SFS 2201 - Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager Oppbygging av teksten: Avtaleteksten er skrevet i fet kursiv. Etter hver setning i avtalen er Utdanningsforbundets kommentarer/veiledningstekst skrevet i fet normal skrift i rødt. 3.2 Pedagogisk personale i barnehager Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen. Overskrift Pedagogisk personale i barnehager Kommentar Overskriften viser at ordlyden i punkt 3.2 kun gjelder for pedagogisk personale i barnehager. Pedagogisk personale er både pedagogiske ledere og førskole-/barnehagelærere. Punktet gjelder også for ansatte uten lovfestet utdanning som innehar stilling som pedagogisk leder, jf. innvilget dispensasjon fra utdanningskravet. Punktet gjelder ikke for assistenter og fagarbeidere i barnehagen. Pedagogisk personale i SFO omfattes ikke av denne bestemmelsen. I den videre veiledningen for dette punktet, vil utrykkene pedagogisk personale og pedagogene omfatte både pedagogisk leder, førskolelærer og barnehagelærer. Vi har valgt å samle noen hovedtemaer i starten av veiledningen på dette punktet. Det betyr at det kan forkomme noen gjentakelser i veiledningsteksten. Noen hovedtemaer: Minst 4 timer - 4 timer i gjennomsnitt pr. uke til faglig planlegging m.m. er et minimum. Det betyr at det ikke er satt noen øvre grense for hvor mange timer som kan avsettes til faglig samarbeid og planlegging, men det kan ikke være avsatt mindre enn 4 timer i gjennomsnitt pr uke. Når man har klarlagt og drøftet hvilke oppgavetyper som skal løses innenfor den faglige planleggingstiden, kan man for eksempel komme fram til at det er behov for 6 t/u i gjennomsnitt og ha en felles forståelse med styrer om at dette er behovet og praksisen hos «oss». Den felles forståelsen skal nedfelles i et drøftingsreferat. Minst 4 timer i gjennomsnitt er forklart mer utførlig under 2. setning på side 6 i dokumentet. Utdanningsforbundet mener at det er en forutsetning at hoveddelen av planleggingstiden benyttes individuelt, for at man 1 skal kunne bidra kvalitativt godt inn i fellesskapet. Dette er et viktig tema i drøftingene med styrer. Styrers ansvar Det er leders/styrers ansvar at timene blir brukt som forutsatt – Styrer har som leder av barnehagen, ansvar for at forholdene ligger til rette, slik at hver pedagog i barnehagen og det pedagogiske fellesskapet har tid og rom til å utføre dette arbeidet. Gode drøftinger mellom styrer og pedagogisk personale / tillitsvalgte og referater som viser det man er enige om, er nyttige redskaper for både styrere og pedagoger i arbeidet med barnehagens planer for bruk av tiden. Det er forutsatt at de minst 4 timene skal brukes til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. I denne sammenhengen har:…. (se neste avsnitt) Arbeidsplasser Styrer/leder ansvar for at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende når tiden nyttes. Dette gjelder både når tiden skal nyttes i barnehagen eller utenfor barnehagen, hjemme eller på et kontor på kommunehuset eller…. Utdanningsforbundet mener at tilfredsstillende arbeidsforhold, fordrer gode skjermede kontorarbeidsplasser med tilgjengelig, moderne elektronisk arbeidsredskap enten det er i eller utenfor barnehagen. Det er ikke tilstrekkelig med styrers kontor, pauserom eller liknende. Det fordres også at barnehagen har grupperom for samarbeid. Bestemmelser i Arbeidsmiljøloven om arbeidsplasser og om arbeid som må utføres i hjemmet er beskrevet senere i dokumentet, - se eget avsnitt sist i veiledningen av arbeidstidspunktet. Gjennomsnittsberegning - Gjennomsnittsberegning betyr at man kan variere antall arbeidstimer pr. uke, men at tidsregnskapet over en gitt periode skal gå opp i 37,5 t/u. Dette kan man ikke gjøre for pedagogisk personale i barnehagen. – Man kan for eksempel ikke arbeide 40 timer en uke og 35 timer en annen uke. Eller 3 uker av 40 timer og en dag fri. Det er å gjennomsnittsberegne. Arbeidsgiver kan ikke pålegge/bestemme gjennomsnittsberegning. Det kan avtales gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med hjemmel i Arbeidsmiljølovens § 10-5,- MEN dette forutsetter at det er enighet mellom partene. Dersom man velger å forhandle og ikke kommer til enighet, er det uansett særavtalen som gjelder. Ukentlig arbeidstid etter særavtalens bestemmelse skal ikke gjennomsnittsberegnes. Arbeidstiden er 37,5 timer i uken. Arbeidsdagens lengde kan være den samme hver dag eller kan variere fra dag til dag, men må gå opp i 37,5 timer i løpet av en uke. 2 Noen eksempler: - 7,5 timer hver dag = 37,5 t. - m; 7 timer, t; 7 timer, o; 8,5 timer, t; 9 timer, f; 6 timer = 37,5 t. - eller andre varianter som går opp i 37,5 timer/u Man kan ikke jobbe mer enn 9 timer på en dag jf. AML § 10-4. Skal det / er det nødvendig å løse flere oppgaver innenfor en arbeidsuke enn det er mulig å få til innenfor 37,5 timer, må dette løses ved at styrer pålegger overtid. Minst 4 timer i gjennomsnitt til faglig planlegging … 4 timer er et minimum og kan gjennomsnittsberegnes over en periode på for eksempel fire uker. Først må man klargjøre hvilke oppgaver som skal utføres/løses individuelt og i fellesskap mellom pedagogisk personale i planleggingstiden. Hvor mange planleggingstimer er det behov for da? 4 timer eller flere? Eksempel: 5 t/u i gjennomsnitt kan løses slik: 2 uker med 6 t/u og 2 uker med 4 t/u over en fireukers periode. Sees i sammenheng- Uavhengig av antall timer til faglig planlegging som blir satt på planen ukentlig, 6, 5 eller 4, skal den ukentlige arbeidstiden ikke overstige 37,5 timer. Det betyr at dersom man har bestemt 5 timer i uken til individuell og felles planlegging, har man 32,5 timer til arbeid med barna og andre bestemte oppgaver. Oppgaver Det er nødvendig å definere hvilke oppgaver som skal løses i «vår» barnehage, før man avsetter og nedfeller den tiden oppgavene skal løses innenfor. Man kan stille seg spørsmålet: Skal denne oppgaven løses i tiden til faglig planlegging og samarbeid eller skal den løses innenfor arbeidstiden forøvrig? Hva er grunnlaget for de faglige oppgavene: Pedagogen har ansvar for helhetlig planlegging i samsvar med rammeplanen. Rammeplanens innhold er grunnlaget for det som skal konkretiseres og videreutvikles i tiden til faglig planlegging og samarbeid. Barnehagen er både arena for utdanning og for barndom. Det er barnehagens oppgave (pedagogens ansvar) å sørge for at barna møter innhold som støtter, utvikler og utfordrer – men også gir tid til avkobling, vennskap og det å bare være barn. Danning, lek, læring, språk og omsorg er sentrale mål for barnehagens arbeid. Barnehagens pedagogikk er mangfoldig og krever en kunnskapsbasert praksis med en systematisk planlegging av arbeidet. 3 Eksempler på hva som ikke skal løses i faglig planleggingstid: Administrative oppgaver som å ringe etter vikar, jobbe med vikarlister og vaktplaner eller driftsoppgaver som innkjøp og vedlikehold, skal ikke løses i faglig planleggingstid. Oppgaver knyttet til økonomi og regnskap skal heller ikke løses i denne tiden. Videre skal møter med andre instanser og foreldresamtaler holdes utenfor faglig planlegging- og samarbeidstid. Pedagogisk ledermøter er et forum hvor styrer/leder har regien. Møtene er et samarbeidsforum for den faglige og strukturelle driften av barnehagen og inneholder i de fleste tilfeller en kombinasjon av faglig pedagogiske oppgaver og tema av administrativ karakter. Disse møtene skal ikke legges inn i tiden til faglig samarbeid. Utdanningsforbundet mener imidlertid at dersom tiden til planlegging og samarbeid ØKES, kan den pedagogisk/ faglige delen av ped.leder- møtene legges inn i denne tiden. Nedfelle planer - Nedfelles kvartalsvis eller halvårig – Planer for bruken av all tid skal nedfelles. Det er i denne sammenhengen ikke de detaljerte, faglige planene til hver enkelt pedagog eller pedagogfellesskapet som skal skrives inn i kvartalsvise eller halvårlige dokumenter, men oppsettet for bruken av tiden. Planen skal som minimum inneholde begynnelse og slutt på jobb/vakt den enkelte dag, og når det er avsatt tid, minst 4 timer, til faglig planlegging m.m. Planen kan ha med hvor tiden skal legges (i og/eller utenfor barnehagen), hva slags møter legges når, hva slags samarbeid med andre instanser legges når m.m. Dette er overordnede planer for strukturering og bruken av all tid. Forarbeidet til dette skal foregå ved drøftinger mellom tillitsvalgte/ansatte pedagoger og styrer. Sørg for å få til at planleggingstid legges i økter på noen timer slik at det kan bli kvalitativt god planlegging og ikke en oppsplitting på noen kvarter hver dag. Det skal ikke lages avtaler som skal signeres, men det skal skrives drøftingsreferater. 4 Avtaleteksten setning for setning: 1. setning Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Kommentar Den ukentlige arbeidstiden da man skal utføre arbeid for arbeidsgiver er 37,5 timer. Denne skal ikke gjennomsnittsberegnes. Innenfor den ordinære arbeidstiden på 37,5 timer/u, skal alle oppgaver den enkelte pedagog har, løses. Blir det pålagt/avtalt arbeid av noen art (barn ikke hentet, foreldrekontakt, faglig planlegging, faglig samarbeid, m.m.), utover 37,5 timer i uken, er det å regne som overtid. Et eksempel på forhold som vil kunne utløse overtid kan være: Dersom pedagogen blir bedt om å fungere som vikar / gå inn i barnegruppa pga. sykdom blant ansatte, i de timer som er avsatt på pedagogens arbeidsplan til planlegging etc., vil «kompensasjon» for tapet av planleggingstiden kunne skje på følgende måter: 1. Den tapte planleggingstiden legges til et annet tidspunkt innenfor ordinær arbeidstid, så raskt som mulig eller 2. Pedagogen blir bedt om / pålagt å legge planleggingstiden utover planlagt vakt eller 37,5 t/u. Dette utløser overtid, i likhet med alt annet pålagt arbeid utover normal arbeidstid. Premissene i kjennelsen fra 2013, tar opp at styrer har ansvar for å legge til rette for at timene kan bli brukt som forutsatt, altså:   at det planlegges og avsettes tid til planlegging og at denne tiden skal brukes til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Det skal avsettes minst 4 timer pr. uke til faglig planlegging etc. og denne tiden kan ikke byttes/benyttes til annet arbeid uten at det gis anledning til å legge den faglige planleggingen etc. på et annet tidspunkt. (Se mer om minst 4 timer i neste avsnitt) Personalmøter (4 -5 ganger i året), foreldremøter eller andre planlagte/pålagte møter som blir lagt på kveldstid og som medfører at arbeidstiden blir mer enn 37,5 timer i uken gir rett til overtid. Overtid foreligger altså når man blir pålagt eller har avtalt oppgaver med arbeidsgiver, slik at arbeidstiden i eller utenfor institusjonen samlet blir mer enn planlagt arbeidstid pr. dag eller i løpet av uken blir mer enn 37,5 timer. Overtidsarbeid skal godtgjøres etter § 6 i Hovedtariffavtalen. Avspasering/overtidstillegg: Dersom den ansatte ønsker avspasering av opparbeidet overtid skal det gjøres en skriftlig avtale med arbeidsgiver/styrer/leder om hvor og når dette skal gjøres. Arbeidsgiver kan ikke pålegge tidspunkt for avspasering. 5 Avspasering skal foregå time for time og overtidstillegget skal utbetales. Det er ikke anledning til å avtale å ta overtidstimen pluss overtidstillegget omgjort til tid, ut i avspasering. Avspaserer man en dag hvor det er planlagt en vakt på 6 timer, avspaseres 6 timer. Avspaserer man en dag hvor det er planlagt en vakt på 8 timer, avspaseres 8 timer. Det er lurt å unngå å avspasere på dager hvor det er planlagt faglig planleggingstid. Ved foreldremøter og personalmøter er det ikke anledning til å benytte HTAs bestemmelse i § 5.5 om Delt dagsverk. «Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift». Konsekvensen av å benytte bestemmelsen om «Delt dagsverk» vil være gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. 2. setning Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Kommentar Innenfor 37,5 t pr. uke skal minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke avsettes …. ”Minst” betyr at 4 timer til faglig planlegging er et minimum og at det kan avsettes mer enn 4 timer i gjennomsnitt pr uke. Man kan f. eks. kan avsette 5 timer i gjennomsnitt pr. uke hvis man har behov for, og blir enige om det. Avsetter man mer enn 4 timer i uken, kan det bety at det blir mindre tid til andre gjøremål og oppgaver, som for eksempel arbeidet i barnegruppa, enkelte møter etc. ”I gjennomsnitt” betyr at man den ene uken kan avsette mindre enn 4 timer (eller mindre enn den tiden man er blitt enige om), for eksempel 3 timer innenfor de 37,5 timene, men da må man en annen uke avsette tilsvarende flere timer f eks 5 - 6 timer innenfor de 37,5 timene. Det viktige her er at man over en periode på for eksempel 4 uker, får det gjennomsnittet av planleggingstimer pr uke som man er blitt enige om. Eksempler: I en periode før foreldresamtaler skal gjennomføres, er det behov for mer tid til planlegging enn tidligere. Ta utgangspunkt i at barnehagen etter drøftinger, har avsatt 5 t/u i gjennomsnitt til faglig planlegging. Man kan da over en treukers-periode, avsette en uke med 7 t/u til planlegging og de to neste ukene ha 4 t/u til planlegging. De ”minst 4 timene” skal avsettes til faglig samarbeid, faglig planlegging, faglige forberedelser, faglig tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Punktet 3.2 er et punkt bare for pedagogene i barnehagen og det arbeidet som beskrives i dette punktet er faglig arbeid. Faglig samarbeid i denne sammenheng, er samarbeid mellom det pedagogiske personalet i barnehagen. Det kan foregå i ulike møter og ulike fora som tar opp faglige tema og vil være en del av den samlede planleggingstiden på 4 timer eller mer. Planlegging er faglig planlegging, som skal foregå både individuelt og i fellesskap med de andre pedagogene. Det kan for eksempel være oppgaver som å lese seg opp på ulike tema, innhente stoff / kunnskap om et tema det skal arbeides med i barnegruppa eller barnehagen som helhet m.m. Forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende er oppgaver knyttet til det faglige arbeidet som må til for å legge grunnlaget for arbeidet med det øvrige personalet og med det enkelte barn og barnegruppa. I premissene i nemndas kjennelse står det ”Ingen av partene har 6 gitt uttrykk for at snittiden på 4 timer pr uke til planleggingsaktiviteter m.m. for pedagogisk personale kan reduseres, og tiden bør heller ikke begrenses til 4 timer”. I tillegg bemerker nemnda i 2013, det vil si både KS, organisasjonene og nemndas leder, at «Avtalen innebærer da også et det er minst 4 timer som er avsatt.» Det sies også at arbeidet skjer ”både i form av individuelle aktiviteter og samarbeidende/kollektive aktiviteter. Pedagogenes tid til individuelt arbeid må sikres i drøftingene og prosessene om arbeidstidsordningene i barnehagen. Utdanningsforbundet mener det er viktig at majoriteten av tiden settes av til individuelt arbeid. Man kan ikke bruke av de minst fire timene til for eksempel veiledning av eller fellesmøter med det øvrige personalet. Planleggingstiden kan heller ikke brukes til møter med foreldre eller til selve foreldresamtalene. Det samme gjelder også samarbeid med spesialpedagog og andre instanser. Planleggingen av foreldresamtaler og foreldremøter kan foregå i de minst fire timene. Planleggingen faller altså innenfor og selve møtene med foreldre m.m. faller utenfor ukentlig planleggingstid. Arbeidsgiver/styrer kan ikke pålegge pedagogene å løse, gjennomføre eller planlegge praktiskadministrative oppgaver innenfor de ”minst 4 timene”. Praktisk-administrative oppgaver kan for eksempel være å ringe etter vikar ved sykdom, jobbe med vikarlister, føre fraværslister og lignende. Administrative oppgaver som heller ikke kan legges til de minst fire timene med faglig planlegging kan også være driftsoppgaver som innkjøp, oppgaver knyttet til økonomi og regnskap. Til planlegging og fellesmøter med det øvrige personalet har vi blant annet ”avdelingsmøter”, personalmøter og bestemmelsen i SFS 2201, punkt 3.4. Planlegging/ samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole). Dette kommer i tillegg til minst 4 timer pr. uke og skal ikke legges inn i planleggingstiden. 3. setning Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Kommentar For å få til gode prosesser om arbeidstidsordning i barnehagene, er det viktig å involvere de hovedtillitsvalgte på lokalplan (kommuneplan). Vi viser til Hovedavtalens Del B, § 1 Formål, samarbeid og medbestemmelse og til § 3-2 Tillitsvalgtes rettigheter og plikter punkt a). I møter mellom hovedtillitsvalgte og kommunen er det bl.a. viktig å ha med; - hvordan skape rammer for nok tid og gode prosesser i den enkelte barnehage (når drøftes og diskuteres hva med hvem?), - har barnehagene tilfredsstillende / fysisk tilrettelagte kontor/arbeidsplasser for faglige forberedelser, faglig samarbeid m.m. - hvordan hjelpe og bistå styrerne med ansvaret de har for gode arbeidsforhold og ansvaret for drøftinger og arbeidstid i barnehagen - felles skolering av styrere og arbeidsplasstillitsvalgte - eventuell mal for kvartalsvise, halvårlige planer som hjelp i arbeidet. Dette skal ikke være detaljerte planer om innholdet i barnehagen, - kun rammer for bruk av all tid, hva slags tid når. 7 - gjennomgang av hva som utløser overtid - vikarbruk - der kommunen/barnehagen er IA – bedrift, løfte fram IA-avtalen - m.m. Husk å føre referat fra møtene/drøftingene! Vi minner om teksten i premissene for kjennelsen ” Endringene i arbeidstidsbestemmelsene fører ikke til økonomisk innsparing for barnehageeier, men er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage til barnas og de ansattes beste.” Det er nyttig/viktig for gode prosesser i hver enkelt barnehage at Utdanningsforbundets arbeidsplasstillitsvalgte, der dette finnes og styrer/leder, drøfter prinsipper for utarbeiding av planer, rammen for det arbeidet som skal gjøres med organisering av arbeidstiden (hvilke oppgaver skal løses innenfor de ulike arbeidstidselementene? hvordan sikre god kvalitet i barnehagen, hvordan skal vi ta vare på de ansatte og sikre styrerne tid og kompetanse til å gjøre jobben?). Slike drøftinger gjøres i forkant av samarbeidet om bruken av tiden mellom pedagogene og styrer/leder, men ikke uavhengig av dette. Før referat også fra disse møtene! Samarbeidet om arbeidstiden kan foregå på flere ulike måter, både med den enkelte pedagog og med pedagogene samlet. Det viktige er at de former for samarbeid som blir valgt, er gode, relevante og meningsfylte for dem det gjelder i den enkelte barnehage. Planene for ”bruken av tiden” skal omfatte hva tiden skal brukes til (planlegging individuelt / i felleskap, ulike møter, foreldresamtaler, tid i barnegruppa m.m.), når arbeidet skal gjøres og hvor det skal gjøres (i barnehagen, hjemme, på et eksternt kontor …). 4. setning Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen. Kommentar Etter prosessene med tillitsvalgte og med pedagogene, informeres representanter for- / de øvrige ansatte om planen for bruk av tiden. Dersom prosessene medfører endringer av vaktplaner, må dette drøftes med alle involvertes tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen. Deretter er det styrer/leders jobb å utarbeide arbeidsplaner og nedfelle dem skriftlig i kvartalsvise eller halvårige planer. Forhåpentlig er dette planer man er blitt enige om, men ellers gjelder arbeidsgivers styringsrett, dog med de rammer avtaleteksten setter, jf. styrers ansvar. Det kan utarbeides planer som har både kortere eller lengre perspektiv enn kvartalsvis og halvårig, dersom en mener det er mer hensiktsmessig, men dersom det skal være mulig å evaluere virkningen av planene, er det lurt at de fastsettes over litt tid. Utdanningsforbundet vil anbefale kvartalsvise planer, som gir mulighet for å se ting i et perspektiv, samtidig som man underveis i året kan justere eventuelle virkninger som ikke fungerer slik en har tenkt. ”Planen for bruk av tiden..…skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen” er ment å ivareta muligheten for å jobbe utenfor institusjonen / hjemme i hele eller deler av de ”minst 4 timene”. Det betyr ikke at man må jobbe hjemme, men at man kan jobbe hjemme hvis det av en 8 eller annen årsak er hensiktsmessig. All tidsbruk, uansett hvor man skal jobbe, skal inn i arbeidsplanen. Utdanningsforbundet mener det må foreligge tilfredsstillende kontorarbeidsplasser for at det skal være hensiktsmessige å legge alle eller noen av de ”minst 4 timene” i barnehagen. Ansvaret for at tilfredsstillende arbeidsforhold er tilrettelagt, uansett hvor planleggingen skal foregå, ligger hos styrer. Arbeidsmiljøloven har krav til norm for kontorarbeidsplasser. I 2007 var kontorarbeidsplasser i kontorfellesskap for lærere tema i Utdanningsforbundet. Arbeidstilsynet ble kontaktet, noe som resulterte i en presiserende veiledning fra deres side. Vi har grunn til å tro at dette vil være det samme for kontorarbeidsplasser i barnehagen også. Arbeidstilsynet sier: "I utgangspunktet vil dermed normen for gulvareal pr. arbeidsplass i kontorfellesskap være 6 kvadratmeter for lærere, som for andre yrkesgrupper. Direktoratet finner imidlertid grunn til ……., og at mindre gulvareal pr. arbeidsplass i fellesarealer i et konkret tilfelle vil kunne tilfredsstille kravene oppstilt i lov og forskrift. Forutsetningen er da, som i dag, at andre viktige miljøfaktorer er ivaretatt, slik at forholdene ved arbeidsplassen etter en totalvurdering fremstår som tilfredsstillende." Slike viktige miljøfaktorer er forhold som avskjerming fra støy, belysning, ventilasjon m.m. Ved godkjenning må det foretas konkrete vurderinger av lokalene hvor både areal og andre forhold som støy, belysning, ventilasjon med mer vektlegges. Verneombud og tillitsvalgte må involveres tidlig i prosessene. Ved eventuell uenighet om lokalene oppfyller kravene i lov og forskrift, bør saken forelegges Arbeidstilsynet. Dersom det ikke finnes tilfredsstillende arbeidsplasser i barnehagen, er det nødvendig å gjøre faglig planlegging hjemme eller et annet egnet sted. AML § 1-5 med forskrifter har krav til arbeidsplassen når man jobber hjemme. Dette kan dere finne her: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78198 I AML står det at det skal utarbeides en egen særskilt arbeidsavtale ved arbeid i arbeidstakers hjem. Når det gjelder arbeidsmiljø ved hjemmekontor, står det blant annet: For å trygge sikkerheita, helsa og velferda til arbeidstakaren skal arbeidsgivaren likevel, så langt det er praktisk mogleg, forsikre seg om at arbeidsforholda er fullt forsvarlege. Dette inneber blant anna at arbeidsstaden, arbeidsutstyret (vår understreking)og innemiljøet ikkje skal medføre uheldige fysiske belastningar. Det vil bli utarbeidet et eget notat med vekt på fysisk arbeidsmiljø i barnehagen, sett i forbindelse med avtalebestemmelsen om arbeidstid i barnehagen. Utdanningsforbundet februar 2014 9