1. No category

Kartlegging av lønnselementer
hos utvalgte virksomheter
organisert av Arbeidsgiverforeningen
Spekter og Norsk Industri
Januar 2012
Page pull out
lorem ipsum feu
facin vel iril in
ulput iriurem at
amcommy dunt
nullaorperat ut
innholdsfortegnelse
1. Sammendrag
4
2.Innledning
6
3. Sammenstilling av lønnselementer
8
4.Vedlegg
17
Lønnselementer
Working
hos utvalgte
and living
virksomheter
in Norway 3
Kapittel 1
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra
Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri
og har kartlagt de viktigste lønnselementene
til de største yrkesgruppene til 8 utvalgte
virksomheter organisert i Arbeidsgiverforeningen
Spekter eller Norsk Industri. I tillegg har vi
sammenlignet lønnskostnadene med 3 svenske
sammenlignbare virksomheter. I kartleggingen har
vi sammenlignet ordinær lønn per arbeidstime,
faste og variable tillegg, bonusordninger,
pensjonsordninger, forsikringer og eventuelle
kostnader til seniorpolitiske tiltak. På bakgrunn av
denne kartleggingen har vi beregnet en estimert
timeavlønning, inklusiv direkte og indirekte
lønnselementer, samt arbeidsgivers kostnader
inklusiv arbeidsgiveravgift.
Erfaringene viser at lønnskostnadene til norske
virksomheter har økt betydelig de siste årene. Ikke minst
gjelder dette for offentlig virksomhets vedkommende
lønnselementer som kommer utover ordinær
timeavlønning. Virksomheter med ytelsespensjoner
er de som har hatt en mest markante veksten i
lønnskostnadene. For konkurranseutsatte virksomheter,
med høy grad av eksport, gir økte lønnskostnader
redusert konkurranseevne og større grad av usikkerhet
for de ansatte. I offentlig sektor har økte lønnskostnader
medført et større press på tildelte driftsbevilgninger.
Formålet med kartleggingsjobben har vært å:
•identifisere eventuelle forskjeller på
lønnsstruktur og lønnselementet til Spekter- og
Norsk Industrivirksomheter
•identifisere størrelsen på arbeidstakers
lønnsytelser og arbeidsgivers lønnskostnader
hos utvalgte Spekter- og Norsk
Industrivirksomheter
•synliggjøre lønnsforskjeller mellom
sammenlignbare norske og svenske
yrkesgrupper
Denne kartleggingen beskriver lønnselementene
og sammenligner lønnsytelsene for de største
yrkesgruppene hos følgende virksomheter organisert
av Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri:
Oslo universitetssykehus HF, Norsk Medisinaldepot AS,
Posten Norge AS og Den Norske Opera & Ballett, Norske
4
Skogsindustrier ASA, FMC Technologies Inc., Benteler
Aluminium Systems AS og Vestas Castings Kristiansand
AS.
For å beregne arbeidstakers lønnsytelse per arbeidstime
har vi tatt utgangspunkt i lønnsdefinisjonen til det
tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
som er basert på timelønn eller månedslønn
eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer
tillegg og bonus. I tillegg har vi estimert en timesats
tilsvarende kostnaden for de utvalgte yrkesgruppenes
pensjonsordninger, gruppelivs- og yrkesskadeforsikringer
og seniorpolitiske tiltak. Vi har også beregnet
arbeidsgiveravgift på de estimerte ytelsene for å
identifisere arbeidsgivers kostnader per arbeidstime.
Kartleggingen synliggjør i tillegg lønnsforskjeller
mellom sammenlignbare yrkesgrupper fra de svenske
virksomhetene Skånes universitetssykehus, Bring Frigo:
AB og Vestas Castings Gullsmedhyttan AB.
Rapporten har følgende hovedfunn:
1.De faste og variable tilleggene har en
stor effekt på timelønnskostnadene. De
yrkesgruppene som jobber 5-skift arbeidsuker/
turnus øker den gjennomsnittlige timelønnen
med mellom 30 kroner og 56 kroner per
arbeidstime, eller mellom 15 % og 29 %
per arbeidstime sammenlignet med ordinær
timelønn.
2.Det er stor forskjell på pensjonskostnadene
til yrkesgruppene som har innskuddspensjon
og ytelsespensjon. Mens yrkesgruppene som
har innskuddspensjon har pensjonskostnader
på mellom 2,25 % og 5 %, har yrkesgruppene
med ytelsespensjon kostnader på mellom 11,1
% og 25,7 % i prosent av pensjonsgrunnlaget.
For yrkesgruppene med ytelsespensjon har
pensjonskostnadene økt betydelig de siste
årene. Hovedårsaken til økningen er lav
avkastning i aksje- og statsobligasjonsmarkedet
de siste årene. Videre påvirker forhold som økt
levealder ytelsesbaserte ordninger. Prognosene
viser at ytelsespensjonskostnadene vil øke
ytterligere i årene som kommer.
3.Arbeidstakers estimerte lønnsytelse per
arbeidstime er mellom 108 % og 157 %
høyere sammenlignet med ordinær timelønn. I
arbeidstakers estimerte timelønnsytelse inngår
lønn per arbeidstime, faste og variable tillegg,
bonusordninger, pensjonsordninger, forsikringer
og eventuelle kostnader til seniorpolitiske
tiltak.
4.Arbeidsgivers kostnader per arbeidstime er
mellom 123 % og 179 % høyere sammenlignet
med ordinær timelønn. I tillegg til de
elementene som er spesifisert under
punkt 3 inngår også her arbeidsgiveravgift.
5.For sammenlignbare yrkesgrupper
innenfor både helse-, post og logistikkog industrisektoren, viser at de svenske
lønnskostnadene inklusiv arbeidsgiveravgift
er mellom 52 NOK og 180 NOK lavere per
arbeidstime, eller mellom 56 % og 82 % av de
norske lønnskostnadene.
Hovedfunnene i rapporten er drøftet i kapittel 3.
Fra Deloitte har Yngve Davidsen ledet
kartleggingsarbeidet og Jan Erik Tveiten vært ansvarlig
partner.
Lønnselementer
Working
hos utvalgte
and living
virksomheter
in Norway 5
Kapittel 2
Innledning
2.1 Bakgrunn for prosjektet
Formålet med kartleggingsjobben har vært å vise:
•størrelsen på arbeidsgivers lønnskostnader
og arbeidstakers lønnsytelser hos utvalgte
virksomheter/bedrifter hos Spekter og Norsk
Industri
•eventuelle forskjeller på lønnsstruktur og
lønnselementer
•lønnsforskjeller mellom sammenlignbare norske
og svenske yrkesgrupper
Rapporten ønsker primært å belyse hvorvidt det er
forskjeller i lønnsregimene, samt om det er forskjell
på lønnsstruktur og lønnselementene for de utvalgte
virksomhetene. I tillegg har rapporten sammenlignet
lønnsnivået på utvalgte norske virksomheter med
sammenlignbare svenske virksomheter. Hos de norske
virksomhetene har datainnsamlingen vært gjennomført
via intervjuer og dokumentstudier, mens med de svenske
virksomhetene har kommunikasjonen kun vært via
e-post og telefon.
Oppdragsgiver, og mottaker av rapporten, er
Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri. Det
er oppdragsgiver som har valgt ut virksomhetene som er
med i denne kartleggingen. Fra Arbeidsgiverforeningen
Spekter er Oslo universitetssykehus HF, Posten Norge
AS, Norsk Medisinaldepot AS og Den Norske Opera
& Ballett valgt ut, mens fra Norsk Industri er Norske
Skogsindustrier ASA, Benteler Aluminium Systems AS,
Vestas Castings Kristiansand AS og FMC Technologies
Inc valgt ut. Følgende tre svenske virksomheter har også
vært med i kartleggingen; Skånes universitetssykehus,
Bring Frigo AB og Vestas Castings Gullsmedhyttan AB.
Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer virksomheter
som til sammen har om lag 180 000 ansatte. Spekter
har høy organisering innenfor viktige samfunnsområder
som transport/logistikk, helse og kultur.
Norsk Industri organiserer ca. 2200 bedrifter med
ca. 125 000 ansatte. Norsk Industri organiserer
bedrifter i følgende bransjer og industrier; Aluminium,
bergindustri, bioteknologi, elektro/energi, emballasje,
ferro, gjenvinning, glass/keramisk, gummi, kjemisk,
legemiddel/farmasi, maling/lakk, maritim/verft, møbel,
olje/gass, petroleum/landanlegg, plast, renseri/vaskeri,
sement, støperi, teknologi, tekstil og treforedling.
6
2.2 Oppbygging av rapporten
Rapporten er disponert i tre kapitler. Presentasjonene
av de utvalgte virksomhetene er dokumentert i vedlegg
5. De svenske virksomhetene er beskrevet på et mer
overordnet nivå, da kommunikasjonen har vært
begrenset til e-post og telefon.
Kapittel 1 inneholder et sammendrag av de viktigste resultatene og hovedfunnene.
Kapittel 2 oppsummerer sentrale momenter relatert
til arbeidet.
Kapittel 3 inneholder en sammenstilling av lønns-
elementene for de utvalgte virksomhetene. Lønnskostnadene er basert på ordinær årslønn/ timelønn per 31.12.2010 og gjennomsnittstall hentet fra 2010-regnskapet.
I rapportens vedlegg inneholder blant annet detaljerte
beskrivelser av virksomhetene, yrkesgruppene og
lønnselementene som er med i kartleggingen. I
beskrivelsen er blant annet følgende lønnselementer
beskrevet: årslønn og antall arbeidstimer, faste og
variable tillegg, bonus, pensjon, forsikringer og
seniorpolitiske tiltak.
2.3 Sentrale momenter relatert til arbeidet
2.3.1 Om statistikkgrunnlaget
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
(Beregningsutvalget) legger årlig frem en utredning
som grunnlag for inntektsoppgjørene. Grunnlaget
for inntektsoppgjøret 2011 ble avgitt til Arbeidsdepartementet 5. april i NOU 2011:5.Beregningsutvalgets utredninger er basert på time- eller
månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive
andre typer tillegg og bonus.1
I dette arbeidet har vi kartlagt lønnselementene
til utvalgte Spekter- og industrivirksomheter i
Norge og Sverige. Kartleggingen har, i likhet med
Beregningsutvalget, tatt utgangspunkt i ordinær
lønn per arbeidet time eksklusive overtidstillegg, men
inklusive andre typer tillegg og bonus. I tillegg til disse
lønnselementene har vi kartlagt pensjonskostnader,
forsikringer av ansatte og kostnader knyttet til
seniorpolitikk. På bakgrunn av disse elementene
har vi beregnet arbeidsgivers ytelser til de utvalgte
yrkesgruppene.
I tillegg til å kartlegge arbeidsgivers ytelser til sine
ansatte har vi lagt til arbeidsgiveravgiften for å belyse
de totale kostnadene arbeidsgiver har. Kostnader til
overtid er beskrevet i vedlegg 5, men er ikke med i
sammenstillingen av lønnskostnadene.
2.3.2 Arbeidstid
Arbeidsmiljøloven definerer den alminnelige ukentlige
arbeidstiden til 40 timer per uke. Partene i arbeidslivet
kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom
overenskomstene eller tariffavtale. Dette er gjort i de
områdene som denne rapporten omhandler. Rapporten
har tatt utgangspunkt i at en normal arbeidsuke er på
37,5 timer, fordelt på 52 arbeidsuker, det vil si 1.950
timer per år. For arbeidstakere i skift/turnusordninger
er det lagt til grunn en kortere arbeidstid, jf. det som
fremgår av tabell i vedlegg 2.2
2.3.3 Pensjon
I kartleggingen fremgår de samlede pensjonskostnadene
for de ulike yrkesgruppene. Det vil si arbeidsgivers
utgifter knyttet til pensjon etter folketrygdloven,
avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon .
1
Jfr grunnlaget for inntektsoppgjøret 2011 – Boks 1.1, side 10
2
For en nærmere beskrivelse av pensjonsordningene vises det til vedlegg 1
Lønnselementer
Working
hos utvalgte
and living
virksomheter
in Norway 7
Kapittel 3 Sammenstilling av lønnselemeter
Dette kapitlet sammenstiller lønnskostnadene
for de utvalgte yrkesgruppene og identifisere
hva arbeidstakeren mottar i samlede lønnsytelser
og hva arbeidsgivers estimerte kostnader er
per arbeidstime.3 I tillegg har vi synliggjort
forskjellene på lønnskostnadene mellom
sammenlignbare virksomheter i Norge og Sverige.
Lønnskostnadene i sammenstillingen er basert
på ordinær årslønn/ timelønn per 31.12.2010 og
gjennomsnittstall hentet fra 2010-regnskapet.
For en tabellarisk oppsatt av lønnsdataene
vises det til vedlegg 2 – «Sammenstilling av
lønnselementene for utvalgte yrkesgrupper»
og vedlegg 3 – «Oversikt over estimerte
lønnskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift for
utvalgte yrkesgrupper».
3.1 Drøfting av lønnselementene til de utvalgte
yrkesgruppene
3.1.1 Yrkesgrupper
I denne kartleggingen er 12 norske og 5 svenske
yrkesgrupper tatt med. Ved valg av yrkesgrupper har
vi tatt med de største yrkesgruppene i de utvalgte
virksomhetene, dette for å få et brett grunnlag i
kartleggingen av lønnselementene og lønnskostnadene.
Blant de utvalgte gruppene er yrkesgrupper med
forskjellige formelle krav, alt fra ufaglærte og
fagarbeidere til yrkesgrupper med 3 til 5 års høyere
utdannelse. Det er derfor ikke hensikten å sammenligne
timelønnskostnadene på tvers av alle virksomhetene,
men kartlegge hva som inngår i de forskjellige
lønnselementene og hva ytelsen for lønnselementet er
per arbeidstime.
Fra de tre svenske virksomhetene er produksjonsarbeiderne kartlagt fra Vestas Castings Gullsmedhyttan AD, fra Bring Frigo AB er lagerarbeiderne
og administretørene kartlagt, mens fra Skånes
universitetssykehus er sykepleierne og spesialsykepleierne kartlagt.
3.1.2 Arbeidstid
Blant de norske yrkesgruppene som er tatt med i
kartleggingen er det ulike arbeidstidsordninger. En
normal arbeidsuke for de yrkesgruppene som jobber
dagtid er 37,5 timer uten spisepause. For de som
jobber skift/ turnus varierer antall arbeidstimer fra 33,6
timer til 35,5 timer, avhengig av hvordan skiftene/
turnusene er bygd opp.
Farmasøytene og apotekteknikerne i Norsk Medisinaldepot AS har en arbeidstidsordning som gir dem
redusert arbeidstid fremfor tillegg for ubekvem
arbeidstid.4 Orkesteransatte i Den Norske Opera &
3
For en beskrivelse av yrkesgruppene og lønnselementene vises det til vedlegg 5.
4
For en beskrivelse av arbeidstidsordningen som gir farmasøytene og apotekteknikerne redusert arbeidstid vises det til
beskrivelsen av Norsk Medisinaldepot i vedlegg 5.
8
Fra Oslo universitetssykehus HF er sykepleierne og
spesialsykepleierne kartlagt. De er delt opp i to
kategorier hver, en som jobber dagtid og en som jobber
turnus. Fra Norsk Medisinaldepot AS er apotekteknikere
og farmasøyter kartlagt. Farmasøytene er delt opp i to
kategorier, henholdsvis Provisor og Reseptar. Fra Den
Norske Opera & Ballett AS er orkesteret kartlagt. Fra
Posten Norge AS er de som jobber med produksjon og
distribusjon kartlagt. Fra Norske Skogsindustrier ASA
er drifts- og vedlikeholdsoperatørene kartlagt. Fra FMC
Technologies Inc er ingeniørene kartlagt. Fra Benteler
Aluminium Systems AS og Vestas Castings Kristiansand
AS er operatørene kartlagt.
Ballett har en arbeidsuke på 37,5 timer inklusiv
spisepause, det medfører at arbeidsuken utenom
spisepause er på 35 timer.
3.1.3 Faste og variable tillegg
De faste og variable tilleggene er et av de største
lønnselementene for de utvalgte virksomhetene.
Blant de norske yrkesgruppene er det stor forskjell i
størrelsen på disse tilleggene. For yrkesgruppene som
jobber dagtid var gjennomsnittlige faste og variable
tillegg mellom 0 kroner og 7,62 kroner per arbeidstime,
eller en økning fra 0 % til 3,45 % sammenlignet med
ordinær timelønn.
For yrkesgruppene som jobber skift/turnus utgjorde
tilleggene en betydelig høyere andel av ordinær
timelønnskostnad. Størrelsen på disse tilleggene
avhenger av hvilke skiftordninger/ turnus yrkesgruppen
jobber. For yrkesgruppene som jobber 5-skiftsuker/
turnus utgjør gjennomsnittlige tillegg følgende:
•Sykepleier hos Oslo universitetssykehus –
41,98 kroner per time (økning på 22,1 %
sammenlignet med ordinær timelønn)
•Spesialsykepleier hos Oslo universitetssykehus
– 55,91 kroner per time (økning på 24,6 %
sammenlignet med ordinær timelønn)
•Operatør hos Norske Skogsindustrier ASA
(Saugbrugs) – 51,66 kroner per time (økning på
28,9 % sammenlignet med ordinær timelønn )
•Operatører hos Vestas Casting Kristiansand
AS – 29,88 kroner per time (økning på 14,8 %
sammenlignet med ordinær timelønn )
3.1.4 Bonusordninger
Kartleggingen viser at ingen av de utvalgte
yrkesgruppene til Spektervirksomhetene har
bonusordninger, men at tre av de utvalgte
yrkesgruppene som er organisert under Norsk Industri
har bonusavtaler. Det er henholdsvis operatørene
hos Norske Skogsindustrier ASA og Vestas Castings
Kristiansand AS og ingeniørene hos FMC Technologies
Inc. Bonusavtalenes utbetalinger varierer fra år til år. I
2010 var bonusordningene estimert til å utgjøre mellom
2,45 kroner og 6,64 kroner per arbeidstime, eller en
økning på 1,4 % til 3,3 % sammenlignet med ordinær
timelønn.
3.1.5 Pensjon
Som det fremkommer av vedlegg 2, er
pensjonsordningene det elementet der vi ser
størst variasjon mellom de sammenlignede
virksomhetene. De største forskjellene kan forklares
med hvorvidt virksomhetene har ytelsespensjon eller
innskuddspensjon. For de virksomhetene som har
ytelsespensjon har pensjonskostnadene økt betydelig de
siste årene. Hovedårsaken til det er at pensjonsfondene,
i disse årene, har hatt en lav avkastning i aksje- og
statsobligasjonsmarkedet. Videre påvirker forhold som
økt levealder ytelsesbaserte ordninger. Prognoser for de
nærmeste årene skulle tilsi at ytelsespensjonskostnadene
vil øke ytterligere.
Lønnselementer
Working
hos utvalgte
and living
virksomheter
in Norway 9
Blant de utvalgte virksomhetene har man følgende
kostnader for yrkesgruppens ytelsespensjonsordning:
•Oslo universitetssykehus HF har en kostnad på
25,8 % av pensjonsgrunnlaget
•Den Norske Opera & Ballett AS har en kostnad
på 13,2 % av pensjonsgrunnlaget
•FMC Technologies Inc har en kostnad på 12,1
% av pensjonsgrunnlaget 5
•Norsk Medisinaldepot AS har en kostnad på
11,1 % av pensjonsgrunnlaget 6
De andre virksomhetene har følgende kostnader for de
utvalgte yrkesgruppene i sine innskuddspensjonsavtaler:
•Benteler Aluminium Systems AS – 7 % av
pensjonsgrunnlaget 7
•Posten Norge AS – 5 % av pensjonsgrunnlaget 8
•Norske Skogsindustrier ASA – 4 % av
pensjonsgrunnlaget
•Vestas Castings Kristiansand AS – 2,25 % av
pensjonsgrunnlaget
9
Gjennomsnittlige pensjonskostnader for de kartlagte
virksomhetene med ytelsespensjon var i 2010 15,6
% av pensjonsgrunnlaget, mens virksomhetene med
innskuddspensjon hadde gjennomsnittlige kostnader
på 4,6 % av pensjonsgrunnlaget. For de virksomhetene
som har vært med i denne kartleggingen er dermed
pensjonskostnadene ved å ha ytelsespensjon i gjennomsnitt 11 prosentpoeng høyere sammenlignet med
virksomhetene med innskuddspensjon.
3.1.6
Forsikringer
Alle virksomhetene har avtale om gruppelivs- og
yrkesskadeforsikring. For de fleste av virksomhetene
utgjør kostnadene til forsikringene et tillegg på cirka
1 kroner per arbeidstime. For to av virksomhetene,
Benteler Aluminium Systems AS og Vestas Castings
Kristiansand AS er forsikringskostnadene høyere enn
de andre virksomhetene. I de virksomhetene utgjør
forsikringskostnadene et tillegg på henholdsvis 3,14
kroner og 4,55 kroner per arbeidstime.
3.1.7
Seniorpolitikk
Alle virksomhetene i kartleggingen har rapportert at de
ønsker å legge til rette for sine seniorer ved oppsett av
skift/ turnuser og ved hjelp av andre virkemidler. To av
virksomhetene, Posten Norge AS og Benteler Aluminium
Systems AS, har seniorpolitiske tiltak som det lar seg
gjøre å beregne verdien/kostnaden av.
Hos Posten Norge AS er det tariffestet at den ansatte
gis, fra og med det kalenderåret vedkommende oppnår
fastsatt alder, rett med lønnet fri i følgende antall dager:
•Fra 57 år – 6 dager per år
•Fra 59 år – 12 dager per år
•Fra 62 år – 14 dager per år
Ordningen til Posten Norge AS omfatter faste ansatte på
mer enn 20 % stilling. Hos Posten Norge AS utgjør dette
et tillegg på cirka 1 krone per arbeidstime.
Hos Benteler Aluminium Systems AS får de ansatte,
det året man fyller 62 år, 20 fridager per år/ 1,67
dager per måned. I 2010 utgjorde dette et tillegg på
gjennomsnittlig 0,32 kroner per arbeidstime.
3.1.8
Estimert lønnsytelse per arbeidstime
inklusiv direkte og indirekte lønnskostnader
5
I pensjonskostnadene til FMC Technologies Inc inngår også virksomhetens kostnader til gruppelivs- og yrkesskadeforsikringer.
6
Norsk Medisinaldepot AS har sin pensjonsordning regulert i lovene: Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og
Lov om avtalefestet pensjon for apotekere med rett til medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv.
7
Benteler Aluminium Systems Norway AS har en innskuddspensjon på 5 % av pensjonsgrunnlaget, i tillegg utbetaler de 2 % til de
ansatte som følge av en avtale som ble inngått i forbindelse med overgangen fra ytelse- til innskuddspensjon.
8
I tillegg til Posten Norge AS sitt innskudd på 5 % avsetter det årlig midler til en garantiordningen som skal garantere arbeidstakere
som var medlem i den tidligere ytelsespensjonsordning et minsteuttak på nivå med ytelsesordningen.
10
Estimert lønnsytelse viser hva de utvalgte yrkesgruppene
mottar i samlede ytelser per arbeidstime. Estimerte
lønnsytelsene per arbeidstime sammenlignet med
ordinær timelønn viser at det er stor variasjon mellom
yrkesgruppene, variasjonen er i hovedsak avhengig av
hvilken arbeidstidsordning og hvilken pensjonsordning
yrkesgruppen har.
For vedlikeholdsoperatørene hos Norske Skogsindustrier
ASA på Skogn utgjør de estimerte lønnsytelsene per
arbeidstime en økning på 8,1 % sammenlignet med den
ordinære timelønnskostnaden. Denne yrkesgruppen har
gjennomsnittlige faste og variable tillegg som utgjør
3,56 kroner per arbeidstimer (eller 2,0 % sammenlignet
med ordinær timelønn) og innskuddspensjon som utgjør
7,38 kr (eller 4,1 % av ordinær timelønn).
For en spesialsykepleier hos Oslo universitetssykehus HF
som jobber turnus utgjør de estimerte lønnsytelsene per
arbeidstime en økning på 57,3 % sammenlignet med
den ordinære timelønnsinntekten. Årsaken til denne
økningen er at yrkesgruppen blant annet har skiftstillegg
og ytelsespensjon. De faste og variable tilleggene
til denne yrkesgruppen utgjør 55,91 kroner per
arbeidstimer (eller 24,6 % sammenlignet med ordinær
timelønn), mens ytelsespensjonsordningen utgjør 72,97
kroner per arbeidstime (eller 32,1 % sammenlignet med
ordinær timelønn).
3.1.9
Arbeidsgivers estimerte kostnader per
arbeidstime
For å beregne arbeidsgivers estimerte kostnader per
arbeidstime har vi lagt til arbeidsgiveravgift på de
estimerte lønnsytelsene per arbeidstime (eksklusiv
kostnadene til seniorpolitikk).
I Norge er arbeidsgiveravgiften for de utvalgte
virksomhetene 14,1 %. I Sverige er arbeidsgiveravgiften
opprinnelig 31,42 % , av disse har vi definert at
11,38 % er inngår i virksomhetenes pensjons- og
forsikringskostnader. Det vil si at andelen av den svenske
arbeidsgiveravgiften som kan sammenlignes med den
norske er 20,04 %. 9
Arbeidsgivers estimerte kostnader per arbeidstime er
mellom 123 % og 179 % høyere sammenlignet med
ordinær timelønn. Dette medfører at virksomhetene
må multiplisere med en faktor på mellom 1,23 og
1,79 i sine budsjetter dersom de skal beregne samlede
lønnskostnader basert på ordinær timelønn.
Ser man på yrkesgruppene som er organisert under
Spekter utgjør de estimerte lønnsytelsene per
arbeidstime en økning på 25,7 % sammenlignet med
de ordinære timelønnene. Tilsvarende økning for
yrkesgruppene som er organisert under Norsk Industri
er 19,5 %.
9
Arbeidstakere som er født i 1985 eller senere har en arbeidsgiveravgift på 15,49 %.
Ettersom disse utgjør en liten andel av de ansatte er ikke denne reduksjonen tatt med i beregningene.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 11
3.2
Sammenligning av estimerte
lønnsytelser mellom Norge og Sverige
Dette arbeidet startet opprinnelig med en kartlegging
av lønnselementene til norske virksomheter. Underveis i
denne prosessen kom oppdragsgiver frem at det i tillegg
ville være hensiktsmessig å se på tilsvarende svenske
virksomheter. Dette er gjort på en litt enklere måte,
via telefon og e-post og ikke via besøk. De svenske
lønnsdataene er gjengitt i svenske kroner i vedlegg
5. I sammenstillingene i dette kapitelet er de svenske
lønnsdataene omregnet til norske kroner, med en kurs
på 0,85.
I sammenligningen som er gjort har vi ikke korrigert
for forskjeller i levekostnadsindeksen mellom Norge
og Sverige. En slik beregning er gjort i artikkelen
«Lønnsnivå og kjøpekraft i OECD-landene – Vanskelig
å sammenligne kjøpekraft» utarbeidet av SSB. I denne
artikkelen er det beregnet en gjennomsnittlig bruttolønn
eksklusiv arbeidsgiveravgift som tilsvarer 67 % av
norsk nivå. Korrigert for kjøpekraftforskjeller mellom
landene beregner SSB at den gjennomsnittlige svenske
lønnstakerens kjøpekraft ligger på 84 % av norsk nivå. 10
3.2.1
Sammenligning av estimerte
lønnsytelser mellom Oslo universitetssykehus HF
og Skåne universitetssykehus
Sykepleierne og spesialsykepleierne er utgangspunktet
for sammenligningen av lønnsytelsene mellom Oslo
universitetssykehus HF og Skånes universitetssykehus.
Yrkesgruppene er i denne sammenligningen delt inn i to
kategorier, en som kun jobber dagtid og en som jobber
turnus/ skift.
Arbeidstid
Arbeidstiden til sykepleierne og spesialsykepleierne som
kun jobber dagtid hos Skånes universitetssykehus er 40
timer per uke. Det er 2,5 timer mer enn sykepleierne
og spesialsykepleierne som kun jobber dagtid hos Oslo
universitetssykehus HF. Arbeidstiden til sykepleierne og
spesialsykepleierne som jobber turnus/skift hos Skånes
universitetssykehus var i 2010 i gjennomsnitt 37,6
timer per uke. Det er 2,1 time mer enn arbeidstiden til
sykepleierne og spesialsykepleierne som jobber turnus
hos Oslo universitetssykehus HF . 11
Ordinær lønn per arbeidstime
Gjennomsnittlig ordinær timelønnen for en sykepleier
som kun jobber dagtid hos Skånes universitetssykehus
var per 31.12.2010 129,51 NOK per arbeidstime.
Sammenliknet med en sykepleier som kun jobber dagtid
hos Oslo universitetssykehus HF er dette 76,19 NOK
lavere, eller 63 % av gjennomsnittlig timelønnen. Per
31.12.2010 var gjennomsnittlig ordinær timelønnen
for en sykepleier som jobber turnus/skift hos Skånes
universitetssykehus 137,78 NOK per arbeidstime. Det
er 52,01 NOK lavere, eller 73 % av gjennomsnittlig
timelønnen for en tilsvarende sykepleier hos Oslo
universitetssykehus HF.
Hos Skånes universitetssykehus var gjennomsnittlig
ordinær timelønnen per 31.12.2010 for en
spesialsykepleier som kun jobber dagtid 137,26 NOK
per arbeidstime. Det er 94,05 NOK lavere, eller 59 %
av gjennomsnittlig timelønnen til en spesialsykepleier
som kun jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus
HF. Gjennomsnittlig ordinær timelønnen for
Se vedlegg 4
10
11
12
Arbeidstidsbestemmelsene for sykepleierne og spesialsykepleierne som arbeider tredelt turnus hos Oslo universitetssykehus kan medføre at turnusoppsettet gir kortere arbeidstid enn 35,5 etter en tidsberegning. Deres arbeidstid kan variere fra en turnusperiode til den neste, men bestemmelsen er slik at de ikke skal ha lenger arbeidstid enn 35,5 timer per uke. I sammenstillingen fremkommer alle som arbeider tredelt turnus i gruppen som har en arbeidsuke på 35,5 timer.
spesialsykepleierne som jobber turnus/skift hos Skånes
universitetssykehus var per 31.12.2010 146,02 NOK
per arbeidstime. Det er 81,23 NOK lavere, eller 64 % av
gjennomsnittlig timelønnen for spesialsykepleierne som
jobber turnus hos Oslo universitetssykehus HF.
Faste og variable tillegg per arbeidstime
I lønnsdataene som er mottatt fra Skånes
universitetssykehus er faste tillegg inkludert i ordinær
lønn. Sykepleierne og spesialsykepleierne som kun
jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus HF har i
gjennomsnitt faste og variable tillegg på henholdsvis
7,10 NOK og 7,62 NOK per arbeidstime.
Sykepleierne og spesialsykepleierne som jobber
turnus/ skift hos Skånes universitetssykehus har samlet
gjennomsnittlige tillegg på 10,78 NOK per arbeidstime.
Det er henholdsvis 31,20 NOK og 45,13 NOK lavere
enn sykepleierne og spesialsykepleierne hos Oslo
universitetssykehus HF.
Pensjons- og forsikringskostnader
Pensjons- og forsikringskostnadene per arbeidstime
til sykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift hos
Skånes universitetssykehus var henholdsvis 29,80 NOK
og 34,18 NOK per time. Det er henholdsvis 26,18 NOK
og 26,75 NOK lavere per arbeidstime sammenlignet
med sykepleierne som jobber dagtid og turnus hos
Oslo universitetssykehus HF.
Pensjons- og forsikringskostnadene til spesialsykepleierne
som jobber dagtid og turnus/skift hos Skånes
universitetssykehus var i 2010 31,58 NOK og 36,08
NOK per arbeidstime. Det er henholdsvis 31,13 NOK
og 38,10 NOK lavere per arbeidstime enn pensjons- og
forsikringskostnadene til spesialsykepleierne som jobber
dagtid og turnus hos Oslo universitetssykehus HF.
Estimert lønnsytelse per arbeidstime
Hos Skånes universitetssykehus var de estimerte
lønnsytelsene per arbeidstime for sykepleierne
som jobber dagtid og turnus/skift per 31.12.2010
henholdsvis 159,31 NOK og 182,74 NOK. Det er 109,47
NOK og 109,96 NOK lavere per time, eller 59 % og
62 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime til
sykepleierne som henholdsvis jobber dagtid og turnus
hos Oslo universitetssykehus HF.
De estimerte lønnsytelsene per arbeidstimer for
spesialsykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift
hos Skånes universitetssykehus var per 31.12.2010
henholdsvis 168,84 NOK og 192,88 NOK. Det er 132,79
NOK og 164,47 NOK lavere per time, eller 56 % og
54 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime til
spesialsykepleierne som henholdsvis jobber dagtid og
turnus hos Oslo universitetssykehus HF.
Arbeidsgivers estimerte timelønnskostnad
Arbeidsgivers estimerte timekostnad, inklusiv
arbeidsgiveravgift og eksklusiv overtid, var per
31.12.2010 for sykepleierne som jobber dagtid og
turnus/skift hos Skånes universitetssykehus henholdsvis
188,09 NOK og 215,76 NOK. For en sykepleier
som jobber dagtid er det 118,58 NOK lavere, eller
61 % av Oslo universitetssykehus HF sine estimerte
kostnader per arbeidstime. For en sykepleier som jobber
turnus er det 118,21 NOK lavere eller 65 % av Oslo
universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per
arbeidstime.
For spesialsykepleierne som jobber dagtid eller turnus/
skift hos Skånes universitetssykehus var de estimerte
timekostnad, inklusiv arbeidsgiveravgift og eksklusiv
overtid, per 31.12.2010 henholdsvis 199,35 NOK
og 227,73 NOK. For en spesialsykepleier som jobber
dagtid er det 144,82 NOK lavere, eller 58 % av Oslo
universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per
arbeidstime. For spesialsykepleierne som jobber turnus
er kostnaden180 NOK lavere eller 56 % av Oslo
universitetssykehus HF sine estimerte kostnader
per arbeidstime.
3.2.2
Sammenligning av estimerte
lønnskostnader mellom Vestas Castings
Kristiansand AS og Vestas Casting
Gullsmedhyttan AB
I sammenlikningen av de estimerte lønnskostnadene
til operatørene hos Vestas Castings Kristiansand
AS og produksjonsarbeiderne hos Vestas Castings
Gullmedhyttan AB har vi tatt utgangspunkt i de som
jobber 5 skift. Hos Vestas Castings Gullsmedhytta AD
har denne yrkesgruppen en arbeidstid på 35 timer per
uke. Det innebærer at de jobber 1,4 timer mer per uke
enn operatørene hos Vestas Castings Kristiansand AS.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 13
Ordinær lønn per arbeidstime
Hos Vestas Castings Gullmedhyttan AB var ordinær
timelønnen for en produksjonsarbeider per 31.12.2010
129,41 NOK. Det er 73,13 NOK lavere, eller 64 %
av timelønnen til en operatør hos Vestas Castings
Kristiansand AS.
Faste og variable tillegg per arbeidstime
Gjennomsnittlige tillegg for en produksjonsarbeider
som jobber 5 skift hos Vestas Castings Gullsmedhyttan
AB var i 2010 32,69 NOK. Det er 2,81 NOK høyere enn
tilleggene til en operatør som jobber 5-skift hos Vestas
Castings Kristiansand AS.
Pensjons- og forsikringskostnader
Hos Vestas Castings Gullsmedhyttan AB var pensjons- og
forsikringskostnadene for en produksjonsarbeider 27,36
NOK per time. Det er 17,58 NOK høyere enn pensjonsog forsikringskostnadene til en operatør hos Vestas
Castings Kristiansand AS.
Estimert lønnsytelse per arbeidstime
En produksjonsarbeider i Vestas Castings Gullsmedhyttan
AB sin estimerte lønnsytelse per arbeidstime var per
31.12.2010 195,93 NOK. Det er 52,91 NOK lavere, eller
79 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime hos
en operatør hos Vestas Castings Kristiansand AS.
Arbeidsgivers estimerte timelønnskostnad
Arbeidsgivers estimerte kostnader, inklusiv
arbeidsgiveravgift og eksklusiv overtid, var per
arbeidstime for en produksjonsarbeider i Vestas Castings
Gullsmedhyttan AB per 31.12.2010 231,50 NOK.
Det er 52,43 NOK lavere, eller 82 % av arbeidsgivers
estimerte kostnader per arbeidstime hos Vestas Castings
Kristiansand AS.
14
3.2.3
Sammenligning av estimerte
lønnskostnader mellom Posten Norge AS og
Bring Frigo AB
Sammenligning av estimerte lønnskostnadene mellom
Posten Norge AS og Bring Frigo AB er gjort for de
som jobber i produksjonen hos Posten Norge AS og
for lagerarbeiderne i Bring Friga AB, ettersom disse to
yrkesgruppene har tilnærmet den samme skiftordningen.
Tilsvarende er de som jobber i distribusjonen hos Posten
Norge AS sammenlignbare med administratøren hos
Bring Frigo AB, da begge yrkesgruppene kun jobber
dagtid. Begge yrkesgruppene som sammenlignes har
tilnærmet de samme krav til formell kompetanse.
Arbeidstid
Arbeidstiden til lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB er
i gjennomsnitt 38,4 timer per uke, det er 2,9 timer
mer enn produksjonsarbeidene hos Posten Norge AS.
Arbeidstiden til administratørene hos Bring Frigo AS er
40 timer per uke, noe som innebærer at de arbeider
2,5 timer mer per uke enn distribusjonsarbeidene hos
Posten Norge AS.
Ordinær lønn per arbeidstime
Gjennomsnittlig ordinær timelønnen til lagerarbeiderne
hos Bring Frigo AB var per 31.12.2010 115,18 NOK per
arbeidstime. Det er 61,59 NOK lavere, eller 65 % av
gjennomsnittlig timelønnen til en produksjonsarbeider
hos Posten Norge AS. Gjennomsnittlig ordinær
timelønnen til en administratør hos Bring Frigo AB
var per 31.12.2010 112,48 NOK per arbeidstime. Det
er 55,92 NOK mindre, eller 67 % av gjennomsnittlig
timelønnen til en distribusjonsarbeider hos Posten Norge
AS.
Faste og variable tillegg per arbeidstime
I 2010 var gjennomsnittlige faste og variable tillegg
til lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB 13,58 NOK per
arbeidstime. Det er 8,49 NOK lavere per arbeidstime enn
de gjennomsnittlige tilleggene til en produksjonsarbeider
hos posten Norge AS. De gjennomsnittlige faste
og variable tilleggene til en administratør hos Bring
Frigo AB var 0,77 NOK per arbeidstime. Det er 4,53
NOK lavere enn de gjennomsnittlige tilleggene til en
distribusjonsarbeider hos Posten Norge AS.
Pensjons- og forsikringskostnader
Pensjons- og forsikringskostnadene til lagerarbeiderne
hos Bring Frigo AB var i 2010 21,75 NOK per time. I
forhold til pensjons- og forsikringskostnadene til en
produksjonsarbeider hos Posten Norge AS er dette
10,53 NOK høyere per arbeidstime. Pensjons- og
forsikringskostnadene til en administratør hos Bring
Frigo AB var i 2010 19,50 NOK per arbeidstime. Det er
9,61 NOK høyere per time sammenlignet med pensjonsog forsikringskostnadene til en distribusjonsarbeider hos
Posten Norge AS.
Estimert lønnsytelse per arbeidstime
Hos Bring Frigo AB var de estimerte lønnsytelsene
per arbeidstime for en lagerarbeider og administratør
per 31.12.2010 henholdsvis 150,51 NOK og 132,76
NOK. Det er 60,55 NOK og 51,78 NOK lavere per
time, eller henholdsvis 71 % og 72 % av de estimerte
lønnsytelsene per arbeidstime til en produksjonsarbeider
og en distribusjonsarbeider hos Posten Norge AS.
Arbeidsgivers estimerte timelønnskostnad
Arbeidsgivers estimerte kostnader, inklusiv
arbeidsgiveravgift men eksklusiv overtid, var per
arbeidstime for en lagerarbeider og administratør hos
Bring Frigo AB per 31.12.2010 henholdsvis 177,73 NOK
og 156,78 NOK. For en lagerarbeider er det 62,95 NOK
lavere, eller 74 % av Posten Norge AS sine estimerte
kostnader per arbeidstime til en ansatt i produksjonen.
For en administratør er det 53,65 NOK lavere eller 75
% av Posten Norge AS sine estimerte kostnader per
arbeidstime til en ansatt i distribusjonen.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 15
16
innholdsfortegnelse
1. Vedlegg, Pensjon
18
2. Vedlegg, Sammenstilling av lønnselementer for utvalgte yrkesgrupper
20
3. Vedlegg, Oversikt over estimert lønnskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift for utvalgte yrkesgrupper 22
4. Vedlegg, Sammenligning av kjøpekraft
24
5. Vedlegg, Beskrivelse av de utvalgte virksomhetene og yrkesgruppene
26
– Oslo universitetssykehus HF
26
– Norsk Medisinaldepot AS
30
– Posten Norge AS
34
– Den Norske Opera & Ballett AS
39
– Norske Skogsindustrier ASA 41
– FMC Technologies Inc
44
– Benteler Aluminum Systems Norway AS
46
– Vestas Castings Kristiansand AS
48
– Vestas Castings Gullsmedshyttan AB
51
– Bring Frigo AB
52
– Skånes universitetssykehus
54
6. Vedlegg, Utdrag av sammenstillinger
56
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 17
Vedlegg 1
Pensjon
Alderspensjon
Alderspensjon fra folketrygden er en ordning som sikrer
alle en inntekt i alderdommen. En ansatt kan starte
og ta ut alderspensjon etter man har fylt 62 år. For
å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av
inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende
fyller 67 år, minst tilsvare garantipensjonsnivået
med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. En
ansatt kan fritt kombinere alderspensjon og arbeid,
uten at alderspensjonen blir redusert. En ansatt får
pensjonsopptjening når den er i arbeid eller har
annen pensjonsgivende inntekt frem til fylte 75 år. Jo
tidligere pensjonsutbetalingene starter, jo mindre blir
utbetalt hvert år. Utbetalingen avhenger blant annet av
pensjonsopptjeningen, uttaksalder, uttaksgrad, om man
har en ektefelle med egen inntekt og om man har bodd
hele eller deler av livet i utlandet.
Pensjonsrettighetene under opptjening reguleres
hvert år med lønnveksten i samfunnet. Når man tar
ut alderspensjon reguleres pensjonen hvert år med
lønnsvekst, og pensjonen reduseres deretter med 0,75
prosent. I tillegg vil pensjonen justeres med forventet
levealder i befolkningen. Hvis levealderen øker, må
uttakene av pensjon utsettes noe for å få tilsvarende
høy pensjon som eldre årskull.
Nye regler fra 2011
Nye regler for alderspensjon trådte i kraft fra 2011.
Alle alderspensjonister blir berørt av de nye reglene for
regulering av pensjon. Når det gjelder opptjening av
alderspensjon omfattes noen fortsatt av gamle regler,
eller en kombinasjon av gamle og nye regler.
•Er du født før 1954 gjelder gamle regler for
opptjening.
•Er du født i perioden 1954-1962 gjelder
en kombinasjon av gamle og nye
opptjeningsregler.
18
Tjenestepensjon
Tjenestepensjoner er pensjonsordninger som tjenes
opp i arbeidsforhold. Fra 2006 skal alle arbeidstakere,
både i offentlig og privat sektor, være omfattet av en
tjenestepensjonsordning.
Tjenestepensjoner i offentlig virksomhet
Offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjonsordning
for ansatte i offentlig sektor og er medlem i Statens
pensjonskasse, KLP, kommunale pensjonskasser eller
andre kommunale pensjonsordning som administreres
av forsikringsselskaper. Offentlig tjenestepensjon
samordnes med folketrygden og gir en såkalt brutto
pensjonsytelse. Brutto pensjonsytelse vil si en garantert
samlet alders- og uførepensjon fra folketrygden og
tjenestepensjonsordningen på minst 66 prosent
av sluttlønnen, gitt at arbeidstakeren har minst 30
pensjonsgivende tjenesteår.
Tjenestepensjoner i privat virksomhet/ Obligatorisk
tjenestepensjon (OTP)
Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft
1. januar 2006. Loven innebærer at arbeidsgivere skal
ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Denne
pensjonsordning kommer i tillegg til folketrygden.
Arbeidsgiver skal ha enten en innskuddsbasert eller
en ytelsesbasert pensjonsordning. Ytelsespensjon
kjennetegnes av at pensjonen er definert som en fastsatt
ytelse, ofte som en bestemt andel av medlemmets
lønn ved pensjonsalder. Ved innskuddspensjon betaler
arbeidsgiver inn et fastsatt årlig innskudd.
Arbeidsgiver skal hvert år minimum betale innskudd på
2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G til ordningen, slik
at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Tilsvarende
krav gjelder for ytelsesbaserte ordninger. I tillegg til
innskuddet skal pensjonsordningen også inneholde en
forsikring som gir den ansatte pensjonsopptjening ved
uførhet. Det er adgang til å holde arbeidstakere under
20 år og arbeidstakere med mindre enn 20 prosent
stilling utenfor pensjonsordningen. Det kan fastsettes
at arbeidstaker også skal bidra med innskudd til egen
pensjon, men et slikt bidrag reduserer ikke minstekravet
til arbeidsgivers innskudd. Arbeidsgiver må også dekke
kostnadene knyttet til administrasjon
av pensjonsordningen.
Hovedregelen er at oppspart pensjon skal utbetales i
minst ti år fra fylte 67 år. Størrelsen på årlig pensjon
vil avhenge av flere forhold. I innskuddsordninger vil
utbetalingen avhenge av størrelsen på innskuddet,
antall innbetalingsår, avkastningen på midlene og
utbetalingsperiodens lengde. I ytelsesordninger vil
pensjonen normalt være fastsatt som en bestemt andel
av sluttlønnen. Årlig pensjon vil da avhenge av hvor
mange år arbeidstakeren har arbeidet og sluttlønnen.
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP i offentlig sektor
Ansatte som inngår i offentlig tjenestepensjon har en
avtalefestet pensjon for offentlig sektor. AFP i offentlig
sektor er delt inn i 2 alderskategorier, henholdsvis 62 til
65 år og 65 til 67 år. Folketrygdberegnet tidligpensjon
som utbetales i årene mellom fylte 62 år og fylte 65
år tilsvarer det den ansatte ville fått i alderspensjon
fra folketrygden hvis man hadde fortsatt i arbeid fram
til 67 år. Det ytes et skattepliktig AFP-tillegg på 1
700 kroner per måned i tillegg til folketrygdberegnet
AFP. AFP-pensjonen blir redusert dersom man
har arbeidsinntekt. AFP kan ikke kombineres med
alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon eller
arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Fra fylte 65
år beregnes alderspensjon med 66 prosent av sluttlønn
ved full opptjening. Pensjonen reduseres i forhold til
stillingsgrad i offentlig stilling. Hvis man for eksempel
fortsetter i 60 prosent stilling vil AFP gis med 40 prosent.
AFP i privat sektor
Fra og med 2011 trådte den nye AFP-ordningen
i privat sektor i kraft. Denne ordningen kommer i
tillegg til fleksibel alderspensjon fra folketrygden.
Årlig AFP beregnes med 0,314 prosent av all registrert
pensjonsgivende inntekt i folketrygden, til og med det
kalenderåret man fyller 61 år. Det regnes med inntekter
opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig G i opptjeningsåret.
AFP kan tas ut fra fylte 62 år eller senere. Den årlige
utbetalingen blir høyere jo senere AFP blir tatt ut. AFP
må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden.
For å kunne ta ut alderspensjon i folketrygden før fylte
67 år, kreves det en minste opptjening av pensjon i
folketrygden. AFP i privat sektor kan ikke graderes, men
man kan kombinere pensjon med arbeidsinntekt uten
at pensjonen blir avkortet. AFP blir levealderjustert og
pensjonsbeløpet justeres ved hjelp av et forholdstall for
hvert årskull ut fra alderen for uttak av AFP. Ved uttak av
AFP utbetales det hver måned et fast kronetillegg, dette
utbetales til og med den kalendermåned arbeidstakeren
fyller 67 år. AFP-utbetalingen skal reduseres tilsvarende,
slik at den samlede verdien av pensjonen ikke påvirkes.
Man kan ikke få AFP i kombinasjon med uførepensjon
eller etterlattepensjon fra folketrygden.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 19
Vedlegg 2
Sammenstilling av lønnselementene
for utvalgte yrkesgrupper
20
Yrkesgruppe
Virksomhet
Arbeidstimer
per uke
Odinær lønn
per time
Faste og variable
tillegg per time
Sykepleier
Oslo universitetssykehus HF
37,50
205,70
7,10
Sykepleier
Oslo universitetssykehus HF
35,50
189,79
41,98
Spesialsykepleier
Oslo universitetssykehus HF
37,50
231,30
7,62
Spesialsykepleier
Oslo universitetssykehus HF
35,50
227,25
55,91
Farmasøyt (Reseptar)
Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene
36,50
217,60
7,40
Farmasøyt (Provisor)
Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene
36,50
240,57
5,21
Apotekteknikker
Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene
36,00
169,68
1,95
Orkester
Den Norske Opera & Ballett AS
35,00
257,59
0,47
Produksjon
Posten Norge AS
35,50
176,78
22,07
Distribusjen
Posten Norge AS
37,50
168,41
5,30
Vedlikeholdsopratør
Norske Skog - Skogn
37,50
180,92
3,56
Driftsopratør
Norske Skog - Skogn
33,60
186,87
32,03
Vedlikeholdsopratør
Norske Skog - Saugbrugs
37,50
170,79
5,49
Driftsopratør
Norske Skog - Saugbrugs
33,60
179,09
51,66
Ingeniører
FMC Technologies Inc
37,50
267,92
0
Operatør
Benteler Aluminium Systems AS
35,74
175,86
16,58
Operatør
Vestas Casting Kristiansand AS
33,60
202,54
29,88
Produksjonsarbeider
Vestascastings Guldsmedshyttan AB
35,00
129,41
32,69
Lagerarbeider
Bring Frigo AB
38,40
115,18
13,58
Administratører
Bring Frigo AB
40,00
112,48
0,77
Sykepleier
Skånes universitetssykehus
40,00
129,51
0,00
Sykepleier
Skånes universitetssykehus
37,60
137,78
10,78
Spesialsykepleier
Skånes universitetssykehus
40,00
137,26
0,00
Spesialsykepleier
Skånes universitetssykehus
37,60
146,02
10,78
Bonus fordelt
per arbeidstime
Timelønn ihht
Pensjonskost.
beregningsutvalet fordelt per
arbeidstime
Forsikringskost.
fordelt per
arbeistime
Seniorpolitikk
fordelt per
arbeidstime
Estimert
lønnsytelse per
arbeidstime
Estimert
lønnsytelse per
time i % av
ordinær timelønn
-
212,80
54,84
1,15
-
268,78
130,67 %
-
231,77
59,73
1,21
-
292,70
154,23 %
-
238,92
61,57
1,15
-
301,64
130,41 %
-
283,16
72,97
1,21
-
357,35
157,25 %
-
225,01
24,98
0,88
-
250,86
115,28 %
-
245,78
27,28
0,88
-
273,94
113,87 %
-
171,63
19,05
0,89
-
191,57
112,90 %
-
258,06
34,06
0,75
-
292,87
113,70 %
-
198,85
9,94
1,27
1,00
211,06
119,39 %
-
173,70
8,69
1,20
0,95
184,54
109,58 %
2,45
186,92
7,38
1,33
-
195,63
108,13 %
2,70
221,60
8,76
1,49
-
231,84
124,07 %
4,00
180,28
7,05
1,33
-
188,66
110,46 %
4,83
235,58
9,23
1,49
-
246,30
137,53 %
5,64
273,56
33,00
-
-
306,56
114,42 %
-
192,44
13,47
3,14
0,32
209,36
119,05 %
6,64
239,06
5,23
4,55
-
248,84
122,86 %
6,47
168,57
27,36
-
-
195,93
151,41 %
-
128,76
21,75
-
-
150,51
130,67 %
-
113,26
19,50
-
-
132,76
118,03 %
-
129,51
27,34
2,46
-
159,31
123,01 %
-
148,56
31,36
2,82
-
182,74
132,64 %
-
137,26
28,98
2,61
-
168,84
123,01 %
-
156,80
33,10
2,98
-
192,88
132,09 %
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 21
Vedlegg 3
Oversikt over estimert lønnskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift for utvalgte
yrkesgrupper
22
Yrkesgruppe
Virksomhet
Estimert lønnsytelse
per arbeidstime
Arbeidsgiveravgift
Sykepleier
Oslo universitetssykehus HF
268,78
37,90
Sykepleier
Oslo universitetssykehus HF
292,70
41,27
Spesialsykepleier
Oslo universitetssykehus HF
301,64
42,53
Spesialsykepleier
Oslo universitetssykehus HF
357,35
50,39
Farmasøyt (Reseptar)
Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene
250,86
35,37
Farmasøyt (Provisor)
Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene
273,94
38,62
Apotekteknikker
Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene
191,57
27,01
Orkester
Den Norske Opera & Ballett AS
292,87
41,29
Produksjon
Posten Norge AS
211,06
29,62
Distribusjen
Posten Norge AS
184,54
25,89
Vedlikeholdsopratør
Norske Skog - Skogn
195,63
27,58
Driftsopratør
Norske Skog - Skogn
231,84
32,69
Vedlikeholdsopratør
Norske Skog - Saugbrugs
188,66
26,60
Driftsopratør
Norske Skog - Saugbrugs
246,30
34,73
Ingeniører
FMC Technologies Inc
306,56
43,22
Operatør
Benteler Aluminium Systems Norway AS
209,36
29,48
Operatør
Vestas Casting Kristiansand AS
248,84
35,09
Produksjonsarbeider
Vestascastings Guldsmedshyttan AB
195,93
35,57
Lagerarbeider
Bring Frigo AB
150,51
27,23
Administratører
Bring Frigo AB
132,76
24,02
Sykepleier
Skånes universitetssykehus
159,31
28,78
Sykepleier
Skånes universitetssykehus
182,74
33,02
Spesialsykepleier
Skånes universitetssykehus
168,84
30,50
Spesialsykepleier
Skånes universitetssykehus
192,88
34,85
Estimert lønnskostnader
inkl. arbeidsgriverabgift
Estimerte lønnskostnader
per time i % av ordinær
timelønn
306,68
149,09 %
333,97
175,97 %
344,17
148,79 %
407,73
179,42 %
286,23
131,54 %
312,56
129,92 %
218,59
128,82 %
334,17
129,73 %
240,68
136,15 %
210,43
124,95 %
223,22
123,38 %
264,53
141,56 %
215,27
126,04 %
281,03
156,92 %
349,78
130,56 %
238,84
135,81 %
283,93
140,19 %
231,50
178,89 %
177,73
154,30 %
156,78
139,38 %
188,09
145,23 %
215,76
156,60 %
199,35
145,23 %
227,73
155,96 %
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 23
Vedlegg 4
Sammenligning av kjøpekraft
mellom Norge og Sverige
Sammenligning av kjøpekraft mellom Norge
og Sverige, utdrag av SSBs artikkel: Lønnsnivå
og kjøpekraft i OECD-landene – Vanskelig å
sammenligne kjøpekraft 1
gjennomsnittlig bruttolønn i 2010 for en enslig person
i full stilling omregnet til amerikanske dollar ved hjelp
av gjennomsnittlige valutakurser for kalenderåret. I
figuren fremkommer tallen slik at Norge har en indeks
lik 100. Blant OECD-landene har Norge høyest nominelt
lønnsnivået. Det svenske lønnsnivået ligger 33 % lavere
enn i Norge.
I en artikkel skrevet av SSB i 2011 er lønnsnivå og kjøpekraft i OECD-landene drøftet. I artikkelen sammenlignes
blant annet bruttolønnen (uten arbeidsgiveravgift)
mellom Norge og Sverige. Sammenligningen er
basert på det nominelle lønnsnivået. I figur 1 vises
I sammenligningen som er gjort i rapporten har vi
ikke korrigert for forskjeller i levekostnadsindeksen
Figur 1. Nivåindekser for bruttolønn ekskl. arbeidsgiveravgift, 2010.
Basert på nominell valutakurs. Norge = 100
Norge
Sveits
Danmark
Luxenbourg
Nederland
Australia
Japan
Tyskland
Belgia
Storbritannia
Østerrike
Irland
Finland
Sverige
Frankrike
USA
Canada
Italia
Island
New Zealand
Spania
Israel
Sør-Korea
Portugal
Hellas
Slovenia
Tsjekkia
Tyrkia
Estland
Polen
Slovakia
Ungarn
Chile
Mexico
100
97
88
85
79
76
73
73
73
72
70
69
67
67
59
57
56
49
47
46
43
42
41
31
31
29
20
17
17
17
16
16
12
9
0
24
20
40
60
80
100
mellom landene. En slik beregning er gjort i artikkelen
til SSB, der har de tatt utgangspunkt i beregninger
for mengden av varer og tjenester som kan kjøpes
for en gjennomsnittslønn. I figur 2 har de regnet om
bruttolønningene ved hjelp av kjøpekraftspariteter i
stedet for nominell valutakurs. Dette gir en indikasjon på
den relative kjøpekraften i de ulike landene. Figuren viser
at den svenske lønnstakers kjøpekraft ligger 16 % lavere
en i Norge.
Dette vedlegget er et utdrag av artikkelen «Lønnsnivå og 1
kjøpekraft i OECD-landene – Vanskelig å sammenligne kjøpekraft» som er utarbeidet av SSB. Hele artikkelen finnes her: http://www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2011-09-
12-01.html
Figur 2. Nivåindekser for bruttolønn ekskl. arbeidsgiveravgift, 2010.
Basert på kjøpekraftsparitet for personlig konsum. Norge = 100
Nederland
Storbritannia
Tyskland
Luxenbourg
Norge
Sveits
Østerrike
Belgia
Danmark
USA
Japan
Sør-Korea
Australia
Irland
Finland
Sverige
Frankrike
Canada
Italia
Spania
New Zealand
Island
Israel
Portugal
Slovenia
Hellas
Tsjekkia
Polen
Tyrkia
Ungarn
Slovakia
Estland
Chile
Mexico
113
112
110
101
100
100
98
97
93
91
90
88
88
87
85
84
82
74
72
69
69
66
60
56
54
50
46
44
41
40
38
38
24
24
0
20
40
60
80
100
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 25
Vedlegg 5
Beskrivelse av de utvalgte
virksomhetene og yrkesgruppene
Oslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF ble stiftet 1. desember
2008 med en sammenslåing av virksomhetene: Aker
universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF og Ullevål
universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF er
Norges største helseforetak med over 20.000 ansatte
og har et budsjett på ca. 17 milliarder kroner. Oslo
universitetssykehus HF er regionssykehus for Helse
Sør-Øst med landsdekkende oppgaver innen høyt
spesialisert pasientbehandling i tillegg til tjenester for
området- og lokalsykehusfunksjoner for sykehusområdet
Oslo. Foretaket har stor aktivitet innen forskning,
utprøvende behandling, utdanning og innovasjon.
Oslo universitetssykehus HF eies av Helse Sør-Øst.
26
avdelingsjordmor og avdelingsjordmor. I begge
gruppene inngår ansatte i nivå 4-6, det vil si sykepleiere
og spesialsykepleiere med et større lederansvar i all
hovedsak er tatt ut av tallmaterialet.
Sykepleiernes overordnede lønnsbestemmelser er
regulert i en egen overenskomst som er fremforhandlet
mellom Spekter Helse og Norsk Sykepleierforbund.
Overenskomsten er delt inn i følgende 3 deler:
•Del A – innledende forhandlinger mellom
Spekter og aktuelle hovedorganisasjoner
•Del A 1 – forhandlinger om sosiale
bestemmelser mellom Spekter-Helse
og forbundene LO, YS, SAN, Unio og
Akademikerne
•Del A2 – forhandlinger mellom spekter Helse og
Norsk Sykepleierforbund
Sykepleiere og spesialsykepleiere
Den største yrkesgruppen hos Oslo Universitetssykehus
HF er sykepleiere, yrkesgruppen utgjør i underkant av
5.500 årsverk eller cirka 30 % av de ansatte. I denne
karleggingen har vi delt sykepleierne inn i 2 grupper,
en gruppe med 3-årig høgskoleutdannelse (sykepleiere)
og en gruppe med videreutdanning (spesialsykepleiere).
Oslo universitetssykehus har cirka 3.000 sykepleiere som
inngår i gruppen med 3-årig høgskoleutdanning. I denne
gruppen inngår følgende stillingskategorier hos Oslo
universitetssykehus HF; sykepleier, ledende sykepleier,
sykepleier 1, avdelingssykepleier, fagutviklingssykepleier,
klinisk spesialist i sykepleie, miljøterapeut, sykepleier
med teamlederansvar, assisterende avdelingssykepleier,
avdelingssykepleier og sykepleier med enhetslederansvar.
Før sammenslåingen til Oslo universitetssykehus HF var
de overordnede lønnsbestemmelsene til sykepleierne
og spesialsykepleierne til Aker universitetssykehus HF,
Rikshospitalet HF og Ullevål universitetssykehus HF
regulert i 3 forskjellige avtaler. Det har medført at Oslo
universitetssykehus HF har forholdt seg til 3 avtale
ett etter sammenslåingen, disse tre avtalesettene
er per desember 2011 ikke forent til en felles avtale
for alle sykepleiere og spesialsykepleierne. Oslo
universitetssykehus HF arbeider for å samordne disse
avtalesettene men fremdeles har sykepleierne forskjellige
avtaler avhengig av hvilket helseforetak de opprinnelig
jobbet hos.
Gruppen med spesialsykepleierne er på cirka
2.500 ansatte. I denne gruppen inngår i følgende
stillingskategori hos Oslo universitetssykehus HF;
fagutviklingssykepleier, assisterende avdelingssykepleier,
avdelingssykepleier, enhetsleder, fagutviklingssykepleier,
klinisk spesialist i sykepleie, miljøterapeut, jordmor,
anestesi sykepleier, hygienesykepleier, intensivsykepleier,
onkologisk sykepleier, operasjonssykepleier, pediatrisk
sykepleier, psykiatrisk sykepleier, spesialsykepleier
1, spesialutdannet sykepleier, avdelingssykepleier
spesialavdeling, ledende spesialsykepleier, assisterende
Sykepleierne og spesialsykepleierne har en
lønnsansiennitetsstige som gir en minstelønnsgaranti
opp til 10 år. Sykepleierne og spesialsykepleierne
har totalt en gjennomsnittlig ansiennitet på 16 år.
Arbeidstiden til sykepleierne og spesialsykepleierne er i
hovedsak enten 37,5 timer eller 35,5 timer og mindre
per uke. Arbeidstidsbestemmelsene for de som arbeider
tredelt turnus kan medføre at turnusoppsettet gir
kortere arbeidstid enn 35,5 etter en tidberegning. Deres
arbeidstid kan variere fra en turnusperiode til den neste,
men bestemmelsen er slik at de ikke skal ha lenger
arbeidstid enn 35,5 timer per uke. I sammenstillingen
av lønnsdataene fremkommer alle som arbeider tredelt
turnus i gruppen som har en arbeidsuke på 35,5 timer.
Gjennomsnittlig årslønn for sykepleierne som
jobber 37,5 timer per uke var per 31.12.2010
kr 401.109, mens sykepleierne som går i turnus
hadde på samme tidspunkt en gjennomsnittlig
årslønn på kr 350.347. Gjennomsnittlig årslønn for
spesialsykepleierne som jobber 37,5 timer per uke var
451.043, mens spesialsykepleierne som går i turnus
hadde en gjennomsnittlig årslønn på kr 419.511.
Lønnskostnaden er oppgitt som bruttolønn uavhengig
av pensjonsordningen.
Faste og variable tillegg
Sykepleierne og spesialsykepleierne har ulike tillegg
avhengig av den lokale overenskomst de omfattes av.
For en beskrivelse av sykepleierne og spesialsykepleiernes
faste og variable tillegg vises det til vedlegg 6 «UTDRAG
AV SAMMENSTILLING AV OVERENSKOMSTER (AVTALER)
– OUS HF - Aker, Rikshospitalet og Ullevål»
Gjennomsnittlig tillegg for sykepleierne som jobber
dagtid/ 37,5 timer per uke var i 2010 13.843 kroner,
mens sykepleierne som går turnus hadde gjennomsnittlige tillegg på 77.492 kroner. Gjennomsnittlig
tillegg for spesialsykepleierne som jobber dagtid/ 37,5
timer per uke var i samme periode 14.851 kroner,
mens spesialsykepleierne som går turnus hadde
gjennomsnittlig tillegg på 103.211 kroner.
Pensjon
Ansatte ved Oslo universitetssykehus HF har en
ytelsesbasert tjenestepensjonsordning som gir rett til
alderspensjon, uførepensjon, AFP og etterlattepensjon.
Oslo universitetssykehus HF har 4 forskjellige
pensjonsleverandører: Statens pensjonskasse (SPK),
Kommunal Landspensjon (KLP), Oslo pensjonsforsikring
og Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Reglene
for pensjonsleverandørene kan være er noe forskjellig.
Sykepleier og spesialsykepleier har lovfestet 65 års
aldersgrense. De som ikke har full opptjening ved fylte
65 år, har rett til å fortsette til 67 år. I kartleggingen
inngår enkelte sykepleierne med laveste ledernivå, disse
kan ha 65 års aldersgrense eller 70 års aldersgrense
når mindre enn 50 % av stillingen er knyttet til
pasientarbeid.
Hovedregelen er at ved full tjenestetid på 30 år
er pensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget ved
medlemskap i KLP, SPK og AFPK. Ved medlemskap i OPF
er pensjonen 70 % av pensjonsgrunnlaget.
Pensjonsgrunnlaget er normalt fast årslønn pluss faste
tillegg på det tidspunkt man tar ut pensjon. Lønn over
12 G regnes ikke med, og det er begrensninger i hva
som regnes med av lønnstillegg gitt de to siste årene
før pensjon tas ut. For medarbeidere som har hatt
deltidsstilling, brukes en gjennomsnittlig stillingsprosent.
Det er de 30 årene med høyest stillingsbrøk som legges
til grunn for beregningen.
Pensjonskostnadene til sykepleierne og
spesialsykepleieren hos Oslo universitetssykehus HF
er beregnet til å være 25,8 % av lønnskostnadene.
Fremtidige prognoser viser at disse kostnadene vil øke
de kommende årene.
Yrkesskade- og gruppelivsforsikringer
For yrkesskade- og gruppelivsforsikringer har Oslo
universitetssykehus HF følgende forpliktelse i henhold til
overenskomstenes del- A2.
Gruppelivsforsikring
For ansatte utbetales det ved dødsfall et engangsbeløp
til etterlatte. Engangsbeløpet fastsettes etter følgende
dekning:
•Under 51 år – 10 G
•51 år – 9,5 G
•52 år – 9G
•53 år – 8,5 G
•54 år – 8 G
•55 år – 7,5 G
•56 år – 7 G
•57 år – 6,5 G
•58 år – 5,5 G
•59 år – 5,5 G
•Over 59 år – 5 G
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 27
Yrkesskadeforsikring:
En ansatt som er rammet av en yrkesskade/ yrkessykdom
og som har fått denne godkjent og fastsatt gjennom
trygdens endelige vedtak tilstås en engangserstatning
utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på
oppgjørstidspunktet.
Engangserstatningen ved yrkesskade/yrkessykdom som
fører til ervervsmessig uførhet på 100 % er på 15 G.
Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ansattes
uførhet er lavere. Ved varig medisinske invaliditet på
minst 15 % ytes i tillegg følgende menerstatnig:
•15 - 29 % medisinsk invaliditet
– 1 G
•30 - 70 % medisinsk invaliditet – 2 G
•Over 70 % medisinsk invaliditet – 3 G
Når yrkesskade/ yrkessykdom medfører død, utbetales et
beløp på 15 G.
Den samlede erstatningen kan ikke oversige 18 G
Seniorpolitikk
Hos Oslo universitetssykehus HF skal man ta hensyn til
seniorene ved utarbeidelse av turnusene, dette kan være
krevende å få til i praksis. Det skal i tillegg legges vekt på
typiske ”seniorforhold” i medarbeidersamtaler for eldre
ansatte.
Sosiale bestemmelser
Hos Oslo universitetssykehus HF er den ansatte sikret
full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger,
svangerskapspenger og foreldrepenger. Med lønn
menes her inklusiv all godtgjøring etter oppsatt
tjenesteplan.
Overtidsordninger
Sykepleierne og spesialsykepleierne lønnes ut ifra 3
forskjellige avtalesett, overtidsordningene for disse tre
avtalesettene er ulike og inneholder i hovedsak følgende
satser:
Sykepleiere og spesialsykepleiere som kommer fra Aker
universitetssykehus HF har overtidsordninger som er
beskrevet i den gjeldende overenskomsten for Spekter
Helse:
Tillegg på 133 1/3 % for arbeidstakere i dagarbeidstid
28
•Helg- eller høytidsdag, samt etter kl. 12.00
på pinse-, jul- og nyttårsaften og dag før
skjærtorsdag.
Tillegg på 100 % for arbeidstakere i dagarbeidstid
•Mellom kl. 21.00 – 06.00. For overtidsarbeid
påbegynt før kl. 06.00 som varer frem til
arbeidstidens begynnelse.
•Overtidsarbeid på lørdag og søndag
•Overtidsarbeid etter den ordinære arbeidstids slutt
på dagen før helgedager
Tillegg på 50 % for arbeidstakere i dagarbeidstid
•Overtid utført til annen tid enn foran nevnt.
Tillegg på 133 1/3 % for arbeidstakere i skift-/ turnusarbeid
•Helg- eller høytidsdag, samt etter kl. 12.00
på pinse-, jul- og nyttårsaften og dag før
skjærtorsdag.
Tillegg på 50 % for arbeidstakere i skift-/ turnusarbeid
•De 2 første timene før skiftet starter og de 4 første
timene etter skiftets slutt
Tillegg på 100 % for arbeidstakere i skift-/ turnusarbeid
•Overtid som samler er over 4 timer (før eller etter)
ordinært skift
•Overtid utover punktene over. Sykepleiere og spesialsykepleiere som kommer fra Ullevål
universitetssykehus HF har overtidsordninger som er
beskrevet i overenskomsten for Oslo kommune gjeldende pr
1.1.2002.
•For overtidsarbeid i tiden mellom kl. 07.00 og kl.
20.00 betales 50 % tillegg. •For overtidsarbeid i tiden mellom kl. 20.00 og kl.
07.00 på søndag og helgedager og dager før disse
etter ordinær arbeidstids slutt, dog tidligst fra kl.
13.00 betales 100 % tillegg. •Må stadig tjenestegjørende arbeidstaker i fast
nattjeneste pålegges overtidsarbeid umiddelbart
etter nattarbeidets avslutning, får vedkommende
50 % tillegg for de første 3 ½ timer, deretter 100
% tillegg.
•Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på
søndags og helgedager, får for overtidsarbeid på
helgedager mellom søndager, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag,
påskeaften, 1. påskedag, pinseaften, 1. pinsedag, 1. og 17. mai et overtidstillegg på 133 1/3 %.
•Skiftarbeidstaker/arbeidstaker i turnustjeneste
får for overtidsarbeid på ukentlig fridag
100 % tillegg. Må vedkommende stå et helt
overtidsskift i sammenheng med sitt eget, får
vedkommende 100 % tillegg etter 3 ½ timer
for så vidt vedkommende ikke etter skal ha 100 % tillegg for mer av tiden.
•I tillegg utbetales det overtid i forbindelse med
hjemmevakt og arbeid på fridager i turnusen.
Overtidstillegget betales for hver påbegynte halve time.
Sykepleiere og spesialsykepleiere som kommer fra
Rikshospitalet HF har overtidsordninger som er beskrevet
i den gjeldende statlige overenskomsten
Tillegg på 50 %
•Overtidsarbeid mellom kl. 07.00 – 20.00
Tillegg på 100 %
•Overtid mellom kl. 20.00 og kl. 07.00, på sønog helgedager og dager før disse etter ordinær
arbeidstids slutt, dog tidligst fra kl. 13.00.
Tillegg på 133 1/3 %
•Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på søn- og helgedager, får for overtidsarbeid på helgedager mellom søndager, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag,
påskeaften, 1. påskedag, pinseaften, 1. pinsedag, 1. og 17. mai.
Gjennomsnittlig overtid for sykepleierne som jobber
37,5 timer per uke var i 2010 13.043 kroner, mens
sykepleierne som går i turnus hadde en gjennomsnittlig
20.423 kroner. Gjennomsnittlig overtid for spesialsykepleierne som jobber 37,5 timer per uke var i samme
periode 12.018 kroner, mens spesialsykepleierne som
går i turnus hadde gjennomsnittlig overtid på 30.306
kroner.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 29
Norsk Medisinaldepot AS
Norsk Medisinaldepot AS (NMD) er landets største
leverandør av legemidler og helserelaterte produkter.
NMD er heleid av Celesio AG og har ca. 2.500 ansatte
fordelt på ca. 1.800 årsverk. NMD hadde i 2010 en
omsetning på 8,3 milliarder kroner.
Vitusapotek er NMDs landsdekkende apotekkjede.
Vitusapotek har i dag 178 apotek spredt over hele Norge,
disse apotekene har en markedsandel på 27 %. NMD
har i tillegg utviklet et frivillig kjedekonsept under navnet
Ditt Apotek. Det betyr at de er hovedleverandør til mer
enn 250 apotek, inkludert landets 33 sykehusapotek.
Markedsandelen til ditt apotek er på 5 %.NMD har i dag
distribusjonssenter i Oslo og filial i Harstad.
Farmasøyter og apotekteknikere
De 2 største yrkesgruppene hos NMD er farmasøyter og
apotekteknikere. Farmasøytene er delt opp i to grupper,
henholdsvis Provisor som har gjennomført 5 år høyere
utdannelse og Reseptar som har gjennomført 3 år høyere
utdannelse. Totalt har NMD ca 400 farmasøyter. Disse har
en normal arbeidsuke på 39 timer per uke og har betalt
spisepause. NMD har ca 750 apotekteknikerne, disse har
gjennomført 3-årig videregående skole og har en normal
arbeidsuke på 36 timer.
Farmasøytenes lønnsvilkår er regulert i overenskomst
inngått mellom SPEKTER/ Norsk Medisinaldepot AS og SAN/
Norges Farmaceutiske Forening v/ NFFs bedriftsgruppe
ved NMD, mens Apotekteknikerens lønnsvilkår er
regulert i overenskomst inngått mellom SPEKTER/ Norsk
Medisinaldepot AS og YS/ Farmasiforbundet v/ FFs
bedriftsgruppe ved NMD.
Farmasøyter og apotekteknikere har minstelønnssatser,
men de brukes ikke i praksis ettersom ca. 90 prosent
av de ansatte har høyere lønn enn minstelønnssatsene.
Ved nyansettelse er det alltid 2 personer som er med på
lønnsfastsettelsen. Gjennomsnittlig årslønn per 31.12.2010
var for Provisorene 456.602 kroner, Reseptarene 413.010
kroner og Apotekteknikerne 317.647 kroner.
Faste og variable tillegg
Farmasøytene og apotekteknikerne har tillegg for utvidede
arbeidsoppgaver og ulempetillegg. Tilleggene for utvidede
arbeidsoppgaver har følgende satser:
30
Farmasøyter:
•Bestyrertillegg – 20 %
•Provisor- /1. farmasøyttillegg – 12,5 %
•Enefarmasøyttillegg – 7,5 %
•Informasjons-/opplæringsfarmasøyt – 10 %
•Stedfortredertillegg (minst 7 dager) – 12,5 %
•Kan kun motta tillegg for 1 funksjon.
•For farmasøyter som har fullført NFFs
spesialutdanning og/eller NAFs diplomstudie
(eventuell annen relevant videreutdanning)
utbetales kr 1.500 per mnd.
Apotekteknikere:
•Apotektekniker – 10 % (inngår i de fleste
tilfeller i den ordinære lønnen)
•Driftsleder i medisinutsalg – 10 %
Ulempetillegg til farmasøyter og apotekteknikere
medfører redusert arbeidstidstid i henhold til følgende
satser:
Farmasøyter:
Følgende tidspunkt beregnes som 1 ½ timer:
•Mandag til fredag fra kl 00.00 – 08.00
•Mandag til fredag fra kl 17.00 – 21.00
•Lørdag fra kl 00.00 – 08.00
•Lørdag fra kl 13.00 – 15.00
•Lørdag fra kl 18.00 – 21.00
Følgende tidspunkt beregnes som 2 timer:
•Mandag til fredag fra kl 21.00 – 24.00
•Lørdag fra kl 15.00 – 18.00
•Lørdag fra kl 21.00 – 24.00
•Jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften
Apotekteknikere:
Følgende tidspunkt beregnes som 1 ½ timer:
•Mandag til fredag fra kl 17.00 – 21.00
•Lørdag fra kl 13.00 – 16.00
Følgende tidspunkt beregnes som 2 timer:
•Mandag til fredag fra kl 21.00
•Lørdag fra kl 16.00 – 21.00
•Jul-, nyttars-, påske- og pinseaften
Vitusapotekene har en egen vaktavtale som gir
farmasøytene 2 timer redusert arbeidstid i tidsrommet
mandag til lørdag kl 00.00 – 06.00 og apotekteknikerne
2 timer redusert arbeidstid i tidsrommet mandag
– fredag kl 00.00 – 08.00 og søndag, hellig- og
høytidsdager.
Gjennomsnittlige tillegg i 2010 var for Provisorene 9.880
kroner, Reseptarene 14.051 kroner og Apotekteknikerne
3.649 kroner. Disse tilleggene ble utbetalt i tillegg til
at de ansatte har redusert arbeidstid som følge av
beskrivelsene som er gjengitt over.
Pensjon
Pensjonen til apotekansatte er regulert i lovene Lov
om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og
Lov om avtalefestet pensjon for apotekere med rett til
medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
mv. Pensjonsordningen til NMD er en kollektiv
ytelsesordning på tvers av apotekkjedene, det er
derfor vanskelig å styre de årlige uttakene og dermed
også innskuddene for NMD. Apotekteknikere blir
meldt inn i pensjonsordningen for apotekvirksomhet
når gjennomsnittlig arbeidstid er minst 13,5 timer
per uke, mens farmasøyter blir meldt inn når
gjennomsnittlig arbeidstid er minst 15 timer per uke.
Pensjonskostnadene til NMD var i 2010 på 11,1 %,
men fra og med 1.1.2012 økes denne satsen til 13,1 %.
Fremtidsprognosene viser at pensjonskostnadene vil øke
ytterligere de kommende årene.
Arbeidstakers andel er 2,5 %. Fra og med 1.1.2012 økes
denne satsen til 3,5 %.
Alderspensjon fra pensjonsordningen for
apotekvirksomhet kommer i tillegg til alderspensjonen
fra folketrygden, og kan tas ut fra fylte 67 år. Et medlem
får alderspensjon når vedkommende helt eller delvis
fratrer sin stilling ved eller etter nådd aldersgrense.
Årspensjonen fastsettes til cirka 65 % av det
pensjonsgrunnlag medlemmet har ved fratreden. Full
pensjon ytes til et medlem som har 30 års tjenestetid
og en gjennomsnittlig stillingsandel i opptjeningstiden
på 100 %. Er tjenestetiden kortere enn 30 år settes
pensjonen ned med 1/30 for hvert år under 30. Lavere
gjennomsnittlig stilingsandel enn 100 % vil også innvirke
på pensjonens størrelse. Alderspensjonen skal for de
fleste alderskull levealdersjusteres, det vil si at den
enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 31
Inntekt fra privat sektor påvirker ikke alderspensjonen
fra fylte 67 år. Med privat sektor menes arbeidsgivere
som ikke har pensjonsordning i Pensjonsordningen
for apotekvirksomhet eller andre offentlig
tjenestepensjonsordninger. Dersom man fortsetter
å arbeide i apotek etter fylte 67 år, får man utbetalt
ordinær timelønn.
Minstegrensen for rett og plikt til medlemskap i
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet er vanligvis 15
timer per uke (13,5 timer for apotekteknikere). Denne
minstegrensen gjelder også for pensjonister - eller
sagt på en annen måte; apotekansatte som har delvis
alderspensjon. Dette betyr at hvis man jobber mindre
enn minstegrensen, vil ikke pensjonen bli redusert, men
hvis man jobber mer enn minstegrensen, blir pensjonen
redusert.
For ansatte med 20 % stilling til henholdsvis 13,5 og 15
timer per uke gjelder egen innskuddspensjon.
Yrkesskade- og gruppelivsforsikring
NMD har inngått gruppelivs- og yrkesforsikring for sine
ansatte, disse forsikringene har følgende vilkår:
Gruppelivsforsikring
Gruppelivsforsikringen for ansatte hos NMD dekker
dødsfall som følge av annen ulykke enn yrkesulykke
og annen sykdom en yrkessykdom. Ved dødsfall
utbetales 17 G. Ved død som følge av sykdom reduseres
erstatningen med kr 22.500 hvert år fra fylte 50 år og til
og med 69 år.
Farmasøyter og apotekteknikere er tilknyttet en offentlig
AFP ordning. De apotekansattes AFP-ordning er delt
opp i 2 grupper, henholdsvis aldersgruppen 62 til 65
år og 65 til 67 år. Dersom man går av med AFP når
man er mellom 62 og 65 år, er det NAV som står for
administrasjonen av ordningen. Pensjonen beregnes
etter reglene i folketrygden. AFP ved 62 år vil som
hovedregel tilsvare den alderspensjonen du ville fått fra
folketrygden hvis du hadde fortsatt å arbeide frem til
du fylte 67 år, pluss et AFP-tillegg på 1.700 kroner per
måned. Dette tillegget får man uavhengig av om man
har hatt hel eller delvis stilling.
NMD har i tillegg en ulykkesforsikring som omfatter
dekning for medisinsk invaliditet, behandlingsutgifter
og dødsfall. For medisinsk invaliditet utbetales 550.000
kroner ved 100 % invaliditet, erstatningen fastsettes
etter alder og varig medisinsk invaliditet.
Når man fyller 65 år er det Statens pensjonskasse som
overtar ansvaret for å administrere AFP-ordningen. Da
beregnes AFP etter regelverket i Pensjonsordning for
apotekvirksomhet. Man vil som hovedregel imidlertid
ikke gå ned i pensjon. Man utbetaler den høyeste
av folketrygdberegnet pensjon og pensjon etter
Pensjonsordningen for apotekvirksomhetens regler.
AFP fra Pensjonsordningen for apotekvirksomhetens
utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget dersom man
har minst 360 måneders opptjeningstid i full
stilling. Er opptjeningstiden i Pensjonsordning for
apotekvirksomhet kortere enn 360 måneder, eller
har man arbeidet deltid, vil pensjonen bli tilsvarende
redusert.
Ved invaliditet som følge av yrkesskade eller
yrkessykdom utbetales følgende:
•15-24 % intervallet – 0,75 G
•80 – 100 % invaliditet – 4,5 G.
Hos NMD er det ca 240 ansatte (apotekteknikere og
assistenter) som har en særaldersgrense. Den innebærer
32
at hvis alder og tjenestetid overstiger 85 år kan de gå av
med alderspensjon ved fylte 65 år.
Yrkesskadeforsikring
Yrkesforsikringen gjelder på arbeidsstedet i arbeidstiden
samt til og fra arbeid. Forsikringen dekker ulykke og
sykdommer som påføres den enkelte og gir dekning for
bl. a. medisinsk invaliditet, utgifter ervervsuførhet og
dødsfall
Ved ervervsuførhet utbetales det ved 100 %
ervervsuførhet mellom 22 og 30 G. Erstatningen
fastsettes etter graden av varig ervervsuførhet,
arbeidsinntekt og alder på oppgjørstidspunktet.
Ved død er utbetalingen todelt, en grunnerstatning
på 17,5 G og en utbetaling på 6,5 G per barn under
20 år. Grunnerstatningen fastsettes etter alder på
oppgjørstidspunktet. Ektefelletillegget reduseres med
5 % for hvert år avdøde var over 46 år, dog ikke mer
en 80 % av forsikringssummen. Erstatningen til barn
avtrappes etter barnets alder.
Seniorpolitikk
NMD setter årlig av ca. 400.000 kroner til ansatte over
55 år. Dette kan finansiere blant annet:
•Kurs
•Individuelle tiltak som eks. dekning av utgifter
til behandlinger eller støtte til hjelpemidler/
utstyr.
Sosiale bestemmelser
De ansatte hos NMD er sikret full lønn fra dag 1 ved
utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger og
foreldrepenger, i tillegg utbetaler NMD omsorgsdager
for barn opptil 12 år.
Følgende tidspunkt beregnes som 1 1/3 timer:
•Hverdag mellom kl 08.00 til 17.00
•Lørdag mellom kl 08.00 til 13.00
•Utover disse tidene gjelder reglene for
ulempetillegg
Med overtid menes pålagt arbeid utover en samlet
ukentlig arbeidstid på 36 timer. Overtid gis som fritid
eller lønn:
Følgende tidspunkt beregnes som 1 1/2 timer:
•Hverdag mellom kl 08.00 til 21.00
•Lørdag mellom kl 08.00 til 13.00
Merarbeid/overtid
Farmasøytene og apotekteknikerne har ordninger for
både merarbeid og overtid. Ordningene for merarbeid
har følgende satser:
Følgende tidspunkt beregnes som 2 timer:
•Hverdager etter kl 21.00
•Lørdag etter kl 13
•Søn-, hellig-, høytidsdager
Farmasøyter
Med merarbeid for Farmasøytene menes påløpt
arbeidstid utover den kontraktsmessige arbeidstiden,
opp til en samlet ukentlig arbeidstid på 39 timer.
Merarbeid gis som fritid eller lønn:
Gjennomsnittlig overtid i 2009 var for farmasøytene ca.
70 timer per år, mens apotekteknikerne hadde samme år
ca 44 timer overtid. Disse timene ble delvis tatt ut som
avspasering og lønn.
Andre bestemmelser
Følgende tidspunkt beregnes som 1 1/3 timer
•Hverdag mellom kl 08.00 til 17.00
•Lørdag mellom kl 08.00 til 13.00
Med overtid menes pålagt arbeid utover en samlet
ukentlig arbeidstid på 39 timer. Overtid gis som fritid
eller lønn:
Følgende tidspunkt beregnes som 1 1/2 timer
•Hverdag mellom kl 08.00 til 21.00
•Lørdag mellom kl 08.00 til 13.00
Følgende tidspunkt beregnes som 2 timer
•Hverdager før kl 08.00 og etter kl 21.00
•Lørdag etter kl 13
•Søn-, hellig-, høytidsdager
Apotektekniker
Med merarbeid menes påløpt arbeidstid utover den
kontraktsmessige arbeidstiden, opp til en samlet ukentlig
arbeidstid på 36 timer. Merarbeid gis som fritid eller
lønn:
Bonusordning
Apotekene har felles kollektiv bonusordning til alle
ansatte på apotekene. Bonusene skal kun brukes til
sosiale formål. Etter hovedregelen opptjener hver ansatt
inntil 350 kroner pr måned dersom de månedlige
målene nås. Bonusordningen beregnes på bakgrunn av
forskjellige KPI-er, disse KPI-ene kan for eksempel være:
•Salgsmål
•Gjennomførte e-læringskurs
NMD har flere velferdstiltak for de ansatte, eksempel på
det er:
•25 % rabatt på alle varer på apotekene
(eksklusiv reseptbelagte varer)
•Gunstige låneordninger ved ekstraordinære
behov
•Årlige overføringer til bedriftsidrettslag
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 33
Posten Norge AS
Posten Norge AS er morselskapet i et nordisk post- og
logistikkonsern som utvikler og leverer helhetlige løsninger
innenfor post, kommunikasjon og logistikk, med Norden som
hjemmemarked. Posten Norge AS er et statlig heleid aksjeselskap.
Morselskapet Posten Norge AS har ca 16.200 ansatte fordelt på
13.000 årsverk. Posten Norge AS har ca. 1.400 salgssteder i Norge,
i form av postkontor og post i butikk. Selskapet har i tillegg en rekke
distribusjonsenheter samt post- og logistikkterminaler spredt over
landet, og 5 geografisk lokaliserte kundeservicesentre Posten Norge
AS hadde i 2010 en omsetning på 12,2 mrd kroner.
Produksjon og distribusjonen
Den 2 største yrkesgruppene hos Posten Norge AS er de som
arbeider med produksjon og distribusjon. Disse to yrkesgruppene
utgjør henholdsvis ca. 4.000 og ca. 6.000 ansatte, noe som samlet
utgjør totalt ca 66 % av de ansatte. Begge yrkesgruppene er i all
hovedsak ufaglærte. De ansatte som arbeider i produksjonen jobber
som hovedregel i 2 eller 3-delt turnus, hvor det mest vanlige er
2-delt turnus (fordelt på tidlig- og senvakt). De som arbeider med
distribusjon jobber 5 eller 6 dager i uken (hver 3. lørdag).
Posten Norge AS sine overordnede lønnsbestemmelser er regulert i
egne overenskomster mellom Posten Norge AS og henholdvis Norsk
Post- og Kommunikasjonsforbund, NITO, Siviløkonomiene (ECONA)
og Postansattes Landsforening. Innholdet i overenskomstene er
stort sett likelydende for de fire gruppene. Avtalene med Norsk
Post- og kommunikasjonsforbund og Postansattes Landsforening
er vertikale og dekker alle stillingskategorier. Ledere på nivå 1-3 og
en del spisskompetansestillinger er unntatt fra overenskomstens
virkeområde.
For de fleste ansatte som jobber i produksjon og distribusjon
har Posten Norge AS en lønnsstige som gir topplønn ved 24
års lønnsansiennitet (basert på yrkespraksis). Posten Norge AS
har èn opprykksordning for Oslo og èn for landet for øvrig.
Opprykksordningen for de ansatte i Oslo har det høyeste
lønnsnivået. Det gis i tillegg individuelle lønnstillegg for relevant
fagbrev. En del stillinger er plassert med fast lønn.
Gjennomsnittlig årslønn for de som arbeider i produksjon var pr.
31.12.2010 326.328 kroner, mens de som arbeider i distribusjon
hadde en gjennomsnittlig årslønn på 328.392 kroner.
Faste og variable tillegg
De ansatte hos Posten Norge AS som arbeider med produksjon og
distribusjon har sine tillegg regulert i overenskomsten. Tilleggene for
ukurant arbeidstid utgjør følgende:
34
Mandag – fredag
Lørdag
Søndag
Helgedag
Mandag – fredag
Helgedag = lørdag
Helgedag = søndag
Ons f. skjærtorsdag,
jul- og nyttårsaften
Pinsaften, evt julog nyttårsaften på lø
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22 23
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22 23
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22 23
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22 23
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22 23
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22 23
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22 23
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22 23
1
=
Nattillegg
70,-
=
"Skumringstillegg"
16,-
=
Ingen tillegg
=
Nattillegg + lavt helgedagstillegg
70,- + 23,-
=
Lavt helgedagstillegg
23,-
=
Høyt helgedagstillegg
46,-
=
Overtid 100 % (*) + nattillegg
* + 70,-
=
Overtid 100 % (*) + "skumringstilllegg"
* +16,-
=
Overtid 100 % (*)
*
=
Overtid 100 % (*) + nattilllegg + lavt helgedagstillegg
* + 70,- + 23,-
=
Overtid 100 % (*) + lavt helgedagstillegg
* + 23,-
=
Overtid 100 % (*) + høyt helgedagstillegg
* + 46,-
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 35
Arbeidede ordinære timer på natt omregnes slik at 1
arbeidet time utgjør 1 time og 15 minutter på vakta.
Posten Norge AS har en hjemmevaktordning som
innebærer at arbeidstakerne må oppholde seg i
hjemmet for i påkommende tilfeller å utføre aktivt
arbeid. Hjemmevaktordningen regnes med i arbeidstiden
i forhold 1:5. Ved vakttjeneste som innebærer mindre
«bundenhet» enn ved opphold i hjemmet, kan det lokalt
forhandles om avvik i 1:5-regelen. Når hjemmevakt
utføres til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides
en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid. I planen
føres hjemmevaktens totale lengde og hvor stor del
av den som skal regnes som alminnelig arbeidstid.
Tillegg for ettermiddagstjenester, lørdags-, søndags- og
helgetjenester betales for det beregnede antall timer av
hjemmevakten og har følgende satser:
•Fra kl. 06.00 – kl. 21.00
– 5 kroner per løpende time
•Fra kl. 21.00 – kl. 06.00
– 10 kroner per løpende time
I tillegg belastes ordinær overtidsgodtgjørelse ved
utrykning.
Pålagt tjeneste på ukefridag/turnusfridag for ansatte i
skift- og turnustjeneste betraktes som overtidsarbeid og
kompenseres med forhøyet overtidsgodtgjørelse. Etter
avtale kan det i hver enkelt tilfelle inngås avtale om at
arbeidet skal avspaseres.
Dersom ukefridagen eller annen turnusfridag legges på
en helge- eller høytidsdag som ikke er søndag, skal dette
kompenseres med at den ansatte får ekstra fri fra et
dagsverk av minst normal arbeidsdags lengde (8 timer).
Dagsverket regnes med i turnusen. Kan slik fritid ikke gis,
utbetales overtidsgodtgjørelse tilsvarende arbeidstiden
på en normal arbeidsdag.
Ansatte hos Posten Norge AS som har fagbrevtillegg får
et tillegg på 2 lønnstrinn.
Gjennomsnittlige tillegg til de som arbeider i produksjon
var i 2010 40.740 kroner, mens de som arbeider i
distribusjon hadde gjennomsnittlige tillegg på 10.332
kroner.
36
Pensjon
Posten Norge AS endret 1.1.2006 pensjonsordningen,
de gikk da over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
Alle ansatte som har en stilling på minst 20 % omfattes
av innskuddspensjonsordningen. Pensjonsordningen er
tariffestet og har følgende innskuddssatser:
•Mellom 1 og 6 G – 5 % innskudd av pensjonsgrunnlaget
•Mellom 6 og 12 G – 8 % innskudd av pensjonsgrunnlaget
•Over 12 G – egen forsikringsordning for noen grupper
Arbeidstaker innbetaler av det samlede innskuddet
2 % av sin bruttolønn inkludert faste tillegg til
pensjonsordningen.
Innskuddet overføres medlemmets pensjonskonto og
plasseres i en investeringsportefølje som betegnes som
basisalternativet. Det opprettes en egen pensjonskonto
for hvert medlem og de enkelte pensjonskontoene
tilordnes denne spareprofilen. Medlemmet kan endre
investeringene mellom de til enhver tid tilbudte
investeringsprofilene. Risikoen til spareprofilen
nedtrappes gradvis i løpet av de siste ti årene før
pensjonsalderen. Medlemmene kan overstyre denne
automatiske nedtrappingen. All netto avkastning skal
tilføres pensjonskapitalen til det enkelte medlem.
Pensjonsalderen til Posten Norge AS er 67 år.
Alderspensjonen beregnes av opptjent pensjonskapital.
Opptjent pensjonskapital utgjør summen av innskudd
betalt av Posten Norge AS og medlemmet selv, med
tillegg av tilført avkastning og fradrag for medlemmers
tap. Som en del av Posten Norge AS sin overgang fra
ytelsespensjon til innskuddspensjon ble AFP-ordning
overført fra Statens pensjonskasse til Spekter og videre
til felllsordning. AFP-ytelsene skal være like gode eller
bedre sammenlignet med til enhver tid gjeldene ordning
for Statens pensjonskasse.
Et annet element i overgangsordningen fra
ytelsesordningen til innskuddspensjon er at
det ble fremforhandlet en garantiordning som
garanterer arbeidstakere som var medlem i tidligere
pensjonsordning et minsteuttak på nivå med
ytelsesordningen. Posten Norge AS avsetter årlig
penger til garantiordningen i form av en gavepensjon.
Kostnadene til denne garantiordningen er ikke tatt med i
denne kartleggingen.
Yrkesskade- og gruppelivsforsikring
Posten Norge AS har inngått forsikringer for sine
ansatte, knyttet til både gruppelivs- og yrkesforsikring.
Disse personalforsikringene er tariffestet og har følgende
vilkår:
Gruppelivsforsikring
For ansatte i Posten Norge AS utbetales ved dødsfall et
engangsbeløp til etterlatte. Engangsbeløpet fastsettes
etter følgende dekning:
•For arbeidstaker med årslønn til og med 10 G,
utbetales 10 G til etterlatte (hvis ikke etterlatte
utbetales 2 G)
•For arbeidstaker med årslønn over 10 G,
utbetales 1 årslønn til etterlatte (hvis ikke
etterlatte utbetales 20 % av årslønnen)
Gruppelivsforsikringen har i tillegg et forsørgertillegg
som innebærer at en ansatt under 27 år motter 3
ganger årslønnen for ansatte som er 27 år eller yngre.
Fra og med fylte 28 år avtrappes erstatningen lineært
frem til pensjonistalder med 2,5 % per år. I tillegg
utbetales et barnetillegg for hvert barn under 20 år.
Barnetillegget fastsettes i henhold til regelverket for
barnetillegg i Lov om yrkesskade og utbetales ved
død uansett årsak til dødsfallet. Barnetillegget utgjør
6,5 G og er avtrappende til 1 G når barnet er 19 år.
Barnetillegget har følgende avtrappingstabell:
•Under 1 år – 6,5 G
•1 år –6G
•2 år – 6 G
•3 år – 5,5 G
•4 år –5G
•5 år –5G
•6 år – 4,5 G
•7 år – 4 G
•8 år – 4 G
•9 år – 3,5 G
•10 år – 3,5 G
•11 år –3G
•12 år – 2,5 G
•13 år – 2,5 G
•14 år –2G
•15 år –2G
•16 år – 1,5 G
•17 år
– 1,5 G
•18 år – 1 G
•19 år – 1 G
Yrkesskadeforsikring
En ansatt som er rammet av en yrkesskade/ yrkessykdom
og som har fått denne godkjent og fastsatt gjennom
trygdens endelige vedtak tilstås en engangserstatning
utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på
oppgjørstidspunktet.
Ved yrkesskade/ yrkessykdom som fører til ervervsmessig
uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15
G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den
ervervsmessige uførheten er lavere.
Ved varig medisinsk invaliditet minst 15 % ytes i tillegg
menerstatning som følger:
•15 - 29 % medisinsk invaliditet –
1G
•30 - 70 % medisinsk invaliditet –
2G
•Over 70 % medisinsk invaliditet –
3G
Når yrkesskaden/ yrkessykdommen medfører død,
utbetales et beløp på 15 G til de etterlatte.
Posten Norge AS dekker utgifter til sykebehandling,
helbredelse samt andre nødvendige utgifter forårsaket
ulykke på ordinær reise mellom hjem og arbeid og
arbeidssted/avtalt oppmøte og på godkjent tjenestereise
Den samlede erstatningen kan ikke oversige 18 G
Seniorpolitikk
Posten Norge AS ønsker å legge til rette for at seniorene
skal få alternative karriereløsninger slik at de stimuleres
til å stå lengre i arbeidslivet og får en verdig avslutning
på karrieren sin. Posten Norge AS har tariffestet
følgende ordning for sine seniorer:
•Den ansatte gis, fra og med det kalenderåret
vedkommende oppnår fastsatt alder, rett med
lønnet fri i følgende antall dager:
- Fra 57 år: 6 dager per år
- Fra 59 år: 12 dager per år
- Fra 62 år: 14 dager per år
•Ordningen omfatter fast ansatte på mer enn 20
% stilling
I 2011 ble kostnadene til seniordagene estimert til å
koste cirka 30 millioner kroner.
Sosiale bestemmelser
De ansatte hos Posten Norge AS er sikret full lønn fra
dag 1 ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 37
og foreldrepenger. Det gis inntil 2 uker velferdsfri med
full lønn pr år.
Ansatte som etter avtale med virksomheten går over til
lavere lønnet stilling i bedriften eller til annen virksomhet
innen postenkonsernet, kan som en overgangsordning
på inntil 12 måneder beholde sin tidligere stillings lønn
på overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen.
Ansatte som på grunn av sykdom må gå over til
lavere lønnet stilling beholder sin tidligere stillings
lønn på overgangstidspunktet som en personlig
ordning. For stillinger på stige omfatter dette også de
opprykksbestemmelser som var fastsatt for stigen på
overgangstidspunktet. Dersom den ansatte på grunn
av sykdom må gå over til deltidsstilling kombinert med
delvis invalide- uførepensjon, skal vedkommende ha en
forholdsmessig del av lønnen i sin tidligere stilling.
Dersom yrkesskade fører til at en arbeidstaker
må overføres til lavere lønnet stilling, beholder
vedkommende sin tidligere stillings lønn. Den skal til
enhver tid svare til lønnen i den stillingen arbeidstakeren
hadde da yrkesskaden inntraff.
Posten Norge AS har følgende ordninger ved
omplassering til andre stillinger som følge av
omorganisering:
a.Arbeidstakere som blir omplassert til lavere
lønnet stilling, gis for en periode et personlig
lønnstillegg som tilsvarer differansen mellom
den regulativlønn arbeidstakeren har i sin faste
stillingen på omplasseringstidspunktet og
regulativlønn i ny stilling.
b.Arbeidstaker som er under 45 år gis det
personlige tillegget for en periode som tilsvarer
2 måneder per hele tjenesteår i virksomheten
(minst 16 måneder) c.Arbeidstaker som er 45 år og eldre gis det
personlige tillegget for en periode som tilsvarer
3 måneder per hele tjenesteår i virksomheten
(minst 18 måneder) d.Arbeidstaker som er 50 år og eldre gis det
personlige tillegget inntil pensjonsalder,
dersom alder pluss hele tjenesteår på
omplasseringstidspunktet er minst 80 år.
e.Arbeidstaker som er 57 år og eldre gis det
personlig tillegg inntill pensjonsalder.
f.Det personlige tillegget regnes ikke med
38
lønnsregulering for overtid og merarbeid.
Generelle lønnstillegg gis etter lønnen i den
stillingen arbeidstakeren er ansatt i
g.Ved ansettelse i stilling som er høyere lønnet,
endres det personlige tillegget til differansen
mellom tidligere lønn, medregnet personlig
tillegg, og lønnen i den nye stillingen. Det
personlige tillegget faller faller bort når ny
stillings lønn overstiger lønn pluss personlige
tillegg.
Overtidsordninger
De ansatte i Posten Norge AS har følgende
overtidsordninger:
•50 % – pålagt overtid
•100 % – hverdag fra kl. 21.00 - 06.00, Lør-,
søn-, helgedager og etter kl. 13.00 onsdag før
skjærtorsdag og pinse- jul- og nyttårsaften
Gjennomsnittlig overtid til de som arbeider i produksjon
var i 2010 15.936 kroner, mens de som arbeider i
distribusjon hadde en gjennomsnittlig overtid på 6.612
kroner.
Andre forhold
Posten Norge AS setter av 0,24 % av lønnsmassen til
sentrale OU-midler, i tillegg setter de årlig av cirka 4
millioner kroner til ulike velferdstiltak for ansatte (tildeles
lag og foreninger)
Posten Norge AS har også rentefrie lån til ansatte på
inntil 2 månedslønner i spesielle tilfeller. Disse lånene har
en tilbakebetalingstid på maks 2 år.
Den Norske
Opera & Ballett AS
Den Norske Opera & Ballett AS er et statlig heleid aksjeselskap.
Operaen har ca. 650 ansatte, fordelt på søylene/avdelingene
Ballett, Opera, Musikk (inkludert orkester og kor), Teknisk, Marked
og Kommunikasjon og Økonomi og Administrasjon. Den Norske
Opera & Ballett AS har mellom 30 og 40 forskjellige yrkesgrupper.
I 2010 hadde Den Norske Opera & Ballett en omsetning på 584
millioner kroner.
Orkesteret
Den største yrkesgruppen innenfor kunstnergruppene hos Den
Norske Opera & Ballett AS er orkesteret med sine 98 musikere.
Orkesteret endret 1. januar 2011 arbeidsmodell, den nye
arbeidsmodellen innebærer at de ansatte i orkesteret teller antall
tjenester (maks 4 timer pr tjeneste) og ikke antall timer. Det
finnes en øvre grense (på 27 timer) for hvor mange timer pr uke
en ansatt kan ha som bundet arbeidstid. Med bundet arbeidstid
menes arbeidstid som er planlagt av DNO&B. I tillegg til den
bundne arbeidstiden har de ansatte ubundet arbeidstid som skal
brukes til for eksempel egenøving. Det innebærer at en normal
arbeidsuke har 37,5 timer der spisetid er inkludert i arbeidstiden.
De overordnede lønnsvilkårene til de ansatte i Den Norske
Opera & Ballett AS er regulert i overenskomsten mellom Den
Norske Opera & Ballett og Fagforbundet/ MFO/ NTL/Unio og
Nito. Lønnen fastsettes i hehold til ansiennitet og gjeldende
lønnsregulativ for orkesteret og er basert på en 7-trinns ramme på
bakgrunn i hvilken rolle den ansatte har i orkesteret. Lønnsstigen
er på opp til 18 år (frem til 2010 var den 10 år). Orkesteret er ikke
krav til formell bakgrunn, men hovedtyngden av musikerne har
utdannelse fra musikkhøgskolen eller tilsvarende. Gjennomsnittlig
årslønn for en ansatt i orkesteret var 31.12.2010 468.816 kroner.
Faste og variable tillegg
De ansatte i orkesteret til Den Norske Opera & Ballett har følgende
tillegg utover ordinær lønn:
•Tillegg for delt dagsverk, variabelt tillegg på kr. 53,-pr
dag
•Solistoppdrag, der får den ansatte utbetalt
mellomlegget
•Bi-instrument, kr 11.000 og utbetales som ordinær lønn
Gjennomsnittlige tillegg til en ansatt i orkesteret var i 2010 852
kroner.
Pensjon
Den Norske Opera & Ballett AS har to pensjonsordninger.
De fleste ansatte inkl. orkesteret har en ordinær
ytelsesbasert offentlig tjenestepensjon. Disse har en
alminnelig aldersgrense på 70 år, det medfører at man kan
ta ut alderspensjon fra 67 år. Full alderspensjon utgjør
66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er
som regel medlemmets faste årslønn pluss eventuelle faste
tillegg som man har på det tidspunkt man går av med
pensjon. Videre har Operaen en privat AFP-ordning. Årlige
kostnader på denne pensjonsordningen er 13,2 % i 2011
(inklusiv et AFP-tillegg på 1,4 % av lønnsmassen).
For dansere og sangere er det en egen pensjonsordning
i Statens pensjonskasse. Denne ordningen er regulert i
Lov om pensjonsordning for ballettdansere, solister og
korsangere ved Den Norske Opera & Ballett, og gjelder
for faste ansatte eller midlertidig ansatte for minst ett år
og som har arbeidet i minst 50 % av arbeidstiden i en hel
stilling.
•Aldersgrensen for ballettdansere er det året man
fyller 41 år
•Aldergrense for sangsolister er 52 år
•Aldersgrense for korsangere er 53-56 år (valgfritt)
Pensjonen til dansere og sangere er i underkant av 60 % av
lønnskostnadene.
Yrkesskade- og gruppelivsforsikring
Den Norske Opera & Ballett AS har inngått følgende
forsikringer for sine ansatte, knyttet til både gruppelivs- og
yrkesforsikring.
Gruppelivsforsikring
For arbeidstakere som er ansatt ved Operaen, herunder
arbeidstakere som går på attføring, utbetales følgende ved
dødsfall (utbetalingens størrelse er for heltidstilsatte):
•Under 51 år
–
10,0.G
•51 år –
9,5 G
•52 år –
9,0 G
•53 år –
8,5 G
•54 år –
8,0 G
•55 år –
7,5 G
•56 år –
7,0 G
•57 år –
6,5 G
•58 år –
6,0 G
•59 år –
5,5 G
•Over 59 år
–
5,0 G
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 39
For deltidstilsatte utbetales det et beløp som fastsettes
forholdsmessig etter stillingsbrøken - dog slik at minste
utbetaling er 2 G. For arbeidstakere med 32 timers
uke eller mer utbetales fullt beløp. Om det ikke finnes
etterlatte utbetales 1,5 månedslønn, dog minst ½ G, til
dødsboet.
Yrkesskadeforsikring
Ved yrkesskade eller yrkessykdom (godkjent av
Rikstrygdeverket som yrkesskade) som følge av arbeid i
Operaens tjeneste, tilstås en engangserstatning utregnet
etter folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.
Tilsvarende erstatning som ved yrkesskade ytes når
arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise
mellom hjem og arbeidssted og på tjenestereise.
sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger,
svangerskapspenger og foreldrepenger.
Overtid
For de ansatte i Den Norske Opera & Ballett skal
overtidsarbeid begrenses mest mulig og holdes innenfor de
grenser som er satt i arbeidsmiljølovens § 10-6. Etter avtale
mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle kan
pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time med
utbetaling av overtidstillegget (differansen mellom timelønn
og overtidsgodtgjørelse).
Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i
tillegg menerstatning på følgende måte:
•15-30 % medisinsk invaliditet
–
1G
•30-70 % medisinsk invaliditet
–
2G
•Over 70 % medisinsk invaliditet
–
3G
Alminnelig overtidsgodtgjørelse lønnes med timelønn tillagt
50 %. Forhøyet overtidsgodtgjørelse følger følgende dager
og tidspunkt, og skal tillegges med 100 %
•For overtidsarbeid utover 4 timer
•For overtidsarbeid på lørdager og søndager.
•For overtidsarbeid mellom kl.23.00 og 07.00, for
arbeidstakere med ubekvemstillegg.
•For overtidsarbeid mellom kl.21.00 og 07.00, for
arbeidstakere uten ubekvemstillegg.
•For overtidsarbeid utført etter den ordinære
arbeidstids slutt på dager før helgedager.
•For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager
og påskeaften, samt etter kl. 12.00 på pinse-, julog nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.
Når yrkesskade/yrkessykdom medfører død, utbetales et
beløp på 15G til de etterlatte.
Gjennomsnittlig overtid for en ansatt i orkesteret var i 2010
432 kroner.
Den samlede erstatning til de etterlatte kan ikke
overstige 18G. I de tilfelle lov om yrkesskadeforsikring
medfører høyere erstatning enn etter bestemmelsene
gjengitt over, utbetales bare erstatning etter loven. I de
tilfelle der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere
samlet erstatning bestemmelsene gjengitt over, enn
etter lov om yrkesskadeforsikting, utbetales differansen i
tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.
Andre bestemmelser/ ordninger
Alle ansatte i Den Norske Opera & Ballett har følgende
tilleggsgoder:
•Rabatt på billetter i alle offentlige teater
•Subsidiert kantine
Ved yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig
uførhet på 100 %, utbetales 15 G. Erstatningen
reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige
uførhet er lavere.
Seniorpolitikk
Den Norske Opera & Ballett AS har en politikk som
innebærer at det skal legges opp til individuell
tilrettelegging for ansatte over 60 år innenfor de rammer
som finnes, i tillegg skal det gjennomføres enkelte
praktiske tilretteleggingstiltak.
Sosiale bestemmelser
De ansatte hos Den Norske Opera & Ballett AS er
40
De ansatte i Den Norske Opera & Ballett har følgende
permisjonsmuligheter:
•Har man vært ansatt i over 2 år kan alle få ulønnet
permisjon i 2 år med mulighet for forlengelse
•Sangere og dansere kan få inntil 8 dager permisjon
i strekk uten trekk i lønn for å opptre utenfor
Operaen. En slik permisjon kan gis flere ganger i
løpet av året
•Velferdspermisjon innenfor gitte rammer med maks
10 dager per år
Norske Skogsindustrier
ASA
Norske Skogsindustrier ASA er en verdensledende
produsent av avis- og ukebladpapir. Norske
Skogsindustrier ASA eier 14 papirfabrikker, 3 av disse er
norske og er henholdsvis Norske Skog Saugbrugs, Norske
Skog Skogn og Norske Skog Follum. I dette arbeidet er
kun fabrikkene på Skogn og Saugbrugs gjennomgått.
Totalt hadde konsernet en omsetning på 18,9 mrd kroner i
2010 og 5.200 ansatte, av disse er 1.800 ansatte i Norge.
Drifts- og vedlikeholdsoperatører
De største yrkesgruppene hos Norske Skogsindustrier ASA
er drifts- og vedlikeholdsoperatører. Disse yrkesgruppene
utgjør i overkant av 1.000 ansatte eller mellom 50 og
60 % av de ansatte i Norge. Gruppene er omlag like
store. De ansatte i disse yrkesgruppene er hovedsakelig
fagarbeidere. Driftsoperatørene er hovedsakelig
skiftarbeidere som arbeider etter en helkontinuerlig
5-skiftplan og har en normal arbeidsuke på 33,6 timer,
mens vedlikeholdsoperatørene jobber i hovedsak på
dagtid med en arbeidsuke på 37,5 timer. De overordnede
lønnsvilkårene er regulert i Fellesoverenskomsten for
treforedlingsindustrien. Fabrikkene har forskjellige avtaler
som i utgangspunktet er avvikende, men er like på et
overordnet nivå. De områdene som avviker mest er
skifttilleggene.
Fabrikkene til Norske Skogsindustrier ASA har ulike
ordninger når det gjelder lønnsstruktur, kompetansetillegg
og ansiennitetstillegg. På Saugbrugs får driftsoperatører
opprykk etter 3 år og 6 år med henholdsvis 8.760 kroner
og 9.522 kroner. For vedlikeholdsoperatørene er det
tilsvarende opprykk, men da med henholdsvis 7.293
kroner og 9.268 kroner. På fabrikken på Skogn får
driftsoperatørene ansiennitetstillegg etter 3 år, 6 år og 10
år på 6.211 kroner, Dette gir til sammen 12.244 kroner
etter 6 år og 18.368 kroner etter 10 år. Disse tilleggene
kommer i tillegg til den avtalte lønn for stillingen og
eventuelle fag-, sertifikat- eller kompetansetillegg.
Gjennomsnittlig årslønn per 31.12.2010 var for
vedlikeholds- og driftsoperatørene på Skogn henholdsvis
352.788 kroner og 326.496 kroner, mens vedlikeholds- og
driftsoperatørene på Saugbrugs hadde i samme tidspunkt
en gjennomsnittlig årslønn på henholdsvis 333.048 kroner
og 312.900 kroner.
Faste og variable tillegg
I Fellesoverenskomsten for treforedlingsindustrien
fremkommer følgende tillegg
•Tillegg for ettermiddagsskift
–fra kr 9,03 -14,55
•Nattskift – kr 17,75
•Nattskift til søn-, hellig- eller høytidsdag – kr 30,32
I tillegg gis skiftprosenttillegg for skift med tilknytning til
søn-, hellig-, og høytidsdag
Følgende skift gir 100 % skiftprosenttillegg
•Fra lørdag kl. 14.00 til søndag kl. 22.00
•Onsdag før skjærtorsdag fra kl. 14.00 – 22.00
•Dag før Kr. Himmelfart fra kl. 14.00 – 22.00
Følgende skift gir 150 % tillegg
•Julaften fra kl. 14.00 til 2. Juledag kl. 22.00
•Nyttårsaften fra kl. 14.00 til 1. nyttårsdag kl. 22.00
•Onsdag før skjærtorsdag kl. 22.00 til
langfredag kl. 22.00
•Påskeaften fra kl. 14.00 til 2. påskedag kl. 22.00
•Pinseaften fra kl. 14.00 til 2. pinsedag kl. 22.00
og 17. mai samt Kr. Himmelfart, fra kl. 22.00
dagen før til kl. 22. 00 på dagen
Som skiftprosentgrunnlag skal det etter overenskomsten
for helkontinuerlige skift legges til kr. 71,88 per time,
men her er satsene høyere på fabrikkene til Norske
Skogsindustrier ASA.
De faste tilleggene til Norske Skogsindustrier ASA
avviker noe sammenlignet med det som fremkommer i
overenskomsten ved at de betaler høyere tillegg på «stor
høytid» (bevegelige helligdager) dersom produksjonen
opprettholdes på disse dagene. Disse høytidsdagene er
det stort sett bare Saugbrugs som utbetaler ettersom
de er den eneste fabrikken i Norge som har en særskilt
avtale med tillitsvalgte om å kjøre årskontinuerlig
produksjon som fast ordning.
Gjennomsnittlige tillegg for vedlikeholds- og
driftsoperatørene på Skogn var i 2010 henholdsvis
6.936 kroner og 55.956 kroner, mens vedlikeholds-
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 41
og driftsoperatørene på Saugbrugs hadde i samme
tidspunkt gjennomsnittlige tillegg på henholdsvis 10.740
kroner og 90.268 kroner. Det er da viktig å merke seg at
Suagbrugs har en årskontinuerlig produksjon, noe som
gjenspeiler seg i tilleggene til driftsoperatørene.
Pensjon
Norske Skogsindustrier ASA har nylig gått
over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
Innskuddspensjonsordningen gjelder for ca 1.000 av
de 1.800 ansatte i Norge. De resterende 800 ansatte
tilhører den gamle ytelsespensjonsordningen som er
lukket for alle over 52 år. I dette arbeidet har vi kun
forholdt oss til nåværende innskuddspensjonsordning
siden dette er den ordningen den største delen av
arbeidstakerne nå har som gjeldene pensjonsavtale.
Innskuddspensjonsordningen har følgende
pensjonsinnskudd:
•Mellom 1og 6 G – 4 % innskudd av pensjonsgrunnlaget
•Mellom 6 og 12 G – 8 % innskudd av pensjonsgrunnlaget
•Over 12 G – 20 % innskudd av pensjonsgrunnlaget over
12 G (denne ordningen er en ordning som
betales over driften).
Det opprettes en egen pensjonskonto for hvert
medlem og bedriften betaler de fastsatte innskudd
iht. pensjonsplanen. Innskuddet overføres månedlig
medlemmets pensjonskonto og plasseres i en
investeringsportefølje som den ansatte selv kan
velge. Risikoen nedtrappes gradvis til spareprofilen
med antatt lavest risiko i løpet av de siste ti årene
før pensjonsalderen. All netto avkastning skal tilføres
pensjonskapitalen til det enkelte medlem.
Pensjonsalderen til Norske Skogsindustrien ASA er 67
år. Det er anledning til å ta ut alderspensjon fra fylte
62 år. Pensjonen beregnes av opptjent pensjonskapital.
Opptjent pensjonskapital utgjør summen av betalt
innskudd med tillegg av tilført avkastning. Som en del av
Norske Skogsindustrier ASAs pensjonsordning inngår i
tillegg vanlig AFP-ordning i privat sektor.
Yrkesskade- og gruppelivsforsikring
Norske Skogsindustrier ASA har inngått forsikringer
for sine ansatte, knyttet til både gruppelivs- og
yrkesforsikring:
42
Gruppelivsforsikring
Ved dødsfall er grunnerstatning 5 G for ansatte med
ytelsespensjon, 10 G for de med innskuddsordning,
i tillegg til grunnerstatningen utbetales 10 eller 15
G som forsørgertillegg til etterlatte, (10 G for de
med ytelsespensjon og 15 G for de med innskudd).
Forsørgertillegg blir nedtrappet med 1 G hvert år, fra og
med den ansatte fyller 50 år.
Dersom der er yrkesskade eller yrkessykdom utbetales
det i tillegg et barnetillegg til barn under 20 år. Beløpet
til hvert barn varierer med barnets alder. For barn under
1 år utbetales 6,5 G. Beløpet nedtrappes etter hvert som
barnet blir eldre.
Yrkesskadeforsikring
Grunnerstatning ved 100 % varig invaliditet er 22 G og
30 G avhengig av inntekt. Erstatningen er beregnet ut
ifra en ansatt på ca. 45 år. Er du yngre blir erstatningen
høyere, er du eldre blir erstatningen lavere. I tillegg
reduseres erstatningen hvis uføregraden er lavere enn
100 %.
Ved en yrkesskade eller yrkessykdom er
grunnerstatningen ved 100 % varig invaliditet 4,5 G.
Erstatningen er beregnet ut ifra en ansatt på 45 og 46
år. Er du yngre blir erstatningen høyere, er du eldre blir
erstatningen lavere. Erstatning gis når invaliditetsgraden
er 1 % eller høyere.
Ved en fritidsulykke er grunnerstatning ved 100 %
varig invaliditet 6 G. Er invaliditetsgraden lavere enn
100 % reduseres erstatningen. Erstatning gis når
invaliditetsgraden er 1 % eller høyere.
Seniorpolitikk
Hos Norske Skogsindustrier ASA forsøker man å ta
hensyn til seniorene ved utarbeidelse av skiftplaner,
dette er ofte krevende å få til i praksis. Det skal legges
vekt på seniorforhold i medarbeidersamtaler for eldre
ansatte.
Sosiale bestemmelser
Hos Norske Skogsindustrier ASA er man sikret
full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger,
svangerskapspenger og foreldrepenger. De ansatte
som har faste skifttillegg får disse tilleggene utbetalt
sammen med lønnen ved utbetaling av sykepenger,
svangerskapspenger og foreldrepenger.
Overtid
Norske Skogsindustrier ASA følger overtidsprosentene
i overenskomst, men i tillegg gis de ansatte anledning
til å velge fri med lønn for timer arbeidet på bevegelige
høytidsdager. Overtidsprosenten er som følger:
For driftsoperatørene hos Norske Skogsindustrier ASA
utbetales det følgende:
•50 % overtid for hverdagsdøgn mellom kl. 06.00 og kl. 21.00
•100 % for hverdagsdøgn mellom kl. 21.00 og
kl. 06.00. •100 % for lørdag mellom kl. 12.00 og kl. 21.00
•150 % for lørdag kl. 21.00 til søndag kl. 07.00
•100 % for søndag mellom kl. 07.00 og kl. 22.00
•200 % fra kl. 14.00 jul-, nyttårs-, påske- og
pinseaften, samt fra kl. 18.00 onsdag før Kr.
Himmelfart til siste helligdagsaften kl. 22.00
•200 % for 1. og 17. mai, fra kl. 22.00 dagen før til kl. 22.00
•100 % for skiftarbeidere i friskiftdøgn
driftsoperatørene på Saugbrugs hadde gjennomsnittlig
overtid på henholdsvis 33.292 kroner og 8.701 kroner.
Andre bestemmelser/ ordninger
Norske Skogsindustrier ASA har et OU trekk på kr
46 per måned. Norske Skogsindustrier har også en
sluttvederlagsordning som skal være en «null sum spill».
Fabrikkene i Norge har en bonusavtale som gir mulighet
for inntil kr 20.000 i bonus per år. I snitt utbetales det
mellom kr 5.000 og kr 8.000 per år. Eksempler på KPI-er
som bonusutbetalingen beregnes ut ifra kan være:
•HMS-tiltak
•Produktivitet
•Fabrikkens resultat (EBITA)
•Eventuelle spesielle KPI’er knyttet til prosjekter el.
I 2010 ble det for vedlikeholds- og driftsoperatørene
på Skogn utbetalt henholdsvis 4.768 kroner og
4.720 kroner i bonus, mens for vedlikeholds- og
driftsoperatørene på Saugbrugs ble det utbetalt
henholdsvis 7.793 kroner og 8.436 kroner i bonus.
For vedlikeholdsoperatørene hos Norske Skogsindustrier
ASA utbetales det følgende:
•50 % overtid fra ordinær arbeidstids
begynnelse til kl. 21.00
•100 % for hverdagsdøgn mellom kl. 21.00 og
til ordinær arbeidstids begynnelse
•150 % for lørdag mellom kl. 12.00 og kl. 21.00 •150 % for lørdag kl. 21.00 til søndag kl. 07.00
•150 % for søndag mellom kl. 07.00 og kl. 22.00
•200 % fra kl. 14.00 jul-, nyttårs-, påske- og
pinseaften, samt fra kl. 18.00 onsdag før Kr.
Himmelfart til siste helligdagsaften kl. 22.00
•200 % for 1. og 17. mai, fra kl. 22.00 dagen før til kl. 22.00
•100 % for skiftarbeidere i friskiftdøgn
Det kan forekomme lokale avtaler som gir høyere
kompensasjon dersom bedriften har besluttet å
opprettholde normal drift på ovennevnte hellig-/
høytidsdager.
Gjennomsnittlig overtid for vedlikeholds- og
driftsoperatørene på Skogn var i 2010 henholdsvis
31.036 kroner og 18.845 kroner, mens vedlikeholds- og
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 43
FMC Technologies Inc
FMC Technologies Inc er en ledende global leverandør av
teknologiløsninger for energibransjen. Virksomheten har
totalt ca 13.500 ansatte, hvorav i underkant av 3.000 er
i Norge. FMC Technologies Inc har 27 produksjonsanlegg
i 16 land. Hele konsernet hadde i 2010 en omsetning på
9,2 milliarder kroner.
Ingeniører
Den største yrkesgruppen hos FMC Technologies Inc er
ingeniører. Ingeniørene er i utgangspunktet delt inn i to
grupper, sivilingeniører (med krav om 5-årig høgskole)
og ingeniører (med krav om 3-årig høgskole). I denne
kartleggingen har vi kun tatt med ingeniørene med 3-årig
høgskole, de utgjør ca. 500 av de ansatte i Norge.
Ingeniørene hos FMC Technologies Inc har en normal
arbeidsuke på 37,5 timer eksklusiv spisepause.
De overordnede lønnsvilkårene til ingeniørene er
regulert i Overenskomsten mellom Næringslivets
Handelsorganisasjon (NHO) med tilsluttende
landsforeninger og Norges Ingeniør- og
Teknologiorganisasjon (NITO).
FMC Technologies Inc har fastsatt verdien på alle
stillingene, verdien er fastsatt i forhold til hva hver stilling
gir tilbake i selskapet. Denne verdien danner grunnlaget
for lønnsfastsettelsen for den enkelte stillingen.
Gjennomsnittslønnen for en ingeniør var per 31.12.2010
522.433 kroner.
Faste og variable tillegg
Ingeniørene hos FMC Technologies Inc har få og
små tillegg. Disse tilleggene får så lite innvirkning i
gjennomsnittslønnen at de ikke er tatt med i denne
kartleggingen.
Pensjon
FMC Technologies Inc har ytelsespensjon. Pensjonsordningen gjelder for alle ansatte som er 20 år eller eldre
og har en stilling på 20 % eller mer. Denne pensjonen
omfatter alderspensjon, uførepensjon og barnepensjon.
Ytelsespensjonsordningen kommer i tillegg til pensjon fra
folketrygden.
I FMC Technologies Inc sin ytelsespensjonsordning tas
44
det ikke hensyn til tidligere opptjent rettigheter i andre
pensjonsordninger. Tjenestetiden for full pensjon er 30
år og pensjonsalder er 67 år. Årspensjonen ved fulle
opptjening fastsettes til 65 % av det pensjonsgrunnlag
medlemmet har ved fratreden. Etter 01.01.2011 er
det mulig å ta ut AFP fra fylte 62 år. Uførepensjonen
blir utbetalt når den ansatte har vært minst 20 %
arbeidsufør i minst 12 måneder. Barnepensjon utbetaler
ved død.
Gjennomsnittlige pensjons- og forsikringskostnader var i
2010 63.346 kroner (12,1 % av årslønnen).
Yrkesskade- og gruppelivsforsikring
FMC Technologies Inc har inngått gruppelivs- og
yrkesforsikring for sine faste ansatt som er under 67 år,
forsikringene har følgende vilkår:
Gruppelivsforsikring
FMC Technologies Inc sin gruppelivsforsikring gjelder ved
både ulykke og sykdom og gjelder uansett dødsårsak.
Grunnerstatning er 5 G, i tillegg utbetales 15 G til
eventuelle ektefelle/ samboer. Erstatningen reduseres
med 0,75 G for hvert år etter fylte 46 år. Ved død som
følge av arbeidsulykke offshore er grunnerstatningen
48 G.
Dersom den ansatte har barn under 20 år utbetales det
i tillegg et barnetillegg. Beløpet til hvert barn varierer
med barnets alder. For barn opp til 2 år utbetales 6,5
G. Beløpet nedtrappes etter hvert som barnet blir eldre,
ned til 1 G når den er 19 år.
Yrkesskadeforsikring
Grunnerstatning ved 100 % varig medisins invaliditet
som følge av arbeidsulykke er ved en alder på 45 og
46 år er 18 G (48 G hvis skaden skjer offshore). Ved
yrkessykdom eller fritidsulykke er erstatningen ved
tilsvarende invaliditetsgrad og alder 10 G. Størrelsen på
erstatningene fastsettes i henhold til den ansattes grad
av invaliditet og alder. Dersom den skadde er eldre enn
45 år reduseres erstatningen med 2 % (dog ikke mindre
enn 50 % av den opprinnelige kompensasjonen). Er den
ansatte yngre enn 45 år økes erstatningen med 2 % for
hvert år. Nedre grense for erstatning er ved 1 % varig
invaliditet.
Ved varig uførhet som følge av arbeidsulykke/ sykdom
og fritidsulykke utbetales følgende erstatning til en
ansatt som er 45 eller 46 år:
•Inntekt opp til 7 G
­– 22 G
•Inntekt over 7 G og opp til og med 8 G
–24 G
•Inntekt over 8 G og opp til og med 9 G
–26 G
•Inntekt over 9 G og opp til og med 10 G
–28 G
•Inntekt over 10 G
–30 G
Ved varig uførhet som følge av annen sykdom utbetales
følgende erstatning:
•Inntekt opp til 7 G –11 G
•Inntekt over 7 G og opp til og med 8 G
–12 G
•Inntekt over 8 G og opp til og med 9 G
–13 G
•Inntekt over 9 G og opp til og med 10 G
–14 G
•Inntekt over 10 G
–15 G
Ved utbetaling som følge av annen sykdom må
den ansatte være minst 50 % varig uførhet for å
få erstatning. I tilfeller hvor uførhet er som følge
av arbeidsulykke/ sykdom eller fritidsulykke dekkes
uførhetsgrad ned til 1 %. I tilfellene hvor uførhetsgraden
mindre enn 100 % reduseres erstatningen tilsvarende.
Dersom den ansatte er eldre en 46 år reduseres
erstatningene, som er nevnt over, med 5 % per år.
Erstatningene skal ikke være mindre enn 10 % av den
grunnleggende kompensasjonen. Dersom den ansatte
er mellom 35 og 44 år økes den grunnleggende
kompensasjonen med 3,5 % for hvert år som den
ansatte er yngre enn 45 år. Dersom den ansatte er 34
år eller yngre økes den grunnleggende kompensasjonen
med 2,5 % for hvert år den skadde er yngre enn 35
år. I tillegg økes kompensasjonen med 35 % av den
grunnleggende kompensasjonen.
Seniorpolitikk
FMC Technologies Inc ønsker å ha en seniorpolitikk som
gir alle ansatte like muligheter. Dette innebærer at de
ønsker å legge til rette for at ansatte som har oppnådd
pensjonsalder fortsatt skal kunne jobbe i virksomheten
dersom den ansatte ønsker det.
Sosiale bestemmelser
De ansatte hos FMC Technologies Inc er sikret
full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger,
svangerskapspenger og foreldrepenger.
Overtid
For ingeniørene hos FMC Technologies Inc utbetales
følgene overtidstillegg:
•50 % for alle overtidstimer som ikke inngår i
punktene under.
•100 % for overtidsarbeid på søndag og
helligdager og på dager før søndag og
helligdager etter den ordinære arbeidstids slutt.
•100 % for overtid på frilørdag (i henhold til den
fastlagte arbeidstidsinndelingen)
•100 % for overtid på lørdag etter kl. 12.00
for gruppene som jobber 5 dagers uker med
lørdagsfri.
•100 % for overtid på virkedager etter kl. 21.00.
•100 % overtid for overtid på virkedager før kl. 08.00 forutsatt at dette er påbegynt før
kl. 06.00.
Gjennomsnittlig overtid for ingeniørene var i 2010 kr
27.746 kroner.
Andre bestemmelser/ ordninger
De aller fleste ansatte hos FC Technologies (inklusiv
alle ingeniører) har en felles bonusavtale som gir
en årlig utbetaling på maksimalt 30.000. Størrelsen
på bonusutbetalingen beregnes på bakgrunn av
virksomhetens resultater. I 2010 ble det utbetalt 11.000
i bonus.
De ansatte hos FMC Technologies Inc kan får et
treningsstipend på opp til 1.850 kroner per år. I tillegg
settes det av 1.250 kroner per ansatt til velferdsmidler.
Disse pengene går blant annet til å finansiere en hytte
som de ansatte kan benytte seg av.
De ansatte hos FMC Technologies Inc har i tillegg
følgende ordninger:
•Rabatterte priser hos Telenor
•Gunstige vilkår hos DNB
•Rabatterte priser hos enkelte av
Timeekspressen sine ruter
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 45
Benteler Aluminum
Systems Norway AS
Bentler Aluminium Systems Norway AS er en verdensledende
produksjonsvirksomhet på lettvekt, sikkerhet og
kollisjonssikring av biler. Benteler Aluminium Systems
Norway AS ble i 2010 kjøpt opp av Benteler AG. Benteler
Aluminium Systems Norway AS er en del av Raufoss
industripark og har 520 ansatte. I 2010 var omsetningen på
1,3 mrd kroner.
Operatører
Den største yrkesgruppen hos Benteler Aluminium Systems
Norway AS er operatørene og utgjør ca 300 årsverk.
Innenfor operatørene finnes det både ufaglærte og
fagarbeidere. Operatørene jobber i 5 forskjellige skift, fordelt
på følgende prosenter av de ansatte i yrkesgruppen:
•Dagtid - 37,5 t/uke – 45 %
•2 skift – 36,5 t/uke – 4 %
•3 skift – 35,5 t/uke – 29 %
•4 skift – 32,8 t/uke – 16 %
•5 skift – 31,0 t/uke – 6 %
De overordnede lønnsvilkårene til operatørene i Benteler er
regulert i Verkstedsoverenskomsten mellom Næringslivets
Hovedorganisasjon og Norsk Industri på den ene siden og
Landsorganisasjonen og Fellesforbunder på den andre siden.
Benteler Aluminium Systems Norway AS har følgende
ansiennitetsstige:
•0 – 1 år
•1 – 3 år
•3 – 6 år
•6 – 12 år
•Over 12 år
Gjennomsnittslønnen for en operatør var 31.12.2010
326.840 kroner.
Faste og variable tillegg
Bentelers Aluminium Systems Norway AS skiftstilleggene for
2- og 3 skift er regulert i Verkstedoverenskomsten samt i
lokale avtaler. I 2010 hadde Benteler følgende utbetalinger
for sine skift:
•2 skift –
21.100,•3 skift –
27.000,•4 skift –
51.500,•5 skift –
60.200,-
46
Ved midlertidig overgang fra dagtid til skift og
fra 2 skift til 3 skift gir Benteler kompensasjon for
arbeidsnedsettelsen ved at skiftarbeiderens fortjeneste
inklusiv eventuelle overtid på skift for hver lønnsperiode
påplusses følgende kompensasjon:
•Fra dagtid til 2 skift – 2,74 %
•Fra dagtid til 3 skift – 5,63 %
•Fra 2 skift til 3 skift – 2,82 %
Utover skifttillegg og kompensasjon til midlertidig
overgang til skift har Benteler Aluminium Systems
Norway AS ytterligere 4 forskjellige tillegg:
•Smusstillegg
•Ansvarstillegg
•Støpertillegg
•Tillitsvalgt
Gjennomsnittlige tillegg for operatørene var i 2010
30.805 kroner.
Pensjon
Benteler Aluminium Systems Norway AS gikk 1.1.2010
over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Den nye
innskuddsordningen har en normal AFP-ordning i privat
sektor og gjelder for alle ansatte født etter 1.1.1955,
for de som er født før 1.1.1955 gjelder egen lukket
ytelsespensjon. Benteler innskuddspensjon har følgende
innskuddssatser:
•Mellom 1og 6 G
– 5 % innskudd av pensjonsgrunnlaget
•Over 6 G
– 8 % innskudd av pensjonsgrunnlaget
Da Benteler Aluminium Systems Norway AS gikk
over til innskuddspensjon ble det forhandlet frem en
sikkerhetsordning som skal sikre at de ansatte ikke
får en redusert pensjon som følge av overgangen fra
ytelse- til innskuddspensjon. I 2010 er det foretatt en
avsetning 2 % relatert til denne overgangsordningen.
Denne utbetales til alle ansatte som var med i
overgangsordningen og har en nøkkelfordeling
på bakgrunn av alder og opptjening. Denne
nøkkelfordelingen er basert på en individuell vurdering
av hver ansatt. Denne ordningen blir utbetalt månedlig
til hver ansatt.
Yrkesskade- og gruppelivsforsikring
Benteler Aluminium Systems Norway AS har inngått
forsikringer, knyttet til både gruppelivs- og yrkesforsikring.
Vilkårene i forsikringene er ikke tatt med etter ønske fra
virksomheten.
Seniorpolitikk
Hos Benteler Aluminium Systems Norway AS har man en
seniorpolitkk hvor man skal ta hensyn til seniorene når skiftene
settes opp. I tillegg får ansatte, det året man fyller 62 år, 20
fridager per år/1,67 dager per måned. Disse fridagene kan tas ut
hvert år eller de kan samles opp og tas før pensjonsavgang.
I 2010 kostet ordningen 176.000 kroner.
Sosiale bestemmelser
De ansatte hos Benteler Aluminium Systems Norway AS
er sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger,
svangerskapspenger og foreldrepenger.
Overtid
For operatørene hos Benteler Aluminium Systems Norway AS
utbetales følgene overtidstillegg:
•For vanlig overtid de 5 første virkedager i uken
betales 50 % tillegg etter endt ordinær arbeidstid
inntil kl. 21.00. Etter kl. 21.00 betales 100 % tillegg.
Arbeidstakere som møter til tilsagt overtidsarbeid
mottar overtid for 2 timer selv om overtidsarbeidet
utføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved
overtidsarbeid i tilknytning til den ordinære arbeidstid.
•Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid.
•For arbeid på frilørdager og andre avtalte fridager
betales arbeidstakere som skulle hatt fri, 50 % tillegg.
Etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på øvrige
hverdager betales dog 100 %.
•Etter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager
før helligdager og på søn- og helligdager inntil siste
helligdagsaften kl. 22.00 betales 100 %.
•For overtidsarbeid på skift som utløper før bedriftens
ordinære dagarbeidstids utløp lørdag middag betales
dog fra skiftets utløp til lørdag middag bare 50 %.
•Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter
skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg
til skifttillegget for sitt skift.
Gjennomsnittlig overtid for operatørene var i 2010 kr 20.700.
Andre bestemmelser/ ordninger
Ansatte hos Benteler Aluminium Systems Norway AS får rabatt
ved kjøp biler hos enkelte forhandlere.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 47
Vestas Castings
Kristiansand AS
Vestas Castings Kristiansand AS er et norsk jernstøperi
som produserer konstruksjoner til vindmøller. Vestas
Castings Kristiansand AS er eid av Vestas Wind Systems
A/S. Vestas Castings Kristiansand AS har ca 170 ansatte
og hadde en omsetning på 345 millioner kroner i 2010.
Opratører
Den største yrkesgruppen hos Vestas er operatørene
som utgjør ca 120 ansatte. Operatørene er delt inn i
følgende 4 klasser:
•Klasse 1 – Ufaglærte
•Klasse 2 – Spesialarbeidere som er ufaglærte
men som har gjennomført interne kurs
•Klasse 3 – Pusser ansatt etter 1. august 1998
•Klasse 4 – Fagarbeider med fagbrev (pusser
ansatt før 1. august 1998) – for ekstra fagbrev
gis 2 kroner per time for hvert relevant fagbrev.
De overordnede lønnsvilkårene til operatørene
er regulert i Verkstedsoverenskomsten mellom
Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Industri
på den ene siden og Landsorganisasjonen og
Fellesforbunder på den andre siden. Operatørene
jobber enten 2-, 3 eller 5 skift, avhengig av produksjon/
markedet, skiftene er fordelt på følgende arbeidstimer
per uke:
•2-skift, 36,5 timer per uke
•3-skift, 35,5 timer per uke
•5-skift, 33,6 timer per uke
I sammenstillingen har vi tatt utgangspunkt i full
produksjon, noe som innebærer at operatørene jobber
5-skift.
Lønnsfastsettelsen hos Vestas Casting Kristiansand AS er
basert på 3 dimensjoner:
1. Hvilken klasse man inngår i.
2. Ansiennitet
3. Hvilket skift man går (inngår som faste tillegg)
For dimensjon 1 og 2 er det utarbeidet en matrise som
er lik for alle og følger en lønnsstige på 120 måneder.
Gjennomsnittlig årslønn for operatørene var per
31.12.2010 353.876 kroner.
48
Faste og variable tillegg
Vestas utbetaler skiftstillegg og bastillegg.
Skiftstilleggene per måned beregnes ved: timelønn x en
% - sats x 162,5 timer.
Skiftene har følgende prosentvise tillegg:
•2-skift –
6%
•3-skift –
10 %
•5-skift – 15 %
Skiftstilleggene har følgende minstebeløp per måned:
•2-skift –
1.740 kroner
•3-skirt –
2.901 kroner
•5-skift –
4.351 kroner
Bastillegget er et tillegg for å være bas/formann og er på
kr 17,85 kroner per time. (Bastillegg ble i 2011 erstattet
med Supervisortillegg og PI/Kvalitetkontrollør tillegg).
Gjennomsnittlige tillegg for operatørene i 5-skift
produksjon var i 2010 kr 52.212.
Pensjon
Vestas Casting Kristiansand AS har en innskuddspensjon.
Denne innskuddspensjonen har en normal privat
AFP-ordning, og gjelder for alle ansatte bortsett
fra 20 ansatte, som har en lukket ytelsesordning.
Innskuddspensjonsordningen til Vestas Casting
Kristiansand AS innskuddssatser:
•Mellom 1og 6 G
–2,25 % innskudd av pensjonsgrunnlaget
•Over 6 G
–4,5 % innskudd av pensjonsgrunnlaget
Innskuddsordningen er en normal privat AFP-ordning,
men for ansatte med 25 år i bedriften kan man går av
ved fylte 62 år.
20 ansatte inngår i en lukket ytelsespensjonsordning.
Yrkesskade- og gruppelivsforsikring
Vestas Casting Kristiansand AS har inngått
forsikringsavtaler for sine ansatte, knyttet til både
gruppelivs- og yrkesforsikring.
Gruppelivsforsikring
Vestas Casting Kristiansand AS sin gruppelivsforsikring
gjelder uansett dødsårsak. Ved ansattes død før 67 år
utbetales:
•Alder til og med 50 år
•Alder fra 51 år til og med 55 år •Alder fra 56 år til og med 60 år •Alder fra 61 år til og med 66 år –
–
–
–
15 G
12 G
8G
5G
Dersom dødsfallet skyldes yrkesskade eller fritidsulykke
gjelder følgende tillegg:
•Dersom den ansatte etterlater seg ektefelle/
samboer utbetales en grunnerstatning på
15 G. For hvert år avdøde var eldre enn
46 år, reduseres erstatningen med 5 %.
Erstatningen skal likevel utgjøre minst 20 % av
grunnerstatningen.
•Dersom den ansatte etterlater seg barn,
utbetales en tilleggserstatning. Barn får
erstatning i forhold til alder etter en synkende
skala fra 1 år til 19 år. Barn under ett år har
krav på en erstatning på 6,5 G, mens barn
på 19 år får 1 G. Dersom den ansatte var
eneforsørger, utbetales dobbelt barnetillegg.
•Ved dødsfall som skyldes en ulykke i fritid
utbetales 8 x G i tillegg.
Yrkesskadeforsikring
Grunnerstatning ved 100 % medisinsk invaliditet og
alder på 45/46 år er ved yrkesskade/ yrkessykdom og
fritidsulykke 24 G.
Grunnerstatning ved 100 % ervervsuførhet er og
45/46 år er følgende ved yrkesskade/ yrkessykdom og
fritidsulykke er følgende:
•Inntekt opp til 7 G – 22 G
•Inntekt over 7 G og opp til og med 8 G – 24 G
•Inntekt over 8 G og opp til og med 9 G – 26 G
•Inntekt over 9 G og opp til og med 10 G – 28 G
•Inntekt over 10 G
– 30 G
For hvert år den ansatte er eldre enn 46 år, reduseres
erstatningen med 5 %, men ikke mer enn med 90 %.
For ansatte mellom 35-44 år gis et tillegg i erstatningen
på 3,5 % for hvert år den ansatte er yngre enn 45 år
på oppgjørstidspunktet. For ansatte under 35 år gis
et tillegg i grunnerstatningen på 35 % pluss 2,5 % for
hvert år den ansatte er yngre enn 35 år.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 49
Seniorpolitikk
Hos Vestas Casting Kristiansand AS har man en
seniorpolitikk hvor man skal ta hensyn til seniorene når
skiftene settes opp.
Sosiale bestemmelser
De ansatte hos Vestas Casting Kristiansand AS er
sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger,
svangerskapspenger og foreldrepenger.
Overtid
For operatørene hosVestas Castings Kristiansand AS
utbetales følgene overtidstillegg:
•For vanlig overtid de 5 første virkedager
i uken betales 50 % tillegg etter endt
ordinær arbeidstid inntil kl. 21.00. Etter kl.
21.00 betales 100 % tillegg. Arbeidstakere
som møter til tilsagt overtidsarbeid mottar
overtid for 2 timer selv om overtidsarbeidet
utføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved
overtidsarbeid i tilknytning til den ordinære
arbeidstid.
•Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid.
•For arbeid på frilørdager og andre avtalte
fridager betales arbeidstakere som skulle hatt
fri, 50 % tillegg. Etter kl. 12.00 på lørdager og
etter kl. 16.00 på øvrige hverdager betales dog
100 %.
•Etter endt ordinær arbeidstid på lørdager og
dager før helligdager og på søn- og helligdager
inntil siste helligdagsaften kl. 22.00 betales 100 %.
•For overtidsarbeid på skift som utløper før
bedriftens ordinære dagarbeidstids utløp lørdag
middag betales dog fra skiftets utløp til lørdag
middag bare 50 %.
•Skiftarbeider som arbeider overtid før
eller etter skiftet, skal ha de ordinære
overtidsprosenter i tillegg til skifttillegget for
sitt skift.
Vestas Casting Kristiansand AS har i tillegg et
reisetilskudd til ansatte på reise. Dette reisetilskuddet gir
de ansatte et tillegg på 25 % i ordinær arbeidstid. For
reise mellom kl. 17.00 og 07.00 gis ordinær timelønn.
Gjennomsnittlig overtid for operatørene var i 2010 kr
34.235.
50
Andre bestemmelser/ ordninger
Vestas Casting Kristiansand AS har to forskjellige
bonusavtaler, en intern ordning som kun gjelder for
Vestas Casting Kristiansand AS og en som gjelder for alle
Vestasbedriftene:
Den interne bonusavtalen har følgende KPI-er:
•Renhold – 1 kr
•Vrak – 2 kr
•Sikkerhet – 1 kr
Bonusavtalen som gjelder for alle Vestasbedriftene er
delt inn i 3 områder med følgende KPI-er:
1. Gruppe:
• EBIT
• Inntekter
2. NAC-line
3. NAC-Kristiansand
• Kostnader
• Kvalitet
• Sikkerhet
Gjennomsnittlig bonusutbetaling for Operatørene har de
siste årene vært ca 11.600 kroner.
Vestas Castings
Gullsmedshyttan AB
Vestas Castings Gullsmedshyttan AB er et svensk
jernstøperi som produserer konstruksjoner til vindmøller.
Vestas Castings Gullsmedshyttan AB er eid av Vestas
Wind Systems A/S. Vestas Castings Gullsmedshyttan
AB har 114 ansatte og hadde en omsetning på 230
millioner SEK i 2010.
Produksjonsarbeidere
Den største yrkesgruppen hos Vestas Castings
Gullsmedshyttan AB er produksjonsarbeidere som utgjør
90 ansatte. Produksjonsarbeiderne har ingen formelle
utdanningskrav. Yrkesgruppen jobber i 4 forskjellige
skift, fordelt på følgende prosenter av de ansatte:
•Dagtid –
40 timer per uke
– 22 %
•2-skift – 38 timer per uke
– 35 %
•3-skift – 36 timer per uke
– 10 %
•5 skift – 35 timer per uke
– 33 %
Pensjonen og forsikringene som betales som en del av
den svenske arbeidsgiveravgiften dekker alderspensjon
og etterlattepensjon. Alderspensjonen er 10.21 % av
lønnskostnadene, mens etterlattepensjonen utgjør 1,17 % av lønnskostnadene.
Tilleggspensjons- og forsikringsavtalen som Vestas
Castings Gullsmedhyttan AB har inngått dekker
arbeidsskadeforsikring, pensjonsforsikring, sykeforsikring
og livsforsikring. For produksjonsarbeiderne
utgjør pensjons- og forsikringsavtalene 5,5 % av
lønnskostnadene. Pensjonsalderen i Vestas Castings
Gyllsmedhyttan er 65 år.
Overtid
De ansatte får utbetalt en overtidslønn som er baserer
på den ansattes årslønn/ månedslønn. For å beregne
overtidslønnen deles månedslønnen på en faktor på
153.
Gjennomsnittlig årslønn for produksjonsarbeiderne var
31.12.2010 277.080 SEK.
Gjennomsnittlig overtid for produksjonsarbeiderne var i
2010 kr 3.900 SEK.
Faste og variable tillegg
Vestas Castings Gullsmedshyttan AB utbetaler ikke
særskilte skiftstillegg, men arbeiderne har kompensasjon
for ubekvem arbeidstid når de jobber kveld, natt eller
helg.
Bonus
Vestas Casting Gullsmedshyttan AD har en
bonusordning som kan gi de ansatte en bonus opp til ca
5 % av årslønn, eller ca 12.000 SEK.
Gjennomsnittlig utbetalte Vestas Castings
Gullsmedhyttan AB 17.000 SEK i tillegg til
produksjonsarbeiderne i 2010 .
Pensjon og forsikringer
Vestas Castings Gullsmedhyttan AB har 2 pensjons- og
forsikringsordninger. En som betales som en del av
arbeidsgiveravgiften og en som gjelder kun for Vestas
Castings Gullsmedhyttan AB sine ansatte.
Bonusavtalen som gjelder for alle Vestasbedriftene er
delt inn i 3 områder med følgende KPI-er:
1. Gruppe:
• EBIT
• Inntekter
2. NAC-line
3. NAC-Gullsmedhyttan
• Kostnader
• Kvalitet
• Sikkerhet
1 Den delen av yrkesgruppen som arbeider 5-skift, og dermed er sammenlignbare med operatørene hos Vestas Castings Kristiansand AS, fikk utbetalt ca 70.000 SEK i tillegg i 2010.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 51
Bring Frigo AB
Bring Frigo AB er en svensk virksomhet som driver med
temperert logistikk. De har 30 lager fordelt på Sverige,
Danmark, Norge og Finland. Bring Frigo AB er heleid
av Posten Norge AS. Bring Frigo AB har 660 ansatte og
hadde i 2010 en omsetning på 1,6 milliarder SEK.
Lagerarbeidere og administratører
Den 2 største yrkesgruppen hos Bring Frigo AB
er lagerarbeiderne og administratører. Disse to
yrkesgruppene utgjør henholdsvis ca. 200 og ca.
50 ansatte. Lagerarbeiderne skal ha gjennomført
2- eller 3-årig yrkesgymnas, samt ha grunnleggende
matematik og svensk kunnskaper samt trøkkførerbevis.
Administratørene skal ha gjennomføre 2- eller 3-årig
videregående, samt gjennomført interne kurs.
Lagerarbeiderne er fordelt på 3 forskjellige skift, fordelt
på følgende prosenter av de ansatte i yrkesgruppen:
•Dagtid – 40 t/uke –
40 %
•2 skift – 38 t/uke – 40 %
•Nattarbeid – 36 t/uke – 20 %
Gjennomsnittlig arbeidstid per uke for lagerarbeiderne
er 38,4 timer.
Administratørene jobber dagtid med 40 arbeidstimer i
uken.
52
På bakgrunn av en verdivurderingen av hver stilling ble de
plasser på en lønnstrapp på 5 trinn, disse 5 trinnene danner
grunnlaget for tilleggene:
•Lønnstrapptillegg 1 – 1,06 SEK per arbeidstime
•Lønnstrapptillegg 2 – 2,12 SEK per arbeidstime
•Lønnstrapptillegg 3 – 3,18 SEK per arbeidstime
•Lønnstrapptillegg 4 – 4,24 SEK per arbeidstime
•Lønnstrapptillegg 5: – 12,71 SEK per arbeidstime Lagerarbeiderne har også frystillegg på kr 11,90 per time.
I tillegg til lønnstrapptilleggene har lagerarbeiderne
følgende skiftstillegg:
•40 %
–
hverdager kl. 06.01 – 22.59
•70 % – påslag kl. 23.00 – 06.00 •100 % – søndag og helligdager Administratørene har kun utbetalt ansvarstillegg.
Gjennomsnittlige tillegg for lagerarbeiderne var i 2010
31.894 SEK, mens administratørene hadde i samme
periode gjennomsnittlige tillegg på 1.891 SEK.
Pensjon og forsikringer
Bring Frigo AB har 2 pensjons og forsikringsordninger. En
som betalas som sosialavgift til den svenske stat og en via
en kollektivavtale som gjelder for privatbedrifter i aktuelle
bransjer og medlemmer i arbeidsgiverforreningen.
Gjennomsnittlig årslønn for lagerarbeiderne var
31.12.2010 270.588 SEK, mens administratørenen
hadde i samme periode en gjennomsnittlig årslønn på
275.256 SEK.
Pensjonen og forsikringene som betales som en del av
den svenske arbeidsgiveravgiften dekker alderspensjon
og etterlattepensjon. Alderspensjonen er 10.21 % av
lønnskostnadene, mens etterlattepensjonen utgjør 1,17 %
av lønnskostnadene.
Faste og variable tillegg
Bring Frigo AB endret sin belønningsstruktur for
lagerarbeiderne i 2008. Da gjennomgikk de alle
stillingene og vurderte verdien av den. I den prosessen
ble følgende fire faktorer vurdert:
•Kompetansekrav, erfaring og kunnskap
•Ansvar
•Krav til å definere og løse problemstillinger
•Fysisk og psykisk belastning
Tilleggspensjons- og forsikringsavtalen som Bring Frigo AB
har via kollektivatalen dekker gruppesykdomsforsikring,
omstilling, tjenestegruppelivsforsikring,
arbeidsskadeforsikring og avtalepensjon. Disse pensjonsog forsikringsavtalene har følgende kostnader:
•For ansatte som har en årslønn på under 7,5
basebeløp (ett basebeløp tilsvarte i 2010, 51.100
SEK) har en kostnad på 5,51 % av årslønnen.
•Ansatte som har en årslønn på mer enn 7,5
basebeløp har en kostnad på 18,13 % av
årslønnen
For administratorene er tilleggspensjonen delt opp i
følgende to grupper:
1.ITP1 –For ansatte som har en lønn opp til 7,5
basebeløp er kostnadene 5,84 % av årslønnen, mens for
ansatte som har en lønn på mer enn 7,5 basebeløp er
kostnaden 33,18 % av årslønnen
2.ITP2 - For ansatte som er født 1978 eller tidligere er
kostnaden 12 % av årslønnen.
Overtid
For lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB utbetales
følgende overtidstillegg:
•50 % – De 2 første overtidstimene på hverdager
•75 % – Øvrig overtid på hverdager •100 % – Søndager og helligdager
For administratørene utbetales følgende overtidstillegg:
•Hverdager mellom kl. 06-20 utbetales
månedslønn/ 94 per overtidstime •Lørdag, søndag og helligdager utbetales
månedslønn/72 per overtidstime.
Gjennomsnittlig overtid for lagerarbeiderne var i 2010
15.094 SEK, mens administratørene hadde i samme
periode gjennomsnittlig utbetalt 2.740 SEK.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 53
Skånes universitetssykehus
Skånes universitetssykehus er det tredje største
av Sverige syv universitetssykehus. Sykehusets
hovedoppgaver er innenfor medisinsk behandling,
utdanning og forskning. Sykehuset har ca 12.200
ansatte og hadde i 2010 en omsetning på 10,2 MRD
SEK
Sykepleiere og spesialsykepleiere
Den største yrkesgruppen hos Skånes universitetssykehus
er sykepleiere og spesialsykepleiere. Sykepleierne og
spesialsykepleierne utgjør i underkant av 4.200 ansatte,
fordelt på cirka 2.700 sykepleiere og cirka 1.500
spesialsykepleiere. Sykepleierne og spesialsykepleierne
har et krav på 3-årig høyere utdanning eller mer.
De overordnede lønnsbestemmelsene til sykepleierne
og spesialsykepleierne på Skånes universitetssykehus AB
fremkommer i SVERIGES KOMMUNER OCH LANDSTING
ARBETSGIVARFØRBUNDET PACTA sine allmænna
bestæmmelser (AB) per 2011-04-01.
54
midtsommeraften til kl 07.00 på nærmeste hverdag
–Fra kl. 18.00 dagen før julaften eller nyttårsaften til kl 07.00 på nærmeste hverdag
• 45,50 SEK per time:
–Fra kl. 00.00 til kl. 24.00 på lørdag, søndag eller dager før og etter helligdager (inkludert jul- og nyttårsaften)
–Fra kl. 16.00 til kl. 24.00 på hverdager før trettende dag jul, 1. mai, Kr. Himmelfartsdag, nasjonaldag og alle helgens dag.
– Fra kl. 00.00 til kl. 07.00 på mandag eller hverdag etter trettende dag jul, 1. mai,
Kr. Himmelfartsdag og nasjonaldag.
–Fra kl. 19.00 til kl. 24.00 på fredagene som ikke er omtalt over.
•36,90 SEK per time:
–Fra kl. 22.00 til kl. 24.00 fra mandag til torsdag, samt fra kl. 00.00 – kl. 06.00 tirsdag til fredag.
•18,30 SEK per time
– Fra kl. 19.00 til kl. 22.00 på hverdager.
Sykepleieren og spesialsykepleierne på Skånes
universitetssykehus har 3 forskjellige turnus/
skiftsordninger:
•Dagtid (40 timer i uken) – 35 % av de ansatte
•Blanding av dag/kveld og natt (38,25 timer i uken)
–43 % av de ansatte
•Heltid natt (36,33 timer per uke) – 22 % av de ansatte
Gjennomsnittlige tillegg for sykepleierne og
spesialsykepleierne som arbeider dag/kveld/natt eller
heltid natt var i 2010 kr 24.801 SEK.
Gjennomsnittlig årslønn for sykepleierne var per
31.12.2010 kr 316.920 SEK, mens spesialsykepleierne
hadde en gjennomsnittlig årslønn på kr 335.880 SEK.
Pensjonen som betales via arbeidsgiveravgiften dekker
alderspensjonen og er lik for alle ansatte i Sverige.
Alderspensjonen er 10.21 % av lønnskostnadene.
Faste og variable tillegg
I lønnsdataene som er mottatt fra Skånes
universitetssykehus inngår faste tillegg i ordinær
lønn. Sykepleierne og spesialsykepleierne hos Skånes
universitetssykehus har i hovedsak følgende tillegg for
ubekvem arbeidstid:
•91,10 SEK per time:
–Fra kl. 18.00 dagen før langfredag til kl. 07.00 dagen etter 2. Påskedag
–Fra kl. 18.00 dagen før pinse og Tilleggspensjonsavtalen som Skånes universitetssykehus
er en kollektiv pensjon/ tjenestepensjon, denne
pensjonen er på 10,90 % av lønnskostnadene.
Pensjon
Skånes universitetssykehus har 2 pensjonsordninger.
En som betales som en avgift til den svenske stat
(arbeidsgiveravgiften) og en del som gjelder kun for
sykehusets ansatte.
En sykepleier eller spesialsykepleier hos Skånes
universitetssykehus kan begynne å ta ut sin pensjon fra
måneden den ansatte fyller 61 år. Tjenestepensjonen
kan førs tas ut den måneden den ansatte fyller 65 år.
Den ansatte har rett til å beholde sin stilling frem til den
måneden man fyller 67 år, da kan arbeidsgiver si opp
den ansatte. Man kan være ansatt etter at man har fylt
67 år, men da har man en tidsbegrensert stilling.
Sykdoms- og gruppelivsforsikring
Skånes universitetssykehus også har 2 forskjellige
forsikringsordninger. En som betales som en del
av arbeidsgiveravgiften og en som gjelder kun for
sykehusets ansatte.
Forsikringene som betales via arbeidsgiveravgiften
dekker etterlattepensjon og er lik for alle ansatte
i Sverige. Etterlattepensjonen er 1,17 % av
lønnskostnadene.
Tilleggsforsikringene som Skånes universitetssykehus har
inngått for sine ansatte er knyttet til både gruppelivs- og
sykdomsforsikring. Sykehusets kostnader knyttet til disse
forsikringene utgjør 0,73 % av lønnskostnadene.
Overtid
For fulltidsansatte sykepleiere og sykepleiere hos
Skånes universitetssykehus gjelder i hovedsak følgende
overtidsordninger:
•180 % tillegg for overtid enten inntil 2 timer for
eller etter normal arbeidstid
•240 % tillegg for overtid utover 2 timer før eller
to timer etter normal arbeidstid
•240 % tillegg for dersom overtiden for og etter
normal arbeidstid er mer enn 2 timer
•240 % tillegg på all overtid før kl. 05.00
Skånes universitetssykehus har egne satser for
deltidsansatte.
Gjennomsnittlige overtid for sykepleierne var i
2010 7.812 SEK, mens spesialsykepleierne hadde
gjennomsnittlige overtid på 6.239 SEK.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 55
Vedlegg 6
Utdrag av sammenstilling av overenskomster
(avtaler) – OUS HF - Aker, Rikshospitalet og
Ullevål. Avtaleområde: Norsk
Sykepleierforbund (NSF)
56
Nr.
Område
Aker
9.3
3.3.1: Lørdags-/ søndagstillegg
9.4
Deltidstilsatte
9.5
3.3.2: Helge- og høytidstillegg
(jf A2)
For ordinært arbeid mellom kl 00.00 og kl 24.00 på helge og høytidsdager,
på påskeaften samt for arbeid mellom kl 12.00 og kl 24.00 pinse , jul og
nyttårsaften, betales et tillegg på
1 1/3 timelønn per arbeidet time.
Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene i helseforetakene, kan det i
stedet for godtgjøring etter dette punkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri
per arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt
under dette punkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke
blir enige om noe annet.
Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn,
kl 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse , jul og nyttårsaften. Ovennevnte
arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.
Betalingsbestemmelse: Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener
godtgjøres
i henhold til pkt. 4.4.1. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte.
9.2
3.3.3: Kvelds-/ nattillegg
(jf A2 Merknad vedr Oslo Kom)
Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33, 6
timer pr uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 06.00 40 %
tillegg til ordinær lønn. Tillegget utbetales med de samme begrensninger
som er fastsatt for lørdags- og søndagstillegget. Tillegget utbetales selv
om det samtidig gis helge-/høytidstillegg og lørdags- og søndagstillegg.
Tillegget utbetales ikke under overtid.
(jf A2 – 3.1))
Arbeidstaker som har ordinær tjeneste på lørdager og/ eller søndager får
for dette et tillegg på kr. 35,- pr. time i tiden lørdag 00.00 til søndag 24.00.
Rikshospitalet
(Overenskomst B-del §9.3+ AAD Fellesbestemmelse §15-4)
Ansatte med arbeidstid som faller utenfor vaktklassekompensasjon og for
merarbeid og overtid på lørdag / søndag, betales et tillegg på kr 36 pr time.
Ullevål
(Overenskomst B-del KapIII -2, 2.2)
Arbeidstakere med ordinær tjeneste på lørdager og/eller søndager får et
tillegg på kr. 35,00 pr. time i tiden lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.
Tillegget utbetales ikke:
•Under fravær av enhver art iberegnet ferie og fridager. Unntatt er
lønn under sykefravær, svangerskap og omsorgspermisjon.
•Til arbeidstaker som har en fast godtgjørelse for uregelmessig
arbeidstid og/eller arbeid på lørdag/søndag.
•For arbeid som etter andre bestemmelser betales med mer enn
50% tillegg til ordinær lønn eller etter lønnssats fastsatt særskilt
for arbeid på søn- og helgedager og dager før disse.
•Det samme gjelder de som har fått særskilt kompensasjon i en
eller annen form for lørdagsarbeid.
•Under overtid
(Overenskomst B-del §9.2)
Deltidsansatte som arbeider på lørdag / søndag som ikke er arbeidshelger i
hht. arbeidsplanen, godtgjøres med et tillegg på kr 90 pr time.
(HTA stat)
Helge- og høytidsdager og påskeaften er fridager såframt tjenesten tillater
det. I den utstrekning tjenstlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få
fri fra kl. 13.00 følgende dager: Onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og
nyttårsaften. Ordinært arbeid på slike dager godtgjøres med timelønn tillagt
100 %, såframt det ikke lokalt avtales at helgedagstjeneste skal kompenseres med fritid. Fritiden skal eventuelt svare til det dobbelte av antall
arbeidede timer på nevnte dager.
(B-del; = A2)
Timelønnede ekstravakter og for merarbeid på slike dager godtgjøres i hht.
10.5 nr 3.
(HTA stat)
Kompensasjon etter dette punkt kommer i tillegg til godtgjørelse etter
Overenskomsten nr. 9.1, 9.2 og 9.3.
(jf A2)
For ordinært arbeid mellom kl 00.00 og kl 24.00 på helge og høytidsdager,
på påskeaften samt for arbeid mellom kl 12.00 og kl 24.00 pinse , jul og
nyttårsaften, betales et tillegg på
1 1/3 timelønn per arbeidet time.
Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene i helseforetakene, kan det i
stedet for godtgjøring etter dette punkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri
per arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt
under dette punkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke
blir enige om noe annet.
Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn,
kl 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse , jul og nyttårsaften. Ovennevnte
arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.
Betalingsbestemmelse: Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener
godtgjøres i henhold til pkt. 4.4.1. Dette punktet gjelder også for
deltidstilsatte.
(Overenskomst B-del §9.2)
Ansatte med arbeidstid som faller utenfor vaktklassekompensasjon og for
enkelt timer med merarbeid i tidsrommet for kvelds-/ nattarbeid, gis en
kompensasjon på 38% pr time.
Jf. A2 og Dok 25)
Arbeidstakere som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35.5 eller 33,6
timer pr. uke, får for ordinær tjeneste fra kl. 17.00 og til 23.00 40% tillegg
til ordinær lønn. Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er
fastsatt for lørdags- og søndagstillegget
Nattillegg
Arbeidstakere som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35.5 eller 33,6
timer pr. uke, får fra vaktens begynnelse til vaktens slutt 45% tillegg til
ordinær lønn. Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er
fastsatt for lørdags- og søndagstillegget
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 57
58
Nr.
Område
Aker
Nr. 9.6
Fast nattjeneste mråde
A Arbeidstakere med faste nattevakter godtgjøres med 40 % nattillegg.
9.6
3.3.4: Fridag på helge-/
høytidsdag
(jf A2)
Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf.
arbeidsmiljøloven § 10-8 (2) og (4)) faller på helge eller høytidsdag, skal
det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det
utbetales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er
arbeidsdag, inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses
som erstatning for arbeid på søndag. Dette så fremt ikke annet er konkret
fastslått i turnusplanen. Tilsvarende gjelder også for hjemmevakt der vakten
er inn¬arbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. punkt 5.
9.1
Vaktklasser
Rikshospitalet
Ullevål
Rikshospitalet
Ullevål Arbeidstakere i fast nattjeneste får et nattillegg på 45% i tillegg til
ordinær lønn.
(HTA stat)
Dersom ukefridagen eller annen turnusfridag legges på en helge- eller
høytidsdag som ikke er søndag, skal dette kompenseres med at arbeidstakeren får ekstra fri fra et dagsverk av minst normal arbeidsdags lengde (7,5
timer). Dagsverket regnes med i turnus. Kan slik fritid ikke gis, utbetales
overtidsgodtgjørelse tilsvarende arbeidstiden på en normal arbeidsdag. Ved
pålagt tjeneste på slike dager ytes dessuten kompensasjon etter 10.3. For
ukefridag som delvis faller på helge- eller høytidsdager (jf. 9.3), ytes ingen
godtgjørelse
Avløsningstidspunktet kan legges inntil 30 minutter inn på helge- eller
høytidsdager uten at ukefridagen betraktes som delvis å falle på helge- eller
høytidsdag.
(jf A2)
Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf.
arbeidsmiljøloven § 10-8 (2) og (4)) faller på helge eller høytidsdag, skal
det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det
utbetales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er
arbeidsdag, inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses
som erstat¬ning for arbeid på søndag. Dette så fremt ikke annet er konkret
fastslått i turnusplanen. Tilsvarende gjelder også for hjemmevakt der vakten
er inn¬arbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. punkt 5.
(Overenskomst B-del §9.1)
Vaktklasse er den kompensasjon som gis til arbeidstakere med arbeidstid
etter turnus- eller arbeidsplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og / eller
fra uke til uke), for en vakt der hele eller deler av vaktperioden er definert
som ubekvem arbeidstid. Det regnes som ubekvem arbeidstid når ordinært
arbeid utføres i tiden kl 00.00 lørdag til kl 24.00 søndag, kl 17.00 til kl
06.00 og for ansatte på nattvakt tiden frem til kl 07.00. Nattvakt er en vakt
som er påbegynt før midnatt.
Det er likevel en forutsetning for å ta i bruk vaktklasser, at vakten har
minimum 5 timer ubekvem arbeidstid på kveld / natt eller minimum 7 timer
på lørdag / søndag. Ubekvem arbeidstid som faller utenfor disse forutsetningene godtgjøres etter hhv 9.2 og 9.3.
Vaktklasse:Beløp: Vaktklasse:
1
27014
2
29015
3
32016
4
35017
5
39518
6
42019
7
45020
8
48521
9
52522
10 55523
11 58524
12 61525
13655
Beløp:
690
720
765
845
900
980
1035
1090
1230
1280
1320
1380
Ved hver avdeling / enhet er sykepleiere som arbeider ubekvem arbeidstid
inndelt i 3 – 4 grupper etter nivå på realkompetanse med definerte krav
som er basert på enhetens kompleksitet og størrelse. Ved særlig stort spenn
i kompetansebehov, kan antall grupper utvides til maksimalt 5.
Ved bruk av hjelpeturnus for å avvikle sommerferie, betales 3,5% i påslag
på den enkelte vaktklasse.
Lønnselementer
Working
hosand
utvalgte
livingvirksomheter
in Norway 59
Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member
firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.com/no/omoss for a detailed description of the legal
structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms.
Deloitte provides audit, tax, consulting, and financial advisory services to public and private clients spanning multiple industries. With a globally
connected network of member firms in more than 150 countries, Deloitte brings world-class capabilities and deep local expertise to help
clients succeed wherever they operate. Deloitte’s approximately 182,000 professionals are committed to becoming the standard of excellence.
This publication contains general information only, and none of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, its member firms, or their related entities
(collectively, the “Deloitte Network”) is, by means of this publication, rendering professional advice or services. Before making any decision or
taking any action that may affect your finances or your business, you should consult a qualified professional adviser. No entity in the Deloitte
Network shall be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this publication.
© 2012 Deloitte AS
Designed and produced by Deloitte Marketing & Communications Norway