POSITIV Nr. 3-2012 | Kr. 39,-. Elton John: Jeg skulle vært død Livsnyteren fra Meråker RETURUKE 47 INTERPRESS NORGE 1 positiv • NR 3 – 2012 foto: scanpix/Sara De Boer/Retna Ltd./Corbis Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha CARING FOR BODY AND MIND 43-KAL-MAR-11-THAU www.abbott.no POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gt 34 0186 Oslo i n n h o l d Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe 4 Redaksjon/layout: Arne Walderhaug Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Ragnar Kværness Johan Hougen Livsnyter i Meråker Robert Strøm er på fornavn med hele bygda, hele Meråker kommune. Da han og kjæresten var utsatt for en bilulykke for noen år siden havnet han på forsiden av lokalavisa med overskriften ”Robert på fote igjen”. Som åpen homse og hivpositiv har Robert vært en integrert del av bygda i over 25 år. Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN 0809-9391 Når kommer hivvaksinen? SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjona- le symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/ aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids 9 Helt siden hiv ble oppdaget tidlig på åttitallet har forskere forsøkt å fremstille en vaksine. Utfordringen har vært å finne fram til en vaksine som kan bekjempe viruset i dets utallige varianter. Hiv er et virus som hele tiden skaper nye varianter som gjør tradisjonell vaksine vanskelig om ikke umulig. Men forskerne er på sporet. 16 proller mest a e d v a IDS En ts store A e r å d e v n var gjestene ashingto minente W i e s t n nfera ight, lang w D h 2012-ko t e n ald Ken n, med nok Regin om Sir Elton Joh nt s ivist. bedre kje m hivakt o s e r ie r ar en lang k SIDE 20: Barna ingen vil ha – SIDE 22: Hiv for helsepersonell, ny bok – SIDE 28: Legen svarer – SIDE 30: Spør psykologen – SIDE 34: Spørsmål om hiv og juss www.hivnorge.no positiv • NR 3 – 2012 3 4 positiv • NR 3 – 2012 Tekst og foto: olav andré manum Livsnyter i utkantnorge Robert Strøm er på fornavn med hele bygda, hele Meråker kommune. ”Alle” kjenner Robert. Alle hilser. Da han og kjæresten Glenn ble utsatt for en alvorlig bilulykke for noen år siden, havnet Strøm på forsiden av lokalavisa Meråkerposten der han fikk ”snakke ut om møteulykken.” Overskriften på det helsides intervjuet var ”Robert på fote igjen”. ET LIV MED HIV R obert innrømmer at ”ja, jeg kjenner alle her, og alle kjenner mæ! Vi får med selvsyn merke at det stemmer. Vi sitter på balkongen hans og prater og folk går forbi på veien utenfor. Alle hilser og Strøm hilser blidt tilbake. Han gliser litt og tar inn alle blomstene på balkongen: – Det er lett å se hvor homsene bor, sier han og ler. Her er hortensia og begonia og stemorsblomster (som passende nok heter ”pansies” på engelsk) og en rekke andre fargerike planter jeg ikke kan navnet på. Rent ut trivelig. Det er ikke første gang Robert Strøm skaper overskrifter i Meråker. Allerede i 1986 kom homoavisa ”Blikks” forløper ”Fritt Fram” på besøk til Meråker for å snakke om ”Gay på landet”. Også da var Strøm forsidestoff, den gangen sammen med kjæresten Carlos, som hadde flyttet fra Spania til Meråker via New York for å være sammen med Robert. Den gangen vakte det litt oppsikt at to urbane homser slo seg ned i en utkantkommune med noen få tusen – og i byhomsers forestillingsverden – fordomsfulle mennesker og levde åpent som kjærestepar. 1986 er nærmest som et annet land å regne når det gjelder homofrigjøring og selv i Oslo skortet det på homofile og lesbiske som ROBERT STRØM (51) MERÅKER «Da meldingen om en positiv hivtest kom, tenkte Robert, da som nå – ikke på døden, men på livet.» positiv • NR 3 – 2012 valgte å være åpne om sin livsstil og kjærlighetsevne. Så hva da med Meråker? Strøm sider det samme i dag som han sa til ”Fritt Fram” den gangen: – Vi valgte åpenhet. Det var det beste middelet mot folkesnakk. Og det at vi var et par var nok med på å ufarliggjøre oss og livsstilen vår. Kan hende var det at de så alminnelig maskuline ut også med på å bryte ned fordommer og forestillinger om homser som feminine menn med knekk i håndleddet. De gled inn i kommunefellesskapet på lik linje med andre selv om folk nok var nysgjerrige i begynnelsen. Men hva fikk to byhomser med klonesveis og homsebart til å slå seg ned i en utkantkommune som Meråker tross alt både var og er? Strøm, som er født i Trondheim i 1961, ville drive med hester. Carlos ville være sammen med Robert. På det meste hadde Robert 24 islandshester, 15 av dem i aktiv bruk. Carlos fikk seg raskt jobb i bygda som kjøkkensjef på Teveltunet hotell og restaurant, og de to åpnet også sin egen butikk og restaurant i grensetraktene mot Sverige. – Hensikten var å selge billige varer til svenskene. For på den tiden fantes det ennå varer som var billigere i Norge enn i Sverige: smør, sukker og slikt. Men da svenskekrona ble devaluert på begynnelsen av 5 ET LIV MED HIV 1990-tallet forsvant næringsgrunnlaget for både butikken og restauranten. Nedleggelse var det eneste alternativet. I tillegg til hestene fikk Robert seg en rekke ulike jobber, blant annet som bartender og servitør på Teveltunet. I tillegg så reiste de, både han og Carlos. Reiser har alltid vært en viktig del av Roberts livsstil. Han ville sørover, oppleve varme, sol og lidenskap – ikke minst lidenskap. Spania og Gran Canaria ble et favorittreisemål, men egentlig var store deler av verden hans tumleplass. I begynnelsen, etter å ha avsluttet et forhold til en kvinnelig samboer, etter at Robert Strøm hadde kommet ut av skapet, i det minste i forhold til seg selv, var det mye ulevd liv som skulle tas igjen. Kanskje var det derfor Roberts livsstil ble det noen velger å kalle hedonistisk? – Det var poppers, hasj og halleluja, sier Strøm i dag. Han angrer ikke, selv om aids hadde begynt å snike seg inn i homofile menns bevissthet og kanskje påvirket deres levesett, så la hiv ikke noen demper på livsutfoldelsen i de kretsene hvor Strøm vanket. – Den bevisstheten vi hadde, handlet om at vi skulle passe oss for amerikanere: sex med en amerikaner ble betraktet som risikoatferd, ellers var det fritt frem, sier han. Og Strøm tok for seg av godene i alle land og flere kontinenter. Han opplevde seksualiteten som en livsbejaende kraft og en berikelse. Han var ikke alltid like påpasselig med ikke å ha sex med amerikanere heller. Blant annet hadde han et kortvarig forhold til en amerikansk homoporno-stjerne fra San Francisco. Ham karakteriserer Strøm med ett eneste ord: – Uimotståelig. 6 Men manglende bevissthet om hiv og aids, manglende kunnskap om hvordan man skulle beskytte seg mot smitteoverføring samt en stor dose ren og skjær uflaks bidro alt sammen til at både Strøm og kjæresten testet positivt på en hivtest i 1987. I dag er Strøm sikker på at han ble smittet to år før, men tenker at det ikke spiller så stor rolle. Det viktige var at både han og Carlos levde i 11 år med hiv uten å bli syke. De levde sunt og Strøm mener Carlos’ kunnskaper om sunt kosthold kom dem begge til gode. Sunn kost bidro til å holde helseplagene unna, det mener han den dag i dag. De to fikk stilt diagnosen på et tidspunkt da alle regnet med at en positiv hivtest var en ren dødsdom. Sunt levesett kunne nok utsette slutten, men døden ville uunngåelig komme for de fleste etter en seks, sju år. Men han angret ikke da, og han angrer ikke nå på sin bejaende livsstil. Det er bortkastet tid. – Jeg står for hvert eneste knull, sier han og gliser. Robert snakker direkte også når han snakker om sin egen seksualitet og seksualpraksis. Det er liksom ikke noe å lage noen hemmelighet av. Han ser også erotiske over- og undertoner i mye og mangt og liker å le av sine egne observasjoner. For eksempel kjører vi langs en av landets, i det minste ifølge Strøm, beste lakseelver mellom Stjørdal og Meråker. Laksefiskerne står til livet i vann i sine gummibukser og Strøm assosierer raskt til fetisjmiljøer i inn- og utland og hvordan mannfolk liker å leke med stanga overalt… Vi ler godt av det begge to. Da meldingen om en positiv hivtest kom, tenkte Robert Strøm da som positiv • NR 3 – 2012 Til venstre: Robert Strøm har skapt overskrifter før: Øverst til venstre er homoavisa Fritt Fram på besøk i Meråker. I 1986 var det en overskrift verdt at to urbane homser slo seg ned på landsbygda og var åpne om at de var kjærester. Under til venstre er klæringen Robert kom med da magasinet Sorgenfri var på besøk og til høyre intervjuet lokalavisa hadde med Robert etter at han og kjæresten hadde vært utsatt for en alvorlig bilulykke.Til høyre: Robert liker å skape trivsel rundt seg og verandaen til han og Glenn bugner av blomster: -- Det er lett å se hvor homsene bor, sier Robert og ler. nå, ikke på døden, men på livet: – Jeg fant ut at vi måtte levva, sier Robert, det ligger ikke for meg å sette meg ned å tenke på å dø! Vi må fremover, fremover i livene våre, stadig oppleve nye ting. ”Adelante” – det spanske ordet for fremover har han gjort til et slags motto for livet sitt. Og igjen valgte Robert å satse på Meråker og åpenhet. For å forebygge folkesnakket gikk han offensivt ut med diagnosen sin og mener det var klokt gjort. Han har aldri opplevd noen stigmatisering eller diskriminering verken på grunn av sin hivstatus eller fordi han er homo. Kanskje er det fordi innbyggerne i Meråker er mer åpne, tolerante og vidsynte enn man vanligvis forbinder med landsbygda her til lands. Kanskje har de lært noe av å ha flere ulike outsidergrupper i bygda. Blant annet huser kommunen et behandlingssenter for stoffbrukere, og kommunen har ført en aktiv integreringspolitikk i forhold til asylsøkere som har fått innvilget asyl i Norge. Under krigen i eks-Jugoslavia søkte mange bosniske familier seg til kommunen, i dag er det en rekke eritreere som forsøker å skape seg et nytt liv der. En aktiv integreringspolitikk har gitt gode resultater og Meråker er en bygd i harmoni med seg selv. Robert mener at innbyggerne har vært åpne og inkluderende i forhold til asylsøkerne, og har en følelse at han som homo og hivpositiv kan ha nytt godt av denne toleransen. På den annen side skal vi ikke utelukke at Robert Strøm med sin åpenhet og generøse livsstil har bidratt til å gjøre meråkerværingene mer mottakelig for annerledeshet. Robert kan ha hjulpet dem et skritt på veien ved å vise at man kan være både ulik og likeverdig på samme tid, og uansett ha noe å bidra med. Robert og Carlos bidro blant annet med å gjøre kommunens innbyggere mer åpne for nye og uvante matretter, for bare å nevne et eksempel. – Da vi flyttet hit, fantes det ikke engang hvitløk å få kjøpt på kooperativen, forteller Robert. Nå er den smaksrike lille knollen nærmest like selvskreven i butikken som melk og brød. Etter hvert ebbet imidlertid forholdet mellom Carlos og Robert ut. Etter 20 år som kjærester valgte de å avslutte samlivet og Carlos flyttet til Berlin der han fant seg ny kjæreste og nå jobber i eiendomsbransjen. Men de to opplever seg fortsatt som nære venner. Carlos har fremdeles bolig i Meråker, og han velger fremdeles å gå til kontroll på St. Olavs Hospital i Trondheim. Det er årsaken til at han er på besøk i Meråker sånn omtrent hver tredje måned. I tillegg til ha et ønske å opprettholde den nære kontakten med Robert, selvsagt. Robert og hans nye kjæreste, på sin side, har flyttet til en mer lettstelt og lett-tilgjengelig bolig i første etasje i en boligblokk. Robert er nemlig dårlig til beins. – De vet ikke hva det skyldes, sier han, men det har sannsynligvis ikke noe med hiv å gjøre. Og det er ikke et resultat av bilulykken. Jeg var sånn før den, og det var Glenn som ble hardest rammet av den front mot front kollisjonen. – Jeg går rart, men har ikke vondt selv om det kan se sånn ut, forteller han. Men det var greit å flytte fra en bolig med soverom i tredje og toalett i underetasjen. Det ble rett og slett for slitsomt for Robert å gå i så mye positiv • NR 3 – 2012 7 ET LIV MED HIV Robert Strøm på gamle trakter. På Teveltunet Fjellstue har han vært både bartender og servitør mens kjæresten den gang, Carlos, var kjøkkensjef. trapper. Det at han er dårlig til beins og avhengig av stokk for å klare seg til daglig var også en medvirkende årsak til at Strøm bestemte seg for å slutte med hester til tross for mye og langvarig suksess i hestemiljøet. Han har blant annet trent en rytterske som er blitt verdensmester på islandshest i to ulike disipliner. – Det er jeg veldig stolt av, sier Robert, naturlig nok. Men da beina ikke samarbeidet lenger, måtte han uførepensjonere seg. Han har vært ufør i ti år nå, og synes det er greit. Han sper på inntekten ved å selge tidsskriftet ”Sorgenfri” til innbyggerne i Meråker og med sitt meget brede kontaktnett i bygda selger han lett 250 stykker i løpet av et par dager. Det gir en kjærkomme støtte til reisebudsjettet, for både Robert og Glenn har stadig mange steder de ønsker å oppleve. ”Sorgenfri” er Trøndelags variant av ”=Oslo”. ”Sorgenfri” har presentert Robert og dessuten hatt en større reportasje om Meråker, stoffbrukerne på behandling, Robert og toleranse. Mannen fortsetter å skape overskrifter… Etter at Carlos hadde flyttet til Berlin var Robert fri og frank igjen en periode og fortsatte med det han alltid hadde likt best og som han og Carlos hadde gjort masse av: nemlig å reise, skaffe seg nye erfaringer, nye opplevelser. Robert omtaler seg selv som livsnyter og tar for seg av det livet har å by på, mat, vin og opplevelser (inkludert seksuelle) uten å skamme seg. Men han er krystallklar på at han alltid praktiserte sikrere sex, han har alltid vært bevisst på at han ikke skulle være med på å smitte andre så sant det kunne unngås. Og ønsket han å innlede et forhold til noen, opplyste han alltid om egen hivstatus. 8 Men selv om han søkte både erfaringer og kjærligheten, så fant han aldri helt sistnevnte. Det var nok et og annet tilløp, men det utviklet seg aldri til noe mer. I stedet var det kjærligheten som kom til ham på julaften for fem år siden. De møttes på Aksept i Oslo. – Glenn satt der og viste meg nøklene til hybelen på Aksept, forteller Robert, jeg skjønte hva han mente og ble med. Så kom Glenn på besøk til jul noen uker etterpå og siden har han blitt. Det setter Robert pris på. Det er godt å være to. Ikke minst fordi det for en bohem som Robert kan være vanskelig å følge opp medisinene godt nok og ta dem med den nødvendige regelmessigheten som kreves for at de skal fungere. – Jeg har vært så slapp med dette i perioder at jeg har utviklet resistens overfor enkelte medikamenter, forklarer han, for eksempel skulle jeg på en to ukers tur til India. Men jeg ble så forelsket i landet at jeg ble i to måneder uten å ha tatt med meg nok medisiner til hele perioden. Det var ikke så lurt sett fra en behandlingsmessig synsvinkel. Så nå vet Glenn at Robert må være ekstra påpasselig og sørger for at han tar medisinene som han skal. Det hjelper også på helsa og borger for gode fremtidsutsikter for begge de to byhomsene som har valgt å gjøre bygda til sitt hjemsted og stortrives med det, både som åpne homser og åpne hivpositive. – Jeg har aldri hatt det bedre enn nå, sier Robert. positiv • NR 3 – 2012 VAKSINE Hiv er et smart virus. Det er i stand til hele tiden å skape nye varianter av seg selv. På den måten nøytraliserer viruset effekten av en klassisk vaksine. Utfordringen for de medisinske forskerne er derfor å finne frem til en vaksine – terapeutisk eller forebyggende – som kan bekjempe viruset i dets utallige varianter. Vaksine mot et smart virus >>> Reportasje ved Olav André Manum positiv • NR 3 – 2012 9 D et jobbes intenst mange steder i verden for å sette menneskeheten i stand til å snu hivepidemien. En vaksine vil spare utallige mennesker for lidelser og den vil spare et stort antall menneskeliv. P å den siste internasjonale aidskonferansen i Washington i juli i år gjentok en rekke forskere enda en viktig grunn til at det er nødvendig med å finne en vaksine og en kur: Hiv og aids hemmer utviklingen av verdenssamfunnet og binder opp ufattelige summer i forebygging og medisinsk behandling. P aradoksalt nok blir epidemien dyrere jo bedre behandlingen blir, ganske enkelt fordi de smittede lever lengre og bedre liv, og jo lenger de lever, jo lenger må de ta en kostbar medisin. Dessuten blir stadig nye mennesker smittet med viruset slik at antallet mennesker som lever med hiv øker samtidig med at flere lever lenger. D et er kostbart og kanskje ikke bærekraftig i det lange løp. Det er derfor sannsynlig at verdens politikere vil sette alt inn på å få utviklet en vaksine. N orsk forskning og vaksineutvikling ligger helt i frontlinjen i verden. I de følgende artiklene ser vi nærmere på noe av det som skjer på den medisinske forskningen på dette området. 10 Veier mot og en foreb vaksine Professor Dag Kvale sier til Positiv at den medisinske forskningen gjør fremskritt i jakten på en vaksine og en kur mot hivinfeksjon. Han understreker imidlertid at det fremdeles er langt frem til disse foreligger. Det er to hovedstrategier som den medisinske forskningen når ser på, sier Kvale. K vale er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og overlege ved Oslo universitetssykehus. Han er aktiv forsker i feltet, og sitter dessuten i Bionor Pharmas kliniske fagråd som følge av at sykehuset og Bionor har samarbeidet i lengre tid, vesentlig støttet av Globvac, Norsk forskningsråds program for global forskning på vaksiner. – Hiv stiller oss overfor flere utfordringer som gjør bruk av en klassisk vaksine vanskelig, for ikke å si umulig, forklarer Kvale. En klassisk forebyggende vaksine mot virus trener opp immunforsvaret til å kjenne igjen inntrengeren det skal bekjempe, vanligvis ved at kroppen danner såkalte spesialiserte antistoffer mot viruset i blodet. Antistoffer mot hiv som pasienter lager selv, er imidlertid til liten hjelp. Hiv har den egenskapen at det raskt muterer og derved skaper utallige varianter av seg selv. Det gjør det vanskelig for antistoffer å kjenne igjen nye virusvarianter og for immunapparatet å gjenkjenne og drepe de hivinfiserte cellene som lager nye virus. Et annet problem er at hiv nettopp smitter de immuncellene som skal holde infeksjoner i sjakk. Virusets biologi er også såpass finurlig at særlig de immuncellene som gjenkjenner hiv positiv • NR 3 – 2012 VAKSINE en mulig kur byggende og skal bekjempe hiv, drepes tidlig. Så selv om immunsystemet noen uker etter smitte får en viss kontroll på infeksjonen, er immunapparatet mot nettopp hiv selv svekket og ikke veldig effektivt. Heldigvis er immuniteten mot alle andre organismer fortsatt bra. Syntetiske kopier av virusproteiner Denne svake immuniteten mot hiv er grunnlaget for hele ideen om behandlende hivvaksiner. – En mulig vei å gå, og den veien som i dag ser ut som den mest effektive i forhold til en vaksine og en mulig kur, altså en full eradikasjon eller utslettelse av viruset i pasientens kropp, fortsetter Kvale, vil være på en eller annen måte å styrke det apparatet som skal angripe og tilintetgjøre en inntrenger som hivviruset. For å lage nye eller gjøre immuncellene mot hiv mer effektive kreves at man forstår hivinfeksjonen, og det har tatt lang tid. Men vi har nå fått mer og mer data som tyder på at dette faktisk vil kunne være mulig. Det var vi ikke så sikre på for endel år tilbake. Det norske selskapet Bionor Pharma (se egen artikkel side 13) har tatt utgangspunkt i det faktum at selv om viruset muterer og endrer sin struktur finnes det likevel en del byggeklosser som er konstante for alle hivvarianter, forklarer Kvale videre. – Disse konstante, naturlige byggesteinene (peptider) vet vi hvordan er satt sammen og vi kan lage syntetiske kopier av dem til bruk i en vaksine. Det vi har sett er at de fleste med hiv ikke lengre har immunceller igjen som gjenkjenner disse byggeklossene. Vi har lært oss å vaksinere på en helt annen måte i forhold de fleste vanlige vaksiner, for å ”lære” opp nye T-celler til å angripe og tilintetgjøre infiserte celler hvor virus lager også disse byggeklossene. – Dette kan effektivisere immunsystemet til å raskt finne og drepe T-celler som lager nye hivkopier. En effektiv vaskine vil derved også redusere virusmengden i kroppen til nivåer hvor pasienten ser ut til å klare seg uten antiretroviral behandling for lengre perioder ad gangen. Men viruset utslettes ikke, slår Kvale fast, det har evne til å gjemme seg bort i dvale inne i noen av T-cellene og i svært lang tid. Immunstyrkende behandling kan etter hvert vise seg også å være nyttig for de som bruker medisiner, og vil sannsynligvis være en avgjørende komponent dersom man får behandlinger som fjerner hiv helt. Mange forskere har ideer om hvordan dette kan gjøres. Virusets festemekanismer Det finnes imidlertid også andre måter å bekjempe hiv på. For at virus skal kunne trenge positiv • NR 3 – 2012 – Hiv stiller oss overfor flere utfordringer som gjør bruk av en klassisk vaksine vanskelig, for ikke å si umulig, forklarer proifessor Dag Kvale. – Likevel, en mulig vei å gå, og den veien som i dag ser ut som den mest effektive i forhold til en vaksine og en mulig kur, altså en full eradikasjon eller utslettelse av viruset i pasientens kropp, vil være på en eller annen måte å styrke det apparatet som skal angripe og tilintetgjøre en inntrenger som hivviruset. inn i en celle og starte reproduksjonen av seg selv må viruset kunne hekte seg på T-cellen. Klarer den ikke det, vil pasienten ikke bli smittet. –Viruset kan bare hekte seg på og invadere en T-celle dersom denne T-cellen har mothaker, forklarer Kvale. Hiv må bruke to slike mothaker for å smitte, først CD4-reseptoren og deretter en mothake som kalles CCR5. Mens CD4 er uttrykt i alle ”medlemmene” av denne T-cellefamilen, kommer CCR5-reseptoren først på overflaten hos kampklare T-celler, såkalt aktiverte T-celler. Hivmedisinen Maraviroc er helt spesiell ved å blokkere CCR5. Så har det vist seg at enkelte, ellers friske mennesker har en genetisk variant av T-celler som har en mutert 11 VAKSINE og ineffektiv variant av CCR5. Disse unngår oftest smitte helt selv om de blir eksponert, og hvis de en sjelden gang blir det, får de et meget fredelig forløp uten virus i blod. Det viser seg at i alle fall at nordeuropeere kan ha meget god helse og velfungerende immunsystem ellers uten CCR5, mens CCR5 kanskje er nyttigst i forsvaret mot store parasitter? CCR5 ble for alvor kjent for allmennheten da ”den tyske pasienten” fikk behandling for leukemi med en beinmargstransplantasjon med en beimargsgiver som hadde defekt CCR5. ”Den tyske pasienten” vurderes nå som hivfrisk. Hans immunsystem har erstattet hivhjelpende T-celler med T-celler uten CCR5. Når hiv reproduserer seg selv og møter de nye T-cellene vil den ikke finne noen mulighet for å trenge inn i disse cellene og ha et sted til å reprodusere seg selv. Dermed blir viruset sårbart for T-cellenes angrep. – En mulig vei som det nå forskes på, forklarer Kvale, er altså å ta stamceller i beinmargen fra en pasient, rense dem, ødelegge CCR5-genet i stamcellene og så injisere disse tilbake i pasienten. Dette gjøres i øyeblikket eksperimentelt på noen få personer med hiv, og så langt kan det se ut som om disse lager seg et helt nytt sett av T-celler som hiv ikke kan smitte, og som derved får en vekstfordel og «tar over» hos forsøkspersonen. Tarmsystemet, hiv og betennelse Professor Kvale understreker at det fortsatt er langt frem før vi vet om dette faktisk være nyttig og enda lengre før mange eventuelt kan få et slikt tilbud. Parallelt med dette mener Kvale at det er viktig å forstå det som skjer i tarmen etter hivsmitte. 75 prosent av tapet av T-celler skjer faktisk her. Her har vi lært mye de siste sju, åtte årene og han har selv prosjekter rundt dette. Det var lenge klart at ikke alt som går galt i en naturlig hivinfeksjon skyldtes hiv direkte, og Kvale og andre har lenge forsket på en unaturlig høy grad av lavgradig betennelse. Vi har lenge visste at en slik kronisk betennelsestilstand stresser immunapparatet og faktisk over tid skader immunsystemet kanskje vel så mye eller mer enn at hiv kopierer seg. Derfor har vi i en ferdig og en pågående studie prøvd ut betennelsesdempende medisiner, og ser at vi antagelig hjelper immunsystemet med dette. Det vi nå omsider har lært, er at det som antagelig «trigger» denne formen for betennelse ikke er hiv, men er slaggstoffer fra døde bakterier i tarmen. Og jo mer tidlig tap av T-celler i tarmen, jo mere lekker disse slaggstoffene over til blodet. Dette er også antagelig en hovedårsak til at hivpositive er mer noe utsatt enn sine jevngamle for hjerte/ karproblemer, høyt blodtrykk, metabolsk syndrom og diabetes. Frivillige hivpositive Tarmens immunsystem repareres dessverre ikke helt hos alle som starter med hivmedisiner. Dette er en medvirkende årsak til at Kvale mener at man fortsatt må prøve ut terapeutiske hivvaksiner, som kanskje i kombinasjon T-celler T-celler er hvite blodlegemer som identifiserer og angriper inntrengere i kroppen. Det er også disse cellene som infiseres og ødelegges av hiv. Kalles også CD4 og CD8-celler. 12 CD4-reseptor CD4-reseptor er et molekyl på overflaten av en T-celle som hiv binder seg til. positiv • NR 3 – 2012 ” Den aller viktigste innsatsen som kreves er faktisk frivillige hivpositive som sier ja til å bli med på nye studier ... med andre tiltak kan bidra til å styrke immunforsvaret og for eksempel bedre forholdene i tarmslimhinnen. Kvale mener det er grunn til å være optimistisk med hensyn til dette arbeidet, men sier at det er mange uløste spørsmål. – Men den aller viktigste innsatsen som kreves er faktisk frivillige hivpositive som sier ja til å bli med på nye studier. Deltagere ved vår klinikk og ellers gir et uvurderlig bidrag som faktisk er forutsetningen for å komme videre. Så lenge vi har gode hivmedisiner i bakhånd så er heldigvis oftest risikoen ved å være med liten, og det er aller viktigst for oss. Kvale legger til at utprøving av terapeutiske hivvaksiner antagelig også er den viktigste veien i utviklingen av en forebyggende hivvaksine. Klarer man å få til en vaksine som vil fungere for alle? Det ville jo være den beste og rimeligste løsningen. – Men vi må også være forberedt på å finne individuelt tilpassede løsninger, slår professor Kvale fast. Heldigvis har vi lært utrolig mye smart biologi de siste 20 årene, så også det kan bli mulig i stor skala, avslutter han. CCR5-reseptor CCR5-reseptor er et molekyl på overflaten av aktiverte eller “kampklare” T-celler som hiv er avhengig av å feste seg til. Har T-cellen ikke denne reseptoren vil hiv ikke klare å feste seg. Norsk gjennombrudd med vaksine? – Det våre forskere har klart å gjøre er å finne frem til stabile områder som finnes på alle hivvirusvariantene, forklarer administrerende direktør Steen Krøyer i Bionor Pharma. – Disse små områdene, såkalte peptider på et av virusets proteiner, vil alltid være til stede uansett mutasjoner. Det som er viktig er at vi har klart å fremstille disse syntetisk. 34 millioner mennesker lever med hiv. Tre millioner nye smittes hvert år. I 2011 hadde 15 millioner hivpositive behov for antiretroviral behandling (engelsk: antiretroviral therapy – ART) på verdensbasis. Bare åtte millioner hadde tilgang til den livsforlengende medisinen ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). M en ART – som er den behandlingsmåten verden i dag kan tilby hivpositive – er ingen kur. En hivpositiv må ta medisinen hver dag så lenge han eller hun lever. Viruset holdes i sjakk, men blir værende i kroppen. Behandlingsformen er svært kostbar for samfunnet, og for den enkelte kan den ha store og varige bivirkninger. I tillegg vil et avbrekk i behandlingen kunne føre til at viruset utvikler resistens og ikke lar seg behandle med de samme medisinene. Tvingende nødvendig Å finne en kur og en forebyggende vaksine vil derfor etter hvert bli tvingende nødvendig. Det norske vaksinefirmaet Bionor Pharma jobber med terapeutiske eller behandlende vaksiner. Dette er vaksiner som blant annet styrker kroppens evne til å bekjempe en hivinfeksjon, og ser ut til å kunne utvikles til en supplerende eller alternativ behandling for pasienter som får konvensjonell hivbehandling. Om vi bare tenker økonomi, vil dette alene kunne spare positiv • NR 3 – 2012 samfunnet for store summer. Men kanskje det viktigste er den positive effekten det vil ha for den enkelte pasienten. Hun eller han vil for eksempel få redusert bivirkningene av medisininntaket. En rekke forskere mener nå at veien mot en forebyggende vaksine og/eller en kur vil gå gjennom en terapeutisk vaksine. Bionor Pharma er helt i frontlinjen i verden i dette arbeidet og regner med å ha ytterligere svar fra de pågående studiene allerede i løpet av 2013. Positiv har besøkt Bionor Pharma i selskapets kontorer i Oslo hvor administrerende direktør Steen Krøyer og kommunikasjonssjef Hilde Aalling Syvertsen forklarer hvordan selskapet jobber. – Bionor Pharma utvikler terapeutiske vaksiner mot en rekke infeksjonssykdommer, 13 Ikke der skoen trykker? En vaksine mot hiv vil reise en rekke spørsmål av både etisk og politisk art. Noen vil være relevant for hele verden, andre vil angå enkelt land: Hvem skal vaksineres først? Hvem skal få vaksinen i det hele tatt og hvem skal ikke få den? Blir dette et økonomisk spørsmål? Hvem skal i det hele tatt betale? H vordan bør fordelingen mellom det rike Nord og det fattigere Sør være og hvordan vil den i realiteten bli? Hvilke utfordringer vil en hivvaksine stille oss overfor i forhold til andre seksuelt overførbare infeksjoner, og hvordan skal vi takle eventuelle nye epidemier i forbindelse med disse. Hvordan skal vi sørge for at alle – også marginaliserte grupper – får tilgang til vaksinen og ikke utelukkes av moralistiske og religiøse grunner. For her vil det være viktigere enn noen gang å inkludere alle om vi virkelig skal utrydde viruset. Vi har forsøkt å stille noen av disse spørsmålene til norske helsemyndigheter, men de ønsker ikke å uttale seg ennå. ”Det er for tidlig,” er svaret vi får, ”vi har ikke tatt stilling. Dette er et arbeid som krever grundige forberedelser og nøye overveielser. Vi kan ikke si noe nå som kan forplikte oss. Vi må vente til vi er nærmere en reell vaksine.” Omtrent slik ordlegger norske helsemyndigheter seg. Det har Rolf Martin Angeltvedt, daglig leder i Helseutvalget for bedre homohelse, stor forståelse for: – Jeg har tillit til at norske helsemyndigheter vil takle dette på en god og forebredt måte når det er nødvendig, sier Angeltvedt. – Men slik situasjonen er per i dag føler jeg ikke at det er der fokus er, eller at det er der det er nødvendig å ha fokus.Tvert imot, jeg har forståelse for følelsen av at skoen trykker helt andre steder, sier lederen for Helseutvalget. For øyeblikket føler Angeltvedt at det er mer nødvendig å diskutere Truvada, altså medikamentet som en underkomité av den amerikanske Food and Drug Administration godkjente som et forebyggende hivmedikament tidligere i år. – Det er på tide med noen gode 14 diskusjoner rundt PEP (altså forebyggende medisin som tas etter at man har vært utsatt for mulig hivsmitte) og PreP (medisin som man tar før en mulig smittesituasjon oppstår). – Her er det viktig å drøfte hvem som skal få disse medisinene, hvem bør prioriteres, hvem skal betale, hvem er de mest sårbare gruppene osv. Dette er ikke enkelt, men det er på tide å ta fatt på denne diskusjonen. Når en eventuell vaksine måtte foreligge mener Angeltvedt det vil være naturlig å begynne der smittepresset er størst og ta i bruk erfaringer fra tidligere epidemier. – Jeg tror ikke vi er helt der ennå at en hivvaksine vil forandre epidemien, men det er nødvendig at noen gjør dette arbeidet, og jeg er glad for at det skjer, understreker Angeltvedt. Heller ikke generalsekretæren i HivNorge, Evy-Aina Røe, har noen problemer med å forstå at norske helsemyndigheter har en avventende holdning i spørsmålene rundt en vaksine. – Det er for tiden ingen aktuell problemstilling, sier hun. Røe mener imidlertid at norske myndigheter kan og bør bidra økonomisk til at den medisinske forskningen kan fortsette. – Det er viktig at dette ikke stopper opp, sier Røe, og det kan virke som om myndighetene fremdeles har en vei å gå før de prioriterer denne forskningen høyt nok. Hun minner også om at det er seriøse norske aktører på dette feltet og håper at myndighetene her til lands bruker sine forbindelser og nettverk til å promovere denne aktiviteten. – Der det er relevant å gjøre det, sier generalsekretæren. Også Røe mener det er tvingende nødvendig med, som hun sier, ”mange diskusjoner” rundt PEP og PreP. – Her er det en rekke uavklarte spørsmål som vi er nødt til å ta stilling til, slår hun fast. – Jeg registrerer for eksempel at sterke krefter i både Danmark og Sverige har stilt spørsmål ved nytten av og behovet for Truvada. Dette må vi også gjøre i Norge, slår hun fast. positiv • NR 3 – 2012 VAKSINE som for eksempel influensa, i tillegg til hivinfeksjon forklarer Hilde Aalling Syvertsen, og de er alle basert på den samme teknologiske plattformen. Utfordringen i forhold til hiv er at viruset har en evne til å mutere og skape utallige ulike varianter av seg selv. Det gjør at en klassisk vaksine ikke klarer å få immunforsvaret til å se viruset, noe som kreves for at det skal bli gjenkjent og kunne bli bekjempet. Viruset vil klare å lure immunforsvaret gjennom mutasjoner. Vacc-4x – Det våre forskere har klart å gjøre er å finne frem til stabile områder som finnes på alle hivvirusvariantene, forklarer Steen Krøyer. – Disse små områdene, såkalte peptider på et av virusets proteiner, vil alltid være til stede uansett mutasjoner. Det som er viktig er at Bionor Pharma har klart å fremstille disse syntetisk. Ved hjelp av disse syntetiske peptidene har vi fremstilt en vaksine som altså kan ”lære” immunapparatet å kjenne igjen virus og de virusproduserende cellene, og sørge for at de blir drept og fjernet. Virusmengden vil dermed synke som følge av vaksinen, som har fått navnet Vacc-4x. Det er dette som er den avgjørende forskjellen på den behandlingen Bionor Pharma er i ferd med å forske frem og behandling med ART: Antiretrovirale medisiner klarer ikke drepe virusproduserende celler, men setter dem i ”sovende” modus. Hiv er satt ut av spill, men forsvinner ikke fra kroppen. Det vil hele tiden finnes virus i den hivpositives kropp. Stopper pasient med ART-medisinen vil virusproduserende celler igjen bli aktivert til og produsere virus, og på sikt føre til at ” Teorien har altså holdt i forsøk med hivpositive pasienter ... immunforsvaret kollapser og dermed forårsake aids. I tillegg vil viruset også kunne utvikle resistens mot medisinene som er brukt og dermed bli enda vanskeligere å behandle. Teorien er altså at immuncellene kan læres opp til å gjenkjenne de sårbare områdene på en infisert celle og drepe dem. –Teorien har også holdt i forsøk med hivpositive pasienter, forklarer Krøyer. En fase II-studie med Vacc-4x viste svært oppløftende resultater. Studien ble gjennomført med pasienter fra fem land (USA, England, Italia, Spania og Tyskland). En gruppe pasienter fikk Vacc-4x i tillegg til ART. En kontrollgruppe fikk placebo og ART. Et liv uten ART? – Det viste seg at pasientene som fikk Vacc-4x reduserte virusmengden med 64 prosent mer sammenlignet med dem som fikk placebo, forklarer Syvertsen. – Disse pasientene klarte seg også uten antiretroviral behandling i de 24 ukene vi fulgte dem etter at de var immunisert. Studien varte totalt i 52 uker. Både Syvertsen og Krøyer antar at noen ville kunne klare seg lenger uten ART, men etter at studieperioden er over er det opp til den enkelte pasient og pasientens lege å avgjøre videre behandling. – Resultatet vil i seg selv kunne utgjøre en funksjonell kur fordi virusmengden eventuelt vil kunne holdes i sjakk uten antiretrovirale medisiner, sier Krøyer, men målet på lengre sikt er likevel full utryddelse – eradikasjon – av hiv i pasientenes kropp. Derfor skal forsøket med en andel av de 135 som deltok i denne studien gjentas for å se om ”reboost” med Vacc-4x vil bringe virusmengden ytterligere ned. Bionor Pharma er dessuten i ferd med å – Vi utvikler terapeutiske vaksiner mot en rekke infeksjonssykdommer, som for eksempel influensa, i tillegg til hivinfeksjon forklarer kommunikasjonssjef Hilde Aalling Syvertsen i Bionor Pharma, og de er alle basert på den samme teknologiske plattformen. utvikle en kombinasjonsbehandling for hivpasienter som ikke får opp T-celletallene etter å ha startet med antiretroviral behandling. Dette gjelder mellom ti og femten prosent av alle hivpositive som behandles med ART. – Her er det snakk om å benytte Vacc-4x i kombinasjon med den kreftbehandlende medisinen Revlimid, forklarer Krøyer. Ett av målene med Revlimid i denne studien er å hjelpe til med å åpne de reservoarene hvor hiv gjemmer seg, slik at viruset kan angripes og tilintetgjøres. Det andre målet er å gi immunforsvaret en ytterligere ”boost”. Dette skal nå undersøkes nærmere i en ny studie som gjennomføres ved fire klinikker i Tyskland i samarbeid med amerikanske Celgene. Vacc-C5 skal testes på mennesker Selskapet jobber også med en hivvaksine som skal danne antistoff mot et område på hiv som kalles C5. Det spesielle med dette antistoffet er positiv • NR 3 – 2012 at de som har dette naturlig ikke blir syke selv om de blir smittet. C5-antistoffene fungerer på den måten at de leter opp og dreper hivvirus. Gjennom vaksinering med C5 ser det ut til at antistoffene klarer å kontrollere produksjonen av hiv. – C5-området på hivviruset er antatt å være årsak til hyperaktiveringen av immunforsvaret. Målet med en vaksine rettet mot C5, VaccC5 i Bionor Pharma terminologi, er derfor å kunne holde en hivinfeksjon i sjakk, forklarer Syvertsen og Krøyer legger til: – Vi har allerede gjennomført dyreforsøk med denne vaksinen og har fått de svarene vi ønsker. Det neste nå er å gjennomføre kontrollerte studier på mennesker, hvor den første studien er godkjent i Norge og starter ved Oslo universitetssykehus denne høsten. – Kjernen i dette arbeidet er å hjelpe immunapparatet på to måter, noe Bionor Pharma planlegger å studere ved å bruke en kombinasjon av Vacc-4x og Vacc-C5, fortsetter Syvertsen. Det kan være veien mot en kur. – Og altså allerede i 2013 vil vi vite mye mer. Men Krøyer legger også til at det er en annen side ved dette arbeidet. Det er kostbart å drive frem nye medisiner. Bionor Pharma er et norsk selskap eid av norske investorer og får blant annet støtte til forskningsarbeidet fra Norges Forskningsråd (Globvac). I tillegg skaffet selskapet seg ekstra kapital gjennom en emisjon tidligere i sommer. På lang sikt ønsker selskapet seg en partner med større økonomiske muskler slik at det viktige arbeidet kan fortsette. – Foreløpig har vi imidlertid ikke inngått noen kommersielle avtaler om partnerskap, slår Krøyer fast. 15 Ekstravaganse og veldedighet Av Olav André Manum E n av de aller mest prominente gjestene ved årets store AIDS 2012-konferanse i Washington var nok Reginald Kenneth Dwight. Han strålte kanskje enda mer enn vår egen kronprinsesse Mette-Marit eller den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton. Dwight, langt bedre kjent som Sir Elton John, har en lang karriere som homo- og hivaktivist. Han har hatt en egen evne til å gjøre utstrakt bruk av sitt nettverk av superrike artister, filmstjerner, kongelige og politikere i kombinasjon med kronerullingsevenementer av den mer ekstravagante sorten. Eksempelvis inviterer han årlig Hollywood-fiffen på en større middag han kaller ”The White Tie and Tiara Ball.” Det har han gjort siden slutten av 1990-tallet. I 2007, under det niende evenementet av denne sorten besto menyen av trøffelsufflé, filet mignon med hummer samt Knickerbocker Glory, en isdessert. Kuvertprisen ligger på 1.000 britiske pund og ulike former for effekter fra hans liv og sceneshows blir solgt under hammeren. Auksjonene resulterer i millionbeløp. Disse midlene – og mer til – har Elton John Aids Foundation brukt til hivarbeid i mer enn 55 land. Elton Johns engasjement for hivsaken henger sammen med at han er personlig berørt. Han kom ut av skapet som homo i 1988, da han endelig fikk sagt det alle visste, nemlig at han var homo. Det hadde han ikke alltid vært. Etter et skandaleintervju i 1976 med det amerikanske rockemagasinet Rolling Stone der han ”innrømmet” å være biseksuell, giftet han seg i 1984 med Renate Blauel. Ekteskapet varte i tre år. I denne perioden var han utslitt, ulykkelig og langt nede på grunn av stoffmisbruk. – Jeg skulle ha vært død, sa han blant annet i sin tale på konferansen i Washington. Der sa han også at det som reddet ham var kjærligheten, det at selv mennesker som han ikke engang kjente stilte opp for 16 ham. Derfor markerte han også sterk motstand mot kriminalisering som forebyggende virkemiddel: – Et samfunn hindrer ikke hiv å spre seg ved å sperre hivpositive inne, sa han, det eneste vi oppnår er at de gjemmer seg og lar være å teste seg. Et samfunn blir ikke kvitt hiv ved å nekte mennesker tilgang på kondomer, uansett hva den katolske kirken måtte mene, sa rockestjernen til høylytt applaus fra salen. Og han fortsatte: – Et samfunn forebygger ikke hiv ved å fengsle homofile menn, dette er tross alt det 21. århundret. Som homse ble han stående tett på hivepidemien og allerede i 1992 etablerte han sin Elton John AIDS Foundation. Freddie Mercury, sanger i gruppa Queen, døde i 1991. Vennen Ryan White døde samme år. White var en amerikansk tenåring som bidro sterkt til å endre Amerikas oppfatning av hvem som ble smittet av hiv. White var bløder og ble smittet gjennom blodoverføring som guttunge og måtte blant annet kjempe en hard kamp mot fordommer for i det hele tatt å få lov til å gå på skolen. Han døde som nittenåring samme år som Mercury. Elton John opptrådte i begravelsen. Disse erfaringene hadde han med seg da han i Washington sa at ”det er et virus som forårsaker hiv og aids, men det er ikke et virus som driver epidemien. Det er det hat, diskriminering og stigmatisering som gjør!” Elton John og White var venner, men allerede før den nære vennenes død hadde artisten engasjert seg i hivsaken, for eksempel ga han ut hitsangen ”That’s what Friends are For” med blant andre Dionne Warwick i 1986. Inntektene fra denne hiten gikk til det amerikanske instituttet for aidsforskning. Elton John og partneren David Furnish – som han giftet seg med i 2005 – forsøkte i 2009 å adoptere en hivpositiv ukrainsk gutt, men ble nektet. Elton Johns høye alder og sivilstand ble oppgitt som årsak. Men både Elton John og Furnish har i ettertid slått fast at de ville fortsette positiv • NR 3 – 2012 å støtte Lev – den ukrainske gutten – og broren hans økonomisk, selv om de ikke fikk adoptere. Elton John – som ble adlet av dronning Elisabeth i 1998 – har opplevd både selvforakt, om kokainog alkoholproblemene på sytti- og åttitallet er noen målestokk – diskriminering og hivrelaterte tragedier på nært hold. Han har selv sagt at hans engasjement for hivsaken er en lidenskap. Elton John Aids Foundation er etablert både i Storbritannia og USA med lignende programmer, men som to ulike organisasjoner. Hensikten er å forebygge hivsmitte, redusere stigmaet forbundet med hiv og aids og ivareta både rettigheter og livsmuligheter til mennesker som lever med hiv. Stiftelsen har i løpet av de 20 årene organisasjonen har eksistert rukket å bli en av de største og kanskje også mest effektive veldedighetsorganisasjonene på dette feltet i verden. Dette skyldes ikke minst Elton Johns bemerkelsesmessige evne til å skaffe seg økonomiske allierte og hans evne til å tiltrekke seg pengegaver fra pengesterke og høyt profilerte givere. Sin posisjon og ikke minst formuen, som i 2011 ble anslått til rundt 195 millioner pund, kan Elton John takke sin musikalske begavelse for. Han debuterte med albumet ”Empty Sky” i 1969, mens det store gjennombruddet kom med albumene ”Honky Chateau” i 1972 og dobbeltalbumet ”Goodbye Yellow Brick Road” i 1973. Ikke minst bidro samarbeidet med tekstforfatteren Bernie Taupin til kvalitetshevningen på låtene Elton John gav ut. Totalt har det blitt mer en 30 album, filmusikk og utallige sceneopptredener på de mest prestisjefylte arenaer. Og selv om kreativiteten har beveget seg i bølgedaler, så viser artisten som nå går i sitt 65. år, stadig ganske høy form. foto: UPI/BIGPICTURESPHOTO.COM/scanpix PROFILEN ELTON JOHN, ARTIST (65) positiv • NR 3 – 2012 17 BILDET Stor stemning og tjåka fullt i Spikersuppa da Ingrid Bjørnov ledet til allsang i Spikersuppa under Skeive dager. Alt fra Anita Skorgan via Kari Diesen og Dollie de Luxe til Julie Andrews slo godt an hos publikum denne sommerkvelden.Til akkompagnement hadde hun med seg trommeslageren Ole Petter Hansen på bøtte, en blå plastbøtte fra Biltema. [Foto: Arne Walderhaug] Barna ingen vil ha Foreldreløse og hivpositive. De aller mest sårbare barna blir utstøtt og forsøkt usynliggjort. De mangler alt, ikke minst hudkontakt og kjærlighet. Ingen vil vite av dem. 1 Av Olav André Manum 20 2 foto: privat e skal dø og i buddhistisk tradisjon er det livet de får som fødte med hiv bare ett av mange liv. Det er derfor ikke så farlig om man dør ung eller gammel. Store kulturforskjeller og ulikheter i livsanskuelse gjør hjelpearbeidet utfordrende. Det er Bente Wikman som forteller. Hun har brukt 20 år av sitt liv på å hjelpe foreldreløse barn i Thailand og har spesielt tatt seg av hivpositive småbarn på et statlig barnehjem i Bangkok. Nå har hun skrevet bok om opplevelsene sine – Barnen som ingen vill ha – og om barna hun har kjempet sammen med. Hun skriver på svensk, for til tross for at hun er oppvokst i Bergen, har hun bodd mesteparten av sitt voksne liv i Sverige. – Jeg skrev boka for å hedre ungene mine og for å fortelle andre om hvor lite det skal til for å gi viktig, livsbejaende hjelp, sier Wikman til Positiv og legger til: – Og jeg skrev den for å inspirere andre til kanskje å gjøre en innsats, stor eller liten. Selv små bidrag kan skape utrolig mye glede, også for den som gir. Hun begynte så smått da hun dro til Thailand første gangen i 1990. Som nyskilt skulle hun og sønnen vokse seg sammen i spennende nye omgivelser. De forelsket seg begge i landet og har vært tilbake en rekke ganger. – Det begynte med at vi ble venner med gatebarn som vi hjalp litt med mat og leketøy, bare for å gi dem noen gode opplevelser i en forferdelig vanskelig hverdag, forteller Wikman. Men gatebarnas liv er risikofylt og omskiftelig og de fant ikke alltid igjen de barna de hadde blitt venner med på forrige reise. Det var da noen tipset mor og sønn om barnehjemmet hvor barn trengte hjelp og oppmuntring. Barnehjemmet foto: privat D huset rundt 420 barn totalt. Omtrent 50 av dem var hivpositive. Disse barna var blitt overlatt til barnehjemmet enten fordi foreldrene selv var døde eller fordi familiene ikke ville eller ikke maktet å ta seg av dem. Halvparten lå i babysenger, de var små helt fra fødselen av og ble aldri sterke nok til å gå eller løpe rundt slik barn skal gjøre. De andre sov alle rett på gulvet, ble aldri stimulert på noe vis og fikk utrolig lite stell så vidt Wikman klarte å oppfatte. De andre hivnegative barna ble prioritert. De hivpositive barna hadde ingen leker og positiv • NR 3 – 2012 1) Opplevelser er viktig i enhver barndom, barnehjemsbarna på tur med Bente Wikman. 2) Mange barn og fattigslige omgivelser, det er vanskelig for ikke å si umulig å gi barna den oppmerksomheten de trenger. 3) Hiv kan ikke holde livsgleden tilbake. Det er ikke ofte ungene får bade i basseng. 4) Bente Wikman har et brennende engasjement for hivpositive barn. ___________________________________ sovesalen de hadde til disposisjon var fattigslig. Gulvet var rent, men veggene var skitne. Sengene var også rene og barna ble alltid vasket og hadde alltid rene klær. Betjeningen på hjemmet nærmet seg aldri disse barna uten munnbind og plastikkhansker. Noe slikt kom ikke på tale for Wikman når hun kom på besøk. Hun fryktet ikke smitte. Hun visste hva som skulle til, og så drastiske tiltak var det ikke behov for. – Det triste var at barna ikke en gang først og fremst hadde behov for leker. Det de kjempet aller mest om var min oppmerksomhet. De ville bli sett, både i konkret betydning og som menneske, som enkeltindivid. AKTUELT foto: privat 3 blir de hivpositive forsømt. – Jeg vet ikke om de hivpositive barna får livsforlengende og andre medisiner, sier hun. – Jeg har heller aldri sett at personalet uttrykte sorg over at noen av de hivpositive barna døde, men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke følte det. De hadde mye å gjøre og dessuten vet jeg at det å vise sorg og sinne i Thailand langt på vei er tabu. Folk der blir opprørt om noen viser følelser som forbindes med det triste og negative; sorg, smerte og gråt… 4 foto: OA MANUM Og de ville bli tatt på. De ønsket seg hudkontakt mer enn noe annet. – Til det brukte jeg blant annet hudkrem. Barna sto i kø, med armene strakt frem slik at jeg skulle smøre hudkrem på den alt for tørre huden deres. De smilte og lo, litt, men når de først var kommet seg opp på fanget mitt ville de slett ikke ned igjen og overlate plassen til andre. Alle hadde et kolossalt behov for nærhet og alle var fullstendig understimulerte. Kulturforskjeller og ulik livsfilosofi ble et problem for hennes muligheter til å yte hjelp og ta seg av barna, opplyser Wikman. Hun forteller at ”hivbarna” ble ansett som annenklasses på barnehjemmet og sannsynligvis også i Thailand som helhet. Hun prøvde å adoptere et av barna, men fikk avslag. Den offisielle begrunnelsen var at som 40-åring var hun for gammel. Selv tror hun imidlertid at årsaken til avslaget var at hun gjorde spesielt oppmerksom på at hun ønsket å adoptere et barn med hiv. Mange av ungene på barnehjemmet fikk adoptivforeldre og nye hjem, forteller hun, men aldri de hivpositive barna. – I Thailand vil man helst bare vise frem det gode og beste – det er ikke de hivpositive barna. På barnehjemmet får de hivpositive ungene heller ikke den samme behandlingen eller den samme maten som de hivnegative. Personalet er knapt og de må prioritere tiden sin. Dermed Det hun vet er at disse barna ikke blir prioritert. Hun har selv samlet inn en masse leker til dem både i Norge og Sverige. Disse har hun tatt med seg nedover til ungene. De får lov til å ha leketøyet en stund og så er de blitt tatt fra dem og lekene gitt til de andre barna. Wikman ba også om å få male rommet de bor i slik at omgivelsene skulle bli litt lysere og triveligere. Det ble et byråkrati uten like før hun fikk gjennomslag positiv • NR 3 – 2012 og rett og slett måtte gjøre jobben selv. Wikman har også arrangert turer spesielt for de hivpositive barna, leid inn bil og sjåfør. Da hun har kommet til barnehjemmet for å reise av gårde har de fleste av de hivpositive vært byttet ut med noen av de andre og friskere barna. – Men jeg er sta, sier Wikman med en undertone av tristhet i stemmen, og jeg ga meg aldri før jeg hadde fått det som jeg ville. De andre barna hadde så utrolig mange flere tilbud. Alt dette og mer til forteller hun om i boka Barnen som ingen vill ha. Det er Bente Wikmans personlige og nærgående beretning om sitt engasjement for disse svakeste av de svake. Hun tar leserne med på busstur og besøk i zoologisk have sammen med en skare hivpositive smårollinger, hun beretter om kampen mot byråkrati og uvitenhet og hun forteller om gledene barna har gitt og gir henne. Og boka sørger også for møter med heroiske små barn, som for eksempel Superchai, som allerede i en alder av tre og et halvt år levde på overtid. Sprudlende, kjempende, ni kilo og med en livsglede og et livsmot som nesten ikke lot seg knekke, men bare nesten. – Superchai gjorde et sterkt inntrykk på meg, han hadde en egen glød og var et barn som kjempet, forteller Wikman. Men verken i intervjuet eller i boka legger hun vekt på at det har vært en tøff kamp å forsøke å ta seg av disse barna. Ansvarsfølelsen er sterk, og gleden ved å treffe disse barna og ønsket om å hjelpe dem har hatt en nesten selvutslettende kraft. Nå handler livet også om å ta vare på seg selv, gi seg selv tillatelse til også å gjøre andre ting. For om hun ikke gjør det, sliter hun seg fullstendig ut og det er verken hun eller de hivpositive barna på barnehjemmet i Thailand tjent med. Barnen ingen vill ha er et sterkt dokument om glede, ansvarsfølelse og evnen til å dele med andre i kamp mot byråkrati og redsel. Boka kan kjøpes hos bentedesign@hotmail. com. Den koster 150 kroner pluss porto, 26 kroner. 21 AKTUELT Bok om hiv for helsepersonell ” Hadde det ikke vært for at sykepleieren var så rolig og informerte meg så godt, tror jeg at det hadde gått ille med meg. Jeg tror at jeg kanskje kunne ha forsøkt å ta livet mitt. D Åse Haugstvedt Hiv for Helsepersonell, En Innføring Universitetsforlaget 130 sider Av Olav André Manum 22 ette forteller 21 år gamle Maria til Åse Haugstvedt i boka ”Hiv For Helsepersonell, En Innføring”. Litt lenger ut i boka forteller 23 år gamle Lars en lignende historie: ”Min første tanke var nemlig hvordan jeg skulle ta livet mitt!” Utsagnene er typiske for den sårbarheten og fortvilelsen mange pasienter reagerer med når det viser seg at hivtesten er positiv. Sitatene forteller også sitt om hvor nødvendig det er at helsearbeiderne har kunnskap og innsikt om hiv og ikke minst evnen til empati med pasientens situasjon. En hivpositiv pasients møte med helsevesenet kan ha avgjørende betydning. Likevel svikter det mange steder i helsevesenet, det finnes det mange eksempler på, og Haugstvedt henter frem flere av dem i boka si. Personell i primærhelsetjenesten mangler kunnskap om hiv, om symptomer så vel som smitteveier. Den manglende kunnskapen medfører at de ikke fanger opp mennesker som er smittet til tross for at de kan ha symptomer på en hivinfeksjon. Den manglende empatien kan få hivpositive pasienter til å kvie seg for kontakt med helsevesenet. Begge deler kan få store og negative konsekvenser for den enkelte pasienten. Samtidig risikerer samfunnet som helhet at hivpositive smitter andre uten å vite om egen status eller at enkeltpasienter ikke får den livsforlengende behandlingen positiv • NR 3 – 2012 som også er med på å forebygge smitte. Kunnskapsmangelen blant helsepersonell og andre i hjelpeapparatet som kommer i kontakt med hivpositive er stor. Folk i hjelpeapparatet sitter ofte med utdatert kunnskap. Det er behov for oppdatert lett tilgjengelig kunnskap for mennesker som kommer i kontakt med hivpositive i jobbsammenheng. Med boka Hiv for Helsepersonell, En Innføring leverer Åse Haugstvedt det som trengs. Boka kom ut på Universitetsforlaget tidligere i sommer. Boka er beregnet på ikke-eksperter på hiv innenfor helsevesenet, fastleger, sykepleiere, psykologer, sosionomer… Det er dermed en grunnbok i hivkunnskap som blir forelagt oss. Boka inneholder grunnleggende sykdomskunnskap, hvordan smitter viruset, hvordan brytes kroppen ned, sykdomslære og hvilke symptomer man bør se etter. Men Haugstvedt tar også for seg hivhistorikk og hvordan forekomsten av hiv ser ut i verden og i Norge. Det aller viktigste, for denne leseren i hvert fall, er at Haugstvedt – som er overlege ved Olafiaklinikken i Oslo, en klinikk som behandler seksuelt overførbare infeksjoner, og altså deriblant hiv – også tar for seg behandlingsforløpet og møtet mellom behandlingsapparatet og den hivpositive. Boka blir dermed også en grunnbok i hvordan helseapparatet bør behandle mennesker som kommer FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 4 På konferanse Positiv har spurt noen av de norske deltagerne på den internasjonale AIDS 2012-konferansen i Washington om hva de opplevde som det viktigste på konferansen og hvorfor. Dette svarte de: Andreas Kikvik, sosialkonsulent, ProSenteret: Det viktigste med AIDS2012 var å holde seg oppdatert på hva som skjer i verden på aidsfeltet. For oss var det selvsagt spesielt interessant å se på hva som skjer når det gjelder prostitusjon og aids. Det er urovekkende å høre at sexselgere i flere land ikke tør å oppbevare kondomer fordi de blir brukt som bevis for at det har foregått sexsalg. Overlege Åse Haugstvedt har skrevet bok om hiv for helsepersonell. Det er en grunnbok i hvordanhelsepersonell bør møte mennesker – både hivpositive og de som frykter at de kan være smittet av hiv. og frykter for at de kan være smittet. Haugstvedt har to grunnsetninger: ”Ikke tro at alle er heterofile” og ”Dersom pasienten ønsker å ta en hivtest, gjør det!” Hun kommer med kloke råd om hvordan man skal drøfte vanskelige og ikke minst følsomme temaer som seksualpraksis og risikosituasjoner med pasienter som er redde. Haugstvedt understreker behovet for å tenke utenfor risikogruppene og hun peker på hvilke symptomer som det kan være viktig å være oppmerksom på. Selve sykdomslæren som hun formidler er dessuten egnet til å bryte ned frykten for hiv og smittsomheten. Overlegen ved Olafiaklinikken gir også tips om hvordan man mest mulig effektivt skal hjelpe dem som lever med viruset. Det hele er grunnleggende nyttig og medmenneskelig i sin tilnærming. Det at Haugstvedt også har inkludert personlige historier fra personer som lever med hiv gir en nødvendig dimensjon til kunnskapsformidlingen og minner oss om at dette først og fremst handler om mennesker av kjøtt og blod. Hiv for Helsepersonell, En Innføring er en bok først og fremst for ikke-eksperter i behandlings og hjelpeapparatet. Men den kan med fordel også leses av mennesker som på et eller annet vis er berørt av hiv, for eksempel pårørende som føler at de trenger mer kunnskap for å takle situasjonen de opplever seg selv i. positiv • NR 3 – 2012 Anne Skjelmerud, Norad: For meg er det viktigste med aidskonferansene å bli oppdatert på ny forskning og erfaringer, og bli inspirert av å møte mennesker som håndterer store utfordringer og viser stort mot. Den ugandiske biskopen som bestemte seg for å støtte homofiles sak, med den konsekvens at han ble fratatt sin alderspensjon, er en slik person. Jeg blir trist over at mange av de tiltakene vi vet virker, ikke blir gjennomført. Anette Remme, LNU: Det viktigste for meg i Washington var å være i et miljø med mange nye impulser og inspirasjon. Og å være på en arena hvor kolleger fra hele verden samles, og ikke minst hvor alle norske kolleger får mulighet til å utveksle mye seg imellom. Selv er jeg ungdomrepresentant i Det globale fondet, og mellom styremøtene der så er jeg den eneste som sitter på LNU-kontoret og fordyper meg i aidspolitikk. Hans Heen Sikkeland, leder LLH Oslo og Akershus: Dette var min første konferanse og jeg sitter igjen med mange tanker, ideer, bekjentskaper og nytt pågangsmot. Konferansen hadde mye å gi, om man orket å følge med, ta kontakt og stille spørsmål, men også flere sessions som ikke ga det man kunne forvente. Det tette samværet med andre norske på hivfeltet, fra direktorat til aktivister, var inspirerende. 23 DEN RØDE SLØYFA Den røde sløyfa symboliserer solidaritet med verdens hivpositive og aidssyke. Ved å bestille pins av solidaritetssløyfa støtter du Hivfondet og HivNorges arbeid for hivpositives rettigheter og alminneliggjøring av hiv i samfunnet. Vi har også sløyfer som er laget i Sør-Afrika og hvor inntektene deles mellom Zulufadder og Hivfondet. Pinsen koster minimum 40 kroner per stk, og du kan bestille så mange du ønsker. Sløyfer kan bestilles via våre websider eller ved å skrive til [email protected]. Du kan også ringe på tlf 21 31 45 80 eller skrive til: HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo. Bestillingen sendes i posten med faktura. Aksept_93x125_Layout 1 27.10.11 22.28 Side 1 Gi en gave halvsloyfe.indd 1 09.07.2012 15:53:32 – spar skatt HivNorge er godkjent av myndighetene etter skattelovens § 6-50 slik at den som gir en gave til oss kan trekke dette fra på selvangivelsen. Forutsetningen for at du kan trekke dette fra på selvangivelsen er at gaven er på minimum 500 kroner. Du kan trekke fra maksimalt 12.000 kroner i året. Opplysning om gaver blir etter forskrift oppgitt til skattemyndighetene hvert år. HivNorge er godkjent av Innsamlingskontrollen, som fører kontroll med innsamling av penger til humanitære og veldedige organisasjoner. Hivpositiv? På Aksept: • kan du snakke med profesjonelle og erfarne helse- og sosialarbeidere • kan du enkelt og raskt få avtale • har vi taushetsplikt • kan du velge å være anonym For kontakt og mer info: Kontonummer 1720-25-59565 www.hivnorge.no/id/414 AKSEPT Senter for alle berørt av hiv 24 www.aksept.org Telefon: 23 12 18 20 positiv • NR 3 – 2012 Hiv positiv? MEDICUS PLESNER apotek • Fagpersonell med spesialkompetanse • Vi har taushetsplikt, og lover diskresjon • Legemidlene kan du hente på apoteket eller få levert kostnadsfritt hjem til deg i nøytral forpakning • Legemidlene leveres med nøytrale budbilder, eller hentes på nærmeste postkontor • Vi lagerfører alle dine medisiner • Du vil få fast kontaktperson, spør etter Valeria AVANTI- Web basert selvhjelps-program • AVANTI er bygd opp rundt positiv psykologi og metakognitiv terapi • Brukerne av programmet vil være anonyme • Programmet er ment som et tillegg til behandling, medisiner, annen hjelp og støtte Ønsker du å lese mer om programmet eller registrere deg? positiv • NR 3 – 2012 25 MOSAIKK Hjem kjære hjem Skadebegrensning i form av bolig- og bostøtte fungerer hivforebyggende. Det viser en undersøkelse blant sexarbeidere i Vancouver i Canada, melder The Body. Det viser seg at trygge boliger er med på å myndiggjøre sexarbeiderne og gjør dem sterkere i forhold til å insistere på at kundene skal bruke kondom. Kvinnene får dessuten mindre problemer med politiet, sammenlignet med dem som jobber på gaten. Dette er også med på å redusere risktakingen blant sexarbeiderne. Dette er med på å begrense faren for hivsmitte. [The Body] Risikofylt Sjansene for at sexarbeidere i lav og mellominntektsland skal smittes med hiv er 14 ganger høyere enn den kvinnelige befolkningen i sin helhet i disse landene. Det skriver den svenske Läkartidningen Den bristiske jusprofessoren Matthew Weait hevder at lovgivningen i Sverige – som kriminaliserer hivsmitte – skaper et urealistisk forestilling om at lover kan løse alvorlige samfunnsproblemer. I Europa diskuteres avkriminalisering, men i Sverige har denne debatten ikke kommet i gang, sier Weait, som hevder at denne forestillingen om lovenes evne til å løse problemer gjør at folk tar mindre ansvar for å ta vare på seg selv. Det kan føre til spredning av hiv, skriver HivSverige. DEPRESJON: Amerikanere med afrikansk bakgrunn kommer dårligst ut på statistikkene når det gjelder regelmessig inntak av hivbehandlende medisiner. Bare 30 prosent av dem scorer på toppnivå, mot 40 prosent av hvite i samme situasjon. Toppscore er definert som at man tar medisinen 90 prosent av tiden. Årsakene er at tilgangen på god medisinsk behandling er dårligere blant afroamerikanere, men det viser seg også at de stoler mindre på helsevesenet og venter lenger før de begynner på behandling. Det viser seg imidlertid også at ubehandlet depresjon er en årsak til at de er uforsiktige i forhold til inntak av hivmedisiner. [The Body] SPARKET UT: En fireåring i New Zealand ble sparket ut av barnehagen sin fordi han er hivpositiv. 20 av de andre barnas foreldre gikk til ledelsen og forlangte at gutten skulle tas ut, til tross for at han er på antiretroviral behandling og ikke risikerer å smitte andre. Den nasjonale avdelingen av The AIDS Foundation har karakterisert beslutningen som ”uansvarlig” og umenneskelig. [POZ] FORTSATT LEGE: En svensk lege hadde ubeskyttet sex med to andre menn uten å fortelle at han var hivpositiv. En av dem testet senere positivt, men det er ikke gitt at han ble smittet av legen. Legen ble dømt til fire måneders fengsel og skal sone straffen med elektronisk fotlenke. Mannen jobber ved et sykehus i Stockholm og ønsker å fortsette å jobbe som lege etter at straffen er sonet. Socialstyrelsen skal behandle saken. Men tidligere kolleger protesterer, de mener at det ville være uetisk og uansvarlig… [Dagens Nyheter] Bedre helse En undersøkelse i Rwanda slår fast at ekstra satsing på å forebygge og behandle hiv har ført til en generell bedring i helsetilbudet til landets befolkning, ifølge The Body. Friskere barn Forekomsten av hiv blant nyfødte i det sørafrikanske townshippet Soweto falt med mer enn 12 prosent mellom Men andelen av barn som blir født med hiv i urbane deler av Sør-Afrika er fremdeles høy, over 19 prosent. Utenfor bykjernene regner man med at antallet er høyere. Det er mer enn 330.000 barn som lever med hiv i Sør-Afrika. [POZ] Resistent 12 prosent av alle hivpositive i Uganda er smittet av virus som er mostandsdyktig mot antiretroviral behandling. For bare få år siden lå denne andelen på åtte prosent. [POZ] SMS VIRKER: En amerikansk undersøkelse blant 600 pasienter som tar livsviktig medisiner regelmessig, viser at en telefonisk påminnelse via sms øker pasientenes påpasselighet med å ta medisinen. Undersøkelsen gikk ikke på hiv, men for eksempel blant mennesker med sukkersyke sørget sms-ene for at 91 prosent av de som trenger medisinen også tar den regelmessig, mot 82 prosent av dem som ikke får en slik påminnelse. [The Body] 26 positiv • NR 3 – 2012 MOSAIKK KØBENHAVN: Antallet syfilistilfeller øker med 100 i året i Danmark. De fleste (åtte av ti) som blir smittet er menn som har sex med menn og de fleste (nok en gang åtte av ti) blir smittet i København. [Sydsvenskan] Skruen strammes UNAIDS har uttrykt bekymring over gresk politis handlemåte og en ny lovgivning i landet. I mai i år gikk politiet til aksjon mot landets prostituerte og arresterte dem, publiserte bildene deres og oppga personlige data. Tolv hivpositive sexarbeidere ble arrestert anklaget for med forsett å ville skade andre. Samtidig uttrykker Unaids bekymring over en ny immigrasjonslov som blant annet åpner for automatisk internering av hivpositive og andre med smittsomme sykdommer uten rettergang og uten å ta hensyn til om de representerer noen smittefare. TANZANIA: En rekke skoler i Dodomadistriktet utenfor hovedstaden i Tanzania har skapt skandale ved å tvinge hivpositive elever til å gå med røde bånd sydd fast på skoleuniformen. Slik blir de identifisert som hivpositive og smittebærere. The International HIV/AIDS Alliance kaller praksisen et overgrep og brudd på menneskerettighetene. [The Independent] For første gang i historien arrangerte LHBTgrupper i Myanmar (Burma) den første offentlige markeringen av homostolthet og krav om like rettigheter for LHBT. Arrangementet fant sted i et hotell i hovedstaden Yangon og mer enn 400 mennesker deltok. Kanskje myndighetene mener alvor med liberaliserings- og demokratiserings prosessen? Sex mellom menn er fortsatt straffbart. [POZ] En talsmann for indonesiske myndigheter hevder at enkel tilgang på kondomer får ungdom til å kaste seg ut i usikker sex… Fotball og sex: Medisinske eksperter fryktet en økning i antallet nysmitte da europamesterskapet i fotball gikk av stabelen i Ukraina og Polen. Ukraina har Europas høyeste forekomst av hivpositive med mer enn 350.000 mennesker som er smittet. Sexarbeidere er den gruppen som er aller mest positiv • NR 3 – 2012 MOSAMBIK: 280.000 mennesker som lever med hiv får antiretroviral behandling i Mosambik. 1,7 millioner mennesker i landet har dødd av sykdommen, mens over 14 prosent er smittet. [The Body] utsatt. Det finnes mellom 52.000 og 83.000 sexarbeidere i Ukraina og forskere antar at blant prostituerte i Kiev er 24 prosent smittet mot 38 prosent av sexarbeidere i Donetsk. Begge byene arrangerte kamper i EM. [POZ] Ubeskyttet sex: Ifølge en britisk undersøkelse svarer sju av ti kvinner at de har ubeskyttet sex regelmessig. Og de har ikke bare én partner, heller: Undersøkelsen viser nemlig at en gjennomsnittskvinne har hatt ubeskyttet sex elleve ganger med minst fire forskjellige partnere. [The Body] 27 SMS [SPØRSMÅL MED SVAR] Hvor lenge kan man leve med hiv? ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Fra hva jeg har lest kan hivpositive i dag leve like lenge som andre mennesker om bare tar medisinene sine slik man skal. Hvordan vet man dette? Hei, det er et godt spørsmål, for det er ennå ingen som har kunnet stå på dagens hivmedisiner lenge nok til å se dette i virkeligheten, for siden 1995-2000 er det knappe 20 år. Dette baserer seg altså på matematiske beregninger på grunnlag av helsedata av hvordan mange personer som lever med hiv i dag, faktisk har det, i hvor stor eller liten grad de blir sjuke og i så fall av hva, og på informasjon om blodprøvedata, arvelige faktorer og livsstil som sier noe om risiko for utvikling av sjukdom. Man sammenlikner da risikoprofiler til hivpasienter med kjente data fra mange år tilbake på personer uten hiv og deres erfarte leveutsikter. Det er altså snakk om beregninger. Fasiten kommer først i framtida. Jeg mener den største utfordringen for personer som lever med hiv er livsstilsavhengige mer enn hivavhengige og handler om røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Hjemmetest for hiv Ubeskyttet sex J eg har funnet flere internettsider som selger såkalte hjemmetester for hiv. Samtidig mener jeg å ha hørt at leger ikke anbefaler dette. Hvorfor er det så galt å ta en slik test hjemme, slik som man kan for mange andre ting som for eksempel graviditetstest. Hei! Jeg tror at det som er å få tak i der ute, vil bli brukt av i hvert fall en viss andel av befolkningen uavhengig av våre råd. Det man ikke har mulighet til å vurdere som lekmann, er kvaliteten på testene. Det kan nok variere hvor seriøse aktører som driver der ute, men anerkjente firmaer burde være til å stole på. Den viktigste årsaken til at man har frarådet alene-hjemme-testing, er at man da nettopp ofte er alene hjemme og uten noen til å fange opp eventuelle akutte krisereaksjoner. Dessuten vil mange som ikke trenger å teste seg, ta en test for sikkerhets skyld, og da vil av litt mystiske statistiske årsaker, noen testresultater komme ut som såkalt falskt positive. Da sitter du der hjemme alene og trodde du skulle forsikre deg om at du ikke hadde hiv selv om du ikke hadde vært i en reell smittesituasjon, med en positiv hivtest. Hva da? Det blir en lang vei å gå for å avkrefte den første testen, noe som vil være en egentlig unødig påkjenning for deg, og tid- og ressurskrevende for både deg og helsevesenet. Dette er en argumentasjon som brukes mot massescreeningsprogrammer i andre sammenhenger også. Om man likevel tar en slik test, og den kommer ut positiv, er det viktig at man går videre og får det bekreftet eller avkreftet og fulgt opp på skikkelig vis. 28 ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Jeg er mann midt trettiårene, og jeg har nettopp truffet en kjekk kar som er hivpositiv. Jeg er negativ og vi vil gjerne ha sex uten kondom. Han har gode CD4-tall og ikke målbare virusmengder. Hva er risikoen med såkalt bareback-sex når jeg er aktiv og han passiv? Hei! Du kan ikke få gode tall for din eksakte smitterisiko per samleie i en slik situasjon, for den vil variere fra gang til gang. En gang kan dere kanskje bruke glidemiddel og partneren være godt avslappet slik at penetrasjonen ikke framprovoserer rifter eller sår med blødning som kan eksponere deg for mulig hivsmitte, mens en annen gang er man kanskje raskere på’n med større sjanse for småblødninger. En person som står på effektiv behandling der det ikke foreligger kjønnssjukdommer hos noen av partene, er svært lite smitteførende, men ingen kan si at risikoen er null, spesielt ikke ved homosex. Sjansen vil dessuten øke over år og et økende antall samleier. Om dere også har andre seksualpartnere, vil det komplisere dette regnestykket. At smitterisikoen er betydelig redusert med effektiv behandling, er foreløpig først og fremst vist ved heterosex, men det kommer helt sikkert mer data på smitterisiko ved homosex i nær framtid. positiv • NR 3 – 2012 n Frank O. Pettersen er overlege ved infeksjonsavdelingen, Oslo Universitetssykehus. Hva skjer om jeg ikke tar medisinen? Jeg har vært hivpositiv siden 1997 (15 år) og sant og si har jeg ikke tenkt så mye over det. Jeg vil ikke ta medisiner, og har akseptert at når tiden kommer, så kommer den. I det siste har jeg begynt å føle meg utslitt, har hodepine og vondt lukt fra tarmene. Er dette symptomer på at det nærmer seg slutten, og hvor lang tid kan jeg regne med å ha igjen om jeg fortsetter uten medisiner? Hei! Du har i grunn vært heldig som har levd i 15 år med hiv uten å bli alvorlig sjuk. Det er selvsagt opp til den enkelte å motta eller avslå tilbud om behandling for hiv som for enhver annen sjukdom. Imidlertid kan nok det oppfattes som en irrasjonell beslutning av helsepersonell som daglig ser hvor mye bedre liv hiv-positive kan få med medisinsk behandling i dag i forhold til før dagens hiv-behandling ble tilgjengelig fra midten av 1990-tallet. For noen vil en avgjørelse om å avslå behandling for hiv kanskje heller være et symptom på en tilbakenforliggende depresjon eller tendens til depresjon som kan ha blitt utløst av å få hiv. I så fall, vil vi som behandlere, tenke at beslutningen om ikke å motta behandling for hiv, ble tatt på sviktende grunnlag, og at beslutningen kunne blitt en annen hvis depresjonen ble tatt hånd om. Det er trist og vanskelig å se oppegående, relativt unge mennesker velge døden når man vet de kunne ha levd lenge med behandling. Men for noen kan døden virke enklere enn livet. Jeg ville nok utfordret deg på det for å forsikre meg om at du hadde forstått tilgjengelig informasjon og at du var tilregnelig for å ta et slikt valg. Men jeg hadde måttet respektere ditt valg om du kunne overbevise meg om at det var en ”tilregnelig” beslutning. n Kontakt Spørsmål til denne spalten kan sendes på epost: positiv@ hivnorge.no eller til Bladet Positiv, HivNorge, Christian Krohgsgate 34, 0186 Oslo Hvorfor venter man med behandling? Jeg er en kvinne på 22 år som ble testet hivpositiv for seks måneder siden. De første målingene viste at jeg hadde CD4-tall på 451 og dette har siden økt til 699. Jeg blir fortalt at dette betyr at jeg må vente på behandling. Kan du fortelle meg hvorfor jeg ikke kan begynne på behandling med en gang? Hei, det er et godt spørsmål. Det er vanskelig å spå om framtida, men det kan godt hende at vi ender med å starte behandling kort tid etter diagnosetidspunkt uavhengig av CD4-tall. Men foreløpig er det ikke vist at det er en helsegevinst for deg å starte før du ligger på et CD4-tall mellom 350-500. Det pågår studier for å se på dette, så vi vil forhåpentligvis få mer svar i tida som kommer. Et annet aspekt er den forebyggende effekten som effektiv behandling har. Det kan også bli tatt med på vektskålen i vurderingen for og imot behandling. I mange land i verden, Vesten inkludert, vil dette også være et økonomisk spørsmål, og man er dessverre mange steder milevis unna å kunne tilby behandling til dem som absolutt hadde trengt det. positiv • NR 3 – 2012 Flere spørsmål og svar finner du på våre websider hivnorge.no/id/134 29 PSYKOLOGEN n Psykologen Ragnar Kværness har blant annet jobbet hos Alternativ til vold hvor han ledet Mannstilbudet i Oslo. Han er spesialist i klinisk psykologi og har jobbet opp mot rusproblematikk. Han har jobbet i Barne- og likestillingsdepartementet, men driver nå egen praksis. Fra 1987 til 1989 jobbet han for Helserådets «Seksjon for tiltak mot AIDS», som var rettet mot innsatte. Sammen med Kjell Erik Øie drev han den første støttegruppa i Norge for hivpositve homofile, som Forbundet av 1948 startet i 1985. n Kontakt Spørsmål til Kværness kan sendes på e-post: positiv@ hivnorge.no eller til Bladet Positiv HivNorge, Christian Krohgsgate 34, 0186 Oslo Føler meg ensom på asylmottak Hei. Jeg er en 25-årig mann som bor på et asylmottak i NordNorge. Ingen her vet at jeg har hiv, og jeg gjør alt jeg kan for å gjemme medisinene sånn at ingen finner det ut heller. Det er ikke så lett, for jeg deler rom med en annen mann, og han er fra samme land som meg. Jeg vet at man kan reise til Oslo og snakke med andre der, men jeg tør ikke å reise dit, for hva om jeg møter noen jeg kjenner? Dessuten har jeg ikke penger til å dra dit. Jeg fikk vite at jeg har hiv etter at jeg hadde vært i Norge i ett år. Legen fortalte at jeg ikke dør så lenge jeg spiser medisinene. Jeg vil ikke dø, men jeg syns det er vanskelig å følge med på alt legen sier når jeg har så mye annet å tenke på. (Legen snakker norsk med meg, jeg er blitt tilbudt tolk, men jeg vil ikke ha det, jeg stoler ikke på tolker fra samme land som meg) Jeg er redd for at jeg ikke får bli her og at politiet sender meg tilbake til hjemlandet mitt. Jeg har vært her i ett og et halvt år, og ennå ikke fått svar på asylsøknaden. Jeg er bekymret for familien min, mamma, pappa og søsken, som er igjen i hjemlandet, og jeg orker ikke å tenke på det som skjedde der før jeg dro. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg trenger å snakke med noen, men er redd for at noen skal finne det ut. Hilsen «Hassan» (Som jeg ikke heter, men bare kaller meg her) Hei Hassan. Det er lett å skjønne at det blir mye for deg å takle nå. Du har måttet flykte fra hjemlandet ditt, der det har skjedd så grusomme ting at du ikke orker å tenke på det, du har kommet til et nytt land, du har fått beskjed om at du har hiv, og du er redd for å bli sendt tilbake. På toppen av alt 30 positiv • NR 3 – 2012 dette er du redd for å bli «avslørt» som hivpositiv. Da er det ikke rart at du ikke får med deg det legen sier. Og enda vanskeligere blir jo det når du snakker med legen på norsk, som er et fremmedspråk for deg. Det er vanskelig for alle – ikke bare de som ikke snakker samme språk – å få med seg det legen sier når man får beskjed om at man er hivpositiv. Sjokk gjør sånn med oss. Det er akkurat som kroppen og hjernen vil spare oss for å ta inn det som sies når det som sies skremmer oss. Dette vet de fleste leger. Derfor blir de ikke overrasket eller synes det er rart om den som har fått en vond beskjed trenger å vite det samme en gang til. Eller må spørre de samme spørsmålene om og om igjen. Dessverre skjer det noen ganger at mennesker som blir forvirret og redde etter å ha fått en skremmende beskjed hos legen sin, begynner å ”fylle ut” hullene i historien med ting som kanskje ikke stemmer. Og lager seg fantasier som er verre enn virkeligheten. Derfor synes jeg du skal be om en ny samtale med legen din. Og lage en liste på forhånd om hva du vil ta opp. Om medisiner, om hiv, om hva medisiner og hiv kan gjøre med kroppen din, ja alt du måtte lure på. Og kanskje trenger du flere samtaler for å få mer på plass. Noen av samtalene trenger du å ha med legen – den du snakket med opprinnelig eller en annen – noen av samtalene kan du ha med en sykepleier. Helsepersonell har taushetsplikt. Det har også tolker som jobber for helsevesen eller myndigheter. Likevel er det lett å forstå angsten din for at en tolk fra samme land som deg skal ”sladre”. Så vidt jeg vet er myndighetene nå i gang med å kartlegge i hvilken grad tolker fra små språksamfunn, der ”alle kjenner alle,” lettere bryter taushetsplikten, enn hva tolker som jobber i større språksamfunn gjør. Uansett hva som kommer ut av den undersøkelsen – du er utrygg på en tolk fra ditt eget språkområde. Du har Foto: Poppe, Cornelius/Scanpix ” noen funnet din løsning – å snakke med helsepersonellet på ditt nye språk – norsk. Da er det viktig at du også gir deg den tiden du trenger til å uttrykke hva du vil Jeg trenger noen å snakke spørre om og til å forstå svaret du får. Spør om igjen hvis du ikke forstår. med, men er redd for at Du forteller at du mister konsentrasjonen fordi du bruker skal finne det ut ... krefter på å ikke tenke på det som skjedde i hjemlandet ditt før du flyktet, og på å forsøke å holde unna tankene om familien din, som fortsatt lever der. Dessverre er det nesten umulig å tvinge seg til å ikke tenke på vanskelige ting. Når vi prøver på det, blir vi slitne, og tenker på det vonde likevel. Eller kroppen tenker på det vonde helt på egen hånd. Da får vi vondt i muskler, mage, nakke og hode. Og får kanskje vansker med å sove. Heldigvis finnes det måter å lære å få de vonde tankene til å flyte forbi, uten at de trenger å ta så mye plass som før. Men det er ikke alltid så lett å få til det helt på egen hånd. Du skrev at ingen på mottaket vet at du har hiv. Men kanskje positiv • NR 3 – 2012 finnes det noen der du kan velge å stole på? Kanskje likevel blant noen av beboere på mottaket? Kanskje blant noen av dem som jobber der? Sistnevnte har taushetsplikt. Frivillige organisasjoner har ”losordninger” for flyktninger og asylsøkere. Dette er mennesker som stiller opp for å bidra til at asylsøkere og flyktninger ikke skal bli isolert i Norge. De ansatte ved mottaket kan fortelle deg om det finnes slike muligheter der du bor. Også disse losene har taushetsplikt om det de får vite gjennom vervet sitt. Du kan også ta kontakt med HivNorge for å få oversikt over hva som finnes av hivrettede tiltak og nettverk i nærheten av der du bor. For du har rett – du trenger å snakke med noen. Vi trenger det alle sammen – å være nær andre mennesker. Og aller mest når vi er i krise. Noen ganger for å snakke med det som er vanskelig. Men mest for bare å være sammen. Hilsen Ragnar. 31 KOMMENTAR: Evy-Aina Røe n Evy Aina Røe er generalsekretær i HivNorge og har det overordnede ansvaret for alt som foregår i organisasjonen. Herunder ansvarlig utgiver av Positiv og for www.hivnorge.no Tillit virker forebyggende Oslos byråd for helse- og sosialsaker, Anniken Hauglie (H) foreslår i VG å registrere hivpositive med fullt navn og personnummer. Dette skjer for de aller fleste allmennfarlige smittsomme sykdommer, men enkelte sykdommer, som hiv, syfilis og gonoré registreres anonymt. H auglie mener registrering med fullt navn og personnummer vil gjøre overvåkningen av forekomsten av hiv bedre og til et mer nyttig redskap for myndighetene i arbeidet med å forebygge hivsmitten. Helse- og sosialbyråden mener det er en forutsetning at straffelovens paragrafer som kriminaliserer hivsmitte fjernes før forslaget hennes kan iverksettes. Dette begrunner hun med at en liberalisering av straffeloven vil redusere folks angst for å teste seg. Vi er ikke enige med Hauglie, tvert i mot. I den grad det hivforebyggende arbeidet i Norge er en suksess, så skyldes det at helsemyndighetene valgte en linje som gikk ut på å skape åpenhet og tillit mellom berørte grupper og helsemyndighetene. Myndighetene la seg på en linje som skulle skape bedre levekår for de berørte og bedre selvfølelsen blant stigmatiserte og selvstigmatiserende grupper. Tanken var at bedre selvfølelse også ville øke ansvarligheten og bidra til en omlegging av seksualvanene mot sikrere sex. At hivtallene i Norge faktisk forble såpass lave som de var på denne tiden, skyldes også andre forhold, men linjen om å skape tillit mellom helsemyndighetene og de berørte gruppene var sterkt medvirkende til at det forebyggende arbeidet faktisk forebygde. At myndighetene også kjørte en massiv informasjonskampanje om hiv, smittemåter og hvordan man kan beskytte seg mot smitte bidro til å forebygge smitte og til en relativt høyt kunnskapsnivå i befolkningen. Det viktigste i denne sammenhengen var at ”alle” seksuelt aktive hadde et ansvar for å beskytte seg selv og sin partner. Ansvaret måtte ikke hvile på den ene parten alene. Siden hivepidemiens tidlige dager har myndighetene i høy grad forlatt linjen om gjensidig tillit og dialog. Myndighetene er tilsynelatende forståelsesfulle og enige ved dialog, men følger ikke opp gjennom endring av prioritering eller i handling. Mennesker som lever med hiv i Norge i dag føler seg i stor grad mer stigmatisert nå enn da epidemien startet. Tallene for hivsmitte fortsetter også å øke. Byråd Hauglie sier til VG at hun tror straffelovens 32 positiv • NR 3 – 2012 paragrafer mot hivsmitte må liberaliseres. Hun frykter at disse paragrafene skremmer folk fra å teste seg og at bestemmelsene dermed kan bidra til å spre hivsmitte snarere enn å forhindre den. Det er vi enige med henne i. Det er grunn til å anta at ca 50 prosent av nydiagnostiserte er blitt påført viruset av mennesker som selv ikke var klar over at de var hivpositive. Mange av dem kan ha vært i risikosituasjoner, men har latt være å teste seg fordi de frykter for å bli gjort strafferettslig ansvarlig. En liberalisering her vil være av det gode, ikke bare for hivpositive, men for samfunnet som helhet. Vi tror imidlertid ikke at et hivregister hvor den enkelte som lever med hiv er registrert med navn og personnummer er noen god idé. I et samfunnsklima hvor vi til stadighet opplever at folk ikke våger å besøke sin egen interesseorganisasjon av frykt for at de skal bli sett idet de går inn døren og avslørt som hivpositive, i et klima hvor medlemmene ikke tør betale kontingenten til HivNorge gjennom banken sin av frykt for avsløring, tror vi ikke et slik hivregister som Hauglie foreslår vil bli noe godt forebyggende redskap for helsemyndighetene. Tvert imot så tror vi at i dagens klima vil et slikt register fungere slik straffelovens paragrafer fungerer i dag: Det vil skremme folk som har vært i riskosituasjoner fra å teste seg. Vi anser det også som et argument at seniorrådgiver Øyvind Nilsen ved Folkehelseinstituttet heller ikke ser noen grunn til å inneføre et åpent registersystem. Han sier at problemene ikke er større enn at de kan håndteres og at anonymiteten er en fordel fordi det gjør det lettere for den som får en hivpositiv test å være åpen om sine forhold til helsemyndighetene. Nilsen er sannsynligvis den personen i Norge som kjenner dette registeret og den funksjonen det har best. Vi tror verken at straffelovens paragrafer eller et hivregister knyttet til navn og personnummer gir helsemyndighetene de redskapene de trenger for å begrense spredningen av hiv her til lands. Derimot tror vi på et klima for samarbeid og tillitt mellom helsemyndighetene og utsatte og berørte mennesker. Og vi tror at kunnskap er viktig. Ved å heve kunnskapsnivået i den generelle befolkningen – om hvordan hiv smitter og ikke smitter, om at det ikke er noen grunn til å frykte hivpositive og et klima hvor hivpositive ikke har noe å frykte – vil myndighetene få de redskapene de trenger for å forebygge hiv. MSD er et globalt ledende selskap innenfor helsetjenester med en variert portefølje av reseptbelagte medisiner, vaksiner og helse produkter til forbrukere i mer enn 100 land verden over. MSD har over 15 lovende kandidatmedikamenter som omfatter alle faser av livet fra spedbarn til eldre. Terapiområder Vårt selskap er allerede ledende innenfor en rekke forskjellige områder som kardiologi, infeksjonssykdommer, diabetes, luftveis sykdommer, reumatologi, dermatologi, gastroenterologi, kvinne helse, og dyrehelse. Vi arbeider for å utvide vårt tilbud på andre områder som nevrologi og onkologi. Forskning MSD (Norge) AS er et firma som vil fortsette og utvikle aktiviteten innen forskning og utvikling av nye orginale legemidler. Norge vil forbli et viktig land i denne satsningen, og den samlede kliniske forskningsaktiviteten i Norge i 2010 inkluderer 48 separate studier, 200 studiesentra og ca. 6 500 pasienter. For mer informasjon, se www.msd.com MSD (Norge) AS, Solbakken 1, 3011 Drammen, tlf. 32207300. 02-2012-GEN-2010-SCAN(NO)-4788-J JUSS [ved johan P. hougen, jurist i hivnorge] Opplysningsplikt n Juristen Johan P. Hougen tar hånd om juridiske spørsmål, gir veiledning, og driver med internasjonalt arbeid i HivNorge. Han er utdannet jurist og har erfaring fra ulike arbeidstakerorganisasjoner. n Kontakt Har du spørsmål du vil Johan skal besvare i denne spalten, kan du sende dette på e-post til positiv@hivnorge. no eller til POSITIV, HivNorge, Christian Krohgsgate 34 0186 Oslo n Noter 34 I en sak HivNorge hadde for Rådet for legeetikk i 2011 slås det fast at dagens lovgivning ikke pålegger en hivpositiv pasient å opplyse om sin status. Rådet oppfordrer legeforeningen til å vurdere om dette er akseptabelt og oppfordrer til å ta det opp med Helsedirektoratet. Denne oppfordringen gjør problemstillingen aktuell og jeg vil i denne utgaven av spalten redegjøre for rettstilstanden og hvordan HivNorge stiller seg til problemstillingen og hvorfor. D et blir slått fast i at det ikke er noen plikt til å opplyse om hivstatus utover det som ligger i smittevernloven. Dette blir bekreftet av Helsedirektoratet og er i tråd med HivNorges tolkning av regelverket. Plikten til å opplyse er knyttet opp mot plikten til å la seg teste dersom man har mistanke om at man er smittet med hiv, og dermed bidra til smittesporing. Det følger av smittevernlovens § 5-1 at den som er smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å opplyse om dette, og hvor smitten kommer fra. Dette gjelder bare denne ene gangen, og man har ikke har plikt til å opplyse om dette på egenerklæringsskjema i forkant av en operasjon. Dette er Helsedirektoratets tolkning av bestemmelsen som er sammenfallende med HivNorges. Rådet for legeetikk sier: Rådet har satt pris på å få behandle denne saken som er av stor prinsipiell betydning. Et vesentlig punkt er hva som bør eller skal forventes av pasienter som er bærere av alvorlige smittsomme sykdommer når det gjelder å informere personer som de kan utsette for smitte, det være seg helsepersonell som skal foreta kirurgiske inngrep, som i dette eksempelet, eller, for eksempel, seksualpartnere. Slik Rådet forstår Helsedirektoratet, er dette ene og alene opp til bærere av sykdommen å avgjøre. Slik Rådet leser siste ledd i § 5-1 i Smittevernloven, er en slik lovforståelse ikke åpenbar da det bl. a. står at den som er bærer av smitte har ”..plikt til å ta imot den personlige smittevernveiledning som legen gir for å motvirke at sykdommen blir overført til andre.”. Rådet mener dette kan tolkes slik at pasienten også har en plikt til å sørge for at andre ikke utsettes unødig for smitte. Rådet vil derfor også be Legeforeningen vurdere andre sider enn de legeetiske i spørsmålet om hva leger bør forvente av opplysninger fra pasienter i slike situasjoner, og eventuelt diskutere det med lovgiver. Legeforeningens juridiske direktør Anne Kjersti Befring uttaler til Dagens medisin at de deler Helsedirektoratets tolkning av loven, men at sykehuset kan stille krav om at pasienten oppgir smittestatus før operasjon. Hun sier videre at det er sykehuset som selv må innhente opplysningene. Hun mener at positiv • NR 3 – 2012 henvisende lege kan oppgi dette dersom det er grunn til å tro at pasienten ikke vil motsette seg det. Det er altså to forhold som kommer på spissen, pasientens opplysningsplikt og legers forhold til taushetsplikt. Rådet gir i sin vurdering uttrykk for at det i smittevernlovens § 5-1 tredje ledd ligger en plikt til å opplyse om hivstatus i forbindelse med et planlagt kirurgisk inngrep. Dette er å legge noe annet i bestemmelsen enn det lovgiver har ment. Loven sier at den som har en allmennfarlig smittsom sykdom har ”plikt til å ta imot den personlige smittevernveiledning som legen gir for å motvirke at sykdommen blir overført til andre,” dvs. plikt til å bidra til smittesporing. Det er ikke dekning i lovtekst eller forarbeider for den tolkning rådet tar til orde for. Det er følgelig ingen juridisk plikt til å opplyse om hivstatus, men det må være opp til den hivpositive å vurdere om man vil opplyse om sin status. Når man vet at det er lite, eller ingen risiko for blodsmitte fra en hivpositiv på vellykket behandling, er det ikke behov for å kreve at hivpositive oppgir smittestatus før operasjon slik Befring gir uttrykk for. I alle fall ikke av smittevernhensyn. Det må kunne forventes at sykehuset har rutiner for å håndtere blodsmitte slik at helt dagligdagse operasjoner skal kunne gjennomføres. Et poeng er at hivpositive bør gi opplysninger om hivstatus i forbindelse med kirurgiske inngrep, ikke minst av hensyn til egen helse, men også for at sykehusets rutiner for eventuell blodsmitte skal kunne effektueres hvis uhellet skal være ute. Vår erfaring er at dette blir gjort, og at de fleste hivpositive anser det som adekvat å gi informasjon om status i slike situasjoner. Mange vegrer seg likevel for å fortelle om sin hivstatus i frykt for at opplysningene spres til flere enn de som strengt tatt trenger å få slik informasjon. Befring berører anvisende leges plikt til å gi opplysninger om hivstatus. Det er ikke tilstrekkelig at legen vurderer at pasienten ikke har noe mot at opplysninger gis. Det er krav om at det innhentes samtykke fra pasienten og at dette samtykke er uttrykkelig. Vi kan ikke forstå taushetsplikten i lov om helsepersonell annerledes. Denne saken har flere sider av prinsipiell karakter og rådet har behandlet den grundig. Det er viktig at helsepersonell får tilstrekkelig og adekvat informasjon om pasienters hivstatus, men ikke på tvers av personvernhensyn. Det er derfor viktig og riktig at det er den hivpositive selv som skal vurdere om og når det skal opplyses om status. Det er hensynet til pasienten som kommer først, men det er nødvendig at det er tillit mellom pasient og lege. For å oppnå dette må man som hivpositiv pasient være trygg på at informasjon ikke spres og at taushetsplikten respekteres i alle ledd, noe som ikke alltid er tilfelle i dag. JUSS [ved inger-lise Hognerud, jurist i hivnorge] Oslo kommune Storbyavdelingen Oslo kommune Uke 7 og 8 • 2007 Storbyavdelingen Fri rettshjelp Fri rettshjelp FRI RETTSHJELP Trenger du juridisk råd og Trenger du ijuridisk råd ogmed veiledning forbindelse veiledning i forbindelse med ● Trygd/pensjon uFamilieforhold/barnevern Trygd/pensjon ● ● uArbeidsforhold/oppsigelse Skilsmisse/ skifte ● Utlendingssaker u Barn/ samvær/ barnevern ● Pasientskadeerstatning uVoldsofferbistand Arbeidsforhold/oppsigelse ● ● Boligforhold u Utlendingssaker u Voldsoffer/ erstatning Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for innbyggere u Boligforhold/ husleie i Oslo og omland. Ordningen er gratis, avhengig av din inntekt. Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for Besøk oss - Telefon 48 avhengig 79 00 av din innbyggere i Osloi Storgata og omland.19 Ordningen er 23 gratis, inntekt. Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. Besøk oss i Storgata 19 – Telefon 23 48 79 00 www.frirettshjelp.com e-post:[email protected] For mer informasjon www.frirettshjelp.com Gilead Sciences Nordic Office. Hemvärnsgatan 9, SE-171 54 Solna SWEDEN. Phone +46 8 5057 1800. www.gilead.com FWDNORD/2011/012 THAT´S WHY WE´ RE HERE. positiv • NR 3 – 2012 37
© Copyright 2024