Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. Noen av hovedfunnene i analysen presenteres over de neste sidene. Disse danner fundamentet for hovedkonklusjonen, og viser samtidig landsdelens muligheter. En nedgang i produksjonen i Nordsjøen, samtidig som at mer olje og gass vil bli funnet og produsert i Nord-Norge, vil føre til at Barentshavet og Norskehavet samlet vil være en større bidragsyter til olje- og gassproduksjon enn Nordsjøen. Av produksjonen i Nord-Norge vil hoveddelen komme fra økt aktivitet i Barentshavet. Figur 1 Relativ daglig produksjon per provins Prosent Det forventes mangedobling av aktiviteten fremover for regionen, basert på funn allerede gjort og nye funn på lengre sikt, fra 30 milliarder i 2012 til 300 milliarder per år i 2030. Samlet sett vil hele regionen se en kraftig vekst i aktiviteten fremover. På kort sikt er dette prosjekter som allerede er igangsatt (under utvikling). På mellomlang sikt vil funn som er gjort og skal bygges ut bidra til et enda høyere aktivitetsnivå. På lang sikt er det også forventet at funn som enda ikke er gjort vil bidra til investeringer og operasjonskostnader. Disse bidragene er antatt å være av stor størrelse ettersom det antas store mengder uoppdagede ressurser i området. Figur 2 Investeringer og operasjonskostnader Norskehavet nord, Barentshavet Norge og Russland Millioner NOK nominelt Markedet for regionale leveranser forventes å øke betydelig frem mot 2015. Fremstillingene viser at markedet for regionale leveranser vil øke i både Barentshavet og Norskehavet. I Barentshavet forventes en dobling fra 2012 til 2015, men Norskehavet nord vil nå en ny topp med Aasta Hansteen-utbyggingen. De viktigste segmentene er vedlikehold, rigg og logistikk. Av de totale total innkjøpene fra oljeselskapene vil det regionale markedet utgjøre rundt 25% i perioden 2012-2022. Figur 3 Mulig marked for regionale leveranser Barentshavet/Norskehav et Millioner NOK nominelt Barentshavet Leveranser i 2010 og 2011 i følge «Levert» (inkludert gjenkjøp). Norskehavet Det forventes 3-4 rigger i Barentshavet Norge i 2013 for å dekke 23 brønner. Boring i Barentshavet har vært basert på kampanjer, med mye aktivitet på 80- og 90-tallet og 2005-2006. Nyere store funn som Goliat og Skrugard har ført til en forventet stabil oppgang i antall borede lete- og produksjonsbrønner fremover. I 2013 og 2014 vil produksjonsboring på Goliat pågå i tillegg til leting og det anslås at henholdsvis 23 og 21 brønner vil bli boret. Det forventes at produksjonsboring på Skrugard/Havis vil starte opp i 2016 og på Snøhvit Fase 2 i 2018. Figur 4.1 Antall brønner i Barentshavet Norge Det forventes 2-3 rigger i Norskehavet Nord i 2013 for å dekke 19 brønner. Nivået på boring i Norskehavet nord har vært jevnt økende. I 2013 forventes det at 19 brønner vil bli boret og at det vil være behov for 2-3 rigger for å dekke dette. I 2016 og 2017 vil produksjonsboring på Aasta Hansteen pågå og det anslås at henholdsvis 23 og 24 brønner vil bli boret. Det antas at det vil være behov for 3-4 rigger tilstede i Norskehavet Nord for å dekke dette. Figur 4.2 Antall brønner i Norskehavet nord Antatt store ressurser i områder som ikke ennå er åpnet eller tildelt. Ressursanslagene for Nord-Norge kan deles opp i følgende kategorier som angir noe om sikkerhet på anslagene: I og rundt eksisterende felt og utbygginger, tildelte lisenser, områder åpnet for petroleums-virksomhet men ikke tildelt og områder som ikke er åpnet og hvor seismikkinnhenting, kunnskapsinnhenting og geofysiske studier pågår. Estimert lokasjon og størrelse av ressursene er gitt på kartet. Som vi ser antar en store ressursanslag for Barentshavet, både på norsk og russisk side. Figur 5.1 Gjenværende ressurser, per område og livssyklus