1. No category

FJERNSJAKK
Organ for Norges Fjernsjakkforbund (NFSF)
(tidl. Norges Postsjakkforbund)
Nr. 1
FEBRUAR
2011
ÅRG. 67
Innhold
NFSFs organisasjon
Presidentens hjørne
Redaktørens hjørne
Regnskap 2011. . .
Partispalten
Postsjakk-OL gjennom tidene (9)
Hos sjakkmesteren på Notodden
Fra laboratoriet (5)
Hvem er hvem i NFSF
Turneringsbarometer
ICCFs elo-liste
Einar Tinnesand
Norgesmester i 1953!
Foto: Postsjakk nr. 9/1953.
(Se intervju side 9)
2
3
3
4
5
7
9
15
19
21
26
NORGES FJERNSJAKKFORBUND
(tidl. Norges Postsjakkforbund)
Stiftet 1. september 1945.
Tilsluttet International Correspondence Chess Federation (ICCF).
Styrets sammensetning:
President:
Raymond Boger, Merkurveien 14, 4021 Stavanger. Tlf.: 900 56874.
[email protected]
Vise-president:
Petter Lund, Langlivn.19, 1540 Vestby. Tlf. 46 81 00 61.
[email protected]
Sekretær:
Henrik Sjøl, Dalsveien 10 A, 1357 Bekkestua. Tlf. 97 03 59 47 /
63 80 76 23 (a). [email protected]
Kasserer:
Arne O. Trana, Solvangvn. 19, 7713 Steinkjer. Tlf. 97 64 40 91
[email protected]
Turneringssjef: Sven Nordal, Tangenvn. 101, 1450 Nesoddtangen. Tlf. 66 91 29 69, 958 53901
[email protected]
Styremedlem: Reidar Gramstad, Askepottveien 26, 4314 Sandnes. Tlf. 95 86 51 03
[email protected]
ICCF-kontakt: Morten Lilleøren, Stovnerveien 33 E, 0982 Oslo. Tlf. 977 71675
[email protected]
Øvrige medarbeidere
Redaktør av Fjernsjakk
Redaktør av NFSFs nettsider:
:
Øystein Sande, Myravegen 25, 6100 Volda.
tlf. 93 88 91 64
[email protected]
Henrik Sjøl (adr. og tlf. se ovenfor)
[email protected]
Turneringsledere: Se Turneringsbarometeret
E-post til alle i styret: [email protected] NFSFs hjemmeside på Internett: www.fjernsjakk.no
Utvalg, komitéer, revisor
Uttaks- og turneringskomité: Sven Nordal, Geir Brobakken og Raymond Boger
Reglements- og tvistekomité: Vidar Taksrud, Øystein Sande og Per Lea
Valgkomité:
Øystein Sande, Hans Olav Lahlum, Jon Friis og Bjørn Brobakken
Dokumentasjonskomité:
Roald Berthelsen, Øystein Brekke, Svein Olsen, Per Lea og
Karl-Petter Jernberg
Revisor:
Vidar Taksrud
Medlemskap
Alle norske fjernsjakkspillere kan opptas som medlemmer. For øvrig kan alle som er bosatt i Norge, bli
medlemmer. Medlemskontingenten for 2011 er kr 450, for ungdommer (inntil 25 år, dvs. født i 1986 eller
seinere) kr 200. De livsvarige medlemmene betaler en avgift i 2011 på kr 100 for tilsending av bladet.
Innbetalinger skjer enklest til NFSFs konto i Sparebanken Hedmark: 1822.23.47307. Husk å påføre
kassererens navn og adresse på betalingskortet.
Abonnementsprisen på Fjernsjakk er:
Norge: kr. 275; Norden: kr. 380, resten av verden: kr. 430. Spesial: kr. 250.
Subscriptions for non-members outside Scandinavia: 430 NOK.
Payments should be made to: Norges Fjernsjakkforbund, Giro account in Sparebanken Hedmark:
1822.23.47307, Norges Fjernsjakkforbund.
3
Redaktørens
hjørne
Har Fjernsjakk en framtid?
Presidentens
hjørne
Kjære landsmenn!
Velkommen til NFSF sitt årsmøte 2011 –
Søndag 29. mai 2011 i Drammen !
Men selve årsmøtehelgen starter allerede på
lørdagen med «Torgsjakken Drammen NVGP
2011», på ettermidagen blir det felles middag
for alle som vil. Senere samme kveld ønsker vi
å få til noe sosialt samvær for alle postsjakkvenner.
Send meg gjerne noen ord om hva dere
kunne tenke dere å gjøre denne kvelden.
Vi kommer tilbake med info om tid og sted i
Drammen, hold et øye med NFSF sin webside!
Vel møtt i Drammen!
I forrige nummer etterlyste jeg en etterfølger til
jobben som redaktør av hærværende medlemsblad. I det dette bladet sendes til trykking, har
ingen kandidat meldt seg.
Men det er ennå lenge til årsmøtet, som må
fatte den endelige avgjørelse, både om bladets
framtid og hvem som evt. skal redigere det. Noe
nytt nummer av bladet kommer uansett ikke ut
før årsmøtet, og det som evt. kommer etterpå,
vil være juni-nummer.
Det første spørsmålet årsmøtet må ta stilling
til, er om vi fortsatt trenger et medlemsblad?
Bladet begynte å komme ut i 1945, opptil 12
ganger i året, og var i mange tiår det nødvenTurneringer og Landskamper ...
dige «limet» som holdt organisasjonen sammen.
19. Sjakk-OL – post
I dag har vi som kjent et utmerket nettsted som
Norge stiller ikke lag i det 19. OL på grunn av
daglig «limer» oss sammen, mens bladet bare
manglende interesse. Dette OL spilles på gamfire ganger i året dumper ned i postkassa.
lemåten (postkort).
Likevel er det bladet som forbruker ca. halvparJeg har informert ICCF sine delegater om
ten av budsjettet (jfr. regnskapet neste side),
hva NFSF mener at ICCF sin sterkeste lagmens fjernsjakk.no koster oss ganske lite.
turnering blir devaluert ved at den fortsatt blir
Uten selv å ta standpunkt vil jeg derfor be
spilt med postkort. Nå viser det seg at det ikke
årsmøtet vurdere følgende forslag:
er bare NFSF som har problemer med å stille lag
A) Fjernsjakk legges ned.
da det bare er 24 påmeldte nasjoner.
B) Bladet lages som før, men sendes pr. e-post
til medlemmene som pdf-fil, og hver enkelt kan
Thor Løvholt Memorial
da printe det ut på sin egen printer.
Mitt ønske var å stille to lag i denne turnering,
C) Nesten som B), men bladet gjøres om et en
men det viste seg å være lettere sagt enn gjort.
bulletin som kommer oftere (1 gang i måneTil slutt måtte vi nøye oss med ett lag, men jeg
den?) og med færre sider pr. nummer.
er sikker på at de kommer til å bite fra seg!
Felles for alle forslagene er at det sparer NFSF
for store utgifter, som kan brukes til å sette ned
–––>
kontingenten, og/eller andre gode formål. For
B) og C) gjelder at de som ikke er på nettet, får tilsendt en utskrift av bladet/bulletinen.
Vel møtt til en god diskusjon om dette på årsmøtet!
Landskamp mot Danmark – fortsatt ledige plasser !
Se side 25.
4
Ger Van Perlo Memorial
Også her stiller vi med ett lag og det er i Gruppe
A. Dette er en lagturnering for spillere med
opptil 2100 i ICCF-elo.
NM 2011 og Senior-NM 2011
er godt igang og flere resultater er allerede
notert! ... Stå på gutter og måtte de beste vinne!
Landskamp mot Danmark
I midten av mars starter en folkelandskamp mot
Danmark. De fleste bordene avvikles på server,
men noen bord avvikles også på «gamlemåten» (postkort). Påmelding skjer ved å betale
100 kroner til NFSFs konto, 1822.23.47307 og
sende en epost til [email protected]
innen 28. februar 2011.
President
Raymond Boger
Ger Van Perlo Memorial:
ble omtalt av president Boger ovenfor. De som
stiller opp for NFSF, er:
1. Gunnar Wicklund-Hansen
2. Jens Øvergaard
3. Thor Kåre Nilssen
4. Roger Løvaas
5. Odd Frydendal
6. Alf Kristian Heistad.
Annonsepriser i Fjernsjakk:
1/1 side:
kr. 1200
1/2 side:
kr. 700
1/4 side:
kr. 400
Ved bruk av samme annonse
gjennom en hel årgang gis det
rabatt etter nærmere avtale.
RESULTATREGNSKAP 2010
Driftsinntekter
Abonnenter
Andre gaver
Annonser
Medlemskontingenter
Startkontingent NFSF
Startkontingent ICCF
Sum driftsinntekter
0,00
0,00
2 000,00
55 031,00
5 800,00
9 600,00
72 431,00
Driftskostnader
Turneringsavgifter ICCF
Premier
Trykking Fjernsjakk
Forsendelse Fjernsjakk
Data/EDB-kostnader Jæren Data
Årsavgift Edda Media
Porto
Reiseutgifter
Årsmøte
ICCF kongress
Sum driftskostnader
-7 606,73
-15 320,00
-18 312,50
-7 386,71
-3 494,00
-3 007,75
-960,50
-4 530,00
-3 270,00
-3 000,00
-66 888,19
DRIFTSRESULTAT
5 542,81
Finansposter
Renteinntekter
Renteutgifter og gebyrer
Sum Finansposter
2 769,00
0,00
2 769,00
ÅRSRESULTAT
8 311,81
NB! Husk å melde adresseendring!
Våre medlemmer oppfordres til å melde
adresseendring til
[email protected]
ved flytting til ny adresse.
Dette vil lette arbeidet med bl.a. utsendelse av Fjernsjakk.
5
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
PARTISPALTEN
I det aller siste partiet i den 15. OL-finalen, og
lenge etter at Norge hadde vunnet gullet, var
Raymond Boger så uheldig å tape på tid (i
sannsynlig remisstilling) mot det tidligere nederlandske verdensmester Gert Jan Timmerman.
I den 17. OL-finalen (som Norge dermed var
direkte kvalifisert til) møtte Arild Haugen den
samme Timmerman, og hva var da mer naturlig
enn å gå for en grusom revansje?
Arild har selv kommentert partiet ganske
utførlig, og red. har tillatt seg å stryke hans mest
detaljerte bi-varianter.
Arild Haugen
(Norge)
Gert JanTimmerman
(Nederland)
Den 17. OL-finalen, 2. bord
Kommentarer: A. Haugen. A90
1.d4 f5
What else? Han er jo Hollandsk!
2.g3 Sf6 3.Sf3 e6 4.Lg2 d5!
Stonewall! Men vi har sett hva Pink Floyd
utrettet i Berlin!
5.c4 c6 6.0–0 Ld6 7.b3
Det mest populære! (7.Sbd2; 7.Lf4 Lxf4 8.gxf4
Sbd7 9.e3 De7 10.Sc3 Se4 11.Se2 osv 0–1 J.
Houska – S. Agdestein, Oslo SOT 2010; 7.Sc3
0–0 8.Dc2 er også spilt av de som kan det –
Moskalenko og Gleizerov.)
7...De7 8.Se5!
(8.a4 a5 9.La3 b6 10.Lxd6 Dxd6 11.Dc1 Sa6
12.Sa3 0–0 13.Td1 Lb7 14.Sc2 Se4 15.Sce1 f4
16.Sd3 fxg3 17.hxg3 c5 18.De3 Tad8 19.cxd5
exd5 0–1 H. Sakamura – S. Agdestein, Oslo
SOT 2010.)
8...0–0 9.Lb2 b6
Utgangspunkt for en øvelse i boka til Lern/
Johnsen. (9...Sbd7!? kjemper om e5-feltet og
hvis hvits sterke springer fjernes, er dxc4, bxc4
og e5 en god plan for å utvikle løperen til e6.
10.cxd5 exd5 (10...cxd5 11.Sc4 )
11.Dc2
11...Le6
Berns favoritt,som planlegger å slå på e5 på et
passende tidspunkt. Forbereder Tfc8 for å
dekke c-bonden og ekspandere på dronningfløyen. Selv om dette nesten ikke er spilt før,
fant Timmerman at dette så fristende ut, men i
ettertid kom han til at opplegget nok var for
ambisiøst.
11...Lxe5?! Bern ser ingen etablert vei for
likhet for svart. 12.dxe5 Se4 13.La3! Aagards
anbefaling kan gjendrive Glizerov’s yndlingsvariant ifølge Bern/Johnsen. Hvit ønsker å
myke opp h1–a8 diagonalen og sette press på
sentrum før svart får utviklet dronningfløyen.
13...c5 (13...Dxe5?! 14.Lxf8 Kxf8 15.Sd2) 14.f3
Sg5 15.Sc3 Lb7 16.Tad1.
11...De6 er kanskje et alternativ! 12.Sd2
(12.Sxc6 Sxc6 13.Dxc6 Ld7 14.Dc1 Dxe2 15.Sc3)
12...Lb7 13.Tac1 Sbd7 14.Sdf3 Se4 15.Sxd7
Dxd7 16.Se5 De6 17.f3 Sg5 (17...Sc5 18.b4 Sa6
19.a3 c5 20.bxc5).
12.e3
6
Vet ikke helt hvor hesten har tenkt seg hen
enda! Lurer på om det er dette som kalles
profylakse ?! [Bonden er full av gift! 12.Sxc6?
Sxc6 13.Dxc6 Tac8 fulgt av 14. - Tc2 gir svart
godt spill! f eks 14.Db5 Tc2 15.Lc3 Ld7 16.Lxd5+
Sxd5 17.Dxd5+ Le6 18.Df3 f4! 19.g4 Dg5 20.h3
h5 21.Sd2 hxg4 22.Se4 Dh5 slutt!; 12.Sd2 angis
av Lern. 12...Tc8 (12...Lxe5) 13.Tac1 a5!? 14.h3
g6 Svart overfører alle tunge brikkene til
dronningfløyen, men det er ikke klart hvordan
hvit kan utnytte dette på kongefløyen!]
12...Tc8 13.Tc1!!
Hesten liker seg godt i stallen og får lov å
stenge inne tårnet i kroken en stund! Dette var
det ingen som hadde skrevet noe om...
13...a5?!
Kanskje unøyaktig ifølge Bern. 13...c5 er jo et
alternativ, men jeg synes hvit har godt spill
etter 14.Sc3.
14.Sc3
Normalt ville dette være begynnelsen på en
vandring mot f4, men etter svarts forrige trekk
er jo b6 svekket!
14...Ta7 15.Sa4! Tb7 16.De2
Ingen grunn til å forhaste seg – profylaxe ?!
16...Sfd7 17.Sd3 Lf7 (javel ?!) 18.Tc2 Ta7
Diagram neste spalte
Dette virker litt planløstt. Svart har gjennomført en del merkelige trekk uten å komme særlig
videre, så det er vel på tide at hvit foretar seg
noe!
19.Se5! Lxe5 20.dxe5 b5
20...Sa6 21.Ld4±; 20...Tac7 21.Ld4±
21.Sc3 21.Ld4 Tb7 22.Sc3 var et alternativ.
21...Tac7 21...Tcc7 22.f4!
22.f4 Sa6 23.Dd2
En tanke mer aggressivt enn Sd1 – profylakse.
23...Sb4
23...Sac5 24.Se2 b4 25.Sd4 g6 26.Tac1 h6 27.a3
ser festlig ut!
24.La3
24...Sb6
[24...Sc5 25.Lxb4 axb4 26.Se2 Se4 27.Lxe4 dxe4
28.Sd4+-; 24...Kh8 25.Td1 Sb6 26.Df2 er også
tungt for svart.] 25.Tcc1 Dd7 26.Lf1
dette blir litt trykkende!
26...Ta8 27.Lb2 Sa6 28.Se2
Forts. side 20
7
Roald Berthelsen:
Postsjakk-OL gjennom tidene (del 9)
10 OL finale 1987-1995
Norge var atter i OL-finale etter sin meget
overbevisende seier i semifinalen. Men nå
skulle det vente betydelig hardere motstand
fra flere av sjakkens stormakter. I startfeltet var
det flere verdenmestere og sølvmedaljører i
disiplinen.
Turneringen ble et ren europeisk oppgjør
med 6 lag fra vest og 4 fra øst. Det hadde bare
hendt et par ganger tidligere i OL-historien (7.
og 9. OL) .
Som alltid i OL-finaler tar nasjonene ut sine
beste toppspillere til laget, og det var intet
unntak denne gangen heller. Tõnu Õim fra
Estland (vinneren av det 9. og seinere det
14.VM) var 1.bordsspiller på Sovjets lag, og
dette var første gangen en ikke-russer ble satt
inn på Sovjets toppbord. Respekten for vår
mann var stor(!) i Sovjet-leiren, og etter hvert
kunne Sterud overliste verdensmesteren og
notere 1-0 til Norge (Postsjakk nr. 6/1994).
Frykten for norske spillere har vært stor i Sovjet-unionen og over tid nå også i Russland.
Spesielt verdensmesterne fikk hard motstand fra Dovre-landet. Foruten Sterud så vant
også Dag Orseth (bord 4) over Horst Rittner
(vinner av 6.VM), og Sande (bord 2) spilte
remis mot både Zagorovsky(4.VM) og
Baumbach (11.VM). Frank Hovde (bord 5) fikk
møte Sanakoev, som skulle bli den 12. av ICCFs
verdensmestere mens OL pågikk, og spilte
remis.
Frank ble dessuten under turneringens gang
Europa-mester. Og som om ikke dette var nok,
så løp det inn behagelige rapporter etter mindre enn ett års spill som var oppløftende lesning både for lagleder Nordal og en sjåvinistisk
turneringleder. Først ut var Wibe med seier
over Soltau (Vest-Tyskland), og Dag Orseth
fulge rask opp med remis mot den andre sterke
tyskeren Mohrlok (Øst-Tyskland). Når 28 partier var ferdigspilt, hadde det norske laget lagt
seg bekvemt på en 3. plass etter ledende Italia
og Tsjekkoslovakia med 6 vinst, 9 remis og 2
tap eller 62 vinstprocent.
Sovjet/Russland kom gjennom hele turneringen til å bli et bestående irritasjonsmoment.
Som turneringleder hadde jeg aldri tidligere
(heller ikke seinere) mottatt så mange klager på
uregelmessigheter og sein postgang av sjakktrekk som i dette OL. De fleste klagene landet
på Sovjet-spillerne. (Noen var verre enn andre,
men heldigvis var det i hvert fall én spiller som
alltid og i alle turneringer han deltok i, oppførte
seg eksemplarisk, og det var Øysteins motstander Vladimir Zagorovsky. En mer gjennomærlig og sympatisk spiller skal man få lete lenge
etter. Synd bare at ikke hans patos smittet over
på Sovjets øvrige spillere).
Samtaler om dette forhold pågikk med den
russiske laglederen ved hver eneste ICCF kongress. Men mot makter som ingen kunne overvinne, var det heller nyttesløst å håpe på noen
forbedring.
Alle tenkelige utveier for å komme forbi
problemet ble brukt; rekommandert post – ofte
med mottakingsbevis, telegram, fax og telefon,
for å nevne noe. Fax var visserligen billigere
enn å sende telegram, men der hvor avsenderen ikke hadde tilgang til sin egen faxmaskin, og
i stedet var henvist til å sende sine trekk fra en
faxkiosk, så kunne det koste opp til 10 US $ for
hver sendning.
Laglederne gjorde storartede innsatser når
de gikk inn og agerte som mellomledd for
avsendte og mottatte trekk. En lagleder skrev
at ”russiske spillere ødelegger hver eneste
turnering. Den største ondsken er den russiske
Posten, deretter kommer de som fusker med
betenkeningstiden”. Den gamle klassiske his-
8
torien om at spiller som står til tap i sitt parti,
helt slutter å svare til tross for vanlige og
rekommanderte påminnelser, fikk desverre ny
næring. Dessuten noterte vi under turneringens gang:
– forekomsten av lokale poststreiker
– forfalskning av kort
– nasjoner som sluttet å eksistere
– spillere som for godt forlot sitt eget land
– dødsfall blant spillere
– uleselige kort som kom i retur til avsenderen
– mengder av skrivefeil på kortene
– utallige tidsoverskridelser
– og mye mye mere.
Norge – DDR 3½-2½
N. – Finland 3½-2½
N. – Nederland
3½-2½
N. – Italia
3-3
N. – Sovjet 2½-3½
N. – England 2 - 4
N. – Tsjekkoslovakia 2½-3½
N. – Polen
2-4
N. – Vest-Tyskland 2½-3½
Edvard Sterud vant som nevnt mot den dobbelte verdensmester Tõnu Õim. Det skjedde på
denne måten. Vi går inn etter hvits 24.Sxe5.
Tõnu Õim (Sovjet)
Dette ble siste gangen Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og DDR spilte i en olympiade. Nå
skulle ICCF-turneringene få mange nye aktører.
Turneringens siste parti mellom Soltau og
D’Adamo gikk til bedømmelse i 1995 og endte
med remis.
10. OL-finale, 1987 – 1995
1. Sovjet Unionen 34 pts
2. England
33,5
3. DDR
33,5
4. Tsjekkoslovakia 30,5
5. Polen
29
6. Vest-Tyskland
25,5
7. Norge
25
1: E. Sterud
2 (+1 =2 –6)
2: Ø. Sande
3 (+1 =4 –4)
3: T. Wibe
6½ (+5 =3 –1)
4: D. Orseth
5 (+3 =4 –2)
5: F. Hovde
5 (+2 =6 –1)
6: V. Taksrud
3½ (+2 =3 –4)
Terje Wibe delte bordseieren med G. Nesis (Sovjet)
8. Italia
9. Finland
10. Nederland
24
18
17
Edvard Sterud (Norge)
Vi gjengir resten av partiet, som stod i Postsjakk nr. 4/1994, med daværende partiredaktør
Eivind Poulssons kommentarer:
Svart har nå vunnet bonde, og står klart best.
Det enkleste var nok 24...Txe5! og det er vanskelig å se at hvit har reelt motspill.
24...Sxe5? 25. Ld2!
Pussig nok får Ta5 det vanskelig etter hvert!
25...Tc5 26. Le4! Tb5?
26...Tc7? 27.La5 går ikke, og 26...Ld5? 27.Lb4
fører også til en rask katastrofe. Men både
26...Sc4! og 26...Sf6!? er bedre, etter partired.s
syn.
9
27.b4!!
Dette er virkelig et heroisk trekk i en stilling som
så tapt ut for hvit. Poenget er at 27...axb3?!
28.a4! vinner materiell. (28...Tc5 29.Lb4 Tc7
30.La5, eller 28...b2 29.Tab1 Tb3 30.Lc2!
27...Lf6?!
Partired. er ikke helt med på om ikke 27...Sc6!?
ville vært ok: 28.Ld3 Te5! (28...Tb6?? 29.b5!
osv.) 29.b5 Txe1 30.Txe1 Sb8 31.Lc2, og hvit
står kanskje litt bedre. Õim var trolig rystet!
28.f4 Sc4?
28...Sc6!? var vel ennå mulig, og gir litt uklart
spill, selv om hvit ser ut til å ha spill for bonden.
29.Ld3 Tc8 30.Txe6!! fxe6 31.Tc1
Hvit har satt kronen på verket, Det blir nå 2 lette
mot tårn og bonde, men siden tårnet ikke har
noen åpen linje å trenge inn i, er svart fortapt.
31...Tb6 32.Lxc4 Kg7 33.Ld3 Txc1 34.Lxc1h6
35.Sg3 Tc6 36.Ld2 g5 37.f5 Le5 38.Sh5+ Kf7
39.g4 exf5 40.gxf5 Tc7 41.Kf2 Lh2 42.Kg2
Ld6 43.Kf3 Lh2 44.Le4 Td7 45.Ld3 Tc7
46.Kc4 Lg1 47.b5! b6 48.Lb1!
Postering av hvits løpere på a2 og b4, i tillegg
til f-bondens frammarsj, avgjør.
48...d3 49.La2+ Kf8 50.Kxd3 Lc5 51.f6 Td7+
52.Ke2 Lxa3 53.Sg7 Ld6 54.Sf5 Le5 55.Lb4+
Ke8 56.Le7! Txe7 57.fxe7 Lf6 58.Sxh6 Lxe7
59.Sf5 La3 60.Kd3 Kd7 61.Ke4 Lc1 62.Kd5
Lf4 63.Sd4 Ld2 64.Sf3 Lc165.Se5+ Kc7 66.
Ke6 a3 67.Sf7 Le3 68,Kf5 Kd7 69.Sxg5
1–0
(Trekkene som førte til diagramstillingen, var:
1.c4 Sf6 2.Sf3 e6 3.d4 Lb4+ 4.Sbd2 0-0 5.a3
Le7 6.e4 d5 7.e5 Sfd7 8.cxd5 exd5 9.Ld3 c5
10.0-0 Sc6 11.dxc5 Sxc5 12.Lb1 a5 13.h3 Db6
14.Dc2 g6 15.Dc3 Le6 16.De3 a4 17.Lc2 Sd7
18.Dxb6 Sxb6 19.Sb1 d4 20.Sbd2 Tfd8 21.Ld3
Ta5 22.Te1 Sd7 23.Sf1 Sdxe5 24.Sxe5)
Har du spilt et godt parti?
Send det til redaktøren!
Hos sjakkmesteren
på Notodden
Vi kjenner navnet Einar Tinnesand som
norgesmester i postsjakk i 1953. Det er visst
50 år siden han spilte sjakk, i sesongen 1960/
61 da han avsluttet både OL-finalen for Norge
på tredjebord og NM 1960 da han plasserte
seg uvanlig beskjedent som nummer 6.
Av Øystein Brekke
Mannen blir 95 til sommeren, nærmere bestemt
28. juli. Etter en telefon til Notodden har vi
gleden av å benke oss sammen med den gamle
sjakkmesteren ved kjøkkenbordet hjemme i
Høybødalen 13. Det er faktisk barndomshjemmet der han har bodd siden 1916, bortsett fra
noen år som nygift, et litt annet sted i byen.
Yngstedatter Bente (57) er innom og gjør klar
kaffe og lefse, før hun overlater arenaen til en
sjelden sjakksamtale i nyere tid.
Allerede på telefon var det tydelig at Einar
Tinnesand har mye å fortelle om. Vi er interessert i både den litt ukjente karrieren hans og
sjakkmiljøet i industribyen Notodden og i Telemark fra arbeidersjakken på 30-tallet og oppover. Som så mange på Notodden arbeidet
Tinnesand i hele sitt yrkesaktive liv på Norsk
Hydro. Først sydde han hundrekilos sekker til
kalksalpeter, og i de siste 20 årene satt han på
kontoret og organiserte transport.
– Det var feiermesteren her borte som lærte
meg å spille sjakk, og sønnene hans var med
også, men så reiste vi på en lagkamp til Drammen i 1936. Den ene sønnen var 17 år, og han
tapte så grundig mot Haraldseth senior at han
tok til tårene og gikk over til bridge i stedet.
Vi forstår at det var en kamp mot Drammen
Arbeidersjakklubb, og motspilleren var Hans
Haraldseth (1905-77), far til senere LO-leder og
kommunalminister Leif Haraldseth (født 1929)
10
som også husker sitt fra arbeidersjakken på 30tallet da han blant annet som unggutt besøkte
AIF-mesterskapet i Drammen i 1938.
Tinnesands første sjakklærer, feieren, var
Richard Gregersen (1881-1954) som gjennom
mange år var en dyktig formann i Notoddens
Sjakkselskap.
– Ett parti tell!
– Jeg ble med i klubben fra 1934, forteller
Einar Tinnesand, den gang altså 17-18 år gammel, og tilføyer at fra året etterpå spilte han i
Arbeidernes Sjakklubb også.
– Det var veldig god kontakt mellom oss i de
to klubbene, og vi hadde mange gode spillere.
Aage Eriksen, for eksempel, han som tok sølv
i bryting under OL i London. Han var ivrig og
bra i sjakk, og jeg husker vi satt og spilte utover
natta. En gang klokka to på natta så kom jeg på:
Men Aage, skal ikke du til Fredrikstad og bryte
om kongepokalen i dag?
– Jo, svarte han, men vi må ta ett parti tell!
Tinnesand forteller at han gikk gradene fra
fersking og oppover i Notoddens Sjakkselskap
og ble klubbmester i 1940.
– Ja, det var noen fine sølvpokaler før krigen, men jeg smeltet dem om til et armbånd til
kona. Vi giftet oss i desember 1945.
Det var mange gode sjakkspillere i Notodden
før krigen, blant andre frisøren Henry Pettersen som litt etterpå flyttet til Mosjøen og etter
hvert ble norgesmester i postsjakk tre ganger.
Under krigen startet Tinnesand som så mange
andre med postsjakk. Han spilte første gang i
det svenske tidsskriftet Schackvärldens norske turnering fra 1942. Han fikk delta i 1.klasse
og kom på tredjeplass.
Klar seier i klubbmesterskap
Da krigen gikk på siste verset, ble Norsk Korrespondanse-Sjakklubb stiftet, den som fra 1.
september forvandlet seg til Norges Postsjakk-
forbund. Den første turneringen i 1945-46 beholdt navnet ”klubbmesterskap”, og slik ble
resultatet i Første klasse Gruppe D:
Einar Tinnesand 7 poeng av 8, Per Ulriksen 5,
Reidar Olsen 5, Idar Grevstad 2, Tore Resøy 1
poeng.
Med andre ord kom en senere norgesmester
både på første- og sisteplass i gruppen, og
begge er med oss også i dag, 65 år senere. Tore
Resøy er født i 1925 og ble norgesmester i 1987.
– Postsjakken fikk meg til å lære åpningsteori. Etter krigen begynte jeg å kjøpe Euwes
løsblader og samlet dem i 20 forskjellige konvolutter, forteller han.
– Kastet partier, angrer på det
Einar Tinnesand ble selvfølgelig NPSF-medlem i 1945 og står registrert som nummer 109.
Allerede på telefon har han advart om at han
dessverre har mistet og delvis kastet et flertall
av partiene sine.
– Ja, det var dumt, og jeg angrer på det.
Mange ble nok borte den gangen da Bente
trengte en ringperm, og så tok jeg ut av en perm
til henne og hivde alle partiene…
– Men jeg forstår at du har noen å vise meg?
Festparti mot Sverre Halvorsen
– Ja, vi kan se et artig et mot Sverre Halvorsen, ser her, og så flytter han 1. Sh3 på det
magnetiske reisesjakkspillet som er det eneste
brettet hans nå. Det er en slik praktisk ”lenestolesjakk” med flate brikker fra 70-tallet, og
aldri har vi sett noen av dem med så utslitte
brikker, nesten usynlig hva som er hva. Bra at
det er godt lys så vi kan skille dem fra hverandre.
Partiet er skrevet inn i en bok som inneholder 49 partier fra tidsrommet 1942 – 49. Et flertall
av dem er postsjakkpartiene fra turneringene i
perioden og fra landskampene han spilte mot
Nederland, Danmark og England (med 5½ po-
11
eng av 6). I tillegg er det enkelte partier fra
kretskamper i Telemark over brettet, der han
også tydelig var en sterk spiller.
Partiet mot Sverre Halvorsen er fra mesterklassen, gruppe D, i det første NM i postsjakk
i 1946. Halvorsen, også født i 1916, var allerede
en kjent og fryktet spiller både i Stavangermiljøet og i postsjakk, foruten redaktør av
”Postsjakk” som han gjorde en formidabel
jobb med helt fram til sin plutselige bortgang i
1978. Halvorsen var en naturlig favoritt i gruppen og ville nok gjerne snarest mulig opp og
kjempe mot Barda & co i landslagsklassen.
Mot den litt ukjente spilleren fra Notodden
valgte han å varte opp med en frisk åpning. Vi
har selvfølgelig jukset litt nå og lagt partiet i
tidsmaskinen 65 år fram til dagens analysemonster Rybka 4, men Tinnesands gamle manuelle analyser her fra Notodden står seg rimelig godt likevel, slik de gjorde i dette festlige
partiet:
Einar Tinnesand, 94 år.
Foto: Øystein Brekke
NM postsjakk 1946 mesterklassen
Sverre Halvorsen, Stavanger
Einar Tinnesand, Notodden
Uregelmessig. A00
1.Sh3!? Sf6
Med førstetrekket sitt må Halvorsen ha vært
inspirert av den freidige «Amar-gambiten»
1 Sh3 d5 2.g3 e5 3.f4 Lxh3 4.Lxh3 exf4 5.0–0.
2.g3 d5 3.f4
Tinnesand lar seg gjerne provosere:
3...h5!? 4.Lg2 h4 5.Sg5 hxg3 6.hxg3 Txh1+
7.Lxh1 Sh5 8.Kf2 Lg4
Rybka 4 foretrekker direkte 8...e5! som gunstig,
og det henger ikke på b7 i noen varianter. Hvit
svarer visst best med 9.d4!
9.c4
9...e5!
Etter litt jobbing ser det ut til at Rybka aksepterer
dette skarpe trekket fra høyst manuelle analyser.
10.Da4+
Etter 10.Db3 Lc5+ 11.Ke1 Lb6 12.c5 klarer svart
seg elegant med 12…De7!, f.eks. 13.cxb6? Dc5
med dobbeltangrep mot g1 og c1.
10...Ld7 11.Db3 exf4 12.gxf4 Lc5+
Rybka forteller at det var sterkere å slå f4, med
fordel til svart: 12...Sxf4! 13.De3+ Se6.
13.d4! Lxd4+ 14.Ke1 f6 15.Sf3 Lb6 16.Dd3
De7 17.Dxd5?
Tapstrekket, viser det seg. Han skulle ha spilt
17.Dh7! g6 18.Dxg6+ Df7 19.Dxf7+ Kxf7 og nå
20.Se5+! med litt bedre sjanser for hvit.
12
17...Sg3 18.Sc3 Sc6!
Enkelt og sterkt. Derimot klarer hvit seg
noenlunde etter 18...Sxh1 19.Dh5+ Kf8 20.Dxh1.
19.Dg8+ Df8 20.Dxf8+ Kxf8 21.Lg2 Sb4!
Hvit er sjanseløs siden han aldri får a1-tårnet
i spill.
22.Kd1 Lf5 23.Ld2 Sc2
24.e4
Eller 24.Tc1 Se3+ 25.Lxe3 Lxe3 26.Ta1 Lxf4.
24...Sxa1 25.exf5 Sxf5 26.Sd5 Te8 27.Lb4+
Kf7 28.c5 c6 29.Lh3 Td8 30.Lxf5 Txd5+
31.Kc1 Lxc5 32.Le4 Lxb4 33.Lxd5+ cxd5
oppgitt
0–1
Hvit kan hente på a1, men i mellomtida blir gbonden for sterk, f.eks. 34 Kb1 g6 35 Kxa1 Ld6
osv.
Resultatet i turneringen endte også med ny
seier til Notodden:
NM 1946 Mesterklassen D: Einar Tinnesand
7½ p. på kvalitet foran Ragnvald Frang 7½ og
suverent foran Dag Hesstvedt 4½, Søren Nilsen 4, Sverre Halvorsen 3½ og Trygve Nalum
3.
I mellomtida hadde Tinnesand også stilt
opp i mesterklassen i 1947 og fikk dermed vente
litt med landslagsklassen. Denne gang kunne
han trygt nøye seg med en annenplass.
– Hvordan jobbet du med postsjakkpartiene?
– Jeg satte vel opp hver stilling på et ordent-
lig brett. Hadde egentlig alle partiene i hue’,
inntil en viss grense. Det gikk greit.
Ny fest, med mange bønder
Debuten i øverste klasse i 1949/50 ble sånn
passe, egentlig et respektabelt resultat av nykommeren i et skikkelig kvalitetsfelt (les gjerne
lista gjerne nedenfra):
NM 1949/50 Landslagsklassen: Olaf Barda 7,
Bernt Johannessen 5½, Anders Sørås 5, Axel
Frantzen 4½, Einar Tinnesand 3½, Halvdan
Gjertsen 3, Sverre Haugen, Trygve Moen og
Ragnvald Frang 2½
I arkivet på fjernsjakk.no finnes bare to partier
fra dette mesterskapet, begge vunnet av Tinnesand. Også krysstabellen er slunken.
– Du møtte Barda i dette mesterskapet?
– Ja, men jeg hadde for stor respekt, hadde
nærmest tapt på forhånd. Jeg spilte dragevarianten i siciliansk og fikk bank. Men jeg liker
partiet mot Sverre Haugen, vil du se?
Ja, gjesten fikk glede seg over dette partiet
også på reisesjakkspillet. Vel hjemme fant vi
igjen dette i bladet Postsjakk i 1950 med hans
egne kommentarer og supplerer bare med litt
nymotens informasjon:
NM postsjakk 1949-50, landslagsklassen:
Einar Tinnesand, Notodden
Sverre Haugen, Namsos
Åpen spansk C81
1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 a6 4.La4 Sf6 5.0–0
Sxe4
Gir svart et godt offisersspill, men svake bønder.
6.d4 b5 7.Lb3 d5 8.dxe5 Le6 9.De2
Dette trekket gir hvit et interessant spill.
9…Sa5
Dette trekk er godt, selv om 9…Lc5 ansees for
svarts beste trekk til å få utligning.
(I nyere tid spilles mest 9…Le7. )
10.Sbd2
13
På 10.Td1 kan følge 10…Lg5 11.Le3 Lxe3
12.Dxe3 c5 13.c3 0-0, og svart står godt.
10…Sxd2
På 10…c5 spiller hvit best 11.Sxe4 dxe4 12.Lxe6
exf3 13.Lxf7+ Kxf7 14.Dxf3+ Ke8 15.Td1 med
avgjørende angrep for hvit (Adam – Seibold
1939).
11.Lxd2 c5 12.c3 Le7
På 12...Sxb3 13.axb3 Le7 følger 14.Txa6.
13.Lc2 Sc6
Gjør svart rokade, følger 14.Dd3 og han må
svekke sin K-stilling med g6.
14.a4! c4 15.Sd4 Sxd4 16.cxd4 b4 17.f4 g6
18.g4!
Her er Rybka uenig og foreskriver 18.f5! gxf5
19.Dh5! med fordel.
18...b3 19.Lb1 Db6 20.a5
Håpet med dette trekk er å få den svarte D bort
fra diagonalen g1-a7, hvilket lykkedes.
20…Dc6?
Bedre hadde vel Da7 vært, for da må vel hvit
først gjøre mellomtrekket 21.Le3 før han gjør f5.
Og i mellomtiden får svart 0-0-0.
(Rybka viser svarts antagelig beste sjanse
20...Lxg4!, som hvit besvarer med 21.Dxc4! Db7
22.Dc3, for eksempel 22… f5 23.Tc1 Kf7 med
bare en liten fordel til hvit.)
21.f5! Ld7 22.e6
Gjelder å handle raskt, så svart ikke får 0-0-0.
22…fxe6 23.fxg6 hxg6
På 23…0-0-0 kan hvit gjøre Tf7 med godt spill.
24.Lxg6+ Kd8 25.Tf7 Ld6 26.Lh7 Kc7 27.g5
Tae8 28.g6 e5
29.Dh5(!) exd4 30.g7 Txh7 31.Dxh7 c3 32.Lg5
cxb2 33.Tb1
33.Taf1! fulgt av g8D var en klar gevinstfortsettelse.
33...d3?
Bedre motstand hadde vel 33...Dc2 gitt, hvorpå
følger 34.Dxc2+ bxc2 35.Txb2 d3 osv.
(En rask Rybka-analyse gir hvit gevinst etter
for eksempel 36.Tb3 Le5 37.Txd3 Kd6 38.Lc1
Ke639.Tf2Lxg740.Txc2d441.Te2+Kd542.Txe8
Lxe8 43.Kf2 Kc4 44.Tf3 d3 45.Ld2 Ld4+ 46.Ke1.)
34.g8D
1–0
Kommentarer: Einar Tinnesand i Postsjakk nr
6 1950, supplert i kursiv og parentes av Øystein
Brekke i Fjernsjakk nr 1 2011.
14
I de to neste mesterskapene var Tinnesand i
høyeste grad med i kampen om NM-tittelen.
Det ble en annenplass på ergerlige kvalitetspoeng bak Erik Madsen, Fredrikstad og deretter en kontrollert seier i 1953.
NM 1951/52 Landslagsklassen
Erik Madsen 5½, Einar Tinnesand 5½, Sverre
Lillelien 4, Henry Pettersen 4, Anders Sørås 3,
Oscar Kolberg og Kåre Thomassen 2½, Henry
Simonsen 1½
NM 1953 Landslagsklassen
Einar Tinnesand 3, Henry Pettersen 2½, Henry
Simonsen ½
Etter NM-seieren deltok han bare i 1955 og
1960, og ble henholdsvis nummer 5 og nummer
6, den siste på deling med telemarkskollega
Odd K. Lie og et halvt poeng bak Henry Pettersen.
Rekordresultat på OL-lag
Derimot ble det endelig litt internasjonal spilling. Høydepunktet var OL-turneringen fra 1955
der Einar Tinnesand gjorde rekordresultatet
5½ poeng av 6 på Norges bord 3 og siden et mer
normalt norsk resultat 3½ av 9 på samme bord
i finalen fra 1957.
– Alle de partiene er visst dessverre borte.
Jeg skulle gjerne ha sett dem igjen. Husker at
jeg møtte en siviløkonom fra Jugoslavia som
jeg spilte trill rundt med svart. Ellers var jeg
kanskje litt for beskjeden i kampen mot SovjetUnionen med hvit i italiensk. Jeg sto godt og
tilbød remis. Han avslo merkelig nok, men to
trekk senere var det han som tilbød, og jeg tok
imot.
Kretsmesterskapet i 1951
Spillingen over brettet gikk parallelt med postsjakk fram til midten av 50-tallet. Høydepunktet
var kretsmesterskapet i sesongen 1950/51, og
med en flott vinnerpremie som han setter pris
på.
– Jeg vant alle seks partiene. Det var snedig
det.
Telemark hadde mange bra sjakkspillere den
gangen. Tinnesand framhver Sverre Lillelien
på Rjukan (1897-1973) som en veldig kjekk kar.
Han var også norgesmester i postsjakk i 1947,
og ellers Kåre Thomassen i Skien som han
pleide å besøke og tittet på noen av postsjakkstillingene hans.
– Ellers hadde vi Olav Mørk på Notodden.
Han spilte veldig safe, i motsetning til meg som
pleide å gå til angrep. Han var den verste
motspilleren min, men det var meg de andre
fryktet mest i lagkampene.
– Du deltok aldri i en Landsturnering?
– Nei, vi var alltid i Kragerø om sommeren,
ute på Tåtøy. Jeg var bare innom på Landsturneringen i Skien i 1952 og hilste på flere som
jeg spilte postsjakk med.
– Tragisk at sjakklivet i Notodden sovnet
inn etter hvert?
– Ja, men jeg sluttet selv også litt før jeg ble
40. Jeg begynte å tape. Angrepene mine virket
ikke så bra lenger.
Einar Tinnesand er ikke så veldig sprek
lenge. Han er glad for å bo hjemme også etter
at kona døde for 16 år siden. Nå er han dårlig til
beins, men forteller at han likevel har god pust
etter at han vært mye ute i skauen og på fjellet
gjennom livet.
Ser på sjakkstilling hver dag
– Jeg har ikke spilt et eneste parti sjakk på
veldig mange år, men jeg følger med på Carlsen
og litt forskjellig. Jeg har hatt Aftenposten
siden 1945, liker den avisa, og sjakken er noe av
det første jeg ser på. Jeg legger over trekkene
etter diagramstillingen og finner ut hva som
skal skje. Oftest er det enkle saker, mener denne
skikkelige sjakkveteranen.
–––>
15
– Magnus Carlsen?
– Det var dumt at han slo handa av den
russeren. Han hadde god hjelp av Kasparov
for å nå toppen, mener jeg.
– Og så var det snedig at de plukka ut han
til den motegreia. Han er vel millionær for
lengst.
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
ved Morten Lilleøren ([email protected])
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
FRA LABORATORIET (5)
HOMOLUDENS
De som har lest denne spalten regelmessig,
stusset muligens noe da den nr. 2/2010 begynte å behandle emner noe på siden av fjernsjakk. Formelt var det en bokanmeldelse, men
innholdet var både en teoretisering rundt sjakktaktikk og en gjennomgang av litt sjakkhistorie
(mansubat, Stamma mm.). Muligheten for en
slik temautvidelse har ligget latent hele veien
fra spalten begynte (1/2009), og peker tilbake
på det jeg skrev allerede i nr. 4/2001: Likheten
mellom fjernsjakkspillerens og forskerens situasjon.
Vi er alle sjakkforskere mer enn sjakkspillere
så lenge vi spiller fjernsjakk. Sjakkforskning
som felt innebærer imidlertid mer enn bare å
spille fjernsjakk. Jeg skal ikke her lage noen
uttømmende beskrivelse, bare nærme meg en
(noe utvidet) forståelse av begrepet. Allerede
ved å skrive dette, har jeg inkludert filosofering
og teoretisering – rundt spill i alminnelighet og
sjakk i særdeleshet. Sjakkfilosofi har også en
mer jordnær side: Alle former for systematiseringer og (sjakklige) metoder kommer inn
under dette, det er også en del av en slik
filosofering. Videre innebærer det en åpning
for refleksjon, og da i særdeleshet en historisk
sådan – en historisk undersøkelse av sjakk
som fenomen. Sjakkhistorien er antakelig sjakkforskningens viktigste område. Alt dette kan
samles under begrepet sjakkforskning, noe
som skjer i «laboratoriet». Spalten vil derfor i
framtida ta opp en rekke slike temaer.
Da er det like greit å begynne med begynnelsen: Sjakkens og spillets plass i samfunnet og
historien. Nesten all samfunns- og historieteori har «homo faber», det redskapsmakende,
arbeidende mennesket som basis. All virksomhet som er «på siden» av dette, er enten (relativt) verdiløs eller rett og slett av det onde.
Pietistiske bevegelser i de semittiske religionene har på dette grunnlag med jamne mellomrom opp gjennom historien fordømt slike aktiviteter. Sjakken har også fått sitt, både innenfor
jødedom, kristendom og islam. Oppsummert
kan en slik avstandtaken uttrykkes med ordta-
Mosaikkgulv i basilikaen San Savino i
Piacenza. (11. århundre)
16
ket «Lediggang er roten til alt ondt». Selv om
sjakk ikke har vært den formen for spill som har
vært mest utsatt, er en av de eldste kjente
litterære tekstene som omtaler sjakk i Europa,
kardinal Damianis brev fra 1061, nettopp en slik
fordømmelse. Siden dukket forbud opp med
(u)jamne mellomrom, både i laug-, by- og landslover. Innenfor islam behøver vi ikke en gang
søke i historien: Sjakk ble forbudt i Iran i 1981,
forbudet ble opphevet igjen i 1988.
Det eksisterer imidlertid en annen, radikalt
annerledes oppfatning av tingenes sammenheng, en oppfatning som legger mennesket
Heinrich Wilhelm Tischbein (1751 - 1829) Sjakki
Grosse Heidelberger Liederhandschrift
Kong Otto IV av Brandenburg spiller sjakk med
en kvinne. 1301-1333 Zürich
Manessische Liederhandschrift
som «homo ludens» – det lekende mennesket
– til grunn. I denne oppfatninga er leken det
grunnleggende kultur- og sivilisasjonsskapende element. Selv om selve forståelsen er mye
eldre, skrev Johan Huizinga i 1938 en bok (som
het nettopp «Homo Ludens»), der han gikk
gjennom lekens rolle som kulturskaper. Jeg vil
i det følgende referere noen av hans sentrale
poenger, fordi de radikalt endrer forståelsen vi
har av sjakkens samfunnsmessige plass (og
«nytte»), og plasserer sjakk og andre former
for lek/spill i sentrum av sivilisasjonenes historiske begynnelse og utvikling. (De følgende
sitatene er fra dansk utgave, 1963).
«Leg er eldre enn kultur; for hvor uklart
begrebet kultur end er defineret, så forudsætter det dog i hvert fald et menneskeligt
samfund, og dyrene ventet ikke på, at mennesket skulle komme og lære dem at lege.»
(ibid, s.9).
Alle har sett kattunger og hundevalper leke.
Leken er eldre enn selve menneskearten. Samtidig er all kultur overfylt av lek, spill(også for
galleriet), idrett, konkurranser, tevlinger og
kappestrid.
Med udtrykket «legen i kulturen» menes
ikke, at der er tildelt legen en vigtig plads
blant kulturlivets forskellige former…
Tværtimod skal der… vises, at kulturen opstår
i form av leg, og at kultur oprindeligt leges»
(ibid, s.54)
Og etter en lengre gjennomgang av en rekke
samfunnsmessige fenomener kommer Huizinga
med konklusjonen: «I skildringen av
oprindelsen til alle samfundslivets vigtige
former faldt det ikke svært at påvise en yderst
virksom og frugtbar form for leg. Legen i form
av kappestrid, ældre enn selve kulturen, var
det gæringsmiddel, som fik den arkaiske kultur til at vokse. Kulten udvikledes under hellig leg. Digtekunsten fødtes som leg og fik på
sin vej frem sin kraftigste næring fra legeformerne. Musik og dans var ren leg. Visdom og
17
kundskaper fik udtryk i ord under religiøse
visdomskampe. Juraen opstod af sociale legevaner. Reglerne for våbenkamp og det adelige livs konventioner byggede på legeformer.
Konklusionen må være, at kulturen i sin
oprindelige fase leges. Den opstår ikke af
leg…, men den utvikler seg i og som leg.»
(ibid, s.176)
Lekens domene går med andre ord langt ut
over det vi i dag forbinder med ordet, det
rommer f eks. både rettsvesen og vitenskap, for
ikke å nevne krig (og dermed også politikk – alle
som har sett en tv-debatt, har innsett at også
politikk er en kappestrid).
Og arbeidet da? Pietismen? Ordtaket ovenfor er faktisk en form for intellektuelt tyveri, der
Aristoteles radbrekkes slik at hans utsagn får
stikk motsatt mening. Det han opprinnelig
skrev, var: «Lediggang er roten til alt. Den må
foretrekkes framfor arbeide, og er arbeidets
mål.» Eller om man vil: «Arbeidere i alle land
– slapp av». Og jeg legger til: – og spill sjakk!
Hvordan man enn ser på det, er det klart at
et slikt utgangspunkt gir sjakk og spill en helt
annen samfunnsmessig status enn det det har
i dagens Norge. Det gir oss også en av nøklene
til å forstå sjakkens samfunnsmessige betydning i tidligere tider, blant vikinger og riddere.
De hadde ikke opplevd verken pietisme eller
rasjonalisme. At det i tillegg ikke eksisterte
territorielle statsdannelser, med stående byråkrati og voldsapparat, men at samfunnets organisering var basert på personlige forbindelser (det vi i dag ofte kaller mafia og lignende),
innebar at alle måtte forsvare seg selv og sin
ære. Alle former for lek og kappestrid fikk i et
slikt perspektiv en annen betydning.Det var
viktig å trene opp evnen til å tåle påkjenninger,
det var en umiddelbar samfunnsmessig nødvendighet. Slik trening fikk man gjennom lek og
spill. Derfor skrøt f eks. Ragnvald Orknøyjarl
av at han var sjakkspiller. Uten at jeg tror det var
negativt for hans dametekke (slik det var i min
ungdom) – snarere tvert imot. Å kunne «tafl»
var både en ridder- og vikingdyd. Det var mer
enn som så, det var en gudegave. Jeg vil
avslutte med de gamle guder, de norrøne mytenes skapelses- og undergangsvisjon, volvens
spådom i Voluspå. Først skapelsen, noe forkortet:
3
I opphavs tider
var ingen ting,
ikke sand, eller sjø
eller svale bølger;
jord fans ikke,
og opphimmel,
bare ginnunga-gap,
og gras ingen steder.
Baugin, Lubin, (1610 - 1663), Stillleben med et
sjakkbrett, (1630)
4
Før Burs sønner løftet
landene opp,
de som mektige
Midgård skapte;
18
5
Sol slo sørfra,
sammen med måne
høyre armen
om himmelrand;
sol kjente ikke
salene sine,
stjerner kjente ikke
stedene sine,
måne kjente ikke
makten han eide.
6
…hellige guder,
…holdt sitt ting;
navn gav de natt
og natts frender,
kalte dem morgen
og middagstid,
undorn og aften
til årsregning.
7
Æsene møttes
på Idavolden,
de horg og hov
høyt tømret de,
gruer la de,
gull smidde de,
hamret tenger
og hendig redskap.
8
Glade i tunet
tavl de spilte,
(Holm-Olsen,1985, s.16)
For ordens skyld: «Tavl/tafl»
er den norrøne betegnelsen for
brettspill. Spill var en del av
gudenes virksomhet i skapelsen, før mennesket i det hele
tatt eksisterte (det blir ikke liv
i Ask og Embla før i vers 18). En
innvending kan være at dette
var en kunstnerisk vending,
en tilfeldig tilføyelse. Derfor
tar vi turen til selve spådommen, Ragnarok, verdens undergang:
57
Sola svartner,
jord siger i hav,
fra himlen kverver
klare stjerner
røyken velter
fra veldige bål,
høyt leiker flammen
mot himlen sjøl.
58
…lenken slitner,
løs farer ulven;
eldgamle frasagn
og framtid vet jeg,
ser Ragnarok komme
for kampguder.
Men volvens stanser ikke ved
ragarok, hun fortsetter:
59
Ser hun opp komme,
andre gangen,
jord av havet,
evig grønnkledd;
fosser faller,
flyr ørn over,
den som på fjellet
fisken veider.
60
Æser møtes
på Idavolden,
taler om mektige
Midgardsormen,
husker de veldige
hendinger der
minnes Fimbultys
fordums runer.
61
Der skal atter
de underfulle
gullspillebrikker
i graset finnes:
dem de eide
i opphavs tider.
(ibid., s.28)
Oppvasken kan godt stå, det er
ikke engang verdens undergang. Sjakkspillet derimot – er
gudegitt.
Litteratur:
Huizinga, Johan:
Homo Ludens. Om kulturens
oprindelse i leg.
Gyldendals Uglebøger. Kbh.
1963. 1. danske udg. 1. opl.
228 s.
EDDA-DIKT
Oversatt av Ludvig Holm-Olsen. 2. reviderte opplag. 1975.
Oslo (Cappelen). 348 s.
19
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567
HVEM ER HVEM I NFSF
Styret i NFSF
President:
Visepresident:
Sekretær:
Kasserer:
Turneringssjef:
Styremedlem:
Raymond Boger
Petter Lund
Henrik Sjøl
Arne O. Trana
Sven Nordal
Reidar Gramstad
Andre verv
ICCF-kontakt:
Morten Lilleøren
Redaktør i Fjernsjakk:
Øystein Sande
Redaktør nettside:
Henrik Sjøl
Revisor:
Vidar Taksrud
Premiering: Svein Olsen
Landskampmedaljer: Henrik Sjøl
Utsendelse av Fjernsjakk: Svein Olsen
Medlemsarkiv, inn- og utmeldinger:
Svein Olsen
Historisk arkiv:
Per Lea.
Turneringsledelse
Turneringsleder NM:
Svein Olsen
Turneringsleder SNM:
Geir Brobakken
Turneringsleder Lag-NM : Geir Brobakken
Turneringsleder Åpne servergrupper:
Svein Olsen
Turneringsleder Postgrupper:
Per-Arne Rindalsholt
Turneringsleder Lagturneringer:
Gunnar Wicklund-Hansen
Turneringsleder Landskamper:
Gunnar Wicklund-Hansen
Turneringsleder Olympiader:
Raymond Boger
Påmelding til internasjonale turneringer:
Gunnar Wicklund-Hansen.
Komiteer
Uttaks- og turneringskomite: Sven Nordal,
Geir Brobakken og Raymond Boger.
Reglements- og tvistekomite:Vidar Taksrud,
Øystein Sande og Per Lea.
Valgkomite: Øystein Sande, Hans Olav
Lahlum, Jon Friis og Bjørn Brobakken
Dokumentasjonskomite: Roald Berthelsen,
Øystein Brekke, Per Lea, Svein Olsen og
Karl-Petter Jernberg.
Internasjonale stormestere i fjernsjakk
Frank Hovde (1994), Terje Wibe (1994), Petter Stigar (1996), Ivar Bern (1997), Arne Vinje
(2001), Raymond Boger (2003), Arild Haugen
(2006), Morten Lilleøren (2007)
«Senior International Masters» (SIM)
Øystein Sande (2000), Ferenc Seres (2001),
Torger Strand (2002), Dag Orseth (2002),
Edvard Sterud (2002), Peter Ilyes (2002),
Bjørn Brobakken (2005), Svein Olsen (2006),
Øystein Lorentzen (2007), Tor-Arne Klausen
(2007), Jon Arne Rørosgaard (2007), Knut V.
Hansen (2009), Rune Bergquist (2009)
Internasjonale mestere i fjernsjakk (IM)
Sverre Aarseth (1981), Karl W. Strand (1987),
Rune Djurhuus (1995), John A. Kvamme
(1995), Helge Gundersen (1996), Trond
Romsdal (1997), Per Ofstad (1998), Bjørn
Minge (2000), Eirik T. Gullaksen (2001), Kjell
Tore Sandum (2001), Sven Nordal (2003) .
Internasjonal kvinnelig IM i fjernsjakk
Mary Klingen (+) (1992).
20
Æresmedlemmer
Sverre Halvorsen ( + ), Roald Berthelsen,
Edvard Sterud, Øystein Sande.
NFSFs hederstegn
Rolf W. Tangen, Jon Friis, Sven Nordal,
Arnfinn Helgeland (+), Roald Berthelsen, Per
Tonstad, Roald Ljunggren, Johs Agnalt (+),
Per Øverby Hagen (+), Per Lea, Unni Kvil
Nordal, Svein Olsen, Øystein Sande, Vidar
Taksrud, Per-Arne Rindalsholt, Frank
Hovde, Terje Wibe, Petter Stigar, Ivar Bern,
Henrik Sjøl, Edvard Sterud, Finn A. Wister,
Thor Løvholt (+), Håkon Anda, Øystein Lorentzen, Gunnar Wicklund-Hansen, RayForts. fra side 6
(Haugen – Timmerman)
Hesten er endelig på vei til greener pastures!
28...b4 29.Sd4
Kom ut, kom fram!
29...c5 30.Sb5 Tc6 31.Sd6
Her var det koselig!
31...c4 32.bxc4 dxc4
32...Txd6 33.exd6 Sxc4 34.Dd4 Sxb2 35.Dxb2
Dxd6 36.a3 nok et avgørende Tasta-trekk!
33.Sxc4 Dxd2 34.Sxd2 Sc5 35.g4!
Endelig er vi igang med hovedplanen! Partiet
er jo egentlig slutt her, men min motstander
hadde lyst til å dra det ut, og det var jo bare en
fornøyelse!
mond Boger, Arild Haugen, Morten Lilleøren, Tor-Arne Klausen,
ICCFs æresmedlemskap
Roald Berthelsen.
Internasjonale dommere i postsjakk
Sven Nordal, Roald Berthelsen, Raymond
Boger.
Nye medlemmer
3173 Erlend Bekkesletten, Chr. Krohgsvei 86,
1415 Oppegård
3174 Reidar Sveen, Frydensborgbakken 12,
3770 Kragerø
35...Tac8 36.gxf5 Sba4 37.Ld4 Sc3 38.Lxc3
Sa4 39.e6 Lh5 40.Lb2 Sxb2 41.Txc6 Txc6
42.a3 bxa3 43.Txa3 a4 44.e4!
44.Lb5 vinner også.
44...Tc2 45.Tg3
Vi ofrer like godt hesten!
45...Kf8
45...Txd2 46.f6 Td8 47.Txg7+ Kh8 48.Le2 og
eventuelt løperen 48...Lxe2 49.f7+46.e5
En dobbeldobbelbonde!
46...Txd2 47.f6 gxf6 48.exf6 Td1 49.Tg7 h6
50.Kf2 Sd3+ 51.Lxd3 Txd3 52.e7+ Ke8
53.Tg8+ Kd7 54.Td8+ Ke6 55.Txd3 Kxf6
56.Td6+
1–0
21
—
TURNERINGSBAROMETER
TURNERINGSSJEF:
Sven Nordal,
Tangenvn. 101, 1450 Nesoddtangen.
Tlf. 66 91 29 69
E-post: [email protected]
N
M
12345678901
12345678901
12345678901
12345678901
12345678901
12345678901
12345678901
12345678901
12345678901
12345678901
123456789012345678901
1234567890
1234567890
1234567890
1234567890
1234567890
1234567890
1234567890
1234567890
1234567890
1234567890
M
Åpen kl.
Turneringsledere
Påmelding
NM 2010: Svein Olsen
NM senior 2010: Geir Brobakken
NM 2011: Svein Olsen
SeniorNM 2011: Geir Brobakken
Åpne servergrupper: Svein Olsen
Åpen klasse, post:
Per-Arne Rindalsholt
Frøydis vei 17A, 1185 Oslo
Tlf: 22 28 75 94 (pr.)
[email protected]
For alle klassene er startkontingenten kr. 100,
som sendes til NFSFs konto 1822.23.47307.
Husk å oppgi medlemsnummer, formidlingsform og klasse!
Klasseinndelingen
Foruten NM (mesterklassen) er det to klasser
i de nasjonale turneringene, kl. A og kl. B.
Gruppene spilles på server. Hver gruppe består av 4 spillere, og det spilles dobbelt-runde,
dvs. 6 partier på hver spiller. Betenkningstiden
er 40 dager på 10 trekk. Kl. A er for spillere med
rating 1400 og oppover, kl. B for spillere med
rating 1600 og nedover. Det er mulig å melde
seg på til flere grupper. Gruppene startes så
snart det er tilstrekkelig mange påmeldinger.
Vinnere i kl. A vil kunne få mulighet til
opprykk til NM (mesterklassen). Vinnerne i kl.
B rykker opp til kl. A.
For turneringer spilt med vanlig post opererer vi inntil videre med én klasse, Åpen klasse.
Antall påmeldinger bestemmer om det spilles
enkelt eller dobbelt runde. Betenkningstid 30
dager på 10 trekk.
Alle gruppevinnere premieres.
Turneringer
I NM 2010 gjenstår 5 partier. Rune Andersen
og Terje Hagen er begge ferdigspilte med 8/11,
men Egil Fagerbekk kan teoretisk oppnå 8,5
poeng. Hans Olav Lahlum kan også komme
opp på 8 poeng.
I Senior-NM 2010 gjenstår kun 1 parti. Einar
Andreassen har vunnet.
NM 2011 startet 5.1.11. med 9 deltagere.
Senior-NM 2011 startet 5.1.11. med 11 deltagere.
21. NM for lag er ferdigspilt med seier til laget
To Arne og en Raymond. Laget besto av
Raymond Boger, Tor-Arne Klausen og Arne
O. Trana.
I 17. OL-finale har vårt mannskap 29 poeng på
56 partier.
I 18. OL-forgruppe 5 har det norske laget 15,5
poeng på 39 partier.
I NFSF/Åpen/10 er Karl W. Strand gruppevinner med 5,5/6. 4 partier gjenstår.
I NFSF/Åpen/11 er 9 partier avsluttet. Markus
Herberg og Olaf T. Skaslien har tatt ledelsen
med 2/2.
22
Landskamper
Nye medlemmer
Pr. 29.01.11 er stillingen i de pågående landskampene:
Norge - Nederland 30 - 18
Norge - Frankrike 7,5 – 6,5
Norge - Sveits
25,5 – 23,5
Norge – Estland
1,5 - 1,5
melder seg inn i Norges Fjernsjakkforbund
(NFSF) ved å sende en e-post til
[email protected]
med navn og fødselsdato.
Medlemskontingenten for 2011 er kr 450, for
ungdommer (inntil 25 år, dvs. født i 1986 eller
seinere) kr 200.
Ventelister
Påmelding til internasjonale starter
Ingen.
Påmelding til internasjonale turneringer skjer
gjennom Gunnar Wicklund-Hansen
([email protected]). Når det er skjedd,
betales den til enhver tid gjeldende avgift til
NPSFs kasserer.
NM 2010
1
2
3
4
5
6
7
1
Ola P. Mogstad
--
1
½
½
½
½
0
2
Terje Torgersen
0
--
0
0
0
0
0
3
Egil Fagerbekk
½
1
--
½
1
0
1
4
Henrik Sjøl
½
1
--
½
½
0
5
Einar Andreassen
½
1
½
½
--
½
6
Alfred C. Lilleeng
½
1
0
½
½
--
7
Rune Andersen
1
1
1
1
½
½
--
½
½
1
½
½
8
Trond Glørstad
1
0
1
½
½
½
--
½
1
1
0
9
Hans Olav Lahlum
1
½
1
½
½
½
--
1
½
½
10 Roger Løvås
0
11 Edvard Sterud
12 Terje Hagen
½
8
9
10
11
1
0
0
0
0
0
1
1
½
0
½
1
1
0
½
½
0
1
½
½
6
½
½
½
1
1
½
6½
1
0
0
0
0
0
0
0
--
0
0
1
0
0
½
0
½
0
½
1
--
0
1
½
1
½
½
½
1
½
1
1
--
1
0
0
0
½
0
0
2
½ 1
- 1 1
0 0
3
1
0
1
4
1
0
1
Sum
½
NM/A/9. Sluttabell
1. Ole Hegelund
2. Anders Sten Johansen
3. Odd Frydendal
4. Terje Torgersen
12
1
1
0
-
1
1
0
-
Sum
5½
2½
2
2
0
1
8
23
NM 2011
1
1
Henrik Sjøl
--
2
3
4
5
6
7
8
9
Trond Glørstad
Odd B. Johansen
Cato Bekkesletten
Terje Torgersen
Edvard Sterud
Alfred C. Lilleeng
Arild Haugen
Bjørn Lund Nilson
SeniorNM 2011
Alfred C. Lilleeng
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Gunnar W.-Hansen
Bjørn Lund Nilson
Einar Andreassen
Per Lea
Jens Øvergaard
Alf Natskår
Odd Frydendal
Odd B. Johansen
Eigil Lindhom
3
4
-½
½
--
5
6
7
8
½
½
-½
½
--
9
Sum
--
--½
½
--
1
1
2
2
3
4
5
6
7
8
--
9
10
11
0
--------
1
---
11 Thor Kåre Nilssen
--
NFSF/Åpen/11
1 Olaf T. Skaslien
1 2
--
2 Harald Rudlang
3 Markus Herborg
3
4
1
5
-- 0
1 --
4 Ole Birkeland
5 Alf Kr. Heistad
0
6 Knut A. Brandt
7 Inge Einar Harang
0
0 0
½
6
1
7
1
1
½
--
1
-- 1
0
0
-- 0
1 --
Sum
1. Raymond Boger
½
Nederland
Italia
Romania
Spania
Russland
Kroatia
USA
Tyskland
Sveits
Danmark
Estland
Den 17. OL-finalen
Ukraina
24
1
½
½
½
½
2. Arild Haugen
½
½
½
½
½
1
½
0
½
½
½
1
3. Holger Blauhut
1
½
½
½
½
½
½
½
1
½
½
4. Cato Bekkesletten
½
½
0
5. Ole Kr. Førresdahl
½
6. Svein Olsen
0
½
½
½
½
½
½
0
½
½
½
½
½
½
½
½
½
½
½
½
½
½
1
½
½
½
Ingen hadde regnet med noen oppfølging av den dundrende norske suksessen i den 15. finalen,
så dette er en meget bra prestasjon (+2), og det går klart mot Norges nest beste OL-prestasjon
gjennom tidene!
Arild Haugen er allerede gratulert med GM-resultatet, men også på bord 1 og 3 er GM-kravet
innen rekkevidde. På bord 1 er GM-kravet 6 poeng, og på bord 3 er det 7 poeng.
Det 8. europeiske lagmesterskap. Forgruppe
ESP ITA DEN AUT FIN SUI BUL SWE ENG
0
0
0
½
1
2. John Martin Johansen ½
½
½
½
½
5. Egil Fagerbekk
0
0
1
0
½
6. Reidar Gramstad
½
½
½
7. Jon Friis
½
½
0
½
8. Alfred C. Lilleeng
½
½
½
½
½
½
1
½
½
0
½
0
0
½
½
½
½
½
½
0
½
½
½
½
½
0
0
½
½
½
Nicaragua
0
Slovakia
½
Litauen
0
1
½
Russland
½
0
0
0
Østerrike
0
½
0
½
Irland
0
4. Hans Olav Lahlum
½
Spania
3. Henrik Sjøl
½
Australia
1. Roy Ellis
1. Øystein Rognes
½
½
½
½
0
½
½
1
2. Arne O. Trana
½
½
½
½
½
0
0
½
3. Øystein Hole
½
½
½
½
0
½
½
1
4. Henrik Sjøl
0
½
½
½
½
0
Den 18. OLsemifinalen
5. Hans Olav Lahlum
0
½
0
0
½
6. Trond Glørstad
½
1
½
½
½
½
½
25
Innbydelse til Åpne servergrupper i NM i fjernsjakk
Norges Fjernsjakkforbund (NFSF) inviterer alle tidligere og nye medlemmer til å delta i åpne
servergrupper i NM i fjernsjakk 2011.
(Dette er grupper utenom selve Mesterklassen der det spilles om norgesmestertittelen.)
Servergruppene er på 4 spillere som spiller dobbelt-runde, dvs. hver 6 partier. Gruppene starter
fortløpende.
Servergruppene er inndelt i klassene A og B etter rating (ICCF eller Norges Sjakkforbund/FIDE).
Klasse A er åpen for spillere med rating fra 1400 og oppover og klasse B for spillere med rating
fra 1600 og nedover. Spillere med rating mellom 1400 og 1600 kan velge klasse. Spillere uten
rating spiller i klasse B hvis de ikke vil søke klasse A på grunnlag av tidligere resultater. Det er
mulig å melde seg på til flere grupper.
Påmelding med rating og eventuelt søknad om klasse sendes til : [email protected].
Gruppevinnerne i klasse A vil kunne få mulighet til opprykk til NM (mesterklassen).
Betenkningstiden er 40 dager pr. 10 trekk. Turneringene spilles på ICCFs server, og ICCFs regler
for serversjakk gjelder.
Startavgift kr. 100. Det blir premiering av alle gruppevinnere.
Landskamp mot Danmark - fortsatt ledige plasser !
I midten mars starter en folkelandskamp mot Danmark. De fleste bordene avvikles på server, men
noen bord avvikles også på «gamlemåten» (postkort). Påmelding skjer ved å betale 100 kroner til
NFSFs konto, 1822.23.47307 og sende en epost til [email protected] innen 28.
februar 2011.
Landskampen Norge – Estland
er nå i gang, med følgende norske lag:
1. Arild Haugen
2. Tor-Arne Klausen
3. Ole Kr. Førrisdahl
4. Reidar Gramstad
5. Cato Bekkesletten
6. Arne O. Trana
7. Terje Hagen
8. Trond Glørstad
9. Hans Olav Lahlum
10. Henrik Sjøl
11. Finn A. Wister
12. Sven Nordal
13. Egil Fagerbekk
14. James Steedman
15. Per Lea
16. Alfred C. Lilleeng
17. Kjell M. Haug
18. Gunnar Wicklund-Hansen
19. Roald Berthelsen
20. Thor Kåre Nilssen
21. Alf Kr. heistad Rötova
22. Bjarne Aanevik
Postkort:
Markus Heiberg
Tom Rune Johansen
Ole Birkeland
Inge Einar Harang
Harald Rudlang
26
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
12345678901234567890123456789012123456789012345678901
ICCFs rating-liste
1/2011
Håkon Anda
Rolf Mareno Andersen
Rune Andersen
Einar Andreassen
Pål Andreassen
Morthen Auke
Cato Bekkesletten
Rune Bergquist, SM
Ivar Bern, GM
Roald Berthelsen
Ole Birkeland
Jan Arne Bjørgvik
Holger Blauhut, SM
Einar Jan Blikeng
Raymond Boger, GM
Øystein Brekke
Bjørn Brobakken, SM
Geir Brobakken
Haakon Bull
Roy Ellis
Egil Fagerbekk
Ole Kr. Førrisdahl
Jon Friis
Odd Frydendal
Trond Gabrielsen
Johannes Garvik
Trond Glørstad
Reidar Gramstad
Eirik T. Gullaksen, IM
Terje Hagen
Knut V. Hansen, SM
Inge Einar Harang
Kjell Martin Haug
Arild Haugen, GM
Petter Haugli
Ole Hegelund
Alf Kristian Heistad
Markus Herberg
99
54
31
257
16
12
76
201
184
233
41
60
225
27
316
32
183
167
24
169
137
65
107
362
32
29
75
110
79
81
106
46
154
324
14
22
18
56
2197
2217
2222
2204
2301
1682
2375
2405
2667
2041
1822
2015
2525
1733
2640
2388
2466
2183
1705
2347
2196
2474
2210
1834
2328
1784
2315
2399
2413
2371
2455
1700
2133
2526
2343
2012
1753
2097
Knut Arne Hjørnevik
Anders Hobber
Øystein Hole
Tormod Høibraaten
Erik Høidahl
Roar Ihlebæk
Erling Iversland
Jens Otto Jensen
Karl Petter Jernberg
Anders Sten Johansen
John Martin Johansen
Odd B. Johansen
John Kristian Johnsen
Aslak Jonvik
Tor-Arne Klausen, SM
Espen Kristiansen
Leif Kverndal
Hans Olav Lahlum
Per Lea
Terje Lie
Alfred Ch. Lilleeng
David Lilleøren
Morten Lilleøren, GM
Eigil Lindhom
Petter Lund
Svein Erik Lurdalen
Roger Løvås
Ketil Moen
Ola P. Mogstad
Anders Molde
Alf Natskår
Bjørn Lund Nilson
Thor Kåre Nilssen
Sven Nordal, IM
Svein Olsen, SM
Erik Lind Pedersen
Øystein Rognes
Harald Rudlang
Jon Rørosgaard
Øystein Sande, SM
Kjell Tore Sandum, IM
Henrik Sjøl
Olaf T. Skaslien
30
33
34
42
116
118
72
51
178
156
258
166
80
95
646
54
45
132
92
18
227
12
180
111
89
49
128
39
163
67
44
92
31
367
344
37
110
62
64
412
38
397
108
2411
1841
2323
2070
2429
2176
2409
2484
1735
1823
2332
2247
2465
1994
2487
1761
1969
2294
2174
2134
2155
2176
2577
2249
2231
1994
1855
1783
1980
2257
1883
2242
1808
2263
2473
2277
2448
1683
2490
2196
2463
2239
2253
27
Inge Sandstad Skrondal
Joachim K. Solberg
Anders Stanghelle
Lars A. Stensen
Bjørn Gunnar Stenseth
Edvard Sterud, SM
Petter Stigar, GM
Kjetil Stokke
Kåre Storhaug
Karl W. Strand, IM
Torger Strand, SM
Jan Svenneby
Vidar Taksrud
Kjell Steinar Thoreby
Terje Torgersen
Arne O. Trana
Åge Trulsen
Kristian Trygstad
Terje Vagle
Ole Valaker
Freddy Wang
Gunnar Wicklund-Hansen
Leif Edwin Wærstad
Finn A. Wister
Jens Øvergaard
Bjarne Aannevik
Christian Aarefjord
Anker Aasum
28
56
17
24
12
377
145
12
38
199
197
285
452
14
209
231
35
20
34
58
23
885
97
135
205
137
20
166
Norgestoppen
1. Ivar Bern, GM
2. Raymond Boger, GM
3. Morten Lilleøren, GM
4. Petter Stigar, GM
5. Arild Haugen, GM
6. Holger Blauhut, SM
7. Jon Rørosgaard
8. Tor-Arne Klausen, SM
9. Jens Otto Jensen
10. Ole Kr. Førrisdahl
11. Svein Olsen, SM
12. Bjørn Brobakken, SM
13. John Kristian Johnsen
2667
2640
2577
2573
2526
2525
2490
2487
2484
2474
2473
2466
2465
2187
2009
1934
2159
1527
2191
2573
2366
2413
2401
2419
2321
2099
1438
1796
2358
2170
2427
2332
2442
2065
2039
2073
2270
2018
1527
2253
2125
14. Kjell Tore Sandum, IM
15. Knut V. Hansen, SM
16. Øystein Rognes
17. Ole Valaker
18. Erik Høidahl
19. Torger Strand, SM
20. Eirik T. Gullaksen, IM
2463
2455
2448
2442
2429
2419
2413
Verdenstoppen
1. Oosterom, J. J. van (NED)
2. Langeveld, Ron A. H. (NED)
3. Schön, Wolfram (CAN)
4. Papenin, Nicolai (UKR)
5. Neumann, Joachim (GER)
6. Chytilek, Roman (CZE)
7. Timmerman, Gert Jan (NED)
8. Dronov, Aleksandr S. (RUS)
9. Bern, Ivar (NOR)
10. Starke, René-Reiner (GER)
11. Voss, Maximilian (GER)
12. Kribben, Matthias (GER)
13. Zhak, Boris M. (RUS)
14. Hertel, Peter (GER)
15. Wilczek, Tadeusz (POL)
16. Lafarga, David S. (ESP)
17. Boger, Raymond (NOR)
18. Rattinger, Friedrich (AUT)
19. Wunderlich, Hans-D. (GER)
20. Martin, Joel Clemente (ESP)
252
109
96
180
118
166
187
111
184
131
221
160
226
168
178
164
316
160
160
283
2712
2699
2699
2693
2692
2690
2688
2681
2667
2662
2661
2658
2652
2652
2648
2641
2640
2639
2639
2638
ICCF har siden sist innsnevret definisjonen av
«Active» til å gjelde dem som har (minst) et ratet
parti de siste to årene. Dermed falt antall «aktive»
på den norske lista fra litt over 100 til bare 70.
Likevel har red. denne gangen tatt med alle som
stod på forrige liste (nr. 4/10), mens det på den
internasjonale lista ovenfor er den nye definisjonen som gjelder. (Dermed falt eneren på forrige
liste, Hans-Marcus Elwert, ut!)
Gledelig at våre to representanter på
verdenstoppen, Ivar og Raymond, også denne
gangen har avansert og begge er blant verdens
17. beste!
Returadresse: Svein Olsen,
Odinsvei 22, 1746 Skjeberg.
Husk å melde adresseendring!
B
Porto betalt
ved
innlevering
P.P. Norge
Spill serversjakk!
Sjakkspill på server er den nye standarden for det som tradisjonelt har vært
postsjakk.
Serversjakk er den moderne måten å spille sjakk på, og spillerne er kjempefornøyde. Vi arrangerer nå både NM, lag-NM, junior-NM og flere landskamper
med spill direkte på serveren til ICCF (det internasjonale postsjakkforbundet). Du
kan også spille ulike internasjonale turneringer. Både nasjonale og internasjonale
turneringer blir ratet (se /www.iccf.com).
Etter at du har meldt deg på i en turnering, får du tilsendt et passord og kan fritt
operere partiene dine på serveren. Du flytter bare en brikke på diagramstillingen
for hvert parti. Serveren holder greie på stillingene og betenkningstidene, og du får
tilsendt en e-post hver gang det er gjort et nytt trekk.
Som medlem i Norges Fjernsjakkforbund får du tilsendt medlemsbladet
Fjernsjakk fem ganger i året. Les mer om tilbudene våre på www.fjernsjakk.no
Du kan også ta kontakt med noen av oss i forbundet som står oppført med navn,
adresse, telefon og e-post på side 2 i dette bladet.
Lykke til med nye utfordringer i sjakk!