1. No category

Spesialreglement
roadracing
(SR-RR)
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
1
2.1
2.2
Spesialreglement (SR)
Andre bestemmelser (AB)
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
Juryen
Juryformann sine plikter
STEVNELEDER
TEKNISK KONTROLLANT
TIDTAKERE
MILJØKONTROLLANT
Jurysekretær
Andre stevnefunksjonærer
!
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
Lisens og lisenskurs
Utøvere plikter å overholde reglementer
Ansvarshavende
Utøver
Forsikringer
Folketrygden
"
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
7.7
Tilleggsregler
Akkrediteringer
Påmeldinger
Avvisning av påmeldinger
Uteblivelse fra et løp
Refusjon av startavgift og kansellering av en påmelding
Etteranmeldinger
#
8.1
8.2
8.3
Offisielle signaler
Farlige kjøretøy
Uønsket adferd
$
9.1
9.2
9.3
Resultatlister
Forlate arenaen
Faktaavgjørelser i grenen
%
&
20.01.1
GENERELT
20.01.2
STEVNE
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
2
20.01.3
TILLEGGSREGLER
20.01.4
FØRERE
20.01.5
BANER
20.01.6
20.01.6.1
20.01.6.2
20.01.6.3
20.01.6.4
20.01.6.5
20.01.6.6
FLAGG OG LYS
Flaggenes størrelse og farger
Flagg eller lys som brukes for å gi informasjon
Flagg, lys og tavler som brukes for å gi informasjon og ordre
Funksjonæruniform
"Safety Cars"
Ambulanser
20.01.7
OBLIGATORISK TRENING
20.01.8
20.01.8.1
20.01.8.2
GODKJENNING TIL START
Baneløp
Bakkeløp.
20.01.9
20.01.9.1
20.01.9.2
20.01.9.3
STARTMETODER
Gruppestart
Intervallstart
"Vått" og "Tørt" Løp
20.01.10
KJØRING
20.01.11
OPPFØRSEL UNDER TRENING OG LØP
20.01.12
MEDHJELPERE I BANEDEPOT
20.01.13
20.01.13.1
20.01.13.2
BYTTE AV SYKKEL ELLER PASSASJER
Bytte av sykkel
Bytte av passasjer
20.01.14
20.01.14.1
20.01.14.2
AVBRYTELSE OG OMSTART AV ET LØP
Avbrytelse av et løp
Omstart av et løp som har blitt avbrutt
20.01.15
20.01.15.1.
20.01.15.2
20.01.15.3
20.01.15.4
LØPSAVSLUTNING OG RESULTATER
Løp med gruppestart
Løp med intervallstart
Bakkeløp
Mesterskapspoeng
20.01.16
PODIUM
20.01.17
PREMIERING
20.01.18
LUKKET DEPOT (PARC FERME)
20.01.21
STRAFFEREAKSJON FOR IKKE SAMSVAR MED DRIVSTOFFREGLEMENT
20.01.22
TIDTAKING
20.01.23
FIM / UEM PRODUSENT-, LEVERANDØR-, SPONSORLISENSER OG PRESSEKORT
21.01
21.01.1
21.01.2
21.01.3
BESTEMMELSER FOR LANGDISTANSELØP
Generelt
Deltakere
Påmelding
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
3
21.01.4
21.01.5
21.01.6
21.01.7
21.01.8
Sykler
Gjennomføringen
Banedepot
Tankanordninger
Stopp under løpet
22.01
MAL FOR TILLEGGSREGLER
23.01
23.01.1
OPPRYKK FRA B-LISENS TIL A-LISENS
OPPRYKKSTABELL FOR B-FØRERE
24.1
25.1
KONKURRANSEKJØRETØYBEVIS
KRAV TIL TRENINGSANSVARLIG
26.1
26.2
BRANNSLUKNINGSAPPARAT
MILJØMATTE
30.1
NORGESMESTERSKAP/NORGESCUP/LØP UTEN STATUS
!%
60.2.1.1
60.2.1.3
60.2.1.5
60.2.2
60.2.2.1
60.2.2.2
60.2.2.3
60.2.2.4
60.2.2.5
60.2.2.6
60.2.3
60.2.3.3
60.2.3.4
60.2.3.5
60.2.3.6
60.2.3.7
60.2.3.8
60.2.3.9
60.2.3.10
60.2.2.11
60.2.3.12
60.2.3.13
60.2.3.14
60.2.3.15
60.2.3.16
60.2.3.17
60.2.3.18
60.2.3.19
60.2.3.20
60.2.3.21
60.2.10
60.2.11
INNLEDNING
KONSTRUKSJONSFRIHET
KATEGORIER OG GRUPPER MOTORSYKLER
KLASSER
MÅLING AV SLAGVOLUM
BRUK AV KOMPRESSOR (TURBO)
FJERNMÅLING
VEKTERGRENSER FOR MOTORSYKLER
ANGIVELSE AV FABRIKAT
DEFINISJON AV PROTOTYPE
GENERELLE BESTEMMELSER
DEFINISJON AV EN RAMME PÅ EN SOLO MOTORSYKKEL
STARTANORDNING
BESKYTTELSE AV ÅPNE TRANSMISJONER
EKSOSRØR OG LYDDEMPERE
STYRET
KONTROLLHÅNDTAK
GASSHÅNDTAK
BENSINPUMPE
FOTHVILERE
BREMSER
SKJERMER OG HJULBESKYTTELSE
STRØMLINJEKÅPER
MOTORSYKLERS FJÆRING OG NEDLEGGINGSVINKEL
HJUL, FELGER, DEKK
DEKK FOR SOLO MOTORSYKLER
DEKK FOR SIDEVOGNER
TILLEGGSBESTEMMELSER FOR SIDEVOGNER
NUMMERSKILT
DRIVSTOFFTANKER OG OLJETANKER
BENSIN, OLJE OG KJØLEVÆSKE
KJØREUTSTYR OG HJELM
60.2.12
60.2.13
60.2.14
60.2.15
KONTROLL
RETNINGSLINJER FOR TEKNISKE KONTROLLANTER VED TEKNISK
KONTROLL
LYDKONTROLL
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV LYDMÅLER
70.0
TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESMESTERSKAPSKLASSER
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
4
70.I
70.2
70.3
TEKNISK REGLEMENT FOR NM-KLASSEN SUPERBIKE
TEKNISK REGLEMENT FOR NM-KLASSEN SUPERSTOCK 600
TEKNISK REGLEMENT FOR NM-KLASSEN 125GP
80.0
80.1
80.2
80.3
80.4
80.5
80.6
TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSER
TEKNISK REGLEMENT FOR KLASSEN 600 PRODUCTION
TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSEN 125 JR. STD.
TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSEN 125 JR. RACER
TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSEN ROOKIE 600
TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSEN ROOKIE 1000
TEKNISK REGLEMENT FOR KLASSEN NASJONAL
96.0
96.1
96.1.1
96.1.2
96.1.3
96.1.4
96.1.5
96.1.6
96.1.6.1
96.1.6.2
96.1.7
96.1.8
96.1.9
96.1.10
96.1.11
96.1.12
96.1.13
96.1.14.
96.1.15
96.1.16
96.1.17
96.1.18
96.1.19
96.1.20
96.1.21
96.1.22
96.1.23
96.1.24
REGLEMENT MINIMOTO
SPORTSREGLEMENT
DEFINISJONER
ANTALL RUNDER
KLASSER, ALDERSGRENSER OG FØRERVEKT
LISENS
LØPSSYKLER
BANER
MAKS ANTALL FØRERE
STARTPLATE
PÅMELDING OG STARTAVGIFT
INNSJEKK OG TEKNISK KONTROLL
FØRERMØTE
BEKLEDNING OG SIKKERHETSUTSTYR
FØRERS OPPFØRSEL PÅ BANEN
FRITRENING
TIDSKVALIFISERING
STARTOPPSTILLING
LØPSDISTANSE/VARIGHET
TIDSSKJEMA
STARTPROSEDYRE
TYVSTART
PREMIERING
SAMMENLAGTRESULTATER
INNLEVERING AV PROTEST
FORSIKRING
FUNKSJONÆRER
LEGE OG AMBULANSE
96.2
96.2.1
96.2.2
96.2.3
96.2.4
96.2.4.1
96.2.4.2
96.2.4.3
96.2.4.4
96.2.5
96.2.6
96.2.7
96.2.7.1
96.2.7.2
96.2.7.3
96.2.8
96.2.9
96.2.10
96.2.11
96.2.12
TEKNISK REGLEMENT MINIMOTO
SPESIFIKASJONER
DIMENSJONER JUNIOR A OG B
DIMENSJONER OPEN MINI/MIDI 40 OG SENIOR OPEN 50
MOTOR
MOTOR FOR JUNIOR A 2-TAKT OG JUNIOR A 4-TAKT
MOTOR FOR JUNIOR B 2-TAKT OG JUNIOR A 4-TAKT
MOTOR FOR SENIOR OPEN MINI/MIDI 40
MOTOR FOR SENIOR OPEN 50
FORGASSER
EKSOSANLEGG
STØYREGLEMENT OG STØYTEST
STØYTEST
TESTUTSTYR
MÅLING
FELGER OG DEKK
DRIVSTOFF OG KJØLEVÆSKE
DØDMANNSBRYTER
TENNING
HENDLER / STYRE
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
5
96.2.13
96.2.14
96.2.15
96.2.16
96.2.17
FOTHVILERE
BREMSER
GIRKASSE
KÅPE OG DEKSLER
NUMMERPLATER
96.3.
96.3.1
96.3.2
96.3.3
96.3.4
96.3.5
96.3.6
96.3.7
96.3.8
96.3.9
96.3.10
96.3.11
96.3.12
96.3.13
96.3.14
MINI GP TEKNISK REGLEMENT
GENERELLE BESTEMMELSER
KATEGORIER OG KLASSER
MOTOR I MINI GP 50/70 KLASSENE
SYLINDER
SYLINDERTOPP
VEIVAKSEL
TENNING
FORGASSER OG LUFTFILTER
EKSOSANLEGG
GIR
CHASSIS
BREMSER
VEKT
DEKK
Reglementet trer i kraft 1. mars 2008. Sist redigert 13.april 2011
Forbundsstyret (FS) har ansvaret for at det til enhver tid forefinnes gyldige reglementer som nevnt under.
Forbundsstyret kan delegere ansvaret for godkjenning av reglementer som nevnt under § 2 til nærmeste
underliggende ledd.
Forbundsstyret er eneste myndighet i NMF som kan godkjenne nye grener, nye statusklasser og
reglementer for konkurranser med status. Forbundsstyret kan også vedta avvikling av grener og nasjonale
statusklasser
Følgende definisjoner brukes i NMF:
2.1
Spesialreglementer (SR)
Spesialreglementer er spesifikke regler som gjelder en eller flere grener, øvelser eller kategorier av
konkurranser, og kommer i tillegg til reglene nedfelt i NLR. Bestemmelser i spesialreglementene kan
ikke fravike prinsippene i NLR.
2.1.1
Regler for Norgesmesterskap og Norges Cup (NM / NC regler)
Regler for avvikling av NM og NC er en del av grenens spesialreglement, men kan fravike det øvrige
reglementet når det gjelder konkurranseform og premiering.
2.1.2
Teknisk reglement (TEKR)
Teknisk reglement er en del av spesialreglementet og skal angi hvilke tekniske regler som gjelder for
alle kjøretøy i hver enkelt gren. Hvor intet er angitt i det nasjonale tekniske reglement i en gren, vil
det internasjonale tekniske reglement for grenen gjelde.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
6
2.1.3
Banereglement (BR)
Banereglement er en del av spesialreglementet og skal angi hvilke banespesifikke
regler som gjelder for alle konkurranse- og treningsbaner i hver enkelt gren. Banereglementene skal
bygge på banereglementene i UEM og/eller FIM så langt dette er mulig. Hvor intet er angitt i det
nasjonale banereglement i en gren, vil UEM og/eller FIMs banereglement for grenen gjelde.
2.2
Andre bestemmelser (AB)
Utfyllende regler laget av NMF eller NIF som kommer i tillegg til NLR og
spesialreglementene.
Dette kapittelet regulerer hvilke organisasjonsledd som kan vedta endringer og tillegg i
Spesialreglementer og Andre Bestemmelser og rutiner for vedtak og ikrafttredelse.
3.1
Endringer i SR
Grenansvarlig utarbeider forslag til Seksjonsstyret, som fatter endelig vedtak om endringer og tillegg. Unntak
fra dette er regulert i kapittel 1.
Endringer og tillegg i SR skal senest tre i kraft fra 1. februar. For typiske vintergrener skal forandringer være
godkjent og tre i kraft senest 1. september.
Endringer og tillegg med bakgrunn i sikkerhet, force majeure eller vesentlige endringer i internasjonale
reglement etter disse fristene kan tre i kraft i løpet av året, men ikke mindre enn en uke etter at vedtaket er
publisert sammen med dato for iverksettelse.
I de tilfeller hvor endringene medfører avvikling av klasser eller vesentlige endringer av TEKR for en klasse,
bør endringene først tre i kraft fra 1. januar minst 1 år etter at vedtaket er fattet og publisert.
3.2
Eventuelle forandringer eller tillegg i AB
Forbundsstyret fatter vedtak om endringer i AB. Endringer trer i kraft fra den tid FS bestemmer og publiseres
sammen med dato for iverksettelse.
Ved faste motorsportsanlegg skal det alltid foreligge en dokumentmappe hvor alle godkjenninger og
kvitteringer forefinnes. Denne skal fremlegges for kontroll ved forlangende av kontrollmyndighet.
Alle klubber tilsluttet NMF skal betale en årlig klubbkontingent og forsikringsavgift. Kontingenten og
forsikringsavgiften dekker klubbens approbasjonavgift og ansvarsforsikring for bane/anlegg og
arrangement. Avgiftens størrelse vedtas av FS for hvert enkelt år. Dokumentasjon på disse betalingene
skal til en hver tid kunne fremvises ved trening eller arrangement.
Ved approbasjon av konkurranser senere enn fastsatt frist skal klubben ilegges en tilleggsavgift.
Forbundsstyret bestemmer hvert år frist for approbasjon og størrelse på tilleggsavgiften.
Ved avlysning av approberte kokurranser kan Forbundsstyret ilegge en avgift avhengig av tidspunkt,
omstendigheter og status.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
7
Beskrivelse av funksjonærer og andres ansvarsområder.
5.1
Juryen
Juryformann ved Norgesmesterskap må inneha gyldig jurylederlisens. Juryformann ved Norgescup og
åpne konkurranser må minst inneha gyldig jury-A lisens.
NMF-oppnevnt jurymedlem ved statuskonkurranser må minst inneha gyldig jury-B lisens. Klubbens
jurymedlem må minst inneha gyldig stevnelederlisens
5.2
Juryleders plikter
Juryformann sammenkaller til jurymøter i henhold til tilleggsreglene og eventuelt ekstraordinært jurymøte om
han/hun finner dette nødvendig. Juryformann leder jurymøtet som skal påse følgende:
-
Foreta eventuelle nødvendige forandringer av tilleggsreglene (TR) etter kunngjøringen og forsikre
seg om at alle deltakende kjørere har blitt informert om slike, se NLR § 50.2 og 100.3
-
Stevnets sekretær skal avgi rapport om at alle deltakerne og lisenspliktige funksjonærer har sine
respektive lisenser, medlemskort og kjøretøybevis i orden.
-
Stevneleder skal avgi rapport om at alle forholdsregler er tatt for at konkurransen kan avvikles på en
tilfredsstillende måte
-
Rapport om den sikkerhetsmessige og medisinske standarden ved arrangementet
-
Kontroll av den offisielle tillatelsen fra lokale myndigheter og NMF til å kjøre stevnet og arrangørens
ansvarsforsikring.
Ved slutten av hver konkurransedag skal Juryformann sammenkalle til et jurymøte for å gjennomgå
rapporter fra stevneleder, sekretær og eventuelt andre ledende funksjonærer.
Ved slutten av stevnet, i juryens siste møte, skal Juryformann sammen med stevneleder skrive under de
offisielle resultatlistene. Sammen med juryens sekretær skal han/hun også skrive under alle referater fra
jurymøtene.
Ved statusløp skal Juryformannen sende alle dokumenter i forbindelse med eventuelle protester til NMF
innen 72 timer etter siste jurymøte.
5.3
STEVNELEDEREN
Stevnelederen er juridisk ansvarlig for arrangementet og er ansvarlig for en behørig og effektiv avvikling av
konkurransen. Han/hun kan ikke ved statusløp være et stemmeberettiget medlem av juryen eller være
lagleder.
Stevneleders viktigste oppgaver er:
-
Å sørge for at banen er i god forfatning, påse at alle funksjonærer er til stede og er klare til å utføre
sine funksjoner og påse at sikkerheten inklusive sanitetstjenesten er i orden.
-
Å kontrollere deltakernes identitet og påse at deltakernes sykler er riktig nummerert, samt å forvisse
seg om at det ikke er noe som forhindrer en kjører eller passasjer fra å delta i konkurransen, som
f.eks. suspensjon, diskvalifikasjon eller annet som forbyr ham å kjøre.
-
Å utsette et løp hvis det er viktig for sikkerheten eller i andre tilfeller av "force majeure", ev. å
fortsette med utbedringer av baneforholdene. Han/hun kan eventuelt stoppe en konkurranse før
tiden eller avlyse deler av/hele konkurransen av sikkerhetsmessige grunner eller force majeure.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
8
-
Å nekte en kjører, passasjer eller et kjøretøy å delta i en konkurranse på bakgrunn av reglementer
eller av sikkerhetsmessige hensyn.
-
Å forvisse seg om at NMFs regler følges, og han/hun kan ilegge sanksjoner mot deltagere så langt
reglementer tillater eller foreslå sanksjoner overfor juryen.
-
Å sørge for å få fjernet fra banen og dens umiddelbare nærhet alle personer som unnlater å følge
ordre fra en funksjonær i tjeneste.
-
Å underrette juryen om alle avgjørelser som skal tas eller allerede er tatt, og om alle protester som
er overlevert til ham.
-
Å skaffe til veie alle rapporter fra tidtakere og andre utøvende funksjonærer, og all den informasjon
som er nødvendig for å kunne legge fram sin rapport for juryen. Dessuten skal han/hun sørge for å
få godkjent resultatene.
Stevneleder kan ilegge sanksjoner i henhold til NLR, sanksjonsreglementet og/eller SR. Sanksjonen kan
være svartflagg, ”stop and go” sanksjon, bot inntil kr. 1.000.-. og/eller advarsel (gult kort). Slike sanksjoner
skal alltid rapporteres til juryen. Er forseelsen så alvorlig at stevneleder anser at sanksjonen skal være
strengere enn stevneleder har kompetanse til å ilegge, skal saken alltid overlates til juryen som så skal
avgjøre om forholdet skal avgjøres av juryen eller oversendes til NMF. Anser juryen at forholdet er så
graverende at saken skal oversendes NMF, skal juryen fatte vedtak om diskvalifikasjon og informere den
saken gjelder, om at forholdet rapporteres til NMF med innstilling på at saken skal ha en strengere
sanksjon enn juryen kan ilegge.
Etter løpet skal stevneleder sørge for at alle skriftlige rapporter og godkjente resultatlister sendes NMF innen
72 timer.
5.4
TEKNISK KONTROLLANT
Teknisk kontrollant oppnevnes av arrangørklubben og har som oppgave å se til at konkurransekjøretøyet og
bekledning er i overensstemmelse med nasjonale regler samt tilleggsreglene. Han/hun skal forestå
eventuelle etterkontroller pålagt av juryen. Teknisk kontrollants oppgave varer helt fra tidspunkt for teknisk
kontroll starter og til all protesttid er utløpt og eventuelle protester er ferdigbehandlet
5.5
TIDTAKERE
Tidtakerne ved statusløp eller rekordforsøk oppnevnes av arrangør og må være godt kvalifisert til å bruke
tidtakerutstyr og resultatprogram.
5.6
MILJØKONTROLLANT
Ved statusløp kan NMF oppnevne Miljøkontrollant. Miljøkontrollantens oppgaver er:
-
Å forsikre seg om at Miljøreglement blir fulgt.
-
Å ha tilgang til all informasjon om arrangementet, kunne gi anbefalinger både før, under og etter
konkurransen til stevneleder, juryformann om alle sider ved arrangementet som er av miljømessig
betydning.
-
Å delta i alle åpne jurymøter, men uten å ha stemmerett.
-
Å rapportere til juryen om miljømessige forhold og å utarbeide skriftlig rapport, evt. på fastsatt
skjema. Rapporten sendes NMFs administrasjon.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
9
5.7 Jurysekretær
Stevneleder skal stille til rådighet en egen jurysekretær for juryen. Jurysekretæren skal føre protokoll fra
alle jurymøter og ellers utføre de oppgaver Juryformann finner nødvendig. Jurysekretær skal ikke inneha
andre oppgaver samtidig med denne oppgaven (under samme arrangement). Jurysekretæren skal
benytte PC for å utføre oppgaven.
Protokollene skal gi en detaljert beskrivelse av alle straffer som er ilagt, avgjørelser i forbindelse med alle
protester som er mottatt (kopi av protester skal vedlegges), detaljer omkring eventuelle ulykker, eventuelle
uregelmessigheter, juryens vurdering av arrangementet og andre forhold som kan være verd å nevne.
Sammen med Juryformann skal sekretæren skrive under alle protokoller fra jurymøtene.
5.8
Andre stevnefunksjonærer
Andre stevnefunksjonærer er underlagt stevneleders ansvar og skal utføre de oppgaver stevneleder har
tildelt vedkommende. Slike funksjonærer har ingen selvstendig myndighet til å ilegge deltagere sanksjoner,
men skal rapportere alle nødvendige hendelser til stevneleder. Slike funksjonærer kan også bli pålagt å avgi
forklaringer til jury når juryen finner dette nødvendig.
!
Beskrivelse av deltager.
6.1
Lisens og lisenskurs
Alle som kjører med kjøretøy i regi av en klubb tilsluttet NMF skal løse lisens. Dette er enten lisenser som
kan løses ved frammøte og gjennomgå en sikkerhetsopplæring eller lisens hvor man må gjennomføre
lisenskurs/debutantkurs og godkjent legesjekk inkl. en egenerklæring.
En lisens som løses ved frammøte må fylles korrekt ut med alle opplysninger og signeres av utøver og
foresatte om utøveren er under 18 år.
For andre lisenser skal lisenssøknad, signert av klubb, kurslærer, lege og utøver selv, sammen med
korrekt betaling, foreligge før lisens utstedes. Lisenssøknader sendes av søker til NMF på standardisert
skjema.
For utøvere i aldersgruppene 5 – 8 år og 9 – 12 år er kravene til lisensiering beskrevet i NMFs
Barneidrettsregler. Barnelisens gjelder fra 5 år til og med 12 år.
Kravene til medisinske egenerklæringer og legeerklæringer i forbindelse med lisensiering er beskrevet i
NMFs Medisinsk Reglement.
6.2 Utøvere plikter å overholde reglementer
Enhver deltager forplikter seg ved deltagelse på enhver form for trening eller fra det tidspunkt det er levert
en påmelding til en konkurranse, å følge de reglementer som gjelder for deltagelse i trening eller
konkurranser underlagt NMF. Ved ethvert brudd på trenings- og/eller konkurransereglene kan deltageren
bli ilagt sanksjoner i tråd med reglene i sanksjonsreglementet. Hvor kompetansen til å ilegge sanksjoner
ikke spesifikt er lagt til stevneleder er det juryen som har myndighet til å ilegge sanksjoner. Hvor det
foreligger brudd på NIFs lov kan NMF behandle saken selv om juryen ikke har behandlet forholdet.
For treninger (utenom konkurranser) er det treningsleder på vegne av klubben som kan ilegge sanksjoner.
6.3
Ansvarshavende
Ved trening (utenom konkurranser), oppvisninger, rekrutteringsaktivitet og konkurranser skal utøvere
under 16 år ha med seg en ansvarshavende person (foreldre eller annen myndig person). Den
ansvarshavende kan ikke delta i samme trening/løp, med mindre annet er angitt i grenens
spesialreglement.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
10
Den ansvarshavende skal være medlem i en NMF-tilsluttet klubb. Vedkommende skal kunne
dokumentere kjennskap til regelverket gjennom enten
− gyldig utøver- eller funksjonærlisens, eller
− å fremlegge annet kompetansebevis på gjennomgått teori tilsvarende lisenskurs, eller
− å signere på en erklæring der vedkommende erklærer å kjenne til gjeldende regler og forplikter seg til
å følge disse.
Utøver og ansvarshavende er ansvarlig for at kjørerens kjøretøy og personlig utstyr er i reglementert
forfatning i henhold til forskrifter og teknisk reglement.
Den ansvarshavende skal i likhet med kjøreren rette seg etter gjeldende reglement, tilleggsregler,
banereglement og lignende.
Brudd på disse bestemmelsene kan medføre startforbud, treningsforbud, utelukkelse eller annen sanksjon
eller straff mot kjøreren eller den ansvarshavende.
Den ansvarshavende skal ha ansvar for kun en kjører under konkurranser. Under trening, oppvisning og
rekrutteringstiltak kan ansvarshavende ha ansvar for to kjørere.
Der det er særlig grunn kan det søkes dispensasjon til NMFs administrasjon.
NMFs Treningsreglement regulerer vilkår for unntak fra kravene om ansvarshavende ved treningsleire og
treningssamlinger.
For øvrig gjelder NMFs treningsreglement for organisering, treningsledelse og ansvarsforhold ved trening i
regi av NMF tilsluttet klubb.
6.4
Utøver
Dette punktet gjelder i konkurranser, trening til konkurranser og i treninger utenom konkurranser.
En lisensiert utøver uansett lisenstype er til enhver tid underlagt de lover og regler som gjelder for NMF se
også NLR pkt. 3.
En utøver plikter å yte sitt beste og opptre på en rettskaffen måte, samt følge de sportslige regler og
forordninger som gjelder og etterkomme beskjeder og pålegg fra funksjonærer, NMF, NIF og andre som
har myndighet til de i henhold til reglementene og forskriftene.
En utøver er også ansvarlig for sine team medlemmer og hjelpere. Utøveren plikter også å være fysisk og
mentalt skikket til å delta. Samt påse at kjøretøyet og utstyr til enhver tid tilfredsstiller kravene i teknisk
reglement.
En utøver som starter i et løp, men som ikke gjør et ærlig forsøk på å kjøre etter beste evne, skal
utelukkes fra konkurransen og kan ilegges straff av juryen.
En utøver i en NMF tilsluttet klubb plikter å ajourføre sine personopplysninger i RMS/SAS.
RMS/SAS er NMFs datasystem for personopplysninger, lisensopplysninger, medlemsopplysninger,
påmeldingsopplysninger med mer.
6.5
Forsikringer
En utøver er forsikret når alle formaliteter er i orden og når utøveren har betalt riktig lisens, kjøre på
godkjent bane/område, i regi av en klubb tilsluttet NMF og at aktiviteten er ledet av en treningsleder for
grenen. Minimumskravet til treningsleder er forskjellig fra gren til gren, men det er enten aktivitetsleder
eller for noen grener kun stevneleder som er godkjent.
Forsikringen er i henhold til forsikringsdekningen for den aktuelle lisenstype vedkommende har betalt for
angjeldende år.
For alle NMFs grener som har aktive for barn under 13 år gjelder NIFs forsikringsvilkår for alle barn i
Norsk Idrett.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
11
6.6 Folketrygden
En utøver må også være registrert og tilhøre folketrygden for at forsikringen skal gjelde. For utlandske
førere må disse ha lisens som dekker minimumskravene til det FIM, UEM eller Norske Myndigheter setter
som krav.
"
Følgende dokumenter og påmeldingsregler gjelder.
7. 1
Tilleggsregler
Tilleggsregler (TR) er utfyllende opplysninger om hvert enkelt arrangement som konkurranser, show,
oppvisninger med mer.
7.1.1 Ansvar for utfylling og innsendelse
Tilleggsregler (TR) skal fylles ut av stevneleder/arrangør. Det vil i tillegg til TR være informasjon og
opplysninger en deltager må sette seg inn i. TR er et minimumsoppsett av opplysninger for å sikre utøvere
og andre opplysninger og informasjon som de har behov for, eller hvor man finner denne informasjon.
TR godkjennes av grenansvarlig eller den han/hun utpeker, sammen med administrasjon i NMF.
Arrangørklubb er ansvarlig for at TR er lagt inn i SAS for godkjenning senest 60 dager før arrangementet.
Ved for sent innkommet TR kan tilleggsavgift tilkomme.
7.1.2 Godkjenning av tilleggsregler (TR)
Grenansvarlig er godkjenningsinstans for alle TR etter at disse er kvalitetssikret i administrasjon.
7.1.3 Arrangementsnummer
Når TR er godkjent tildeler NMF arrangøren et arrangementsnummer. Dette arrangementsnummeret blir da
tilgjenglig for arrangøren. Et verifiseringsdokument fra NMF skal legges ved søknad om polititillatelse.
7.1.4 Utøverens rett til tilleggsreglene
TR publiseres som en del av SAS.
7.1.5 Startbekreftelse
Når påmeldingsfristen er utløpt sender arrangør startbekreftelse, link til TR, stevneprogram, tidsskjema og
andre opplysninger til påmeldte deltagere.
7.2
Akkrediteringer
Enhver arrangør kan kreve at presse akkrediterer seg. Akkrediterte presse skal gis vilkår som gjør det
mulig for ham/henne å utføre sine profesjonelle oppgaver. Akkrediterte pressefolk skal skriftlig forplikte
seg til å rette seg etter regler, vilkår og begrensninger som arrangøren har for å ivareta sikkerheten og
gjennomføringen av arrangementet. Presseakkreditering utstedes på egen risiko. Respekteres ikke
pålegg fra arrangøren vil dette medføre øyeblikkelig inndragelse av akkrediteringen.
7.3
Påmeldinger
Påmeldinger til nasjonale konkurranser kan, såfremt grenens spesialreglementet ikke sier noe annet, sendes
direkte til arrangøren så snart terminlisten er offentliggjort. Påmeldingsfristen er 15 dager før konkurransen
om ikke annet er bestemt i NM reglement eller TR
Påmeldingen skal enten skje til hvert enkelt løp eller som en seriepåmelding. Påmelding skal gjøres via
NMFs terminliste. Utøver og foresatte (se kap. 6.4.) skal signere ved frammøte/innsjekk.
NMFs forbundsstyre fastsetter transaksjonsgebyr for online påmelding.
7.4
Avvisning av påmeldinger
Individuelle påmeldinger kan bli avvist, enten av den føderasjonen som har utstedt kjørerens lisens, NMF
eller arrangøren, under forutsetning av at TR og de respektive regler for vedkommende gren følges.
Arrangøren kan også avvise eller ikke godkjenne en påmelding dersom påmeldingen mangler vesentlige
opplysninger.
Skriftlig beskjed om en avvisning må sendes til deltakeren senest 72 timer etter påmeldingsfristens utløp.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
12
En utøver som mener at påmeldingen har blitt urettferdig avvist, og som på grunn av dette finner seg
forbigått, kan appellere eller legge inn en protest i overensstemmelse med reglene i gjeldende gren.
NMF kan avvise en påmelding eller nekte en utøver deltagelse, når løp kolliderer med statusløp eller
representasjonskjøring. Dette gjelder alle typer konkurranser og stevner som regionskonkurranser,
nasjonale konkurranser, konkurranser i Norden eller andre internasjonale konkurranser både
statuskonkurranser og andre typer konkurranser, show og oppvisninger NMF kan også forby kjørere å
delta på løp samme dag eller inntilliggende dager for utøvere som er uttatt til representasjonskjøring. Mot
beslutninger som nevnt i dette ledd kan det ikke protesteres eller appelleres.
Unntak om å delta i NM eller representasjonsløp skal godkjennes av grenansvarlige og administrasjon.
7.5
Uteblivelse fra et løp
En kjører som er påmeldt i et løp og som ikke kan delta, må informere arrangøren om dette så snart som
mulig og oppgi en akseptabel og gyldig grunn. I Norgesmesterskap skal arrangør og andre som
påmeldingen er sendt til ha beskjed om avbud.
Hvis utøveren ikke melder avbud, eller hvis grunnen som gis erklæres ugyldig, skal stevnelederen
rapportere utøveren til juryen ved løpet, og denne kan ilegge utøveren bøter i tråd med tilleggsreglene.
En utøver som ikke deltar i et løp utøveren er påmeldt til og som samme dag deltar i et annet løp uten å ha
fått godkjennelse fra arrangøren eller NMF får sin lisens automatisk suspendert i inntil to uker. NMF skal
innen suspensjonens utløp ha behandlet saken og tatt beslutning på om det skal ilegges en administrativ
forføyning.
7.6
Refusjon av startavgift og kansellering av en påmelding
De avgifter som er betalt for deltakelse i et løp, skal beholdes av arrangøren hvis kjøreren blir utelukket for
brudd på reglementet.
Etter at en utøver er sjekket inn anses vedkommende for å ha startet i stevnet og har dermed ikke rett til å få
tilbake startavgift.
Suspensjon, utestenging eller eksklusjon innebærer kansellering av alle påmeldinger fra den straffede
personen for den perioden som straffen gjelder. I slike tilfeller skal arrangører eventuelt refundere avgifter
som allerede er betalt.
En utøver som har meldt seg på et stevne skal få tilbakebetalt hele startavgiften og tilleggsavgiftene.
Arrangøren kan trekke fra eventuelle gebyr banken eller andre instanser beholder av påmeldingsavgiften.
Tilbakebetaling skal skje til deltagerne skje innen 14 dager etter at de har tatt kontakt med arrangøren.
7.7
Etteranmeldinger
Utøvere som melder seg på en konkurranse, etter at påmeldingsfristen er utløpt, kan ilegges en
etteranmeldingsavgift om ikke annet står nevnt i grenens konkurransereglement. Etteranmeldingsavgiften
skal være angitt i TR og kan ikke sammen med startavgiften overstige det dobbelte av startavgiften.
#
Beskriver punkter som skal følges under konkurransen.
8.1
Offisielle signaler
Offisielle signaler skal gis med hjelp av flagg, tavler eller lys. Nøyaktig beskrivelse av dette finnes i de
gjeldende spesialreglementene for hver enkelt gren.
Alle deltagere plikter å rette seg etter de signaler som gis fra stevneledelsen. Brudd på denne regelen kan
medføre diskvalifikasjon. Er forseelsen alvorlig skal denne rapporteres til NMF som da vil avgjøre om saken
skal avgjøres ved administrativ forføyning eller anmeldes til Domsutvalget.
8.2
Farlige kjøretøy
Stevnelederen eller dommeren (speedway) kan når som helst under stevnet, stanse et kjøretøy som anses å
kunne utgjøre en fare på grunn av konstruksjonen eller tilstanden.
8.3
Uønsket adferd
Enhver deltager skal respektere pålegg og andre direktiver gitt av stevneleder eller funksjonærer satt til
dette. Uakseptabel eller uønsket adferd ilegges sanksjon av stevneleder eller juryen, såfremt saken ikke
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
13
er så alvorlig at den må behandles etter NIFs lov kap 11. I slike tilfelle skal juryen følge bestemmelsen i
dette reglements § 5.3. 3.ledd og saksbehandlingsreglene i sanksjonsreglementet, jfr NIFs lov kap 11.
$
Beskriver hva som skal skje etter et arrangement. Juryformann og stevneleder plikter å følge opp
med lister og rapporter til NMF i henhold til tidsfrister for dette.
9.1
Resultatlister
Arrangøren skal så raskt som mulig offentliggjøre den preliminære resultatlisten. På resultatlisten skal det
angis når den er offentliggjort og når protestfristen utløper.
Arrangøren ved stevneleder skal påse at resultatlister legges inn i NMFs godkjent system SAS samme dag.
Ved eventuelle datatekniske problem skal NMF kontaktes første påfølgende arbeidsdag.
9.2
Forlate arenaen
Utøvere som forlater konkurransen før protestfristen utløper for sin klasse plikter å melde fra til arrangøren
om dette.
Skulle en utøver forlate arenaen før protesttiden er utløpt, taper utøveren enhver rett til å protestere på
resultatlisten, retten til å forklare seg, med mer.
9.3 Faktaavgjørelser i grenen
Følgende fakta avgjørelser gjelder for grenen:
Avgjørelser tatt av funksjonær med flagg, for eksempel flaggvakter med gult og blått flagg. Stevneleders
vurdering av bruk av sort flagg, også delegert til andre som teknisk kontrollant e.l.
Også andre funksjoner som står beskrevet i tilleggsreglene som starter, måldommer, force
majeure osv. Stevneleder og juryens avgjørelse om sikkerheten på banen, av en utøver, av et kjøretøy
anses også som faktaavgjørelser.
En faktaavgjørelse er inappellabel. Men sanksjonsutmåling ved brudd på en faktaavgjørelse er
appellerbar.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
14
%
&
20.01.1 GENERELT
De bestemmelser som inngår i dette spesialreglementet skal anvendes ved alle nasjonale roadracingløp,
sammen med NLR og fellesdelen (pkt. 1-9).
20.01.2 STEVNE
Et roadracingstevne kan inneholde forskjellige konkurranser på en enkelt dag eller over flere påfølgende
dager.
Generelt vil et løp være begrenset til en motorsykkelklasse av samme gruppe. Likevel er det mulig å ha
flere klasser i samme løp.
20.01.3 TILLEGGSREGLER (TR)
Det skal utarbeides tilleggsregler til hvert arrangement som skal godkjennes av FMNR (NMF). Disse TR
skal være tilgjengelig for utøver og/eller team som ønsker å delta på det aktuelle stevnet i god tid før
første løpsdag. Se vedlegg 1 for mal til tilleggsregler.
20.01.4 FØRERE
Førere må inneha gyldig RR-lisens.
20.01.5 BANER
Løp skal avvikles på en lukket bane eller på en punkt til punkt bane som under stevnet må være stengt for
allmennheten (bakkeløp).
Standard for lukkede baner i Norge bestemmes av FMNR, men må være overensstemmelse med
retningslinjene i SRRC.
I Norge er det kun NMF som skal godkjenne baner.
20.01.6 FLAGG, LYS OG TAVLER
Flaggvakter og andre funksjonærer viser flagg, lys og/eller tavler for å sørge for informasjon
og/eller gi ordre til førerne så vel under trening som løp.
20.01.6.1 FLAGGENES STØRRELSE OG FARGE:
Alle flagg skal ha følgende størrelse: 100 cm horisontal x 80 cm vertikal.
Flaggstørrelser og farger skal kontrolleres dagen før første trening.
Plasseringen av flaggene skal fastsettes ved godkjenning av banen.
20.01.6.2 FLAGG ELLER LYS SOM BRUKES FOR Å GI INFORMASJON:
- Nasjonalfarget vimpel:
Startflagg for løp.
- Grønt flagg eller lys:
Banen er klar. Flagget skal vises stillestående på samtlige
flaggposter. Dette flagg må vises på hver første treningsrunde, på
observasjonsrunden og på oppvarmingsrunden. Etter det siste
gule flagget skal grønt flagg alltid vises stillestående, på den neste
flaggposten. Svingende grønt flagg vist av starter betyr klart for
start av ”warm-up” lap. Svingende grønt flagg brukes også for å
indikere at utkjøring på banen fra pit-lane er åpen.
- Grønt lys
Dette må tennes ved utkjøring fra pitlane for å signalisere start av
hvert treningspass, samt ”sightinglap” og ”warm-up” lap.
- Gult og rødt stripete flagg
Olje, vann eller annet stoff som gjør denne delen av
banen glatt.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
15
- Sort- og hvitrutet flagg
Slutt på løpet eller treningen.
20.01.6.3 FLAGG, LYS ELLER TAVLER FOR Å GI INFORMASJON OG ORDRE.
- Gult flagg/gult blinkende lys
Fare på denne delen av banen. Fører må redusere hastighet og
være forberedt på å stoppe. Forbikjøring er forbudt, før man
passerer stedet hvor det grønne flagget vises, unntatt hvis det er
en vesentlig sakteregående førere.
-
Brudd på denne flaggregel under kvalifisering medfører at den
runden som dette inntreffer på, samt sin beste rundetid fra
denne kvalifiseringen blir strøket.
Brudd på denne flaggregel under løp vil medføre en straff på
20 sekunders tillegg på total løpstid.
I begge tilfeller kan ytterligere straffer (så som bot eller
diskvalifisering) bli tildelt fører.
Dersom en fører umiddelbart oppdager at man har brutt
denne flaggregel, skal denne føreren rekke en hånd og slippe
frem den passerte fører igjen. Dersom dette følges, vil ingen
straffereaksjon tildeles.
Under den siste inspeksjonsrunden ("grønnbil") skal det gule flagget bli vist på den eksakte plassen hvor
flaggvakten vil bruke flagget under trening og løp.
- Hvitt flagg
Det er et saktegående kjøretøy, ambulanse eller lignende kjøretøy
på banen. Når det holdes rolig, forteller dette flagget at føreren må
regne med å ta igjen kjøretøyet snart. Når flagget svinges, betyr
det at føreren vil ta igjen kjøretøyet i denne flaggsonen. Den
personen som er ansvarlig for servicekjøretøyet må forsikre seg
om at flaggposten før punktet hvor kjøretøyet kommer inn på
banen, blir gjort oppmerksom på situasjonen. Så snart kjøretøyet
stopper på banen, skal det hvite flagget opprettholdes og det gule
flagget skal også vises.
- Blått flagg
Du er i ferd med å bli tatt igjen av en raskere fører. Den saktere
fører skal IKKE være til hinder for den raskere fører.
-
- Sort- og hvitrutet flagg + blått flagg
- Rødt flagg eller rødt lys
(vist ved flaggposter):
- Rødt flagg og/eller rødt lys
(vist i pitlane eller PÅ banen)
Under trening/kvalifisering: Gjeldende fører skal holde sin linje
og redusere farten for å avhjelpe den raskere førers
forbikjøring.
Under løp: Gjeldende fører skal medvirke til at forbikjøring
skjer ved første anledning.
Disse flaggene blir vist sammen når en kjører(e) i siste runde
ligger umiddelbart foran lederen ved målpassering (ref. art.
20.01.15.1.1)
Når løpet eller treningen avbrytes, skal samtlige flaggposter på
banen vise svingende rødt flagg. Førerne skal kjøre sakte inn i
banedepotet.
Når utkjøringen fra banedepot er stengt, skal rødt flagg vises
stillestående ved utkjøringen på banen og evt. rødt lyses settes
på. Det er forbudt for førere å kjøre ut på banen. De skal IKKE
passere disse flagg eller lys.
Brudd på reglene om rødt flagg vil føre til en av følgende straffer:
Advarsel – diskvalifikasjon – tap av mesterskapspoeng- suspensjon.
Rødt flagg vil bli vist stillestående på startplata etter avsluttet observasjonsrunde (r),
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
16
og etter avsluttet oppvarmingsrunde. Rødt flagg kan også brukes til å stenge banen.
Det røde lyset ved startstreken tennes og blir slått av etter 2 –5 sekunder. Dette er da starten på et løp.
- Svart flagg
Dette flagget benyttes for å gi ordre til kun en fører og vises
sammen med førerens startnummer. Føreren skal stoppe i
banedepotet ved slutten av inneværende runde, og kan ikke starte
om igjen. Unntak er hvis stevneleder tillater det.
Brukes kun på ordre fra stevneleder eller juryleder.
- Svart flagg m/oransje sirkel
Vises sammen med førerens startnummer,
hvite siffer (diam. 40 cm) på sort plate.
Flagget skal kun brukes på flaggpostene. Dette er
informasjon om at kjørerens/førerens
motorsykkel har mekaniske/ tekniske problemer/feil av en
slik art at han er til fare for seg selv og andre, og at han
øyeblikkelig må forlate banen på et sikkert sted.
Brukes kun på ordre fra stevnelederen.
Svart flagg med oransje sirkel skal vises sammen med
førerens startnummer etter ordre fra stevnelederen på
høyde med / ved mållinjen. Om nødvendig av
flaggvaktene langs banen, men bare på ordre fra
stevnelederen. Føreren må umiddelbart forlate banen , på
et sikkert sted.
20.01.6.4 FUNKSJONÆRUNIFORM
Funksjonæruniformer skal være i nøytral farge slik at de ikke kan forveksles med flagg.
20.01.6.5 "SAFETY CAR(S)" (Brukes ikke i Norge)
Hvis "Safety Car" skal ut på banen, skal denne være utstyrt med blått, blinkende lys.
Teksten "Safety car" skal være tydelig merket bak og på hver side av bilen. For arrangement som foregår
delvis om natten, skal denne teksten være reflekterende.
Forbikjøring av ”safety car” er ikke tillatt.
20.01.6.6 AMBULANSE (R)
Ambulansen skal være utstyrt med blått lys. Teksten ”Ambulanse” skal være tydelig merket bak og på
hver side av bilen.
Dersom man skal ha ut både ambulanse og ”Safety-Car” på banen, skal Ambulanse slippes utpå først.
Forbikjøring av ambulanse er tillatt.
20.01.7 TRENINGER
Det finnes fri-, kvalifiserings- og warm-up treninger.
Det kreves et minimum av tid avsatt for trening som skal oppføres i TR for hvert stevne.
Hver klasse eller gruppe skal ha tildelt minimum 2 treningspass med tid (kvalifisering).
Førerne starter treningen fra banedepotet når det grønne lyset tennes ved utkjøringen fra banedepotet til
banen.
Treningen vil vare fra det grønne lyset tennes. Et synlig skilt eller nedtellingstavle vil bli vist i banedepotet
for å vise antall minutter som gjenstår av treningen.
Når treningen er slutt vil dette bli vist med det svingende sort- og hvitrutet flagget, samtidig som
utkjøringen til banen fra banedepotet vil bli stengt. Det vil bli tatt rundetider på føreren inntil denne
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
17
passerer målflagget. Etter at førerne har blitt flagget av kan de fullføre en tilleggsrunde for å kjøre inn i
banedepotet. Det er ikke tillatt å passere målflagget mer enn en gang.
Hvis treningen blir avbrutt på grunn av en ulykke eller av andre årsaker, vil det bli vist et rødt flagg på
startstreken (eller målstreken), samt på alle øvrige flaggposter. Alle førerne skal kjøre sakte til
banedepotet. Når treningen starter opp igjen vil den resterende tiden være den tiden som ble vist på
nedtellingstavlen i banedepot på det tidspunktet hvor det røde flagget ble tatt i bruk.
Førere eller mekanikere kan kun starte sine motorsykler i banedepot ved å dytte dem i kjøreretningen eller
ved bruk av startmotor/hjelpestarter.
Etter at treningen har startet, skal ikke selve banen vaskes eller feies unntatt hvis stevneleder eller
juryleder pålegger dette på grunn av at det er oppdaget endringer i banens tilstand.
Dersom det benyttes transponderbasert tidtaking er det førerens eget ansvar å ha denne i orden og
tilstrekkelig oppladet på sin motorsykkel. Unntak er om fører må leie transponder av arrangør. Dersom en
fører ikke har fungerende transponder montert på sin sykkel vil han/hun ikke få gyldig kvalifiseringstid fra
denne kvalifiseringen. Dersom det finnes plass til denne fører på startplata kan jury velge å tillate føreren
å starte fra siste posisjon på startplata.
TRENING UKEN FØR LØP
Privat- og tilleggstrening:
I løpet av de siste 6 dager før løpsdagen er det ikke tillatt å arrangere lukket trening/testing på den samme
banen for førere som skal delta i stevnet.
Det er heller ikke tillatt for førere å delta i andre kjøreaktiviteter på samme bane som de skal konkurrere
på, de siste 6 dagene før løpsdagen.
Overtredelse av denne bestemmelsen medfører startforbud for føreren i det aktuelle stevnet.
Hvis det arrangeres fri trening i tilknytning til stevnet, må denne være åpen for alle påmeldte førere og
disse må ha gyldig førerlisens for å delta i stevnet.
20.01.8 GODKJENNING TIL START
20.01.8.1 BANELØP
For å få tillatelse til å starte, må føreren ha gjennomført minst det antall runder som beskrevet i stevnets
TR under den offisielle treningen. Herunder teller både fritrening, kvalifiseringsrunder samt ”warm-up”
trening.
Når en fører deltar i flere klasser i samme stevne, skal minimum antall runder gjennomføres for hver
klasse.
Resultatet av tidstreningene er avgjørende for start i den enkelte klasse. Derfor må arrangøren ha
tidtagerutstyr. Det skal også settes opp en resultatliste fra begge kvalifiseringer hvor den beste tiden fra
hver kvalifisering per fører skal fremkomme.
TR må inneholde antall førere som er godkjent i hver klasse. Den metoden som brukes for godkjenning til
start, må være basert på resultatene fra tidstreningen.
20.01.8.2 TRENING MED FLERE GRUPPER
Når en klasse er delt i flere treningsgrupper, må disse gruppene bestå av likt antall førere avrundet til
nærmeste hele tall. Gruppeinndelingen vil bli vedtatt på første jurymøte.
I de tilfeller hvor førere står likt med hensyn til plassering og tid, vil den nest beste tiden bli tatt i
betraktning osv. dersom de fortsatt står likt.
Utvelgelsen av kvalifiserte førere skjer på bakgrunn av deres bestetider. Det tas et likt antall førere fra
hver gruppe (avrundet til nærmeste hele tall).
Dersom den ene gruppen ikke kan fylle sin del av startfeltet med førere med godkjent tid, vil godkjente
førere fra den andre gruppen fylle opp feltet.
Posisjonene på startoppstillingen vil bli oppsatt vekselvis mellom gruppene. Føreren med bestetid
plasseres i første startspor, deretter plasseres den med nest beste tid av de først plasserte osv. Deretter
plasseres føreren med bestetid av de førerne som er oppført som nr. to i de ulike gruppene osv. Hvis
plasseringen og tiden er lik, skal førernes nest beste tid legges til grunn. Denne metoden benyttes også i
de tilfeller hvor gruppene har hatt ulike forhold under kvalifiseringen.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
18
TR må inneholde hvilken metode som brukes for godkjenning til start, og lengden på treningen.
20.01.8.3 BAKKELØP
For å få tillatelse til å starte, må føreren ha en treningstid for sin klasse. Maksimum godkjenningstid må
være lik beste klassetid pluss 20 %.
20.01.9 STARTMETODER
Det er to startmetoder i roadracingløp.
1. Gruppestart (inkluderer 45 graders linjestart – Le Mans start)
2. Intervallstart (enten individuell start eller i grupper på mer enn en sykkel).
Start kan foregå med gående motor.
20.01.9.1 STARTPROSEDYRE FOR GRUPPESTART
Startoppstillingen er basert på resultatet av tidstreningen hvor den raskeste føreren vil bli plassert fremst, i
pole position, i henhold til banegodkjenningen.
Hvis det startes flere klasser sammen i et løp, er startoppstillingen basert på resultatet av tidstreningen
uansett motorstørrelse.
Startoppstillingen settes opp etter et 4 – 4 – 4 – 4 system. Rekkene skal forskyves.
For sidevognsklassen, settes startoppstillingen opp etter et 3 – 2 – 3 – 2 system.
Reservesykler som skal brukes i løpet, skal befinne seg i banedepot min 5 minutter før utslipp åpner.
Startprosedyren skal gjennomføres i løpet av 15 minutter. Noen tidsintervaller kan forkortes.
1)
15 minutter (eller mindre) før løpet skal starte:
Utslippet fra banedepotet åpnes for observasjonsrunden.
Et nedtellingsskilt med 5, 4, 3, 2 og 1 minutt vises i utgangen av banedepotet.
2)
10 minutter (eller mindre) før løpet skal starte:
Banedepotutkjøringen stenges.
3)
Observasjonsrunden er ikke obligatorisk.
Førere som ikke ønsker å delta under observasjonsrunden, kan under tilsyn av en funksjonær,
dytte sine sykler frem til startplata senest 5 minutter før starten av oppvarmingsrunden.
Førere som ikke stiller opp på startplata, kan starte oppvarmingsrunden fra banedepotet etter
instruksjon fra funksjonæren som befinner seg ved utkjøringen av banedepotet.
4)
Førere som får tekniske problemer under observasjonsrunden, kan returnere til banedepotet for å
gjøre reparasjoner eller bytte sykkel. I et slikt tilfelle må førerne starte oppvarmingsrunden fra
banedepotet.
5)
Når førerne kommer frem til startplata etter observasjonsrunden, skal de finne sine startposisjoner
og kan da motta hjelp av inntil fem personer, hvorav en kan holde en paraply.
6)
Funksjonærer vil vise skilt langs banekanten som indikerer rekkenummeret, og som skal hjelpe
førerne med å finne sine startplasser.
7)
Stevnelederen kan, på dette tidspunktet, velge å kunngjøre om løpet blir "vått" ("wet") eller "tørt"
("dry") samt informere førerne på startplata om dette. For de førerne som fortsatt befinner seg i
banedepotet vil dette bli vist på et skilt der. Hvis det ikke blir vist noe skilt, er løpet automatisk
"tørt".
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
19
8)
Førerne på startplata kan på dette tidspunktet foreta justeringer på sykkelen eller bytte dekk for å
tilpasse seg banens tilstand. Dekkvarmere kan benyttes på startplata men ingen generatorer,
batterier eller andre elektriske innretninger er tillatt på startplata.
Unntak: En selvforsynt startanordning kan brukes til 4-takts motorsykler.
9)
Etterfylling av drivstoff eller bytte av bensintank på startplata er forbudt.
10)
5 minutter før start av oppvarmingsrunden
Fremvisning av 5 minuttersskilt på startplata. (ikke obligatorisk)
11)
3 minutter før start av oppvarmingsrunden
Fremvisning av 3 minuttersskilt på startplata.
Dekkvarmere skal fjernes fra sykler på startplata samt fra reservesykler i banedepot.
Funksjonærer på startplata samt i banedepot skal forsikre seg om at dette blir respektert.
Alle justeringer skal være avsluttet. Førere som fortsatt ønsker å foreta justeringer skal dytte sine
sykler til banedepotet, hvor de kan fortsette justeringene eller bytte sykkel.
Disse førerne kan starte oppvarmingsrunden eller løpet fra banedepotet etter at lederen har
passert mållinjen etter første runde (01.9.1.14 eller 01.9.1.18).
På dette tidspunktet skal alle forlate startplata, bortsett fra en mekaniker (2 for 4-takts motorsykler)
og en person som holder paraplyen pr. fører og TV mannskapene i vertskringkastningen samt
absolutt nødvendige funksjonærer. Ingen andre personer har lov til å gå ut på startplata på dette
tidspunktet.
Reservene skal møte opp i utslippet i god tid sammen med de førerne som er kvalifisert til start.
Når 3 minutters skiltet vises avgjør stevnelederen om reservene skal settes inn.
Reservene slippes ut på banen etter at siste fører har passert som deltok i prøvestarten.
Warm up – lap er kun obligatorisk for reservene.
12)
1 minutt før start av oppvarmingsrunden
Fremvisning av 1 minuttsskilt på startplata.
På dette tidspunktet skal alle personer bortsett fra en mekaniker (2 for 4-takts motorsykler) pr.
fører forlate startplata. Mekanikerne skal så snart som mulig hjelpe føreren å dytte sykkelen slik at
den starter, og så forlate startplata.
13)
30 sekunder før start av oppvarmingsrunden
Fremvisning av 30 sekundersskilt på startplata.
Funksjonæren som er ansvarlig for starten av oppvarmingsrunden stiller seg opp foran første
rekke (mellom den 2. og 3. føreren) med et rødt flagg i hver hånd.
Alle førerne skal stå på sine startoppstillingsplasser med gående motor. Ingen ytterligere hjelp fra
mekaniker er tillatt. Førere som ikke får startet sin sykkel, skal forflytte seg til banedepotet hvor de
kan gjøre ytterligere forsøk på å starte sykkelen eller bytte sykkel. Disse førerne kan starte
oppvarmingsrunden fra banedepotet.
14)
2 minutter før start av løpet
Start av oppvarmingsrunden:
Funksjonæren som er ansvarlig for oppvarmingsrunden går nedover startplata og starter
startfeltet, rekke for rekke, ved å senke flaggene når han passerer rekkene. Førerne skal
gjennomføre en runde i fri hastighet etterfulgt av et sikkerhetskjøretøy. Så snart førerne har
passert utkjøring i banedepot, kan de førerne som venter der gis tillatelse til å delta på
oppvarmingsrunden. Utkjøringen fra banedepot vil deretter bli stengt.
15)
Ved returnering til startplata skal førerne finne sine startposisjoner, med forhjulet på
motorsykkelen plassert inntil streken som markerer dennes startoppstillingsplass og sykkelen skal
ha gående motor. En funksjonær vil stå foran startfeltet og fremvise et rødt flagg. Samtlige førere
som kommer tilbake til startplata etter at sikkerhetskjøretøyet er på plass skal beordres inn i
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
20
banedepot og kan starte løpet derfra, eller kan holde seg bak sikkerhetskjøretøyet og starte løpet
derfra.
Førere som får problemer med sine sykler under oppvarmingsrunden kan returnere til
banedepotet og foreta reparasjoner eller bytte sykkel.
Førere som får motorstopp på startplata eller som har andre vanskeligheter, må forbli på
motorsykkelen og løfte en arm. Det er ikke tillatt bevisst å forsøke å utsette starten.
På de rekkene hvor alle er på plass, skal funksjonærene senke sitt skilt for å indikere at deres
rekke er komplett. Skiltet skal ikke senkes når en fører på den aktuelle rekka har fått motorstopp
eller andre problemer. Når alle skiltene er senket og “Safety-Car”/”ambulanse” har fullført sin
runde, skal en funksjonær som befinner seg bak startfeltet, svinge med et grønt flagg.
Starteren skal da gi tegn til funksjonæren foran startfeltet, som viser det røde flagget, om at han
skal gå til banekanten.
Et rødt lys vil vises og etter 2 til 5 sekunder vil dette røde lyset slukkes. Når det røde lyse slukkes
kan førerne starte løpet.
En ”Safety Car” eller ambulanse vil følge bak motorsyklene under den første runden.
16)
Førere som tyvstarter:
Definisjon: En fører som beveger sin motorsykkel fremover når det røde lyset er på, straffes med
et tidstillegg på 20 sekunder. Stevnelederen sammen med juryleder skal avgjøre om en straff skal
idømmes og har ansvaret for at føreren og dennes team snarest mulig, og senest 20 minutter
etter at løpet har startet, blir informert om at de er idømt en slik straff. Startnumrene til førere som
blir dømt for tyvstart blir vist på en tavle ved siden av rundetellertavlen. Tavlen skal ha tekst
”tyvstart” øverst (sort tavle, hvite bokstaver).
17)
Hvis en fører får motorstopp etter at det røde lyset tennes, kan en startrekkefunksjonær
hjelpe føreren å dytte sykkelen langs banekanten til sykkelen starter. Hvis sykkelen likevel ikke
starter etter en rimelig tid, skal føreren dytte den inn i banedepotet under tilsyn av en funksjonær,
deretter kan førerens mekanikere sørge for hjelp slik at sykkelen starter eller føreren kan bytte
sykkel.
18)
Etter at førerne har passert utkjøringen fra banedepotet, skal funksjonæren som befinner seg der
vise et grønt lys og/eller et grønt viftende flagg for at førere som fortsatt befinner seg i
banedepotet får starte.
19)
Etter at føreren som leder har passert mållinjen første gang, er det ikke tillatt for noen å bytte
sykkel, bortsett fra ved omstart.
20)
Skulle det bli problemer på startplata som kan gå utover sikkerheten ved starten, skal Starteren v
ise et blinkende gult lys og et skilt med "utsatt start" ("Start Delayed") .
Starteren skal i slike tilfeller enten:
- beordre førerne til å stoppe sine sykler, og en mekaniker pr. fører skal gis tillatelse til å komme
inn på startplata for å hjelpe førerne. Startprosedyren vil bli gjentatt fra ettminuttsskiltet, førerne
skal gjennomføre en ekstra oppvarmingsrunde og løpsdistansen skal reduseres med en runde.
- eller starteren kan gi beskjed om å starte en ekstra ”warm up” runde umiddelbart. Løpsdistansen
vil bli redusert med en runde.
20.01.9.2 INTERVALLSTART
Hvis intervallstart brukes, enten individuelt eller i grupper, vil startsignalet bli gitt i fortløpende intervaller til
hver enkelt fører eller førergruppe, fra startlinjen eller fra et fast punkt godt synlig fra startlinjen.
20.01.9.3 "VÅTT" OG "TØRT" LØP
Alle løp vil bli kategorisert som enten tørt eller vått. Et skilt kan bli vist på startplata som forteller om
statusen på løpet. Hvis det ikke vises noe skilt, er løpet automatisk å anse som tørt. Hensikten med denne
klargjøringen er å fortelle førerne om konsekvensen ved en endring i de klimatiske forholdene.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
21
1)
Tørt løp (dry race) - Et løp som klassifiseres som tørt, vil bli avbrutt av stevnelederen hvis denne
mener at de klimatiske forholdene fører til at banens overflate endres slik at førerne ønsker å bytte
dekk.
2)
Vått løp (wet race) - Et løp som klassifiseres som vått, starter vanligvis i varierende eller ved fuktig
værforhold. Løpet vil ikke bli stoppet pga. klimatiske endringer og førere som ønsker å bytte dekk
må kjøre inn i banedepotet og gjøre dette under det pågående løpet.
Uansett, hvis det første løpet stoppes pga. klimatiske forhold, vil omstarten automatisk være et "vått" løp.
20.01.9.3.1 EKSTRA TRENING VED ENDRING I VÆRFORHOLD
Merk: En trening eller oppvarming vil være definert av stevneleder som våt når mer enn halvparten av
deltagerne bruker regndekk eller når det er vått underlag i mer enn 50% av ett treningspass. I begge
tilfeller må skiltet "Wet Race" være framvist.
I tilfeller hvor alle treninger og oppvarmingsrunder har vært avholdt under tørre forhold, vil følgende
prosedyre brukes hvis det regner før starten på løpene :
Det kjøres 3 ekstra observasjonsrunder, og løpet kan bli forkortet med inntil 3 runder.
Hvis treninger/oppvarminger skjer under våte forhold gjelder ikke ovenstående.
20.01.9.4 45 graders linjestart - Le Mans start
Følgende prosedyre må følges. I de tilfeller hvor løpet kjøres over flere heat, skal "Le Mans" start brukes
ved alle heat.
1)
Ca. 45 minutter før start, skal førerne være klare med sine motorsykler på utsiden av banen.
2)
1 obligatorisk observasjonsrunde
De teamene som ikke fullfører observasjonsrunden, ilegges "Stop & Go" straff.
Ca. 30 minutter før start vil førerne bli sluppet inn på banen og øyeblikkeligkjøre
observasjonsrunden for så å stille seg opp på deres plass på startplata, og motorene stoppes. På
startplata skal motorsyklene plasseres på en linje i 45grader langs banekanten, bak startstreken.
Det skal være 2 meter mellom hver solomotorsykkel og 3 meter mellom hver sidevogn. Hver
sykkel holdes av en medhjelper.
Førerne skal gis mulighet, over en 5-minutters periode, å starte observasjonsrunden. Nedtellingen
for disse 5 minuttene vil bli signalisert ved innkjøringen til banen med følgende skilt 5’- 4’ - 3’ - 2’ 1’, samt med lydsignal. Når denne 5 minutters perioden er gått, vil innkjøringen til banen bli stengt
med rødt flagg.
Førere som kommer etter at innkjøringen er stengt, eller som ikke ønsker å gjennomføre
observasjonsrunden skal få kjøre frem til sin startplassering i løpet av 5 minutter, etter at de øvrige
førerne har fullført sin observasjonsrunde. Førerne må følge funksjonærenes anvisninger.
Etter at man har kjørt inn på banen (ca. 30 minutter før start), er det strengt forbudt å bytte sykkel
og etterfylle drivstoff.
Dekkbytte og reparasjoner på startplata må være avsluttet når "3-minutters"skiltet blir vist.
Etter observasjonsrunden kan førerne velge å bytte dekk på startplata, på grunn av endring av
banens veigrep.
3)
2 obligatoriske oppvarmingsrunder
De teamene som ikke fullfører oppvarmingsrundene straffes med dobbel "Stop & Go" straff.
Ca. 5 minutter før oppvarmingsrundene vil følgende skilt bli vist sammen med et lydsignal:
-
5 minutters skilt; nedtellingen starter
3 minutters skilt og rødt lys; alle personer, med unntak av førerne, en medhjelper og en
person til å holde en paraply pr. fører, må forlate startplata. På dette tidspunkt har ingen
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
22
-
-
(unntatt autoriserte funksjonærer) tillatelse til å gå tilbake til startplata. Alt vedlikehold på
motorsyklene er forbudt.
1 minutts skilt og gult lys + hjelmskilt; alle personer, med unntak av førerne og medhjelperne
som holder motorsyklene må forlate startplata. Førerne må ta oppstilling på den motsatte
siden av banen, med ansiktet rettet mot deres egen motorsykkel.
30 sekundersskilt
Grønt flagg og grønt lys; oppvarmingsrundene starter. Hver fører springer til sin motorsykkel,
starter den og kjører oppvarmingsrundene. Hvis motoren ikke starter, selv ved medhjelperens
umiddelbare hjelp, må motorsykkelen dyttes inn i banedepotet og føreren må foreta en
forsinket start derfra.
En funksjonærbil med en lege kjører etter førerne.
Den siste oppvarmingsrunden vil bli anvist førerne med et skilt med "1".
Når førerne returnerer til startplata etter avsluttede oppvarmingsrunder, stopper førerne sine
motorsykler. Deres medhjelper på startplata holder sykkelen på deres anviste plass, og de vil
deretter stoppe motoren.
Motorsyklene skal plasseres i samme posisjon som de sto før oppvarmingsrundene. Kun en
medhjelper pr. motorsykkel og føreren som skal starte, befinner seg på startplata.
Hvis en fører får problemer, skal han umiddelbart kjøre i banedepotet. Det er strengt forbudt for en
fører å innta sin startposisjon i den hensikt å forsinke starten. Hvis en fører returnerer til
startoppstillingsplassen så sent at "1 minuttsskiltet” har blitt vist, skal han umiddelbart kjøre i sakte
fart inn i banedepotet for en forsinket start derfra.
En funksjonær med rødt flagg skal stå midt på startstreken, når førerne returnerer til start, inntil
starteren ber ham forlate banen, etter at det grønne flagget blir vist av en funksjonær som befinner
seg bak startfeltet.
En annen funksjonær med grønt og rødt flagg vil bli værende bak startfeltet:
-
4)
ved å vise det grønne flagget gir funksjonæren signal om at startfeltet er på plass.
ved å vise det røde flagget, stopper han en for sent ankommet fører, etter at funksjonærbilen
er kommet på plass, og påser at føreren starter fra et punkt bak startfeltet og etter at starten
har gått, eller kjører inn i banedepotet.
Start av selve løpet
-
1 minuttsskiltet, gult lys, hjelmskilt + horn; førerne må ha ansiktet rettet mot sin egen
motorsykkel på den motsatte siden av banen.
30 sekunders skilt + horn
Grønt lys eller nasjonalvimpel (skal spesifiseres i TR); start. Samtlige førere springer til sin
sykkel, starter motoren og begynner løpet.
Motoren skal startes av føreren alene ved å bruke sykkelens selvstarter. All assistanse utenfra
er forbudt, og vil bli straffet med "Stop & Go".
Hvis en fører ikke får start på sin sykkel, kan stevnelederen, ved hjelp av grønt
flagg, gi medhjelperen tillatelse til å dytte motorsykkelen så snart stevnelederen mener det er
tilrådelig.
Hvis motorsykkelen heller ikke nå starter, skal banefunksjonæren øyeblikkelig dytte sykkelen
inn i banedepotet (i innkjøringen eller i utkjøringen avhengig av nærheten). Motorsykkelen kan
så bli trillet tilbake til dens plass i banedepotet under kontroll av en funksjonær. Føreren kan
starte så snart sykkelen er reparert.
Etter at hovedfeltet har passert banedepotet, vil en forsinket start med lys bli gitt for de førerne
som venter i banedepotet.
En fører, som er i bevegelse eller som ikke har ansiktet rettet mot sin egen motorsykkel på
den motsatte siden av banen på det tidspunktet hvor det signaliseres med grønt lys eller
nasjonalvimpel, vil bli straffet med "Stop & Go". "Stop & Go" straff vil øyeblikkelig bli meddelt
vedkommende førers teamsjef.
20.01.10 KJØRING
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
23
Under en konkurranse skal en sykkel kun drives av sin egen motor, ved skyving av fører og/eller
passasjer eller ved naturlig trilling i f.eks. utforbakker.
20.01.11 OPPFØRSEL UNDER TRENING OG LØP.
1)
Føreren må adlyde flaggsignalene, lyssignalene hvis det blir brukt, og eventuelle
opplysningstavler.
2)
Førerne skal kjøre på en ansvarlig måte slik at de ikke forårsaker fare for andre konkurrenter eller
deltagere, både på banen og i banedepotet (pit-lane) Fartsgrensen i banedepotet (pit-lane) er 50
km/t. Førerne må alltid følge forholdsreglene i reglementet. Alle brudd på disse reglene kan
medføre straff av stevnelederen.
3)
Førerne skal bare bruke banen og banedepotet. Hvis føreren ved et uhell havner utenfor banen,
kan han kjøre inn på banen igjen på et sted som blir anvist av en funksjonær, som ikke gir noen
fordel for ham. Funksjonærene kan assistere føreren med å løfte opp maskinen og holde den
mens eventuelle reparasjoner eller justeringer blir foretatt.
Alle reparasjoner eller justeringer kan kun utføres av føreren alene, og uten noen form for hjelp fra
andre. Funksjonærene kan etterpå hjelpe føreren å starte maskinen.
4)
Hvis føreren får et problem med motorsykkelen av en slik art at han må avbryte treningen eller
løpet, skal han ikke forsøke å kjøre i sakte fart tilbake til banedepotet, men skal forlate banen og
parkere motorsykkelen på et trygt sted etter anvisning fra funksjonærene.
5)
Førere som i sakte fart returnerer til banedepotet for å utbedre feil, skal forsikre seg om at de
holder seg godt utenfor idealsporet. Dette skal signaliseres ved å løfte opp en arm.
6)
Førere kan kjøre inn i banedepotet under treninger og løp for å gjøre justeringer eller bytte dekk.
Alle former for slikt arbeid må foregå i banedepotet i arbeidsområdet utenfor pit-boksene.
Bensinfylling er strengt forbudt etter at den første føreren har passert utkjøringen fra pitlane på
den første runden i løpet (Unntatt Endurance). Hvis løpet blir avbrutt (rødt flagg), er skruing og
bensinfylling tillatt.
7)
Førere som stopper motoren i banedepotet kan få hjelp av sine mekanikere til å starte
motorsykkelen igjen eller ved bruk av hjelpemotor.
8)
Førere må ikke transportere en annen person på sin motorsykkel under trening og løp.
9)
Førere må ikke kjøre eller dytte sin motorsykkel mot kjøreretningen. Verken på banen eller i
banedepotet, unntatt hvis han gjør det under ledelse av en funksjonær.
10)
Intet radiosignal av noe slag skal foregå mellom en fører og andre personer i pit-line, pitboks eller
banedepot.
11)
Stopp på banen under trening og løp er forbudt.
12)
Starttreninger er kun tillatt, når det er trygt å gjøre dette. Men bare ved utkjøringen fra
banedepotet (pitlane exit), før man kommer ut på banen, eller etter at målflagget er vist under
treninger og oppvarminger, og bare utenfor idealsporet.
13)
Generell regler for stillhet i depot skal respekteres om natten, mellom kl. 23.00 og 07.00,
unntak for lokale restriksjoner.
14)
Hvis føreren har til hensikt å bryte løpet, skal han parkere motorsykkelen i et trygt område, etter
anvisning fra funksjonærene.
20.01.12 MEDHJELPERE I BANEDEPOT
Førere får bare motta hjelp og service og bensinpåfylling på sin sykkel i banedepotet og foran anvist
plass. Førerne tillates tre medhjelpere hver, men det er ikke tillatt for disse å krysse markeringene til
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
24
banedepotet. Medhjelpere får utføre reparasjoner, justeringer og etterfylling. Under bensinpåfylling skal
motoren være avslått.
Ethvert brudd på disse bestemmelsene kan bli straffet.
20.01.13 BYTTE AV SYKKEL ELLER PASSASJER
20.01.13.1 BRUK AV FLERE MOTORSYKLER.
Under trening kan en fører maksimum benytte to sykler, under forutsetning av at de er godkjent av teknisk
kontroll og påmeldt av føreren og med korrekte startnummer.
20.01.13.2 BYTTE AV PASSASJER.
Under trening for sidevogner, er det lov å bytte passasjer en gang. Dette må umiddelbart meddeles
stevnelederen, som igjen skal informere tidtakingen.
Bytte av passasjer med en annen ekvipasje må godkjennes av begge førerne.
Kun tid med passasjer nr. 2 vil være godkjent til start.
Ekvipasjen kan kun delta i løpet med passasjer nr. 2.
Det antall runder som kreves i TR skal være gjennomført med passasjer nr.2.
20.01.14 AVBRYTELSE OG OMSTART AV ET LØP
20.01.14.1 AVBRYTELSE AV ET LØP
20.01.14.1.1
Hvis stevnelederen beslutter å avbryte et løp pga. klimatiske forhold eller av andre grunner, skal det røde
flagget vises på startstreken og på alle andre flaggposter, og de røde lysene skal tennes rundt hele
banen. Førerne skal øyeblikkelig sette ned farten og returnere til BANEDEPOTET (IKKE
PARKERINGSDEPOTET), i trygg forvissning om at løpsresultatet vil bli beregnet ut i fra foregående
rundes avslutning.
Resultatene vil derfor være de som gjaldt på det tidspunktet hvor alle førerne som fortsatt konkurrerte
hadde gjennomført en full runde uten at det røde flagget ble vist.
For å komme med på resultatlisten, må føreren selv kjøre sin motorsykkel inn i banedepot innen 5
minutter.
20.01.14.1.2
Hvis det utregnede resultatet viser at mindre enn tre runder er fullført av den føreren som ledet løpet samt
alle de andre førerne på den samme runden som lederen, vil løpet bli ansett som ikke kjørt og et helt nytt
løp vil bli kjørt. Hvis det viser seg umulig å foreta en omstart, vil løpet måtte avlyses og vil da heller ikke bli
tellende.
20.01.14.1.3
Hvis 3 runder eller mer har blitt gjennomført av den som leder løpet og av alle de andre på samme runden
som han som leder, men mindre enn 2/3 av den opprinnelige løpsdistansen, avrundet nedover til
nærmeste hele rundeantall, (eller 2/3 av den opprinnelige løpsdistansen), vil det bli foretatt en omstart av
løpet, som til sammen skal bli det antall runder og den tiden som først var bestemt.
Sammenlagtresultatene vil gi det endelige resultatet. Hvis det skulle vise seg å være umulig å foreta en
omstart, vil resultatet av den første delen bli stående, men det vil da bli gitt halve poeng i mesterskapet.
Eksempel på et løp som består av 30 runder:
Hvis det røde flagget blir vist når den som leder løpet er på sin 10. runde etter å ha fullført sin 9.runde og
alle andre førere ennå ikke har fullført sin 9. runde, vil løpsresultatet da være etter 8 fullførte runder, og
den andre delen av løpet vil da bestå av 22 runder.
Hvis det røde flagget blir vist når den som leder løpet og alle de andre førerne som er på den samme
runden som den som leder, er på den 10. runden etter å ha fullført den 9. runden, vil løpsresultatet bli
etter 9 runder og den andre delen av løpet vil bestå av 21 runder.
20.01.14.1.4
Hvis det utregnede resultatet viser at 2/3 av den opprinnelige løpsdistansen avrundet nedover til
nærmeste hele antall runder (eller 2/3 av den opprinnelige løpsdistansen) er fullført av den som ledet
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
25
løpet, samt av alle de andre førerne på den samme runden , vil løpet bli ansett som fullført, og det vil bli
utdelt fulle mesterskapspoeng.
20.01.14.2 OMSTART AV ET LØP SOM HAR BLITT AVBRUTT
20.01.14.2.1 TIDSPUNKT FOR OMSTART
Hvis det blir foretatt omstart av et løp, skal dette gjøres så raskt som mulig, i overensstemmelse med
godkjenningen av banens tilstand. Så snart førerne har returnert til banedepotet, skal stevnelederen
informere om tidspunktet for omstarten. Hvis forholdene tillater det, skal omstart skje innen 20 minutter
etter at det røde flagget ble vist.
Startprosedyren er den samme som for en vanlig start med observasjonsrunde, warm.up etc. men i
enkelte tilfeller kan løpet avkortes.
20.01.14.2.2 OMSTART
Betingelser for omstart av et løp er som følger:
A)
Av årsaker beskrevet i pkt. 20.01.14.1.2.:
a. Alle førere kan være med i en omstart.
b. Motorsykler kan repareres eller byttes og hjul/dekk kan byttes. Det er kun tillatt og
bensin i banedepot.
c. Antall runder skal være som den opprinnelige distansen.
d. Startoppstillingsposisjonene skal være som på det opprinnelige løpet.
etterfylle
B)
Av årsaker beskrevet i pkt. 20.01.14.1.3:
a. Bare førere som fikk godkjent målgang i det første løpet kan være med på en omstart.
b. Motorsykler kan repareres eller byttes og hjul/dekk kan byttes. Det er kun tillatt å etterfylle
bensin i banedepot.
c. Antall runder på den 2. delen av løpet skal være det antall runder som kreves for å oppnå den
opprinnelige løpsdistansen.
d. Startoppstillingsposisjonene skal baseres på resultatene av det første løpet iht.
art.20.01.14.1.1. Resultatet av det første løpet må være tilgjengelig for førerne før den andre
delen av løpet kan startes.
e. Sluttresultatet vil bli sammenlagtresultatene av de to delene. For førere som har fullført likt
antall runder, vil den sammenlagte tiden avgjøre plasseringene totalt. Ved lik tid vil resultatet i
siste løp være avgjørende.
C)
RESULTATBEREGNING UTEN TIDTAKING
a. Hvis tid ikke er tatt, brukes plassiffersystem ved resultatutregning der hvor løpet blir kjørt i to
deler.
b. Tidsfristene for omstart kan nasjonalt fravikes ved spesielle omstendigheter.
20.01.15 LØPSAVSLUTNING OG RESULTATER
20.01.15.1. LØP MED GRUPPESTART
20.01.15.1.1 LØPSAVSLUTNING
Når den fører som leder løpet har fullført det bestemte antall runder eller varighet for løpet, skal han bli
vist målflagget av en offisiell person på mållinjen ved banekanten. Målflagget skal også brukes for å flagge
av de følgende førerne.
Når lederen av løp blir flagget i mål, kan ingen førere kjøre ut på banen fra banedepot. På bakgrunn av
dette skal rødt lys tennes og en funksjonær viser et rødt flagg ved utkjøringen til bane fra banedepot når
målflaggingen starter.
Hvis det ligger fører(e) umiddelbart før lederen når lederen passerer mållinjen, vil det bli vist sort-/hvitt
rutete flagg sammen med blått flagg ved målpassering.
Dette betyr at løpet er over for lederen, mens føreren(e) som kommer foran lederen skal fullføre siste
runde for å få målflagg.
20.01.15.1.2 MÅLDOMMER/ FOTOFINISH
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
26
I tilfeller hvor det er behov for ”fotofinish” mellom to eller flere førere, skal denne avgjørelsen tas på
bakgrunn av at den fører som først treffer mållinjen med forkanten på forhjulet, er vinner. Dette er en
faktaavgjørelse. Hvis det fortsatt er likt, vil den fører som har oppnådd raskeste rundetid i løpet bli rangert
først.
20.01.15.1.3 FEIL AVFLAGGING/AVSLUTNING
Skulle det ved andre tilfeller enn det som er beskrevet i pkt. 20.01.15.1.1 bli gitt målflagg før den føreren
som leder har fullført det fastsatte rundeantallet eller varighet, vil løpet bli ansett som ferdigkjørt når den
ledende føreren sist passerte mållinjen før målflagg ble vist. Skulle målflagget bli forsinket av andre
årsaker, vil løpet bli ansett som slutt når det skulle ha vært avsluttet.
Hvis løpet blir avbrutt under avflagging, vil resultatberegningen blir som følger:
1. Førerne som har fått målpassering vil plasseres i denne rekkefølgen.
2. Førerne som ikke fikk målpassering vil få plassering etter rekkefølgen de hadde i runden før målflagget
ble vist og bli plassert på resultatlisten etter førerne i pkt. 1.
20.01.15.1.4 LØPSAVSLUTNING
Resultatet skal bestemmes ut fra den rekkefølgen som førerne krysser mållinjen, når det fastsatte antall
runder er fullført.
20.01.15.1.5 GODKJENT MÅLGANG
For å få tellende resultat i løpet og for å komme med på resultatlisten må en fører ha:
1. Fullført 75% av det antall runder som vinneren har kjørt.
2. Krysset mållinjen innen fem minutter etter vinneren av løpet.
3. Må være i besittelse av sin motorsykkel og må ha på seg komplet kjøreutstyr.
20.01.15.2 LØP MED INTERVALLSTART
I løp hvor man har intervallstart, vinner den fører som oppnår best totaltid på totaldistansen som er
bestemt i TR
20.01.15.3 Bakkeløp
Bakkeløp avgjøres over to omganger. Resultatene avgjøres etter best tid i en omgang. Ved tidslikhet
skilles førerne med beste tiden i den svakeste omgangen.
20.01.15.4. MESTERSKAPSPOENG
Poengene blir tildelt hver fører individuelt.
25 poeng
1. plass
20 poeng
2. plass
16 poeng
3. plass
13 poeng
4. plass
11 poeng
5. plass
10 poeng
6. plass
9 poeng
7. plass
8 poeng
8. plass
7 poeng
9. plass
6 poeng
10. plass
5 poeng
11. plass
4 poeng
12. plass
3 poeng
13. plass
2 poeng
14. plass
1 poeng
15. plass
20.01.15.5 PROTESTFRISTER
Protestfrist på hendelser skjedd mot utøver under konkurranse/kvalifisering er:
- 30 min. etter at sistemann har fått godkjent målgang.
- Protestfrist på resultatlister er: 30 min. etter at den er offentliggjort.
20.01.16 PODIUM
De 3 beste førerne i hvert løp skal , så raskt som mulig, frem til podiet for å delta på premie seremoni.
Førerne er pålagt å delta på premieseremonien.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
27
20.01.17 PREMIERING
20.01.17.1.
For å bli premiert må førerne ha oppnådd resultat iht. 20.01.15.1.4
20.01.17.2. BETALING
Hvis det forekommer premiepenger (se TR), vil betalingen til utøverne foregå etter avslutning for hvert løp,
etter at protestfristen er utløpt og etter godkjenning fra jurypresidenten. Premiepengene på være
tilgjengelig frem til kl. 20.00. Premiepenger som ikke blir hentet tilfaller arrangøren.
20.01.18 LUKKET DEPOT
Etter avsluttet løp kan samtlige motorsykler, som kom i mål, bli plassert i lukket depot i inntil 30 minutter.
De kan ikke fjernes før juryen godkjenner dette.
Med unntak av jurymedlemmer, stevneleder, tekniske kontrollanter og funksjonærer som har ansvaret for
vaktholdet i lukket depot, har ingen, heller ikke førerne, tillatelse til å oppholde seg i lukket depot, uansett
grunn. Med unntak av at de har skriftlig tillatelse og underskrevet av stevnelederen.
20.01.22 TIDTAKING
20.01.22.1 TIDTAKERUTSTYR
Til å utføre tidtaking på internasjonale stevner skal tidtageren i henhold til konkurransen ha følgende utstyr
tilgjengelig:
- Et elektrisk instrument med mekanisk registrering, nøyaktighet på 1/5 eller 1/10 sekund eller mindre
- Et automatisk anlegg med 1/100 sekunds nøyaktighet og synkronisert med riktig klokke.
- Et reserve kronometer for å sjekke instrumentene som brukes.
20.01.22.2 TRANSPONDERSYSTEM
Det er krav til bruk av transpondersystem under NM og N-cup .Prisen for leie transponder må fremgå av
TR. Føreren kan bruke den samme transponderen i flere klasser.
20.01.22.3 GODKJENTE INSTRUMENTER
Instrumenter som er nevnt ovenfor må være av første klasse og være godkjent av en offisiell nasjonal
observatør eller et homologeringsinstitutt slik at det gir nøyaktige resultater.
20.01.22.4 AKSEPT AV INSTRUMENTER
Førere må akseptere alle typer tidtakingsutstyr som er godkjent av FIM/UEM
20.01.22.5 GODKJENNING AV TIDTAKERSJEF
Tidtagersjef på statusløp skal være godkjent av NMF
20.01.22.6 BANEREKORD
Beste/raskeste runde i løpet. Både for trening og løp er rundetiden tidsdifferansen mellom to uavbrutte
passeringer av målstreken, som er malt på banen.
20.01.23 FIM / UEM PRODUSENT-, LEVERANDØR-, SPONSORLISENSER OG PRESSEKORT
Tilgjengelig område for innehavere av FIM og/eller UEM produsent- leverandør-, sponsorlisenser og
pressekort blir bestemt av arrangøren.
21.01. BESTEMMELSER FOR LANGDISTANSELØP
21.01.1 Generelt
Et langdistanseløp er betegnelse på et løp som har en varighet på minimum 4 timer, maksimum 24 timer,
og hvorav 2 eventuelt 3 førere vekselvis bytter på å kjøre den samme motorsykkelen. Det er opp til
arrangøren å bestemme antall førere (to/tre) pr. motorsykkel. Det er ikke under noen omstendighet tillatt
for en fører å kjøre mer enn 70 minutter sammenhengende. Hver fører må også ha en sammenhengende
hviletid på minimum 15 minutter etter hvert kjørepass.
21.01.2 Deltagere
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
28
Langdistanseløp er åpent for A- og B-lisensierte førere.
21.01.3 Påmelding
Samtlige førere på et team skal fylle ut hvert sitt påmeldingsskjema.
21.01.4 Sykler
Kun solosykler er tillatt. Arrangøren velger klasseinndelingen.
21.01.5 Gjennomføringen
Løpet skal gjennomføres på en og samme sykkel. Alle komponenter unntatt ramme kan byttes, men disse
skal være i samsvar med de utskiftede delene.
21.01.6 Banedepot
Banedepotet skal være delt inn i to deler. Den ene delen skal KUN benyttes som bensindepot. All
oppbevaring av bensin, samt bensinpåfylling under løpet skal kun skje i bensindepotet. Ved bensinfylling
skal motoren stanses og tenningen være avslått. Bensindepotet bør plasseres slik at kun de førere som
skal påfylle bensin må innom denne delen av depotet. Førerbytte og reparasjoner skal kun foregå i
banedepotets andre del. Sveising i banedepotet er forbudt.
21.01.7 Tankanordninger
Alle bensinkanner og tankanordninger skal, før løpet starter, godkjennes av teknisk kontrollant som er
oppnevnt av løpsledelsen.
21.01.8 Stopp under løpet
Om en motorsykkel får motorstopp eller andre problemer under løpet, slik at den må dyttes til
banedepotet, skal dette kun skje i banens kjøreretning. Føreren kan ta av seg hjelmen.
For å nå banedepotet raskere kan arrangøren tillate at førerne benytter snarveier.
Disse snarveiene må være anført i TR for det enkelte løp.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
29
Tilleggsregler for
Løpsopplysninger
Arrangementstype
Adresse
e-post:
Medisinsk reglement koder
Lege/Sanitetsleder/Gruppe
Påmeldingsfrist Post - Data
Startavgift
Etteranmeldingsavgift
Avbud telefon / e-post
Krav til deltager/lisenser m.m.
Innsjekk start - slutt
Tidsskjema
Maskinkontroll: tid
Førermøte: tid
Premiering: antall
Premieutdeling: tid
Antall startende: Trening
Utvelgelse skjer ved:
Protest og protestgebyr
Appell og appellgebyr
e-post:
Banelengde
Lisensnummer
Lisensnummer
Medl. Nummer
Lisensnummer
Medl. Nummer
e-post:
e-post:
Juryleder er leder av juryen og jurymøtene.
Juryleder
Jurymedlem
Klubbens jurymedlem
Jurysekretær
Andre opplysninger
post nr/sted:
Telefon:
Stevneleder er ansvarlig for arrangementet.
Stevneleder
Ass. stevneleder
Stevnesekretær
Teknisk kontrollant
Tidtager
Førernes representant
Depotansvarlig
Baneansvarlig
Presse ansvarlig
Speaker
Miljøansvarlig
Øvrige funksjonærer
Juryen
Fritekstfelt
For informasjon ta kontakt med kontaktperson på e-post eller telefon.
Navn på løpet
Dato
Arrangørklubb
Kontaktperson / opplysninger
Sted/Bane/område
Øvelser / Klasser
Funksjonærer
Gren
Lisensnummer
Lisensnummer
Lisensnummer
Medl. Nummer
e-post:
Arrangøren beskriver hvordan arrangementet skal gjennomføres med henvisninger.
P=
A=
e-post:
U=
se også NLR 7.5
Sted
Sted
Sted
Løp:
Protester leveres skriftlig innen 30 min. etter at sistemann har fått målgang. Protester på resultatlisten
leveres innen 30 min. etter at resultatlisten er oppslått. Vedlagt protestgebyr på kr. 2000.I henhold til Straffebestemmelsene pkt. 3. Appellgebyr kr 5.000,-
Alle bobiler, campingvogner og andre steder man overnatter på banen skal ha godkjent brannslukningsapparat.
Barn under 12 år har ikke adgang til banedepot.
Dette løpet arrangeres i full overensstemmelse med FIMs internasjonale løpsreglement (SC),
NMFs nasjonale løpsreglement (NLR), Spesialreglementet for enduro eller ATV Enduro, samt
disse tilleggsregler som er godkjent av NMF.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
Kommer
NMF stempel
og sig
30
23.1
OPPRYKK FRA B-LISENS TIL A-LISENS
NMF fastsetter hvert år hvilke opprykksklasser som gjelder.
Pr. dato gjelder følgende klasser:
- Rookie 600
- Rookie 1000
23.1.1 OPPRYKKSTABELL FOR B-FØRERE
Ant. delt./
plass
1-2
3-4
5-6
7-8
9-10
11-12
13-14
15-16
17-18
19-20
21-22
23-24
25-26
27-28
29-30
31-32
33-34
35-36
37-38
39-40
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
1
2
3
4
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
1
2
3
4
4
4
4
4
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
1
2
3
3
3
3
4
4
4
4
4
4
5
5
5
5
5
5
1
2
2
2
3
3
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
1
1
2
2
3
3
3
3
3
4
4
4
4
4
4
4
1
1
2
2
3
3
3
3
3
4
4
4
4
4
4
1
1
2
2
2
2
3
3
3
3
3
3
4
4
1
1
2
2
2
2
3
3
3
3
3
3
4
1
1
1
2
2
2
3
3
3
3
3
3
1
1
1
2
2
2
2
2
3
3
3
1
1
1
2
2
2
2
2
3
3
1
1
1
2
2
2
2
2
3
1
1
1
1
2
2
2
2
1
1
1
1
2
2
2
1
1
1
1
2
2
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Tabellen utvides etter behov.
24.1
KONKURRANSEKJØRETØYBEVIS
Før en motorsykkel kan brukes til roadracing, må det løses et konkurransekjøretøybevis som utstedes av
NMF iht. søknadsskjema på internett.
25.1
KRAV TIL TRENINGSANSVARLIG
Det er krav om at de som arrangerer en trening skal ha en godkjent stevneleder for roadracing tilstede på
hver trening.
26.1
BRANNSLUKNINGSAPPARAT
Ved samtlige treninger og løp skal alle førere eller team ha minimim ETT brannslukningsapparat
på minst 6 kg. I mangel på dette skal fører/team bli bortvist fra parkeringsdepotet.
Brannslukningsapparatet skal plasseres lett synlig og tilgjengelig (for eksempel ved teltåpningen
el.)
26.2
MILJØMATTE
Førerne plikter og bruke miljømatte som skal plasseres under konkurransemotorsyklene når de
står i parkeringsdepotet.
Matten skal være minimum 160 X 100 cm og bestå av et absorberende lag og et tett lag.
Kapasiteten på matten må være minimum 1 l, og tykkelsen på matten må være minimum 5 til 7
mm
30.1
NORGESMESTERSKAP (NM) / NORGESCUP (N-CUP) / LØP UTEN STATUS
'
Det arrangeres Norgesmesterskap i følgende klasser:
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
31
-
125GP (A/B –førere)
SuperStock 600 (A-førere)
Superbike (A-førere)
-
&
Rookie 600
Rookie 1000
Junior Standard (B-førere)
125 Junior Racer (B-førere)
National . Åpen for A og B-førere med sykler som er 6 år eller eldre. Førere som er blant de
10 beste sammenlagt i NM de siste 2 år kan ikke stille i denne klassen.
'
30.2.
ENDRING AV NM-KLASSER
Ved endring/erstatning av NM-klasser skal NMF varsle utøverne om dette senest 15 måneder før
endringer kan foretas.
30.3
DELTAGELSE
Både Norgesmesterskap og Norgescup i roadracing er åpne for førere fra alle de nordiske land, med
godkjent konkurranselisens utstedt av NMF/SVEMO/DMU/SML, samt førere utenfor Norden med
internasjonallisens.
Det må ha deltatt minimum 10 utøvere gjennom sesongen for at en klasse skal få NM-status. For at en
NM-runde skal gi NM-poeng må det være minimum 5 deltagere. Ved 4 deltagere eller mindre, teller ikke
runden i NM.
Det må ha deltatt minimum 5 utøvere gjennom sesongen for at en klasse skal få N-cup status. For at en
N-cuprunde skal gi N-cup poeng må det være minimum 5 deltagere. Ved 4 deltagere eller mindre, teller
ikke runden i N-cup.
For klassene Junior std. og 125 Jr. racer er det ingen krav til minimum antall deltagere.
30.4
GJENNOMFØRING
Hver runde skal være minimum 35 km og maksimum 60 km. Det kan dispenseres fra minimumslengden
på runden der hvor banens lengde er under 1500 m.
Samtlige førere skal gis mulighet til minimum 40 minutters trening, som skal fordeles over flere
treningspass . Minimum 10 minutter av dette skal være på løpsdagen. Arrangører pålegges å bruke
tidtaking i samtlige heat.
Arrangør står ansvarlig for tidtaking. Arrangør kan ikke pålegges å ha utleie av transpondere, men skal ha
noen reservetranspondere til utlån dersom en fører med egen transponder har behov for dette. Førere er
selv ansvarlig for at transponderen er ferdig oppladet, og at den er montert riktig. Dersom transponderen
er leid, er utleier ansvarlig for at denne virker tilfredsstillende.
Det benyttes tidskvalifisering som metode for å bestemme startposisjoner. Ved tidstrening/kvalifisering
skal tidtakingen vare minimum i 15 minutter.
30.5
RESULTATER OG POENGBEREGNING
De 15 beste deltagerne i hver klasse, i hvert heat, får poeng etter FIM’s poengskala (se SR pkt
20.01.15.4).
Prosedyrer for resultatberegning er som følger:
A:
Resultater ved hvert enkelt stevne inngående i en serie
Resultatlister skal lages i.h.t. SR og slik at resultatet fra hvert heat kommer tydelig fram. Det lages
nødvendige lister som inneholder plassering, start nr., etternavn, fornavn, klubb, sykkelmerke og
total poengsum.
Det skal alltid foreligge:
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
32
1.
2.
3.
Resultatliste for hvert heat/runde påført poeng i mesterskapet/serien.
Resultater sammenlagt for stevnet.
Sammenlagt resultatliste så langt i serien/mesterskapet.
Samtlige lister skal foreligge på NMFs kontor senest morgenen etter løpet og til pressen så raskt som
mulig etter at siste heat er ferdigkjørt.
B:
Sluttresultat i en serie
Når alle rundene i en serie er kjørt, regnes resultatene for hver kjører sammen etter reglene for de
enkelte arrangement. Mester blir den som har høyest poengsum, nr. 2 nest høyeste poengsum
o.s.v.
Dersom noen har lik poengsum regnes resultatene ut etter følgende prinsipper:
a. Flest 1. plasser
b. Flest 2. plasser osv.
c. Dersom de fremdeles står likt, blir den best som har den beste plasseringen i det siste heatet,
nest siste heat, o.s.v.
Kun NMF eller NMFs juryleder kan godkjenne offisielle poengoversikter.
C:
Resultat når mesterskapet avgjøres på grunnlag av et enkelt løp
Om resultatene etter et enkeltstående arrangement, også utgjør totalresultatene, gjelder de
samme prinsippene som for serier.
30.6
PREMIERING VED DE ENKELTE RUNDENE
Arrangøren pålegges å premiere de 5 beste i hvert heat uansett status.
Det kan kun oppnås poeng/premiering i en klasse, hvis det kjøres flere klasser i samme heat.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
33
!%
60.2.1.1 INNLEDNING
Betegnelsen motorsykkel omfatter alle kjøretøyer som har mindre enn fire hjul, som drives av en motor og
som er konstruert for en eller flere personer, deriblant føreren av kjøretøyet. Hjulene skal normalt være i
kontakt med bakken, men under ekstreme omstendigheter kan ett eller flere hjul for kort tid tillates å lette
fra bakken.
60.2.1.3 KONSTRUKSJONSFRIHET
Dersom en motorsykkel er i overensstemmelse med kravene i FIMs reglement, med tilleggsreglene, og
spesielle betingelser som FIM kan kreve for spesielle konkurranser, er det ikke lagt noen restriksjoner på
fabrikat, konstruksjon eller type motorsykkel brukt i internasjonale konkurranser.
Alle solomotorsykler (Gruppe A) skal være slik konstruert at de i sin helhet kontrolleres av føreren.
Motorsykler med sidevogn (Gruppe B) skal være slik konstruert at de kan medbringe en passasjer.
60.2.1.5 KATEGORIER OG GRUPPER MOTORSYKLER
Motorsykler er inndelt i kategorier som det må tas hensyn til i alle internasjonale stevner og
verdensrekordforsøk.
I prinsippet er det forbudt for ulike kategorier grupper og klasser å konkurrere i samme løp, dersom ikke
tilleggsreglene spesielt har tillatt dette.
Kategori I
Motorsykler som drives av ett hjul som er i kontakt med bakken.
Kategori II
Spesialkjøretøy som drives av ett eller flere hjul som er i kontakt med bakken, men som ikke dekkes av
betingelsene i kategori I.
Kategori III
Elektriske kjøretøy
Disse kategoriene er delt i grupper.
Kategori IV
Spesialkjøretøy som har hjul som ikke har drift når de er kontakt med bakken.
KATEGORI I:
Gruppe A 1 - Solo motorsykler
Kjøretøy med to hjul som lager ett spor når de kjører i en rett linje.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
34
Gruppe A 2 - Scootere
Motorsykler med spesiell karakter
En scooter er en motorsykkel med to hjul. Den skal ha et sete for føreren, og foran dette skal det være en
åpen plass for førerens føtter.
Det som karakteriserer en scooter er følgende:
Scooteren skal være utstyrt med et skjold, minst 400 mm høyt. Skjoldet må starte under styret og strekke
seg nedover og bakover, på begge sider av setet, formet som en plattform med minimumslengde på 250
med mer og tilstrekkelig til å dekke utøverens føtter.
Rommet mellom sete og styre skal være åpent (fritt for hindringer). Det må være mulig for en førere å ha
beina samlet når han sitter normalt med begge føttene på plattformen
Maksimum tillatte felgdiameter er 400 mm, uansett motorstørrelse.
Scooteren skal være utstyrt med startanordning. Elektrisk utstyr, inklusive lysutrustning, skal være i
overensstemmelse med internasjonale regler for registrerte kjøretøyer.
Gruppe A 3 - 50 ccm Automat
Motorsykler drevet med motor med en motorkapasitet på inntil 50 ccm og som har automatisk overføring.
Scooterspesifikasjon: Scooteren må være konstruert med veivhus/svingarm som en, stiv enhet.
Overføringen må være med en kontinuerlig variatoroverføring (CVT).
Gruppe B 1
Kjøretøy med tre hjul som lager to spor på bakken, ett for motorsykkelen og ett for
sidevognen.
Gruppe B 2 - Motorsykler med permanent sidevogn
Kjøretøy med tre hjul som lager to eller tre spor på bakken ved kjøring i rett linje, og som har en
fastmontert sidevogn slik at kjøretøyet er en enhet.
Dersom kjøretøyet lager tre spor, skal ikke avstanden mellom sporene laget av motorsykkelens hjul, være
mer enn 75 mm. Sporene er i denne forbindelse definert som forlengelse av hjulenes senterlinjer
fremover.
Gruppe B 3 - Trehjuls kjøretøy
3-hjuls kjøretøy som lager tre spor på bakken, som består av integrert enhet og som har plass til fører og
passasjer.
Et trehjulskjøretøy er en motorsykkel med tre hjul som i motsetning til motorsykkel med sidevogn, har to
av hjulene montert på den samme geometriske horisontale akse. Disse kan stå enten foran eller bak og
skal sikre kjøretøyets stabilitet.
Passasjeren kan være på siden av føreren, men ikke nødvendigvis på linje med føreren. Passasjeren kan
også plasseres bak føreren.
Styring skal skje enten ved et 500 mm bredt styre eller ved ratt med diameter minst 300 mm.
Hvis karosseriet ikke dekker hjulene, må disse beskyttes med skjermer.
Dimensjoner for diameterne på hjul og dekk på sidevogn gjelder også for sykkelbiler.
Kategori II:
Gruppe C
Gruppe D
Gruppe E
Gruppe F
Gruppe G
Gruppe H
- Spesielle 2-hjuls motorsykler
- Spesielle 3-hjuls motorsykler
- Snøscootere
- Sprintere og Dragbikes (Dragstere)
- Firehjulinger (2-hjulsdrift)
- Firehjulinger (4-hjulsdrift)
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
35
Gruppe I
-
Kategori III:
Gruppe J - Elektriske kjøretøyer (se pkt.01.82)
Kategori IV:
Gruppe Y- SPESIAL 2-HJULS MOTORSYKLER
Motorsykkelen kan utstyres med maksimum 2 hjul (formelt til å stabiliserer eller bremse), kun for å bidra til
stabilitet ved lav hastighet. Disse støttehjulene må trekkes inn under rekordforsøk.
60. 2.2 KLASSER
Gruppene er oppdelt i klasser alt etter sylindervolum som angitt nedenfor. Disse klassene skal brukes i
alle internasjonale stevner med unntak av ”kortløp” og verdensrekordforsøk.
Kategori I:
Gruppe A 1 og A 2 Motorsykler
Klasse
50
85
100
125
175
250
350
500
750
Supermono
1000
1300
ubegrenset
over (cc)
50
85
100
125
175
250
350
500
750
1000
1300
opp til (cc)
50
85
100
125
175
250
350
500
750
4-takt 800 en sylinder
1000
1300
fritt
-
50
Gruppe A 3
50
Gruppe B1, B2 og B3 Sidevogner
Samme som gruppe A1 og A2 over 175 ccm.
Kategori II:
Gruppe C og D
Bestemmelser og klasser i disse gruppene angis ved hvert enkelt tilfelle.
Gruppe F
- Sprint- og Dragracingsykler med slagvolum opp til 3000 ccm.
- Klasse 2000 over 1300 ccm opp til 2000 ccm
- Klasse 3000 over 2000 ccm opp til 3000 ccm
- I Norge og Nordisk kjøres også klasser under 1300 ccm.
60.2.2.1 MÅLING AV SLAGVOLUM
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
36
60.2.2.1.1 KONVENSJONELL TO- ELLER FIRETAKTSMOTOR
Slagvolumet for hver sylinder beregnes iht. nedenstående geometriske formel.
Diameteren (D) representerer boring og høyden (C) er distansen stempelet går fra høyeste til laveste
punkt.
Slagvolumet regnes ut ved følgende formel:
Slagvolum D x D x 3,1416 x C
4
D = Sylinderdiameteren
C = Slaglengde
(Alle mål i cm)
Ved oval boring skal en passende geometrisk metode eller utregning benyttes for å finne flateinnholdet,
som multipliseres med slaglengden.
Ved måling av sylinderdiameteren tillates 1/10 mm toleranse. Dersom motoren ved denne målingen har
slagvolum over klassegrensen, skal det foretas ny måling med motoren kald og med 1/100 mm
nøyaktighet.
60.2.2.1.2 ROTASJONSMOTOR
Motorens volum, som bestemmer hvilken klasse sykkelen skal kjøre i, regnes ut ved hjelp av følgende
formel:
Slagvolum = 2 x V
N
V = Totalt volum i alle kammer i motoren
N = Antall omdreininger motoren må rotere for å fullføre en syklus i et kammer.
Klassifiseres som firetakter.
60.2.2.1.3 WANKELMOTOR
Motorer bygget etter Wankelprinsippet med triangulære stempel utregnes med følgende formel:
Slagvolum = 2 x V x D
V = Volumet i et kammer
D = Antall kammer
Klassifiseres som en firetakter.
60.2.2.2 BRUK AV KOMPRESSOR (TURBO)
Enhver bruk av kompressor/turbo er forbudt i alle stevner, bortsett fra rekordforsøk, dragracing og
sprintløp.
Direkte innsprøytning av bensin anses ikke som kompressor.
En motor (2- eller 4-takter) som tilhører en klasse som er fastsatt ut fra slagvolumet, skal ikke regnes som
overladet dersom:
kapasiteten (volumet) til brennstoff-fyllingsmekanismen (målt geometrisk), inkludert slagvolumet til den
drivende sylinderen (dersom den blir brukt for framføring av brennstoffet), ikke overskrider det maksimale
slagvolumet for den aktuelle klassen.
Dette gjelder med hensyn på en arbeidstakt.
60.2.2.3 FJERNMÅLING
Informasjon skal ikke under noen omstendighet overføres til eller fra en kjørende
motorsykkel. En offisiell signaliseringsanordning kan kreves festet på motorsykkelen. Automatiske laptimere er ikke å betrakte som “fjernmåling”.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
37
Automatiske lap-timere må ikke forstyrre noen offisielle tidtakingsmetoder eller utstyr.
60.2.2.4 VEKTGRENSER FOR MOTORSYKLER
Veieinstrumentet må være sertifisert av et nasjonalt institutt i løpet av de to siste årene og sertifikatet må
være tilgjengelig for teknisk kontrollant.
A:
B:
1% toleranse ved veiing av sykkelen ved en etterkontroll aksepteres.
Uten bensintank vil et avvik på 2 kg bli godkjent uten hensyn til sykkelens kapasitet.
60.2.2.4.1 Vektgrenser for motorsykler uten drivstoff
Minimumsvekt er som følger:
80 cc
125 cc
fører + passasjer
250 cc
500 cc
1 / 2 sylindere
3 sylindere
4 sylindere
Sidevogner
se pkt.06.2.3.19.1
Supersport 600
se eget reglement
Superstock 600 - 1000
se eget reglement
Supermono
1 sylinder
55 kg
136 kg
100 kg
101 kg
116 kg
131 kg
95 kg
60.2.2.4.2 Ballast
Bruk av ballast er tillatt for å oppnå minimumsvektgrensen. Bruk av ballast må avklares med den
ansvarlige for teknisk kontroll på den første tekniske kontrollen.
Ballasten må være av solid metallmateriale, fast, sikkert sammensatt, enten gjennom en adapter eller
direkte på rammen eller motoren med minimum 2 stålbolter (minimum 8 mm, 8.8 stigning eller mer).
Bensin på tanken kan benyttes som ballast.
Trehjulskjøretøyer og sykkelbiler der det ikke er påbudt å ha passasjer, skal ha 60 kg ballast festet på den
plassen som er avsatt til passasjeren. Ballasten skal vises ved teknisk kontroll og skal forsegles til
motorsykkelen.
60.2.2.4.3 Gruppe B 1 og B 2 skal medbringe passasjer i alle konkurranser (unntatt rekordforsøk).
60.2.2.4.4 Ved alle rekordforsøk i gruppe B 1 og B 2 skal motorsykkelen være konstruert og bygget slik at
den kan medta en passasjer. Hvis passasjeren ikke er med, skal det festes 60 kg ballast på sidevognen.
60.2.2.5 ANGIVELSE AV FABRIKAT
Når 2 produsenter er involvert i byggingen av en motorsykkel, skal begge navnene angis på sykkelen.
- Navnet på sykkelens (rammens) produsent
- Navnet på motorens produsent
Dette gjelder når ingen kommersielle interesser er involvert.
60.2.2.6 DEFINISJON AV PROTOTYPE
En prototype er et kjøretøy som skal være i overensstemmelse med sikkerhetskravene angitt i FIMreglementet som gjelder for den type konkurranse der sykkelen skal brukes.
4-takts prototype:
Fra 350 cc til 990 cc.
En 4-takts prototype må ha en motor med originalt utseende og det må ikke brukes avstøpninger av
veivhus og sylindertopplokk som stammer fra produksjonen. Avtagbare deler (veivaksel, stempel,
veivstag, girkasse etc.) tas ikke i betraktning.
60.2.3 GENERELLE BESTEMMELSER
De følgende regler gjelder for alle grupper kjøretøyer som er angitt og for alle typer
internasjonale konkurranser unntatt der hvor annet er angitt i den tilsvarende seksjonen i FIM reglementet.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
38
Reglene skal også gjelde for alle nasjonale løp dersom ikke FMNR (det nasjonale motorsykkelforbundet)
har angitt noe annet.
Flere regler kan være nødvendig for noen konkurranser, og disse vil bli forklart i enten
den motsvarende seksjonen av FIM spesialreglement eller i tilleggsreglene for konkurransen.
60.2.3.1 Materialer
Det er ikke tillatt å bruke titan i ramme, framgaffel, styre, svingarm, svingarmsbolter og hjulaksler. Det er
heller ikke tillatt å bruke lettmetall i hjulakslene. Bruk av titanlegering i muttere og skruer er tillatt.
60.2.3.1.1
Materialprøve som kan utføres ved banen for å fastslå bruk av titan: Magnetisk prøve (Titan er ikke
magnetisk)
60.2.3.1.2
3 % salpetersyreprøve (Titan reagerer ikke - hvis metallet er stål vil dråpene gi en svart flekk).
60.2.3.1.3
Spesifikk masse for titan 4,5 - 5 og for stål 7,5 - 8,7 kan fastslås ved å veie delen og måle dens volum i et
målebeger fylt med vann (inntaksventil, vippearm, råde etc.).
60.2.3.1.4
Ved tvilstilfeller sendes delene til et materiallaboratorium.
60.2.3.1.5
Aluminium konstateres visuelt
60.2.3.2 Generelle spesifikasjoner for motorsykler er som følger:
125 cc
250 cc
500 cc
fra 80 cc til 125 cc
fra 175 cc til 250 cc
fra 350 cc til 500 cc
sidevogn
maks 500cc
maks 1000 cc
maks.1 sylinder maks 6 gir
maks 2 sylindere maks 6 gir
maks 4 sylindere maks 6 gir
2-takt
4-takt
maks 4 sylindere maks 6 gir
maks 4 sylindere maks 6 gir
Supersport 600
600 cc
675 cc
750 cc
4-takt
4-takt
4-takt
4 sylindere
3 sylindere
2 sylindere
6 gir
6 gir
6 gir
4-takt
4-takt
4-takt
4 sylindere
3 sylindere
2 sylindere
6 gir
6 gir
6 gir
4-takt
4-takt
3 & 4 sylindere
2 sylindere
6 gir
6 gir
4-takt
2 sylindere
6 gir
Superstock 600
600 cc
675 cc
750 cc
Superstock 1000
1000 cc
1200 cc
Superbike
800-1000 cc
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
39
750-1000 cc
750-1000 cc
4-takt
4-takt
3 sylindere
4 sylindere
6 gir
6 gir
4-takt
maks 1 sylinder
maks 6 gir
Supermono
inntil 800 cc
60.2.3.2.1
Antall sylindere i en motor er bestemt ut fra antall forbrenningsrom.
60.2.3.2.3
Hvis separate forbrenningskammer blir brukt, må de stå i forbindelse med en fri passasje med et minimum
tverrsnitt av område på minst 50% av det totale inntaksports området.
60.2.3.3 DEFINISJON AV EN RAMME PÅ EN SOLO MOTORSYKKEL
Strukturen eller oppbyggingen som benyttes til å forbinde/sammenføye styremekanismen foran på
sykkelen til motoren/girkassedelen og alle komponenter i bakhjulopphenget.
60.2.3.4 STARTANORDNING
Startanordning er kun obligatorisk ved Stocksport, Supersport og Endurance løp.
60.2.3.5 BESKYTTELSE AV ÅPNE TRANSMISJONER
60.2.3.5.1
For alle motorsykler inkludert Sprintere med åpen primærtransmisjon, må denne være utstyrt med deksel
av sikkerhetshensyn. Dekselet må utformes slik at føreren eller passasjeren ikke under noen
omstendighet kan komme i kontakt med transmisjonsdelene. Det må utformes for å beskytte føreren mot
å skade sine fingre.
60.2.3.5.2
For sidevogn skal sekundærtransmisjonen utstyres med beskyttelsesdeksel, hvis denne ikke er dekket av
karosseri/kåpe.
60.2.3.5.3
Et deksel må tilpasses utgående drev på Sprintere.
60.2.3.5.4
Et beskyttelsesdeksel må monteres på undersiden av svingarmen slik at klemskader mellom kjedet og
kjedehjulet bak, unngås.
I Norge anbefales det å klinke kjeden. Hvis kjedelås brukes, skal låseblikket låses med låsetråd med
silikon på.
60.2.3.6 EKSOSRØR OG LYDDEMPERE
Eksosrør og lyddempere skal tilfredsstille alle de kravene som angår støykontroll.
60.2.3.6.1
Minimum de siste 30 mm av eksosrørets ende skal være horisontale og parallelle med
motorsykkelens midtlinje (toleranse + 10 grader).
60.2.3.6.2
Eksosgassen skal blåse ut bakover og på en slik måte at det ikke virvler opp støv, ødelegger dekk eller
bremser eller er til ubehag for andre kjørere eller evt. passasjerer.
Ethvert mulig tiltak for å hindre at spillolje forstyrrer bakenforliggende fører skal gjøres.
60.2.3.6.3
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
40
Lyddemperen på solo motorsykler skal ikke nå lenger bakover enn til en vertikal tangent gjennom
bakkanten av dekket, unntatt hvis de beholder homologerte originalpotter (se diagram A, B, C).
60.2.3.6.4
På sidevognsykler skal eksosgassen blåses ut horisontalt, bakover og med en maksimumsvinkel på 30
grader ut fra maskinens senterlinje. Eksosrørets ende skal ha konstant diameter over en 30 mm lengde.
60.2.3.7 STYRET
60.2.3.7.1
Bredden på styret er: Maksimum 80 ccm, minimum 400 med mer.
60.2.3.7.2
For alle andre sykler (inkl. sidevogner): minimum 450 med mer.
60.2.3.7.4
Styreholker må monteres slik at styrets minimumsbredde oppnås når en måler mellom ytterpunktene på
styreholkene.
60.2.3.7.5
Styreendene skal plugges med et solid materiale eller dekkes av gummi.
60.2.3.7.6
Det skal være mulig å dreie styret minst 15 grader i hver retning fra midtstillingen på alle solo motorsykler
og 20 grader på sidevogner.
60.2.3.7.7
Uansett hvor mye styret dreies så skal ikke forhjulet berøre noen del av sykkelen (inklusive eventuelle
glassfiberkåper).
60.2.3.7.8
Massive stoppere skal monteres slik at det alltid er minst 30 mm klaring mellom styret m/håndtak og tank
eller ramme ved fullt styreutslag, slik at kjørerens fingre ikke kan bli klemt (se diagram A, B og C).
(Styredempere skal ikke fungere som styrestoppere).
60.2.3.7.9
Festeklemmene for styret må være produsert nøyaktig og med tilstrekkelig radius slik at man unngår
brudd-dannelser i styret.
60.2.3.7.10
Reparasjonssveising av lettmetallstyrer er forbudt.
60.2.3.8 KONTROLLHÅNDTAK
60.2.3.8.1
Alle kontrollhåndtak (clutch, brems, etc.) skal avsluttes med en kule med minimum 19 mm diameter i
enden. Kulen kan være flatklemt, men skal ha avrundede hjørner og minstetykkelse 14 mm. Disse endene
må være permanent laget, som en fast del av håndtaket.
60.2.3.8.2
Alle håndtak og pedaler må være montert på uavhengige aksler.
60.2.3.8.3
Bremsepedalen må, hvis denne er lagret på samme aksel som fotpinnen (fothvileren), kunne virke under
alle omstendigheter også hvis fotpinnen er bøyd eller deformert.
60.2.3.9 GASSHÅNDTAK OG DØDMANNSBRYTER
60.2.3.9.1
Gasshåndtaket skal returnere til stengt stilling når det slippes.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
41
60.2.3.9.2
Sidevogner og spesielle trehjuls motorsykler skal være utstyrt med "dødmannsbryter", som skal virke når
utøveren forlater sykkelen ved velt.
Dette tenningsbrytersystemet må bryte primærkretsen og må være koblet både til strømtilførselen og
jordledningen.
Den må plasseres så nær senteret av styret som mulig og må betjenes ved en uelastisk streng med
passende lengde og tykkelse og festes til førerens høyre håndledd.
En spiralkabel (tilsvarende den som brukes på telefonen), maksimum 1 m i utstrakt lenge er tillatt.
60.2.3.10 BENSINPUMPE
Elektrisk bensinpumpe skal kobles via en bryter/relé som skal fungere automatisk ved en eventuell ulykke.
Et testutstyr må være innebygd i konstruksjonen av den elektriske bensinpumpen, slik at dette kan
kontrolleres ved teknisk kontroll.
60.2.3.11 FOTPINNER (FOTHVILERE)
60.2.3.11.1
Fotpinnene kan være av en type som kan foldes opp, men i slike tilfeller må de være utstyrt med en
anordning som automatisk returnerer dem til utgangsstillingen, og det skal være en hel beskyttelse på
enden av fotpinnene som skal ha kuleform med minimum radius på 8 mm (se diagram A og C).
60.2.3.11.2
Ikke foldbare stål fotpinner skal ha en permanent fastsatt endeplugg av plast, teflon eller tilsvarende
materiale (min. Ø 16 mm).
60.2.3.12 BREMSER
60.2.3.12.1
Kjøretøyer i gruppe A skal ha minst to effektive bremser (en på hvert hjul) som virker helt uavhengig av
hverandre og konsentrisk med hjulet.
Forgreningen i formbremskabelen til begge forbremskallipperne må være ovenfor den nedre gaffelbrua.
(nedre trippel bro).
60.2.3.12.2
Kjøretøyer i gruppe B inklusive sprintere skal ha minst to effektive bremser som virker helt uavhengig av
hverandre, konsentrisk med hjulet og på minst to av hjulene.
60.2.3.12.3
Sidevognssykler skal ha brems på sidevognshjulet.
60.2.3.12.4
Alle roadracingkjøretøyer i Gruppe B 2 skal ha følgende bremsesystem:
- Ett hovedsystem med minst to uavhengige kretser. En av disse kretsene skal virke på minst to av de
tre hjulene.
60.2.3.12.5
Dersom et system bryter sammen, skal det andre fungere tilfredsstillende.
60.2.3.12.6 BREMSEKALLIPPERE
Festebolter til bremsekallippere foran og bak skal låses med godkjent låsetråd.
60.2.3.13 SKJERMER OG HJULBESKYTTELSE
Skjermene må etterkomme følgende krav:
60.2.3.13.1
Skjermene skal være så brede at de når utenfor dekket på begge sider.
60.2.3.13.2
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
42
Framskjermen skal dekke minst 100 grader av hjulomkretsen. I dette området skal hjulet være beskyttet,
med hensyn til ovennevnte vinkel. Vinkelen mellom en linje trukket fra framenden av skjermen til
hjulakselen og en horisontal linje gjennom hjulakselen skal være mellom 45 grader og 60 grader. Vinkelen
som dannes ved en tegnet linje fra bakkanten av skjermen til senteret av hjulet og en tegnet horisontalt
gjennom senteret av hjulet, skal ikke overstige 20 grader.
60.2.3.13.3
Bakskjermen skal dekke minst 120 grader av hjulomkretsen. Vinkelen mellom en linje trukket fra
bakkanten av skjermen til hjulakselen og en horisontal linje gjennom hjulakselen skal maksimum være 20
grader (se diagram A).
60.2.3.13.4
Motorsykler trenger ikke ha skjermer hvis de er utstyrt med glassfiberkåpe. Hvis ikke skal de ha normale
skjermer. Hvis salkåpen er så lang at den når en vertikal tangent gjennom bakkanten av bakdekket
(toleranse + 50 mm), trengs ingen bakskjerm.
60.2.3.14 STRØMLINJEKÅPER
Strømlinjekåpene på en Solo motorsykkel skal være i overensstemmelse med følgende krav:
60.2.3.14.1
Framhjulet, unntatt dekket og delen som er skjult bak skjermen, skal være klart synlig fra begge sider.
60.2.3.14.2
Ingen del av kåpen skal nå foran en vertikal linje fra forkant av forhjulet og bak vertkallinjen fra bakkant av
bakhjulet. Fjæringene skal være under full kompresjon når målingen blir foretatt.
Skjermer anses ikke å være en strømlinjekåpe.
60.2.3.14.3
Ingen del av kåpene skal nå lenger bak enn en vertikal linje gjennom bakhjulsaksen, og bakhjulsfelgen
skal være synlig de 180 gradene av omkretsen som er bak denne linjen. Ingen del av motorsykkelen skal
nå lenger bak enn en vertikal linje gjennom ytterkanten av bakdekket.
60.2.3.14.4
Separate luftledere (air foils) eller spoilere er bare tillatt på solo maskiner, og bare når de er en integrert
del av kåpen eller setet. De skal ikke være bredere enn strømlinjekåpen og ikke høyere enn styret. Skarpe
kanter skal rundes med minste radius 8 mm.
60.2.3.14.5
Kanten på vindskjermen og kantene på alle andre utsatte deler på strømlinjekåpen skal være avrundet.
60.2.3.14.6
Føreren, unntatt underarmene (og føttene hvis det er sidevognssykkel) skal være helt synlig fra begge
sider, bakfra og ovenfra når han sitter i vanlig kjørestilling. Minste avstand fra førerens ansikt eller hjelm til
strømlinjekåpen (inkl. vindskjermen) skal være 100 mm. Det er forbudt å bruke gjennomsiktig materiale i
kåpene for å prøve å omgå disse reglene.
60.2.3.14.7
Største tillatte høyde av kåpen bak førerens sete er 150 mm. Dette måles fra laveste faste punkt på setet
til høyeste del av kåpen bak føreren.
60.2.3.14.8
Uansett styrets stilling skal det være en åpning på minst 20 mm mellom strømlinjekåpen og endene på
styret eller andre deler av styringen inkl. alt som er festet til dette.
60.2.3.14.9
Vinkelen på flaten, der nummerskiltet er festet, må ikke overskride 30 grader bakover fra vertikallinjen (se
diagram A).
60.2.3.14.10
Setebredden eller bredden på deler bak setet skal ikke være over 450 mm, bortsett fra
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
43
eksosanlegget.
60.2.3.14.11
Bensinlokket skal plasseres slik at det ikke stikker utenfor strømlinjekåpen og slik at det ikke blir revet av
ved velt.
60.2.3.14.
Alle 4-takts motorsykler, som har kåper, skal underkåpen være konstruert slik at den ved et motorhavari
kan romme minst halvparten av den totale mengden kjølevæske og motorolje som motoren inneholder
(minimum 5 liter). Laveste kant for åpninger i kåpen må være minst 50 mm over kåpens bunn.
Underkåpen bør ha maks 2 hull med 25 mm diameter. Disse hullene skal være lukket under tørre forhold
og kan bare åpnes når stevneleder har erklært “Wet Race”.
Minimal endring av profilen på underkåpen er tillatt, for å lage disse hullene.
60.2.3.15 MOTORSYKLERS FJÆRING OG NEDLEGGINGSVINKEL
Solo motorsykler i road racing og produksjonsracing skal kunne legges over i en 50 graders vinkel ut fra
vertikalplanet uten at noen annen del av sykkelen enn dekket er i kontakt med bakken. Dette gjelder for
ubelastet sykkel (se diagram A og C).
60.2.3.16 HJUL, FELGER, DEKK
Se tabell.
60.2.3.16.1
Alle dekk vil bli målt montert på felg og ved et trykk på 1 kg/ccm. Målingen gjøres på en seksjon av dekket
som er plassert 90 grader fra bakken.
60.2.3.16.2
Alle endringer på felg eller eiker på et helhjul (støpt, smidd eller naglet) som levert fra en produsent, eller
på en vanlig demonterbar felg uten eiker, ventil eller sikringsbolter er ulovlig.
Dette gjelder ikke dekklåser som av og til brukes for å hindre at dekket beveger seg i forhold til felgen.
Bolter og skruer for dette formålet skal være montert hvis felgen er modifisert for dette.
Maks diameter på bakhjulsfelg:
- 125 ccm 3,5 "
- 250 ccm 5,5 "
- 500 ccm 6,25 "
Bredden måles innvendig i felgen, etter overensstemmelse med ETRTO.
60.2.3.17 DEKK FOR SOLO MOTORSYKLER (inklusive Bakkeløp).
60.2.3.17.1
Bredden på dekkene i de forskjellige klassene må ikke være mindre enn beskrevet i tabell.
60.2.3.17.2
Minimum felgdiameter er 400 mm.
60.2.3.17.3 FELGENS INNSIDE - DEKKETS ANLEGG I FELGEN - DEKKSBREDDE
Dekket må monteres på en passende felg. Innvendig mål for de forskjellige dekkdimensjonene er vist i
tabell. Felgens innside må ikke være deformert eller skadet.
60.2.3.17.4 TILLATT MAKS HASTIGHET
Hastighetskategoriene for bruk i de forskjellige klasser er vist i tabell. Dette gjelder ikke slicks.
60.2.3.17.5 DEKKMØNSTER
60.2.3.17.6 Dekkets overflate kan være med eller uten mønster.
60.2.3.17.7 Utforming av mønsteret er valgfritt.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
44
60.2.3.17.8 Utformingen av mønsteret må være laget av fabrikanten når dekket produseres.
60.2.3.17.9 Ekstra mønster, utskjæringer etc. i dekkbanen er tillatt forutsatt at de er laget av en
dekkprodusent eller av en person som er godkjent av dekkprodusenten samt at det utføres ved hjelp av
dertil egnet spesialverktøy.
60.2.3.17.10 Derfor må senere modifiserte dekk være klart merket eller stemplet av fabrikanten. Dette
stempelet må stå i nærheten av produsentens merke.
60.2.3.17.11 Valg av mønster er helt og holdent overlatt til den enkelte fører.
60.2.3.17.12 Det er også opp til den enkelte fører å bruke slicks. Imidlertid må føreren ved vanskelige
forhold ta hensyn til anbefalinger fra teknisk ansvarlige, eventuelt også fra dekkprodusentens
representant.
60.2.3.17.13 Av sikkerhetshensyn skal mønsterdybde være minst 2,5 mm. For 80 ccm klassen er
minimum mønsterdybde 1,5 mm.
60.2.3.17.14 Dekk som ved første kontroll har en mønsterdybde mindre enn 1,5 mm, betraktes som
mønsterløse dekk og underkastes begrensningene som gjelder for slicks.
60.2.3.17.15 Overflaten av et slicks-dekk må inneholde minst 3 hull med maksimum 120 graders
intervaller som viser slitasjen i senter av dekket og på dekkets skuldre. Når to av disse indikasjonshullene
er slitt ut, må dekket skiftes ut.
60.2.3.17.16 Minimumsavstand mellom dekk (på det største punktet) og sykkelens faste deler er oppgitt i
tabell.
Ventilhettene skal være av metall med gummipakning.
60.2.3.17.17 BEARBEIDING AV DEKKOVERFLATEN
For å oppnå best mulig feste kan nye ubrukte dekk bearbeides ved å file overflaten.
Reglene for mønsterdybde og indikasjonshull må selvfølgelig også overholdes etter en bearbeiding.
Bruk av slicks er forbudt i alle solo "bakkeløp" konkurranser.
Det er ingen restriksjoner for dekk som skal brukes til verdensrekordforsøk.
60.2.3.18 DEKK FOR SIDEVOGNER
Reglene som er beskrevet ovenfor angående dekk for solo motorsykler gjelder også for sidevogner.
Imidlertid er bruk av slicks tillatt på sidevogner for "Bakkeløp".
60.2.3.18.1
Maksimum bredde av fordekkets bane målt fra det punkt der dekkveggen slutter og dekkets bane starter
til punktet der banen slutter og dekkveggen starter (kun den delen av dekkbanen som normalt er i kontakt
med bakken måles) må ikke overskride 220 mm.
60.2.3.18.2
For bakdekket må dette målet ikke overskride 254 mm.
60.2.3.18.3
Med helt sammenpressede fjærer må det være minst 15 mm avstand til alle faste deler.
60.2.3.18.4
Minimum diameter av et oppblåst dekk skal være 400 mm.
Det er ingen restriksjoner for dekkene som skal brukes til verdensrekordforsøk.
60.2.3.19 TILLEGGSBESTEMMELSER FOR SIDEVOGNER
60.2.3.19.1 KUBIKKBEGRENSNINGER
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
45
-
Minimum kubikk for 2-takts motorer:
Maksimum kubikk for 2-takts motorer:
Minimum kubikk for 4-takts motorer:
Maksimum kubikk for 4-takts motorer:
350 cc
500 cc
850 cc
1000 cc
60.2.3.19.2 MINIMUMSVEKT
Minimumsvekt inklusiv fører og passasjer er 385 kg.
Når som helst under stevnet, skal minimumsvekten overholdes, uten hensyn til drivstoffmengden.
60.2.3.19.3 NUMMERPLATE FORAN
Frontbuen hvor nummerplaten skal festes, må ikke overstige en vinkel på 30 grader bakover fra
vertikalen. ( se diagram A).
60.2.3.19.4 DRIVSTOFF
Alle sidevogns motorer skal bruke vanlig blyfri bensin, med maks blyinnhold på 0,005g/l (blyfri) og maks
MON på 90.
60.2.3.19.5 DIMENSJONER
Maksimums dimensjoner er ( se diagram B):
Total bredde
Maks. høyde
Total lengde
Akselavstand
1700 med mer (inkl. eksosanlegg)
800 med mer (med unntak av luftboks - maks høyde: 950 mm)
3300mm
2300mm
60.2.3.19.6 DIMENSJONER FOR PASSASJERENS PLATTFORM
Minimum dimensjoner for passasjerens plattform (se diagram B):
- Lengde :800 mm
- Bredde :300 mm
(begge målt 150 mm over plattformen)
Høyde på passasjerens vindskjerm : 300 mm
60.2.3.19.7 AKSELAVSTAND
Senteravstand mellom bakre motorsykkelhjul og sidevognshjul skal være minst 800 mm, men ikke mer
enn 1150 mm.
60.2.3.19.8 FØRERSETE
Førerens sete, hvis slik finnes, skal ha minimumsmål 200 mm lengde og 150 mm bredde og skal være
festet minst 150 mm over sidevognens plattform.
60.2.3.19.9 PASSASJERENS SYNLIGHET
Passasjeren må være fullstendig synlig sett ovenfra, og være i stand til å lene seg ut til begge sider av
sidevognen. For dette formålet må kjøretøyet utstyres med hensiktsmessige håndtak for passasjeren. Det
er forbudt å bruke gjennomsiktig materiale for å omgå disse reglene.
60.2.3.19.10 FØRER OG PASSASJERENS PLASS
Verken fører eller passasjer må være tildekket eller på noen måte være festet til kjøretøyet.
Passasjeren må ha mulighet til å lene seg ut på begge sider.
60.2.3.19.11 BESKYTTELSE
Kjøretøyet må ha en fast og effektiv beskyttelse mellom føreren og motoren. Denne beskyttelsen må
forhindre direkte kontakt mellom førerens kropp eller hans klær og eventuelle flammer eller bensin/oljelekkasjer
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
46
60.2.3.19.12 STRØMLINJEKÅPE
Fremre punkt på strømlinjekåpen skal ikke være mer enn 400 mm foran fremre punkt på forhjul (se
diagram B).
Bakre punkt på strømlinjekåpen må ikke være lengre enn 400 mm bak bakre del av bakhjul
(se diagram B).
Kåpen må dekke hjulet på sidevognen slik at den er på høyde med akselens senterlinje.
60.2.3.19.13 AERODYNAMISK UTSTYR
Spoilere eller annet aerodynamisk utstyr må ikke gå utenfor strømlinjekåpen og må være en integrert del
av kåpen.
60.2.3.19.14 KÅPEGLASS
Strømlinjekåpen må ikke ha noen skarpe kanter.
60.2.3.19.15 BAKKEKLARING
Bakkeklaringen målt over kjøretøyets hele lengde og bredde og andre mekaniske deler (motor,
oljebeholder, eksos og plattform), må ikke være mindre enn 65 mm med styret i rett posisjon. Ikke noe,
bortsett fra vekten av føreren, passasjeren og brennstoffet får redusere denne avstanden.
Ingen innrettning er tillatt å bruke for å redusere bakkeklaringen under selve løpet. Etter løpet, godkjennes
en toleranse på – 5mm. Etter ”wet-race”, vil en slik kontroll ikke bli utført.
60.2.3.19.16 FESTE AV SIDEVOGN
Sidevognen må være festet til motorsykkelen på minst 3 punkter, hvis den ikke er en integrert del av
rammen.
Festepunktene må ikke tillate noen bevegelse. Hvis helningsvinkelen er justerbar, må den låses på en
sikker måte, ikke bare festes med klemmer.
60.2.3.19.17 KRENGENDE SIDEVOGNER
Krengende sidevogner er strengt forbudt.
60.2.3.19.18 STYRING
Motorsykkelen skal styres med ett styre.
Styreendene må ikke være lavere enn forhjulsaksen, og ikke lenger bak forhjulsaksen enn 500 mm i
rett fram-posisjon.
Styreaksen må ikke forskyves mer enn 75 mm fra forhjulets senterlinje.
For å redusere styremomentet er det tillatt å forskyve forhjulet og bakhjulet. (se også pkt. 60.01.5, Gruppe
B2)
60.2.3.19.19 STYRET
Uansett plassering av styret skal det være en avstand på minst 20 mm mellom strømlinjekåpen og
styreendene eller andre styreenheter inklusive utstyr som er festet til dette.
60.2.3.19.20 FJÆRING
Forhjulsopphenget skal være utformet slik at forhjulets fjærende bevegelser ved kjøring rett frem skjer
vertikalt og i ett plan parallelt med kjøreretningen. Fjæringen skal skje uten endring i camber eller
sporvidde.
Minimum fjæringsvei er 20 mm for både for- og bakhjulsakslene.
60.2.3.19.21 DRIVKRAFTEN
Drivkraften skal overføres til bakken kun gjennom sykkelens bakhjul.
60.2.3.19.22 HJUL
Bakhjulet og hjulet på sidevognen skal være dekket ned til høyden på innsiden av sidevognens plattform
og til toppen av felgflensen på utsiden.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
47
60.2.3.19.23 BREMSER
Kun stål bremseskiver er tillatt.
Bremseskiver i karbon, karbonfiber er ikke tillatt
Bremseklosser av karbon, karbonfiber er ikke tillatt.
60.2.3.19.24 DRIVSTOFFTANK
Drivstofftanken må være tilstrekkelig og uavhengig beskyttet fra bakken.
60.2.3.19.25 TANKLOKK
Brennstofflokket må være festet slik at det ikke stikker fram og kan bli revet av ved velt eller kollisjon.
60.2.3.19.26 BATTERI
Batteriet må tildekkes slik at verken føreren eller passasjeren kommer direkte i kontakt med batteriet eller
dets innhold.
60.2.3.19.27 MOTOREN
Motoren må plasseres slik at dens senterlinje ikke ligger lenger enn 160 mm fra bakhjulets senterlinje.
(Motorens senterlinje er pr. definisjon midtlinjen mellom de ytre sylindere fra en tverrstilt motor og
veivakselen for en langsstilt motor). Motoren må plasseres foran bakhjulet.
60.2.3.19.27.1 2-TAKTS MOTORER
- maks. volum er 500cc
- motor av prototype er tillatt
- maks. 4 sylindere
- maks. 6 gir
60.2.3.19.27.2 4-TAKTS MOTORER
Ved alle internasjonale stevner, er det navnet på motoren i sidevognen som brukes for å identifisere
”fabrikat”.
- kun masseproduserte motorsykkelmotorer (min. antall produserte: 1000 enheter/år)
- maks. volum er 1000 cc
- maks 4 sylindere
-
veivaksel er fritt
slagvolum er fritt
avbalansering er tillatt
letting er tillatt
veivstag kan byttes, men det er ikke tillatt og bruke titan eller karbon i veivstaget
stempelringer og nåler kan byttes
original sylindertopp kan modifiseres, men antall porter og ventiler må være som originalt produsert av
fabrikant
kamaksel kan forandres eller erstattes
kamdriften må være som den ble produsert av fabrikant
tenningssystemet kan forandres eller byttes
maks. antall gir er 6
clutch må være av samme type som produsert fra fabrikant
dynamoen kan fjernes
elektriske starteren kan fjernes
forgassere kan forandres eller erstattes
drivstoffinsprøytning kan kun benyttes hvis det er originalt fra fabrikant
bruk av fremmed materialer er ikke tillatt f. eks keramikk , metall matrise (alum. beryllium)
smøresystem er fritt
60.2.3.19.23 OLJE OG KJØLEVÆSKE
I området rett under motoren, må det være en oljeoppsamler som, ved motorhavari, er laget slik at den
kan oppbevare minst halvparten av total menge olje og kjølevæske som er på motoren (min 5 liter).
Høyden på kanten til beholderen må være minst 30mm ovenfor bunnen av beholderen.
Oppsamleren skal ha maksimum to hull som er 25mm i diameter og lukkes med gummiplugger. Disse
hullene må være tette under tørre værforhold og kun være åpne når det er erklært ”Wet-Race” av
stevnelederen.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
48
Kanten i fremkant av oljeoppsamleren må trekke oppover slik at den kommer rett under (ca. 20mm)
eksosutløpet på motoren.
Hullene for motorfestene må være plombert.
Sett fra siden, skal motoren beskyttes i sin helhet av oljeoppsamleren.
Bakhjulet må være helt beskyttet for eventuell oljesprut. For å klare det, må motoren og rommet rundt
bakhjulet være atskilt. Denne atskillelsen må gjøres ved å installere en solid vegg, som går fra toppen på
innsiden av kåpen til bunnen av oljeoppsamleren. Denne veggen må overlappe området bak
oljeoppsamleren ned i bunnen.
4-takts motorer på bruke denne oppsamleren.
Oljeslanger rommer positivt trykk, så hvis de skal erstattes må det være med stålarmerte slanger med
smidde koblinger. Fabrikantens kompakte slanger kan også byttes.
Oljekjøleren skal ikke overstige eller komme ovenfor sidevognens karosseri.
Plassering av oljebeholder og oljekjøler bør plasseres slik at de er mest mulig beskyttet hvis det skjer en
ulykke.
60.2.3.19.29 EKSOSANLEGG
Eksosanlegget må ikke gå utover sidevognens bredde og må i lengderetningen ikke gå utover den
vertikale linjen som kan trekkes som en tangent til sidevognkroppens bakerste ende.
Eksosrør som er festet langs siden av sidevognen må være dekket slik at kontakt med passasjer er
umulig. Eksosutløpene må plasseres eller beskyttes slik at de ikke kan komme i konflikt med andre
maskiner.
60.2.3.19.30 TÅKELYS
Sidevognen skal være utstyrt med funksjonelt rødt tåkelys bak som har en størrelse på minimum 35
kv.cm. og er maksimum 100 kv.cm. utstyrt med en 2,5 watt halogenpære eller 10 watt vanlig lyspære eller
LED lys.
Lyset må være montert bak på skjermen og festet ovenfor drivhjulet, minimum 40 cm over bakken og ikke
bli tildekket av kåpen og/eller passasjeren.
Tåkelyset skal være synlig hele tiden.
60.2.3.19 NUMMERSKILT
Disse skal monteres etter følgende regler:
60.2.3.20.1
De skal være rektangulære og laget av et stivt og solid materiale, med minste mål 285 x 235 mm. (se
diagram O).
60.2.3.20.2
De skal ikke være mer buet enn 50 mm, og de må ikke tildekkes eller bøyes.
60.2.3.20.3
Førerens tildelte nummer (& bakgrunn) skal festes på en slik måte at det er lett synlig på motorsykkelen,
slik som dette:
- et foran enten i senter av kåpen eller svakt mot den ene siden
- en på hver side av sidene på motorsykkelen. Alternativt en tvers over toppen av ”hekken” med toppen
av tallet mot føreren. Tallene skal ha samme størrelse som tallet foran.
60.2.3.20.4
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
49
Istedenfor separate nummerskilt kan et tilsvarende stort felt males eller limes på karosserier eller
strømlinjekåper. Fargene skal være matte.
60.2.3.20.5
Tallene skal være lett leselige og skal ha matt farge for å unngå reflekser fra sollyset.
Minstemål er:
- Høyde :
140 mm
- Tallbredde :
80 mm
- Strekbredde :
25 mm
- Avstand mellom to tall :
15 mm
60.2.3.20.6
Tallene må være i henhold til en av typene som er beskrevet i diagram 0.
60.2.3.20.7
Alle andre nummerskilt eller merker som kan forvirre eller blandes sammen med startnummeret skal
fjernes før start.
60.2.3.20.8
Et 5 cm bredt felt rundt nummerskiltet skal være uten noen form for reklame.
Motorsykler med nummerskilt som ikke er i overensstemmelse med disse reglene skal ikke godkjennes av
den tekniske kontrollanten.
60.2.3.20.9 NUMMERSKILTFARGER.
Bakgrunnsfargen og tallene er forskjellige i de enkelte motorsykkelklassene og etter type konkurranse.
Spesielle detaljer blir angitt i tilleggsreglene. B-førere skal alltid ha rød bakgrunn og hvite tall.
Følgende farger skal brukes, og de skal være matte f.eks. etter følgende RAL fargetabell:
SVART
BLÅ
GUL
ORANSJE
9005
5010
1003
2007
RØD
GRØNN
HVIT
3020
6002
9010
60.2.3.20.10 ROADRACING
3 hjulinger og 85 cc
125 cc
250 cc
500 cc
1000 cc
Hvit bakgrunn
Svart bakgrunn
Grønn bakgrunn
Gul bakgrunn
Hvit bakgrunn
svarte tall
hvite tall
hvite tall
svarte tall
svarte tall
Rookie 600/1000
Nasjonal A-førere
Nasjonal B-førere
Rød bakgrunn
Gul bakgrunn
Rød bakgrunn
hvite tall
svarte tall
hvite tall
60.2.3.20.11 SUPERMONO, SUPERSPORT
Supermono
Supersport 600
Superstock 600
Superstock 1000
Superbike
Svart bakgrunn
Hvit bakgrunn
Hvit bakgrunn
Rød bakgrunn
Hvit bakgrunn
gule tall
blå tall
Blå tall
hvite tall
svarte tall
60.2.3.20.12 DRAG BIKES
Pro Stock
Competition
Gul bakgrunn
Hvit bakgrunn
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
svarte tall
svarte tall
50
Super Twins
Oransje bakgrunn
svarte tall
60.2.3.20.13 AUTOMAT 50 CC
European Trophy
50 cc Scootere
Gruppe 2
Gruppe 3
Mopeder
Standard klasse
Trimmede
Prototyper
Trimmede
Svart bakgrunn/hvite tall
Gul bakgrunn/svarte tall
Hvit bakgrunn/svarte tall
Svart bakgrunn/hvite tall
Blå bakgrunn/hvite tall
60.2.3.20.14
Hvis det skulle oppstå tvil om godkjenning av startnumrene, er det teknisk kontrollant som tar den
endelige avgjørelsen.
I Norgesmesterskap og Norgescup får utøverne, ved å ta kontakt med ansvarlig person i NMF, tildelt faste
startnummer før sesongstart. Førerne bruker da samme startnummer hele sesongen.
60.2.3.21 DRIVSTOFFTANKER OG OLJETANKER
(gjelder ikke sprintere og Dragracing)
60.2.3.21.1
Maksimum tillatte drivstofftankstørrelse for solo maskiner er:
- Prototyper:
24 liter
- 125 ccm:
21 liter
- Supersport:
Som homologert
- Superstock:
Som homologert
- Superbike:
Som homologert
- Sidevogn:
Som homologert
60.2.3.21.2
Drivstoffet skal oppbevares i en enkel tank som skal være sikkert festet til rammen.
Setetanker eller andre tilleggstanker er ikke tillatt. Bruk av en erstatningstank i stedet for å fylle bensin, er
på det strengeste forbudt.
60.2.3.21.3
Det er ikke tillatt med midlertidig fyllmasse av noe slag for å redusere tankvolumet.
60.2.3.21.4
Drivstofftanker skal være helt fylt med brannhindrende materiale (f.eks. explosafe).
I Drivstofftanker som er produsert av stål eller aluminium er det ikke krav til brannhindrende materiale,
hvis ikke annet er bestemt i det tekniske klassereglementet.
60.2.3.21.5 OLJEOPPSAMLER OG VENTILASJONSSYSTEMER
Der hvor motorer har oljeventilasjonsrør, skal dette ende i en oppsamlingstank som er plassert slik at den
lett kan nås. Den skal tømmes før hvert løp.
Minstestørrelse er 250 ccm for girkasseventilasjon og 500 ccm for veivhusventilasjon.
Alle 4-takts motorsykler skal ha et lukket luftesystem. Ingen direkte atmosfæriske utslipp er tillatt (se
diagram C).
Alle forbehold må tas for å unngå oljesøl, slik at ikke andre førere kan bli skadelidende.
60.2.3.21.6 OLJEPLUGGER OG LEDNINGER
Oljeplugger skal være tette og låst med låsetråd. Oljeslanger og rør skal være forsvarlig festet slik at de
ikke løsner eller lekker.
Utvendige oljefilter og skruer eller bolter som fører til oljeforråd må låses sikkert.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
51
Alle skruer, bolter og muttere som kan forårsake oljespill hvis de løsner, skal være låst med min. diameter
0,8 mm rustfri glødet, blanktrukken ståltråd.
60.2.3.21.7 DRIVSTOFFTANKENS LUFTERØR
Det skal monteres stoppventil i lufterøret slik at drivstoff ikke kan lekke ut dersom motorsykkelen velter.
Lufterøret skal ende i en oppsamlingsbeholder med minste
volum 250 ccm, laget av et egnet materiale.
60.2.3.21.8 TANKLOKK
Lokkene på drivstofftank og eventuell oljetank skal ikke lekke. I tillegg skal de være betryggende låst slik
at de ikke kan åpne seg ved et uhell.
60.2.10 BENSIN, BENSIN/OLJEBLANDINGER
Alle motorsykler må bruke blyfri bensin.
Alle utøvere plikter å ha minimum 2 liter drivstoff igjen på tanken etter målgang.
60.2.10.1 FYSISKE EGENSKAPER FOR BLYFRI BENSIN
60.2.10.1.1 Blyfri bensin må være i henhold til FIM spesifikasjonen.
60.2.10.1.2 Blyfri bensin er iht. til FIM spesifikasjonen hvis:
a) den har følgende karakteristikker:
Egenskap
RON
MON
Oksygen
Enhet
Min.
92.0
85.0
Maks.
102.0
90.0
2,7
% m/m
% m/m
% v/v
hPa
G II
kg/kubikkmeter
minutter
mg/100ml
% m/m
grad
Nitrogen
Benzen
RVP
Bly
Tetthet v 15 grader
Oksidasjon stabilitet
Eksisterende gummi
Svovel
Kobberkorrosjon
Destillering:
E ved 70 grader C
E ved 100 E ved 180 grader C
Endelig kokepunkt
Avfall
Utseende
% v/v
% v/v
% v/v
grader C
% v/v
klar og blank
22.0
46.0
75.0
ISO 3405
ISO 3405
ISO 3405
210.0
ISO 3405
2.0
ISO 3405
Visuell Inspeksjon
Egenskap
Alkener
Aromat
Totale dioalkener
Enhet
% v/v
% v/v
% m/m
Min.
Maks.
18.0
35.0
1.0
350
720.0
360
0.2
1.0
90
0.0005
775.0
Testmetode
ISO 5164
ISO 5163
ASTM D 5622
ASTM D 4815 (1)
ASTM D 4629
EN 238
EN 12
EN 237
ASTM D 4052
ASTM D 525
EN ISO 6246
ASTM D 5453
ISO 2160
5.0
50.0
C1
50.0
71.0
Testmetode
ASTM D 1319 (2)
ASTM D 1319 (2)
GCMS/HPLC
Legg merke til følgende:
(1) GC/MS metoden kan også anvendes til full avdekking av GC spor.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
52
(2) Overnevnte maksimumsverdier for alkener og aromater er korrekt for drivstoffoksygenets (kjemisk
fremstilt oksygen) innhold iht. paragraf 13.2 av ASTM D 1319:1998
(b)
Individuelle hydrokarbon bestanddeler som finnes i konsentrasjoner mindre enn
5% (m/m), må finnes i minimum 30% (m/m) av drivstoffet. Testmetoden som brukes er
gasskromatografi og/eller GC/MS.
(c)
Totalkonsentrasjonen av hydrokarbon, alkener og aromater, klassifisert med karbonnummer, må
ikke overstige verdier vist i følgende tabell:
% (m/m)
Hydrokarbon
Alkener
Aromat
C4
C5
C6
C7
C8
C9+
0
5
-
5
20
-
10
20
1,2
10
15
35
10
10
35
10
10
30
Den totale konsentrasjonen av toperiodisk hydrokarbon og toperiodisk alkener skal ikke overstige
1% (m/m). Testmetoden som blir brukt er gasskromatografi.
(d)
Kun følgende kjemisk fremstilt oksygen er tillatt:
Metanol, etanol, iso-propyl alkohol, iso-butyl alkohol, MTBE (tilsetning til blyfri bensin for å hinder
banking), etyl tertiær butyleter, tertiær amyl metyleter, dia-isopropyl eter, n-propyl alkohol, tertiærbutyl alkohol, n-butyl alkohol, sekundær-butyl alkohol
(e)
Mangan er ikke tillatt i konsentrasjoner over 0.005g/l. En slik tilstedeværelse er utelukkende
for å dekke over mulig mindre sammenblanding av andre drivstoff. Drivstoffet skal ikke innholde
stoff som er i stand til en eksoterm reaksjon i mangel på ekstern oksygen.
Bensin med bly erstatninger, selv om basisen er fri for bly, er ikke et alternativ for bruk av blyfritt
drivstoff. Slik bensin kan inneholde forbudte tilsetningsstoffer som ikke overensstemmer med FIMs
bensinreglement.
60.2.10.3 LUFT
Kun luft fra omgivelsene kan blandes med drivstoffet som et oksidasjonsmiddel.
60.2.10.4 PRIMÆR TESTER
60.2.10.4.1
I alle FIM mesterskap og tittelløp kan FIM forlange drivstofftester før, eller ved levering av drivstoff til
stevnet.
60.2.10.4.2
FIM kan be enhver person eller organisasjon som er en potensiell leverandør av drivstoff, om å levere en
prøve for å teste om drivstoffet er i samsvar med drivstoffspesifikasjonen.
60.2.10.5 DRIVSTOFFTEST PROSEDYRER
60.2.10.5.1
Drivstofftester kan foretas når som helst og hvor som helst under ethvert stevne som er arrangert under
FIMs autoritet.
60.2.10.5.2
Det er Jurylederen, som anmoder og styrer kontrollørene, av drivstofftestene under internasjonale stevner
ved å fylle ut en ”drivstoffprøveordre”.
En slik ordre skal være et skriftlig dokument (Fuel Test Order) som skal leveres sjefen for teknisk kontroll
på stevnet, som er ansvarlig for administrering av selve drivstofftesten.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
53
Ordren (Fuel Test Order) skal inneholde:
a) Kriteriene (som kan være tilfeldige) for utvelgelse av sykler som det skal tas prøve av
b) Funksjonærene som skal ta prøvene
c) Minst 3 av de karakteristikker som er spesifisert i okt.60.2.10.1.2, som er emne for testing, eller bare 1
karakteristikk hvis det blir benyttet ASTM-godkjent “korttest” eller “felt test metode” for testing av bare
en av karakteristikkene i en drivstoffprøve
60.2.10.5.3
Drivstofftester skal utføres i henhold til drivstofftestordren og må etterkomme følgende prosedyrer:
a) Bare oppnevnte funksjonærer må ta prøver
b) Beholdere for prøvetaking:
i) må være rene og konstruert av robust, drivstoffupåvirkelig materiale
ii) må kunne forsegles
iii) må ha muligheter for identifikasjon
c) Utstyr som brukes for å ta prøvene fra syklene, må være rent og laget av et materiale som ikke
reagerer på drivstoffet.
d) FMNR må sørge for at det er minst 12 beholdere tilgjengelig (12 x 1 liter).
e) Hver prøve må deles i to og fylles i separate beholdere (2 prøver på maksimum 2 liter hver). Hver
prøve kan bli foreløpig testet for en av karakteristikkene ved å benytte en ASTM-godkjent felttest
metode. Resultatene som framkommer ved en slik test må umiddelbart overlates til den internasjonale
juryen. Beholderne skal umiddelbart forsegles og identifiseres med referanse til hvilken sykkel prøven
er tatt fra. Denne informasjonen må påføres et sertifikat (FIM Fuel Sample Certificate), som skal
inneholde dato, sted og tid for prøvetaking, identiteten til sykkelen som prøven er tatt fra og identiteten
til føreren.
f)
Begge prøvene (A+B prøve) skal beholdes av teknisk kontrollant. Føreren eller en representant for
fører/team må signere drivstofftestsertifikatet (FIM Fuel Sample Certificate) for å godkjenne at prøven
er tatt. Fører/team skal ha en kopi av sertifikatet.
g) Ved avslutning av stevnet skal teknisk kontrollant levere begge prøvene (A+B prøve) til en kurer som
er autorisert av FIM, juryleder eller teknisk kontrollant. Teknisk kontrollant må returnere en kopi av
drivstofftestsertifikatet, signert av kureren, til jurylederen.
h) Den autoriserte kureren må levere begge prøvene (A+B prøve) sammen med kopier av de relevante
drivstoffprøvesertifikatene til et FIM-autorisert laboratorium, hvor prøvene må testes for innhold i
samsvar med standard vitenskapelige prosedyrer.
i)
Resultatene fra slik testing må vedlegges laboratoriets kopi av drivstofftestsertifikatet og leveres til
FIM så snart det er praktisk mulig etter at resultatene foreligger.
j)
Ved brudd på reglene må FIM, så snart som praktisk mulig etter at de har mottatt resultatene,
underrette:
i) de aktuelle førerne eller teamrepresentantene;
ii) de aktuelle FMNR ;
iii) jurylederen for det aktuelle stevnet.
60.2.10.5.4
FIM kan autorisere ett eller flere laboratorier for drivstofftesting. Slik autorisasjon skal gis skriftlig.
60.2.10.5.4
En jury kan beordre en drivstofftest under ethvert internasjonalt stevne. Slike ordre skal gis ved en
drivstofftest ordre som leveres den tekniske kontrollanten.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
54
En slik drivstofftestordre har den samme autoritet som om den hadde vært gitt av den tekniske
kommisjonen under art. 60.2.10.5.2. Prosedyrene ved administrasjonen av drivstofftesten under denne
artikkel må følge prosedyrene under artiklene 60.2.10.5.2 og 60.2.10.5.3.
60.2.10.5.6
For tester under art. 60.2.10.4 må alle karakteristikker, spesifisert i art. 60.2.10.1.2 være tilstede for at det
testede drivstoffet skal være lovlig.
60.2.10.5.7
For tester under art. 60.2.10.2 og 60.2.10.5.5 må drivstoffet etterkomme karakteristikkene spesifisert i den
relevante drivstofftestordren.
60.2.10.5.8 DRIVSTOFFTESTKOSTNADER
60.2.10.5.9
Kostnadene ved drivstofftester foretatt under art. 60.2.10.4.1, 60.2.10.4.2 og 60.2.10.5.2 vil bli betalt av
FIM.
60.2.10.5.10
Kostnadene ved drivstofftester foretatt under art. 60.2.10.5.5 vil bli betalt av arrangøren av stevnet.
60.2.10.5.11
Hvis en jury beordrer en drivstofftest i forhold til en protest, vil den tapende parten dekke hele kostnaden
for drivstofftesten, eller den del av denne kostnaden som juryen har bestemt.
60.2.10.6 OPPBEVARING AV DRIVSTOFF
Drivstoff skal kun oppbevares i beholdere som er godkjent for bensin.
Det er tillatt å oppbevare inntil 60 liter drivstoff i lukket beholder på deltagerens banedepotplass.
Brannslokkingsutstyr, beskyttelsesanordninger og personale må oppfylle kravene som lokale lover og
myndigheter pålegger.
Arrangøren må ha brannslokkere av en slik størrelse og type som lokale forskrifter godkjenner, tilgjengelig
for hver deltager i banedepotet.
60.2.10.7 KJØLEVÆSKER
I tillegg til motorolje tillates kun vann eller vann blandet med etylalkohol, som motorkjølevæske.
60.2.11 KJØREUTSTYR OG HJELMER
60.2.11.1
Både førere og passasjerer skal bruke hel skinndress med ekstra skinnpolstring eller annen beskyttelse
på utsatte steder som knær, albuer, skuldre, hofter etc.
Todelt racingdress med glidelås som sammenføyer delene rundt midjen er tillatt.
60.2.11.2
Innerfor eller undertøy må ikke være av syntetisk materiale, som kan smelte og forårsake skade på
utøverens hud. Hvis så er tilfelle må langt ullundertøy brukes.
60.2.11.3
Føreren må også bruke skinnhansker og skinnstøvler, slik at det sammen med dressen, sørger for full
beskyttelse fra halsen og ned.
60.2.11.5
Ryggbeskyttelse og/eller ryggskinne skal benyttes.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
55
60.2.11.6
Fører må bruke hjelm som er uskadet, har god passform og er festet godt. (se diagram T)
60.2.11.7
Kun helhjelmer av glassfiber/kevlar med splintsikker visir er tillatt. Hjelmene skal ha en av følgende
standarder for godkjenning:
- Europa:
ECE 22-05, ”P”
- Japan:
JIS T 8133 : 2000
- USA:
SNELL M 2005
60.2.11.8
Visir må være av splintsikkert materiale.
60.2.11.9
Engangs ”tear-offs” er tillatt.
60.2.11.10
Alle spørsmål vedrørende tilpassning eller tilstanden på utøverens bekledning og /eller hjelm skal
avgjøres av sjefen for teknisk kontroll, som kan, hvis han ønsker det, ta kontakt med produsenten før han
tar avgjørelsen.
60.2.11.11
Alle utøvere skal ha skinndress som er merket med navn og startnummer primært på nedre del av venstre
arm. Dette kan gjøres ved å skrive dette rett på skinndressen med tusj eller skrive på en påtapet
”sølvtape”.
60.2.12 TEKNISK KONTROLL
Føreren er alltid ansvarlig for sin motorsykkel og sitt kjøreutstyr
60.2.12.1
Teknisk kontrollant skal være til stede på baneområdet 1 time før tidspunktet for teknisk kontroll. Han må
informere stevnelederen/jurylederen/CT delegat om at han er ankommet.
60.2.12.2
Han må forsikre seg om at alle tekniske kontrollassistenter som er oppnevnt til løpet, utfører sine
oppgaver på en skikkelig måte.
60.2.12.3
Han skal utnevne assistenter til individuelle oppgaver: under løpet, under treningen og til sluttkontrollen.
60.2.12.4
Teknisk kontroll vil bare bli utført når arrangøren er informert om de tekniske data til sykkelen
(forhåndskontroll).
60.2.12.5
Kjøreren, eller dennes mekaniker må møte til teknisk kontroll sammen med motorsykkelen, senest til det
tidspunktet som er oppgitt i tilleggsreglene. Maks antall personer som kan møte i teknisk kontroll er
føreren samt to mekanikere. Dessuten kan teamsjefen være til stede.
60.2.12.6
Teknisk kontrollant skal informere stevnelederen/juryen om resultatene fra teknisk kontroll. Teknisk
kontrollant vil så sette opp en liste over godkjente sykler og deretter overlevere denne listen til
stevnelederen.
60.2.12.7
Sjef for teknisk kontroll har rett til å kontrollere hva som helst på motorsykkelen, når som helst under
stevnet.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
56
60.2.12.8
Kjørere som ikke møter opp slik som angitt her, kan utelukkes fra løpet. Stevnelederen
kan nekte et hvert team som ikke overholder disse bestemmelsene, eller kjørere som han anser å være
en fare for andre deltakere eller tilskuere, å delta i treningen og/eller konkurransen.
60.2.12.9
Teknisk kontroll skal gjennomføres i henhold til det tidspunktet som er oppgitt i
Spesialreglementet for roadracing eller i tilleggsreglene for løpet.
60.2.12.10
Teknisk kontrollant vil avvise motorsykler som ikke har festet transponderen korrekt. Transponderen må
festes på motorsykkelen på en slik måte som beskrevet i tidtagerinformasjonen (eller bruksanvisningen).
Anbefalt montering er på /eller i nærheten av forgaffelen. Riktig festing av transponderbraketten, består av
minimum stripps, men det anbefales å fest den med skrue eller nagle. Borrelås eller lim alene vil ikke bli
godkjent. Transponderklipset må også sikres med stripps.
60.2.12.11
Kjøreren eller hans mekaniker skal møte med renvasket sykkel, i samsvar med
FIM-bestemmelsene. Han må også vise fram et korrekt utfylt og bekreftet skjema med tekniske data.
60.2.12.12
Det skal gjennomføres en fullstendig kontroll av motorsykkelen, i samsvar med FIM - forskriftene.
Godkjente sykler skal merkes med maling eller klistremerke
Det er sjefen for teknisk kontroll som har det ”siste ordet”, og som bestemmer hvis det er spørsmål eller
uklarheter.
60.2.12.13
Føreren står fritt til å velge hvilken av de godkjente motorsyklene han vil bruke.
60.2.12.14
Før hvert treningspass må teknisk kontrollant forsikre seg om at motorsyklene har vært i teknisk kontroll.
Dette gjøres ved å sjekke godkjenningsmerkene før motorsyklene kjører ut på banen.
60.2.12.15
Kun godkjente motorsykler kan benyttes i løpet. Bytte av motorsykkel godkjennes i henhold til
bestemmelsene i klassereglementene.
60.2.12.16
Alle sykler skal være kontrollert før de plasseres i ”ventesonen”. Hver av de kvalifiserte teamene har kun
tillatelse til å stille med en (1) motorsykkel i ”ventesonen”.
60.2.12.17
Ca 30 minutter etter fullført teknisk kontroll skal teknisk kontrollant overlevere stevnelederen en liste for
hver klasse over godkjente sykler og førere.
60.2.12.18
Hvis en motorsykkel er innblandet i et uhell, skal en teknisk kontrollant undersøke sykkelen (sammen med
hjelmen og bekledningen til føreren som har veltet) for å forvisse seg om at ingen alvorlig skade har
oppstått.
Hvis en motorsykkel blir stoppet med svart flagg m/orange sirkel på, må teknisk kontrollant sjekke
motorsykkelen.
I begge tilfeller, er det teamet/førerens ansvar å presentere sykkelen og kjøreutstyret til det veltede
føreren, til ny kontroll i tilfelle de ønsker å fortsette.
Hvis hjelmen er defekt, skal teknisk kontrollant beholde hjelmen.
Arrangøren skal sende hjelmen, sammen med ulykkes- og medisinske rapporten (evt. bilder og video hvis
det er tilgjengelig) til førerens føderasjon. Hvis det er stadfestet hodeskade i den medisinske rapporten,
skal hjelmen deretter sendes til en nøytral instans for kontroll.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
57
60.2.12.19
Kjøreren skal vise fram kjøreutstyret. Hjelmen skal være merket.
60.2.12.20
En kjører kan møte fram med flere motorsykler til teknisk kontroll.
60.2.12.21
Lyd kan kontrolleres på tilfeldig valgte motorsykler under treninger så vel som etter løpet. På forespørsel
fra fører, team eller mekanikere, kan de få kontrollert lyden på deres egne motorsykler når som helst
under stevnet.
60.2.12.22
Vekt kan kontrolleres på tilfeldig valgte motorsykler under trening, så vel som etter løpet.
Tilfeldig vektkontroll under trening skal foretas med minst mulig forstyrrelse for føreren.
Vektskalaen skal henges opp på et lett synlig sted i banedepot. Stedet bestemmes av sjefen for teknisk
kontroll.
På forespørsel fra førere, team og mekanikere, kan de få kontrollert vekten på deres egne motorsykler når
som helst under stevnet.
60.2.13 RETNINGSLINJER FOR TEKNISKE KONTROLLANTER VED TEKNISK KONTROLL
-
Vær sikker på at alle nødvendige måleinstrumenter og dokumenter er på plass senest 1 time før den
tekniske kontrollen skal starte. (se separat liste).
-
Bestem hvem som skal gjøre hva og skriv ned vedtakene. "Effektivitet" må være stikkordet (parolen).
Ha alltid en hyggelig tone og husk hvorfor vi har teknisk kontroll: SIKKERHET OG RETTFERDIGHET.
-
Vær godt informert. Vær sikker på at ditt FMN har forsynt deg med alle tekniske oppdateringer som er
blitt utgitt etter siste opplag av det tekniske reglementet. Kopier av alle homologeringsdokumenter må
være i din besittelse.
-
Kontrollen må avholdes på et begrenset område med tilstrekkelig plass, (minimum 100 kvadratmeter)
og på en slik måte at kontrollen foregår på to rekker.
-
Vekten må være nøyaktig og anvendelig. Sertifisert hovedvekt skal være tilgjengelig ved kontrollen.
-
Reglene vedrørende lyd skal overholdes.
60.2.13.1 FORBEREDELSER, PROSEDYRER
På hver bane, skal det være avsatt et eget område for teknisk kontroll. I dette området, som kontrolleres
av sjefen for teknisk kontroll, skal det være egnet utstyr som skal være tilgjengelig for å kunne
gjennomføre en tilfredsstillende kontroll.
Teknisk kontroll skal gjennomføres i henhold til de regler som er bestemt i tilleggsreglene.
Tekniske kontrollanter må være tilgjengelig under hele stevnet for å kunne kontrollere motorsykler og
utstyr som sjefen for teknisk kontroll pålegger.
Tekniske kontrollanter skal kontrollere motorsykler som åpenbare sikkerhets forsømmelser.
Tekniske kontrollanter skal kontrollere at motorsyklene er tilpasset det tekniske reglementet som
fremkommer av reglementene.
1. Alle klasser
Det kreves at alle motorsyklene skal veies og/eller lydmåles på den første tekniske kontrollen.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
58
Tabellene og lydmåleren skal være tilgjengelig for teamene eller førerne ved den første tekniske
kontrollen i området hvor teknisk kontroll foregår.
Lydtesten skal foretas på et åpent område i nærheten av teknisk kontroll og med minimum 5 meters
avstand fra mulige reflekterende hindringer.
Førere og team må være oppmerksomme på at vekt og lydmåling også kan bli tilfeldig kontrollert i pitlane
under treninger og etter løp.
Påstander om at lyd og vekt ikke ble offisielt kontrollert før løpet er ikke en tilstrekkelig begrunnelse for
protest. Det er føreren og teamet som har ansvar for det samsvarer med reglene (eller deltagere).
Sjefen for teknisk kontroll forbeholder seg retten til stikkprøvekontroll både av vekt og lyd på alle
motorsykler i banedepot, så vel under den frie treningen som under den offisielle treningen. Dette kan
foregå under hele den frie treningen og i de første 40 minuttene av den offisielle (tid) treningen. Dette vil
bli utført på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for føreren og teamet.
Motorsykler som ankommer senere enn den første fritreningen, skal kontrolleres i området for teknisk
kontroll.
Etter avsluttet kontroll, skal det plasseres et lite merke eller lakkert merke på sykkelens
overkåpe/kåpeglass, som beviser at motorsykkelen er godkjent.
Tekniske kontrollanter skal foreta etterkontroll på alle motorsykler som har vært utsatt for velt.
Tekniske kontrollanter må være tilgjengelige, på det stedet som sjefen for teknisk kontroll bestemmer, slik
at de under hele stevne kan foreta etterkontroll på alle motorsykler for å forsikre seg om at de er i samsvar
med teknisk reglement.
Ved teknisk kontroll i lukket depot (Parc Ferme), skal mekanikerne hjelpe til under kontrollen. Det er tillatt
med maksimum to (2) personer fra hvert team i lukket depot under etterkontrollen. Nedlasting av data
tillatt i lukket depot.
Representanter fra dekkprodusentene har adgang til lukket depot.
2. Treninger
-
Trening på tørr bane
Alle motorsykler som benyttes under fritreninger eller offisielle treninger kan bli kontrollert.
Minst kontroll av vekt og lyd. Sjefen for teknisk kontroll kan også forlange kontroll av andre ting.
-
Trening på våt vane
Sjefen for teknisk kontroll kan gjennomføre sikkerhetskontroll under/etter en trening på våt bane.
3. Sluttkontroll etter avsluttet løp
I overensstemmelse med instruksene fra juryleder/sjef for teknisk kontroll.
4. Utnevnelse og fremmøte
I den første timen skal tekniske kontrollanter være tilstede og tilgjengelig når området for teknisk kontroll
åpner. Sjefen for teknisk kontroll skal informere kontrollantene om hvordan kontrollen skal gjennomføres,
for å sjekke at motorsyklene er i samsvar med sikkerhetsreglene.
5. Insjekkingsdag / teknisk kontroll
Åpen for alle førere/team
Minimum 4 tekniske kontrollanter
Krav: sikkerhetskontroll av alle motorsykler, bekledning og hjelmer (ingen lyd eller vektkontroll)
Krav til innsjekk:
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
1 person
59
(kontroll av påmelding, lisenser etc.)
6. Lørdag/søndag: Teknisk kontroll under løpsdagen
I forkant av løpet: Sikkerhetskontroll på startplata:
Etter behov
Etter løpet:
4 personer
Teknisk kontroll, lyd, vekt
og forgasser komponenter
Kontroll av slagvolum
2 personer
Administrasjon
1 person
MERK: Dette er et minimums krav vedr. tekniske kontrollanter. Antallet kan selvfølgelig økes.
Alle punktene under etterkontrollen skal bestemmes i samarbeid med jurylederen og sjefen for den
tekniske kontrollen. Sluttkontrollen foregår under ekstremt press. Det er derfor viktig at etterkontroll er godt
organisert.
Sjefen for teknisk kontroll skal fremlegge rapporten for juryen etter at avsluttet kontroll.
7. Oversikt over utstyr
-
turtallsmåler
lydmåler og kalibrator
skyvelære
dybdemåler
stålmålebånd
veieinstrumenter, med justerbare vekter
verktøy for måling av motorytelse
verktøy for måling av ventilløft
veieinstrument for å kontrollere ventilvekten.
maling beregnet på merking av deler
magnet for å kontrollere titan
datamaskin for å lese homologeringspapirer på CD-Rom
Oversikt over dokumenter:
-
ÅRETS REGLEMENT
Tilleggsregler
Homologeringspapirer
CD-Rom med homologeringsdokumenter
Teknisk kontrollskjemaer
Skrivemateriell
60.2.14 LYDKONTROLL
Grensene for lydnivå er endelige. (med unntak for Dragracing Competition, og Pro Stock maskiner og
verdensrekorder).
Lydnivå skal kontrolleres til
Maks. 102 dB/A målt på en gjennomsnittlig stempelhastighet på 11 m/sek. Den fastsatte RPM spesifisert i
pkt. 60.2.12.6 skal brukes.
60.2.14.1
Med mikrofonen plassert 500 mm fra eksosutløpet og i en 45 graders vinkel i forhold til eksosrøret.
Målingen skal foregå i samme høyde som eksosutløpet, likevel minst 200 mm over bakken. Dersom dette
ikke er mulig, kan målingen foretas i en 45 graders vinkel oppover.
60.2.14.2
En motorsykkel uten girkasse med fristilling skal stå på et stativ mens målingen pågår.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
60
60.2.14.3
Lyddemperne skal merkes etter at de er kontrollert og godkjent. Disse kan ikke byttes ut under et stevne
uten at førerne har reservedemper som er kontrollert, godkjent og merket.
60.2.14.4
Føreren skal øke motorens turtall til den foreskrevne grense. Målingen skal foretas ved denne foreskrevne
grense.
60.2.14.5
RPM bestemmes av gjennomsnittlig stempelhastighet tilsvarende slaglengden på motoren.
Turtall er gitt ved formelen:
N= 30.000 x cm
L
N= foreskrevet motorturtall
cm = fastsatt gjennomsnittlig stempelhastighet i m/s
L = slaglengde i mm
Lydmåling
På bakgrunn av likheten i slaglengde i forskjellige volumklasser, vil lydmålingen bli foretatt ved faste turtall
(RPM). Som referanse er gjennomsnittlig stempelhastighet, som lydmålingen skal foretas ved, utregnet til
13 m/sek. (2-takts motorer) og 11 m/sek. (4-takts motorer).
1 sylinder
125 cc (2-takt) 7,000 RPM
250 cc (2-takt)
500 cc (2-takt)
2 sylindere
3 sylindere
4 sylindere
7,000 RPM
5,500 RPM
7,000 RPM
7,000 RPM
1 sylinder
5,000 RPM
5,000 RPM
4,500 RPM
2 sylindere
5,500 RPM
5,500 RPM
5,000 RPM
3 sylindere
6,500 RPM
6,000 RPM
5,000 RPM
4 sylindere
7,000 RPM
7,000 RPM
5,500 RPM
600 cc
750 cc
over 750 cc
60.2.14.6.2
For Wankelmotorer skal lydnivået måles ved turtall på 6 000 PPM.
60.2.14.7
Lydnivået på motorer med mer enn en sylinder skal måles ved hvert eksosutløp.
60.2.14.8
En sykkel som ligger over lydnivågrensen kan framstilles for måling flere ganger.
60.2.14.9
Bakgrunnsstøyen skal ikke overskride 90 dB (A) innenfor en radius på 5 meter fra motorsykkelen mens
målingen pågår.
60.2.14.10
Måleinstrumenter som skal måle lyd skal være av internasjonal standard IEC 651, type 1 eller type 2.
Lydmåleren skal utrustes med en kalibrator for kontroll og justering (korrigering) av lydmåleren i den
perioden den brukes.
60.2.14.11 LYDKONTROLL ETTER KONKURRANSEN
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
61
I stevner der det kan kreves en kontroll av syklene etter konkurransen, men før resultatlisten blir
offentliggjort, skal denne kontrollen også innbefatte støykontroll av minst tre av de første syklene på
resultatlisten. Ved denne støymålingen tillates + 3 dB (A) i toleranse.
60.2.14.12 LYDKONTROLL UNDER KONKURRANSEN
Dersom støyen blir målt under konkurransen, skal den ligge innenfor de fastsatte grenser uten toleranse
(se pkt. 60.2.14)
60.2.15 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV LYDMÅLER
60.2.15.1
Lydmålerfunksjonæren skal ankomme i god tid for å kunne konferere med stevnelederen og tekniske
kontrollanter slik at man kan bli enige om et passende område og fremgangsmåte for kontrollen.
60.2.15.2
Lydmålingsutstyret skal også innbefatte en passende kalibrator, som skal brukes rett før testingen
begynner og alltid i forkant av en eventuell ny kontroll, hvis en disiplinærsak forlanger det.
To sett målerutstyr må være tilgjengelig under stevnet,i tilfelle feil på takometer, lydmåler eller kalibrator.
60.2.15.3
Før testing skal funksjonæren for lydmålingen, hvis mulig, være et bindeledd mellom maks to personer
som enten er i besittelse av FIMs kjørerlisens eller fabrikasjonslisens, eller team sjef, som har
lydmålerutstyr inklusiv kalibrator, for å bli enige om nøyaktigheten av den offisielle lydmåleren.
60.2.15.4
Testene skal ikke foretas i regnvær eller ved ekstreme fuktige værforhold. Motorsykler som antas å ha
særlig høy lyd bør bli testet individuelt dersom forholdene tillater det.
60.2.15.5
Bortsett fra ved moderat vind, skal syklene stilles forover i vindretningen (peke med vindretningen).
(Mekaniske lyder vil da blåse fremover, vekk fra mikrofonen).
60.2.15.6
"Slow respons" skal alltid benyttes
60.2.15.7
Lydmåleren skal settes på "A" måling
60.2.15.8
Avlesningen avrundes alltid nedover.
60.2.15.9 KORRIGERINGER
- Type 1 måler : toleransegrense 1 dB(A)
- Type 2 måler : toleransegrense 2 dB(A)
60.2.15.10 OMGIVELSENES TEMPERATUR
De angitte lydnivåene er korrekte ved + 20 grader Celsius. Ved temperaturer under +10 grader Celsius
skal det fratrekkes 1 dB(A), under 0 grader Celsius skal det fratrekkes 2 dB(A)
Alle toleranser skal overholdes. Avgjørelser som tas vil avhenge av hvilken gren man har å gjøre med, og
avgjørelsen som skal tas, skal i forkant drøftes med stevneleder.
"%
(
)
70.1 TEKNISK REGLEMENT FOR NM-KLASSEN SUPERBIKE
70.1.1 GENERELLE BESTEMMELSER FOR NM-KLASSEN SUPERBIKE
Motorsyklene som skal kjøres i NM-klassen Superbike må være FIM-typegodkjent i samsvar med artikkel
2.7 i kategorien Superbike – Superstock - Stocksport. Samtlige motorsykler må i et hvert henseende
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
62
samsvare med det tekniske reglementet for Roadracing, med mindre den homologerte motorsykkelen
leveres med slikt utstyr fra fabrikken.
Er det tvil om tolkningen av dette reglementet er det den engelske teksten som gjelder.
En Superbike MC må være som original sett forfra, bakfra og i profil fra begge sider (som levert fra
fabrikk), med mindre noe annet vedtas.
Alt som ikke eksplisitt er nevnt som tillatt, er forbudt!
70.1.2. INNDELING I KATEGORIER
Over 600 - 1000 cc, 4-takt, 4 sylindere
Over 750 - 1000 cc, 4-takt, 3 sylindere
Over 850 - 1200 cc, 4-takt, 2 sylindere
Hver fører kan benytte to motorsykler. Brudd på regelen vil medføre diskvalifikasjon fra treningspass eller
race.
70.1.3. MINIMUMSVEKT
Minimumsvekter er som følger:
- 4 sylindere:
168 kg
- 3 og 2 sylindere: 168 kg
Tilleggsvekter er tillatt, men disse må være forsvarlig festet med skruer. Motorsykkelen må samsvare med
minimumskravet til vekt (inklusive bensintank) til enhver tid under stevnet.
Det må ikke legges noe til motorsykkelen før veiing, inklusive vann, olje, bensin og dekk.
Samtlige motorsykler kan veies i pitlane under trening. (Dette vil bli gjort på en slik måte at førere og team
blir forstyrret minst mulig. Både førere og team må imidlertid være villig til å gjennomføre kontroller til
enhver tid),
70.1.4. STARTNUMMER
Se Spesialreglement pkt. 60.2.3.20.1
70.1.5 DRIVSTOFF
Alle motorsykler i NM Superbike må kjøres på ordinær blyfri bensin. Maksimum tillatt blyinnhold er 0.005
g/l (=blyfri) og maksimum MON er 90. (se også pkt. 60.2.10 I spesialreglementet). FIMs
bensinspesifikasjoner anvendes.
70.1.6. BESKRIVELSE AV KOMPONENTER
Alle komponenter som ikke beskrives nedenfor må være originalkomponenter levert fra produsent og for
bruk på den homologerte MC.
70.1.7. HOVEDRAMME OG BAKRAMME
Rammen må være som levert fra fabrikk for bruk på den homologerte motorsykkelen.
Det er tillatt å montere beskyttelse av komposittmateriale på hovedrammen. Denne beskyttelsen må følge
og passe til rammebjelkene.
Hovedrammen kan ikke endres med deler som påmonteres eller fjernes ved sveising eller annen form for
maskinbearbeiding. Ingen del av rammen kan tas bort eller gjøres lettere, med hjelp av noen form
for maskinering.
Alle motorsykler må ha VIN-nummer inngravert i hovedrammen (chassisnummer).
Hvis sykkelens rammenummer er uleselig, plikter føreren å frenskaffe bevis på originalt
rammenummer. Kontrollanten skal så forsegle/merke hovedrammen med gjeldende
rammenummer.
Motorplater og oppheng skal være originalt produsert fra fabrikk for bruk på den homologerte MC.
Det er tillatt å modifisere eller bytte bakrammen.
Ekstra setebrakett kan monteres, men ingen braketter skal fjernes. Bolt-on tilbehør til bakrammen kan
fjernes.
70.1.8. FORGAFFEL
Forgaffelens konstruksjon (spindel, krone, bein etc.) må være som levert fra fabrikk for bruk på
homologert motorsykkel.
Kun innvendige standarddeler og gaffelolje kan modifiseres eller byttes.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
63
Det er tillatt å endre eller erstatte lokkene på gaffelbeina og/eller justeringsmekanisme, men kun for å
tilrettelegge for utvendige justeringer.
Høyde og plassering av forgaffelen (forstilling) i forhold til gaffelkrone er lov å tilpasse.
Den originale overflatebehandlingen på gaffelbeina (forstilling, gaffelrør) kan endres. Ekstra
overflatebehandling er tillatt.
Øvre og nedre gaffelkrone (trebolts innfestninger) inkl. styrelager må være som levert fra fabrikk for bruk
på homologert MC.
Styredemper kan påmonteres eller erstattes av uoriginal demper. Styredemperen skal ikke brukes som
styrestopper eller noen form for begrensning på styreutslag.
Det er tillatt å forvarme gaffelen med dertil egnet utstyr.
70.1.9. SVINGARM
Alle komponentene i svingarmen må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert motorsykkel
(inkludert kjedestrammer). Feste for bak- /depotstøtte kan monteres enten ved sveising eller skruer. Alle
støtter som skal brukes må ha avrundede hjørner (med stor radius). Festene til støttene må sitte forsvarlig
fast på svingarmen.
Det er tillatt å låse bremsekallipperen og braketten permanent i en posisjon på svingarmen, men
bremsekallipperen i seg selv kan ikke endres. Det er tillatt og borre et hull på inntil 6,0mm på
bremsekallipperen for tilpasning til sensorer.
Av sikkerhetsgrunner er det påbudt å montere kjedebeskyttelse for å redusere risikoen for at førerens
kroppsdeler kan bli klemt mellom nedre del av kjedet og bakhjulsdrevet.
I tilfeller hvor svingarmen har lavere rør, kan den erstatte kjedebeskytterfunksjonen.
70.1.10. BAKRE STØTDEMPER
Bakre støtdemper, inklusiv fjær(er), er tillatt byttet i sin helhet.
De originale innfestningene i ramme og svingarm skal benyttes, samt originale linker og utvekslingen
mellom disse.
70.1.11. HJUL/FELGER
Hjul med tilhørende deler kan byttes i forhold. Det er ikke tillatt å benytte hjul av karbonfiber eller
karbonfiberkompositt. Felger av magnesium er kun tillatt hvis motorsykkelen er homologert med dette.
Speedometeret kan fjernes og speedometerdrevet erstattes av et distansestykke. Distansehylsene kan
byttes eller modifiseres. Modifiseringer som utføres for å holde distansestykkene på plass er tillatt.
Det er ikke tillatt å modifisere akslinger eller innfestninger til bremsekallippere foran og bak.
Felgdiameter og bredde må være i henhold til typegodkjenning.
70.1.12. BREMSER
Bremseskiver foran og bak, inklusive oppheng, kan erstattes, men det er ikke tillatt å modifisere originale
bremsekallippere med tilhørende innfestninger. Utvendig diameter på bremseskiver og luftesystem må
være som levert fra fabrikk for bruk på homologert MC. En toleranse på +/- 1,5 mm er tillatt på den
utvendige diameteren. Det er tillatt med et avvik på +/- 1,5 mm for bremseskivenes tykkelse. Minimum
tykkelse er spesifisert av produsent som slitasjegrense i samsvar med typegodkjenningen for den aktuelle
modellen.
Det kan ikke byttes til bremseskiver med innvendig ventilasjon.
Bremseskivene må være produsert i stål.
Flytende bremseskiver er tillatt. Materiale i senterdelen av skivene og naglene er fritt.
Fremre og bakre bremsekallipper og fester må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert MC.
Dekslene kan fjernes.
Fremre og bakre bremsesylinder må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert MC.
Bremsevæskebeholderen kan modifiseres eller byttes.
Plasseringen til bakre bremsesylinder med beholder er valgfri.
Fremre og bakre bremseslanger er valgfri. Hurtigkoblinger er tillatt. Bremseslangene til fremre
bremsekalippere må deles over nedre gaffelbro. I spesielle tilfeller, kan en permanent, sikker festing,
umiddelbart under den nedre gaffelbroen, godkjennes. Bremseklosser foran og bak kan byttes.
Bremseklossenes låsepinner kan modifiseres, for å gjøre det enklere å skifte bremseklosser.
Ekstra luftekanaler er ikke tillatt.
Det er tillatt med ekstra manuell bakbrems (tommeloperert). Begge systemer må operere uavhengig av
hverandre.
Bremsesystemet skal godkjennes av teknisk kontrollant.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
64
70.1.13. DEKK
Dekk kan modifiseres eller byttes. (Se også pkt. 60.2.3.17).
Det er tillatt å bruke dekkvarmere.
Håndproduserte slicks er ikke tillatt. Dekkene må være tilgjengelige for allmennheten på det åpne
markedet.
Regndekk er tillatt.
70.1.14. FOTPINNER / FOTPEDALER
Fothvilere kan byttes, men brakettene må påmonteres rammen ved de originale innfestningspunktene.
Girpedalen kan modifiseres for å endre girretningen. Innvendige girdeler (i girkasse/motor) kan kun
modifiseres for endring av girretning. Fothvilere kan være av bevegelig (innfellbar) type, men i så fall må
de utstyres med en innretning som automatisk returnerer dem til normalposisjon. Alle utsatte kanter på
være avrundet.
Faste, ”metalliske” fothvilere må være lukket i enden. Pluggen skal være permanent påmontert og
være av plast, Teflon ® eller tilsvarende materiale (min. Ø 8 mm).
70.1.15. STYRE OG HENDLER
Styre og hendler kan byttes (gjelder ikke for bremsesylinder) eller omplasseres. Clutch- og bremsehendel
kan erstattes av uoriginale produkter, fortutsatt at de kan justeres manuelt. Stoppbryter må monteres på
styret.
Merk: Bremse/clutchsylinder må være som typegodkjent.
70.1.16. KÅPER / SKJERMER
a) Kåper og kåpeglass må være utseendemessig lik de som leveres fra fabrikk for homologert MC i profil
og silhuett.
b) Kåper kan byttes og materialet kan endres.
Kåpa kan tilskjæres i fronten og nedover ved radiatoren, for å gi bedre lufttilførsel til
denne. Det kan benyttes ekstra deler på innsiden av kåpa, under den nedre bærebroen, mellom kåpe
og radiator, for å styre luften bedre gjennom radiator. Ikke for annet formål. Ved generator, girkasse
og veivaksel kan kåpa være lukket.
c) Størrelse, dimensjoner og form/utseende må være det samme som originaldelene uten annen type
design (unntatt vekt).
d) Kåpeglasset kan erstattes med et duplikat av gjennomsiktig materiale. Formen kan endres til mer buet
fasong. Opphenget/ innfestningen til kåpen må være som typegodkjent. Det er ikke tillatt med
belegg/annen type profil.
e) Motorsykler som originalt ikke leveres med kåpe fra fabrikk skal heller ikke utstyres med kåpe (med
unntak av slik anordning som beskrives under punkt h). Innretningen kan ikke være større enn en
horisontal linje trukket fra den ene aksen til den andre.
f) Holder for kombinasjonsinstrument kan byttes ut. Samtlige andre kåpefester kan endres eller byttes.
Hvert innfestningspunkt på for- og bakhjulsfjæringen må enten skrus fast i ramme eller motorblokk.
Ingen deler kan stikke på utsiden av kåpa (med unntak av fothvilere). Det er kun tillatt å modifisere
kåpa i den hensikt for å få montere fothvilere. Maksimum tillatt avstand mellom slik anordning og
kåpe er 5 mm.
g) De originale luftekanalene mellom kåpe og luftboks kan endres eller byttes. Innsugsåpningene i kåpa
må være som levert fra fabrikk. Ytterligere innsugsåpninger er tillatt. Original form/utseende, sett fra
alle perspektiver må være som originalt.
h) Underkåpa må ha en konstruksjon som, i tilfelle motorhavari, holder på minst halvparten av total oljeog kjølevæskemengde i motoren (minimum 5 liter). Laveste åpning må være plassert minst 50mm over
kåpas bunn.
i) Underkåpa må være utrustet med to hull på 25 mm ved kåpas bunn. Disse hullene må være
gjenplugget i tørrvær og kan bare åpnes når det er erklært Wet Race av stevnelederen.
j) Forskjermen kan erstattes. Utseende skal være helt likt originaldelen. Bakskjermen kan modifiseres,
byttes eller tas av.
k) Forskjermen er tillatt hevet for tilpasning til eventuell større dekkdimensjon.
l) Bakskjerm som er festet i svingarmen og med integrert kjedebeskytter kan modifiseres/byttes for å
tilpasses bakdrev med større diameter.
m) Alle eksponerte kanter må være avrundet.
70.1.17. BENSINTANK
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
65
Ingen modifiseringer er tillatt på bensintanken.
Bensinkran (hvis det finnes) må være som levert fra fabrikk til bruk på homologert MC.
Dreneringshull/anordning er tillatt.
Bensinlokket kan modifiseres til hurtigfyllesystem.
Tanklokket må monteres på en slik måte at det ikke stikker frem ut over bensintankens overflate, og at
det ikke kan bli ødelagt ved et uhell.
Bensintanker med avluftingsslange skal ha returventil som leder til en oppsamlingstank med
minimumsvolum på 250cc og som er produsert av et egnet materiale.
Alle bensintanker må fylles helt med tankskum (fortrinnsvis ”Explosafe ®”).
70.1.18. SETE
Setet og tilhørende kåpedeler kan byttes, men utseendet sett forfra, bakfra og i profil må prinsipielt
samsvare med det som originalt leveres fra fabrikk for homologert MC. Øverste del av bakre kåpe rundt
setet kan modifiseres til enkeltsal og kan være lukket ned mot bakhjulet.
Bytter man sete og bakre kåpe må delene være av slik design at startnummeret blir synlig.
Hvis dette ikke er mulig, kreves det at startnummeret må flyttes til kåpesiden.
Alle eksponerte kanter må være avrundet.
Bruk av karbon eller karbonkompositt er tillatt.
70.1.19. KABELSTAMME
Kabelstammen kan modifiseres eller byttes.
70.1.20. BATTERI
Batteriets størrelse, type og plassering kan endres. Ekstra batterier er tillatt.
70.1.21. RADIATOR OG OLJEKJØLER
Ekstra radiatorer og oljekjølere er tillatt, inklusive nødvendige fester. Endring av bindestykke på den
originale radiatoren og reparasjon er tillatt men de originale og identiske delene inklusiv deres
diameter/profil skal benyttes. Tillatt utforming er firkant, rektangel, triangel eller trapes med flate sider.
Beregnet totalvolum i lengde x bredde x høyde (ikke kapasitet) på delen må ikke overskrive 3.500 cm3.
Komponentene må festes på innsiden av kåpa.
Den eksisterende varmeveksleren kan endres, byttes eller fjernes.
Eksisterende varmeveksler kan modifiseres, byttes eller fjernes.
Kjølevifter kan påmonteres.
Ekspansjonstanken til kjølesystemet kan modifiseres eller byttes.
Kjøleslangene til og fra motor kan byttes.
Fleksible forbindelsesrør er tillatt men uten ekstra tilpassede kjøleribber.
Eneste tillatte kjølevæske er vann uten tilsetningsstoffer av noen art.
Termostaten kan fjernes eller modifiseres.
70.1.22. LUFTBOKS (AIRBOX)
Luftboksen kan modifiseres (luftboksen kan ikke byttes.) Luftfilterelementet kan modifiseres eller fjernes.
Luftboksen må være fullstendig lukket rundt innsugstraktene til forgasseren eller den direkte
bensininnsprøytningen. Innsprøytingssystemet/spjeldhuset kan være totalintegrert i luftboksen.
Dreneringsslange fra luftboksen skal være plugget igjen.
Alle motorsykler skal ha lukket ventilasjonssystem med en oppsamlingsbeholder. En kombinasjon
med andre systemer er forbudt.
Ventilasjonssystemet (luftboks pluss eventuell oljeoppsamlingsboks) må ha kapasitet til minimum 500 cc
oppsamlet væske i tilfelle det skjer et uhell.
Sensorer for datalogging kan monteres.
70.1.23. FORGASSERE
Forgassere skal være som levert fra fabrikk for homologert MC.
Forgasserdyser og nåler kan byttes.
Hullene i forgasserstempel/sleide kan modifiseres. Elektroniske eller mekaniske anrikningsanordninger
kan fjernes/endres. En kombinasjon med andre systemer er forbudt.
Innsugs- og innløpstrakter kan modifiseres eller byttes.
Gasshåndtak/gassspjeld må være av typen som automatisk lukkes når gasshandtak (holk) slippes.
70.1.24. INNSPRØYTNING
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
66
Ingen modifiseringer er tillatt.
Injektorene må være som levert fra fabrikk for homologert MC.
Innsugstraktene og forbindelsene mellom injektor, spjeldhus og sylindertopp kan velges fritt.
Modifiseringer på original bensinpumpe eller på original trykkregulator er tillatt iht. teknisk reglement pkt.
60.2.3.10. Elektroniske eller mekaniske anrikningsanordninger kan fjernes.
Ekstra klaffer med tilbehør og tilhørende komponenter, som ikke har noen direkte forbindelse med
hastighetsreguleringen kan fjernes, skjæres av eller låses.
En kombinasjon med andre systemer er forbudt.
Variable innsugstrakter som fungerer mens motoren er i drift er kun tillatt hvis motorsykkelen er
homologert med dette.
Spjeldhus kan ikke erstattes eller endres.
Spjeldhuset kan ikke byttes eller modifiseres.
Computerstyrt drivstoffsinnsprøytning er tillatt. Det kan påmonteres ekstra styreenhet for modifisering av
drivstoffsblanding. De originale kontaktene må brukes. Den originale coilen skal ikke modifiseres.
70.1.25. BENSINTILFØRSEL
Bensinslangene kan byttes. Det er tillatt med hurtigkoplinger.
Lufteslangene kan byttes.
Bensinfiltere kan påmonteres.
70.1.26. SYLINDERTOPP
Ingen modifiseringer er tillatt.
Ingen materialer kan påmonteres eller fjernes.
Toppakningen kan byttes.
Ventiler, ventilsete, ventilføringer, ventilfjærer og støtteanordninger må være som levert fra fabrikk for bruk
på homologert motorsykkel.
Reparasjoner av andre deler på motoren og på motordeler er tillatt, men enhver skade som har
skjedd må kunne fremvises og må kunne dokumenteres og teknisk kontrollantsjef skal bli fullt
informert for å kunne ta en avgjørelse på eller gi en tillatelse til reparasjonen.
Det er kun teknisk kontrollantsjefen som kan tillate at en reparasjon blir utført.
70.1.27. KAMAKSEL
Ingen modifiseringer er tillatt.
Kjeder/kamkjeder eller kamkjedestrammer kan byttes eller modifiseres. Tannremstrammer er valgfri.
70.1.28. KAMDREV
Kamdrevene kan modifiseres eller byttes for annen timing.
70.1.29. VEIVAKSEL
Veivakselen må være som typegodkjent, inklusiv dens homologerte vekt.
Det er ikke lov å polere eller redusere vekten på annen måte.
Veivakselen kan avbalanseres, men kun ved nødvendig boring.
Modifisering av svinghjulets masse er ikke tillatt
70.1.30. OLJEPUMPE OG OLJESLANGER
Ingen modifisering av oljepumpe er tillatt.
Oljeslanger kan modifiseres eller byttes.
Oljetrykkslanger må, hvis de byttes, være metallforsterkede med pressede eller gjengede forbindelser.
70.1.31. RÅDER
Rådene skal være som homologert.
70.1.32. STEMPLER
Stemplene skal være som homologert.
70.1.33. STEMPELRINGER
Stempelringene skal være som homologert.
70.1.34. STEMPELPINNER OG KLIPS
Stempelpinner og klips skal være som homologert.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
67
70.1.35. SYLINDERE
Sylindere skal være som homologert.
70.1.36. VEIVHUS OG ANDRE MOTORHUS
(Tenning, clutch og beskyttende deksler)
Ingen modifiseringer, inkludert polering og prosedyrer som letter vekten, er tillatt.
Oljeførende komponenter som kan bli ødelagt ved krasj (for eksempel motor og girhus, samt tenning,
clutch og generatordeksler) må beskyttes med tilleggskomponenter av stål, lettvekts aluminium, karbon
eller Kevlarkomponenter. Motorvern i form av forsterkede sidedeksler kan også benyttes/bearbeides.
Dekslene må være laget av samme materiale og kan ikke være lettere i vekt enn standarddekslene.
Originaldekslene kan modifiseres. Plasseringen og dimensjonen på kåpedelene kan ikke modifiseres.
Pinjongdekselet kan fjernes eller modifiseres. Tørrlamellkoplingens deksler kan modifiseres for bedre
kjøleeffekt.
70.1.37. TRANSMISJON/GIRKASSE
Ingen modifiseringer er tillatt. (Unntak er innvendige komponenter for endring av girretning, se artikkel 14).
Elektronisk tenningsbryter og girindikator er tillatt.
Pinjonger, kjededrev, antall kjedeledd og -størrelse kan modifiseres.
70.1.38. CLUTCH
Ingen modifiseringer er tillatt.
Lameller og stålplater, samt clutchfjærer kan byttes, men antall og funksjon må være som originalt.
Clutchvæskebeholderen kan modifiseres eller byttes.
70.1.39. TENNING/MOTORSTYRING
Tenningsboks og motorstyring/CDI kan modifiseres eller byttes.
Rotor og tilsvarende sensor (pickup) kan modifiseres eller byttes.
Tennplugger, tenningskabler og plugghetter kan byttes.
Det er tillatt å bruke tenningskutteranordning for å optimalisere girskift (quickshift).
70.1.40. Vekselstrømsgenerator, Generator, El. Start
Ingen modifiseringer er tillatt. El. start (inklusive alle relaterte startsystemsdeler og koblinger) kan
imidlertid fjernes.
Det må til enhver tid (treningspass og race) være mulig å starte motorsykkelmotoren med ekstern
hjelpestarter (eller el. start).
Merk: Vekselstrømsgeneratoren må supplere batteriet med ladespenning mens motoren er i gang.
70.1.41. EKSOSSYSTEM
Eksosrør og lydpotter kan byttes eller modifiseres.
Plassering og feste av lydpotte må være som levert fra fabrikk for homologert MC.
Antall rør og design i enden av eksosanlegget er valgfritt, men det må ikke være noen skarpe kanter.
Eksossystemet skal ikke tildekkes.
Maksimum tillatt støynivå er 102 dB/A (med en toleranse etter målgang på 3 dB/A). Denne støygrensen
må respekteres gjennom hele stevnet.
Tildekking av avgassystemet er ikke tillatt med unntak av området hvor førerens fot er eller i
områder med kontakt med kåpen for å beskytte mot varme.
70.1.42. FESTER/KOBLINGER
Standard fester/koblinger (f.eks. skruer, bolter etc.) kan erstattes. Titanfester kan ikke brukes.
Det kan bores hull i festene for bruk av låsetråd, men forsettlige vektbesparende modifiseringer er ikke
tillatt.
Kåpefester kan endres til hurtigfestetype.
Aluminiumsfester kan bare brukes på ikke-bærende konstruksjoner.
70.1.43. FØLGENDE DETALJER KAN ENDRES ELLER BYTTES I FORHOLD TIL DE SOM ER
PÅMONTERT/BENYTTET PÅ HOMOLOGERT MC:
- Alle typer smøring, bremse- eller dempervæske kan brukes.
- Alle typer tennplugger kan brukes.
- Alle typer slanger (hvis påmontert) eller påfyllingsventiler kan brukes.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
68
-
Hjulenes balansevekter kan fjernes, byttes eller suppleres.
Pakninger og pakningsmaterialer.
Eksterne lakkerte flater, finish og dekaler.
Varmebeskyttende matter kan monteres eller fjernes, med unntak av eksossystemet. (se pkt.
41)
70.1.44. a) FØLGENDE DETALJER KAN FJERNES/ERSTATTES:
Instrumenter, inklusive kabler og instrumentbraketter.
Turteller m/drivverk
Speedometer
Radiatorvifte og kabling
Kjedebeskytter så lenge den ikke er integrert i bakskjermen
Komponenter påmontert nedre ramme
Tenningslås og kabler
Utslippskontrollkomponenter montert i eller nær luftboksen
Kontrollmotorer og tilhørende kontrollkabler ved eksosanlegget
Lambdasonde
Sekundært ventilasjonssystem
Luftekanaler i kåpe-/kjølevifteområdet
70.1.44. b)
FØLGENDE DETALJER SKAL FJERNES/ERSTATTES:
-
Speil
Lys og reflekser
Horn
Skiltbrakett
Verktøyboks
Fothvilere for passasjer
Passasjerhåndtak
Vernebøyler, hovedstøtte og sidestøtte
70.1.45. DE FØLGENDE DETALJENE MÅ MODIFISERES ELLER ERSTATTES:
Motorsyklene må være utstyrt med en stoppbryter eller knapp som kan nås uten at hånden løftes fra
styret, montert enten på høyre eller venstre side, og som kan stoppe en motor i drift.
Gasshåndtak og gassventiler må være av typen som automatisk går tilbake.
Veltesensor (for EFI) må påmonteres.
Denne må virke 15 sekunder etter treningspass eller selve racet er avsluttet.
Vernebøyler, midt- og sidestøtte må fjernes, men fastsveisede braketter skal fortsatt være påmontert.
Alle tappeplugger må ha låsetråd. Eksterne skruer og bolter i nærheten av oljegjennomstrømming må
være forsvarlig festet med låsetråd og sikret med utvendig oljefilter.
Det anbefales at motorsykkelen utstyres med en rød lampe på instrumentpanelet. Lyset skal blinke hvis
oljetrykket synker.
Hvis lufte- eller dreneringsslanger er påmontert, må de ha sitt avløp gjennom eksisterende åpninger. De
originale lukkede systemene må opprettholdes, det er ikke tillatt med direkte utslipp.
Når oljelufteslange er påmontert, må denne ha sitt utløp i en oppsamlingsbeholder som er plassert lett
tilgjengelig og som må tømmes før racet starter.
Minimums størrelse for oppsamlingsbeholdere er 500 cc for lufteslanger til girkasse og 500 cc for
lufteslanger til motoren.
Alle motorsykler må ha et lukket ventilasjonssystem.
Blinklysåpningene, hvis disse er integrert i kåpa, må opprettholdes.
Åpningene må tildekkes med passende materiale.
70.1.46. TILLEGGSUTSTYR
Elektronisk tilleggsutstyr som ikke er montert direkte fra fabrikk på den originalt typegodkjente motorsykkel
kan påmonteres (datautstyr, computer, opptaksutstyr osv.) Det kan bores nødvendige monteringshull opp
til Ø 6 med mer for dette formålet. Traction kontroll er tillatt.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
69
70.2 TEKNISK REGLEMENT FOR NM KLASSEN SUPERSTOCK 600
Vi gjør oppmerksom på at tilleggsregler og endringer kan vedtas uten forvarsel.
70.2.1. Generelle bestemmelser for Superstock 600
Motorsyklene som skal kjøres i klassen Superstock 600 må til enhver tid være FIM-typegodkjent i samsvar
med pkt. 2.5, eller det norske reglementet for klassen. Samtlige motorsykler må i ethvert henseende
samsvare med det tekniske reglementet for Roadracing, med mindre de er utstyrt som typegodkjent
modell levert fra fabrikk.
Er det tvil om tolkningen av dette reglementet er det den engelske teksten som gjelder.
En Superstock motorsykkel, sett forfra, bakfra og i profil, må være i samsvar med typegodkjent modell fra
fabrikken, med mindre noe annet vedtas.
Alt som ikke eksplisitt er oppgitt som tillatt er forbudt!
70.2.2. OPPDELING I KLASSER
Over 400 cc opp til 600 cc / 4-takt / 4 sylindere
Over 600 cc opp til 675 cc / 4-takt / 3 sylindere
Over 675 cc opp til 750 cc / 4-takt / 2 sylindere
Tilleggsvekter er tillatt, men disse må være solid festet med skruer.
Slagvolum må være som typegodkjent. Det er ikke tillatt å modifisere boring/slaglengde.
Hver fører kan kun benytte én motorsykkel. I tilfelle totalhavari (ramme, forgaffel, svingarm) er det tillatt å
benytte reservemotorsykkel. Denne avgjørelsen skal tas av teknisk ansvarlig for den norske
mesterskapsserien, eller teknisk ansvarlig ved det enkelte arrangement, hvis en slik er utnevnt.
Teknisk kontrollant skal informeres ved bytting av motor mellom 1.og 2. heat (hvis det er mulig). Enhver
forseelse under trening vil resultere i utelukkelse fra treningen og en forseelse under løpe (heat) vil
resultere i utelukkelse fra heatet.
70.2.3. MINIMUM VEKT
600 cc / 4 sylindere: 160 kg
675 cc / 3 sylindere: 166 kg
750 cc / 2 sylindere: 167 kg
Tilleggsvekter er tillatt, men disse må være solid festet med skruer.
Totalvekten (inklusive bensintankens innhold )må aldri underskride minimum tillatt vekt.
Det er ikke tillatt å gjøre endringer på motorsykkelen før veiing – inklusive vann, olje, bensin eller dekk.
Enhver motorsykkel kan veies i pit lane under trening. (Dette vil bli utført på en slik måte at både førere og
team forstyrres minst mulig, men alle førere og team må til enhver tid stille seg disponible for veiing av
motorsykkelen.)
70.2.4. STARTNUMMER
Se Spesialreglementet pkt. 60.2.3.20.1
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
70
70.2.5. DRIVSTOFF
Alle Superstockmotorsykler skal kjøres på ordinær, blyfri bensin med maks blyinnhold på 0.005 g/l (blyfri)
og maksimum MON er 90. (se også pkt.60.2.10 i spesialreglementet). FIM’s bensinspesifikasjoner
anvendes.
70.2.6. KOMPONENTSPESIFIKASJON
Alle komponentene som beskrives i følgende artikler skal være som levert fra fabrikken på typegodkjent
motorsykkel.
7.2.7. HOVEDRAMME OG BAKRAMME
Rammen må være som levert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel.
Rammebeskyttere av komposittmateriale kan være påmontert, men disse beskytterne må følge og passe
til rammebjelkene.
Det er ikke tillatt å legge til eller fjerne komponenter fra rammen. Ingen form for letting er tillatt.
Samtlige motorsykler må ha identifikasjonsnummer (chassisnummer) inngravert i hovedrammen.
Motorplater eller oppheng må være originalprodusert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel.
Hvis sykkelens rammenummer er uleselig, plikter føreren å frenskaffe bevis på originalt
rammenummer. Kontrollanten skal så forsegle/merke hovedrammen med gjeldende
rammenummer.
Bakramme (Seteramme) kan modifiseres eller byttes.
Ekstra setebraketter kan påmonteres, men ingen kan fjernes.
Bolt-on utstyr på bakramme kan fjernes.
70.2.8. FORGAFFEL
Forgaffelens konstruksjon (styrestem, krone, bein etc.) må være som levert fra fabrikk for bruk på
homologert motorsykkel.
Kun innvendige standarddeler og gaffelolje kan modifiseres eller byttes.
Det er tillatt å endre eller erstatte lokkene på gaffelbeina og/eller justeringsmekanismen, men kun for å
tilrettelegge for utvendige justeringer.
Høyde og plassering av forgaffelen (forstilling) i forhold til gaffelkrone er lov å tilpasse.
Den originale overflatebehandlingen på gaffelbeina (forstilling, gaffelrør) kan endres. Ekstra
overflatebehandling er tillatt.
Øvre og nedre gaffelkrone (trebolts innfestninger) inkl. styrelager må være som levert fra fabrikk for bruk
på homologert MC.
Styredemper kan påmonteres eller erstattes av uoriginal demper. Styredemperen skal ikke brukes som
styrestopper eller noen form for begrensning på styreutslag.
Det er tillatt å forvarme gaffelen med dertil egnet utstyr.
70.2.9. SVINGARM
Alle komponentene i svingarmen må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert motorsykkel
(inkludert kjedestrammer). Feste for bak- /depotstøtte kan monteres enten ved sveising eller skruer. Alle
fester/braketter som skal monteres må ha avrundede hjørner (med stor radius). Festene til støttene må
sitte forsvarlig fast på svingarmen.
Det er tillatt å låse bremsekallipperen og braketten permanent i en posisjon på svingarmen, men
bremsekallipperen i seg selv kan ikke endres. Det er tillatt og borre et hull på inntil 6,0mm på
bremsekallipperen for tilpasning til sensorer.
Av sikkerhetsgrunner er det påbudt å montere kjedebeskyttelse for å redusere risikoen for at førerens
kroppsdeler kan bli klemt mellom nedre del av kjedet og bakhjulsdrevet.
I tilfeller hvor svingarmen har lavere rør, kan den erstatte kjedebeskytterfunksjonen.
70.2.10. BAKRE STØTDEMPER
Bakre støtdemper er tillatt byttet i sin helhet, inklusiv fjær(er).
De originale innfestningene i ramme og svingarm skal benyttes, samt original linker og linkarmer
og utvekslingen mellom disse.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
71
70.2.11. HJUL/FELGER
Hjul må være som originalprodusert fra fabrikk på samme tidspunkt som den typegodkjente modell har
blitt solgt til importør/forhandler.
Speedometerdrevet kan fjernes og erstattes av en distansehylse.
Det er tillatt å fjerne og modifisere distansehylsene.
For- og bakhjulsaksler må være som originalprodusert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel.
Det er tillatt å bruke polerte/lakkerte felger.
70.2.12. BREMSER
Bremseskiver foran og bak, inklusive oppheng, kan byttes, men må være tilpasset original bremsekaliper
med tilhørende innfestninger. Utvendig diameter på bremseskiver og luftesystem må være som produsert
fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel.
Et avvik på +/- 1,5 mm utvendig diameter er tillatt.
Et avvik opp til +1,5 mm er tillatt for bremseskivenes tykkelse, Minimum tykkelse er spesifisert av
produsent som slitasjegrense i samsvar med typegodkjenningen for den aktuelle modellen.
Det er ikke tillatt å påmontere bremseskiver med innvendig ventilasjon
Bremseskivene må være produsert i stål.
Flytende bremseskiver er tillatt. Materiale i senterdelen av skivene og naglene er fritt.
Bremsekalipere foran og bak, samt fester, må være originalprodusert fra fabrikk for typegodkjent
motorsykkel. Deksler kan fjernes.
Bremsesylinder foran og bak må være levert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel.
Bremsevæskebeholder kan modifiseres eller byttes ut.
Hydrauliske bremseslanger foran og bak kan byttes. Hurtigfester kan benyttes. Bremseslangene til begge
kalipere foran må splittes over nedre gaffelbro (styrestem).
I spesielle tilfeller, kan en permanent, sikker festing, umiddelbart under den nedre gaffelbroen,
godkjennes. Bremseklosser foran og bak kan byttes ut. Bremseklossenes låsepinner kan modifiseres, for
å gjøre det enklere å skifte bremseklosser. Ekstra luftekanaler er ikke tillatt.
Det er tillatt med ekstra manuell bakbrems, festet til styret. Systemene må operere uavhengig av
hverandre. Bremsesystemet skal kontrolleres av teknisk ansvarlig.
70.2.13. DEKK
Dekkene må være produsert i et stykke og ha samme dimensjoner og merking på siden som dekk til
kommersielt bruk. Dekkene må være merket V og Z eller (W).
Dekkene må ha minimum mønsterdybde 2,5 mm over hele dekket ved teknisk kontroll før racet. Dekkene
skal også ha 96 % av mønsteret i kjøreretningen og 4 % mot kjøreretningen (”land and sea ratio”). Den
maksimale distansen fra dekkets ytterkant til senter av dekkmønsteret er 35mm.
Det er tillatt med én (1) størrelse på fordekket og to (2) størrelser på bakdekket. Begge størrelser, både
foran og bak, må ha samme mønster som kommersielle dekk brukt på vei. Fabrikantene kan levere ett
mønster foran og bak for godkjenning av gangen. Det tidligere godkjente mønsteret vil være tillatt i et år
etter introduksjonen av et nytt og godkjent dekkmønster.
Dekkene må ha DOT og/eller E-merking på sidene.
Føreren står fritt til å benytte intermediate- og/eller regndekk.
Regndekk må være produsert i et stykke, og det er ikke tillatt å tilskjære disse.
Regndekk skal ikke ha DOT eller E-merking, men må være merket ”Ikke til landeveisbruk”(”not for
highway use)”.
70.2.14. FOTHVILERE/FOTPEDALER
Fothvilere kan byttes ut, men brakettene må påmonteres rammen på de originale innfestningspunktene.
Girpedalen kan modifiseres for å endre girskifteretningen. Innvendige girkomponenter (i girboks og motor)
kan bare modifiseres for å endre girskifteretningen.
Fothvilere kan være av bevegelig (innfellbar) type, men i så fall må de utstyres med en innretning som
automatisk returnerer dem til normalposisjon. Alle utsatte kanter på være avrundet.
Faste, ”metalliske” fothvilere må være lukket i enden. Pluggen skal være permanent påmontert og
være av plast, Teflon ® eller tilsvarende materiale (min. Ø 8 mm).
70.2.15. STYRE OG HENDLER
Styre, styreplasserte brytere og hendler kan byttes ut (med unntak av bremsesylinder) eller omplasseres.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
72
Clutch- og bremsehendler kan erstattes med ettermarkedsdeler, men må bare kunne justeres manuelt.
Dødmannsbryter må kunne plasseres på styret.
Merk: Bremsesylinder og clutch må være som typegodkjent.
70.2.16. KÅPER/SKJERMER
a) Kåper og kåpeglass må være utseendemessig lik de som produseres fra fabrikk for typegodkjent
motorsykkel.
b) Kåper kan byttes og materialet kan endres.
Kåpa kan tilskjæres i fronten og nedover ved radiatoren, for å gi bedre lufttilførsel til
denne. Ekstra luftings tiltak, plassert på innsiden, mellom radiatorsystemet og
hovedluftingen og i område under den lavere gaffelbroen er tillatt, men kun for å oppnå
bedre lufting til kjølesystemet. Ved generator, girkasse og veivaksel kan kåpa være lukket.
Kåpa kan tilskjæres i fronten og nedover i radiatorområdet for å gi bedre lufttilførsel til denne. Ved
generator- girkasse og veivaksel kan kåpa være lukket.
c) Størrelse, dimensjoner og form/utseende må være som på originalkåpa, uten annen type design
(unntatt vekt).
d) Kåpeglasset kan erstattes med et duplikat av gjennomsiktig materiale. Formen kan endres til mer
buet fasong. Opphenget/ innfestningen til kåpen må være som typegodkjent. Det er ikke tillatt
med belegg/annen type profil.
e) Formen kan endres til mer buet fasong, men kåpefestene må være som typegodkjent. Det er ikke
tillatt med belegg/annen type profil.
f) Holder for kombinasjonsinstrument kan byttes ut. Samtlige andre kåpefester kan endres eller
byttes. Hvert innfestningspunkt på for- og bakhjulsfjæringen må enten skrus fast i ramme eller
motorblokk. Ingen deler kan stikke på utsiden av kåpa (med unntak av fothvilere). Det er kun tillatt
å modifisere kåpa i den hensikt for å få montere fothvilere. Maksimum tillatt avstand mellom slik
anordning og kåpe er 5 mm
g) De originale luftekanalene mellom kåpe og luftboks kan endres eller byttes. Innsugsåpningene i
kåpa må være som levert fra fabrikk. Ytterligere innsugsåpninger er tillatt. Original
form/utseende, sett fra alle perspektiver må være som originalt De originale
luftinntakskanalene mellom kåpe og luftboks kan endres eller erstattes. Innsugsåpningene i kåpa
må være som originalprodusert. Ekstra innsugsåpninger er tillatt, men form og fasong må være
som originalt.
h) Underkåpa må være konstruert slik at den i tilfelle motorhavari kan holde på minimum halvparten
av total olje- og kjølevæskemengde i motoren (minimum 5 liter).
Laveste åpning må være plassert minst 50 mm over bunnen av kåpa.
i) Underkåpa må ha maks to åpninger/hull ikke større enn 25 mm ved kåpas laveste punkt. Disse
hullene må være gjenplugget i tørrvær og kan bare åpnes når det er erklært Wet Race av
stevnelederen.
j) Det er tillatt med minimale endringer i kåpa for bruk av støtte for hjulskift. Det er også tillatt med
en mindre, konisk plast/karbonbeskytter for ramme og motor.
k) Forskjermen må være originalprodusert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel. Bakskjermen kan
modifiseres, byttes ut eller fjernes. Bakskjerm festet på svingarmen og med integrert
kjedebeskytter kan modifiseres for tilpasning av bakhjulsdrev med større diameter.
l) Forskjermen er tillatt hevet for evt. større dekkdimensjon.
m) Alle eksponerte kanter må være avrundet.
70.2.17. BENSINTANK
Det er ikke tillatt å modifisere bensintanken.
Bensinkran (hvis det finnes) må være originalprodusert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel.
Det er tillatt med dreneringshull/innretning for å tømme tanken.
Bensinlokket kan modifiseres til hurtigfyllesystem.
Tanklokket må monteres på en slik måte at det ikke stikker ut over det høyeste punktet på bensintank og
at det ikke kan bli ødelagt ved et uhell.
Bensintanker med avluftingsslange skal ha tilbakeslagsventil som leder til en oppsamlingstank med
minimumsvolum på 250cc og som er produsert av et egnet materiale.
Alle bensintanker må fylles helt med tankskum (fortrinnsvis ”Explosafe ®”).
70.2.18. SETE
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
73
Setet, setets fundament og tilhørende kåpedeler kan erstattes med deler med samme utseende, men sett
forfra, bakfra og i profil må utseendet prinsipielt sett samsvare med setet som leveres av fabrikken for
typegodkjent motorsykkel..
Øverste del av bakre kåpe, rundt setet, kan modifiseres til enkeltsal og kan være lukket ned mot bakhjulet.
Det er tillatt med karbonfiber eller karbonkomposittmaterialer
Bytter man sete og bakre kåpe må delene være av slik design at startnummeret blir synlig.
Hvis dette ikke er mulig, kreves det at startnummeret må flyttes til kåpesiden.
Alle eksponerte kanter må være avrundet.
70.2.19. LEDNINGSNETT
Ledningsnettet kan modifiseres eller byttes ut.
70.2.20. BATTERI
Størrelse, type og plassering kan endres. Det er tillatt med tilleggsbatterier.
70.2.21. RADIATOR OG OLJEKJØLERE
Det er tillatt med ekstra radiatorer og oljekjølere, med tilhørende fester. Endring av bindestykke på den
originale radiatoren og reparasjon er tillatt men de originale og identiske delene inklusiv deres
diameter/profil skal benyttes.
De eneste godkjente former er firkant, rektangel, triangel eller trapesform med flate sider. Totalvolum (ikke
kapasitet) til en komponent er lengde x bredde x høyde målt på overflaten, og må ikke overskride 3.500
cm3. Komponentene må være festet på innsiden av kåpa. Eksisterende varmeveksler kan modifiseres,
byttes ut eller fjernes.
Ekstra kjølevifter kan påmonteres.
Oljekjølerens ekspansjonstank kan modifiseres eller fjernes.
Kjøleslangene til og fra motoren kan byttes ut.
Fleksible forbindelsesrør er tillatt men uten ekstra tilpassede kjøleribber.
Eneste tillatte kjølevæske er vann uten tilsetningsstoffer.
Termostaten kan fjernes eller modifiseres.
70.2.22. LUFTFILTER BOKS (AIRBOX)
Luftfilterboksen må være som typegodkjent fra fabrikk.
Luftfilterelementet kan modifiseres eller fjernes. Luftboksen må være helt lukket rundt innsugstraktene til
forgasser eller bensininnsprøytningssystemet. Dreneringsslange fra luftboksen må være plugget igjen.
Alle motorsykler skal ha lukket veivhus ventilasjonssystem med en oppsamlingsbeholder. En
kombinasjon med andre systemer er forbudt.
Oljelufteslangen må være forbundet med og ha utløp i luftboksen eller separat oljeoppsamlingsboks.
Ventilasjonssystemet (luftboks pluss evt. oljeoppsamlingsboks) må ha en kapasitet på min. 500 cc
drivstoff/olje i tilfelle blokkering av dreneringsslangen
Sensorer for datalogging kan monteres.
.
70.2.23. FORGASSERE
Forgassere må være som homologert.
Forgasserdyser og nåler kan byttes ut.
Hullene i CV-forgasserens løftesleide kan modifiseres.
Elektroniske eller mekaniske anrikningsanordninger kan fjernes/endres. En kombinasjon med
andre systemer er forbudt.
Innsugs- og innløpstrakter kan modifiseres eller byttes ut.
Gasshåndtak/gassspjeld må være av typen som automatisk lukkes når gasshandtak (holk) slippes.
70.2.24. INNSPRØYTNING
Ingen endringer/modifikasjoner er tillatt.
Injektorene må være som levert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel.
Innsugstrakter og forbindelser mellom injektor, spjeldhus og sylindertopp kan velges fritt.
Modifisering av original bensinpumpe eller original trykkregulator er tillatt (iht. pkt. 60.2.3.10).
Elektroniske eller mekaniske anrikningskomponenter kan fjernes.
Ekstra klaffer/spjeld med og tilhørende komponenter, som ikke har noen direkte forbindelse med
hastighetsreguleringen kan fjernes, skjæres av eller låses.
Variable innsugstrakter for bensininnsprøytning er ikke tillatt, med mindre disse leveres på typegodkjent
modell.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
74
Spjeldhus må ikke erstattes eller endres.
Gasspjeldhuset kan ikke byttes ut eller modifiseres.
Databrikken som styrer bensininnsprøytningen (EPROM) kan endres.
Bruk av minne (”flash RAM”) for å styre bensininnsprøytningen er tillatt. En ekstra kontrollfunksjon for å
regulere drivstoffsblandingen kan påmonteres, men originale kontakter må benyttes.
70.2.25. BENSINTILFØRSEL
Bensinslangene kan byttes ut. Det er tillatt med hurtigkoplinger.
Lufteslangene kan byttes ut.
Bensinfiltere kan påmonteres.
70.2.26. SYLINDERTOPP (TOPPLOKK)
Sylindertopp må være som typegodkjent.
Det er ikke tillatt å legge til eller fjerne materialer.
Toppakningen kan byttes ut.
Ventiler, ventilseter, ventilføringer, ventilfjærer og støtteanordninger må være som levert fra fabrikk for
bruk på homologert motorsykkel.
Reparasjoner av andre deler på motoren og på motordeler er tillatt, men enhver skade som har
skjedd må kunne fremvises og må kunne dokumenteres og teknisk kontrollantsjef skal bli fullt
informert for å kunne ta en avgjørelse på eller gi en tillatelse til reparasjonen.
Det er kun teknisk kontrollantsjefen som kan tillate at en reparasjon blir utført.
70.2.27. KAMAKSEL
Ingen modifiseringer er tillatt.
Kjeder/kamkjeder og kamkjedestrammere kan byttes ut eller modifiseres.
Tannremstrammer er valgfri.
70.2.28. KAMDREV
Kamdrev kan modifiseres eller byttes for annen kamtiming.
70.2.29. VEIVAKSEL
Veivakselen må være som homologert.
Det er ikke lov å polere eller redusere vekten på annen måte.
Veivakselen kan balanseres, men kun ved nødvendig boring. Modifisering av svinghjulets masse er ikke
tillatt.
70.2.30. OLJEPUMPER,VANNPUMPER OG OLJESLANGER
Oljepumpe må være som typegodkjent.
Oljeslangene kan modifiseres eller byttes ut. Oljetrykkslanger må, hvis disse blir erstattet, være
metallforsterket med pressede eller gjengede forbindelser.
70.2.31. RÅDER
Råder må være som homologert.
70.2.32. STEMPLER
Stempler må være som homologert.
70.2.33. STEMPELRINGER
Stempelringer må være som homologert.
70.2.34. STEMPELPINNER OG KLIPS
Stempelpinner og klips må være som homologert.
70.2.35. SYLINDERE
Sylindere må være som homologert.
70.2.36. VEIVHUS OG ANDRE MOTORHUS
(Tenning, clutch og beskyttende deksler)
Ingen modifiseringer, inkludert polering og bearbeiding som letter vekten, er tillatt.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
75
Oljeførende komponenter som kan bli ødelagt ved krasj (for eksempel motor og girhus, samt
tenning, clutch og generatordeksler) må beskyttes med tilleggskomponenter av stål, lettvekts
aluminium, karbon, kevlar eller komposittkomponenter.
Det er tillatt å påmontere motordeksler i form av forsterkede sidedeksler. Disse dekslene må være
produsert i samme materiale og ikke veie mindre enn standarddekslene. Originaldeksel kan også gjøres
om. Deksel over fordrev kan demonteres eller modifiseres.
Det er tillatt å montere veihusbeskytter ved fordrevet.
Tørrclutchdeksler kan modifiseres for bedre kjøling.
70.2.37. TRANSMISJON/GIRKASSE
Ingen modifisering er tillatt (med unntak av innvendige girkomponenter, se artikkel 14).
Elektronisk quickshifter (tenningsbryter) og girindikator er tillatt.
Fordrev, bakdrev, antall kjedeledd og -størrelse kan modifiseres.
70.2.38. CLUTCH
Ingen modifisering er tillatt.
Lameller og stålplater, samt clutchfjærer, kan byttes ut, men antall og funksjon må være som originalt.
Clutchvæskebeholderen kan modifiseres eller byttes ut.
70.2.39. TENNING/MOTORSTYRING
Tenning/motorstyring/CDI kan modifiseres eller byttes ut.
Det er tillatt med tenningskutter anordning for optimale girskift.
Tennplugger, pluggledninger og plugghetter kan byttes ut.
Tenningsrotor og tilhørende sensor (pick-up) kan modifiseres eller byttes.
70.2.40. GENERATOR, VEKSELSTRØMSGENERATOR, EL.START
Ingen modifisering er tillatt. El. Startmotor (inkludert alle tilhørende startsystemskomponenter og
kontakter) kan imidlertid fjernes.
Det må til enhver tid (trening/race) være mulig å starte motorsykkelens motor, om nødvendig med (hjelp
av) ekstern startanordning (eller el. start).
Merk: Vekselstrømsgeneratoren må gi batteriet ladespenning mens motoren går.
70.2.41. EKSOSSYSTEM
Eksosrør og lydpotter kan byttes eller modifiseres.
Plassering og festing av lydpotte må være som typegodkjent.
Antall rør og design i enden av eksosanlegget er valgfritt, men det må ikke være skarpe kanter.
Maks. tillatt støynivå er 102 dB/A med en toleranse etter målgang på 3 dB/A.
Det er ikke tillatt å dekke til eksossystemet, unntatt ved førerens bein eller der systemet kommer i kontakt
med kåpa for å beskytte mot varmeskader.
70.2.42. FESTER
Standard fester (merk: f.eks. skruer, bolter) kan erstattes.
Aluminiumsfester/skruer kan bare brukes på komponenter uten stor belastning eller ikke-bærende
komponenter.
Det kan bores hull i festene for låsetråd, men det er ikke tillatt med vektreduserende modifiseringer.
Titanfester/skruer kan ikke brukes.
Standard kåpefester kan byttes ut med hurtigfester.
70.2.43. FØLGENDE DETALJER KAN ENDRES ELLER BYTTES I FORHOLD TIL DE SOM ER
PÅMONTERT/BENYTTET PÅ TYPEGODKJENT MC:
Alle typer smøremidler, bremse- og dempervæske.
Fritt valg av tennlugger.
Alle typer slanger (hvis påmontert) eller påfyllingsventiler.
Hjulenes balansevekter kan fjernes, endres eller legges til.
Alle typer lagre (kulelagre,rullelagre,glidelagre etc.) av alle merker kan benyttes.
Pakninger og pakningsmateriale.
Eksterne lakkerte flater, finish og dekaler.
Det er tillatt å supplere eller fjerne varmebeskyttende matter, med unntak av eksossystemet. (Se pkt.
70.2.41).
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
76
70.1.45. a) FØLGENDE DETALJER KAN FJERNES/ERSTATTES:
Instrumenter, inklusive kabler og instrumentbraketter.
Turteller m/drivverk
Speedometer
Radiatorvifte og kabling
Kjedebeskytter så lenge den ikke er integrert i bakskjermen
Komponenter påmontert nedre ramme
Tenningslås og kabler
Utslippskontrollkomponenter montert i eller nær luftboksen
Kontrollmotorer og tilhørende kontrollkabler ved eksosanlegget
Lambdasonde
Sekundært ventilasjonssystem
Luftekanaler i kåpe-/kjølevifteområdet
70.1.44. b)
-
FØLGENDE DETALJER SKAL FJERNES/ERSTATTES:
Speil
Lys og reflekser
Horn
Skiltbrakett
Verktøyboks
Fothvilere for passasjer
Passasjerhåndtak
Vernebøyler, hovedstøtte og sidestøtte
70.2.45. FØLGENDE DETALJER/KOMPONENTER MÅ ENDRES:
Vernebøyler, midt- og sidestøtte må fjernes, men fastsveisede braketter skal fortsatt være påmontert.
Alle tappeplugger må ha låsetråd. Eksterne skruer og bolter i nærheten av oljegjennomstrømming må
være forsvarlig festet med låsetråd og sikret med utvendig oljefilter.
Hvis lufte- eller dreneringsslanger er påmontert, må de ha sitt avløp gjennom eksisterende åpninger. De
originale lukkede systemene må opprettholdes, det er ikke tillatt med direkte utslipp.
Når oljelufteslange er påmontert, må denne ha sitt utløp i en oppsamlingsbeholder som er plassert lett
tilgjengelig og som må tømmes før racet starter.
Minimums størrelse for oppsamlingsbeholdere er 500 cc for lufteslanger til girkasse og 500 cc for
lufteslanger til motoren.
Alle motorsykler må ha et lukket ventilasjonssystem. Oljelufteslangen må være forbundet med og ha utløp
i luftboksen.
Blinklysåpningene, hvis disse er integrert i kåpa, må opprettholdes, men må tildekkes med passende
materiale.
Veltesensor (for EFI) må være påmontert. Denne må virke innen 15 sekunder etter aktivering ved kontroll
etter trening/race
70.2.46. TILLEGGSUTSTYR
Enkelte typer tilleggsutstyr som ikke finnes på typegodkjent motorsykkel kan påmonteres (datalogging,
måleinstrumenter etc.) Det kan om nødvendig bores hull opp til 6 mm for dette formålet. Elektroniske
hjelpemidler som Traction Control er tillatt.
70.3 TEKNISK REGLEMENT FOR NM-KLASSEN 125 GP
70.3.1. 125 CCM REGLEMENT
Bruk av titan i rammekonstruksjon, forgaffel, styre, svingarm, bolten til svingarmen, og hjulbolter er
forbudt.
Det er heller ikke tillatt å benytte lettmetall i hjulboltene. Uten om dette er, bruk av titan legering i muttere
og skruer tillatt.
70.3.2. OPPDELING I KLASSER
Klassen er åpen for 2-takts motorsykler fra 98 ccm til 125 ccm, maks 1 sylinder og maks 6 gir.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
77
Klassen er også åpen for inntil 250ccm/4-takts motorsykler med maks 1 sylinder og maks 6 gir.
70.3.3.MINIMUMSVEKT
Minimumsvekten er 136 kg. Detter er inklusiv fører med full sikkerhetspåkledning. Totalvekten må aldri,
under stevnet, underskride minimum tillatt vekt. (136 kg)
Det er ikke tillatt å gjøre endringer på motorsykkelen før veiing – inklusiv vann, olje, bensin eller dekk.
Føreren og motorsykkelen kan veies under trening. Dette vil bli utført på en slik måte at både fører og
team forstyrres minst mulig, men alle førere og team må til enhver tid stille seg disponible for veiing.
70.3.4.STARTNUMMER
Se Spesialreglement pkt. 60.2.3.20.1
70.3.5. BENSIN OG OLJEBLANDET BENSIN
Alle motorsyklene skal kjøres på blyfri bensin. Maksimum blyinnhold er 0.005 g/l (blyfri) og maksimum
motoroktantall 90. (se også pkt.60.2.10). FIMs drivstoffsbestemmelser må respekteres.
70.3.6. KOMPONENTER - BESKRIVELSE
Motorsykler, med konstruksjoner som kan betraktes som farlige, kan bli utelukket fra konkurransen
og/eller bli stanset fra videre deltagelse.
70.3.7. HOVEDRAMME OG BAKRE RAMMEDEL
Samtlige motorsykler må ha identitetsnummer (chassisnummer) inngravert i hovedrammen.
70.3.8. FORGAFFEL
Forgaffel kan byttes.
Styredemper kan påmonteres eller erstattes med ettermarkedsdemper. Styredemperen må ikke brukes
som styrestopper eller noen form for begrensning på styreutslaget.
70.3.9. SVINGARM
Kjedebeskyttelse, (haifinne), må påmonteres for å hindre at føreren klemmer kroppsdeler mellom nedre
del av kjedet og bakhjulsdrevet.
I de tilfellene hvor svingarmen har lavere rør, kan den erstatte kjedebeskytterfunksjonen.
På motorsykler som har ubeskyttet primærtransmisjon skal det påmonteres en beskyttelse som en
sikkerhetsforanstaltning. Beskyttelsen må utformes på en slik måte at den på ingen måte kan føre til at
føreren kan komme i kontakt med transmisjonsdelene. Den må utformes slik at den beskytter føreren mot
å få skadet fingrene sine.
70.3.10. BAKRE STØTDEMPERSYSTEM
Bakre støtdempersystem kan byttes. Fjæren (e) på bakre støtdemper kan også byttes.
70.3.11. DEKKER/FELGER
Felgbredder:
Foran: maks. 2.5”
Bak: maks. 3.5”
70.3.12. BREMSER
Motorsyklene skal at minimum 2 velfungerende bremser (en på hvert hjul), som fungerer uavhengig av
hverandre og som er konsentriske med hjulet.
Bremseslangene til begge kalipere foran må splittes over nedre gaffelbro (nedre trippelklemme)
Det er kun tillatt med bremseskiver av stål (jernsammensetning).
70.3.13..DEKK
Det er kun tillatt med racing-dekker (slicks) eller regndekk.
Overflaten av et slicks-dekk må inneholde minst 3 hull med maksimum 120 graders intervaller som viser
slitasjen i senter av dekket og på dekkets skulder. Når to av disse indikasjonshullene er slitt ut, må dekket
skiftes ut.
Minimumsavstanden mellom overflaten på dekket (på det tykkeste punktet) og ethvert fast sted på
motorsykkelen er oppgitt i tabell.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
78
70.3.14. FOTHVILERE
Fotpinnene kan være av sammenfoldbar type, men i så fall må de utstyres med en innretning som
automatisk returnerer dem til normalposisjon.
Alle eksponerte kanter, på enden av fothvileren, skal være avrundet, kuleformet, med en minimum
diameter på 8 mm. (se diagram A og C).
Fothvilere som ikke kan foldes sammen må ha en påsveiset endeplugg av aluminium, plast Teflon ® eller
tilsvarende type materiale (minimum radius 16 mm.)
70.3.15. STYRE OG HENDLER
Bredden på styre må ikke være mindre enn 450 mm.
Styreholker må monteres slik at styrets minimumsbredde oppnås når en måler mellom ytterpunktene på
styreholkene.
Styreendene skal plugges med et solid materiale eller dekkes av gummi.
Det skal være mulig å dreie styret 15 grader i hver retning fra midtstillingen på alle solo motorsykler.
Uansett hvor mye styret dreies så skal ikke forhjulet kunne komme i kontakt med kåpedeler.
Massive stoppere skal monteres slik at det alltid er minst 30 mm. klaring mellom styret m/håndtak og tank
eller ramme ved fullt styreutslag, slik at kjørerens fingre ikke kan bli klemt (se diagram A,B,C,).
Festeklemmene for styret må være produsert nøyaktig og med tilstrekkelig radius slik at man unngår
brudd-dannelser i styret.
Reparasjonssveising av lettmetallstyret er forbudt.
Alle kontrollhåndtak (clutch, brems etc.) skal avsluttes med en kule (diameteren på denne kulen skal være
minimum 19 mm). Kulen kan være flatklemt, men skal da ha avrundede hjørner (minimumstykkelsen skal
være 14 mm.)
Disse endene må være permanent laget, som en fast del av håndtaket.
Alle håndtak og pedaler må være montert på uavhengige aksler.
Bremsepedalen må, hvis denne er lagret på samme aksel som fotpinnen (fothvileren), kunne virke under
alle omstendigheter også i de tilfeller hvor fotpinnen er bøyd eller deformert.
70.3.16. KÅPER OG SKJERMER
Framhjulet, unntatt dekket og delen som er skjult bak skjermen, skal være klart synlig fra begge sider
Ingen del av kåpen skal nå foran en vertikal linje fra forkant av forhjulet og bak vertikallinjen fra bakkant av
bakhjulet. Skjermer anses ikke å være en strømlinjekåpe.
Ingen del av kåpene skal nå lenger bak enn en vertikal linje gjennom bakhjulsaksen, og bakhjulsfelgen
skal være synlig de 180 gradene av omkretsen som er bak denne linjen. Ingen del av motorsykkelen skal
nå lenger bak enn en vertikal linje gjennom ytterkanten av bakdekket
Separate luftledere (air foils) eller spoilere er bare tillatt på solo maskiner, og bare når de er en integrert
del av kåpen eller setet. De skal ikke være bredere enn strømlinjekåpen og ikke høyere enn styret. Skarpe
kanter skal rundes med minste radius 8 mm.
Kanten på vindskjermen og kantene på alle andre utsatte deler på strømlinjekåpen skal være avrundet
Føreren, unntatt underarmene (og føttene hvis det er sidevognssykkel) skal være helt synlig fra begge
sider, bakfra og ovenfra når han sitter i vanlig kjørestilling. Minste avstand fra førerens ansikt eller hjelm til
strømlinjekåpen (inkl. vindskjermen) skal være 100 mm. Det er forbudt å bruke gjennomsiktig materiale i
kåpene for å prøve å omgå disse reglene.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
79
Uansett styrets stilling skal det være en åpning på minst 20 mm mellom strømlinjekåpen og endene på
styret eller andre deler av styringen inkl. alt som er festet til dette.
Skjermene skal være så brede at de når utenfor dekket på begge sider.
Framskjermen skal dekke minst 100 grader av hjulomkretsen. I dette området skal hjulet være beskyttet,
med hensyn til ovennevnte vinkel. Vinkelen mellom en linje trukket fra framenden av skjermen til
hjulakselen og en horisontal linje gjennom hjulakselen skal være mellom 45 grader og 60 grader. Vinkelen
som dannes ved en tegnet linje fra bakkanten av skjermen til senteret av hjulet og en tegnet horisontalt
gjennom senteret av hjulet, skal ikke overstige 20 grader.
Bakskjermen skal dekke minst 120 grader av hjulomkretsen. Vinkelen mellom en linje trukket fra
bakkanten av skjermen til hjulakselen og en horisontal linje gjennom hjulakselen skal maksimum være 20
grader.
Det er ikke krav til skjermer hvis sykkelen har påmontert strømlinjekåpe. Hvis det ikke er påmontert
strømlinjekåpe skal det være påmontert skjermer. Hvis salens kåpedel er så lang at den når en vertikal
tangent på utsiden av bakdekket (toleranse - 50 mm) er det ikke krav til bakskjerm.
70.3.17. BENSINTANK
Drivstoffet skal oppbevares i en separat tank som skal være sikkert festet til rammen. Setetanker eller
andre tilleggstanker er forbudt.
Bruk av en erstatningstank i stedet for å fylle bensin, er på det strengeste forbudt.
Det er ikke tillatt med midlertidig fyllmasse av noe slag for å redusere tankvolumet.
Drivstofftankene må fylles helt med tankskum (fortrinnsvis ”Explosafe ®”).
Det skal monteres stoppventiler i bensintankens lufterør. De skal ende opp i en oppsamlingstank, laget av
et egnet materiale, som skal ha et volum på minimum 250 ccm.
Lokkene på drivstofftanken og eventuell oljetank skal ikke lekke. I tillegg skal de være betryggende låst
slik at de ikke kan åpne seg ved et uhell.
Tanklokket må monteres på en slik måte at det ikke stikker over det høyeste punktet på bensintanken, og
på en slik måte at det ikke kan bli ødelagt ved et uhell (velt).
70.3.18. SETE
Største tillatte høyde av kåpen bak førerens sete er 150 mm. Dette måles fra laveste faste punkt på setet
til høyeste del av kåpen bak føreren.
Setebredden eller bredden på deler bak setet skal ikke være over 450 mm, bortsett fra
Eksosanlegget.
70.3.19. KABELSTAMME
Kabelstammen kan modifiseres eller byttes.
70.3.20. BATTERI
Batteriets størrelse type kan endres.
70.3.21. RADIATOR OG OLJEKJØLER.
Alle typer radiatorer og oljekjølere er tillatt, men de må være innefor strømlinjekåpen.
Kjølevæsker
Det er kun tillatt og bruke rent vann eller vann blandet med etylalkohol, som motorkjølevæske.
70.3.22. LUFTBOKS (AIRBOX)/4-takts motorsykler
Luftfilterelementet kan modifiseres eller fjernes. Luftboksen må være fullstendig lukket rundt
innsugstraktene til forgasseren eller den direkte bensininnsprøytningen
Dreneringsslange fra luftboksen skal være plugget igjen
Alle 4-takts motorsykler skal ha lukket ventilasjonssystem. Oljelufteslangen må være forbundet med og ha
utløp i luftboksen eller separat oljeoppsamlingsboks.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
80
Ventilasjonssystemet (luftboks pluss eventuell oljeoppsamlingsboks) må ha kapasitet til minimum 500 cc
oppsamlet drivstoff i tilfelle blokkering av dreneringsslangen (se også diagram C)
70.3.23. FORGASSERE
Forgassere er fritt.
Gasshåndtak/gassventiler må være av en type som automatisk lukkes når gasshåndtaket (holken)
slippes.
70.3.24. INNSPRØYTNING
Innsprøytning er fritt.
70.3.25. BENSINTILFØRSEL
Bensinslangene kan byttes. Det er tillatt med hurtigkoplinger.
Lufteslangene kan byttes.
Bensinfiltere kan påmonteres
70.3.26.SYLINDERTOPP
Sylindertopp er fritt.
70.3.27. KAMAKSEL/ 4-TAKTS MOTORSYKLER
Kjeder/kamkjeder eller kamkjedestrammer kan byttes eller modifiseres. Tannremstrammer er valgfri.
70.3.28. KAMDREV/4-TAKTS MOTORSYKLER
Kamdrev kan byttes
70.3.29. VEIVAKSEL
Veivaksel er fritt
70.3.30. OLJEPUMPE OG OLJESLANGER
Oljepumpe er fritt.
Oljeslanger kan modifiseres eller byttes.
Oljetrykkslanger må, hvis de byttes, være metallforsterkede med pressede eller gjengede forbindelser
70.3.31. RÅDER
Råder er fritt
70.3.32. STEMPLER
Stempler er fritt
70.3.33. STEMPELRINGER
Stempelringer er fritt
70.3.34. STEMPELPINNER OG KLIPS
Stempelpinner og klips er fritt
70.3.35. SYLINDERE
Sylindere er fritt
70.3.36. VEIVHUS OG ANDRE MOTORHUS
(Tenning, clutch og beskyttende deksler)
Oljeførende komponenter som kan bli ødelagt ved krasj (for eksempel motor og girhus, samt tenning,
clutch og generatordeksler) må beskyttes med tilleggskomponenter av stål, lettvekts aluminium, karbon
eller Kevlarkomponenter.
Pakninger er fritt.
70.3.37. TRANSMISJON/GIRKASSE
Forholdet, så vel som modifisering av girkassen er tillatt
70.3.38. CLUTCH
Clutch er fritt
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
81
70.3.39. TENNING/MOTORSTYRING
Tenning og motorstyring er fritt
70.3.40. VEKSELSTRØMSGENERATOR, GENERATOR, EL.START
Vekselstrømsgenerator, generator og el.start er fritt.
70.3.41. EKSOSSYSTEM
Eksosrør og lyddempere skal tilfredsstille alle de kravene som angår støykontroll
Minimum de siste 30 mm av eksosrørets ende skal være horisontale og parallelle med
motorsykkelens midtlinje (toleranse + 10 grader).
Eksosgassen skal blåse ut bakover og på en slik måte at det ikke virvler opp støv, ødelegger dekk eller
bremser eller er til ubehag for andre kjørere.
Lyddemperen på solo motorsykler skal ikke nå lenger bakover enn til en vertikal tangent gjennom
bakkanten av dekket. (se diagram A,)
Lydemperne vil bli merket på teknisk kontroll, og skal deretter ikke byttes, såfremt ikke de byttes med
andre lyddempere som også har blitt godkjent og merket.
Lydkontroll – RPM
1 sylindret - 2 takt /125 ccm, 7000 RPM
1 sylindret - 4-takt/250 ccm, 5500 RPM
Maksimum tillatt støynivå er 102 dB/A, med en toleranse etter målgang på +3 dB/A.
Bakgrunnstøyen må ikke overstige 90 dB/A innenfor en radius på 5 meter hvor målingen foregår.
70.3.42. FESTER/KOBLINGER
Standard fester/koblinger (f.eks. skruer, bolter etc.) kan erstattes. Aluminiumsfester kan bare brukes på
ikke-bærende konstruksjoner.
Det kan bores hull i festene for bruk av låsetråd, men forsettlige vektbesparende modifiseringer er ikke
tillatt. Titanfester kan ikke brukes.
Kåpefester kan endres til hurtigfestetype.
70.3.43. FØLGENDE DETALJER KAN ENDRES ELLER BYTTES I FORHOLD TIL DE SOM ER
PÅMONTERT/BENYTTET PÅ HOMOLOGERT MC:
Alle typer smøring, bremse- eller dempervæske kan brukes.
Alle typer slanger (hvis påmontert) eller påfyllingsventiler kan brukes
Hjulenes balansevekter kan fjernes, byttes eller suppleres
Pakninger og pakningsmaterialer
Lakkerte utvendige flater, finish og dekaler
Varmebeskyttende matter kan suppleres eller fjernes
Alle typer tennplugger kan brukes.
FØLGENDE DETALJER KAN FJERNES:
Radiatorvifte og kabling
Utslippskontrollkomponenter montert i eller nær luftboksen
Lambdasonde
Sekundært ventilasjonssystem
Kontrollmotorer og tilhørende kontrollkabler ved eksosanlegget
Luftekanaler i kåpe-/kjølevifteområdet
70.3.45. DE FØLGENDE DETALJENE MÅ MODIFISERES ELLER BYTTES:
Alle tappeplugger må ha låsetråd.
Eksterne skruer og bolter i nærheten av oljegjennomstrømming må være forsvarlig festet med låsetråd og
sikret med utvendig oljefilter.
Hvis lufte- og dreneringsslanger er påmontert, må de ha sitt avløp gjennom eksisterende åpninger. De
originale lukkede systemene må opprettholdes, det er ikke tillatt med direkte utslipp.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
82
Når oljelufteslange er påmontert, må denne ha sitt utløp i en oppsamlingsbeholder som er plassert lett
tilgjengelig og som må tømmes før racet starter.
Minimums størrelse for oppsamlingsbeholdere er 250cc for lufteslanger til girkassen og 500cc for
lufteslanger til motoren.
Alle motorsykler må ha et lukket ventilasjonssystem.
70.3.46. TILLEGGSUTSTYR
Elektronisk tilleggsutstyr som ikke er montert direkte fra fabrikk på den originalt typegodkjente motorsykkel
kan påmonteres (datautstyr, computer, opptaksutstyr osv.) Det kan bores nødvendige monteringshull opp
til Ø 6 med mer for dette formålet. Traction kontroll er tillatt.
#%
&
80.1 TEKNISK REGLEMENT FOR KLASSEN 600 PRODUCTION
Klassen er åpen for følgende motorsykler:
- Fra 401 ccm inntil 600 ccm - 4-takt - 4 sylindere
- Fra 600 ccm inntil 750 ccm - 4-takt - 2 sylindere
En motorsykkel til disse konkurranser skal oppfylle følgende krav:
1.
Serieproduserte motorsykler som selges i Danmark, Norge, Sverige eller Finland, og som er til salgs for
offentligheten, via alminnelige salgskanaler.
2.
Motorsykkelen skal kunne typegodkjennes i Danmark, Norge, Sverige eller Finland.
Føreren må kunne framlegge nødvendig dokumentasjon på dette.
3.
Motoren skal virke med alminnelig tilgjengelig blyfri bensin, d.v.s. bensin som selges av vanlige
bensinstasjoner til normalt innregistrerte kjøretøyer.
4.
Motorsykkelen skal framstå som original, slik som den leveres til alminnelig landeveiskjøring. Dette skal
kunne bekreftes ved en medbrakt reservedelskatalog eller lignende.
5.
Det må kun brukes motorsykler som er oppført på den listen som er utarbeidet av DMU, SVEMO, NMF og
SML.
6.
Kun motorsykler med “E”-merket eksosanlegg kan brukes.
7.
Motorsykler som er eldre enn 3 år (1/1) kan bytte til uoriginal bakdemper (denne må ha samme mål som
originaldemperen).
8. DEKK
Bare dekk som er tilgjengelig for vanlig gatebruk er tillatt, minimum mønsterdybde ved teknisk kontroll er
2.5 mm.
Dekket skal ha en “E” og/eller “DOT”-godkjenning og skal være merket på baksiden.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
83
Bare når et løp eller en trening er blitt erklært “vått” (Wet Race/Wet Practice) er det tillatt å bruke
spesialdekk, vanligvis kalt “regndekk”. Disse dekkene trenger ikke å være merket med “E” eller “DOT”merke og skal da være merket “Not for highway use”.
Følgende tillegg gjelder:
Forbudt:
- Forandring eller bearbeiding på noen del av motoren.
- Kun de komponenter som er nevnt kan forandres, alle andre skal være i henhold til spesifikasjonene
for modellen.
Bevisst ”inntrykking” av eksospottene i nedkant aksepteres ikke.
Skal forandres:
- Bremsekallippere både foran og bak skal låses med godkjent låsetråd
- Blinklys og speil demonteres
- Hoved- og sidestøtte demonteres
- Bremselys frakobles
- Horn frakobles eller demonteres
- Alle lykter demonteres.
- Passasjerfotpinner, skilt og skiltholder skal demonteres.
- Alle tappe- og påfyllingsskruer for olje bores og sikres med låsetråd
- Oljerør, oljeslanger og oljefilter sikres
Følgende kan forandres/byttes:
- Speedometer og turteller kan demonteres/byttes.
- Styredemper kan monteres/forandres
- Armerte bremseslanger kan brukes
- Oljegjennomstrømningen (dempingen) kan endres i forgaffel og bakstøtdemper kun originaldeler kan
brukes. Ingen deler kan legges til eller tas bort. Olje og oljemengde er fri.
- Innfesting av eksosanlegg kan byttes ut med uoriginal, men potten skal likevel ha tilnærmet samme
posisjon i høyde og bredde som original.
- Bakskjerm, kjedekasse og vindavvisere kan demonteres. (men dog ikke kåpe bakstuss/hekk,
forskjerm og kåpeglass)
- Kåpe, sete og bakstuss kan byttes under forutsetning av at disse framstår som tilnærmet originale
profil. Kun kåpe/bakstuss av glassfibermateriale er tillatt.
- Kåpeglass
- Deler til forandring av sekundærutveksling (drev)
- Bremseklosser
- Velteklosser kan monteres
- Kjede
- Tennplugger og hetter
- Dekk (se pkt. 8)
- Kåpefeste får byttes men innfestningspunkter skal være originale.
- Dyser og andre justeringsdeler i forgasser (kun originaldeler)
- Styrer . Styringsbolter og tapper kan fjernes.
- Brytere på styret kan demonteres (stopp-knapp skal være montert)
- Girpedal. Girpedalretning kan forandres.
- Fotpinner (må være montert på samme sted som original) Fotpinnens posisjon skal være lik den
originale. Fotpinnens totale lengde skal være minimum 75 millimeter.
- På 2-takts motorer kan oljeinnsprøytning frakobles, men ikke demonteres.
Tolkninger:
Skal forandres:
- Alle lykter demonteres. Med dette menes at ALLE lykter og blinklys skal fjernes.
Følgende kan forandres/byttes:
- Innfesting av eksosanlegg kan byttes ut med uoriginal, men potten skal likevel ha tilnærmet samme
posisjon i høyde og bredde som original.
Med ”tilnærmet samme posisjon og høyde” menes +/- 5 cm.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
84
-
Bakskjerm, kjedekasse og vindavvisere kan demonteres. (men dog ikke kåpe bakstuss/hekk,
forskjerm og kåpeglass).
Med vindavvisere menes plastdekslene som (f. eks på Yamaha sitter på siden på rammen).
Kåpe, sete og bakstuss kan byttes under forutsetning av at disse framstår som tilnærmet originale
profil. Med dette menes at man kan bytte ut bakstuss og benytte fast bakstuss med sete integrert,
istedenfor originalsete.
Kåpeglass. Med dette menes at man kan benytte uoriginale kåpeglass, men dog kåpeglass som er til
sykkelmodellen.
Velteklosser kan monteres. Med dette menes klosser som påsettes på siden av sykkelen for å
begrense skader ved velt.
Styrer . Styringsbolter og tapper kan fjernes. Med dette menes at man kan feste styrene med bare 1
skrue selv om 2 sitter som originalt.
Fotpinner (må være montert på samme sted som original)
Fotpinnens posisjon skal være lik den originale. Fotpinnens totale lengde skal være minimum 75
millimeter.
Tidligere endring om bevisst kutting er fjernet. Minimumsmål gjelder til enhver tid.
80.2 TEKNISK REGLEMENT FOR N-CUPKLASSEN JUNIOR STANDARD
Klassen er åpen for 2-takts motorsykler fra 80 ccm til 125 ccm, maks 1 sylinder og maks 6 gir.
Klassen er også åpen for inntil 250ccm/4-takts motorsykler med maks 2 sylinder og maks 6 gir.
80.2.3.9.1
I Junior std. er det kun tillatt med serieproduserte motorsykler som selges i Sverige, Danmark, Finland og
Norge og som man kan kjøpes gjennom forhandlere eller importører og er tilgjengelig via alminnelige
salgskanaler.
Motorsyklene skal kunne typegodkjennes i Sverige, Danmark, Finland og Norge. Utøveren må kunne
framlegge nødvendig dokumentasjon på dette.
Importøren skal informere om spesifikasjonene på de motorsyklene som er tenkt brukt i denne klassen.
80.2.3.9.2
Motorsykkelen skal kjøres på alminnelig tilgjengelig blyfri bensin, d.v.s. bensin som selges av vanlige
bensinstasjoner til normalt innregistrerte kjøretøy.
80.2.3.9.3
Motorsykkelen skal fremstå som original, slik som den leveres til alminnelig landeveiskjøring. Dette skal
kunne bekreftes, av utøveren, ved en medbrakt reservedelskatalog, typegodkjenning, verkstedhåndbok
eller lignende.
80.2.3.9.3.1
Tenningsboksen kan endres i henhold til opplysninger fra Aprilia for å kunne oppnå full effekt og fullt
dreiemoment. Det er ikke tillatt og bytte tenningsboks. Tenningsboksen skal være original fra Aprilia.
Tenningsboksen skal være merket med Aprilias original reservedelsnummer. Dette skal også kunne
bekreftes av utøveren gjennom reservedelskatalogen eller verkstedshåndboken eller lignende
dokumentasjon. Dokumentasjonen leveres fra Aprilia.
80.2.3.9.3
Følgende ettermarkedseksospotte er godkjent:
For Aprilia RS 125: Arrow 51512SU ekspansjonskammer og Arrow 51513SU lyddempere, med merking
”e13 0322”
For Kawasaki Ninja 250: Slip-on GPR-K-127.
Det er førerens ansvar at lyddempningskravet overholdes.
Også original eksospotter er tillatt, de må ikke være relatert til årsmodellen.
Eksosrensing, luftpumpe kan kobles fra, men ikke demonteres. Slanger til eksosrensingen kan plugges
igjen, men ikke demonteres/fjernes.
80.2.3.9.5
Bare dekk som er tilgjengelig for vanlig gatebruk er tillatt, minimum mønsterdybde ved teknisk kontroll er
2.5 mm.
Dekket skal ha en “E” og/eller “DOT”-godkjenning og skal være merket på baksiden.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
85
Bare når et løp eller en trening er blitt erklært “vått” (Wet Race/Wet Practice) er det tillatt å bruke
spesialdekk, vanligvis kalt “regndekk”. Disse dekkene trenger ikke å være merket med “E” eller “DOT”merke og skal da være merket “Not for highway use”.
80.2.3.9.6
Det er forbudt og bearbeide noen del på motor eller ramme.
Ved en reparasjon skal sveising av ramme være utført på en fagmessig måte. Dette skal godkjennes av
sjefen for teknisk kontroll
80.2.3.9.7 FØLGENDE KAN FORANDRES/BYTTES:
- Styredemper kan monteres.
- Armerte bremseslanger kan brukes.
- Olje og oljemengde i framgaffel kan byttes eller endres.
- Bakskjermen kan kortes av, men ikke fjernes.
-
Kåpe, sete og bakstuss kan byttes, under forutsetning av at disse framstår som tilnærmet original
profil.
Kun kåper/bakstuss av glasfibermaterialet er tillatt.
Sekundærutvekslingen endres. Dimensjon skal være som original.
Tennplugg kan byttes.
Munnstykker og nåler kan byttes. Kun originaldeler kan benyttes.
Brytere (eks. lysbryter, blinklysbryter, bremselysbryter) på styret kan demonteres.
Stoppkontakt skal være montert slik at den
kan nås uten at hånden må flyttes fra styret.
Girpedalretning kan forandres. Girpedal kan byttes.
På 2-taktsmotorer kan oljeinnsprøytningen kobles fra men ikke
demonteres.
80.2.3.9.8 FØLGENDE SKAL FORANDRES:
- Blinklys og speil demonteres.
- Hoved- og sidestøtte demonteres.
- Bremselys frakobles.
- Horn fra kobles eller demonteres.
- Alle lykter demonteres.
- Passasjerfotpinner, skilt og skiltholder skal demonteres.
- Alle bolter som kan forårsake oljespill skal låses. Se pkt. 60.2.3.21.6 i SR.
- NMFs sikkerhetsregler i henhold til SR skal overholdes.
Alle forandringer utover det som er nevnt ovenfor er forbudt.
80.3 TEKNISK REGLEMENT FOR N-CUPKLASSEN 125 JR. RACER
80.3.1 125 CCM REGLEMENT
Bruk av titan i rammekonstruksjon, forgaffel, styre, svingarm, bolten til svingarmen, og hjulbolter er
forbudt.
Det er heller ikke tillatt å benytte lettmetall i hjulboltene. Bruk av titan legering i muttere og skruer er tillatt.
80.3.2. OPPDELING I KLASSER
Klassen er åpen for 2-takts motorsykler fra 98 ccm til 125 ccm, maks 1 sylinder og maks 6 gir.
Klassen er også åpen for inntil 250ccm/4-takts motorsykler med maks 1 sylinder og maks 6 gir.
80.3.3. MINIMUMSVEKT
Det er ingen minimumsvekt for klassen 125 Jr. Racer
80.3.4. STARTNUMMER
Se Spesialreglement pkt. 60.2.3.20.1
80.3.5. BENSIN OG OLJEBLANDET BENSIN
Alle motorsyklene skal kjøres på blyfri bensin. Maksimum blyinnhold er 0.005 g/l (blyfri) og maksimum
motoroktantall 90. (se også pkt.60.2.10). FIMs drivstoffsbestemmelser må respekteres.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
86
80.3.6. KOMPONENTER - BESKRIVELSE
Motorsykler, med konstruksjoner som kan betraktes som farlige, kan bli utelukket fra konkurransen
og/eller bli stanset fra videre deltagelse.
80.3.7. HOVEDRAMME OG BAKRE RAMMEDEL
Samtlige motorsykler må ha identitetsnummer (chassisnummer) inngravert i hovedrammen.
80.3.8. FORGAFFEL
Forgaffel kan byttes.
Styredemper kan påmonteres eller erstattes med ettermarkedsdemper. Styredemperen må ikke brukes
som styrestopper eller noen form for begrensning på styreutslaget.
80.3.9. SVINGARM
Kjedebeskyttelse, (haifinne), må påmonteres for å hindre at føreren klemmer kroppsdeler mellom nedre
del av kjedet og bakhjulsdrevet.
I de tilfellene hvor svingarmen har lavere rør, kan den erstatte kjedebeskytterfunksjonen.
På motorsykler som har ubeskyttet primærtransmisjon skal det påmonteres en beskyttelse som en
sikkerhetsforanstaltning. Beskyttelsen må utformes på en slik måte at den på ingen måte kan føre til at
føreren kan komme i kontakt med transmisjonsdelene. Den må utformes slik at den beskytter føreren mot
å få skadet fingrene sine.
80.3.10. BAKRE STØTDEMPERSYSTEM
Bakre støtdempersystem kan byttes. Fjæren (e) på bakre støtdemper kan også byttes.
80.3.11. DEKKER/FELGER
Felgbredder:
Foran: maks. 2.5”
Bak: maks. 3.5”
80.3.12. BREMSER
Motorsyklene skal at minimum 2 velfungerende bremser (en på hvert hjul), som fungerer uavhengig av
hverandre og som er konsentriske med hjulet.
Bremseslangene til begge kalipere foran må splittes over nedre gaffelbro (nedre trippelklemme)
Det er kun tillatt med bremseskiver av stål (jernsammensetning).
80.3.13. DEKK
Det er kun tillatt med racing-dekker (slicks) eller regndekk.
Overflaten av et slicks-dekk må inneholde minst 3 hull med maksimum 120 graders intervaller som viser
slitasjen i senter av dekket og på dekkets skulder. Når to av disse indikasjonshullene er slitt ut, må dekket
skiftes ut.
Minimumsavstanden mellom overflaten på dekket (på det tykkeste punktet) og ethvert fast sted på
motorsykkelen er oppgitt i tabell.
80.3.14. FOTHVILERE
Fotpinnene kan være av sammenfoldbar type, men i så fall må de utstyres med en innretning som
automatisk returnerer dem til normalposisjon.
Alle eksponerte kanter, på enden av fothvileren, skal være avrundet, kuleformet, med en minimum
diameter på 8 mm. (se diagram A og C).
Fothvilere som ikke kan foldes sammen må ha en påsveiset endeplugg av aluminium, plast Teflon ® eller
tilsvarende type materiale (minimum radius 16 mm.)
80.3.15. STYRE OG HENDLER
Bredden på styre må ikke være mindre enn 450 mm.
Styreholker må monteres slik at styrets minimumsbredde oppnås når en måler mellom ytterpunktene på
styreholkene.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
87
Styreendene skal plugges med et solid materiale eller dekkes av gummi.
Det skal være mulig å dreie styret 15 grader i hver retning fra midtstillingen på alle solo motorsykler.
Uansett hvor mye styret dreies så skal ikke forhjulet kunne komme i kontakt med kåpedeler.
Massive stoppere skal monteres slik at det alltid er minst 30 mm. klaring mellom styret m/håndtak og tank
eller ramme ved fullt styreutslag, slik at kjørerens fingre ikke kan bli klemt (se diagram A,B,C,).
Festeklemmene for styret må være produsert nøyaktig og med tilstrekkelig radius slik at man unngår
brudd-dannelser i styret.
Reparasjonssveising av lettmetallstyret er forbudt.
Alle kontrollhåndtak (clutch, brems etc.) skal avsluttes med en kule (diameteren på denne kulen skal være
minimum 19 mm). Kulen kan være flatklemt, men skal da ha avrundede hjørner (minimumstykkelsen skal
være 14 mm.)
Disse endene må være permanent laget, som en fast del av håndtaket.
Alle håndtak og pedaler må være montert på uavhengige aksler.
Bremsepedalen må, hvis denne er lagret på samme aksel som fotpinnen (fothvileren), kunne virke under
alle omstendigheter også hvis fotpinnen er bøyd eller deformert.
80.3.16. KÅPER OG SKJERMER
Framhjulet, unntatt dekket og delen som er skjult bak skjermen, skal være klart synlig fra begge sider
Ingen del av kåpen skal nå foran en vertikal linje fra forkant av forhjulet og bak vertikallinjen fra bakkant av
bakhjulet. Skjermer ansees ikke å være en strømlinjekåpe.
Ingen del av kåpene skal nå lenger bak enn en vertikal linje gjennom bakhjulsaksen, og bakhjulsfelgen
skal være synlig de 180 gradene av omkretsen som er bak denne linjen. Ingen del av motorsykkelen skal
nå lenger bak enn en vertikal linje gjennom ytterkanten av bakdekket
Separate luftledere (air foils) eller spoilere er bare tillatt på solo maskiner, og bare når de er en integrert
del av kåpen eller setet. De skal ikke være bredere enn strømlinjekåpen og ikke høyere enn styret. Skarpe
kanter skal rundes med minste radius 8 mm.
Kanten på vindskjermen og kantene på alle andre utsatte deler på strømlinjekåpen skal være avrundet
Føreren, unntatt underarmene (og føttene hvis det er sidevognssykkel) skal være helt synlig fra begge
sider, bakfra og ovenfra når han sitter i vanlig kjørestilling. Minste avstand fra førerens ansikt eller hjelm til
strømlinjekåpen (inkl. vindskjermen) skal være 100 mm. Det er forbudt å bruke gjennomsiktig materiale i
kåpene for å prøve å omgå disse reglene.
Uansett styrets stilling skal det være en åpning på minst 20 mm mellom strømlinjekåpen og endene på
styret eller andre deler av styringen inkl. alt som er festet til dette.
Skjermene skal være så brede at de når utenfor dekket på begge sider.
Framskjermen skal dekke minst 100 grader av hjulomkretsen. I dette området skal hjulet være beskyttet,
med hensyn til ovennevnte vinkel. Vinkelen mellom en linje trukket fra framenden av skjermen til
hjulakselen og en horisontal linje gjennom hjulakselen skal være mellom 45 grader og 60 grader. Vinkelen
som dannes ved en tegnet linje fra bakkanten av skjermen til senteret av hjulet og en tegnet horisontalt
gjennom senteret av hjulet, skal ikke overstige 20 grader.
Bakskjermen skal dekke minst 120 grader av hjulomkretsen. Vinkelen mellom en linje trukket fra
bakkanten av skjermen til hjulakselen og en horisontal linje gjennom hjulakselen skal maksimum være 20
grader.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
88
Det er ikke krav til skjermer hvis sykkelen har påmontert strømlinjekåpe. Hvis det ikke er påmontert
strømlinjekåpe skal det være påmontert skjermer. Hvis salens kåpedel er så lang at den når en vertikal
tangent på utsiden av bakdekket (toleranse - 50 mm) er det ikke krav til bakskjerm.
80.3.17. BENSINTANK
Drivstoffet skal oppbevares i en separat tank som skal være sikkert festet til rammen. Setetanker eller
andre tilleggstanker er forbudt.
Bruk av en erstatningstank i stedet for å fylle bensin, er på det strengeste forbudt.
Det er ikke tillatt med midlertidig fyllmasse av noe slag for å redusere tankvolumet.
Drivstofftankene skal være helt fylt med brannhindrende materiale (for eksempel exsplosafe).
Det skal monteres stoppventiler i bensintankens lufterør. De skal ende opp i en oppsamlingstank, laget av
et egnet materiale, som skal ha et volum på minimum 250 ccm.
Lokkene på drivstofftanken og eventuell oljetank skal ikke lekke. I tillegg skal de være betryggende låst
slik at de ikke kan åpne seg ved et uhell.
Tanklokket må monteres på en slik måte at det ikke stikker over det høyeste punktet på bensintanken, og
på en slik måte at det ikke kan bli ødelagt ved et uhell (velt).
Kjølevæsker
Det er kun tillatt og bruke rent vann eller vann blandet med etylalkohol, som motorkjølevæske.
80.3.18. SETE
Største tillatte høyde av kåpen bak førerens sete er 150 mm. Dette måles fra laveste faste punkt på setet
til høyeste del av kåpen bak føreren.
Setebredden eller bredden på deler bak setet skal ikke være over 450 mm, bortsett fra
Eksosanlegget.
80.3.19. KABELSTAMME
Kabelstammen kan modifiseres eller byttes.
80.3.20. BATTERI
Batteriets størrelse type kan endres.
80.3.21. RADIATOR OG OLJEKJØLER.
Alle typer radiatorer og oljekjølere er tillatt, men de må være innefor strømlinjekåpen.
80.3.22. LUFTBOKS (AIRBOX)/4-takts motorsykler
Luftfilterelementet kan modifiseres eller fjernes. Luftboksen må være fullstendig lukket rundt
innsugstraktene til forgasseren eller den direkte bensininnsprøytningen
Dreneringsslange fra luftboksen skal være plugget igjen
Alle 4-takts motorsykler skal ha lukket ventilasjonssystem. Oljelufteslangen må være forbundet med og ha
utløp i luftboksen eller separat oljeoppsamlingsboks.
Ventilasjonssystemet (luftboks pluss eventuell oljeoppsamlingsboks) må ha kapasitet til minimum 500 cc
oppsamlet drivstoff i tilfelle blokkering av dreneringsslangen (se også diagram C)
80.3.23. FORGASSERE
Forgassere er fritt.
Gasshåndtak/gassventiler må være av en type som automatisk lukkes når gasshåndtaket (holken)
slippes.
80.3.24. INNSPRØYTNING
Innsprøytning er fritt.
80.3.25. BENSINTILFØRSEL
Bensinslangene kan byttes. Det er tillatt med hurtigkoplinger.
Lufteslangene kan byttes.
Bensinfiltere kan påmonteres
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
89
80.3.26.SYLINDERTOPP
Sylindertopp er fritt.
80.3.27. KAMAKSEL/ 4-TAKTS MOTORSYKLER
Kjeder/kamkjeder eller kamkjedestrammer kan byttes eller modifiseres. Tannremstrammer er valgfri.
80.3.28. KAMDREV/4-TAKTS MOTORSYKLER
Kamdrev kan byttes
80.3.29. VEIVAKSEL
Veivaksel er fritt
80.3.30. OLJEPUMPE OG OLJESLANGER
Oljepumpe er fritt.
Oljeslanger kan modifiseres eller byttes.
Oljetrykkslanger må, hvis de byttes, være metallforsterkede med pressede eller gjengede forbindelser
80.3.31. RÅDER
Råder er fritt
80.3.32. STEMPLER
Stempler er fritt
80.3.33. STEMPELRINGER
Stempelringer er fritt
80.3.34. STEMPELPINNER OG KLIPS
Stempelpinner og klips er fritt
80.3.35. SYLINDERE
Sylindere er fritt
80.3.36. VEIVHUS OG ANDRE MOTORHUS
(Tenning, clutch og beskyttende deksler)
Oljeførende komponenter som kan bli ødelagt ved krasj (for eksempel motor og girhus, samt tenning,
clutch og generatordeksler) må beskyttes med tilleggskomponenter av stål, lettvekts aluminium, karbon
eller Kevlarkomponenter.
Pakninger er fritt.
80.3.37. TRANSMISJON/GIRKASSE
Forholdet, så vel som modifisering av girkassen er tillatt
80.3.38. CLUTCH
Clutch er fritt
80.3.39. TENNING/MOTORSTYRING
Tenning og motorstyring er fritt
80.3.40. VEKSELSTRØMSGENERATOR, GENERATOR, EL.START
Vekselstrømsgenerator, generator og el.start er fritt.
80.3.41. EKSOSSYSTEM
Eksosrør og lyddempere skal tilfredsstille alle de kravene som angår støykontroll
Minimum de siste 30 mm av eksosrørets ende skal være horisontale og parallelle med
motorsykkelens midtlinje (toleranse + 10 grader).
Eksosgassen skal blåse ut bakover og på en slik måte at det ikke virvler opp støv, ødelegger dekk eller
bremser eller er til ubehag for andre kjørere.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
90
Lyddemperen på solo motorsykler skal ikke nå lenger bakover enn til en vertikal tangent gjennom
bakkanten av dekket. (se diagram A,)
Lydemperne vil bli merket på teknisk kontroll, og skal deretter ikke byttes, såfremt ikke de byttes med
andre lyddempere som også har blitt godkjent og merket.
Lydkontroll – RPM
1 sylindret - 2 takt /125 ccm, 7000 RPM
1 sylindret - 4-takt/250 ccm, 5500 RPM
Maksimum tillatt støynivå er 102 dB/A, med en toleranse etter målgang på +3 dB/A.
Bakgrunnstøyen må ikke overstige 90 dB/A innenfor en radius på 5 meter hvor målingen foregår.
80.3.42. FESTER/KOBLINGER
Standard fester/koblinger (f.eks. skruer, bolter etc.) kan erstattes. Aluminiumsfester kan bare brukes på
ikke-bærende konstruksjoner.
Det kan bores hull i festene for bruk av låsetråd, men forsettlige vektbesparende modifiseringer er ikke
tillatt. Titanfester kan ikke brukes.
Kåpefester kan endres til hurtigfestetype.
80.3.43. FØLGENDE DETALJER KAN ENDRES ELLER BYTTES I FORHOLD TIL DE SOM ER
PÅMONTERT/BENYTTET PÅ HOMOLOGERT MC:
Alle typer smøring, bremse- eller dempervæske kan brukes.
Alle typer slanger (hvis påmontert) eller påfyllingsventiler kan brukes
Hjulenes balansevekter kan fjernes, byttes eller suppleres
Pakninger og pakningsmaterialer
Lakkerte utvendige flater, finish og dekaler
Varmebeskyttende matter kan suppleres eller fjernes
Alle typer tennplugger kan brukes.
FØLGENDE DETALJER KAN FJERNES:
Radiatorvifte og kabling
Utslippskontrollkomponenter montert i eller nær luftboksen
Lambdasonde
Sekundært ventilasjonssystem
Kontrollmotorer og tilhørende kontrollkabler ved eksosanlegget
Luftekanaler i kåpe-/kjølevifteområdet
80.3.45. DE FØLGENDE DETALJENE MÅ MODIFISERES ELLER BYTTES:
Alle tappeplugger må ha låsetråd.
Eksterne skruer og bolter i nærheten av oljegjennomstrømming må være forsvarlig festet med låsetråd og
sikret med utvendig oljefilter.
Hvis lufte- og dreneringsslanger er påmontert, må de ha sitt avløp gjennom eksisterende åpninger. De
originale lukkede systemene må opprettholdes, det er ikke tillatt med direkte utslipp.
Når oljelufteslange er påmontert, må denne ha sitt utløp i en oppsamlingsbeholder som er plassert lett
tilgjengelig og som må tømmes før racet starter.
Minimums størrelse for oppsamlingsbeholdere er 250cc for lufteslanger til girkassen og 500cc for
lufteslanger til motoren.
Alle motorsykler må ha et lukket ventilasjonssystem.
80.3.46. TILLEGGSUTSTYR
Elektronisk tilleggsutstyr som ikke er montert direkte fra fabrikk på den originalt typegodkjente motorsykkel
kan påmonteres (datautstyr, computer, opptaksutstyr osv.) Det kan bores nødvendige monteringshull opp
til Ø 6 med mer for dette formålet. Traction kontroll er tillatt.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
91
80.4 TEKNISK REGLEMENT FOR N-CUPKLASSEN ROOKIE 600
Rookie 600 er åpen for: 4 sylindere fra 401 ccm opp til 600 ccm
3 sylindere fra 401 ccm opp til 675 ccm
2 sylindere fra 401 ccm opp til 750 ccm
Syklene må tilfredsstille reglene for den NM-klassen de opprinnelig hører/hørte hjemme i. For
eksempel standard 600 kan modifiseres i henhold til Supersport 600 reglementet eller Superstock
600 reglementet.
Det er fritt dekkvalg.
80.5 TEKNISK REGLEMENT FOR N-CUPKLASSEN ROOKIE 1000
Rookie 1000 er åpen for: 4 sylindere 600 ccm til 1000 ccm (4 takt)
3 sylindere 750 ccm til 1000 ccm (4 takt)
2 sylindere 850 ccm til 1200 ccm (4 takt)
Syklene må tilfredsstille reglene for den NM-klassen de opprinnelig hører/hørte hjemme i. For
eksempel standard 1000 kan modifiseres i henhold til Superbikereglementet.
Det er fritt dekkvalg.
80.6 TEKNISK REGLEMENT FOR N-CUPKLASSEN NASJONAL
Klassen er åpen for sykler som er 6 år eller eldre. Syklene må tilfredsstille reglene for den NM-klassen de
opprinnelig hørte hjemme i. Sykler som er 1987 modell eller eldre må tilfredsstille reglementet som
sykkelen vil høre inn under i Classic racing. Standard sykler kan modifiseres for å tilfredsstille den
racerklassen de naturlig hører inn under. For eksempel standard 600 kan modifiseres i henhold til
Supersport 600 reglementet eller Superstock 600 reglementet.
Dekk: 16,5 ’’ dekk er ikke tillatt, ellers er dekkvalget fritt
Deltagere: Førere som har deltatt i NM de siste 2 år og plassert seg blant de 10 beste sammenlagt tillates
ikke start i denne klassen. Dette gjelder ikke resultater oppnådd i NM Damer.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
92
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
93
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
94
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
95
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
96
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
97
TI PUNKTER FOR TESTING AV HJELM
1. Mål hodestørrelsen for å få rett hjelmstørrelse
2. Kontroller at hjelmen ikke kan beveges fra side til side
3. Stram hakeremmen godt
4. Bøy hodet forover og prøv å dra opp hjelmen i bakkant for å forsikre deg om at
hjelmen ikke kan tas av på denne måten
5. Kontroller at du uten vanskelighet kan se bakover over skulderen.
6. Forsikre deg om at ingenting hindrer pusten, og at ingenting dekker munn eller
nese.
7. Bind aldri skjerf rundt halsen, slik at det hindrer luftsirkulasjonen inn i hjelmen.
Ha aldri skjerf eller tørkler under hakeremmen.
8. Kontroller at visiret kan åpnes med en hånd, og med hanske på hånden.
9. Forsikre deg om at hjelmens bakkant vil beskytte nakken.
10. Kjøp alltid den beste hjelmen du har råd til.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
98
ECE 22 - 05 "P" (EUROPE)
The ECE mark consists of a circle surrounding
the letter E followed by the distinguishing number
of the country which has granted approval.
E1 for Germany, E2 for France, E3 for Italy, E4 for Netherlands, E5 for
Sweden, E6 for Belgium, E7 for Hungary, E8 for Czeck Republic,
E9 for Spain, E10 for Yugoslavia, E11 for UK, E12 for Austria, E13 for
Luxembourg, E14 for Switzerland, E15 (- vacant), E16 for Norway,
E17 for Finland, E18 for Denmark, E19 for Roumania,E20 for Poland,
E21 for Portugal, E22 for the Russian Federation, E23 for Greece,
E24 for Ireland, E25 for Croatia, E26 for Slovenia, E27 for Slovakia,
E28 for Bielo Russia, E29 for Estonia, E30 (- vacant), E31 for Bosnia and
Herzegovina, E32 for Letonie, E34 for Bulgaria, E37 for Turkey,
E40 for Macedonia, E43 for Japan, E44 (- vacant), E45 for Australia,
E46 for Ukraine, E47 for South Africa, E48 New Zealand.
Below the letter E, the approval number should
always begin with 05. Below the approval number
is the serial production number. (Label on
retention system or comfort interior).
(JAPAN) JIS T 8133 : 2000
(Label affixed inside the helmet).
(USA) SNELL M2005
(Label affixed inside the helmet).
For more details consult the F.I.M. Technical Rulebook
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
99
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
100
$!
96.1
LØPSREGLEMENT
96.1.1 DEFINISJONER
I regi av NMF vil det fra og med sesongen 2010 arrangeres konkurranser i klassen Minimoto.
Dette reglementet kommer i tillegg til spesialreglementet i roadracing (SR-RR).
96.1.2 ANTALL RUNDER
Det arrangeres stevner med 2 heat pr stevne i Regi av NMF.
96.1.3 KLASSERE, ALDERSGRENSER OG FØRERVEKT
Klasse
JUNIOR A 2-takt + 4-takt
JUNIOR B 2-takt + 4-takt
JUNIOR C 2-takt + 4 takt
SENIOR OPEN 40
SENIOR OPEN 50
Mini GP 50
Mini GP 70
Aldersgrenser
Fra 5 år (iht. til NIFs og NMFs
barneidrettsforskrift).
10 – 12år.
13 – 19år
Fra 16år
Fra 16år
Fra 5 år (iht. til NIFs og NMFs
barneidrettsforskrift).
Fra 12år
Klassen vil kun være tellende hvis det deltar minimum 4 førere.
Hver klasse må bestå av minimum 4 (fire) førere.
Minimum aldersgrense regnes fra det året føreren fyller år. Maksimum aldersgrense anses som nådd ved
enden av sesongen det kalenderåret føreren fyller maksimum antall år for klassen.
Det er ingen vektbegrensninger for førerne.
96.1.4 LISENS
Samtlige førere må inneha gyldig lisens.
96.1.5 LØPSSYKLER
Kun Minimoto-modeller i kategoriene definert i teknisk reglement, RR06.2 I er tillatt.
I klassen Mini GP er kun modeller i kategoriene definert i teknisk reglement, RR06.3 er tillatt.
96.1.6 BANER
Samtlige baner skal være godkjent av banegodkjenner, godkjent av NMF .
Alle baner skal i prinsippet være mellom 350 og 1200 meter lang. Banebredde skal være minimum 4
meter bred. Det anbefales en klaring på minst fire meter mellom banetraseene eller ved hjelp av godkjent
sikring.
96.1.6.1 Retningslinjer for maksimum antall førere
Lengde
350 - 450 m
> 450 - 500 m
Bredde
4>5m
16 førere
18 førere
Bredde
5>6m
18 førere
20 førere
Bredde
Over 6 m
20 førere
22 førere
Over 500 m
20 førere
22 førere
24 førere
For Mini GP klassene skal banen være min. 500 meter lang. Antall førere bestemmes gjennom
banegodkjenningen og vil være mest mulig i samsvar med overnevnte tabell.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
101
96.1.6.2 STARTPLATEN
Bredden på startplaten skal være minimum 5 meter.
Det skal være ½ meters avstand mellom hver startposisjon.
Det skal være 2 meters avstand mellom hver rekke for Minimoto og 3 meter for Mini GP-klassene.
Pole Position skal være på samme side som første sving.
96.1.7 PÅMELDING OG STARTAVGIFT
Påmeldingen skal skje iht. NLR. Startavgiften betales i henhold til tilleggsreglementet.
96.1.8 INNSJEKK OG TEKNISK KONTROLL
Innsjekk:
Alle førere må forevise gyldige lisenser, og medlemskap iht. NLR. For førere under 16 år må en
foresatt/verge være til stede ved innsjekk. Foresatte/verge kan maks ha ansvar for 2 utøvere under løp.
Teknisk kontroll/inspeksjon:
a) hver fører kan benytte maks. 2 (to) løpssykler.
b) bekledning og sikkerhetsutstyr skal kontrolleres.
Både innsjekk og teknisk kontroll må gjennomføres før man kan delta på stevnets 1.trening.
96.1.9 FØRERMØTE
Det skal avholdes førermøte for alle førere og foresatte/verge til førere under 16 år foran første race i alle
stevner. Oppmøte er obligatorisk, startnekt kan gis av Stevneleder.
96.1.10 BEKLEDNING OG SIKKERHETSUTSTYR
Under samtlige treningspass og race må førerne ha på seg følgende bekledning, fottøy og
sikkerhetsutstyr:
a) Helhjelm. Godkjent I henhold til NIFreglementet.
b) Kjøredress i skinn (eller annet solid og rivesikkert materiale)
c) Hansker i solid og rivesikkert materiale
d) Skinnstøvler i minimum ankelhøyde (evt. annet solid materiale)
Alternativt kan følgende godkjennes:
- Kne – og albuebeskyttere
- Ryggskinne med brystplate
- Nakkekrage anbefales
Alt utstyr må være tilpasset den enkelte førers størrelse.
96.1.11 FØRERS OPPFØRSEL PÅ BANEN
1. Førerne skal kjøre på en ansvarlig måte, slik at de ikke forårsaker for andre førere.
2. Førerne skal alltid ha føttene på fothvilerne under kjøring. Unntak: Gjelder ikke i pit lane.
3. Det er til enhver tid strengt forbudt å kjøre i motsatt retning.
4. Det er ikke tillatt å stoppe med hensikt på banen mens kjøring pågår.
5. Prøvestart er bare tillatt etter målflagg, på et sikkerhetsmessig forsvarlig sted på banen.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
102
6. Maks hastighet i banedepot er gangfart.
96.1.12 FRITRENING
Hvert fritreningspass skal ha en varighet på 10 til 15 minutter. Arrangøren kan sette av én dag før selve
stevnet til fritrening. Treningen skal være åpen for alle førere med gyldig lisens.
96.1.13 TIDSKVALIFISERING
Det skal være to (2) kvalifiseringer for hver klasse. Kvalifiseringene skal ha en varighet på minimum 10
min.
Hvis antall førere overskrider banens kapasitet (iht. hva banen er godkjent for) må juryen dele førerne inn i
to grupper. Hvis klassen splittes i to grupper skal førerne fordeles ved loddtrekning. Hver gruppe skal
bestå av samme antall førere, evt. en fører mer/mindre. Det er ikke tillatt å bytte gruppe.
96.1.14 STARTREKKEFØLGE
Startrekkefølgen baseres på sammenlagtresultatene fra tidskvalen, med de raskeste førerne i første
rekke. Der det kjøres to race per stevne vil startrekkefølgen være lik i begge race.
Se SRRR 20.01.8.2 – trening i flere grupper.
96.1.15 LØPSDISTANSE/VARIGHET
Distanse/varighet for et race i hver kategori er som følger:
JUNIOR A
JUNIOR B og Mini GP 50
JUNIOR C
SENIOR OPEN
Mini GP 70 OG Mini GP 70
8 min + 2 runder
11 min + 2 runder
14 min + 2 runder
Gjenværende runder skal vises tydelig til førerne med skilt. på svart tavle med hvite tall. (2 laps/1lap)
Avhengig av antall påmeldte førere kan enkelte klasser kjøres sammen, men med separate resultatlister.
96.1.16 TIDSSKJEMA
I henhold til TR.
96.1.17 STARTPROSEDYRE
1. Førerne skal kjøre ut til oppvarmingsrunde fra pit lane innen 15 sekunder. Deretter stenges
utkjøringen fra pit lane.
2. Førerne stiller seg på startplaten i forhold til sammenlagtresultatene fra tidstreningen.
3. Når alle førerne har funnet sine startposisjoner skal starteren vise “30 sekunder”-skiltet. Deretter
går startsignalet for oppvarmingsrunden i form av grønt flagg. Førere som fortsatt befinner seg i
pit lane kan starte oppvarmingsrunden derfra på signal fra pit lane-funksjonæren. Annen
startprosedyre kan benyttes, men dette må da komme klart fram i tilleggsreglene.
4. Når førerne kommer tilbake til startplaten må førerne finne sine riktige posisjoner. Hvis en fører
starter fra feil posisjon og dette gir vedkommende en fordel, vil han/hun få et tidstillegg på 10
sekunder.
5. Når alle førerne har stilt opp går funksjonæren med rødt flagg til side for banen. Hvis lys: slår
starteren på det røde lyset. Etter 2 til 5 sekunder slukker dette lyset, og markerer starten på racet.
Hvis flagg: Vil grønt flagg holdes ut. Grønt flagg vil så fjernes og rødt flagg vil markere starten
etter 2-5 sekunder.
6. Det er ikke tillatt å trenere/forsinke starten. Dette kan gi et tidstillegg på 10 sekunder.
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
103
7. Hvis det er en fører som forårsaker ny start, må han/hun starte fra siste posisjon.
8. En fører som fortsatt befinner seg i pit lane, kan starte derfra etter at de øvrige har passert
utkjøringen, eller etter at en funksjonær har gitt tegn til at han/hun kan starte.
9. Hvis starten ikke forløper forskriftsmessig og man må starte på nytt, følges prosedyren fra pkt.4.
10. Det er tillatt å bytte løpssykkel inntil lederen har passert mållinjen etter første runde.
96.1.18 TYVSTART
Tyvstart defineres av at motorsykkelen beveger seg forover ved rødt lys/flagg. Inntil 10 sekunders
tidstillegg.
96.1.19 PREMIERING
Førerne premieres i henhold til de 5 beste plasseringene i hvert race. Alle førere i JUNIOR A og B
premieres likt.
96.1.20 SAMMENLAGTRESULTATER
Førerne får poeng i hvert heat i henhold til tabellen i SR-RR pkt. 20.01.15.4. Sluttrekkefølgen baseres på
resultatene i samtlige heat.
96.1.21 INNLEVERING AV PROTEST
Protest innleveres i samsvar med NMFs reglement, og det skal betales et gebyr som fastsettes av NMF.
96.1.22 FORSIKRING
Arrangøren er ansvarlig for at forsikring er tegnet, i samsvar med nasjonale lover og bestemmelser.
96.1.23 FUNKSJONÆRER
Følgende lisensierte funksjonærer med NMF-godkjenning, må være til stede på hvert stevne (se NLR
pkt. 40):
a) Stevneleder
b) Teknisk kontrollant
c) Juryformann
96.1.24 LEGE OG AMBULANSE
Under NM og NC, må det være lege og ambulanse tilgjengelig på banen både under trening og løp. (se i
tillegg nasjonalt medisinsk reglement for andre typer løp)
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
104
$!
96.2.1 SPESIFIKASJONER
Klassen Minimoto består av en spesifikk type racingmotorsykler med forbrenningsmotor.
96.2.2 DIMENSJONER JUNIOR A OG B
Akselavstand:
Maks. 620 mm
Lengde: **
Maks. 900 mm **
Setehøyde:
Maks. 385 mm
Høyde:
Maks. 570 mm
Det tillates en toleranse på 5% på alle dimensjonene i pkt. 06.2.2.
** Med unntak av eksosrøret, som kan overskride bakre linje med maks. 50mm
96.2.4 MOTOR
− Ensylindret motor med maks. slagvolum 40 cc (2-takt) eller 90 cc (4-takt) i Junior A, B, C og
SENIOR OPEN 40 og 50 cc (2-takt) eller 110 cc (4-takt) i SENIOR OPEN 50.
− Utstyrt med sentrifugalclutch, kun ett gir.
− 4-takts modellene kan kun ha 2 ventilers sylindertopp.
Merk: Ved beregning av sylindervolum er begrepet Pi=3.14.
96.2.4.1 Motor for klassene Junior A 2-takt og Junior A 4-takt
Motor som i RR06.2.4 med effektbegrenser:
− Effektbegrenser for 2-takt: minimum 3 mm tykkelse og sirkelformet hull med maks. diameter 9 mm i
eksosporten foran eksosbendet.
− Effektbegrenser for 4-takt: minimum 5 mm tykkelse og sirkelformet hull med maks. diameter 15 mm
i innsugsporten, men etter stedet hvor luft og bensin blandes i forgasseren, en begrenser på
minimum 3 mm tykkelse og maks. sirkelformet hull med diameter 9 mm i eksosporten foran
eksosbendet.
Merk: Alt drivstoff må ledes gjennom effektbegrenseren(ne).
− Væskekjølte motorer er ikke tillatt.
− For alle tykkelser er det tillatt med avvik på +/- 0.3 mm, og for hulldiametre er det tillatt med avvik på
+ 0.03 mm.
96.2.4.2 Motor for Junior B 2-takt og Junior B 4-takt
Motor som i RR06.2.4 med effektbegrenser:
− Effektbegrenser for 2-takt: minimum 3 mm tykkelse og sirkelformet hull med maks. diameter 14 mm
i eksosporten foran eksosbendet.
− Effektbegrenser for 4-takt: minimum 5 mm tykkelse og sirkelformet hull med maks. diameter 15 mm
i innsugsporten, men etter stedet hvor luft og bensin blandes i forgasseren.
Merk: Alt drivstoff må ledes gjennom effektbegrenseren(ne).
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
105
− Væskekjølte motorer er ikke tillatt.
− For alle tykkelser er det tillatt med avvik på +/- 0.3 mm, og for hulldiametre er det tillatt med avvik
på + 0.03 mm.
96.2.4.3 Motor for JUNIOR C
Motor som i RR 06.2.4. Både luft-og væskekjøling er tillatt. Ingen bearbeiding av motor er tillatt.
96.2.4.4 Motor for Senior OPEN MINI/MIDI 40
Motor som i RR06.2.4. Både luft- og væskekjøling er tillatt.
96.2.4.5 Motor for Senior Open 50
Motor som i artikkel RR06.2.4. Både luft- og væskekjøling er tillatt.
96.2.5 FORGASSER
Enhver serieprodusert forgasser med maks. diameter på sprederen:
− 15 mm (sirkelformet) for Junior A, B og C 2-takt;
− valgfri for Senior OPEN MINI/MIDI 40 og Senior OPEN 50
Sprederen kan være oval, men ikke overskride maks. diameter 15 mm.
96.2.6 EKSOSANLEGG
Eksosanlegget kan ha alle typer konstruksjon. Det skal ikke være skarpe kanter bakerst på lyddemperen.
Varmeskjold må være påmontert for å hindre brannskader.
Eksospotta/lyddemperen kan stikke ut maks. 50mm i bakkant av selve løpsmotorsykkelen.
Wirestyrt eksosventil er forbudt i alle klasser.
96 2.7 STØYREGLEMENT OG STØYTEST
Fra 2010 er maksimum støygrense : 93 dB/A ved 8.000-9.000 o/min. (4-takt ved 5.000 – 6.000 o/min.) i
minimum 2 sekunder med bakhjulet i fri drift og påmontert drivkjede.
For Mini GP må girposisjonen være N (fri), (nøytral stilling).
96.2.7.1 STØYTEST
Alle støytester må utføres på en åpen plass med minst 10 meter mellom motorsykkelen som skal testes
og vegger eller andre hindringer. Det skal være minimal støy fra omgivelsene.
96.2.7.2 TESTUTSTYR
Testeutstyret må kalibreres/justeres før testen og kalibreres/justeres på nytt ved regelmessige intervaller.
96.2.7.3 MÅLING
Støymåling utføres med mikrofonen plassert 50 cm fra eksosrøret og i en vinkel på 45° målt fra enden av
eksosrørets midtlinje og på høyde med eksosrøret, men minst 20 cm over bakken.
Hvis ikke dette er mulig kan målingen foretas ved 45° oppover.
Se Teknisk Reglement (SR-RR) pkt. 60.2.14.
96.2.8 FELGER OG DEKK
Felger er fritt, men felgene må være serieproduserte. Dekk kan være med eller uten mønster.
Dimensjon på felg med dekk: Min. diameter: 240 mm
Maks. diameter: 280 mm
Maks. bredde: 110 mm
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
106
96.2.9 DRIVSTOFF OG KJØLEVÆSKE
Kun blyfri bensin er tillatt. Se pkt. 60. 2.10 i SR-RR (FIM’s tekniske reglement).
Som kjølevæske kan man kun benytte vann med 2 % tilsetning for å beskytte kjølesystemet.
Glykol er ikke tillatt.
96.2.10 DØDMANNSBRYTER
I alle klasser skal det være dødmannsknapp på venstre eller høyre side av styret. Knappen skal være lett
å nå med førerens hånd og må kunne stoppe motoren når nødvendig.
96.2.11 TENNING
Modifisert tenningskurve er strengt forbudt. Engine control system (ECU) skal ikke endres eller justeres.
96.2.12 HENDLER/STYRE
Maks. lengde på hendler er 120 mm. Hver hendel må ha et kuleformet endestykke .
Det er tillatt med flatt endestykke på 10 mm. Endene på overflaten må være avrundet med min. radius på
5 mm. Endestykket må være integrert i hendelen. Hver hendel må være montert på separat festepunkt.
Maks. bredde på styret (fra venstre til høyre) er 550 mm.
Styret må minst ha 20 mm klaring til alle andre deler uansett posisjon.
96.2.13 FOTHVILERE
Min. lengde på fotpinner sett ovenfra er 29 mm. Fotpinner kan være sammenfoldbare, men må være
utstyrt med en innretning som automatisk returnerer dem til ordinær kjøreposisjon Hver fotpinne må ha et
kuleformet endestykke på min. 8 mm diameter. Hvis fotpinnene ikke er av den sammenfoldbare typen må
de være utstyrt med gummi- eller teflonbelegg.
96.2.14 BREMSER
Motorsykkelen må være utstyrt med to uavhengige skivebremssystemer, konsentrisk fungerende bremser
(mekanisk) eller hydrauliske bremser. En brems for forhjulet og en brems for bakhjulet.
Minimum Ø 6 mm monteringsskruer for bremseskivene.
Det anbefales at bremseskiven foran er tildekket for å unngå fysisk kontakt med skiven.
96.2.15 GIRKASSE
Utvekslingsforhold er valgfritt. Kjedet må være forsvarlig tildekket for å unngå kontakt med foten.
Kjedebeskytteren må monteres slik at man unngår direkte fysisk kontakt mellom kjedegangen og drevene.
96.2.16 KÅPE OG DEKSLER
Skarpe kanter må avrundes til 10 mm.
96.2.17 NUMMERPLATER
Farger på startnummer og bakgrunn er valgfri i alle klasser, men må være i klar kontrast til hverandre.
Hver motorsykkel må ha nummerplate på front/lyktekåpa. Det må være minimum 10 mm ledig plass rundt
startnummeret. Startnummerets fasong må være iht. FIM-reglementet.
Nummerstørrelser:
Startnummer
foran
høyde 100 mm
bredde 45 mm
strektykkelse
15 mm
96.2.18 GODKJENNING AV MOTORSYKKEL
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
107
Hver fører er ansvarlig for å framvise sin løpsmotorsykkel(sykler) for godkjenning av teknisk kontrollant før
første offisielle fritrening. Motorsykkelen må være i god stand og renvasket. Når motorsykkelen er
godkjent og merket er det førerens ansvar at den skal være i samme stand som under kontrollen, og
føreren står ansvarlig for evt. endringer og modifiseringer som oppdages under teknisk kontroll etter racet.
$!
96.3.1 GENERELLE BESTEMMELSER
Disse bestemmelsene kommer i tillegg til RR 06.2 Teknisk reglement for Minimoto.
EC Mini GP er åpent for Mini GP motorsykler som definert i artikkel RR06.3.2 a) og b).
Motorsyklene kan ikke inneholde titan, beryllium eller karbondeler, med mindre noe annet oppgis.
Motorsykkelprodusentene må skriftlig dokumentere generelle data som mål og tekniske detaljer. Føreren
må til enhver tid rette seg etter reglene i den aktuelle klassen.
96.3.2 KATEGORIER OG KLASSER
a) Mini GP 50
Standard 50cc 2-takt eller 100cc 4-takts motor, maks. 14 Hk; ingen modifiseringer tillatt, kun 12” felger.
b) Mini GP 70
Standard 70cc 2-takt eller 125cc 4-takts motor, maks. 20 Hk; ingen modifiseringer tillatt, kun 12” felger.
96.3.3 MOTOR FOR MINI GP 50/70 CC KLASSENE
Kun typegodkjent motor fra produsenten er tillatt. De tekniske spesifikasjonene fra produsent (mål, vekt
etc.) kan ikke modifiseres. Produsenten/fabrikken må framlegge skriftlige tekniske data for godkjenning.
Bruk av spesifikke materialer som titan, karbon og beryllium er forbudt, med unntak av clutchlamellene.
Sandblåsing og andre modifiseringer er forbudt, I tillegg til endringer, påmontering eller fjerning av deler.
Motorer fra foregående sesong(er) må modifiseres/oppdateres i henhold til inneværende sesongs regler.
96.3.4 SYLINDER
Tekniske data må inneholde en tegning av antall og mål på sylinderens hull.
Det er tillatt med et avvik på 0,3 mm på målene som er oppgitt i tekniske data.
Dimensjoner på sylinderpakningen er valgfri.
For å hindre effektmodifiseringer må produsenten oppgi avstanden fra stempelets topp til sylinderen.
96.3.5 SYLINDERTOPP
Tekniske data må inneholde et bilde eller en tegning av forbrenningskammeret med mål for utforming og
volum. Det er tillatt med avvik på 0,3 mm.
96.3.6 VEIVAKSEL
På veivaksel, stempel, råde og stempelpinne er det tillatt med avvik på +/-2% i forhold til original vekt.
96.3.7 TENNING
Modifiserte tenningsintervaller er strengt forbudt. Engine control system (ECU) kan ikke endres eller
justeres.
96.3.8 FORGASSER OG LUFTFILTER
Mini GP 50: 2-takt 15 mm – 4-takt 26 mm.
Mini GP 70: 2-takt 28 mm. 4-takt valgfritt.
Type/modell som levert/typegodkjent fra fabrikk.
I tilfeller hvor reguleringen er valgfri, må selve delen må væ re som standard fra produsent. Det er forbudt
med modifiseringer eller tilleggsdeler for å skape ”Venturi”-effekt på gjennomstrømningen.
Lamellpakken må væ re som original. Lamellene kan skiftes med hensyn til både størrelse og materiale,
inklusive karbon.
Luftfilter og luftfilterboks må væ re som originallevert.
96.3.9 EKSOSANLEGG
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
108
Det er strengt forbudt med ventiler eller andre innretninger i eksosanlegget for å øke effekten.
Eksosanlegget og -røret til 50/70 må væ re standard som oppgitt i tekniske data fra produsenten, og med
lyddemper.
96.3.10 GIR
Mekanisk girskift, ingen elektroniske innretninger er tillatt. Girutvekslingsforhold må væ re som oppgitt i
tekniske data fra produsenten.
96.3.11 CHASSIS
Chassis må væ re originalt uten modifiseringer, som oppgitt i tekniske data fra produsenten.
96.3.12 BREMSER
Skivebrems foran og bak. Dobbel skivebrems foran er tillatt i alle klasser.
96.3.13 VEKT
Minimum vekt på motorsykkelen er 64 kilo for 2-takt og 66 kilo for 4-takt.
1 % avvik på minimumsvekten er tillatt og vil bli målt etter racet.
96.3.14 DEKK
Godkjente merker er: Dunlop, Maxxis og Sava, med mål I henhold til motorsykkelens tekniske data fra
produsent. Dekktyper er fritt (slicks, mønstret eller regndekk).
Norges Motorsportforbund
Spesialreglement roadracing ajourført 2011
109