Helse- og oppvekstfag

Helse- og oppvekstfag
Vi utdanner
mennesker
Norge
trenger
Yrkesrettet høyere helseutdanning
Bedre
jobb­muligheter
med fagskoleutdanning
Fagskolene er unike
Fagskolene er et yrkesrettet alternativ til høgskole hvor studentenes læring og kompetanse
utvikles i samhandling med hverandre. Praksisprosjekt er en viktig arbeidsform i utdanningen.
Praksisprosjektet er tverrfaglig og studiet
av­sluttes med fordypningsprosjekt i samarbeid
med næringsliv og/eller kommune.
Tar du fagskoleutdanning, får du en kompetanse som er sterkt etterspurt og du vil legge
grunnlaget for en spennende karriere.
Samarbeider om det faglige
På Østlandet er det fagskoler på følgende
steder: Oslo, Gjøvik, Horten, Porsgrunn,
Kongsberg og Fredrikstad.
Skolene på Østlandet samarbeider om det
faglige tilbudet for å sørge for at studentene
får en best mulig framtidsrettet utdanning.
2
Tett kontakt med næringslivet
Alle skolene har tett samarbeid med nærings­
livet og kommunene i sin region. Helsefag-­
utdanningene samarbeider med kommunene
slik at de får dekket sine kompetansebehov.
Faglig utvikling av studieplaner og bruk av
gjesteforelesere innenfor de enkelte fordyp­
ninger involverer studenter, næringsliv og
kommuner. Dette er vesentlig for å kunne
gi alle parter ønsket kvalitet.
Deltid
Utdanningene er ettårig, men de strekker seg
over to år som deltidsstudium, normalt med
en til to studiedager pr. uke på skolen. Det
er også ti ukers praksis/praksisprosjekt innlagt
i studiet.
Ta kontakt med den enkelte skole for å få
informasjon om deres opplegg.
Opptakskrav
Det generelle grunnlaget for opptak til helsefag er:
a) Fullført og bestått videregående opplæring
med fagbrev/autorisasjon fra relevant yrkes­­ut­danning fra videregående skole.
b) S
økere som kan dokumentere at de skal
gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen,
kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.
c) D
et kan gjøres opptak på grunnlag av
realkompetanse­vurdering.
Søknadsfrist
Søknadsfristen er 15. april for alle skolene.
Slik søker du
Når du søker på fagskoleutdanning gjennom
det nasjonale opptaket, søker du elektro­nisk på
www.vigo.no. Dette krever likevel at du sender
nødvendig dokumentasjon direkte til skolen du har
ført opp som ditt første ønske for hver for­dypning.
På www.fagskoleopptak.no finner du
informasjon om elektronisk søking og hvilke
dokumentasjonskrav som gjelder.
Husk at selv om du søker elektronisk, må du
sende all dokumentasjon inn til skolen.
For spørsmål om utdanningen og annen
informasjon om tilbudet, må du kontakte en
av skolene som har tilbudet. For spørsmål om
søking og om Vigo.no kontakter du:
Nasjonalt opptakskontor for fagskolen
[email protected]
Telefon 51 51 68 85
www.fagskoleopptak.no
Studielån og stipend
Utdanningene er godkjent av NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen), og studenter
er dermed berettiget lån og stipend i Statens
lånekasse for utdanning.
3
Fagskolene
på Østlandet
FREDRIKSTAD | GJØVIK | HORTEN | KONGSBERG | PORSGRUNN | OSLO
Fra kantina ved Fagskolen Innlandet, som ligger sentralt plassert rett utenfor
sentrum av Gjøvik.
Østfold fagskole i Fredrikstad er samlokalisert med høgskolen og
innen bibliotek, kantine og laboratorier.
Fredrikstad
Østfold fagskole er en del av et større
kompetanseområde med høgskole og andre
kunnskapsbedrifter. Skolen er samlokalisert
med høgskolen og benytter felles tjenester
innen bibliotek, kantine og laboratorier. Fagskolen er plassert sentralt i Fredrikstad, med
kort vei til blant annet offentlig transport.
4
Kongsberg
Fagskolen Tinius Olsen kan fra sommeren
2015 tilby nye lokaler i Krona; Kongsbergs nye
kultur- og kunnskapssenter, som ligger i
Hasbergtjerndalen på Vestsida. Lokalene er
planlagt sambrukt med Høyskolen i Buskerud
og Vestfold. Lab’er og undervisningsrom er
utstyrt og designet med nyeste teknologi.
Teknologibyen Kongsberg er den internasjonale småbyen med sterkt fokus på utvikling
og kompetanse. Her finnes noen av verdens
fremste teknologibedrifter.
Kongsberg kultur- og kunnskapssenter Krona ligger
i Hasbergtjerndalen. Nybygget skal blant annet romme
Høg­skolen i Buskerud og Fagskolen Tinius Olsen.
Yrkesret tet
høyere
utdanning!
Fagskolen i Porsgrunn holder til
på Kjølnes. Nærmeste nabo er
Høgskolen i Telemark.
benytter felles tjenester
Den nybygde Kuben yrkesarena på Økern
i Oslo har et hyggelig studentmiljø med
ca. 750 studenter.
Fagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum og er samlokalisert med
Horten videregående skole.
Gjøvik
Fagskolen Innlandet ligger sentralt plassert
rett utenfor sentrum av Gjøvik. Det finnes 4000
studenter i dette området. Gjøvik-området er
ledende innen industri og handel på innlandet.
Næringsklyngen på Raufoss er internasjonalt
kjent og en god samarbeidspartner for fag­
skolen.
Horten
Fagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum
og er samlokalisert med Horten videregående
skole. Skolens maritime avdeling er samlokalisert og samordnet med Høgskolen i Vestfold.
Horten er med sine drøyt 4000 studenter en
attraktiv by og et viktig knutepunkt på Øst­
landet.
Porsgrunn
Fagskolen holder til på Kjølnes. Nærmeste
nabo er Høgskolen i Telemark, som bidrar til et
bredt kompetansemiljø. I Grenland er det et rikt
industriliv med stort behov for arbeidskraft.
Oslo og Akershus
Fagskolen Oslo Akershus ligger i den nybygde
Kuben yrkesarena og har et hyggelig studentmiljø med ca. 750 studenter. Arbeidsmarkedet
i Oslo er svært godt for fagskoleutdannede.
Fagskolen Oslo Akershus har avdelinger på
Bjørkelangen, Strømmen og Rud.
5
HELSEADMINISTRASJON
– Verdifull
kompetanse
SIW MERETE PAULSEN (42)
Helsesekretær
Nasjonalt kompetansesenter for læring og
mestring, Oslo Universitetssykehus, Aker
Utdannet i helseadministrasjon
Siw Merete Paulsen jobber i en hektisk helse­
hverdag. Ved Nasjonalt kompetansesenter
for læring og mestring er hovedoppgavene
forskning og utvikling innen pasient- og
pårørendeopplæring.
Før hun begynte på fagskolen, hadde hun
jobbet åtte år på Aker.
– Arbeidsgiver var veldig positiv til fagskole­
utdanningen. De ser verdien av kompetansen
studiet gir. Jeg fikk permisjon med lønn for å
studere, og det var utslagsgivende.
For Paulsen har studiet lettet jobbmulighetene.
Hun har fordypet seg i diagnosekoding og ser klart
betydningen av større kunnskap om lovverk og
administrasjon. Saksbehandling, kundebehandling,
økonomi og kvalitetssikring er stikkord for kurset, og
Paulsen er glad for den praksisnære tilnærmingen.
6
HELSEADMINISTRASJON
KURSKODE FHH03D/N
Etter endt utdanning vil studenten
ha god kompetanse innen administrative oppgaver og i utvidet bruk av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Studiet legger vekt på økt kunnskap i personaladministrasjon,
økonomistyring og regnskapsrutiner.
Studenten skal også kjenne til
gjeldende lover og forskrifter i
helse-, sosial- og oppvekstsektoren.
Studenten vil ha økt sine ferdigheter i konfliktløsing, i kommunikasjon
generelt og i veiledning av pasienter
og pårørende.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode på ca.
10 uker er integrert i ut­danningen.
– Jeg opplevde at
studiet var veldig
godt rettet inn mot
vår faggruppe. Det
var et skreddersydd
opplegg med gode
forelesere.
SIW MERETE PAULSEN
7
– Jeg liker å hjelpe, og
vil gjerne yte best mulig.
Undervisningsopplegget
med utstrakt bruk av
samtalegrupper fungerer
veldig bra.
KAHINDO KAHAMBU
8
PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID
– Krevende
reformer
KAHINDO KAHAMBU (41)
WENCHE LIE (32)
CHRISTINA GRANLØF (30)
Studenter på psykisk helsearbeid og rusarbeid
Med bakgrunn fra hjemmesykepleie, miljø­
arbeid og psykiatri, har Wenche Lie, Christina
Granløf og Kahindo Kahambu alle bestemt seg
for å skaffe seg mer utdannelse innen psykisk
helsearbeid og rusarbeid. I arbeidshverdagen
møter de på hver sin kant pleie­trengende
eldre, mennesker med rus­problemer og utsatt
ungdom. Wenche Lie, som jobber i hjemme­
sykepleien, mener det er viktig å skaffe seg økt
innsikt ettersom samhandlingsreformen gjør
at flere med psykiske problemer skal kunne bo
hjemme.
PSYKISK HELSEARBEID OG
RUSARBEID
KURSKODE FHH14/D
Etter endt utdanning vil studenten
ha økt sin kompetanse innen fore­
bygging, behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske
problemer og ruslidelser. Dette vil
skje ved bevisstgjøring om gjeldende
lovverk, betydningen av tverrfaglig
samarbeid og utvikling av samhandlingskompetanse.
Studenten har utviklet økt trygghet i å ta initiativ til, organisere
og iverksette tiltak sammen med
brukere, pårørende, andre etater og
institusjoner m.m.
Etter endt utdanning kan studenten jobbe innen psykisk helsevern
eller rusbehandling, kommunale,
statlige eller private institusjoner.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksis/praksis­
prosjekt-periode på ca. 10 uker er
integrert i ut­danningen.
9
– Med alle omstillingene som er i
helsevesenet, er det viktig med økt
kompetanse hos de ansatte.
LIV SIRI G. IVERSEN
10
VEILEDNING
– Tid til etisk
refleksjon
TORHILD BERG (54), RAGNHILD JOHANSEN (50),
TORUN MOEN (52) OG LIV SIRI G. IVERSEN (51)
Studenter på veiledning
Veiledningsfaget skal gi kompetanse i å veilede
brukere, pårørende, lærlinger og kollegaer.
De fire studentene Liv Siri G. Iversen, Torhild
Berg, Torun Moen og Ragnhild Johansen har
alle lang erfaring fra helsevesenet, men er
samstemte om at de lærer mye på studiet.
– Vi vokser både faglig og som mennesker,
forteller Torun Moen.
Faget stimulerer til etisk refleksjon, gruppe­
prosesser og samarbeid. Faget er meget aktuelt
i forbindelse med samhandlingsreformen og gir
studentene unik innsikt i kommunikasjon og
samarbeid rundt vanskelige prosesser.
VEILEDNING
KURSKODE FHH06D/N
Studenten vil gjennom utdanningen
tilegne seg teoretisk og praktisk
kompetanse med dypere forståelse
av de viktigste prinsippene og metodene i veiledning. Kommunikasjons­
ferdigheter står i fokus. Det innebærer innsikt i og ferdigheter til å
gjennomføre veiledningsoppgaver
i praksis overfor brukere/pasienter,
pårørende, elever/studenter, samt
kvalifisere til kollegaveiledning.
Bevisstgjøring av egen funksjon og
rolle står sentralt i utdanningen, og
studenten blir oppøvd til analytisk,
kritisk og etisk reflektert holdning til
egen og andres yrkesutøvelse.
Etter endt utdanning vil studenten
ha tilegnet seg en bedre forståelse
av hvordan roller, gruppeprosesser
og andre faktorer påvirker samhandlingen, og benytte dette som
veileder.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode på ca.
10 uker er integrert i ut­danningen.
11
– Engasjerte med­
studenter og flinke
forelesere er noe av det
beste med studiene her.
ØYVIND LARSEN
12
PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID
– Nødvendig
omskolering
ØYVIND LARSEN (54)
Student på psykisk helsearbeid og rusarbeid
Etter 22 år i arbeidslivet, ønsket Øyvind Larsen
å gjøre noe annet. Omskoleringen til helseog oppvekstarbeider var førstevalget etter at
han selv opplevde å bli syk. Kunnskapen og
erfaringen fra egen situasjon kommer godt
med i studiene, og målet er å hjelpe andre som
kommer i samme situasjon.
I studiene på fagskolen er etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing sentrale
temaer, i tillegg til at studentene lærer mye om
arbeidsprosessene i psykisk helsearbeid og
rusarbeid.
PSYKISK HELSEARBEID OG
RUSARBEID
KURSKODE FHH14/D
Etter endt utdanning vil studenten
ha økt sin kompetanse innen fore­
bygging, behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske
problemer og ruslidelser. Dette vil
skje ved bevisstgjøring om gjeldende
lovverk, betydningen av tverrfaglig
samarbeid og utvikling av sam­
handlingskompetanse.
Studenten har utviklet økt trygghet i å ta initiativ til, organisere
og iverksette tiltak sammen med
brukere, pårørende, andre etater og
institusjoner m.m.
Etter endt utdanning kan studenten jobbe innen psykisk helsevern
eller rusbehandling, kommunale,
statlige eller private institusjoner.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode på ca.
10 uker er integrert i ut­danningen.
13
HELSE, OG ALDRING OG OMSORG
– Blir aldri
utlært
ELIN SYNNØVE OLSEN (40) Student på helse, aldring og aktiv omsorg
Elin Synnøve Olsen fra Fredrikstad tok helse- og
oppvekstfag i Askim og startet sin karriere ved
et eldresenter i Stockholm. Der jobbet hun i to
år før hun flyttet hjem igjen, stiftet familie og
begynte å jobbe i industrien.
Da hun bestemte seg for å vende tilbake
til helsevesenet, fant hun ut at hun manglet
kompetanse å bygge videre på. Hun tok derfor
først helsefagarbeiderstudier i Fredrikstad før
hun begynte på helse, aldring og aktiv omsorg
ved fagskolen.
– Her på Orkerød sykehjem har jeg min siste
ut­plasserings­plass, og jeg er helt sikker på at
jeg vil fortsette å jobbe innen eldreomsorgen,
forteller hun.
14
HELSE, ALDRING OG
AKTIV OMSORG
KURSKODE FHH12D/N
Etter endt utdanning vil studenten
ha tilegnet seg kompe­tanse til å forstå
hva det innebærer å være gammel
og hvordan man skal kartlegge og
forebygge sykdommer og skader i
alderdommen.
Studenten skal kjenne til hvordan
helsetjenesten til eldre er organisert
og hvilke lover og forskrifter som
gjelder.
En viktig del av studiet er å få
ferdig­heter i å veilede eldre til
mestring og aktiv egenomsorg. Etter
studiet skal studenten være i stand til
å veilede og lede medarbeidere og
også kunne bidra til godt samarbeid
på tvers av etater og yrkesgrupper.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksis/praksis­prosjektperiode på ca. 10 uker er integrert i
ut­danningen.
– Når det jeg har lært
de siste årene får satt
seg litt, blir det nok
enda mer utdanning
på meg. I dette yrket
blir jeg nok aldri helt
utlært.
ELIN SYNNØVE OLSEN
15
– Det var sykehuset
som oppfordret
meg til å ta videre­
utdanning. Jeg
valgte barsel fordi
det var nytt og virket
spennende.
TERESE BJØNNES
16
BARSEL OG BARNEPLEIE
– Vil jobbe
med barn
LISA MARIA ANTONSEN (32)
OG TERESE BJØNNES (30)
Studenter på barsel og barnepleie
Terese Bjønnes fra Fredrikstad var utdannet
hjelpepleier i 2000 og jobbet på lungemedisinsk
avdeling ved Fredrikstad sykehus fram til hun
begynte på fagskolen. Lisa Marie Antonsen
fra Sarpsborg jobbet i hjemmesykepleien i
Fredrikstad i 11 år. De to ble utplassert ved
Ullevål sykehus under andre året på barsel
og barnepleiestudiet.
Begge to ønsker å jobbe videre med barn, og
er glade for at de valgte en videreutdanning
som åpner nye karrieremuligheter.
– Jeg har lyst til å jobbe med barn, gjerne
små barn og på et sykehus. Det kunne jeg ikke
uten videreutdanning, og da jeg så at fagskolen
hadde dette, måtte jeg bare prøve. Det har vært
et lærerikt og bra studie­opplegg som har passet
meg veldig fint, forteller Lisa Maria Antonsen.
BARSEL OG BARNEPLEIE
KURSKODE FHH07D/N
Etter endt utdanning har studenten
tilegnet seg kompetanse til å utføre
målrettet pleie og omsorg til barselkvinner, fødende, friske nyfødte, syke
barn og deres pårørende.
Studenten har opparbeidet seg
forståelse og empati for menneskets
fysiske, psykiske, sosiale og åndelige
behov og ressurser gjennom å være
bevisst egne kunnskaper og ferdigheter. Studenten skal kunne erkjenne
viktigheten av faglige og personlige
grenser og se viktigheten av tverrfaglig samarbeid, aktuelle lovverk,
pasientrettigheter og arbeidsmiljø.
Aktuelle arbeidssteder kan være
føde- og barselavdeling, nyfødt­
intensiv og barneavdeling i tillegg til
kommunale og private institusjoner
som ivaretar barn med spesielle
behov.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode på ca.
10 uker er integrert i ut­danningen.
17
OPPVEKSTFAG
– En god faglig
plattform
MAY HELEN KNUTSEN (51) jobber som
barne- og ungdomsarbeider på Brånås skole/
SFO i Skedsmo kommune
May Helen Knutsen hadde jobbet som teknisk
tegner i 25 år etter endt utdannelse.
I 2009 startet hun med voksenopplæring på
IMENTE. I 2014 tok hun fagbrev som barn- og
ungdomsarbeider på fagskolen.
– Min arbeidsgiver var veldig positiv til fag­
skoleutdanningen. De ser verdien av kompetansen studiet gir. Jeg mener selv at utbyttet av å få
mer fagkompetanse vil gi meg bedre plattform
å stå på i arbeidet i skole og SFO. Dette er min
motivasjon til å være i 80 % stilling i 2 år.
– Fagskolen gir meg grunnleggende forståelse
og kunnskap om barns utvikling, pedagogikk,
kommunikasjon, sosiologi, sosial kompetanse,
lekeutvikling, voksenrollen, lover og forskrifter.
Gjennom studiene har jeg blitt mer bevisst
hvordan vi jobber i SFO og hvordan SFO er
organisert. Det er viktig for meg at det
ansettes fagarbeidere i skole/SFO, for å møte
barn i dagens samfunn. Studiet har gjort meg
tryggere, mer kunnskapsrik og gitt en økt
bevissthet i min yrkesutøvelse.
18
OPPVEKSTFAG
KURSKODE FHO50D
Etter endt utdanning vil
studenten ha økt sin grunn­leggende
forståelse for lover og forskrifter som
regulerer helse- og oppvekstsektoren
og for utviklingsteori i arbeid med
aldersgruppen 0­–18 år. Studenten vil
også ha fått kompetanse i å planlegge,
organisere, iverksette og evaluere tiltak
som utvikler et godt oppvekstmiljø
og fremmer barn og unges fysiske og
psykiske helse. Det er også et mål at
studenten skal kunne se nødvendig­
heten av tverrfaglig samarbeid og
tidlig innsats for å sikre barn og
ungdom gode oppvekstvilkår.
Etter endt utdanning kan studenten
jobbe i kommunale helse- og oppveksttjenester som f.eks. barnehage,
skolefritidsordning, som assistenter i
skole, boliger og institusjoner for barn
og unge.
Studiet kombinerer teori og praksis,
og en praksisperiode på ca. 10 uker er
integrert i utdanningen.
– Jeg får svar på mange spørsmål
og ser helheten i det jeg
driver med.
MAY HELEN KNUTSEN
19
Studier: Helse- og oppvekst
BARSEL OG BARNEPLEIE
KURSKODE FHH07D
Etter endt utdanning har
studenten tilegnet seg kompetanse til å utføre målrettet pleie
og omsorg til barsel­k vinner,
fødende, friske nyfødte, syke
barn og deres pårørende.
Studenten har opparbeidet
seg forståelse og empati for
menneskets fysiske, psykiske,
sosiale og åndelige behov
og ressurser gjennom å være
bevisst egne kunnskaper og
ferdigheter. Studenten skal
kunne erkjenne viktigheten av
faglige og personlige grenser
og se viktigheten av tverrfaglig
samarbeid, aktuelle lovverk,
pasientrettigheter og arbeidsmiljø.
Aktuelle arbeidssteder kan
være føde- og barselavdeling,
nyfødtintensiv og barneav­de­
ling i tillegg til kommu­nale og
private institusjoner som ivaretar barn med spesielle behov.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
20
OPPVEKSTFAG
KURSKODE FHO50D
Etter endt utdanning vil
studenten ha økt sin grunn­
leggende forståelse for lover
og forskrifter som regulerer
helse- og oppvekstsektoren
og for utviklingsteori i arbeid
med aldersgruppen 0­–18 år.
Studenten vil også ha fått
kompetanse i å planlegge,
organisere, iverksette og
evaluere tiltak som utvikler
et godt oppvekstmiljø og fremmer barn og unges fysiske og
psykiske helse. Det er også et
mål at studenten skal kunne se
nødvendigheten av tverrfaglig
samarbeid og tidlig innsats for
å sikre barn og ungdom gode
oppvekstvilkår.
Etter endt utdanning kan
studenten jobbe i kommunale
helse- og oppveksttjenester
som f.eks. barnehage, skolefritidsordning, som assistenter i
skole, boliger og institusjoner
for barn og unge.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
MILJØARBEID RETTET
MOT MENNESKER MED
FUNKSJONSNEDSETTELSE
KURSKODE FHH11D/N
Etter endt utdanning vil
studenten har tilegnet seg
kompetanse i tverrfaglig
sam­arbeid som en forutsetning
for å kunne bistå brukerne til
å få en verdig hverdag til tross
for sin funksjonsned­settelse.
Studiet gir kunnskap om
miljø­arbeid i et helhetsperspektiv, som gis til brukere
med sammensatte behov.
Studenten skal etter endt
utdanning ha ferdigheter til
å identifisere brukernes
ressurser og til å benytte disse
i sin samhandling med brukeren for å fremme livskvaliteten
hos den enkelte.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
fag
LIVSSTILS- OG KRONISKE
SYKDOMMER
KURSKODE FHH13D
I samhandlingsreformen
rettes fokus mot pasient­
grupper innen rus- og
psyki­atriske lidelser, eldre
omsorgstrengende og pasienter med livsstils- og kroniske
sykdommer som KOLS,
hjerte- og kar­lidelser, diabetes
og sykelig overvekt. Denne
ut­danningen er rettet mot livs­
stils- og kroniske sykdommer.
Helsestudiene vil tilbys på
deltid over to år.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
REHABILITERING
KURSKODE FHH04D/N
Flere kurs på
neste side
Etter endt utdanning har
studenten tilegnet seg kompetanse innen rehabilitering både
på individnivå og systemnivå
og utviklet fokus på brukermedvirkning, slik at brukeren
kan få større innflytelse på sin
egen rehabiliteringsprosess.
Studenten skal kjenne til
gjeldende lover og forskrifter
og bli bevisst forskjellene innen
og mellom forvaltningsnivåene.
En viktig del av studiet er å bli
bevisst egne kunnskaper og
ferdigheter og å være i stand
til å ta initiativ til, organisere
og iverksette tiltak i samarbeid
med pasienten, pårørende og
organisasjoner m.m.
Studenten skal etter endt
utdanning være i stand til å
være personlig koordinator i
individuelle planprosesser.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
21
Studier: Helse- og oppvekst
22
KREFTOMSORG OG
LINDRENDE PLEIE
KURSKODE FHH05D/N
DEMENS OG
ALDERSPSYKIATRI
KURSKODE FHH50D
HELSE, ALDRING OG
AKTIV OMSORG
KURSKODE FHH12D/N
Etter endt utdanning skal
studenten ha god faglig
kompetanse og forstå hvordan
en kreftdiagnose kan virke
på pasient og familie, fysisk,
psykisk, sosialt og åndelig/
eksistensielt.
Gjennom studiet får
studenten kunnskap om og
ferdigheter til å benytte ulike
faginstanser, hjelpe­apparat
og andre yrkesgrupper innen
kreftomsorg og lindrende
pleie. Sosiale rettigheter og
trygdelovgivning som be­rører
den kreftsyke, familien og
arbeidsplassen er også viktige
temaer i utdanningen.
Studiet legger vekt på å
ut­vikle gode evner og ferdigheter i kommunikasjon med
pasient og pårørende. Samtidig
må studenten kunne ta initiativ
til, organisere og iverksette
tiltak med aktuelle samarbeids­
partnere.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
Etter endt utdanning vil
studenten ha tilegnet seg
kompetanse til å ha en grunnleggende omsorgsevne for å
kunne møte den enkelte bruker
der han eller hun er, på bakgrunn av innsikt i den enkeltes
livsfortelling og sykdomshistorie. Mennesker med demens
og alderspsykiatri er ingen
ensartet gruppe, og som alle
andre har de forskjellige behov
og ulike interesser det er viktig
å ta utgangspunkt i. Arbeid
med personer med demens
og alderspsykiatri må utføres
på en måte som ivaretar deres
helhetlige situasjon. Studenten
skal kjenne til hvordan helse­
tjenesten er organisert og
hvilke lover og forskrifter som
gjelder. Kunnskap om gode
kommunikasjonsteknikker,
relasjonskompetanse, samhandling og forebyggende
arbeid er også vektlagt i
studiet.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
Etter endt utdanning vil
studenten ha tilegnet seg
kompetanse til å forstå hva det
innebærer å være gammel og
hvordan man skal kartlegge
og forebygge sykdommer og
skader i alderdommen.
Studenten skal kjenne til
hvordan helsetjenesten til eldre
er organisert og hvilke lover og
forskrifter som gjelder.
En viktig del av studiet er å få
ferdigheter i å veilede eldre til
mestring og aktiv egenomsorg.
Etter studiet skal studenten
være i stand til å veilede og
lede medarbeidere, og også
kunne bidra til godt samarbeid
på tvers av etater og yrkesgrupper.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
fag
TVERRFAGLIG MILJØARBEID INNEN RUS OG
PSYKISK HELSE
KURSKODE FHH09D/N
Utdanningen er spesielt til­
passet miljøarbeid med alvorlig
psykisk syke med rusproblem
innenfor spesialisttjenesten og
kommunehelsetjenesten.
Etter endt utdanning vil
studenten ha tilegnet seg god
kunnskap i felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme,
verdier og lovverk for helseog oppvekstfagene. Studenten
har opparbeidet seg god
kunnskap og evne til å legge
til rette for ivaretakende og
effektiv kommunikasjon ut fra
behov i den enkelte pasientens
situasjon.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
studiet.
PSYKISK HELSEARBEID
OG RUSARBEID
KURSKODE FHH14/D
Flere kurs på
neste side
Etter endt utdanning vil studenten ha økt sin kompetanse
innen forebygging, behandling
og rehabilitering av mennesker
med psykiske problemer og
ruslidelser. Dette vil skje ved
bevisstgjøring om gjeldende
lovverk, betydningen av tverrfaglig samarbeid og utvikling
av samhandlingskompetanse.
Studenten har utviklet økt
trygghet i å ta initiativ til,
organisere og iverksette
tiltak sammen med brukere,
på­rørende, andre etater og
institusjoner m.m.
Etter endt utdanning kan
studenten jobbe innen psykisk
helsevern eller rusbehandling,
kommunale, statlige eller
private institusjoner.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksis/praksisprosjektperiode på ca. 10 uker
er integrert i utdanningen.
23
Studier: Helse- og oppvekst
HELSEADMINISTRASJON
KURSKODE FHH03D/N
Etter endt utdanning vil
studenten ha god kompetanse
innen administrative oppgaver
og i utvidet bruk av informasjons- og kommunikasjons­
teknologi (IKT).
Studiet legger vekt på økt
kunnskap i personaladministrasjon, økonomistyring og
kjennskap til regnskaps­rutiner.
Studenten skal også kjenne til
gjeldende lover og forskrifter
i helse, sosial og oppvekst­
sektoren.
Studenten vil ha økt sine
ferdigheter i konfliktløsing, i
kommunikasjon generelt og
i veiledning av pasienter og
pårørende.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
24
STERILFORSYNING
I HELSETJENESTEN
KURSKODE FHH10D
Dekontaminering, sterilisering
og lagerføring av tilhørende
utstyr er kalt sterilforsyning, og
er et viktig ledd i infeksjons­
forebyggende arbeid og
pasientsikkerhet.
Etter endt utdanning vil
studenten beherske arbeidsoppgaver innen sterilfor­
syning og ha kompetanse i
hvordan smitteveier brytes og
smitte­spredning hindres. Den
medisinsk-tekniske utviklingen i helsevesenet går stadig
fremover, og det benyttes
avanserte og dyre instrumenter
og utstyr i pasientbehandling
og kirurgi.
Studiet er tilpasset
profesjonsmessige premisser
og skaper samtidig rom for
studentenes utvikling og
refleksjon over egen prog­
resjon.
Studiet vil tilbys på deltid
over to år.
Studiet kombinerer teori
og praksis, og en praksis­
periode på 15 uker er integrert
i ut­danningen.
fag
VEILEDNING
KURSKODE FHH06D/N
Studenten vil gjennom
ut­danningen tilegne seg
teoretisk og praktisk kompetanse med dypere for­ståelse
av de viktigste prinsippene
og metodene i veiledning.
Kommu­nika­sjons­ferdigheter
står i fokus. Det innebærer
innsikt i og ferdigheter til å
gjennomføre veiledningsoppgaver i praksis overfor brukere/
pasienter, pårørende, elever/
studenter, samt kvalifisere til
kollegaveiledning. Bevisst­
gjøring av egen funksjon og
rolle står sentralt i utdanningen, og studenten blir oppøvd
til analytisk, kritisk og etisk
reflektert holdning til egen
og andres yrkesutøvelse.
Etter endt utdanning vil
studenten ha tilegnet seg en
bedre forståelse av hvordan
roller, gruppeprosesser og
andre faktorer påvirker samhandlingen, og benytte dette
som veileder.
Studiet kombinerer teori og
praksis, og en praksisperiode
på ca. 10 uker er integrert i
utdanningen.
VEILEDNING AV
LÆRLINGER FOR
INSTRUKTØRER OG FAGLIGE
LEDERE MED ANSVAR FOR
OPPLÆRING I BEDRIFT
KURSKODE IKKE KLAR
Med forbehold om godkjenning fra NOKUT vil dette være
et tilbud til deg med ansvar for
opplæring i bedrift uavhengig
av bransje. Kunnskapsløftet
stiller krav til innhold, dokumentasjon og vurdering av
den bedriftsbaserte fag- og
yrkesopplæringen. Det stiller
derfor krav til at instruktører og
faglige ledere har tilstrekkelig
kompetanse og kan se opplæringen i et helhetlig perspektiv.
Studieplanen er utarbeidet
med bred representasjon fra
bransjehold i arbeidsgruppen,
der opplæringskontor, lærebedrift og lærling, har bidratt
til at veilederutdanningen for
fagarbeidere er utarbeidet av
fagarbeidere.
Formål med utdanningen
er å kvalitetssikre opplæring
i bedrift gjennom å tilby en
formalisert instruktøropplæring. Målet er at studenten
skal kunne utvikle en reflektert
holdning til egen veiledningspraksis som gir best mulig
læringsutbytte for lærlinger/
lærekandidater innenfor alle
fagretninger, styrker kvaliteten
på arbeidsplassbasert opplæring og hever status for instruktører og faglige ledere med
ansvar for opplæring i bedrift.
Studiet er et halvt år fulltidsstudium, men organisert med
fire samlinger fordelt på ett år
(august til juni) og gir 30 fagskolepoeng. Undervisningen
vil bli supplert med nettbasert
støtte. Denne organiseringen
og undervisningsformen gjør
det mulig å være i jobb sam­
tidig som du tar utdanningen.
Inntakskravet er fullført og
bestått videregående opplæring med fag-/svennebrev
eller vitnemål fra videregående
skole samt to års arbeidspraksis i eget fag for å sikre relevant
bransjekunnskap og erfaring.
Det kan gjøres opptak på
grunnlag av realkompetansevurdering.
25
Studieoversikt
FAGSKOLEN OSLO AKERSHUS
FAGSKOLEN I VESTFOLD
FAGSKOLEN TINIUS OLSEN
Kabelgaten 10-12, 0580 Oslo
Postboks 6561
Etterstad, 0606 Oslo
[email protected]
09874
Avd. Rud:
www.rud.vgs.no
Avd. Strømmen:
www.strommen.vgs.no
Avd. Bjørkelangen:
www.bjorkelangen.vgs.no
Skippergt. 6,
3187 Horten
Postboks 365
3193 Horten
[email protected]
33 07 90 00
33 07 90 60 (faks)
Tinius Olsensgate 1,
3611 Kongsberg
Postboks 424
3604 Kongsberg
[email protected]
32 86 76 00
32 86 76 50 (faks)
HELSE- OG OPPVEKSTFAG
HELSE- OG OPPVEKSTFAG
FHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeid
FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg
FHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleie
HELSE- OG OPPVEKSTFAG
FHH14 D Psykisk helsearbeid og
rusarbeid
FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg
FHH03 D Helseadministrasjon
FHH50 D Demens og alderspsykiatri
FHH04 DRehabilitering
FHO50 DOppvekstfag
FHH10 D Sterilforsyning for helse-
tjenesten
VEILEDNING
FHH06 D Veiledning
KOMMER Veiledning av lærlinger
for instruktører og faglige
ledere med ansvar
for opplæring i bedrift
26
D=deltid N=nettbasert
FAGSKOLEN TELEMARK
ØSTFOLD FAGSKOLE
Kjølnes ring 26
3918 Porsgrunn
[email protected]
35 91 77 50
35 57 03 80 (faks)
Kobberslagerstredet 1
1671 Kråkerøy
Postboks 884, 1670 Kråkerøy
[email protected]
69 38 13 00
HELSE- OG OPPVEKSTFAG
HELSE- OG OPPVEKSTFAG
FHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeid
FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg
FHH12 N Helse, aldring og
aktiv omsorg
FHH05 D Kreftomsorg og
lindrende pleie
FHH06 D Veiledning
FHH14 D Psykisk helsearbeid og
rusarbeid FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg
FHH03 D Helseadministrasjon
FHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleie FHH07 D Barsel og barnepleie
FHH13 D Livsstils- og kroniske
sykdommer
FAGSKOLEN INNLANDET,
GJØVIK
Teknologiveien 12
2815 Gjøvik
[email protected]
61 14 54 00
61 14 54 01 (faks)
HELSE- OG OPPVEKSTFAG
Andre tilbud
Fagskolene
har flere typer
utdanning
med kortere
studietid. Sjekk
nettsidene via
fagskolene.no
for nærmere
informasjon.
FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg
FHH12 N Helse, aldring og aktiv omsorg
FHH03 DHelseadministrasjon
FHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleie
FHH07 D Barsel og barnepleie
FHH06 DVeiledning
FHH04 DRehabilitering
FHH50 D Demens og alderspsykiatri
FHO50 DOppvekstfag
FHH09 D Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse
27
DESIGN, TEKST OG FOTO: Millimeterpress as
www.fagskolene.no