Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor

Anbefalinger for bruk av
pneumokokkvaksine utenfor
barnevaksinasjonsprogram i Norge
Vaksinedagene 2013
Fredag 27.09.13
Ellen Furuseth
Avdeling for vaksine
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Arbeidsgruppe for vurdering av bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogrammet
Arbeidsgruppen har vurdert:
• hvilke risikogrupper som bør anbefales
vaksinasjon mot pneumokokker
• hvilke(n) pneumokokkvaksine(r) som bør
brukes til de ulike risikogruppene
• retningslinjer for revaksinasjon
Streptococcus pneumoniae (pneumokokker)
•
•
•
•
asymptomatisk bæring/kolonisering→smittereservoar
øvre luftveisinfeksjoner (otitt, sinusitt)
nedre luftveisinfeksjoner (pneumoni)
invasiv sykdom (sepsis, meningitt)
Polysakkaridkapsel
94 serotyper
• Viktigste virulensfaktor
• Antistoff mot kapsel beskytter mot invasiv
sykdom
Risikogrupper
Hvilke sykdommer/tilstander medfører økt risiko
for invasiv pneumokokksykdom (IPD)?
Anbefaling om hvilke risikogrupper
som anbefales vaksinasjon
Pneumokokkvaksinasjon anbefales til alle personer med
følgende sykdommer/tilstander:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
anatomisk eller funksjonell miltmangel
cerebrospinalvæskelekkasje
hivinfeksjon / AIDS
B-cellesvikt
benmargstransplantasjon
hematologisk kreft (leukemi, lymfom og myelomatose)
organtransplantasjon
cochleaimplantat
alder ≥ 65 år
Anbefaling om hvilke risikogrupper som
anbefales vaksinasjon
Pneumokokkvaksinasjon anbefales etter individuell vurdering
for personer med følgende sykdommer/tilstander:
• kronisk leversykdom
• primær eller medfødt immunsvikt (unntatt B-cellesvikt)
• kreft (unntatt hematologisk)
• kronisk nyresykdom
• hjemløse og rusmisbrukere
• Iatrogen immunsuppresjon
(unntatt v. organtransplantasjon)
• diabetes mellitus
• cøliaki
•
•
•
•
nedsatt ventilasjonskapasitet
kronisk lungesykdom
kronisk hjertesykdom
tidligere gjennomgått pneumokokkpneumoni eller IPD
• alkoholisme
• røyking
• yrkesutøvelse med økt risiko
(laboratoriepersonell og sveisere)
Valg av vaksine
Hvilke(n) pneumokokkvaksine(r) bør brukes til
de ulike risikogruppene?
2 typer pneumokokkvaksine er tilgjengelig:
Polysakkaridvaksine (PPV)
Konjugatvaksine (PKV)
Siden 1979*
– anbefalt ved aspleni
Siden 2001*
23-valent (PPV23) siden 1984
7-valent (PKV7) i barnevaksinasjonsprogrammet
fra 2006
Anbefalt også til eldre og
andre risikogrupper fra 1996
13-valent (PKV13) fra 2011
Nedre aldersgrense: 2 år
Nedre aldersgrense: 6 uker
*Tilgjengelig i Norge
Nå overlappende indikasjonsområder
PKV13
Godkjent for alle aldersgrupper over 6 ukers alder*
PPV23
Godkjent for alle
aldersgrupper over 2 år
PKV13/PPV23
*Fikk godkjenning for aldersgruppene 18-49 sommeren 2013
Viktige prinsipielle forskjeller:
Pneumokokkpolysakkaridvaksine (PPV)
Pneumokokkonjugatvaksine (PKV)
Ikke immunogen hos barn < 2 år
Immunogen hos barn < 2 år
Gir ikke slimhinneimmunitet
Gir slimhinneimmunitet og forebygger
kolonisering av pneumokokker i halsen*
Gir ikke T-cellemediert immunitet og
immunologisk hukommelse
Stimulerer T-celler og gir immunologisk
hukommelse*
Revaksinasjon: immunrespons som likner
primærresponsen, eller lavere ved korte
intervaller (< 5 år)
Revaksinasjon: boosterrespons (raskere og
sterkere respons enn primærresponsen)
*Vist hos barn, usikkert i hvor stor grad det gjelder for voksne og eldre
Effekt av PPV i risikogruppene
Lang erfaring med bruk i risikogrupper
• Generelt er beskyttende effekt mot IPD 5070%
• Lavere og delvis usikker effekt mot IPD for
flere risikogrupper
• Ikke vist sikker effekt mot pneumoni
Effekt av PKV i risikogruppene
Hittil begrenset erfaring fra risikogrupper
• Få studier for effekt mot IPD ut over småbarnsalder
• Hivpasienter har bedre effekt av PKV enn PPV
• Immunogenisitetsstudier gir sprikende resultater, men
antyder fordeler bl.a ved aspleni
• Ikke tilstrekkelig datagrunnlag for effekt hos eldre
• Stor forskningsaktivitet pågår, mer data forventes i løpet
av de nærmeste årene
Serotypedekning av PKV13 og PPV23
• 50% av IPD-tilfellene i Norge er med
pneumokokkserotyper som inngår i PKV13*
• 80 % av IPD tilfellene i Norge er med
pneumokokkserotyper som inngår i PPV23*
Konsekvenser for valg av vaksine..
*IPD-tilfeller i 2012 (MSIS)
Anbefaling om valg av vaksine
• PPV23 bør gis til alle personer over 2 år i
risikogruppene som vurderes å ha behov for
pneumokokkvaksine
• PKV13 dekker for få serotyper til at denne
anbefales som eneste vaksine
• Eventuell bruk av PKV13 bør være i
kombinasjon med PPV23
Anbefaling om bruk av PKV13 i
kombinasjon med PPV23:
• PKV13 bør gis i kombinasjon med PPV23 til personer
med anatomisk eller funksjonell miltmangel *
• PKV13 bør gis i kombinasjon med PPV23 til personer
med hivinfeksjon*
• PKV13 kan gis i kombinasjon med PPV23 til personer
med høy risiko for IPD*, etter en samlet vurdering av
risikotilstanden
• Kun PPV23 til personer over 65 år uten andre
risikofaktorer enn alder
*og som tidligere er uvaksinert med PKV13
Bruk av PKV13 i kombinasjon med PPV23
Rekkefølge har betydning!
• PKV gitt kort tid etter PPV gir lavere immunrespons
• Hvis både PKV13 og PPV23 skal gis, bør PKV 13 gis
først. Minimum 8 uker mellom PKV13 og PPV23
• Hvis behov for å gi PKV13 til person som tidligere
har fått PPV23, bør intervallet mellom PPV23 og
PKV13 være 3 år eller mer
Revaksinasjon
Hvilke retningslinjer bør gjelde for revaksinasjon
med PKV13 og PPV23?
Revaksinasjon
PKV13: Ingen anbefalinger om revaksinasjon etter fullført primærvaksinasjon
PPV23, Anbefalinger om revaksinasjon:
Tilstand
Revaksinasjon PPV23
Antistoffmåling
Funksjonell eller anatomisk
miltmangel
Vurdere revaksinasjon etter
5 år på bakgrunn av
antistoffmåling
Ja, prøve sendes FHI
Personer over 65 år
Etter 10 år
Nei
Øvrige risikogrupper
Ja, vanligvis etter 10 år
Nei
Husk!
• PPV23 bør brukes ved vaksinasjon av personer
>2 år i risikogruppene. PKV13 dekker for få
serotyper til at den anbefales som eneste vaksine
• Rekkefølgen er viktig. Ved kombinasjon av PKV13
og PPV23 bør PKV 13 gis først.
• PPV23 må ikke gis for ofte, -risikerer dårlig effekt.
Tilstreb intervall mellom to doser PPV23 på
minimum 5 år
Arbeidsgruppen ved FHI:
Avdeling for
infeksjonsovervåking
Avd. for bakteriologi og
infeksjonsimmunologi
Karin Rønning
Ingeborg Aaberge
Anneke Steens
Didrik Vestrheim
Avdeling for vaksine
Marianne A. R. Bergsaker
Berit Sofie Wiklund
Jann Storsæter
Ellen Furuseth