ØKOKRIMs trusselvurdering 2013-2014

Trusselvurdering
økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2013–2014
UNDERTEMA I TEMA
FOROrD5
Innledning7
Formål og struktur
Datagrunnlag
7
7
Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten
9
Samfunnsutvikling
Teknologisk utvikling
Økonomisk utvikling
Miljøutvikling
Politisk utvikling
9
10
11
12
12
Utfordringer på tvers av kriminalitetsområder
Tilretteleggende faktorer
15
Motiver for å begå kriminalitet
Utviklingen av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
Statistikk og mørketall
15
16
19
19
Risikovurdering
22
Økonomisk kriminalitet
23
Skattekriminalitet24
Korrupsjon
24
Avgiftskriminalitet
25
Trygdebedragerier
25
Verdipapirkriminalitet
26
Heleri og hvitvasking
26
Subsidiekriminalitet
27
Bedrageri
27
Piratkopierte produkter og varemerkeforfalskning 28
Konkurransekriminalitet
28
Konkurskriminalitet
29
Økonomisk utroskap og underslag
29
Regnskapsovertredelser
30
Miljøkriminalitet
30
Arbeidsmiljøkriminalitet
30
Forurensningskriminalitet
31
Naturkriminalitet
32
Fiskerikriminalitet
32
Kunst- og kulturminnekriminalitet
34
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 3
Forord
ØKOKRIM har over flere år utarbeidet trendrapporter som er ment å
gi et samlet inntrykk av kriminalitetsutviklingen innenfor enhetens
ansvarsområder. I januar 2011 utkom den første trusselvurderingen
hvor ulike kriminalitetskategorier ble vektet i en risikomatrise.
Denne trusselvurderingen er en videreføring av trusselvurderingen
fra januar 2011.
indikasjoner på at kriminalitetstrykket vil bli mindre i løpet av de neste
to årene. Og utviklingen i retning av at kriminaliteten blir stadig mer
kompleks, fortsetter.
Takk til politidistriktenes økoteam, kontrollorganer og andre som har
bidratt med fakta til rapporten.
18. desember 2012
Arbeidet med trusselvurderingen gir grunnlag for å si på overordnet
plan at kriminalitetstruslene innenfor ØKOKRIMs ansvarsområder
iallfall ikke er mindre i dag enn de var for to år siden. Det er heller ikke
Trond Eirik Schea
ØKOKRIM-sjef
Innledning
Formål og struktur
ØKOKRIMs trusselvurdering for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2013–2014 har som formål å
• beskrive samfunnsutvikling som kan påvirke den økonomiske
kriminaliteten og miljøkriminaliteten
• gi oversikt over hovedutfordringer og trender innen økonomisk
kriminalitet og miljøkriminalitet
• vise hvilke utfordringer som er de største innenfor dette området
• gi kunnskapsgrunnlag for prioritering av ØKOKRIMs innsats
• gi grunnlag for prioriteringer i politidistriktene
Denne trusselvurderingen bygger på ØKOKRIMs trusselvurdering for
2011–2012, der vi presenterte en dypere gjennomgang av kriminaliteten
og aktørene innen de enkelte kriminalitetsområdene. Kriminaliteten
politiet og kontrollorganene har kjennskap til, er relativt stabil over
tid. Datainnsamlingen til denne analysen avdekker få store endringer
fra det som er beskrevet i tidligere trusselvurderinger. I stedet for å
gjenta tidligere beskrivelser velger vi her å gi en noe mer kortfattet og
punktvis fremstilling av hovedutfordringer, trender og endringer innen
de enkelte kriminalitetsområdene. For mer detaljerte beskrivelser av
hvem, hva, hvor, når og hvordan viser vi til ØKOKRIMs trusselvurdering
for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012 / finnes på
ØKOKRIMs hjemmesider.1
Rapporten vil først behandle samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten og utfordringer på tvers av kriminalitetsområder (pkt. 2 og 3).
Deretter beskrives kriminalitetsutviklingen for økonomisk kriminalitet
og miljøkriminalitet (pkt. 4).
Datagrunnlag
Datamaterialet til denne trusselvurderingen bygger på innsamlet
informasjon fra politidistriktene2, ØKOKRIM, Kripos, Skattedirektoratet,
NAV, Toll- og avgiftsdirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet,
Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet,
Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Riksantikvaren. I tillegg er det hentet
inn aktuell informasjon fra andre kontrollorganisasjoner, interesseorganisasjoner, ulike nasjonale og internasjonale politiorganisasjoner,
forskning, undersøkelser og åpne kilder.
ØKOKRIM har gjennomført en risikovurdering for kriminaliteten innen
vårt ansvarsområde, der sannsynligheten for og konsekvensen av de
ulike kriminalitetstypene er vurdert i forhold til hverandre.3
1www.okokrim.no/artikler/trender
2 Mottatt fra følgende politidistrikt: Oslo, Østfold, Romerike, Asker og Bærum, Hedmark,
Gudbrandsdal, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Helgeland, Midtre Hålogaland, Øst-Finnmark og Vest-Finnmark.
3 Metoden for risikovurderingen er beskrevet i ØKOKRIMs trusselvurdering for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012 i appendiks III, Manual for risikomodell.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 7
Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten
Kriminalitet foregår ikke isolert, men er en del – og delvis et speil – av
samfunnet. En må dermed vurdere samfunnsutviklingen for å kunne
peke på hva som kan forventes av utvikling innen ulike kriminalitetsområder.
Politiet har nylig utarbeidet en omverdensanalyse som tar for seg
hvordan globale og nasjonale trender kan påvirke samfunnsforhold og
kriminalitetsutvikling i Norge.4 Omverdensanalysen tar utgangspunkt
i fem hovedfaktorer som mulige drivere for fremtidig kriminalitetsutvikling. Faktorene er samfunnsmessige, teknologiske, økonomiske,
miljømessige og politiske forhold.5 I dette kapitlet trekker vi frem og
utdyper utviklingstrekk fra omverdensanalysen som sannsynligvis får
betydning for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Samfunnsutvikling
• V
erdens befolkning har vokst fra 2,5 milliarder mennesker i 1950
til over syv milliarder i 2011. I Norge har folketallet passert fem
millioner mennesker, og Statistisk Sentralbyrås fremskrivninger
indikerer at det kan nærme seg syv millioner mennesker i løpet
av de neste femti årene. Det vil alltid finne sted en viss mengde
kriminalitet i et samfunn. Flere mennesker vil bety at det vil bli
flere aktører som kan utøve kriminalitet.
• D
et skjer en urbanisering i verden og Norge. Nær 80 prosent
av befolkningen i Norge bor i tettsteder. Urbanisering vil kunne
skape utfordringer i form av økt vinningskriminalitet og annen
typisk storbykriminalitet.
• Immigrasjon til Europa og Norge øker. Statistisk Sentralbyrå
forventer en økning i antallet innvandrere til Norge de neste
femti årene.6 Økningen antas hovedsakelig å komme fra fattigere land7, men også fra andre vestlige land8 og EU-land
i Øst-Europa9. Hvis de forventede fremskrivningene inntreffer, vil
omkring hver fjerde borger være innvandrer eller norskfødt barn
av to innvandrerforeldre i 2060. Den økte innvandringen til Europa og Norge må ses i sammenheng med eldrebølgen i Norge
og passer godt med Norges behov for tilførsel av arbeidskraft
og kompetanse fra andre land. I tillegg til ønsket arbeidskraft
vil imidlertid økt innvandring også føre med seg kriminalitet.
Den materielle rikdommen og de gode velferdsordningene
som finnes i Norge, kan virke attraktive for utlendinger som
bevisst søker ut for å begå kriminalitet, særlig da tradisjonelle
vinningslovbrudd og bedragerier.
• D
et er mange ulovlige innvandrere i Schengen-området, men
det er en antatt nedgang i antallet. Det å oppholde seg ulovlig
i et land er i seg selv et lovbrudd. I tillegg fordrer ulovlig opphold ulovlige inntekter til livsopphold, noe som gjør at ulovlige
innvandrere er sårbare for å bli utnyttet. Ulovlige innvandrere
kan knyttes til ulike former for kriminalitet, både som utøvere og
ofre. Eksempler på slike kriminalitetsformer er menneskehandel,
sosial dumping, svart arbeid og ulike former for vinningskriminalitet.
• Ø
kende globalisering utgjør en stor utfordring for kriminalitetsbekjempelsen. Det er forventet at den grensekryssende
kriminaliteten, i form av internasjonale organiserte kriminelle
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 9
Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten I TEKNOLOGISK UTVIKLING
nettverk, vil øke i omfang. Nettverkene synes i større grad å operere på tvers av landegrenser, samtidig som de også etablerer
seg innen det enkelte land. Nettverkene er velorganiserte og
tilpasser kriminaliteten til de forutsetninger og muligheter som
råder. Utenlandske nettverk har gjerne landsmenn i de enkelte
landene som vitende eller uvitende benyttes som kontaktpersoner og tilretteleggere for kriminaliteten.10
• N
ordmenn er stort sett velstående i forhold til mange innvandrere som kommer til landet. Det bør jobbes aktivt for å hindre
at det utvikler seg en sosial aksept av utnyttelse av mennesker
i sårbare situasjoner, særlig utnyttelse av rimelig arbeidskraft
på en ulovlig måte. Slik oppmerksomhet bør rettes både mot
privatpersoner og næringslivet. Det er sannsynlig at særlig
virksomheter i konkurranseutsatte bransjer lettere kan være tilbøyelige til å utnytte situasjonen for å kunne presse ned prisene
på sine produkter. Det er også viktig at politiet og samfunnet
for øvrig har oppmerksomhet rettet mot disse utfordringene,
og at de ikke nedprioriteres til fordel for bekjempelse av mer
tradisjonell kriminalitet.
• For å kunne dra nytte av fordelene med et mer sammensatt
samfunn er det nødvendig med tydelighet, åpenhet og fleksibilitet med hensyn til krav og forventninger. Vår juridiske og
moralske forståelse blir utfordret, noe som også vil kunne utfordre tilliten til offentlige myndigheter. Mangelfull oppfølging/
håndheving av lovgivning kan medføre redusert forståelse og
respekt for reglene.
• Samfunnsansvar har etter hvert blitt en virksom faktor for bekjempelse av kriminalitet. Bedrifter er opptatt av omdømmet,
og bevisstheten rundt lovbrudd i flere sektorer er voksende.
Bedriftenes rutiner for intern kontroll styrkes, samtidig som fokus
på etikk blir større. Mange norske bedrifter arbeider med «Corporate Sosial Responsiblility» (CSR)11 og Regjeringen fremmet
i 2009 en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar
i en global økonomi12.
Teknologisk utvikling
• Dagens samfunn er preget av aktiv bruk av kommunikasjonsteknologi. I 2011 var det 2,2 milliarder internettbrukere i verden.
10 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
Mer enn 90 prosent av den norske befolkningen hadde tilgang
til datamaskin og Internett hjemme i 2010. Halvparten var innom
et nettsamfunn i løpet av en uke (betraktelig høyere tall for
aldersgruppen 16–24 år), og over 60 prosent benyttet Internett
til banktjenester, varekjøp og lignende.
• S
tadig mer informasjon blir delt av flere, og informasjonen blir
hurtigere videreformidlet. Den store utbredelsen av kommunikasjonsteknologi, utviklingen av enklere brukergrensesnitt,
økt kapasitet og større mobilitet på grunn av multifunksjonsapparater er forklaringen på dette. Norge er et åpent samfunn,
der for eksempel adresser, likningsinformasjon, informasjon
om selskaper, sikkerhetsstrukturer for bygg med mer ofte
er åpent tilgjengelig. En tradisjon med lite fokus på risiko- og
sårbarhetstenkning, sammen med åpenheten i samfunnet,
gjør det lett å planlegge kriminell aktivitet i Norge med dagens
kommunikasjonsteknologi.
• T eknologiutviklingen har resultert i IKT-kriminalitet rettet mot
datasystemer og/eller datanettverk, og den har gitt kriminelle
nye verktøy for å begå tradisjonell kriminalitet, som for eksempel bedragerier via Internett. Utviklingen innen teknologi
gir mange fordeler for kriminelle. Blant annet tilgang til uante
mengder informasjon, «eliminering» av geografiske grenser
eller avstander, redusert nærhet mellom gjerningsperson og
offer, større mulighet for anonymisering/tilsløring, mulighet
for raskere mobilisering, raske pengetransaksjoner og rask
opprettelse av selskaper.
• V
ia Internett kan man hurtig knytte kontakter og skape nettverk. På denne måten kan de kriminelle utnytte hverandres
kunnskaper og muligheter, og med enkle grep organisere den
økonomiske kriminaliteten. Det fins et velfungerende marked
for kjøp og salg av informasjon på Internett, for eksempel informasjon om stjålne kredittkort, bankkontoer og koder og mulige
modi for kriminell aktivitet. Utbudet av tjenester for personer
som ønsker å begå økonomisk kriminalitet, har blitt større, og
de kriminelles logistikk er forenklet.
• Ny teknologi gir også muligheter som kan utnyttes av politiet:
økte informasjonsmengder, bedre transparens (for eksempel
er kun seks prosent av varehandel i dag kontanthandel), flere
sporsteder og bedre teknologiske hjelpemidler. Dette fordrer
Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten I ØKONOMISK UTVIKLING
imidlertid at politiet nyttiggjør seg muligheten og følger både
faglig og teknologisk utvikling. Teknologiutviklingen krever også
større grad av internasjonalt samarbeid og harmonisering av
lovverk og myndighetsutøvelse, for teknologiske hjelpemidler
skaper en globalisering av kriminaliteten som ikke er bundet
av nasjonale jurisdiksjoner.
• Finansuroen som rammet europeiske land i 2008, førte til fall
i BNP i 2009, men dette fallet ble delvis hentet inn i 2010. I 2011
ble imidlertid den økonomiske veksten igjen redusert. Statistisk
sentralbyrå forventer at statsgjeldkrisen vil prege den økonomiske utviklingen, og at det vil være en lang periode med
svært lave renter, høy arbeidsledighet og svært svak økonomisk
vekst i Europa. Først i 2014 forventer SSB at konjunkturene vil
peke oppover. På bakgrunn av hvordan krisen har rammet de
ulike europeiske landene ved inngangen av 2012, forventes det
at veksten i økonomi og lønn vil være svakere i sørlige deler av
Europa enn for landene i nord. Dette kan føre til økt arbeidsinnvandring fra sør, der det godt utbygde norske velferdssystemet
kan virke attraktivt å utnytte for visse mennesker i vanskelige
situasjoner.
Økonomisk utvikling
• Gjennom økt handel, investeringer på tvers av nasjonale grenser,
rask spredning av ny teknologi, migrasjon og friere kapitalflyt
blir nasjonale økonomier integrert i en hastighet og et omfang
som verden ikke har erfart tidligere. Den norske økonomien er
liten og åpen, og Norge har også betydelige økonomiske interesser i utlandet. Det betyr at den norske økonomien er sårbar
for kriminalitet som begås i andre deler av verden.
• Den økonomiske og politiske maktbalansen mellom stormakter
i verden er i endring. USA og Europa opplever lav økonomisk
vekst i bruttonasjonalproduktet, mens raskt voksende økonomier som Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, kan vise
til betydelig økonomisk fremgang. Videre vekst i verdensøkonomien er sterkt avhengig av at Vesten og vekstlandene klarer
å etablere hensiktsmessige arenaer for global samhandling.
Når nye økonomiske maktsentra oppstår, vil andre økonomiske
og kulturelle samfunnsstrukturer ligge til grunn enn det vi er
vant med i Vesten. Endringene vil trolig også føre til utvikling
av nye finansielle produkter, som kan gi nye arenaer og/eller
former for økonomisk kriminalitet. Dette fordrer at både politiet
og ansvarlige kontrollmyndigheter har tilstrekkelig kunnskap
om finansiell virksomhet og ulike kulturers tilnærming til økonomisk kriminalitet.
• Norske selskaper som etablerer seg i utlandet, må tilpasse seg
kulturen for forretningsdrift i det aktuelle landet. Erfaringer viser
at flere selskaper opplever å bli trukket inn i kriminalitet i utlandet,
med eller uten eget vitende, blant annet gjennom korrupsjon og
utpressing. Forretningsetikken utfordres når nye internasjonale
økonomiske relasjoner etableres, og det kan være en utfordring at
ukulturer for forretningsførsel kan smitte over fra land til land. Mer
utbredt handel med land med en betydelig svart økonomi vil også
kunne stimulere til tilsvarende utvikling av svart økonomi i Norge.
• Uro på finansmarkedene skaper generelt større svingninger
i aksjekursene, slik at nyheter og rykter om bestemte selskaper
får større innflytelse på aksjekursene enn hvis markedene er
mer stabile. Dette fører til at misbrukspotensialet blir høyere.
Samtidig skaper det utfordringer for børsens kontrollsystemer
ved at en får et større antall advarsler og det blir vanskeligere
å identifisere de mistenkelige handlene. Dermed blir det lettere
for de kriminelle å skjule sine handlinger.
• Også norsk økonomi ble rammet av finanskrisen i 2008–2009.
Høy valutakurs og svak vekst i markedene for tradisjonell norsk
eksport fører til vansker for deler av konkurranseutsatt næringsliv. Over tid kan lønnsomheten bli for lav til at disse aktørene kan
overleve i Norge, eller de kan oppleve å prise seg ut av markedet.
Det er lett å se for seg et scenario der næringsaktørers terskel
for å tøye regler og eventuelt begå kriminalitet blir lavere for å
sikre videre drift og redde selskaper som havner i anstrengte
økonomiske situasjoner. Slik kriminalitet forekommer i ulike
former, men det å benytte svart arbeidskraft og manipulere
regnskaper synes kanskje særlig utbredt.
• Ett scenario som ses i Europa, er at profesjonelle kriminelle tar
over virksomheter som har kommet i en vanskelig økonomisk
situasjon på grunn av lavkonjunktur. Foretakene synes å ha blitt
mer mottakelige for å samarbeide med kriminelle for å redde
selskapet over krisen. Blant annet har selskaper tatt opp lån
til ågerrenter og til slutt måttet selge hele virksomheten. På
denne måten kan profesjonelle kriminelle få tilgang til legale
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 11
Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten I MILJØUTVIKLING
virksomheter, og disse kan utnyttes for hvitvasking og annen
økonomisk kriminalitet.
Miljøutvikling
• Befolkningsvekst, økt velstand, økt forbruk og økonomisk vekst
på bekostning av miljøet fører til utarming av økosystemene.
Fremskrivninger av befolkningsvekst, forbruk og klimaendringer viser at det innen 2030 ville vært behov for to planeters
produktive kapasitet for å møte våre behov.13 Det har vært økt
politisk og sosialt fokus på miljøutfordringer de siste tiårene,
men undersøkelser viser at oppmerksomheten nå synes å
være avtagende. Dette gjelder også for Norge, og særlig blant
ungdom.14 Lavere oppmerksomhet og interesse fra publikum
på et område der kriminalitet er vanskelig å oppdage, fordrer
ytterligere oppmerksomhet og kunnskap fra politiets og aktuelle
kontrollorganers side.
• Internasjonale satsninger for å fremme positive miljøtiltak har
skapt nye kriminelle markeder, som for eksempel markeder
for klimakvoter og el-sertifikater / grønne sertifikater (som skal
fremme lønnsomhet i produksjon av fornybar energi). European
Power Exchanges har også pekt på det nordiske energimarkedet
som et område som kan være sårbart for svindel.15
• F orbruk og velstand fører til kraftig økning av avfallsmengden. Statistisk Sentralbyrås oversikt viser at avfallsmengden
i Norge var over 30 prosent større i 2010 enn i 1995. Særlig
elektronisk avfall har skapt en utfordring. Globalt kastes det
omkring 40 millioner tonn elektronisk avfall hvert år.16 Avfallet
eksporteres i stor grad fra rike til fattigere land, som ofte ikke
håndterer avfallet på en forsvarlig måte. Dette medfører både
store miljøutfordringer og helsefare for dem som jobber med
avfallet. Europol påpeker at ulovlig håndtering av avfall er en av
de raskest voksende nye kriminalitetsområder, der organiserte
kriminelle grupper utnytter mulighetene ved lav oppdagelsesrisiko og høy fortjenestemargin.17
• M
ange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne som følge
av forurensning, klimaendringer, fysiske inngrep og/eller endring
i bruk av arealer. Det biologiske mangfoldet er en nødvendighet
for at kretsløpene i naturen og økosystemene skal oppretthol-
12 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
des. I en FN-rapport advares det om at det biologiske mangfoldet avtar i en hastighet som verden aldri før har sett.18 Det er
et globalt marked for handel med truede arter, der organiserte
kriminelle miljøer skal være involvert, siden kriminaliteten er
forbundet med lav oppdagelsesrisiko og høy fortjeneste.
Politisk utvikling
• EU er i dag preget av økonomisk, politisk og sosial uro. Derfor
kan EU bli mer opptatt av interne forhold og få mindre fokus
på å etablere ordninger og avtaler med stater utenfor unionen.
Dette kan få betydning for blant annet norsk justispolitikk
og politisamarbeid med andre land. Det har for eksempel vært
krevende for Norge å oppnå avtale med EU om overføring
av domfelte. Norge har derfor inngått bilaterale avtaler om
soningsoverføring med noen av EUs medlemstater.
• EUs betalingstjenestedirektiv fra 2010 har fått store konsekvenser for pengeoverføringsmarkedet i Norge. Tidligere var
det bare mulig å overføre penger lovlig gjennom banker og
vekslingskontorer. Betalingstjenestedirektivet har imidlertid
åpnet for at pengeoverføringsselskaper kan ha agentnettverk. På denne måten kan små aktører innen varehandel og
tjenesteyting tilby pengeoverføringstjenester. Det er per i dag
store utfordringer knyttet til ivaretakelsen av det lovpålagte
antihvitvaskingsarbeidet blant mange av disse aktørene.
Dette medfører at tjenestene er mer sårbare for utnyttelse
i forbindelse med hvitvasking. I Sverige har man indikasjoner
på at kriminelle har innflytelse over virksomheter som driver
med valutaveksling og betalingsformidling.19 Når de kriminelle
kan blande hvite og svarte penger i en legal virksomhet, blir
arbeidet med å avdekke hvitvasking av utbytte fra kriminelle
handlinger langt vanskeligere.
• Norge samarbeider med en rekke land og internasjonale organisasjoner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Åpne
grenser og mer mobil kriminalitet fordrer godt internasjonalt
politisamarbeid. Schengens yttergrensekontroll vil trolig
styrkes som svar på den økte trafikken inn og ut av området.
• Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) preges det norske
trusselbildet av radikalisering.20 Erfaring fra andre land viser at
Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten I POLITISK UTVIKLING
kombinasjonen av innvandring og urbanisering kan gi grobunn
for etablering av radikale og ekstreme miljøer. Radikalisering
kan føre til en økning i antallet voldelige ekstremister som kan
utføre terrorangrep. Finansiering av terrorvirksomhet skjer
normalt gjennom annen kriminell aktivitet og krever således
oppmerksomhet fra politiet også ut over PST.
• P
olitiet er avhengig av samarbeid med andre forvaltningsorganer som arbeider med kontroll på økonomi- og miljøområdet. Politiets sakstilfang speiler i stor grad kontrollorganenes
anmeldelsesmønster. Det har over tid utviklet seg et økende
misforhold mellom kontrollressurser utenfor politiet og ressurser avsatt til etterforskning og påtalemessig oppfølgning av
økonomi- og miljøsaker i politiet. Dette fører til at anmeldelser
4 Politidirektoratet, Politiets omverdensanalyse, Oslo, 2012.
5 Faktorene bygger på en såkalt STØMP-modell.
6 Statistisk sentralbyrå, Økende befolkningsvekst noen år til. Juni 2011.
7 Land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania (unntatt Australia og New Zealand) og land i Europa som ikke er med i EU/EØS/EFTA – omtalt som «landgruppe 3» av Statistisk sentralbyrå.
8 Land i EU/EØS/EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand – omtalt som «landgruppe 1» av Statistisk sentralbyrå.
9 Omtalt som «landgruppe 2» av Statistisk sentralbyrå.
10 Ekobrottsmyndigheten; Underrättelsebild 2012.
11www.csrnorge.no
hoper seg opp hos politiet, samtidig som kontrollorganene ofte
velger å ikke anmelde saker til politiet siden de har erfaring
med at saker likevel blir henlagt.
• I Norge er det stor enighet om at det er den offentlige justissektoren som skal sørge for lov og orden. Det har samtidig
vært en sterk vekst i bruk av private aktører på flere områder,
ikke minst innen sikkerhet og privat granskning av misligheter.
Dette kan gi uønskede konsekvenser, som mindre objektivitet.
Granskere jobber på oppdrag for selskapene som skal granskes for urettmessig aktivitet, og de kan dermed komme i en
lojalitetskonflikt mellom oppdragsgiver og oppdraget. Det er
grunn til å anta at langt fra alle alvorlige lovbrudd som avdekkes gjennom gransking, kommer til myndighetenes kunnskap.
12 St. meld.nr. 10 (2008–2009)
13 Pollard, D, R. Almond, E. Duncan, M. Grooten, L. Hadeed, B. Jefferies og R. McLellan: The Living Planet Report 2010. WWF 2010.
14 Rees, D: TNS Gallups Klimabarometer 2011.
15 EuroPex: Seminar i regi av FISCALIS-programmet i EU-kommisjonen – VAT Fraud Risks in Carbon and Enegy Markets. Amsterdam, 30. juni–1. juli 2010.
16 Royal Canadian Mounted Police: Environmental Scan 2011.
17Europol: OC-Scan. Policy Brief for Threat Notice 2008-2011. Den Haag, June 2011.
18 Convention on Biological Diversity. 2010. http://www.cbd.intgbo3/?puv=6667&section=6673
19Ekobrottsmyndigheten: Underrättrelsebild 2012
20 Politiets sikkerhetstjeneste: Åpen trusselvurdering 2012.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 13
Utfordringer på tvers av kriminalitetsområder
Tilretteleggende faktorer
Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet påvirkes av en del generelle faktorer som går på tvers av kriminalitetsområder – enten som
tilretteleggende faktorer eller som konsekvenser av kriminaliteten.
Faktorene illustrerer sammenhenger i kriminaliteten og belyses
her samlet.
• K riminaliteten foregår ofte i sammenheng med eller i ly av ellers lovlig virksomhet. Dette kan føre til at både avdekking og
etterforsking kan bli mer krevende. Eksempler på slike forhold
kan være kriminalitet som begås ved hjelp av
* fagfolk som advokater, revisorer, regnskapsførere, takstmenn, finanseksperter, speditører med flere, som gjennom
sin spisskompetanse kan bidra med kunnskap, informasjon eller direkte planlegging og/eller gjennomføring av
kriminelle handlinger
* u
tro tjenere innen aktuelle bransjer som kan gi tilgang til
eller skjule informasjon, gi tillatelser på uriktig grunnlag
eller legge til rette på andre måter
* infiltrasjon i foretak/etater/organisasjoner for tilgang til sikkerhetsrutiner, kundeopplysninger eller forretningssensitiv
informasjon
* falske eller uriktige dokumenter som avtaler, verdivurde-
ringer, regnskapspapirer, lånepapirer, personopplysninger
med mer som gir en uriktig fremstilling av hvem aktøren er,
selskapets status, varens verdi, eller hva som foregår
* s tråmenn, dekkselskaper og/eller selskapsstrukturer som
kan benyttes til å utføre/tilsløre hele eller deler av de kriminelle handlingene, noe som vanskeliggjør sporing av
transaksjoner og reelle bakmenn
* internasjonale forgreninger, noe som skaper utfordringer
i form av geografisk avstand, ulike jurisdiksjoner, språk
og kulturer
* land med stor grad av sekretesse for å skjule virksomhet
og plassere utbytte. Per i dag er det begrensede krav til
norske selskaper om å gjøre rede for sine utenlandske
selskapers økonomi. Norske selskaper kan dermed unngå
åpenhet om store deler av sin virksomhet ved å etablere
datterselskaper i sekretessejurisdiksjoner.21
• Høyt tempo i etablering/nedlegging av selskaper kan gjøre det
utfordrende for politiet og kontrolletatene å forfølge lovbrudd
før selskapet er oppløst.
• T eknologisk utvikling gir stadig nye arenaer og nye hjelpemidler for å begå kriminalitet. Dette er beskrevet i kapittelet om
teknologisk utvikling under «Samfunnsfaktorer som påvirker
kriminalitetsutviklingen».
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 15
Utfordringer på tvers av kriminalitetsområder I MOTIVER FOR Å BEGÅ KRIMINALITET
• Det synes som om tradisjonelle kriminelle aktører i økende
grad søker seg mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, der oppdagelsesrisikoen er lav og fortjenestepotensialet
høyt. Ekobrottsmyndigheten (EBM) i Sverige peker på at den
økonomiske kriminaliteten synes å bli grovere, og at kriminalitetsformen inngår som element i tradisjonell organisert kriminalitet i større grad enn tidligere. EBM påpeker blant annet at
tradisjonelle yrkeskriminelle etablerer seg i næringsvirksomhet
og benytter personer med erfaring fra økonomisk kriminalitet
som konsulenter. I tillegg har de avdekket saker der ulike former for økonomisk kriminalitet er begått for å finansiere øvrig
virksomhet innen kriminelle nettverk. EBM erfarer at kriminelle
konstellasjoner synes å være mer fleksibelt sammensatt og
ha høyere kapasitet enn tidligere.22
• E
ndringene i aksje- og revisorloven i 2011, med lavere krav til
aksjekapital og bortfall av revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper, gir færre kontrollmuligheter og kan således være
tilretteleggende for økonomisk kriminalitet. Skattemyndighetene
informerer om at en fjerdedel av de små foretakene allerede
har valgt bort revisjon.23
sjon eller muntlige avtaler på handelstidspunktet. Der det ikke
er noen fysiske spor av kriminaliteten, vil utbyttet også ofte
fremstå som legitimt og dermed ikke utgjøre noe sporsted.
Det vil være store mørketall for kriminalitet basert på «taus
kunnskap» i og med at det er vanskelig både å avdekke og
bevise lovbruddet.
Motiver for å begå kriminalitet
Personer som begår økonomisk kriminalitet, blir ofte fremstilt som
rasjonelle aktører som begår kriminalitet i vinnings hensikt. Erfaring
viser da også at vinning/fortjeneste som oftest er det overordnede
målet for denne typen kriminelle handlinger, men oppfatningen av
hva som er vinning/fortjeneste, er ofte nyansert. Å søke å forstå motivet for en kriminell handling er et sentralt tema i etterforskning og
påtale av en person for å belyse subjektiv skyld. Det kan imidlertid
også være hensiktsmessig å søke kunnskap om ulike motiver i et
forebyggende perspektiv. Det å forstå motivasjonen gir politiet og
kontrollmyndighetene bedre forutsetninger for å iverksette målrettede
tiltak og reaksjoner.
• E nkeltaktørene er ansvarlige for å følge regelverket på økonomiog miljøområdet. Kontrolletatene overlater derfor i stor grad
til aktørene å gjennomføre nødvendige tiltak samt iverksette
egenkontroll og selvdeklarasjon. Dette begrenser oppdagelsesrisikoen for dem som ønsker å begå ulovlige handlinger.
Imidlertid synes det nå å være en utvikling i retning av strengere
kontroll både i form (risikobasert og uanmeldt) og omfang. Dette
vil trolig i større grad avdekke ulovlig virksomhet.
Motivene for kriminelle handlinger er som regel individuelle, og de kan
være sammensatte. Vi vil her peke på ulike motivasjonsfaktorer som
har betydning for hvordan myndighetene kan arbeide for å hindre eller
begrense kriminell aktivitet.24 Motivene kan ha følgende karakteristika
eller kombinasjoner av disse:
• Den tillitsbaserte velferdsmodellen i Norge utfordres av kriminalitet. Stor sosial aksept for skatte- og trygdebedrageri som
gjelder mindre summer, gir totalt sett en stor nasjonaløkonomisk belastning.
• D
esperasjon / opplevd tvangssituasjon – Kriminaliteten som
respons på vanskeligheter, for eksempel manglende ressurser
eller oppdrag. Man føler seg mer eller mindre tvunget til å begå
kriminalitet, for eksempel for å kunne gjennomføre påbegynte
forretninger eller overleve i et marked.
• Så å si all kriminalitet i næringslivet kan virke konkurransevridende, noe som kan underminere både evnen til og motivasjonen for å drive lovlig næringsvirksomhet.
• E
nkelte typer kriminalitet er særlig vanskelige å oppdage og
forfølge fordi de kriminelle handlingene normalt ikke etterlater
avslørende spor. Dette gjelder spesielt for verdipapirkriminalitet,
konkurransekriminalitet og korrupsjon. Det eneste som kan
avsløre ulovlige handlinger i slike saker, er tilgang på informa-
16 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
• Bevisst og rasjonelt – Det å tilegne seg et gode på rettstridig
vis er selve drivkraften.
• T ilfeldigheter – Man oppdager og misbruker oppdukkende muligheter til å tjene penger eller spare utgifter, uten at lovbruddet
som sådan nødvendigvis har vært målsettingen. Eksempelet
er leilighetsvis svart betaling.
gennytte – Man vil verne egne interesser på bekostning av
• E
samfunnsinteresser, for eksempel ved overtredelser av regler
om vern av kulturminner.
Utfordringer på tvers av kriminalitetsområder I MOTIVER FOR Å BEGÅ KRIMINALITET
Eksemplene over viser at det er stor variasjon i motiver for kriminalitet,
noe som fordrer et bredt spekter av tilnærmingsmåter fra politiet og
kontrollmyndighetene. Det kreves andre virkemidler for å forebygge kriminalitet som begås av en profesjonell kriminell aktør, enn en aktør som
tilfeldig misbruker muligheter som byr seg fordi andre gjør det samme
og slipper unna med lovbruddene. Adekvat reaksjon er viktig for å sikre
god preventiv effekt.
21 Transparency International Norge: Norges integritetssystem – ikke helt perfekt.
Oslo, 2012.
22Ekobrottsmyndigheten: Underrättelsebild 2012.
23 Skatteetatens analysenytt, 02/12.
24 Dette bygger på drøftinger fra et refleksjonsmøte med deltakere fra ØKOKRIM, Kripos, skattemyndighetene, Tollvesenet og NAV i august 2012.
25 Professor Petter Gottschalk, Handelshøyskolen BI: Hvitsnippforbryternes nøytraliserings teknikker i NØF info nr. 4/2010
Noe annet enn motiv, men beslektet, er spørsmålet om hvordan personer
som har begått økonomisk kriminalitet forklarer sine handlinger. Som
beskrevet av Gottschalk, er det ikke uvanlig med nøytraliseringsteknikker
og argumenter om at alle andre gjør det samme og at man følte seg
berettiget til å foreta den lovstridige handlingen.25
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 17
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet
og miljøkriminalitet
Statistikk og mørketall
Figur 1: Anmeldte lovbrudd, 2011
Kilde: SSB kriminalstatistikk
I 2011 ble det anmeldt omkring 380 000 lovbrudd. Historisk har det
vært en økning i antallet anmeldte lovbrudd helt frem til 2002, men
siden har det vært en nedgang på 13 prosent frem til 2011. Det er særlig
antallet anmeldte vinningslovbrudd som avtar. Se figur 3.
Antallet anmeldte saker innen økonomisk kriminalitet har vist en
liten økning, men ligger likevel relativt stabilt mellom 7 000 og
8 000 anmeldelser i året.26 Anmeldte miljølovbrudd har derimot vist
en nedadgående tendens frem til 2003, før de siden har økt noe
igjen. Arbeidsmiljøkriminalitet har stort sett ligget mellom 500 og
1 000 anmeldte forhold i året, mens miljøkriminalitet for øvrig ligger
rundt pluss minus 2 500 anmeldelser årlig. Se figur 4 og 5.
Økonomisk 2 %
Annen
12 %
Trafikk
15 %
Annen vinning
45 %
Arbeidsmiljø 0 %
Miljø 1 %
Skadeverk
5%
Narkotika
12 %
Totalt utgjør økonomisk kriminalitet omkring 2 prosent av alle anmeldte
lovbrudd, mens miljøkriminalitet, inkludert arbeidsmiljøkriminalitet,
utgjør omkring 1 prosent.27 Se figur 1.
Vold
7%
Seksual 1 %
Anmeldte lovbrudd, 2011
Figur 2: Anmeldt økonomisk
kriminalitet 2007–2011,
utvalgte undergrupper,
Kilde jus065,
Politidirektoratet, Kommenterte
STRASAK-tall 2011.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 19
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I STATISTIKK OG MØRKETALL
Tar en utgangspunkt i statistikken, synes ikke økonomisk kriminalitet
og miljøkriminalitet å utgjøre noe alvorlig samfunnsproblem. Det er
særlig to grunner til at en slik betraktningsmåte er forfeilet.
For det første er den skjulte kriminaliteten innen disse områdene betydelig. Den lave andelen anmeldte lovbrudd gjenspeiler sannsynligvis
publikums anmeldelsestilbøyelighet og politiets prioriteringer mer
enn omfanget av den faktisk forekomne kriminaliteten. Til illustrasjon
viser politiets innbyggerundersøkelse 2012 at av de 23 prosent som
har opplevd å bli utsatt for en kriminell hendelse i løpet av det siste
året har hele 4 prosent vært utsatt for «svindel, bedrageri eller annen
økonomisk kriminalitet».28
For det andre, og viktigere, utgjør hvert enkeltforhold innen denne
kategorien gjennomgående et alvorligere rettsbrudd som involverer
langt større verdier, enn mange andre kriminalitetsformer. Både
sykkeltyveriet og milliardbedrageriet utgjør ett straffbart forhold.
Økonomisk kriminalitet kan også svekke den alminnelige tilliten til
det økonomiske systemet. Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
kan derfor true grunnleggende strukturer og verdier i vårt samfunn.
Figur 3: Lovbrudd anmeldt etter lovbruddsgruppe, 1993–2011
Kilde: SSB kriminalstatistikk
500 000
450 000
400 000
Annen
350 000
Trafikk
Arbeidsmiljø
300 000
Miljø
Skadeverk
250 000
Narkoka
200 000
Seksual
Vold
150 000
Annen vinning
Økonomisk
100 000
50 000
0
1993
1994
1995
1996
1997
20 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I STATISTIKK OG MØRKETALL
Figur 4: Anmeldt økonomisk kriminalitet, 1993–2011
Kilde: SSB kriminalstatistikk
18 000
16 000
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Figur 5: Anmeldt miljøkriminalitet, 1993–2011
Kilde: SSB kriminalstatistikk
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Miljøkriminalitet
Arbeidsmiljøkriminalitet
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 21
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I RISIKOVURDERING
ØKOKRIM har utviklet en risikomodell der vi vurderer kriminalitetsformer
opp mot indikatorer som belyser sannsynligheten for at kriminalitet
forekommer, og konsekvensene av de kriminelle handlingene. Hensikten
med modellen er å vurdere hvilken risiko ulike kriminalitetsformer utgjør
for samfunnet og borgerne, samt å sammenlikne kriminalitetsformene
med hverandre.
Risikomodellen er en indikatorbasert metodikk som er ment å gi kunnskapsgrunnlag for prioriteringer, målutvelgelse, strategivalg og ressursinnsats. Modellen gjør det enklere å foreta helhetsvurderinger og
bidrar til økt objektivitet og gjennomsiktighet i vurderingene.
Modellen består av to akser – en for sannsynlighet og en for konsekvens. Hver akse består av fire indikatorer. Hver indikator er delt inn
i tre forhåndsdefinerte kategorier som klassifiserer utviklingen som
økende/stor, status quo / middels eller synkende/liten. Kategoriene er
kvantifisert for å gjøre det mulig å sammenlikne kriminalitetsformene
med hverandre.
Analytikere og fageksperter samarbeider om vurderingen av indikatorene i risikomodellen for hver av de ulike kriminalitetstypene.
Kvantifisering av empiriske erfaringer blir aldri sikker vitenskap. Vurderinger av erfaringer på en systematisk og transparent måte gir
likevel langt bedre kunnskapsgrunnlag enn manglende systematiske
vurderinger. Resultatet av vurderingene ligger vedlagt rapporten.
Sannsynligheten vurderes for hver av indikatorene:
• Kriminalitetsutvikling – kriminalstatistikk, etterretningsinformasjon, mørketallsundersøkelser med mer.
• Potensielle lovbrytere – Hvor mange aktører kan være villige til
å begå denne formen for kriminalitet?
• Mulighet for kriminelle handlinger – Hvor lett er det å begå
kriminaliteten?
• Oversikt over kriminaliteten – Hvor god oversikt har vi/kontrollmyndighetene over kriminaliteten?
Konsekvenser vurderes for hver av indikatorene:
• Trusler mot liv og helse – Har kriminaliteten direkte konsekvens
for menneskers ve og vel?
• Trusler mot samfunnet – Hvilken trussel utgjør kriminaliteten
for grunnleggende samfunnsstrukturer som demokratiet, velferdsstaten og naturen?
• Samfunnets økonomiske tap – Hvor stor økonomisk skade
gjør kriminaliteten?
• Trusler mot allmenn moraloppfatning – Vil kriminaliteten få
smitteeffekt hvis vi ikke gjør noe med den? Vil den på lang sikt
føre til normerosjon?
Figur 6: Risikomodellen
Skade for
liv/helse eller
privat velferd
Skade for
samfunnsstruktur/natur
Samfunnsøkonomiske
tap
Skade for rettsoppfatning
Kriminalitetsutvikling
22 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
Konsekvens
Risikovurdering
Sannsynlighet
Potensielle
lovbrytere
Oppdagelsesrisiko
Oversikt over
kriminaliteten
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET
KONSEKVENS
KONSEKVENS
Figur 7: Oversikt over resultatet. De konkrete vurderingene er vedlagt rapporten.
12
11
88
88
10
8080 9090
9
7272 8181
8
56
56 6464
77
42
42 49
49 5656
66
48
48
55
4
4
40
40
3
3
2
2
1
1
2
2
3
3
4
4
5
5
6
6
7
7
8
8
Utdrag av figur 7
9
10 11 12
9
10 11 12
SANNSYNLIGHET
SANNSYNLIGHET
48
60
72
84
96
108 120 132 144
44
55
66
77
88 99 110 121 132
40
50
60
70
80
90 100 110 120
36
45
54
63
72
81
90
99 108
32
40
48
56 64 72
80
88
96
28
35
42 49 56 63
70
77
84
24
30
36
48 54 60
66
72
Sa Ko
Sc
Skattekriminalitet
9
10
90
Korrupsjon
8
11
88
Avgiftskriminalitet
9
9
81
Arbeidsmiljøkriminalitet
9
9
81
Trygdebedragerier
8
10
80
Forurensningskriminalitet
8
10
80
Naturkriminalitet ink fiskerikriminalitet
8
9
72
Verdipapirkriminalitet
8
8
64
Heleri og hvitvasking
8
8
64
Subsidiekriminalitet
8
7
56
Bedrageri
7
8
56
Piratkopierte produkter / varem.forfalskning
8
7
56
Konkurransekriminalitet
7
7
49
Kunst- og kulturkriminalitet
8
6
48
Konkurskriminalitet
6
7
42
Øk. utroskap/underslag
8
5
40
RISIKOSKALA
SVÆRT HØY
HØY
42
20
25
30
35
40 45 50
55
60
16
20
24
28
32
44
48
36
40
MIDDELS
LAV
ØKONOMISK KRIMINALITET
Økonomisk kriminalitet utgjør kun en liten andel av alle registrerte
lovbrudd. Kriminalitetsformen kan likevel være en alvorlig trussel mot
enkeltpersoner og strukturer i næringslivet. Enda mer alvorlig er kanskje den trusselen økonomisk kriminalitet i ytterste konsekvens kan
utgjøre mot samfunnsstrukturer som velferdsstaten og demokratiet.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 23
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET
Norge er et rikt land med gode velferdsordninger, som ofte er basert på tillit. En skyggeside ved dette samfunnet er jaget etter større
egenfortjeneste, et jag som er sosialt akseptert. Å tjene store penger raskt, er et symbol på vellykkethet. Dette utfordrer holdninger for
rett og galt når det gjelder å dra urettmessig fordel av fellesskapets
goder.
en stor andel ufaglært arbeidskraft, og bransjer med store,
udefinerbare varepartier.
• Skatteetaten ser en økende tendens til uttak fra selskaper uten
påfølgende beskatning, ofte utført ved hjelp av uriktige dokumenter, som fiktive fakturaer eller uriktige låneavtaler, eller ved hjelp
av uriktig prising av transaksjoner mellom selskap og eier/ledelse.
I det følgende presenteres særskilte kjennetegn og utfordringer ved
de ulike kriminalitetskategoriene. Det er en utfordring å vurdere og
presentere de enkelte kriminalitetsområdene separat, da man lett
kan miste helhetsbildet. Erfaringene viser at de fleste saker omfatter
lovbrudd innen flere kategorier økonomisk kriminalitet. Kriminalitetstypene presenteres i vektet rekkefølge, jf. risikovurderingen.
SKATTEKRIMINALITET
48
60
72
84
96
• En stor del av verdenshandelen skjer mellom parter som ikke
er uavhengige, for eksempel innenfor eget konsern. Uriktig
prising av varer og tjenester ved grensekryssende transaksjoner medfører at skattbart overskudd flyttes ut av landet. Dette
dreier seg ofte om svært store beløp, og utfordringen antas å
øke i takt med internasjonaliseringen.
108 120 132 144
KORRUPSJON
• Skattekriminalitet fører 44 55 66 77 88 99 110 121 132
til store inntektstap for
40 50 60 70 80 90 100 110 120
staten. Slik kriminalitet
utgjør en trussel mot 36 45 54 63 72 81 90 99 108
velferdsstaten siden 32 40 48 56 64 72 80 88 96
betydelige beløp ikke 28 35 42 49 56 63 70 77 84
kommer fellesskapet 24 30 36 42 48 54 60 66 72
til gode. Det er vanske- 20 25 30 35 40 45 50 55 60
lig å fastslå eksakte tall,
16 20 24 28 32 36 40 44 48
men beregninger foretatt i Sverige viser at omkring 5 prosent av BNP kan unndras
beskatning årlig, noe som for Norges del tilsvarer omkring 136
milliarder kroner29. Skatteetatens kontrollarbeid i 2011 førte
til at det ble etterberegnet omkring 29 milliarder i inntekt i Norge.
24 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
60
72
84
96
108 120 132 144
• I noen land er korrupsjonen strukturell og gjennomgripende.
Slik kan ikke situasjonen beskrives i Norge. Det finnes imidlertid både strukturelle og kulturelle faktorer også i Norge
som gir næring til korrupsjon, både innen næringsliv, politikk
og offentlig virksomhet. Norge er et lite samfunn der mange
har ulike roller, og der det ikke alltid blir tatt nødvendige habilitetshensyn. Dette kan føre til kameraderi og beslutninger
eller handlinger som kan være i egne og/eller nærstående
personers interesse.
• Til tross for omfattende holdningsskapende arbeid utgjør den
sosiale aksepten for skatteunndragelser fortsatt en betydelig
utfordring. 18 prosent av befolkningen oppga i oktober 2011 at
de har kjøpt svart arbeid i løpet av de siste to årene.30 Fortsatt
innsats mot denne typen lovbrudd, både gjennom forebyggende virksomhet, kontrollarbeid og straffesaksbehandling,
er viktig for å øke forståelsen for lovbruddenes alvorlighet og
direkte eller indirekte å påvirke til lovlydig atferd.
• Det største antallet unndragelser skyldes manglende angivelse
av inntekter (privat eller i næring). Særlig utsatte er kontantbransjer, tjenesteytende virksomhet, virksomhet der man benytter
48
• Korrupsjon er misbruk
44 55 66 77 88 99 110 121 132
av makt i betrodde stil40 50 60 70 80 90 100 110 120
linger. Slik kriminalitet
er en trussel mot retts- 36 45 54 63 72 81 90 99 108
staten, demokratiet og 32 40 48 56 64 72 80 88 96
grunnleggende mar- 28 35 42 49 56 63 70 77 84
kedsøkonomistruktu- 24 30 36 42 48 54 60 66 72
rer, og den undergraver 20 25 30 35
40 45 50 55 60
derfor den nødvendige
16 20 24 28 32 36 40 44 48
tilliten i et samfunn. Korrupsjonsfaren antas å øke der det dreier seg om store verdier
eller gevinster, enten det gjelder en nasjon, en bedrift eller en
privatperson.
• Norske aktører er til stede på flere av de arenaene som Transparency International peker på som særlig korrupsjonsutsatte,
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET
som for eksempel olje- og gassindustrien, kraftindustrien,
forsvarssektoren, nødhjelp og bistand. Politiets erfaringer med
råvareindustrien, offentlig virksomhet og bistandssektoren som
særlige utsatte virksomhetsfelt er sammenfallende med internasjonale erfaringer dokumentert blant annet av Transparency
International og OECD.
rlig unndras betydelige beløp som følge av unnlatt innsending
• Å
av merverdiavgiftsoppgaver eller unnlatt rapportering av avgiftspliktig omsetning. Særlig utsatt (som ved skattekriminalitet)
er kontantbransjer, tjenesteytende virksomhet, virksomhet der
man benytter en stor andel ufaglært arbeidskraft, og bransjer
med store, udefinerbare varepartier.
• Økt globalisering fører til økt samhandling mellom aktører,
også aktører i mer gjennomgripende korrupte kulturer. Dette
kan bidra til en økning i utbredelsen av korrupsjonshandlinger
foretatt av norske aktører. Videre kan økende innvandring fra
korrupsjonsutsatte land medføre økt aksept for korrupsjon
også i Norge.
• Missing Trader Intra-Community (MTIC) Fraud, eller momskaruseller, er et kjent fenomen innen EU og anses der som en
trussel mot merverdiavgiftssystemet på grunn av de enorme
beløpene som unndras. Stadig nye varer og tjenester benyttes, og det er avdekket nordmenn som aktive stråmenn i slike
bedragerisaker. Så langt kan det synes som om Norge hovedsakelig har blitt benyttet som transittland, men det er all
grunn til å være oppmerksom på lignende anslag også mot
den norske statskassen.
• D
et offentlige fokuset på korrupsjon de siste årene har ført til
større oppmerksomhet og trolig mindre sosial aksept. Sammen
med bedrede kontroll- og varslingsrutiner i bedrifter og offentlig
virksomhet kan dette føre til at antallet avdekkede korrupsjonshandlinger øker, uten at dette nødvendigvis kan tas til uttrykk
for at det totale antallet korrupsjonshandlinger øker.
AVGIFTSKRIMINALITET
48
60
72
84
96
108 120 132 144
• Avgiftskriminalitet fører
44 55 66 77 88 99 110 121 132
til store inntektstap for
40 50 60 70 80 90 100 110 120
staten i form av tapt
merverdiavgift, toll og 36 45 54 63 72 81 90 99 108
særavgifter. I tillegg lid- 32 40 48 56 64 72 80 88 96
er staten store tap på 28 35 42 49 56 63 70 77 84
grunn av uriktige mer- 24 30 36 42 48 54 60 66 72
verdiavgiftsrefusjoner. 20 25 30 35 40 45 50 55 60
Skatteetaten avdekket
16 20 24 28 32 36 40 44 48
i 2011 avgiftsunndragelser for omkring 2 milliarder kroner gjennom sitt kontrollarbeid. Tollvesenet avdekket unndragelser for omkring 1 milliard
kroner.
• Det er registrert en økning i antallet aktører i næringslivet som
urettmessig fradragsfører merverdiavgift på grunnlag av fiktive
fakturaer. Deler av kriminaliteten utføres av eller i samarbeid
med profesjonelle aktører, og i noen tilfeller er det etablert
virksomheter kun for å gjennomføre avgiftssvindel ved bruk
av fiktive fakturaer.
TRYGDEBEDRAGERIER
• Ifølge nasjonalbudsjettet for 2011 mottar
omkring hver femte person i yrkesaktiv alder
sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføreytelser eller avtalefestet
pensjon.31
48
60
72
84
96
108 120 132 144
99
110
121
132
44
55
66
77
88
40
50
60
70
80 90 100 110 120
36
45
54
63
72
81
90
99 108
32
40
48
56
64
72
80
88
96
28
35
42
49
56
63
70
77
84
24
30
36
42
48
54
60
66
72
20
25
30
35
40
45
50
55
60
16
20
24
28
32
36
40
44
48
• I Sverige er det foretatt
en kartlegging av feilutbetalinger og misbruk av trygdeytelser.
Denne viser at feilutbetalinger trolig utgjør opp mot 20 milliarder SEK årlig, og det anslås at omkring 50 prosent skyldes
bevisst feilinformasjon fra søkeren.32 I Norge utgjør utbetaling
av sykepenger alene mer enn 30 milliarder kroner årlig. En
mørketallsundersøkelse konkluderer med at det er over 50
prosent sannsynlig at misbruk utgjør minst 6 prosent av
sykepengeutbetalingene, noe som tilsvarer omkring 2 milliarder kroner.33
• D
et norske trygdesystemet er i stor grad basert på tillit, og
dette gir muligheter for misbruk. Et stort omfang av trygdebedragerier kan på sikt undergrave ordningene for dem som har
reelle behov for ytelser.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 25
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET
• D
en mest vanlige formen for trygdebedrageri er enkeltstående svindel med dagpenger. Det er imidlertid også avdekket
organiserte og profesjonaliserte bedragerier, blant annet med
sykepenger, dagpenger og foreldrepenger. Ved de organiserte
bedrageriene er det oftest samarbeid mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker.
• I Brochmannutvalgets rapport om velferd og migrasjon34 påpekes blant annet utfordringer knyttet til at rask opptjening av
velferdsgoder i Norge kan øke presset på enkelte ordninger, og
at dette stiller nye krav til service og kontroll.
ppdagelsesrisikoen forbundet med alvorlig verdipapirkrim­
• O
inalitet er svært lav, blant annet som følge av at ulovlige handlinger normalt ikke etterlater seg noen fornærmede, vitner eller
objektivt registrerbare spor. En lovlig og en ulovlig handel vil
for utenforstående fremstå som identiske. Den lave oppdagelsesrisikoen, sammen med stort fortjenestepotensial, kan
gjøre verdipapirkriminalitet særlig utsatt for at aktører med
den nødvendige kompetanse og informasjon griper sjansen
hvis anledningen byr seg.
HELERI OG HVITVASKING
VERDIPAPIRKRIMINALITET
48
60
72
84
96
108 120 132 144
• Velfungerende verdipa44 55 66 77 88 99 110 121 132
pir- og finansmarkeder
40 50 60 70 80 90 100 110 120
har en sentral funksjon
for samfunnsøkono- 36 45 54 63 72 81 90 99 108
mien. De bidrar til at 32 40 48 56 64 72 80 88 96
kapital hentes inn til be- 28 35 42 49 56 63 70 77 84
drifter og til det offen- 24 30 36 42 48 54 60 66 72
tlige, at arbeidsplasser
20 25 30 35 40 45 50 55 60
eta­bleres, og at verdier
16 20 24 28 32 36 40 44 48
skapes. Sammenbrudd
i dette markedet vil kunne innebære alvorlige trusler mot velferd
og stabilitet i samfunnet.
• D
et finnes grovt sett to typer aktører som utfører kriminaliteten:
de som mottar innsideinformasjon mer eller mindre tilfeldig,
og de som aktivt søker å misbruke markedet. De sistnevnte
kan være ansatte i verdipapirforetak, profesjonelle investorer
eller rådgivere. Disse aktørene har gjennomgående stor grad
av profesjonalitet, høyt kunnskapsnivå om verdipapirmarkedet
og om hvordan de skal skjule sine forbrytelser.
• E
tableringen av alternative handelsplasser, «Multilateral Trading Facilities» eller handel på «Dark Pools» har åpnet for
at kriminaliteten både kan begås og skjules på nye måter.
Det har også vært en betydelig utvikling og vekst innenfor
omsetningen av nye og til dels kompliserte derivater samt
renteprodukter. Utviklingen har gitt nye muligheter for å begå
og skjule alvorlige verdipapirkriminalitet som det antas blir
utnyttet i dag.
26 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
48
60
72
84
96
108 120 132 144
• Utbytte som skal in44 55 66 77 88 99 110 121 132
tegreres i den legale
40 50 60 70 80 90 100 110 120
økonomien, krever hvitvaskingshandlinger. 36 45 54 63 72 81 90 99 108
H v i t va s k i n g u t fø r - 32 40 48 56 64 72 80 88 96
es på en rekke ulike 28 35 42 49 56 63 70 77 84
måter og varierer med 24 30 36 42 48 54 60 66 72
hensyn til profesjonali- 20 25 30 35 40 45 50 55 60
tet, marked og tidsper16 20 24 28 32 36 40 44 48
spektiv for gjennomføring. For å eliminere oppdagelsesrisikoen er man stort sett
avhengig av at flere aktører deltar.
• Hvitvaskingsoperasjoner knyttes ofte til kontanter/bankremisser, men dette er ingen forutsetning. Snarere kan det være
lettere å tilsløre hvitvaskingshandlinger dersom kontanter ikke
er involvert. Eksempler på utbredte modi for å skjule midlenes
opprinnelse uten kontanter er investeringer i verdipapirmarkedet, overføringer mellom mange konti, betalingsoverføringer
på nett som skjuler identitet (som PayPal, Swift, Earthport og
lignende), gjenbruk av kvitteringer, falskt eierskifte av verdifulle
gjenstander eller opprettelse av fiktive avtaler tilpasset det
aktuelle beløpet.
• Valutasmugling er en utbredt hvitvaskingsmodus. I 2011 beslagla
Tollvesenet kontanter for over 56 millioner norske kroner35 på
veg ut eller inn av landet, noe som antas å være bare en liten
del av det som smugles. Overslag tilsier at det blir smuglet
kontanter for over 1,5 milliarder kroner i året. Dette inntrykket
forsterkes av at det årlig returneres norske kontanter fra utenlandske banker for mellom åtte og tolv milliarder som det ikke
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET
kan gjøres rede for. Tidligere har kontanter som skulle smugles
ut av landet, i stor grad blitt vekslet til euro. Nå synes det som
at kontanter oftere smugles ut som norske kroner, for deretter å veksles i utlandet. Det veksles særlig mye norske kroner
i de baltiske landene.
• En forholdsvis ny metode for elektronisk flytting av penger er
bruk av forhåndsbetalte kort. Kortene er gjerne knyttet til Visa,
MasterCard, American Express eller liknende, men skiller seg
fra tradisjonelle betalingskort ved at de ikke er tilknyttet en
bankkonto. All verdi ligger i selve kortet eller på en konto for det
enkelte kortet hos kortutsteder. De forhåndsbetalte kortene er
dermed egnede verktøy til å oppbevare og flytte penger, samtidig som de gir anonymitet. Kortene varierer med hensyn til
hvor store beløp det er mulig å oppbevare. 5 000 kroner synes
å være en vanlig beløpsgrense på kort som utstedes i Norge,
men FATF melder om kort med mulighet for å plassere opp
til 30 000 USD i måneden.36 Toll- og avgiftsetaten har avdekket flere forsøk på smugling av forhåndsbetalte kort, gjerne
i kombinasjon med smugling av valuta.
kan gi betydelig gevinst.
• S
tore subsidiebedragerier er avdekket blant annet innen transportnæringen, privatundervisning og avfallssektoren. Det er
imidlertid mange andre næringer som mottar betydelig støtte
fra det offentlige.
• D
et har vist seg at det offentlige til dels har uklare retningslinjer
for tildeling av støtte. Dette gir en risiko for uriktig tildeling og
uaktsomme feil. Et uklart regelverk innebærer også betydelige
utfordringer ved straffeforfølgning av subsidiekriminalitet.
• S
tøtteordningene er i stor grad tillitsbaserte, og sårbare for
misbruk. Erfaring viser i tillegg at kontrollrutinene ikke alltid er
tilfredsstillende.
BEDRAGERI
• Økende internasjonalt fokus på at sekretessejurisdiksjoner
må innføre større åpenhet og gjennomsiktighet i transaksjoner, kan føre til at det blir mer aktuelt å kanalisere utbytte til
andre land enn de tradisjonelle skatteparadisene. Dette støttes også av en undersøkelse som viser at det var langt lettere å opprette skallselskaper uten tilstrekkelig dokumentasjon i OECD-land enn i mer klassiske sekretessejurisdiksjoner.37
SUBSIDIEKRIMINALITET
48
60
72
84
96
60
72
84
96
108 120 132 144
• Ø
KOKRIM får daglig henvendelser om investeringsbedragerier
der norske aktører blir kontaktet om potensielle investeringer
i verdiløse utenlandske aksjer. I den senere tid har mange
av sakene hatt tilknytning til Østen, særlig Malaysia. Sakene
synes å være profesjonelt organisert. Ekobrottsmyndigheten i Sverige påpeker utfordringen med den lange tidshorisonten ved investering i fiktive prosjekter, der bedrageriet
først oppdages etter flere år, når investeringene skulle gitt
avkastning.38
108 120 132 144
• Det offentlig overfører
44 55 66 77 88 99 110 121 132
hvert år betydelige
40 50 60 70 80 90 100 110 120
summer til næringslivet, landbruks- og fis- 36 45 54 63 72 81 90 99 108
kerinæringen, kulturelle 32 40 48 56 64 72 80 88 96
foretak, foreninger og 28 35 42 49 56 63 70 77 84
frivillige organisasjoner. 24 30 36 42 48 54 60 66 72
Overføringene støtter
20 25 30 35 40 45 50 55 60
opp om politiske mål
16 20 24 28 32 36 40 44 48
om blant annet spredt
bosetting og et levende samfunn. Svindel med slike ordninger
48
• Med bedragerier forstås
44 55 66 77 88 99 110 121 132
her bedragerier mot
40 50 60 70 80 90 100 110 120
privat sektor. Slike bedragerier omfatter blant 36 45 54 63 72 81 90 99 108
annet investeringsbe- 32 40 48 56 64 72 80 88 96
dragerier, lånebedrage- 28 35 42 49 56 63 70 77 84
rier, leasingbedragerier, 24 30 36 42 48 54 60 66 72
forsikringsbedragerier, 20 25 30 35
40 45 50 55 60
fakturabedragerier,
16 20 24 28 32 36 40 44 48
«nigeriabedragerier»,
id-bedragerier, katalogbedragerier og bedragerier med betalingskort.
• Bruk av informasjonsteknologi gir blant annet utfordringer
i form av stort nedslagsfelt, profesjonelle nettsider og falsk
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 27
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET
dokumentasjon. Man ser en trend der personer forsøkes lurt
i forbindelse med salg over Internett (for eksempel på finn.no).
Det er også i det siste avdekket flere tilfeller av bedragerier
knyttet til pengeinnsamling.
• D
et er registrert en kraftig økning i antallet anmeldelser for
nettbankbedragerier fra norske banker. I 2011 ble det registrert
rundt 60 anmeldelser, mens det per oktober 2012 var mottatt
over 240 anmeldelser. Bankene er påført tap, men så langt er
det avverget betydelig større tap. I tillegg til å øke i antall, øker
dataangrepene også i kompleksitet. De kriminelle aktørene justerer angrepene teknisk etter som bankene iverksetter mottiltak.
Aktørene som står bak nettbankbedrageriene, er avhengige av
hjelp til flytting av penger. Både norske og utenlandske personer
er rekruttert til å motta utbytte på sine kontoer, før det overføres
videre mot en liten betaling. Mellommennene blir rekruttert på
ulike måter, men tilsynelatende legale virksomheter som blant
annet tilbyr arbeidskontrakter, er utbredt. I tillegg forekommer
også rekruttering gjennom ulike datingtjenester.
PIRATKOPIERTE
PRODUKTER OG VAREMERKEFORFALSKNING
48
60
72
84
96
108 120 132 144
44
55
66
77
88
99
40
50
60
70
80
90 100 110 120
110
121
132
• Omsetning av piratkopierte/varemerkeforfal- 36 45 54 63 72 81 90 99 108
skede produkter anses 32 40 48 56 64 72 80 88 96
internasjonalt som en 28 35 42 49 56 63 70 77 84
økende utfordring. Bruk 24 30 36 42 48 54 60 66 72
og innførsel av piratko20 25 30 35 40 45 50 55 60
pierte produkter antas
16 20 24 28 32 36 40 44 48
å øke også i Norge, og
deler av virksomheten synes å være godt organisert. OECD
vurderer at forfalskede varer utgjør minst to prosent av verdenshandelen39.
• F or å få frem samfunnstrusselen ved forfalskede varer er det
hensiktsmessig å skille mellom piratkopierte produkter som
innebærer en direkte fare for helse og sikkerhet, og øvrige
piratkopierte produkter. I tillegg er det viktig å også være oppmerksom på produktutviklernes tap.
• Forfalskninger finnes innen en rekke varegrupper. Kontrollorgan
28 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
rapporterer om helsefarlige medisiner/kostholdsprodukter, forfalskninger av næringsmidler, giftige leker og fysiske produkter
av så dårlig kvalitet at de utgjør en sikkerhetsrisiko. Dette viser
at forfalskede varer utgjør en samfunnsutfordring ut over det
å påføre produktutviklere store tap.
• Hele produksjons- og omsetningsapparatet rundt piratkopierte
produkter utnytter mennesker i vanskelige situasjoner. Handelen
nører i tillegg opp under svart økonomi.
• Internett er en viktig handelsarena for piratkopierte produkter.
Dette medfører at kontrollen blir mer krevende, siden det er ressurskrevende å følge varen tilbake til en person/virksomhet som
kan stå ansvarlig i Norge. Tollvesenet opplever i tillegg at det er
en vridning fra smugling i containere til mindre forsendelser.
KONKURRANSEKRIMINALITET
48
60
72
84
96
108 120 132 144
44
55
66
77
88
99
110
121
132
• Konkurransekriminalitet 40 50 60 70 80 90 100 110 120
går hovedsakelig ut på
36 45 54 63 72 81 90 99 108
at to eller flere aktører
samarbeider ulovlig 32 40 48 56 64 72 80 88 96
om å dele anbud, sam- 28 35 42 49 56 63 70 77 84
ordne priser eller dele 24 30 36 42 48 54 60 66 72
et marked seg i mellom, 20 25 30 35 40 45 50 55 60
mens de i utgangs- 16 20 24 28 32 36 40 44 48
punktet skulle ha vært
konkurrenter. Samarbeidet er vanligvis skjult, og kunder og
konkurrenter som føres bak lyset, oppdager ofte ikke at de
blir lurt.
• S
unn konkurranse er avgjørende for en velfungerende økonomi
og tillit til markedene. Internasjonale undersøkelser viser at ulovlig samarbeid kan føre til priser som ligger 10–30 prosent høyere
enn det virkelige nivået dersom foretakene faktisk konkurrerte.40
Det offentlige alene kjøper årlig inn varer og tjenester for over
300 milliarder kroner, og konkurransekriminalitet gjelder ofte
offentlige anbud. I tillegg til høyere priser fører ulovlig samarbeid
til manglende dynamikk og innovasjon i markedene. Det må
antas at konkurransekriminalitet medfører at det årlig unndras
store beløp fra gode samfunnsformål. Forbrukerne må ofte
betale regningen i form av høyere priser og et dårligere utvalg.
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET
• E
rfaring fra EU/EØS viser at kartellvirksomhet er utbredt og
kjenner ingen landegrenser. Det er vanskelig å anslå hvor
utbredt kartellvirksomhet er i Norge. Imidlertid er det liten
grunn til å tro at Norge skiller seg vesentlig fra andre land.
Næringslivets sikkerhetsråds undersøkelse viser også at
13 prosent av virksomhetene har kjennskap til konkret prissamarbeid i egen bransje.41 Det er endog grunn til å anta at
Norge er mer sårbart enn mange andre land. Flere markeder
i Norge kjennetegnes ved relativt få, store, etablerte aktører.
Slik blir markedene oversiktlige for aktørene å samarbeide i.
I mange av de største og groveste kartellene viser det seg
at det er stabile ledergrupper i stabile nettverk og foreninger
som danner ryggraden i kartellet, så vel lokalt/regionalt som
nasjonalt eller over landegrensene.
• K onkurransekriminalitet er vanskelig å avdekke, og bevisene er
ofte meget skjøre. Det er grunn til å tro at avdekking av karteller vil bli enda vanskeligere de nærmeste årene. Aktørene blir
mer sofistikerte i å skjule sporene, blant annet som følge av
utviklingen innen IKT. Det er avgjørende for avdekking av skjulte
karteller at myndighetene ligger i forkant og er i stand til å etterforske konkurransekriminalitet. Markedsaktørenes kjennskap
til lempningsordningen i konkurranseloven må bedres.
• U
lovlig samarbeid kan forebygges ved bevisstgjøring om de
alvorlige konsekvensene av konkurransekriminalitet.
KONKURSKRIMINALITET
• Konkurs er ikke i seg
selv kriminelt. Men undersøkelser viser rimelig korrelasjon mellom
antallet konkurser og
antallet anmeldte konkurslovbrudd, der det
avdekkes lovbrudd
i mer enn halvparten
av de innrapporterte
konkursene.
48
60
72
84
96
108 120 132 144
44
55
66
77
88
99
40
50
60
70
80
90 100 110 120
36
45
54
63
72
81
90
99 108
32
40
48
56
64
72
80
88
96
28
35
42 49
56
63
70
77
84
110
121
132
24
30
36
42
48
54
60
66
72
20
25
30
35
40
45
50
55
60
16
20
24
28
32
36
40
44
48
• A
ntallet konkurser svinger med konjunkturene. I 2011 ble det
registrert drøyt 4 300 konkurser og 1 100 tvangsavviklinger,
noe som er noenlunde tilsvarende tall som i 2010. Det har
imidlertid vært en reduksjon i antallet konkurser på 13 prosent
siden 2009. 2009 hadde det høyeste antallet konkurser og
tvangsavviklinger siden tidlig på 2000-tallet, trolig som en
følge av finanskrisen.
• Det er grunn til å anta at det er lavere mørketall innenfor konkurskriminalitet enn for mange andre kriminalitetsområder,
siden en bobestyrer gjennomgår konkursboet i alle konkurser.
Bobestyrerne har imidlertid begrensede ressurser, og dermed
er det en utfordring at de ikke alltid får avdekket eventuell skjult
kriminalitet. Det er kjent at enkelte kriminelle lar virksomheter
gå konkurs og destruerer regnskapsmaterialet for å unndra
seg straffeforfølgning.
• De fleste konkurser er enkelttilfeller. Men såkalte konkursryttere
som tar aktiva ut av selskapene og lar dem gå konkurs med
betydelig gjeld, for så å drive virksomheten videre i et nytt
selskap, er også et kjent fenomen. Bruk av stråmenn er ikke
uvanlig i slike saker.
• D
e aktørene som planlegger kriminell aktivitet for å tjene på ulovlige handlinger, får ofte mindre fokus enn formalovertrederne
fordi de som regel er langt vanskeligere å avdekke og mer ressurskrevende å etterforske.
ØKONOMISK UTROSKAP
OG UNDERSLAG
48
60
72
84
96
108 120 132 144
44
55
66
77
88
99
110
121
132
• Underslag og økono40 50 60 70 80 90 100 110 120
misk utroskap karak36 45 54 63 72 81 90 99 108
teriseres ved brudd på
tillitsforholdet mellom 32 40 48 56 64 72 80 88 96
den fornærmede og 28 35 42 49 56 63 70 77 84
gjerningspersonen. 24 30 36 42 48 54 60 66 72
Tillitsbruddet kan gjel- 20 25 30 35 40 45 50 55 60
de forvaltning av pen16 20 24 28 32 36 40 44 48
ger, materielle verdier
eller nøkkelinformasjon knyttet til teknologi, økonomi eller
liknende.
• U
nderslag og utroskap er blant de mest vanlige formene for
økonomisk kriminalitet. I «Global Economic Crime Survey» fra
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 29
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET
2011 fremkommer det at over 60 prosent av virksomhetene som
har vært utsatt for økonomisk kriminalitet, nettopp har opplevd
økonomisk utroskap/underslag.42 Beløpene kan variere fra noen
hundre kroner til mange millioner.
• U
lovlig sammenblanding av selskapsøkonomi og eiers økonomi
utgjør en særlig utfordring.
• D
et synes ikke å være noen bransjer som peker seg ut. Foretak
med dårlige interne rutiner er imidlertid mest utsatt for slik
kriminalitet.
REGNSKAPSOVERTREDELSER
• Regnskapet er et svært sentralt element i kommunikasjon av
økonomisk informasjon fra den enkelte regnskapspliktige til
omverdenen (kreditorer, offentlige myndigheter, eiere, leverandører og så videre).
• Feilaktige regnskaper kan medføre tap for kreditorer og andre,
som treffer sine beslutninger på uriktig grunnlag – både private
aktører og offentlige myndigheter. Samtidig er regnskapene,
og da særlig bokføringen og dokumentasjonen, av avgjørende
viktighet i etterkontrollen fra revisor og offentlige myndigheter.
Feil i bokføring, dokumentasjon eller oppbevaring kan føre til
svekket eller umuliggjort etterkontroll, for eksempel fra skattemyndighetenes side. Manglende eller uriktige regnskaper vil
også ofte medføre at virksomheten ikke blir styrt på en optimal
måte.
• R
egnskapsovertredelser benyttes ofte som ledd i kriminalitet
eller for å skjule andre former for økonomisk kriminalitet, blant
annet økonomisk utroskap, forbrytelser i gjeldsforhold, korrupsjon, hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser og bedragerier.
• D
et fins en rekke varianter av regnskapsovertredelser, blant annet total eller delvis unnlatelse av å føre regnskap eller transaksjonstyper (for eksempel inntekter) og manglende oppbevaring. En annen relativt vanlig overtredelse er manglende eller
villedende dokumentasjon på bokførte transaksjoner. Videre
forekommer avleggelse av materielt uriktige regnskaper. Både
i Norge og utlandet har vi sett regnskapsmanipulasjon som
har fått store følger for næringsliv og privatpersoner.
30 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
• B
ortfall av revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper kan føre
til økt økonomisk kriminalitet, herunder også flere regnskapsovertredelser.
MILJØKRIMINALITET
Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner. Det er derfor normalt ikke noen direkte fornærmet som anmelder
forholdene. Miljøkriminalitet rammer i regelen lokalt eller regionalt, men
kan også få globale konsekvenser.
Slik kriminalitet innebærer en miljøbelastning som kommer på
toppen av den belastningen lovlig virksomhet utgjør. Kriminaliteten er med på å svekke jordas livsgrunnlag, samtidig som den
reduserer muligheten til å ha kontroll med fremtidig forvaltning av
naturressursene.
Miljøkriminalitet omfatter kriminalitet mot det indre miljø (arbeidsmiljøkriminalitet) og det ytre miljø (forurensning, naturkriminalitet, samt
kunst- og kulturminnekriminalitet).
Motivene for å begå miljøkriminalitet er ulike og sammensatte, men det
dreier seg ofte om økonomisk fortjeneste eller besparelse av utgifter.
I tillegg finnes blant annet motiver som ivaretakelse av særinteresser,
forlystelser på tvers av norsk lov, sosial prestisje, rovdyrhat og/eller
manglende kjennskap til gjeldende regelverk.
Kriminalitetstypene presenteres i vektet rekkefølge, jf. risikovurderingen.
ARBEIDSMILJØKRIMINALITET
48
60
72
84
96
108 120 132 144
44
55
66
77
88
99
110
121
132
• Motivet for å begå ar40 50 60 70 80 90 100 110 120
beidsmiljøkriminalitet
antas som regel å være 36 45 54 63 72 81 90 99 108
økonomisk vinning. Lov- 32 40 48 56 64 72 80 88 96
brudd forekommer imid- 28 35 42 49 56 63 70 77 84
lertid også på grunn av 24 30 36 42 48 54 60 66 72
manglende kompetanse 20 25 30 35 40 45 50 55 60
og/eller oppfølgning av
16 20 24 28 32 36 40 44 48
internkontrollsystemer.
På lengre sikt kan arbeidsmiljøkriminalitet medføre press mot
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET
arbeidsmarkedets sikkerhetsstandard, lønns- og arbeidsvilkår
generelt samt kompetansenivået.
• L ovbrudd kommer først og fremst til syne ved manglende
ivaretakelse av sikkerheten i tråd med regelverket, manglende
overholdelse av allmenngjort tariff, manglende utbetaling av
lønn, manglende overtidsbetaling, manglende arbeidstidsreguleringer, mangelfullt oppsigelsesvern og manglende oppfølgning
av lovpålagte velferdsordninger.
• S
osial dumping vurderes å være den største trusselen innen
arbeidsmiljøkriminalitet. Ved sosial dumping utnyttes utenlandske arbeidstakere, som er langt svakere stilt enn norske
arbeidstakere på grunn av manglende kjennskap til språk og
rettigheter. Slik kriminalitet er ofte knyttet til brudd på utlendingslovgivningen, og arbeidstakere uten lovlig opphold i landet
er særlig sårbare for utnyttelse. Det er også eksempler på at
menneskehandel inngår i saker med sosial dumping.
• D
et synes å være økt organisering rundt utnyttelse av arbeidstakere. Arbeidstilsynet erfarer useriøse virksomheter
som tilpasningsdyktige, påpeker at de opererer i gråsonen
av regelverket, og ofte uten at formelle avtaler og dokumentasjon er i orden. Det er økt konsentrasjon av utenlandske
selskaper, særlig NUF, som tilsynelatende er konstruert i ren
omgåelseshensikt. De mest useriøse virksomhetene synes å
være fra Baltikum og Polen, der Litauen utmerker seg særskilt
negativt. Det rapporteres om at personer oppretter virksomheter for enkeltoppdrag. Disse legges ned eller går konkurs
etter endt oppdrag, før de samme personene oppretter nye
virksomheter. Virksomhetene tar ofte kortvarige oppdrag, og
i noen grad reiser innehaveren(e) ut av landet etter endt arbeid. Noen virksomheter organiseres med mange selskaper,
der det sjongleres med både ansatte, utstyr og oppdrag.
Alle disse modiene gjør det vanskeligere for myndighetene
å følge opp kontroll og for arbeidstakerne å forfølge utestående krav.
• Erfaringer fra tilsyn indikerer at arbeidsmiljølovbrudd i hovedsak
begås av arbeidsgiver / daglig leder, men også at formenn/
arbeidsledere begår lovbrudd uten at ledelsen i virksomheten
nødvendigvis kjenner til lovbruddene. Det finnes også enkeltpersoner som utfører lovbrudd, enten som arbeidstakere selv
eller som mellommenn ved for eksempel formidling av falske
kontrakter. Bransjer som har skilt seg negativt ut med hensyn
til arbeidsmiljølovbrudd, er bygg- og anlegg, renhold, bilpleie,
hotell- og restaurant samt transport. Det påpekes også brudd
på arbeidstidsbestemmelsene i helsevesenet, men stor oppmerksomhet rundt flere saker i det siste antas å føre til bedring
på dette feltet.
FORURENSNINGSKRIMINALITET
48
60
72
84
96
108 120 132 144
44
55
66
77
88
99
110
121
132
• Lovbrudd ved avfalls- 40 50 60 70
80 90 100 110 120
håndtering utgjør den
36 45 54 63 72 81 90 99 108
største trusselen innenfor forurensningskrimi- 32 40 48 56 64 72 80 88 96
nalitet. Både nasjonal 28 35 42 49 56 63 70 77 84
håndtering og grense- 24 30 36 42 48 54 60 66 72
kryssende transport av 20 25 30 35 40 45 50 55 60
avfall er en utfordring.
16 20 24 28 32 36 40 44 48
Det er observert en utvikling mot at profesjonelle kriminelle tar større del i avfallshåndtering både nasjonalt og internasjonalt.
• V
ed håndtering av farlig avfall, inkludert utrangerte elektroniske
artikler, er det såkalt omvendt økonomi. Det betyr at den som
tar imot farlig avfall, får betalt fullt ut når avfallet er mottatt,
altså før sortering, gjenvinning, transport, sluttdeponering med
mer er foretatt. For å øke fortjenesten kan det være fristende
å ikke gjennomføre avfallshåndteringen forskriftsmessig, ved
for eksempel å tynne ut eller blande inn farlige stoffer, dumpe
avfallet på ulovlige steder eller drive ulovlig eksport. Det er flere
eksempler på lovbrudd begått nasjonalt av avfallsprodusenter,
transportører, mottak og behandlere. I tillegg er det grunn til å
trekke frem truslene knyttet til eksport av avfall til fattigere land
(hovedsakelig i Afrika og Asia) som ikke ivaretar håndteringen
på en miljømessig forsvarlig måte.
• Import og produksjon av ulovlige produkter (for eksempel kjemikalier, leker og andre forbruksartikler) representerer en betydelig trussel for helse og miljø. Forbrukerne må kunne stole
på produktenes varedeklarasjon. Det er observert en utvikling
mot økt organisering av import av ulovlige produkter, særlig fra
Kina. Mange av foretakene er registrert som norskregistrerte
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 31
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET
utenlandske foretak (NUF), gjerne med kun en postboksadresse
i Norge, mens all aktivitet skjer i et annet land. En slik organisering gjør det vanskelig med oppfølgning og tilsyn. Selskaper
som har kommet under tilsyn, har dessuten hatt en tendens
til å opphøre.
• Finanskrisen i Europa skaper et marked for billig mat. Forfalskning
av matvarer er vurdert som en økende risiko i Europa. Dette har
store økonomiske konsekvenser for de involverte land og virksomheter. I tillegg representer slike varer en risiko for folke- og
dyrehelse, siden det ikke er dokumentert innhold eller produksjonsmetoder. Det antas at matvarer med uriktig angivelse av
produksjonsdata også er en trussel for det norske markedet, og
trolig vil kjøtt være særlig utsatt som følge av høy pris.
• Innrapporterte utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra
industrien har gått ned de siste 20–30 årene.43 Akuttutslipp og
utslipp utover tillatelse er i dag hovedtrusselen for forurensning
av grunn, vann og luft, men også planlagte ulovlige utslipp over
tid forekommer. Mange utslippssaker skyldes i utgangspunktet
ulykker, herunder innen skipsfarten. Men de ansvarlige har
ofte slurvet med sikkerhetsforanstaltninger, noe som medfører at ulykken fører til utslipp. Brudd på sikkerhetsregler er
gjerne primærlovbruddet, mens forurensning er en konsekvens.
Bevisste utslipp skyldes gjerne manglende kunnskap eller
neglisjering av krav, men også planlagte lovbrudd for å spare
utgifter forekommer.
NATURKRIMINALITET
48
60
72
84
96
108 120 132 144
• Naturkriminalitet re44 55 66 77 88 99 110 121 132
presenterer en trus40 50 60 70 80 90 100 110 120
sel mot det biologiske
mangfoldet, som er en 36 45 54 63 72 81 90 99 108
nødvendighet for at 32 40 48 56 64 72 80 88 96
kretsløpene i naturen 28 35 42 49 56 63 70 77 84
og økosystemene skal 24 30 36 42 48 54 60 66 72
opprettholdes. Vi men20 25 30 35 40 45 50 55 60
nesker er uløselig knyt16 20 24 28 32 36 40 44 48
tet til kretsløpene og
økosystemene. Mange arter og biotoper står i fare for å forsvinne
som en følge av klimaendringer, forurensning, overbeskatning,
uttak av og handel med truede arter (CITES-konvensjonen),
32 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
innførsel av fremmede arter, fysiske inngrep og/eller endring
i bruk av arealer.
• U
lovlig innførsel og spredning av fremmede arter kan utgjøre
en direkte trussel mot liv og helse gjennom potensiell spredning av sykdommer og smitte, i tillegg til å utgjøre en trussel
mot det biologiske mangfoldet og biotoper som finnes naturlig
i Norge. Eksempler på parasitter og sykdommer som fryktes
innført ved fremmede arter, er rabies, tuneorm, hjerteorm,
brunflått og dvergbendelorm. Det er et økende problem med
kjæledyr som tas inn i landet uten at kravene for innførsel er
tilfredsstilt.
• N
orge har en rik fauna som inneholder fredede og/eller truede arter som er attraktive både for samlere, falkonerer og
for kriminelle som søker økonomisk fortjeneste ved å selge
artseksemplarer videre. Politidistrikter rapporterer om utlendinger, hovedsakelig fra Nord-Europa, som kommer til Norge
for å hente ut særlig fugleegg og/eller fugler.
• V
ennskap og tette sosiale bånd synes å være et hinder for
varsling av naturkriminalitet, særlig gjelder dette for uttak av
truede arter som bjørn, ulv, jerv, gaupe og ørn. Trusler om vold
og/eller sosial ekskludering kan motvirke rapportering av slike
lovbrudd til politiet.
• L ovlige inngrep utgjør den største trusselen mot biologisk
mangfold. Ulike former for miljøkriminalitet kommer i tillegg og
forverrer trusselen mot naturen ytterligere. Vi vet ikke hvilke konsekvenser hvert enkelt inngrep i naturen har for kretsløpene og
økosystemene, og det er derfor viktig å følge føre-var-prinsippet
ved myndighetsutøvelse, der tanken er å vite mest mulig om
konsekvensene før potensielt skadelige inngrep utføres. Ved
naturkriminalitet gjøres ikke slike avveininger, og faren blir
derfor desto større for uopprettelig skade.
FISKERIKRIMINALITET
• Fiskerikriminalitet kan deles i tre hovedkategorier: kriminalitet
i forbindelse med industrielt havfiske (tjuv- eller overfiske,
dumping av ukurant fisk og triksing med papirer for å oppnå
økonomiske fordeler), rømming av fisk i oppdrettsnæringen
og ulovlig fiske utenom sesong eller med ulovlige redskaper.
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET
• Oppdrettsnæringen er i vekst og er underlagt strenge reguleringer mot sykdom og rømninger. Risikoviljen synes stor
i næringen, og utviklingen utfordrer tidvis biologien. Det er
påvist flere lovbrudd ved både rømning, utslipp og spredning
av smittestoffer fra syk fisk ved oppdrettsanlegg. Årsaken til
lovbruddene synes i stor grad å være at det ikke er investert
i nødvendig beredskap for å forebygge uønskede handlinger.
I tillegg er det påvist mer aktive lovbrudd der man unnlater å
rapportere, iverksetter tiltak for å forhindre at for eksempel
rømninger blir oppdaget, eller dumper død fisk for å spare
utgifter. Lovbruddene begått innen havbruk utgjør en trussel
mot villfiskbestanden.
• K
riminaliteten innen det industrielle havfisket begås ofte
i samarbeid med flere aktører, og da gjerne i flere ledd i prosessen. Erfaringsmessig står fiskere og redere (både norske og
utenlandske) bak brorparten av ureglementerte uttak av fis-
keressurser. I mottaksanlegg på land foregår fiskerikriminalitet
ved at vekter og veiedokumenter manipuleres. Aktører innen
salgskjeden av fisk (tradere og eksportører) begår kriminalitet
som i hovedsak er skatte- og avgiftsmotivert.
• S
amholdet mellom aktørene innen næringen er sterkt. Det er
indikasjoner på at enkeltaktører ikke våger å fortelle om det de
oppfatter som ulovligheter av frykt for represalier. Omsetningen
av fisk går gjennom tradere/oppkjøpere og eksportører i flere
ledd. Erfaringsmessig har bruk av stråselskaper i utlandet vært
hyppig benyttet for å skjule hele eller deler av fortjenesten ved
omsetning av fisk. Videre har det vært tradisjon for å benytte
stråselskaper for å skjule at «seriøse» selskaper handler med
fisk som ikke er blitt korrekt innrapportert ved fangst/landing,
slik at opprinnelsen ikke kan dokumenteres.
• Overfiske truer den enkelte bestand, det biologiske mangfol-
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 33
Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET
det og kan i siste instans forårsake uopprettelig skade. Slik
kan ulovlig uttak av fisk true den betydelige ressursen som
fiskeriene representerer. Et ansvarlig forhold til ressursene
er derfor avgjørende for at man skal kunne nyte godt av dem
også i fremtiden. Det finnes aktører innen industrielt fiske som
driver omfattende økonomisk kriminalitet i tillegg til fiskerikriminalitet.
KUNST- OG KULTURMINNEKRIMINALITET
48
60
72
84
96
108 120 132 144
44
55
66
77
88
99
110
121
132
• Kulturarven represen40 50 60 70 80 90 100 110 120
terer en viktig verdi, en
verdi som skal viderefø- 36 45 54 63 72 81 90 99 108
res til nye generasjoner. 32 40 48 56 64 72 80 88 96
Et ødelagt kulturminne 28 35 42 49 56 63 70 77 84
er borte for alltid. Isolert 24 30 36 42 48 54 60 66 72
sett representerer ikke 20 25 30 35 40 45 50 55 60
enkeltvis fjerning av
16 20 24 28 32 36 40 44 48
kulturminner en akutt
trussel mot vår nasjonale identitet. Denne faren blir imidlertid
aktualisert når flere kulturminner forsvinner gradvis og uten
at det merkes.
• K ulturminnene er utsatt for en rekke trusler, både fra naturen
selv, gjennom lovlige ødeleggelser og ved straffbare handlinger. Grovt sett kan motivene for kunst- og kulturminnekriminalitet deles inn i tre kategorier: fortjeneste (samlerinteresse,
videresalg, utpressing), statussøkende (troféjakt) eller såkalt
idealistiske (fjerning eller ødeleggelse av symboler).
• T russelen mot fredede kulturminner antas på grunn av utbyggingspress å være særlig høy i byer og bynære områder.
Ødeleggelsene omfatter ofte arkeologiske kulturminner og
fredede bygninger. De begås lokalt, men vil i de fleste tilfeller
berøre kulturminner av nasjonal verdi.
• U
lovlig innførsel og utførsel av kunst og kulturminneobjekter
anses å være en voksende utfordring. Manglende kunnskap,
både hos politiet og Tollvesenet, om lover og forskrifter for
inn- og utførsel av kulturgjenstander gjør det vanskelig både å
avdekke og hindre smugling. Etter at museer og gallerier har blitt
bedre sikret, er tyveri av bilder og verdigjenstander fra private
34 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
samlinger og kirker blitt en større trussel. Den siste tiden er det
avdekket forfalskninger av kunst og kulturminneobjekter på det
private markedet. Dette utgjør en fare for at falskt materiale får
en uriktig posisjon i kulturarven.
• Norge er en del av det internasjonale markedet for kunst og
kulturminner. Konfliktområder, områder utsatt for naturkatastrofer og andre ustabile områder er særlig utsatt for plyndring av
kulturminner. Utstrakt reisevirksomhet og solid kjøpekraft blant
nordmenn tilsier at ulovlige utenlandske gjenstander også er
i norsk eie. Bruk av digitale kommunikasjonsmidler og internetthandel gir også økte muligheter for handel med ulovlig ervervede
kunst- og kulturminneobjekter på tvers av nasjonale grenser.
26 Det høye antallet registrerte økonomi­lov­brudd i 2003 ser vi i statistisk sammenheng bort fra, siden dette er utslag av endrede registrerings­ru­tiner i en sak (8 000 anmeldelser).
27 Politidirektorates «Kommenterte STRASAK-tall 2011» (se figur 2) og Statistisk sentralbyrås statistikk over økonomisk kriminalitet avviker til en viss grad grunnet ulik gruppering av kriminalitetsområder. Antall saker er imidlertid begrenset og tallene vil derfor kunne vari
ere relativt sett mye fra år til år, og er også mer sårbare for mørketallsproblematikk.
28 Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse 2012. Rapport. TNS Gallup desember 2012
29 Beregnet fra 2011 tall for norsk BNP.
30 Opinion, Undersøkelse om svart arbeid, oktober 2011. www.samarbeidmotsvartoko-
nomi.no/undersøkelse.
Opinion foretok tilsvarende undersøkelse i november 2011 (altså bare en måned senere). I denne undersøkelsen oppgir 11 prosent av befolkningen at de har kjøpt svart arbeid i løpet av siste to år – altså en nedgang på 7 prosent. Skatteetaten antar at nedgangen trolig skyldes nedgang i personers villighet til å oppgi kjøp av svart arbeid mer enn en reell reduksjon. To årsaker fremsettes som forklaringer på nedgangen, for det første at undersøkelsen ble gjennomført kort tid etter en omfattende kampanje mot svart arbeid, og for det andre at det var sammenfall mellom gjennomføringen av under-
søkelsen og tilsynekomsten av finanskrisen i enkelte søreuropeiske land (Hellas og Italia), der sammenhengen mellom svart arbeid og landenes svake økonomi ble
fokusert på.
31 Ifølge NAV er det lite svindel med pensjonsordninger. Andelen personer som har avtale-
festet pensjon (AFP), burde således ideelt sett vært utelatt fra tallgrunnlaget. Det foreligger imidlertid ikke offisielle tall uten AFP, og siden andelen som har AFP, er relativt liten (omkring 25 000), vil den ikke påvirke grunnlaget for beregninger i særlig grad.
32 Statens offentlige utredninger: Vad koster felen? Omfatninger av felaktiga utbetalningar från trygghetssystemen. Rapport 7 Delegationen mot felaktiga utbetalingar. November 2007.
33 PROBA samfunnsanalyse: Misbruk av sykepengeordningen i folketrygden. Rapport 2011–03.
34 NOU 2011: 7: Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid. 2011.
35 Andelen utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner.
36FATF: Money Laundering using New Payment Methods. October 2010.
37 Sharman, J.C.: The Money Laundry: Regulating Criminal Finance in the Global Economy. Cornell University Press. 2011.
38 Ekobrottmyndigheten: Rapport om den ekonomiska brottsligheten. 2010.
39 OECD: Counting the Cost: The Economic Impacts of Counterfeiting and Piracy. Prelimi-
nary Findings of the OECD Study. 2007. Ved beregningen av dette tallet er ikke digitalt kopierte varer eller varer som er produsert og solgt i samme land, regnet med.
40 Konkurransetilsynet: Årsrapport 2008: 18.
41 Næringslivets sikkerhetsråd: KRISINO 2011.
42 Pwc, Cyberkriminalitet i fokus, Global Economic Crime Survey 2011,
Resultater for Norge: 5.
43www.miljostatus.no/no/tema/kjemikalier.
APPENDIKS
Risikovurdering økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (22. november 2012)
TRUSSELVURDERING
laget av og for
ØKOKRIM 2012
ØKOKRIM – den sentrale enhet for etterforsking og påtale
av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Postadresse: Pb. 8193 Dep, N-0034 OSLO
Illustrasjonsmateriell:
Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 C, N-0164 OSLO
Forsiden, side 4 og side 6
Jan Erik Svendsen, resten
Telefon sentralbord: 23 29 10 00
Shutterstock.
Tipstelefon/desken: 23 29 11 00
Telefaks: 23 29 10 01
E-post: [email protected] / [email protected]
Nettside: www.okokrim.no