1. VERDENSKRIG
DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918
ÅRSAKER
DESTABILISERT MAKTBALANSE
ALLIANSER
NASJONALISME, PANSLAVISME
IMPERIALISME
MILITARISME
ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM
STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL
TODELING.
ETTER 1815 FEM STORMAKTER I
EUROPA:
STORBTITANNIA, FRANKRIKE, PREUSSEN,
ØSTERRIKE-UNGARN OG RUSSLAND.
MAKTBALANSE
NASJONALISTISKE STRØMNINGER
VIRKET SAMLENDE OG
GRENSESPRENGENDE.
ITALIA og TYSKLAND SAMLET INNEN 1871
I DE STORE IMPERIENE VIRKET
NASJONALISMEN GRENSESPRENGENDE.
DET OSMANSKE RIKET SOM PÅ 1600TALLET OMFATTET OMRÅDER FRA
ANATOLIA TIL KAUKASUS OG NORDAFRIKA HADDE I 1914 KRYMPET TIL Å
OMFATTE NOEN FÅ OMRÅDER:
ANATOLIA, KURDISTAN, ARMENIA OG
SMÅ OMRÅDER PÅ BALKAN.
ØSTERRIKE BLE DELT INN I
DOBBELTMONARKIET ØSTERRIKEUNGARN (1867-1918) UNDER MONARKEN
FRANZ JOSEF.
RUSSLANDS BEFOLKNING OMFATTET
RUSSERE, UKRAINERE, POLAKKER
HVITERUSSERE, JØDER OG ANDRE
BALTISKE FOLK. NASJONAL BEVISSTHET
ØKTE UNDER HARDHENT
RUSSIFISERINGSPOLITIKK FRA 1880ÅRENE.
FRAVÆRET AV OSMANSK HERREDØMME
HADDE FØRT TIL ET TOMROM PÅ
BALKAN HVOR BÅDE RUSSLAND,
ØSTERRIKE-UNGARN OG TYSKLAND
HADDE INTERESSER
1908-Ø-U TOK KONTROLL OVER BOSNIAHERCEGOVINA.
BALKAN-KRIGEN I 1912-OSMANERNE NESTEN
KASTET UT AV EUROPA. DERETTER INNBYRDES
KAMP MELLOM HELLAS, SERBIA, MONTENEGRO
OG BULGARIA.
DETTE SATTE STOPPER FOR ØUNGARNS EKSPANSJON MOT SØR.
NASJONALISTISKE SERBERE ØNSKET ET
STORSERBIA MED BOSNIAHERCEGOVINA, KROATIA OG SLOVENIA
PANSLAVISME LA VEKT PÅ
FELLESSKAPET MELLOM DE SLAVISKE
FOLK. RUSSLAND VILLE VÆRE DE
SLAVISKE FOLKENES STORE
BESKYTTER
TYSKERNE HADDE ØKONOMISKE INTERESSER PÅ
BALKAN.
JERNBANE FRA BERLIN-GJENNOM BALKAN-TIL
PERSIABUKTA
BRITENE BLE NERVØSE
KOLONIKAPPLØP I AFRIKA:
DE EUROPEISKE STORMAKTENE KJEMPET
INNBYRDES OM Å FÅ TILGANG TIL MARKEDER OG
RESSURSER I AFRIKA. STORBRITANNIA,
FRANKRIKE, BELGIA, PORTUGAL. TYSKLAND
ØNSKET SEG OGSÅ EN BIT AV KAKA.
KOLONIKONFLIKTER:
England vs. Frankrike i Egypt
England vs. Tyskland i Sør-Afrika
Tyskland vs. Franrike i Marokko
Russland vs. Japan i Kina
England vs. Russland i Persia
KOLONIKAPPLØP OG PARANOIA FØRTE
TIL ET VOLDSOMT VÅPENKAPPLØP.
INDUSTRIALISERING GJORDE AT VÅPEN
KUNNE PERFEKSJONERES OG
MASSEPRODUSERES. NYE VÅPEN BLE
PRØVD UT.
TO ALLIANSER I FREDSTID:
TRIPPELALLIANSEN MELLOM TYSKLAND,
ØSTERRIKE-UNGARN OG ITALIA (1882).
TRIPPELENTENTEN-EN DIPLOMATISK
FORSTÅELSE MELLOM FRANKRIKE,
RUSSLAND (1894) OG STORBRITANNIA.
(FRANKRIKE/ENGLAND 1904,
ENGLAND/RUSSLAND 1907)
NASJONALISME, PANSLAVISME. Ø-U
FRYKTET PANSLAVISMEN. FOR Å
STYRKE SIN STILLING GIKK DE I
ALLIANSE MED TYSKLAND
HVORFOR ALLIANSER?
TYSK EKSPANSJONSVILJE OG
FLÅTEOPPRUSTNING SKAPTE FRYKT I
STORBRITANNIA. TYSK NASJONALISME
SKAPTE FRYKT I FRANKRIKE SOM GIKK I
ALLIANSE MED RUSSLAND
BRITENE KOM TIL EN FORSTÅELSE MED
FRANKRIKE ANGÅENDE ULIKE
KOLONISPØRSMÅL OG SLIK BLE
TRIPPELENTENTEN DANNET
SENTRALMAKTENE: TYSKLAND, ØSTERRIKEUNGARN, DET OSMANSKE RIKET, BULGARIA (1916)
MOT,
ENTENTEN: FRANKRIKE, RUSSLAND, ENGLAND,
ITALIA (1915), ROMANIA (1916). SENERE SERBIA,
BELGIA, HELLAS, USA (1917) SAMT EN REKKE IKKEEUROPEISKE LAND.
JULI-KRISEN:
FRANZ FERDINAND SKUTT I SARAJEVO 28. JUNI
1914
ØSTERRIKE-UNGARN ERKLÆRER KRIG MOT
SERBIA 28.JULI 1914
RUSSLAND MOBILISERER SOLDATER TIL
TJENESTE 30. JULI
TYSKLAND ERKLÆRER KRIG MOT RUSSLAND 1.
AUGUST
•
•
•
•
BLANKOFULLMAKTEN:
TYSKLAND HADDE LOVET ØSTERRIKEUNGARN STØTTE DERSOM DE VILLE
ANGRIPE SERBIA
•
•
TYSKLAND INVADERER DET NØYTRALE
BELGIA FOR Å KOMME TIL FRANKRIKE 4.
AUGUST
STORBRITANNIA ERKLÆRER KRIG MOT
TYSKLAND 4. AUGUST.
Schlieffenplanen var en taktisk plan som gikk ut på å beseire Frankrike
og Russland. Videre var planen at tyskerne skulle beseire Frankrike
før Russland rakk å mobilisere, dermed kunne de sette alle kreftene
inn på østfronten. Grunnen til denne planen var at Tyskalnd 1. august
1914 erklærte krig mot Russland, problemet med dette var at
Russland, Frankrike og Storbritannia var i allianse. Hvis Tyskland nå
hadde gått løs på Russland, ville dette blitt en tofrontskrig, med
Tyskland i midten og Russland og Frankrike på hver sin side. Derfor
erklærte Tyskland krig mot Frankrike den 3. august 1914.
•
•
•
•
•
BELGISK MOTSTAND
BRITISK DELTAKELSE
RUSSISK MOBILISERING
LAND SOM BYTTET SIDE (ITALIA, ROMANIA)
ANDRE PROBLEMER
PREVENTIV KRIG: EN PART GÅR TIL ANGREP
FOR Å FORHINDRE AT EN KRIG SKAL BRYTE UT EN
GANG I FREMTIDEN. DETTE BRUKTE TYSKLAND
SOM BEGRUNNELSE FOR Å ERKLÆRE KRIG MOT
RUSSLAND. BEDRE Å ANGRIPE RUSSLAND NÅ
FORDI RUSSLAND VIL VÆRE EN STØRRE MILITÆR
TRUSSEL OM NOEN ÅR
RESULTATET VAR EN KRIG SOM
BERØRTE NESTEN HELE VERDEN, ALLE
SOSIALE, ØKONOMISKE OG MATERIELLE
SFÆRER I DE KRIGENDE LAND-DEN
TOTALE KRIG
I PERIODEN MELLOM 1914-1945 KULMINERTE NOEN AV DE
TENDENSENE SOM HADDE ENDRET FORHOLDET MELLOM KRIG OG
SAMFUNN “GJENNOM DET LANGE 1800-TALLET” (1789-1914):DEN
POLITISKE BEVISSTGJØRINGEN OG AKTIVISERINGEN AV STORE
GRUPPER AV BEFOLKNINGEN GJENNOM DEMOKRATISERING OG
NASJONALISME, MOBILISERINGEN (DVS.STATENS UTNYTTELSE) AV
MASSENES MILITÆRE POTENSIAL GJENNOM VERNEPLIKTEN OG
INDUSTRIALISERINGEN SOM GJORDE TRANSPORT OG FORSYNING
AV MASSEHÆRENE MULIG OG SOM FØRTE MED SEG EN ENORM
ØKNING AV DE ØKONOMISKE RESSURSENE STATENE KUNNE
KANALISERE INN I KRIGFØRINGEN (Hobson 2005:263)
•
•
•
•
DESTABILISERING
NASJONALISME
IMPERIALISME
MILITARISME