidligere, men del av begrunnelsen
for verdi i området) bør med?
for deler av dette området.
Aktivitet:
- Fiskeri
Iskanten
Tidligere har vi sagt at ingen negative effekter av menneskelig aktivitet er
påvist med tigjengelig data. Dette gjelder fortsatt. Det kan vurderes om
man skal liste opp hvilke verdier/aktiviteter det er snakk om, men i så tilfelle
må man være tydelig på manglende kunnskap om effekter på verdiene?
Polarfronten
Tidligere har vi sagt at ingen negative effekter av menneskelig aktivitet er
påvist med tigjengelig data. Dette gjelder fortsatt. Det kan vurderes om man
skal liste opp hvilke verdier/aktiviteter det er snakk om, men i så tilfelle må
man være tydelig på manglende kunnskap om effekter på verdiene?
Havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya
Tidligere har vi sagt at ingen negative effekter av menneskelig aktivitet er
påvist med tigjengelig data. Dette gjelder fortsatt. Det kan vurderes om man
skal liste opp hvilke verdier/aktiviteter det er snakk om, men i så tilfelle må
man være tydelig på manglende kunnskap om effekter på verdiene?
Dette området har store sjøfuglverdier, bl.a. flere bestander med
internasjonal betydning. Flere er indikatorer i Overvåkingsgruppen.
Delmål 2: Skade på marine naturtyper som anses som truete eller sårbare, skal unngås.
Kommentarer:
-
Elementene vi hadde tidligere beholdes.
Når målteksten sier skade på marine naturtyper har vi tidligere tenkt fysisk skade av menneskelig aktivitet og ikke alle typer påvirkning
samlet. Dette bør fortsatt gjelde.
Under er det også lagt til andre naturtyper som er nevnt i Norsk Rødliste for naturtyper og naturtyper som kan klassifiseres som sårbare
og truete i henhold til OSPARs habitatdefinisjoner (og som ikke allerede var nevnt), selv om vi per i dag kanskje ikke har data nok til å
12
-
-
vurdere skade. Kjente forekomster av disse naturtypene bør imidlertid påpekes pga sin spesielle verdi. I skjemaene vi har brukt så langt i
forbindelse med målevalueringen vil det fremkomme at det er manglende kunnskap om effekt av påvirkning.
Over større områder vil det sannsynligvis være fysisk skade på bunnen som følge av fiskeri som er den mest relevante aktiviteten, men
også petroleumsindustrien, akvakulturnæringen og fiske med bunntrål i forbindelse med lokale forhøyede verdier av partikkelinnhold i
vannet, bør omtales der det er relevant, selv det per i dag ikke er tilstrekkelig forståelse av denne påvirkningsfaktoren (jfr. punktet
over).
Naturtyper i fjæresonen som er rapportert fra Nordland, Troms og Finmark (Fjæresonesjø, aktivt delta, aktivt marin delta, strandeng og
samddynemark) i Rødlisten ble vurdert som lite aktuelt å ta med i målevaluering for forvaltningsplanområdet.
Delmål 2: Skade på marine naturtyper som anses som truete eller sårbare, skal unngås.
Hva evalueres?
Indikatorer
Annen informasjon
Identifiserte truete eller sårbare marine
naturtyper (Rødlisten for naturtyper)
Det er ikke foreslått noen
indikatorer som kan uttrykke
endring i skadeomfang på truede
marine naturtyper.
- Status truede eller sårbare naturtyper
- Aktivitet i kjente forekomster
- Påvirkning / konsekvenser i kjente
forekomster?
OSPARS liste
Kommentar mhp målevaluering
Evt påvirkning og skade
Lophelia-rev (koraller)
Verdi:
- Status kjente forekomster?
Påvirkning/konsekvenser i kjente
forekomster?
Større forekomster av svamper på dypt vann
- Av alle relevante aktiviteter
Som over
Kan eventuelt deles i Svampsamfunn
(Demospongia sp.) og Glassvampsamfunn
(Hexacintelllida sp.) som i OSPAR?
13
Forekomster av o-skjell
Som over
Sjøfjærbestander (Umbellula sp.)
Som over
Kald havkildebunn
Som over
Korallskogbunn
Som over
Grisehalekorallbunn (Radicipes sp.)
Som over
Tareskogbunn
Som over
Kalkalgebunn
Som over
Delmål 3: I marine naturtyper som er særlig viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk, skal aktiviteter foregå på
en slik måte at alle økologiske funksjoner opprettholdes.
For å kunne evaluere dette målet, må en ha en identifisert hvilke marine naturtyper som er særlig viktige for økosystemenes funksjon, struktur,
produktivitet og dynamikk. Dette er enda ikke gjort, og målet er derfor tidligere ikke evaluert. Vi har fortsatt ikke vi har tilstrekkelig kunnskap
til å evaluere dette delmålet. Det hadde vært mye lettere å evaluere hvis det hadde vært snakk om områder og ikke naturtyper. F eks kunne
da gyteområdene for nøkkelarter (sild, lodde, nøa torsk) komme inn under dette. Men det er neppe noe naturtypenivå i NIN som fanger opp
disse.
På sikt bør det vurderes om målformuleringen kan endres fra NATURTYPER til OMRÅDER. Det vil være minst like mye i tråd med det nasjonale
miljømålet som ikke nevner «naturtyper» i det hele tatt: De marine økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold skal
opprettholdes eller gjennomrettes.
Forvaltning av arter
Det er ikke noe presserede behov for å gjøre endringer fra tidligere målevalueringer. Om det skulle være noe – så kan det være å splitte mindre
fiskebestander slik at vi får en egen gruppe på bestander under gjennoppbygging. Dette vil føre til at de fleste andre små bestander er godt
forvaltet. Men – vi har ikke indikatorer for annet enn bestander under gjennoppbygging – så usikkert om det har noe hensikt. Videre kan vi slå
14
sammen reker og krabber til skalldyr – men er heller ikke sikker på om det har noe hensikt. Så – vi lar det stå slik det er på dette tidspunktet.
For oversiktens skyld er derfor kun de samme elementene som tidligere fylt inn i tabellene under.
Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet opprettholdes.
Hva evalueres?
Indikatorer
Store fiskebestander (torsk, hyse, lodde, sei)
- Moden bestand av lodde
- Gytebestand hos nordøstarktisk
torsk
- Gytebestand hos blåkveite
- Gytebestand hos vanlig uer
Mindre fiskebestander
Ikke kommersielle fiskebestander
Sjøpattedyr
Sjøfugl
Bentos
Dyreplankton
-
Gytebestand hos snabeluer
- Ungsild, biomasse og utbredelse
-
Kolmule, biomasse og utbredelse
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
- Det er satt i gang arbeid for å få
oversikt over hvor mye kysttorsk som
blir tatt i turist-/fritidsfiske.
- Datagrunnlag for bestandsutvikling for blåkveite og snabeluer er noe
mangelfullt for enkelte områder.
- Ikke kommersielle bestander overvåkes
imidlertid i forb. med His tokter. Her vil
en for mange arter kunne få et grovt
anslag om utbredelsen av bestanden
øker eller minker.
- Sild og kolmule er kommersielle bestander i Norskehavet.
- Data mangler for mange av bestandene. For ikke-kommersielle bestander
(med unntak av sild og kolmule) er det derfor vanskelig å verifisere om de
finnes som ”levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet
opprettholdes”.
- God informasjon om bestandsutvikling for kommersielle arter, men lite
data for andre arter.
- Kartleggingsprogrammet MAREANO gir
et grunnlag for å kartlegge omfang av
skader.
- Bestander i enkelte områder blir påvirket av fiskeriaktivitet, men det er
usikkert om dette utgjør en trussel mot levedyktighet og/eller genetisk
mangfold.
- Romlig fordeling av sjøpattedyr
- Bifangst av nise
- Romlig fordeling av
sjøfuglsamfunn
- Bestandsutvikling hos lunde
- Bestandsutvikling hos lomvi
- Bestandsutvikling hos polarlomvi
-
Bestandsutvikling hos krykkje
- Artssammensetning og mengde
av bunndyr i forskningstrål
-
Utbredelse av korallrev,
hornkoraller og svamper
- Artssammensetninmg
-
Dyreplanktonbiomasse
15
Delmål 2: Arter som høstes, skal forvaltes innenfor sikre biologiske grenser slik at gytebestanden har god reproduksjonsevne.
Hva evalueres?
Indikatorer
Store fiskebestander
Se delmål 1
Mindre fiskebestander
Se delmål 1
Kongekrabbe
- Forekomst av kongekrabbe
Reke
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
Delmål 3: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk, skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som
nøkkelarter i økosystemet.
Hva evalueres?
Indikatorer
Lodde
Se delmål 1
Torsk
Se delmål 1
Ungsild
Se delmål 1
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
16
Delmål 4: Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjennoppbygges til livskraftige nivåer så raskt som
mulig. Utilsiktet negativ påvirkning av slike arter som følge av virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, skal reduseres så
langt det lar seg gjøre innen 2010.
Hva evalueres?
Indikatorer
Bestandstrend for rødlistede arter
- Sårbare og truede arter
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
Delmål 5: Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal unngås.
Hva evalueres?
Indikatorer
Kongekrabbe
- Forekomst av kongekrabbe
Annen informasjon
Kommentar mhp målevaluering
Snøkrabbe
Organismer i ballastvann
Påvekstorgansismer
17
Bevaring av marine naturtyper
Et representativt nettverk av marine, beskyttede områder skal opprettes i norsk kyst- og havområder senest innen 2012. Dette inkluderer også
de sørlige delene av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
Kommentar:
- Hva er beskyttede områder? Er områder beskyttet etter havressursloven inkludert? Dette ble ikke vurdert for Barentshavet.
Hva evalueres?
Indikatorer
Annen informasjon
Marin verneplan
Foreligger ikke indikatorer.
Marine verneområder
Kommentar mhp målevaluering
- Status (marin verneplan)
Marine verneområder
Marine verneområder
- Nye områder?
Marin verneplan fase 1
Marin verneplan fase 2
Verneplanarbeidet er pr. i dag begrenset til en første pulje
av fase 1, og dette vil ikke dekke behovet for et representativt nettverk.
Forsinkelse i fase 1 forsinker oppstart av fase 2, og det vil være umulig å nå
målet med ferdigstilling innen 2012.
18
Vedlegg 5
Mal for evaluering av måloppnåelse for målene i forvaltningsplanen for
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i 2010 (versjon per
23.09.09)
Mål
Gjengi målformuleringen i St.meld. nr 8(2005-2006)
Tabell
Hva
evalueres?
1
Er målet
nådd?
Ja
Begrunnelse
•
Hvis målet ikke er
nådd, er utviklingen i
retning av bedring
Grad
Begrunnelse
•
Høy
•
•
osv
Ja
•
•
•
•
Middels
Lav
Usikkert
2
•
•
Høy
Nei
Middels
Usikkert
Lav
Ja
Faglig forums
vurdering
↑/forverring
↓/status quo →?
↑ ↓→
Nei
Hvor stor er usikkerheten i
målevalueringen?
•
•
Høy
Nei
Middels
Usikkert
Lav
Forklaring til tabell
- Hva evalueres, dvs. hva ble brukt ved evalueringen, kan være et eller flere (f.eks.
forurensningsnivåer, bestandsestimat, andel beskyttet område, andel skadet havbunn,
artssammensetning, observasjoner av nye arter, osv. osv. eller en mer generell vurdering av en/flere
faktorer i tilfelle hvilke). Det vil være mulighet for å utdype valget av kriterier i et appendix, men ikke
som en del av målevalueringen.
- Er målet nådd? Besvares med ja, nei, usikkert
- Hvorfor er målet evt. ikke nådd? Et/flere kulepunkt som beskriver årsakene til at målet eventuelt
ikke er nådd
- Retning på måloppnåelse. Et/flere kulepunkt som sier noe om:
a. Hvis målet ikke er nådd, men vi er på rett vei, er det i tilfelle mulig å si hva som
gjenstår for å nå målet, eventuelt også tidsperspektiv?
b. Dersom vi heller ikke er på rett vei, betyr det at det er status quo eller at det går feil
vei? Begrunn med kulepunkt.
c. Antyd med pil bedring (↑), forverring (↓), status quo (→) for hvert kulepunkt som
beskriver utvikling.
- Usikkerhet i målevaluering. Angi grad av usikkerhet med høy, middels, lav. Forklar deretter med
et/flere kulepunkt som synliggjør hva denne usikkerheten består i/hvorfor det eventuelt har vært
problematisk, alternativt ikke mulig, å foreta en målevaluering pga for eksempel kunnskapshull, eller
andre faktorer.
Figur
- Fordel dersom det i tillegg finnes grafiske fremstillinger som kan brukes til vise måloppnåelse.
Diskusjon, inkludert kunnskapshull
Det kan være behov for utfyllende tekst/diskusjon av kulepunktene i tabellen.
- Måloppnåelse: Diskusjon rundt selve måloppnåelsen, inkludert behov for tiltak.
- Internasjonale relasjoner: Finnes det info om tilsvarende fra andre områder/prosesser som det er
relevant å sammenligne med. I tilfelle hvordan ”står det til” i forhold til dette.
- Kunnskapshull:
a. Hva skal til for å dekke kunnskapsbehovet. Kan være ulike typer effektstudier, bedre
kartlegging av et bestemt område/påvirkningsfaktor, osv. Viktig å være så konkret som mulig
i forhold til målet som beskrives. Kunnskapshull som sådan omtales også som eget kapittel i
rapporten.
b. Tidshorisont
- Forutsatt ressurser, hvor lang tid vil det ta å fylle kunnskapshullet.
c. Kostnadsbehov
- Fordel om dette kan angis.
- Faglig forums vurdering: Hva anbefaler Faglig forum at gjøres videre. Forslår at dersom det er
hensiktsmessig så gjøres dette i siste kolonne i tabellen for målevaluering, alternativt i diskusjonen.
Dette punktet er eneste endring som er gjort på malen i forhold til malen for 2009.
NB! NB! Tekst i tillegg til tabell og eventuell figur skal ikke overstige en side!!! Ingen unntak.