Kartlegging av lønnselementer hos utvalgte virksomheter
Kartlegging av lønnselementer hos utvalgte virksomheter organisert av Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri Januar 2012 Page pull out lorem ipsum feu facin vel iril in ulput iriurem at amcommy dunt nullaorperat ut innholdsfortegnelse 1. Sammendrag 4 2.Innledning 6 3. Sammenstilling av lønnselementer 8 4.Vedlegg 17 Lønnselementer Working hos utvalgte and living virksomheter in Norway 3 Kapittel 1 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri og har kartlagt de viktigste lønnselementene til de største yrkesgruppene til 8 utvalgte virksomheter organisert i Arbeidsgiverforeningen Spekter eller Norsk Industri. I tillegg har vi sammenlignet lønnskostnadene med 3 svenske sammenlignbare virksomheter. I kartleggingen har vi sammenlignet ordinær lønn per arbeidstime, faste og variable tillegg, bonusordninger, pensjonsordninger, forsikringer og eventuelle kostnader til seniorpolitiske tiltak. På bakgrunn av denne kartleggingen har vi beregnet en estimert timeavlønning, inklusiv direkte og indirekte lønnselementer, samt arbeidsgivers kostnader inklusiv arbeidsgiveravgift. Erfaringene viser at lønnskostnadene til norske virksomheter har økt betydelig de siste årene. Ikke minst gjelder dette for offentlig virksomhets vedkommende lønnselementer som kommer utover ordinær timeavlønning. Virksomheter med ytelsespensjoner er de som har hatt en mest markante veksten i lønnskostnadene. For konkurranseutsatte virksomheter, med høy grad av eksport, gir økte lønnskostnader redusert konkurranseevne og større grad av usikkerhet for de ansatte. I offentlig sektor har økte lønnskostnader medført et større press på tildelte driftsbevilgninger. Formålet med kartleggingsjobben har vært å: •identifisere eventuelle forskjeller på lønnsstruktur og lønnselementet til Spekter- og Norsk Industrivirksomheter •identifisere størrelsen på arbeidstakers lønnsytelser og arbeidsgivers lønnskostnader hos utvalgte Spekter- og Norsk Industrivirksomheter •synliggjøre lønnsforskjeller mellom sammenlignbare norske og svenske yrkesgrupper Denne kartleggingen beskriver lønnselementene og sammenligner lønnsytelsene for de største yrkesgruppene hos følgende virksomheter organisert av Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri: Oslo universitetssykehus HF, Norsk Medisinaldepot AS, Posten Norge AS og Den Norske Opera & Ballett, Norske 4 Skogsindustrier ASA, FMC Technologies Inc., Benteler Aluminium Systems AS og Vestas Castings Kristiansand AS. For å beregne arbeidstakers lønnsytelse per arbeidstime har vi tatt utgangspunkt i lønnsdefinisjonen til det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene som er basert på timelønn eller månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg og bonus. I tillegg har vi estimert en timesats tilsvarende kostnaden for de utvalgte yrkesgruppenes pensjonsordninger, gruppelivs- og yrkesskadeforsikringer og seniorpolitiske tiltak. Vi har også beregnet arbeidsgiveravgift på de estimerte ytelsene for å identifisere arbeidsgivers kostnader per arbeidstime. Kartleggingen synliggjør i tillegg lønnsforskjeller mellom sammenlignbare yrkesgrupper fra de svenske virksomhetene Skånes universitetssykehus, Bring Frigo: AB og Vestas Castings Gullsmedhyttan AB. Rapporten har følgende hovedfunn: 1.De faste og variable tilleggene har en stor effekt på timelønnskostnadene. De yrkesgruppene som jobber 5-skift arbeidsuker/ turnus øker den gjennomsnittlige timelønnen med mellom 30 kroner og 56 kroner per arbeidstime, eller mellom 15 % og 29 % per arbeidstime sammenlignet med ordinær timelønn. 2.Det er stor forskjell på pensjonskostnadene til yrkesgruppene som har innskuddspensjon og ytelsespensjon. Mens yrkesgruppene som har innskuddspensjon har pensjonskostnader på mellom 2,25 % og 5 %, har yrkesgruppene med ytelsespensjon kostnader på mellom 11,1 % og 25,7 % i prosent av pensjonsgrunnlaget. For yrkesgruppene med ytelsespensjon har pensjonskostnadene økt betydelig de siste årene. Hovedårsaken til økningen er lav avkastning i aksje- og statsobligasjonsmarkedet de siste årene. Videre påvirker forhold som økt levealder ytelsesbaserte ordninger. Prognosene viser at ytelsespensjonskostnadene vil øke ytterligere i årene som kommer. 3.Arbeidstakers estimerte lønnsytelse per arbeidstime er mellom 108 % og 157 % høyere sammenlignet med ordinær timelønn. I arbeidstakers estimerte timelønnsytelse inngår lønn per arbeidstime, faste og variable tillegg, bonusordninger, pensjonsordninger, forsikringer og eventuelle kostnader til seniorpolitiske tiltak. 4.Arbeidsgivers kostnader per arbeidstime er mellom 123 % og 179 % høyere sammenlignet med ordinær timelønn. I tillegg til de elementene som er spesifisert under punkt 3 inngår også her arbeidsgiveravgift. 5.For sammenlignbare yrkesgrupper innenfor både helse-, post og logistikkog industrisektoren, viser at de svenske lønnskostnadene inklusiv arbeidsgiveravgift er mellom 52 NOK og 180 NOK lavere per arbeidstime, eller mellom 56 % og 82 % av de norske lønnskostnadene. Hovedfunnene i rapporten er drøftet i kapittel 3. Fra Deloitte har Yngve Davidsen ledet kartleggingsarbeidet og Jan Erik Tveiten vært ansvarlig partner. Lønnselementer Working hos utvalgte and living virksomheter in Norway 5 Kapittel 2 Innledning 2.1 Bakgrunn for prosjektet Formålet med kartleggingsjobben har vært å vise: •størrelsen på arbeidsgivers lønnskostnader og arbeidstakers lønnsytelser hos utvalgte virksomheter/bedrifter hos Spekter og Norsk Industri •eventuelle forskjeller på lønnsstruktur og lønnselementer •lønnsforskjeller mellom sammenlignbare norske og svenske yrkesgrupper Rapporten ønsker primært å belyse hvorvidt det er forskjeller i lønnsregimene, samt om det er forskjell på lønnsstruktur og lønnselementene for de utvalgte virksomhetene. I tillegg har rapporten sammenlignet lønnsnivået på utvalgte norske virksomheter med sammenlignbare svenske virksomheter. Hos de norske virksomhetene har datainnsamlingen vært gjennomført via intervjuer og dokumentstudier, mens med de svenske virksomhetene har kommunikasjonen kun vært via e-post og telefon. Oppdragsgiver, og mottaker av rapporten, er Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri. Det er oppdragsgiver som har valgt ut virksomhetene som er med i denne kartleggingen. Fra Arbeidsgiverforeningen Spekter er Oslo universitetssykehus HF, Posten Norge AS, Norsk Medisinaldepot AS og Den Norske Opera & Ballett valgt ut, mens fra Norsk Industri er Norske Skogsindustrier ASA, Benteler Aluminium Systems AS, Vestas Castings Kristiansand AS og FMC Technologies Inc valgt ut. Følgende tre svenske virksomheter har også vært med i kartleggingen; Skånes universitetssykehus, Bring Frigo AB og Vestas Castings Gullsmedhyttan AB. Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer virksomheter som til sammen har om lag 180 000 ansatte. Spekter har høy organisering innenfor viktige samfunnsområder som transport/logistikk, helse og kultur. Norsk Industri organiserer ca. 2200 bedrifter med ca. 125 000 ansatte. Norsk Industri organiserer bedrifter i følgende bransjer og industrier; Aluminium, bergindustri, bioteknologi, elektro/energi, emballasje, ferro, gjenvinning, glass/keramisk, gummi, kjemisk, legemiddel/farmasi, maling/lakk, maritim/verft, møbel, olje/gass, petroleum/landanlegg, plast, renseri/vaskeri, sement, støperi, teknologi, tekstil og treforedling. 6 2.2 Oppbygging av rapporten Rapporten er disponert i tre kapitler. Presentasjonene av de utvalgte virksomhetene er dokumentert i vedlegg 5. De svenske virksomhetene er beskrevet på et mer overordnet nivå, da kommunikasjonen har vært begrenset til e-post og telefon. Kapittel 1 inneholder et sammendrag av de viktigste resultatene og hovedfunnene. Kapittel 2 oppsummerer sentrale momenter relatert til arbeidet. Kapittel 3 inneholder en sammenstilling av lønns- elementene for de utvalgte virksomhetene. Lønnskostnadene er basert på ordinær årslønn/ timelønn per 31.12.2010 og gjennomsnittstall hentet fra 2010-regnskapet. I rapportens vedlegg inneholder blant annet detaljerte beskrivelser av virksomhetene, yrkesgruppene og lønnselementene som er med i kartleggingen. I beskrivelsen er blant annet følgende lønnselementer beskrevet: årslønn og antall arbeidstimer, faste og variable tillegg, bonus, pensjon, forsikringer og seniorpolitiske tiltak. 2.3 Sentrale momenter relatert til arbeidet 2.3.1 Om statistikkgrunnlaget Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (Beregningsutvalget) legger årlig frem en utredning som grunnlag for inntektsoppgjørene. Grunnlaget for inntektsoppgjøret 2011 ble avgitt til Arbeidsdepartementet 5. april i NOU 2011:5.Beregningsutvalgets utredninger er basert på time- eller månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg og bonus.1 I dette arbeidet har vi kartlagt lønnselementene til utvalgte Spekter- og industrivirksomheter i Norge og Sverige. Kartleggingen har, i likhet med Beregningsutvalget, tatt utgangspunkt i ordinær lønn per arbeidet time eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg og bonus. I tillegg til disse lønnselementene har vi kartlagt pensjonskostnader, forsikringer av ansatte og kostnader knyttet til seniorpolitikk. På bakgrunn av disse elementene har vi beregnet arbeidsgivers ytelser til de utvalgte yrkesgruppene. I tillegg til å kartlegge arbeidsgivers ytelser til sine ansatte har vi lagt til arbeidsgiveravgiften for å belyse de totale kostnadene arbeidsgiver har. Kostnader til overtid er beskrevet i vedlegg 5, men er ikke med i sammenstillingen av lønnskostnadene. 2.3.2 Arbeidstid Arbeidsmiljøloven definerer den alminnelige ukentlige arbeidstiden til 40 timer per uke. Partene i arbeidslivet kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom overenskomstene eller tariffavtale. Dette er gjort i de områdene som denne rapporten omhandler. Rapporten har tatt utgangspunkt i at en normal arbeidsuke er på 37,5 timer, fordelt på 52 arbeidsuker, det vil si 1.950 timer per år. For arbeidstakere i skift/turnusordninger er det lagt til grunn en kortere arbeidstid, jf. det som fremgår av tabell i vedlegg 2.2 2.3.3 Pensjon I kartleggingen fremgår de samlede pensjonskostnadene for de ulike yrkesgruppene. Det vil si arbeidsgivers utgifter knyttet til pensjon etter folketrygdloven, avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon . 1 Jfr grunnlaget for inntektsoppgjøret 2011 – Boks 1.1, side 10 2 For en nærmere beskrivelse av pensjonsordningene vises det til vedlegg 1 Lønnselementer Working hos utvalgte and living virksomheter in Norway 7 Kapittel 3 Sammenstilling av lønnselemeter Dette kapitlet sammenstiller lønnskostnadene for de utvalgte yrkesgruppene og identifisere hva arbeidstakeren mottar i samlede lønnsytelser og hva arbeidsgivers estimerte kostnader er per arbeidstime.3 I tillegg har vi synliggjort forskjellene på lønnskostnadene mellom sammenlignbare virksomheter i Norge og Sverige. Lønnskostnadene i sammenstillingen er basert på ordinær årslønn/ timelønn per 31.12.2010 og gjennomsnittstall hentet fra 2010-regnskapet. For en tabellarisk oppsatt av lønnsdataene vises det til vedlegg 2 – «Sammenstilling av lønnselementene for utvalgte yrkesgrupper» og vedlegg 3 – «Oversikt over estimerte lønnskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift for utvalgte yrkesgrupper». 3.1 Drøfting av lønnselementene til de utvalgte yrkesgruppene 3.1.1 Yrkesgrupper I denne kartleggingen er 12 norske og 5 svenske yrkesgrupper tatt med. Ved valg av yrkesgrupper har vi tatt med de største yrkesgruppene i de utvalgte virksomhetene, dette for å få et brett grunnlag i kartleggingen av lønnselementene og lønnskostnadene. Blant de utvalgte gruppene er yrkesgrupper med forskjellige formelle krav, alt fra ufaglærte og fagarbeidere til yrkesgrupper med 3 til 5 års høyere utdannelse. Det er derfor ikke hensikten å sammenligne timelønnskostnadene på tvers av alle virksomhetene, men kartlegge hva som inngår i de forskjellige lønnselementene og hva ytelsen for lønnselementet er per arbeidstime. Fra de tre svenske virksomhetene er produksjonsarbeiderne kartlagt fra Vestas Castings Gullsmedhyttan AD, fra Bring Frigo AB er lagerarbeiderne og administretørene kartlagt, mens fra Skånes universitetssykehus er sykepleierne og spesialsykepleierne kartlagt. 3.1.2 Arbeidstid Blant de norske yrkesgruppene som er tatt med i kartleggingen er det ulike arbeidstidsordninger. En normal arbeidsuke for de yrkesgruppene som jobber dagtid er 37,5 timer uten spisepause. For de som jobber skift/ turnus varierer antall arbeidstimer fra 33,6 timer til 35,5 timer, avhengig av hvordan skiftene/ turnusene er bygd opp. Farmasøytene og apotekteknikerne i Norsk Medisinaldepot AS har en arbeidstidsordning som gir dem redusert arbeidstid fremfor tillegg for ubekvem arbeidstid.4 Orkesteransatte i Den Norske Opera & 3 For en beskrivelse av yrkesgruppene og lønnselementene vises det til vedlegg 5. 4 For en beskrivelse av arbeidstidsordningen som gir farmasøytene og apotekteknikerne redusert arbeidstid vises det til beskrivelsen av Norsk Medisinaldepot i vedlegg 5. 8 Fra Oslo universitetssykehus HF er sykepleierne og spesialsykepleierne kartlagt. De er delt opp i to kategorier hver, en som jobber dagtid og en som jobber turnus. Fra Norsk Medisinaldepot AS er apotekteknikere og farmasøyter kartlagt. Farmasøytene er delt opp i to kategorier, henholdsvis Provisor og Reseptar. Fra Den Norske Opera & Ballett AS er orkesteret kartlagt. Fra Posten Norge AS er de som jobber med produksjon og distribusjon kartlagt. Fra Norske Skogsindustrier ASA er drifts- og vedlikeholdsoperatørene kartlagt. Fra FMC Technologies Inc er ingeniørene kartlagt. Fra Benteler Aluminium Systems AS og Vestas Castings Kristiansand AS er operatørene kartlagt. Ballett har en arbeidsuke på 37,5 timer inklusiv spisepause, det medfører at arbeidsuken utenom spisepause er på 35 timer. 3.1.3 Faste og variable tillegg De faste og variable tilleggene er et av de største lønnselementene for de utvalgte virksomhetene. Blant de norske yrkesgruppene er det stor forskjell i størrelsen på disse tilleggene. For yrkesgruppene som jobber dagtid var gjennomsnittlige faste og variable tillegg mellom 0 kroner og 7,62 kroner per arbeidstime, eller en økning fra 0 % til 3,45 % sammenlignet med ordinær timelønn. For yrkesgruppene som jobber skift/turnus utgjorde tilleggene en betydelig høyere andel av ordinær timelønnskostnad. Størrelsen på disse tilleggene avhenger av hvilke skiftordninger/ turnus yrkesgruppen jobber. For yrkesgruppene som jobber 5-skiftsuker/ turnus utgjør gjennomsnittlige tillegg følgende: •Sykepleier hos Oslo universitetssykehus – 41,98 kroner per time (økning på 22,1 % sammenlignet med ordinær timelønn) •Spesialsykepleier hos Oslo universitetssykehus – 55,91 kroner per time (økning på 24,6 % sammenlignet med ordinær timelønn) •Operatør hos Norske Skogsindustrier ASA (Saugbrugs) – 51,66 kroner per time (økning på 28,9 % sammenlignet med ordinær timelønn ) •Operatører hos Vestas Casting Kristiansand AS – 29,88 kroner per time (økning på 14,8 % sammenlignet med ordinær timelønn ) 3.1.4 Bonusordninger Kartleggingen viser at ingen av de utvalgte yrkesgruppene til Spektervirksomhetene har bonusordninger, men at tre av de utvalgte yrkesgruppene som er organisert under Norsk Industri har bonusavtaler. Det er henholdsvis operatørene hos Norske Skogsindustrier ASA og Vestas Castings Kristiansand AS og ingeniørene hos FMC Technologies Inc. Bonusavtalenes utbetalinger varierer fra år til år. I 2010 var bonusordningene estimert til å utgjøre mellom 2,45 kroner og 6,64 kroner per arbeidstime, eller en økning på 1,4 % til 3,3 % sammenlignet med ordinær timelønn. 3.1.5 Pensjon Som det fremkommer av vedlegg 2, er pensjonsordningene det elementet der vi ser størst variasjon mellom de sammenlignede virksomhetene. De største forskjellene kan forklares med hvorvidt virksomhetene har ytelsespensjon eller innskuddspensjon. For de virksomhetene som har ytelsespensjon har pensjonskostnadene økt betydelig de siste årene. Hovedårsaken til det er at pensjonsfondene, i disse årene, har hatt en lav avkastning i aksje- og statsobligasjonsmarkedet. Videre påvirker forhold som økt levealder ytelsesbaserte ordninger. Prognoser for de nærmeste årene skulle tilsi at ytelsespensjonskostnadene vil øke ytterligere. Lønnselementer Working hos utvalgte and living virksomheter in Norway 9 Blant de utvalgte virksomhetene har man følgende kostnader for yrkesgruppens ytelsespensjonsordning: •Oslo universitetssykehus HF har en kostnad på 25,8 % av pensjonsgrunnlaget •Den Norske Opera & Ballett AS har en kostnad på 13,2 % av pensjonsgrunnlaget •FMC Technologies Inc har en kostnad på 12,1 % av pensjonsgrunnlaget 5 •Norsk Medisinaldepot AS har en kostnad på 11,1 % av pensjonsgrunnlaget 6 De andre virksomhetene har følgende kostnader for de utvalgte yrkesgruppene i sine innskuddspensjonsavtaler: •Benteler Aluminium Systems AS – 7 % av pensjonsgrunnlaget 7 •Posten Norge AS – 5 % av pensjonsgrunnlaget 8 •Norske Skogsindustrier ASA – 4 % av pensjonsgrunnlaget •Vestas Castings Kristiansand AS – 2,25 % av pensjonsgrunnlaget 9 Gjennomsnittlige pensjonskostnader for de kartlagte virksomhetene med ytelsespensjon var i 2010 15,6 % av pensjonsgrunnlaget, mens virksomhetene med innskuddspensjon hadde gjennomsnittlige kostnader på 4,6 % av pensjonsgrunnlaget. For de virksomhetene som har vært med i denne kartleggingen er dermed pensjonskostnadene ved å ha ytelsespensjon i gjennomsnitt 11 prosentpoeng høyere sammenlignet med virksomhetene med innskuddspensjon. 3.1.6 Forsikringer Alle virksomhetene har avtale om gruppelivs- og yrkesskadeforsikring. For de fleste av virksomhetene utgjør kostnadene til forsikringene et tillegg på cirka 1 kroner per arbeidstime. For to av virksomhetene, Benteler Aluminium Systems AS og Vestas Castings Kristiansand AS er forsikringskostnadene høyere enn de andre virksomhetene. I de virksomhetene utgjør forsikringskostnadene et tillegg på henholdsvis 3,14 kroner og 4,55 kroner per arbeidstime. 3.1.7 Seniorpolitikk Alle virksomhetene i kartleggingen har rapportert at de ønsker å legge til rette for sine seniorer ved oppsett av skift/ turnuser og ved hjelp av andre virkemidler. To av virksomhetene, Posten Norge AS og Benteler Aluminium Systems AS, har seniorpolitiske tiltak som det lar seg gjøre å beregne verdien/kostnaden av. Hos Posten Norge AS er det tariffestet at den ansatte gis, fra og med det kalenderåret vedkommende oppnår fastsatt alder, rett med lønnet fri i følgende antall dager: •Fra 57 år – 6 dager per år •Fra 59 år – 12 dager per år •Fra 62 år – 14 dager per år Ordningen til Posten Norge AS omfatter faste ansatte på mer enn 20 % stilling. Hos Posten Norge AS utgjør dette et tillegg på cirka 1 krone per arbeidstime. Hos Benteler Aluminium Systems AS får de ansatte, det året man fyller 62 år, 20 fridager per år/ 1,67 dager per måned. I 2010 utgjorde dette et tillegg på gjennomsnittlig 0,32 kroner per arbeidstime. 3.1.8 Estimert lønnsytelse per arbeidstime inklusiv direkte og indirekte lønnskostnader 5 I pensjonskostnadene til FMC Technologies Inc inngår også virksomhetens kostnader til gruppelivs- og yrkesskadeforsikringer. 6 Norsk Medisinaldepot AS har sin pensjonsordning regulert i lovene: Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og Lov om avtalefestet pensjon for apotekere med rett til medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. 7 Benteler Aluminium Systems Norway AS har en innskuddspensjon på 5 % av pensjonsgrunnlaget, i tillegg utbetaler de 2 % til de ansatte som følge av en avtale som ble inngått i forbindelse med overgangen fra ytelse- til innskuddspensjon. 8 I tillegg til Posten Norge AS sitt innskudd på 5 % avsetter det årlig midler til en garantiordningen som skal garantere arbeidstakere som var medlem i den tidligere ytelsespensjonsordning et minsteuttak på nivå med ytelsesordningen. 10 Estimert lønnsytelse viser hva de utvalgte yrkesgruppene mottar i samlede ytelser per arbeidstime. Estimerte lønnsytelsene per arbeidstime sammenlignet med ordinær timelønn viser at det er stor variasjon mellom yrkesgruppene, variasjonen er i hovedsak avhengig av hvilken arbeidstidsordning og hvilken pensjonsordning yrkesgruppen har. For vedlikeholdsoperatørene hos Norske Skogsindustrier ASA på Skogn utgjør de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime en økning på 8,1 % sammenlignet med den ordinære timelønnskostnaden. Denne yrkesgruppen har gjennomsnittlige faste og variable tillegg som utgjør 3,56 kroner per arbeidstimer (eller 2,0 % sammenlignet med ordinær timelønn) og innskuddspensjon som utgjør 7,38 kr (eller 4,1 % av ordinær timelønn). For en spesialsykepleier hos Oslo universitetssykehus HF som jobber turnus utgjør de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime en økning på 57,3 % sammenlignet med den ordinære timelønnsinntekten. Årsaken til denne økningen er at yrkesgruppen blant annet har skiftstillegg og ytelsespensjon. De faste og variable tilleggene til denne yrkesgruppen utgjør 55,91 kroner per arbeidstimer (eller 24,6 % sammenlignet med ordinær timelønn), mens ytelsespensjonsordningen utgjør 72,97 kroner per arbeidstime (eller 32,1 % sammenlignet med ordinær timelønn). 3.1.9 Arbeidsgivers estimerte kostnader per arbeidstime For å beregne arbeidsgivers estimerte kostnader per arbeidstime har vi lagt til arbeidsgiveravgift på de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime (eksklusiv kostnadene til seniorpolitikk). I Norge er arbeidsgiveravgiften for de utvalgte virksomhetene 14,1 %. I Sverige er arbeidsgiveravgiften opprinnelig 31,42 % , av disse har vi definert at 11,38 % er inngår i virksomhetenes pensjons- og forsikringskostnader. Det vil si at andelen av den svenske arbeidsgiveravgiften som kan sammenlignes med den norske er 20,04 %. 9 Arbeidsgivers estimerte kostnader per arbeidstime er mellom 123 % og 179 % høyere sammenlignet med ordinær timelønn. Dette medfører at virksomhetene må multiplisere med en faktor på mellom 1,23 og 1,79 i sine budsjetter dersom de skal beregne samlede lønnskostnader basert på ordinær timelønn. Ser man på yrkesgruppene som er organisert under Spekter utgjør de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime en økning på 25,7 % sammenlignet med de ordinære timelønnene. Tilsvarende økning for yrkesgruppene som er organisert under Norsk Industri er 19,5 %. 9 Arbeidstakere som er født i 1985 eller senere har en arbeidsgiveravgift på 15,49 %. Ettersom disse utgjør en liten andel av de ansatte er ikke denne reduksjonen tatt med i beregningene. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 11 3.2 Sammenligning av estimerte lønnsytelser mellom Norge og Sverige Dette arbeidet startet opprinnelig med en kartlegging av lønnselementene til norske virksomheter. Underveis i denne prosessen kom oppdragsgiver frem at det i tillegg ville være hensiktsmessig å se på tilsvarende svenske virksomheter. Dette er gjort på en litt enklere måte, via telefon og e-post og ikke via besøk. De svenske lønnsdataene er gjengitt i svenske kroner i vedlegg 5. I sammenstillingene i dette kapitelet er de svenske lønnsdataene omregnet til norske kroner, med en kurs på 0,85. I sammenligningen som er gjort har vi ikke korrigert for forskjeller i levekostnadsindeksen mellom Norge og Sverige. En slik beregning er gjort i artikkelen «Lønnsnivå og kjøpekraft i OECD-landene – Vanskelig å sammenligne kjøpekraft» utarbeidet av SSB. I denne artikkelen er det beregnet en gjennomsnittlig bruttolønn eksklusiv arbeidsgiveravgift som tilsvarer 67 % av norsk nivå. Korrigert for kjøpekraftforskjeller mellom landene beregner SSB at den gjennomsnittlige svenske lønnstakerens kjøpekraft ligger på 84 % av norsk nivå. 10 3.2.1 Sammenligning av estimerte lønnsytelser mellom Oslo universitetssykehus HF og Skåne universitetssykehus Sykepleierne og spesialsykepleierne er utgangspunktet for sammenligningen av lønnsytelsene mellom Oslo universitetssykehus HF og Skånes universitetssykehus. Yrkesgruppene er i denne sammenligningen delt inn i to kategorier, en som kun jobber dagtid og en som jobber turnus/ skift. Arbeidstid Arbeidstiden til sykepleierne og spesialsykepleierne som kun jobber dagtid hos Skånes universitetssykehus er 40 timer per uke. Det er 2,5 timer mer enn sykepleierne og spesialsykepleierne som kun jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus HF. Arbeidstiden til sykepleierne og spesialsykepleierne som jobber turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var i 2010 i gjennomsnitt 37,6 timer per uke. Det er 2,1 time mer enn arbeidstiden til sykepleierne og spesialsykepleierne som jobber turnus hos Oslo universitetssykehus HF . 11 Ordinær lønn per arbeidstime Gjennomsnittlig ordinær timelønnen for en sykepleier som kun jobber dagtid hos Skånes universitetssykehus var per 31.12.2010 129,51 NOK per arbeidstime. Sammenliknet med en sykepleier som kun jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus HF er dette 76,19 NOK lavere, eller 63 % av gjennomsnittlig timelønnen. Per 31.12.2010 var gjennomsnittlig ordinær timelønnen for en sykepleier som jobber turnus/skift hos Skånes universitetssykehus 137,78 NOK per arbeidstime. Det er 52,01 NOK lavere, eller 73 % av gjennomsnittlig timelønnen for en tilsvarende sykepleier hos Oslo universitetssykehus HF. Hos Skånes universitetssykehus var gjennomsnittlig ordinær timelønnen per 31.12.2010 for en spesialsykepleier som kun jobber dagtid 137,26 NOK per arbeidstime. Det er 94,05 NOK lavere, eller 59 % av gjennomsnittlig timelønnen til en spesialsykepleier som kun jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus HF. Gjennomsnittlig ordinær timelønnen for Se vedlegg 4 10 11 12 Arbeidstidsbestemmelsene for sykepleierne og spesialsykepleierne som arbeider tredelt turnus hos Oslo universitetssykehus kan medføre at turnusoppsettet gir kortere arbeidstid enn 35,5 etter en tidsberegning. Deres arbeidstid kan variere fra en turnusperiode til den neste, men bestemmelsen er slik at de ikke skal ha lenger arbeidstid enn 35,5 timer per uke. I sammenstillingen fremkommer alle som arbeider tredelt turnus i gruppen som har en arbeidsuke på 35,5 timer. spesialsykepleierne som jobber turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var per 31.12.2010 146,02 NOK per arbeidstime. Det er 81,23 NOK lavere, eller 64 % av gjennomsnittlig timelønnen for spesialsykepleierne som jobber turnus hos Oslo universitetssykehus HF. Faste og variable tillegg per arbeidstime I lønnsdataene som er mottatt fra Skånes universitetssykehus er faste tillegg inkludert i ordinær lønn. Sykepleierne og spesialsykepleierne som kun jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus HF har i gjennomsnitt faste og variable tillegg på henholdsvis 7,10 NOK og 7,62 NOK per arbeidstime. Sykepleierne og spesialsykepleierne som jobber turnus/ skift hos Skånes universitetssykehus har samlet gjennomsnittlige tillegg på 10,78 NOK per arbeidstime. Det er henholdsvis 31,20 NOK og 45,13 NOK lavere enn sykepleierne og spesialsykepleierne hos Oslo universitetssykehus HF. Pensjons- og forsikringskostnader Pensjons- og forsikringskostnadene per arbeidstime til sykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var henholdsvis 29,80 NOK og 34,18 NOK per time. Det er henholdsvis 26,18 NOK og 26,75 NOK lavere per arbeidstime sammenlignet med sykepleierne som jobber dagtid og turnus hos Oslo universitetssykehus HF. Pensjons- og forsikringskostnadene til spesialsykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var i 2010 31,58 NOK og 36,08 NOK per arbeidstime. Det er henholdsvis 31,13 NOK og 38,10 NOK lavere per arbeidstime enn pensjons- og forsikringskostnadene til spesialsykepleierne som jobber dagtid og turnus hos Oslo universitetssykehus HF. Estimert lønnsytelse per arbeidstime Hos Skånes universitetssykehus var de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime for sykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift per 31.12.2010 henholdsvis 159,31 NOK og 182,74 NOK. Det er 109,47 NOK og 109,96 NOK lavere per time, eller 59 % og 62 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime til sykepleierne som henholdsvis jobber dagtid og turnus hos Oslo universitetssykehus HF. De estimerte lønnsytelsene per arbeidstimer for spesialsykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var per 31.12.2010 henholdsvis 168,84 NOK og 192,88 NOK. Det er 132,79 NOK og 164,47 NOK lavere per time, eller 56 % og 54 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime til spesialsykepleierne som henholdsvis jobber dagtid og turnus hos Oslo universitetssykehus HF. Arbeidsgivers estimerte timelønnskostnad Arbeidsgivers estimerte timekostnad, inklusiv arbeidsgiveravgift og eksklusiv overtid, var per 31.12.2010 for sykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift hos Skånes universitetssykehus henholdsvis 188,09 NOK og 215,76 NOK. For en sykepleier som jobber dagtid er det 118,58 NOK lavere, eller 61 % av Oslo universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per arbeidstime. For en sykepleier som jobber turnus er det 118,21 NOK lavere eller 65 % av Oslo universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per arbeidstime. For spesialsykepleierne som jobber dagtid eller turnus/ skift hos Skånes universitetssykehus var de estimerte timekostnad, inklusiv arbeidsgiveravgift og eksklusiv overtid, per 31.12.2010 henholdsvis 199,35 NOK og 227,73 NOK. For en spesialsykepleier som jobber dagtid er det 144,82 NOK lavere, eller 58 % av Oslo universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per arbeidstime. For spesialsykepleierne som jobber turnus er kostnaden180 NOK lavere eller 56 % av Oslo universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per arbeidstime. 3.2.2 Sammenligning av estimerte lønnskostnader mellom Vestas Castings Kristiansand AS og Vestas Casting Gullsmedhyttan AB I sammenlikningen av de estimerte lønnskostnadene til operatørene hos Vestas Castings Kristiansand AS og produksjonsarbeiderne hos Vestas Castings Gullmedhyttan AB har vi tatt utgangspunkt i de som jobber 5 skift. Hos Vestas Castings Gullsmedhytta AD har denne yrkesgruppen en arbeidstid på 35 timer per uke. Det innebærer at de jobber 1,4 timer mer per uke enn operatørene hos Vestas Castings Kristiansand AS. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 13 Ordinær lønn per arbeidstime Hos Vestas Castings Gullmedhyttan AB var ordinær timelønnen for en produksjonsarbeider per 31.12.2010 129,41 NOK. Det er 73,13 NOK lavere, eller 64 % av timelønnen til en operatør hos Vestas Castings Kristiansand AS. Faste og variable tillegg per arbeidstime Gjennomsnittlige tillegg for en produksjonsarbeider som jobber 5 skift hos Vestas Castings Gullsmedhyttan AB var i 2010 32,69 NOK. Det er 2,81 NOK høyere enn tilleggene til en operatør som jobber 5-skift hos Vestas Castings Kristiansand AS. Pensjons- og forsikringskostnader Hos Vestas Castings Gullsmedhyttan AB var pensjons- og forsikringskostnadene for en produksjonsarbeider 27,36 NOK per time. Det er 17,58 NOK høyere enn pensjonsog forsikringskostnadene til en operatør hos Vestas Castings Kristiansand AS. Estimert lønnsytelse per arbeidstime En produksjonsarbeider i Vestas Castings Gullsmedhyttan AB sin estimerte lønnsytelse per arbeidstime var per 31.12.2010 195,93 NOK. Det er 52,91 NOK lavere, eller 79 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime hos en operatør hos Vestas Castings Kristiansand AS. Arbeidsgivers estimerte timelønnskostnad Arbeidsgivers estimerte kostnader, inklusiv arbeidsgiveravgift og eksklusiv overtid, var per arbeidstime for en produksjonsarbeider i Vestas Castings Gullsmedhyttan AB per 31.12.2010 231,50 NOK. Det er 52,43 NOK lavere, eller 82 % av arbeidsgivers estimerte kostnader per arbeidstime hos Vestas Castings Kristiansand AS. 14 3.2.3 Sammenligning av estimerte lønnskostnader mellom Posten Norge AS og Bring Frigo AB Sammenligning av estimerte lønnskostnadene mellom Posten Norge AS og Bring Frigo AB er gjort for de som jobber i produksjonen hos Posten Norge AS og for lagerarbeiderne i Bring Friga AB, ettersom disse to yrkesgruppene har tilnærmet den samme skiftordningen. Tilsvarende er de som jobber i distribusjonen hos Posten Norge AS sammenlignbare med administratøren hos Bring Frigo AB, da begge yrkesgruppene kun jobber dagtid. Begge yrkesgruppene som sammenlignes har tilnærmet de samme krav til formell kompetanse. Arbeidstid Arbeidstiden til lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB er i gjennomsnitt 38,4 timer per uke, det er 2,9 timer mer enn produksjonsarbeidene hos Posten Norge AS. Arbeidstiden til administratørene hos Bring Frigo AS er 40 timer per uke, noe som innebærer at de arbeider 2,5 timer mer per uke enn distribusjonsarbeidene hos Posten Norge AS. Ordinær lønn per arbeidstime Gjennomsnittlig ordinær timelønnen til lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB var per 31.12.2010 115,18 NOK per arbeidstime. Det er 61,59 NOK lavere, eller 65 % av gjennomsnittlig timelønnen til en produksjonsarbeider hos Posten Norge AS. Gjennomsnittlig ordinær timelønnen til en administratør hos Bring Frigo AB var per 31.12.2010 112,48 NOK per arbeidstime. Det er 55,92 NOK mindre, eller 67 % av gjennomsnittlig timelønnen til en distribusjonsarbeider hos Posten Norge AS. Faste og variable tillegg per arbeidstime I 2010 var gjennomsnittlige faste og variable tillegg til lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB 13,58 NOK per arbeidstime. Det er 8,49 NOK lavere per arbeidstime enn de gjennomsnittlige tilleggene til en produksjonsarbeider hos posten Norge AS. De gjennomsnittlige faste og variable tilleggene til en administratør hos Bring Frigo AB var 0,77 NOK per arbeidstime. Det er 4,53 NOK lavere enn de gjennomsnittlige tilleggene til en distribusjonsarbeider hos Posten Norge AS. Pensjons- og forsikringskostnader Pensjons- og forsikringskostnadene til lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB var i 2010 21,75 NOK per time. I forhold til pensjons- og forsikringskostnadene til en produksjonsarbeider hos Posten Norge AS er dette 10,53 NOK høyere per arbeidstime. Pensjons- og forsikringskostnadene til en administratør hos Bring Frigo AB var i 2010 19,50 NOK per arbeidstime. Det er 9,61 NOK høyere per time sammenlignet med pensjonsog forsikringskostnadene til en distribusjonsarbeider hos Posten Norge AS. Estimert lønnsytelse per arbeidstime Hos Bring Frigo AB var de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime for en lagerarbeider og administratør per 31.12.2010 henholdsvis 150,51 NOK og 132,76 NOK. Det er 60,55 NOK og 51,78 NOK lavere per time, eller henholdsvis 71 % og 72 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime til en produksjonsarbeider og en distribusjonsarbeider hos Posten Norge AS. Arbeidsgivers estimerte timelønnskostnad Arbeidsgivers estimerte kostnader, inklusiv arbeidsgiveravgift men eksklusiv overtid, var per arbeidstime for en lagerarbeider og administratør hos Bring Frigo AB per 31.12.2010 henholdsvis 177,73 NOK og 156,78 NOK. For en lagerarbeider er det 62,95 NOK lavere, eller 74 % av Posten Norge AS sine estimerte kostnader per arbeidstime til en ansatt i produksjonen. For en administratør er det 53,65 NOK lavere eller 75 % av Posten Norge AS sine estimerte kostnader per arbeidstime til en ansatt i distribusjonen. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 15 16 innholdsfortegnelse 1. Vedlegg, Pensjon 18 2. Vedlegg, Sammenstilling av lønnselementer for utvalgte yrkesgrupper 20 3. Vedlegg, Oversikt over estimert lønnskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift for utvalgte yrkesgrupper 22 4. Vedlegg, Sammenligning av kjøpekraft 24 5. Vedlegg, Beskrivelse av de utvalgte virksomhetene og yrkesgruppene 26 – Oslo universitetssykehus HF 26 – Norsk Medisinaldepot AS 30 – Posten Norge AS 34 – Den Norske Opera & Ballett AS 39 – Norske Skogsindustrier ASA 41 – FMC Technologies Inc 44 – Benteler Aluminum Systems Norway AS 46 – Vestas Castings Kristiansand AS 48 – Vestas Castings Gullsmedshyttan AB 51 – Bring Frigo AB 52 – Skånes universitetssykehus 54 6. Vedlegg, Utdrag av sammenstillinger 56 Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 17 Vedlegg 1 Pensjon Alderspensjon Alderspensjon fra folketrygden er en ordning som sikrer alle en inntekt i alderdommen. En ansatt kan starte og ta ut alderspensjon etter man har fylt 62 år. For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. En ansatt kan fritt kombinere alderspensjon og arbeid, uten at alderspensjonen blir redusert. En ansatt får pensjonsopptjening når den er i arbeid eller har annen pensjonsgivende inntekt frem til fylte 75 år. Jo tidligere pensjonsutbetalingene starter, jo mindre blir utbetalt hvert år. Utbetalingen avhenger blant annet av pensjonsopptjeningen, uttaksalder, uttaksgrad, om man har en ektefelle med egen inntekt og om man har bodd hele eller deler av livet i utlandet. Pensjonsrettighetene under opptjening reguleres hvert år med lønnveksten i samfunnet. Når man tar ut alderspensjon reguleres pensjonen hvert år med lønnsvekst, og pensjonen reduseres deretter med 0,75 prosent. I tillegg vil pensjonen justeres med forventet levealder i befolkningen. Hvis levealderen øker, må uttakene av pensjon utsettes noe for å få tilsvarende høy pensjon som eldre årskull. Nye regler fra 2011 Nye regler for alderspensjon trådte i kraft fra 2011. Alle alderspensjonister blir berørt av de nye reglene for regulering av pensjon. Når det gjelder opptjening av alderspensjon omfattes noen fortsatt av gamle regler, eller en kombinasjon av gamle og nye regler. •Er du født før 1954 gjelder gamle regler for opptjening. •Er du født i perioden 1954-1962 gjelder en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler. 18 Tjenestepensjon Tjenestepensjoner er pensjonsordninger som tjenes opp i arbeidsforhold. Fra 2006 skal alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, være omfattet av en tjenestepensjonsordning. Tjenestepensjoner i offentlig virksomhet Offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjonsordning for ansatte i offentlig sektor og er medlem i Statens pensjonskasse, KLP, kommunale pensjonskasser eller andre kommunale pensjonsordning som administreres av forsikringsselskaper. Offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygden og gir en såkalt brutto pensjonsytelse. Brutto pensjonsytelse vil si en garantert samlet alders- og uførepensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen på minst 66 prosent av sluttlønnen, gitt at arbeidstakeren har minst 30 pensjonsgivende tjenesteår. Tjenestepensjoner i privat virksomhet/ Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006. Loven innebærer at arbeidsgivere skal ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Denne pensjonsordning kommer i tillegg til folketrygden. Arbeidsgiver skal ha enten en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Ytelsespensjon kjennetegnes av at pensjonen er definert som en fastsatt ytelse, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. Ved innskuddspensjon betaler arbeidsgiver inn et fastsatt årlig innskudd. Arbeidsgiver skal hvert år minimum betale innskudd på 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Tilsvarende krav gjelder for ytelsesbaserte ordninger. I tillegg til innskuddet skal pensjonsordningen også inneholde en forsikring som gir den ansatte pensjonsopptjening ved uførhet. Det er adgang til å holde arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling utenfor pensjonsordningen. Det kan fastsettes at arbeidstaker også skal bidra med innskudd til egen pensjon, men et slikt bidrag reduserer ikke minstekravet til arbeidsgivers innskudd. Arbeidsgiver må også dekke kostnadene knyttet til administrasjon av pensjonsordningen. Hovedregelen er at oppspart pensjon skal utbetales i minst ti år fra fylte 67 år. Størrelsen på årlig pensjon vil avhenge av flere forhold. I innskuddsordninger vil utbetalingen avhenge av størrelsen på innskuddet, antall innbetalingsår, avkastningen på midlene og utbetalingsperiodens lengde. I ytelsesordninger vil pensjonen normalt være fastsatt som en bestemt andel av sluttlønnen. Årlig pensjon vil da avhenge av hvor mange år arbeidstakeren har arbeidet og sluttlønnen. Avtalefestet pensjon (AFP) AFP i offentlig sektor Ansatte som inngår i offentlig tjenestepensjon har en avtalefestet pensjon for offentlig sektor. AFP i offentlig sektor er delt inn i 2 alderskategorier, henholdsvis 62 til 65 år og 65 til 67 år. Folketrygdberegnet tidligpensjon som utbetales i årene mellom fylte 62 år og fylte 65 år tilsvarer det den ansatte ville fått i alderspensjon fra folketrygden hvis man hadde fortsatt i arbeid fram til 67 år. Det ytes et skattepliktig AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned i tillegg til folketrygdberegnet AFP. AFP-pensjonen blir redusert dersom man har arbeidsinntekt. AFP kan ikke kombineres med alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Fra fylte 65 år beregnes alderspensjon med 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening. Pensjonen reduseres i forhold til stillingsgrad i offentlig stilling. Hvis man for eksempel fortsetter i 60 prosent stilling vil AFP gis med 40 prosent. AFP i privat sektor Fra og med 2011 trådte den nye AFP-ordningen i privat sektor i kraft. Denne ordningen kommer i tillegg til fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Årlig AFP beregnes med 0,314 prosent av all registrert pensjonsgivende inntekt i folketrygden, til og med det kalenderåret man fyller 61 år. Det regnes med inntekter opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig G i opptjeningsåret. AFP kan tas ut fra fylte 62 år eller senere. Den årlige utbetalingen blir høyere jo senere AFP blir tatt ut. AFP må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. For å kunne ta ut alderspensjon i folketrygden før fylte 67 år, kreves det en minste opptjening av pensjon i folketrygden. AFP i privat sektor kan ikke graderes, men man kan kombinere pensjon med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. AFP blir levealderjustert og pensjonsbeløpet justeres ved hjelp av et forholdstall for hvert årskull ut fra alderen for uttak av AFP. Ved uttak av AFP utbetales det hver måned et fast kronetillegg, dette utbetales til og med den kalendermåned arbeidstakeren fyller 67 år. AFP-utbetalingen skal reduseres tilsvarende, slik at den samlede verdien av pensjonen ikke påvirkes. Man kan ikke få AFP i kombinasjon med uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 19 Vedlegg 2 Sammenstilling av lønnselementene for utvalgte yrkesgrupper 20 Yrkesgruppe Virksomhet Arbeidstimer per uke Odinær lønn per time Faste og variable tillegg per time Sykepleier Oslo universitetssykehus HF 37,50 205,70 7,10 Sykepleier Oslo universitetssykehus HF 35,50 189,79 41,98 Spesialsykepleier Oslo universitetssykehus HF 37,50 231,30 7,62 Spesialsykepleier Oslo universitetssykehus HF 35,50 227,25 55,91 Farmasøyt (Reseptar) Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene 36,50 217,60 7,40 Farmasøyt (Provisor) Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene 36,50 240,57 5,21 Apotekteknikker Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene 36,00 169,68 1,95 Orkester Den Norske Opera & Ballett AS 35,00 257,59 0,47 Produksjon Posten Norge AS 35,50 176,78 22,07 Distribusjen Posten Norge AS 37,50 168,41 5,30 Vedlikeholdsopratør Norske Skog - Skogn 37,50 180,92 3,56 Driftsopratør Norske Skog - Skogn 33,60 186,87 32,03 Vedlikeholdsopratør Norske Skog - Saugbrugs 37,50 170,79 5,49 Driftsopratør Norske Skog - Saugbrugs 33,60 179,09 51,66 Ingeniører FMC Technologies Inc 37,50 267,92 0 Operatør Benteler Aluminium Systems AS 35,74 175,86 16,58 Operatør Vestas Casting Kristiansand AS 33,60 202,54 29,88 Produksjonsarbeider Vestascastings Guldsmedshyttan AB 35,00 129,41 32,69 Lagerarbeider Bring Frigo AB 38,40 115,18 13,58 Administratører Bring Frigo AB 40,00 112,48 0,77 Sykepleier Skånes universitetssykehus 40,00 129,51 0,00 Sykepleier Skånes universitetssykehus 37,60 137,78 10,78 Spesialsykepleier Skånes universitetssykehus 40,00 137,26 0,00 Spesialsykepleier Skånes universitetssykehus 37,60 146,02 10,78 Bonus fordelt per arbeidstime Timelønn ihht Pensjonskost. beregningsutvalet fordelt per arbeidstime Forsikringskost. fordelt per arbeistime Seniorpolitikk fordelt per arbeidstime Estimert lønnsytelse per arbeidstime Estimert lønnsytelse per time i % av ordinær timelønn - 212,80 54,84 1,15 - 268,78 130,67 % - 231,77 59,73 1,21 - 292,70 154,23 % - 238,92 61,57 1,15 - 301,64 130,41 % - 283,16 72,97 1,21 - 357,35 157,25 % - 225,01 24,98 0,88 - 250,86 115,28 % - 245,78 27,28 0,88 - 273,94 113,87 % - 171,63 19,05 0,89 - 191,57 112,90 % - 258,06 34,06 0,75 - 292,87 113,70 % - 198,85 9,94 1,27 1,00 211,06 119,39 % - 173,70 8,69 1,20 0,95 184,54 109,58 % 2,45 186,92 7,38 1,33 - 195,63 108,13 % 2,70 221,60 8,76 1,49 - 231,84 124,07 % 4,00 180,28 7,05 1,33 - 188,66 110,46 % 4,83 235,58 9,23 1,49 - 246,30 137,53 % 5,64 273,56 33,00 - - 306,56 114,42 % - 192,44 13,47 3,14 0,32 209,36 119,05 % 6,64 239,06 5,23 4,55 - 248,84 122,86 % 6,47 168,57 27,36 - - 195,93 151,41 % - 128,76 21,75 - - 150,51 130,67 % - 113,26 19,50 - - 132,76 118,03 % - 129,51 27,34 2,46 - 159,31 123,01 % - 148,56 31,36 2,82 - 182,74 132,64 % - 137,26 28,98 2,61 - 168,84 123,01 % - 156,80 33,10 2,98 - 192,88 132,09 % Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 21 Vedlegg 3 Oversikt over estimert lønnskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift for utvalgte yrkesgrupper 22 Yrkesgruppe Virksomhet Estimert lønnsytelse per arbeidstime Arbeidsgiveravgift Sykepleier Oslo universitetssykehus HF 268,78 37,90 Sykepleier Oslo universitetssykehus HF 292,70 41,27 Spesialsykepleier Oslo universitetssykehus HF 301,64 42,53 Spesialsykepleier Oslo universitetssykehus HF 357,35 50,39 Farmasøyt (Reseptar) Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene 250,86 35,37 Farmasøyt (Provisor) Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene 273,94 38,62 Apotekteknikker Norsk Medisinaldepot AS/ Vitusapotekene 191,57 27,01 Orkester Den Norske Opera & Ballett AS 292,87 41,29 Produksjon Posten Norge AS 211,06 29,62 Distribusjen Posten Norge AS 184,54 25,89 Vedlikeholdsopratør Norske Skog - Skogn 195,63 27,58 Driftsopratør Norske Skog - Skogn 231,84 32,69 Vedlikeholdsopratør Norske Skog - Saugbrugs 188,66 26,60 Driftsopratør Norske Skog - Saugbrugs 246,30 34,73 Ingeniører FMC Technologies Inc 306,56 43,22 Operatør Benteler Aluminium Systems Norway AS 209,36 29,48 Operatør Vestas Casting Kristiansand AS 248,84 35,09 Produksjonsarbeider Vestascastings Guldsmedshyttan AB 195,93 35,57 Lagerarbeider Bring Frigo AB 150,51 27,23 Administratører Bring Frigo AB 132,76 24,02 Sykepleier Skånes universitetssykehus 159,31 28,78 Sykepleier Skånes universitetssykehus 182,74 33,02 Spesialsykepleier Skånes universitetssykehus 168,84 30,50 Spesialsykepleier Skånes universitetssykehus 192,88 34,85 Estimert lønnskostnader inkl. arbeidsgriverabgift Estimerte lønnskostnader per time i % av ordinær timelønn 306,68 149,09 % 333,97 175,97 % 344,17 148,79 % 407,73 179,42 % 286,23 131,54 % 312,56 129,92 % 218,59 128,82 % 334,17 129,73 % 240,68 136,15 % 210,43 124,95 % 223,22 123,38 % 264,53 141,56 % 215,27 126,04 % 281,03 156,92 % 349,78 130,56 % 238,84 135,81 % 283,93 140,19 % 231,50 178,89 % 177,73 154,30 % 156,78 139,38 % 188,09 145,23 % 215,76 156,60 % 199,35 145,23 % 227,73 155,96 % Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 23 Vedlegg 4 Sammenligning av kjøpekraft mellom Norge og Sverige Sammenligning av kjøpekraft mellom Norge og Sverige, utdrag av SSBs artikkel: Lønnsnivå og kjøpekraft i OECD-landene – Vanskelig å sammenligne kjøpekraft 1 gjennomsnittlig bruttolønn i 2010 for en enslig person i full stilling omregnet til amerikanske dollar ved hjelp av gjennomsnittlige valutakurser for kalenderåret. I figuren fremkommer tallen slik at Norge har en indeks lik 100. Blant OECD-landene har Norge høyest nominelt lønnsnivået. Det svenske lønnsnivået ligger 33 % lavere enn i Norge. I en artikkel skrevet av SSB i 2011 er lønnsnivå og kjøpekraft i OECD-landene drøftet. I artikkelen sammenlignes blant annet bruttolønnen (uten arbeidsgiveravgift) mellom Norge og Sverige. Sammenligningen er basert på det nominelle lønnsnivået. I figur 1 vises I sammenligningen som er gjort i rapporten har vi ikke korrigert for forskjeller i levekostnadsindeksen Figur 1. Nivåindekser for bruttolønn ekskl. arbeidsgiveravgift, 2010. Basert på nominell valutakurs. Norge = 100 Norge Sveits Danmark Luxenbourg Nederland Australia Japan Tyskland Belgia Storbritannia Østerrike Irland Finland Sverige Frankrike USA Canada Italia Island New Zealand Spania Israel Sør-Korea Portugal Hellas Slovenia Tsjekkia Tyrkia Estland Polen Slovakia Ungarn Chile Mexico 100 97 88 85 79 76 73 73 73 72 70 69 67 67 59 57 56 49 47 46 43 42 41 31 31 29 20 17 17 17 16 16 12 9 0 24 20 40 60 80 100 mellom landene. En slik beregning er gjort i artikkelen til SSB, der har de tatt utgangspunkt i beregninger for mengden av varer og tjenester som kan kjøpes for en gjennomsnittslønn. I figur 2 har de regnet om bruttolønningene ved hjelp av kjøpekraftspariteter i stedet for nominell valutakurs. Dette gir en indikasjon på den relative kjøpekraften i de ulike landene. Figuren viser at den svenske lønnstakers kjøpekraft ligger 16 % lavere en i Norge. Dette vedlegget er et utdrag av artikkelen «Lønnsnivå og 1 kjøpekraft i OECD-landene – Vanskelig å sammenligne kjøpekraft» som er utarbeidet av SSB. Hele artikkelen finnes her: http://www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2011-09- 12-01.html Figur 2. Nivåindekser for bruttolønn ekskl. arbeidsgiveravgift, 2010. Basert på kjøpekraftsparitet for personlig konsum. Norge = 100 Nederland Storbritannia Tyskland Luxenbourg Norge Sveits Østerrike Belgia Danmark USA Japan Sør-Korea Australia Irland Finland Sverige Frankrike Canada Italia Spania New Zealand Island Israel Portugal Slovenia Hellas Tsjekkia Polen Tyrkia Ungarn Slovakia Estland Chile Mexico 113 112 110 101 100 100 98 97 93 91 90 88 88 87 85 84 82 74 72 69 69 66 60 56 54 50 46 44 41 40 38 38 24 24 0 20 40 60 80 100 Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 25 Vedlegg 5 Beskrivelse av de utvalgte virksomhetene og yrkesgruppene Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF ble stiftet 1. desember 2008 med en sammenslåing av virksomhetene: Aker universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF og Ullevål universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF er Norges største helseforetak med over 20.000 ansatte og har et budsjett på ca. 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus HF er regionssykehus for Helse Sør-Øst med landsdekkende oppgaver innen høyt spesialisert pasientbehandling i tillegg til tjenester for området- og lokalsykehusfunksjoner for sykehusområdet Oslo. Foretaket har stor aktivitet innen forskning, utprøvende behandling, utdanning og innovasjon. Oslo universitetssykehus HF eies av Helse Sør-Øst. 26 avdelingsjordmor og avdelingsjordmor. I begge gruppene inngår ansatte i nivå 4-6, det vil si sykepleiere og spesialsykepleiere med et større lederansvar i all hovedsak er tatt ut av tallmaterialet. Sykepleiernes overordnede lønnsbestemmelser er regulert i en egen overenskomst som er fremforhandlet mellom Spekter Helse og Norsk Sykepleierforbund. Overenskomsten er delt inn i følgende 3 deler: •Del A – innledende forhandlinger mellom Spekter og aktuelle hovedorganisasjoner •Del A 1 – forhandlinger om sosiale bestemmelser mellom Spekter-Helse og forbundene LO, YS, SAN, Unio og Akademikerne •Del A2 – forhandlinger mellom spekter Helse og Norsk Sykepleierforbund Sykepleiere og spesialsykepleiere Den største yrkesgruppen hos Oslo Universitetssykehus HF er sykepleiere, yrkesgruppen utgjør i underkant av 5.500 årsverk eller cirka 30 % av de ansatte. I denne karleggingen har vi delt sykepleierne inn i 2 grupper, en gruppe med 3-årig høgskoleutdannelse (sykepleiere) og en gruppe med videreutdanning (spesialsykepleiere). Oslo universitetssykehus har cirka 3.000 sykepleiere som inngår i gruppen med 3-årig høgskoleutdanning. I denne gruppen inngår følgende stillingskategorier hos Oslo universitetssykehus HF; sykepleier, ledende sykepleier, sykepleier 1, avdelingssykepleier, fagutviklingssykepleier, klinisk spesialist i sykepleie, miljøterapeut, sykepleier med teamlederansvar, assisterende avdelingssykepleier, avdelingssykepleier og sykepleier med enhetslederansvar. Før sammenslåingen til Oslo universitetssykehus HF var de overordnede lønnsbestemmelsene til sykepleierne og spesialsykepleierne til Aker universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF og Ullevål universitetssykehus HF regulert i 3 forskjellige avtaler. Det har medført at Oslo universitetssykehus HF har forholdt seg til 3 avtale ett etter sammenslåingen, disse tre avtalesettene er per desember 2011 ikke forent til en felles avtale for alle sykepleiere og spesialsykepleierne. Oslo universitetssykehus HF arbeider for å samordne disse avtalesettene men fremdeles har sykepleierne forskjellige avtaler avhengig av hvilket helseforetak de opprinnelig jobbet hos. Gruppen med spesialsykepleierne er på cirka 2.500 ansatte. I denne gruppen inngår i følgende stillingskategori hos Oslo universitetssykehus HF; fagutviklingssykepleier, assisterende avdelingssykepleier, avdelingssykepleier, enhetsleder, fagutviklingssykepleier, klinisk spesialist i sykepleie, miljøterapeut, jordmor, anestesi sykepleier, hygienesykepleier, intensivsykepleier, onkologisk sykepleier, operasjonssykepleier, pediatrisk sykepleier, psykiatrisk sykepleier, spesialsykepleier 1, spesialutdannet sykepleier, avdelingssykepleier spesialavdeling, ledende spesialsykepleier, assisterende Sykepleierne og spesialsykepleierne har en lønnsansiennitetsstige som gir en minstelønnsgaranti opp til 10 år. Sykepleierne og spesialsykepleierne har totalt en gjennomsnittlig ansiennitet på 16 år. Arbeidstiden til sykepleierne og spesialsykepleierne er i hovedsak enten 37,5 timer eller 35,5 timer og mindre per uke. Arbeidstidsbestemmelsene for de som arbeider tredelt turnus kan medføre at turnusoppsettet gir kortere arbeidstid enn 35,5 etter en tidberegning. Deres arbeidstid kan variere fra en turnusperiode til den neste, men bestemmelsen er slik at de ikke skal ha lenger arbeidstid enn 35,5 timer per uke. I sammenstillingen av lønnsdataene fremkommer alle som arbeider tredelt turnus i gruppen som har en arbeidsuke på 35,5 timer. Gjennomsnittlig årslønn for sykepleierne som jobber 37,5 timer per uke var per 31.12.2010 kr 401.109, mens sykepleierne som går i turnus hadde på samme tidspunkt en gjennomsnittlig årslønn på kr 350.347. Gjennomsnittlig årslønn for spesialsykepleierne som jobber 37,5 timer per uke var 451.043, mens spesialsykepleierne som går i turnus hadde en gjennomsnittlig årslønn på kr 419.511. Lønnskostnaden er oppgitt som bruttolønn uavhengig av pensjonsordningen. Faste og variable tillegg Sykepleierne og spesialsykepleierne har ulike tillegg avhengig av den lokale overenskomst de omfattes av. For en beskrivelse av sykepleierne og spesialsykepleiernes faste og variable tillegg vises det til vedlegg 6 «UTDRAG AV SAMMENSTILLING AV OVERENSKOMSTER (AVTALER) – OUS HF - Aker, Rikshospitalet og Ullevål» Gjennomsnittlig tillegg for sykepleierne som jobber dagtid/ 37,5 timer per uke var i 2010 13.843 kroner, mens sykepleierne som går turnus hadde gjennomsnittlige tillegg på 77.492 kroner. Gjennomsnittlig tillegg for spesialsykepleierne som jobber dagtid/ 37,5 timer per uke var i samme periode 14.851 kroner, mens spesialsykepleierne som går turnus hadde gjennomsnittlig tillegg på 103.211 kroner. Pensjon Ansatte ved Oslo universitetssykehus HF har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning som gir rett til alderspensjon, uførepensjon, AFP og etterlattepensjon. Oslo universitetssykehus HF har 4 forskjellige pensjonsleverandører: Statens pensjonskasse (SPK), Kommunal Landspensjon (KLP), Oslo pensjonsforsikring og Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Reglene for pensjonsleverandørene kan være er noe forskjellig. Sykepleier og spesialsykepleier har lovfestet 65 års aldersgrense. De som ikke har full opptjening ved fylte 65 år, har rett til å fortsette til 67 år. I kartleggingen inngår enkelte sykepleierne med laveste ledernivå, disse kan ha 65 års aldersgrense eller 70 års aldersgrense når mindre enn 50 % av stillingen er knyttet til pasientarbeid. Hovedregelen er at ved full tjenestetid på 30 år er pensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget ved medlemskap i KLP, SPK og AFPK. Ved medlemskap i OPF er pensjonen 70 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er normalt fast årslønn pluss faste tillegg på det tidspunkt man tar ut pensjon. Lønn over 12 G regnes ikke med, og det er begrensninger i hva som regnes med av lønnstillegg gitt de to siste årene før pensjon tas ut. For medarbeidere som har hatt deltidsstilling, brukes en gjennomsnittlig stillingsprosent. Det er de 30 årene med høyest stillingsbrøk som legges til grunn for beregningen. Pensjonskostnadene til sykepleierne og spesialsykepleieren hos Oslo universitetssykehus HF er beregnet til å være 25,8 % av lønnskostnadene. Fremtidige prognoser viser at disse kostnadene vil øke de kommende årene. Yrkesskade- og gruppelivsforsikringer For yrkesskade- og gruppelivsforsikringer har Oslo universitetssykehus HF følgende forpliktelse i henhold til overenskomstenes del- A2. Gruppelivsforsikring For ansatte utbetales det ved dødsfall et engangsbeløp til etterlatte. Engangsbeløpet fastsettes etter følgende dekning: •Under 51 år – 10 G •51 år – 9,5 G •52 år – 9G •53 år – 8,5 G •54 år – 8 G •55 år – 7,5 G •56 år – 7 G •57 år – 6,5 G •58 år – 5,5 G •59 år – 5,5 G •Over 59 år – 5 G Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 27 Yrkesskadeforsikring: En ansatt som er rammet av en yrkesskade/ yrkessykdom og som har fått denne godkjent og fastsatt gjennom trygdens endelige vedtak tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet. Engangserstatningen ved yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 % er på 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ansattes uførhet er lavere. Ved varig medisinske invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg følgende menerstatnig: •15 - 29 % medisinsk invaliditet – 1 G •30 - 70 % medisinsk invaliditet – 2 G •Over 70 % medisinsk invaliditet – 3 G Når yrkesskade/ yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15 G. Den samlede erstatningen kan ikke oversige 18 G Seniorpolitikk Hos Oslo universitetssykehus HF skal man ta hensyn til seniorene ved utarbeidelse av turnusene, dette kan være krevende å få til i praksis. Det skal i tillegg legges vekt på typiske ”seniorforhold” i medarbeidersamtaler for eldre ansatte. Sosiale bestemmelser Hos Oslo universitetssykehus HF er den ansatte sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Med lønn menes her inklusiv all godtgjøring etter oppsatt tjenesteplan. Overtidsordninger Sykepleierne og spesialsykepleierne lønnes ut ifra 3 forskjellige avtalesett, overtidsordningene for disse tre avtalesettene er ulike og inneholder i hovedsak følgende satser: Sykepleiere og spesialsykepleiere som kommer fra Aker universitetssykehus HF har overtidsordninger som er beskrevet i den gjeldende overenskomsten for Spekter Helse: Tillegg på 133 1/3 % for arbeidstakere i dagarbeidstid 28 •Helg- eller høytidsdag, samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og dag før skjærtorsdag. Tillegg på 100 % for arbeidstakere i dagarbeidstid •Mellom kl. 21.00 – 06.00. For overtidsarbeid påbegynt før kl. 06.00 som varer frem til arbeidstidens begynnelse. •Overtidsarbeid på lørdag og søndag •Overtidsarbeid etter den ordinære arbeidstids slutt på dagen før helgedager Tillegg på 50 % for arbeidstakere i dagarbeidstid •Overtid utført til annen tid enn foran nevnt. Tillegg på 133 1/3 % for arbeidstakere i skift-/ turnusarbeid •Helg- eller høytidsdag, samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og dag før skjærtorsdag. Tillegg på 50 % for arbeidstakere i skift-/ turnusarbeid •De 2 første timene før skiftet starter og de 4 første timene etter skiftets slutt Tillegg på 100 % for arbeidstakere i skift-/ turnusarbeid •Overtid som samler er over 4 timer (før eller etter) ordinært skift •Overtid utover punktene over. Sykepleiere og spesialsykepleiere som kommer fra Ullevål universitetssykehus HF har overtidsordninger som er beskrevet i overenskomsten for Oslo kommune gjeldende pr 1.1.2002. •For overtidsarbeid i tiden mellom kl. 07.00 og kl. 20.00 betales 50 % tillegg. •For overtidsarbeid i tiden mellom kl. 20.00 og kl. 07.00 på søndag og helgedager og dager før disse etter ordinær arbeidstids slutt, dog tidligst fra kl. 13.00 betales 100 % tillegg. •Må stadig tjenestegjørende arbeidstaker i fast nattjeneste pålegges overtidsarbeid umiddelbart etter nattarbeidets avslutning, får vedkommende 50 % tillegg for de første 3 ½ timer, deretter 100 % tillegg. •Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på søndags og helgedager, får for overtidsarbeid på helgedager mellom søndager, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, pinseaften, 1. pinsedag, 1. og 17. mai et overtidstillegg på 133 1/3 %. •Skiftarbeidstaker/arbeidstaker i turnustjeneste får for overtidsarbeid på ukentlig fridag 100 % tillegg. Må vedkommende stå et helt overtidsskift i sammenheng med sitt eget, får vedkommende 100 % tillegg etter 3 ½ timer for så vidt vedkommende ikke etter skal ha 100 % tillegg for mer av tiden. •I tillegg utbetales det overtid i forbindelse med hjemmevakt og arbeid på fridager i turnusen. Overtidstillegget betales for hver påbegynte halve time. Sykepleiere og spesialsykepleiere som kommer fra Rikshospitalet HF har overtidsordninger som er beskrevet i den gjeldende statlige overenskomsten Tillegg på 50 % •Overtidsarbeid mellom kl. 07.00 – 20.00 Tillegg på 100 % •Overtid mellom kl. 20.00 og kl. 07.00, på sønog helgedager og dager før disse etter ordinær arbeidstids slutt, dog tidligst fra kl. 13.00. Tillegg på 133 1/3 % •Arbeidstakere som har ordinær tjeneste på søn- og helgedager, får for overtidsarbeid på helgedager mellom søndager, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften, 1. nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, pinseaften, 1. pinsedag, 1. og 17. mai. Gjennomsnittlig overtid for sykepleierne som jobber 37,5 timer per uke var i 2010 13.043 kroner, mens sykepleierne som går i turnus hadde en gjennomsnittlig 20.423 kroner. Gjennomsnittlig overtid for spesialsykepleierne som jobber 37,5 timer per uke var i samme periode 12.018 kroner, mens spesialsykepleierne som går i turnus hadde gjennomsnittlig overtid på 30.306 kroner. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 29 Norsk Medisinaldepot AS Norsk Medisinaldepot AS (NMD) er landets største leverandør av legemidler og helserelaterte produkter. NMD er heleid av Celesio AG og har ca. 2.500 ansatte fordelt på ca. 1.800 årsverk. NMD hadde i 2010 en omsetning på 8,3 milliarder kroner. Vitusapotek er NMDs landsdekkende apotekkjede. Vitusapotek har i dag 178 apotek spredt over hele Norge, disse apotekene har en markedsandel på 27 %. NMD har i tillegg utviklet et frivillig kjedekonsept under navnet Ditt Apotek. Det betyr at de er hovedleverandør til mer enn 250 apotek, inkludert landets 33 sykehusapotek. Markedsandelen til ditt apotek er på 5 %.NMD har i dag distribusjonssenter i Oslo og filial i Harstad. Farmasøyter og apotekteknikere De 2 største yrkesgruppene hos NMD er farmasøyter og apotekteknikere. Farmasøytene er delt opp i to grupper, henholdsvis Provisor som har gjennomført 5 år høyere utdannelse og Reseptar som har gjennomført 3 år høyere utdannelse. Totalt har NMD ca 400 farmasøyter. Disse har en normal arbeidsuke på 39 timer per uke og har betalt spisepause. NMD har ca 750 apotekteknikerne, disse har gjennomført 3-årig videregående skole og har en normal arbeidsuke på 36 timer. Farmasøytenes lønnsvilkår er regulert i overenskomst inngått mellom SPEKTER/ Norsk Medisinaldepot AS og SAN/ Norges Farmaceutiske Forening v/ NFFs bedriftsgruppe ved NMD, mens Apotekteknikerens lønnsvilkår er regulert i overenskomst inngått mellom SPEKTER/ Norsk Medisinaldepot AS og YS/ Farmasiforbundet v/ FFs bedriftsgruppe ved NMD. Farmasøyter og apotekteknikere har minstelønnssatser, men de brukes ikke i praksis ettersom ca. 90 prosent av de ansatte har høyere lønn enn minstelønnssatsene. Ved nyansettelse er det alltid 2 personer som er med på lønnsfastsettelsen. Gjennomsnittlig årslønn per 31.12.2010 var for Provisorene 456.602 kroner, Reseptarene 413.010 kroner og Apotekteknikerne 317.647 kroner. Faste og variable tillegg Farmasøytene og apotekteknikerne har tillegg for utvidede arbeidsoppgaver og ulempetillegg. Tilleggene for utvidede arbeidsoppgaver har følgende satser: 30 Farmasøyter: •Bestyrertillegg – 20 % •Provisor- /1. farmasøyttillegg – 12,5 % •Enefarmasøyttillegg – 7,5 % •Informasjons-/opplæringsfarmasøyt – 10 % •Stedfortredertillegg (minst 7 dager) – 12,5 % •Kan kun motta tillegg for 1 funksjon. •For farmasøyter som har fullført NFFs spesialutdanning og/eller NAFs diplomstudie (eventuell annen relevant videreutdanning) utbetales kr 1.500 per mnd. Apotekteknikere: •Apotektekniker – 10 % (inngår i de fleste tilfeller i den ordinære lønnen) •Driftsleder i medisinutsalg – 10 % Ulempetillegg til farmasøyter og apotekteknikere medfører redusert arbeidstidstid i henhold til følgende satser: Farmasøyter: Følgende tidspunkt beregnes som 1 ½ timer: •Mandag til fredag fra kl 00.00 – 08.00 •Mandag til fredag fra kl 17.00 – 21.00 •Lørdag fra kl 00.00 – 08.00 •Lørdag fra kl 13.00 – 15.00 •Lørdag fra kl 18.00 – 21.00 Følgende tidspunkt beregnes som 2 timer: •Mandag til fredag fra kl 21.00 – 24.00 •Lørdag fra kl 15.00 – 18.00 •Lørdag fra kl 21.00 – 24.00 •Jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften Apotekteknikere: Følgende tidspunkt beregnes som 1 ½ timer: •Mandag til fredag fra kl 17.00 – 21.00 •Lørdag fra kl 13.00 – 16.00 Følgende tidspunkt beregnes som 2 timer: •Mandag til fredag fra kl 21.00 •Lørdag fra kl 16.00 – 21.00 •Jul-, nyttars-, påske- og pinseaften Vitusapotekene har en egen vaktavtale som gir farmasøytene 2 timer redusert arbeidstid i tidsrommet mandag til lørdag kl 00.00 – 06.00 og apotekteknikerne 2 timer redusert arbeidstid i tidsrommet mandag – fredag kl 00.00 – 08.00 og søndag, hellig- og høytidsdager. Gjennomsnittlige tillegg i 2010 var for Provisorene 9.880 kroner, Reseptarene 14.051 kroner og Apotekteknikerne 3.649 kroner. Disse tilleggene ble utbetalt i tillegg til at de ansatte har redusert arbeidstid som følge av beskrivelsene som er gjengitt over. Pensjon Pensjonen til apotekansatte er regulert i lovene Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og Lov om avtalefestet pensjon for apotekere med rett til medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. Pensjonsordningen til NMD er en kollektiv ytelsesordning på tvers av apotekkjedene, det er derfor vanskelig å styre de årlige uttakene og dermed også innskuddene for NMD. Apotekteknikere blir meldt inn i pensjonsordningen for apotekvirksomhet når gjennomsnittlig arbeidstid er minst 13,5 timer per uke, mens farmasøyter blir meldt inn når gjennomsnittlig arbeidstid er minst 15 timer per uke. Pensjonskostnadene til NMD var i 2010 på 11,1 %, men fra og med 1.1.2012 økes denne satsen til 13,1 %. Fremtidsprognosene viser at pensjonskostnadene vil øke ytterligere de kommende årene. Arbeidstakers andel er 2,5 %. Fra og med 1.1.2012 økes denne satsen til 3,5 %. Alderspensjon fra pensjonsordningen for apotekvirksomhet kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, og kan tas ut fra fylte 67 år. Et medlem får alderspensjon når vedkommende helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter nådd aldersgrense. Årspensjonen fastsettes til cirka 65 % av det pensjonsgrunnlag medlemmet har ved fratreden. Full pensjon ytes til et medlem som har 30 års tjenestetid og en gjennomsnittlig stillingsandel i opptjeningstiden på 100 %. Er tjenestetiden kortere enn 30 år settes pensjonen ned med 1/30 for hvert år under 30. Lavere gjennomsnittlig stilingsandel enn 100 % vil også innvirke på pensjonens størrelse. Alderspensjonen skal for de fleste alderskull levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 31 Inntekt fra privat sektor påvirker ikke alderspensjonen fra fylte 67 år. Med privat sektor menes arbeidsgivere som ikke har pensjonsordning i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet eller andre offentlig tjenestepensjonsordninger. Dersom man fortsetter å arbeide i apotek etter fylte 67 år, får man utbetalt ordinær timelønn. Minstegrensen for rett og plikt til medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet er vanligvis 15 timer per uke (13,5 timer for apotekteknikere). Denne minstegrensen gjelder også for pensjonister - eller sagt på en annen måte; apotekansatte som har delvis alderspensjon. Dette betyr at hvis man jobber mindre enn minstegrensen, vil ikke pensjonen bli redusert, men hvis man jobber mer enn minstegrensen, blir pensjonen redusert. For ansatte med 20 % stilling til henholdsvis 13,5 og 15 timer per uke gjelder egen innskuddspensjon. Yrkesskade- og gruppelivsforsikring NMD har inngått gruppelivs- og yrkesforsikring for sine ansatte, disse forsikringene har følgende vilkår: Gruppelivsforsikring Gruppelivsforsikringen for ansatte hos NMD dekker dødsfall som følge av annen ulykke enn yrkesulykke og annen sykdom en yrkessykdom. Ved dødsfall utbetales 17 G. Ved død som følge av sykdom reduseres erstatningen med kr 22.500 hvert år fra fylte 50 år og til og med 69 år. Farmasøyter og apotekteknikere er tilknyttet en offentlig AFP ordning. De apotekansattes AFP-ordning er delt opp i 2 grupper, henholdsvis aldersgruppen 62 til 65 år og 65 til 67 år. Dersom man går av med AFP når man er mellom 62 og 65 år, er det NAV som står for administrasjonen av ordningen. Pensjonen beregnes etter reglene i folketrygden. AFP ved 62 år vil som hovedregel tilsvare den alderspensjonen du ville fått fra folketrygden hvis du hadde fortsatt å arbeide frem til du fylte 67 år, pluss et AFP-tillegg på 1.700 kroner per måned. Dette tillegget får man uavhengig av om man har hatt hel eller delvis stilling. NMD har i tillegg en ulykkesforsikring som omfatter dekning for medisinsk invaliditet, behandlingsutgifter og dødsfall. For medisinsk invaliditet utbetales 550.000 kroner ved 100 % invaliditet, erstatningen fastsettes etter alder og varig medisinsk invaliditet. Når man fyller 65 år er det Statens pensjonskasse som overtar ansvaret for å administrere AFP-ordningen. Da beregnes AFP etter regelverket i Pensjonsordning for apotekvirksomhet. Man vil som hovedregel imidlertid ikke gå ned i pensjon. Man utbetaler den høyeste av folketrygdberegnet pensjon og pensjon etter Pensjonsordningen for apotekvirksomhetens regler. AFP fra Pensjonsordningen for apotekvirksomhetens utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget dersom man har minst 360 måneders opptjeningstid i full stilling. Er opptjeningstiden i Pensjonsordning for apotekvirksomhet kortere enn 360 måneder, eller har man arbeidet deltid, vil pensjonen bli tilsvarende redusert. Ved invaliditet som følge av yrkesskade eller yrkessykdom utbetales følgende: •15-24 % intervallet – 0,75 G •80 – 100 % invaliditet – 4,5 G. Hos NMD er det ca 240 ansatte (apotekteknikere og assistenter) som har en særaldersgrense. Den innebærer 32 at hvis alder og tjenestetid overstiger 85 år kan de gå av med alderspensjon ved fylte 65 år. Yrkesskadeforsikring Yrkesforsikringen gjelder på arbeidsstedet i arbeidstiden samt til og fra arbeid. Forsikringen dekker ulykke og sykdommer som påføres den enkelte og gir dekning for bl. a. medisinsk invaliditet, utgifter ervervsuførhet og dødsfall Ved ervervsuførhet utbetales det ved 100 % ervervsuførhet mellom 22 og 30 G. Erstatningen fastsettes etter graden av varig ervervsuførhet, arbeidsinntekt og alder på oppgjørstidspunktet. Ved død er utbetalingen todelt, en grunnerstatning på 17,5 G og en utbetaling på 6,5 G per barn under 20 år. Grunnerstatningen fastsettes etter alder på oppgjørstidspunktet. Ektefelletillegget reduseres med 5 % for hvert år avdøde var over 46 år, dog ikke mer en 80 % av forsikringssummen. Erstatningen til barn avtrappes etter barnets alder. Seniorpolitikk NMD setter årlig av ca. 400.000 kroner til ansatte over 55 år. Dette kan finansiere blant annet: •Kurs •Individuelle tiltak som eks. dekning av utgifter til behandlinger eller støtte til hjelpemidler/ utstyr. Sosiale bestemmelser De ansatte hos NMD er sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger, i tillegg utbetaler NMD omsorgsdager for barn opptil 12 år. Følgende tidspunkt beregnes som 1 1/3 timer: •Hverdag mellom kl 08.00 til 17.00 •Lørdag mellom kl 08.00 til 13.00 •Utover disse tidene gjelder reglene for ulempetillegg Med overtid menes pålagt arbeid utover en samlet ukentlig arbeidstid på 36 timer. Overtid gis som fritid eller lønn: Følgende tidspunkt beregnes som 1 1/2 timer: •Hverdag mellom kl 08.00 til 21.00 •Lørdag mellom kl 08.00 til 13.00 Merarbeid/overtid Farmasøytene og apotekteknikerne har ordninger for både merarbeid og overtid. Ordningene for merarbeid har følgende satser: Følgende tidspunkt beregnes som 2 timer: •Hverdager etter kl 21.00 •Lørdag etter kl 13 •Søn-, hellig-, høytidsdager Farmasøyter Med merarbeid for Farmasøytene menes påløpt arbeidstid utover den kontraktsmessige arbeidstiden, opp til en samlet ukentlig arbeidstid på 39 timer. Merarbeid gis som fritid eller lønn: Gjennomsnittlig overtid i 2009 var for farmasøytene ca. 70 timer per år, mens apotekteknikerne hadde samme år ca 44 timer overtid. Disse timene ble delvis tatt ut som avspasering og lønn. Andre bestemmelser Følgende tidspunkt beregnes som 1 1/3 timer •Hverdag mellom kl 08.00 til 17.00 •Lørdag mellom kl 08.00 til 13.00 Med overtid menes pålagt arbeid utover en samlet ukentlig arbeidstid på 39 timer. Overtid gis som fritid eller lønn: Følgende tidspunkt beregnes som 1 1/2 timer •Hverdag mellom kl 08.00 til 21.00 •Lørdag mellom kl 08.00 til 13.00 Følgende tidspunkt beregnes som 2 timer •Hverdager før kl 08.00 og etter kl 21.00 •Lørdag etter kl 13 •Søn-, hellig-, høytidsdager Apotektekniker Med merarbeid menes påløpt arbeidstid utover den kontraktsmessige arbeidstiden, opp til en samlet ukentlig arbeidstid på 36 timer. Merarbeid gis som fritid eller lønn: Bonusordning Apotekene har felles kollektiv bonusordning til alle ansatte på apotekene. Bonusene skal kun brukes til sosiale formål. Etter hovedregelen opptjener hver ansatt inntil 350 kroner pr måned dersom de månedlige målene nås. Bonusordningen beregnes på bakgrunn av forskjellige KPI-er, disse KPI-ene kan for eksempel være: •Salgsmål •Gjennomførte e-læringskurs NMD har flere velferdstiltak for de ansatte, eksempel på det er: •25 % rabatt på alle varer på apotekene (eksklusiv reseptbelagte varer) •Gunstige låneordninger ved ekstraordinære behov •Årlige overføringer til bedriftsidrettslag Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 33 Posten Norge AS Posten Norge AS er morselskapet i et nordisk post- og logistikkonsern som utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor post, kommunikasjon og logistikk, med Norden som hjemmemarked. Posten Norge AS er et statlig heleid aksjeselskap. Morselskapet Posten Norge AS har ca 16.200 ansatte fordelt på 13.000 årsverk. Posten Norge AS har ca. 1.400 salgssteder i Norge, i form av postkontor og post i butikk. Selskapet har i tillegg en rekke distribusjonsenheter samt post- og logistikkterminaler spredt over landet, og 5 geografisk lokaliserte kundeservicesentre Posten Norge AS hadde i 2010 en omsetning på 12,2 mrd kroner. Produksjon og distribusjonen Den 2 største yrkesgruppene hos Posten Norge AS er de som arbeider med produksjon og distribusjon. Disse to yrkesgruppene utgjør henholdsvis ca. 4.000 og ca. 6.000 ansatte, noe som samlet utgjør totalt ca 66 % av de ansatte. Begge yrkesgruppene er i all hovedsak ufaglærte. De ansatte som arbeider i produksjonen jobber som hovedregel i 2 eller 3-delt turnus, hvor det mest vanlige er 2-delt turnus (fordelt på tidlig- og senvakt). De som arbeider med distribusjon jobber 5 eller 6 dager i uken (hver 3. lørdag). Posten Norge AS sine overordnede lønnsbestemmelser er regulert i egne overenskomster mellom Posten Norge AS og henholdvis Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, NITO, Siviløkonomiene (ECONA) og Postansattes Landsforening. Innholdet i overenskomstene er stort sett likelydende for de fire gruppene. Avtalene med Norsk Post- og kommunikasjonsforbund og Postansattes Landsforening er vertikale og dekker alle stillingskategorier. Ledere på nivå 1-3 og en del spisskompetansestillinger er unntatt fra overenskomstens virkeområde. For de fleste ansatte som jobber i produksjon og distribusjon har Posten Norge AS en lønnsstige som gir topplønn ved 24 års lønnsansiennitet (basert på yrkespraksis). Posten Norge AS har èn opprykksordning for Oslo og èn for landet for øvrig. Opprykksordningen for de ansatte i Oslo har det høyeste lønnsnivået. Det gis i tillegg individuelle lønnstillegg for relevant fagbrev. En del stillinger er plassert med fast lønn. Gjennomsnittlig årslønn for de som arbeider i produksjon var pr. 31.12.2010 326.328 kroner, mens de som arbeider i distribusjon hadde en gjennomsnittlig årslønn på 328.392 kroner. Faste og variable tillegg De ansatte hos Posten Norge AS som arbeider med produksjon og distribusjon har sine tillegg regulert i overenskomsten. Tilleggene for ukurant arbeidstid utgjør følgende: 34 Mandag – fredag Lørdag Søndag Helgedag Mandag – fredag Helgedag = lørdag Helgedag = søndag Ons f. skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften Pinsaften, evt julog nyttårsaften på lø 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 1 = Nattillegg 70,- = "Skumringstillegg" 16,- = Ingen tillegg = Nattillegg + lavt helgedagstillegg 70,- + 23,- = Lavt helgedagstillegg 23,- = Høyt helgedagstillegg 46,- = Overtid 100 % (*) + nattillegg * + 70,- = Overtid 100 % (*) + "skumringstilllegg" * +16,- = Overtid 100 % (*) * = Overtid 100 % (*) + nattilllegg + lavt helgedagstillegg * + 70,- + 23,- = Overtid 100 % (*) + lavt helgedagstillegg * + 23,- = Overtid 100 % (*) + høyt helgedagstillegg * + 46,- Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 35 Arbeidede ordinære timer på natt omregnes slik at 1 arbeidet time utgjør 1 time og 15 minutter på vakta. Posten Norge AS har en hjemmevaktordning som innebærer at arbeidstakerne må oppholde seg i hjemmet for i påkommende tilfeller å utføre aktivt arbeid. Hjemmevaktordningen regnes med i arbeidstiden i forhold 1:5. Ved vakttjeneste som innebærer mindre «bundenhet» enn ved opphold i hjemmet, kan det lokalt forhandles om avvik i 1:5-regelen. Når hjemmevakt utføres til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid. I planen føres hjemmevaktens totale lengde og hvor stor del av den som skal regnes som alminnelig arbeidstid. Tillegg for ettermiddagstjenester, lørdags-, søndags- og helgetjenester betales for det beregnede antall timer av hjemmevakten og har følgende satser: •Fra kl. 06.00 – kl. 21.00 – 5 kroner per løpende time •Fra kl. 21.00 – kl. 06.00 – 10 kroner per løpende time I tillegg belastes ordinær overtidsgodtgjørelse ved utrykning. Pålagt tjeneste på ukefridag/turnusfridag for ansatte i skift- og turnustjeneste betraktes som overtidsarbeid og kompenseres med forhøyet overtidsgodtgjørelse. Etter avtale kan det i hver enkelt tilfelle inngås avtale om at arbeidet skal avspaseres. Dersom ukefridagen eller annen turnusfridag legges på en helge- eller høytidsdag som ikke er søndag, skal dette kompenseres med at den ansatte får ekstra fri fra et dagsverk av minst normal arbeidsdags lengde (8 timer). Dagsverket regnes med i turnusen. Kan slik fritid ikke gis, utbetales overtidsgodtgjørelse tilsvarende arbeidstiden på en normal arbeidsdag. Ansatte hos Posten Norge AS som har fagbrevtillegg får et tillegg på 2 lønnstrinn. Gjennomsnittlige tillegg til de som arbeider i produksjon var i 2010 40.740 kroner, mens de som arbeider i distribusjon hadde gjennomsnittlige tillegg på 10.332 kroner. 36 Pensjon Posten Norge AS endret 1.1.2006 pensjonsordningen, de gikk da over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Alle ansatte som har en stilling på minst 20 % omfattes av innskuddspensjonsordningen. Pensjonsordningen er tariffestet og har følgende innskuddssatser: •Mellom 1 og 6 G – 5 % innskudd av pensjonsgrunnlaget •Mellom 6 og 12 G – 8 % innskudd av pensjonsgrunnlaget •Over 12 G – egen forsikringsordning for noen grupper Arbeidstaker innbetaler av det samlede innskuddet 2 % av sin bruttolønn inkludert faste tillegg til pensjonsordningen. Innskuddet overføres medlemmets pensjonskonto og plasseres i en investeringsportefølje som betegnes som basisalternativet. Det opprettes en egen pensjonskonto for hvert medlem og de enkelte pensjonskontoene tilordnes denne spareprofilen. Medlemmet kan endre investeringene mellom de til enhver tid tilbudte investeringsprofilene. Risikoen til spareprofilen nedtrappes gradvis i løpet av de siste ti årene før pensjonsalderen. Medlemmene kan overstyre denne automatiske nedtrappingen. All netto avkastning skal tilføres pensjonskapitalen til det enkelte medlem. Pensjonsalderen til Posten Norge AS er 67 år. Alderspensjonen beregnes av opptjent pensjonskapital. Opptjent pensjonskapital utgjør summen av innskudd betalt av Posten Norge AS og medlemmet selv, med tillegg av tilført avkastning og fradrag for medlemmers tap. Som en del av Posten Norge AS sin overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon ble AFP-ordning overført fra Statens pensjonskasse til Spekter og videre til felllsordning. AFP-ytelsene skal være like gode eller bedre sammenlignet med til enhver tid gjeldene ordning for Statens pensjonskasse. Et annet element i overgangsordningen fra ytelsesordningen til innskuddspensjon er at det ble fremforhandlet en garantiordning som garanterer arbeidstakere som var medlem i tidligere pensjonsordning et minsteuttak på nivå med ytelsesordningen. Posten Norge AS avsetter årlig penger til garantiordningen i form av en gavepensjon. Kostnadene til denne garantiordningen er ikke tatt med i denne kartleggingen. Yrkesskade- og gruppelivsforsikring Posten Norge AS har inngått forsikringer for sine ansatte, knyttet til både gruppelivs- og yrkesforsikring. Disse personalforsikringene er tariffestet og har følgende vilkår: Gruppelivsforsikring For ansatte i Posten Norge AS utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til etterlatte. Engangsbeløpet fastsettes etter følgende dekning: •For arbeidstaker med årslønn til og med 10 G, utbetales 10 G til etterlatte (hvis ikke etterlatte utbetales 2 G) •For arbeidstaker med årslønn over 10 G, utbetales 1 årslønn til etterlatte (hvis ikke etterlatte utbetales 20 % av årslønnen) Gruppelivsforsikringen har i tillegg et forsørgertillegg som innebærer at en ansatt under 27 år motter 3 ganger årslønnen for ansatte som er 27 år eller yngre. Fra og med fylte 28 år avtrappes erstatningen lineært frem til pensjonistalder med 2,5 % per år. I tillegg utbetales et barnetillegg for hvert barn under 20 år. Barnetillegget fastsettes i henhold til regelverket for barnetillegg i Lov om yrkesskade og utbetales ved død uansett årsak til dødsfallet. Barnetillegget utgjør 6,5 G og er avtrappende til 1 G når barnet er 19 år. Barnetillegget har følgende avtrappingstabell: •Under 1 år – 6,5 G •1 år –6G •2 år – 6 G •3 år – 5,5 G •4 år –5G •5 år –5G •6 år – 4,5 G •7 år – 4 G •8 år – 4 G •9 år – 3,5 G •10 år – 3,5 G •11 år –3G •12 år – 2,5 G •13 år – 2,5 G •14 år –2G •15 år –2G •16 år – 1,5 G •17 år – 1,5 G •18 år – 1 G •19 år – 1 G Yrkesskadeforsikring En ansatt som er rammet av en yrkesskade/ yrkessykdom og som har fått denne godkjent og fastsatt gjennom trygdens endelige vedtak tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet. Ved yrkesskade/ yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførheten er lavere. Ved varig medisinsk invaliditet minst 15 % ytes i tillegg menerstatning som følger: •15 - 29 % medisinsk invaliditet – 1G •30 - 70 % medisinsk invaliditet – 2G •Over 70 % medisinsk invaliditet – 3G Når yrkesskaden/ yrkessykdommen medfører død, utbetales et beløp på 15 G til de etterlatte. Posten Norge AS dekker utgifter til sykebehandling, helbredelse samt andre nødvendige utgifter forårsaket ulykke på ordinær reise mellom hjem og arbeid og arbeidssted/avtalt oppmøte og på godkjent tjenestereise Den samlede erstatningen kan ikke oversige 18 G Seniorpolitikk Posten Norge AS ønsker å legge til rette for at seniorene skal få alternative karriereløsninger slik at de stimuleres til å stå lengre i arbeidslivet og får en verdig avslutning på karrieren sin. Posten Norge AS har tariffestet følgende ordning for sine seniorer: •Den ansatte gis, fra og med det kalenderåret vedkommende oppnår fastsatt alder, rett med lønnet fri i følgende antall dager: - Fra 57 år: 6 dager per år - Fra 59 år: 12 dager per år - Fra 62 år: 14 dager per år •Ordningen omfatter fast ansatte på mer enn 20 % stilling I 2011 ble kostnadene til seniordagene estimert til å koste cirka 30 millioner kroner. Sosiale bestemmelser De ansatte hos Posten Norge AS er sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 37 og foreldrepenger. Det gis inntil 2 uker velferdsfri med full lønn pr år. Ansatte som etter avtale med virksomheten går over til lavere lønnet stilling i bedriften eller til annen virksomhet innen postenkonsernet, kan som en overgangsordning på inntil 12 måneder beholde sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen. Ansatte som på grunn av sykdom må gå over til lavere lønnet stilling beholder sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet som en personlig ordning. For stillinger på stige omfatter dette også de opprykksbestemmelser som var fastsatt for stigen på overgangstidspunktet. Dersom den ansatte på grunn av sykdom må gå over til deltidsstilling kombinert med delvis invalide- uførepensjon, skal vedkommende ha en forholdsmessig del av lønnen i sin tidligere stilling. Dersom yrkesskade fører til at en arbeidstaker må overføres til lavere lønnet stilling, beholder vedkommende sin tidligere stillings lønn. Den skal til enhver tid svare til lønnen i den stillingen arbeidstakeren hadde da yrkesskaden inntraff. Posten Norge AS har følgende ordninger ved omplassering til andre stillinger som følge av omorganisering: a.Arbeidstakere som blir omplassert til lavere lønnet stilling, gis for en periode et personlig lønnstillegg som tilsvarer differansen mellom den regulativlønn arbeidstakeren har i sin faste stillingen på omplasseringstidspunktet og regulativlønn i ny stilling. b.Arbeidstaker som er under 45 år gis det personlige tillegget for en periode som tilsvarer 2 måneder per hele tjenesteår i virksomheten (minst 16 måneder) c.Arbeidstaker som er 45 år og eldre gis det personlige tillegget for en periode som tilsvarer 3 måneder per hele tjenesteår i virksomheten (minst 18 måneder) d.Arbeidstaker som er 50 år og eldre gis det personlige tillegget inntil pensjonsalder, dersom alder pluss hele tjenesteår på omplasseringstidspunktet er minst 80 år. e.Arbeidstaker som er 57 år og eldre gis det personlig tillegg inntill pensjonsalder. f.Det personlige tillegget regnes ikke med 38 lønnsregulering for overtid og merarbeid. Generelle lønnstillegg gis etter lønnen i den stillingen arbeidstakeren er ansatt i g.Ved ansettelse i stilling som er høyere lønnet, endres det personlige tillegget til differansen mellom tidligere lønn, medregnet personlig tillegg, og lønnen i den nye stillingen. Det personlige tillegget faller faller bort når ny stillings lønn overstiger lønn pluss personlige tillegg. Overtidsordninger De ansatte i Posten Norge AS har følgende overtidsordninger: •50 % – pålagt overtid •100 % – hverdag fra kl. 21.00 - 06.00, Lør-, søn-, helgedager og etter kl. 13.00 onsdag før skjærtorsdag og pinse- jul- og nyttårsaften Gjennomsnittlig overtid til de som arbeider i produksjon var i 2010 15.936 kroner, mens de som arbeider i distribusjon hadde en gjennomsnittlig overtid på 6.612 kroner. Andre forhold Posten Norge AS setter av 0,24 % av lønnsmassen til sentrale OU-midler, i tillegg setter de årlig av cirka 4 millioner kroner til ulike velferdstiltak for ansatte (tildeles lag og foreninger) Posten Norge AS har også rentefrie lån til ansatte på inntil 2 månedslønner i spesielle tilfeller. Disse lånene har en tilbakebetalingstid på maks 2 år. Den Norske Opera & Ballett AS Den Norske Opera & Ballett AS er et statlig heleid aksjeselskap. Operaen har ca. 650 ansatte, fordelt på søylene/avdelingene Ballett, Opera, Musikk (inkludert orkester og kor), Teknisk, Marked og Kommunikasjon og Økonomi og Administrasjon. Den Norske Opera & Ballett AS har mellom 30 og 40 forskjellige yrkesgrupper. I 2010 hadde Den Norske Opera & Ballett en omsetning på 584 millioner kroner. Orkesteret Den største yrkesgruppen innenfor kunstnergruppene hos Den Norske Opera & Ballett AS er orkesteret med sine 98 musikere. Orkesteret endret 1. januar 2011 arbeidsmodell, den nye arbeidsmodellen innebærer at de ansatte i orkesteret teller antall tjenester (maks 4 timer pr tjeneste) og ikke antall timer. Det finnes en øvre grense (på 27 timer) for hvor mange timer pr uke en ansatt kan ha som bundet arbeidstid. Med bundet arbeidstid menes arbeidstid som er planlagt av DNO&B. I tillegg til den bundne arbeidstiden har de ansatte ubundet arbeidstid som skal brukes til for eksempel egenøving. Det innebærer at en normal arbeidsuke har 37,5 timer der spisetid er inkludert i arbeidstiden. De overordnede lønnsvilkårene til de ansatte i Den Norske Opera & Ballett AS er regulert i overenskomsten mellom Den Norske Opera & Ballett og Fagforbundet/ MFO/ NTL/Unio og Nito. Lønnen fastsettes i hehold til ansiennitet og gjeldende lønnsregulativ for orkesteret og er basert på en 7-trinns ramme på bakgrunn i hvilken rolle den ansatte har i orkesteret. Lønnsstigen er på opp til 18 år (frem til 2010 var den 10 år). Orkesteret er ikke krav til formell bakgrunn, men hovedtyngden av musikerne har utdannelse fra musikkhøgskolen eller tilsvarende. Gjennomsnittlig årslønn for en ansatt i orkesteret var 31.12.2010 468.816 kroner. Faste og variable tillegg De ansatte i orkesteret til Den Norske Opera & Ballett har følgende tillegg utover ordinær lønn: •Tillegg for delt dagsverk, variabelt tillegg på kr. 53,-pr dag •Solistoppdrag, der får den ansatte utbetalt mellomlegget •Bi-instrument, kr 11.000 og utbetales som ordinær lønn Gjennomsnittlige tillegg til en ansatt i orkesteret var i 2010 852 kroner. Pensjon Den Norske Opera & Ballett AS har to pensjonsordninger. De fleste ansatte inkl. orkesteret har en ordinær ytelsesbasert offentlig tjenestepensjon. Disse har en alminnelig aldersgrense på 70 år, det medfører at man kan ta ut alderspensjon fra 67 år. Full alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er som regel medlemmets faste årslønn pluss eventuelle faste tillegg som man har på det tidspunkt man går av med pensjon. Videre har Operaen en privat AFP-ordning. Årlige kostnader på denne pensjonsordningen er 13,2 % i 2011 (inklusiv et AFP-tillegg på 1,4 % av lønnsmassen). For dansere og sangere er det en egen pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Denne ordningen er regulert i Lov om pensjonsordning for ballettdansere, solister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett, og gjelder for faste ansatte eller midlertidig ansatte for minst ett år og som har arbeidet i minst 50 % av arbeidstiden i en hel stilling. •Aldersgrensen for ballettdansere er det året man fyller 41 år •Aldergrense for sangsolister er 52 år •Aldersgrense for korsangere er 53-56 år (valgfritt) Pensjonen til dansere og sangere er i underkant av 60 % av lønnskostnadene. Yrkesskade- og gruppelivsforsikring Den Norske Opera & Ballett AS har inngått følgende forsikringer for sine ansatte, knyttet til både gruppelivs- og yrkesforsikring. Gruppelivsforsikring For arbeidstakere som er ansatt ved Operaen, herunder arbeidstakere som går på attføring, utbetales følgende ved dødsfall (utbetalingens størrelse er for heltidstilsatte): •Under 51 år – 10,0.G •51 år – 9,5 G •52 år – 9,0 G •53 år – 8,5 G •54 år – 8,0 G •55 år – 7,5 G •56 år – 7,0 G •57 år – 6,5 G •58 år – 6,0 G •59 år – 5,5 G •Over 59 år – 5,0 G Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 39 For deltidstilsatte utbetales det et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken - dog slik at minste utbetaling er 2 G. For arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Om det ikke finnes etterlatte utbetales 1,5 månedslønn, dog minst ½ G, til dødsboet. Yrkesskadeforsikring Ved yrkesskade eller yrkessykdom (godkjent av Rikstrygdeverket som yrkesskade) som følge av arbeid i Operaens tjeneste, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet. Tilsvarende erstatning som ved yrkesskade ytes når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted og på tjenestereise. sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Overtid For de ansatte i Den Norske Opera & Ballett skal overtidsarbeid begrenses mest mulig og holdes innenfor de grenser som er satt i arbeidsmiljølovens § 10-6. Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle kan pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time med utbetaling av overtidstillegget (differansen mellom timelønn og overtidsgodtgjørelse). Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning på følgende måte: •15-30 % medisinsk invaliditet – 1G •30-70 % medisinsk invaliditet – 2G •Over 70 % medisinsk invaliditet – 3G Alminnelig overtidsgodtgjørelse lønnes med timelønn tillagt 50 %. Forhøyet overtidsgodtgjørelse følger følgende dager og tidspunkt, og skal tillegges med 100 % •For overtidsarbeid utover 4 timer •For overtidsarbeid på lørdager og søndager. •For overtidsarbeid mellom kl.23.00 og 07.00, for arbeidstakere med ubekvemstillegg. •For overtidsarbeid mellom kl.21.00 og 07.00, for arbeidstakere uten ubekvemstillegg. •For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager. •For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl. 12.00 på pinse-, julog nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Når yrkesskade/yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15G til de etterlatte. Gjennomsnittlig overtid for en ansatt i orkesteret var i 2010 432 kroner. Den samlede erstatning til de etterlatte kan ikke overstige 18G. I de tilfelle lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter bestemmelsene gjengitt over, utbetales bare erstatning etter loven. I de tilfelle der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning bestemmelsene gjengitt over, enn etter lov om yrkesskadeforsikting, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. Andre bestemmelser/ ordninger Alle ansatte i Den Norske Opera & Ballett har følgende tilleggsgoder: •Rabatt på billetter i alle offentlige teater •Subsidiert kantine Ved yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, utbetales 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførhet er lavere. Seniorpolitikk Den Norske Opera & Ballett AS har en politikk som innebærer at det skal legges opp til individuell tilrettelegging for ansatte over 60 år innenfor de rammer som finnes, i tillegg skal det gjennomføres enkelte praktiske tilretteleggingstiltak. Sosiale bestemmelser De ansatte hos Den Norske Opera & Ballett AS er 40 De ansatte i Den Norske Opera & Ballett har følgende permisjonsmuligheter: •Har man vært ansatt i over 2 år kan alle få ulønnet permisjon i 2 år med mulighet for forlengelse •Sangere og dansere kan få inntil 8 dager permisjon i strekk uten trekk i lønn for å opptre utenfor Operaen. En slik permisjon kan gis flere ganger i løpet av året •Velferdspermisjon innenfor gitte rammer med maks 10 dager per år Norske Skogsindustrier ASA Norske Skogsindustrier ASA er en verdensledende produsent av avis- og ukebladpapir. Norske Skogsindustrier ASA eier 14 papirfabrikker, 3 av disse er norske og er henholdsvis Norske Skog Saugbrugs, Norske Skog Skogn og Norske Skog Follum. I dette arbeidet er kun fabrikkene på Skogn og Saugbrugs gjennomgått. Totalt hadde konsernet en omsetning på 18,9 mrd kroner i 2010 og 5.200 ansatte, av disse er 1.800 ansatte i Norge. Drifts- og vedlikeholdsoperatører De største yrkesgruppene hos Norske Skogsindustrier ASA er drifts- og vedlikeholdsoperatører. Disse yrkesgruppene utgjør i overkant av 1.000 ansatte eller mellom 50 og 60 % av de ansatte i Norge. Gruppene er omlag like store. De ansatte i disse yrkesgruppene er hovedsakelig fagarbeidere. Driftsoperatørene er hovedsakelig skiftarbeidere som arbeider etter en helkontinuerlig 5-skiftplan og har en normal arbeidsuke på 33,6 timer, mens vedlikeholdsoperatørene jobber i hovedsak på dagtid med en arbeidsuke på 37,5 timer. De overordnede lønnsvilkårene er regulert i Fellesoverenskomsten for treforedlingsindustrien. Fabrikkene har forskjellige avtaler som i utgangspunktet er avvikende, men er like på et overordnet nivå. De områdene som avviker mest er skifttilleggene. Fabrikkene til Norske Skogsindustrier ASA har ulike ordninger når det gjelder lønnsstruktur, kompetansetillegg og ansiennitetstillegg. På Saugbrugs får driftsoperatører opprykk etter 3 år og 6 år med henholdsvis 8.760 kroner og 9.522 kroner. For vedlikeholdsoperatørene er det tilsvarende opprykk, men da med henholdsvis 7.293 kroner og 9.268 kroner. På fabrikken på Skogn får driftsoperatørene ansiennitetstillegg etter 3 år, 6 år og 10 år på 6.211 kroner, Dette gir til sammen 12.244 kroner etter 6 år og 18.368 kroner etter 10 år. Disse tilleggene kommer i tillegg til den avtalte lønn for stillingen og eventuelle fag-, sertifikat- eller kompetansetillegg. Gjennomsnittlig årslønn per 31.12.2010 var for vedlikeholds- og driftsoperatørene på Skogn henholdsvis 352.788 kroner og 326.496 kroner, mens vedlikeholds- og driftsoperatørene på Saugbrugs hadde i samme tidspunkt en gjennomsnittlig årslønn på henholdsvis 333.048 kroner og 312.900 kroner. Faste og variable tillegg I Fellesoverenskomsten for treforedlingsindustrien fremkommer følgende tillegg •Tillegg for ettermiddagsskift –fra kr 9,03 -14,55 •Nattskift – kr 17,75 •Nattskift til søn-, hellig- eller høytidsdag – kr 30,32 I tillegg gis skiftprosenttillegg for skift med tilknytning til søn-, hellig-, og høytidsdag Følgende skift gir 100 % skiftprosenttillegg •Fra lørdag kl. 14.00 til søndag kl. 22.00 •Onsdag før skjærtorsdag fra kl. 14.00 – 22.00 •Dag før Kr. Himmelfart fra kl. 14.00 – 22.00 Følgende skift gir 150 % tillegg •Julaften fra kl. 14.00 til 2. Juledag kl. 22.00 •Nyttårsaften fra kl. 14.00 til 1. nyttårsdag kl. 22.00 •Onsdag før skjærtorsdag kl. 22.00 til langfredag kl. 22.00 •Påskeaften fra kl. 14.00 til 2. påskedag kl. 22.00 •Pinseaften fra kl. 14.00 til 2. pinsedag kl. 22.00 og 17. mai samt Kr. Himmelfart, fra kl. 22.00 dagen før til kl. 22. 00 på dagen Som skiftprosentgrunnlag skal det etter overenskomsten for helkontinuerlige skift legges til kr. 71,88 per time, men her er satsene høyere på fabrikkene til Norske Skogsindustrier ASA. De faste tilleggene til Norske Skogsindustrier ASA avviker noe sammenlignet med det som fremkommer i overenskomsten ved at de betaler høyere tillegg på «stor høytid» (bevegelige helligdager) dersom produksjonen opprettholdes på disse dagene. Disse høytidsdagene er det stort sett bare Saugbrugs som utbetaler ettersom de er den eneste fabrikken i Norge som har en særskilt avtale med tillitsvalgte om å kjøre årskontinuerlig produksjon som fast ordning. Gjennomsnittlige tillegg for vedlikeholds- og driftsoperatørene på Skogn var i 2010 henholdsvis 6.936 kroner og 55.956 kroner, mens vedlikeholds- Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 41 og driftsoperatørene på Saugbrugs hadde i samme tidspunkt gjennomsnittlige tillegg på henholdsvis 10.740 kroner og 90.268 kroner. Det er da viktig å merke seg at Suagbrugs har en årskontinuerlig produksjon, noe som gjenspeiler seg i tilleggene til driftsoperatørene. Pensjon Norske Skogsindustrier ASA har nylig gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Innskuddspensjonsordningen gjelder for ca 1.000 av de 1.800 ansatte i Norge. De resterende 800 ansatte tilhører den gamle ytelsespensjonsordningen som er lukket for alle over 52 år. I dette arbeidet har vi kun forholdt oss til nåværende innskuddspensjonsordning siden dette er den ordningen den største delen av arbeidstakerne nå har som gjeldene pensjonsavtale. Innskuddspensjonsordningen har følgende pensjonsinnskudd: •Mellom 1og 6 G – 4 % innskudd av pensjonsgrunnlaget •Mellom 6 og 12 G – 8 % innskudd av pensjonsgrunnlaget •Over 12 G – 20 % innskudd av pensjonsgrunnlaget over 12 G (denne ordningen er en ordning som betales over driften). Det opprettes en egen pensjonskonto for hvert medlem og bedriften betaler de fastsatte innskudd iht. pensjonsplanen. Innskuddet overføres månedlig medlemmets pensjonskonto og plasseres i en investeringsportefølje som den ansatte selv kan velge. Risikoen nedtrappes gradvis til spareprofilen med antatt lavest risiko i løpet av de siste ti årene før pensjonsalderen. All netto avkastning skal tilføres pensjonskapitalen til det enkelte medlem. Pensjonsalderen til Norske Skogsindustrien ASA er 67 år. Det er anledning til å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Pensjonen beregnes av opptjent pensjonskapital. Opptjent pensjonskapital utgjør summen av betalt innskudd med tillegg av tilført avkastning. Som en del av Norske Skogsindustrier ASAs pensjonsordning inngår i tillegg vanlig AFP-ordning i privat sektor. Yrkesskade- og gruppelivsforsikring Norske Skogsindustrier ASA har inngått forsikringer for sine ansatte, knyttet til både gruppelivs- og yrkesforsikring: 42 Gruppelivsforsikring Ved dødsfall er grunnerstatning 5 G for ansatte med ytelsespensjon, 10 G for de med innskuddsordning, i tillegg til grunnerstatningen utbetales 10 eller 15 G som forsørgertillegg til etterlatte, (10 G for de med ytelsespensjon og 15 G for de med innskudd). Forsørgertillegg blir nedtrappet med 1 G hvert år, fra og med den ansatte fyller 50 år. Dersom der er yrkesskade eller yrkessykdom utbetales det i tillegg et barnetillegg til barn under 20 år. Beløpet til hvert barn varierer med barnets alder. For barn under 1 år utbetales 6,5 G. Beløpet nedtrappes etter hvert som barnet blir eldre. Yrkesskadeforsikring Grunnerstatning ved 100 % varig invaliditet er 22 G og 30 G avhengig av inntekt. Erstatningen er beregnet ut ifra en ansatt på ca. 45 år. Er du yngre blir erstatningen høyere, er du eldre blir erstatningen lavere. I tillegg reduseres erstatningen hvis uføregraden er lavere enn 100 %. Ved en yrkesskade eller yrkessykdom er grunnerstatningen ved 100 % varig invaliditet 4,5 G. Erstatningen er beregnet ut ifra en ansatt på 45 og 46 år. Er du yngre blir erstatningen høyere, er du eldre blir erstatningen lavere. Erstatning gis når invaliditetsgraden er 1 % eller høyere. Ved en fritidsulykke er grunnerstatning ved 100 % varig invaliditet 6 G. Er invaliditetsgraden lavere enn 100 % reduseres erstatningen. Erstatning gis når invaliditetsgraden er 1 % eller høyere. Seniorpolitikk Hos Norske Skogsindustrier ASA forsøker man å ta hensyn til seniorene ved utarbeidelse av skiftplaner, dette er ofte krevende å få til i praksis. Det skal legges vekt på seniorforhold i medarbeidersamtaler for eldre ansatte. Sosiale bestemmelser Hos Norske Skogsindustrier ASA er man sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. De ansatte som har faste skifttillegg får disse tilleggene utbetalt sammen med lønnen ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Overtid Norske Skogsindustrier ASA følger overtidsprosentene i overenskomst, men i tillegg gis de ansatte anledning til å velge fri med lønn for timer arbeidet på bevegelige høytidsdager. Overtidsprosenten er som følger: For driftsoperatørene hos Norske Skogsindustrier ASA utbetales det følgende: •50 % overtid for hverdagsdøgn mellom kl. 06.00 og kl. 21.00 •100 % for hverdagsdøgn mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. •100 % for lørdag mellom kl. 12.00 og kl. 21.00 •150 % for lørdag kl. 21.00 til søndag kl. 07.00 •100 % for søndag mellom kl. 07.00 og kl. 22.00 •200 % fra kl. 14.00 jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, samt fra kl. 18.00 onsdag før Kr. Himmelfart til siste helligdagsaften kl. 22.00 •200 % for 1. og 17. mai, fra kl. 22.00 dagen før til kl. 22.00 •100 % for skiftarbeidere i friskiftdøgn driftsoperatørene på Saugbrugs hadde gjennomsnittlig overtid på henholdsvis 33.292 kroner og 8.701 kroner. Andre bestemmelser/ ordninger Norske Skogsindustrier ASA har et OU trekk på kr 46 per måned. Norske Skogsindustrier har også en sluttvederlagsordning som skal være en «null sum spill». Fabrikkene i Norge har en bonusavtale som gir mulighet for inntil kr 20.000 i bonus per år. I snitt utbetales det mellom kr 5.000 og kr 8.000 per år. Eksempler på KPI-er som bonusutbetalingen beregnes ut ifra kan være: •HMS-tiltak •Produktivitet •Fabrikkens resultat (EBITA) •Eventuelle spesielle KPI’er knyttet til prosjekter el. I 2010 ble det for vedlikeholds- og driftsoperatørene på Skogn utbetalt henholdsvis 4.768 kroner og 4.720 kroner i bonus, mens for vedlikeholds- og driftsoperatørene på Saugbrugs ble det utbetalt henholdsvis 7.793 kroner og 8.436 kroner i bonus. For vedlikeholdsoperatørene hos Norske Skogsindustrier ASA utbetales det følgende: •50 % overtid fra ordinær arbeidstids begynnelse til kl. 21.00 •100 % for hverdagsdøgn mellom kl. 21.00 og til ordinær arbeidstids begynnelse •150 % for lørdag mellom kl. 12.00 og kl. 21.00 •150 % for lørdag kl. 21.00 til søndag kl. 07.00 •150 % for søndag mellom kl. 07.00 og kl. 22.00 •200 % fra kl. 14.00 jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, samt fra kl. 18.00 onsdag før Kr. Himmelfart til siste helligdagsaften kl. 22.00 •200 % for 1. og 17. mai, fra kl. 22.00 dagen før til kl. 22.00 •100 % for skiftarbeidere i friskiftdøgn Det kan forekomme lokale avtaler som gir høyere kompensasjon dersom bedriften har besluttet å opprettholde normal drift på ovennevnte hellig-/ høytidsdager. Gjennomsnittlig overtid for vedlikeholds- og driftsoperatørene på Skogn var i 2010 henholdsvis 31.036 kroner og 18.845 kroner, mens vedlikeholds- og Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 43 FMC Technologies Inc FMC Technologies Inc er en ledende global leverandør av teknologiløsninger for energibransjen. Virksomheten har totalt ca 13.500 ansatte, hvorav i underkant av 3.000 er i Norge. FMC Technologies Inc har 27 produksjonsanlegg i 16 land. Hele konsernet hadde i 2010 en omsetning på 9,2 milliarder kroner. Ingeniører Den største yrkesgruppen hos FMC Technologies Inc er ingeniører. Ingeniørene er i utgangspunktet delt inn i to grupper, sivilingeniører (med krav om 5-årig høgskole) og ingeniører (med krav om 3-årig høgskole). I denne kartleggingen har vi kun tatt med ingeniørene med 3-årig høgskole, de utgjør ca. 500 av de ansatte i Norge. Ingeniørene hos FMC Technologies Inc har en normal arbeidsuke på 37,5 timer eksklusiv spisepause. De overordnede lønnsvilkårene til ingeniørene er regulert i Overenskomsten mellom Næringslivets Handelsorganisasjon (NHO) med tilsluttende landsforeninger og Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO). FMC Technologies Inc har fastsatt verdien på alle stillingene, verdien er fastsatt i forhold til hva hver stilling gir tilbake i selskapet. Denne verdien danner grunnlaget for lønnsfastsettelsen for den enkelte stillingen. Gjennomsnittslønnen for en ingeniør var per 31.12.2010 522.433 kroner. Faste og variable tillegg Ingeniørene hos FMC Technologies Inc har få og små tillegg. Disse tilleggene får så lite innvirkning i gjennomsnittslønnen at de ikke er tatt med i denne kartleggingen. Pensjon FMC Technologies Inc har ytelsespensjon. Pensjonsordningen gjelder for alle ansatte som er 20 år eller eldre og har en stilling på 20 % eller mer. Denne pensjonen omfatter alderspensjon, uførepensjon og barnepensjon. Ytelsespensjonsordningen kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden. I FMC Technologies Inc sin ytelsespensjonsordning tas 44 det ikke hensyn til tidligere opptjent rettigheter i andre pensjonsordninger. Tjenestetiden for full pensjon er 30 år og pensjonsalder er 67 år. Årspensjonen ved fulle opptjening fastsettes til 65 % av det pensjonsgrunnlag medlemmet har ved fratreden. Etter 01.01.2011 er det mulig å ta ut AFP fra fylte 62 år. Uførepensjonen blir utbetalt når den ansatte har vært minst 20 % arbeidsufør i minst 12 måneder. Barnepensjon utbetaler ved død. Gjennomsnittlige pensjons- og forsikringskostnader var i 2010 63.346 kroner (12,1 % av årslønnen). Yrkesskade- og gruppelivsforsikring FMC Technologies Inc har inngått gruppelivs- og yrkesforsikring for sine faste ansatt som er under 67 år, forsikringene har følgende vilkår: Gruppelivsforsikring FMC Technologies Inc sin gruppelivsforsikring gjelder ved både ulykke og sykdom og gjelder uansett dødsårsak. Grunnerstatning er 5 G, i tillegg utbetales 15 G til eventuelle ektefelle/ samboer. Erstatningen reduseres med 0,75 G for hvert år etter fylte 46 år. Ved død som følge av arbeidsulykke offshore er grunnerstatningen 48 G. Dersom den ansatte har barn under 20 år utbetales det i tillegg et barnetillegg. Beløpet til hvert barn varierer med barnets alder. For barn opp til 2 år utbetales 6,5 G. Beløpet nedtrappes etter hvert som barnet blir eldre, ned til 1 G når den er 19 år. Yrkesskadeforsikring Grunnerstatning ved 100 % varig medisins invaliditet som følge av arbeidsulykke er ved en alder på 45 og 46 år er 18 G (48 G hvis skaden skjer offshore). Ved yrkessykdom eller fritidsulykke er erstatningen ved tilsvarende invaliditetsgrad og alder 10 G. Størrelsen på erstatningene fastsettes i henhold til den ansattes grad av invaliditet og alder. Dersom den skadde er eldre enn 45 år reduseres erstatningen med 2 % (dog ikke mindre enn 50 % av den opprinnelige kompensasjonen). Er den ansatte yngre enn 45 år økes erstatningen med 2 % for hvert år. Nedre grense for erstatning er ved 1 % varig invaliditet. Ved varig uførhet som følge av arbeidsulykke/ sykdom og fritidsulykke utbetales følgende erstatning til en ansatt som er 45 eller 46 år: •Inntekt opp til 7 G – 22 G •Inntekt over 7 G og opp til og med 8 G –24 G •Inntekt over 8 G og opp til og med 9 G –26 G •Inntekt over 9 G og opp til og med 10 G –28 G •Inntekt over 10 G –30 G Ved varig uførhet som følge av annen sykdom utbetales følgende erstatning: •Inntekt opp til 7 G –11 G •Inntekt over 7 G og opp til og med 8 G –12 G •Inntekt over 8 G og opp til og med 9 G –13 G •Inntekt over 9 G og opp til og med 10 G –14 G •Inntekt over 10 G –15 G Ved utbetaling som følge av annen sykdom må den ansatte være minst 50 % varig uførhet for å få erstatning. I tilfeller hvor uførhet er som følge av arbeidsulykke/ sykdom eller fritidsulykke dekkes uførhetsgrad ned til 1 %. I tilfellene hvor uførhetsgraden mindre enn 100 % reduseres erstatningen tilsvarende. Dersom den ansatte er eldre en 46 år reduseres erstatningene, som er nevnt over, med 5 % per år. Erstatningene skal ikke være mindre enn 10 % av den grunnleggende kompensasjonen. Dersom den ansatte er mellom 35 og 44 år økes den grunnleggende kompensasjonen med 3,5 % for hvert år som den ansatte er yngre enn 45 år. Dersom den ansatte er 34 år eller yngre økes den grunnleggende kompensasjonen med 2,5 % for hvert år den skadde er yngre enn 35 år. I tillegg økes kompensasjonen med 35 % av den grunnleggende kompensasjonen. Seniorpolitikk FMC Technologies Inc ønsker å ha en seniorpolitikk som gir alle ansatte like muligheter. Dette innebærer at de ønsker å legge til rette for at ansatte som har oppnådd pensjonsalder fortsatt skal kunne jobbe i virksomheten dersom den ansatte ønsker det. Sosiale bestemmelser De ansatte hos FMC Technologies Inc er sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Overtid For ingeniørene hos FMC Technologies Inc utbetales følgene overtidstillegg: •50 % for alle overtidstimer som ikke inngår i punktene under. •100 % for overtidsarbeid på søndag og helligdager og på dager før søndag og helligdager etter den ordinære arbeidstids slutt. •100 % for overtid på frilørdag (i henhold til den fastlagte arbeidstidsinndelingen) •100 % for overtid på lørdag etter kl. 12.00 for gruppene som jobber 5 dagers uker med lørdagsfri. •100 % for overtid på virkedager etter kl. 21.00. •100 % overtid for overtid på virkedager før kl. 08.00 forutsatt at dette er påbegynt før kl. 06.00. Gjennomsnittlig overtid for ingeniørene var i 2010 kr 27.746 kroner. Andre bestemmelser/ ordninger De aller fleste ansatte hos FC Technologies (inklusiv alle ingeniører) har en felles bonusavtale som gir en årlig utbetaling på maksimalt 30.000. Størrelsen på bonusutbetalingen beregnes på bakgrunn av virksomhetens resultater. I 2010 ble det utbetalt 11.000 i bonus. De ansatte hos FMC Technologies Inc kan får et treningsstipend på opp til 1.850 kroner per år. I tillegg settes det av 1.250 kroner per ansatt til velferdsmidler. Disse pengene går blant annet til å finansiere en hytte som de ansatte kan benytte seg av. De ansatte hos FMC Technologies Inc har i tillegg følgende ordninger: •Rabatterte priser hos Telenor •Gunstige vilkår hos DNB •Rabatterte priser hos enkelte av Timeekspressen sine ruter Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 45 Benteler Aluminum Systems Norway AS Bentler Aluminium Systems Norway AS er en verdensledende produksjonsvirksomhet på lettvekt, sikkerhet og kollisjonssikring av biler. Benteler Aluminium Systems Norway AS ble i 2010 kjøpt opp av Benteler AG. Benteler Aluminium Systems Norway AS er en del av Raufoss industripark og har 520 ansatte. I 2010 var omsetningen på 1,3 mrd kroner. Operatører Den største yrkesgruppen hos Benteler Aluminium Systems Norway AS er operatørene og utgjør ca 300 årsverk. Innenfor operatørene finnes det både ufaglærte og fagarbeidere. Operatørene jobber i 5 forskjellige skift, fordelt på følgende prosenter av de ansatte i yrkesgruppen: •Dagtid - 37,5 t/uke – 45 % •2 skift – 36,5 t/uke – 4 % •3 skift – 35,5 t/uke – 29 % •4 skift – 32,8 t/uke – 16 % •5 skift – 31,0 t/uke – 6 % De overordnede lønnsvilkårene til operatørene i Benteler er regulert i Verkstedsoverenskomsten mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Industri på den ene siden og Landsorganisasjonen og Fellesforbunder på den andre siden. Benteler Aluminium Systems Norway AS har følgende ansiennitetsstige: •0 – 1 år •1 – 3 år •3 – 6 år •6 – 12 år •Over 12 år Gjennomsnittslønnen for en operatør var 31.12.2010 326.840 kroner. Faste og variable tillegg Bentelers Aluminium Systems Norway AS skiftstilleggene for 2- og 3 skift er regulert i Verkstedoverenskomsten samt i lokale avtaler. I 2010 hadde Benteler følgende utbetalinger for sine skift: •2 skift – 21.100,•3 skift – 27.000,•4 skift – 51.500,•5 skift – 60.200,- 46 Ved midlertidig overgang fra dagtid til skift og fra 2 skift til 3 skift gir Benteler kompensasjon for arbeidsnedsettelsen ved at skiftarbeiderens fortjeneste inklusiv eventuelle overtid på skift for hver lønnsperiode påplusses følgende kompensasjon: •Fra dagtid til 2 skift – 2,74 % •Fra dagtid til 3 skift – 5,63 % •Fra 2 skift til 3 skift – 2,82 % Utover skifttillegg og kompensasjon til midlertidig overgang til skift har Benteler Aluminium Systems Norway AS ytterligere 4 forskjellige tillegg: •Smusstillegg •Ansvarstillegg •Støpertillegg •Tillitsvalgt Gjennomsnittlige tillegg for operatørene var i 2010 30.805 kroner. Pensjon Benteler Aluminium Systems Norway AS gikk 1.1.2010 over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Den nye innskuddsordningen har en normal AFP-ordning i privat sektor og gjelder for alle ansatte født etter 1.1.1955, for de som er født før 1.1.1955 gjelder egen lukket ytelsespensjon. Benteler innskuddspensjon har følgende innskuddssatser: •Mellom 1og 6 G – 5 % innskudd av pensjonsgrunnlaget •Over 6 G – 8 % innskudd av pensjonsgrunnlaget Da Benteler Aluminium Systems Norway AS gikk over til innskuddspensjon ble det forhandlet frem en sikkerhetsordning som skal sikre at de ansatte ikke får en redusert pensjon som følge av overgangen fra ytelse- til innskuddspensjon. I 2010 er det foretatt en avsetning 2 % relatert til denne overgangsordningen. Denne utbetales til alle ansatte som var med i overgangsordningen og har en nøkkelfordeling på bakgrunn av alder og opptjening. Denne nøkkelfordelingen er basert på en individuell vurdering av hver ansatt. Denne ordningen blir utbetalt månedlig til hver ansatt. Yrkesskade- og gruppelivsforsikring Benteler Aluminium Systems Norway AS har inngått forsikringer, knyttet til både gruppelivs- og yrkesforsikring. Vilkårene i forsikringene er ikke tatt med etter ønske fra virksomheten. Seniorpolitikk Hos Benteler Aluminium Systems Norway AS har man en seniorpolitkk hvor man skal ta hensyn til seniorene når skiftene settes opp. I tillegg får ansatte, det året man fyller 62 år, 20 fridager per år/1,67 dager per måned. Disse fridagene kan tas ut hvert år eller de kan samles opp og tas før pensjonsavgang. I 2010 kostet ordningen 176.000 kroner. Sosiale bestemmelser De ansatte hos Benteler Aluminium Systems Norway AS er sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Overtid For operatørene hos Benteler Aluminium Systems Norway AS utbetales følgene overtidstillegg: •For vanlig overtid de 5 første virkedager i uken betales 50 % tillegg etter endt ordinær arbeidstid inntil kl. 21.00. Etter kl. 21.00 betales 100 % tillegg. Arbeidstakere som møter til tilsagt overtidsarbeid mottar overtid for 2 timer selv om overtidsarbeidet utføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid i tilknytning til den ordinære arbeidstid. •Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid. •For arbeid på frilørdager og andre avtalte fridager betales arbeidstakere som skulle hatt fri, 50 % tillegg. Etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på øvrige hverdager betales dog 100 %. •Etter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager før helligdager og på søn- og helligdager inntil siste helligdagsaften kl. 22.00 betales 100 %. •For overtidsarbeid på skift som utløper før bedriftens ordinære dagarbeidstids utløp lørdag middag betales dog fra skiftets utløp til lørdag middag bare 50 %. •Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skifttillegget for sitt skift. Gjennomsnittlig overtid for operatørene var i 2010 kr 20.700. Andre bestemmelser/ ordninger Ansatte hos Benteler Aluminium Systems Norway AS får rabatt ved kjøp biler hos enkelte forhandlere. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 47 Vestas Castings Kristiansand AS Vestas Castings Kristiansand AS er et norsk jernstøperi som produserer konstruksjoner til vindmøller. Vestas Castings Kristiansand AS er eid av Vestas Wind Systems A/S. Vestas Castings Kristiansand AS har ca 170 ansatte og hadde en omsetning på 345 millioner kroner i 2010. Opratører Den største yrkesgruppen hos Vestas er operatørene som utgjør ca 120 ansatte. Operatørene er delt inn i følgende 4 klasser: •Klasse 1 – Ufaglærte •Klasse 2 – Spesialarbeidere som er ufaglærte men som har gjennomført interne kurs •Klasse 3 – Pusser ansatt etter 1. august 1998 •Klasse 4 – Fagarbeider med fagbrev (pusser ansatt før 1. august 1998) – for ekstra fagbrev gis 2 kroner per time for hvert relevant fagbrev. De overordnede lønnsvilkårene til operatørene er regulert i Verkstedsoverenskomsten mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Industri på den ene siden og Landsorganisasjonen og Fellesforbunder på den andre siden. Operatørene jobber enten 2-, 3 eller 5 skift, avhengig av produksjon/ markedet, skiftene er fordelt på følgende arbeidstimer per uke: •2-skift, 36,5 timer per uke •3-skift, 35,5 timer per uke •5-skift, 33,6 timer per uke I sammenstillingen har vi tatt utgangspunkt i full produksjon, noe som innebærer at operatørene jobber 5-skift. Lønnsfastsettelsen hos Vestas Casting Kristiansand AS er basert på 3 dimensjoner: 1. Hvilken klasse man inngår i. 2. Ansiennitet 3. Hvilket skift man går (inngår som faste tillegg) For dimensjon 1 og 2 er det utarbeidet en matrise som er lik for alle og følger en lønnsstige på 120 måneder. Gjennomsnittlig årslønn for operatørene var per 31.12.2010 353.876 kroner. 48 Faste og variable tillegg Vestas utbetaler skiftstillegg og bastillegg. Skiftstilleggene per måned beregnes ved: timelønn x en % - sats x 162,5 timer. Skiftene har følgende prosentvise tillegg: •2-skift – 6% •3-skift – 10 % •5-skift – 15 % Skiftstilleggene har følgende minstebeløp per måned: •2-skift – 1.740 kroner •3-skirt – 2.901 kroner •5-skift – 4.351 kroner Bastillegget er et tillegg for å være bas/formann og er på kr 17,85 kroner per time. (Bastillegg ble i 2011 erstattet med Supervisortillegg og PI/Kvalitetkontrollør tillegg). Gjennomsnittlige tillegg for operatørene i 5-skift produksjon var i 2010 kr 52.212. Pensjon Vestas Casting Kristiansand AS har en innskuddspensjon. Denne innskuddspensjonen har en normal privat AFP-ordning, og gjelder for alle ansatte bortsett fra 20 ansatte, som har en lukket ytelsesordning. Innskuddspensjonsordningen til Vestas Casting Kristiansand AS innskuddssatser: •Mellom 1og 6 G –2,25 % innskudd av pensjonsgrunnlaget •Over 6 G –4,5 % innskudd av pensjonsgrunnlaget Innskuddsordningen er en normal privat AFP-ordning, men for ansatte med 25 år i bedriften kan man går av ved fylte 62 år. 20 ansatte inngår i en lukket ytelsespensjonsordning. Yrkesskade- og gruppelivsforsikring Vestas Casting Kristiansand AS har inngått forsikringsavtaler for sine ansatte, knyttet til både gruppelivs- og yrkesforsikring. Gruppelivsforsikring Vestas Casting Kristiansand AS sin gruppelivsforsikring gjelder uansett dødsårsak. Ved ansattes død før 67 år utbetales: •Alder til og med 50 år •Alder fra 51 år til og med 55 år •Alder fra 56 år til og med 60 år •Alder fra 61 år til og med 66 år – – – – 15 G 12 G 8G 5G Dersom dødsfallet skyldes yrkesskade eller fritidsulykke gjelder følgende tillegg: •Dersom den ansatte etterlater seg ektefelle/ samboer utbetales en grunnerstatning på 15 G. For hvert år avdøde var eldre enn 46 år, reduseres erstatningen med 5 %. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 20 % av grunnerstatningen. •Dersom den ansatte etterlater seg barn, utbetales en tilleggserstatning. Barn får erstatning i forhold til alder etter en synkende skala fra 1 år til 19 år. Barn under ett år har krav på en erstatning på 6,5 G, mens barn på 19 år får 1 G. Dersom den ansatte var eneforsørger, utbetales dobbelt barnetillegg. •Ved dødsfall som skyldes en ulykke i fritid utbetales 8 x G i tillegg. Yrkesskadeforsikring Grunnerstatning ved 100 % medisinsk invaliditet og alder på 45/46 år er ved yrkesskade/ yrkessykdom og fritidsulykke 24 G. Grunnerstatning ved 100 % ervervsuførhet er og 45/46 år er følgende ved yrkesskade/ yrkessykdom og fritidsulykke er følgende: •Inntekt opp til 7 G – 22 G •Inntekt over 7 G og opp til og med 8 G – 24 G •Inntekt over 8 G og opp til og med 9 G – 26 G •Inntekt over 9 G og opp til og med 10 G – 28 G •Inntekt over 10 G – 30 G For hvert år den ansatte er eldre enn 46 år, reduseres erstatningen med 5 %, men ikke mer enn med 90 %. For ansatte mellom 35-44 år gis et tillegg i erstatningen på 3,5 % for hvert år den ansatte er yngre enn 45 år på oppgjørstidspunktet. For ansatte under 35 år gis et tillegg i grunnerstatningen på 35 % pluss 2,5 % for hvert år den ansatte er yngre enn 35 år. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 49 Seniorpolitikk Hos Vestas Casting Kristiansand AS har man en seniorpolitikk hvor man skal ta hensyn til seniorene når skiftene settes opp. Sosiale bestemmelser De ansatte hos Vestas Casting Kristiansand AS er sikret full lønn fra dag 1 ved utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Overtid For operatørene hosVestas Castings Kristiansand AS utbetales følgene overtidstillegg: •For vanlig overtid de 5 første virkedager i uken betales 50 % tillegg etter endt ordinær arbeidstid inntil kl. 21.00. Etter kl. 21.00 betales 100 % tillegg. Arbeidstakere som møter til tilsagt overtidsarbeid mottar overtid for 2 timer selv om overtidsarbeidet utføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid i tilknytning til den ordinære arbeidstid. •Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid. •For arbeid på frilørdager og andre avtalte fridager betales arbeidstakere som skulle hatt fri, 50 % tillegg. Etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på øvrige hverdager betales dog 100 %. •Etter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager før helligdager og på søn- og helligdager inntil siste helligdagsaften kl. 22.00 betales 100 %. •For overtidsarbeid på skift som utløper før bedriftens ordinære dagarbeidstids utløp lørdag middag betales dog fra skiftets utløp til lørdag middag bare 50 %. •Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skifttillegget for sitt skift. Vestas Casting Kristiansand AS har i tillegg et reisetilskudd til ansatte på reise. Dette reisetilskuddet gir de ansatte et tillegg på 25 % i ordinær arbeidstid. For reise mellom kl. 17.00 og 07.00 gis ordinær timelønn. Gjennomsnittlig overtid for operatørene var i 2010 kr 34.235. 50 Andre bestemmelser/ ordninger Vestas Casting Kristiansand AS har to forskjellige bonusavtaler, en intern ordning som kun gjelder for Vestas Casting Kristiansand AS og en som gjelder for alle Vestasbedriftene: Den interne bonusavtalen har følgende KPI-er: •Renhold – 1 kr •Vrak – 2 kr •Sikkerhet – 1 kr Bonusavtalen som gjelder for alle Vestasbedriftene er delt inn i 3 områder med følgende KPI-er: 1. Gruppe: • EBIT • Inntekter 2. NAC-line 3. NAC-Kristiansand • Kostnader • Kvalitet • Sikkerhet Gjennomsnittlig bonusutbetaling for Operatørene har de siste årene vært ca 11.600 kroner. Vestas Castings Gullsmedshyttan AB Vestas Castings Gullsmedshyttan AB er et svensk jernstøperi som produserer konstruksjoner til vindmøller. Vestas Castings Gullsmedshyttan AB er eid av Vestas Wind Systems A/S. Vestas Castings Gullsmedshyttan AB har 114 ansatte og hadde en omsetning på 230 millioner SEK i 2010. Produksjonsarbeidere Den største yrkesgruppen hos Vestas Castings Gullsmedshyttan AB er produksjonsarbeidere som utgjør 90 ansatte. Produksjonsarbeiderne har ingen formelle utdanningskrav. Yrkesgruppen jobber i 4 forskjellige skift, fordelt på følgende prosenter av de ansatte: •Dagtid – 40 timer per uke – 22 % •2-skift – 38 timer per uke – 35 % •3-skift – 36 timer per uke – 10 % •5 skift – 35 timer per uke – 33 % Pensjonen og forsikringene som betales som en del av den svenske arbeidsgiveravgiften dekker alderspensjon og etterlattepensjon. Alderspensjonen er 10.21 % av lønnskostnadene, mens etterlattepensjonen utgjør 1,17 % av lønnskostnadene. Tilleggspensjons- og forsikringsavtalen som Vestas Castings Gullsmedhyttan AB har inngått dekker arbeidsskadeforsikring, pensjonsforsikring, sykeforsikring og livsforsikring. For produksjonsarbeiderne utgjør pensjons- og forsikringsavtalene 5,5 % av lønnskostnadene. Pensjonsalderen i Vestas Castings Gyllsmedhyttan er 65 år. Overtid De ansatte får utbetalt en overtidslønn som er baserer på den ansattes årslønn/ månedslønn. For å beregne overtidslønnen deles månedslønnen på en faktor på 153. Gjennomsnittlig årslønn for produksjonsarbeiderne var 31.12.2010 277.080 SEK. Gjennomsnittlig overtid for produksjonsarbeiderne var i 2010 kr 3.900 SEK. Faste og variable tillegg Vestas Castings Gullsmedshyttan AB utbetaler ikke særskilte skiftstillegg, men arbeiderne har kompensasjon for ubekvem arbeidstid når de jobber kveld, natt eller helg. Bonus Vestas Casting Gullsmedshyttan AD har en bonusordning som kan gi de ansatte en bonus opp til ca 5 % av årslønn, eller ca 12.000 SEK. Gjennomsnittlig utbetalte Vestas Castings Gullsmedhyttan AB 17.000 SEK i tillegg til produksjonsarbeiderne i 2010 . Pensjon og forsikringer Vestas Castings Gullsmedhyttan AB har 2 pensjons- og forsikringsordninger. En som betales som en del av arbeidsgiveravgiften og en som gjelder kun for Vestas Castings Gullsmedhyttan AB sine ansatte. Bonusavtalen som gjelder for alle Vestasbedriftene er delt inn i 3 områder med følgende KPI-er: 1. Gruppe: • EBIT • Inntekter 2. NAC-line 3. NAC-Gullsmedhyttan • Kostnader • Kvalitet • Sikkerhet 1 Den delen av yrkesgruppen som arbeider 5-skift, og dermed er sammenlignbare med operatørene hos Vestas Castings Kristiansand AS, fikk utbetalt ca 70.000 SEK i tillegg i 2010. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 51 Bring Frigo AB Bring Frigo AB er en svensk virksomhet som driver med temperert logistikk. De har 30 lager fordelt på Sverige, Danmark, Norge og Finland. Bring Frigo AB er heleid av Posten Norge AS. Bring Frigo AB har 660 ansatte og hadde i 2010 en omsetning på 1,6 milliarder SEK. Lagerarbeidere og administratører Den 2 største yrkesgruppen hos Bring Frigo AB er lagerarbeiderne og administratører. Disse to yrkesgruppene utgjør henholdsvis ca. 200 og ca. 50 ansatte. Lagerarbeiderne skal ha gjennomført 2- eller 3-årig yrkesgymnas, samt ha grunnleggende matematik og svensk kunnskaper samt trøkkførerbevis. Administratørene skal ha gjennomføre 2- eller 3-årig videregående, samt gjennomført interne kurs. Lagerarbeiderne er fordelt på 3 forskjellige skift, fordelt på følgende prosenter av de ansatte i yrkesgruppen: •Dagtid – 40 t/uke – 40 % •2 skift – 38 t/uke – 40 % •Nattarbeid – 36 t/uke – 20 % Gjennomsnittlig arbeidstid per uke for lagerarbeiderne er 38,4 timer. Administratørene jobber dagtid med 40 arbeidstimer i uken. 52 På bakgrunn av en verdivurderingen av hver stilling ble de plasser på en lønnstrapp på 5 trinn, disse 5 trinnene danner grunnlaget for tilleggene: •Lønnstrapptillegg 1 – 1,06 SEK per arbeidstime •Lønnstrapptillegg 2 – 2,12 SEK per arbeidstime •Lønnstrapptillegg 3 – 3,18 SEK per arbeidstime •Lønnstrapptillegg 4 – 4,24 SEK per arbeidstime •Lønnstrapptillegg 5: – 12,71 SEK per arbeidstime Lagerarbeiderne har også frystillegg på kr 11,90 per time. I tillegg til lønnstrapptilleggene har lagerarbeiderne følgende skiftstillegg: •40 % – hverdager kl. 06.01 – 22.59 •70 % – påslag kl. 23.00 – 06.00 •100 % – søndag og helligdager Administratørene har kun utbetalt ansvarstillegg. Gjennomsnittlige tillegg for lagerarbeiderne var i 2010 31.894 SEK, mens administratørene hadde i samme periode gjennomsnittlige tillegg på 1.891 SEK. Pensjon og forsikringer Bring Frigo AB har 2 pensjons og forsikringsordninger. En som betalas som sosialavgift til den svenske stat og en via en kollektivavtale som gjelder for privatbedrifter i aktuelle bransjer og medlemmer i arbeidsgiverforreningen. Gjennomsnittlig årslønn for lagerarbeiderne var 31.12.2010 270.588 SEK, mens administratørenen hadde i samme periode en gjennomsnittlig årslønn på 275.256 SEK. Pensjonen og forsikringene som betales som en del av den svenske arbeidsgiveravgiften dekker alderspensjon og etterlattepensjon. Alderspensjonen er 10.21 % av lønnskostnadene, mens etterlattepensjonen utgjør 1,17 % av lønnskostnadene. Faste og variable tillegg Bring Frigo AB endret sin belønningsstruktur for lagerarbeiderne i 2008. Da gjennomgikk de alle stillingene og vurderte verdien av den. I den prosessen ble følgende fire faktorer vurdert: •Kompetansekrav, erfaring og kunnskap •Ansvar •Krav til å definere og løse problemstillinger •Fysisk og psykisk belastning Tilleggspensjons- og forsikringsavtalen som Bring Frigo AB har via kollektivatalen dekker gruppesykdomsforsikring, omstilling, tjenestegruppelivsforsikring, arbeidsskadeforsikring og avtalepensjon. Disse pensjonsog forsikringsavtalene har følgende kostnader: •For ansatte som har en årslønn på under 7,5 basebeløp (ett basebeløp tilsvarte i 2010, 51.100 SEK) har en kostnad på 5,51 % av årslønnen. •Ansatte som har en årslønn på mer enn 7,5 basebeløp har en kostnad på 18,13 % av årslønnen For administratorene er tilleggspensjonen delt opp i følgende to grupper: 1.ITP1 –For ansatte som har en lønn opp til 7,5 basebeløp er kostnadene 5,84 % av årslønnen, mens for ansatte som har en lønn på mer enn 7,5 basebeløp er kostnaden 33,18 % av årslønnen 2.ITP2 - For ansatte som er født 1978 eller tidligere er kostnaden 12 % av årslønnen. Overtid For lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB utbetales følgende overtidstillegg: •50 % – De 2 første overtidstimene på hverdager •75 % – Øvrig overtid på hverdager •100 % – Søndager og helligdager For administratørene utbetales følgende overtidstillegg: •Hverdager mellom kl. 06-20 utbetales månedslønn/ 94 per overtidstime •Lørdag, søndag og helligdager utbetales månedslønn/72 per overtidstime. Gjennomsnittlig overtid for lagerarbeiderne var i 2010 15.094 SEK, mens administratørene hadde i samme periode gjennomsnittlig utbetalt 2.740 SEK. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 53 Skånes universitetssykehus Skånes universitetssykehus er det tredje største av Sverige syv universitetssykehus. Sykehusets hovedoppgaver er innenfor medisinsk behandling, utdanning og forskning. Sykehuset har ca 12.200 ansatte og hadde i 2010 en omsetning på 10,2 MRD SEK Sykepleiere og spesialsykepleiere Den største yrkesgruppen hos Skånes universitetssykehus er sykepleiere og spesialsykepleiere. Sykepleierne og spesialsykepleierne utgjør i underkant av 4.200 ansatte, fordelt på cirka 2.700 sykepleiere og cirka 1.500 spesialsykepleiere. Sykepleierne og spesialsykepleierne har et krav på 3-årig høyere utdanning eller mer. De overordnede lønnsbestemmelsene til sykepleierne og spesialsykepleierne på Skånes universitetssykehus AB fremkommer i SVERIGES KOMMUNER OCH LANDSTING ARBETSGIVARFØRBUNDET PACTA sine allmænna bestæmmelser (AB) per 2011-04-01. 54 midtsommeraften til kl 07.00 på nærmeste hverdag –Fra kl. 18.00 dagen før julaften eller nyttårsaften til kl 07.00 på nærmeste hverdag • 45,50 SEK per time: –Fra kl. 00.00 til kl. 24.00 på lørdag, søndag eller dager før og etter helligdager (inkludert jul- og nyttårsaften) –Fra kl. 16.00 til kl. 24.00 på hverdager før trettende dag jul, 1. mai, Kr. Himmelfartsdag, nasjonaldag og alle helgens dag. – Fra kl. 00.00 til kl. 07.00 på mandag eller hverdag etter trettende dag jul, 1. mai, Kr. Himmelfartsdag og nasjonaldag. –Fra kl. 19.00 til kl. 24.00 på fredagene som ikke er omtalt over. •36,90 SEK per time: –Fra kl. 22.00 til kl. 24.00 fra mandag til torsdag, samt fra kl. 00.00 – kl. 06.00 tirsdag til fredag. •18,30 SEK per time – Fra kl. 19.00 til kl. 22.00 på hverdager. Sykepleieren og spesialsykepleierne på Skånes universitetssykehus har 3 forskjellige turnus/ skiftsordninger: •Dagtid (40 timer i uken) – 35 % av de ansatte •Blanding av dag/kveld og natt (38,25 timer i uken) –43 % av de ansatte •Heltid natt (36,33 timer per uke) – 22 % av de ansatte Gjennomsnittlige tillegg for sykepleierne og spesialsykepleierne som arbeider dag/kveld/natt eller heltid natt var i 2010 kr 24.801 SEK. Gjennomsnittlig årslønn for sykepleierne var per 31.12.2010 kr 316.920 SEK, mens spesialsykepleierne hadde en gjennomsnittlig årslønn på kr 335.880 SEK. Pensjonen som betales via arbeidsgiveravgiften dekker alderspensjonen og er lik for alle ansatte i Sverige. Alderspensjonen er 10.21 % av lønnskostnadene. Faste og variable tillegg I lønnsdataene som er mottatt fra Skånes universitetssykehus inngår faste tillegg i ordinær lønn. Sykepleierne og spesialsykepleierne hos Skånes universitetssykehus har i hovedsak følgende tillegg for ubekvem arbeidstid: •91,10 SEK per time: –Fra kl. 18.00 dagen før langfredag til kl. 07.00 dagen etter 2. Påskedag –Fra kl. 18.00 dagen før pinse og Tilleggspensjonsavtalen som Skånes universitetssykehus er en kollektiv pensjon/ tjenestepensjon, denne pensjonen er på 10,90 % av lønnskostnadene. Pensjon Skånes universitetssykehus har 2 pensjonsordninger. En som betales som en avgift til den svenske stat (arbeidsgiveravgiften) og en del som gjelder kun for sykehusets ansatte. En sykepleier eller spesialsykepleier hos Skånes universitetssykehus kan begynne å ta ut sin pensjon fra måneden den ansatte fyller 61 år. Tjenestepensjonen kan førs tas ut den måneden den ansatte fyller 65 år. Den ansatte har rett til å beholde sin stilling frem til den måneden man fyller 67 år, da kan arbeidsgiver si opp den ansatte. Man kan være ansatt etter at man har fylt 67 år, men da har man en tidsbegrensert stilling. Sykdoms- og gruppelivsforsikring Skånes universitetssykehus også har 2 forskjellige forsikringsordninger. En som betales som en del av arbeidsgiveravgiften og en som gjelder kun for sykehusets ansatte. Forsikringene som betales via arbeidsgiveravgiften dekker etterlattepensjon og er lik for alle ansatte i Sverige. Etterlattepensjonen er 1,17 % av lønnskostnadene. Tilleggsforsikringene som Skånes universitetssykehus har inngått for sine ansatte er knyttet til både gruppelivs- og sykdomsforsikring. Sykehusets kostnader knyttet til disse forsikringene utgjør 0,73 % av lønnskostnadene. Overtid For fulltidsansatte sykepleiere og sykepleiere hos Skånes universitetssykehus gjelder i hovedsak følgende overtidsordninger: •180 % tillegg for overtid enten inntil 2 timer for eller etter normal arbeidstid •240 % tillegg for overtid utover 2 timer før eller to timer etter normal arbeidstid •240 % tillegg for dersom overtiden for og etter normal arbeidstid er mer enn 2 timer •240 % tillegg på all overtid før kl. 05.00 Skånes universitetssykehus har egne satser for deltidsansatte. Gjennomsnittlige overtid for sykepleierne var i 2010 7.812 SEK, mens spesialsykepleierne hadde gjennomsnittlige overtid på 6.239 SEK. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 55 Vedlegg 6 Utdrag av sammenstilling av overenskomster (avtaler) – OUS HF - Aker, Rikshospitalet og Ullevål. Avtaleområde: Norsk Sykepleierforbund (NSF) 56 Nr. Område Aker 9.3 3.3.1: Lørdags-/ søndagstillegg 9.4 Deltidstilsatte 9.5 3.3.2: Helge- og høytidstillegg (jf A2) For ordinært arbeid mellom kl 00.00 og kl 24.00 på helge og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl 12.00 og kl 24.00 pinse , jul og nyttårsaften, betales et tillegg på 1 1/3 timelønn per arbeidet time. Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene i helseforetakene, kan det i stedet for godtgjøring etter dette punkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri per arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under dette punkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet. Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse , jul og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn. Betalingsbestemmelse: Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til pkt. 4.4.1. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte. 9.2 3.3.3: Kvelds-/ nattillegg (jf A2 Merknad vedr Oslo Kom) Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33, 6 timer pr uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 06.00 40 % tillegg til ordinær lønn. Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er fastsatt for lørdags- og søndagstillegget. Tillegget utbetales selv om det samtidig gis helge-/høytidstillegg og lørdags- og søndagstillegg. Tillegget utbetales ikke under overtid. (jf A2 – 3.1)) Arbeidstaker som har ordinær tjeneste på lørdager og/ eller søndager får for dette et tillegg på kr. 35,- pr. time i tiden lørdag 00.00 til søndag 24.00. Rikshospitalet (Overenskomst B-del §9.3+ AAD Fellesbestemmelse §15-4) Ansatte med arbeidstid som faller utenfor vaktklassekompensasjon og for merarbeid og overtid på lørdag / søndag, betales et tillegg på kr 36 pr time. Ullevål (Overenskomst B-del KapIII -2, 2.2) Arbeidstakere med ordinær tjeneste på lørdager og/eller søndager får et tillegg på kr. 35,00 pr. time i tiden lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00. Tillegget utbetales ikke: •Under fravær av enhver art iberegnet ferie og fridager. Unntatt er lønn under sykefravær, svangerskap og omsorgspermisjon. •Til arbeidstaker som har en fast godtgjørelse for uregelmessig arbeidstid og/eller arbeid på lørdag/søndag. •For arbeid som etter andre bestemmelser betales med mer enn 50% tillegg til ordinær lønn eller etter lønnssats fastsatt særskilt for arbeid på søn- og helgedager og dager før disse. •Det samme gjelder de som har fått særskilt kompensasjon i en eller annen form for lørdagsarbeid. •Under overtid (Overenskomst B-del §9.2) Deltidsansatte som arbeider på lørdag / søndag som ikke er arbeidshelger i hht. arbeidsplanen, godtgjøres med et tillegg på kr 90 pr time. (HTA stat) Helge- og høytidsdager og påskeaften er fridager såframt tjenesten tillater det. I den utstrekning tjenstlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få fri fra kl. 13.00 følgende dager: Onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Ordinært arbeid på slike dager godtgjøres med timelønn tillagt 100 %, såframt det ikke lokalt avtales at helgedagstjeneste skal kompenseres med fritid. Fritiden skal eventuelt svare til det dobbelte av antall arbeidede timer på nevnte dager. (B-del; = A2) Timelønnede ekstravakter og for merarbeid på slike dager godtgjøres i hht. 10.5 nr 3. (HTA stat) Kompensasjon etter dette punkt kommer i tillegg til godtgjørelse etter Overenskomsten nr. 9.1, 9.2 og 9.3. (jf A2) For ordinært arbeid mellom kl 00.00 og kl 24.00 på helge og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl 12.00 og kl 24.00 pinse , jul og nyttårsaften, betales et tillegg på 1 1/3 timelønn per arbeidet time. Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene i helseforetakene, kan det i stedet for godtgjøring etter dette punkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri per arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under dette punkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet. Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse , jul og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn. Betalingsbestemmelse: Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til pkt. 4.4.1. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte. (Overenskomst B-del §9.2) Ansatte med arbeidstid som faller utenfor vaktklassekompensasjon og for enkelt timer med merarbeid i tidsrommet for kvelds-/ nattarbeid, gis en kompensasjon på 38% pr time. Jf. A2 og Dok 25) Arbeidstakere som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35.5 eller 33,6 timer pr. uke, får for ordinær tjeneste fra kl. 17.00 og til 23.00 40% tillegg til ordinær lønn. Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er fastsatt for lørdags- og søndagstillegget Nattillegg Arbeidstakere som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35.5 eller 33,6 timer pr. uke, får fra vaktens begynnelse til vaktens slutt 45% tillegg til ordinær lønn. Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er fastsatt for lørdags- og søndagstillegget Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 57 58 Nr. Område Aker Nr. 9.6 Fast nattjeneste mråde A Arbeidstakere med faste nattevakter godtgjøres med 40 % nattillegg. 9.6 3.3.4: Fridag på helge-/ høytidsdag (jf A2) Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (2) og (4)) faller på helge eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag, inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstatning for arbeid på søndag. Dette så fremt ikke annet er konkret fastslått i turnusplanen. Tilsvarende gjelder også for hjemmevakt der vakten er inn¬arbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. punkt 5. 9.1 Vaktklasser Rikshospitalet Ullevål Rikshospitalet Ullevål Arbeidstakere i fast nattjeneste får et nattillegg på 45% i tillegg til ordinær lønn. (HTA stat) Dersom ukefridagen eller annen turnusfridag legges på en helge- eller høytidsdag som ikke er søndag, skal dette kompenseres med at arbeidstakeren får ekstra fri fra et dagsverk av minst normal arbeidsdags lengde (7,5 timer). Dagsverket regnes med i turnus. Kan slik fritid ikke gis, utbetales overtidsgodtgjørelse tilsvarende arbeidstiden på en normal arbeidsdag. Ved pålagt tjeneste på slike dager ytes dessuten kompensasjon etter 10.3. For ukefridag som delvis faller på helge- eller høytidsdager (jf. 9.3), ytes ingen godtgjørelse Avløsningstidspunktet kan legges inntil 30 minutter inn på helge- eller høytidsdager uten at ukefridagen betraktes som delvis å falle på helge- eller høytidsdag. (jf A2) Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (2) og (4)) faller på helge eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag, inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstat¬ning for arbeid på søndag. Dette så fremt ikke annet er konkret fastslått i turnusplanen. Tilsvarende gjelder også for hjemmevakt der vakten er inn¬arbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. punkt 5. (Overenskomst B-del §9.1) Vaktklasse er den kompensasjon som gis til arbeidstakere med arbeidstid etter turnus- eller arbeidsplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og / eller fra uke til uke), for en vakt der hele eller deler av vaktperioden er definert som ubekvem arbeidstid. Det regnes som ubekvem arbeidstid når ordinært arbeid utføres i tiden kl 00.00 lørdag til kl 24.00 søndag, kl 17.00 til kl 06.00 og for ansatte på nattvakt tiden frem til kl 07.00. Nattvakt er en vakt som er påbegynt før midnatt. Det er likevel en forutsetning for å ta i bruk vaktklasser, at vakten har minimum 5 timer ubekvem arbeidstid på kveld / natt eller minimum 7 timer på lørdag / søndag. Ubekvem arbeidstid som faller utenfor disse forutsetningene godtgjøres etter hhv 9.2 og 9.3. Vaktklasse:Beløp: Vaktklasse: 1 27014 2 29015 3 32016 4 35017 5 39518 6 42019 7 45020 8 48521 9 52522 10 55523 11 58524 12 61525 13655 Beløp: 690 720 765 845 900 980 1035 1090 1230 1280 1320 1380 Ved hver avdeling / enhet er sykepleiere som arbeider ubekvem arbeidstid inndelt i 3 – 4 grupper etter nivå på realkompetanse med definerte krav som er basert på enhetens kompleksitet og størrelse. Ved særlig stort spenn i kompetansebehov, kan antall grupper utvides til maksimalt 5. Ved bruk av hjelpeturnus for å avvikle sommerferie, betales 3,5% i påslag på den enkelte vaktklasse. Lønnselementer Working hosand utvalgte livingvirksomheter in Norway 59 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.com/no/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte provides audit, tax, consulting, and financial advisory services to public and private clients spanning multiple industries. With a globally connected network of member firms in more than 150 countries, Deloitte brings world-class capabilities and deep local expertise to help clients succeed wherever they operate. Deloitte’s approximately 182,000 professionals are committed to becoming the standard of excellence. This publication contains general information only, and none of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, its member firms, or their related entities (collectively, the “Deloitte Network”) is, by means of this publication, rendering professional advice or services. Before making any decision or taking any action that may affect your finances or your business, you should consult a qualified professional adviser. No entity in the Deloitte Network shall be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this publication. © 2012 Deloitte AS Designed and produced by Deloitte Marketing & Communications Norway
© Copyright 2024