Bilder
fra
et
øyrike
Værøykalenderen 2013
Til alle Værøyværinger !
Et nytt år betyr en ny kalender – laget spesielt for deg med tilknytning til Værøy.
I tråd med tradisjonen vil du finne gamle og nyere bilder fra øyriket – som sammen
med en kort forklarende tekst gir innblikk i en interessant og spennende hverdag i den unike
fiskerikommunen Værøy.
En riktig god jul og et spennende nytt år
ønskes til dere alle!
MVH
VK
Layout: Magnus Eilertsen. Grafisk produksjon: KIN-Trykk, 8380 Ramberg 76 09 34 20 - http://kintrykk.no
Høsten 2012 startet disse ti elevene sin tiårige skolegang på Værøy. Lærer er Marit Skaue Nicolaisen. Foran fra venstre:
Aurora Kristine Persen, Nora Benedicte Jakobsen, Tommy Johansen, Sverre Arnesen og Alexandra Røstgård Hardy. Bak fra venstre:
Mira Bensvik, Linnea S. Røstgård Jakobsen, Gabriele Nylend, Alexander Åberg Torstensen og Dennis Bensvik. Foto: Tom Viktor Torstensen
Ved inngangen til et nytt år er det absolutt på sin plass med et lite tilbakeblikk på det gamle året, 2012:
Forsidebildet: Midnattssol på Nordland i juni 2002.
Fiskarheimen
Svein Tommie Hardy har
kjøpt og pusset opp
Fiskarheimen på Værøy.
Lundehundtreff
Tre lundehunder går i
dekning for en regnbyge
under sommerens
lundehundtreff.
Foto: Andre Eilertsen
Nytt grave-år
Også 2012 ble et heftig
grave-år på Værøy.
Vi er definitivt inne i
muldvarpens tid...
Fiskefestival
For andre året på rad
ble det arrangert fiskefestival på Værøy. Sola
glimtet til under lekene!
Foto: Erling S. Johansen
Værøy Mannskor 85 år
Mannskoret feiret sitt
85-årsjubileum med
Italia-tur, sponset av
Lofoten Viking AS.
Foto: Knut Eirik Olsen
Gassferga ”Værøy”
26.10.’12 ble gassferga
”Værøy” døpt i Bodø av
fylkesråd for samferdsel,
Tove Mette Bjørkmo.
Foto: Helen Tymi Ruud
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
TIR
Nyttårsdag uke 1
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 2
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
uke 3
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Tyvnes - et underlig navn
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 4
TIR
De fleste stedsnavn har fra gammel tid gjerne
hatt en betydning. På Værøy har vi en rekke
gamle stedsnavn. ”Tyvnes” er et av disse
navnene uten noen klar betydning. Skjønt
mange hevder at ”Tyvnes” henspeiler på
gamle beretninger som forteller at man henrettet forbrytere på litt mer avsidesliggende
steder. Ofte fikk stedet navn som kunne fortelle om disse hendelsene. Mange har derfor
spekulert på om dette kan være grunnen til det
noe spesielle navnet ”Tyvnes” på Værøy.
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 5
TIR
ONS
TOR
ONS
Januar
Selv om folk flest er ærlige, finnes det nok dem
som er uærlige – selv på Værøy. Men ”tyv”
kan de likevel ikke være, for i Værøydialekten
finnes nemlig ikke ordet ”tyv”. Derimot snakker man på Værøy om en ”tjuv” eller en ”tjyv”.
Da det ble samlet inn stoff til bygdebøkene,
var det en rekke av de eldre Værøyværingene
som konsekvent brukte navnet ”Ty-nes” - ikke
”Tyvnes”. Skal man få noen mening i stedsnavnet ”Ty-nes”, er det en forutsetning at man
vet at ordet ”ty” er det gamle norske ordet for
tallet 2. Så kan man jo undres om ”2-neset” gir
noen fornuftig mening til navnet.
På Tyvnes finnes det to fjell – og det ene fjellet
har faktisk to tydelige topper. Det kan kanskje
være nærmere forklaringen enn vi aner?
Postkortet er trolig fra 1930-årene.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
FRE
uke 5
LØR
SØN
MAN
uke 6
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
Fastelavn/Morsdag
uke 7
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Den gamle helikopterplassen
SØN
MAN
uke 8
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 9
TIR
ONS
TOR
ONS
TOR
FRE
LØR
Februar
Da de første kortbaneflyplassene ble bygd i
Nord-Norge på slutten av 60-tallet og
begynnelsen av 70-tallet, ble Værøy og Røst
foreløpig satt på vent. I stedet ble det satset
på helikopter. Fra 1970 til 1973 drev Helikopter
Service flyginger mellom Bodø, Værøy og
Røst. Ruten ble fløyet tre dager i uka hele året.
I september 1973 åpnet Widerøe’s
Flyveselskap regulær ruteflyging med helikopter på trekantsambandet Bodø, Værøy
og Røst. Helilift sto som operatør med sine
Sikorsky S 58. Noen år senere kom selskapet
Offshore inn som operatør med Bell 212 helikopter. Hanna Bakken-jordet på Vågstranda
på Værøy ble benyttet som helikopterplass.
Landingsplassen på Hanna Bakken-jordet ble
naturlig nok stengt da Værøy kom med på
kortbanenettet i 1986. Etter at den tragiske
flyulykken rammet Værøysamfunnet i 1990,
ble helikopterløsningen igjen aktuell. 1. august
1993 ble det på nytt startet helikopterflyginger
mellom Værøy og Bodø med utgangspunkt
i den gamle helikopterplassen på Hanna
Bakken-jordet. I Luftfartsverket ble mulige
lokaliseringer av en ny permanent helikopterplass utredet. Valget falt til slutt på Tabbisodden. Åpningen av den nye helikopterplassen på Tabisodden fant sted 15. februar 1997.
Bildet fra 1996 viser en typisk ombordstigningssituasjon på Hanna Bakken-jordet.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
FRE
uke 9
LØR
SØN
MAN
uke 10
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
ONS
TOR
FRE
uke 11
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Aktivitet på Hundholman
SØN
uke 12
MAN
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
Palmesøndag
uke 13
MAN
TIR
ONS
TOR
FRE
Skjærtorsdag
Langfredag
LØR
SØN
1. Påskedag/Sommertid
LØR
Mars
starter
I dag er det ikke så mye som vitner om at
det i sin tid ble drevet fiske fra Hunholman
utenfor Breivika. Dette bildet fra begynnelsen av 1940-tallet viser kai, brygge og fiskehjeller på Hundholmen. Skøyta i forgrunnen
er dessverre ikke kjent. Den gang var det
Værøyværingen Michael Breivik som slo seg
ned på Hundholmen og fikk bygd brygge og
kai her. Han var også den aller siste som
dreiv fiske fra holmen. Vi nøyer oss med å
formidle noen av Michael Breiviks egne ord,
fra boka ”Fra færing til fabrikkskip”:
”Utpå høsten 1938 begynte planene om å
bygge på Hundholmen å ta form. Vi måtte
sprenge en del fjell, og det foregikk med
handbor og feisel. Kaia satte vi opp selv, det
var fine dybdeforhold, og det var en hylle i
berget som vi satte stolpene på. En ting som
bekymret meg var at det var så mye drag i
sjøen ved kaia. Det hadde i grunnen ingen
fortalt før, men vi kom til den slutning at mens
de tidligere drev fiske derfra, var det brukt
robåter eller ottringer som ikke var så dyptgående, og når det var dårlig vær ble disse
båtene satt opp på land i båtstøa. I desember
måned hadde vi fått innredet leiligheten, og
da flyttet vi inn. Vi bygde også flere fiskehjeller. De måtte settes kraftig fast med stag for
stormen. Og var det noe vi hadde nok av på
Hundholmen, så var det vind og stormer.” (...)
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
MAN
2. Påskedag uke 14
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 15
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Sløyd
ONS
Da den gamle skolen ble revet ned i 2005/
2006, forsvant også sløydsalen i det eldste
byggetrinnet fra 1955. I dag er sløyd ikke lenger et eget fag, men det er integrert i det nye
faget ”kunst- og håndverk”. Siden det nye
skolebygget fra 2006 mangler sløydsal, har
man tydd til alternative løsninger slik at elevene kan få utfolde seg med hammer og sag.
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 17
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
uke 16
TIR
April
uke 18
I 2008 søkte kunst- og håndverkslærer Susan
Berg Kristiansen om midler fra den ”kulturelle
skolesekken”, slik at hun kunne leie inn
ekstern bistand som et ledd i undervisningen.
Kunstneren Vemund Thoe fra Stamsund ble
i dette tilfellet hyret inn, og 8. klassen kunne
dermed sette i gang med et spennende
sløydprosjekt der ”båt” var temaet. Resultatet
ser vi på bildet.
Elevene på bildet er fra venstre foran:
Kenneth Hardy, Benedicte Andreassen,
Sandra Knutsen Mathisen, Karianne
Johansen Bensvik, Sara Mathisen, Sofie
Berntsen, Merete Olsen, Konstanse Eilertsen,
Eirin Fagertun Hardy og Cathrine F. Færseth.
Bakerst fra venstre:
Tor Erlend Thommasen, Steve Nilsen,
lærer Susan Berg Kristiansen, Vemund Thoe
(prosjektansvarlig), Ronny Hansen, Maria
Christensen og Lise Skavhaug.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
ONS
Off. høytidsdag uke 18
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 19
TIR
ONS
Frigjøringsdag 1945
TOR
Kr. himmelfart
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
ONS
uke 20
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
FRE
Grunnlovsdag 1814
LØR
1. Pinsedag
SØN
MAN
2. Pinsedag uke
21
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
uke 22
MAN
TIR
Landskapsendringer
Dette frodige bildet er fotografert på tur
opp til Gjærheia i 2002. Som vi ser har
det skjedd en del landskapsendringer på
Værøy det siste tiåret.
For det første er deler av skolebygningen
revet og erstattet med et nytt skolebygg.
Sørlandsvågen har vært tømt for sjø en
gang - og noen arealer som før var fjære
er i dag fylt opp med stein og masser fra
mudringa. Videre er det bygd småbåthavn og en funksjonell industrivei tvers
over den indre delen av Sørlandsvågen.
Dessuten har idrettsbanen skiftet underlag og kulør; fra gråfarget sand og grus til
grønnfarget kunstgress.
Bare for å nevne noen av de mest synlige
endringene.
Mon tro hvordan øya vil se ut om 100 år?
Den som lever da - får se!
ONS
TOR
FRE
TOR
Mai
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
LØR
uke 22
SØN
MAN
uke 23
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
ONS
TOR
FRE
uke 24
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
uke 25
MAN
Dette bildet fra Breivika er knapt ti år
gammelt, men legg spesielt merke til det
røde huset i midten: Sannsynligvis er
dette det aller eldste huset på Værøy som
fortsatt er intakt med fire vegger og tak.
TIR
ONS
TOR
FRE
Sommersolverv
LØR
SØN
Værøys eldste hus?
Jonsokaften
MAN
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
LØR
SØN
Juni
uke 26
Ifølge skriftlige kilder (Kirkeboka) var
dette det eneste huset i Breivika i 1790.
Byggeår er antatt å være rundt 1770.
I 1790 omkom husets daværende eier,
Tosten Mogensen Brevig (f. 1718) og
en av sønnene, Hans Tostensen Brevig
(f. 1751), under fiske. Enka ble gift med
Jakob Eriksen, som kom fra Fredvang og
senere ble lensmann.
Jakobs bror Christoffer ble gift med enkas
datter (sin brors stedatter) og sammen
fikk de en sønn og en datter. Christoffer
med frue flyttet på 1820-tallet til Ramberg.
Sønnen, Hans Eriksen (f. 1912), senere
mangeårig lensmann i Værøy og Røst, ble
boende i huset, og giftet seg med Hanna.
De ble foreldre til 8 barn. Etter hvert ble det
slik at to av sønnene, Fridtjof (f. 1856) og
Albert (f. 1843) delte gården mellom seg.
Rundt 1870 bygde Albert eget hus (Hanshuset), mens Fridtjof beholdt ”Rødhuset”.
Fra da av var det to hus i Breivika.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
MAN
uke 27
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 28
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 29
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Hurtigruteskipet MS ”Lofoten”
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
uke 30
MAN
Under 2. verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes
inn i ruten som en midlertidig løsning. En
gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet,
og MS ”Lofoten” var det andre hurtigruteskipet som ble bygget i Norge etter krigen.
MS ”Lofoten” ble døpt av Asbjørg Bergsmo og
sjøsatt 7. september 1963. I år (2013) er det
altså 50 år siden dåpen fant sted.
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
Juli måned er høysesong for turistcruise langs
norskekysten. Værøy kan neppe sies å være
den hotteste cruisehavna i Nord-Norge, men
sommeren 2005 fikk faktisk Værøy ukentlige
anløp av hurtigruteskipet MS ”Lofoten” - som
da gikk i cruisefart fra Helgeland og nordover
langs kystlinja. Værøy var med andre ord en
ekte cruise-destinasjon i 2005! Bildet viser
MS ”Lofoten” som er i ferd med å legge til ved
”dampskipskaia” sommeren 2005.
Olsok uke 31
TIR
ONS
TIR
Juli
Den dag i dag er MS ”Lofoten” det eneste
gjenværende skipet fra etterkrigsflåten som
fortsatt går i ordinær hurtigrutetrafikk. Skipet
ble erklært verneverdig av riksantikvaren i
2001. Fartøyet har blitt modernisert og oppgradert ved flere anledninger, men fremstår
utseendemessig omtrent slik hun gjorde ved
overleveringen i 1964.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
TOR
uke 31
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 32
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
ONS
TOR
uke 33
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Værøy IL knuste Røst IL i 2003
LØR
SØN
MAN
uke 34
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 35
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
FRE
August
Da formannskapsloven kom i 1837,
var Værøy og Røst et prestegjeld og et
lensmannsdistrikt. Det var derfor naturlig at de to øyene også ble en kommune.
Kommunenavnet ble ”Værøy og Røst kommune”. Men etter hvert ble det politiske
forholdet mellom de to øyene betent og
Røstværingene krevde ”løsrivelse”. Fra 1. juli
1928 var felleskommunen ”Værøy og Røst”
delt i Værøy og Røst kommuner.
I august 2003 (altså; for ti år siden) ble det
markert at det var 75 år siden den kommunale skilsmissen. Markeringen foregikk
på Værøy, og et av høydepunktene var den
vennskapelige fotballkampen mellom Værøy
IL og Røst IL. Sluttresultatet ble 3-0 til Værøy
IL, og målscorerne var Roger Torstensen med
to mål og Glenn Johansen med en scoring.
På bildet ser vi et stolt hjemmelag ta oppstilling like etter kampslutt. Bakerste rad fra
venstre: Terje Hansen (dommer!), Thomas
Christensen, Alf Bjørge Jensen, Svein Arne
Bakkeli, Jan Arne Strøm, Frode Hardy, Lars
Børre Torstensen, Ståle Gjerstad (Ballstad)
og Frank Rune Torstensen. Fremste rad fra
venstre: Roger Torstensen, Ronnie Helge
Torstensen, Roy Terje Andreassen, Tor
Kristian Fagertun, Eskil Persen, Roger Berg
og Glenn Johansen.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
SØN
uke 35
MAN
uke 36
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 37
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 38
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Værøyværing på ”Tinget”
TIR
September er valgmåned. I 2013 er det
Stortingsvalget som står for tur, og Norge
skal velge en ny nasjonalforsamling.
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
Høstjevndøgn
uke 39
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 40
Så langt har Værøy kun hatt en representant på Stortinget. Denne måneden
er det ganske nøyaktig 40 år siden
Værøyværingen Willy Wold (1929-1996)
ble valgt inn i sin andre periode som stortingsmann.
Vold representerte Senterpartiet i
Nordland. Da han ble valgt inn på
Stortinget for første gang i 1969, var
han den 14. representanten i rekken fra
Nordland som kom med. Fire år senere
ble Wold stemt inn som den 3. representanten fra fylket.
På bildet ser vi Statsminister Lars Korvald
og hans hustru, Ruth Aarny Korvald, og
bak dem sees representantene Willy
Wold (t.v.) og Asbjørn Granheim, begge
Senterpartiet. Bildet er tatt sommeren
1973 i forbindelse med Stortingets tradisjonelle avslutningsfest på Akershus Slott.
Foto: Terje H. T. Andersen / Aftenposten
September
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
TIR
uke 40
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 41
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
uke 42
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Barnehagen 30 år
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 43
TIR
ONS
TOR
FN-dagen
FRE
LØR
SØN
MAN
Slutt på sommertid
uke 44
TIR
ONS
TOR
ONS
Oktober
Høsten 1983 ble barnehagen på Værøy
tatt i bruk. I det første driftsåret var det til
sammen 14 plasser i barnehagen. To av
disse plassene var forbeholdt barn under
3 år, mens de resterende 12 plassene
var beregnet på de over 3 år. Siden oppstarten i avdelingen ”puin fjellet” for 30 år
siden, har barnehagen hatt tilholdssted i
flere ulike lokaliteter, blant annet i nykirka
og på den gamle sykestua. De siste årene
har imidlertid begge avdelingene vært
samlet i barnehagebygget ”puin fjellet”.
9. august 2012 ble det åpnet en ny barnehageavdeling for de aller minste i ”rådmannsboligen” på Åtteveien. Avdelinga
har fått navnet ”Sjøstjerna”, og ved oppstarten var det åtte blide barn i aldersgruppa 1-2 år som hadde fast plass her.
Bakerst fra venstre ser vi ”barnehagetantene” Eirin H. Christensen (pedagogisk
leder), Carina Torstensen og Gerd Helene
Svea. Barna fra venstre er: Benjamin
Sørheim, Leah Eliassen, Kristian
Kristiansen, Nathaniel Kvalnes, Verners
Kalnins, Daniela Røstgård, Johannes
Andreassen og Frida Eriksen.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
FRE
uke 44
LØR
SØN
MAN
uke 45
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
ONS
TOR
Farsdag
uke 46
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Havnehistorie
SØN
MAN
uke 47
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
uke 48
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
FRE
LØR
November
I år er det 110 år siden den første skriftlige henvendelsen om havneutbygging i
Røstnesvågen kom til kommunestyret. Fra
naturens side var kanskje Røstnesvågen den
beste havna på Værøy. Der moloen ligger i
dag, lå det en rekke mindre skjær og holmer
som skjermet havna mot sørvesten – som alltid var den verste vindretninga. Mange så snart
at dersom de fikk en dekningsmolo, kunne i
hvert fall havna i Røstnesvågen bli meget god.
Henvendelsen til kommunestyret i 1903 var
underskrevet av 23 fremmede høvedsmenn,
som framsatte ønsker om påbygging av
Ringskjær og Vesterodden. Både kommunestyret og havnevesenet så med all mulig velvilje på ønskene om en forbedring av havneforholdene, men lite ble gjort. Derfor samlet
Fritjof Raanes i 1920 underskrifter fra 283
fiskere i Værøy. Søknaden ble denne gangen
sendt til Stortinget, og det ble bedt om pengebevilgning til en moloarm på den vestre sida
av Røstnesvågen. Hvor vanskelig forholdene
egentlig var, fikk en til gangs se 15. januar
1925. Da ble samtlige kaier i Røstnesvågen
rasert av storm og springflo. Ingeniør Johnsen
fra havnevesenet bemerket også ganske riktig
i rapporten sin for det året: ”Jeg fikk et bestemt
inntrykk at dekning var både nødvendig og
berettiget for dette sted”. Moloarbeidet ble omsider påbegynt i 1934 og fullført rundt 1950.
(Kilde: Øyfolket 2) Bildet er tatt 1. juledag 2011.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
SØN
MAN
1. søndag i advent uke 48
uke 49
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
2. søndag i advent
uke 50
TIR
ONS
TOR
FRE
LØR
SØN
MAN
3. søndag i advent
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Mørketid på Værøy...
TIR
Mørketid inntreffer når sola er under horisonten hele døgnet. Du trodde kanskje at mørketidsgrensa gikk ved polarsirkelen? Å nei, så
enkelt er det visst ikke, ifølge astrofysikerne.
ONS
TOR
FRE
LØR
Vintersolverv
SØN
4. søndag i advent
MAN
TIR
ONS
TOR
uke 52
Julaften
1. Juledag
2. Juledag
FRE
LØR
SØN
MAN
TIR
uke 1
Nyttårsaften
uke 51
Desember
Hvis jorda ikke hadde hatt atmosfære, ville
Polarsirkelen vært den sydligste grensa for
mørketid på vår del av kloden. Men sollyset
avbøyes på sin vei gjennom jordatmosfæren,
slik at sola sees høyere på himmelen enn den
egentlig står. Som følge av dette fenomenet
flyttes grensen for mørketid lengre mot nord.
Man regner vanligvis med at lysbrytningen er
en halv grad når sola står i horisonten, men i
virkeligheten avhenger dette både av temperatur og lufttrykk. Derfor blir det så godt som
umulig å fastsette helt eksakt hvilket tidsrom
mørketiden faktisk ”regjerer” over Værøy.
Men selv ved vintersolverv (den ”korteste”
dagen i året) skal man ikke mer enn et par,
tre hundre meter opp i høyden på våre
breddegrader før en kan se en bit av solranden. Fra fjelltoppen Hornet kan man sannsynligvis skimte sola hvert eneste døgn gjennom
hele året - såfremt sikten er god.
Mørketid eller ikke - lysspillet på denne tida
av året er i alle fall upåklagelig. Bildet viser
Marka, med Hornet og fjellfoten til Gjærheia i
bakgrunnen. På himmelen danser nordlyset.
Foto: Benjamin Strandquist