God Påske! - Hammerfest kirke

Andaktstelefonen
38091700
49. årgang. ✦ Nr. 1. ✦ April 2014
Åpent hele døgnet!
Ny andakt
tirsdag og fredag
God Påske!
Foto: Anthon Sivertsen
Hammerfest kirkekontor
Kirkegata 21, Boks 70
9615 Hammerfest
Tlf.: 78 40 29 20
Kontortid:
Mandag – fredag kl 0900 – 1400
Lunsj:
kl 1100 – 1130
Svein Sivertsen..................daglig leder
[email protected]
Arve M Marthinsen prost
arve.marthinsen@hammerfest.
kommune.no
Jon Arne Tandberg,.............sogneprest
[email protected]
Jon Atle Birkeland ..............kapellan
[email protected].
Einar Tesdal........................kapellan
[email protected]
Elena Brovold.....................kantor
[email protected]
Elena Fredriksen.................organist
[email protected]
Senking av kiste ved begravelser
På kirkegårdene i Hammerfest har
det i en årrekke vært praksis at kisten ikke senkes helt ned, men bare
noen centimeter, under begravelsen.
Årsaken til dette har blant annet vært
grunnforholdene. I enkelte områder er
massene så løse at det ikke lar seg
gjøre å senke kisten helt ned under begravelsen.
I alminnelige bestemmelser for gravferd står det følgende om senking
av kisten; ”Som hovedregel skal kisten senkes helt ned”.
Senking av kiste på kirkegården i forbindelse med gravferd har nå
vært diskutert i Hammerfest menighetsråd. Menighetsrådets oppgave
er å legge de praktiske forhold til rette slik at presten kan utføre sine
oppgaver i henhold til gjeldende bestemmelser.
Menighetsrådet tok på bakgrunn av dette følgende beslutning i sitt
møte 12.12.13 «Det legges til rette for at kisten senkes helt ned ved begravelser, fra sommeren 2014. Senking av kisten utføres helt til slutt.»
Dette vil allikevel kunne medføre forskjellig praksis avhengig av hvilken kirkegård det dreier seg om. Både på Hauen kirkegård, Rypefjord
kirkegård og i Fjordadalen vil det være områder hvor det vanskelig lar
seg gjennomføre, på grunn av løse masser i bakken, noe som vil bli
vurdert fortløpende.
Ingvill Ulveseth ..................diakon
[email protected]
Aileen Zahl .........................kateket
[email protected]
Eva Bjørgve.........................konsulent
[email protected]
Nittaya Bumrungphet......... renholder
Peder-Kristian
Kofoed-Fyhn. ......................kirkegårdsarb.
Trond M. Sivertsen.............oppsynsmann
Knut Harald Karlsen...........kirketjener
Hans Arne Dahl.....................klokker/kirketjener
Leder i menighetsrådet
Pål-Blix Johansen
Menighetsbladet
Kirkegata 21, Boks 70
9615 Hammerfest
Tlf.:
78 40 29 20
Redaksjonen:
Redaktør: Anne-Line Nora
Eva Bjørgve
Pål Blix-Johansen.
Økonomi: Svein Sivertsen.
Montasje/Layout
Helge R. Johnsen.
Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv.
Opplag: 4600
Utkommer: 4 ganger årlig.
Distribusjon: Posten.
Bankkonto nr.
7592.05.13026
2
Andakter på alders- og sykehjem
Jeg ble spurt om «når begynte dere å holde andakter på institusjonene?» Jeg måtte tenke litt på det og fant vel ikke noe bedre svar enn
«Det har vi nå i grunnen alltid holdt på med i kirka».
Da jeg begynte å arbeide som prest her i Hammerfest i 1999 så var
andaktene på institusjonene noe av det som hadde vært drevet jevnt
og trutt gjennom mange år. Det var selvfølgelig annerledes både for
meg og for dem at det kom en ung søring på 27 og skulle holde andakt
for «de gamle».
Men vi fant fort ut at jeg var ikke så ung og de var ikke så gamle at vi
ikke hadde noe felles. En god del av de som gikk på andaktene hadde
deltatt aktivt på gudstjenester og kristne møter og så at dette var et
godt tilbud etter hvert som helsa ble dårligere og de måtte flytte inn på
institusjon. Andre syntes det var trivelig at noen stakk innom og gjorde
noe som var utenom den vanlige dagsrytmen, jeg har til og med blitt
spurt om «er det her underholdningen er». Og det har vært helt greit,
for noen har det vært en fortsettelse av de kristne møtene de alltid har
deltatt på og for andre har det vært mer underholdning.
Vanligvis så holder vi andakt på Sykehjemmet, Alderspensjonatet/
Bokollektivet og Pensjonærhjemmet en gang i uka. Da bruker vi å synge noen salmer eller sanger, vi leser en tekst fra Bibelen og holder en
andakt. Vi bruker også å ha med Fadervår og velsignelsen. Til slutt
bruker organisten å spille et musikkstykke. Noen ganger har vi også
nattverd for de som bor på institusjonene. Andakten bruker å vare et
drøyt kvarter. For noen er det lenge nok mens andre nok hadde ønsket
at vi holdt på lenger.
Det viser seg at andaktene ser ut til å ha livets rett. Jeg tror trygt
jeg kan si at det er en glede for oss som holde dem å være på besøk
hos mennesker som har vært en del av både Hammerfest menighet
og bybildet i Hammerfest. Det er gøy når vi hører at salmer som folk
har lært utenat for 60-70-80 år siden fortsatt huskes og kan synges.
Og når da noen takker deg av med å si «Takk for Gudsordet» så merker
man at det du har gjort den dagen faktisk har betydd noe for noen.
Tekst: Jon Atle Birkeland
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Leder
Biskopens påskehilsen
Det er påskeidyll over det gode
bildet
på
menighetsbladets
forside.
April ble påskemåneden i år,
vårmåned var det gamle navnet på
april – med mange merkedager.
Første april var jo – og er fremdeles
narrenes dag. Skikken med å
narre april kommer sannsynligvis
fra Frankrike, man antar at det
har vært narret april i Norge
siden1600-tallet, og skikken
har holdt seg til våre dager.14.
april snudde man primstaven
fra vintersiden til sommersiden.
Åkrene ble gjort klar for såkorn.
Påsken er en høytid- og en
familiesammenkomst som de
aller fleste feirer og markerer på
ulike vis. Vi tilbringer gjerne dager
sammen med familie og venner,
planlegger og gjør ting sammen.
Jeg synes bildet på forsiden gir
fornemmelse av drømmepåske.
Hytta, masse sne og påskefjellet
badet i sol, suse av gårde på
scooter til isfiske og grilling.
I skrivende stund er det elendig
vintervær, regn og kuling, men ut
i mars og april vet vi – sneen laver
ned. Det trengs påfyll av masse,
myk tørr sne. Da kan vi glede
oss over godt skiføre i byen og
på innlandet – snøre sekken og
spenne på skiene.
Påsken har et forunderlig
budskap. Den handler
ikke bare om at Jesus dør
og oppstår. Den handler
også om at vi skal gjøre
det. Kirkegården er et sted
for dem som hviler. De
skal stå opp igjen en dag. Det er et
uvirkelig budskap som kan minne om
en skrekkfilm.
Det finnes mange kunstverk som viser
hvordan Jesus står opp fra de døde.
Ofte er Jesus kledd i hvitt. Han kommer
ut av graven som en seierherre. Det
er som om han stiger frem til jubel fra
menigheten som synger lovsanger om
livet som har vunnet. Halleluja! Gravene
åpnes. Men ikke som på en skrekkfilm.
Det er glede og sang, jubel og fryd.
Er det slik vi tenker når vi går på
kirkegården? Der hviler våre kjære og
nære, men en dag åpnes gravene, og
den himmelske festen kan begynne.
Døden kommer vi ikke unna. Den
rammer oss alle. Men den er ikke lik for
alle eller oppleves likt av alle. Men kan
kjenne uro og frykt eller drømme om å
få møtes igjen.
Jeg opplever begge deler når jeg går
på kirkegården. Døden har tatt livet av
dem som har betydd så mye for meg.
Samtidig tenker jeg på kirkegården som
et sted for en uventet forvandling, selv
om jeg ikke helt vet hvordan det skal
skje.
For barn og ungdom som heller
ønsker utfordring og fart, frister
nok slalåmbakken i byen og på
Skaidi mest.
Kan jeg tenke at gravene er som
stengte bøker? En stengt bok gir en
Om du er i byen eller på hytta,
inviterer kirken på gudstjenester
i påsken. I menighetsbladet og
FD vil du finne oversikt over alle
gudstjenestene i påskehøytiden.
Deg være ære
Velkommen til gudstjeneste!
mulighet. Man bærer med seg i minnet
bøker man har lest. Samtidig står de
der i hyllen. Vi ser bare bokryggen, men
med forventning kan de åpnes igjen og
leses på nytt.
Kanskje kan jeg tenke på gravene
som livsfortellinger som kommer til
å bli åpnet igjen? Alle menneskers liv
kommer til å få et nytt kapittel. Mens vi
venter, minnes vi det livet som vi delte
med dem som har forlatt oss. Samtidig
bærer vi i oss håpet om å få møtes
igjen.
Vi skal dø og stå opp igjen som Jesus
Kristus. De døde og deres liv minner
oss om hvor verdifullt og dyrebart livet
er. Fortellingene minner oss om at vi
skal være varsomme og ta ansvar. De
handler også om urett og svik, om alt
som ikke ble bra, men som kanskje
likevel kan bli annerledes.
Det finnes en viktig forutsetning. Livet
er sterkere enn alt som vil bryte det
ned. En dag skal det også gis til oss.
Like uforklarlig som vi steg inn i dette
livet, skal vi få dele den virkeligheten
som vi kaller evigheten.
Påsken har et forunderlig budskap. Vi
skal dø, men vi skal
også stå opp igjen
som Jesus Kristus.
Ta vare på det
budskapet! Gledelig
påske!
Per Oskar Kjølaas
Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal
døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, se, en
engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!
Refr.: Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Jeg ønsker dere
alle en solrik, glad
og god påske!
Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter
bever.Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren
er her! Pris ham, alle tunger, Kristus Herre er!
Anne-Line Nora,
redaktør
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det:
Han gir liv og fred. Kristi navn er ære, seier er hans vei,
evig skal han regjere, aldri frykter jeg.
3
Sogneprestens
hjørne
Om å senke kister. Om å ta farvel.
Noe av det viktigste vi gjør som
kirke er å møte mennesker i sorg som
har mistet en av sine. Å ta et verdig farvel, å ta avskjed med et menneske i en
begravelse, er noe alle har tanker om.
Hva er et verdig farvel? Hvordan skal en
begravelse gjennomføres? Hvordan skal
det gjøres så man kan gå videre, i dag,
i morgen eller neste år, med fred for den
avskjeden som var? Begravelsen tar ikke
vekk tapet eller sorgen, men setter et viktig punktum for et liv. Og sender oss som
lever videre. Sender oss videre med sorg,
eller lettelse, med bitterhet eller med
fred, med alle slags følelser et menneskeliv kan ha. Å møte døden gjør noe med
oss uansett, i en eller annen valør. For at
vi skal kunne leve videre med de følelser
et tapt menneskeliv gir, så er begravelsen
selve anslaget, selve hoppkanten til vårt
liv videre. Derfor er alt ved begravelsen
viktig. Alt fra de små detaljer til de store
enkeltdeler. Når vi har begravelser i kirkelig regi, så er det meste fastlagt. Liturgi
for gravferd følges i alle begravelser som
ønskes i rammen av Den norske kirke.
Bønner, tekster, salmesang, minneord,
preken og annet skal det være. Mange
kjenner begravelsesseremonien. At mye
ligger fast gjør at vi kan hvile i de rammer
som er. Vi trenger ikke tenke at det er vi
som må komponere og bære det hele for
at det skal bli et verdig farvel med den vi
tar avskjed med.
En av de små detaljene i begra-
velser vi nå justerer i Hammerfest, er senking av kiste. En detalj som kanskje er
litt viktigere enn vi tror. Fra sommeren av
senker vi kisten helt ned i grava ved jordfestelsen. Frem til nå har vi senket kisten ned til kanten av grava. Hvorfor gjør
vi denne endringen? For det første angir
reglene for gravferd i Den norske kirke at
senking av kiste helt ned i grava er hovedordningen som skal følges i begravelser.
Men kanskje enda viktigere er betydningen av å senke kista. I begravelser sies
det alltid som en del av seremonien at
vi skal følge NN til det siste hvilested.
Meningen med dette er helt konkret at vi
skal følge vår avdøde til vedkommendes
siste hvilested. Det siste hvilested når
vi dør er nede i grava der vi skal ha vår
hvile. Og vi som pårørende skal ta farvel
med den vi har mistet der vedkommende
skal ha sin hvile for all fremtid. Frem til
den dagen Vår Herre kaller oss frem fra
4
gravene til et evig liv.
Dette har også noe med verdighet å gjøre. Avskjeden tas ikke bare i kirka, men helt ute ved graven der NN helt
konkret skal ligge. Betydningen av dette
har også med vår egen avskjed å gjøre. I
begravelser hvor det er stor sorg er det
ofte slik at pårørende lever i en unntakssituasjon som kan fortone seg ganske
kaotisk. Både før og etter begravelsen og
ofte i lang tid. Ofte har jeg som prest fått
høre beretninger fra pårørende om at de
var helt på siden av seg selv, at de opplevde å ikke helt henge med på alt som
skulle gjøres og forberedes i forbindelse
med begravelse og avskjed. Dette er naturlig, for det er en unntakstilstand når
man skal lære seg å leve med fraværet
av et liv man var glad i. Allikevel, om ikke
hodet er med så er kroppen det. Kropp
og hode kan dele på byrden av å gjennomleve en avskjed som er altfor tung.
Er ikke hodet og sinn helt med i begravelsen, så er kroppen der og gjennomlever
avskjeden. I lys av dette er det viktig at
vi er til stede på en eller annen måte i
avskjeden. Også der hvor det siste hvilestedet er. Være ved grava og se med
våre øyne det siste hvilested til den vi tar
avskjed med. Da vet både kropp og sinn
hvor våre døde ligger og hviler.
En annen side ved dette er at
det er brutalt. Det er brutalt å se at ei
kiste med den vi har mistet, gå ned i jorda. Ingen annen handling kan tydeligere
markere tapet og avskjeden av den vi har
mistet, enn at vi lar kista med den avdøde gå ned i grava. Vi kan jo tenke at dette
vil vi helst ikke se. Det er rett og slett for
tungt. Allikevel, det er i grava vår avdøde
skal hvile, der er det siste hvilested. Og vi
er der, ser det, og tar farvel. Det er ingen
tvil om at det er voldsomt. Men kanskje
er det også godt. For sorgen sin del er
det ingen tydeligere ansats til å gå videre
med livet, enn å se den vi har mistet senkes i grava. Når vi har tatt avskjed ved
det siste hvilested, der vår avdøde skal
hvile, er også vi fri til å gå videre. Hvor
enn tungt det kan være.
En begravelse har mange små og store
detaljer. Helheten er en handling i kirkens
rom som skal være til hjelp for livet. Livet
i liv og død. Det handler om en verdig avskjed. Det handler om et verdig liv videre.
Livets
reise…
Livet kan sammenliknes
med en reise.
Ikke nødvendigvis til
forskjellige steder,
men en reise i tid
og en reise i erfaring.
Og etter en stund så
lærer man kanskje
at den du er,
ikke minst
er blitt til ved valg og erfaringer
du har gjort deg selv.
Gjennom mennesker
du har møtt,
og gjennom problemer
og utfordringer
du har måttet takle.
Og at både gode og
dårlige dager
måtte til for å skape
mening i livet ditt.
Livets reise foretas ofte
i svimlende fart.
Den raske tiden vinner
ofte over den sakte tiden
og kanskje er det
nettopp det som
ville gjort livet
og reisen til bedre;
nemlig å ta seg tid til å
raste innimellom og bli
sin egen reiseleder.
Se seg rundt på
skaperverket og kjenne
at man selv er tilstede, men ikke alene.
Akkurat nå,
akkurat her. I Livet.
HA EN FIN REISE.
Sogneprest Jon Arne Tandberg
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon 2014
Tilbake som redaktør
Kirkens Nødhjelp arbeider sammen
med hverdagshelter over hele verden
som redder liv og skaper forandring.
Dette er mennesker som er født på
feil side av urettferdigheten og kjenner
fattigdommen på kroppen. De vil
forandre verden og de vet hvordan.
Alle konfirmantene deltar i Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.
Dato for aksjonen er 6.-8. april. Vi regner med at hver
konfirmant stiller med en voksen, og håper at det også
kommer frivillige bøssebærere til Hammerfest kirke på
aksjonsdagen.
Ta godt imot våre konfirmanter og frivillige som kommer
med bøssen hjem til dere 8. april mellom kl. 17 og 19.
Også dette vil gå over…
Min bestemor lærte meg disse ordene, ord som
gjelder til enhver tid i livet. Når alt er ekstra tungt når
alt er fullstendig forferdelig – når alt er fantastisk og
herlig – og vidunderlig og pur lykke – så si disse fem
ordene til deg selv. De vil gi deg perspektiv på livet.
C. Raynet
Salmen
jeg velger...
Høsten 2011 takket jeg for meg
etter 6 år som redaktør i menighetsbladet. Nå har jeg tatt på meg
jobben igjen, ett år ad gangen.
Som nyvalgt leder av menighetsrådet i januar 2006, hadde jeg en
klar programerklæring – at menighetsbladet skulle opp å gå igjen.
Sammen med Fred Davidsen, Hans Arne Dahl og
grafiker Helge Johnsen begynte jobben med bladet. Første nummer i 2006 hadde 12 sider, etter
hvert økte det til 16.
Tilbakemeldingene var hyggelige, noe som ansporet til økt innsats og sideantall. Julenummeret i
2008 hadde 20 sider, og senere 24 sider.
Min tanke var fra starten å utgi et menighetsblad
som informerte om alle kirkens aktiviteter, å fylle
på med lokalt stoff, byhistorier, kirkerommets historie og små epistler fra livet. Mange skribenter
bidro med godt stoff og redaksjonen kunne glede
seg over den stigende interessen for bladet. Dette
ga seg også utslag i gavene vi mottok, noe som
muliggjorde fortsatt utgivelse av menighetsbladet.
Det blir en spennende utfordring å jobbe som redaktør igjen.
Tekst: Anne Line Nora
Dype, stille, sterke, milde..
Når jeg blir spurt om en salme jeg
liker så kommer som oftest «Dype stille, sterke milde» først i min tanke. Det
er en salme jeg har hørt og sunget fra
jeg var barn og ble tatt med til kirke.
Jeg føler at den «alltid» ble sunget i
gudstjenesten. Og dermed sitter den
fast som en viktig del av barnelærdommen. Dessuten har denne salmen
et tydelig evangelisk preg om Herrens
kall og omsorg gjennom livet og inn i
evigheten.
Salmeboken 552.
Dype, stille, sterke, milde
guddomsord fra himmelhavn
kaller, beder, sjeler leder
til den gode hyrdes favn,
vitner om hva oss er givet:
Jesus er vår vei til livet.
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Frelser kjære, takk deg være
for din nåde mot vår jord!
Tiden rinner, verden svinner,
evig dog består ditt ord.
Med ditt ord din nåde varer,
er vårt vern mot alle farer.
Svein Hansen
Drag de mange sjeler bange
til deg ved din Hellig Ånd!
Alle vegne døden segne
for din sterke frelserhånd!
Før oss frem på livets veie,
før oss inn til livets eie!.
5
Markering av Grunnlovens 200 års jubileum,
FESTGUDSTJENESTE
I anledning dagens spesielle
karakter, var det noen sentrale
elementer i liturgien - felles i
alle landets gudstjenester.
Presst Birkeland ønsket velkommen
og innledet gudstjenesten med følgende: Bakgrunnen for denne feiringen i
dag er at den danske stattholderen,
prins Christian Frederik, i februar 1814
meddelte landets biskoper at alle menigheter skulle samles i kirkene 25.februar 1814 til en ekstraordinær bededag.
Der fikk de høre at prinsen som nasjonens regent, hadde overtatt styret
av landet, og at folket kunne berge sin
frihet ved å slutte opp om ham.
Etter edsavleggelsen var det valg av
valgmenn som skulle velge utsendinger til riksforsamlingen. Den skulle tre
sammen på Eidsvoll 10. april. De som
ble valgt, fikk med seg fullmakter signert blant annet av prestene.
Det tok tid å få brakt prinsregentens
brev av 19. februar 1814 ut i hele
landet. Valget pågikk derfor de fleste
steder også etter 25.februar. Til Nord
Norge og Hammerfest kom imidlertid
brevet frem først lenge etter at riksforsamlingen var samlet på Eidsvoll.
Man valgte likevel å avholde valg/avlegge ed.
Og første salme var: Gud signe vårt
dyre fedreland.
Samlingsbønnen ble lest av leder i
menighetsrådet Pål Blix-Johansen.
6
i Hammerfest kirke 25.2.
* Se dine barn, Gud, sammen for ditt
ansikt, for å takke og lovprise deg
som har skapt alle ting.
Åpne hjertene våre, Gud, så vi kan
kjenne den kjærlighet som du øste
ut over verden, da du sendte din
sønn Jesus Kristus, så vi skulle få
evig liv ved ham.
Send oss din Ånd, Gud,så vi ved vår
kjærlighet og omtanke for våre medmennesker kan vitne om deg og fullbyrde din vilje.
Takk, Gud, for at vi lever i nådens tid,
i gode år, med fred og frihet, i et land
med trygghet og rettferdighet.
Takk for det storverk som ble utført
i tro på deg da våre forfedre møttes
på Eidsvoll for å gi landet en grunnlov.
Gi oss kraft og fremtidstro, Gud, så vi
kan rette på det som er skjevt, verge
de svake og lindre smerten hos dem
som lider, Hør, Gud , hvordan all jorden lengter etter din velsignelse.
Lær oss å telle våre dager, så vi kan
få visdom i hjertet.
AMEN.
Deretter sang menigheten salmen:
Alene Gud i himmelrik.
Dåp er en gledelig begivenhet og
festdag for familier og venner.
Denne søndag ble to babyer og en
ungdom døpt. De ble ønsket velkommen og innlemmet i menigheten og
kirken.
Dagens Preken omhandlet Kristi For-
klarelsesdag – tekst fra Matteus kapittel 17 versene 1 – 9. Preken var ved
Jon Atle Birkeland.
Sangglade, sjarmerende og festkledd
var de fire jentene i koret 10+. Etter
at de hadde fremført sangen: Kem er
vi – kem er du? fikk de god applaus fra
menigheten.
Forbønn for kirken
og verden.
Bønnen ble lest av diakonen, kateketen og barn.
En vakker bønn som inneholdt: takknemlighet, tro, kjærlighet, skaperverket, barmhjertelighet mv.
Nattverdsmåltidet ble foretatt nedenfor alterringen, utdelere var J.A. Birkeland og Ingvill Ulveseth.
Foruten de to nevnte salmene fremførte menigheten disse salmer: Milde
Jesus, Kirken den er et gammelt hus,
Ja vi elsker dette landet.
Under utgangsprosesjonen sang menigheten Herre Gud ditt dyre navn og
ære.
Menighetens takkoffer til Normisjon
i Nepal ble samlet inn i benkene av to
konfirmanter.
Barnas historie og samlingsstund,
var det kateket Aileen Zahl som inviterte til nedenfor alteret. Organist var
Elena Brovold.
Alle var velkommen til kirkekaffe
nede i kirkestua. God servering stod
Terttu Dahl for.
Tekst: Anne Line Nora
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
18
14
Valgene 1814 i Hammerfest4
Underdanigst Addresse til Norges Regent hans
Kongelige Høihed Prinds Christian Frederich fra
Hammerfest Sogn i West-Finmarken. —
Hammerfest d: 20de Maij 1814.
I Aaret 1814 d: 20de Maij forsamlede sig |: i Følge Hans
Kongelige Høiheds Reskrift af 19de Febr: d: A: og den derpaa skeedte Tillysning:| denne Meenighed udi Hamerfest
Kirke for at helligholde den anordnede Bededag, og blev
da, efterat Meenigheden havde svoret, at ville hævde Norges Selvstændighed og Uafhængighed og at vove Liv og
Blod for Fædrenelandet, tillige foretaget Valg paa 2de af
Meenigheden til som Befuldmægtigede paa Sognets Vegne
at bestemme og antage Kongeriget Norges Regjeringsform
og da
Sognepræsten Niels Drejer og
Almuesmanden Eilert Esaiasen
efter at Voteringen af alle der tilstædeværende Stemme
berettigede var tilendebragt, bleve befunden at have de fleeste Stemmer, saa anbefale Meenigheden dem derved, at
de, i det de nedlægge denne underdanige Addresse i Hans
Kongelige Høiheds Hænder, tillige ville paa en med Sagens
Vigtighed og Hans Kongel: Høiheds Fortjenstfuldhed passende Maade aflægge til Høisamme Meenighedens underdanigste og ømmeste Tak for den lige saa ædle som
faste Beslutning at frelse vort elskede Fædreneland fra den
Skam og Vanære at blive en overmodig og tredsk Fiendes
Besiddelse; Meenighedens oprigtigste og høitideligste Forsikring om de mueligste og villigste Opoffrelser fra Sognets
Side for at medvirke kraftigen til det store Øjemeds Opnaaelse nemlig Norges Selvstændighed, og endelig Meenighedens oprigtigste og inderligste Ønsker om at den Ævige og
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Almægtige vil beskytte og velsigne os saa, at alt hvad der
end skal møde os, maa lede og føre til Frihed og Velstand
for Norge og dets Folk, til Hæder og heldig Udfald for dets
dyrebare og elskede Fyrste, og til mueligste Lyksalighed for
hver den, der ligesaa redelig som kraftig virker til det fælleds skjønne Maal. —
Saa meddeeles disse og herved Meenighedens uindskrænkede Fuldmagt til paa sammes Vegne at møde ved den
paa Eidsvold berammede Samling af Nationens udvalgte
Mænd, for at deeltage udi at bestemme og paa Nationens
Vegne at antage Kongeriget Norges Regjeringsform, hvis
nogen af dem ved det seenere Valg dertil skulde vorde antaget: Men i andet Fald befuldmægtiges de til at møde ved
det i Amtet foretagende Valg af 3de Mænd, for ved samme
at give deres Stemme paa Sognets Vegne, og til de udvalgte 3de Deputerede at overlevere dem denne vores underdanigste Addresse, ved hvilken vi paa Meenighedens Vegne
ville have disse Mænd anbefalede som Sognets med fuld
Myndighed forsynede Befuldmægtigede. —
UNDERDANIGST
N: Drejer, Sognepræst for Hamerf: og Maasøe.
Knud Jocumsen, Snedkermester.
M: W: Buck, Kiøbmand, og Lodsoldermand.
Samuel Israelsen, Skolelærer.
J: C: Buck, Kjøbmand. Isach Johannesen
og Ole Povelsen, Kirkeværger.
J. S. Paulsen, Batterie Chirurg. Mathis Tomesen,
Skolelærer. Peter Røst, Kjøbmand.
C.Thrane, Fagtor. Sigfrid Akermand, Kiøbmand.
7
ARKIVVERKET
RIKSARKIVET OG STATSARKIVENE
Nord-Norge i 1814 - avskåret fra Eidsvoll
I 1814 gjorde de lange avstandene at Nord-Norge ikke ble
representert på Eidsvoll. Valg ble holdt, men alt skjedde
for sent til at noen fra nord kunne være med i Riksforsamlingen.
Under de dramatiske begivenhetene i 1814 var hele den nordlige landsdelen på konstant etterskudd med hensyn til informasjon om hva som foregikk i det politiske Norge. De lange
avstandene og en besværlig postgang gjorde at man fikk viktige
nyheter først uker, eller måneder, etter selve hendelsene. Da
det skulle holdes valg over hele landet til en grunnlovgivende
forsamling, fikk avstanden avgjørende betydning for Nord-Norge. Kunngjøringene nådde fram til Nordland, Troms og Finnmark
for sent til at noen herfra kunne delta på Eidsvoll.
Valgene i Nord-Norge
Nasjonale valg på rekordtid
Ved Kielfreden 14. januar 1814 ble Norge avhendet som krigspant til Sverige, som del av oppgjøret etter Napoleonskrigene.
Men Norge nektet å godta danskekongens handling som gyldig,
og prins og tronarving Christian Frederik stilte seg i spissen for
en norsk selvstendighetsreisning. Sammen med framstående
menn besluttet han den 16. februar å skrive ut landsdekkende valg til en grunnlovgivende forsamling. Det hele måtte skje
raskt, før den svenske tronarvingen gjorde krav på byttet sitt.
Riksforsamlingens åpning ble fastsatt til 10. april.
Pontoppidans kart over Nord-Norge fra 1795. De blå linjene er tegnet
inn i nyere tid.
Kunngjøringer og instrukser om selvstendighet og valg gikk ut
fra Kristiania tre dager senere. Første valgrunde skulle skje i
kirkene, ved en høytidelighet kalt bededagsgudstjeneste, og
med prestene som valgledere. Hver menighet skulle velge to
valgmenn. I neste runde skulle alle valgmenn innen samme
amt (fylke) møtes for å velge tre representanter til Eidsvoll seg
i mellom. Befalinger og framgangsmåte for valgmannsvalgene
ble sendt biskopene, som skulle informere sogneprestene i sitt
stift. Befaling om representantvalget gikk til amtmennene, som
skulle fastsette tid og sted for dette valget og kalle valgmennene sammen.
8
Meddelelsene ble raskt spredt over store deler av Østlandet. Alt
25. februar holdt prester i en rekke kirker her bededagsgudstjenester, og deretter ser vi en ”bølge” av valg spre seg over resten
av Sør-Norge. Jo lenger vekk fra Kristiania, jo senere valg - slik er
bildet som danner seg. Nordre Bergenhus (dagens Sogn og Fjordane) og Romsdal amt holdt representantvalg så sent som 30.
mars, bare ti dager før forhandlingene startet på Eidsvoll. Det var
likevel tidsnok til at de som var valgt, rakk fram i tide. Annerledes
ble historien for Nord-Norge.
Lange avstander, og menn opptatt på fiske
Flere forhold gjorde at valgene i Nord-Norge fikk et annet forløp enn
valgene i sør. De lange avstandene og storm på kysten gjorde at
posten som fraktet befaling og instruks om valg, først nådde fram
til Nordland den 20. mars. Samme postrute var framme hos amtmannen i Finmarken (dagens Troms og Finnmark) 14. april. Her
skulle man altså gå i gang med å planlegge valg fire dager etter at
Riksforsamlingen var trådt sammen!
Men selv om befalingene omsider kom fram, var det noe ganske
annet å avvikle valg i Nord-Norge på vårparten, enn det hadde vært
i sør. I nord var mennene opptatt på Lofotfisket. Dermed var de
langt vekk hjemmefra, og siden lokalvalgene måtte skje i kirken
der man hørte til, kunne ikke valg holdes før mennene var hjemme
igjen fra fisket.
Orientering til Christian Frederik,
og til prostene i nord
Biskopen for Nord-Norge, Matthias
Bonsach Krogh, befant seg sør i Trondheim da prinsens kunngjøringer kom,
og mottok dem der alt 8. mars. Det var
han som skulle gi prestene i nord beskjed om å avvikle lokale valg. Ut fra sin
kjennskap til landsdelen - han var selv
oppvokst i Vesterålen og Lofoten - skrev
Krogh straks til Christian Frederik at
valg i nord ville blir forsinket på grunn
av vinterfisket. Mennene ville ikke være
tilbake før sist i april, og først deretter
kunne kirkevalg avvikles. Biskopen tvilte
derfor på at man ville rekke fram til Eidsvoll 10. april.
Befalingene om å holde valg var like fullt
Biskop Matthias Bonsach
de samme for nord som for sør. Biskop
Krogh
Krogh skrev derfor også til prostene i
nord om at sogneprestene skulle kalle
inn til bededagsgudstjenester.
Nordlands amt: ikke representantvalg
Amtmann Elster i Nordland fikk prinsens instruks om å kalle inn til
representantvalg sist i mars. Da skrev også han et brev til Christian Frederik, med samme konklusjon som biskopen: representanter fra nord vil ikke nå Eidsvoll i tide. Selv kunne Elster heller
ikke kalle inn til representantvalg foreløpig, skrev han, for ingen
valgmenn var valgt, og han visste ikke når kirkevalg kunne holdes.
Elster skyldte på at biskopen var i Trondheim, og informasjon til
prestene var ikke kommet fram til dem.
Lokale valg kom etter hvert like fullt i gang også i Nord-Norge. Tidsforskyvningen i forhold til Sør-Norge er slående: første bededagsgudstjeneste i Nordlands amt fant sted 29. april - i Bodø (Bodin),
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Saltdal og Skjerstad menigheter. Siste gudstjeneste med
valgmannsvalg i Nordland ble holdt så sent som 1. juli
1814, i Ofoten.
Amtmann Elster fikk aldri kalt valgmennene fra Nordland
inn til representantvalg. Kunngjøringene om at Riksforsamlingen var avsluttet og Grunnloven vedtatt, kom fram
før han kom så langt. Nordlands amt ble dermed det eneste amt i Norge som ikke valgte representanter til Eidsvoll
i 1814.
Finmarkens amt: representantvalg
- til Norges første storting
Amtmann Fredrik Wedel Jarlsberg i Alta grep saken helt
annerledes an enn kollegaen i Bodø. Til tross for samme
omstendigheter som i Nordland, og mye senere utgangspunkt, gikk Wedel Jarlsberg straks i gang med å planlegge
Bodin
valget av eidsvollsrepresentanter fra Finmarkens amt. Lokirke.
kale valg i kirkene var ikke holdt her heller da befalingen
Foto:
om å velge representanter kom, men befaling var befaling,
Helge A.
og vi skal huske at det ikke var bestemt på forhånd hvor Wold. Tromsø
lenge forhandlingene på Eidsvoll skulle vare.
Museum Universitets14. mai sendte Wedel Jarlsberg brev både til prins Chrismuseet
tian Frederik og til prestene i amtet. Valgmenn fra samtlige menigheter skulle møtes i ”Tromsøe Kjøpstad” fra 24.
juli til 1. august, og valget av representanter skulle foregå
den 1. august.
Tromsø, 1. august 1814:
Norges første valg av stortingsmenn
Valgmannsvalg i kirkene i Finmarkens amt kom i gang
senere enn i Nordland, og første bededagsgudstjeneste
ble holdt 13. mai 1814, i Vadsø. Siste valg skjedde så
sent som 17. juli, i Bjarkøy. Omtrent samtidig kom posten
fram til Tromsø med kunngjøringer om at Grunnloven var
vedtatt, og Christian Frederik valgt til konge. Da var valgmennene fra amtet alt underveis til Tromsø for å velge
representanter til Eidsvoll…
Hva skulle amtmannen gjøre? Til alt hell hadde den samme postgangen også brakt kunngjøring om at landets
første storting skulle holdes i februar 1815. Amtmannen
besluttet derfor rådsnart at i stedet for å velge representanter til Eidsvoll, skulle de frammøtte valgmennene velge
representanter til dette stortinget.
Ved valget i Tromsø den 1. august ble følgende tre menn
valgt som stortingsrepresentanter for Finmarkens amt:
sogneprest i Hammerfest Niels Drejer, distriktssjef for
kystvernet og handelsmann Lorenz Peter Jessen fra Tranøy i Senja, og gårdbruker Henrich Larsen Schjerret (Skjæret) fra Balsfjord i Troms. De tre er Norges først valgte
stortingsmenn.
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Tranøy
kirke,
Senja
Tromsø kjøpstad, bilde
fra ca. 1825
av Kirstine
(Stine) Aas.
Fotoarkiv:
Tromsø
Museum –
Universitetsmuseet.
9
Okhaldhunga Times februar 2014
Vi bygger: Inntil for få dager siden var det ingen kjørbar bro over Duth Koshi, storelva som skiller Okhaldhunga
fylke fra resten av verden. For en måned siden sto en bro
nesten ferdig, men den kollapset og falt i elva før den første
bilen hadde kjørt over. Onde tunger spekulerer om sabotasje
fra lokale forretningsmenn og hotelleiere som tjener penger
på at broa mangler. Ingen vet noe, og i et slikt klima vokser
og gror det rykter. Men sykehuset vokser også:
hadde miste flere av sine før han rømte, men han opplevde
en forvandling i seg selv da han ble forsonet med Gud. Kinesere kom opp, de erkjente sin nasjons overgrep og ba
på sin nasjons vegne om tilgivelse. Mikrofonen gikk raskt
mellom tibetanere og kinesere som møttes der synd kunne
bekjennes og tilgis og hat kunne forvandles til sterke karer
som omfavnet hverandre og gråt. Det hele endte med en
bekjentgjørelse av en forlovelse mellom en tibetaner og en
kineser. De ble med ett bærere av en forsoning som vi håper de kristne i og utenfor Kina kan bære med seg videre.
Vi kjente at vi var på Guds hellige grunn.
Evalueringen
Vi skrev i forrige nummer at landsbyhelsearbeidet vårt
(«PHU») skulle evalueres. Det har gått fem år siden sist,
og var på tide med en full vurdering av om kvaliteten på arbeidet holder mål til fem nye år med NORAD-støtte. Teamet
fra Katmandu gjorde solid arbeid, og til vår store lettelse
konkluderte de med at “both patients, stakeholders and
community have praised Okhaldhunga Community Hospital and its PHU for service quality and management, and
it is therefore suggested to continue and extend the project activities to cover whole district.” Det gir inspirasjon til
å starte planleggingen av den tredje 5-års perioden med
landsbyhelsearbeid.
Det er utfordrende å bygge sykehus «på den andre siden av
elva». En solid, tre-etasjes jordskjelv-sikker sykehusbygning
på et slikt sted krever innsats. Her støpes gulvet i den etasjen som skal romme både fødeavdeling og barneavdeling.
Da jobbes det fra dagslyset kommer og til det går.
Her har Mr. Khyam, vår lokale representant i Harkapur, møte
med lederne for alle kvinnegruppene i denne kommunen,
som vi har støttet i fem år. Blomsterkransene og det røde
merket i panna representerer takk og velsignelse fra dem
han har jobbet med. Foto: Trond Bøhler
På hellig grunn
Kvinnegrupper og frivillige, kvinnelige landsbyhelsearbeidere
står sentralt i dette arbeidet. De er involvert i alt fra familieplanlegging og svangerskapskontroll til latrinebygging og arbeid mot familievold, i tillegg til at mange av gruppene driver
sitt eget mikrokreditt-system.
Jeg har vært i Thailand på tur. Det ble en tur til en helligdom.
Det var ingen templer, men det ble et møtested for kristne
fra hele Himalaya, platået i nord og fra rundt om i Kina og
landene i sør. Det var folk fra alle nasjoner som tjenestegjør i disse områdene. Det var mange kristne tibetanere fra
inne i og utenfor Tibet, det var mange kristne kinesere fra
alle områder i Kina, men som tjenestegjorde sammen med
tibetanere.
Vi hørte historier om flukt og lidelser og om hat og hevn,
men som senere hadde møtt en forsonende Gud. En tidligere munk ga uttrykk for det hatet som hadde fylt ham. Han
10
«Vi rekker ikke hjem i dag»
Vi har ofte, faktisk nesten alltid, noen norske medisinerstudenter på besøk her i Okhaldhunga. De er gjerne her i en
måned eller to, enkelte lengre. Alle er her først og fremst for
å lære om liv og arbeid i og rundt et enkelt misjonssykehus.
Mange har også fått i oppgave å gjøre et selvstendig, lite
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
«forskningsprosjekt» mens de er her.
Det har blitt gjort mange små, men interessante funn opp gjennom tidene.
Lina og Tore undersøkte hvordan pasientene selv opplevde et besøk på poliklinikken vår. De fant blant annet at:
- Gjennomsnittlig hadde pasientene
brukt nesten fire timer på å nå fram til
sykehuset.
- Gjennomsnittlig varighet av et besøk
på poliklinikken var også nesten fire timer. Det inkluderte mye venting. Mange
syntes det var OK å vente (f.eks. finnes
det historier om noen som har kjøpt og
solgt husdyr mens de sto i køen. Og
en gang ble to familier enige om ekteskapsinngåelse i køen hos oss, men
det er lenge siden!) For andre er det trasig å måtte vente, særlig:
- Halvparten av pasientene sa at de
ikke regnet med å nå hjem samme dag!
De hadde langt å gå, og var ikke glade
for ventetiden.
Denne studien har hjulpet oss til å
identifisere hva det er som bidrar mest
til å forlenge ventetiden for folk. Vi vil
prøve å gjøre noe med det, så flere kan
slippe å overnatte borte for et besøk på
poliklinikken. Takk til Lina og Tore, for
hjelp til å identifisere flaskehalser.
Studenter
får nytt utsyn!
Det har i årenes løp blitt mange
studenter som har hatt en tid i
Okhaldhunga. De har blitt tatt inn i
livet til våre naboer her. Hva har de sett,
hva sitter igjen? Et øyeblikk har de fått
leve side om side med dem, slik Gud
ser våre liv. Kan disse erfaringene gjøre
noe med våre liv i Norge, så verden kan
bli litt mer hel?
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Hva gjør en diakon
– og hva er diakoni?
er spørsmålet mange stiller.
Ingvill Ulveseth
Hva gjør en diakon – og hva er diakoni?
er spørsmålet mange stiller.
Diakoniarbeidet i menigheten er nok
lite omtalt, det foregår ofte i det stille.
Diakoni er et arbeidsfelt som omfatter
mye og kommer til uttrykk på ulike måter
i menighetene.
I ” Plan for Diakoni i Den norske kirke”
finner vi en beskrivelse om mangfoldet i
tjenesten.
Diakoni er menighetens
omsorgstjeneste,
som
uttrykkes
gjennom
nestekjærlighet, inkluderende
fellesskap, vern om skaperverket og kamp for
rettferdighet. Dette er diakonale verdier
som kirken ønsker å stå for – også vår
menighet.
Diakoniarbeid i Hammerfest menighet.
Diakon Ingvill forteller at diakoni er å være og å gjøre. Diakoni er en del
av det å være et troende menneske. Diakoni er noe enhver troende utfører.
Ved å være et medmenneske og en medvandrer, ved å ta vare på jorda og
miljøet vårt, ved å si fra når noe er urett, ved å inkludere mennesker og
ved å forkynne evangeliet ofte uten ord og gjennom handling til det beste
for vår neste. Diakoni er en tjeneste for medmennesker, skaperverket og
Gud.
Diakonen er leder for det diakonale arbeidet i menigheten. Blant diakonen
sine oppgaver er hjemmebesøk. Hun kan kontaktes om man ønsker en
samtale, forbønn – eller ønsker å ta imot nattverd. Diakonen er med i flere
gudstjenester gjennom året og går regelmessig på institusjonsbesøk og
holder andakt.
Trosopplæring
Store deler av arbeidet i vår kirke handler om trosopplæring. Diakon Ingvill
sier det blant annet slik i ”Plan for diakoni i Hammerfest menighet”: Vi
ynskjer at alt vi gjer i Hammerfest kyrkjelyd skal bere diakonien i seg.
Når vi arbeider med trusopplæring, ynskjer vi å vere til stades for borna,
vi ynskjer at dei skal oppleve at kyrkja er ein stad for heile mennesket.
Ved å bli trygg i kyrkjerommet og kyrkja kan borna bli tryggare i sine
trusopplevningar – erfaringar og uttrykk. Ei diakonal trusopplæring har
livshjelp og handlande kjærleik som ein integrert del av læringsomgrepet…
og: I trusopplæringa vår har vi ein arena til å bygge opne, trygge og
inkluderande fellesskap. ”, sitat slutt.
Diakon Ingvill er leder og primus motor for vinter-/høstleirene for barn
mellom 10 og 13 år, som foregår på Repparfjord ungdomssenter. Det gode
engasjement har hun også for Lysvåken(overnatting i kirken), Tårnagentene
og barnekor.
Som nevnt omfatter diakoni mye, også ansvaret for Rypefjord
kirkeforenings månedlige torsdagstreff, og den årlige bussturen for godt
voksne til Karigasniemi i Finland. Diakonen deltar på fellessamlingene
og felleshelgene til konfirmantene, og har i samarbeid med kateketen
ansvar for undervisningen i en konfirmantgruppe. Diakonen er en
naturlig del av Tro og Lys. I det nye prosjektet «Fra skam til stolthet» er
diakonen en av flere i arbeids- og styringsgruppa. Diakonen samarbeider
med andre frivillige organisasjoner og foreninger. Diakonen har ansvaret
for organisering og forsendelse av pakker med tepper og barnetøy til
sykehuset i Okhaldunga.
11
Døde i perioden
28.11.13–26.02.14
Navn................................... FødtDødsda
Molly Eliassen...................... 192428.11.-13
Kirsten Nilsen...................... 192130.11.-13
Borgny Marie Kvalnes........... 193008.12.-13
Alf Martinus Olsen................ 193811.12.-13
Hanken Oline Wennberg........ 192722.12.-13
Gustav Adolf Bergheim.......... 193826.12.-13
Elna Helene Evensen Brun.... 192603.01.-14
Karin Ellinor Johannessen..... 193504.01.-14
Arvid Larsen........................ 193704.01.-14
Solveig Bodil Halvorsen........ 193506.01.-14
Johan Julian Hansen............ 191608.01.-14
Gerd Aslaug Solberg............. 194114.01.-14
Bength Osvald Strige............ 197017.01.-14
Terje Wold............................ 192722.01.-14
Halvor Torbjørn Ludvigsen..... 192126.01.-14
Lilli Renate Amundsen.......... 195730.01.-14
Kari Hagen.......................... 192102.02.-14
Christer Aune Nilsen............. 198603.02.-14
Dagny Nilsen........................ 192010.02.-14
Alvdis Bernhild J. Dalen........ 192611.02.-14
Johan A. Mathisen................ 194412.02.-14
Aslaug Sofie Rosted............. 192023.02.-14
Arne Haugen........................ 191426.02.-14
Døpte i perioden 24.11.13. –09.03.14
Døpt......................................Dåpsdato...............Sted
Emily Wæraas Esaiassen................. 24.11.2013 Rypefjord kirke
Lone Isabell Jensen Johansen.......... 24.11.2013 Hammerfest kirke
Nathaniel August Øien Morso........... 24.11.2013 Børselv kirke
Karl Henrik Pettersen...................... 24.11.2013 Hammerfest kirke
Victoria Pettersen............................ 24.11.2013 Rypefjord kirke
Emilie Rødahl.................................. 24.11.2013 Ila kirke
Linnea Duc Henriksen...................... 01.12.2013 Hammerfest kirke
Màhtte Scheele Somby.................... 16.12.2013Hammerfest
sykehuskapell
Lea Victoria Henriksen..................... 22.12.2013 Akkarfjord skole
Emma Helene Halvorsen.................. 26.12.2013 Hammerfest kirke
Iver Hanevold.................................. 29.12.2013 Langenes kirke
Liam Kristoffersen Gamst................ 05.01.2014 Hammerfest kirke
Sophie Svendsen Langås................. 05.01.2014 Hammerfest kirke
Matheo Mølmann Simonsen............ 26.01.2014 Hammerfest kirke
Eivor Mauseth Næss....................... 02.02.2014 Hammerfest kirke
Kim Christian Rodal......................... 02.02.2014 Hammerfest kirke
Ludvig Fossmo-Olaussen.................. 09.02.2014 Hammerfest kirke
Benjamin Grande-Larsen.................. 16.02.2014Nordlyskatedralen
Alta kirke
Signe Bruvold-Hansen...................... 23.02.2014 Hammerfest kirke
Thea Elise Jakobsen........................ 23.02.2014 Kistrand kirke
Maja Solbakken.............................. 23.02.2014 Fore kirke
Markus Hansen Tabel...................... 23.02.2014 Hammerfest kirke
Liben Sofie Vestre Valrygg................ 23.02.2014 Hammerfest kirke
Tuva Drotninghaug........................... 02.03.2014 Hammerfest kirke
Dennis Wilsgård.............................. 09.03.2014 Hammerfest kirke
Aftenbønn
@
Nå lukker solen sitt øye,
snart lukker jeg også mitt,
vår fader i det høye,
du lukker aldri ditt.
Beskytt oss alle sammen
så ingen drømmer stygt,
da sier jeg glad mit amen
og sover sunt og trygt.
Hjemmeside
Hammerfest Menighets hjemmeside har blitt fornyet og oppdatert.
Nå finner du oversikt over aktiviteter som skjer, og informasjon
om tilbud vi har.
Fra i år vil det være mulig å skrive inn konfirmantene på nett, og
melde seg på utdeling av 4-årsbok og 6-årsbok. Informasjon om
disse aktivitetene vil som tidligere sendes ut i brev til de som er
invitert.
Adressen til hjemmesiden er : http://www.kirken.hammerfest.no
Her kan du også lese menighetsbladet på nett.
Dersom du har innspill til hjemmesiden, kan du sende en epost
til [email protected]
12
ØNSKER DU NOEN
Å SNAKKE MED?
Vi på kirkekontoret er her for deg.
Ring oss på telefonnummer
784 02920,
og avtal et besøk.
Vi kommer gjerne hjem til deg.
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
April
Muntre historier
”Å du, å du!”
G.Tobiassen
ekteskapsweekend
”Da Gud skapte kvinnen, tok hab
noe av mannens side, og ut fra
det dannet han kvinnen. Hvorfor
tok ikke Gud noe av mannens
hode?” spurte foredragsholderen.
En dame med replikken i orde
svarte spontant: ”Det skjønner
jeg godt, for min mann har ikke
mer enn han må ha, det var vel
det samme med Adam”,
MANNEN
SATT FORNØYD
og smattet på pipa si. ”Du er
visst mer glad i pipa enn du er i
meg!” utbrøt kona.
”Pipa har i hvert fall den fordelen at jeg kan vri av munnstykket
når den blir sur,” svarte mannen.
mannen var
ergerlig
på sin kone fordi han syntes hun
brukte for mye penger på klær
og kosmetikk. ”Jeg skal si deg
én ting: Kvinnfolk bruker mer
penger og tant og fjas enn det
koster å holde en hel hær her i
landet”.
”Det kan godt hende,” sa kona,
”men så har de gjort flere erobringer også”
det var tre
gamle karer
på over 90 år som hadde holdt
sammen gjenom alle år.
Da den ene døde, sto de to andre igjen der ute ved graven for
å ta farvel.
Den eldste på 97 år sa til kameraten: ”Jeg vet ikke om det er
bryet verdt å gå hjem.”
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Om livet
Om selve livet
kom bort til meg
og spurte om det
var ledig plass ved
mitt bord, ville jeg
følt meg berørt og
sagt: ”Ta plass ved
mitt bord, og sitt
sammen med meg,
jeg spanderer”.
Akkurat som jeg
kunne spandere noe
på livet, men jeg sa
ja i ren forfjamselse
og usikkerhet. Vi har
så mye å snakke
om. Det er så mye
jeg vil vite. Jeg har
så mange ting å
spørre om. Eller; jeg
vil kanskje heller
sitte helt stille og
lyttet. For alt det
livet kunne fortelle
meg er viktigere
enn alt jeg evner å
spørre om.
April er den måned som huger meg best.
April den gir håp. Den er vinterens rest. April
er til vårmåned kåret. Bak oss er vinter med
kulde og blest. Mørketidsskygger som plaget
oss mest på sollysets stråler blir båret.
Jeg velger april, og jeg er optimist. April har
som vårmåned alltid bevist at spiren er klar
til å flomme. Den ligger latent og skal tenne
en gnist som jager bort alt som er gammelt
og trist. Den varsler oss sommerens komme.
Da legger vi frakken og skinnlua bort, men
har dem på lur. Det kan endre seg fort. April
har oss mang en gang skaket. Sollys og
varme kan glede oss stort, men gleden kan
av og til være litt kort før vinteren helt slipper
taket.
En dikter har før tatt april til sitt bryst. Og
det er forståelig. Nå er det lyst. April er et
grunnlag for sommer. For da tiner snøen på
vidde og kyst. Naturen forandres. Det er aldri
tyst. I bekker og elver det flommer.
Og når jeg skal velge, det er ikke tvil. Som
høyeste ønske jeg velger april. Som årstid
den gir oss det meste. Den er både rolig og
ustyrlig vill. Den åpner for sommerens liflige
spill. Den gir meg et håp om det beste.
Utdrag fra B.
Thorbjørnsens dikt.
Dagens bibelord
Derfor må dere sette alt inn på
at troen viser seg i rett liv, og
det rette liv i innsikt, innsikten i
selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten
i gudsfrykt, gudsfrykten i brorskap, og brorskapet i kjærlighet.
For dersom alt dette finnes hos
dere og får vokse, da vil dere ikke
være uvirksomme og uten frukt
Dagfinn Paulsen
i deres kunnskap om vår Herre
Jesus Kristus. Men enhver som
mangler dette, han er nærsynt,
ja, blind; han har glemt at han
er blitt renset for sine tidligere
synder.
Derfor, brødre, må dere sette
enda mer inn på å befeste deres
kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle; da skal
det gis dere en full og fri adgang
til vår Herre og frelser Jesu Kristi
evige rike. 2 Pet 1,5-11
13
Studietur til
Lutherstadt
i Wittenberg
Som mange ikke vet, så studerer jeg via teologisk
fakultet i Oslo. Og som et ledd i mine studier
reiste jeg på studietur til Lutherstadt i Wittenberg,
Tyskland.
◆ Tekst /foto: Berit Oskarsen:
Først litt forhistorie
Wittenberg ligger langs elva Elben i nordøstlige Tyskland.
Byen har ca. 50000 innbyggere nå, men før Berlin murens,
fall hadde byen ca. 70000 innbyggere. Denne byen har
mange gamle bygninger fra 14-1500 tallet, og ble en viktig
i by i Europeisk sammenheng fra 1517. På den tiden var
Europa for det meste katolsk styrt med Roma og paven som
overhoder. De brukte mye penger på bygging av ny Peterskirke
i Roma og måtte ha mer. Uansett så begynte de med å kreve
inn penger fra folk. De solgte avlatsbrev, som en ettergivelse
av jordisk straff, som mennesker i følge katolsk lære, må
sone for syndige handlinger de har begått. Bakgrunnen er
at den katolske kirken mente at synd fører til skyld, som
må skriftes for, og straff må avtjenes. Denne straffen kan
avtjenes på tre måter: ved å gjøre bot, ved å gjøre handlinger
som gir avlat, eller i skjærsilden etter jordelivet.
Fordi botsøvelsene kunne være svært strenge, etablerte
den katolske kirken en praksis i middelalderen som innebar
at syndere kunne gi pengegaver til kirken isteden. Dette
utviklet seg senere til misbruk. Og spesielt i Tyskland, der
den mest kjente avlatshandleren var Johann Tetzel. Folk flest
ville jo ikke at deres avdøde skulle brenne i skjærsilden, så
de gjorde alt for å få penger til å betale avlatet til kirken. Som
kjent var det fattige tider rundt om i Europa da. De aller flest
hadde fra hånd til munn.
I Wittenberg begynte en katolsk prest og augustinereremitt
Martin Luther, å stille spørsmål vedrørende avlatsbrevene.
Hvordan kan en kjøpe frelse via avlat til kirken? Er ikke
den eneste veien til frelsen via troen på Jesus Kristus og
via sakramentene. Han plasserte mennesket mer i direkte
relasjon til Gud enn hva de gjorde i den katolske kirke. Martin
Luther sådde tvil om kirkens autoritet. Han talte til vanlige
mennesker og oppfordret de til å la være å betale. Han leste
Bibelen til dem, akkurat slik den var skrevet. På den tiden
var Bibelen kun på Latinsk og det var ikke mange som hadde
penger til å sende barna på skole for å lære å lese og skrive.
Derfor kunne de ikke lese Bibelen selv.
Den 31.oktober 1517 startet reformasjonen da Martin
Luther hadde utferdiget de 95 teser. Det var diskusjonsteser
mot sider ved avlatspraksisen. Disse tesene spikret han opp
på kirkedøren i Wittenberg.
Reformasjonen ble starten på protestantismen i deler
av Europa på 1500 tallet. Den spredte seg etter hvert til
Skandinavia, Sveits og Frankrike.
14
LutherStatue Marktplatz Wittenberg
Hvorfor dro jeg til Wittenberg? Jo for dette året
studerer jeg kirkehistorie, og hvor finner jeg mer historie
enn i Wittenberg. I byen hvor reformasjonen startet og
hvor Martin Luther underviste og var professor i teologi.
Med den Lutherske reformasjonen kom bibelen på Tysk,
og deretter på Dansk. Vanlige mennesker kunne lese
den. Ved reformasjonen ble den evangelisk-lutherske
kristendommen, ofte kalt lutherdommen, innført som
statsreligion. Religionen i vår kirke den dag i dag. Hvem
vet hva som ville ha skjedd hvis ikke Martin Luther hadde
startet reformasjonen? Hvordan og hvilken religion hadde
vi hatt i Norge da? Jeg bare lurer.
Mitt møte med Wittenberg
Mine medstudenter og vår Dr.teolog Birgitte Lerheim,
reiste fra Oslo med fly til Berlin i slutten av oktober 2013.
Derfra tok vi toget i ca. 1time mot nordøst. Til den gamle
Øst-Tyskland. Vi tok inn på Leucorea, et gammelt universitet
hvor Martin Luther hadde praktisert som professor i
teologi. Tenk, lille ubetydelige Berit, skulle overnatte og
spise på det universitetet som denne store mannen hadde
jobbet. Det var med ærefrykt jeg gikk i gangene der, og så
på undervisningsrommene. Det var stort for meg. Vi hadde
også undervisning der. Hvor ML underviste for nesten 500
år siden. Utrolig.
Universitet vi bodde på, feiret sin 300 års dag i
1802, deretter kom dens undergang. Franskmennene,
ved Napoleons hær, okkuperte Wittenberg i 1813.
Universitetene ble stengt og franskmennene brukte det
som kaserner. I det 19.århundre ble universitetet gjort
om til prøyssiske militærkaserner, og etter det igjen til
boligblokker. Med samlingen av Tyskland i 1990, ble
bevisstheten om Tysklands intellektuelle tradisjon vekket
på ny. Dermed oppstod ønsket om å konvertere de tidligere
universitetene i Wittenberg til akademiske fasiliteter, slik
at de kan brukes til undervisning og forskning. Dermed ble
Leucorea Foundation etablert i Wittenberg, som er nå en
del av universitetet i Halle. Det er takket være dette at vi
kunne bo der i tillegg ha undervisning. Rommene vi fikk var
helt ok og enkle etter Norsk hotell standard. Men vi hadde
seng, toalett, dusj, tv, telefon og skrivebord og skap. Helt
ok.
Det som satte mest preg under turen var nok å være
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Luthergrab-WB
De 10 bud som er malt
konfirmantfestivalens tog gjennom byen
med vakter og ML først
Konfirmantfestivalen
til stede under reformasjon feiringen 31.oktober. Over 500
tyske konfirmanter var samlet i Wittenberg for å feire den.
De hadde i tillegg annen undervisning i løpet av helgen.
Men den 31. oktober gikk de i tog for å hedre reformisten
Martin Luther. Konfirmantene hadde laget flagg og bannere
til toget. Masse fargerike sådanne. I spissen av toget
gikk vakter som var kledd med klær fra 1500 tallet. Også
kom han «Martin Luther» Toget gikk gjennom store deler
av sentrum og endte tilslutt ved Slottskirken. Der holdt
Martin Luther tale til alle fremmøtte. I lag med ham kom
også en Russisk biskop fra den tysk-evangeliske kirken i
Moskva. Han holdt også sin tale der. Et storslaget festival
ble det hele helga. Vi var også og gikk på egenhånd og
fotograferte det som gjorde inntrykk på oss. Foruten de
store, flotte, gamle kirkene var jeg veldig interessert i de
vanlige menneskene i byen. Hvordan hadde de det på 1500
tallet? Jeg tok en god del bilder av hverdagen. Pratet med
by innvånerne med min gamle skole tysk. De forstod meg
bra og hvis det ble misforståelser så ga vi det på engelsk
og kroppsspråk. Jeg fikk smake både sauerkraut og gløgg.
Noen andre ga meg smaker av ostene sine, innbakt med
brot, wurst og sauerkraut til. Fikk også smake på Lutherbrot
og Lutherwein. Måtte skjerpe meg i forhold til inntaket av
godsakene. Det var mektig.
Hele turen var lærerikt. Jeg hadde tusen bilder og tanker
i hodet etterpå. Hvordan kan jeg bruke det jeg hadde lært
i min jobb som bibelformidler til dagens barn og unge?
Historien er en viktig del av vår religion.
Under besøket i Wittenberg så fikk vi også omvisning
fra Lutherhaus. Huset hvor Martin Luther bodde med sin
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
På marked
kone, Katharina von Bora, og deres 6 barn. Hun var en
katolsk nonne før hun fikk høre om Luthers reformasjon. Så
hun og 11 andre nonner rømte fra klosteret Marienthron i
Nimbschen nær Grimma. De reiste til Wittenberg der Luther
fant ektemenn til nesten alle, unntatt Katharina. Hun giftet
seg til slutt med Luther sjøl.
Vi trodde vi skulle få se et lite hus, men hvor feil vi tok.
Det var et enormt augustinerkloster som de hadde fått
av kurfyrste Johann av Wittenberg. I matsalen til Luther
familien fikk vi overvære en forestilling med sang, dans og
musikk fra 1500 tallet. Det ble en magisk opplevelse. En
må bare oppleve det.
En annen dag var vi på omvisning i slottskirken i byen.
Den var stor, men dessverre holdt de på å renovere den
til 500 års jubileet som er i oktober 2017. Men vi var i en
historisk kirke. På døra til denne kirken spikret Luther opp
sine 95 teser. I den samme kirken ble han og Katharina
gift, og her holdt han mange taler og gudstjenester. Her er
også gravplassen til Martin Luther, inne i kirken. Den satt
jeg på. Virkelig rart å tenke på.
Der er så mye jeg kunne ha fortalt om, men jeg har nevnt
de tingene og opplevelsene som gjorde mest inntrykk på
meg. På markedsplassen er gatene enda fra 1500 tallet.
Her har Luther gått, her har hans bekjente, maleren Granach
gått, foreldrene til Luther og så lille meg. En religions
student fra Hammerfest by i Finnmark. Woah!
Til 2017, i oktober måned, skal det være en diger 500
års feiring for starten av reformasjonen. Tro om vi kan
markere den i Hammerfest?
15
Karnevalsgudstjeneste
i Hammerfest kirke søndag 2. mars
Til fengende rytmer toget
de inn i kirken, tårnagenter,
prinsesser,
cowboys,
hekser, pirater, senoritaer,
tegneseriefigurer m. fl.
Midt i den fargerike
prosesjonen, et foreldrepar
med baby som skulle
døpes, og ”presteskapet”
avsluttet det hele.
Fra gudstjenesten startet
deltok barn fra Tårnagenter
i alle ledd av gudstjenesten.
I bønnene, sanger, salmer,
dåp, preken, nattverd og
innsamling av kollekten.
Barna
gjorde
en
strålende
innsats.
Sammen med Jon Atle
Birkeland, Solveig Frafjord,
Ingvill Ulveseth, Aileen Zahl
og Elena Brovold skapte de
en glad og opplevelsesrik
karnevalsgudstjeneste.
Dåpsbarnet denne søndagen heter Tuva.
Dere fortjener en stor
takk alle sammen, og en
spesiell takk til Wenche og
Erik som sto for serveringen
etter gudstjenesten!
Tekst: Anne-Line Nora
Foto: Stig Gunnar Lyngmo
16
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Preken
6.s. i åp.tiden., Hammerfest kirke 09.02.14
Hvert år markerer vi samefolkets
dag i Hammerfest kirke på søndagen som ligger nærmest
samefolkets dag. Her trykker vi
prekenen som ble holdt i år.
Vi samles i dag til gudstjeneste,
i den ånd å løfte frem kultur. Kultur forstått
som vårt liv. Slik vi lever. Og liv forstått som
våre bankende hjerter. Hjerte har vi alle.
Alle mennesker bærer sitt hjerte. Hjerte
fylt av lengsler, fylt av håp, fylt av sårhet,
fylt av smerte. Våre hjerter er stedet i vår
kropp som betegner, som farger vårt forhold
til Gud. Vårt hjerte er et sted for Guds ånd.
Den gamle biskopen Augustin sa for 1600 år
siden. «Gud, du har skapt meg. Mitt hjerte
er urolig, til det finner hvile i deg.» Vårt
hjerte er noe vi alle bærer, det binder oss
sammen i liv og fellesskap, det skaper vår
kultur som vi lever i. For våre hjerter dras mot
våre medmennesker. Våre hjerter skaper
fellesskap og kultur. Våre hjerter drar oss
mot Gud, drar oss mot den hvile og fred vi
hører hjemme i. Som Guds mennesker som
bærer Guds bilde i oss.
For i Guds bilDE skapte Gud mennesket. Slik står det skrevet i 1 mosebok. Gud
sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så
de ligner oss! De skal råde over fiskene i
havet og fuglene under himmelen, over feet
og alle ville dyr og alt krypet som det kryr
av på jorden.» Og Gud skapte mennesket i
sitt bilde, i Guds bilde skapte han det.» Vi
mennesker bærer Guds bilde i oss med et
hellig oppdrag med å lage gode kår for livet
her på jorda. Det står videre i 1 mosebok,
«Så tok Herren Gud mennesket og satte
det i Edens hage til å dyrke og passe den.»
Menneske skal dyrke frem en kultur som
bærer livskraften fra Gud i seg, som skaper
kultur å leve i. For mennesker, for natur og
skaperverk. Det er Guds kall til mennesker
på jorda. Se hvor vakkert mitt skaperverk er,
sier Gud, ta vare på det, så skal min Ånd bo
hos dere.
Men i vår verden og vårt liv, så har
oppdraget fra Gud falt til jorden. Guds kultur
er blitt en slagmark av fiendeskap, råskap
og egoisme, altfor ofte krig, lidelse og
lemlestelse. Den kulturen vi skulle forvalte,
gitt av Gud er blitt en ukultur. Derfor har vi
ikke lenger bare et oppdrag fra Gud om å
dyrke hans jord og forvalte skaperverket,
oppdraget er nå blitt til en kamp- En kamp
for å holde menneskeverdet oppe i en kultur
som til enhver tid er truet med å bryte
sammen under krefter som ikke vil livet, som
vil bryte opp den kultur mennesker trenger å
leve i. Dette preger menneskenes historie.
Dette gjelder den dag i dag.
Vi må aldri tro at ukulturen bare er der
ute i verden. For skal vi gjøre noe med verden
må vi starte med livet slik det leves akkurat
her og nå. For egen del er jeg ofte takknemlig
for at mitt liv førte meg hit til Finnmark. For
det er godt å leve her. Men som en som
kommer utenfra, har det vært en ting som
ofte har forundret meg. Sårhet og strid ut
av forskjellig kulturell bakgrunn føles mye
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
mer på kroppen, er mye mer oppe i dagen,
enn i livet mitt tidligere sørpå. En og annen
samevits hørte man selvfølgelig sørpå,
naturlig nok, man vitser med som utpreger
seg i forskjellighet. Men jeg trodde aldri at
denne forskjelligheten skulle føles som
blodig alvor da jeg flyttet hit opp til Finnmark.
Det nivået av til tider fiendtlighet mot det
samiske blant folk her i Vest-Finnmark, kom
brått på meg. Det var uventet. I årene etterpå
har det alltid interessert meg hvordan dette
henger sammen. Særlig når det viser seg de
som bærer på skepsisen mot det samiske,
ofte selv har avtrykk i sine slektsledd
bakover av det flerkulturelle Finnmark. Aner
av det samiske, finske/kvænske og norske.
For det er det Finnmark er. Et møte med i 3
stammers folk som går i hverandre på kryss
og tvers. Det samiske, finske/kvænske og
norske folk. Språkforskeren og etnografen
Jens Andreas Friis reiste på 1860 tallet
fra Ofoten og til grensen mot Russland i
Finnmark og dokumenterte språkbruk. Ut av
dette lagde han kart hvor språkbruken på den
tid er dokumentert. Det er interessant og se
på disse kartene å se at over hele Finnmark
og særlig her i Vest Finnmark, var både det
norske finske og samiske språk til stede
på omtrent hvert et ness og i hver en fjord,
gjerne i samme familie. Om de var registrert
som samisk, norsk eller finsk familie så var
ofte alle de tre språkene til stede i mange
familier. Dette skal ikke skjønnmales i for
stor grad. Det var neppe et uttrykk for skjønn
harmoni og likestilling, men interessant er
det. Mange vitnesbyrd og fortellinger har jeg
også hørt om forholdet mellom kystfolket og
innlandsfolket. Ofte var det slik i fjordene her
ute at man levde i samarbeid og samhørighet
med flyttsamene. Når innlandsfolket kom
med reinen, så var det en selvfølge at bygda
stilte opp og hjalp til med å flytte reinen ut på
øyene. Fjordfolket ga bær og fisk til de som
kom fra innlandet og fjordfolket fikk reinkjøtt
tilbake. Om høsten når flyttsamene dro på
innlandet, kunne fjordfolket passe geiter o.a.
til de kom tilbake neste vår. Dette hadde et
eget samisk ord, verde, som betyr venn men
også noe mer, et uttrykk for samhørighet,
for gjensidig liv og sameksistens. Man kan
se det som et uttrykk for en kultur som
ikke er brutt opp. Dette er i stor grad borte
i dag. Selvfølgelig pga at det moderne livet
er annerledes enn det gamle. Men også
pga noe annet. Reiser man litt rundt på
kysten og i fjordene her hvor vi bor i dag,
er det samiske språket borte, likeså mye av
gammel kystkultur. Kyst og fjordfiskere finnes
omtrent ikke lenger, kontaktflaten med vår
historie er tynn. Noe har skjedd på veien.
Noe som har skjedd er at den statlige villede
fornorskingspolitikken er så å si helt vellykket
her ute vi bor på kysten. Flere historier har
jeg blitt fortalt av folk som lever blant oss i
dag, om at de som barn fikk melding med
seg hjem med beskjed om at de hadde
snakket samisk på skolen. Det var skam, og
dertil straff ventet hjemme. Tenk at folk som
lever i dag har opplevd det i sin barndom!
Leser man samisk skolehistorie, er det lett å
se hvordan barn som var uten sine foreldre
uten sin familie gjennom store deler av året
på skole og internat, mistet sitt språk og
mistet sin kultur. Det skjedde her vi bor. Det
skjedde på statsinternatet i Rypefjord, det
skjedde på internatet i Snefjord, det skjedde
på skoler i hele vårt distrikt. Et eksempel fra
vårt distrikt: det var ikke lett å komme inne
fra Jøfjorden med samisk som morsmål og
bli stum og språkløs når man kom til skole
i Kårhamn. For samisk språk skulle ikke
snakkes hverken i skoletid eller fritid. Dette
er historier som i dag er i ferd med å viskes
ut av historien. Men det kulturelle såret lever
videre her vi bor.
Det samiske blir i dag stort sett
forbundet med indre strøk. Mens et helt lag
av sjøsamisk kultur her hvor vi bor er visket
bort og skal helst ikke nevnes. Den dag i dag
er det fortsatt slik at folk som har snakket
samisk i hele sin oppvekst her ute skal ha
seg frabedt og bli kalt for en same. Det er en
kultur her hos oss hvor vi bor som er brutt
opp, og virkningene av det er på en eller
annen måte med oss den dag i dag.
Det at kulturen er brutt opp er også
grunnen til at vi skal snakke om dette i
kirka. For kultur og jordsmonn er selve
grunnlaget for at mennesker skal få leve
liv slik mennesker er skapt til å leve. Med
menneskeverd. Med verdi. Med livskraft.
Med frihet. Det vakreste vi mennesker bærer
er Guds bilde i oss. Brytes vår kultur opp, vår
slekt, vår historie, vårt fellesskap, så brytes
også Guds bilde i oss i stykker. Gud trenger
jordsmonn for å dyrke livets kultur i oss. Og
i dag trenger jordsmonnet salt for at Guds liv
skal vokse i oss, for at jorda skal helbredes,
for at kulturen skal bli hel igjen. Også her
hvor vi bor. Vårt kall er å igjen dyrke jorda
med salt, å få det til å vokse. Guds verktøy
for å helbrede er Nåde. Guds nåde skal med
vårt salt ut i verden her vi bor. Den kraften vil
ut, ut for å virke, for å hele, for å gjøre helt
igjen det som er brutt opp.
Dere er Guds salt hører vi i dag i
prekenteksten. Det er oss. Og det saltet skal
ut der vi bor, ut i livet, ut i kulturen og dyrke
og så. Midt i det livet som er komplekst,
midt i det livet som er vanskelig, som er fult
av episoder, livet med konflikter, politiske
interesser med og mot hverandre, så trenger
vi fortsatt å høre dette: At Gudstrua er
ikke ment å holdes innenfor kirkens rom.
Gudstrua vil ut til alt liv å gjøre helt igjen
det som er brutt opp. Med Guds verktøy
som kraft, Guds nåde. Vi er her i Guds hus
for å bli reist opp som mennesker som kan
stå med våre føtter på jorda, med verdighet.
Som kan la stormen komme og bli stående.
For vi bærer noe i oss som ingen kan ta fra
oss. Vårt menneskeverd, Guds bilde i oss.
La oss gå ut som Guds salt og dyrke jorda,
la oss salve den kultur som er brutt opp.
La oss nevne det som ikke skal nevnes. La
oss hele de sår som bryter kulturen opp.
La oss søke den nådekraft, som igjen gjør
Guds bilde i oss helt. La oss gjøre det her
vi bor. Amen
Predikant: prest Jon Arne Tandberg
17
Aktiv ferie 6. og 7. mars
Helsing frå studenten på Aktiv Ferie.
Torsdag og fredag i vinterferien arrangerte Hammerfest menighet Aktiv Ferie for barn fra 4-7.klasse. På grunn
av vind fikk vi ikkje kjørt skiheis på
torsdagen, men det satte ingen stopper for godt humør og vinterleik! Snarare tvert om! Kreativiteten sat laust,
leikar, konkurransar og aking fylte vi
dagen med. Underteikna var særleg
imponert over borna som laga konditori i snøen, og serverte store og små
med ”heimebakst”.
Dagen blei avslutta med ei hyggeleg
stund rundt bålet, med pølse og hamburgergrilling, bananasplitt med sjokolade, varm kakao og marshmallows.
Alle blei mette og glade, og vi gleda
oss til å møtes igjen på fredag for meir
leik og moro”
Tekst: Solveig Frafjord
Foto: Aileen Zahl
18
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
19
Gaver til
menighetsbladet
ANDAKTSTELEFONEN
380 91700
Åpent hele døgnet!
Ny andakt
tirsdag og fredag
42. årgang • Nummer 1 • Mars 2008
MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG
GOD PÅSKE!
Ragnhild Skadal
Rigmor Brataas
Arna og Jan Fr. Næss
Bodil Lorentsen
Arne Hansen
Anne Kari og Gustav Engedal
Randi Johansen
Tuppen og Torbjørn Nordtømme
Inger Marie Albrigtsen
A. og T. Hansen
Torunn og Kjell Kristoffersen
Oddrun og Harold Nilsen
Ingrid og Magne Pedersen
Bente A. Larsen
Rolf B. Mathisen
Roger N. Lorentsen
Marit G. Monsen
Bodil og Eyvind Moberg
Bente Jensen og Per Paulsen
Birgit og Kjell Valle
Synnøve Steigre
Anita Småvik
Ellinor Riise
Elke og Per Christian Olseng
Håkon Simensen
Inger Britt Nilsen
Turid Kurthi Andreassen
Edith Isaksen
Janne B. Hansen
Marianne Mathisen
Britt Lundmark
Egil G. Hansen
Torgunn og Erling S. Johansen
Olaug Krystad
Kari og Walter Plapp
K. J. Johansen
Hågen Hansen
Margit Vejle
Irene Lunga
20
Geir-Åge Hansen
Elin Wennberg
Hans Edvard Bentsen
Arvid Johnsen
Reidun Nordby
Inger Karin Olsborg
Dagmar Haugen
Lillian og Gunnar Normann
Elly og Tore Sjøgren
Eva Milch
Arnulf Sjursen
Magnhild Normann
Helga Dahl
Gunnar Holm
Kjell Heggelund
Turid Paulsen Hansen
Svanhild Amundsen
Arna Kvalsvik
Sigmund Berglund
Sigmund Moholdt
Olav Aune
Ivar F. Johansen
Tove Lillian Holm
Synnøve og Harald Mortensen
Randi Karlsen
Bente Engesrønning
Bernt Georg Olsen
Bente Lysjø
Jenny Brovold
Borgny Ingebrigtsen
Fam. Erik Lemika
Otto Henriksen
Bjørg Planting
Olaug og Enok Mauseth
Nelly Nordnes
Helge Trygstad Johansen
Vivian Rasmussen
Duc Tu Nguyen
Bodil K. Johansen
Aslaug Rosted
Margot Lyngvoll
Bjørg Andreassen
Gunlaug Olsen
Svanhild M. Sivertsen
Rolf Paulsen
Kåre Charles Johansen
Harry Johansen
Inger Helene Jensen
Parsøyly Bartholdsen
Borghild Suhr
Bjørg Albrigtsen
Anny Monsen
Gunnar Rønquist
Svein Christoffer Lærum
Randi og Willy Nicolaysen
Lene Gåsvatn
Gerd-Inger Selnes
Lillian Martinsen
Irene Engedal
Rolf-Johan Ingebrigtsen
Brit Johansen
Anny Nilsen
Oddrun J. Larsen
Karen Marie Svendsen
Sigrunn Pedersen
Solfrid H. Kivijervi
Gerd og Kurt Holm
Gerd og Per Spein
Hilde Myrseth nr. 4/13
Jørgen og Tou Holmgren
Sverre Eliassen
Inger-Marie Amundsen
Elin blix
Erna Lunga
Åshild og Leif Johansen
Marita Myrvoll
Ragnhild og Fritz Størdal
Solveig Fjeld Hansen
Haldis Olsen
Strandgatens Vel
v/Svein Sigvartsen og Ole Nilsen
Robin Bjerring
Jan Altmann
Ingebjørg Pedersen
Else S. Mathisen
Liv Heggelund Aas
Kåre Tjønnbekk
Torill Sætermo Grasdal
Elin Waaktaar Valle
Knut Enochsen
Aina Helen Johansen
Gerd Nathalie Brenden Lund
Liv Karlsen
Reidun Kurthi
Jan Wiggo Pedersen
Herborg Eriksen
Rune Kjønsvik AS
Trond Skancke
Oddny Helene Arnesen
Irene Karlstad
Signe Grønn-Vannbakken
Kirsten Hogganvik Eirksen
Per Mathisen
Turid og Roger Hansen
Solbjørg Sandvik
Ingrid H. Bøe Pedersen
Lillian Larsen
Ester Blomsø
Bjørg Hansen
Anny Bjørklund
Aud Sundquist
Else Marie Kristensen
Inger Jahnsen
Bjørn Meedby
Ellen Tronstad
Anne-Lise Altmann Huemer
Grete Holmgren Kiil
Hans Kristian Østvik
Oddrun Brennesvik Jonsen
Ulf Eliassen
Ann-Sylvi og Erling
Solveig Løkke Knudsen
Edvin G. Vevik
Astrid Andreassen
Eili M. Næss
Takk for gaver
vi har mottatt,
til sammen
kr.
48 688,50
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Gamle
påskeskikker
og tradisjoner
Påsken tilhører de bevegelige
høytids-/festdager. Den er også en
av de eldste kristne fester. I året
325 fastslo kirkemøtet i Nikea, etter
store stridigheter, at påskedag skulle
legges til første søndag etter første
fullmåne etter vårjevndøgn. Første
påskedag kan derfor falle mellom
22. mars og 25. april.
Skjærtorsdag
har antagelig sitt navn etter det
gammelnorske ord skira, som betyr
å rense. Nå avbrøt man fasten,
og man tok et bad etter at man
hele fastetiden hadde gått i ”sekk
og aske”.
Badet skulle altså
symbolisere sjelens renselse. Det
var skikk og bruk på denne dagen
og spise mye grønt, for å beskytte
seg mot sykdom som onde makter
kunne kaste på en.
Man måtte ikke spinne eller hugge
ved på Skjærtorsdag, da ville
buskapen bli sykelig. Noen andre
varsler var også vanlig. Så man
en katt på morgenen, ble man lat.
Dersom man så en hest, ble man
sterk. Så man skjera ville man fare
med slarv, var der en kråke, fikk man
utøy på seg.
Langfredag.
På langfredag var det ikke god tone
å feste og more seg eller gå på
besøk. Det skulle ikke ringes med
kirkeklokker eller spilles på orgel,
- og i tidligere år var det vanlig å
flagge på halv stang. Alminnelig var
det også at man ikke spiste noe før
kvelden. Den som sov for lenge, fikk
smake langfredagsriset på sengen.
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Noen steder i landet identifiserte folk
seg med Kristus, - de tok på seg det
verste arbeidet for på den måten å
kjenne noe av Jesu lidelser. Salt sild
var vanlig kost den dagen. Tørsten
som fulgte med var en påminnelse
om Jesu lidelse. Langfredag var den
største alvorstyngde dagen i påsken.
Langfredags-været varslet også om
hvordan våren ville bli. Var det klart
vær langfredag ble det mild vår og et
godt år.
Påskeaften
var også fra gammelt av en
renselsesdag. I Danmark brukte man
betegnelsen ”Skidenlørdag”. Farging
av egg fant sted på denne dagen.
Man brukte plantefarger som man
kokte sammen med eggene. Dette er
en skikk som i Europa kjennes helt fra
middelalderen – i Egypt og Kina skal
skikken være flere tusen år gammel.
I Øst-Europa er det ennå skikk mange
steder å gi dekorerte egg i gave, som
tegn på vennskap. Påskeaften var en
gledens fest.
Påskedag
Man måtte ikke gjøre opp ild i
skorsteinen tidlig påskemorgen; det
ville føre til ulykke over både folk og fe.
Det kunne imidlertid forhindres ved å
bruke 9 forskjellige slags vedsorter.
Heller ikke måtte man gi kyrne vann
påskedagen; da ville de springe sin vei
om sommeren. Med påskedagen var
alvoret snudd til glede. Det begynte
ved daggry med det fenomenet som
gjennom mange år ble tolket som
soldans. Da danset sola og lekte av
glede over at Jesus var oppstanden,
og jomfru Maria danset med sola.
Det finnes mange opplysninger og
fortellinger om soldansen, også fra
flere europeiske land. Fortellingene
er ikke mye avvikende. Fasten var
over og man gledet seg over god
mat; påskeegget spilte en stor rolle.
Noen steder var det skikk at jentene
tok med seg et egg når de dro til
kirka. De bar det under klærne ved
brystet. Etter gudstjenesten ga de
det til gutten de elsket. Skikken med
påskeegget var ikke kjent alle steder
i landet.
Egg som symbol er en tradisjon
som kan føres langt tilbake – like til
orientalske vårskikker i forbindelse
med fruktbarhetskultus. Det henger
sammen med naturens styrke og
kraft om våren. Egget har til alle tider
vært sett på som bærer av livskraft.
Før i tiden tok man påskeegg med
seg i kirken for å få dem velsignet.
Fra midten av 1600-tallet la folk egg i
jorden om våren for at grøden skulle
bli rik.
Hvitesøndag
er et gammelt navn på den første
søndagen etter påske. Navnet skriver
seg trolig fra tidlig middelalder, da
dåp av nye kristne gjerne fant sted på
denne tiden av året. Som et symbol
på deres renhet etter dåpen, ble de
iført hvite klær, en skikk vi har bevart
i våre dåpsritualer.
21
mystiske
oppdrag!
Alle fekk kvart sitt
”agentnummer”
for
dagen, og fleire av
borna hadde kledd
seg i ekte agentstil med dressjakke
og mørke solbriller.
Nokre av fjorårets
tårnagentar fekk være
med som hjelpeleiarar
og var ”hemmelege
agentar”. Dei hjalp til
med å formidle reglar
for
bli-kjent-leikane,
var journalistar for
dagen
og
knipsa
bilete og noterte i
journalistblokkene sine. Det første som stod
på programmet var
historiefortelling
frå
Bibelen. Tema for helga var
”Jesus som konge”,
og vi fekk høyre om då
Jesus kom ridande til
Jerusalem på eit esel. Dette var det
første ”oppdraget” agentane var med
på. Tru om det ikkje fans hemmelege
spor i kyrkja som hadde noko med
denne forteljinga å gjere?..... Det
kunne dei finne ut av når dei var på
oppdagingstur i kyrkja, og gjekk frå
Tårnagenthelg
1-2.mars
Laurdag
kom
det
tretten
forventningsfulle gutar og jenter i
3.klassealder til Hammerfest kyrkje
for å være ”tårnagentar” ein heil dag.
For dei som ikkje veit kva ein tårnagent
er, så kan eg fortel deg at det dreiar
seg om å være agent i kyrkja og løyse
post til post for å løyse oppdrag.
Det kulaste oppdraget var kanskje
å telle trappetrinna opp til
klokketårnet? Det var litt skummelt,
men alle dei tøffe agentane klarte
oppdraget! Frukt og pizza var godt for
agentane, og vi hadde leikepauser
inn i mellom. Eit stort og viktig oppdrag var å
lage gudstjeneste. Agentstemmer
gjer seg godt i kor, og jammen fekk
vi hjelp av hemmelege agentar til å
være solistar! ”Kom, kom og få en
himmel over livet”, tru om vi fekk
kjenne litt på det i helga? Vi avslutta med ei stille samling
framme ved alteret i kyrkja. Ljoset
var sløkt, og vi snakka litt om
fortellinga som vi starta dagen
med, mens teljos forma som ein
kross låg i midten foran oss. Eg har lyst å takke alle for ei flott
helg! Solveig Frafjord,
kateketstudent www.harila.no
- din Toyotaforhandler i nord
Harila AS - Finnmarks største bilforhandler
Vestre Jakobselv - Tlf: 78 95 45 60
Hammerfest - Tlf: 78 40 78 20
Alta - Tlf: 78 44 56 00
Nissen Hammerfest Senter
Tlf. 78409700
Kolpus
Tannklinikk
Hammerfest AS
Tlf. 906 99 600
Tlf. 784 11193
Postadr: Postboks 25, 9610 Rypefjord
Besøksadr: Leirvikhøyda 8,
9610 Rypefjord
T: 78 42 75 39 – M: 906 76 853 24t vakttelefon: 78 42 75 20
Landsforeningen for
hjerte- og lungesyke
Tlf. 986 26 061 - 917 61 147
Bank fra A til Å
22
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
- e n joy y o u r d r iv e !
Boks 24, 9610 Rypefjord
Fjordavein 32, telefon 78 41 82 55
Tlf. 78 42 17 00
Tlf. 78 40 79 00
- frodige blomster året r undt
Strandgata 67 & Nisssen Hammerfest Senter
Tlf. 78 41 49 75
9600
9600Hammerfest
Hammerfest
tlf.
784 22020
Faks.: 784 22025
Hammerfest begravelsesbyrå
Tlf. 90 55 42 43
Pål Blix-Johansen
Vakttelefon 78 42 98 00
www.jolstad.no
Begravelsesbyråkjeden Jølstad
Tlf. 78 41 73 30
Hammerfest
Vår kunnskap — din trygghet
www.finn-ress.no
Finnmark Ressursselskap AS
Postboks 543 - 9615 Hammerfest
Tlf. 48 09 66 00
HAMMERFEST MENIGHETSBLAD
Tlf. 78
41 41
55 29
88 65
90
Tlf.
www.fotografhermansen.no
www.fotografhermansen.no
23
Returadresse:
Hammerfest kirkekontor
P.b. 70, 9615Hammerfest
Gudstjenesteliste for Hammerfest prestegjeld
i perioden 27. april – 29. juni 2014
Dato........ Dag.......................... Sted.......................... Gudstjeneste........................................... Kl.slett
27.04..... 2. s. i påsketiden...... Hammerfest kirke....... Gudstjeneste m/Tro og Lys....................... 17.00
27.04..... 2. s. i påsketiden...... Rypefjord kirke........... Gudstjeneste........................................... 14.00
04.05..... 3. s. i påsketiden...... Hammerfest kirke....... Gudstjeneste........................................... 11.00
11.05..... 4. s. i påsketiden...... Hammerfest kirke....... Barnas gudstjeneste................................ 11.00
17.05..... 17. mai.................... Hammerfest kirke....... Gudstjeneste........................................... 11.00
18.05..... 5. s. i påsketiden...... Hammerfest kirke....... Gudstjeneste m/Tro og Lys....................... 17.00
25.05..... 6. s. i påsketiden...... Hammerfest kirke....... Avskjedsgudstjeneste............................... 11.00
29.05..... Kristi himmelfart........ Hammerfest kirke....... Konfirmasjonsgudstjeneste....................... 11.00
29.05..... Kristi himmelfart........ Hammerfest kirke....... Konfirmasjonsgudstjeneste....................... 13.30
01.06..... Søndag før pinse....... Hammerfest kirke....... Konfirmasjonsgudstjeneste....................... 11.00
01.06..... Søndag før pinse....... Hammerfest kirke....... Konfirmasjonsgudstjeneste....................... 13.30
08.06..... Pinsedag................... Hammerfest kirke....... Gudstjeneste........................................... 11.00
09.06..... 2. pinsedag............... Hammerfest kirke....... Gudstjeneste........................................... 11.00
09.06..... 2. pinsedag............... Hønseby bedehus....... Gudstjeneste........................................... 12.00
15.06..... Treenighetssøndag..... Hammerfest kirke....... Gudstjeneste........................................... 11.00
22.06..... 2. søndag i tr.tiden.... Hammerfest kirke....... Gudstjeneste........................................... 11.00
29.06..... 3. søndag i tr.tiden.... Hammerfest kirke....... Gudstjeneste........................................... 11.00
Påskens gudstjenester
17. april - Skjærtorsdag
Hammerfest kirke kl. 17.00
Skjærtorsdagsgudstjeneste 18. april – Langfredag
v/Arve Marthinsen. Organist Elena Brovold. Nattverd.
Hammerfest kirke kl. 11.00
Pasjonsgudstjeneste v/Einar Tesdal. Organist Elena Fredriksen.
19. april – Påskeaften
Hammerfest kirke kl. 23.00
Påskenattgudstjeneste v/Jon Arne Tandberg. Organist Elena Brovold. Nattverd.
20. april – 1. påskedag
Hammerfest kirke kl. 11.00
Høytidsgudstjeneste v/Einar Tesdal. Organist Elena Brovold. Dåp og nattverd. Offer til Sletnes kapell.
20. april - 1. påskedag
Sennalandet kapell, Aisaroaivve kl. 12.00
Påskegudstjeneste v/Jon Arne Tandberg. Kirkekaffe.
21. april – 2. påskedag
Hammerfest kirke kl. 11.00
Gudstjeneste v/Arve Marthinsen. Organist Elena Brovold. Dåp og nattverd.
Offer til Hønseby bedehus.
21. april – 2. påskedag
Hønseby bedehus kl. 12.00 v/Jon Arne Tandberg. Organist Elena Fredriksen