04_61 fagart.indd - Høgskolen i Lillehammer
forskning 02 10 Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO) 1 Fagartikler | Bokanmeldelser | debatt fagredaksjonen referee Fagredaktør Fontene Kate Mevik Anne Marie Støkken Oddbjørg Ulvik forskning: Høgskolen i Bodø Aslak Syse Olav Garsjø Sissel Seim [email protected] Bennedichte Olsen Per Lorentzen Høgskolen i Oslo 75 51 73 17 Berit Berg Per Arne Rød Elisabeth Olin Per Solvang Jorunn Gjedrem Elisabeth Fransson Reidun Follesø Barneverntjenesten, Frank Bylov Svein Arild Vis Line Sagen Kristiansand kommune Gudrun Brottveit Sylvi Storvik Høgskolen i Harstad jorunn.gjedrem@kristiansand. Helge Folkestad Tor-Johan Ekeland [email protected] kommune.no Helge Ramsdal Vigdis Bunkholt 77058342 38 17 93 69/95 19 67 19 Ingeborg Helgeland Steinar Kristiansen Inge Kvaran Irene Levin Forskningsrådet Høgskolen i Sør-Trøndelag Jan Selmer Methi [email protected] [email protected] Kjerstin Möller 22037383 73 55 91 95 Kåre Heggen [email protected] 22 45 35 13 Inger Erstad Lars Gunnar Lingås Karl E. Ellingsen Lene Østby Høgskolen i Sør-Trøndelag Merete Saus [email protected] Monica Kjørstad 73 55 93 86 Nicole Hennum Til bidragsytere: Forfatterveiledning finner du på www.fontene.no Utgiver: Adresse: Ansvarlig redaktør: Grafiker: Fellesorganisasjonen (FO) Fontene, Stiftelsen Fri fagbe- Solfrid Rød Kristin Johansen vegelse – LO Media, Postboks [email protected] [email protected] 231 Sentrum, 0103 Oslo 23 06 33 97/99 46 65 65 99 22 47 97 Trykk: Hjemmet Mortensen Redaksjonssekretær: Illustrasjon forsiden Mia Paulsen og side 6: [email protected] Eldbjørg Ribe Fontene forsking kommer to ganger i året. Fontene kommer 12 ganger i året. Fontene redigeres etter Re- Opplag: 27 500 23 06 11 55/91 16 26 77 daktørplakaten. Synspunkter Annonsekonsulent: og holdninger som kommer Abonnement: fram, er derfor ikke nødven- Bente Semb Journalister: Bente Semb digvis samsvarende med FOs [email protected] Vibeke Liane direkte telefon: 23 06 11 62 [email protected] Telefaks: 23 06 11 14 23 06 13 33/91 59 25 97 [email protected] politikk. ISSN: 1890-9868 41 Eirik Dahl Viggen [email protected] 2 OPPLAGSKONTROLLERT Ø M E R KE T ILJ Trykkeri 68 3 M 23 06 11 72/95 97 08 63 Deltakelse, selvbestemmelse, medvirkning, medbestemmelse, empowerment… Mange ord brukes for å beskrive profesjonell praksis sen med å velge, ikke bare innholdet i valget. Ellingsen som utfordrer et paternalistisk syn på i sosialfagene. Er og Kittelsaa diskuterer hvordan mange med utviklings- det bare honnørord som tilslører profesjonelles makt hemming ber andre om råd før de bestemmer seg for og myndighet? hva de vil gjøre, men mener det ikke er selvsagt at utvi- I sosialt arbeid ble prinsippet om selvbestemmelse i klingshemmede får innflytelse på sitt liv. tidligere lærebøker beskrevet som den viktigste verdi- Reime og Fjær har undersøkt hvordan ungdom kan en og det viktigste prinsippet for en god relasjon mel- delta og ha innflytelse i overgangen fra institusjon til lom sosialarbeider og klient. Et nærmere blikk på inn- selvstendig tilværelse. «Ansikt til ansikt gir innsikt» er holdet i begrepet viser at prinsippet ikke skulle forstås tittel på artikkelen til Askheim, Almann, Gardli og Has- slik at klienten skulle bestemme, men at sosialarbei- vold. De beskriver hvordan et forsøk på reelt samarbeid deren skulle ha respekt for klientens evne til å ta gode der brukere deltar i utdanning gir grunnlag for å utvi- valg, det vil si valg som var i overensstemmelse med kle nye samarbeidsformer mellom sosialarbeidere og hva sosialarbeideren mente var til hans/hennes eget brukere. beste. Deltakelse, selvbestemmelse, medvirkning, med- Nå er det vel først ved uenighet om hva som er best bestemmelse, empowerment handler om makt både at det blir spørsmål om hvem som skal bestemme, men på individuelt og kollektivt nivå. Klienter og brukere det er også da prinsippet blir viktig – og vanskelig. har i dag i større grad organisert seg og må være med i Hvordan praktiseres disse prinsippene i dag? utforming av praksis der dette ikke bare er honnørord, Artiklene i dette nummeret legger vekt på proses- men reell utfordring til profesjonell praksis. Fontene forskning blir lest! Fontene sendes ut til 27 000 potensielle lesere. I høst sent av leserne mener stoffet i forskningsutgaven er er det gjennomført en leserundersøkelse. Opinion har nyttig i arbeidshverdagen. Det er dermed et av de mest intervjuet et representativt utvalg på 500 FO-medlem- leste forskningstidsskrifter i Norge, sammen med Syke- mer om hva de synes om Fontene på nett og papir. pleien Forskning og Legetidsskriftet. Hele 72 prosent leser alle utgavene av Fontene i Dette gir stor inspirasjon til arbeidet med å fortset- løpet av et år. Bare åtte prosent leser under halvparten te arbeidet med å lage et aktuelt og godt forsknings- av utgavene, og bare en tredjedel oppgir at Fontene er tidskrift! et blad de blar fort gjennom. 60 prosent leser Fontene Forskning, og hele 72 pro- 04_61 fagart.indd 3 Sissel Seim fagredaktør 10-11-10 11:32:57 nøkkelbegreper | Utviklingshemming, selvbestemmelse, trygghet, råd, deltakelse Karl Elling Ellingsen professor ved Høgskolen i Harstad/daglig leder Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) [email protected] Anna M. Kittelsaa seniorforsker NTNU Samfunnsforskning AS [email protected] Å velge det trygge Utviklingshemmede og selvbestemmelse Aktørskap og selvbestemmelse er sentrale verdier i vårt samfunn og blir i økende grad vektlagt i samhandling mellom individ og offentlig forvaltning og tjenesteyting. For utviklingshemmede er ikke selvbestemmelse like selvsagt som for andre. Større avgjørelser tas ofte på vegne av dem mens de selv har fått økt innflytelse over dagliglivet og fritiden. Det kan se ut som om mange med utviklingshemming har stort behov for trygghet. For eksempel kan dette komme fram når de ber andre om råd før de bestemmer seg for hva de skal gjøre. Trygghetsbehovet kommer også til syne ved at de velger å leve forsiktige liv og ikke tør å utsette seg for farer og risiko. Dette kan både ha sammenheng med erfaring med mobbing og plaging og med en opplevelse av at de lever i et utrygt samfunn som setter grenser for hva slags aktiviteter de tør å prøve ut. 4 04_61 fagart.indd 4 Fontene Forskning 2/10, s. 4-16 10-11-10 11:32:58 Å bestemme selv er ikke en selvfølge torer som kan belyse hvorfor personer med utviklings- for personer med utviklingshemning. hemming velger som de gjør, før vi avslutter med noen Utsagn som: «Jeg får lov til å bestemme refleksjoner omkring hvilke samfunnsmessige barrie- selv» eller «Det er de voksne som rer som kan hindre både utviklingshemmede og andre bestemmer», er ikke uvanlig. I studien fra en trygg deltakelse i eget lokalmiljø. som denne artikkelen bygger på, har vi intervjuet utviklingshemmede om levekår generelt og har hatt et Hva er selvbestemmelse? særlig fokus på selvbestemmelse, helse og boforhold. De fleste av oss tar retten til selvbestemmelse som en Tidligere levekårsundersøkelser gjennomført i Norge selvfølge. Samtidig anses betydningen av å ha selvbe- blant personer med utviklingshemning (Tøssebro og stemmelse som så viktig i vårt samfunn at denne ret- Lundeby 2002), har benyttet nærpersoner (pårørende, ten finnes hjemlet i flere av våre lover (grunnloven, tjenesteytere m.fl.) som informanter, slik at det er straffeloven, forvaltningsloven, sosialtjenesteloven). disse som i hovedsak har fylt ut spørreskjemaet. Da det Bollingmo m.fl. (2005) peker på at selvbestemmelse i 2009 på nytt ble aktuelt å gjennomføre en levekårsun- handler om i hvilken grad en har evne til å ta valg, og dersøkelse, ønsket vi å følge opp denne ved å intervjue at en har intellektuelle ferdigheter og evne til å se kon- utviklingshemmede selv om hvordan de opplever sine sekvenser av de valgene en tar. I vårt velferdssamfunn levekår. Det er disse intervjuene som danner grunnlag blir aktørskap og selvbestemmelse i økende grad vekt- for denne artikkelen. lagt i relasjoner mellom forvaltningen og dens utøve- Tidligere undersøkelser av utviklingshemmedes re og klienter eller brukere (Sandbæk 2001). Wehmeyer levekår har vist at utviklingshemmede mangler selvbe- og Scwartz (1997) beskriver en person som har selvbe- stemmelse på vesentlige livsområder som for eksem- stemmelse som den primære aktøren i eget liv. En slik pel hvor de skal bo og hvem de skal bo sammen med person vil gjøre valg som har å gjøre med egen livskva- (Tøssebro & Lundeby 2002). De samme undersøkelse- litet, uten at andre har upassende innflytelse på valge- ne viser samtidig at utviklingshemmede har fått økt ne. Med dette knyttes selvbestemmelse sammen med selvbestemmelse over eget dagligliv. I denne artikke- spørsmål om individets frihet. len har vi valgt å fokusere på to eksempler på selvbe- Selvbestemmelse rommer også psykologiske for- stemmelse som det ikke har vært skrevet mye om tid- hold. Retten til å bestemme selv åpner for at vi hver ligere. Det første eksemplet handler om noe så hver- på vår måte kan finne væremåter, handlinger og hol- dagslig som å be andre om råd før en bestemmer seg depunkter som hjelper oss til å mestre situasjoner for å gjøre noe. Å be om råd fra andre er en del av dag- som oppstår. Dette kalles selvregulering. Lovens for- lig samhandling for folk flest, noe som også kom fram svar av retten til selvbestemmelse og individets suve- i våre intervjuer. Det andre eksemplet viser at selv om renitet, er et forsvar av rettsgoder som fremmer per- personer med utviklingshemming har andre mulighe- sonlig utvikling og identitetsdannelse, eller det vi også ter, velger noen å leve ganske beskyttede liv. De vel- omtaler som selvrealisering. Det vil slik sett ikke være ger bort handlinger og aktiviteter som oppleves farlige et mål i seg selv å sikre personens rett til selvbestem- eller lite trygge. Behov for trygghet ser ut til å være sen- melse, men å sikre vedkommendes rett til å utvikle seg tralt når utviklingshemmede velger. Å be om råd kan og være «seg selv». Dette aktualiserer selvbestemmel- trygge en på de valgene en tar, og det å velge en forsik- se på en helt annen måte, og peker i retning av hvilke tig livsstil, kan oppleves som trygt. Vi vil løfte fram fak- rettsgoder de juridiske bestemmelsene beskytter. Har 5 04_61 fagart.indd 5 10-11-10 11:32:58 6 04_61 fagart.indd 6 Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:00 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge en dette som utgangspunkt, vil en også se betydnin- andres autoritet gjennom oppvekst og i voksen alder, gen av å undersøke den enkeltes egen bruksoppfat- enten hjemme eller i de tidligere institusjonene. ning av begrepet selvbestemmelse (Ellingsen 2007). Dersom man gjør spørsmålet om utviklingshemme- Historien rommer en lang rekke fortellinger om des selvbestemmelse til et rent ideologisk eller norma- umyndiggjøring, paternalisme og overprøving av utvi- tivt anliggende, vil det i begrenset grad tydeliggjøre de klingshemmedes rett til å velge selv. En vedvarende praktiske utfordringene og samtidig den viktige funk- forestilling om utviklingshemmede som «evige barn» sjonen selvbestemmelse har i vår personlige utvikling (se Wolfensberger 2002, Kristiansen 1993) fører til lave og identitet. forventninger om at de skal være i stand til å opptre som selvstendige aktører i egne liv. For at selvbestem- Metode melse skal eksistere for alle, forutsettes respekt for Denne studien er en selvstendig undersøkelse som er den enkeltes rett til å bestemme selv (Nirje 1969). I en knyttet opp mot en større undersøkelse av utviklings- undersøkelse av selvbestemmelse hos utviklingshem- hemmedes levekår. Tema for begge undersøkelsene er mede fant Wehmeyer og Metzler (1995) at utviklings- levekår i vid forstand, herunder boligforhold, arbeid, hemmede i liten grad hadde muligheter til å bestemme helse, selvbestemmelse, sosiale relasjoner og fritid. i sine egne liv. Et problem var at det fantes få alternati- Den større undersøkelsen er en kvantitativ spørreun- ver å velge mellom, et annet var at valg ofte ble foretatt dersøkelse hvor nærpersoner og hjelpeverger blir inter- av andre på vegne av personene med utviklingshem- vjuet over telefon eller ved bruk av spørreskjema. Det ming. Thorsen (2005) hevder at det for mange utvi- har vært vanlig å benytte tredjepersonsundersøkelser klingshemmede er andre som bestemmer hva de skal slik som i denne undersøkelsen når en skal rekrutte- få lov til å velge selv, og Bollingmo m.fl. (2005) peker re et større antall personer til en spørreskjemaunder- på at utviklingshemmedes rett til selvbestemmelse søkelse som omhandler utviklingshemmede (Tøsse- ofte blir overprøvd. Wolfensberger (2002) reiser spørs- bro 1989). Begrunnelse for dette er at intervju ved bruk målet om hvilken nytte og interesse utviklingshem- av spørreskjema anses som lite egnet når en skal inter- mede har av selvbestemmelse og skriver: «The power vjue personer med utviklingshemming (se blant annet ideology appears to claim that having or not having Flynn 1986, Heal og Sigelman 1995). Mange vil ha van- power not only determines how one will be treated, sker med språk og begrepsforståelse, og det er også but also whether one will get the good things of life» dokumentert en betydelig intervjuereffekt. (ibid, s.254). Basert på sine egne empiriske studier og Det er likevel et tankekors at utviklingshemmede utlegginger av verdsatte sosiale roller, stiller han vide- blir ekskludert fra studier som handler om deres dag- re spørsmålet: ligliv og levekår (Ellingsen 2009, Ellingsen 2010). Ikke «Are people more likely to get the good things of life by minst er det et problem at andre forteller om hvordan occupying social roles that are valued by others, or by the enkeltindivider opplever sitt dagligliv. Vi ønsket derfor exercise of power, autonomy, and self-determination in and å inkludere enkelte personer med utviklingshemming i over their lives, and of power over, or vis-à-vis, other peo- studien, og valgte en kvalitativ tilnærming ut fra anbe- ple?» falinger i metodelitteraturen. Vi har gjennomført semi- Problemstillingen er med dette ikke ensidig det at strukturerte intervjuer basert på en intervjuguide som utviklingshemmedes selvbestemmelse kan synes svak inneholdt spørsmål om de samme temaene som ble eller fraværende, men det reises også spørsmål ved om tatt opp i den kvantitative levekårsundersøkelsen. utviklingshemmede har evne til å bestemme selv. Kris- Temaene bolig, helse og selvbestemmelse ble utvidet tiansen, Söder og Tøssebro (1999) påpeker at mange med tanke på å få mer utdypende kunnskap på områ- utviklingshemmede rett og slett aldri har lært hvordan der som for tiden til dels er synlige i media og som er man bestemmer selv, men snarere har vært underlagt svært viktige for personer med utviklingshemming. 7 04_61 fagart.indd 7 10-11-10 11:33:00 Rekruttering av informanter manten sammen med en kjent artist, fotballutstyr, Spørreskjemaet som ble sendt ut i forbindelse med den DVD-samling og lignende. kvantitative undersøkelsen, åpnet for at personer med For det andre la vi vekt på å forklare nøye hva pro- utviklingshemming kunne markere at de ønsket å bli sjektet handlet om, formidle tydelig at det var frivil- intervjuet. Når vi vet at det er gjennomført 388 tele- lig å delta, og at en når som helst kunne trekke seg. fonintervjuer med ansatte og at 306 hjelpeverger har Samtidig prøvde vi å formidle vår rolle som forskere og svart på spørreskjema i den kvantitative undersøkel- understreke at for oss var informanten en ressursper- sen, var det skuffende at bare 17 personer svarte at de son fordi vedkommende hadde noe å fortelle oss. Vi ønsket å svare selv. Informantene var i alderen 23 til 70 formidlet også vår taushetsplikt og at ingen andre, ver- år, 12 var kvinner og fem menn. Alle som meldte seg for ken personale eller pårørende, skulle få vite hvem som intervju, ble intervjuet. De som meldte seg represente- hadde deltatt og hva de hadde svart. For det tredje var rer et relativt bredt spekter. De er alle myndige perso- det en fordel at vi som intervjuere var vant til å forhol- ner (voksne). Dette samsvarer med aldersgruppen for de oss til personer med utviklingshemming og hadde den kvantitative undersøkelsen. Vi kjenner ikke til at kjennskap til hvilke livsbetingelser de lever under. I lik- konkrete forhold, som grad av funksjonsnedsettelse, het med Folkestad (2003) og som vi har skrevet tidli- særlige problemer eller interesse knyttet til det tema- gere (Kittelsaa 2008, Ellingsen 2009) mener vi at slikt et som undersøkelsen omhandlet, har vært avgjøren- kjennskap var en fordel, ikke minst fordi vi her ikke had- de for å ønske å delta. Vår erfaring er at denne måten de mulighet til å bruke tid på å gjøre oss kjent. I tillegg å rekruttere på, ikke gir særlig stor oppslutning. Dess- til erfaring fra samvær med utviklingshemmede hadde uten fikk vi bare svar fra informanter som er definert vi kunnskap om deres sårbare og marginaliserte posi- med lett utviklingshemming og som er forholdsvis sjon i samfunnet, og vi kunne nærme oss informante- selvhjulpne i dagliglivet. Dette betyr at vi ikke har fått ne på en respektfull måte. Fordeler og ulemper ved å ha direkte informasjon fra personer med mer omfattende kjennskap til sitt forskningsfelt er hyppig diskutert i lit- funksjonsnedsettelser og personer med dyp eller alvor- teraturen, men tas ikke opp her. lig grad av utviklingshemming, og at vi stadig vet lite Bruken av en semi-strukturert intervjuguide ga oss om deres opplevelse av dagligliv og levekår. Dette er anledning til å stille spørsmål på flere ulike måter for å en kjent frafallsproblematikk knyttet til undersøkelser sikre oss at de ble forstått (Wyngaarden 1981). Enkelt og der utviklingshemmede selv er informanter (Ellingsen dagligdags språk var en forutsetning, og det var viktig 2010). å følge informantenes fortellinger uten å styre for mye. Tidligere har vi erfart at det i intervjuer med personer 8 04_61 fagart.indd 8 Intervju og analyse med utviklingshemming ofte kommer korte svar, kan- Vi har gjennomført et semi-strukturert intervju med skje bare ja eller nei (Kittelsaa 2010). Ikke minst derfor hver av våre informanter. Siden vi valgte å intervjue er det viktig at en lytter til de fortellingene som faktisk hver person bare en gang og ikke hadde anledning til kommer og dessuten stiller spørsmål på en måte som å gjøre oss kjent med dem på forhånd, prøvde vi å iva- åpner opp for fortelling. Som analysemetode valgte vi reta noen viktige forutsetninger. For det første valgte en tilnærming inspirert av grounded theory (Strauss & vi å gjennomføre intervjuene i informantenes hjem. At Corbin 1990). Deres forslag til analyseprosess er tilpas- vi kom som ukjente inn i et område hvor informanten set vårt materiale på en måte som vi fant hensiktsmes- var kjent, regnet vi med at kunne gi intervjupersonen sig for å kunne belyse både informantenes levekår og en viss opplevelse av å ha makt i situasjonen. I hjem- deres opplevelser av sin situasjon. Vi har transkribert met kunne vi dessuten bruke observasjon til en viss intervjuene med de 17 personene og kodet disse. Vi grad fordi vi kunne se etter tegn på hva informanten har koblet sammen uttalelser som har omhandlet like var opptatt av og så bruke dette som inngang for å ska- temaer og fenomener. Disse er vurdert basert på aksi- pe tillit. Eksempler på dette kunne være: bilde av infor- al koding og noen steder omkodet slik at kjernebegre- Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:00 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge per har dukket fram. I denne artikkelen er det særlig to Resultater: Selvbestemmelse slik slike vi vier oppmerksomhet. Det ene handler om infor- utviklingshemmede selv snakker om den mantenes beskrivelser av hvordan de søker andres råd. Begrepet selvbestemmelse er svært vidt, og i hvilken Det andre er uttalelser som peker i retning av å leve et grad personer har selvbestemmelse kan diskuteres beskyttet liv. Disse to begrepene beskriver på en særlig med hensyn til de fleste livsområder. Som nevnt inn- måte hvordan de vi intervjuet, utøver sin rett til selv- ledningsvis har vi valgt å ta utgangspunkt i to ulike ele- bestemmelse. menter ved selvbestemmelse som kom fram i vår ana- Med bare 17 informanter er studien ikke generaliser- lyse av intervjudataene. For det første viser vi hvordan bar. En svakhet er også at hver informant bare ble inter- selvbestemmelse ikke nødvendigvis er noe en utøver vjuet en gang. Vi regner likevel med at studien er over- helt selvstendig, men at en ofte bestemmer seg etter førbar, forstått som gjenkjennbar (Thagaard 2003). at en har drøftet alternative løsninger med andre. Her Hun skriver at personer med erfaring fra de fenome- legges det vekt på forskjellen mellom å søke råd for å nene som har vært studert, vil kunne kjenne seg igjen kunne velge og å be om tillatelse. For det andre trekker i teksten. En mulig overførbarhet er dermed at perso- vi inn det faktum at selv om personer med utviklings- ner som har erfaring med utviklingshemmedes daglig- hemming formelt sett har full handlefrihet, så velger de liv og deres forhold til selvbestemmelse, vil kunne kjen- ofte en forsiktig livsstil og fritid preget av spesielt tilret- ne seg igjen. Overførbarhet kan også skje i form av et telagte aktiviteter. I presentasjonen som følger trekker mål for generalisering som Kvale (2001) kaller det som vi fram uttalelser fra intervjuene (empiri), som vi drøf- kunne være. Her plasserer han blant annet studier som ter vår forståelse av, noen ganger med henvisninger til viser variasjon i menneskelig atferd og sier at slike stu- litteratur og annen forskning. dier kan åpne opp for nye alternative tenke- og handlemåter og slik føre til forandringer i en gitt kultur. Vi «Jeg spør jo til råds hvis jeg trenger det» håper at vår studie kan bidra til et større fokus på hvor- De fleste deltakerne i vår studie har hjelpeverge. Ofte dan utviklingshemmede selv opplever selvbestemmel- er hjelpevergen en slektning: Foreldre, søsken eller søs- se. kenbarn. Flere uttrykker at det er trygt at noen er der for dem og kan bistå når det er noe de lurer på. En kvin- Etiske overveielser ne kommenterte på denne måten at søsteren er hjel- Det er en utfordring å skulle intervjue personer som er peverge og samtalepartner: «Det er veldig godt og betryg- i sårbare posisjoner. Det var derfor viktig å gi omfat- gende at jeg har (en søster). Hvis det er noe jeg lurer på eller … tende informasjon om studiens hensikt, forskerrollen, Hun kan hjelpe meg. Det er hun som står meg mest nær, lik- taushetsplikt og at deltakelsen er frivillig, slik det er som. Hvis det er noe…». Denne kvinnen har stor grad av skissert over. Vi måtte også ta hensyn til retningslinjer selvbestemmelse i hverdagen, men synes likevel at det for informert samtykke hos personer som har begren- er trygt å vite at hun har noen å henvende seg til. set samtykkekompetanse (NESH 2006b) Nasjonal forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap og humani- Når hun blir spurt om andre bestemmer over henne, svarer hun på denne måten: ora. Vi har også prøvd å ta hensyn til kravene fra NESH «… det er greit at andre bestemmer litte granne da. Det er (2006a) om at forskningen ikke skal være til skade. I greit, men det er i grunnen bestandig samarbeid. … Jeg spør forskning med utsatte grupper kan dette handle om jo til råds hvis jeg trenger det. Jeg må jo finne ut om jeg vil at de ikke skal framstilles i et uheldig lys. En må sam- eller ei. Så hvis jeg ringer og spør hva synes du, så svarer de tidig tenke over om en blir så beskyttende i sin fram- at nei, det må du bestemme selv slik som du har lyst til. Men stilling at personene framstår som evig svake og sår- stort sett så kommer hun med råd da.» bare. Da vil en komme til å forsterke de stereotypiene Her peker kvinnen på at selvbestemmelse ikke all- som finnes om personer med utviklingshemming (Cal- tid er noe en utøver helt på egen hånd. Som de fleste vez 2001). mennesker søker hun råd hvis det er noe hun lurer på 9 04_61 fagart.indd 9 10-11-10 11:33:00 10 04_61 fagart.indd 10 eller er i tvil om. Det er likevel hun selv som tar stil- Be om lov eller be om råd? ling til de rådene hun får og bestemmer seg for hva Å søke støtte hos andre før en bestemmer seg for noe, hun vil gjøre. er en ganske vanlig foreteelse. Kvinner som skal på Kvinnen vet at det er noe hun trenger hjelp til å byen, spør gjerne en venninne om en kan gå i den eller bestemme. Hun får spørsmål om hun klarer seg øko- den klesdrakten. En spør også gjerne om hva andre nomisk og svarer: synes når en skal ta mer betydningsfulle avgjørelser «Ja, jeg tror da det i alle fall. Jeg har jo støtte i søsteren som for eksempel å søke på en jobb. Om en velger å føl- min… Jeg er vel ikke så veldig flink til å spare. Jeg liksom får ge andres råd, er opp til en selv. Også mennesker med en fast sum hver fredag som jeg skal prøve å holde en uke, utviklingshemming ber om råd på denne måten. Men men jeg er ikke noe flink til å spare… Jeg kjøper kanskje mye fordi selvbestemmelse ikke er like selvsagt for dem annet som jeg ikke skulle.» som for andre, kan det hende at de blir misforstått slik For denne kvinnen er det en fordel at søsteren por- at andre tror at det spørres om tillatelse og ikke om sjonerer ut et visst beløp hver måned som skal brukes råd. En kvinne i vår undersøkelse fortalte for eksempel til nødvendige ting. Dette gir henne trygghet om at at hun skal reise på en tur. Hun gleder seg og forteller hun alltid klarer seg. Hun sier: «Ja, det er tomt støtt og om hva de skal gjøre på turen. Hun forteller samtidig at stadig, men det bekymrer meg ikke så veldig.» Det er søs- hun har fått lov av sin mor til å reise. Dette er et utsagn teren som passer på pengene ellers, og: «Det er jeg vel- som kan peke i retning av at hun har bedt om tillatelse, dig glad for.» Et resultat av den ordningen som kvinnen og at hun ikke har bestemt selv. Hvis det er tilfelle, kan har når det gjelder penger, er at hun har anledning til utsagnet om at hun har fått lov, passe inn i Thorsens å dra på ferie og ellers delta på aktiviteter som hun er (2005) formulering om at mange utviklingshemmede interessert i. For henne betyr det å gi avkall på full selv- bestemmer selv når andre gir dem lov til det. bestemmelse over pengene at hun har stor grad av fri- Imidlertid kan det tenkes at kvinnens utsagn også het til å velge et aktivt liv. Utfallet av de beslutninge- kan forstås på andre måter. Hvis mor er hjelpeverge, er ne som tas på vegne av henne når det gjelder økono- det hun som har oversikt over datterens økonomi. Mor mi, gir henne et mer spennende liv enn det hun ville kan ha sagt at det er greit at datteren reiser på tur for- hatt hvis hun hadde brukt pengene etter hvert som di hun har penger til det. Med andre ord får kvinnen lov hun fant noe hun hadde lyst på i øyeblikket. fordi det finnes økonomiske midler som gjør at hun kan Sentralt i denne kvinnens fortelling er hennes reise. En annen mulighet er at datteren ikke har spurt behov for trygghet. Hun vet at når hun føler seg usik- om tillatelse, men har villet diskutere med mor om hun ker, har hun noen hun kan gå til for å be om råd. Sam- skal reise på turen. Hun kan ha vært usikker på om hun tidig vet hun at hun ikke trenger å følge rådene hun skulle bli med og kan ha hatt behov for å tenke gjen- får, men kan bestemme selv hva hun vil gjøre. Sam- nom hva hun egentlig ville. Om hun har bedt om til- arbeid omkring beslutninger synes viktig for henne. latelse eller om råd, avhenger av hva kvinnen legger i Kvinnen kjenner også seg selv så godt at hun vet at begrepet «å få lov til». At mor er positiv til turen, kan hun ikke helt kan styre penger, men bruker dem når oppleves som en støtte som gir trygghet for at hun vil hun ser noe hun har lyst på. Her er hun ikke så for- klare de utfordringene som ligger i å reise. Siden vi ikke skjellig fra mange andre. Men for at hun ikke skal få har intervjuet kvinnens mor, kan vi ikke vite sikkert hva problemer med økonomien, har hun overlatt styrin- hun egentlig har sagt eller ment, men vi kan reflektere gen til sin søster og hjelpeverge. Det kommer fram over mulige alternative forståelser av samhandlingen at dette er noe hun og søsteren har kommet fram til mellom datter og mor. i fellesskap, noe som synliggjør at kvinnen ikke er fra- De som ber om tillatelse, er ofte i en underlegen tatt myndighet over sin økonomi, men selv har valgt posisjon. Barn ber om lov til å være lenge oppe eller å å la søsteren administrere dem. Slik kan hun føle seg gå på kino, elever ber om lov til å gå ut av klasserom- trygg på at hun alltid har penger. met, institusjonsbeboere må kanskje be om lov til å gå Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:00 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge ut. Det er kjent fra forskningslitteraturen at utviklings- rer at han uansett ikke kan gå på byen bare med andre hemmede utsettes for paternalistiske holdninger (se unge. Imidlertid virker det ikke som om han har tan- blant annet Lorentzen, 2003, Sundet 1997, Thorsen, ker om at en tur på byen ville vært noe alternativ. Han 2005). Ofte blir de forstått som barn eller som unge i en virker godt fornøyd med opplegget for lørdagskvelden. evig overgangsfase (Baron m.fl. 1999, Gustavsson 1999, En kveld med TV, film og pizza kan dessuten oppleves Sætersdal 1998). Mange av dem har ikke lært hvordan som en videreføring av en familietradisjon, noe som man bestemmer selv, eller har vært vant til at andre kan være trygt for en som ikke har bodd så lenge ale- tar avgjørelse for dem (Kristiansen m.fl. 1999). Av den ne. Det virker også greit at han får hjelp med pizzadei- grunn kan de søke råd hos andre om ting som andre tar gen. Resten klarer han og vennene selv, og slik kan de avgjørelser om nesten uten å tenke etter. For eksem- ha en lørdag etter eget ønske og uten at de blir kontrol- pel vil ikke mange andre voksne be sin mor om råd for å lert av foreldre eller hjelpere. Dette kan styrke opple- vurdere om de skal reise på en tur sammen med andre. velsen av mestring og gi selvtillit. Grue (1998) peker på Når en ber om råd, befinner en seg i en likeverdig at utviklingen av vennskapsrelasjoner i ungdomsårene eller symmetrisk relasjon (Bollingmo m.fl. 2005). Den har stor betydning for senere psykisk helse og selvut- som ber om råd, er selvstendig aktør i eget liv og vil selv vikling. Han viser også til at det er kjent at unge med ta den endelige beslutningen om sitt handlingsvalg. utviklingshemming ofte bare er sammen med andre Om en ber om tillatelse, blir relasjonen komplemen- unge i aktiviteter som er styrt av voksne. Ikke minst av tær (ibid). Her vil den ene parten ta avgjørelse på veg- den grunn er det viktig at det finnes rom for jevnalder- ne av den andre, og den andre må rette seg etter dette. samvær uten at voksne er til stede. Om en mor eller tjenesteutøver tar avgjørelser for en Personer med utviklingshemming kan ha vært iso- person med utviklingshemming, kan det handle om at lert eller avvist av jevnaldrende i barne- og ungdomsal- de betrakter personen som umoden eller barnslig, og deren. Det er derfor kanskje ikke så merkelig at mange i alle fall som en som ikke kan bestemme selv. I tilfel- velger en forsiktig livsstil. En kvinne sier: let med kvinnen som diskuterer med mor om hun skal «Nei, nå er jeg ikke så mye sånn at jeg flyr på byen. Jeg er dra på tur, vil spørsmålet om hun ber om råd eller om mest her hos dem (i omsorgsboligen) og går ned når det fore- tillatelse også si noe om hvordan hun ser på seg selv. går noe her nede. Det er ikke fristende å gå på byen eller noe Om hun ber om råd, framstår hun som en selvstendig sånt. Aldri, aldri!» aktør i eget liv. Hvis hun ber om tillatelse, kan det bety at hun ser på seg selv som en som ikke fullt ut er i stand til å bestemme selv. På spørsmål om hun bruker alkohol svarer den samme kvinnen: «Nei, jeg tåler så lite at … Jeg kan vel ta litt når jeg spiser en god middag og jeg får noe som smaker litt. Ikke sånn at jeg En forsiktig livsstil kan sitte og pimpe i meg. Det gjør jeg ikke.» Når deltakerne i studien forteller om fritid og fritids- Kvinnen har bodd lenge sammen med foreldrene, aktiviteter, er det slående at de beskriver en tilværel- og hun har tett kontakt med familien. Det er mulig at se som virker ganske trygg og fri for risiko. En mann i hun har internalisert deres holdninger til hva som er tjueårene som flyttet hjemmefra for mindre enn ett år akseptabel atferd. siden, forteller hva han skal gjøre i helga. Et intervju med en voksen kvinne som bor i en for- «Til lørdag får jeg besøk. .. Hanne og Erik. De skal spise holdsvis liten bykommune, belyser hvordan kvin- middag her. Vi skal ha pizza, og Brit (hjelper), hun skal lage nen vurderer mulige risikable situasjoner. Når hun får deigen.» (fiktive navn) spørsmål om hun kan ta seg en tur til sentrum alene, Han forteller at han har mange venner, og at noen av svarer hun: «… ikke på kvelden gjør jeg det.» Hun fortset- dem pleier å gå på besøk til hverandre. Mannen trenger ter med å si at hvis hun har lyst, tar hun seg gjerne en ledsager hvis han skal ut, og han kan derfor ikke bare bytur på egen hånd etter jobb, men gjentar at hun ikke bestemme seg for å ta en tur på byen. Dette innebæ- går til byen om kvelden. Hun blir spurt om det er skum- 11 04_61 fagart.indd 11 10-11-10 11:33:00 melt å gå ut om kvelden og svarer: «Ja, på lørdag og sånn sjonsevne er mer knyttet til og avhengig av foreldrene – hvis byen er stengt liksom. Gå ut på puber og sånn, det tør enn andre. Foreldre vet ofte hvor deres sønn eller dat- jeg ikke.» ter befinner seg og hvem de er sammen med, og der- Heller ikke sammen med venner, går hun på byen på med kan disse i liten grad skjule hva de holder på med. kveldstid. Kvinnen viser også på andre måter at hun er Deres liv er i stor grad «onstage» (Olin, 2003), slik at det litt engstelig av seg til vanlig. Hun bor i et bofellesskap å drikke i smug eller prøve ut ting som kan synes farlig, hvor det er noen minutters gangavstand til personal- sjelden er mulig. Med «onstage» viser Olin til Goffmans basen. Hun forteller at hun har søkt om å få flytte til en begrep for å peke på at utviklingshemmedes dagligliv leilighet som ligger ved siden av personalbasen for der er synlig for foreldre og hjelpere, og at de har få mulig- vil hun føle seg tryggere, for eksempel hvis hun skul- heter til å holde noe skjult for andre. le bli syk. En person som er så opptatt av at hun tren- Spørsmålet om valg av fritid og fritidsaktiviteter ser ger støtte, vil sannsynligvis ikke utfordre seg selv ved å ut til å handle om trygghet og om å være i omgivelser oppsøke situasjoner som hun ikke helt vet om hun kan som en har mulighet til å kontrollere. Den unge man- takle. nen virker svært fornøyd med å kunne være sammen Det kan være mange grunner til at folk ikke går på med vennene sine, og gir ikke uttrykk for andre ønsker byen. En kan ha andre interesser eller en kan mangle for helga. De to kvinnene velger aktivt bort det å gå på venner å gå ut sammen med. Kvinnen i dette eksem- byen. En av dem sier: «Det er så mye som skjer på TV og plet forteller at hun har venner og forteller også at hun sånn». Av den grunn tør hun ikke gå til byen på kvelds- gjerne tar seg en øl i helgene. Men det er ikke fristende tid. Den andre sier at hun ikke er interessert i uteliv og for henne å skulle gå på byen. Det virker å være knyttet ikke tenker på det som noe alternativ. Alle de tre kan til en opplevelse av risiko. Dermed velger hun å begren- sies å bestemme selv hva de vil gjøre om kvelden. Det se sin aksjonsradius. Når hun forteller om hva hun van- er likevel slik at utviklingshemmede ikke har så man- ligvis holder på med, handler det om deltakelse i tilret- ge alternativer å velge mellom. Alle studiens deltakere telagte aktiviteter og om felles tilstelninger i det bofel- forteller at i fritiden deltar de i aktiviteter som er spe- lesskapet hun bor i. Det er også ved slike anlednin- sielt tilrettelagt for utviklingshemmede, eller at de er ger at hun møter sine venner. Siden denne kvinnen er ute sammen med ansatte eller støttekontakt. Dette svært selvstendig og trenger lite daglig bistand, er det tyder på at muligheten til å bestemme over egen fri- ingen andre enn henne selv som setter begrensninger tid har sine begrensninger, og at både personene selv for hva hun vil gjøre, og hennes valg er et liv i avgrense- og omgivelsene bidrar til at fritiden blir forutsigbar og de omgivelser hvor hun kan føle seg trygg. kanskje litt ensformig. De fleste av våre intervjupersoner deltar på spesi- 12 04_61 fagart.indd 12 elt tilrettelagte aktiviteter, eller de går på kino, konser- Diskusjon ter eller lignende sammen med ansatte, støttekontakt Å be om andres råd kan ses på som en handling hvor en eller familie. Svært få ser ut til å ha ønske om å besøke utøver selvbestemmelse fordi det er en selv som til slutt puber eller utesteder, og det er få som bruker alkohol tar avgjørelse om hvordan en skal handle. Å be om til- i særlig stor grad. At en ikke velger aktiviteter som en latelse, er å la andre overta ansvaret, og da gir en sam- forbinder med risiko, kan ha flere årsaker. En årsak kan tidig fra seg selvbestemmelse. Sentralt her er hvordan være erfaring med mobbing. Flere av informantene pårørende eller ansatte oppfatter hva personen med forteller om episoder med mobbing i barneårene. Det utviklingshemming spør om. Er det råd eller tillatelse er kjent at mobbing i barneårene kan gi usikkerhet og vedkommende er ute etter? Det kan være lett å opp- engstelse i voksen alder. Det kommer dessuten fram i fatte at utviklingshemmede ber om tillatelse også når intervjuene at mange har nær kontakt med foreldre- de ber om råd. Dette henger sammen med at de er per- ne langt opp i voksen alder. Grue (1998) bruker begre- soner som trenger bistand fra andre, og at det er lett å pet meromsorg om det at unge med nedsatt funk- overse at mange er i stand til å ta beslutninger når de Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:00 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge har fått hjelp til å diskutere alternative løsninger. Hvis svarene fra informantene viser at utviklingshemmede en ikke er sensitiv på forholdet mellom råd og tillatel- selv, og ikke bare pårørende og tjenesteyterne, forhol- se, kan en komme til å frata utviklingshemmede retten der seg til det samfunnet og de miljøene de er i. Hvis til selv å ta beslutninger på områder hvor de er fullt ut utviklingshemmede bestemmer seg for å holde en lav kompetente. profil, ikke oppsøke farlige eller utrygge situasjoner, og Wehmeyer (1996) understreker at selvbestemmelse ber personalet eller andre om hjelp og støtte i situasjo- handler om å slippe upassende innblanding fra andre. ner de kanskje kunne ha mestret selv, kan man selvsagt I følge Bjørnrå (2008) kan dette forstås som at ekstern hevde at de praktiserer selvbestemmelse. En sosial for- påvirkning ofte har innflytelse på de avgjørelser en tar, ståelse av funksjonshemming (Oliver 1990) viser til men det er først når den eksterne innflytelsen blir upas- funksjonshemmende barrierer i omgivelsene. Et opp- sende eller utilbørlig at en kan si at personen mangler lagt eksempel på en sosial forståelse er utestenging av selvbestemmelse. Med støtte i Wehmeyer (1998) peker personer med fysisk funksjonsnedsettelse fra bygnin- hun på at det sentrale ved selvbestemmelse er at det er ger uten heis. I vår sammenheng kan funksjonshem- en selv som har kontroll over utfallet av de beslutnin- mende barrierer være andres holdninger til utviklings- gene som tas; ikke om en er i stand til å utføre oppga- hemmede som for eksempel kan gi seg utslag i mob- ver helt selvstendig. bing. Utviklingshemmede kan oppleve en forsterket grad av funksjonshemming på grunn av andres nega- Trygghet Overbeskyttelse tive holdninger i et samfunn som undertrykker, utnytSamhandling ter, antaster og foretar overgrep mot utviklingshem- (alt omsorg) mede. Dette er handlinger som skremmer og fratar Frihet Kontroll mange muligheten til å leve et aktivt liv etter det som kunne vært deres egentlige ønsker, drømmer og valg. Noen velger til og med å isolere seg helt, eller blir iso- Omsorgssvikt Ansvarsfraskrivelse lert. En slik tilbakeholdenhet eller isolering skyldes ikke (alt mishandling) (alt omsorgssvikt) eller ligger ikke i selve det å ha en utviklingshemning, Fare men det at andre utnytter den kognitive funksjonsnedsettelsen til å true, manipulere eller utnytte vedkom- Vi har spurt våre informanter om de blir utsatt for mende. mobbing. Flere svarer at de ble det tidligere, men ikke Vi lever i et samfunn der noen av oss utsettes for nå lenger. Noen føyer til utsagn som «Jeg går ikke på vold og overgrep. Medias formidling av slike saker, og sånne steder». En kan også tenke seg at pårørende til den dominans slike saker har i nyhetsbildet, gjør det personer med utviklingshemning vil vegre seg mot krevende å forholde seg rasjonelt, nøkternt eller godt at deres slektning selv skal ta beslutninger om å gjø- informert når en gjør sine bedømmelser av aktuelle re noe eller delta på noe, som potensielt kan innebæ- situasjoner. Mange personer med utviklingshemming re en fare. Å beskytte er en naturlig omsorgsreaksjon, leser aviser og ser nyheter på TV og kan bli skremt av som kan ende opp med å bli overbeskyttelse. Ellings- det som formidles. Hvis man i tillegg har opplevd å bli en (2007) har vist noen av disse prosessene i kryssdia- ertet eller mobbet, er dette usikkerhetsmomenter som grammet som skapes av de to begrepsparene trygghet samlet kan gi en følelse av utrygghet. Noen av våre og fare, og kontroll og frihet: informanter har fortalt om ekle og stygge opplevel- Et aktuelt spørsmål å stille er om det er utviklings- ser av mobbing. Mobbing er en svært ubehagelig opp- hemningen som er hovedårsaken til at personen ikke levelse uansett hvem det er som rammes, og personer kan eller vil bestemme selv/ ha selvbestemmelse, eller med utviklingshemning kan oppleve det ekstra sterkt om det er samfunnet og de farene en synes å se i det, fordi deres kognitive forutsetninger kan gjøre det van- som gjør at man ønsker å beskytte individet. Noen av skelig å analysere hendelsen og bearbeide de følelses- 13 04_61 fagart.indd 13 10-11-10 11:33:00 messige reaksjonene. Noen opplever bomiljøet sitt het enn vold innen hjemmets rammer. Manthorpe m.fl. som uforutsigbart og utrygt. Flere av boligkomplekse- (1997) peker på at det finnes risiko i hverdagslivet både ne hvor personer med utviklingshemning tilbys leilig- hjemme og ute. En kan falle ned trappa eller bli skadet i heter, er områder hvor en finner en fortetting av perso- trafikken. Men forfatterne peker på at risiko også kan ha ner som mottar hjelp fra det offentlige. I slike miljøer kan positive sider. Det finnes risiko en kan overkomme, og i infrastrukturen ha færre tilbud som eksempelvis butikk, slike tilfeller kan håndtering av risiko føre til en opplevel- post, bank, lege, kulturaktiviteter og transport. Det gjør se av mestring. Å gå ut sammen med andre og ta en øl det vanskeligere å klare seg selv, det øker kostnadene til kan for eksempel ha som positivt element at en blir kjent transport, det gjør at man får færre muligheter til å del- i nye omgivelser og treffer mennesker en ikke kjente fra ta i de alminnelige tilbudene. Noen ganger kompense- før. Manthorpe m.fl. (1997) hevder at det positive ved å ta res dette ved at segregerte tilbud for flere brukergrupper noen sjanser, ofte er undervurdert av utviklingshemme- etableres i det aktuelle bomiljøet. Det innebærer igjen at des hjelpere. Dette innebærer at de sjelden får anledning man eksponeres for personer som kan være ustabile. til å delta i aktiviteter som kan medføre risiko. Med dette Om en blir betraktet som barn eller umoden, er det kan utviklingshemmede gå glipp av opplevelser og rela- nærliggende at omsorgspersoner vil prøve å beskytte en sjoner til andre som de kunne hatt glede av, men som de mot farefulle situasjoner. I ungdomstiden kan utviklings- ikke tør å prøve fordi det virker utrygt. hemmede hindres fra å prøve seg ut på samme måte som Er svært viktig spørsmål er om det finnes samfunns- andre fordi de holdes borte fra andre ungdommer (Tetler messige forhold som bidrar til at utviklingshemmede i Haug 2004). Med bakgrunn fra spesialskoler eller spesi- synes å velge en beskyttet livsførsel. Vi har alt pekt på en elle skolegrupper kan de, med unntak av søsken, ha vært rekke forhold, men i tillegg mener vi det spesielt blir vik- avskåret fra kontakt med andre unge. Jevnaldrendes tig å se på gjeldende praksis hos politi og påtalemyndig- betydning for identitetsutvikling i barne- og ungdomså- heter. Generelt er det uheldig når det i vårt samfunn fin- rene er svært avgjørende (Frønes 1998). Men dersom en nes en praksis som kan tyde på at mobbeofferet og ikke bare omgås jevnaldrende som også har hjelpebehov, og mobberen skifter skole, at prostituerte blir mistrodd når jevnaldersamværet leves ut i tiltak som er kontrollert av de anmelder voldtekter m.m. Det er videre problematisk voksne, kan en konsekvens bli at utprøving av nye roller hvis utviklingshemmede blir oppfattet som lite trover- og utfordrende opplevelser blir hindret av omgivelsene. dige vitner eller ikke anses i stand til å avgi forklaringer. Slik kan utviklingshemmede internalisere en forståelse Samfunnets lover og regler, rettsforståelsen og gjelden- av at livet utenfor de tilrettelagte tiltakene er utrygt, og de rettspraksis er uttrykk for våre samfunnsnormer. Gjel- dette kan begrense deres muligheter til livsutfoldelse. dende rettspraksis vil danne grunnlag for de vurderin- Pårørende og hjelpere har mange grunner til å vurde- ger potensielle overgripere overveier. Utviklingshemme- re konsekvenser av mulig risikoatferd hos personer med de rammes uten at de har opptrådt spesielt uaktsomt, utviklingshemming. De kan være redde for at deres fami- truende, provoserende eller beruset, men fordi de tilhø- liemedlem skal bli utsatt for overgrep eller misbruk eller rer en risikoutsatt gruppe. Det tilsier et spesielt ansvar bli lurt på ulike måter. Faren for å bli utsatt for mobbing fra offentlige myndigheters side, og fra politi og påtale- eller utnyttelse kan være til stede hvis personer med utvi- myndigheter spesielt. Det er behov for årvåkenhet i sam- klingshemming ferdes ute alene, ikke minst på kvelds- funnet mer generelt mot denne type kriminalitet. Der- tid. Imidlertid kan utviklingshemmede også bli utsatt som man greier å beskytte de svakeste i et samfunn mot for utnytting eller overgrep der de bor. Institusjonene var overgrep og krenkelser, vil også andre tjene på det gjen- ment å være trygge, gode oppvekst- og levesteder for nom et generelt tryggere samfunn. Minst like viktig er utviklingshemmede, men utredninger (NOU 1985: 34) det at vi i tillegg får et samfunn som i større grad åpner viste at så ikke alltid var tilfelle. Et beskyttet liv kan slik for inkludering, deltakelse, likeverd, som det siviliserte sett representere en falsk trygghet. Vi vet at voldsepiso- samfunn vi i Norge ønsker å være! der som skjer ute på byen, ofte får større oppmerksom- 14 04_61 fagart.indd 14 Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:00 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge Summary The concept of social capital in the social sciences is related to a core idea in social work: that social relations and networks represent resources which can assist persons to improve their social situation. In research contact with family, friends and neighbours sometimes is applied as an indicator of resources. This contribution distinguishes between networks and resources and analyzes resources in the networks of persons who receive assistance from the Salvation Army and the City Mission in Oslo. In the project, 80 users of the services of the two organizations were interviewed. The project demonstrates that the users have much contact with friends, but little contact with family. Their networks give them access to resources which may prevent further marginalization, but less of the kind of social relations which may help them to improve their situation. Key terms: Social capital, network, family, resources, marginalization ReferanseR Baron, Stephen, Riddell, Sheila, & Wilson, Alastair (1999) The Secret of Eternal Youth: identity, risk and learning difficulties. British Journal of Sociology of Education, 20 (4), 483-499. Bjørnrå, Turid (2008) Selvbestemmelse og hjelp til selvbestemmelse I Bjørnrå, Turid, Guneriussen, Willy & Sommerbakk, Viktor (red.) Oslo: Universitetsforlaget. Bollingmo, Leif, Ellingsen, Karl Elling, og Selboe, Aud (2005) Perspektiver på selvbestemmelse, I Selboe,Aud Bollingmo, Leif & Ellingsen, Karl Elling (red.) Selvbestemmelse for tjenestenytere (17-37) Oslo: Gyldendal Akademisk. Calvez, Marcel (2001) Involvement and Detachment in Intellectual Disability Studies. Scandinavian Journal of Disability Research, 3 (2), 41-55. Ellingsen, Karl Elling (2007) Selvbestemmelse. Egne og andres valg og verdier. Oslo: Universitetsforlaget. Ellingsen, Karl Elling (2009) Forskningsetikk i forskning om og med personer med utviklingshemning og om psykisk utviklingshemming. I Nasjonal nettressurs i forskningsetikk; Nasjonale forskningsetiske komiteer. Ellingsen, Karl Elling (2010) Begrensinger og forskningsmetodiske kneiker I. Gjærum, Rikke Gürgens (2010): Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemming. Oslo, Universitetsforlaget. Flynn, Margaret (1986) Adults who are Mentally Handicapped as Consumers. Journal of Mental Deficiency Research, 30, 369-377. Folkestad, Helge (2003) Institusjonalisert hverdagsliv. Bergen: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen. Grue, Lars (1998) På terskelen. En undersøkelse av funksjonshemmet ungdoms sosiale tilhørighet, selvbilde og livskvalitet. Oslo: NOVA. Gustavsson, Anders (1999) Utvecklingsstörningens sociala innebörder och förståelsesformer. I Tideman, Magnus (red.) Handikapp, synssätt, principer, perspektiv (47-66). Stockholm: Johansson & Skyttmo Förlag. Frønes, Ivar (1998). De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: Universitetsforlaget. Haug, Petter (2004) Hva forskningen forteller om integrering og inkludering i skolen. I Tøssebro, Jan (red.) Integrering och inkludering (169-198). Heal, Laird W. og Sigelman, Carol K. (1995) Response biases in interviews of individuals with limited mental ability. Journal of Intellectual Disability Research, 39, 331-340. Kittelsaa, Anna M. (2008) Et ganske normalt liv. Utviklingshemming, dagligliv og selvforståelse. Trondheim: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Avhandling PhD Kittelsaa, Anna M. (2010) En dobbel utfordring – å intervjue unge med en utviklingshemming. I Gjærum, Rikke Gürgens: Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemming. Oslo: Universitetsforlaget. Kristiansen, Kristjana, Söder, Mårten og Tøssebro, Jan (1999) Social integration in a welfare state: Research from Norway and Sweden, In Flynn, Robert & Lemay, Raymond A.: A quarter century of normalization and social role valorization: Evolution and impact. Ottawa: University of Ottawa Press. Kristiansen, Kristjana (1993) Normalisering og verdsetjing av social rolle. Oslo: Kommuneforlaget Kvale, Steinar (2001) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk. Lorentzen, Per (2003) Fra tilskuer til deltaker. Oslo: Universitetsforlaget. 15 04_61 fagart.indd 15 10-11-10 11:33:01 Manthorpe, Jill, Walsh, Mike, with Alaszewski, Andy, & Harrison, Larry (1997) Issues of Risk Practice and Welfare in Learning Disability Services. Disability & Society, 12 (1), 69-82. NESH: Forskningsetiske komiteer. (2006a) Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse i helsefaglig forskning. NESH: Forskningsetiske komiteer. (200b). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Nirje, Bengt (1969) The normalization principle and its human management implications. I Robert Kugel and Wolf Wolfensberger (red) Changing patterns in residential services for mentally retarded. President’s Committee on Mental Retardation. Olin, Elisabeth (2003) Uppbrott och förändring. När ungdomar med utvecklingsstörning flyttar hemifrån. Göteborg: Institutionen för socialt arbete, Göteborgs universitet. Oliver, Mike (1990) The Politics of Disablement. London: The Macmillan Press Ltd Sandbæk, Mona (2001) Fra mottaker til aktør; brukernes plass i praktisk sosialt arbeid og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk Strauss, Anselm & Corbin, Juliet (1990) Basics of Qualitative Research. London: SAGE Publications Sundet, Marit (1997) Jeg vet jeg er annerledes – men ikke bestandig. En antropologisk studie av hverdagslivet til fem personer med psykisk utviklingshemming. Uppsala: Kulturantropologiska Institutionen. Sætersdal, Barbro (1998) Tullinger, skrullinger og skumlinger. Fra fattigdom til velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget. Thagaard, Tove (2003) Systematikk og innlevelse. Bergen: Fagbokforlaget 16 04_61 fagart.indd 16 Thorsen, Kirsten (2005) Livshistorier, livsløp og aldring. Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse. Tøssebro, Jan (1989) Metodespørsmål ved undersøkelse av velferdsendringer hos psykisk utviklingshemmete. Trondheim: Vernepleiehøgskolen, Notat nr. 3. Tøssebro, Jan & Lundeby, Hege (2002) Statlig reform og kommunal hverdag. Utviklingshemmedes levekår 10 år etter reformen. Trondheim, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. Wehmeyer, Michael L. (1998) Selfdetermination and individuals with significant disabilities: Examening meanings and misinterpretations. Journal of the Association for Persons with Severe Handicaps 23, 5-16. Wehmeyer; Michael L. (1996) «SelfDetermination As An Educational Outcome», In Sands, Deanna & Wehmeyer, Michael L. (eds.): SelfDetermination Across the Life Span. Baltimore: Paul H. Brookes Publishing. Wehmeyer, Michael L. & Metzler, Christina A. (1995) How SelfDetermined Are People With Mental Retardation?, Mental Retardation, 33 (2) 11-119. Wehmeyer, Michael L. og Schwartz, Michelle (1997) Self-Determination and Positive Adult Outcomes: A Follow_Up Study of Youth with Mental Retardation or Learning Disabilities. Exceptional Children, 63 (2), 245-255. Wolfensberger, Wolf (2002) Social Role Valorization and, or Versus, Empowerment». American Association on Mental Retardation, vol 40, n3: 252-258 Wyngaarden, Marty (1981) «Interviewing Mentally Retarded Persons: Issues and Strategies». In R.Bruininks, Robert (Ed.), Deinstitutionalization and Community Adjustment of Mentally Retarded People. Washington D.C.: American Association on Mental Deficiency. Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:01 fagartikler nøkkelbegreper | Empowerment, brukere som medstudenter, profesjonsstudier, helse- og sosialfag Ole Petter Askheim, professor Høgskolen i Lillehammer [email protected] Til tross for at empowerment av tjenestemottakerne lenge har vært en sentral målsetting for utdanningene av sosialarbeidere, er personer med brukererfaring i svært liten grad trukket inn som ressurspersoner i utdanningene. Liv Altmann høgskolelektor Høgskolen i Lillehammer [email protected] Vårsemesteret 2009 etablerte Avdeling for Helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer et studieemne der personer med brukererfaringer ble rekruttert inn og deltok på lik linje som medstudenter sammen med bachelorstudentene Kristin Gardli høgskolelærer Høgskolen i Lillehammer [email protected] i sosialt arbeid, barnevern og vernepleie. Fire lærere fra høgskolen arbeidet tett sammen i planleggingen og gjennomføringen av emnet. Artikkelen redegjør for emnet og erfaringene med det slik disse kommer til uttrykk blant Tove Hasvold høgskolelektor Høgskolen i Lillehammer [email protected] studentene som deltok. Artikkelen diskuterer avslutningsvis hvordan en slik form for brukerinvolvering kan være med på å styrke og ta på alvor målsettinger om empowerment i profesjonsutdanningene i helse- og sosialfag. Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt Et forsøk på reelt samarbeid med brukerne i de sosialfaglige utdanningene. Empowerment i sosialfagsutdanningene – mye prat og lite ull? E mpowerment av tjenestebrukerne framstår beide seg styrke og kraft til å komme ut av avmakten. i dag som en hovedmålsetting i så vel helse- Gjennom en slik kraftmobilisering skal de bli i stand og sosialpolitikken som i utdanningene som til å motarbeide krefter som holder dem nede og få rekrutterer fagpersoner til dette området. mer makt, kontroll og styring over eget liv. Empower- Empowerment er et begrep med uklart menttenkningen har et ressursorientert perspektiv. innhold (Askheim 2007). Etter som det har økt i popu- Personene som befinner seg i avmakt ses som aktive, laritet har ulike aktører annektert begrepet. Et felles handlende subjekter som kan og vil endre betingelsene grunnlag for ulike tilnærminger er likevel at empo- for at de befinner seg i avmaktsituasjonen, dersom for- werment handler om hvordan personer eller grupper holdene legges til rette for det. som befinner seg i en avmaktsituasjon kan oppar- Fontene Forskning 2/10, 17-26 04_61 fagart.indd 17 I faglitteraturen opptrer ofte empowermentbegre- 17 10-11-10 11:33:01 pet sammen med begrepet brukermedvirkning. Bru- Meyer 2003). Det etterlyses et brukerperspektiv som kermedvirkningsbegrepet er også uklart og dekker løfter fram brukerne som aktører i sosiale endringspro- over store variasjoner både når det gjelder grader av sesser og som ser deres kunnskaper om sine livsvilkår medvirkning og på hvilket nivå medvirkningen foregår. som en viktig kunnskapskilde. Også praksiser som pro- En hovedforskjell i forhold til empowermentbegrepet klamerer empowerment og brukerinvolvering kritise- er at mens brukermedvirkning avgrenser seg til å ha res for at perspektivene framføres og filtreres gjennom innflytelse på tjenestene, har empowerment en vide- fagpersonene og at brukerne som aktive bidragsyte- re målsetting. Målet er at de avmektige skal gjenvinne re ikke slipper til (Wilson og Beresford 2000). På den- statusen som fullverdige samfunnsborgere (Askheim ne måten fremmes og legitimeres en praksis som ikke 2009). fjerner undertrykking og marginalisering, men heller Den internasjonale føderasjonen for sosialt arbeid bidrar til å tåkelegge eksisterende maktforhold. (International Federation of Social Workers/IFSW) og Kritikken mot sosialt arbeids praksis rammer også Den internasjonale føderasjonen for utdanningene i utdanningene. IFSW har utarbeidet et europeisk ram- sosialt arbeid (International Association of Schools of meverk for kvalitetssikring av de sosialfaglige profesjo- Social work/ IASSW) opererer med et eksplisitt empo- nene der involvering av tjenestebrukere trekkes fram wermentperspektiv når de definerer sosialt arbeid og som et kjerneelement i utvikling av de sosiale tjenes- dets verdigrunnlag (IASSW/IFSW 2004). Organisasjo- tene (Anghel og Ramon 2009). Likevel lærer studen- nene understreker sterkt at kjerneoppgavene til sosial- ter i hovedsak om empowerment gjennom teori. Når arbeidere er å motarbeide sosial urettferdighet og ulik- de møter brukere er det gjerne som en eller annen het og å bekjempe barrierene som skaper marginalise- slags klienter i praksisperiodene, eller gjennom enkelt- ring og avmakt. forelesninger der brukere enten forteller om hvordan Profesjonene i sosialt arbeid skal fremme sosial endring, de har kommet seg ut av klientrollen eller om dystre problemløsning og empowerment og frigjøring hos individer møter med et lite brukerorientert tjenesteapparat. for å bedre deres velferd. … .I solidaritet med dem som er i en Kontakten med «feltet» er i stor grad begrenset til fag- vanskelig situasjon skal profesjonene bestrebe seg på å lindre personene som arbeider der. fattigdom og å frigjøre sårbare og undertrykte personer for å fremme sosial inkludering (ibid, s. 1) Det har ikke vært gjort systematiske undersøkelser av brukerinvolvering i de helse- og sosialfaglige utdan- Til tross for slike målsettinger viser studier at det ser ningene her i landet, men situasjonen er neppe særlig ut til å være en lang vei å gå før det sosialfaglige arbei- annerledes enn i Sverige. Der konkluderte en rapport det kan sies å fremme empowerment hos tjenestemot- fra Socialstyrelsen i 2003 med at det først og fremst takerne. Selv om det er utilsiktet, ser det snarere ut til er som «tämligen enstaka föreläsare studenterna kommer i at brukere eller klienter innenfor ulike institusjonel- kontakt med personer med egna erfarenheter av social ser- le rammer føler seg ydmyket og skamfulle i møte med vice och utanförskap» (Börjeson m.fl. 2008:8). dem som har til oppgave å hjelpe dem (se for eksempel 18 04_61 fagart.indd 18 Askheim og Guldvik 1999, Rønning 2005, Starrin 2006, Forsøk med å trekke brukerne inn i utdanningene Underlid 2005). Profesjonaliseringen av sosialt arbeid Storbritannia er trolig landet som sterkest grad har kritiseres for å ha som konsekvens en byråkratisering tatt på alvor betydningen av brukerinvolvering i sosi- som tenderer mot å fjerne den profesjonelle fagperso- alt arbeid. Som eneste land i Europa forpliktes læreste- nen fra brukerens perspektiv (Denvall, Heule og Kristi- dene ut fra den nye «Diploma of Social Work» fra 2003 ansen 2007). Praksis preges lett av at brukerne ses på til aktivt å involvere tjenestebrukere i utforming, utø- som personer med mangler og problemer. Kategorier velse og evaluering av utdanningsprogrammene på og roller som opprettholder en vi-og-de tenkning kon- samtlige nivåer (Departement of Health 2002). En vik- strueres når sosiale tiltak iverksettes (Järvinen og Mik- tig pådriver for å stille slike krav til utdanningsinstitu- Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:01 fagartikler Askheim, Altmann, Gardli, Hasvold Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt sjonene har vært organisasjonen «Shaping our Lives». (Anghel og Ramon 2009, Baldwin og Sadd 2006, Bar- Den er et nasjonalt nettverk bestående av 128 ulike bru- nes m.fl. 2006, Börjeson m.fl. 2008, Humphreys 2005, kerorganisasjoner (Beresford og Croft 2004, Branfield Taylor og Le Riche 2006). For de interne studentenes 2007). Se www.shapingourlives.org.uk. Pålegget fra vedkommende synes kontakten med eksterne studen- de britiske myndighetene går ikke konkret inn på hvil- ter framfor alt å ha hatt betydning gjennom at hold- ken måte brukerne skal involveres i utdanningspro- ningene deres har endret seg. Synet på brukerne er grammene. Men prosjekter som dokumenterer bru- i mindre grad preget av stereotypier. I større grad gir kerinvolvering viser at personer med brukererfaring er de uttrykk for at de ser brukerne som individer og får involvert som undervisere, i program- og pensumut- øye på kunnskapene og ressursene de bringer med vikling, som rådgivere, i evaluering og kvalitetsutvik- seg inn i relasjonen med tjenesteyteren. Gjennom en ling av studiene samt i prosessen med å rekruttere stu- slik bevisstgjøring skapes refleksjon over egen praksis denter (se for eksempel Anghel og Ramon 2009, Bald- og egne holdninger hos studentene. De svenske stu- win og Sadd 2006, Gupta og Blewett 2008, Humphreys dentene påpeker at den viktigste erfaringen har vært 2005). I enkelte prosjekter har personer med brukerer- å lære om hvordan det er å være klient, og de påpeker faring vært rekruttert inn som studenter og fått aka- den unike muligheten kursene gir til å utvikle egen pro- demisk uttelling for sin deltakelse (Barnes m.fl. 2006, fesjonalitet gjennom at en møter og samarbeider med Taylor og Le Riche 2006). mennesker med en helt annen erfaringsbakgrunn enn Inspirert av «Shaping our Lives» har sosialhøgskolen dem selv. ved Universitetet i Lund i Sverige siden 2005 tilbudt et Studentene med brukererfaring beskriver også fem ukers studieemne: «Social Mobilisering och Förän- møtene som positive. De vektlegger som særlig betyd- dringsarbete». Emnet gir 7,5 ECTS-poeng og har blitt ningsfullt at de har blitt møtt på en ikke-ekskluderende tilbudt personer rekruttert fra ulike brukerorganisasjo- og respektfull måte og har fått en annen rolle. De har ner, såkalte oppdragsstudenter, sammen med sisteå- blitt verdsatt som individer og har fått opplevelsen av rsstudentene på sosionomstudiet (Heule m.fl. 2007, at de har noe positivt å bidra med. Gjennom deltakel- Börjeson m.fl. 2008). En grunnleggende tanke er å gi sen har de fått et styrket selvbilde og økt selvtillit. brukerperspektivet et tydelig rom i utdanningen, å legitimere erfaringsbasert kunnskap og å relatere sam- Prosjektet ved Høgskolen i Lillehammer funnsvitenskaplige teorier som utdanningen bygger Vårsemesteret 2009 ble det organisert et fellesemne på til de erfaringene oppdragsstudentene tar med inn for bachelorstudentene i sosialt arbeid, barnevern og i undervisningen. Ved avslutningen av vårsemesteret vernepleie ved høgskolen i Lillehammer der personer 2009 hadde 242 personer fullført kurset. Av disse var rekruttert gjennom brukerorganisasjonene ble invitert 158 sosionomstudenter (heretter: interne studenter), inn som medstudenter som skulle delta på like fot med mens 84 var oppdragsstudenter (heretter: eksterne de ordinære studentene i emnet. Prosjektet var inspi- studenter) rekruttert fra 27 ulike brukerorganisasjoner rert av forsøket i Lund, men var avgrenset til tre uker (Bergsten, Beresford og Nambiar 2009). Sosialhøgsko- (5 studiepoeng). Tredjeårsstudentene har en tre ukers len ved Universitetet i Lund mottok i 2008 midler fra periode med «valgfrie emner», som kurset ble lagt til. Myndigheten för nätverk och samarbete inom högre Tittelen som ble valgt for emnet, «Empowerment: utbildning (NSHU) for å drive brukermedvirkning som Ansikt til ansikt gir innsikt», gir en kortversjon av mål- en pedagogisk innovasjon innenfor sosionomutdan- settingen med studieemnet: Gjennom at deltakere ningene. I tillegg til utdanningen i Lund er sju andre med ulik bakgrunn møttes på like fot over en tre ukers sosionomutdanninger knyttet til prosjektet. periode og med et felles mål, var hensikten at det skul- Erfaringene fra så vel de britiske prosjektene som le gi nye innsikter for begge grupper. Intensjonen var å fra kursene i Lund er gjennomgående svært positive gi deltakerne nye innsikter om hva marginalisering og 19 04_61 fagart.indd 19 10-11-10 11:33:01 utenforskap kan innebære og hvordan det kan utfor- takt med brukerorganisasjoner i regionen. Vi ønsket å dres og motvirkes ved at brukerkunnskap og fagkunn- rekruttere brukere med varierte erfaringer og prioriter- skap møtes på en positiv og likestilt måte. te tre organisasjoner: Norges Handikapforbund, Men- I studieplanen for emnet ble målsettingene mer konkret framstilt som å gi innsikt i: tal Helse Ungdom og Landsforeningen for barnevernsbarn. Samtidig inviterte vi disse organisasjonene til å • Makt og avmakt i relasjonen bruker – tjenesteyter delta i en referansegruppe for prosjektet sammen med • Hva empowerment innebærer på individ- og sys- to fagpersoner. temnivå • Hvordan brukerkompetanse og fagkompetanse kan komplettere hverandre Rekrutteringsprosessen gikk tyngre enn forutsatt. Til sammen ble sju eksterne studenter rekruttert. De fleste, fem personer, ble rekruttert fra psykisk helse-fel- • Hvordan empowerment kan realiseres praktisk tet. Rekrutteringen via Handikapforbundet var vanske- Emnet ble utviklet med varierte arbeidsformer og lig fordi mange av de aktuelle medlemmene var i arbeid med krav om frammøte og aktiv deltakelse fra studen- eller opptatt med studier og derfor vanskelig kunne fri- tene. Det ble lagt vekt på at temaer og problemstillin- gjøre tre uker. To eksterne studenter ble likevel rekrut- ger som ble presentert teoretisk samtidig skulle rela- tert gjennom denne organisasjonen. Landsforeningen teres til praksis og kunne belyses og konkretiseres ut for barnevernsbarn ga i utgangspunktet svært positi- fra deltakernes erfaringer. Emnet skulle avsluttes med ve signaler om rekruttering, men i løpet av prosessen at studentene utarbeidet en idéskisse eller et prosjekt- stoppet kontakten med Landsforeningen opp, og det framlegg som kunne bidra til empowerment av bruker- lyktes ikke å rekruttere noen studenter derfra. ne. Framlegget skulle utarbeides i gruppe satt sammen Emnet ble dermed gjennomført med 28 studenter, av bachelorstudenter og eksterne studenter og had- 21 interne og sju eksterne. I utgangspunktet var inten- de karakter av et arbeidskrav som skulle godkjennes. sjonen å ha en noenlunde lik rekruttering av eksterne Vurdering av bestått karakter for emnet skulle skje på og interne studenter. På grunn av problemene i rekrut- grunnlag av det dokumenterte arbeidskravet og aktiv teringsprosessen av eksterne studenter, ble forholdet deltakelse i prosessen fram mot arbeidskravet. Ekster- mellom interne og eksterne studenter mer ulikt enn ne studenter med generell studiekompetanse fikk 5 ønskelig, og det hadde vært ønskelig med en bredere studiepoeng ved bestått studieemne. Studenter uten sammensetning av de eksterne studentene. Samtidig generell studiekompetanse fikk et studiebevis som ser vi at også i de svenske forsøkene i Lund har andelen dokumentasjon på at de hadde bestått emnet. interne studenter vært nesten den dobbelte av andelen eksterne. Rekruttering Emnet var et av flere «valgfrie emner» for tredjeårsstu- Gjennomføring dentene ved de tre bachelorutdanningene. For interne Studentene arbeidet intenst sammen fire dager i uka de studenter som ønsket seg til «Ansikt til ansikt» ble det tre ukene emnet varte mens en dag per uke var avsatt stilt krav om at de skulle skrive en kort begrunnelse til studiedag. Emnet besto av tre deler med ulike peda- for hvorfor de ønsket seg til akkurat dette emnet. På gogiske innfallsvinkler: Det startet med at studenter den måten håpet vi at studentene skulle ha tenkt gjen- og lærere reiste bort og hadde en lunsj-til-lunsj-samling nom tematikken før de søkte. I informasjonsmøter på inkludert overnatting. Ved siden av å presentere emnet, de enkelte studiene ble det videre vektlagt at deltakel- ble tida brukt til å sveise studentene sammen, la dem sen på emnet krevde at studentene møtte opp og del- bli kjent med hverandre og skape et klima i gruppa som tok aktivt i undervisningen. 21 studenter søkte og fikk skulle gi gode læringsvilkår. Vi var bevisste på at det fra opptak med jevn fordeling fra de tre bachelorstudiene. start var en asymmetri i gruppa ved at de interne stu- For rekruttering av eksterne studenter tok vi kon- dentene var på hjemmebane, både fysisk og i egenskap 20 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd 20 10-11-10 11:33:01 fagartikler Askheim, Altmann, Gardli, Hasvold Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt av å være etablerte studenter. De eksterne studentene knyttet til samarbeid med interne og eksterne studen- ville være ukjente både med de fysiske omgivelsene på ter og hvilke råd de ville gi om emnet skulle arrangeres høgskolen og kanskje også med studentrollen. Kurset på nytt. I tillegg var det åpnet for at studentene kunne ville også være kort og intenst og antakelig kreve mye gi andre kommentarer til emnet. Både beskrivelsene av av studentene. Det ble derfor vurdert som et viktig grep forventninger og utfyllingene av evalueringsskjemae- både pedagogisk og sosialt å møtes på nøytral grunn. ne skulle gjøres anonymt, men studentene skulle klar- På oppstartssamlingen jobbet vi i hovedsak med opp- gjøre om de var interne eller eksterne studenter. Fram- levelsesnære og erfaringsbaserte undervisningsmeto- stillingen i det følgende bygger på disse skriftlige tilba- der med utgangspunkt i kunst- og uttrykkspedagogikk kemeldingene fra studentene. (Ødegaard 2003). Innenfor en slik pedagogikk arbeider en med sansene. Gjennom ulike uttrykksformer jobbes Studentenes forventninger det med forståelse og selvforståelse. Opplevelse, erfa- Flesteparten av de interne studentene målbar forvent- ring og refleksjon står sentralt. ninger om at de skulle lære mer om og få større innsikt Den andre delen av emnet besto i mer ordinær i begrepet empowerment og hva det innebærer. Mange undervisning som tok opp ulike temaer knyttet til var særlig opptatt av å få bedre forståelse av hva empo- empowerment. Det ble holdt forelesninger der studen- werment kan innebære i praksis, slik at det kunne bli en tene i etterkant diskuterte i grupper på tvers av bak- del av deres framtidige arbeid. grunn med utgangspunkt i oppgitte problemstillin- Mange uttrykte videre forventninger til møtet med ger før dagene ble avsluttet med en plenumssamling. de eksterne studentene. De så fram til å bli kjent med I siste del av emnet jobbet studentene ut arbeidskra- mennesker med ulike erfaringer, tanker og synspunkter vet. Arbeidet foregikk i grupper under veiledning fra og håpet å høste erfaringer i møtet med dem. De had- lærerne. Gruppene var satt sammen på forhånd, og de forventninger om å høre hva de eksterne studente- det var lagt vekt på å få omtrent like mange fra hver ne hadde å si om sin egen situasjon og hva de som fram- av bachelorutdanningene og like mange eksterne stu- tidige yrkesutøvere burde ta tak i og tenke på når de denter i hver gruppe. Det var til slutt avsatt to dager skulle ut i arbeidslivet. Dermed ville de også få innsikt til framlegg med påfølgende diskusjoner fra gruppe- i hvordan møtet med tjenesteapparatet oppleves fra ne. Under framleggene deltok også medlemmer av den andre sida. Noen påpekte at de så fram til å møte referansegruppa for prosjektet som tilhørere og disku- de eksterne studentene på en likeverdig måte og at de sjonspartnere. Framleggene varierte mellom muntli- skulle våge å nære seg hverandre og kanskje få fjernet ge og skriftlige framlegg, rollespill og produserte vide- stereotypier om hverandre. oer. Siste undervisningsdag var det i tillegg satt av tid En del av studentene tilkjennega forventninger som til evaluering. Emnet ble avsluttet med felles lunsj og mer handlet om deres personlige utvikling. De ønsket utdeling av studiebevis til alle deltakerne. å bli mer bevisst egne holdninger og verdier. En skriver at han hadde forventninger til «hvordan bli et mer inklu- Evalueringen av emnet derende menneske». Et par uttrykte forventninger til å På den første samlingen ble alle studentene bedt om lære mer om å jobbe i grupper. å skrive ned sine forventninger til emnet. Ved avslut- De eksterne studentene formidlet først og fremst ningen fylte studentene ut et enkelt evalueringsskje- at de hadde forventninger om at kurset skulle bidra til ma bestående av fem åpne spørsmål. De ble bedt om å deres personlige utvikling. De forventet at kurset skulle svare på i hvilken grad de oppgitte forventningene var gi dem innsikt i egen situasjon og bidra til egenutvikling. innfridd, om de savnet noe i forhold til forventninge- En skrev at hun hadde forventninger til at kurset skul- ne, om emnet hadde gitt dem noe utover hva de hadde le gjøre henne psykisk sterkere, styrke selvrespekten og forventet, hva som hadde vært lærerikt og utfordrende lære henne til å bli enda flinkere til å mestre eget liv. 21 04_61 fagart.indd 21 10-11-10 11:33:01 De fleste av de eksterne studentene hadde vide- gere har opplevd undervisningen i relasjonskompe- re forventninger til kontakten og erfaringsutvekslin- tanse som veldig akademisert. En skriver at hun har gen mellom eksterne og interne studenter. De håpet å lært mer av dette kurset enn av «ei ukes forelesninger kunne lære av andre, men samtidig var de opptatt av om relasjonskompetanse». Noen studenter nevner at å få innsikt i hvordan ordinære studenter ville forhol- de har blitt bedre til å jobbe i grupper og til å snakke de seg til brukere, og de forventet at emnet kunne gi og holde presentasjoner foran andre. Flere påpeker at dem anledning til bevisstgjøring og holdningsskapen- empowerment burde vært mer inkludert tidligere i stu- de arbeid i forhold til de interne studentene når det for diet siden «det synes viktig for å utøve en profesjonell eksempel gjaldt begrepsbruk. jobb som miljøarbeider». Det er store likhetspunkter mellom forventninge- De eksterne studentene er også ganske samstem- ne som de eksterne og de interne studentene hadde te når de mener at forventningene har blitt innfridd og vis-á-vis den andre gruppen. Begge studentgruppene vel så det. De kommer med formuleringer som «i størst ga uttrykk for at det ville bli lærerikt. De eksterne stu- mulig grad innfridd» og «fullt innfridd». En skriver at dentene uttrykker likevel tydeligere forventninger til at hun har blitt «mye klokere, kunnskapsrik og vidsynt». emnet skal bidra til deres personlige utvikling på den En av de eksterne studentene er likevel noe mer forbe- måten at de skal kommet styrket og mer bevisstgjort holden i sine svar her og skriver at forventningene er ut av kurset. Når de interne studentene har forventnin- «sånn passe» oppfylt. ger til personlig utvikling, er det først og fremst knyttet til deres framtidige utvikling som sosialarbeider. De eksterne studentene mener de både har fått faglige innsikter og at emnet har gitt dem noe personlig utover hva de hadde forventet. De faglige innsiktene er 22 04_61 fagart.indd 22 Hvordan ble forventningene innfridd? særlig knyttet til temaet gruppa de deltok i jobbet med I etterkant svarer alle de interne studentene at forvent- fram mot framlegget. Én skriver: «Har gitt stor inn- ningene til emnet ble innfridd. De kommer med svært sikt i arbeidet innen pleie og omsorg og hvilke proble- rosende kommentarer som: «Synes opplegget i seg selv mer som bør løses med menneskeverd og respekt». Én har vært helt supert. Stå på videre. Neste års tredjeårs- påpeker at hun har tilegnet seg flere kritiske argumen- studenter kan glede seg!»; «Synd at flere ikke får sjan- ter hun kan møte tjenesteapparatet med. sen. Empowerment burde vært for alle på linje med de De eksterne studentene knytter særlig det personli- andre bolkene vi har hatt.»; «Lært masse, kanskje mer ge utbyttet til at de har opplevd det som positivt å være enn en klarer å innse ennå. Kjempeglad for at jeg ble i studentrollen. Én skriver eksplisitt at emnet har gitt med». ham motivasjon og selvtillit til å starte å studere igjen. Mange legger vekt på at de har fått bedre innsikt En annen skriver at hun ved starten var usikker på hva og forståelse av empowermentbegrepet. Det har satt hennes rolle ville bli, men at hun nå er fornøyd med at i gang tankeprosesser som de vil ta med inn i framtidig hun opplevde å være student på linje med de andre og yrke. Ikke minst vektlegger de interne studentene at de ikke ble et «case». En skriver at hun gjennom deltakel- har fått innsikt i hvordan empowerment kan gjennom- sen i emnet har blitt mer modig og at hun skal tørre å føres og ha praktiske implikasjoner, men erkjenner ta med seg dette videre: «Empowerment er viktig å ha samtidig at en slik praksis også kan være utfordrende. med seg alle steder i livsløpet sitt». Mange legger videre vekt på at forventningene de Samlet er det den sterke graden av oppfyllelsen av hadde på det holdningsmessige og relasjonelle planet forventninger som preger svarene. Både de eksterne er innfridd. De skriver at de har fått utviklet bedre rela- og de interne studentene synes å ha oppfylt sine for- sjonskompetanse, har lært å være mer åpne og inklu- ventninger, både faglig og mer personlig. Empower- derende og har sett at deres egen rolle har betydning mentbegrepet har fått et mer konkret innhold. Og for de eksterne studentene. Noen påpeker at de tidli- både interne og eksterne studenter har fått nye inn- Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:02 fagartikler Askheim, Altmann, Gardli, Hasvold Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt sikter i hvilken betydning holdninger og rolleutførel- Flere av de interne studentene framhever at det bur- se innen tjenesteapparatet har. Det er grunn til å mer- de vært mer av slike muligheter for samarbeid og erfa- ke seg at de interne studentene løfter fram sine oppfyl- ringsutveksling tidligere i studiene. De påpeker likevel te forventninger samtidig som de kritiserer innholdet at arbeidsformen også har vært krevende siden stu- ellers i studiene. De savner et tydeligere fokus på tema- dentene har deltatt mer aktivt her enn de er vant til fra er og arbeidsmåter som dette emnet har vektlagt. studiene ellers, der de i større grad hatt en mottakerrolle. Samarbeidet med eksterne/interne studenter Samarbeidet har likevel ikke vært problemfritt. De aller fleste av de interne studentene framhever det Mange av internstudentene beskriver det som utfor- positive ved å få jobbe sammen med de eksterne stu- drende å møte «så mange personligheter med sterke dentene. De bruker begreper som interessant, nyttig, historier». Én mener de burde hatt mer informasjon om spennende, inspirerende, morsomt og lærerikt for å de eksterne studentenes problemer på forhånd. Flere beskrive sine opplevelser. De påpeker at det har vært trekker fram at de har opplevd det som vanskelig å ha lærerikt å få kjennskap til de eksterne studentenes rollen som likestilt student samtidig som de har opp- daglige liv og behov og hvordan det oppleves å møte levd at noen av de eksterne studentene i blant har hatt hjelpeapparatet fra den andre sida. Dette har gitt dem forventninger om at de skulle gå inn i en hjelperrolle. større innsikt i hvordan tjenesteapparatet kan funge- De har opplevd det som et dilemma å ta rollen som like- re og om betydningen av å ta utgangspunkt i deres verdig student når de samtidig har måttet høre mye på ståsted. De mener de eksterne studentene har kom- de eksternes problemer og skal forsøke å ta hensyn til met med andre innspill enn de interne og har opplevd og ivareta deres behov. Noen beskriver enkelte av de dette som lærerikt. Flere framhever at de eksterne stu- eksterne studentene som «vel selvsentrerte», og at det dentene har vært en ressurs med mye kompetanse kunne være vanskelig å møte dette samtidig som de som de kan lære mye av. De trekker videre fram at de skulle være likestilte studenter og konsentrere seg om eksterne studentene har fått dem til å forstå teoretiske studiet og gruppeoppgaven. poenger med dagligspråk og konkrete forklaringer. En Et par av de interne studentene forteller at valg av påpeker spesielt at han har fått et spennende innblikk tema for gruppeoppgaven skapte problemer. Gruppa i noen av interesseorganisasjonene og hvordan de ten- valgte først et tema som en av de eksterne studentene ker og arbeider. hadde personlige erfaringer med, men gruppa valgte å Noen av de interne studentene trekker fram at de endre dette underveis i prosessen fordi problemstillin- gjennom samarbeidet med de eksterne har blitt mer gen ble opplevd som for tett og ubearbeidet. De endte bevisst betydningen av eget språk og språkbruk, for dermed opp med å velge et tema som de interne og de eksempel hvordan de omtaler individer og grupper. De eksterne hadde relativt lik erfaring med. påpeker at de har fått ny forståelse for hvordan begre- De eksterne studentene beskriver samarbeidet med per kan virke krenkende og nedverdigende, selv når det de interne studentene som positivt. Erfaringsutveks- ikke er intensjonen. Blant annet trekker de fram noen lingene og diskusjonene karakteriseres som læreri- av de eksterne studentenes reaksjoner på brukerbegre- ke. Én påpeker det lærerike og interessante i å delta i pet. en studentgruppe og at det gir innsikt og erfaring i å Flere trekker også fram at samarbeidet med de arbeide med egen situasjon. Flere framhever betyd- eksterne har fungert godt. De har fått god kontakt og ningen av at de som eksterne studenter ble behandlet har trivdes i hverandres selskap og blitt en godt sam- som likeverdige med de interne; de ble behandlet som mensveiset i gruppa. En sier eksplisitt at det mest inter- ordinære studenter. essante var å se hvordan barrierene mellom eksterne og interne studenter ble visket ut i løpet av perioden. Enkelte framhever likevel at samarbeidet også var utfordrende; de måtte utfordre seg sjøl. Det var utfor- 23 04_61 fagart.indd 23 10-11-10 11:33:02 drende å skulle komme med meningsfylte innspill, men dem har forventet at internstudentene skal innta en samtidig var det lærerikt. En påpeker spesielt gruppe- hjelperrolle. Slike forventninger har det til tider vært arbeidet som positivt og at det ikke var noen konflik- vanskelig å kombinere med at de eksterne studente- ter knyttet til at det var eksterne og interne studenter ne skal møtes som likeverdige studenter. Erfaringene som jobbet sammen. Et par av de eksterne studentene har likhetspunkter med erfaringer de interne studen- kommenterer at det var en utfordring å holde selvtilli- tene tilkjennega i et av de britiske prosjektene (Barnes ten oppe i store og ukjente lokaler ved høgskolen med m.fl. 2006). Noen av dem opplevde det som vanskelig mye ukjente folk. Et par påpeker endelig at de synes å kritisere eksternstudentenes synspunkter, og de var pensum var for omfattende i forhold til varigheten av redde for å spørre om «feil ting» av frykt for å stigmati- kurset, og de fikk for knapp tid til å gå gjennom det sere de eksterne studentene. på forhånd. De eksterne studentene har først og fremst opp- For å oppsummere, er det de positive erfaringe- levd det som utfordrende å våge å komme med faglige ne med samarbeidet som framheves. De interne stu- innspill i samarbeidet. De måtte utfordre seg sjøl, men dentene har fått ny innsikt i hvordan tjenesteappa- synes samtidig dette har vært positivt. Noen av dem ratet fortoner seg fra brukernes ståsted, og de har har også opplevd det som utfordrende å være i nye, fått ny forståelse av hvilke ressurser og hvilken kom- ukjente lokaler sammen med mange nye og ukjente petanse personer i en brukerrolle kan inneha. De har folk, samtidig som de skal innta en ny rolle. fått økt bevissthet om egen språkbruk og at den kan 24 04_61 fagart.indd 24 virke krenkende uten at de er klar over det. Samlet Ansikt til ansikt gir innsikt – og utfordringer! har samarbeidet vært med på å bryte ned noen bar- Erfaringene med valgemnet viser at tittelen gir rierer og stereotypier de har hatt om brukerne. Igjen mening: Møtet ansikt til ansikt på like vilkår mellom kan vi merke oss at erfaringene de interne studente- studenter på vei inn i en profesjonsrolle og personer ne har hatt gjennom emnet også avstedkommer en med erfaringer som brukere av tjenesteapparatet gir kritikk av innholdet i studiene generelt. De framhe- nye innsikter for begge parter. Det gir deltakerne nye ver at mulighetene for samarbeid og erfaringsutveks- innsikter om hverandre og ny forståelse av hva teore- ling med personer med brukererfaring burde kommet tiske begreper kan innebære i praksis. Samtidig utfor- sterkere inn på tidligere deler av studiene. De ekster- drer møtet holdninger og roller. Erfaringene har sto- ne studentene legger også vekt på at de her har fått re likheter med de refererte erfaringene fra de britiske en annen rolle enn brukerrollen, at de har blitt møtt prosjektene og kursene i Lund. som studenter. Samtidig kommer den mer personli- Innsiktene speiler likevel studentgruppenes uli- ge betydningen av samarbeidet sterkere fram hos de ke utgangspunkt. Mens de interne studentene i stor eksterne studentene. Gjennom samarbeidet med de grad framhever innsikt i forhold til framtidig yrkes- interne studentene har de fått bedre innsikt i å arbei- rolle, trekker de eksterne fram betydningen i forhold de med sin egen situasjon. til personlig utvikling og styrking og at de har fått en Både fra de eksterne og de interne studentene trek- annen rolle enn brukerrollen. I sin evaluering av kur- kes den innledende bolken fram der studenter og lære- set i Lund karakteriserer Börjeson m.fl. (2008) proses- re reiste bort og jobbet sammen som en viktig grunn sene som speilvendte. For sosionomstudentene har til at emnet ble så vellykket. Dette skapte trygghet og kursene betydd en mulighet til å forstå «den Andre» ga et godt grunnlag for det videre arbeidet. på en ny måte, mens for oppdragsstudentene har den Samarbeidet har ikke vært problemfritt. Noen av de nye muligheten vært å oppfatte og forstå seg selv i et interne studentene har vært uforberedt på møtet med nytt lys. Men samtidig tilføyer de svenske forskerne at eksternstudentenes problemer. De beskriver noen av «dessa olika omtolkningar innträffar [emellertid] under en eksternstudentene som selvsentrerte og at noen av gemensam förutsättning: Upptäckten av uppdragsstuden- Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:02 fagartikler Askheim, Altmann, Gardli, Hasvold Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt ternas/brukarnas möjligheter och resurser och kunskaper» å stanse opp litt ved slike refleksjoner, ikke minst ut fra (Börjeson m.fl. 2008:56). den sterke vektleggingen av brukerperspektiv, bruker- Modellen representerer også utfordringer for lærer- medvirkning og empowerment i målformuleringene rollen. Et emne som setter empowerment så tydelig for utdanningene. Börjeson m.fl. (2008: 40) gjør seg i forgrunnen må gjenspeiles i lærernes praksis. Som tilsvarende refleksjoner ut fra de svenske erfaringene: lærere la vi vekt på å etablere en arbeidsform som inne- När man läser studenternas resonemang om alla delta- bar et mer likestilt og mindre hierarkisk forhold mel- garnas resurser ligger frågan snublande nära – vad innebär lom lærere og studenter enn i undervisningen generelt. socionomutbildningen generelt sett? Betonas vikten att ta i Samtidig opplevde vi betydningen av varhet for spen- anspråk klientens potensial eller beskriver man i huvudsak ningene som kunne oppstå ut fra de to gruppenes uli- tillkortakommanden och missförhållanden? ke bakgrunn og forventninger. Vi ble utfordret på hvor I den svenske undersøkelsen var det sosionomut- mye vi skulle styre prosessene i forhold til for eksempel danningen som sto i fokus, men de samme spørsmåle- hvor mye den enkelte student utleverer av seg selv og ne kan stilles til de to andre utdanningene som deltok i sine problemer. Og også vi som lærere måtte reflekte- vårt forsøk, barnevernpedagogutdanningen og verne- re rundt våre forforståelser og fordommer i forhold til pleierutdanningen. personer med brukererfaringer. De svenske forskerne konkluderer ut fra sine opp- En viktig erfaring fra kurset er at det må jobbes lang- summeringer med at det ikke er fraværet av et bruker- siktig og målrettet med rekrutteringen av eksterne perspektiv som er hovedproblemet i utdanningene, studenter slik at det kan bli en jevnere fordeling mel- men at det er et feilvendt perspektiv på brukeren, og at lom interne og eksterne studenter. Noen av de ekster- det nesten helt savnes et språk for å beskrive det men- ne studentene opplevde det som krevende å være i så neskelige potensialet, mennesket og dets muligheter åpenbart mindretall i møte med de interne studente- (Börjeson m.fl. 2008: 50). Konklusjonene bekrefter kri- ne. Og fra de interne påpekes det at siden de var i fler- tikken mot det problemorienterte perspektivet i sosi- tall, fikk de eksterne ikke alltid nok rom for sine erfa- alfaglig arbeid referert innledningsvis. Brukerperspek- ringer i gruppearbeidet. En av de interne studentene tivet ivaretas primært gjennom fagpersonene og synes oppsummerer imidlertid at det også var en utfordring ennå først og fremst å innebære en framstilling av bru- for de interne studentene at de var i et så stort flertall keren som en person kjennetegnet av tilkortkommen- ved at de måtte tenke gjennom rollen sin og hvordan het og mangler som sosialarbeideren skal forholde seg de møtte de eksterne studentene. Britiske evaluerin- til og finne tiltak mot. Å ha brukeren i fokus i utdan- ger påpeker også at en jevn fordeling av eksterne og ningene blir dermed ensidig knyttet til hvilke metoder interne studenter er viktig for å få mer åpne diskusjo- og strategier «vi», de profesjonelle, skal bruke i arbei- ner (Barnes m.fl. 2006). I Lund har også kontaktarbei- det med «dem», brukerne. På denne måten tildekkes det mot brukerorganisasjonene i tilknytning til kurset og usynliggjøres brukernes erfaringer og kunnskaper pågått lenge. Sosialhøgskolen har gjennom mer enn 10 som viktige ressurser både for utdanningene og for år utviklet kontakt med Basta Arbetskooperativ, som profesjonelt sosialt arbeid (Wilson og Beresford 2000, er et sosialt foretak drevet av tidligere rusmisbrukere Denvall, Heule og Kristiansen 2007). Erfaringene med og har også et langvarig samarbeid med Fontenehuset å invitere personer med brukererfaring som fullverdi- i Malmø og etter hvert også andre brukerorganisasjo- ge studenter inn i undervisningen er dermed med på ner (Börjeson m.fl. 2008). å reise viktige debatter om hvordan tjenestebrukerne Et interessant spørsmål som de interne studentene i vårt prosjekt reiser er hvorfor ikke både tema og betraktes i utdanningene og hvilke konsekvenser slike oppfatninger har for framtidige profesjonelle. arbeidsformer i emnet er viet større plass i de sosialfaglige utdanningene generelt. Det kan være grunn til 25 04_61 fagart.indd 25 10-11-10 11:33:02 summary Empowerment: Meeting face to face creates new insights An attempt at genuine cooperation with the users in education of social workers. Although empowerment and user involvement have been major ingredients in the education of social workers for many years, people with user experiences have scarcely been asked to contribute. The article describes a course which is part of bachelor programmes in social work and social education at Lillehammer University College. Persons with user experiences were recruited and took part in a course on equal terms with the bachelor students. Four lecturers (the authors of this article) from the university college worked closely together in the planning and implementation of the course. The article describes how the students experienced the course, based on their own descriptions. It also discusses to what extent such a form of user involvement can contribute to reaching the goals of user involvement and empowerment in the professional education of social workers. Litteratur Anghel, Roxana og Ramon, Shula (2009) Service users and carers’ involvement in social work education: lessons from an English case study. European Journal of Social Work, vol. 12, nr. 2, s. 185-199. Askheim, Ole Petter (2007) «Empowerment – ulike tilnærminger» Askheim, Ole Petter og Starrin, Bengt (red.): Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Askheim, Ole Petter (2009) Brukermedvirkning – kun for verdige trengende? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, vol. 6, nr. 1, s. 52-59. Askheim, Ole Petter og Guldvik, Ingrid (1999) Fra lydighet til lederskap. Om brukerstyrt personlig assistanse. Oslo: Tano Aschehoug. Baldwin, Mark og Sadd, June (2006) Allies with Attitude! Service Users Academics and Social Service Agency Staff Learning How to Share Power in Running Social Work Education Courses. Social Work Education, vol. 25, nr. 4, s. 348-359. Barnes, Di, Carpenter, John og Dickinson, Claire (2006) The outcomes of partnership with mental health service users in interprofessional education: a case study. Health and Social Care in the Community, 14 (5), s. 426-435. Bergsten, Birgitta, Beresford, Peter og Nambiar, Namu (2009) Brukarsamverkan i utbildningen av socionomer. Lund: Lunds Universitet, Socialhögskolan. Beresford, Peter og Croft, Suzy (2004) Service Users and Practioners Reunited: The Key Component for 26 04_61 fagart.indd 26 Social Work Reform. British Journal of Social Work, vol. 34, s. 53-68. Branfield, Fran (2007) User involvement in social work education London: Shaping Our Lives. http:// www.shapingourlives.org.uk/ documents/SOL_report_V5.pdf (hentet 22.10.2010). Börjeson, Bengt, Denvall, Verner, Heule, Cecilia og Kristiansen, Arne (2008) Vi och dom. Om att ifrågasätta en gränsättning. Stockholm: Ersta Sköndal Högskola. Denvall, Verner, Heule, Cecilia og Kristiansen, Arne (2007) «Brukaren och socialarbetarutbildningen» I Svensson, Kerstin (red.): Normer och normalitet i socialt arbete. Lund: Studentlitteratur. Departement of Health (DoH) (2002): Requirements for Social Work Training. http://www.dh.gov.uk/ prod_consum_dh/groups/dh_ digitalassets/@dh/@en/documents/ digitalasset/_4060262.pdf. Gupta, Anna og Blewett, James (2008) Involving Services Users in Social Work Training on the Reality of Family Poverty: A Case Study of a Collaborative Project. Social Work Education, vol. 27, nr. 5, s. 459-473. Heule, Cecilia, Denvall, Verner og Kristiansen, Arne (2007) Att bjuda in «de andra» til akademin – om konsten att överbygga strukturella hinder. Stockholm: Paper presentert på den 22. NSHK-konferansen 16.-18. August 2007. Humphreys, Catherine (2005) Service User Involvement in Social Work Education: A case Example. Social Work Education, vol. 24, nr. 7, s. 797803. IASSW/IFSW (2004): Global standards for social work education. http://www. iassw-aiets.org/ Järvinen, Margaretha og Mik-Meyer, Nanna (red.) (2003) At skabe en klient: institutionelle identiteter i socialt arbejde. København: Hans Reitzel forlag. Kunnskapsdepartementet (2007): Praksisundervisning for helse- og sosialfagstudenter ved statlige og private høgskoler. Omlegging av finansiering. Brev av 12.10.2007. Rønning, Rolf (2005) Den institusjonelle ydmykingen. Nordisk sosialt arbeid, 2(25), s. 111-121. Starrin, Bengt (2006): «Fattig, skamsen och förödmjukad». I Kuusela, Kirsti og Sand, Sigrun: Integration och introduktion i arbetet med flyktningar i mindre kommuner. Vallset: Oplandske bokforlag. Taylor, Imogen og Le Riche, Pat (2006) What do we know about partnership with service users and carers in social work education and how robust is the evidence base? Health and Social Care in the Community, 14 (5), s. 418-425. Underlid, Kjell (2005) Fattigdommens psykologi. Oslo: Samlaget. Wilson, Anne og Beresford, Peter (2000) «Anti-Oppressive Practice»: Emancipation or Appropriation?. British Journal of Social Work, vol. 30, nr. 5, s. 553-573. Ødegaard, Anette Juell (2003) Kunstog uttrykksterapi. Fra kaos til form. Oslo: Universitetsforlaget. Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:02 fagartikler nøkkelbegreper | Barnevern, Institusjonsomsorg, Brukermedvirkning, Brukererfaringer, Tvang, Overganger Monika Alvestad Reime Prosjektleder/miljøterapeut ved Styve Gard Kollektivet, Kirkens Sosialtjeneste. PhD stipendiat i organisasjon og leiing, Høgskulen i Sogn og Fjordane. [email protected] Svanaug Fjær Dr. polit. (statsvitenskap) Forskningsleder ved International Research Institute of Stavanger – IRIS. [email protected] Å tilhøre, å bli, å delta Medvirkning i overgangen fra barneverninstitusjon til voksenliv Overgangen fra barn til voksen er spesielt utfordrende for ungdom med alvorlig rus - og atferdsproblematikk i barneverninstitusjoner. Risikoen for et marginalisert livsløp er vel dokumentert. Artikkelen går i dybden på individuelle overgangsforløp med fokus på ungdommens opplevelse av deltakelse og innflytelse i prosessen frem mot den selvstendige tilværelsen. Hva opplever ungdommene som kilder til og begrensninger for medvirkning, og hvordan ser de på egen rolle og deltakelse når de beskriver institusjonsoppholdet? Artikkelen tar særlig for seg ungdom som er tvangsplasserte, og forholdet mellom tvang, autonomi og medvirkning er et gjennomgående tema. Er brukermedvirkning med sin begrepsmessige bakgrunn i voluntarisme forenlig med ungdommenes virkelighet? Artikkelen bygger på forskningslitteratur om barnevernet og 13 dybdeintervjuer med tidligere barnevernsklienter som ble gjennomført i forbindelse med undersøkelsen «Den sårbare overgangen» (Reime, 2008). S penningen mellom ivaretakelsen av barnets blitt tyngre og at den er eldre på plasseringstidspunktet. beste ungdommens I tillegg kommer målsetningen om mer kunnskaps- autonomi er blitt mer utfordrende for insti- basert behandling sammen med kortere behandlings- tusjonsbarnevernet de siste årene. Utfor- opphold i institusjon (Andreassen, 2003). Dette krever og respekten dringene blir ofte knyttet til en målsetning en gjennomgang både av arbeidsmåter og prinsipper om sterkere vektlegging på brukermedvirkning i i arbeidet. Artikkelen tar opp hvordan balanseringen barnevernet (Slettebø m.fl, 2010), men kan også ha mellom institusjonenes målsetninger og brukernes sin bakgrunn i at institusjonsbarnevernet er i en fase medvirkning spiller seg ut når ungdom i barnevernin- preget av organisatoriske og metodiske endringer. Til- stitusjon når myndighetsalder, og starter prosessen synsmyndigheter og plasseringsansvarlig (Bufetat) mot utflytting. Balanseringen mellom autonomi og etterspør systemer for å sikre brukermedvirkning, sam- tvang illustreres spesielt godt på institusjonsnivå, og tidig som våre informanter erfarer at brukergruppen er særlig overfor ungdom med alvorlige atferdsvansker Fontene Forskning 2/10, 27-38 04_61 fagart.indd 27 for 27 10-11-10 11:33:03 som er plassert etter barnevernlovens tvangspara- vernloven § 4-24 (etter vedtak i Fylkesnemda). Alle dis- grafer (§ 4-24 og § 4-26 ). Artikkelen bygger på undersø- se ti ungdommene var plassert på grunn av alvorlige kelsen «Den sårbare overgangen», som ble gjennomført atferdsvansker (rus og/eller kriminalitet). De resteren- på oppdrag fra Husbanken vinteren 2008. Studiens de tre ungdommene i utvalget hadde vært plassert primære målsetning var å dokumentere behov for til- etter barnevernlovens omsorgsparagrafer (§ 4-12 og § rettelegging av overgangen til egen bolig. Det viste seg 4-4.5.ledd). at intervjumaterialet også gir et godt grunnlag for å Deres problem var primært knyttet til vanskelige tematisere ungdommens egen deltakelse i prosessen hjemmeforhold koblet med noe atferdsproblematikk. og utfordringene som ligger i å bidra til brukermed- I tillegg ble tre ansatte/ledere ved disse barnevernin- virkning for denne gruppen av ungdom. stitusjonene intervjuet om deres erfaringer med det- Intervjumaterialet omfatter ungdom med ulik pro- te arbeidet. Informantene ble rekruttert fra to regioner blembelastning, men alvorlig rus- og atferdsproblema- og fem kommuner. Samlet representerer historiene tikk er dominerende i utvalget. fra informantene brudderfaringer så vel som erfarin- Artikkelen går i dybden på individuelle overgangs- ger av gode overganger. Med brudderfaringer menes i forløp og ungdommens opplevelse av deltakelse og vårt materiale utflytting som resultat av behandlings- innflytelse i prosessen frem mot den selvstendige til- avbrudd. I alt seks av informantene forteller om ikke værelsen. Hva opplever ungdommene som kilder og fullførte behandlingsopplegg, og fire av de seks flyttet begrensninger for medvirkning, og hvordan ser de på i en tydelig krisepreget og opphetet situasjon. Disse egen rolle og deltakelse når de beskriver institusjons- ungdommene beskriver en tøff start på den selvsten- oppholdet? I denne artikkelen ønsker vi å bidra til kunn- dige tilværelsen, særlig knyttet til manglende støtte i skap om hva som er forutsetninger og betingelser for overgangen kombinert med et fortsatt rusproblem. To deltakelse fra brukersiden. av ungdommene valgte å skrive seg ut før vedtaksda- Innledningsvis vil vi først presentere undersøkel- to mot barnevernstjenestens anbefalinger, men bruk- sen. Videre vil vi ved bruk av aktuell forskning si noe te lenger tid på selve utflyttingsprosessen, som også om utfordringer knyttet til behandling og overganger beskrives som mer harmonisk. Dette viser at behand- for ungdom i barneverninstitusjon. Vi drøfter begrepet lingsavbrudd ikke bare behøver å ha negative utfall, brukermedvirkning, og vi presenterer en teori om pro- men at det øker sårbarheten i overgangen, særlig der test i organisasjoner (Hirschman, 1972), som vi mener bruddet er knyttet til konflikt og krise i ungdommens har overføringsverdi til dette feltet. Deretter presen- liv. teres og analyseres ungdommenes egne historier (det I undersøkelsen la vi vekt på å få frem ungdomme- empiriske materialet). Avslutningsvis drar vi veksler på nes egne historier om overgangen. Ungdommene for- nyere litteratur om brukermedvirkning i barnevernin- talte blant annet om hvordan de konkret deltok i plan- stitusjoner og drøfter kilder til og begrensninger for legging og gjennomføring av utflytting fra institusjo- brukermedvirkning. nen. Noen hadde medvirket mye, andre lite. Brukermedvirkning ble derfor et viktig tema i ungdommenes 28 04_61 fagart.indd 28 En undersøkelse om overgangshistorier fortellinger, og vi har analysert historiene som kilde til blant barnevernsungdom innsikt i ungdommens opplevelse av kontroll og innfly- I studien «Den sårbare overgangen» (Reime, 2008) telse på egen situasjon. ble det gjort intervjuer med 13 ungdommer fra fire uli- Det er to hovedtyper av overgangshistorier i materi- ke barneverninstitusjoner om deres erfaringer med alet som kan knyttes både til graden av involvering fra å flytte fra barneverninstitusjon til egen bolig. Syv av ungdommens side og til de ulike kildene og begrens- ungdommene hadde vært plassert etter barnevernlo- ningene for brukermedvirkning. Den ene hovedtypen ven § 4-26 (med samtykke til frivillig tilbakeholdelse). overgangshistorie viser til et godt sammenfall mel- Tre av ungdommene hadde vært plassert etter barne- lom institusjonenes arbeidsmåte og brukernes ønsker. Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:03 fagartikler Monika Alvestad Reime Svanaug Fjær Å tilhøre, å bli, å delta Den andre hovedtypen viser et mer kaotisk og konflikt- for å få til gode overganger fra institusjon til den selv- fylt bilde. Lovgivningen om tvang spiller en viktig rolle i stendige tilværelsen. Storø (2005) beskriver medvirk- ungdommenes vurderinger og valg. I vårt utvalg så vel ning som en ressurs, og understreker hvor viktig det er som i andre undersøkelser (bl.a. Falck, 2005) finner vi at den unge deltar i planlegging av egen livssituasjon at mange ungdommer føler seg tvunget til å gå med på for utvikling av egen identitet. En større studie av over- frivillig plassering (§ 4-26) for å unngå at det fremmes ganger mellom barnevern og voksenliv i Trondheim sak for Fylkesnemda. Både barnevernlovens § 4-24 og peker på at tjenestene har spesielle utfordringer knyt- § 4-26 representerer derfor en betydelig begrensning i tet til å bidra til reell brukermedvirkning, og proaktive ungdommens autonomi. og individtilpassede tjenester (Bratterud og Storhaug, 2008). Forskning om risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhet for denne ungdomsgruppen er Dimensjoner i begrepet brukermedvirkning godt dokumentert. En undersøkelse fra NOVA anslår Begrepet brukermedvirkning blir operasjonalisert på at det går dårlig med ca. 2/3 av alle barnevernets klien- ulike måter knyttet til graden av involvering fra bruke- ter. Dette tilsvarer 36.000 personer i alderen 18-37 år, og ren og formen for deltakelse. Brukermedvirkning kan det går dårligst med ungdom med rus eller atferdspro- være rett til informasjon, aktiv involvering og deltakel- blemer. Bare 10-11 prosent av disse har det som beteg- se i beslutningsprosessen. Det kan også være det å ha nes som en vellykket karriere (Kristofersen og Clau- talerett, forhandlingsrett og beslutningsmyndighet sen, 2008). Særlig utsatt er de ungdommene som flyt- (Seim og Slettebø, 2007). For en mer utfyllende defini- ter ut fra institusjon som følge av behandlingsavbrudd. sjon av innholdet i brukermedvirkning henviser Seim Egelund (2006) har foretatt en gjennomgang av inter- og Slettebø til Peyrot, som sier følgende om individu- nasjonal forskning om sammenbrudd i plasseringer, og ell medvirkning: konkluderer med at bortimot 50 prosent av alle plasse- «Å bestemme om et problem eksisterer, å definere hva pro- ringer av ungdom med atferdsvansker/antisosial atferd blemet gjelder, å avgjøre om det skal gjøres noe med proble- ender med brudd. Egelund mener at: met, å velge mellom ulike former for hjelp og å initiere, vedli- «… sammenbrud kan have betydelig negative konsekven- keholde eller avslutte kontakten.» (Ibid: 29). ser for børnene og de unge, fordi de i sig selv både er en trau- Dette er svært ambisiøse krav for en god bruker- matisk oplevelse og skaber risiko for en usikker og potentielt medvirkning som omfatter deltakelse og innflytelse i farlig situasjon, hvor den unge befinder seg helt uten støtte hele beslutningsprosessen så vel som frivillighet. fra voksenmiljøer.» (Egelund, 2006: 8). Begrepet brukermedvirkning har faglige, demokra- Storø (2001) viser med bakgrunn i et norsk mate- tiske, politiske og økonomiske dimensjoner og begrun- riale at ungdom som flytter i krise, er svært utsatt de nelser. Faglig begrunnes det med at den passive klien- første månedene og årene etter utflytting. Fransson trollen er til hinder for at brukeren blir aktiv deltaker (2009) finner i sin doktoravhandling at ungdommer i eget liv. Det er brukeren som er «eksperten» på eget som flytter ut fra institusjon uten at det er planlagt, liv, og mer deltakelse fra brukeren fører til økt selv- ikke får ettervern. Hennes undersøkelse viser også at hjulpenhet (Thrana, 2008). Empowerment eller myn- det var de med størst problemer i forhold til rus som diggjøring som prinsipp har de siste to tiårene hatt fikk dårligst tilbud av det offentlige etter utflytting stor gjennomslagskraft innenfor profesjonelt sosialt (Ibid). Behandlingsavbrudd er heller ikke sjeldne blant arbeid, og er nedfelt som ett av de yrkesetiske prinsip- ungdommer plassert etter tvangsparagraf (§ 4-24). Det pene innenfor sosialt arbeid (Seim og Slettebø, 2007). er flere eksempler på at vedtak blir opphevet før tiden, Empowerment-tradisjonen tydeliggjør samtidig den med begrunnelse i at ungdommen ikke nyttiggjør seg demokratiske dimensjonen i brukermedvirkningsprin- behandlingen (Falck, 2005). sippet gjennom målsetningen om deltakelse og aktivt Brukermedvirkning fremheves som en viktig faktor medborgerskap for utsatte grupper. På det politiske 29 04_61 fagart.indd 29 10-11-10 11:33:03 og økonomiske området har krav om brukermedvirk- seg flere viktige dokumenter som sier noe om Bufe- ning fulgt i kjølvannet av den pågående moderniserin- tats prioriteringer og satsingsområder (Slettebø m.fl., gen av offentlig sektor, som beskrives under samlebe- 2010). tegnelsen New Public Mangamenent-reformer. Refor- Et eksempel på økende fokus på brukermedvirkning mene har hatt særlig gjennomslagskraft i Norge de sis- de senere årene, er revisjon av Rettighetsforskriften te 10-20 årene, og tar sikte på å innføre nye politiske (FOU 2002-12-12 nr. 1594) som skal sikre ivaretakelse av og administrative styringsverktøy der mottakerne av barns rettigheter og personlige integritet under plas- offentlige tjenester får rettigheter som kan sammen- sering i barnevernsinstitusjon. liknes med forbrukernes rettigheter (Christensen og Bestemmelsene inneholder blant annet innskrenk- Lægreid, 2000). Brukermedvirkning knyttes til bedre ninger i personalets muligheter til å gjøre inngrep i produksjon, effektivisering av tjenester og økonomisk beboernes frihet. gevinst. Markedsretorikken sees gjennom omtale av tjenestemottakeren som aktiv (for)bruker, aktør eller Frivillighet og lojalitet konsument av offentlige velferdstjenester. Implisitt i som grunnlag for brukermedvirkning disse nye begrepene ligger en dimensjon av frivillighet I analysen av ungdommenes historier finner vi det nyt- og en forutsetning om deltakelse som var mindre tyde- tig å knytte diskusjonen om brukermedvirkning til lig i klientbegrepet. Albert Hirschman (1972) sin teori om hvordan mennes- FNs Barnekonvensjon fra 1989, artikkel 12, slo fast at retten til brukermedvirkning også skulle omfatte ker kan protestere i organisasjoner som ikke lever opp til medlemmenes forventninger. barn, og dette ble tatt inn i den nye barnevernloven i Han introduserte begrepene «exit», «voice» og «loy- 1992. I 2003 ble FNs barnekonvensjon en del av norsk ality». Det vil si at medlemmene kan velge å forlate lov (Thrana, 2008). Implementeringen i praktisk bar- organisasjonen gjennom «exit», eller de kan velge å bli, nevernfaglig arbeid har fått tvetydige signaler fra poli- og gi uttrykk for sin misnøye gjennom «voice». Bruk av tisk hold. strategien «voice» krever mer av individet enn «exit». St.meld nr. 39 (2001-2002), som omhandler opp- Hirschman beskriver «voice» som en kunst. Med vekst og levekår for barn og ungdom generelt, slår «loyality» menes at medlemmet velger å bli i organisa- blant annet fast at barn og ungdom skal sikres mulig- sjonen til tross for misnøye, i kraft av en underliggende heter til deltakelse og innflytelse, og skal ut fra sine for- tillit til at bedring er mulig. «Loyality» har nær sammen- utsetninger og alder kunne delta aktivt i samfunnet. heng med graden av tilknytning til organisasjonen, og St.meld nr. 40 (2001-2002), som tar for seg barn og forutsetter identifisering med et organisatorisk felles- unge i barnevernet, er mer forsiktig i sine formulerin- skap. «Loyality» kan i følge Hirschman ikke eksistere ger, og nevner bare retten til å påvirke i egen sak. Ret- uten mulighet for «exit». Samtidig bidrar «loyality» til ten til medvirkning omtales her som retten til å bli å fremme «voice» fremfor «exit», fordi individet har en hørt. Implementering av systemer for brukermedvirk- sterkere tilknytning til organisasjonen (Ibid). ning i barnevernet er i dag et prioritert område for Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat): Relevansen av Hirschmans begreper i vår studie dreier seg om nødvendigheten av frivillighet og tilknyt- «Det er et stort behov for å utvikle systematisk bruker- ning for å kunne ytre seg eller gå inn i en brukerrolle. medvirkning og brukerinnflytelse i barnevernet. Bufdir og Selv om begrepene er utviklet i en annen organisato- BLD vil derfor sette i gang et utviklingsarbeid for økt bruker- risk kontekst, mener vi de gir bidrag til videre drøfting medvirkning.» (Bufetat, 03.08.09). av hva som er forutsetninger for brukermedvirkning I en nylig publisert rapport fra Diakonhjemmets for den spesielle ungdomsgruppen vi har studert. Bru- Høgskole fremgår det at brukermedvirkning er en kerbegrepet er lite integrert blant ungdommer i bar- grunnleggende verdi i Bufetat, og systematisk arbeid nevernet. Blant de ti ungdommene som ble intervjuet med dette er et av målene for 2010. Rapporten tar for i «Brukermedvirkningsprosjektet»1) likte ingen beteg- 30 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd 30 10-11-10 11:33:03 fagartikler Monika Alvestad Reime Svanaug Fjær Å tilhøre, å bli, å delta nelsen bruker (Seim og Slettebø, 2007). Dette kan dreie god måte. Lise hadde klare målsetninger for fremti- seg om at de verken treffer frivillighets-, deltaker, eller den, og ønsket å benytte seg av institusjonens hjelp til forbrukerdimensjonen som ligger i begrepet. Ungdom- å nå disse målsetningene. Hun kunne ha flyttet ut da mer i barnevernsinstitusjoner er verken voksne eller hun var 18 år, men valgte frivillig å bo ett år til ved insti- frivillige konsumenter av barnevernstjenestens ytel- tusjonen, slik at hun kunne få hjelp til å forberede seg ser. De står i et avhengighetsforhold så vel som en uba- til den selvstendige tilværelsen. Lise hadde ikke proble- lansert maktrelasjon til institusjonen. Hvordan formes mer med rus eller kriminalitet. Ansatte ved institusjo- brukerrollen under slike betingelser? Hvordan fremstil- nen beskrev henne som en moden ungdom, som tid- les valget mellom avbrudd og deltakelse fra brukernes lig ville ta mye ansvar og ønskte å gjøre mest mulig for side? å forberede seg til utflytting. Lise beskriver at hun opplevde stor grad av deltakelse og innflytelse i prosessen. Opplevelse av egen autonomi En analyse av Lises historie peker mot at hun beher- Lise kom til institusjonen da hun var 16 år på grunn av sket den «kunsten» som Hirschman (1972) mener det er problemer i hjemmet (barnevernloven § 4.4, 5. ledd og å benytte «voice». § 4-12) og bodde der til hun var 19 år. Fra Lise var 18 til Historien om Mads, som selv ønsket plassering etter 19 år var hun frivillig plassert ved institusjonen. Utflyt- barnevernloven § 4-26 for å få hjelp med et rusproblem, tingen var planlagt i god tid, og hun bodde den sis- viser også betydningen av opplevd autonomi for å søke te tiden i egen treningsbolig tilknyttet institusjonen. deltakelse gjennom dialog: Hun flyttet tilbake til hjemstedet, i nærheten av forel- «At jeg fikk lov å jobbe med det jeg ville. At jeg fikk lov å drene. Bolig, jobb og ettervern var ordnet før hun flyt- gjøre sånne ting, det bygget selvtilliten min mer for hver dag tet. På intervjutidspunktet fremstår Lise som en jente som gikk egentlig. Og da fikk jeg bare lyst til å holde fast i som er opptatt av å ha trygghet og orden i tilværelsen. behandlingen.» (Mads) Hun bor i leid leilighet, arbeider fulltid som vikar og har både venner og familie i nærheten. I løpet av institusjonsoppholdet flyttet Lise to ganger til ulike treningsboliger. Dette var etter ønske fra Lise selv og i dialog med institusjonen. Flyttingene innebar at Lise fikk gradvis mer frihet og ansvar for eget hushold: Mads opplevde at han hadde mye innflytelse under behandlingsoppholdet og var selv aktiv i å komme med innspill til hvordan han ville ha det. Felles for både Lise og Mads var et element av frivillighet bak plasseringen. Bruken av «voice» krever også nødvendige ferdigheter i kommunikasjon. Det vil si at det forutsetter både «Jeg fikk trent på det jeg selv ville. Jeg fikk et eget budsjett en viss modenhet og kognitive ferdigheter hos ung- av institusjonen, som jeg skulle styre selv. Prioritere innkjøp dommen. Samtidig er kommunikasjon en mangesi- av mat og husting og litt sånn (…) Jeg måtte ta vare på kvitte- dig sosial samhandlingsprosess, avhengig blant annet ringene, som jeg brukte og de leverte jeg (…)» (Lise). av relasjonen mellom de involverte partene (Storø, Selve utflyttingsprosessen ble lagt til rette i sam- 2001). Å ha en god relasjon til de voksne, sammen med arbeid mellom Lise selv, hennes nettverk og institu- opplevelsen av autonomi kan bidra til å redusere den sjonen. Mor hjalp henne med å finne leilighet hos en maktubalansen som ligger naturlig nedfelt i forhol- bekjent, og Lise skaffet seg en vikarjobb, som var klar det terapeut – klient, og gjøre kommunikasjonen let- da hun flyttet. Det ble bestemt at hun skulle få etter- tere. Videre kan det se ut som at ungdom som benyt- vern av barnevernet. Lise avsluttet intervjuet med å gi ter «voice» fremfor «exit» har utviklet et lojalitets- eller et råd til ansatte i barnevernet. De bør: tilknytningsforhold til institusjonen. Selv om det pri- «Høre på hva ungdommen selv ønsker, og ha det mer mært er de tre ungdommene som har vært plassert i fokus. Enn å tenke ut i fra hva en selv egentlig har erfart» på omsorgsparagrafer som beskriver stor grad av egen (Lise). deltakelse og opplevd innflytelse i utflyttingsproses- Lises fortelling illustrerer bruken av «voice» på en sen, finner vi også positive erfaringer blant noen ung- 31 04_61 fagart.indd 31 10-11-10 11:33:03 dommer fra gruppen med rus- og atferdsproblematikk. ungdommene gir tydelig uttrykk for at behandlingsav- Disse er ungdommer som beskriver at de har hatt god bruddet var noe de hadde planlagt og fremprovosert nytte av behandlingstilbudet og har nådd målsetning gjennom sine handlinger. Dette ble oftest begrunnet i om redusert rus eller kriminalitetsproblematikk. Sam- ufrivillig plassering (tvang), og opplevelse av manglen- let synes denne gruppen av plasserte ungdommer å ha de autonomi. Ungdommenes «exit» kan forstås både en tydeligere målsetning om å bli uavhengige av hjel- som resultat av en strategi for å oppnå innflytelse over peapparatet, og de beskriver seg selv som mer modne egen livssituasjon, altså en rasjonell handling, men det under institusjonsoppholdet. Samtidig er de mer posi- kan også tolkes som en siste utvei i en situasjon preget tive i omtalen av institusjonen, og det framgår at de av maktesløshet. Historiene om Tone og Viggo illustre- har hatt gode relasjoner til flere av behandlingsperso- rer dette på en god måte. nalet. De er opptatt av at de selv må få delta i å bestem- Historien om Tone er en fortelling om en kamp me tidspunktet for utflytting og eventuell avslutting av for innflytelse og autonomi, som til slutt resulterer i oppfølging, men i samarbeid og dialog med institusjo- behandlingsavbrudd. Tone forteller at det var viktig for nen. Gjennom aktiv deltakelse og involvering både på henne å oppnå mest mulig frihet og kontroll over tilvæ- institusjonen og i selve utflyttingsperioden vil de bevi- relsen mens hun var på institusjon: se for seg selv og omverden at de kan være selvsten- «Jeg var veldig sleip når jeg bodde der... Jeg husker at det dige. Dette synes også å bli en viktig identitetsmar- var et spill for meg, det var liksom det å få trillet personalet kør for disse ungdommene. Et annet element kan være rundt lillefingeren, og få kjøre mitt eget løp (...) Jeg hadde lyst at disse ungdommene representerer en brukergruppe å røyke hasj, og gjøre det når jeg ville... Jeg ville liksom kunne som institusjonene opplever det som fruktbart å jobbe leve mitt eget liv, jeg var så lei av at folk skulle bestemme over med, fordi de er motivert for endring og i posisjon for meg, for det hadde de gjort siden jeg var 13 år» (Tone). dialog. Derfor blir det kanskje også lettere for institu- Tone hadde vært plassert ved flere ulike institusjoner sjonen å legge til rette for brukemedvirkning og gi ung- fra hun var 13 år på grunn av rus- og atferdsproblemer. dommene større innflytelse i egen hverdag. Bruker- For henne var det en viktig målsetning å kunne skrive medvirkning handler ikke bare om ungdommens evne seg ut fra barnevernet da hun fylte 18 år. Institusjonen og vilje for deltakelse, men også om institusjonens til- og barnevernstjenesten mente hun ville trenge å bo en rettelegging for å gjøre medvirkning mulig. lengre tid på institusjonen for å bli rusfri. Derfor var det heller ikke aktuelt for institusjonen å forberede utflyt- 32 04_61 fagart.indd 32 Motvilje, manglende motivasjon og «exit» ting, til tross for at dette var Tones ønske. Dette viser Behandlingsavbrudd kan være både utskrivinger mot stor diskrepans mellom Tones målsetninger og barne- ungdommens vilje («utkastelser»), og det kan være vernets målsetninger. Motsetningene ble forsterket av utskrivinger som er ønsket av ungdommen. Noen at institusjonen ikke klarte å etablere et godt samar- behandlingsavbrudd er planlagte og skjer gjennom beid med Tone, som hadde sterk motstand mot plasse- dialog, andre følges av til dels kaotiske forhold rundt ringen, og ville «kjøre sitt eget løp». Den siste tiden på en ungdom. I vår sammenheng refererer betegnelsen institusjonen var preget av omfattende rusing og hyp- «kaotiske utskrivelser» til historier i vårt materiale der pige uteblivelser. Like etter 18-årsdagen ble Tone skre- ungdommen selv ønsker utskriving uten å ha fullført vet ut fra institusjonen, uten at flyttingen var planlagt. behandlingsopplegget. Dette ble starten på en periode preget av flere flyttin- Utskrivingen skjer brått og på en uoversiktlig måte ger og dårlige boforhold. Tones historie er et eksempel og er ofte forbundet med eskalert rusmiddelmisbruk på ungdom som deltar lite i behandlingen og har liten og ønske om mer frihet. grad av innflytelse gjennom «voice». Hirshman (1972) sitt begrep om «exit» fra organisa- Tone fremstiller sine handlinger på en slik måte at sjoner treffer flere dimensjoner i ungdommenes frem- de kan tolkes som rasjonelle for å opprettholde en viss stillinger av årsakene til behandlingsavbrudd. Flere av autonomi under institusjonsoppholdet. Hun hadde Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:03 fagartikler Monika Alvestad Reime Svanaug Fjær Å tilhøre, å bli, å delta sterk motstand mot plasseringen, opplevde stor mak- kommer i dette datamaterialet kan tolkes som en stra- tesløshet og valgte «exit» så snart muligheten var der. tegi fra ungdommens side, for å gjenvinne autonomi To år etter utflytting tar Tone på seg mye av ansvaret i en situasjon preget av motvilje og manglende moti- for behandlingsavbruddet, og angrer på at hun ikke vasjon for behandling. På samme tid er ungdommene benyttet seg bedre av behandlingstilbudet: usikre på om økt involvering under institusjonsopphol- «Hadde jeg vært like voksen i hodet da som jeg er nå, så det kunne bidratt til å forebygge behandlingsavbrudd. hadde jeg aldri reist sånn som jeg gjorde. Da hadde jeg blitt Årsaker til manglende medvirkning kan i følge Hirsch- der så lenge jeg kunne, og gjort det beste ut av det. Men jeg man (1972) knyttes både til opplevelsen av ufrivillig- var 18 år, jeg var lei, og kunne dra, og da dro jeg (…). Nå var het (manglende alternativer) og til manglende tilknyt- jeg endelig fri, dette var det jeg hadde gledet meg til de siste ning og lojalitet til institusjonen. «Exit» fremstår som to årene i hvert fall» (Tone). en lettvint løsning, men det er også den strategien som Ungdommenes ambivalens knyttet til plasseringen og motivasjon for medvirkning kommer tydelig frem i er sikrest for å gjenvinne kontroll i en situasjon preget av avmakt. intervjuene. På den ene siden mener de fleste ungdommene at institusjonen bør lytte mer til ungdommene Tvang som «myndighetspresang» og deres behov og ønsker, for slik å fremme dialog og Tall fra Bufdir viser en jevn økning i antall tvangsplas- samarbeid i stedet for opposisjon. På den andre siden seringer (barnevernloven § 4-24) for ungdom på 17 og beskriver flere av ungdommene seg som umodne og 18 år fra 2004 til 2007 2). Tre av våre ti informanter med lite ansvarlige under behandlingsoppholdet, og er usi- rus- og atferdsproblematikk har hatt tvangsvedtak, og kre på hvor mye de egentlig var i stand til og ønsket å blant gruppen som helhet har tvangsvedtak blitt en involvere seg i behandlingen og utflyttingsprosessen. mer vanlig «myndighetspresang». Spenningen rundt Viggo, som også var plassert på grunn av atferdsvan- brukermedvirkning settes på spissen for ungdom som sker (barnevernloven § 4-26 og § 4-4.5.ledd), beskriver er tvangsplasserte i det tidsrommet de oppnår myn- sin deltakelse på følgende måte: dighetsalder. I forhold til valget mellom «exit» og «voi- «Jeg var ikke så flink selv heller til å komme med forslag ce», blir tvang svært problematisk både fordi lojalitet i om hva som kunne være til det beste (...) Jeg var så dårlig følge Hirschman (1972) ikke oppnås uten frivillighet, og motivert akkurat den tiden der, at jeg er ikke sikker på om det fordi valget om å delta gjennom «voice» forutsetter at var så mye som kunne hjulpet meg akkurat der og da. Jeg var du også kan gjøre det motsatte, nemlig å gå («exit»). begynt å bli litt lei og... ville hjem (…) Jeg bare lukket øyne- Frivillighetsdimensjonen i brukerbegrepet treffer ikke ne for hva som kunne egentlig skje. Jeg bare tenkte på å reise ungdommer på tvang. hjem til kamerater og ha det gøy. Det var eneste det som stod i hodet på meg.» (Viggo). Viggo ble til slutt skrevet ut på grunn av manglende behandlingsnytte. Han tok selv på seg ansvaret for behandlingsavbruddet: De ser med rette ikke på seg selv som konsumenter eller brukere, og de velger andre strategier for innflytelse enn gjennom «voice». Thomas fikk sitt første tvangsvedtak (barnevernloven § 4-24) da han var 16 og et halvt år, på grunn av «Jeg hadde mange sprekker... Jeg benyttet ikke tilbudet alvorlige atferdsvansker. Ett år senere ble det vedtatt sånn som jeg skulle gjøre (...) Så til slutt tror jeg at jeg strakk å forlenge vedtaket med et nytt år, ved en ny institu- den siste strikken…» (Viggo) sjon. Dette ble senere opphevet. Thomas hadde under Avbrudd i institusjonsbarnevernet dreier seg ofte begge institusjonsoppholdene utvist en sterk motvilje om at brukeren iverksetter sin mulighet til å gå ut av mot plasseringen, og ingen av institusjonene klarte å en behandlingsrelasjon (Egelund, 2006). Det er en motivere Thomas til å ville ta imot behandling. Thomas nødvendig mulighet i det moderne begrepet for bru- ønsket å flytte tilbake til hjemstedet, og han motarbei- kermedvirkning, der frivillighet og autonomi er grunn- det behandlingsopplegget ved institusjonene: leggende. Flere av de behandlingsavbrudd som frem- «Jeg ville bare ut, var litt møkk lei. Jeg hadde ikke lyst, had- 33 04_61 fagart.indd 33 10-11-10 11:33:04 de vært ett år mot min vilje, og det eneste jeg tenkte på var å Ungdommene beskriver hvordan dette utløser stor komme meg hjem. Da er det kanskje ikke så mye du kan gjøre behandlingsmotstand og hvordan de bruker ulike stra- når det er det eneste som står i hodet ditt.» (Thomas) tegier for å opprettholde en viss autonomi til tross for Etter noen måneder ble tvangsvedtaket oppløst, fordi Thomas «ikke nyttiggjorde seg behandlingen». tvangsplasseringen, uten at dette inngår i det vi vanligvis betegner som brukermedvirkning. Ett år etter utflytting beskriver Thomas seg selv som mye mer moden enn da han bodde på institusjon. Han Brukermedvirkning og mener han kunne ha hatt større utbytte av behand- institusjonenes behandlingspraksis lingstilbudet dersom han hadde vært mer moden og Undersøkelser om brukermedvirkning i barnevernet motivert for å endre sin livssituasjon. fra seinere år gir et tydelig bilde av hvor utfordrende Det som kjennetegner Thomas’ historie, er tvangsplassering på grunn av alvorlig atferdsproblem. Til tross Paradoksalt nok har oppmerksomheten om bruker- barneverntjenesten å anmode om ett år til, samme år medvirkning vært fulgt av et stadig sterkere krav om som Thomas fylte 18 år. Thomas var under hele behand- bruk av tvang. barnevernet. Han brukte mye av sin tid til å omgå regler og kon- I en nyere studie av barn og unges opplevelse av medvirkning i barnevernsinstitusjoner oppsummeres det slik: troll, og han var ofte borte fra institusjonen i lengre «...barnevernsinstitusjoners byråkratiske og kollektive perioder uten tillatelse. Noen ganger var han truende metoder kan forhindre ivaretakelse av beboers individuelle og utagerende mot personalet. På den måten gjorde rettigheter og behov, og hindre eller begrense mulighetene til han seg også utilgjengelig for behandling. I ettertid tar uformell medvirkning, spontanitet og uorganisert aktivitet i Thomas selv på seg mye av ansvaret for behandlings- det daglige.» (Ulset, 2010: 51). avbruddet. Det legges vekt på at mange institusjoner har en På grunn av tvangsplasseringen hadde Thomas ikke utstrakt bruk av rigide regler og straffe- og belønnings- noen reell mulighet for å velge «exit». Men gjennom systemer som gjør at beboerne føler seg ufrie og unor- bevisste handlinger og atferd for å unngå behandling male. Ett godt eksempel på den vanskelige balansen og oppnå størst mulig grad av frihet, gjorde han seg mellom institusjonenes behandlingspraksis og øken- så vanskelig for personalet ved institusjonene, at de de krav om brukermedvirkning er den blandede mot- til slutt ikke så annen mulighet enn å få tvangsvedta- takelse Rettighetsforskriften (FOU 2002 -12-12 nr. 1594) ket opphevet. Thomas beskriver liten grad av tilknyt- har fått i enkelte fagmiljøer og hos en del praktikere. ning til institusjonen. Thomas beskriver også liten grad Forskriften ble utarbeidet nettopp for å ivareta barn av deltakelse og innflytelse i behandlingssystemet, og og unges personlige integritet og medvirkning under mener dette burde bli bedre. Han er opptatt av at bar- institusjonsopphold, men i fagfeltet har det blitt stilt nevernet bør ta ungdommene mer på alvor i behand- spørsmål om hvorvidt beboerrettighetene faktisk er lingsarbeidet for å fremme dialog og samarbeid: til barnets beste. Ledere på feltet uttrykker at forskrif- «Kanskje institusjonen må høre litt mer på hva ungdommene sier. Høre på hva de sier, så kanskje de viser litt... kanskje de hører på deg... Det går begge veier.» (Thomas) 04_61 fagart.indd 34 skal innebære. for manglende resultat etter første år på tvang, valgte lingen sterkt i opposisjon til både institusjonene og til 34 det er å utvikle en felles faglig forståelse av hva dette ten fratar ansatte den myndighet de må ha for å stanse rusing, stoffomsetting, rømming, trusler etc. På den måten skaper beboerrettighetene nye krimi- Ungdommenes egne fremstillinger viser at tvangs- nelle og rusmisbrukere (Lange – Nielsen, 2008). Press plassering i perioden opp mot myndighetsdagen repre- for å utvide institusjonenes mulighet til å utøve tvang, senterer en svært risikofylt strategi. Tvangsplasse- har ført til en revisjon av Rettighetsforskriften som ble ringen skjer på et tidspunkt i ungdommenes liv som sendt ut til høring 15.08.2010 (Barne-, likestillings- og tradisjonelt er forbundet med økt selvstendighet. inkluderingsdepartementet). Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:04 fagartikler Monika Alvestad Reime Svanaug Fjær Å tilhøre, å bli, å delta Bruk av tvang i institusjonsbarnevernet er et hyppig debattert tema blant fagfolk. alvor og lyttet til som viktige faktorer. De ungdommene som fortsatt var under oppføl- Storø (2001) er opptatt av hvor vanskelig det er for ging etter 18 år, var ungdommer som var enige i tilta- institusjonsansatte å oppnå en god relasjon og dia- kene og opplevde at de ble hørt og fikk delta i planleg- log med ungdom plassert på tvang. Han sier det er lite gingen (Bratterud og Storhaug, 2008). Dette peker fokus i sosialarbeiderutdanningen på hva som må til mot at opplevelse av å få medvirke også er en kilde til å for å bygge relasjoner til dem som ikke frivillig vil være bli værende i behandling for disse ungdommene. Vide- klient. En del terapeuter er derfor lite forberedt på den- re påpekes viktigheten av å få nødvendig informasjon ne typen utfordringer. som forutsetning for å medvirke. Informasjon framstår Dette kan føre til at klienter med stor motstand blir som et vesentlig element i relasjonen og anerkjennel- nedprioritert av personalet, fordi de er vanskelige å sen av ungdommen fordi det symboliserer en forvent- håndtere (Ibid). Vår undersøkelse samsvarer langt på ning til ungdommen som i stand til å fatte beslutnin- vei med Storø (2001) sine funn. Få ungdommer som ger om eget liv. beskriver seg som ufrivillig plassert oppgir å ha en god NOVA behandler temaet brukermedvirkning i plas- relasjon til behandlingspersonalet. Ungdommene selv seringsprosjektet (Bakketeig og Backe Hansen, 2008). årsaksforklarer dette først og fremst med at de hadde Selv om prosjektet gir begrenset kunnskap om med- stor motvilje mot plasseringen, og ikke ville ha noe med virkning i overgangen mellom barn og voksen, gir det institusjonen å gjøre. På den annen side stiller flere av noen indikasjoner. Som i andre undersøkelser, føler ungdommene spørsmål om hvorvidt mer dialog med ungdommene seg i liten grad involvert i planleggings- personalet kunne ha ført til større utbytte av institu- prosessen. Samtidig fremstår graden av medvirkning sjonsoppholdet. En forutsetning for dialogen slik ung- nokså varierende, noe som gjør det vanskelig å trek- dommen ser det, er at de opplever å bli tatt på alvor, ke slutninger (Ibid). Seim og Slettebø (2007) og Thra- hørt og lyttet til. Dette synes mangelfullt i ungdom- na (2008), har undersøkt brukermedvirkning i barne- mens erfaringer. vernet generelt. Thrana slår fast at betydningen av å Hele konseptet av å «bli hørt» framstår som diffust bli hørt var det temaet ungdommene var mest opp- både fra institusjonenes og ungdommenes side. En tatt av. Dette knytter de til det å ha mulighet til å påvir- større undersøkelse av systemer for medvirkning i stat- ke i beslutninger. Det å bli hørt og respektert fremstår lige barnevernstiltak (med utgangspunkt i de ansattes i samtlige undersøkelser som viktig forutsetning for å vurderinger og synspunkter), konkluderer med at barn oppnå reell medvirkning. og unge ofte blir lyttet til, men at de for sjelden blir tillagt vekt. Respekt og anerkjennelse forutsetter relasjon. I vår analyse viser vi til en sterk sammenheng mellom Ansatte er opptatt av brukermedvirkning, men tilknytning til institusjonen, opplevelse av deltakel- det å lytte til brukerne, er ikke det samme som at dis- se og innflytelse og det å bli værende i behandling. Til- se blir hørt eller opplever reell medvirkning (Slettebø knytning kan handle både om ungdommens relasjon m.fl, 2010). Ungdommene i vår undersøkelse er først til ansatte og andre beboere ved institusjonen og om og fremst ute etter respekt og anerkjennelse, å bli tatt utvikling av identitet knyttet til organisasjonsmedlem- på alvor og bli møtt som likeverdige mennesker. Det skapet. Fransson (2009) skriver at ungdommene først er dette de legger i begrepet «å bli hørt». Også andre og fremst er opptatt av å bli en del av ungdomsfelles- undersøkelser fremhever betydningen av å bli tatt på skapet og tilknytter seg institusjonen på den måten. alvor. OBVIT-studien fra Trondheim fant at mange ung- Noen ganger blir ungdomsfellesskapet en motmakt dommer fikk liten informasjon om det offentliges til- til personalet, men den viktigste funksjonen til felles- bud i overgangen til voksenverdenen, og dette ble et skapet er å være et sted der ungdommen kan føle seg hinder for medvirkning. Ungdommene selv vektla det alminnelig. Det vil si at han eller hun kan skape sin egen å ha en god relasjon til hjelpeapparatet og å bli tatt på identitet fri fra fortiden og de problemene som er årsak 35 04_61 fagart.indd 35 10-11-10 11:33:04 til plasseringen. Franssons undersøkelse viser også til- rus- og atferdsproblematikk. Det fremkommer tydelig knytningens dilemma. På den ene siden vil en slik til- i vår undersøkelse at kilder til og begrensninger for bru- knytning til ungdomsfellesskapet kunne bidra til å for- kermedvirkning er nært knyttet til opplevelse av tvang hindre behandlingsavbrudd. På den annen side vil et og autonomi under institusjonsoppholdet og til ulike sterkt ungdomsfellesskap konstruert som motmakt til overgangshistorier forbundet med dette. personalet kunne medvirke til å vanskeliggjøre utviklingen av relasjonen mellom ungdom og behandler. Ungdommenes opplevelse av deltakelse og innflytelse i overgangen mellom barneverninstitusjon og Helgeland (2007) sin undersøkelse av Buskerudpro- voksenliv kan grovt deles inn i to hovedgrupper, knyttet sjektet3) viser relasjonens betydning for å oppnå gode til karakteristika ved ungdommene og deres behand- behandlingsresultater. Hun konkluderer blant annet lings- og overgangsforløp. Den første gruppen kjenne- med at ruskollektiver og forsterkede fosterhjem er de tegnes av stor grad av deltakelse og opplevd innflytel- tiltakene som er best egnet til å få ungdom med alvor- se. Dette er ungdommer som både ønsker og er i stand lige atferdsvansker over i et varig positivt spor. Dette til å ta ansvar. Det å bli voksen og «stå på egne ben» begrunner hun med at: synes å være en viktig målsetning og identitetsmar- «Disse tiltakene over tid gir rom for utvikling av gode kør for disse ungdommene. De fleste av ungdommene relasjoner og tillit til voksne og omverden gjennom et sta- har vært plassert etter barnevernlovens omsorgspara- bilt hverdagsliv med meningsfulle aktiviteter.» (Helgeland, grafer, men noen har vært plassert på grunn av rus- og 2007: 308). atferdsproblematikk og ønsket å motta hjelp for dette. Gode relasjoner og tilknytning fremmer tillit og lojalitet til institusjonen, som igjen kan bidra til å forhindre at ungdommen avbryter institusjonsoppholdet (Storø, 2005). En større grad av frivillighet preger disse ungdommenes omtale av plasseringen. Ungdommenes deltakelse under institusjonsoppholdet skjer gjennom samarbeid og dialog med institu- Vår undersøkelse, sammen med annen nyere fors- sjon og nettverk. Vi har beskrevet «voice» som idealet kning, viser hvor kompliserte medbestemmelsespro- for brukermedvirkning, og disse ungdommene beher- sessene er i institusjonsbarnevernet. Konteksten pre- sker denne formen for kommunikasjon og oppnår inn- ges av vanskelige avveininger mellom tvangsbruk, flytelse på den måten. hjelp og kontroll. Yrkesutøvelsenes utfordringer knyt- Den andre hovedgruppen av overgangshistorier pre- tes til utvikling av gode relasjoner og til å skape atmos- ges av historiene til ungdommer med alvorlig rus- og fære for en positiv tilknytning til institusjonen innenfor atferdsproblematikk. Ungdommene kjennetegnes av denne konteksten. Både relasjon og tilknytning frem- ambivalens og behandlingsmotstand, og de beskriver står som nødvendige forutsetninger for å tilhøre, bli og plasseringen som ufrivillig, enten gjennom tvang eller delta. «frivillig tvang». De forteller om bevisste strategier for å unngå kontroll og behandling og beskriver seg som 36 04_61 fagart.indd 36 Kilder til brukermedvirkning umodne og lite motiverte på behandlingstidspunktet. Vi har med denne artikkelen satt søkelys på utfordrin- Samtidig kan det se ut som at det er nettopp gjennom ger og dilemmaer knyttet til å legge til rette for bruker- denne opprørstrategien, at de oppnår medbestemmel- medvirkning i barneverninstitusjoner og hva som skal se. Behandlingsavbrudd («exit») er vanlig, ofte etter være kildene til brukermedvirkning. Vi har vært spesi- ungdommens ønske. Gjennom å skape kaos og mak- elt opptatt av overgangen fra barn til myndig. Vi har tesløshet i behandlingsapparatet, tar ungdommene ønsket å sette fokus på ungdommenes egne erfarin- på en tilsynelatende rasjonell måte kontroll over situ- ger med dette og har inkludert ungdommer med uli- asjonen. Undersøkelsen viser klart at bruken av tvang ke problemstillinger og plasseringsårsaker i undersø- nært opp mot myndighetsdagen er en risikofylt strate- kelsen. Vi har lagt størst vekt på ungdom med alvorlig gi som er særlig vanskelig å forene med brukerperspek- Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:04 fagartikler Monika Alvestad Reime Svanaug Fjær Å tilhøre, å bli, å delta tivet. Ungdommene står på terskelen til et selvstendig Denne artikkelen har vist noen av dilemmaene liv, og har forventninger til det å bli voksen og «fri» fra rundt brukermedvirkning i overgangen mellom barne- offentlig omsorg. Et avgrenset instrumentelt og prak- vernsinstitusjon og selvstendig liv. Brukermedvirkning, tisk forhold til brukermedvirkning kommer tydelig til med sin begrepsmessige og politiske bakgrunn i volun- kort i denne sammenhengen. tarisme, viser seg avhengig av en normativ dimensjon Brukermedvirkning dreier seg om mer enn å «bli når det skal settes ut i praksis. Innholdet i det norma- hørt», selv om det er en vanlig talemåte blant ung- tive elementet er spesielt knyttet til begrepet lojalitet dommene. Ungdommene vil bli tatt på alvor, respek- som leder til betingelser for relasjoner preget av for- tert og anerkjent, og det er dette de legger i uttrykket pliktelse, ansvar og tillit. Eldre ungdommer med alvor- «å bli hørt». Ungdom på tvang opplever ofte at dette er lig rus- og atferdsproblematikk utfordrer prinsipper mangelfullt. Yrkesutøverne slites mellom avveininger om brukermedvirkning både faglig, etisk og juridisk. mellom tvangsbruk, hjelp og kontroll, samtidig som de Mangelen på frivillighet i plasseringen, gjør at de sty- skal skape rom for tilknytning og relasjon til ungdom res av en annen rasjonalitet enn det som ligger i bru- som er «ufrivillige klienter». Å «bli hørt» er sammen ker/konsumentforståelsen. Likefullt er de opptatt av å med kravet om effektiv behandling nødvendige, men bevare egen autonomi, og de benytter ulike strategi- ikke tilstrekkelige elementer i utviklingen av bruker- er for å oppnå innflytelse og kontroll. Vi mener at noen medvirkning. Informantene i denne undersøkelsen tar av utfordringene institusjonene møter kan løses gjen- villig på seg mye av ansvaret for behandlingsavbrudd, nom å utvikle en større dybde i forståelsen av hva som og lever slik opp til oppfattelsen av at effektivitetskra- er kilder til å delta og å bli værende for disse ungdom- vet om å «nyttiggjøre seg behandling» skyver ansvaret mene. For å være aktiv deltaker i brukermedvirkning, over på brukerne. Kravet om at ungdommene skal nyt- blir det grunnleggende å ha muligheten til å avbryte et tiggjøre seg behandling kan oppfattes som et knefall til behandlingsopplegg. Lojalitet er vesentlig som kilde instrumentelle løsninger og ansvarsfraskrivelse, men til «voice», men lojalitet betinger også at det er mulig det inneholder også den åpningen som er nødvendig å forlate relasjonen gjennom «exit». I barnevernsinsti- for at unge kan forlate institusjonen og en tillatelse for tusjonene blir det i siste instans relasjonsarbeidet som institusjoner til å avslutte relasjoner. Dette er nødven- kan forene de ulike elementene som trengs for at ung- dige elementer i utviklingen av brukermedvirkning. dommene skal tilhøre, bli og delta. noter: 1) Brukermedvirkningsprosjektet ble gjennomført i perioden 2002-2003. Prosjektets formål var å utvikle kunnskap om brukermedvirkning i praktisk barnevernsarbeid. Tre barnevernssenter på Østlandet deltok i studien, der ansatte og brukere sammen fikk i oppgave å utforme brukermedvirkning i praksis (Seim og Slettebø, 2007). 2) I 2004 ble det utført 84 plasseringer for de to aldersgruppene, mens det i 2007 ble gjennomført 97 plasseringer. I aldersgruppen 15 og 16 år, har antall plasseringer etter barnevernloven § 4-24 holdt seg relativt stabilt. Inkluderes barnevernloven § 4-26 plasseringer i dette, vises samme tendensen, men en mer markant reduksjon i plasseringer for den yngste gruppen. Blant 17 og 18 åringer økte antall plasseringer etter barnevernloven § 4-26 fra 89 i 2004 til 124 i 2007 (Buf-direktorat). 3) Buskerudprosjektet ble etablert av Buskerud Fylkeskommune for ungdommer som drev med alvorlig skoleskulk, rusmisbruk, lovbrudd og vagabondering. Prosjektet var en del av Sosialdepartementets forsøksprosjekt, «alternativ til fengsling av ungdom». Helgeland sin undersøkelse bygger på en longitudinell studie av 85 ungdommer over 15 år som deltok i prosjektet (Helgeland, 2007). 37 04_61 fagart.indd 37 10-11-10 11:33:04 To belong, to stay, to participate User participation in the transition from lives in residential care to independent adulthood The transition from childhood to adulthood is an especially challenging process for teenagers who have been placed in residential care because of problems related to drug use or criminal behavior. Earlier research provides strong evidence for the risk of social marginalization for this group of individuals. This article explores the history of individual transitions with a focus upon the teenagers’ experiences of user participation and involvement in the process where they leave the institutions. How do they describe sources and obstacles for user participation? How do they in retrospect perceive their own role and participation in the transition process? The analysis focuses especially on the complex relations between compulsory treatment, autonomy and user participation. The study shows the experienced gap between the ideals of voluntarism and user participation and the lives and reality of the youngsters. The article is based on research literature and 13 in-depth interviews with young adults with experiences from residential care. The interviews were carried out as a part of the research project «Den sårbare overgangen» (The vulnerable transition) (Reime, 2008). Referanser: Andreassen, T (2003) Behandling av ungdom i institusjoner. Hva sier forskningen? Kommuneforlaget. Oslo Bakketeig, E og Backe-Hansen, E, red (2008) Forskningskunnskap om ettervern. NOVA rapport nr 17/08. Oslo. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (05.08.10) http://www.regjeringen. no/nb/dep/bld/aktuelt/nyheter/2010/ regelverket-for-bruk-av-tvang-ibarnever.html?id=611987 Hentet: 23.09.10. Bratterud, Å og Storhaug, A, red (2008) Overgangen fra barnevern til voksenliv i Trondheim (Sluttrapport fra Obvit prosjektet). Trondheim. NTNU Samfunnsforskning AS. Buf etat (14.05.09) Strategi for forskning og utvikling er vedtatt. http://www.bufetat.no/?module=A rticles;action=Article.publicShow; ID=13339;template=print. (Hentet 03.08.09). Christensen, T og Lægreid, P: (2000) New public management - puzzles of democracy and the influence of citizens. Bergen. Los Senteret. Egelund, T (2006) Sammenbrud i anbringelser. En forskningsmæssig belysning. København. Socialforskningsinstituttet. Falck, S (2005) Mellom straff og behandling. Tvangsplassering av ungdom 38 04_61 fagart.indd 38 med alvorlige atferdsvansker. Oslo. Kommuneforlaget AS. FNs barnekonvensjon om barns rettigheter av 20.november 1989 (barnekonvensjonen). FOU 2002 -12-12 nr 1594 Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i Barnevernsinstitusjon. Oslo. Barne – og familiedepartementet. Fransson, E (2009) Fortidens tyngde. Om selvarbeid under opphold eller utflytting fra ungdomshjem. Avhandling for ph.d graden, Universitetet i Oslo. Helgeland, I. M (2007) Unge med alvorlige atferdsvansker blir voksne. Hvordan kommer de inn i et positivt spor? Oslo. Doktorgradsavhandling, Det utdanningsvitenskapelige Fakultet, Universitetet i Oslo. Hirschman, A.O. (1972) Exit, voice and loyality responses to decline in firms, organizations and states. 2.utgave. Cambridge, Massachusetts. Harvard University Press. Kristofersen, L.B og Clausen, S-E (2008) Barnevernsklienter i Norge 1990 - 2005. En longitudinell studie. Oslo. (Nova rapport 3/08). Lange – Nielsen, F. (2008) Beboerrettigheter til barnets beste. Fontene nr 9, 2008, side 32-33. Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) Om lov om barnevernstjenester (barnevernloven) Reime, M.A. (2008) Den sårbare overgangen. Om å flytte fra barnevernsinstitusjon til egen bolig. Bergen. Rapport Styve Gard Kollektivet/Husbanken. Seim, S. og Slettebø, T. (2007) «Kap 2. Brukermedvirkning i barnevernet» i Seim, S og Slettebø, T (red) (2007): Brukermedvirkning i barnevernet. Oslo. Universitetsforlaget s. 21-45 Slettebø, T., Oterholm, I. og Stavrum, A. (2010) Brukermedvirkning i det statlige regionale barnevernet. Oslo. Rapport 2010/3 Diakonhjemmets Høgskole. Stortingsmelding nr 39 (20012002) Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge. Oslo. Barne – og familiedepartementet. Stortingsmelding nr 40 (2001-2002) Om barne – og ungdomsvernet. Oslo. Barne – og familiedepartementet Storø, J. (2001) På begge sider av atten. Om ungdom, barnevern og ettervern. Oslo. Universitetsforlaget. Storø, J. (2005) Å gå over brennende broer. En kvalitativ studie av barnevernsungdommers overgang til en selvstendig tilværelse. HIOHovedfagsrapport 2005 nr 14. Thrana, H.M. (2008) Vil jeg bestemme? Oslo. Gyldendal akademisk. Ulset, G. (2010) Tilværelse og oppvekst i barnevernsinstitusjon. Tidsskrift for samfunnsforskning. Årgang 10, nr 1-2010: 49. Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:04 fagartikler nøkkelbegreper | læring, kunnskapsbasert barnevern, kritisk refleksjon Sveinung Horverak PhD i sosialt arbeid, 1. Amanuensis og seksjonsleder for sosialfag ved Høgskolen i Bodø [email protected] Jorunn Gjedrem Sosionom og Cand.Polit med hovedfag i sosialt arbeid Fagkonsulent i Barneverntjenesten Kristiansand [email protected] Læring og kunnskapsutvikling i kommunal barneverntjeneste I hvilken grad gir barnevernets rammer mulighet for å realisere forventninger om å utvikle kunnskap i barnevernet? Fokusgruppe-intervju ved barneverntjenesten i Kristiansand viste blant annet at ansatte la vekt på læring og kunnskapsutvikling som en måte å utvikle felles yrkesidentitet og en felles faglig plattform. Men de la liten vekt på kompetanse til kritisk vurdering av forskning og ny kunnskap. Også fra sentralt hold ser holdningen til en viss grad ut å være at barnevernarbeidere er objekter for utdanning og forskning, men det er lite fokus på den læringen som må skje gjennom en kritisk praksis. Dermed kan profesjonsutøverne ende opp som lydige forvaltere. I sitt daglige arbeid står de ansatte i barnevern- Disse perspektivene utfordrer det tradisjonelle kunn- tjenesten overfor stadig nye utfordringer. Delvis skapssynet i barnevernet, der fokuset på barns sårbar- skyldes dette den generelle samfunnsutviklingen het har vært dominerende (Shjelderup mfl 2005). I hvor økt mobilitet mellom ulike land med ulike denne artikkelen vil vi drøfte hvordan det kommuna- kulturer er et sentralt element. I tillegg øker saks- le barnevernet kan fungere som organisasjoner hvor mengden i barnevernet år for år (Rakvaag 2008, Licht- teori, forskning og metodeutvikling anvendes bevisst warck og Clifford 2010), og familiene som får hjelp av og reflektert i møte med barn og familier. Det empiris- barneverntjenesten har gjerne mer komplekse pro- ke grunnlaget for dette er et forsknings- og utviklings- blemer enn tidligere. Fra ulike fagmiljøer og fra statlig prosjekt på internopplæringen i barneverntjenesten i hold introduseres jevnlig ny kunnskap og nye metoder Kristiansand kommune1), finansiert av BLD. Vi har gjen- som barneverntjenesten skal ta i bruk for å løse de nomført en undersøkelse ved å ha fokusgruppeinter- ulike utfordringene. Dette innebærer at barnevernets vju med ulike grupper blant de ansatte i barnevernet ansatte både må ta stilling til nye problemer, som for i Kristiansand. Hovedtemaene for studien var: Få inn- eksempel ulike kulturers syn på barnets beste, samt sikt i hvordan eksisterende opplæring fungerer, har oppdatere seg på ny forståelse av barns behov. Ett den vært nyttig for deltakerne? Hva trenger barnevern- eksempel er økt fokus på barns evne til å tåle vanskelige arbeidere kunnskap om for å kunne gjøre en god jobb i situasjoner (Borge 2010) og økt fokus på barns kom- kommunal barneverntjeneste? Hvordan forbedre opp- petanse til å uttale seg om egen situasjon (Sommer læringen slik at kunnskapen blir nyttig for praksis? 2010). Fontene Forskning 2/10, s. 39-49 04_61 fagart.indd 39 For å få innblikk i disse tre punktene, var det viktig å 39 10-11-10 11:33:05 få tak i hvordan de ansatte har opplevd nytten av opp- forskning og utvikling er nødvendig for å nå målet om læringsprogrammet. Det var også sentralt å finne ut et kunnskapsbasert barnevern. I dette ligger et ønske om lederne hadde sett noen effekt av kursene, og hva om samarbeid mellom praksis og forskningsmiljøer, de mener bør være sentrale temaer for opplæring. Det men rollefordelingen mellom disse omtales ikke ekspli- ble derfor gjennomført fokusgruppeintervju med både sitt i strategiplanen. Vår artikkel er et forsøk på å gi et ledergruppe og ulike saksbehandlergrupper (Gjedrem bidrag i denne debatten, og vi argumenterer for viktig- og Horverak 2008). heten av at praktikere er med å utforme kunnskaps- Arbeidet med undersøkelsen har tydeliggjort et grunnlaget og forskningen gjennom rollen som forske- spørsmål om hvordan kompetansen i barneverntjenes- re og skribenter sammen med forskermiljøene, og at ter kan vedlikeholdes og videreutvikles. Vi er opptatt av ikke praksis bare skal forskes på. hvordan vi kan lære å lære, særlig av erfaringene våre, I NOU 2009:8 drøftes det hvilken kompetanse bar- men også relevant teori, forskning og metoder. En kan nevernansatte i Norge bør ha, og hvordan denne kom- tenke seg ulike perspektiv eller ståsteder for å gripe an petansen kan vedlikeholdes og videreutvikles (BLD en slik problemstilling. 2009). Utvalget foreslår 14 temaområder som må inn- Tidligere har tjenesten fokusert på kvalitet og opp- arbeides i grunnutdanningen, disse temaene innehol- læring i relevant teori og forskning (Gjedrem 2007). der kunnskap innen både psykologi, juss og de organi- I denne artikkelen vil vi ta et annet utgangspunkt. Vi satoriske og historiske rammer for barnevernet. I til- vil fokusere på hva som er viktig for brukerne av bar- legg påpekes viktigheten av bevissthet rundt etikk, neverntjenesten: barn, ungdom og foreldre. Hva er den evnen til kritisk refleksjon, kunnskap om forskning, viktigste oppgaven til kommunale barneverntjenester? samt kommunikasjonsferdigheter (s 9-11). Med andre Det viktigste for familiene er å bli møtt på en faglig og ord kan dette sies å være en operasjonalisering av det etisk god måte og at de ansatte handler sånn at barn som defineres som et kunnskapsbasert barnevern. og familier får den hjelpen de trenger. Dette innebæ- Utvalget legger altså vekt på et bredt spekter av både rer minst to sentrale krav til de profesjonelle: det ene er teoretisk kunnskap og evne til å anvende dette i prak- den skjønnsmessige vurderingen om hva som er best sis, samtidig som at den profesjonelle bør utvikle kom- løsning i forhold til å gi barnet god nok omsorg, det petanse til å vurdere eget og andres arbeid med et kri- andre er at den profesjonelle må arbeide i tett dialog tisk blikk. med foreldre og barn uansett om løsningene som velges går på tvers av deres ønsker og synspunkter eller Læring i organisasjoner ikke. Det finnes mange teorier om læring. Vi har valgt Bate- I det følgende vil vi kort presentere to offentlige son, siden hans læringshierarki korresponderer godt dokumenter som gir sentrale føringer for kompetanse- med vårt fokus. Videre har vi brukt Glosvik (2002) utvikling i barnevernet. sin fortolkning av Bateson i tillegg til Backe-Hansen (2009) og Erstad (2005), for å se på måter å tenke om Kunnskapsbasert barnevern læring og kunnskapsutvikling i praksisfeltet. BLD har satt seg som mål at barnevernet skal bli kunn- Bateson var opptatt av hvordan mennesker erkjen- skapsbasert. I BLD og Bufdir sin FoU-strategi 2009- ner og forstår. Han utviklet en teori om læring på 5 ulike 2012, defineres dette: Med kunnskapsbasert barnevern nivå (Bateson 2005). Bateson karakteriserer Nullæring mener vi at barnevernet skal basere fagutøvelsen på best som rene reaksjonshandlinger, f.eks at riktig reaksjon mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utø- på at det ringer på døren, er at en skal åpne døren. Det- verens erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes te er ikke interessant i denne sammenheng. Læring på preferanser og med kontekstuelle hensyn, dvs at utøvelsen nivå 1 er korreksjon av reaksjonsmønster på bakgrunn skjer i en sammenheng (s.4). av erfaring av at handlingen ikke førte til ønsket resul- Departementet peker på at et samspill mellom tat. Læring på nivå 2 skjer ved at flere alternative hand- 40 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd 40 10-11-10 11:33:05 fagartikler Sveinung Horverak Jorunn Gjedrem Læring og kunnskapsutvikling i kommunal barneverntjeneste linger introduseres, noe som krever valg mellom flere stille spørsmål, og lage refleksjonsnotat i ettertid som muligheter og således øker behovet for refleksjon om drøftes, utdypes og korrigeres i nytt møte. På den- hva som er riktig valg. Læring på nivå 3 omtales som en ne måten bidrar forsker sammen med praktikerne til endring i læring på nivå 2 der systemets premisser for å utvikling av ny kunnskap, nye erkjennelser og muligens velge mellom ulike alternativ forandres. Ifølge Bateson nye verdier eller handlinger knyttet til lignende situa- er dette sannsynligvis det høyeste nivå for læring men- sjoner i praksis. Dette er en form for bevisstgjøring nesker kan oppnå, derfor går vi ikke inn på nivå 4.2) og utvikling av kunnskapsgrunnlag som vi ser som en Læring i en organisasjon innebærer å skape organisatoriske forhold som fremmer læring, og om å ska- relevant metodikk knyttet til å utvikle et kunnskapsbasert barnevern. pe kultur for læring og utvikling (Wadel 2008). Backe- I sin artikkel om læring i organisasjoner bygger Hansen (2009:14) påpeker nødvendigheten av at det- Øivind Glosvik (2002) på Gregory Batesons teori om te ikke må bli den enkelte praktikers ansvar, men at læring. Han anvender tre ulike nivå og drøfter teorien det må utvikles systemer på organisasjonsnivå som i forhold til institusjonell teori. kan ivareta behovet for læring og forskning. Dette kan Første ordens læring dreier seg om å holde fast ved handle om opplæring og innhenting av aktuell fors- et allerede innlært mønster, det å lære blir å styrke sta- kning, teori og metodikk, som danner et utgangspunkt tus quo. Det dreier seg om å kjenne igjen en handling for praktisk handling. Men det kan i minst like stor grad eller et signal, og handle korrekt i forhold til denne. handle om å reflektere kritisk over egen praksis, og å Andre ordens læring innebærer å endre handling i tråd bruke organisasjonens egne erfaringer aktivt for å for- med våre erfaringer innen det innlærte mønster. Dette bedre praksis. kalles erfaringslæring, og innebærer å lære av våre feil. Erstad (2005) skriver i sin doktorgradsavhandling Tredje ordens læring skjer når vi tolker de erfaringe- at en del av kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid er ne vi har gjort oss og skifter mening om de faktorene erfaringsbasert, at noe av kilden til dømmekraften lig- som styrer handlingene på nivået under. Dette nivå- ger i den erfaringen som praktikeren har opparbeidet et dreier seg altså om å få fundamentale kunnskaper seg, som ofte er uartikulert og taus. Dersom ikke den- og innsikt i hva som styrer handlingen. Læring på det- ne kunnskapen blir lagt under lupen, blir problemati- te nivået kan innebære å skifte mening. Denne for- sert og reflektert, kan vi ikke vite om den er en kilde men for læring dreier seg om den fundamentale kunn- til god eller dårlig dømmekraft. Gjennom forskningen skapen og innsikten som gir retning for menneskelige sin har Erstad utviklet måter å jobbe systematisk med handlinger. Dette kan føre til at en danner nye konsep- praktikeres egne erfaringer, slik at den i større grad blir ter for måten å utføre arbeidet på. bevisst og ordsatt. Hvis vi sammenholder denne tolkning med Bate- Hennes arbeidsform betegnes som kunnskapsverk- sons egen beskrivelse, synes vi å kunne beskrive læring sted og går ut på at praktisk kunnskap og erfaringer i barnevernet på følgende 3 nivå: Læring på 1. nivå vil utforskes gjennom systematisk dialogisk refleksjon være å utøve den praksis som retningslinjene gir, det å over konkrete fortellinger fra praksis. Hun beskriver drive god saksbehandling blir sentralt. Dersom vi beve- det selv som et verksted for bearbeiding av erfaringer ger oss til nivå 2 blir det viktig å utvikle flere handlings- og tilvirkning av kunnskaper (Erstad 2009:9). alternativer til valgene vi tar. Ett eksempel på dette er Inger Helen Erstad brukte denne metoden i grupper innføring av nye metoder. Dersom metodene følges av barnevernsarbeidere som empirisk grunnlag for sin uten å reflektere over teori og verdigrunnlag er vi fort- avhandling. Hun betegner dette som deltakerorientert satt på nivå 2, men idet vi problematiserer og reflekte- aksjonsforskning.Den kunnskapende dialog basert på rer over metodenes grunnleggende verdier og teorifor- ulike parters bidrag er essensen av slik aksjonsfors- ståelse er vi på vei mot å lære på nivå 3. Dette vil også kning. innebære å utfordre systemets rammer og premisser Forskerens bidrag er å være deltager i drøftingen, for hvordan jobben skal gjøres. I vår videre drøfting vil 41 04_61 fagart.indd 41 10-11-10 11:33:05 vi bruke begrepene 1. og 2. og 3. nivå ut fra den forståel- innføring i saksbehandlingsrutiner (nivå 1) til opplæ- se som her er beskrevet. ring og refleksjon rundt nye metoder og valg mellom disse i egen praksis (nivå 2 og 3). Refleksjon Bateson var opptatt av hvordan vi erkjenner og forstår, Metode altså læring, og at relasjon og kontekst er grunnleggen- For å få innsikt i de tre hovedspørsmålene for studien, de for forandring (Ulleberg 2004:75). Ulleberg skriver at gjennomførte vi fokusgruppe-intervju hvor informan- relasjon til andre mennesker, til fenomener, til erfarin- tene ble bedt om å kommentere erfaringen med kurse- ger og ideer, er med på å forme erfaringen vår av den ne. Gruppeintervju kan bidra til å utdype de temaene som verden vi lever i. Hvis vi sammenholder Erstads fokus tas opp, fordi deltakerne kan følge opp hverandres svar og gi på utvikling av dømmekraft gjennom kunnskapsverk- kommentarer i løpet av diskusjonen (Thagaard 1998:7). Vi sted, med Bateson og Glosviks fortolkning av læring, gjennomførte gruppeintervju en gang i alle avdelinge- ser vi at refleksjon over hva som ligger til grunn for våre ne, og med lederteamet to ganger. Lederteamet besto handlinger, blir sentralt. da av leder, nestleder, 4 avdelingsledere og to fagkon- Halås og Solstad (2010) skriver at refleksjon er nødvendig for utvikling av dømmekraft: 42 04_61 fagart.indd 42 sulenter. Vi intervjuet kuratorene i hver avdeling (barnevernvakt/mottak, undersøkelsesavdelingen, tiltaks- «Målet må være å kunne få tilgang til denne kunn- avdelingen og fosterhjemsavdelingen) ved å delta på skapskilden som ligger i den enkeltes erfaringer, slik at avdelingsmøter. I disse gruppene varierte antallet mel- den kan få betydning i møte med nye situasjoner… Det lom 10 til 15 deltagere ved hvert intervju. Vi intervjuet handler om å finne prosesser for å øke vedkommendes også deltakerne i veiledningsgruppe for nyansatte, her evne til å møte situasjonene. Evne til oppmerksomhet, deltok 5 personer. Det hender at noen har fravær pga refleksivitet, etisk overveielse og til å leve med ambi- sykdom el. l, derfor har vi ikke truffet alle, men anslags- valens og nærhet. Dette gjør refleksjon over erfaringer vis mellom 70 og 80 prosent av de sosialfaglige medar- til et bærende element i fagutvikling (Halås og Solstad beiderne i organisasjonen har deltatt, altså har en stor 2010:83).» del av de ansatte fått anledning til å uttale seg. Donald A. Schøn (1983) har introdusert begrepet Det ble laget intervjuguider med utgangspunkt i de reflekterende praksis. Begrepet settes opp som en tre forskningsspørsmålene. Disse ble ikke fulgt slavisk, motsats til et tradisjonelt teknisk-rasjonelt perspektiv. men som en støtte for å få samtalene i gang. Møtene Schøn peker på at praktikere finner seg selv i et dilem- varte fra en til to timer. Intervjuene ble lagt opp med ma fordi de ser at virkeligheten ikke lar seg passe inn i at intervjueren fortalte om arbeidet med undersøkel- rigid profesjonell kunnskap. Han hevder at erfaringen sen, og stilte spørsmål til medarbeiderne om hvordan som opparbeides vil føre til gjenkjenning og praktisk de har opplevd interne kurs. Dette ledet ofte til en dis- kunnskap som er anvendelig i yrkesutøvelsen. Imid- kusjon om hva som har vært bra, men gikk fort over til lertid er det viktig at den profesjonelle reflekterer over hva de trenger av videre oppdatering. Møtene ble stort sin praksis både under handlingen og i ettertid. I denne sett tatt opp på lydbånd, der det ikke var lydbåndopp- prosessen er det viktig å stille spørsmål ved sine hand- tak ble det tatt notater. linger og handlingsalternativer. På denne måten vil de I analysen har vi vært opptatt av læring og hvor- profesjonelle reflektere seg frem til en ny forståelse av dan organisasjoner som en barneverntjeneste kan ska- et problem, noe som igjen endrer handlingen neste pe gode lærings- og utviklingsmiljøer. Vi har vært på gang de møter denne utfordringen. utkikk etter utsagn som peker mot hvordan organi- Disse ulike innspillene til refleksjon og læring, er sasjoner kan utvikle gode læringskulturer. I dette har utgangspunktet for arbeidet med empirien fra under- det ikke vært særlig uenighet om hvilke uttalelser som søkelsen i barneverntjenesten i Kristiansand. Vi søkte egner seg for å hente fram. Drøftingene har mer gått å få en beskrivelse omkring læring i organisasjonen fra på hvilke temaer som ser ut til å være mest sentrale for Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:05 fagartikler Sveinung Horverak Jorunn Gjedrem Læring og kunnskapsutvikling i kommunal barneverntjeneste informantene. og har gjennomført store deler av undervisningen. En Vi kom fram til seks konklusjoner i analysearbeidet: kan tenke seg at det er lettere å lede informantene til å • det er nødvendig med et felles kunnskapsgrunnlag svare det hun ønsker (Kvale 1997), at det kan være van- for de ansatte i tjenesten, • det er viktig å repetere temaer i undervisningen over tid, skeligere for informantene å kritisere undervisningen, og at faren for feilkilder dermed er større. Dessuten vil nærhet til og kanskje «eierskap» til opplæringen, påvir- • det må gis anledning til å trene på nye metoder, ke analysen og forslag til utbedringer. Svakheten er alt- • det tar tid å lære nye måter å gjøre ting på, så at hun er nær informantene og materialet. • organisasjonen må tenke bedre på de ansatte • ledelsen bør legge vekt på at medarbeiderne får rom for å utvikle en yrkesidentitet. Samtidig er det også en styrke. En som er nær kjenner kulturen og kodene, kjenner historien, kjenner utfordringene både til informantene og til organisasjo- Det konsentrerte arbeidet med analysen av de trans- nen. En som er nær trenger ikke stille de samme spørs- kriberte fokusgruppe-intervjuene likner litt på det Kva- målene som en som ikke kjenner til disse elementene. le (1997) kaller meningskategorisering. Vi gikk gjennom Dersom det skal være mulig å gjennomføre omfatten- intervjuene flere ganger for å lete etter temaer som fle- de utbedringer og endringer av internopplæringen, er re kuratorer og avdelinger var opptatt av. Utsagn som det en fordel at dette skjer innenfra i organisasjonen, liknet på hverandre ble satt sammen, og så dannet de og at det er et engasjement og eierskap til opplegget etter hvert kategorier av meninger som viste hoved- som skal utvikles. inntrykkene av datamaterialet. Siden fokuset vårt var Pål Repstad berører disse argumentene: Kanskje mest rettet mot læring og læringskultur, fikk utsagn undervurderer de som advarer mot å forske på hjemmebane, som handlet om dette større plass. de fordelene dette også kan gi. Man skal ikke undervurdere den kilde til motivasjon og utholdenhet det kan være at for- Metodekritikk skeren er menneskelig berørt i forhold til det miljøet han eller Fokusgruppeintervju er en effektiv måte å samle inn hun forsker i (2007:39). Repstad peker også på at det å data på. En treffer mange informanter, og de gir hver- kjenne miljøet både kan være en styrke i forhold til å andre innspill og synspunkter i samtalene som utvikles forstå rammene for virksomheten men også at dette i møtet. Intervjueren trenger som regel ikke være aktiv kan være en svakhet fordi en tar ting for gitt som bur- og styrende. Svakheten er at en får data fra de som er de vært eksplisitt forklart fra informanten. Dette har vi aktive, og at deres synspunkter blir gjenstand for dis- forsøkt å være bevisste på i datainnsamlingen og i ana- kusjon, mens de som er mer stille, lett kan brenne inne lysen av empirien. med sine meninger og erfaringer. Ett element i dette er også at den sosiale kontroll kan hindre utsagn som stri- Analyse: Hva var viktig for der mot flertallet å komme fram (Halkier 2010). de ansatte i barneverntjenesten i Kristiansand? Dersom vi skulle fått tak i et bredere datamateria- Flere informanter sa at det er viktig å gi de ansatte en le, kunne vi kombinert fokusgruppeintervjuene med felles faglig plattform, et felles utgangspunkt for for- intervju av enkeltpersoner. Dette ville krevd langt mer ståelse og handling, og mente at basiskursene er nød- tid både til datainnsamlingen og til analysearbeidet, vendige. Utsagnene kan tolkes dit hen at informan- noe vi ikke kunne prioritere innenfor de rammene som tene legger vekt på at kunnskapen om barn og fami- var gitt. lier, om loven, om saksbehandlerverktøy som data- En annen kritikk til denne oppsummeringen av erfa- programmer og rutinehåndbok skal bygge på en felles ringene til barneverntjenesten i Kristiansand, er at en faglig forståelse. Dette gjelder både for nyutdanne- av de som har laget forskningsdesign, foretatt data- de og nyansatte som har hatt andre jobber før de kom innsamling, analyse og utforming av rapporten har til barneverntjenesten. Selv om nyutdannede har hatt vært sentral i å utvikle internopplæringsopplegget, en del av det som gjennomgås på kurset i utdanningen 43 04_61 fagart.indd 43 10-11-10 11:33:05 sin, rettes det i basiskursene direkte mot arbeidet i før- Den femte kategorien vi fant var et ønske om å ten- ning av undervisning og pensum fra bachelor-utdan- ke bedre på de ansatte, bli flinkere til å lage strukturer ningene. som fanger opp medarbeidere på ulike steder og nivåer i Det er viktig å repetere temaer samt å bygge på og «Er litt opptatt av de nye som kommer, at vi ikke bruker de gelse og videre utvikling av temaer gjør at kunnskapen opp innenfra. Det det gjør med de som personer å stå i disse sitter bedre. Spesielt pekes det på at nye metoder kan vanskelige sakene. Parallelt med opplæringskursene kunne en føre til en vegring, en motstand eller frykt for å sette i invitere de nyansatte til veiledningsgruppe i løpet av det første gang. Noe kunnskap trenger en å repetere med jevne året, at de får litt spesialbehandling, sånn at vi ikke bruker de mellomrom, samtidig som en utvider og går i dybden. opp… vi må tenke bedre på de som er nyansatte i tjenesten». Arbeidet i en barneverntjeneste er krevende, det er «Og gjentakelser, kan ikke fordra å hoppe på nye ting før ikke nok bare å tenke på hvilken kunnskap som er nød- jeg vet at de gamle tingene sitter, helt klart at det må ligge så vendig. Det er nødvendig også å sørge for at medarbei- stødig i bunnen at du til og med kan ta det inn i noe nytt.» derne får anledning til refleksjon, veiledning og oppføl- Videre ble det påpekt at det må opprettes trenings- ging på de faglige og personlige utfordringene de møter. arenaer, for eksempel ved bruk av rollespill, når en skal Dette er sentralt også i forhold til hva slags trygghet lære nye metoder som nettverksmøte i undersøkelsen medarbeiderne opplever på arbeidsplassen. eller familieråd. Det kan også være andre typer øvelser, Den siste kategorien rommer på en måte alle dis- men hovedpoenget til informantene er at det er trygge- se andre kategoriene, men går også videre og «ut over» re å sette noe i gang overfor brukerne når en først har dem. Barnevernfeltet er komplisert og krever at de øvet på det overfor kolleger eller i kurssammenheng. En ansatte utvikler yrkesidentitet og dømmekraft. En av av kuratorene sa: avdelingslederne problematiserte de store utfordringe- «Hvis en skal gjøre noe nytt, må en enten være villige til å ne som knytter seg til dette arbeidet, et sitat som viser trene på brukerne våre, eller oss imellom, for ellers, hvis vi bare hvor sammensatt kompetansen til medarbeiderne i en kaster oss på det, har vi større sjanse for å mislykkes, at vi syns barneverntjeneste må være: «Spennende hvordan våre folk det er et dårlig verktøy. Hvis en f.eks skal endre måter å møte skal samarbeide med spesialister fra andre andrelinjetjenester folk på, må en utvikle noen treningsarenaer.» som har mye mer utdanning enn deg, mye mer videreutdannin- Noen informanter var opptatt av at en må også være ger og mye bedre lønn enn deg. Så kommer barneverntjenesten seg bevisst at kunnskap om nye metoder og endring med en kurator på 22-23 år som er nyutdanna, og skal hevde tar tid. Det å innføre nye modeller, som også delvis kan vår posisjon. Må …i det minste ha en yrkesidentitet, som fak- utfordre kunnskapsgrunnlaget en arbeider etter, tar tid. tisk sier deg hva du er og hva du skal ut å gjøre og hvilken rol- Det kan også kreve nye rutiner og endring av dokumen- le du faktisk har. Hvis ikke blir det bare utvanna, du blir under- ter i saksbehandlingen. Dette i seg selv kan utfordre lagt de andre, og det å jobbe barnevern og beskytte disse barna tryggheten til medarbeiderne. etter barnevernloven, det forsvinner ut i terapien.» Vi omtaler videre de 6 temaene som utkrystalliser- 04_61 fagart.indd 44 organisasjonen. En kurator sa: utvikle temaer fra tidligere kurs og opplæring. Gjenta- En av lederne sa: 44 tenker rundt læring. stelinje barnevern, og gir for noen også en viss utdyp- Spørsmål fra intervjuer: te seg i intervjuene for kategorier. De fire første katego- «Hva skal vi gjøre for å utvikle våre ansatte til å ha den riene peker først på at det er viktig med et felles kunn- tyngden, sånn at de faktisk kan sitte der å ha en identitet som skapsgrunnlag, og så på noen elementer i læring, nem- barnevernarbeider, hva skal til? Hva må vi som tjeneste gjøre lig at det må øves, og gjentas over tid parallelt med at en for å komme dit?» bruker og erfarer, og at en må ta den tiden det trenger Leder: og gi folk rom til å fordøye og ta i bruk. Dette er viktige «De som har jobba der i ganske mange år har den identi- tilbakemeldinger til tjenesten for å videreutvikle inter- teten. De utvikler den i et kollegium sammen med andre som nopplæringen, det gir innsikt i hvordan medarbeiderne og har jobba der, og som klarer å opprettholde fokus på fak- Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:05 fagartikler Sveinung Horverak Jorunn Gjedrem Læring og kunnskapsutvikling i kommunal barneverntjeneste tisk å beskytte de barna. De har en makt som de skal benyt- yrkesidentitet kan sees på som en forlengelse av dette. te til fordel for de barna. De har en unik posisjon og de er gitt Dersom vi har en organisasjon med tydelig ledelse og noen maktmidler, og de må vi tørre å snakke åpent om at vi ivaretakelse av personene i organisasjonen kan dette faktisk har. Dette må vi ha fokus på. Makt må være en del av danne grunnlaget for trygghet i yrkesutøvelsen. opplæringa.» Videre kan fokuset på at læring tar tid, samt ønsket Å jobbe i barneverntjenesten innebærer mange om repetisjon og utprøvingsarenaer, betraktes som utfordringer. Denne lederen peker på en viktig «del» en åpning for 2. nivå, men fortsatt under trygge ram- av den kompetansen som kreves, som er noe mer enn mer. I NOU 2009:8 vektlegges kunnskap om ulike sider teori og forskning og boklig lærdom, men som allike- ved barnevernets arbeid, for eksempel juss, historikk vel har disse sidene ved kunnskap i seg også. Lederen og psykologi. I tillegg vektlegges kunnskap og ferdig- er blant annet opptatt av at medarbeiderne må kunne heter i samspill og forståelse av relasjonens betydning beskytte barna og beholde barnefokuset i møte med i arbeidet mellom profesjonell og bruker. Således kan andre og tyngre profesjoner. Lederen sa at denne kom- mange av punktene plasseres i 1. og 2. nivå læring. Hvis petansen utvikles gjennom erfaring og kollegium, at vi har klare rammer og en basiskunnskap, kan denne en ikke kan erverve seg den på egen hånd eller ved å utvikles videre knyttet til metoder og arbeidsformer lese, den må erverves sammen med andre. Dette kan som vi har evidens for at er virksomme. knyttes til det som i NOU 2000:12 kalles for personlig Det å kunne vurdere forskning, lærebøker og egen kompetanse, hvor det personlige aspektet i arbeidet i praksis kritisk, kan plasseres i læring på 3. nivå. Det- tillegg til det faglige ble tydeliggjort: te innebærer altså å være kritisk mot den forståel- «Kompetanse omfatter noe langt mer enn dyktighet i en se og kunnskap som ligger til grunn for selve utøvel- snever akademisk-faglig forstand, da det handler om å være sen av barnevernsarbeidet. I våre intervjuer ble dette troverdig på et mer komplisert menneskelig arbeidsområde. ikke tematisert av noen av informantene. Det nærmes- Dette stiller krav om både faglig, personlig, sosial og etisk te vi kom, slik vi fortolker det, var at enkelte informan- kompetanse. Det kreves også evne til å bevare og viderefø- ter brukte betegnelsen at det var fint å få reflektere re de kvalifikasjoner og personlige egenskaper man har erver- over egen praksis, men dette ble ikke knyttet til å vur- vet. På et område som dette, må det også stilles krav om gode dere kunnskapsgrunnlaget og teoriforståelsen som samarbeidsevner, både med hjelpetrengende og med andre ble lagt til grunn for faget. Imidlertid uttalte flere av fagfolk og etater.» (NOU 2000:12, s 82). informantene at det er viktig å få veiledning og ha dis- Når utvalget definerer kompetanse med både fag- kusjoner rundt egen yrkesutøvelse. I tillegg ble det fra lig, etisk, personlig og sosial betydning i tillegg til å enkelte reist kritikk mot implementering av mange nye være akademisk dyktig, korresponderer det godt med metoder samtidig. Dette kan forstås som en klage på utsagnet til lederen ovenfor. Begrepet troverdig kan arbeidsbelastning, men det kan også fortolkes som en også handle om å ha en trygg yrkesidentitet. kritikk mot utvikling av arbeidsmåter med til dels motstridende teorigrunnlag. Drøfting Er etterlysningen av et felles kunnskapsgrunnlag en Det er mye som tyder på at mange av medarbeiderne motsetning til 3. nivå læring? Ved å ha en kritisk hold- er opptatt av å få mer kunnskap og lære mer om aktu- ning til eksisterende kunnskap vil et felles kunnskaps- ell teori og forskning. Samtidig finnes det også utsagn grunnlag konstant utfordres. Imidlertid kan også job- som at «teori og praksis ikke henger sammen», eller at «kurs bing med å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag føre til kan oppleves som fridager dersom de ikke følges opp». Infor- kritisk refleksjon rundt hvilken faglig forståelse som mantenes uttalelser kan i stor grad plasseres i 1. nivå. legges til grunn for arbeidet, og således føre til læring Informantene etterlyser klar ledelse, felles kunnskaps- og endring på 3. nivå. grunnlag, trygghet på rutiner og ivaretakelse gjen- Informantenes uttalelser kan forstås dit hen at de nom faglig veiledning og personlig støtte. Det å utvikle ansatte ønsker at ledelsen tar disse avgjørelsene på 3. 45 04_61 fagart.indd 45 10-11-10 11:33:05 46 04_61 fagart.indd 46 nivået, altså at lederne bestemmer hvilken kunnskap må skje i praksisfeltet. Hvis dette blir det dominerende som skal legges til grunn og at de ansatte får direkti- trekk, kan profesjonsutøverne ende opp som lydige for- ver, opplæring og veiledning i det ledelsen har bestemt valtere som ukritisk godtar den forskning som presen- skal være gjeldende fagforståelse. Dette vil innebære teres. Intervjuene i vår undersøkelse kan sies å bekrefte en annen lederrolle enn en ledelse som sammen med at barnevernsansatte er opptatt av å være tro mot de de ansatte utviklet kunnskapsgrunnlaget. Dette kan oppfatninger, metoder og kunnskapsforståelser som tyde på at informantene ønsker læring og kunnskaps- presenteres fra kommunal ledelse, statlig hold og for- utvikling på 1. og 2. nivå. skere. Dette i kombinasjon med toppstyrt forsknings- Organisasjoner er sosialiseringssystemer hvor med- innsats kan være en trussel mot læring på 3. nivå, men lemmene skal tilpasse seg de normer som organisasjo- vil sannsynligvis kunne føre til effektiv læring på 1. nivå nen setter. Er det et mål at medlemmene i organisa- og delvis på 2. nivå. sjonen kontinuerlig utfordrer det kunnskapsgrunnlag Anne Halvorsen (2009) hevder at forskernes kunn- organisasjonen har? Informantene i vår undersøkel- skap alene i for stor grad representerer et utenfraper- se kan se ut til å plassere seg som lojale medarbeidere spektiv. Hun skriver om modus 1 og 2 når det gjelder som først og fremst er opptatt av læring på 1. og 2. nivå. kunnskapsproduksjon (som hun henter fra Nowotny Imidlertid ser det ut til at utvalget bak NOU 2009:8, m.fl. 2003): mener at også 3. nivået skal være en del av den enkel- Modus 1: produksjon og anvendelse av kunnskap te barnevernsarbeiders kompetanse. Vårt utgangs- foregår på to atskilte plasser, forskningen har et ene- punkt om at brukerne av barneverntjenesten skal bli velde som kunnskapsprodusenter. møtt på en faglig og etisk god måte, innebærer etter Modus 2: innebærer en erkjennelse av at kunnskaps- vårt skjønn at det er nødvendig å ha en refleksiv prak- utviklingen er sosialt distribuert, dvs at kunnskap pro- sis, noe som vil innebære læring på nivå 3. Dette passer duseres kontinuerlig og over alt, til dels innvevd i annen med de beskrivelser Erstad har av kunnskapsverkste- aktivitet. En reflekterende praksis og kompetanseut- det, de elementer Schøn legger inn i den reflekteren- vikling slik vi har argumentert for i denne artikkelen vil de praktiker og Halås og Solstads beskrivelse av fagut- således oppfattes som en kunnskapsutvikling knyttet vikling. til Modus 2. Å arbeide med og i relasjoner, fordrer refleksjon over Backe-Hansen (2009) mener at lanseringen av defi- egne handlinger og vilje til å ta inn andres erfaringer. nisjonen i FOU-strategien er en mulighet til å utfor- Systematisk og kritisk refleksjon over egne handlinger ske hva denne kan bety i og for praksis, at forsknings- vil kunne føre til endring av handling på 2. nivå, men miljøene bør gripe anledningen til systematiske studi- det kan også føre oss til endring på 3. nivå. Vi kan kom- er av praksis i samarbeid med praksisfeltet. I septem- me til å endre vår grunnleggende forståelse av hva som ber 2009 ble det avholdt en Nordisk forskerkonferanse er godt barnevernfaglig arbeid. om hjelpetiltak i barnevernet hvor nettopp dette poen- Departementet og Buf-direktoratet sin strategiplan get ble understreket i oppsummeringen (Reegård mfl definerer kunnskapsbasert barnevern svært vidt og s. 38). Her påpekes behovet for at de profesjonelle i før- med kritisk refleksjon som viktig, samtidig som forsk- stelinjetjenesten bidrar til kunnskapsproduksjon gjen- ning og kompetanseutvikling kan oppfattes å skul- nom systematiske studier av egen praksis. Ett eksem- le styres fra departement og forskningsinstitusjoner. pel på slike studier er kunnskapsverkstedet som ble Det kan oppfattes som at brukere og profesjoner skal utviklet av Erstad (2005). Her ble barnevernsarbeider- brukes som informanter og forskningsobjekter, men i ne ikke bare informanter, men var med på å drøfte, liten grad som medforskere og som premissleverandø- utdype og korrigere forskernes fortolkninger. På den- rer for kunnskapsutvikling. NOU 2009:8 har på sam- ne måten arbeidet Erstad og hennes informanter med me måte nesten bare fokus på utdanningene og ikke å artikulere erfaringskunnskapen gjennom at den ble på den videreutviklingen av kunnskapsgrunnlaget som beskrevet og drøftet i forhold til etiske problemstillin- Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:05 fagartikler Sveinung Horverak Jorunn Gjedrem Læring og kunnskapsutvikling i kommunal barneverntjeneste ger, faglige teorier og organisatoriske rammer. Lichtwarck og Clifford (2010) peker på at barnevernet har svake utdanningstradisjoner og få muligheter kilder til kunnskap for flere både i og utenfor tjenesten. Dette kan være en måte å reflektere på som kan gjelde alle ansatte. til spesialisering for den bredden en trenger for å bistå Det vil sannsynligvis være behov for andre former de mest utsatte barn og unge. De skriver at barnever- for refleksjon også, hvor kunnskapsverksted (Erstad net benytter seg av konserverende læringsformer, som 2005) kan være en annen og mer dyptgående inngang tradisjonell undervisning og veiledning (s.184). Videre til erfaringskunnskap. hevder de at det er en motsetning i de kravene som stil- Refleksjon vil i tillegg til ordsetting og tydeliggjøring les til kompetanse i barnevernet, ved at det i liten grad av eksisterende kompetanse, også kunne gi spørsmål er tilrettelagt og strukturert for vitenskapelig kunn- til relevant teori og forskning, og kan stimulere tjenes- skap. Dette henviser medarbeiderne til å ta ansvar tene til å lage relevante kurs, og medarbeiderne til å for egen kompetanse (s.183). Et annet moment er at søke etter relevant litteratur. Her vil et nært samarbeid forskningsmiljøene og akademia i liten grad anerkjen- med utdannings- og forskningsmiljøene være nødven- ner praksis som kunnskapskilde, jfr modus 1. Vi er eni- dig. Videre kan spørsmål som dannes ut fra refleksjons- ge med Lichtwarck og Clifford i disse påpekningene, og arbeidet, gi grunnlag for større forskningsprosjekter med Backe-Hansen i at dette ikke må bli den enkelte både innenfor tjenestene og i ulike forskningsmiljøer. praktikers ansvar. Det er helt nødvendig å finne måter Vårt argument er at dersom barnevernet skal være å organisere tjenestene på, sånn at strukturen i orga- kunnskapsbasert, vil det være en forutsetning at bar- nisasjonene bygger opp om og ivaretar ulike nivåer for neverntjenestene også tar ansvar for å avdekke temaer læring og utvikling. for utvikling og forskning. Videre at barnevernsarbeidere og forskere sammen drøfter kunnskapsutvikling i En mulig vei å gå barnevernet. Dette innebærer et syn på kunnskap som Det finnes flere mulige veier å gå for å vedlikeholde og beskrevet i modus 2, altså at kunnskap skjer og utvikles videreutvikle kompetansen til ansatte i barneverntje- kontinuerlig og over alt, og i det daglige arbeidet. nestene. Ved å ta utgangspunkt i at det er møtet med barn, ungdom og foreldre som er avgjørende for å gi Oppsummering barnet og familien god hjelp, vil dette rette blikket mot Vi ønsket med intervjuene å få innsikt i hvordan eksis- relasjon, mot mestring av ulike situasjoner i arbeids- terende opplæring i barneverntjenesten i Kristiansand hverdagen, utvikling av god dømmekraft, altså mot de fungerer. Har den vært nyttig for deltakerne? Vi ønsket handlingene som utføres i praksis. også å belyse spørsmålet:Hva trenger barnevernarbei- Amble og Gjerberg (2007) har utviklet en metode dere kunnskap om for å kunne gjøre en god jobb i kom- for systematisk refleksjon over utfordrende hendelser munal barneverntjeneste? Som et tredje tema spurte i praksis, som kan gjennomføres i en organisasjon som vi:Hvordan forbedre opplæringen slik at kunnskapen barneverntjenesten – vel og merke av en viss størrelse. blir nyttig for praksis? I denne artikkelen har vi først og Ved å ta utgangspunkt i kuratorenes utfordrende hen- fremst fokusert på det siste spørsmålet. delser og deres refleksjoner omkring valg av handling, Gjennom drøfting av teori om læring og empiri fra vil de ansatte kunne arbeide systematisk med sentra- intervjuene er det en hovedkonklusjon at barneverntje- le problemstillinger knyttet til møte og handling. Ved nesten må legge til rette for å vedlikeholde og videreut- at medarbeiderne får tid og anledning til refleksjon, vikle medarbeidernes kompetanse på flere måter enn vil deres erfaring og kunnskap kunne deles og utvides. bare å gi opplæring i teorier og metoder. Vi har tatt til Her vil medarbeiderne kunne arbeide med dømme- orde for at barneverntjenesten må delta i kunnskaps- kraft og analyseferdigheter. Dersom det legges til rette utviklingen. Ved å reflektere kritisk over egne erfarin- for å samle empiri fra disse refleksjonene, og systema- ger og kunnskapsgrunnlaget i praksis, vil barneverntje- tisere dette materialet og skrive om det, kan det være nesten kunne få tilgang til det de ansatte forholder seg 47 04_61 fagart.indd 47 10-11-10 11:33:06 til i arbeidet. Dette kan bearbeides og deles både innad sis hvor praktikerne gjennom valg av tema på avhand- i tjenestene og ut til andre. linger kan bidra til kunnskapsutvikling i eget felt. Andre Barneverntjenesten trenger å samhandle med både initiativ, som Praxis-barnevern og Det Nye Barnever- undervisnings- og forskningsmiljøene i et slikt utvi- net (Fauske m.fl 2009) er arenaer som prøver ut ulike klingsarbeid. Undersøkelsen vår indikerer at dette ini- samhandlingsmåter. Vi mener at de kommunale bar- tiativet neppe vil komme nedenfra i barneverntjenes- nevernlederne, departementet og direktoratet bør sti- ten. De ansatte etterlyser i høy grad rutiner, retnings- mulere til utvikling av arenaer for fagutvikling der for- linjer og utvikling av konkrete metoder. På den andre skere og praktikere utvikler kunnskapsgrunnlaget i side har de fokus på viktigheten av å bli ivaretatt og det barnevernet i fellesskap. På denne måten kan både for- å kunne drøfte faglige problemstillinger. Mastergrader skere og praktikere utvikle læring på 3. nivå gjennom og PhD innen barnevernfeltet kan være mulige arenaer gjensidig refleksjon over kunnskapen de besitter. for denne type møteplasser mellom forskning og prak- Learning and Knowledge Development in Local Child Protective Services In this article, our starting point is the concept of learning, and we will discuss to what extent the framework of the child protective services provide opportunity for realisation of expectations related to knowledge development in the child protective services. As empirical basis for discussion of these questions, we use a research project from Kristiansand municipality, related to the employees’ views on internal training, teaching and supervision. Then we discuss the empirical data in relation to 1st, 2nd and 3rd order learning. We discuss critically whether central political documents have an exaggerated top-governed strategy for subject development in the child protective services, and suggest strategies for subject development in the child protective services, which invite to dialogue between practicians and researchers. Key concepts: Learning, knowledge-based child protection, critical reflection. noter: 1) Barneverntjenesten i Kristiansand er en stor barneverntjeneste med 68 fagstillinger (i 2008). Tjenesten har vært opptatt av hvordan kvaliteten på arbeidet kan økes, og har utviklet metoder for å arbeide mer systematisk med undersøkelsene og med tiltaksarbeidet både i og utenfor hjemmet. Mye av utviklingsarbeidet har vært i samarbeid med Praxis-Barnevern (Gjedrem 2004, Halvorsen og Gjedrem 2006, Halvorsen 2010, http://www.praxis-sor.no). 1) B ateson skriver følgende om læring på nivå 4: «Læring 4 skulle være forandring i læring 3, men forekommer sand- synligvis ikke hos nogen voksen levende organisme på denne jord. Evolutionsprocessen har imidlertid skabt organismer, hvis ontogenese fører dem til niveau 3. Kombinationen av fylogenese og ontogenese når faktisk niveau 4 (Bateson 2005 s. 294). 48 04_61 fagart.indd 48 Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:06 fagartikler Sveinung Horverak Jorunn Gjedrem Læring og kunnskapsutvikling i kommunal barneverntjeneste litteratur: Amble, Nina og Elisabeth Gjerberg (2007) «Hjerte, hode, hender: et refleksjonsverktøy for mestring i pleie- og omsorgstjenesten» www. afi.no Backe-Hansen, Elisabeth (2009) «Hva innebærer et kunnskapsbasert barnevern». Fontene Forskning nr 2, s. 4-16. Barne og Likestillingsdepartementet (2009) Kompetanseutvikling i barnevernet. NOU 2009:8. Barne og Likestillingsdepartementet (2000) Barnevernet i Norge. NOU 2000:12. Barne og Likestillingsdepartementet og Barne - ungdoms og familiedirektoratet Et kunnskapsbasert barnevern Strategi for FoU-arbeidet i Barne- og Likestillingsdepartementet og BarneUngdoms og familiedirektoratet 20092012. Bateson, G (2005) Mentale systemers økologi. København Akademisk forlag Borge, AIH (2010) Resiliens – Risiko og sunn utvikling. Oslo Gyldendal Akademisk forlag. Erstad, Inger Helen (2005) Erfaringskunnskap og fortellinger i barnevernet. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Tromsø. Erstad, Inger Helen (2009) Kunnskapsverksted. Arbeidshefte. Refleksjon over praktisk kunnskap og Erfaring. Prøvehefte. Universitetet i Tromsø/SES ProsjektFauske. Halvor, Willy Lichtwarck, Edgar Martinsen, Elisabeth Willumsen, Graham Clifford og Bente Heggem Kojan (2009) Barnevernet på ny kurs? Sluttrapport fase 1. Det Nye Barnevernet, et forsknings- og utviklingsprosjekt i barnevernet. NFrapport 8/2009. Nordlandsforskning. Gjedrem, Jorunn (2004) Nye Tiltaksplaner og Evaluerin. Barneverntjenesten Kristiansand. Rapport http://www.kristiansand. kommune.no/PageFiles/16704/ Rapport%20NTE%2007%2006%20 04%20-%20internettversjon. pdf?epslanguage=no. Gjedrem, Jorunn (2007) «Internkontroll – et byråkratisk pålegg eller en mulighet for faglig utvikling?» Fontene nr. 1. Gjedrem, Jorunn og Sveinung Horverak (2008) Teori og praksis i skjønn forening. Kristiansand kommune, rapport. http:// www.kristiansand.kommune. no/PageFiles/16704/Rapport%20 -%20Teori%20og%20praksis%20 i%20skj%c3%b8nn%20forening. pdf?epslanguage=no. Glosvik, Øivind (2002) «Om læring på ulike nivå i organisasjoner», Norsk statsvitenskapelig Tidsskrift 02/2002 Halkier, Bente (2010) Fokusgrupper, Oslo: Gyldendal Norsk forlag Halvorsen, Anne (2010) Fag, ferdigheter og følelser. Om kunnskapsutvikling i sosialt arbeid. Dissertation for the degree of philosophiae doctor (PhD), University of Bergen. Halvorsen, Anne (2009) «Praktikerforskning – legitimt og nyttig bidrag i kunnskapsutvikling». I Garmann Johnsen, Halvorsen og Repstad (red): Å forske blant sine egne. Universitet og region – nærhet og uavhengighet. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Halvorsen, Anne og Jorunn Gjedrem (2006) Bedre praksis i sosialt arbeid. Evaluering og fagutvikling. Universitetsforlaget. Halås, Catrine Torbjørnsen og Asgeir Solstad (2010) «Fagutvikling – i dialog mellom praksis, undervisning og forskning» i Lichtwarck og Clifford: «Modernisering i barnevernet. Ideologi, kontekst og kompetanse. Oslo: Universitetsforlaget. Kvale, Steinar (1997) Det Kvalitative forskningsintervju. Ad Notam Gyldendal. Lichtwarck, Willy og Clifford, Graham (2010) Modernisering i barnevernet. Oslo: Universitetsforlaget. Nowotny, Helga, Peter Scott and Michael Gibbons (2003) «Mode 2 Revisited: The New Production of Knowledge», Minerva, vol. 41, nr.3 . Rakvaag, Hilde (2008) «Hvem er de barna som trenger barneverntjenesten?» I Horverak, Sveinung og Asgeir Solstad (red): Kort om barnevern. Oslo: Universitetsforlaget. Reegård, Kaja, Elisabeth Backe Hansen, Arne Backer Grønningseter, Kristine Amlund Hagen (red) Konferanserapport Nordisk forskerkonferanse om hjelpetiltak i barnevernet, Oslo, 22-23 september 2009. Repstad, Pål (2007) Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetsforlaget Schjelderup, Liv, Cecilie Omre, og Edgar Marthinsen (2005) (red) Nye metoder i et moderne barnevern. Bergen: Fagbokforlaget. Schøn, Donald A. (1983) The reflective Practitioner. Basic Books Inc., New York. Sommer, Dion (2010) Børn i senmoderniteten. Kjøbenhavn: Hans Reitzels forlag. Thagaard, Tove (1998) Systematikk og innlevelse. Bergen: Fagbokforlaget Wadel, Cato (2008) En lærende organisasjon. Et mellom menneskelig perspektiv. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ulleberg, Inger (2004) «Kommunikasjon og veiledning» Oslo: Universitetsforlaget. 49 04_61 fagart.indd 49 10-11-10 11:33:06 nøkkelbegreper | Sosial status, beslutningsprosess, barneverntjenesten, barnet som problembærer Bente Heggem Kojan ph.d-stipendiat i sosialt arbeid Høgskolen i Sør-Trøndelag, Program for barnevernpedagogutdanning [email protected] «Underdog»? Barnevernarbeideres erfaringer fra å møte høystatusfamilier I denne artikkelen drøftes to spørsmål: Hvilke erfaringer fra møter med høystatusforeldre er barnevernarbeiderne opptatt av? Hvilke elementer ved høy status er særlig virksomme i beslutningsprosessene? Artikkelen bygger på gruppeintervjuer med til sammen 16 barnevernarbeidere fra 4 ulike barneverntjenester i Norge. Analysen av intervjuene viser at barnevernarbeiderne opplever seg motarbeidet av høystatusfamilier. Å bli møtt med trusler og motstand, ser ut til å svekke barnevernarbeidernes autoritet. De kommer i en ’underdogsposisjon’, noe som betyr at barnevernarbeiderne regner med å tape overfor høystatusfamiliene. Dette har konsekvenser for beslutningsprosessene, og to elementer ved beslutningsprosessen framheves i analysen. Barnevernarbeiderne opplever at det er vanskelig å få et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å kunne fatte riktige beslutninger når de vurderer situasjonen for barn fra høystatusfamilier. Barnevernarbeidere oppfatter oftere barn i høystatusfamilier som en risiko, som samfunn og foreldre må beskyttes mot. Tidligere forskning har vist at det motsatte er tilfelle for barn i lavstatusfamilier, der barnevernarbeidere ofte mener barna trenger beskyttelse fra foreldrene, og at det er forholdet mellom foreldre og barn som utgjør risikoen. I artikkelen drøftes spørsmålet om barnevernet er egnet til å forholde seg til høystatusforeldre. De mange beslutningskontekstene i barnevernet Barneverntjenesten i en større kommune har besluttet å Barneverntjenesten i en mellomstor kommune har besluttet følge opp en melding. Barnehagens bekymring hadde utvi- å følge opp en melding fra skolen om et barn som i den siste klet seg over en kortere periode. Barnet ble hentet og levert tiden har vært utslitt, trøtt og deprimert. En ung barnevern- til uregelmessige tider, og var dessuten sen i språkutviklin- konsulent blir satt på saken, og drar på hjemmebesøk. Da gen i forhold til jevnaldrende barn. En barnevernkonsulent hun sto på dørterskelen til huset, la hun merke til den fantas- blir satt på saken, og står nå på dørterskelen til leiligheten. tiske utsikten, det innbydende inngangspartiet og en svart Hun kan ikke unngå å legge merke til de triste omgivelsene og Audi som står parkert i oppkjørselen. Hun ringer på døra. ser ingen lekemuligheter ute. Hun ringer på døra.1) 1) Innledningen er inspirert av Rivaux, James, Wittenstrom, Baumann, Sheets og Henry, 2008 50 Fontene Forskning 2/10, s. 50-61 04_61 fagart.indd 50 10-11-10 11:33:06 fagartikler Bente Heggem Kojan «Underdog»? Barnevernarbeideres erfaringer fra å møte høystatusfamilier Begge disse barnevernkonsulentene skal foreta vik- inntekt og/eller yrkesklasse) og omsorgssvikt er kom- tige vurderinger og beslutninger i månedene som kom- pleks. De fleste barn i lavinntektshushold kommer mer. Hvordan vil familienes sosiale status virke inn på ikke i kontakt med barnevernet, men flere studier disse beslutningene? Vil de ytre omgivelsene til barna viser sammenheng mellom fattigdom/sosial status og og foreldrene spille en rolle? Vil barnevernsarbeider- grad av kontakt med barnevernet (Duncan og Brooks- ne se forbi familienes sosiale status? Hver dag må bar- Gunn, 1997; Luthar, 1999; Sidebotham, Heron og Gol- nevernarbeidere ta stilling til ulike handlingsalternati- ding, 2002; Russell, Harris, og Gockel, 2008;). Årsake- ver: skal en melding følges opp eller henlegges, skal en ne til overrepresentasjonen av lavstatusfamilier i bar- undersøkelse resultere i at tiltak iverksettes for barn og nevernet er omdiskutert. På den ene siden argumente- foreldre, eller skal en sak frammes for fylkesnemnda? res at det er moralsk klassebias (Thorpe, 1994, Parton, Å fatte beslutninger er en sentral og kompleks del Thorpe og Wattam, 1997) og at enkelte klassers livs- av den profesjonelle praksisutøvelsen i helse – og sosi- stil ikke anerkjennes av den dominerende middelklas- alfag, siden nærmest alle beslutningene som tas har sen (Vagli, 2009). Andre forfattere mener at den høye et usikkerhetsmoment ved seg (Chapman og Elstein, andelen av lavere klasser kan ha sammenheng med 2000; Doueck, English, DePanfilis og Moote, 1993). I at barn og foreldre i disse klassene har risikofaktorer tillegg spiller menneskers kapasitet til å inkludere alle på mange områder (Drake og Zuravin 1998) påpeker relevante forhold inn i denne prosessen (Miller, 1956). blant annet at begrenset økonomisk kapital kan med- Flere faktorer kan virke inn i barnevernets beslutnings- føre psykososialt stress, dårlig helse, ugunstige bo- og prosesser: trekk ved sentrale aktører (barn, foreldre, oppvekstvilkår og sosial ekskludering. Den høye fore- barnevernarbeidere og øvrig nettverk), historisk og komsten av lave klasser i barnevernet kan også hen- kulturell kontekst, organisering og tilgjengelige ressur- ge sammen med at samfunnet bruker mer ressurser ser, og rommet for profesjonell skjønnsutøvelse (John- på å møte behovene til utsatte familier i form av indi- son, 2009). viduelle responser. I det australske – og angloameri- Det finnes omfattende nasjonal og internasjonal kanske barnevernet viser studier at sosial klasse, rase litteratur om barnevernets vurdering og beslutnings- og fattigdom er faktorer som spiller inn på barnever- taking (Packman, Randall og Jacques, 1986; Claezon, nets beslutningsprosesser (Slembrouck, 2005; Rivaux 1987; Halpern, 1990; Duncan, 1991; Egelund, 1997; Gus- m. fl., 2008; Johnson, 2009; Lonne, Parton, Thomson tavsson og MacEachron, 1997; Havnen, Christensen og og Harries, 2009). Dette er lite utforsket i det nordiske Havik, 1998; Holland, 2000; Tumlin og Green, 2000; barnevernet og kan henge sammen med at den nordis- Egelund og Sundell, 2001; Backe-Hansen, 2002; 2004; ke velferdsmodellen er anerkjent for liten grad av ulik- Cleaver, Walker og Meadows, 2004; Sundell, Egelund, het mellom sosiale lag (Esping-Andersen, 1999; Eydal Löfholm og Kaunitz, 2007; Vagli, 2009). Flere studi- og Kröger, 2009). er påpeker mangelen på rasjonalitet i beslutningene (Munro, 1999; Christiansen og Andersen, 2010). I denne artikkelen utforskes hvordan barnevernarbeidere ser på betydningen av sosial status for de Selv om familier fra alle sosiale lag er representerte i beslutningene de tar. Formålet med artikkelen er å barnevernet (Fauske m.fl. 2009), er det grundig doku- presentere barnevernarbeidernes erfaringer med å mentert i tidligere forskning at familiene som kommer møte høystatusfamilier gjennom generelle og spesi- i kontakt med barnevernet skiller seg ut fra den øvri- fikke beskrivelser av møter de har vært gjennom. Til ge befolkningen i Norge på flere områder (Andenæs, tross for at det vanligvis er familier i de lave klasselag 2004; Clausen og Kristoffersen, 2008; Fauske med fle- (foreldre i arbeiderklasseyrker eller uten tilknytning til re, 2009). Blant de som er overrepresenterte er enslige arbeidsmarkedet) som kommer i kontakt med barne- forsørgere og sosioøkonomisk marginaliserte familier. vernet (Kojan og Fauske, 2010), er rundt en av fire for- Relasjonen mellom sosial status (fattigdom/lav- eldre i barnevernet klassifisert i ledende/profesjonel- 51 04_61 fagart.indd 51 10-11-10 11:33:06 le - eller mellomklasseyrker (Fauske med flere, 2009). utgave av Giorgi’s fenomenologiske analyse; systema- Betydningen av høy status i barnevernets beslutnings- tisk tekstkondensering (Giorgi, 1985; Malterud, 1996). prosess er relevant å utforske fordi resultatene fra den- Intervjuene ble først lest grundig gjennom og tema- ne studien viser at familienes status faktisk utgjør en tisk kategorisert etter innhold. Utdragene fra intervju- forskjell i beslutningsprosessen. Betydningen av høy ene som handlet om sosial status ble tatt ut og analy- status er videre et lite utforsket perspektiv i den inter- sert nærmere. Disse utdragene ble til en viss grad sys- nasjonale forskningen. tematisert etter tema, men ikke etter en streng kate- Designet ved studiet er utforskende, og gir anled- gorisering. Valget av analysemetode baserer seg på at ning til å drøfte to problemstillinger i denne artikke- mange av refleksjonene til barnevernarbeiderne berø- len: rer flere dimensjoner på samme tid. Det ga derfor liten Hva er barnevernarbeiderne opptatt av når de mening å utarbeide avgrensede kategorier på bak- beskriver erfaringene de har fra møter med høystatus- grunn av datamaterialet. Analysemetoden ble også familier? Hvilke elementer ved familiens status identi- valgt for å få tak i informantenes erfaringer, uten å gi fiseres som betydningsfulle for barnevernarbeidernes slipp på konteksten rundt de beskrivelsene som kom beslutninger? fram i materialet. Gruppeintervju ble valgt for å få fram erfaringer som kunne knyttes til den institusjonelle Metode og datagrunnlag beslutningskulturen i den enkelte barneverntjenesten Artikkelen baserer seg på data fra fire gruppeintervjuer (Kvale, 1996). med til sammen 16 barnevernarbeidere. Datainnsam- Av etiske hensyn, særlig hensynet til kildevernet, lingen ble gjennomført i tidsrommet september-okto- er informantene anonymiserte i forhold til kommune, ber 2009. Fire barnevernarbeidere fra fire forskjellige kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Bakgrunnen for en barneverntjenester deltok i hvert av gruppeintervju- så gjennomgående anonymisering, er å skape et rom ene. Informantene jobbet i flere mindre, en mellom- for størst mulig grad av fri refleksjon under intervjue- stor og en større bykommune. Gruppeintervjuene tok ne. Hver informant har fått et identifikasjonsnummer 90 – 140 minutter. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd som ikke kan knyttes til de enkelte personene. og transkribert av forfatteren av artikkelen. nevernpedagoger De hadde jobbet i barneverntjenes- vernets beslutningsprosesser, og barnevernets kon- ten mellom 1 og 23 år, og i gjennomsnitt 7,9 år. På inter- takt med høystatusfamilier var ett av flere tema som vjutidspunktet var de mellom 27 og 52 år, med en gjen- ble tatt opp i alle fire intervjuene. nomsnittsalder på 39 år. Alle intervjuene startet med en utforsking av barne- I en studie av barnevernarbeidere i Oslo og Bergen vernarbeidernes forståelse av den gode barndom. Der- ble det funnet at den typiske barnevernarbeideren er 35 etter førte intervjuer diskusjonen mer konkret inn på år og har 5 års erfaring (Bogen, Grønningsæter og Jen- hva som virker inn på informantenes beslutninger. En sen, 2007). Selv om informantene i dette utvalget har semistrukturert intervjuguide ble benyttet under alle noe lengre fartstid, skiller de seg lite fra denne profilen. intervjuene. Intervjuene hadde et særlig fokus på hvor- Det deltok både kvinner og menn, og informanter som dan karakteristika ved familiene (blant annet fattig- ikke var født i Norge, men de fleste var kvinner og av dom og status) virket inn på beslutningene. I alle inter- norsk opprinnelse. Sentrale arbeidsoppgaver for samt- vjuene ble informantene spurt om hvordan det påvir- lige informanter var vurderinger og beslutninger knyt- ket beslutningsprosessen å møte høystatusforeldre, tet til meldinger, undersøkelser og tiltak etter Lov om og det er dette spørsmålet som er utgangspunktet for Barneverntjenester av 1992. artikkelen. Analysen ble gjennomført med bruk av en modifisert 52 04_61 fagart.indd 52 Informantene bestod av seks sosionomer og ti bar- Formålet med intervjuene var å undersøke barne- Fokusgrupper kan egne seg godt til eksplorative design, men man kan få begrenset innsikt i hva barne- Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:06 fagartikler Bente Heggem Kojan «Underdog»? Barnevernarbeideres erfaringer fra å møte høystatusfamilier vernarbeiderne faktisk gjør. Blant annet uttalte infor- og denne formen for kapital ble oftest relatert til høy mantene seg på ulike nivå i intervjuene, noen ganger status. Informantene synes å vise en nyansert forstå- fortalte de om enkelte familier, mens de i andre deler else av statusbegrepet. På mange måter sammen- av intervjuene generaliserte på et gruppenivå. Det som faller kommer fram i intervjuene er informantenes opplevel- Bourdieu’s begrepskoffert (Bourdieu, 1985; 1990). Høy se av temaet. Funnene kan være et utgangspunkt for status handler om rikelig tilgang på ulike former for videre forskning på området, der det kan kontrolleres kapital: økonomisk, sosial, kulturell og ikke minst sym- for kontekstuelle forhold og benyttes ulike metodis- bolsk. Barnevernarbeiderne tilskrev høystatusfamilier ke design. Ett annet metodisk forbehold med et utfor- en autoritativ posisjon i den konteksten der de møter skende, kvalitativt design er at det gir små muligheter disse familiene. Barnevernarbeidernes beskrivelser av til å generalisere. høystatusfamiliene bærer preg av at de knytter visse barnevernarbeidernes statusforståelse med kjennetegn til denne gruppen og at visse nøkkelord går Sentrale begrepsavklaringer: igjen: kapital, motstand, advokater, trusler, mektige. Barnevernarbeidernes forståelse av høy status De karakteristika som gjengis handler i stor grad om at Sosial status og klasse er komplekse begreper som kan dette er mektige personer med bred tilgang til ressur- forstås på mange måter. Det har vært debattert hvil- ser og ulike former for kapital: ken betydning sosial status har for det sosiale samspil- I13: De [potensielle meldere] ser disse flotte foreldrene let mellom mennesker, grupper, det offentlige og det som har BMW og høye stillinger og god økonomisk situa- private (Hernstein og Murray, 1994; Saunders, 1997; Bre- sjon, eh, som gjør at de lager seg forklaringer som gjør at det en og Goldthorpe, 1999; Lareau, 2003; Collett, 2009). ikke handler om omsorgssituasjonen, tror jeg da hvis jeg skal Siden formålet var å utforske barnevernsarbeidernes være litt negativ og fordomsfull i forhold til dem som kan fan- erfaringer med å møte det som etter deres oppfatning ge opp de her ungene på et tidlig stadium, så tror jeg at man er høystatusfamilier, ble det valgt å ikke legge noen blir litt blenda av de her flotte ressurssterke foreldrene. spesifikk avgrensning eller definisjon av begrepet. De barnevernarbeiderne som deltok i studien vekt- I den første delen av analysen drøfter jeg hva bar- la i stor grad den kapitalen foreldrene har, men knyttet nevernarbeiderne var opptatt av når de beskrev møte- kapitalen til en viss type beskrivelser av familien. Som ne med høystatusfamiliene. I gruppeintervjuene ble de neste sitatene viser, kan det være mer motstand, informantene spurt om hvordan familiens sosiale sta- de skaffer seg advokater, de er mektige personer og de tus kan virke inn i de beslutningene de tar rundt bar- kan gå barnevernarbeidernes arbeid etter i sømmene net. I noen av intervjuene ble spørsmålet utdypet med og kjenner sine rettigheter. Barnevernarbeiderne opp- eksempler, eller informantene ble oppfordret til å ten- fattet at disse foreldrene brukte sin sosiale kapital til å ke tilbake på saker de hadde hatt hvor foreldrene had- mobilisere motstand mot den jobben barnevernet skal de høy sosial status. gjøre. De mente det var åpenbart at disse foreldrene ikke ville kvie seg for å ’ta opp kampen’ om hva beslut- Barnevernarbeidernes ningen skal bli. Tilgangen til ressurser handler om nett- erfaringer fra å møte foreldre med høy status verk, og hvilke strategier høystatusforeldrene kan ta i I de fire intervjuene kommer det fram elementer i his- bruk i ’forhandlingene’ med barnevernet. Dette kom- toriene som kan knyttes til hva informantene leg- mer tydelig fram i utdrag fra alle de fire gruppeinter- ger i statusbegrepet. Informantene knyttet ikke ute- vjuene: lukkende høy status til materiell rikdom (selv om dette ble nevnt). De la spesiell vekt på kulturell og sosial Barneverntjeneste 1 kapital gjennom yrkesposisjon/utdanning, tilgang til I11: Meldinga kan komme når de er i småbarnsalderen men sosiale nettverk og muligheter for utøvelse av makt, det er så stor motstand, og de har stor makt, de har advoka- 53 04_61 fagart.indd 53 10-11-10 11:33:06 ter. De vet rettighetene sine. Og når man da kommer inn med er kan ha samme type problematikk, som rus, psykis- tvangshjelpetiltak så er det så alvorlig og det handler igjen ke problemer eller vold i familien, men at det er lette- om den bevisbyrden som vi trenger for å gå inn og. re å oppdage eller definere slike problemer hos familier i lavstatusgrupper enn i høystatusfamilier. Dette kom- Barneverntjeneste 2 mer klart fram i sitat fra en av gruppene: I23: Det handler selvfølgelig om å skape relasjoner uansett I13: Det kan være at noen av våre foreldre er av typen psy- hvordan posisjon de har. Men du legger sikkert noen andre kopat foreldre eller type personligheten den voksne har gjør føringer sånn ubevisst tenker jeg [pause], det legger sikkert at man kanskje ser den mer, men at hos de her ressursster- noen andre føringer sånn ubevisst, kanskje tenker du mer ke kan det være vanskeligere å se, alt er på stell, fint og flott, mot at de ressurssterke foreldrene kanskje har noe mer på men også framstår som en hyggelig og sympatisk forelder og lager [pause] klarer vel på en måte å gi barna sine det de trenger men så I24: Det er så mye større motstand, hvis de har noe på lager. har du den her uforutsette sida da som kanskje bare den nære familien får se. Sånn at det blir enda vanskeligere å se. Mange barnevernarbeidere i studien knytter en rek- Barneverntjeneste 3 ke negative karakteristika til foreldrene. Dette kan selv- I33: Jeg hadde en familie en gang med to leger, der var det sagt være en rettmessig kritikk, men kan også henge problemer med både det ene og andre. Litt mer som jeg ble sammen med både motstanden de møter, og frykten preget, jeg vet ikke hvordan jeg skal sette ord på det, men du for å tape forhandlingene som oppstår. Barnevernar- hører kanskje mer på de [høystatusforeldre]. beiderne framstilte seg selv ofte som forventede tape- I32: Du blir mer vegrende tenker jeg. Man blir mer vegren- re i møter med høystatusforeldre. De følte seg som de i forhold til hvordan man faktisk møter den familien, jeg ’underdogs’ i møte med høystatusforeldre, som utfor- kjenner i hvert fall at jeg blir det. Hvis det er noen som man drer barnevernarbeiderens vanligvis mektige posisjon. tenker er mektige personer, så tenker jeg nok utrolig nøye over hva jeg sier, hva jeg gjør og hva jeg foreslår som skal skje Barnevernarbeideren som ’underdog’ videre med tanke på at vet det her er personer som kan slå til- ’Underdog’ refererer til en deltaker som er forventet å bake på de verst tenkelige punkt. Og det er egentlig forferde- tape. Barnevernsarbeiderne anså det som et tap, der- lig urettferdig at det skal være sånn. Om det er personer som, som et barn ikke fikk den hjelpen det skulle hatt. De om vi skal kalle det, har en mye lavere sosial status, så gjør oppfattet det som en seier at den beste beslutningen du deg faktisk en annen formening om de personene, om hvil- ble tatt, dersom det innebar at saken ble lukket eller at ken liten makt de har til å slå tilbake. Det gjør du altså, både tiltak ble i verksatt. I utdraget fra et av gruppeintervju- bevisst og ubevisst. ene nedenfor forteller barnevernarbeiderne at de ikke ønsker å være saksbehandler for en høystatusfamilie, Barneverntjeneste 4 fordi deres egen autoritet kommer til kort. I alle inter- I42: Det man ofte ser med disse foreldrene er jo ofte at de er vjuene beskriver barnevernarbeiderne en form for red- såpass ressurssterke at de bruker advokat da. sel for å skulle vurdere omsorgssituasjonen for barn i Barnevernsarbeidernes beskrivelser dreier seg om 54 04_61 fagart.indd 54 høy statusfamilier. hvilke personlige egenskaper de mener høystatusforel- I44: Vi hadde jo en [sak med høystatusforeldre] nå i en drene synes å ha. Barnevernarbeiderne mente eventu- kommune som vi ble kjent med, der hele gruppa vår, jeg tror elle problemer blant høystatusforeldrene kunne være hele gruppa vår sa at den går vi ikke inn i. For der handler om vanskeligere å oppdage, fordi alt ser ut til å være ’på at det er noen som er [avbrytes] stell’. De mente dette vanskeliggjør arbeidet med å I41: Ingen som ønsker å få den saken nei. undersøke hvilke problemer familiene har. Barnevern- I44: Nei. arbeiderne beskriver at lavstatus - og høystatusfamili- Intervjuer: Men hvilken bekymring var det der da egent- Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:07 fagartikler Bente Heggem Kojan «Underdog»? Barnevernarbeideres erfaringer fra å møte høystatusfamilier lig? Hadde dere kommet til og gått inn i den om det hadde hos foreldrene. Barnevernsarbeiderne mente dette kan vært snakk om [avbrytes] forstås som utslag av foreldrenes høye status. I43: Hadde nok gått inn i den, ja. I44: Ja vi hadde nok gått inn i den ja men, og jeg måtte gå Informasjonsgrunnlag: «De kan si det, men de inn i den fordi det var ingen andre som tok den. Men spør en skriver det ikke ned» gang til om? Barnevernarbeiderne fortalte at det er vanskelig å Intervjuer: Om bekymringa var [pause] ja, hadde det skaffe tilstrekkelig informasjon eller dokumentasjon vært en familie med lav status så hadde dere gått videre med om barn i høystatusfamilier. Potensielle meldere og den da? informanter kvier seg for å dokumentere forholdene I44: Ja, det tror jeg. for barnet. Det betyr at barnevernet får redusert til- I41: Det ble jo gått videre i den også. gang på informasjon om barnet og foreldrene, og i nes- I44: Ja, det ble gått videre med den. te omgang gir det et dårlig grunnlag for å komme fram Intervjuer: Men ikke med tiltak? til de gode beslutningene. I44: Jo, men ikke et tiltak som barneverntjenesten hadde konkludert med, men som andre rundt. Ikke sant? Intervjuer: Ja betyr det at det er større engasjement rundt en sak hvor en familie har høy status da? I12: Så er det noe med tenker jeg at har de høy status så er det pinlig og nedverdigende å bli kontakta av barnevernet, og man ønsker ikke hjelpa selv, sånn at de som melder til oss, de også tenker at de må dokumentere mer enn de egentlig må, I43: Ja mye større. Der foreldrene har lederne på etatene men for oss så hjelper det egentlig med bekymringa. De tren- rundt seg så. Vi har jo en som der alt fra helsesøster til leder ger ikke å bevise at denne ungen ikke kan bo hjemme. Det tror til ja, alle var på en måte engasjert, alle var inne og [pause], jeg er med på å gjøre at vi får disse ungene senere. Jeg har job- så det blir jo mer, litt mer prestisje i den saken. Det er litt mer bet med høystatus-familier og jeg må jo si at det er tenårin- som, du må følge med litt da, tenker jeg. ger jeg har jobbet med. Det er ikke noen småbarn. Barnevernarbeiderne mente det var visse trekk ved I det neste utsagnet gir barneversarbeideren et høystatusfamiliene som gjorde at de selv forventet å eksempel på en sak hvor foreldrene har høy status,og bli avkledd sin autoritet. De oppfattet seg symbolsk intervjuer følger opp med spørsmål for å få mer kjenn- sett i en posisjon som underdog. Barnevernsarbeider- skap til valgene barnevernsarbeideren står overfor. ne framholdt at de må gi grundigere faglige begrun- Intervjuer: Men hva er egentlig bekymringa di der da? nelser overfor høystatusforeldre, mens de kan begrun- I13: Der er det jo rusmisbruk hos en av foreldrene. Men det ne tiltak mer ut fra ‘sunn fornuft’ i møtene med de lave blir bagatellisert veldig, det blir, til slutt så vet du av erfaring klassene. På hvilken måte kan denne forventningen at det bare er toppen av isfjellet man ser, så det er ganske eh, eller redselen påvirke (grunnlaget for) beslutningene i kommer fram i dagens lys er så alvorlig, og så er det mye som barnevernet? ikke kommer fram også, men der får du ikke tak i noen annet for der er så lystette gardiner og der er det så fordekt og så ja. Elementer ved høystatus som påvirker De har så mye status på alle mulige områder rundt at ingen beslutningsprosessene vil bekrefte mine mistanker. Informantene mente at deres opplevde posisjon som I11: Jeg er enig i at når man får inn bekymringsmeldinger underdog skapte problemer i undersøkelser og i beslut- der en sånn at det er høystatusfamilier så er det større sann- ningsprosesser. De mente det reduserte muligheten synlighet for at den meldinga blir henlagt, også etter under- for tilgang på informasjon om barnet og foreldrene. søkelsen, jeg tenker på at hvis den først blir tatt inn fordi det Som nevnt mente de også at beslutninger om inngrep er så vanskelig å komme i posisjon ovenfor foreldrene, det er i høystatusfamilier lettere baserte seg på forståelse av litt avhengig av problematikken, men hvis det liksom er ja at det er barnet som har problemer, mens beslutninger usynlige problemer da. i lavstatusfamilier lettere oppfattet at problemene lå I13: Ja eller at det er på en måte ikke alvorlig nok eller at vi 55 04_61 fagart.indd 55 10-11-10 11:33:07 kan gjøre større inngripen i forhold til at vi kan bruke tvang tak som velges og hvilket lovgrunnlag tiltaket bygger da, og at vi ikke trenger samtykke. Som regel er det kanskje på. Informantene beskrev hvordan de ofte kommer på det nivået der vi er avhengig av å ha samtykke. Både for opp i en form for forhandlinger om hvem eller hva en å få innhenta alle opplysninger og for å komme inn med hjel- beslutning om intervensjon skal begrunnes med. petiltak. I41: Det handler om foreldrene, altså det her er ressurs- I12: Jeg tenker det er en ting med motstand i familien, men sterke foreldre som ser på det som et nederlag å få en fos- det er noe med hva får vi av samarbeidspartnerne også for at terhjemsplassert unge, at en annen familie skal klare dette i hvert fall i noen av høystatusfamiliene som jeg jobber med bedre enn det vi [foreldrene] har gjort. Så da er det mye trive- så driver de og truer alle sammen med å stevne meg for retten ligere å forlange en institusjonsplass for de ungene her. Fordi og det er advokater hit og dit. Sånn at når jeg har fått kon- at da kan man plassere problemet til ungen og det er atferd, takt og sånn der så vi vet ikke om vi tør å gi noen ting vi fordi altså det er ungen som har et atferdsproblem, et rusproblem at da blir vi anmeldt, da kommer du i media. Og når jeg på en eller ungen som har et problem som gjør at den ungen må bo måte jobber masse med å få lagt unna den på en måte, jam- på institusjon, ikke vi som familie. men vi har en plikt, det er alvorlig for ungen. Så er det kjem- Informantene mente det er vanskeligere begrunne pealvorlig ikke sant, men vi jobber veldig for å få dem å tryk- intervensjon med foreldrenes problemer i familier med ke samarbeidspartnerne. Så jeg tenker at det er noe med at høy status enn i familier med lav status. De mente det- det er steinhardt og vi opplever vanskeligheter med å få sam- te kan henge sammen med alderen til barnet når de arbeidet. Og jeg opplever i hvert fall at det er vanskelig å få kommer i kontakt med barnevernet. informasjon som faktisk er skriftlig. Under oppsummering av analysen i alle fire gruppe- I11: De kan si det men de skriver det ikke ned. intervjuene framhevet barnevernsarbeiderne at det var I alle intervjuene fortalte barnevernarbeiderne at vanskelig å få godt grunnlag for beslutninger i arbeidet det var lettere å begrunne intervensjon i lavere klasse- med høystatusfamilier, det var vanskelig å få god nok lag basert på «risikofaktorer» knyttet til utsatte famili- informasjon, og vanskelig å skape enighet om årsake- er. Barnevernarbeiderne fortalte at de i høye klasselag ne til problemene i familien. må ha bedre dokumentasjon på at noe har skjedd før Barnevernarbeiderne mente det var grunn til bekym- barnevernet kan gripe inn i familielivet. I slike familier ring for at beslutningene måtte foretas på et utilstrek- er det ikke tilstrekkelig å begrunne intervensjon med kelig grunnlag, fordi de ikke fikk tilgang på nødvendig at barnet kan være utsatt for risiko. Helst må noe ska- informasjon fra sentrale aktører. Når det ble beslut- delig ha skjedd, eller de kan begrunne intervensjonen tet å iverksette tiltak i høystatusfamilier, var det oftest med at barnets atferd er så problematisk at det er nød- barnet som ble oppfattet som problembæreren.. I kon- vendig å gripe inn i familien. Et element som gikk igjen i trast til dette mente barnevernsarbeiderne at barne- alle intervjuene, var nettopp hvordan barn i høystatus- vernet har bredere tilgang på informasjon om lavsta- familier oftere blir ansett som problemet og som årsa- tusforeldre. ken til å gripe inn i familien. Tidligere forskning har funnet at det i lavstatusfamilier oftere er foreldrene som formuleres som proble- 56 04_61 fagart.indd 56 Barnet som problem/risiko met (Farmer og Owen, 1998). Selv om foreldre med lav Barnevernsarbeiderne hevdet at de presses til å kon- status har flere risikotrekk enn høystatusforeldre (for struere barnet som problemet/risiko, spesielt dersom eksempel arbeidsledighet), viser forskningen at grunn- undersøkelsen resulterer i beslutning om intervensjon. laget for intervensjon i disse familiene ofte bygger på I alle intervjuene kom informantene inn på hvordan en eller flere dysfunksjonaliteter hos foreldrene (Lind- status kan virke inn på hvem som anses som proble- sey, 1991; Thorpe, 1994). De oppfattes som en risiko met, og hvordan problemet defineres. Dette kan blant for barnet, som barnet må beskyttes fra. Analysen fra annet ha innflytelse og store konsekvenser for type til- intervjuene med de norske barnevernarbeiderne tyder Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:07 fagartikler Bente Heggem Kojan «Underdog»? Barnevernarbeideres erfaringer fra å møte høystatusfamilier på at det motsatte kan være tilfelle i høystatusfamili- barnevernet har en bekymring. Analysen viste at bar- er. Her er grunnlaget for intervensjon en dysfunksjo- nevernarbeiderne opplever at deres autoritet forsvin- nalitet hos barnet eller ungdommen. Barnet betraktes ner i møtet med høystatusforeldre, og at de i stor grad som en risiko, en risiko som må behandles eller rehabi- lot seg styre av foreldrenes påvirkning. Med andre ord literes. I alle intervjuene la barnevernsarbeiderne vekt synes høystatusforeldre å ha langt større påvirkning i på at institusjoner og systemer var betydningsfulle ele- barnevernarbeidernes beslutningsprosser enn det lav- menter i beslutningsprosessene. En forutsetning for statusfamilier har. Dette ble tydelig i det intervjuet å fatte gode beslutninger er et tilstrekkelig informa- hvor barnevernarbeiderne sier de er redde for å bli saks- sjonsgrunnlag. For å ha et godt informasjonsgrunnlag, behandler for et barn i en høystatusfamilie. kreves betydelig dokumentasjon fra sentrale offentlige En side ved dette er at barnevernarbeideren kan og private aktører i barnets liv, samt muligheter for å være redd for å bli avkledd sin autoritet i møte med det snakke med og observere barn og foreldre. Barn i høy- de betrakter som foreldre med høyere status enn dem statusfamilier har en høyere gjennomsnittsalder enn selv. De fortalte at de hadde opplevd at deres autoritet barn fra lavere klasser når de kommer i kontakt med ikke strakk til, og at deres vurdering ikke ble lagt vekt barnevernet, og høystatusbarn som bor utenfor sitt på. Barnevernsarbeiderne ga en relativt ensidig fram- biologiske hjem er langt oftere plassert i institusjon stilling av foreldre med høy status. En sa det slik: “de framfor fosterhjem (Kojan og Fauske, 2010). har psykopattrekk, hjem med lystette gardiner og motstand». Som en underdog, har de en forventning om å Diskusjon tape (i den forstand at deres egentlige faglige vurde- Analysen viser at barnevernarbeiderne ikke ser forbi ring vil måtte kunne vike), og bygger derfor heller opp familienes sosiale status når de tar beslutninger. Tid- argumentasjon mot den beslutningen som høystatus- ligere studier viser at barnevernet ikke i tilstrekkelig foreldrene ønsker. Hvis barnet oppfattes som proble- grad tar lavstatusfamiliers strukturelle problemer inn i met, kan det for eksempel føre til at de velger institu- vurderinger av familiens situasjon (Egelund, 1997). Høy sjon framfor fosterhjem som tiltak. status «snakker» altså tydeligere enn lav status. Bar- Denne føyeligheten skyldes nok at barnevernarbei- nevernet ser ikke den materielle fattigdommen (Ande- dernes autoritet blir utfordret. Det gjør den enkelte næs, 2004), men de påvirkes derimot av den materiel- mer usikker i beslutningene, og resulterer i at man må le, sosiale og kulturelle velstanden som bringes fram ha et bredere grunnlag for å fatte den riktige beslut- som symbolsk makt. Selv om en vesentlig del av de til- ningen. Stilt overfor mennesker med det de betrakter takene barnevernet setter i verk er rettet mot barne- som høy status, oppfører de seg annerledes enn oven- vernfamilienes velferd (Fauske med flere, 2009), kan for mennesker med det de anser som lav status. Særlig en spørre seg om barnevernet har et negativt diskrimi- gjelder dette i situasjoner hvor foreldrene ikke ønsker nerende blikk. På den ene siden ser de ikke, eller aner- barnevernet inn i familien (eller ønsker hjelp, men med kjenner ikke lave klassers fattigdomsproblemer, men den premiss at barnet er problemet). Her kommer bar- samtidig iverksettes responser som er rettet mot ulike nevernarbeiderne i en posisjon hvor de føler at de må former for sosial og økonomisk fattigdom (økonomisk trenge seg på, og det er nettopp i disse situasjonene at støtte, fritidsaktivitet, SFO, barnehage). I høystatusfa- barnevernarbeiderne behøver all den autoritet de kan miliene kan det se ut til at barnevernet ikke ser forbi få for å rettferdiggjøre sine handlinger og beslutnin- den materielle og sosiale velstanden, men heller legger ger. Høystatusforeldre makter å utfordre barnevernar- vekt på dette som ’trygge oppvekstvilkår’. beidernes autoritet, og disse blir da usikre og kvier seg Det er en mulighet at sosioøkonomisk og kulturell for å ta de vanskelige beslutningene. De frykter mot- velstand brukes for å begrunne beslutninger om ikke standen og konsekvensene, og ikke minst frykter de å å iverksette tiltak for barn i høystatusfamilier, selv om bli avkledd sin autoritet. 57 04_61 fagart.indd 57 10-11-10 11:33:07 I et større perspektiv kan disse individuelle opplevel- nets individuelle responser, kan også bety at det desig- sene være uttrykk for en institusjonell praksis eller kul- nes et barnevern som spisser seg ytterligere mot de tur som formes av verdier og normer rundt barndom laveste klassene i samfunnet. Mange foreldre i barne- i samfunnet. At barnevernet diskriminerer ulike grup- vernet opplever marginaliseringsprosesser som bun- per ut fra status handler trolig om en form for institu- ner i økt ulikhet mellom ulike klasselag (inntekt, mate- sjonell diskriminering, og ikke en bevisst handling fra rielle goder, helse, nettverk og støtte). Når denne ulik- barnevernarbeidernes side. Barnevernet er en institu- heten ikke responderes på gjennom strukturene i sam- sjon hvor det gjelder særskilte verdier, normer og prak- funnet, ønsker selvfølgelig familiene å få den hjelpen siser, og er på mange måter en speiling av samfunnet de kan få, selv om det innebærer en individualisering (Ericsson, 1996). De samfunnsmessige strukturer, som av de problemene de opplever (Egelund, 1997). Allikevel ulikhet mellom ulike klasser, internaliseres også i den er mange foreldre positive til barnevernets responser institusjonelle praksisen. Enkelte bidragsytere knyt- (Fauske med flere, 2009), ganske enkelt fordi de har et ter denne institusjonelle praksisen til gyldige diskur- problem eller behov som de ønsker hjelp med. ser (Scourfield og Coffey, 2002). Barnevernarbeider- Økt satsing på forebygging gjennom de affirmati- nes beslutninger er i denne sammenheng ikke uteluk- ve responsene (individuelle tiltak), kan føre til at pro- kende bestemt gjennom deres individuelle preferanser, grammet for å verne og sikre barn og unges oppvekst men i et samspill med den konteksten de befinner seg i. i enda større grad blir uegnet for de høyere klassela- Konsekvensen av praksisen er blant annet at det er mer gene. Dette handler på den ene side om at barnever- sannsynlig at det gripes inn ovenfor barn i lavstatusfa- nets forebyggende mandat treffer de laveste klassene i milier basert på prediksjon og risikovurdering. På den størst grad. Men det kan også knyttes til barnevernar- annen side er terskelen for inngrep høyere for barn i beidernes opplevelse av å være i en posisjon som under- høystatusfamilier, med det resultat at skaden helst må dogs. Barnevernarbeiderne betrakter ikke seg selv som ha skjedd. På bakgrunn av analysen er det derfor fris- høystatuspersoner, og dermed får de heller ingen auto- tende å avslutte artikkelen med å stille dette spørsmå- ritet ovenfor høystatusforeldrene. Bourdieu (1990: 128) let: er barnevernet uegnet for høystatusfamiliene? påpeker at den sosiale distansen mellom mennesker Barnevernet har alltid vært de lavere klassers støtte er kroppsliggjort, og at de fleste vil (be)holde sin posi- og/eller kontroll i et familieliv som leves på marginene sjon i det sosiale feltet. Så lenge barnevernprofesjo- (Ericsson, 1996; Hagen, 2001). I de siste tiårene har sta- nen ikke har den anerkjennelsen den (helst) skulle hatt dig flere barn i Norge blitt klienter i barnevernet (Hjort, i det sosiale feltet i møte med høystatusforeldre, er det 2010). Den mest vesentlige veksten utgjøres av barn mulig å tenke seg at de ikke har den autoriteten som som bare har tiltak i hjemmet, altså er det den forebyg- kreves for å ta den beste beslutningen for barnet i dis- gende delen av barnevernet som vokser. se situasjonene. En ytterligere satsing på forebygging i barnevernet Barnevernet trenger autoritet for å ta de gode vil med stor sannsynlighet rekruttere større andeler av beslutningene. Barnevernet skal være et godt vern og/ barn fra de lavere klasser. Lav klassetilhørighet forbin- eller støtte også for barn i høystatusfamilier, og Bour- des med visse risikofaktorer som fattigdom, foreldres dieu påpeker at strukturene som spiller inn i det sosi- tilknytning til arbeidsmarked, stress, helse og neglisje- ale feltet kan bli gjeldende uten at det er et bevisst ring. I tillegg er den moralske og symbolske betydnin- valg. Informantenes beskrivelser og erfaringer viser at gen av klassetilhørighet en vesentlig dimensjon. et barnevern for alle barn i realiteten er en utopi, fordi Flere bidragsytere argumenterer for at barnevernets praksisutøvelse bygger på verdier fra middelklas- aktørenes posisjoner og sosiale hierarki er en av faktorene som virker inn i beslutningsprosessene. sen (Parton med flere, 1997; Marthinsen, 2003; Vagli, 2009). En satsing på forebygging gjennom barnever- 58 04_61 fagart.indd 58 Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:07 fagartikler Bente Heggem Kojan «Underdog»? Barnevernarbeideres erfaringer fra å møte høystatusfamilier Konklusjon Forskningen bør se på alle stadier, fra beslutninger Designet ved dette studiet gir begrensninger i forhold knyttet til melding om bekymring, undersøkelse, hen- til å generalisere betydningen av sosial status for bar- leggelse til valg av tiltak for barn og/eller forelder. nevernets beslutninger. Analysen viser imidlertid en Det er også sentralt å forsøke å se når og hvordan treffende intersubjektivitet i forhold til tematikken. en eventuell ’klassebias’ oppstår i beslutningsproses- Alle intervjuene viser at informantene opplever noe de sen, og muligheten for at den forsterkes gjennom de fleste av oss berøres av til daglig: stilt ovenfor mennes- ulike beslutningsfaser som følger en barnevernssak. ker med det vi betrakter som høy status, oppfører vi Økt kunnskap om betydningen av klasse/sosial status oss annerledes enn stilt overfor mennesker med det vi vil i beste fall øke bevisstheten for barnevernarbeider- anser som lav status. Resultatene viser at barnevern- ne som står foran viktige beslutninger for stadig flere arbeiderne opplever å være i en underdogsposisjon i barn som kommer i kontakt med barnevernet. møte med høystatusfamilier. Informantene i studien Men dette handler også om sosialt arbeids status beskriver erfaringer som viser at de har tapt eller tror at i øvrige forskerfelleskap og samfunn. Utvilsomt ville de kommer til å tape argumentasjonene overfor fami- større anerkjennelse til faget virket inn på barnevern- liene. Deres faglige skjønn svekkes i møte med foreldre arbeidernes autoritet. Kunnskap og anerkjennelse av som har autoritet gjennom sin statusposisjon. Dette den jobben barnevernet er satt til å gjøre, kan styrke har den konsekvens at for å tekkes foreldrene, blir bar- den faglige autoriteten til barnevernarbeiderne som net lettere konstruert som problemet enn det er tilfelle står på dørterskler til både høy- og lavstatusfamilier. for barn i lavstatusfamilier. Barnevernarbeideren skal se fattigdom, men bør også Resultatene viser at dette området bør få større opp- evne å se forbi velstanden når det er nødvendig. Den merksomhet av grunner som barnets rettssikkerhet, faglige autoriteten er vesentlig for å foreta gode vur- likebehandling av ulike grupper og i forhold til utviklin- deringer og beslutninger for barn og foreldre med ulik gen av barnevernets beslutningspraksis. På grunnlag sosial status. av denne studien kan det ikke konkluderes med, men stilles spørsmål ved, om barnevernet faktisk er egnet Takk til til å ivareta de utsatte barna fra de høyeste klassene. En stor takk rettes til de åpne, reflekterte og ærlige bar- I framtidig forskning kan det være aktuelt å se hvor- nevernarbeiderne som deltok i intervjuene. Takk også dan barn med ulik sosial status blir vurdert i ulike faser til Prof. Tine Egelund som kom med verdifulle innspill av en barnevernssak, og med ulike metodiske design. til et tidligere utkast av artikkelen. Summary This paper discusses how child welfare workers (CWW) meet parents they perceive as having high social status. Additionally, it explores what elements of these meetings particularly influence the professional’s decision-making processes. The paper is based on 4 group interviews with 16 child welfare workers. The analysis depicts CWW as becoming underdogs: they expect to ‘lose’ the negotiations with these parents. Moreover, they find it difficult to obtain the necessary information about the children and their parents. As a result, children in high status families, not their parents, are likely to be regarded as the problem. This in contrast to previous national and international studies suggesting child welfare workers perceive parents from low status families as a risk to their child. The paper questions if the Child Welfare Service is suitable for dealing with high status families. 59 04_61 fagart.indd 59 10-11-10 11:33:07 referanser: Andenæs, Agnes (2004) Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk Sosialt Arbeid, 1, side 19-43. Backe-Hansen, Elisabeth (2002) Vurderingsgrunnlaget i alvorlige barnevernssaker. Oslo: Norsk Institutt for forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring. Backe-Hansen, Elisabeth (2004) God nok omsorg: Riktige beslutninger i barnevernet. Oslo: Kommuneforlaget. Bogen, Hanne, Grønningsæter, Arne og Jensen, Anne (2007) Barnevernet i Oslo og Bergen. En sammenlignende evaluering etter barnevernreformen i 2004. Oslo: FAFO. Bourdieu, Pierre (1985) The social space and the genesis of groups. Social Science Information, 24(2), side 195-220. Bourdieu, Pierre (1990) Social space and symbolic power, in Bourdieu P. In other words. Essays Towards a Reflexive Sociology. Stanford, California: Stanford University Press. Breen, Richard og Goldthorpe, John H. (1999) Class inequality and meritocracy: A critique of Saunders and an alternative analysis. British Journal of Sociology, 50, side 1-27. Cameron, Gary og Freymond, Nancy (2006) Towards positive systems of child and family welfare: international comparisons of child protection, family service and community caring systems. Toronto: University of Toronto Press. Chapman, Gretchen B. og Elstein, Arthur S. (2000) Cognitive processes and biases in medical decision making, in Chapman, G. B. og Sonnenberg, F. A. (eds.) Decision Making in Health Care: Theory, psychology and applications. Cambridge: Cambridge University Press. Christiansen, Øivin og Anderssen, Norman (2010) From concerned to convinced: reaching decisions about out- of-home care in Norwegian Child Welfare Services. Child og Family Social Work, 15, side 31-40. Claezon, Ingrid (1987) Bättre beslut: en studie av socialsekreterarnas handläggning av omhändertaganden av barn. Umeå: Institutionen. Clausen, Stein-E. og Kristofersen, Lars B. (2008) Barnevern 19902011: En longitudinell studie av registerdata. Norges barnevern, 85 (3), side 39-45. Cleaver, Hedy, Walker, Steve og Meadows, Pamela (2004) Assessing children’s needs and circumstances. The impact of the assessment framework. London: Jessica Kingsley. Collet, Francois H. (2009) Does Habitus Matter? A Comparative Review of Bourdieu’s Habitus and Simon’s Bounded Rationality with Some Implications for Economic Sociology. Sociological Theory, 27(4), side 419-434. Doueck, Howard J., English, Diana J., DePanfilis, Diane og Moote, G. T. (1993) Decision-making in child protective services: A comparison of selected risk-assessment systems. Child Welfare, 72, side 441-452. Drake, Brett og Zuravin, Susan (1998) Bias in child maltreatment reporting: Revisiting the myth of classlessness. American Journal of Orthopsychiatry, 68(2), side 295-304. Duncan, Greg J. og Brooks-Gunn, Jeanne (1997) Consequences of growing up poor. New York: Russell Sage Foundation. Duncan, Lindsey (1991) Factors affecting the foster care placement decision: An analysis of national survey data. American Journal of Orthopsychiatry, 61(2), side 272-281. Egelund, Tine (1997) Beskyttelse af barndommen: Socialforvaltningers risikovurdering og indgreb. København: Hans Reitzels forlag. Egelund, Tine og Sundell, Knut (2001) Til barnets bedste: Undersøgelser af børn og familier – en forskningsoversigt. København: Hans Reitzels forlag. Ericsson, Kjersti (1996) Barnevern som samfunnsspeil. Oslo: Pax. Esping-Andersen, Gösta (1999) Social foundations of postindustrial economies. Oxford: Oxford University Press. Eydal, Gudnu B. og Kröger, Topp (2009) «Nordic family policies: constructing contexts for social work with families». In H. Forsberg og T. Kröger (Eds.), Social work and child welfare politics through Nordic lenses. Bristol: Policy Press, side 11-28. Farmer, Elaine og Owen, Morag (1998) Gender and the child protection process. British Journal of Social Work, 28(4), side 545-564. Fauske, Halvor, Lichtwarck, Willy, Marthinsen, Edgar, Willumsen, Elisabeth, Clifford, Graham og Kojan, Bente H. (2009) Barnevernet på ny kurs? Det nye barnevernet: Et forsknings og utviklingsprosjekt i barnevernet. Bodø: Nordlandsforskning. Giorgi, Agamben (1985) Phenomenology and Psychological Research. Pittsburg: Duquesne University Press. Gustavsson, Nora S. og MacEachron, Ann E. (1997) Poverty and child placement: A new/old idea. Journal of Poverty, 1(2), side 81-93. Hagen, Gerd (2001) Barnevernets historie. Om makt og avmakt i det 20. århundret. Oslo: Akribe Forlag. Halpern, Robert (1990). Poverty and early childhood parenting: Toward a framework for intervention. American Journal of Orthopsychiatri, 60(1), side 6-18. Havnen, Karen, Christensen, Øivin og Havik, Toril (1998) Når gir barnevernet hjelp? Kartlegging av barnevernstenesta sine beslutninger i meldings- og undersøkelsessaker. Bergen: Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet. Hernstein, Richard J. og Murray, Charles (1994) The bell curve: Intelligence and class structure in American life. New York: The Free Press. Hjort, Jens L. (2010) Barnevern i de nordiske landene. NOVA Notat 2/10. Oslo: NOVA. 60 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd 60 10-11-10 11:33:07 fagartikler Bente Heggem Kojan «Underdog»? Barnevernarbeideres erfaringer fra å møte høystatusfamilier Holland, Sally (2004) Child and family assessment in social work practice. London: SAGE. Johnson, Lisa (2009). Correlates of intake and disposition decisions by child protective services professionals. Kentucky: University of Louisville. Kojan, Bente H. og Fauske, Halvor (2010) Bidrar barnevernet til utjevning av sosial ulikhet? En klasseanalyse av barnevernets familier. Artikkel under bearbeiding. Kvale, Steinar (1996) InterViews. An introduction to qualitative research writing. Thousand Oaks: Sage. Lareau, Annette (2003) Unequal childhoods: Class, race, and family life. Berkeley: University of California Press. Lonne, Bob, Parton, Nigel, Thomson, Jane og Harries, Maria (2009) Reforming child protection. London: Routledge. Luthar, Suniya S. (1999) Poverty and Children’s Adjustment. Developmental Clinical Psychology and Psychiatry Series (Vol 41). London: Sage Publications Inc. Malterud, Kirsti (1996) Kvalitative metoder i medisinsk forskning – en innføring. Oslo: TANO. Marthinsen, Edgar (2003) Sosialt arbeid og symbolsk kapital i et senmoderne barnevern. BUS: Rapport no 9. Trondheim: Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. Miller, George A. (1956) The magical number seven, plus or minus two. Psychological Review, 63, side 81-97. Munro, Eileen (1999) Common errors of reasoning in child protection work. Child Abuse og Neglect, 23(8), side 745-758. Parton, Nigel, Thorpe, David H. og Wattam, Corinne (1997) Child protection: Risk and the moral order. Basingstoke: Macmillan. Packman, Jean, Randall, John og Jacques, Nicola (1986) Who needs care? Social-work decisions about children. Oxford: Blaxwell. Rivaux, Stephanie L., James, Joyce, Wittenstrom, Kim, Baumann, Donald, Sheets, Janess, Henry, Judith og Jeffries, Victoria (2008) The Intersection of Race, Poverty, and Risk: Understanding the Decision to Provide Services to Clients and to Remove Children. Child Welfare, 87(2), side 151-168. Russell, Mary, Harris, Barbara og Gockel, Annemarie (2008) Parenting in poverty: Perspectives of high-risk parents. Journal of Children and Poverty, 14(1), side 15-98. Saunders, Peter (1997) Social mobility in Britain: An empirical evaluation of two competing theories. Sociology, 31, side 261-288. Scourfield, Jonathan og Coffey, Amanda (2002) Understanding Gendered Practice in Child Protection. Qualitative Social Work, 1(3), side 319 340. Sidebotham, Peter, Heron, Jon og Golding, Jean (2002) Child maltreatment in the «Children of the Nineties»: deprivation, class and social networks in a UK sample. Child Abuse and Neglect, 26, side 1243-1259. Slembrouck, Stef (2005) Discourse, critique and ethnography: Classoriented coding in accounts of child protection. Language Sciences, 27(6), side 619-650. Sundell, Knut, Egelund, Tine, Lofholm, Cecilia A. og Caunitz, Cathrine (2007) Barnavårdsutredningar: en kunskapsöversikt. Stockholm: Gothia. Tumlin, Karen og Green, Rob (2000) The decision to investigate: Understanding state child welfare screening policies and practices. Washington DC: Urban Institute Report. Thorpe, David. H. (1994) Evaluating child protection. Buckingham: Open University Press. Vagli, Åse (2009) Behind closed doors: exploring the institutional logic of child protection work. Bergen: University of Bergen. 61 04_61 fagart.indd 61 10-11-10 11:33:07 profilen Mona Sandbæk De varme hendene Forsker på det håpefulle 62 62_64 profil.indd 62 Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:38 Navn: Mona Sandbæk Stilling: Professorstipendiat i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo Aktuell med: Redaktør (sammen med Axel West Pedersen) og prosjektleder, NOVA- Rapport 10/10: Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. En panelstudie 2000-2009. Rapporten presenterer data fra siste del av et tiårig prosjekt i regi av NOVA i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Fattigdom har omkostninger både for barn og voksne. En stor levekårsundersøkelse viser hvordan barn og voksne strever for å håndtere situasjonen. Og mange får til mye. organiserte fritidsaktiviteter enn etnisk norske barn, og det gjelder særlig jentene. Men i videregående skole er ungdommen mer lik hverandre. – Med tanke på integrering er dette et viktig spørsmål, mener Sandbæk. Tekst: Mia Paulsen Foto: Martin Slørdal Stor gruppe. Det er bekymringsfullt at ikke-vestlige innvandrere framstår som en lavinntektsgruppe, synes I ti år har Mona Sandbæk og hennes medforskere fulgt hun. ca. 1300 barn og deres familier. Tre runder med data- – Vi må prøve å unngå at de blir en ny økonomisk innsamlinger – i 2003, 2006 og 2009 – har gitt store underklasse. Det er behov for både strukturelle og indi- mengder data om hvordan barn og foreldre opplever viduelle tiltak slik at flere kan komme i arbeid. Språk- fattigdom. I den første runden snakket de med nærmere opplæring er ett av flere virkemiddel. Og det er viktig å 2000 barn og foreldre. sørge for at barna trives og får brukt sine evner i skolen. Mange av barna i lavinntektsfamilier sier at de er godt fornøyde med skole og venner. Her har utviklingen ifølge en ny SSB-rapport vært positiv, sier hun. – De fleste foreldre med lav inntekt prioriterer barna Mona Sandbæk påpeker at det er en nær sam- høyt, og prioriterer ned ting til seg selv eller huset menheng mellom andelen fattige, slik vi måler den, og hvis det overhodet er noe å prioritere av, sier Mona inntektsfordelingen i et land. Desto jevnere inntektsfor- Sandbæk. delingen er, desto lavere er andelen med fattige. Men selv om barna ikke nødvendigvis tenker på seg selv som fattige, viser statistikken likevel at livene deres er preget av fattigdommen. – Både barn og voksne strever. Mange voksne forsøker å prioritere barna. Barna strever for å unngå å bli Løsninger som bare er rettet mot barna har hun liten tro på. – Jeg tror det er av stor betydning å ha tiltak både mot familiens økonomiske situasjon og tiltak som styrker barnas rett til deltakelse. ekskludert, sier hun. Lavinntektsbarna kommer dårligere ut enn kontroll- Lavere barnetrygd. I rapporten påpeker forsker- gruppa når det gjelder helse. En interessant forskjell gruppen at 10 000 færre barn ifølge SSB ville vært innad i lavinntektsgruppa er at etnisk norsk ungdom fattige dersom verdien av barnetrygden hadde vært like oppgir noe flere helseplager enn ikke-vestlige ung- høy i dag som på midten av 1990-tallet. dommer, forteller Sandbæk. Men bildet er sammensatt og komplekst, også fordi det endrer seg med alder. Barn av ikke-vestlige innvandrere deltar mindre i – Mange familier ønsker å klare seg selv, og de søker for eksempel ikke om sosialhjelp selv om de har lav inntekt. En universell barnetrygd er ikke stigmatiserende og bygger opp under foreldres ønske om selv 63 62_64 profil.indd 63 10-11-10 11:33:38 å forsørge barna. Og det at alle får noe, øker motiva- vært basert på aktørperspektiv samt vektlegging av sjonen til å betale skatt, sier Sandbæk. både risiko- og beskyttende faktorer. – Barnetrygden er blitt dårligere, og flere er blitt fattige i Norge. Er politikken blitt mindre raus? – Men selv om vi ser at foreldre og barn gjør mye for å håndtere et liv med lav inntekt, må aktørperspek- – Det synes jeg er vanskelig å svare entydig ja på. tivet ikke få oss til å overse hjelpebehovene. Det koster Bare se på den store satsingen på barnehager og barne- og tærer på kreftene både for foreldre og barn, og vern. Det kan ikke kalles innstramminger. Men barne- offentlige tiltak må derfor til. Det må være lov å trenge trygden har ikke hengt med. hjelp, sier hun. Sosial rettferdighet. Barn har vært et klart og tydelig Mye skjer andre steder. Mona Sandbæk mener at vi tema helt siden Mona Sandbæk som nesten nybakt har mye å lære av andre, både i Europa og verden for sosionom fikk jobb på Oslo Barnevernskontor i 1975. øvrig, når det gjelder engasjement og forskning om Men spesielt opptatt av barn var hun ikke, ifølge seg barn. Hun har ledet en arbeidsgruppe for Europarådet selv. Hun tok den jobben hun fikk først, og tilfeldigvis som så på hvordan foreldre kan hjelpes til å ivareta dreide den seg om barn. Etterpå har hun laget forsk- barns rettigheter. Resultatet er blant annet en rekom- ning om barnevern og forebygging, om oppvekst og mandasjon (det vil si en formell anbefaling til medlems- skole, og om barn som aktører. landene) som gir råd om hvordan landene kan støtte – Men jeg har alltid vært opptatt av sosial rettferdighet. Sosialpolitisk endring er en viktig drivkraft, sier Mona Sandbæk. – Hva slags samfunn vil du ha? opp under foreldre. – Det har ikke vært nok oppmerksomhet på hvor mye Europarådet gjør for å sørge for at rettigheter faktisk blir fulgt opp, sier Mona Sandbæk. – Et samfunn hvor folk har like muligheter og blir Fattigdomsutfordringene i Europa er store, og både verdsatt for det de er, og hvor de blir møtt med respekt EU og Europarådet gjør mye på området barn og fat- også i vanskelige livssituasjoner. Og hvor det er rom for tigdom, mener hun. forskjellighet. Sandbæk har jobbet både i kvinnefengsel, med alko- EU satte i år fattigdom på dagsorden gjennom det europeiske året for bekjempelse av fattigdom. holikere og psykisk syke. Hun tror vi ofte overdriver for- – Et positivt bidrag er at de har forsøkt å få til skjellene mellom «A4» og «de andre». Svært mange utveksling av gode erfaringer mellom europeiske land, kommer i berøring med ulike problemer – hos seg selv, sier Sandbæk. familie eller venner. Mona Sandbæk synes også det har vært en sterk og – Men hos noen blir de tydeligere. Det er urimelig god erfaring å jobbe sammen med barneforskere fra at de skal oppleve så sterk stigmatisering som mange Midtøsten og Nordafrika. Prosjektet hun var engasjert gjør. Hjelpere kan jo også være klienter. Vi har mange i skulle blant annet initiere og støtte barneforskning i roller, sier hun. Palestina. Vil studere det mulige. Sandbæk synes det er mer her hjemme kjenner til, både når det gjelder bekjem- interessant å studere hva som er mulig å få til enn det pelse av vold i hjemmet og for å fremme barns rettig- som er håpløst. Hun mener forskning om hva folk gjør heter hjemme og på skolen. Jeg kunne godt tenke meg for å mestre og hvilke ressurser og kompetanse de har, å arbeide mer i denne regionen, sier hun. – Det foregår mye mer på dette området enn vi kan gi oppløftende informasjon. ikke begynt å planlegge noen nedtrapping fra yrkes- petjenester så hun på hva barna og foreldrene faktisk livet: Hun vil dykke dypere ned i materialet fra levekårs- klarte å få til. Hun etterlyste også mer forskning med prosjektet, og har i det hele tatt tusen ting hun kunne mestring som vinkling. De siste åras forskning har tenke seg å gjøre. vist en dreining i den retningen, konstaterer Mona Sandbæk fornøyd. Flere studier av barnefattigdom har 64 62_64 profil.indd 64 I sommer fylte Mona Sandbæk 60 år, men hun har I sin doktoravhandling om familier i møte med hjel- – Det sosialpolitiske engasjementet er viktig for meg, og det driver meg videre, sier hun. Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:33:38 Maria Eriksson, Åsa Källström Cater, Gunilla Dahlkild-Öhman og Elisabet Näsman: Barns stemmer om vold. Å tolke og forstå. Gyldendal Akademisk 2010 Av Siri Søftestad Sosionom/Phd-kandidat, Sørlandet Sykehus HF [email protected] En viktig bok om barns stemmer om vold …første gangen etter at jeg hadde Han er intervjuet i et av forsknings- Tammerfors og Gøteborg) med unn- truffet ham begynte jeg å føle meg dår- prosjektene som danner grunnlaget tak av Carolina Överlien som er for- lig, begynte å få vondt i magen, jeg gikk for boka «Barns stemmer om vold. Å sker ved Nasjonalt Kunnskapssen- på do jeg kastet opp, men de kom tilba- tolke og forstå.» ter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) i Oslo. ke, for de brydde seg ikke om hvordan Ni kvinnelige forskere, inkludert jeg hadde det, nei, om jeg hadde det bra, bokas redaktører Maria Eriksson, Forfatterne plasserer seg fag- selv om jeg følte meg dårlig måtte jeg gå Åsa Källström Cater, Gunilla Dahl- lig innenfor barndomssosiologien, likevel. Hvis jeg hadde vondt i magen, kild-Öhman og Elisabet Näsman, hvor barn og barndom ses som sosi- eller følte meg dårlig, selv om jeg (…) det har skrevet en grunnbok for reflek- alt og kulturelt konstruerte, sna- kunne være hva som helst, men likevel sjon over kunnskapen og kunn- rere enn som naturgitte og selvføl- sa de at «du skal dit likevel» skapsutviklingen på feltet «barn gelige fenomener. Spørsmål knyt- (sitat fra boka s.97) som har opplevd vold i sin egen tet til det dobbelte syn på barn som U familie.» Antologien består av elleve både sårbare med behov for beskyt- ttalelsene er fra tiå- enkeltstående kapitler. Til sammen telse, og kompetente med rett til å ringen som er de en gjennomgang av sentra- delta i eget liv og samfunn er gjen- har levd med fars vold le temaer som vedrører forskning nomgående i boka. Forfatternes mot mor. Rasmus opp- og praksis rettet mot barn i sårbare svar er utvetydig: Det er fullt mulig lever at de profesjonelle livssituasjoner. å ivareta både et rettighets- og et Rasmus omsorgsperspektiv både innenfor voksne ikke lytter til hans meninger. De bestemmer at han må ha samvær Forfatterne arbeider ved uli- forskning og i praktisk arbeid. Barn med faren mot hans eget ønske. ke universiteter (Örebro, Uppsala, kan både beskyttes og gjøres delak- 65 65_72 bøker.indd 65 10-11-10 11:34:02 tige. Eller: Barn bør både beskyttes Prinsippene om barns rett til demo- me barn. Forfatterne beskriver en og gjøres delaktige. Forfatterne tar kratisk deltakelse og barns rett til rekke eksempler på hva økonomisk nemlig klart stilling. Deres tekster omsorg er i fokus. vold er og hvordan den gjøres mulig. er overveiende normative, i tillegg Kapittel 4 inneholder diskusjoner Studier der barns erfaringer fra kob- til å inneholde grundige beskrivelser rundt barns erfaringer, opplevelse, lingen vold og økonomi er fraværen- av dilemmaer og alternative forstå- tolkninger og beskrivelser av fedre de. elser, fortolkninger og framgangs- og fedres vold i familien. Kapitlene 5-7 omhandler barns tiver på kunnskap om støtte til barn føler seg misjonert for selv om bud- delaktighet i familierettslige proses- som har opplevd vold. I tillegg inne- skapet ikke er nøytralt med hen- ser. I kapittel 5 undersøkes samspil- holder kapitlet en drøfting av hvor- syn til holdninger til barn, barns let mellom saksbehandler og volds- dan evalueringsstudier kan utfor- demokratiske rettigheter og voks- utsatte barn i forbindelse med fami- mes, illustrert ved evaluering av en nes ansvar. lierettslige utredninger. Her møter kriseintervensjonsmodell for barn vi igjen Rasmus, som represente- som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Til grunn for temaene som rer barns stemmer om hvordan de beskrives og drøftes i de ulike kapit- opplever å ha blitt møtt av saksbe- lene ligger forfatternes egne fors- handlere. Samme tema fortsetter Hovedtema i avslutningskapittel kningsprosjekter som i hovedsak i kapittel 6, men her gjennom pre- 11 er innholdet i barns fortellinger omfatter barn som har vært vit- sentasjon av resultater fra en under- om hjelp de har fått mens de bodde ner til det som kalles «vold i nære søkelse av utredningstekster. Saks- på krisesenter. Utgangspunktet er relasjoner», familierettslige tvister, behandlere i familierettssaker (kon- en evalueringsstudie av et landsom- samt ulike konsekvenser av fedres flikter om samvær og omsorg) har fattende finsk prosjekt som i løpet vold mot mødre. Innholdet er imid- skrevet rapporter, inkludert beskri- av en femårsperiode prøvde å utvi- lertid presentert slik at kunnska- velser av deres samtaler med barn, kle barnesentrerte arbeidsmetoder pen gjøres like relevant for forske- som er framlagt for retten. Forfat- for behandling av barn som var blitt re som for praktikere som har fokus teren diskuterer hvordan barn frem- eksponert for vold i hjemmet. på barn som er utsatt for psykisk, stilles i disse tekstene. fysisk, seksualisert eller en kombinasjon av flere typer vold. I kapittel 7 får vi presentert forfatterens forskning på dommer ved- ter på en måte som kan dyktiggjø- rørende tvangsgjennomføring av re og inspirere praktikere til å job- Etter innledningskapitlet om samvær. Fokus for kapitlet er om og be ut fra et barnesentrert perspek- i så fall i hvilken grad barns vilje får tiv sammen med og for barn. Det- nemlig synet på barn, det kunn- betydning for beslutningen. te gjøres ved detaljerte beskrivelser og I Kapitel 8 skrives det om saksbe- av framgangsmåter og resultater feltet handleres vurderinger av risiko for fra arbeid med barneforskningspro- vold mot barn, følger kapittel 2 om barnet i saker der faren har utsatt sjekter, samt ved grundige refleksjo- etiske dilemmaer i kvalitativ fors- moren for vold. Motstridende for- ner rundt disse. kning med barn som har opplevd ståelser av risiko og risikovurderin- vold. ger ståsted kunnskapshistorikken på Kapittel 3 består av konkre- i familierettssammenhenger diskuteres. Tekstene er jevnt over lettleste og logisk oppbygd, slik at leseren lett kan følge forfatternes resonnementer. Det gjøres tydelig hvordan te, detaljerte beskrivelser av frammed Et sjeldent tema løftes fram i kunnskap, metodikk og etikk knyt- intervjuer og samtaler med barn. kapitel 9: økonomisk vold kan ram- tet til forskning med barn kan over- gangsmåter 65_72 bøker.indd 66 Forfatterne lykkes meget godt med å formidle forskningsresulta- bokas teoretiske utgangspunkt, skapsvitenskaplige 66 Kapittel 10 presenterer perspek- måter. Dette gjør at leseren ikke i forbindelse Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:34:02 bok føres og nyttiggjøres i praksis, enten sten. Boka skjemmes av enkelte ne antologien. Den kan med fordel det er barnevernfaglig, familieretts- «blødmer», eksempelvis «Kanskje leses i sammenheng for å få et hel- lig, sosialt eller psykologisk arbeid barna rett og slett ikke hadde fått hetlig inntrykk av bokas budskap. med barn og deres familier. anledning til, eller ikke klart, å snap- Hvert kapitel står imidlertid også Boka er like aktuell for forskere. pe opp positive sider ved faren når de godt alene, dersom man er opptatt Hvis man jobber med eller planleg- hadde volden som en del av hverda- av utvalgte tema som for eksempel ger studier der barn er involvert, vil gen?» (min uthevelse). Slike uttrykk etiske dilemma (kap. 2) eller intervju lesning av denne boka kunne vek- er uverdig for denne tematikken. med barn (kap. 3). ke inspirasjonen til å velge å arbei- Trykkfeil forekommer også, og de innenfor dette forskningsfel- enkelte steder blir det tydelig at tet. Boka tilbyr kunnskap om syn det opprinnelige manus var svensk- på barn, kunnskap om forskning språklig. på sensitive tema, metodiske ideer, Inntrykket av hastverksarbeid samt refleksjoner over forskningsre- i forbindelse med utgivelsen styr- laterte tema. kes av at det ikke er samsvar melvektige lom den disposisjonen forfatter- argumenter for at fortolkende kva- ne presenterer i bokas første kapi- litativ forskning anvendes slik at tel og innholdsfortegnelsen, altså barns stemmer blir hørt og ana- slik boka faktisk er oppbygd i deler lysert. De viser hvordan slike fors- og kapitler. Forfatterne inviterer til kningsmetoder kan gi ny og ver- en bok med elleve kapitler fortelt difull innsikt som i sin tur kan bru- på fire deler, mens bokas del 1 først kes til å utforme, revidere og utfor- kommer på s. 89 etter at vi har lest dre gjeldende praksis og lovverk. I fire kapitler. I tillegg består den siste tillegg vil jeg tro at den omfatten- og tredje del kun av ett kapitel. Forfatterne fremmer de referanselista på 21 sider kan bli svært nyttig for mange. Jeg tillater meg å være ytterligere kritisk ved å hevde at omslagsfotoene oppleves som overfladiske og Enkelte ting savnes, for eksem- oppstilte sett i forhold til de genu- pel kunne oversikten «Om sosial- int livsnære virkelighetsbilder fra og tjenesten i Sverige» innledningsvis om voldsutsatte barn denne boka vært fulgt av en tilsvarende beskri- tilbyr. velse om tjenester og lovverk i Norge, samt av en vurdering av likheter Men la det være helt klart: Svak- og forskjeller heter ved presentasjonsformen er Om de følgende påpekninger skal bagateller sett i forhold til bokas tilkjennes forlaget, oversetteren, innhold. Praktikere i barne- og fami- forfatterne eller disse i en kombina- lierelaterte virksomheter, jurister sjon vet jeg ikke, men hovedinntryk- som arbeider innen barne-, fami- ket er at noen kapitler hadde vært lie- og strafferett, studenter på vei tjent med en språklig oppstram- inn i arbeidslivet samt forskere som ming med hensyn til setningsopp- arbeider med prosjekter der barn er bygning og strukturering av tek- involvert vil ha nytte av å lese den- 67 65_72 bøker.indd 67 10-11-10 11:34:02 Reidar Hjermann og Knut Haanes (red.): Barn Universitetsforlaget 2009 Av Ann Christin Eklund Nilsen Sosiolog, Agderforskning og Universitetet i Agder [email protected] Aktuelt og variert om barn B arnekonvensjonen Dette er ikke nødvendigvis uhel- som omhandler barns arenaer, som går som en rød tråd dig, men likevel verdt å merke seg. familie og skole. gjennom denne boka. I Barn kommer dette blant annet til Hovedvekten De forskjellige artiklene uttrykk ved at fokuset i stor grad omhandler tema knyttet til «sen» presenteres i forkortet er på utsatte grupper av barn, som barndomstid (skolealder) og ung- utgave på innsiden av permen, noe barn i barnevernet, skilsmissebarn, domstid. Med unntak av et bidrag som er praktisk og informativt. Og i samiske barn, funksjonshemmede som de aller fleste av de faglige bidragene barn og barn med innvandrerbak- er barnas første leveår i liten grad aktualiseres relevante artikler fra grunn. behandlet særskilt. For eksempel er spedbarnstiden den det ingen tekster som spesifikt ser og på barnehagen som oppvekstare- som Dette rådende hetsperspektiv. Dette rettighets- forskningen som omhandler barn, perspektivet dreier seg på den ene dog med unntak. Men i Barn fin- Vi kan se dette som et uttrykk for siden om barnets rett til beskyt- ner vi også bidrag som har et tyde- det manglende fokuset på små barn telse, og på den annen side om lig medvirkningsperspektiv. Her er i forskning, og til dels også i sam- barnets rett til medvirkning. Med Magne Raundalen og Jon-Håkon funnsdebatten, dersom man ser andre ord anses barnet både som et Schultz’ kapittel, som vektlegger bort fra debatten om barnehageut- objekt for andres innsats og som et viktigheten av å vise respekt for bar- bygging. Et økt fokus på barneha- selvstendig subjekt med mulighet nas forstand, et viktig og godt skre- gens betydning som oppvekstare- til å påvirke. vet bidrag. na er tiltrengt, og kunne med fordel Til tross for at medvirkningsper- Boka inneholder også mye spektivet har blitt betydelig satt på interessant stoff om barndomstid Tekstene i boka er stort sett godt dagsordenen de siste år er det like- og ungdomstid som livsfaser. Her skrevet, både med tanke på språk vel beskyttelsesperspektivet som berøres blant annet temaer knyt- og struktur. Enkelte av de akade- betones sterkest, både i denne boka tet til utviklingspsykologi og identi- miske tekstene skiller seg fra andre og i samfunnsdebatten for øvrig. tetsdannelse. Vi finner også bidrag faglige artikler ved at forskeren kla- Boka både bidragene helhet har med andre ord et rettig- barnekonvensjonen. gjenspeiler omhandler av samfunnsdebatten na. også vært innlemmet i Barn. 68 65_72 bøker.indd 68 Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:34:03 bok rere trer frem med sine meninger og tid på enkelte utfordringer. Når fag- synspunkt rundt det temaet som stoff skal gjøres tilgjengelig for «folk behandles. Dette er en sjeldenhet flest» risikerer man en reduksjonis- innenfor akademia, men egner seg me og forenkling, der temaet kun godt i en bok som Barn. berøres overflatisk. De lyriske tek- Boka inneholder imidlertid også en rekke korte lyriske tekster som stene risikerer å «drukne» blant de lengre faglige bidragene. er skrevet av barn. Ikke bare minner Jeg vil imidlertid hevde at Barn disse bidragene leseren på at det er stort sett er en vellykket hybrid. Det- barn som står i fokus – mange av tek- te har først og fremst sammenheng stene er også svært godt skrevet. To med at de ulike bidragene er vari- eksempler er de tankevekkende dik- erte både i innhold og sjanger, noe tene av Eva Erikstad og Kristine O. som vekker nysgjerrighet og som Gustavsen, som bidrar sterkt til far- skaper en form for nærvær man sjel- gemangfoldet i boka. For tross det den oppnår i rene fagbøker. minimalistiske svart-hvitt-preget er Barn fremstår med sine gylne dette en fargerik bok, i den forstand permer og aktuelle innhold som en at den har et variert innhold, variert gavepakke av en bok. Her blir lese- språk og en tar opp temaer som er ren introdusert for de mest sentra- av høy aktualitet. le problemstillingene innenfor ulike tema som berører barn, uten at Barn er en form for «coffee- stoffet blir tungt og vanskelig til- table fagbok» - den er verken en ren- gjengelig. Og det hele krydres med spikket fagbok eller en glanset gave- lyriske tekster og vakre bilder. bok, men noe mellom det. Bokas gylne permer bidrar til et eksklu- Den som har en forventning om sivt preg, som følges opp av vakre gjennomgående analyser og drøf- bilder og en appellerende lay-out. tinger vil bli skuffet. For en student Flesteparten av tekstene er imidler- eller fagperson på jakt etter relevant tid akademisk skrevet, nærmest for litteratur er Barn mest å regne som fagartikler å regne, og er ført i pen- en veileder som kan sette leseren på nen av noen av landets fremste for- sporet av relevante problemstillin- skere og fagpersoner. Samtidig fin- ger og referanser. For personer som ner man i boka både tekster med et har barn, jobber med barn eller bare visjonært tilsnitt, som Hilde Frafjord er opptatt av barn er boka en god- Johnsons bidrag, og mer skjønnlit- tepose som på ingen måte trenger å terære og lyriske tekster, som Mar- leses fra perm til perm. Her kan man greth Olins bidrag og de mangfol- plukke fritt etter eget forgodtbefin- dige diktene og små tekstene skre- nende. Boka dokumenterer, med vet av ungdomsskoleelever og unge sine begrensninger, norsk barndom forfatterspirer. Boka er i så måte en anno 2010, og er i så måte en viktig sjangermessig hybrid. bok både i dag og for fremtiden. «Hybrid-sjangeren» byr imidler- 69 65_72 bøker.indd 69 10-11-10 11:34:03 Jan Kåre Hummelvoll, Ellen Andvig og Anne Lyberg (red.): Etiske utfordringer i praksisnær forskning Oslo: Gyldendal akademisk 2010 Av Solveig Botnen Eide Førsteamanuensis, Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag, Universitetet i Agder [email protected] Om forskning nær praksis D denne i en tradisjon der informanter har en boka i hende, var deltakende status til forskjell fra en jeg involvert i HUSK status som utforsket og observert. (Høgskole- og uni- Aksjonsforskningens versitets er fremtredende. a jeg fikk sosial- perspektiver 70 65_72 bøker.indd 70 slik at fundamentaletikken slik den er utformet av K. E. Løgstrup, har en kontor). HUSK er et forsknings- og framtredende posisjon. utviklingsprosjekt med kjennetegn Utfordringene som beskrives som langt på vei samsvarer med den og utdypes gjennom refleksjon over Boka omhandler ikke generell forståelse av praksisnær forskning konkrete prosjekter, viser at dette forskningsetikk, men forskningse- som ligger til grunn for de forsk- handler om komplekse utfordrin- tikk knyttet til praksisnær forskning ningsetiske refleksjonene i denne ger. Denne kompleksiteten vil for- slik denne forskningen grenser til boka. At det er behov for utdyping fatterne få fram for derigjennom å og delvis overlapper utviklingsar- og refleksjon over de forskningse- vise at de forskningsetiske retnings- beid. Av bokas elleve kapitler er åtte tiske utfordringer praksisnær fors- linjene som riktignok har sin rele- knyttet til konkrete prosjekter. Inn- kning innebærer, kan jeg gi min til- vans, likevel er utilstrekkelige. For- ledningsvis knytter redaktørene an slutning til. fatterne argumenterer ikke for et til framveksten av kvalitativ, prak- Boka som er en artikkelsamling, mer komplekst regelverk for å ta sisnær forskning innen helse- og er skrevet av ti forfattere; en sosi- høyde for feltets kompleksitet, men samfunnsfag. Av de åtte prosjek- olog, en antropolog og åtte med for at forskere har et selvstendig, tene som omtales og presenteres i sykepleiefaglig bakgrunn. Forfat- etisk ansvar. Dette ansvaret knyt- egne kapitler, er sju knyttet til hel- terne vil vise at praksisnær fors- tes an til en forståelse av utfordrin- seprosjekter, seks til psykisk helse kning representerer forskningsetis- gene som situasjonsbestemte. Det og ett til hospice, som er avdeling ke utfordringer som krever spesiell kommer an på, heter det. I forordet for alvorlig syke og døende pasien- oppmerksomhet, og da spesielt når sier redigererne av boka at hensik- ter. Kapittel 8 omhandler et boligso- det er snakk om forskning med sår- ten nettopp er å skape større etisk sialt prosjekt. Bokas to første og sis- bare grupper. Når forfatterne skri- bevissthet hos forskerne. Tenknin- te kapitler er av mer generell karak- ver forskning med som alternativ til gen om etisk bevissthet relateres til ter i den forstand at de ikke er knyt- forskning på, signaliseres plassering ulike etiske posisjoner, men likevel tet til enkeltprosjekter. Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:34:04 bok I det innledende kapitlet presen- til en videre forståelse der sårbarhet til grunn for den videre refleksjon: teres den aktuelle tradisjonen for forstått som allmennmenneskelig Forskningsetikken må, slik profe- forskning og utvikling nærmere. fenomen – med henvisning til K.E. sjonsetikken må det, begrunnes i Her trekkes det opp tre overordne- Løgstrups tenkning. En følge av det- politikken. de forskningsetiske problemstillin- te er at kravet om å ta hensyn til sår- ger. Den første problemstillingen er barhet får en videre anvendelse; alle Boka er nærmest gjennomgå- knyttet til vurdering av prosjekt og de involverte i et forskningsprosjekt ende preget av feltnærhet i den for- forskers kompetanse; er det verd å er sårbare, ikke bare de som tradi- stand at det reflekteres over konkre- gjennomføre prosjektet, og har for- sjonelt går under betegnelsen infor- te og prosjektrelaterte utfordringer. sker den nødvendige kompetansen? manter. Det er etiske og moralske utfordringer knyttet til forskning med andre Den andre er knyttet til samtykke og konsekvenser av deltakelse Aksjonsforskning og praksis- mennesker i sårbare situasjoner, for informanter. Den tredje er knyt- nær forskning kjennetegnes gjerne og det er utfordringer slik forskerne tet til eierskap til dataene. Et utvalg av induktive tilnærminger hvor pro- erfarer dem og reflekterer over dem. av disse utfordringene følges opp i sjektet utformes og endres under- Med en slik tilnærming synliggjøres kapittel 2 med særlig vekt på sam- veis. Følgelig vil det kunne være etisk sett relevante momenter og tykke og sårbarhet. Her er utfor- snakk om endringer som ikke kan nyanser som i liten grad tematiseres dringene eksplisitt knyttet til det fanges opp i grunnlaget for et på i mer generell forskningsetisk litte- psykiske helsefeltet. forhånd gitt samtykke. Studiene ratur. Det er momenter og nyanser Selv om prosjektene som presen- viser hvordan dette kan møtes ved som kan sees som konkretiseringer teres er ulike, er det slik at de forsk- å anlegge en prosessuell tilnærming av mer generelle forskningsetiske ningsetiske utfordringene som pre- til samtykke - og ikke slik en tradi- retningslinjer, og det er momen- senteres og reflekteres, er forbundet sjonelt sett har gjort det; samtykket ter og nyanser som ikke korrespon- med hverandre. Sårbarhet framstår avgis forut for oppstart og forutset- derer med – eller endog utfordrer – som et nærmest gjennomgåen- tes å ha relevans og gyldighet med generelle forskningsetiske retnings- de tema. Det forskningsetiske kra- mindre informanten benytter seg av linjer. Det er disse praksisnære og vet om beskyttelse av sårbare grup- sin rett til å trekke seg under veis. erfaringslojale refleksjonene som er bokas styrke og viktigste bidrag. per slik det formuleres i Helsinkide- Aksjonsforskningsperspektivet klarasjonen, kan ha den konsekven- innebærer at så vel yrkesutøvere Inspirasjonen fra Løgstrups åpne, sen at mennesker fratas retten til som brukere og pasienter involve- etiske tenkning viser seg fruktbar, selv å ta stilling til deltakelse i fors- res som medforskere. Medforsker- men etterlater også spørsmål om kning. En restriktiv praksis kommer rollen drøftes og konkretiseres i fle- hvordan forholdet mellom denne etter forfatternes mening til uttrykk re av bokas kapitler. tenkningen og de forskningsetiske i REK (Regionale etiske komiteer for I det avsluttende kapitlet drøftes retningslinjene skal forstås. En vide- medisinsk forskning) sin praksis idet mer grunnleggende etiske spørs- re refleksjon over forholdet mellom prosjekter stanses under henvisning mål. Forfatteren reiser her spørs- norm og spontanitet – for å si det til menneskers sårbarhet. En slik målet om forskningsetikkens basis med Løgstrup – kunne brakt dette restriktiv praksis kan føre til at vik- – hvordan kan den begrunnes? Med spørsmålet et steg videre. tige velferdsfelt unndras forsknings- utgangspunkt i dikotomien som I bokas siste kapittel der det gis basert kunnskap. Argumentasjo- Nordtvedt og Grimen har trukket en mer overordnet drøfting av fors- nen i boka knyttes dels an til en for- opp om begrunnelse av profesjons- kningsetikken, vendes blikket til ståelse av sårbarhet slik Helsinkide- etikken i allmennetikken eller i poli- andre tradisjoner og det hentes fram klarasjonen legger til grunn, og dels tikken, legges Grimens posisjon andre eksempler. Det argumenteres 71 65_72 bøker.indd 71 10-11-10 11:34:04 for at forskningsetikk er profesjonsetikk, og Livskvalitet i fokus! for at den bør ankerfestes i politikken. Kapitlet er et viktig bidrag inn i en generell, forskningsetisk debatt, men er i mindre grad egnet til å fange opp og videreføre de ansatsene som er angitt tidligere i boka. i det innledende kapittelet presenteres tre sentrale forskningsetiske utfordringer innen praksisnær forskning i helse- og samfunnsfeltene. Det er likevel slik at oppmerksomheten i hovedsak er knyttet til samtykke og sårbarhet og noe mindre til utfordringer knyttet til kompetanse og lite til eierskap. At de fleste prosjektene er knyttet til helsesektoren, gjør at spørsmål om forskningsetikkens organer og korrespondansen med slike i det alt overveiende er knyttet til REK. Spørsmål knyttet til NSD Prosjekt Felles Framtid har i snart 20 år drevet miljøterapeutiske omsorgstiltak. Vi har erfaring med mange typer utviklingsforstyrrelser og funksjonshemminger. Bofellesskapene er små og spesialtilpasset hver enkelt beboer. Vår personalgruppe består av dyktige og kunnskapsrike miljøterapeuter/miljøarbeidere med mangesidig kompetanse. Vi har alltid behov for dyktige miljøterapeuter med erfaring innen psykiatri/barnevern i våre bofellesskap i Oslo og omegn. Heltid/deltid. Vi arbeider i medleverturnus (3 vaktskifter i uken, 4 vakter i måneden). Vi kan også tilby avlastning. Les mer om oss på våre hjemmesider: www.proff-norway.no (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste) sine godkjenningsprosedyrer og NESH (Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora) sine retningslinjer, er så og si fraværende. Det er derfor et visst misforhold mellom bredde i problemstillinger og bredde på felt slik det introduse- PROFF P r o s j e k tFelles F e l l eFramtid s F r a m AS tid Prosjekt Torvet 1A 3210 Sandefjord Kontakt oss for mer informasjon. Telefon: 33 45 40 00 [email protected] res, og slik boka framstår. Når det er sagt, de refleksjonene som gjøres med utgangspunkt i helsefaglige prosjekt har en videre relevans enn helsefeltet. Samlet vurdert: Denne boka er et viktig bidrag til den forskningsetiske litteraturen, og dens praksisnære refleksjoner tydeliggjør at etisk bevissthet som går utover det å følge på forhånd gitte regler og prinsipper, er nødvendig. Når boka ikke presenterer seg som en lærebok i forskningsetikk i feltet helse- og samfunnsfag, er det grunn til å tro at det er fordi bokas fokus ikke er forskning innen helse og samfunnsfag generelt, men knyttet til spesielle former for forskning med særlig vekt på helsefag. Dette og bokas tematiske fokus gjør at Avlastningstjenester og ferie, for mennesker med ledsagerbehov Norsk SAMSON tilrettelegger avlastningstjenester hele året i østlandsområdet. Tilbudet blir individuelt tilpasset og tilrettelagt slik at alle får en flott opplevelse. Vi har dagtilbud i alle skolens ferier og kapasitet til akuttavlastning. Norsk SAMSON driver pr. dags dato 2 avlastningssentre i det sentrale østlandsområdet. Se vår hjemmeside eller ta kontakt med oss for å få mer informasjon. andre og viktige forskningsetiske temaer ikke er tatt med. Det betyr imidlertid ikke at boka er uten relevans for studenter. Dens primære målgruppe er den praksisnære forskningens ulike aktører, og den er et viktig bidrag til den forskningsetiske litteraturen. 72 65_72 bøker.indd 72 N O R SK SA M S ON Avlastning & Ferieturer www.norsk-samson.no For informasjon ev. tilbud på avlastningstjenester eller ferie. Kontakt: Janita K. Marolia Mob: 98243023 [email protected] Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:34:05 forskningsnytt Nye doktorgrader med avhandlingen Transformasjon og fessor Harald Thuen, Høgskolen i Høgskolen i Oslo (HiO) etablerer integrasjon. Kvalifisering av minoritet- Lillehammer/Universitetet en ny doktorgrad i sosialt arbeid og setniske kvinner til arbeid og deltakelse og førsteamanuensis Inger Marii sosialpolitikk. Det nye doktorgrads- i den norske velferdsstaten. Tronvoll, Institutt for sosialt arbeid programmet kombinerer sosialt Irene Olaussen disputerte i mars og helsevitenskap, NTNU med en avhandling ved Senter for Kandidatens hovedveileder har teknologi, innovasjon og kultur vært professor Jan Tøssebro, mens arbeid og sosialpolitikk er en ny kon- ved Universitetet i Oslo: Disability, professor Erik Larsen har vært biv- struksjon og denne PhD-en vil være Technology & Politics: The Entangled eileder. den eneste i landet med denne sam- Experience of Being Hard of Hearing. Tidligere i år disputerte Patrick mensetningen. Med en slik kombi- Bedømmelseskomité var professor Stefan Kermit med en avhandling nasjon vil det bli mulig å utvide vår Göran om Etikk etter cochleaimplantering på kunnskap og forståelse om hvordan (Komitéens pro- døve barn. En undersøkelse med fokus sosialt arbeid og sosialpolitikk virker fessor Anne-Jorunn Berg, Fakultet på anerkjennelse, identitet og språk. i forhold til hverandre, sier koordi- for samfunnsvitenskap, Høgskolen Opponenter var Berth Danemark, nator for programmet, professor i Bodø, (1. opponent) og Dr. Jessica professor i sosiologi ved Universi- Irene Levin til høgskolens nettsider. Mesman, Technology & Society tetet i Örebro og professor Harald Det vil også åpne mulighetene Studies, Faculty of Arts and Social Grimen ved senter for profesjons- for fagutvikling ved at sosialt arbeid Sciences, University of Maastrict, studier, Høgskolen i Oslo beveger seg bort fra den sterke indi- Nederland, (2. opponent). Veileder Christian Wendelborg disputerte vidrettingen, som i lang tid har vært var Professor Ingunn Moser og 1. i februar med avhandlingen Å vokse rådende, og mer i retning av sam- amanuensis Ger Wackers opp med funksjonshemming i skole og Sundqvist, TIK-senteret administrator), blant jevnaldrende. En studie av opplæ- funnets betydning for den enkeltes ringstilbud og deltakelse blant barn med starter opp med et doktorgrads- Doktorgrader i Trondheim program i atferdsanalyse. To stil- Turid Midjo har sin doktordisputas med linger som doktorgradsstipendiater på NTNU 26. november med En undersøkelser av bekymringsmeldinger. tilknyttet blitt studie av samhandlingen mellom for- Diskursive praksisformer og barneper- lyst ut. Doktorgradsprogrammet eldre og barnevernarbeidere i barne- spektiver i den kommunale barnevern- er høgskolens første, og innebærer vernets undersøkelse . tjeneste, og konsekvenser i forhold til situasjon, fremhever Levin. Høgskolen i Akershus (HiAk) PhD-programmet for HiAk et viktig skille for insti- Randi Lise Juul har disputert over nedsatt funksjonsevne. Randi Lise Juul har nylig disputert avhandlingen Barnevernets barna. faglig-vitenskapelige sin doktoravhandling samme sted. Professor Mats Börjesson, Stock- status, ifølge høgskolens nettsider. Tittelen på avhandlingen er Barne- holms universitet, Professor Harald Det er også det første doktorgrads- vernets undersøkelser av bekymrings- Thuen, Høgskolen i Lillehammer/ tilbudet i sitt slag i Norge. meldinger. Diskursive praksisformer og Universitetet i Oslo og førsteamanu- barneperspektiver i den kommunale ensis Inger Marii Tronvoll ved NTNU barneverntjeneste, og konsekvenser i har vurdert avhandlingen. Professor forhold til barn. Jan Tøssebro har vært hovedveileder, tusjonens Doktorgrader i Oslo 82_forskningsnytt.indd 82 Oslo – Kombinasjonen mellom sosialt arbeid og sosialpolitikk. 82 i Marianne Rugkåsa disputerer 1. Følgende komité har vurdert desember 2010 ved Universitetet i avhandlingen: professor Mats Bör- Oslo, sosialantropologisk institutt jesson, Stockholms universitet, pro- mens professor Erik Larsen har vært biveileder. Fontene Forskning 2/10 10-11-10 11:35:39 Telefon sentralbord: 23 06 11 70 • Telefaks: 23 06 11 14 Postadresse: Postboks 4693 Sofienberg, 0506 OSLO Besøksadresse: Mariboesgate 13, OSLO e-post: kontor @fo.no • FO på nett: www.fo.no POLITISK LEDELSE (ARBEIDSUTVALGET): Forbundsleder 1. nestleder, vpl 2. nestleder, bvp 3. nestleder, sos Randi Reese Siv Karin Kjøllmoen Kjetil A. Ostling Mimmi Kvisvik 23 06 11 51 26 06 11 59 23 06 11 75 23 06 13 31 970 68 727 901 06 739 901 59 042 979 70 020 ADMINISTRATIV LEDER + STAB: Administrativ leder Adm.sekretær Lønningskasserer Robert Pettersen May-Britt J. Markussen Thomas Austad 23 06 23 47 23 06 11 56 23 06 11 73 INFORMASJON OG ORGANISASJON: Avdelingsleder Fagkonsulent, org.sekretær Fagkonsulent informasjon/ web + internasjonalt arbeid Fagkonsulent, FO-Studentene Prosjektleder Margrethe Lied Hilde M. Hernes 23 06 11 60 23 06 11 61 Rune Soma Martin Skogrand Carl Torvund 23 06 11 32 23 06 11 23 23 06 11 10 HELSE- OG SOSIALPOLITIKK OG YRKESFAG: Avdelingsleder Fagkonsulent, bvp Fagkonsulent, sos Fagkonsulent, vpl (vikar) Fagkonsulent, vpl Fagkonsulent, hesos Fagkonsulent, hesos Fagkonsulent, hesos Adm.sekretær Ingunn Grande Ellen Galaasen Sølvi Slørdahl Olav Neerland Cato Brunvand Ellingsen Kathrine H. Martinsen Karoline Bakka Hjertø Tove Kristin Dalheim Heidi Elisabeth Brekke 22 06 11 21 23 06 13 32 23 06 11 53 23 06 23 48 23 06 23 48 23 06 11 57 23 06 11 74 23 06 23 42 23 06 24 25 FORHANDLINGsavdelingen: Avdelingsleder Fagkonsulent Fagkonsulent Fagkonsulent Fagkonsulent Nils Karlsholm Tove Rydning Ingrid Myran Svein Woldsund Irmelin Stødle 23 06 23 41 23 06 11 58 23 06 13 35 23 06 11 13 23 06 24 28 Tone Nordberg Carl-Richard Hollekim Karin Skjønberg Ann-Karin Olsen Nam Nguyen Laila Aslaksen Bente Semb 23 06 11 26 23 06 13 36 23 06 11 70 23 06 23 43 23 06 11 70 23 06 11 70 23 06 11 62 Marianne Øgaard Bergh Wenche K. Rossing Stanley Johannessen Monica Berg Solfrid Alfredsen Zejna Selimovic Cehajic Ole Henrik Brekke (vikar) Gitanjali Rampal 23 06 13 34 23 06 24 26 23 06 11 70 23 06 11 70 23 06 11 70 23 06 23 49 23 06 11 30 23 06 11 30 SERVICEavdelingen: Avdelingsleder Kontorsekretær Kontorsekretær Adm.sekretær Kontorsekretær Kontorsekretær Kontorsekretær ØKONOMIavdelingen: Avdelingsleder Kontorsekretær regnskap Konsulent Kontorsekretær Kontorsekretær Regnskapsfører Regnskapsfører Regnskapsfører AVDELINGER: Østfold FO: Farmannsgt.1, 1607 Fredrikstad Fylkessekretær Kristine Blekken, 69 31 99 01 e-post: [email protected] Akershus FO: Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo Leder Tone Faugli, 23 08 07 50 Fylkessekretær Odd Ravn, 23 08 07 50 e-post: [email protected] Oslo FO: Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo Leder Rigmor Hogstad, 23 08 07 50 Fylkessekretær Tore Kristiansen, 23 08 07 50 e-post: [email protected] Hedmark FO: Postboks 60, 2301 Hamar Folkets Hus, Grønnegt. 112, 2326 Hamar Fylkessekretær Randi Kjøs,950 83 035 e-post: [email protected] Oppland FO: Wisesgt. 2, 2. etg., 2609 Lillehammer, postboks 98, 2601 Lillehammer Faks: 61 26 25 41 Leder Heidi Rugsveen, 95 77 73 90 Fylkessekretær Geir Innset Lien, 95 77 73 90 e-post: [email protected] Buskerud FO: N. Storgt. 9, 3015 Drammen Leder Rita C. Skinstad-Bermingrud, 46 82 41 80 Fylkessekretær Bjarne Gilje, 32 83 00 20 e-post: [email protected] Vestfold FO: Farmannsveien 3, 3111 Tønsberg Fylkessekretær Vidar Byholt, 33 31 42 21 e-post: [email protected] Telemark FO: Boks 1103, 3901 Porsgrunn Leder Oddvar Gran, 90 72 81 77 Fylkessekretær Ragnar Sande, 91 37 74 43 e-post: [email protected] Aust-Agder FO: Boks 381, 4664 Kristiansand Fylkessekretær Eldar Lior, 38 04 25 47 e-post: [email protected] Vest-Agder FO: Boks 381, 4664 Kristiansand Fylkessekretær Egil Lunde, 38 02 94 49 e-post: [email protected] Rogaland FO: Folkets Hus, Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Fylkessekretær Ivar Kvadsheim, 51 50 02 45 e-post: [email protected] Annonser: Bente Semb Endring i arbeidsforholdet: Hordaland FO: Håkonsgt. 3, 5015 Bergen Leder Grethe Kvist, 55 30 91 35 Fylkessekretær Kenneth Larsen, 55 30 91 35 e-post: [email protected] Sogn og Fjordane FO: Boks 208, 6801 Førde Fylkessekretær Sølvi Solvang, 57 82 87 09 e-post:[email protected] Møre og Romsdal FO: LO-sentret, Kanalveien 18, 6010 Ålesund Leder Petter Sortevik, 70 17 85 41/ 95 47 94 74 Fylkessekretær Norunn Hagen, 70 17 85 40/95 94 07 06 e-post: [email protected] Sør-Trøndelag FO: Kjøpmannsgt. 61, 7011 Trondheim Leder Heidi I. Klokkervold, 73 52 47 78/468 44 644 Fylkessekretær Nils Karlsholm, 73 52 47 78/905 81 372 e-post: [email protected] Nord-Trøndelag FO: Samfunnshuset, Kongensgt. 26, 7713 Steinkjer Leder Jorunn Kjerkol, 74 13 56 34 Fylkessekretær Berit Trana Jensen, 74 13 56 35 e-post: [email protected] Nordland FO: Boks 376, 8001 Bodø Folkets Hus, Prinsensgt. 115, 18005 Bodø Leder Mona Nilsen 97 65 04 52 Fylkessekretær Anita Syvertsen, 75 50 41 71 / 95 12 65 62 e-post: [email protected] Troms FO: Boks 479, 9485 Harstad Leder Gøril Madsen, 99 11 47 33 Fylkessekretær Mona Olafsen, 77 01 20 40/ 92 28 22 31 e-post: [email protected] Finnmark FO: Postboks 72, 9711 Lakselv Leder Charlotte Thorsen Romstad, 95 81 34 30 Fylkessekretær Siv Opdahl, 78 46 47 07/ 95 82 22 61 e-post: [email protected] FO Studentene: [email protected] 23 06 11 62 [email protected] Faks 23 06 11 14 (For innmelding, vennligst kontakt FO for skjema. Utmelding må skje skriftlig.) S KRIV T YD E L I G Medlemsnr: | | | | | | | | E-post:_ ___________________________________ Navn:______________________________________________________________ Personnr: | | | | | | | | | | | | Ny adresse:_________________________________________________ Postnr./sted:___________________ Tlf:______________________ Ny stilling:______________________________________________________________ Begynner/begynte år:______________________ Årslønn/ltr:_ _____________________________ Stillingsandel i %__________ Stillingskode:_________ Lønnsrammekode:_______ Fellesorganisasjonen (FO) Nytt arbeidssted/adresse:_________________________________________________________________________________________ Arbeidsgiver/lønningskontor:___________________________________________ Organisasjonsnr:_ __________________________ Adresse_____________________________________________________ Postnr./sted:__________________ Tlf:_ ___________________ b) Permisjon m/lønn (u/videreutd. o.a.): i %_____________________ Fom. dato:____________________ tom:___________________ c) Permisjon u/lønn:_ _____________________ IKKE yrkesaktiv (ikke i arbeid): i %_ _____________ Fom. dato:_________________ d) Trygdet:_______________________________ FO oppretter kontingenttrekk hos din nye arbeidsgiver når vi har mottatt denne slippen. Hvilken måned hadde du sist kontingenttrekk i lønn?_____________________________________ Svarsending 3193 0092 oslo B-Postabonnement Returadresse: Fellesorganisasjonen (FO), postboks 4693 Sofienberg, 0506 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. INNHOLD FAGARTIKLER Å velge det trygge. Utviklingshemmede og selvbestemmelse Karl Elling Ellingsen og Anna M. Kittelsaa Ansikt til ansikt gir innsikt. Et forsøk på reelt samarbeid med brukerne i de sosialfaglige utdanningene Ole Petter Askheim, Liv Altmann, Kristin Gardli og Tove Hasvold BOKANMELDELSER 4 17 Barns stemmer om vold. Å tolke og forstå Barn Reidar Hjermann og Knut Haanes (2009) Anmeldt av Ann Christin Eklund Nilsen Etiske utfordringer i praksisnær forskning Å tilhøre, å bli, å delta. Medvirkning i overgangen fra barneverninstitusjon til voksenliv Monika Alvestad Reime og Svanaug Fjær Læring og kunnskapsutvikling i kommunal barneverntjeneste Sveinung Horverak og Jorunn Gjedrem «Underdog»? Barnevernarbeideres erfaringer fra å møte høystatusfamilier Bente Heggem Kojan 27 39 50 PROFILEN Mona Sandbæk 62 65 Maria Eriksson, Åsa Källström Cater, Gunilla DahlkildÖhman og Elisabet Näsman (2010) Anmeldt av Siri Søftestad Jan Kåre Hummelvoll, Ellen Andvig og Anne Lyberg (2010) Anmeldt av Solveig Botnen Eide 68 70
© Copyright 2024