Skribenten
FORSVARETS FORUM Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonsar og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 NR 12 10 DESEMBER LIVET ETTER KRIGEN PÅ RETURUKE 49 annonse RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO 16 siders Nato-bilag MIDTEN F • FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2010 B BLAD INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- Kommandør Drago Duric ble bokhandler i Beograd. SIDE 28 BALKAN annonser annonser Hør s reportasjer på nett www. fofo.no Hør s reportasjer på nett www.fofo.no 2 DESEMBER 2010 F F DESEMBER 2010 99 annonse F DESEMBER 2010 3 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Forsiden: Drago Duric driver bokhandelen Althea i Novi Beograd. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ innhold ■ AKTUELT 14 Sudan med FN-observatørens øyne – fotoreportasje 28 Dokument: Livet etter krigen på Balkan MIDTEN Natos veivalg ■ TEKNIKK OG VITEN 42 Roboten som går i første rekke 44 Ny renseteknikk til sjøs ■ 9 10 11 23 48 57 På vei til eventyret ■ KULTUR 62 Krig på radio 64 Forsvarsfilm på kino i Korea aktuelt Miriam Weierud har byttet ut marsjstøvler med lakksko. Nå er hun på vei til kadettball. 24 & friluft ■ 6 8 10 12 13 20 49 52 54 55 67 68 70 71 portrett utland Foto: TORBJØRN LØVLAND Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: ERLING EIKLI sport MENINGER Ledelsen: Harald Sunde FHSs mediegruppe: Harald Høiback Kommentar nå: Tove Gravdal Livet: Roger Helmers Utsyn: Svein Melby TMO-kommentar: Odd Einar Tenden FASTE SPALTER Bildet Nyhetsbildet Fire kjappe: Arne Willy Dahl Klipp Det skjer i desember/januar Mitt tjenestested: Kjevik Attacheen: Japan Forsvaret og jeg: Vibeke Hammer Madsen Holdt! Hvem der? Miniportrett: Tor Åge Løseth Språkspalten Miks Kryssord Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider Kald grense Steineger til værs Tidligere sto de nordkoreanske soldatene Sanitetssjef John Maxfield Steineger vokste opp i en villa full av dyr. på grensen uten hjelm. Nå er hjelmen på. 46 Selv trives han best et par tusen meter lenger oppe. 38 4 DESEMBER 2010 F Skutersafari I vinter skal soldatene i Bodø utforske nye skuterløyper – i Sverige. 58 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. NOVEMBER redaksjonelt Og etterpå? Etter at krigen er over – og soldatane dreg heim, det er då den verkelege utfordringa byrjar. Når kan dei utanlandske styrkane i Afghanistan bli trekte heim? Det har vore eit tilbakevendande spørsmål, i Noreg som i dei andre landa som deltek med soldatar der. Eg skal la spekulasjonane om kor mykje tid som trengst, liggje i denne omgangen. Same kva kan vi slå fast at krigen til sjuande og sist ikkje kan vinnast med militære middel. Målet no er å lære opp afghanske soldatar slik at dei kan halde kontroll sjøl. Med rette har det vore reist kritikk mot at internasjonalt, militært nærvær i Afghanistan ikkje har vore følgt opp med meir sivil støtte. Det er viktig med sivil bistand på mange område – politi, rettsvesen, helsevesen og skole – for å byggje stabile samfunn. Det ansvaret er ikkje over når soldatane ein dag dreg heim. I dette tiåret har forsvaret vårt vore prega av deltakinga i operasjonane i Afghanistan. På 90-talet var det konfliktar på Balkan som kravde vår merksemd. Norske soldatar var med i ulike fredsbevarande og fredsopprettande oppdrag, til dømes i Makedonia, Bosnia og Kosovo. I byrjinga var det FN som leidde arbeidet. Etter kvart som valden auka, vart det naudsynt med kraftigare mottiltak, og norske soldatar deltok i Nato-leidde operasjonar. Ulike nasjonale og etniske grupper måtte vernast mot kvarandre. I 1999 vedtok Nato jamvel å bombe delar av Serbia som følgje av ei brutal etnisk reinsing i Kosovo. Så ein dag drog soldatane heim. «DET ER IKKJE SLUTT DEN DAGEN SOLDATANE DREG HEIM» Og etterpå? Dette var ikkje slutten på norsk engasjement på Balkan. Tvert imot. Då våpna tagde, byrja ein ny epoke: Noreg gjekk, saman med andre land, i gang med å støtte oppbygginga av dei landa som hadde vore ein del av Jugoslavia. Det norske forsvaret bidreg no med røynsler frå omorganiseringa her til lands. Dyktige og røynde norske fagfolk har gjeve råd og praktisk oppfølging i Serbia, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro, Kroatia og Kosovo. Dei bidreg til forsvarsplanlegging og omskolering av offiserar frå militære styrkar, som no har vorte sterkt reduserte. Ifølgje den serbiske forsvarsminister Dragan Šutanovac er det faktisk på forsvarsområdet at Serbia og Noreg har eit særleg godt samarbeid. Det er ei gruppe frå Forsvarets høgskole som er sentral i dette arbeidet. Dei samarbeider nært med ambassadar og lokale medarbeidarar på Vest-Balkan, men også i andre land. Dette er eit langsiktig arbeid som ikkje lagar dei store overskriftene til dagleg, men som vi skriv om i dette nummeret av F. Og det er eit viktig arbeid Forsvaret er med på for å skape stabile samfunn i land der det tidlegare har vore store, valdelege konfliktar. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. MEDLEM AV European Military Press Association F DESEMBER 2010 5 bildet I 2010 har F utfordret ti pressefotografer til å velge et bilde – fra 1945 og fram til i dag. I siste runde velger fotograf i Dagbladet Espen Røst: Rune Eraker, frilansfotograf Foto: EVEN BAST ESPEN RØST Fotograf, Dagbladet DERFOR VALGTE JEG BILDET: Et ekte reportasjebilde, som viser oss menneskene bak overskriftene. En fantastisk komposisjon som tar betrakteren med inn på en arena de færreste har sett. Et bilde som viser håp og forventning om en ny og bedre tilværelse. At Rune Eraker er med på bussturen, viser at han bruker en av de viktigste metodene for god fotojournalistikk: Han har reist med de afghanske flyktningene hele veien tilbake til hjemlandet, han har brukt tid. Bildet er tatt i 2002, etter Talibans fall, og på en tid da det var en viss optimisme knyttet til et mer fredelig liv i Afghanistan. Foto: ELLEN LANDE GOSSNER RUNE ERAKER Frilansfotograf DERFOR TOK JEG BILDET: HJEMKOMSTEN: En ni år gammel gutt ser for første gang sitt egentlige hjemland på bussturen fra Peshawar i Pakistan til Kabul i Afghanistan. Foto: RUNE ERAKER 6 DESEMBER 2010 F ∞ Jeg arbeidet i 2002 med utstillingen «Lukten av Savn», om årsakene til at folk blir flyktninger. Jeg fikk bli med tre afghanske familier som hadde leid en buss for å reise hjem til Kabul etter ni år i en flyktningleir i Peshawar. I det vi krysser grensen ved Khyberpasset, ser gutten på bildet sitt hjemland for første gang. Men freden som var lovet flyktningene har snart blitt en ti år lang krig. F DESEMBER 2010 7 Foto: HELGE HOPEN/ØRLAND HFS ledelsen Den internasjonale støttestyrkens oppgaver vil i enda sterkere grad dreies mot å gjøre afghanerne i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet, skriver general Harald Sunde. ■ I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: Harald Sunde, forsvarssjef. Et svært viktig møte – for Norge Nato-toppmøtet i Lisboa får konsekvenser for det norske Forsvaret – særlig for vår fremtidige innsats i Afghanistan. Oppgaven for norske soldater i Afghanistan endres – ved at sikkerhetsansvaret overtas av afghanske myndigheter. I perioden frem til 2014 skal norsk militær innsats i landet bestå i å bistå afghanerne med militær utdannelse og trening, etter hvert som sikkerhetssituasjonen tillater det. INSPISERTE FRA LUFTA: Statsminister Jens Stoltenberg fikk god oversikt da han fra et F-16-fly inspiserte øvelse Flotex Silver utenfor Midt-Norge den 26. november. Stoltenberg satt i baksetet fra Rygge til Ørland, og fikk også prøve å styre jagerflyet under oppsyn av pilot Hans Ole Sandnes. – Det var overraskende lite vanskelig – når det sitter en flink pilot foran, sa statsministeren etterpå. Stoltenberg, som gjorde sin verneplikt i 1979, møtte ansatte og soldater under lunsjen han inntok på Ørland hovedflystasjon. Han fikk også møte marine- og kystjegere og fikk en tur på KNM Otto Sverdrup. Både Sjøforsvaret og Luftforsvaret deltok på Flotex Silver, som ble avsluttet 3. desember. nyhetsbildet Kort fortalt ■ Det endte godt for de fire soldatene som ble kullosforgiftet under øvelse Blårev i Indre Troms i slutten av november, forteller Marianne Øiahals, informasjonssjef i Hæren. Alle fire satt i et pansret ambulansekjøretøy, en omgjort M-113. Tre av dem ble funnet bevisstløse etter at personell i et annet kjøretøy ikke fikk sambandskontakt med dem. Sivilt politi og militærpoliti etterforsker kjøretøyet for å finne årsaken. Fellesoperativt hovedkvarter har i tillegg nedsatt en undersøkelseskommisjon. ■ En øvelsesbombe, som brukes i Forsvaret, ble ved en feiltakelse sendt som flybagasje og førte til at bombealarmen gikk på Flesland flyplass. Etter at flyplassen var holdt stengt i to og en halv time, ble det klart at «bomben» tilhørte en sprengningsekspert i Forsvaret. Det er usikkert hvilket etterspill saken får. ■ Det første av i alt 14 NH-90-helikopter, som Norge har bestilt, landet på Bardufoss 26. november. Maskinen eies fortsatt av den italienske fabrikken og skal i første omgang brukes til opplæring. Selv om motoren på den første maskinen måtte byttes på vei til Norge, er ikke oberstløytnant Jørn Øvervoll i 139-luftvingen skeptisk til helikoptrene. – Helt udramatisk og nærmest rutine at noe ikke er helt prikkfritt i starten, sier han. 8 DESEMBER 2010 F ■ Tillitsvalgte i Heimevernets 016-avdelinger har engasjert advokat Cato Schiøtz i den hensikt å få forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Grete Faremo til å revurdere nedleggelsen av HVs spesialavdeling 016. Tillitsvalgt Thomas Lund Nielsen i HV 016 trommet sammen med noen heimevernskolleger sammen til pressekonferanse i Oslo. Budskapet var at de tillitsvalgte ønsket en ny og – det de kalte «ryddig og åpen» – prosess rundt nedleggelsen av spesialavdelingen. Norges offisersforbund kaller prosessen rundt nedleggelsen for «råtten» og bekrefter at deres tillitsvalgte har saken på sitt bord. – De grep jeg nå tar, tar jeg for å styrke Heimevernet. Ingen ressurser fjernes, personellet fra HV 016 forblir i innsatstyrken, sa forsvarssjefen. Forsvarsministeren fastholdt i Stortinget to dager senere at nedleggelsen av HV 016-avdelingene står ved lag, og sa at avgjørelsen var innenfor forsvarssjefens beslutningsmyndighet. Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ■ En ny type jagerfly-ammunisjon er under utvikling til bruk for de nye F-35-flyene. Forsvaret og ammunisjonsfabrikken Nammo på Raufoss har undertegnet kontrakt om ferdigutvikling og kvalifisering av den nye 25 mm Apex-ammunisjon. Prosjektet skal være gjennomført innen utgangen av 2012. Ifølge Forsvarsdepartementet utgjør kontrakten 82 millioner kroner. Nammo selv skal bidra med nær 28 millioner. ISAFs innsats kan deles inn i tre faser: Først å skape sikkerhet gjennom tilstedeværelse i noen områder på et tidspunkt da Afghanistan i praksis verken hadde hær eller politi. Fase to var å utvide sikkerheten samtidig som afghanerne bygde opp sine egne styrker. Vi er nå på vei over i fase tre, hvor afghanske styrker selv tar ansvaret for sikkerheten. På Lisboa-møtet la president Karzai frem en tidslinje der overtagelsen av sikkerhetsansvaret skjer gradvis fra 2011 til 2014. Nato, det vil si allianselandenes respektive ledere, sa seg enig i Karzais tidslinje. ISAF lager nå, sammen med afghanske myndigheter, en plan for overføring av sikkerhetsansvaret i distrikt etter distrikt i denne tidsperioden. Fra utgangen av 2014 skal ISAF ha rollen som støtte og rådgiver for afghanske sikkerhetsstyrker. oppgaveløsning over lengre tid, nemlig å gå bort fra selvstendige militære operasjoner og over til tettere partnerskap med afghanske sikkerhetsstyrker – samt å gi gradvis mer støtte til afghanske militære utdanningsinstitusjoner. Den linjen er nå hele ISAF inne på. Den internasjonale støttestyrkens oppgaver vil i enda sterkere grad dreies mot å gjøre afghanerne i stand til å ta ansvar for sin egen sikkerhet. Det betyr støtte til alle de afghanske sikkerhetsstyrkene – hæren, politiet og grensevakten. «FRA UTGANGEN AV 2014 SKAL ISAF HA ROLLEN SOM STØTTE OG RÅDGIVER FOR AFGHANSKE SIKKERHETSSTYRKER» Vedtaket forsterker i første omgang det som har vært utviklingen i norsk Etter at overføringen av sikkerhetsansvaret er fullført, har Nato og afghanske myndigheter en avtale om videre støtte. Det betyr i første omgang at oppgavene endres – fra militære operasjoner til militær utdanning og trening. På lenger sikt, når afghanerne kan i vareta alle oppgaver selv, gir dette grunnlag for full uttrekking av internasjonale militære styrker. For Norge som for Nato er det viktig å ha en langsiktig strategi. Nå har operasjonene vart i ni år, nesten dobbelt så lenge som andre verdenskrig. Neste gang Forsvaret skal ut i et internasjonalt oppdrag, vil vi nok være tjent med å ha en klarere tanke om bidragets varighet. F DESEMBER 2010 9 Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 5 tall kystvaktfartøyer skal fortsatt seile i sør etter at statsråd Grete Faremo omgjorde beslutningen om å la ett fartøy ligge ved kai neste år. Nå vil i stedet den forutsatte innsparing spres på flere fartøyer i den indre kystvakten i Sør-Norge. – Jeg er glad for at vi ikke lenger har en binding og planlegger for å få mest mulig seiling med de føringer jeg har fått, sier kystvaktsjef Arild Inge Skram. Ikke minst fra Sørlandet var protestene kraftige mot å legge ett skip til kai. 10 såkalte Gruppe 1-offiserer kan forsvinne når Forsvarsstaben har vurdert de som har sagt seg interessert i tiltakspakken «avskjed på redusert lønn». I dag er det 257 Gruppe 1-offiserer, som er offiserer på gradsnivå oberst/kommandør og høyere. – Vi vil sammen med Forsvarsdepartementet avgjøre hvem som innvilges tiltakspakken, sier oberst Jan Erik Thoresen i Forsvarsstabens personellavdeling. Også neste år planlegges det med inntil ti slike avgangspakker. Navn: Arne Willy Dahl (61) Stilling: Generaladvokat Aktuell: Anskaffelsen av nye Dingokjøretøy får kraftig kritikk. Det kan blant annet skyldes at graderte dokumenter har blitt lekket. 4 kjappe 30 milloner kroner kan det koste å bygge opplæringsanlegg for lette terrengkjøretøyer ved de garnisonene som disponerer slike doninger. Forsvarsbygg har levert et forprosjekt som omfatter kjøregårder på størrelse med en liten fotballbane og fem kilometer lange kjøreløyper. – Faste områder for standardisert opplæring på sekshjulinger er et miljøtiltak, og vi ser for oss en mulig utbygging på Rena, Indre Troms, Porsangmoen og Høybuktmoen, sier senioringeniør Vidar Fjellang i Forsvarsbygg. 10 TORBJØRN LØVLAND [email protected] DESEMBER 2010 F kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang: Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet. Afghanistan er og blir det store, dominerende spørsmålet for Forsvaret, også i 2011, skriver Tove Gravdal. Det viktigste Forsvaret har fått uvanlig stor oppmerksomhet i mediene i ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. greit, er det ofte bedre enn at vi gjør det nesten perfekt.» Det stilles med andre ord helt andre krav til folk som forsøker å ordne opp i eget hus, enn til folk som skal sikre andres. Hvis man for eksempel søker opp verdens ti farligste byer på nettet, vil man ikke finne Kabul, men derimot Detroit og New Orleans. I London finner det visstnok sted vold med kniv hvert 52. minutt. Narkotikakrigen i Mexico koster årlig nesten 10.000 drepte. Men hvorfor oppfattes situasjonen i Afghanistan som et langt mer presserende problem? – Kan såkalt varsling i noen tilfeller forsvare lekkasjer? – Ja, men da må alle andre utveier være prøvd først – det vil si alle interne varslingskanaler. Dessuten må saken være så alvorlig at viktigheten av å varsle i det offentlige rom klart overstiger mulige skadevirkninger. Det er ekstra alvorlig dersom lekkasjen inneholder konkrete militære opplysninger som kan være av verdi for en motstander. – Er lekkasjer av Nato-informasjon ekstra ille? – Både ja og nei. I prinsippet er et graderingsnivå et graderingsnivå. Men når Natodokumenter kommer ut, er det belastende for tilliten i forhold til Nato eller andre nasjoner. Det er uheldig fordi et Nato-dokument er betrodd Norge. millioner kroner er budsjettet for erstatning til veteraners psykiske skader etter ei ekstrabevilgning på 100 millioner kroner. 193 veteraner har søkt Statens pensjonskasse om kompensasjon siden den nye ordningen trådte i kraft ved årsskiftet. – I snitt får 70 prosent av søkerne erstatning, og i snitt er også uføregraden 70 prosent, selv om en del oppnår 100 prosent uførhet. Til nå har vi utbetalt 50 millioner kroner, sier Rachel Husebø Chambenoit i Statens pensjonskasse. Forsvarets høgskoles mediegruppe – Er alle i Forsvaret klar over konsekvensene av å lekke gradert materiale? – Ja, de bør være klar over konsekvensene både med tanke på hvilke skadevirkninger lekkasjer kan føre med seg og hvilket ansvar de kan pådra seg selv. Jeg kan ikke huske at noen saker har endt med straffereaksjoner de siste årene, men vi har kanskje en eller to disiplinære reaksjoner årlig. – Vil en eventuell rettssak vurdere om et dokument egentlig bør være hemmeligstemplet? – Det gjelder i utgangspunktet bare ved bruk av spionparagrafen, altså rikets sikkerhet. Men jeg vil ikke utelukke at en domstol også i andre saker kan legge inn en slik vurdering, for eksempel hvis saken gjelder åpenbaring av såkalte tjenestehemmeligheter etter den militære straffeloven. Domstolen kan la være å straffedømme på grunnlag av nødrett. 150 ∞ ØYET SOM SER: Volden i Afghanistan er langt fra så ille som volden i ti av verdens farligste byer, skriver FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Paradokset Afghanistan Hvorfor oppfattes Afghanistan som et langt mer presserende problem enn eksempelvis volden i verdens ti farligste byer, spør oberstløytnant Harald Høiback. Amerikaneren J. Glenn Gray var filosof og veteran fra den andre verdenskrigen. I boken «The Warriors – reflection on men in battle» reflekterer han over soldaters ønske om klare linjer. I spørsmål som kan få store konsekvenser ønsker man naturlig nok å vite hva man har å forholde seg til. Man ønsker klare og entydige ordre. Og man ønsker klare og entydige målsetninger. I de type konflikter vi står oppe i, som opprørsbekjempelse og nasjonsbygging, blir slike klare linjer svært vanskelig å oppdrive. I den amerikan- artikkelforfatteren. Foto: DAUD YARDOST/SCANPIX ske doktrinen for opprørsbekjempelse «The U.S. Army Marine Corps Counterinsurgency Field Manual» peker man derfor på en håndfull paradokser – det vil si tilsynelatende selvmotsigende påstander. Og er det noe soldater ikke ønsker, så er det selvmotsigelser. Manualen lister blant annet opp følgende paradokser: «Noen ganger er det slik at jo mer makt du bruker, jo mindre effektiv er den», og «Noen ganger er det å gjøre ingenting det beste du kan gjøre». Dette «noen ganger» er det ikke spesielt lett å forholde seg til. Hva gjelder akkurat nå? Doktrinen hevder også følgende: «Når vertsnasjonen gjør noe rimelig Poenget her er ikke å feie Afghanistans utfordringer under teppet, poenget er å få frem at spørsmål om fremgang og tilbakegang også er et spørsmål om øyet som ser. Er glasset halvfullt, eller er det halvtomt? Spørsmålet om «afghanisering» er derfor ikke bare et spørsmål om hva som er mest effektivt – det vil si – om de kan gjøre jobben bedre enn oss, men også et spørsmål om hva man oppfatter som effektivt. Om afghanerne makter å opprettholde en sikkerhetssituasjon omverdenen oppfatter som tålig bra, vil situasjonen oppfattes som langt bedre enn om utenlandske styrker oppretteholder en situasjon som «bare» er god. Skribenten Harald Høiback (41) er oberstløytnant og doktorgradsstipendiat ved Forsvarets stabsskole med militær idéhistorie og doktrineutvikling som spesialområder. høst. I tråd med journalistikkens logikk har oppslagene oftest dreid seg om skandaler og konflikt. Ett eksempel er fra Dagsrevyen 8. november da forsvarssjef Harald Sunde begrunnet hvorfor han vil legge ned Heimevernets spesialavdeling HV-016. Forsvarssjefen, som ellers fremstår forsiktig i media, fordømte det han kalte ukultur i avdelingen i sjeldent sterke ordelag. Sett utenfra kan en bare spekulere på hva disse heimevernssoldatene har gjort galt for å pådra seg en slik offentlig vrede fra sin øverste sjef. Likevel: Mer påtrengende enn å diskutere hvordan vi ruster oss mot krigshandlinger på norsk jord, er det å finne ut hvordan vi skal komme ut av krigen Norge er midt oppe i. Snart har krigføringen i Afghanistan pågått i ti år, og politiske ledere i USA, Norge og i hele alliansen av land som fortsatt har soldater der, er i villrede om hvordan denne krigen skal kunne avsluttes på en verdig måte. Den som ønsker å forstå hvor kritisk situasjonen er, bør lese boken «Obama’s Wars» av stjernejournalisten Bob Woodward. Med oppsiktsvekkende innsikt bretter han ut den interne dragkampen om veien videre i Afghanistan før president Barack Obama la frem sin strategi 1. desember i fjor. Ett spørsmål dominerte strategimøtene: Hva er målet med den militære operasjonen i Afghanistan? Obama og hans aller nærmeste medarbeidere er uenige om svaret, og det er dypt urovekkende. «OBAMA OG HANS ALLER NÆRMESTE MEDARBEIDERE ER UENIGE OM SVARET, OG DET ER DYPT UROVEKKENDE» Det opprinnelige målet med militæroperasjonen da den startet i oktober 2001, var å forhindre nye angrep utført eller planlagt fra Afghanistan mot mål i Nato-land. Det målet er for lengst nådd. I stedet for å trekke ut soldatene, har vestlige politikere endret målet til å omfatte alt fra å gi afghanske jenter skolegang til å bekjempe opiumsdyrking. I tillegg skal de USA-ledede styrkene tilintetgjøre, eventuelt ufarliggjøre Taliban og andre opprørsgrupper. Norske politikeres begrunnelse for Afghanistan-engasjementet har også endret seg. I 2002 deltok Norge i Operasjon Enduring Freedom «som har som hovedhensikt å nedkjempe Al-Qaidas terrornettverk», het det da. Nå er målet å gjøre afghanske myndigheter i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet og utvikling. I 2014 skal styrkene være ute og det nyeste målet nådd. Kan vi da se tilbake og slå fast at 13 års militært engasjement i Afghanistan var verdt ofrene? Svaret vil bli ullent, fordi det ikke vil kunne måles mot et klart mål. F DESEMBER 2010 11 Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND klipp Skyte for å drepe Tida skotvekslinga varte er dei fem kvartera av mitt liv som har påverka meg mest på både godt og vondt... Det gjekk fem år før eg i det heile fortalte denne historia til nokon. dette skjer DESEMBER/JANUAR MØTE & SEMINAR Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, Frp, til avisa Nordhordland – om da han som 20 år gammel lagfører måtte gi ordre om å skyte for å drepe i Libanon En forskjell Jeg ser vi er med å gjøre en forskjell med det vi gjør i Afghanistan. For ikke lenge siden var jeg med og reddet en far og en sønn som hadde ligget skadd i et døgn i en fjellskråning. Å ha hentet og hjulpet dem føles godt. Arvid Josefsen, flyger og detasjementssjef, til Moss Avis Kikkerten ut i havet Andøya er et nervesenter i det som er Forsvaret. Ikke bare for Luftforsvaret, men for Norge som nasjon. Basen her er «kikkerten» ut i havet. Her skal vi være – og her skal vi ha tung aktivitet. Roger Ingebrigtsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet, til Andøyposten Finland og Nato De politiska beslutfattarna utgår från at Nato inte kan förändras... Det är ironiskt, eftersom samma politiker anser at EU kan förändras och at FN absolut ska förändras. Själv tror jag faktisk att Nato förändras. Charly Solonius-Pasternak, forsker ved det utenrikspolitiske instituttet i Finland, til Hufvudstadsbladet, Helsingfors Sannheten Sør-Norge Forsvar og natur Sett inn Hæren Regjeringen må få klar beskjed om at vi forventer at Kystvaktens slagkraft i Sør-Norge minst beholdes på det nivået vi har nå. Rolf Randa politianmelder GSV og grensekommissær Ivar Magne Sakserud for det han kaller naturvandalisme i Øve Pasvik. GSV-soldater har felt et stort område med furutrær på en holme i det norskrussiske naturreservatet Fjærvann. Drastiske tiltak er nødvendig for å få vekk ulven. Myndighetene må nå finne en eller annen løsning for oss, Fungerer ikke det, må de sette inn Forsvaret til å drive ulvene vekk. Dalane Tidende, Egersund, på lederplass Fra krig til healing Sannheten er at vi er i ferd med å få et av Europas mest moderne forsvar. Tidligere major i Forsvaret. 22 år på baken i et barskt miljø. Nå står hun der med sine myke hender og tar et godt tak i håret. Stortingsrepresentant Sverre Myrli, Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsmann, i Romerikes Blad Østlandets Blad om Anne Cathrine Kristiansen, den tidligere majoren som behandler folk ved hjelp av anvendt kinesiologi 20 år siden 12 Sør-Varanger Avis Mikkel Kemi, reineier, til Ságat HV-øvelse Arbeidsfordelingen var grei: De som kunne det fra før, gjorde det, vi andre så på og lot som vi fulgte med. Journalist Øyvind Johansen i Avisa Nordland fra HV-øvelse i Bodø 50 år siden ■ Forsvaret skulle få egne miljøvernoffiserer. Både soldater inne til førstegangstjeneste og på repetisjonsøvelser skulle skoleres i å ta hensyn til miljøet. «Miljøhensyn må inngå på en hensiktsmessig måte i all utdannelse i Forsvarets slik at befalet vil være i stand til å ivareta dette ansvaret», het det i innstillingen fra arbeidsgruppen bak ordningen. ■ Tradisjon tro skulle en lotte være med i juleflyet til Gaza. Nestformannen i Norges lotteforbund, Lizzie Wiel Strugstad, var det utvalgte sendebud. Med seg til soldatene skulle hun ha med seg 620 julepakker fra Lotteforbundet. Inni pakkene var det bøker, skrivepapir, marsipangriser, sukkertøy og kubbelys, samt en personlig hilsen fra lottene. ■ Naturvernforbundet, ved kampanjeleder Kurt Oddekalv, utfordret forFAKSIMILE: Forsvarets forum svarsledelsen til å danne et mer milnr. 25/26, 15. desember 1990. jøbevisst forsvar. Forbundet krevde et møte med alle generalinspektørene. – Vi vil fremme konkrete miljøkrav overfor Forsvaret. Vi ønsker å invitere Forsvaret til et samarbeid om miljøvern, sa Oddekalv. ■ Etter å ha vunnet gull som beste naFAKSIMILE: Mannskapsavisa sjon i militært VM i skyting i 1959, var nr. 25-26, desember 1960. målet å forsvare innsatsen i Aten i 1960. Karene fra Norge forsaket både greske nattklubber og kaffe og kom seg tidlig til sengs dagen før konkurransen. Men da amerikanerne stilte med OL-deltakere, grekerne hadde forberedt seg godt til eget arrangement og nordmennene ikke lyktes hundre prosent, endte Norge på en noe skuffende fjerdeplass. DESEMBER 2010 F HEILT SJEF: Konservator Harald Moberg frå Forsvarsmuseet er konge i middelalderleiken. Foto: HÅVARD MADSBAKKEN Førjulsfeiring på festninga Vil du treffe slottsnarren eller vere med på juleverkstad? I fjor var det arrangement på Akershus festning i to helgar, i år er det utvida til tre. Og det er eit svært variert program marknadskoordinator Anette Maartmann-Moe i FAKT kan lokke med: – I slottet kan du oppleve historiske salar, leike konge eller prinsesse, høyre historier og lage din eigen julepynt. Blomster, dekorasjonar og lys gjev ein unik atmosfære, seier ho. Programmet er ikkje heilt det same kvar helg. Nytt i år er mellomalderleikane, der vi får helse på Kongen og sjå korleis han levde. Leikar frå 1300-talet får du vere med på, og det blir marionett-teater. Du kan få prøve gamle kostyme, delta på konsertar eller berre lytte til kantoren som spelar kvar søndag i slottskyrkja etter gudstenesta. Sjølvsagt er det også julegraut, kaffe og kaker å få kjøpt i Kafeen, i Margretesalen, og slottsbutikken sel gåver til store og små. – I fjor opplevde vi ein kraftig auke i besøket, og i år har vi arrangement dei tre siste helgane i adventa. Vi leiger inn profesjonelle, men bruker også eigne krefter frå FAKT og Forsvarsmuseet, og med litt sponsing går førjulsfeiringa ut i null. Dette skal vere moro. Det å oppleve kultur i praksis er meir spanande enn å fylgje vanlege oppvisningar, påpeiker Maartmann-Moe. Tredje søndag i advent vert filmen «Reisa til Julestjerna» vist i besøkssenteret, og etterpå er det omvising i området på festninga der filmen vart spela inn. – Det kom 3000 menneske i fjor, og programmet eignar seg for både dei unge og dei eldre sjølv om småbarnsfamiliar er i overvekt. Vi opplevde også i fjor at folk kom sjølv om vêret ikkje var det beste, for alt skjer innandørs, og dei blir verande i to-tre timar, seier kulturformidlaren i FAKT. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 8/12: Grete Faremo på norsk-amerikansk industriseminar i Oslo. 13/12: Debatt om landforsvaret i Oslo Militære Samfund. 13-14/12: Foto-workshop for rustingsinspektørar på Kjeller. 13/12: Utanriksministermøte i EU. 15/12: Grønt Punktseminar i Oslo Militære Samfund. 16-17/12: EU-toppmøte Brussel. 3/1: Samfunnstryggleikskonferanse i Stavanger med presentasjon av nytt trusselbilete. 10/1: Statsråden sitt nyårsforedrag i Oslo Militære Samfund. 20-21/1: Nordisk-baltisk forsvarssjefsmøte i Estland. 21/1: Erfaringsseminar om Afghanistan-leiing i Stockholm. 24/1: Forsvarssjefen sin årlege tale i Oslo Militære Samfund. 25-26/1: Forsvaret sin cyberkonferane i Oslo. KULTUR 10/12: Swinging Christmas med Forsvarets musikk Nord-Noreg i Istindportalen, dagen etter i Harstad kulturhus. 11/12: Julekonsert med Marinemusikken i Horten kyrkje. 14/12: Forsvarets operative hovudkvarter si julemottaking for sivile partnarar i Bodin leir. 15/12: HV-02 sin julekonsert i Oslo domkyrkje. 15/12: Kyrkjeparade i Akershus slottskyrkje. 15/12: Kyrkjeparade med julelunsj i Bodø. 15/12: Utdeling av miljøprisen. 6/1: Nyårskonsert med Marinemusikken i Bakkenteigen, Horten, 14/1: i Grimstad kulturhus. 6/1: Nyårskonsert med Stabsmusikken i Ridehuset Akershus festning, 13/1 i Åmot kulturhus. 13/1: Nyårskonsert med Vestlandsmusikken i Fana kulturhus, dagen etter i Håkonshallen. 14/1: Nyårskonsert i Istindportalen med Forsvarets musikk Nord-Noreg, 15/1 i Harstad kulturhus og 16/1 i Lofoten kulturhus. ØVINGAR 6-10/12: Granat og Viking Haust i Østerdalen. 3/1: Alliert vintertrening startar på Åsegarden/ATS. ANDRE HENDINGAR 10/12: Medaljeseremoni PRT XV, Gardermoen. 10/12: FN markerer menneskerettsdagen. 11/12: Medaljeseremoni på Trondenes. 13/12: Statssekretær Roger Ingebrigtsen vitjar Porsangmoen, dagen etter GSV. 17/12: Medaljeseremoni OMLT IV på Akershus festning. 1/1: Sør-Afrika, India, Columbia, Tyskland og Portugal kjem inn i FN sitt tryggingsråd. 17-19/1: Forsvarssjefen til Spania for møte med spansk leiing og dåp av KNM Helge Ingstad. 27/1: Overlevering av første NH-90 på Bardufoss. HUGS: 1. februar er fristen for å lansere kandidatar til likestillingsprisen F DESEMBER 2010 13 Fotoreportasje aktuelt aktuelt FOTOGRAFEN: Gabriel J. Lund er ansatt i Forsvarsdepartementet og har jobbet som observatør i Sudan i til sammen 15 måneder. Ny tid i Sudan Gabriel J. Lund og de andre observatørene er FNs øyne og ører i Sudan. Foto: GABRIEL J. LUND Tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] 14 DESEMBER 2010 F F DESEMBER 2010 15 Fotoreportasje aktuelt BLINDGJENGER: En nasjonal observatør fra Sudan People’s Liberation Army viser en blindgjenger fra en klasebombe i Kauda. Blindgjenger- og minefaren er fortsatt stor i dette området. RYDDING: To FN-observatører fra Ecuador jobber med å merke en blindgjenger fra en 84 millimeter bombekaster. DAGLIGDAGS: En del av jobben er å snakke med lokalbefolkningen og landsbyenes ledere. Improviserte «møterom» med plaststoler og senger blir satt Sudan Egypt Tsjad Etipoia Sentral afr. rep. Kongo © GRAPHIC NEWS 16 DESEMBER 2010 F Eritrea Khartoum Uganda Kenya United Nations Mission in Sudan (UNMIS) – Sør-Sudan vil stemme for selvstendighet ■ FNs bidrag for å sikre humanitær bistand for å støtte opp om fredsavtalen mellom Sudans regjering og Sudan People’s Liberation Movement/Army (SPLM/A). Fredsavtalen ble undertegnet i januar 2005. ■ Jobben som FN-observatør er tredelt. For det første skal de observere og verifisere de militære enhetene til Sudan Armed Forces (SAF), SPLA og Joint Integrated Unit. De skal ha møter med lokalbefolkningen og frivillige organisasjoner. Og de skal fremskaffe fakta i klagesaker fra partene. ■ Patruljene utføres av Joint Monitoring Teams. De består av tre til fire FN-observatører, to nasjonale observatører (SAF og SPLA har en representant hver), samt en språkassistent. ■ 19 nordmenn tjenestegjør i UNMIS: tolv observatører, seks stabsoffiserer og én administrasjonsoffiser. – En viktig grunn til konfliktene ligger i de grunnleggende ideologiske forskjellene. Nord styres av strenge, fundamentalistiske islamske regler, mens kristendommen dominerer i sør. Folk i sør er redde for islamsk dominans. En annen grunn er kampen om naturresursene, ikke minst oljeforekomstene, sier Sudan-ekspert Anders Breidlid, professor ved Høgskolen i Oslo. I januar planlegges det en folkeavstemning i Sør-Sudan, der det skal avgjøres om Sør-Sudan skal være forent med Nord-Sudan eller ikke. Avstemningen er en del av fredsavtalen – Comprehensive Peace Agreement – som ble undertegnet i 2005. Breidlid er ikke i tvil om hva resultatet vil bli: – Helt siden Sudan ble selvstendig i 1956, har landet vært herjet av krig og konflikter. Man har prøvd med ulike fredsavtaler som ikke har fungert. Det gjør at det er stor mistillit i sør mot regjeringen i nord. De kommer til å stemme for en separasjon fra Nord-Sudan, sier han. Enkelte fremstående personer i Nord-Sudan ønsker å utsette valget. Andre sier de ikke vil tillate en løsrivelse. – Her er jeg enig med mine informanter i Juba (regionshovedstaden i Sør-Sudan), som sier at hvis ikke valget blir gjennomført, vil det høyst sannsynlig bryte ut borgerkrig igjen, sier Breidlid. Han mener at Sør-Sudans løsrivelse fra nord er det eneste realistiske alternativet for fred. – Spørsmålet er hvordan Sør-Sudan vil takle selvstendigheten. De møter store utfordringer, med tanke på økonomi, politikk, utdanningsnivå og korrupsjon. Det er en stor oppgave å bygge en ny nasjon, og vi går en spennende tid i møte, sier Breidlid. ∞ ∞ ∞ ∞ ■ Afrikas største land i areal. ■ Befolking: 42 millioner. ■ Hovedstad: Khartoum. ■ 9. januar 2011 skal det etter planen avholdes en folkeavstemning i Sør-Sudan, om de ønsker selvstyre i sør eller et samlet Sudan. Det er knyttet stor usikkerhet til om avstemningen blir holdt, eller utsatt. ■ Konflikter har krevd to millioner menneskeliv, og hundretusener er drevet på flukt. Libya opp i skyggen, som her i Daka. 200km F DESEMBER 2010 17 Fotoreportasje aktuelt PÅ PATRULJE: Å komme seg rundt i Sudan er en stor utfordring, særlig i regntiden. Kraftige regnskyll kan gjøre veiene ufremkommelige. Det går særlig hardt ut over bilene. Denne bilen har satt seg fast på vei fra Kauda til Kujor. TEAM SITE: FN-observatørenes leir i Kauda ved Nuba-fjellene, sett fra luften. 18 DESEMBER 2010 F LANGT AV GÅRDE: Noen ganger varer observatørenes patruljer i flere døgn, og overnattingen må improviseres. MØTE: Observatørene venter på en bonde i Kalkada, som har rapportert om en mine. I mens blir de påspandert juice. INSPEKSJON: Våpen i Sudan Armed Forces inspiseres av observatørene. Soldatene er utstyrt med G3 eller AK-47-gevær. F DESEMBER 2010 19 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Kort om Brynjulv ■ Hvor: Kjevik Tidligere har vi besøkt: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Akershus festning (9) Kirkenes (10) Haakonsvern (F11) ∞ FINNER FEILEN: Brynjulv Hauge (t.h.) instruerer vordende flymekanikere og teknikere ved Kjevik. Her får Sander Kalstrup beskjed om hvordan Instruktør Hauge Når korporal Brynjulv Hauge trer inn i klasserommet, går sersjantene opp i rett. Den rødmussede 22-åringen rager 200,5 centimeter over bakken. Likevel er det verken høyden eller skjegget som gir ham autoritet på skolesenteret ved Kjevik lufthavn, men desto mer rollen han besitter. Brynjulv Hauge er nemlig instruktør for vordende flymekanikere og teknikere, et yrke han kjenner godt fra tidligere. – Jeg utsatte førstegangstjenesten flere ganger. Men da jeg var ferdig med utdannelsen som 20 DESEMBER 2010 F flymekaniker og fikk muligheten til å gjøre noe som var relevant, var det greit å avtjene verneplikten. – Og så er det jo litt artig at de går i rett og hilser på meg som bare er korporal, humrer sogningen fra Høyanger. Teori og praksis. Klokka har passert ti på formiddagen, og ti sersjanter sitter ved skrivepul- ten idet svarene fra dagens prøve skal gjennomgås. – Du lager jo vanskeligere spørsmål enn det vi får på eksamen, er det en som utbryter. Alt fra dual-loop varslingssystemer til ioniske røykvarslere blir omtalt med den største selvfølgelighet. Det er puggestoff, og de aller fleste ser ut til å ha kontroll på pensum. – Det er forskjell på hvor godt forberedt og kunnskapsrik hver enkelt er. I det store og det hele er det likevel et ganske høyt nivå og mange engasjerte folk her, sier Navn: Brynjulv Grønlien Hauge Grad: Korporal Alder: 22 Hjemsted: Høyanger Sivil status: Kjæreste Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 150 kr pluss 19 kroner i korporaltillegg 3000-meter: 14 minutter og 15 sekunder Det beste: Med tanke på at jeg er utdannet flymekaniker, er tjenesten veldig relevant. Mest pes: Det å stå tidlig opp om morgenen og få rommet inspisert – det har jeg aldri blitt vant med Dimmedato: 11. januar 2010 Favorittnettsted: www.youtube.com Dataspill: Fifa på Playstation 3 Fritidsinteresser: Foto, innebandy og skyting Utdanning: Flymekaniker på Sola – tre år skole og to år i lære det skal gjøres. Hauge etterpå. Han har bare noen få teoritimer som skrivebordslærer bak seg. Likevel føler han at inntredenen som lærer har gått relativt smertefritt. Som instruktør for den praktiske delen av utdanningen, har han mer erfaring. «Mekking». I hangaren på Kjevik skolesenter er befalsskoleelevene allerede godt i gang med å skru på Jet Stream 31, et britisk propellfly som Forsvaret kjøpte i 2006 i forbindelse med utdanningen på Kjevik. Brynjulv Hauge følger med de vordende flyteknikerne og mekanikerne – de sliter med å finne fram i finmekanikken. Han smiler lurt for hver skrue som blir fjernet fra flyet – He, he. De leter på helt feil sted. De forrige som skulle finne fram, måtte skru av fire deksler før de traff. Etter drøyt tusen timers praksis og flerfoldige timer ved skolebenken, skal sersjantene være klare for å skru på Forsvarets flygende materiell. Dersom de består eksamen med mer enn 75 prosent riktige svar, vil sersjantene ved Kjevik kunne godkjenne F35, NH90 og Hercules. Da har også Hauge gjort jobben sin som instruktør. – Det som er bra her, er at i stedet for å gi dem (soldatene, journ. anm.) en utdannelse som er god nok for Forsvaret, følger de en sivil utdanningsmodell som gjør at de har et ekstra bein å stå på når de er ferdige. Jobb venter. Og det er nettopp det 22-åringen har, et ekstra bein som står støtt utenfor Forsvaret. Hauge har nemlig jobb som tekniker i et av «DE LETER PÅ HELT FEIL STED. DE FORRIGE SOM SKULLE FINNE FRAM, MÅTTE SKRU AV FIRE DEKSLER FØR DE TRAFF» BRYNJULF HAUGE Nordens største helikopterselskaper, og han bruker tiden i Forsvaret som et avbrekk fra arbeidslivet. Førstegangstjenesten er et «friår» fra rutinen, ifølge Hauge. Korporalen bøyer seg ned, og med krom rygg trer han inn i det lave og trange flyskroget. – Hvilken spenning har du på sekundær? Si i fra når CB’n er re-satt, sier Hauge. Inne i flyet er to sersjanter i ferd med å teste det elektriske anlegget. Én har allerede rukket å få støt – da nærmere 100 volt kom susende gjennom kroppen. Men det er visst en del av det å gjøre seg kjent med flyet, får vi vite – å tåle å få seg en trøkk. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F DESEMBER 2010 21 annonse I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet ROGER HELMERS OM: DET Å KOMME HJEM ■ Oberstløytnant Roger Helmers jobber med ivaretakelse i Hærstaben. Han er veteran fra konfliktene og krigene i Libanon, Kosovo, FYRO Makedonia og Irak. Å komme hjem I 2011 vil du som mottager av F få større valgfrihet når det gjelder hvordan du får bladet levert. I desember vil du få et brev med et postkort som gir deg muligheten til å velge papirutgaven eller en elektronisk utgave. Får du bladet som RESERVEOFFISER, må du passe på å returnere kortet om du fortsatt ønsker å motta F. Hvis ikke blir bladet stanset. MODERNE MILJØ Fra neste år vil du kunne motta F elektronisk. Da kan du lese bladet noen dager tidligere enn om du velger å få bladet levert i postkassen. I tillegg vil du automatisk få redaksjonelle tillegg som for eksempel lydbilder, som ikke leveres sammen med papirutgaven. Velger du en elektronisk utgave, kan du lese F på de plattformer du har for hånden, det være seg mobiltelefon, lesebrett eller på datamaskinen - hjemme eller på jobb. Forsvaret er opptatt av miljøet. Ved å velge en elektronisk utgave av bladet er du med på å spare miljøet. En elektronisk utgave vil redusere papirforbruket og distribusjonen av bladet. 22 DESEMBER 2010 F ØKONOMISK Noen av dem har også tatt liv. Det er jobben deres. Og vil etter alt å dømme være en tung byrde å bære videre inn i livet for en rekke yrkessoldater. Når krigene kjempes bak horisonten og ikke rundt oss, så er det ofte vanskelig å forstå hvorfor vi deltar. Hvorfor risikerer vi våre soldaters liv så lenge vår egen sikkerhet ikke er truet? Og hvorfor drar unge mennesker ut og risikerer alt? Mange ønsker å være til for noen som trenger det og utgjøre en forskjell. Det er ikke alltid lett å finne disse tingene i et veletablert samfunn. Det er viktig at veteranene får en myk landing når de kommer hjem. Og ikke et mageplask. Broer må bygges slik at de trygt vender tilbake til sine miljøer og familier, friske og med hevet hode. Det å være veteran er en styrke. Men noen av dem blir skadet. Og da er det viktig at samfunnet ivaretar disse slik at de får et liv fylt av kvalitet for seg selv og sine omgivelser. Forsvaret og Hæren er bekymret for veteranene våre. Vi er helt avhengige av å bruke mange av dem flere ganger. I disse tider sees det på en rekke tiltak. En av de pågående pilotprosjektene er å mellomlande personellet på et trygt sted i utlandet for å avslutte de helt nødvendige Illustrasjonsfoto: FRM Soldatene som kommer hjem fra operasjonene i utlandet, blir veteraner og bærer med seg mange tanker. Bak dem ligger ofte et skjebnefellesskap. Soldatbrødrene og -søstrene blir etter hvert fjerne fordi forutsetningene ikke lenger er der etter hjemkomsten. Med ett er de tilbake i et veletablert samfunn. Som ikke har det samme behovet for dem. Som ikke trenger å sikres på samme måte. «BROER MÅ BYGGES SLIK AT VETERANENE TRYGT VENDER TILBAKE TIL SINE MILJØER OG FAMILIER, FRISKE OG MED HEVET HODE» momentene. Oppløsning av fellesskap. Det å klappe sidemannen på skuldra en siste gang før det hele er over. Og psykologisk og teknisk debrif. Alt under oppsyn og veiledning av fagpersonell. Slik at de kan konsentrere seg om å møte sine egne når de lander på norsk jord. Medaljeparader og taler er med på å bringe anerkjennelse til den enkelte. Men når dagen er slutt og medaljen er mottatt, så skal mange av dem gjeninntre i det norske samfunnet. Mange er heldige og skal tilbake med og til egen avdeling i Forsvaret. Men mange har ikke lenger det militære rundt seg. Og en mengde trenger tid til å lande mentalt. Tid til å kvitte seg med slagfel- tet som fortsatt er der og runger i trommehinnen eller blender netthinnen. Soldatene møter debatter hjemme som handler om deres identitet. Er de soldater eller krigere? Og hva er forskjellen? Og diskusjonen rundt bruken av norrøn mytologi som en del av krigerkulturen, vil den bidra til å viske ut nasjonens stolthet for vår norrøne fortid? Vel, det brede lag er enig i at det finnes særegne sjargonger i alle arbeidsmiljøer og at ramsalte uttrykk som oftest fungerer som mentale sikkerhetsventiler. Og for soldatene handler det om å bringe med vår særegenhet ut i verden. Og ikke til Valhall. En elektronisk utgave er mye rimeligere og vil spare Forsvaret for store kostnader. F DESEMBER 2010 23 aktuelt ∞ KJÆRLIGHETSVALSEN: Endelig får de danse sammen, kadettene Miriam og Fridtjov, som til daglig går på hver sin krigsskole. En, to, tre – til siden På kadettballet er målet å beseire parketten. 24 DESEMBER 2010 F dri før, særlig takket være tv-programmer som Skal vi danse. På Hærens krigsskole har dans i alle år vært en del av utdannelsen. Skolen har eget takt- og tone-kurs, der leksjoner i antrekk, korrekt hilsing, flaggregler, vinsmaking og spiseetikette inngår. Den som vil bli ordentlig hæroffiser må kunne svinge seg i valsen og drikke en cognac på korrekt manér, så vel som å traktere en AG3 og bygge en sandsekkstilling. Tradisjonen tro. Livet i kongens klær er fylt med kontraster, og i Forsvaret går pomp og prakt hånd i hånd med kuler og krutt. Infanteristen Weierud føler seg imidlertid komfortabel i både marsjstøvler og dansesko. Kvelden før kom hun hjem fra en ni dager lang, fysisk krevende feltøvelse. Nå tripper hun rundt på den grå linoleumen i Regimentsalen, til ordrene fra danselærerne Eva og Jan Svae. Ekteparet er en institusjon i seg selv, deres danseskole har drevet undervisning av kadetter siden 1920-tallet. – Ikke sprett til siden når damene kommer for å hilse, kommanderer Jan Svae med høy og myndig stemme, med adresse til den mannlige halvde- len av de 14 parene som står oppstilt på rad og rekke. Skulle nesten tro at Svae var militær troppsfører, men han har bare lært krigsskolekadetter å danse i to og et halvt tiår. Det er francaise, den innfløkte slottsdansen fra 1700-tallet, som skal repeteres. Opprinnelig ble francaise danset ved det franske hoffet og i andre fornemme kretser. Nå er det visst bare nordiske kadetter som holder denne dansen i hevd. I Norge har den vært danset siden Krigsskolen ble opprettet for 260 år siden. De siste seks ukene har kadettene og deres partnere terpet på trinnene, og nå må francaisen snart sitte, for lørdagens ball er selveste eksamen for takt- og tonekurset. Da skal dansen fremføres for 450 gjester i Gamle Logen. Miriams dansepartner disse ukene har vært kullkamerat Kristian Hamborg. Begge har kjærester i andre deler av landet som ikke har hatt anledning til å være med på takt- og tonekurset. ∞ ∞ ∞ ∞ Vi er på Krigsskolen på Linderud. Det er to dager til årets store ball, og nå øves det intenst på dansetrinn. Pianisten spiller opp, og kadettene går på med dødsforakt, til muntre toner fra operetten Den glade enke. En, to, tre, til siden, frem. – Pass på at dere ikke tar for lange trinn, korrigerer danselærer Eva Svae fra sidelinjen. «Ballroom dancing» er populært som al- – Tanken er at man er like mye gentleman som soldat og skal ha de rette kunnskapene for å representere i ulike sosiale sammenhenger, forklarer Miriam Weierud (21). Hun er krigsskolekadett på første året og spent foran ballet. «JEG BLE FØRST LITT SKUFFET OVER AT JEG MÅ GÅ I UNIFORM, MEN DA JEG FIKK TENKT MEG OM, VAR DET EGENTLIG LITT GREIT» MIRIAM WEIERUD F DESEMBER 2010 25 ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ KADETTBALLET aktuelt MIRIAMS MENN: Miriam Weierud og dansepartner Kristian Hamborg (i midten) har stått hverandre last og brast de siste seks ukene. Begge har kjærester på annen kant av landet. ∞ SISTE INNSPURT: På hybelen på Linderud foregår de siste forberedelsene før ballet. ∞ HERRENES TALE: Miriam har forberedt seg godt, det er ikke hver dag hun taler foran mange hundre mennesker. ∞ OFFISER OG GENTLEWOMAN: Kostymer fra 1700- og 1880tallet danner en tidsriktig ramme for slottsdansen francaise. Et øyeblikk er tiden skrudd tilbake, vi er ikke lenger på Akerhus festning ∞ 26 Fineste galla. To dager senere gjør Miriam unna de siste forberedelsene i den lille hybelen på Linderud. Hår og sminke skal ordnes, og den femten tusen kroner dyre gallauniformen skal på. Førsteårskadettene må nemlig bruke uniform, mens kadettene fra andre året kan velge kjole. – Jeg ble først litt skuffet over at jeg må gå i uniform, men da jeg fikk tenkt meg om, var det egentlig litt greit. Da slipper jeg valgets kvaler både om kjole og tilbehør, forteller Miriam. Kjæresten Fridtjov Bjørgolfsson (21) er kommet fra Bergen for å være med. Miriam har besøkt ham på Sjøkrigsskolen, der han er elev, en rekke ganger de siste ukene, og da har de trent på dansetrinn ved hjelp av musikkprogrammet Spotify. DESEMBER 2010 F – Miriam er litt streng som danselærer, avslører Fridtjov med et smil. Til gjengjeld har han hjulpet henne med Herrenes tale, som hun har meldt seg frivillig til å holde. Ingen av dem er noviser når det gjelder militære ball, faktisk har det unge paret frekventert ball i alle de tre forsvarsgrenene. Litt ekstra høytidsstemt er Miriam likevel, for det er første gang hun skal på «sitt eget» ball. Etikette i praksis. Klokken seks ankommer flere busslaster med kadetter og deres følge Gamle Logen. De ærverdige lokalene skaper en høytidelig atmosfære. Lysekronene er store og tunge. Her er det mange stramme unge menn i gallauniformer samlet på ett sted, med dertil stiv- HISTORISK SUS: Tiden går, Krigsskolens ball består. pyntede damer på slep. Som kvinne i gallauniform skiller Miriam seg ut i mengden. Snart er det «stinn brakke» og aperitiffen inntas. Den påfølgende treretters middagen gir kadettene en gyllen mulighet til å praktisere diverse kunnskaper fra takt- og tonekurset. Trass i høytidelig atmosfære og terping på etikette de siste ukene, er ikke stemningen rundt langbordene mer formell enn at en av kadettene etter hvert, riktignok diskret, fisker frem en medbrakt lommelerke. Det er etter hovedretten at Miriam skal i ilden med Herrenes tale. Med ordene til en rekke forskjellige diktere beskriver hun mannen og hans forhold til kvinnen. – Det eneste dere kan, som vi ikke kan, er å pisse i leirbålet, konkluderer Miriam, og høster latter og applaus. Historisk kavalkade. Omsider er det tid for å forflytte seg inn på festningen. Æreskadettene Eva og Jan Svae loser kadettene trygt gjennom både vals, swing og diverse annet, til tonene fra Asker storband. Imens foregår forberedelsene til kveldens store overraskelse på Artilleriloftet, nemlig francaisen. Riktig nok er det et fast innslag at en rekke utvalgte par opptrer på ballet med denne slottsdansen, men nytt av i år, i anledning 260-årsjubileet, er at Krigsskolen har lånt historiske festantrekk fra ulike tidsepoker fra Norsk Film. Miriam glir inn i rollen som sosietetsdame fra 1800-tallet og gjennomfører francaisen med glans. Et øyeblikk er tiden skrudd tilbake, vi er ikke lenger på Akerhus festning, men blant skikkelsene i en romantisk Jane Austen-roman. Fridtjov er synlig stolt av sin kjæreste. – Se, det var jo ingenting å grue seg for, sier han anerkjennende. Løvens hule. Først da klokken er slagen ett, er ballet en saga blott, og kadetter med følge busses tilbake til Linderud. Festen er derimot ikke over – ja, kanskje er det nå den egentlig begynner. For på Krigsskolen er det nachspiel til ut i de sene timer i puben Løvens Hule. Men det er en annen historie. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN og CHRISTIAN NØRSTEBØ F DESEMBER 2010 27 dokument Foto: PRIVAT Foto: PRIVAT Foto: PRIVAT I EUROPAS US TABILE HJØRNE På 90-tallet sloss Drago Duric, Bozidar Mijatovic og Kostic Radivoje for Serbia. Et drøyt tiår senere fikk de en ny start. ∞ ∞ ∞ ∞ 28 DESEMBER 2010 F F DESEMBER 2010 29 ∞ ∞ ∞ ∞ KRIGEN PÅ BALKAN Krigen på Balkan – tre kriger i én består egentlig av tre separate, men likevel beslektede kriger, sier Balkan-ekspert Svein Mønnesland (bildet). Han mener at krigen i Slovenia (1991), Kroatias uavhengighetskrig (1991-1995) og krigen i Bosnia (1992-1995) må ses i sammenheng med slutten på den kalde krigen og kommunismens fall i Øst-Europa. – Da det ledende kommunistpartiet smuldret bort, brukte Slobodan Milosevic serbisk nasjonalisme som et middel til å få politisk oppslutning. Grensene for de jugoslaviske republikkene fulgte ikke alltid de etniske linjene, og den serbiske befolkningen var spredd over store områder. Milosevic ønsket å bruke disse minoritetene i et forsøk på å opprette en storserbisk stat på ruinene av Jugoslavia. Dette kunne ikke kroater, slovenere og bosniske muslimer finne seg i. Derfor fikk man en væpnet konflikt, forteller Mønnesland. Den første konflikten fant sted etter at Slovenia erklærte sin uavhengighet i juni 1991. Krigen i Kroatia brøt ut like etter, og våren 1992 erklærte også Bosnia-Hercegovina sin selvstendighet. Dette markerer starten på den mest blodige delen av konflikten. På den ene siden: bosniske muslimer og kroater. På den andre siden: serbere. Et av de viktigste vendepunktene i krigen var Srebrenica-massakren i juli 1995. Omlag 8000 gutter og menn ble drept av serbiske styrker i en av FNs såkalt SLOVENIA «sikre soner». Resultatet var at interLjubljana nasjonale aktører bestemte seg for å bruke KROATIA makt. Nato bombet serbiske mål i BosniaHercegovina og en kroatisk offensiv tvang partene til forhandlingsbordet. Det endte med Dayton-avtalen i desember 1995. Det anslås at 400 000 mennesker døde i krigen på Balkan. Fortsatt er det, ifølge Mønnesland, kilder til konflikt. – Bosnia-Hercegovina er splittet. Optimismen som rådet etter Daytonavtalen er snudd til pessimisme og resignasjon. Det politiske systemet er også til hinder for en normalisering, og landet er delt i en serbisk republikk og en bosnisk-kroatisk «føderasjon». Han beskriver også situasjonen i Makedonia som alvorlig. – Motsetningene mellom folkegruppene har økt de siste årene. Og oppblomstringen av makedonsk nasjonalisme har ført til at den Landene i gamle Jugoslavia Zagreb Novi Sad Banja Luka Kart: GRAPHIC NEWS/F – Borgerkrigen i Jugoslavia Beograd BOSNIAHERCEGOVINA Sarajevo MONTENEGRO Podgorica SERBIA KOSOVO Pristina Skopje MAKEDONIA albanske befolkningen føler seg tilsidesatt, sier Mønnesland. Han er likevel positiv med tanke på fremtiden til «Europas urolige hjørne» – Jeg tror flere av landene vil bevege seg i retning medlemskap i EU. Det vil gjøre at grenser spiller mindre rolle. Når det er sagt, er det aldri lett å være for optimistisk når det gjelder Balkan. Man må ta sine forbehold, sier han. VINDUMAKER: Bozidar Mijatovic begynte i en lånt garasje. Nå har bedriften snart ti ansatte. «FOR NORGE ER FRED OG STABILITET PÅ ∞ av å ødelegge vinduer. Nå lager jeg dem, sier Bozidar Mijatovic. Han speider nedover gata han bor i – i en forstad til byen Novi Sad, et par timer nord for Beograd. Han var oberst i det serbiske forsvaret. I 2006 fikk han beskjed om at han var overflødig. Han var en av drøyt 10 000 offiserer som måtte forlate et serbisk forsvar som skulle omstilles. Mijatovic bestemte seg for å lage dører og vinduer. Han begynte i en lånt garasje og brukte penger han fikk fra Nato til å kjøpe nødvendig utstyr. Fire år senere har han egne lokaler og snart ti ansatte. Han peker på noen av nabohusene. Flere av naboene er også kunder. – Men jeg er ikke den eneste som bor her som lager dører og vinduer. Naboen driver med det samme og han har holdt på i 15 år. Jeg begynte i 2006. Derfor er det mange som bor her som har vinduene hans, sier Mijatovic. – Hehe. Han er flink han òg – men jeg er raskere. DESEMBER 2010 F Skrekk og advarsel. I Beograd kjører en gul og svart buss forbi det utbombede forsvarsdepartementet. Noen kvartal bortenfor står politifolkene tett. Det er kveld i Beograd – byen som lokalbefolkningen liker å kalle Balkans New York, smeltedigelen. Bare få dager tidligere, på samme plass, angrep nasjonalister en homoparade. Drøyt hundre personer ble såret. Nå er Hillary Clinton i byen. Taxisjåføren vår tror ikke det kommer noe fornuftig ut av besøket. Hun skal jo bare fortelle den sittende regjeringen hva den skal mene uansett, mener han. Dagen etter passerer vi ruinene i dagslys. For selv om det er 15 år siden krigen på Balkan tok slutt og elleve år siden bombene falt i Beograd, ser det gamle forsvarsdepartementet ut som om det ble bombet i går. – Det er ikke lett å glemme krigene på 90-tallet når det ser sånn ut, sier en tidligere oberst, Milan Micanovic, og ser på sin gamle arbeidsplass. Han rister på hodet. opptatt av hva som skjer nå. Og hva som kommer til å skje i fremtiden. BOMBET BYGG: Under Kosovo-krigen i 1999 – og Nato-bombingen av Beograd – ble det gamle forsvarsdepartementet bombet. Fortsatt står ruinene urørt. – Det er bedre i Serbia nå enn det var for ti-femten år siden. Men det var enda bedre i gamle Jugoslavia, sier han. – De fleste serbere bryr seg ikke om hva som skjedde på 90-tallet, de er mer Verktøykasse. I dag er han ansatt i International Organization of Migration (IOM), men fortsatt jobber han opp mot det serbiske forsvaret. IOM har ansvaret for å formidle pengestøtte fra Nato – oppgaven er å reintegrere tidligere forsvarsansatte til det sivile arbeidslivet. Prosjektet er et samarbeid med det serbiske forsvarsdepartementet. – Nato Trust Fund er en kasse, forklarer prosjektleder Gianluca Rocco. – Giverlandene fyller kassen med verktøy og midler. Så skal vi formidle dette videre til de tidligere ansatte i forsvaret og sørge for at de klarer å utnytte det på best mulig måte. Han forteller at da drøyt 10 000 måtte forlate det serbiske forsvaret, fryktet man at det ikke bare skulle bli et sosialt problem. Mange av dem kunne også utgjøre et sikkerhetsproblem. – Hva var det de satt igjen med? Jo, militære ferdigheter. Mange hadde god kjennskap til våpen. Hvis disse menneskene ble arbeidsløse, kunne de utgjøre en sikkerhetsrisiko, sier Rocco. Nato Trust Fund i Serbia «Lead nation». IOM er ingen hvem som helst i reintegreringsspørsmål. De har drevet slike prosjekter siden 1994. Vi blir med Rocco på styringsgruppemøte i ledergruppa i Nato Trust Fund. Rundt bordet sitter flere forsvarsattacheer. Der er også to representanter fra det serbiske forsvarsdepartementet. Målsettingen er at når prosjektet avsluttes sommeren 2011, skal serberne overta. Den norske forsvarsattacheen, oberst Esben Aass, er møteleder. Norge er «lead nation», og blant de 18 Nato- og partnerskapsland som bidrar til å fylle verktøykassen. På møtet gir Rocco en statusrapport. Forsvarsattacheene er fornøyd. Det er også serberne. – For Norge er fred og stabilitet på Balkan viktig for å sikre fred og stabilitet i hele Europa. Norge har i nesten 20 år arbeidet for å bidra til reform av ■ Støttefond i regi av Nato. International Organisation of Migration (IOM) formidler midlene lokalt. ■ 18 nasjoner bidrar. Norge er «lead nation». ■ 4121 eks-offiserer har fått støtte minst én gang. Noen har fått støtte tre ganger. ■ Mottakerne får 1500 euro hver gang. Pengene må gå til noe konkret, som for eksempel til å kjøpe utstyr, ansette personell eller nye lokaler. ■ Som et resultat av prosjektet, har 3189 nye bedrifter blitt opprettet. sikkerhetsstrukturene. Dette gjelder ikke minst åpenhet og parlamentarisk kontroll, og dermed også forsvaret, sier Aass. Norge har siden 2006 stilt om lag 18 millioner kroner av totalen på 78 millioner kroner til Nato Trust Fund i Serbia. – Selv om vi er «lead nation», betyr ikke det at vi har gitt det største bidraget. Det er det Italia som har gjort, men vi er ikke langt etter. Norsk innsats. – Å omskolere militært personell til sivilt yrkesliv er bare en av oppgavene våre, understreker Jakob Heradstveit. Han er seniorrådgiver ved Forsvarets høgskole og arbeider med forsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR) i flere land. Med base på Akershus festning er han stadig på reise for å sette i gang og følge opp prosjekter som Norge er involvert i, som Nato Trust Fund. Å hjelpe overtallige forsvarsansatte over i sivilt arbeidsliv har Heradstveit solid ∞ ∞ ∞ ∞ 30 – Under krigen var jeg mest opptatt BALKAN VIKTIG» ESBEN AASS, FORSVARSATTACHÉ F DESEMBER 2010 31 ∞ ∞ ∞ ∞ KRIGEN PÅ BALKAN dokument „ Kommer vi nå galt ut, kan vi være tilbake til situasjonen på 90-tallet JAN BRAATHU, AMBASSADØR LEVERER UTSTYR: Oberstløytnant Ivar Haave og ambassadør Jan Braathu overleverer utstyr til fjellredningsgruppen Gorska Sluzba Spasavanja i Sarajevo. Nummer to fra venstre er president i Bosnia-Hercegovina, Zeljko Komsic. Foto: DEN NORSKE AMBASSADE. BOKHANDLEREN: Drago Duric (t.v.) selger mer enn bare bøker. I første etasje i en grå høyblokk i Novi Beograd ligger den ti kvadratmeter store butikken. I Bosnia-Hercegovina går nå Nato Trust Fund, USA og Storbritannia inn med 42 millioner norske kroner for å videreføre arbeidet med forsvarsreformer i landet. – Det er viktig at den positive utviklingen «GODE MEDSPILLERE LOKALT ER VIKTIG» JACOB HERADSTVEIT, SENIORRÅDGIVER ∞ DESEMBER 2010 F Hercegovina har vi startet et program for å integrere cirka 3000 kontraktssoldater i samfunnet de neste to årene. Det er BosniaHercegovina som skal gjøre jobben – med vår støtte, sier han. Det er Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet som står for Norges bidrag til Nato Trust Fund. Heradstveit har arbeidet med dette siden 2005 og sier at Norges arbeid er anerkjent på Balkan. – Det kan være krevende å dra i gang et nytt prosjekt, særlig i startfasen. Ofte skal selv enkle beslutninger tas på et veldig høyt nivå. Men jeg har stor sans for menneskene på Balkan, og det er veldig gledelig å se de resultatene som er oppnådd. Vi ønsker å bruke folk vi har erfaringer med andre steder. Da vi startet i Bosnia, hadde vi med oss en makedonier med erfaring fra hjemlandet. FLYKTET: Under krigen flyktet Lejla Mulic med to små barn til USA, fikk utdanning og dro tilbake til Sarajevo. Nå er hun rådgiver ved Nato-hovedkvarteret i byen. – Lejla er en god støttespiller, sier Jakob Heradstveit. Foto: TOR EIGIL STORDAHL Gode medspillere lokalt er viktig, sier Heradstveit. Slitt fasade. Vi blir tatt med på reise. IOM vil vise frem noen av de tidligere forsvarsansatte som har fått Nato-støtte. I en liten bokhandel i Novi Beograd – i første etasje i en grå høyblokk – henger to gutter over kjøpmannsdisken. De kikker opp på hyllene med leker. Nordmenn på Balkan. Attaché Morten Ringheim, som er knyttet til ambassaden for å arbeide med forsvarsplanlegging, deler sin tid mellom forsvarsdepartementene i BosniaHercegovina og Montenegro. Arbeidet med å omskolere offiserer til sivile stillinger blir fulgt opp av Jakob Heradstveit fra Forsvarets høgskole. Bosnia-Hercegovina har som mål å bli medlem av Nato, men en av flere utfordringer før medlemskap er aktuelt er eiendomsrett til forsvarseiendommer. Nato har et hovedkvar- ter i Sarajevo. Det er samlokalisert med EUs hovedkvarter. Stabssjefen i Nato-hovedkvarteret er den norske obersten John Andreas Olsen. Han er også sjef for Nato Advisory Group. Det er nær kontakt mellom obersten og den norske ambassaden. Braathu understreker også betydningen av at det har vært en norsk Nato-offiser i Banja Luka. – Det har bidratt til at vi har fått gjennomført mange konkrete prosjekter, sier han. Ammunisjon på lager. Oberstløytnant Ivar Haave (bildet) har arbeidet i et nesten halvannet år i Banja Luka, som den eneste Nato-offiseren i republikken Srbska. – Bosnia-Hercegovina er mitt andre land. Jeg nøler ikke med å anbefale det som reisemål for nordmenn på ferie, sier Haave. Vi traff ham i BosniaHercegovina før han reiste hjem til Norge i oktober. Haaves viktigste oppgave har vært å veilede det bosniske forsvar innen logistikk. I denne forbindelse har han gjennomført prosjekter med støtte fra Norge innenfor sambandsnettverk, PC-verktøy og utstyr for destruering av overskuddsammunisjon. Norge har blant annet donert lastetrucker og destruksjonsmaskin for artilleri- og bombekasterammunisjon. – Gammel og usikker ammunisjon er et Optimist. Haave kjenner Balkan godt fra konflikten på 90-tallet. Han var sjef for sanitetskompaniet i Bosnia i 1995 og 1996, og var sjef for liaisonteam for sivilmilitært samarbeid i Kosovo i 2001-2002. Selv om utfordringene er store, er Haave optimistisk med tanke på landets fremtid. – Muslimer i Bosnia er veldig liberale sammenliknet med muslimer i mange andre land. Forretningslivet i Bosnia går så det bare plystrer mellom de etniske gruppene, sier Haave – på vei hjem til jobben som administrasjonssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon. ∞ ∞ ∞ ∞ 32 erfaring med fra Norge. Han hadde det som oppgave da det norske forsvaret skulle reduseres med et stort antall ansatte fra 1990-tallet og videre inn i 2000. – Gjennom kurs og rådgiving hjelper vi mottakerlandene til å bygge opp sin egen kapasitet for å redusere antall ansatte, sier Heradstveit, som regnes som ledende innenfor omskoleringsarbeid internasjonalt. Vest-Balkan er så langt største mottaker av denne formen for bistand fra Norge. – Alle disse landene, med unntak av Makedonia, har vært gjennom alvorlige krigshandlinger. Statssekretær Roger Ingebrigtsen har nylig besøkt regionen, og han ga signaler om at støtten til Makedonia vil fortsette etter 2010. I løpet av neste år er vi ferdige med bistanden til omskolering i Serbia. I Bosnia- i Bosnia-Hercegovina fortsetter. Kommer vi nå galt ut, kan vi være tilbake til situasjonen på 90-tallet, sier ambassadør Jan Braathu (bildet). – Vi har litt penger og mye kunnskap, og har fått mange gode resultater så langt. Braathu har vært stasjonert i Sarajevo i fire år, og er sterk engasjert i arbeidet. Da forsvarsminister Selmo Cikotic besøkte Norge i sommer, nevnte han spesielt den innsatsen til ambassadør Braathu hadde lagt ned. – Når det gjelder forsvarsplanlegging, kan Norges erfaringer oppfattes som mer relevante enn for eksempel de USA har, fordi bosnierne ser at også Norge er et lite land, sier Braathu. kjempeproblem, sier Haave, som har rapportert til Nato-hovedkvarteret i Sarajevo. Den økte transportkapasiteten har bidratt til at ammunisjon er flyttet til færre, men tryggere lagre. Det var 23 lagre. 18 av dem er avviklet. Haave mener det er bra fordi de var dårlig vedlikeholdt. Han nevner også en lastebil med plog som Norge har donert. Den er blitt brukt til å lage bedre veier, noe som har fått betydning for skoletransport og muligheten til å frakte landbruksproduktene som bøndene har produsert. – Dette er veldig bra i en kommune der mange serbere har flyttet tilbake etter krigen og hvor serberne ser på Nato som antiserbiske, noe vi ikke er, understreker Haave. – Men det har blitt mer støy politisk i det siste. Særlig i den yngre befolkningen opplever vi en todeling av holdninger, de som ser positivt på Nato, og de som er orientert i retning Russland. F DESEMBER 2010 33 ∞ ∞ ∞ ∞ KRIGEN PÅ BALKAN dokument Forsvaret på Balkan ■ Forsvaret avsluttet egentlig sitt bidrag til et reintegreringsprosjekt av tidligere offiserer i Makedonia i år, men fortsettelse vurderes. Prosjektet i Serbia avsluttes sommeren 2011. I Bosnia-Hercegovina varer prosjektet i to-tre år til. ■ Frem til i vår var det Forsvarsdepartementet som ledet arbeidet med forsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR). Departementet overdro da mye av prosjektporteføljen – via Forsvarsstaben – til Forsvarets høgskole. ■ Forsvarets sanitet samarbeider tett med det serbiske forsvaret. Medisinsk personell fra Serbia deltok blant annet i engasjementet i Tsjad. Forsvarets sanitet har i flere år samarbeidet med det makedonske forsvaret, først og fremst i forbindelse med engasjementet i Afghanistan. ■ Forsvaret har én offiser ved FNhovedkvarteret i Kosovo, to offiserer ved Nato-hovedkvarteret i Sarajevo og fire offiserer ved KFOR-hovedkvarteret i Kosovo. – Serbia har hatt et godt samarbeid med Norge, og det gjelder særlig på forsvarssektoren, sier Serbias forsvarsminister Dragan Šutanovac. – Norge er blant de landene som har bidratt mest til forsvarsreformen i vårt land, sier han. Šutanovac er stolt over at serbisk helsepersonell var med i den norske kontingenten som tjenestegjorde i FN-styrken i Tsjad i året som gikk. Serbia ønsker ikke Nato-medlemskap, men en nærmere integrasjon med Nato gjennom Partnerskap for fred (PfP). – Serbia er et nøkkelland for å sikre varig stabilitet på Vest-Balkan, sa forsvarsminister Grete Faremo da hennes serbiske kollega var på norgesbesøk i oktober. DESEMBER 2010 F som uproblematisk. – Vi sloss mot Tyskland under andre verdens- «80 PROSENT AV BEFOLKNINGEN I SERBIA ØNSKER SEG TILBAKE TIL GAMLE JUGOSLAVIA» – Jeg tror det har litt å gjøre med at vi jobber med personer med militær bakgrunn. De har et dedikert forhold til det de skal gjøre. Når de starter noe, fullfører de, forteller han. Nå har de startet et tilsvarende reintegreringsprosjekt i Bosnia. – Hva skjedde med de bedriftene som ikke ble drevet videre? – Noen stengte. Andre var det vi som stengte. Vi skjønte at de ikke ville klare å drive videre. Noen ble ansatt i andre bedrifter og trengte derfor ikke vår hjelp lenger. «FOR MANGE SERBERE ER NATO FORTSATT FIENDEN» GIANLUCA ROCCO, PROSJEKTLEDER Big Brother. Vi er tilbake i Novi Beograd. Der har Radivoje Kostic gjort hobbyen til levebrød. Han begynte å jobbe sammen med kona da han sluttet som offiser. Hun er syerske. Infanterioffiseren bestemte seg for å bli møbeltapetserer og fikk penger fra Nato for å komme i gang. I dag er det kona som jobber for ham. Han har syv ansatte, har flyttet inn i større lokaler og har laget møbler for en rekke serbiske tv-programmer. Han viser bilder av en glorete sølvstol. Den laget han for Big Brother. LJUBISA RAJIC, PROFESSOR – Det var gøy å se den første gang den var på tv. Men nå har jeg møbler i så mange programmer, så nå er det ikke så spesielt lenger, sier han. Kostic forteller at han tilbrakte store deler av krigen på Balkan ute i felt. – Men jeg følte krigen tettere på kroppen i 1999 da jeg var i Beograd med familien og hørte flyalarmen gå, mens vi ventet på flyene som skulle komme og bombe oss, sier den pensjonerte obersten. Bedre den gang. Da bombene falt i Beograd i 1999, var Ljubisa Rajic spaltist i Dagbladet. Elleve år senere er den serbiske professoren bekymret. Han mener at makteliten er for liten – og at det er et problem som gjelder alle landene på Balkan. Det er for få som har noe å si. – Hvis du sammenligner forholdene med krigen på 90-tallet, så er det helt fantastisk i Serbia i dag. I 1994 hadde Serbia en inflasjon på to prosent per time! Tenk det, sier Ljubisa Rajic. – Men hvis du sammenligner med hvordan det var for 20 år siden? Det var større økonomisk vekst den gang. Og undersøkelser viser at 80 prosent av befolkningen i Serbia ønsker seg tilbake til gamle Jugoslavia. Serbere flest tenker ikke på at Jugoslavia var et kommunistisk land. De tenker på at de var sikret arbeidsplass, hadde gratis legehjelp, gratis utdanning og mulighet og råd til å dra på ferie. Med andre ord: Ting som vanlige mennesker er opptatt av, sier han. ∞ ∞ ∞ ∞ 34 kjempebra, heller, men vi ønsket å forklare hvor pengene kom fra. Når de skjønte at dette var del av en forsvarsreform, og at Natos hensikt var god, så forsvant skepsisen, sier han. – Dette prosjektet gir dem noe de trenger. En mulighet til en ny start. Og en mulighet til å ta vare på familiene sine. Det er bra for samfunnsutviklingen og den økonomsike utviklingen – ikke bare for forsvaret. Den serbiske staten får penger tilbake i skatter og avgifter. Våre utregninger viser at for hver eneste euro som går ut, så kommer 1,83 euro tilbake til den serbiske staten, sier Rocco. Han forteller at flere av giverlandene var overrasket over hvor mye et slikt prosjekt kan bety. – Noen land er fortsatt mest opptatt av sikkerhetsaspektet – men flere ser også verdien i å være med og bygge opp Serbia, sier Rocco. – Våre undersøkelser viser at etter to år er tre av fire firmaer aktive. Det er et høyere tall enn i sammenlignbare sivile prosjekter. – Hva skyldes det? Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS ∞ Fra skepsis til støtte. – I begynnelsen var det ikke alltid lett å forklare de som skulle ta i mot pengene, at støtten kom fra Nato, forteller Rocco. – For mange serbere er Nato fortsatt fienden. Og det var ikke sånn at vi viftet med Nato-flagg og sa at Nato var – Jeg har sett en positiv utvikling i Serbia de siste årene. Og det hadde jeg aldri trodd var mulig da jeg deltok i den norske FN-styrken på Balkan i 1993, forteller oberst Thor Lysenstøen. I dag er han stabssjef ved Forsvarets høgskole, men har blant annet vært forsvarsattaché i Romania og var sideakkreditert til Kroatia og Albania. Dermed ble det mange bilturer gjennom Serbia. – Situasjonen i Serbia ser ut til å holde seg stabil. Verre er det i Bosnia – med store motsetninger i Republikken Srbska, sier oberst Lysenstøen. Han synes at det serbiske samfunnet fungerer bra og er ikke i tvil om at det er full demokratisk kontroll over forsvaret. – Mange i samfunnet faller nok utenfor, men de som har vært i forsvaret tidligere, klarer seg ofte bra, sier han. Selv ikke etter Nato-bombingen i 1999 merket han noen bitterhet mot Norge eller nordmenn. – Det samme gjaldt for andre land. Det var Nato som var «skurken». – Serbia er et nøkkelland MØBELSNEKKEREN: Radivoje Kostic fikk penger av Nato til å starte opp egen bedrift. Det beskriver han krig, men etter krigen reiste store deler av befolkningen til Tyskland for å jobbe, sier han. – Hehe. De guttene er her hele tiden, sier Drago Duric etter at faren til guttene har kommet og hentet dem. – Barna elsker meg. En gang var Duric artillerioffiser og kommandør i den jugoslaviske marine. Da han ble tvunget til å slutte som offiser, bestemte han seg for å prøve bokhandleryrket. – Det ligger to skoler i området, barneskolen er rett rundt hjørnet, forteller Duric, som har kalt opp butikken etter barnebarnet Althea. Han selger mer enn bare skolebøker og kontorrekvisita. Bokhandelen er bare ti kvadratmeter stor, men er blitt bydelens leketøysbutikk. Og Duric har egen kopimaskin. Den kjøpte han for penger han fikk fra Nato. – Nato var «skurken» F DESEMBER 2010 35 annonse ∞ ∞ ∞ ∞ KRIGEN PÅ BALKAN NYBYGG: Bozidar Mijatovic viser frem hva det siste Nato-bidraget skal gå til. ∞ I dag er hver åttende serber arbeidsledig. Undersøkelser viser at Serbia ligger an til å få et brutto nasjonal produkt i 2020 som er lavere enn nabolandet Kroatia har i dag. For mange serbere er det tungt å svelge at lillebror er blitt størst. – I dag mangler vi melk. Tenk det – landbrukslandet Serbia må importere melk. Det synes folk er uholdbart, sier han. – Når det gjelder forsvaret, så er det der reformene har kommet lengst, sier han. – Mange tidligere offiserer er byttet ut. Noen har blitt omskolert og klart seg fint. Andre har forsvunnet. Deler av den gamle general- og admiralklubben er der fortsatt, men deres totale innflytelse er mye mindre, sier Rajic. Han mener at det er store mørketall når det gjelder psykiske lidelser. – Det er utrolig mange tidligere soldater som sliter og som nesten ikke får hjelp. Og det har vært større interesse for å hjelpe krigsveteraner og ofre i de andre landene på Balkan enn i Serbia. Nato-starten. «Best quality», står det på kontoret til Bozidar Mijatovic i Novi Sad. Nå er han i ferd med å utvide lokalene – for tredje gang. Like mange ganger har han fått penger fra Nato. Han har også fått penger fra et lokalt fond i Novi Sad. – Pengene ga meg en god start. Jeg brukte de første to bidragene til å kjøpe utstyr. Det tredje bidraget går til å utvide lokalene, forteller han. Han viser hvor det nye tilbygget skal stå. Foreløpig mangler det vegger og tak. Rundt beina våre kakler en flokk med høner. Det er fortsatt vanlig i Serbia å holde seg med dyr. – Var det vanskelig å omstille seg til et liv utenfor Forsvaret? 36 DESEMBER 2010 F – Nei. Jeg ser på meg selv som ansvarlig. Det var jeg i Forsvaret og det er jeg nå. Jeg har en familie å ta vare på. Derfor leverer jeg alltid på tiden. Jeg har aldri vært sent ute med en leveranse. I hjørneskapet på kontoret ligger flere krigsmedaljer. – Jeg var der det skjedde. Jeg var i Slovenia da det brøt ut krig der. Jeg var i Kroatia og i Bosnia, sier Mijatovic. Han forteller om 1991, om krigen i Slovenia. Da hadde han ansvaret for en tropp med ferske rekrutter som nettopp hadde kommet fra Serbia. – De hadde ingen forutsetninger for å gå til krig. Jeg klarte å få oss ut av Slovenia uten at liv gikk tapt. Det er jeg stolt av. Status quo. Vi kjører på ny taxi i Beograd. Dajko Djalic er født i Bosnia og Herzegovina, men er serber og har ei tante fra Kroatia. – Vi klarte da å leve sammen i gamle Jugoslavia? Da burde vi klare det nå også, sier han. I en park leker Mihajlo Culic. Han er for ung til å ha et forhold til krigen. Det har imidlertid moren Katarina. Hun mener at det ikke er blitt noe bedre i Serbia. – Mange av politikerne er de samme. Og det er fortsatt hat mellom folkegrupper, sier hun. – Det største problemet er likevel at folk opplever at de ikke har en jobb å gå til. I BEOGRAD: OLE KÅRE EIDE I SARAJEVO: TOR EIGIL STORDAHL SVEIN ARSTAD JAHN RØNNE Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Alt skal på data Et annet prosjekt som Forsvarets høgskole har satt i gang i Serbia, er etableringen av et eget ADL-konsept. ADL står for avansert distribuert læring. – Målsettingen er å gi alle i Serbia tilgang til de samme kursene fra alle garnisoner i landet, sier major Atle Svendsen (bildet). Han leder etableringen av et eget ADLkonsept i det serbiske forsvaret. Svendsen opplever at det serbiske forsvaret fremstår som profesjonelt. – Mitt inntrykk er at de har et realistisk forhold til sin egen fortid, sier han. Gjennom ADL-konseptet får det serbiske forsvaret tilgang til tilgjengelige Natokurs. Det betyr at de blant annet lærer seg Nato-standarder. Det kan gjøre det lettere for Serbia å samarbeide med andre Natoland. – Det er en kosteffektiv måte å få tilgang til nødvendig læring på, sier han. Forsvaret har tidligere forsøkt å innføre et lignende prosjekt i Ukraina. Det var ikke vellykket, av flere årsaker. – Her er prosjektet forankret i toppen – fra Forsvarsdepartementet og ned. Planen er at Serbia skal ta over prosjektet selv i 2012, sier han. Han beskriver prosjektet som en annen type bistand. – Det handler om å bygge perspektiver. Vi skal ikke dytte noe ned på dem, men gjennom portalen har de blant annet fått tilgang til kurs i Krigens folkerett, sier han. F DESEMBER 2010 37 portrett Høyt der oppe Når Forsvarets sanitetssjef skal koble av, velger han himmelhvelvingen som lekeplass. 38 DESEMBER 2010 F ham hele livet. Allerede som 16åring fløy han solo for første gang. Siden har det blitt mange turer over himmelhvelvingen. – Hvis man legger sammen tiden jeg har brukt i lufta, så nærmer det seg noen måneder, sier han, og kikker på høydemåleren. Vi er kommet opp i 2000 meters høyde. Steineger stopper den lille propellen som stikker opp av ryggen på flyet. Den jevne surringen som Tre dager senere møter vi generalmajoren på Sessvollmoen. Den sivile fleecejakka er byttet ut med Luftforsvarets himmelblå uniform. Det var i september 2009 at forsvarssjef Sverre Diesen overlot ansvaret til Steineger. Nå sitter han på kontoret og oppsummerer tiden som sjef for Forsvarets sanitet (FSAN). – Det har vært et hektisk år med mange nye utfordringer og mye reisevirksomhet. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til å gå på jobben hver dag, sier han. Steineger kom rett fra jobben som sjef for medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus. Av profesjon er han lege med spesialisering i psykiatri. Han har en innholdsrik CV og har vært innom flere jobber både i helsevesenet og Forsvaret. Helt fersk i kongens klær er han ikke. I året som har gått, har FSAN driftet et feltsyke- Vi skrur tiden noen tiår tilbake. I 1968 er John Steineger åtte år gammel og har allerede utviklet en lidenskap for flymaskiner. Ikke sjelden er han å se på Fornebu for å kikke på passasjerflyene som tar av eller vedlikeholdet som foregår i hangarene. Med en far som er teknisk direktør i Fred. Olsen blir han flasket opp med store fartøyer. På den tiden har rederiet også et eget flyselskap som transporterer personell rundt i ver- Navn: John Maxfield Steineger Født: 13. mars 1960 Sted: Oslo Sivil status: Gift med Hilde Hermansen Steineger, to barn. Aktuell: Sjef for Forsvarets sanitet. «ÅRENE 20082009 VAR KREVENDE FORDI VI HADDE FLERE FOLK UTE ENN VI HADDE KAPASITET TIL» den. Og ettersom faren stadig er på reisefot, hender det anledningen byr seg til å sitte i cockpiten på snarturer til England. Da er det kanskje ikke så rart at Steineger vil opp i luften på egenhånd så fort som mulig. Og allerede som 17-åring er han den stolte eier av et seilfly-sertifikat. – Fortsatt er jeg veldig interessert i tekniske ting og mekanikken som ligger bak. Jeg har bare positive assosiasjoner til lukten av flydrivstoff fra barndommen, sier sanitetssjefen. Likevel valgte han altså medisinstudier. En grunn er at han liker å jobbe med mennesker. Bakgrunnen finner man kanskje spor av allerede i de første leveårene. For hjemme på Slemdal var det alltid et yrende liv. – Min mor drev med oppdrett av hunder. Derfor var huset nesten bestandig fullt av valper, hundekjøpere og barn som hjalp til med å stelle dyr og gjøre lekser. Før det fantes noen form for skolefritidsordning, hadde vi det hjemme hos oss. Faktisk var det så mye som skjedde at folk brukte huset vårt som referansepunkt for hvordan man skulle komme seg rundt i nabolaget, forteller Steineger. Det var altså til tider rene dyrehagen i villaet på Oslo vestkant, med alt fra bittesmå chihuahuaer til dobermanhunder. Av de mer kuriøse innslagene var basenji-rasen som ikke kan bjeffe. Noe som unektelig er en fordel når man har naboer tett inntil. – Det er hunder som ble brukt for å spore opp viltet på jakt. Problemet var at de også fant elg og prøvde å drive den tilbake til oss. Det har vært situasjoner hvor min mor løp først, hundene etter og elgen bak, ler Steineger. Foruten hunder hadde de også flere fuglearter. Blant annet beostær som er av den snakkesalige sorten og en glimrende imitator. – Hvis en dør knirket og vi ikke fikk smørt den tidsnok, så lærte den seg lyden. Hver gang vi åpnet døren, kom det knirkelyder fra fuglen. En annen hadde bodd sine første år i Sarpsborg og snakket av den grunn utpreget Østfold-dialekt. Den lærte seg også min stemme både før og etter puberteten, smiler Steineger. Men til tross for huset fullt av dyr så var det altså lege han skulle bli. På gymnaset var Steineger en flittig elev, men hadde et «avslappet forhold til ∞ ∞ ∞ ∞ John Maxfield Steineger befinner seg i en trang cockpit tusen meter over bakken. Vi glir lydløst gjennom luften på usynlige luftstrømmer. Langt der nede under seilflyets hvite vinger ligger Notodden. – Jeg bruker enhver anledning til å komme meg opp i luften. For meg er det gleden av å fly som er drivkraften, forteller han, og beveger stikka svakt mot venstre. Interessen for flyging har fulgt minner om vingeslagene til en forvokst øyenstikker, erstattes med total stillhet. – Dette er så nær et optimalt luftfartøy som mulig, forklarer han, mens flyet duver i takt med vindkastene. Vi sitter under et tynt lag plexiglass med blå himmel på alle kanter. Seilflyet tåler fra pluss seks til minus tre G. Det er derfor mulig å gjennomføre halsbrekkende manøvrer som loop, roll og spinn. – Hvilke av disse har du prøvd? – Alle sammen. Men det er blitt mindre akrobatikk de senere årene, selv om jeg fortsatt flyr jevnlig. Som leder er det mitt ansvar at jeg har overskudd i hverdagen. Folk har ulike måter å hente seg inn igjen på. Selv kobler jeg helt av når jeg er ute og flyr. hus i Tsjad, i tillegg til det pågående engasjementet i Afghanistan. Steineger har vært begge steder. – Det var en stor utfordring å få et avansert sykehus til å fungere midt i Afrika. Forsvaret måtte også borre etter vann, skaffe strømforsyning og vannrenseanlegg, forteller han. I Afghanistan måtte sanitetssjefen finne seg i å bli brukt som markør under en evakueringsøvelse. – Det var betryggende å se at evakueringskjeden fungerte. Scenarioet var en IED-eksplosjon hvor jeg var den skadde. For å gjøre det så realistisk som mulig, ble jeg evakuert med helikopter, det ble satt intravenøs væske, og jeg fikk klærne klippet opp. Men jeg må innrømme at jeg ble en smule urolig da jeg bare hadde underbuksa igjen og den makedonske kirurgen fortsatt sto med saksa i hånden. Da kjente jeg at det var greit at vi stoppet, smiler Steineger. Men tidligere i år har det også kommet kritikk fra Riksrevisjonen på grunn av mangel på medisinsk personell. Situasjonen var den samme i 2007. Da gikk daværende sanitetssjef Leif Sverre Rosén ut i mediene og sa han ikke ville sendt sin egen sønn til Afghanistan grunnet mangelen på kirurger. – Jeg tar kritikken svært alvorlig. Samtidig vil jeg si at Riksrevisjonens rapport er et viktig verktøy for å synliggjøre de utfordringene vi har i organisasjonen og kunne mestre dem. Årene 2008-2009 var krevende fordi vi hadde flere folk ute enn vi har kapasitet til. Men situasjonen er bedre i dag. Vi er i ferd med å sluttføre prosessen med å ansette de siste legene som inngår i et traumeteam bestående av 24 leger. Forsvaret er avhengig av det sivile helsevesenet for å sikre kvalifisert personell, men vi må gi dem den nødvendige videreutdanningen for å sikre våre behov under operasjoner i utlandet, sier Steineger. F DESEMBER 2010 39 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: JOHN MAXFIELD STEINEGER portrett tal påminnelse om farene ved flygingen. For i utdanningsperioden var det tre dødsulykker ved flystasjonen. Og ved en anledning var Steineger selv bare en hårsbredd fra at det gikk alvorlig galt. – Jeg var ute og skulle trene på simulert motorstopp i forbindelse med take-off. Vi hadde både hjulene og flapsene ute og skulle «kutte» motoren etter avgang. Plutselig kom vi inn i en kraftig nedadgående luftstrøm. Bakken nærmet seg voldsomt fort, og det var bare med fullt pådrag og ved å trekke inn hjulene at vi kom oss helskinnet ut av situasjonen. Selv om det bare varte noen få sekunder, kjentes det som en evighet. Flyplassen lå litt høyere enn området vi fløy over. Folk var derfor overbevist om at vi hadde truffet bakken, forteller han. Den dramatiske episoden til tross, utdanningen fra USA ledet senere til jobben som avdelingsdirektør ved Flymedisinsk institutt. – Deler av flymedisinen og psykiatrien passer på en måte sammen. Det handler om menneskelige ytelser og begrensninger og om hvordan vi kan få maksimalt ut av de ressurser vi har tilgjengelig. – Jeg er alltid nysgjerrig og liker å prøve nye ting. Jeg har først og fremst takket ja til stillinger som har utfordret meg som leder, hvor jeg har kunnet få ny kompetanse og muligheten til å jobbe med dyktige og engasjerte medarbeidere. Det var derfor ikke vanskelig å si ja til stillingen som sanitetssjef. Jeg har ikke angret en dag, fastslår Steineger. ∞ 40 tid», som en kamerat av ham formulerte det. Det bærer også meldingsboken fra Persbråten videregående skole preg av: «Det må bemerkes at John Steineger kom 14 ganger for sent det siste halvåret. Og historien med ufoen og at han måtte hjelpe et ekorn over veien, var blant de mer troverdige unnskyldningene.» Men med gode karakterer etter artium var det utlandet som fristet. – Jeg tok fram kartet for å finne stedene jeg hadde fått tilbud om skoleplass. En by i Sør-Tyskland, nær grensen til Sveits og alpene, skilte seg ut med en gang, forteller Steineger. En sen kveld ankom han derfor DESEMBER 2010 F den lille byen Tübingen med to kofferter i hendene. Der la systematisk jobbing grunnlaget for gode karakterer på eksamen. Enkelte lurte nok likevel på hvordan han mestret dette kunststykket. Steineger ble nemlig kalt «der Urlauber» av medstudentene. Det vil si han som alltid er på ferie. Men hemmeligheten var altså å jobbe jevnt gjennom hele året. Dermed kunne han unne seg noen weekender i St. Anton for å «kjøre pudder» iblant. Det ble også tid til å praktisere ulike områder av medisinfaget. Valget falt til slutt på psykiatri for Steineger, som fortsatt har noen få pasienter ved siden av jobben som sanitetssjef. Og som tidligere leder for Forsvarets stressmestringsteam er han spesielt opptatt av oppfølgingen av soldater som har tjenestegjort i utlandet. – Min erfaring er at de aller fleste greier seg svært bra. De har med seg en kompetanse og erfaring som kan prege dem på en positiv måte. Dette betyr selvfølgelig ikke at enkelte av dem ikke får problemer. Vårt ansvar er å være grundige i alt fra utvelgelsesprosessen til oppfølging under og etter tjenesten, sier Steineger. Men fremfor å bli ekstremt fordypet i et område, liker han å kunne beherske flere disipliner. Og interessen for flyging brakte ham til Flymedisinsk institutt. I 1992 ble han beordret til USA for spesialisering innen flymedisin. Pensacola – Florida. Bare navnet sender tankene i retning endeløse hvite strender og palmetrær. Som del av opplegget fulgte Steineger den grunnleggende utdanningen til US Navy sin flyskole. På kontoret hjemme i Norge har han fortsatt en modell av T-34, flyet han brukte under opplæringen i Florida. Men i løpet av oppholdet skulle han også få en bru- Med hektiske dager på jobb er han avhengig av å koble ut på fritiden. Steineger har så mange jern i ilden at det ikke byr på problemer. Enten det dreier seg om løpetur i Marka, padling på sjøen, sittende på hesteryggen eller bak rattet med en snerrende rekkesekser under panseret. – Jeg er nok litt preget av å ha kjørt en del på Autobahn i Tyskland. Jeg liker fart, og jo større motor desto bedre. Men samtidig er jeg selvsagt miljøbevisst og kjører til vanlig en golf med 80 hestekrefter, smiler han lurt. Glad i fart og spenning, men ingen adrenalinjunkie. Han oppsøker ikke risiko, men driver likevel med ting som får blodet til å bruse litt ekstra. Som for eksempel kappkjøring med kona ned utforløypa i Hafjell. Eller akrobatikk med seilfly. Han innrømmer også at han har et lite håp om at det finnes en pilotspire hos et av barna. MILEPÆLER 10 ÅR: Bor i Oslo. Flyinteressert og ofte på Fornebu. 20 ÅR: Begynner medisinstudiet i Tyskland. 30 ÅR: Ferdig lege og arbeider på Flymedisinsk institutt. 40 ÅR: Leder av Stressmestringsteam et for internasjonale operasjoner. 50 ÅR: Generalmajor og leder av Forsvarets sanitet. Selv kaller han det drømmejobben. «DESSVERRE BLIR SØNNEN MIN FLYSYK, SÅ DET BLIR VEL HÆREN PÅ HAM. MEN JEG HAR ET LITE HÅP OM AT DATTEREN MIN SØKER LUFTFORSVARETS FLYGESKOLE» – Dessverre blir sønnen min flysyk, så det blir vel Hæren for hans del. Men jeg har et lite håp om at datteren min søker Luftforsvarets flygeskole. Men i øyeblikket er det fortsatt hest som er best. – Hun har en ponni. Da jeg kjørte henne til ridesenteret, ville jeg heller være med å ri enn å sitte i bilen. I starten var det en viss flauhet i at pappa var med og red. Men da hun skjønte at det økte mulighetene for å få sin egen hest, ble det tolerert. Men det er blitt en stund siden siste ridetur. Den stakkars ponnien skal slippe å forholde seg til 90 kilo sanitetssjef, humrer han. Den mer konkurranseglade delen av personligheten får utløp gjennom omgang med kamerater. De har nemlig en tevling gående, hvor den seirende kan titulere seg som «Man of the year». Øvelsene varierer og kan være alt fra skikjøring til stein-saks-papir, padling, volleyball og bowling. – Dessverre har jeg aldri vunnet hele greia. Men når det gjelder skytingen, kjenner jeg konkurranseinstinktet våkne. Jeg la nok grunnlaget for seirene i den øvelsen som HV-ungdom, sier Steineger. Generalmajoren er dessuten litt av en danseløve og behersker visstnok alt fra vals og tango til cha cha cha. Antageligvis til konas begeistring. De to møttes første gang hos en felles bekjent. Steineger hadde tidligere på dagen tangert norgesrekorden i høydeflyging med seilfly. – Jeg var mentalt sett fortsatt et sted langt over skyene. Hun syntes nok jeg var en pussig skrue den første gangen, sier han, mens et passasjerfly buldrer over taket i retning Gardermoen. Tilbake i luften over Notodden nærmer også vår flytur seg slutten. Men det beste gjenstår fortsatt. Steineger bikker flynesen nedover. Fartsmåleren kryper opp mot 250 kilometer i timen mens vi fyker noen titalls meter over toppen på furutrærne. Vinden suser forbi plexiglasset, det rister svakt i flyet og magen vrir seg. – Jeg tok med kona opp i flyet like etter at vi hadde truffet hverandre. Første turen var det fantastisk vær, og hun hadde det bare moro. Neste gang var det litt røffere og etterhvert var det fram med spyposen, sier han. – Heldigvis hadde da forholdet utviklet seg så langt at det var for sent å snu. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F DESEMBER 2010 41 teknikk & viten Denne roboten gir soldatene øyne og ører i et hus – før de går inn. TO ROBOTER: Dette er de to UGV-ene som ble brukt under testene på Rena. «Dragon Runnder» og «Spyrobot» kan ta opp både lyd og bilde. Oppgaven deres er å undersøke områder som er for farlige for soldater. ∞ SPEIDEREN ∞ «SPYROBOT»: I reneste James Bond-stil sender soldatene Spyrobot inn i huset før de går inn. Bzzzzz. Den lille svarte roboten kjører alene gjennom de tomme gangene. Her og der tar den avstikkere inn i siderommene. Vi hører en svak summing mens den leter etter «fienden» i SIBO-landsbyen på Rena. I et rom på andre siden av bygningen står grenader Tinius Næss og styrer «Spyrobot» med sikker hånd. Så plutselig – noe dukker opp på skjermen. Bevegelig. – Det står en mann i trappeoppgangen! Næss har blikket stivt festet på konsollen foran seg. Flere 42 – Robotene er så robuste at de kan kastes opp trapper og inn vinduer på bygninger. Den kan også brukes til å undersøke mistenkelige gjenstander utendørs. Dette er definitivt et verktøy jeg kunne tenke meg, oppsummerer lagfører Stian Palerud. – Men vi har måtte ta i bruk en helt ny stridsteknikk. Jeg veksler mellom å se direkte på skjermen eller motta beskjeder fra operatøren Dette har etter hvert fungert veldig godt. En UGV har likevel sine begrensninger, innrømmer han. – Navigeringen kan være en utfordring. «Spyroboten» har dårlig evne til å se i mørket og kunne vært mer stillegående. Og i en reel situasjon hadde nok roboten blitt beskutt så fort den viste seg i døråpningen. DESEMBER 2010 F tykke betongvegger skiller ham fra fienden i andre enden av huset. Men ved hjelp av kameraet på den lille fjernstyrt roboten har han likevel full oversikt. Ved siden av ham står lagfører Stian Palerud og vurderer sitt neste trekk. Resolutt peker han på en soldat som rykker fram og slynger en øvingsgranat rundt hjørnet som går av med et smell. – Kjør ned i første etasje, sier troppsfører, og kikker på skjermen mens roboten suser avgårde på store gummihjul. I bunnen av trappa har «fien- PS! ■ I løpet av 2011 skal Combat Lab teste en «NanoUAV» også kalt mini-helikopter. den» trukket inn i et av rommene på høyre side. Ved hjelp av skjermbildene fra roboten kan soldatene sitte på kne i andre etasje og kaste granatene inn i rommene. – Treff! roper operatøren mens røyken siver ut døren. Fjernstyrt robot. – Hva har dere egentlig spist til lunsj – Møllers tran? spør Ola Petter Odden fra Hærens Combat Lab imponert. I midten av november var han testleder da en tropp fra Telemark bataljon øvde med fjernstyrte roboter eller «Unmanned Ground Vehicles» (UGV). «MÅLET ER Å FASTSLÅ OM DETTE GIR NOEN FORDELER VED STRID I BEBYGDE OMRÅDER» OLA PETTER ODDEN – Vi tester UGV-konseptet. Målet er å fastslå om dette gir noen fordeler ved strid i bebygde områder. Når man entrer et hus, vet man ikke hva som skjuler seg i rommet ved siden av. Derfor er prosedyren å kaste inn en håndgranat først. Med en UGV har man muligheten til å se hva som venter på andre siden av døra, forklarer Odden. Tåler en trøkk. – Vi har testet ut to typer: «Dragon Runner» og «Spyrobot». Det er detaljer som skiller dem, sier han, og plukker opp noe som ligner på en robust versjon av et fjernstyrt leketøy for barn. Dragon Runner styres av noe som ser ut som en forvokst PlayStation-kontroll med en skjerm i midten. Høyre tommel styrer roboten og venstre kamera. Redder liv. Men det gjenstår fortsatt en del arbeid før denne type roboter blir tilgjengelig for norske soldater. – Vi jobber videre med å finne hva slags type UGV som fungerer best til våre behov. Skal man for eksempel satse på et stort antall billige roboter? Eller mer kostbare og avanserte varianter? Håpet er at systemet skal kunne redusere egne tap og skade på sivile. – Tidligere i dag «reddet vi livet» til en markør som spilte en person med et barn i armene. Dette skjedde nettopp fordi soldatene hadde mulighet til å observere rommet før de stormet inn. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F DESEMBER 2010 43 annonse notert Justerbar bombe. Kan en variabel innstilling på en bombe føre til færre uønskede ofre? Nå ser det amerikanske forsvaret for seg en 200 kilos flybombe, hvor piloten kan redusere sprengkraften dersom han har mistanke om at det kan være sivile ofre. Det amerikanske flyvåpenet søker nå kontakt med selskaper som kan tilby dette. En slik valgfrihet gjør at et fly kan operere mer fleksibelt i forhold til bombelast, og det kan også bli billigere hvis man trenger færre bombetyper, melder New Scientist på nett. ∞ SUGEMUDRING: Et «støvsugerhode» sørger for å virvle opp mudderet og suge det til lands. Foto: SEABED A/S Støvsuger havbunnen Ny teknikk har renset den gamle orlogsstasjonen i Marvika i Kristiansand for miljøgifter. Det vanlige har vært å ha sugeutstyr eller mudringsapparat stående på en lekter. Men i Marvika i Kristiansand ble utstyret plassert på land, noe som øker driftssikkerheten. I sjøen lå det bare en kraftig «støvsuger» i form av en stor hette med vakuum, høytrykksspyler og propell for å virvle opp masser. – Her vaskes stein og gjenstander med høytrykk i et lukket system før mudderet suges inn. Denne metoden krever få folk, og vi unngår å ta opp stein, slik det skjer ved mer ordinær mudring. Vi er ute etter de små partiklene, for det er der forurensningen befinner seg. Vi bruker et lukket system, da unngår vi at miljøgiftene sprer seg. Og det er jo morsomt at det blir billigere samtidig som alle miljøprøvene nå lyser grønt, forteller daglig leder Gisle Espeland i Seabed A/S i Bergen. Miljømudring. «Støvsugeren» flyttes ut fra land med båt og vinsjes så sakte tilbake mot stranden mens maskineriet går nede på havbunnen. Det forurensede slammet suges gjennom en slange som går tilbake til land. Operatøren sitter i en container. Dykker er ikke nødvendig, men brukes for å hente opp skrap som sugemaskinen ikke tar. Forsvarsbygg har vært med på å videreutvikle metoden til å tilfredsstille miljømyndighetenes krav. Hittil er 44 DESEMBER 2010 F miljømudring basert på metoder som er utviklet for å øke dybden i havnebasseng. Problemet er at forurensningen da virvles opp og spres. SeaBed A/S har løst problemet ved å bygge inn sugemunnstykket i et kammer med undertrykk som slepes langs bunnen. De kan dermed dekke relativt store arealer på kort tid og ha kontroll på at hele området dekkes. Bellona-ros. Åtte måneder tok arbeidet i Marvika. I snitt er et halv meter tykt mudderlag fjernet. 25 000 kubikkmeter fastmasse er pumpet opp og deponert på land når Marvika nå overlates til Kristiansand kommune, som betalte 95 millioner kroner for eiendommen. – 70 mål helt ned til 30 meters dybde er renset innenfor en kostnadsramme på 31 millioner kroner. Prisen er halvparten av pristilbud på alternative metoder. Marvika var klassifisert som ekstremt ille av Statens forurensningstilsyn, særlig PCB fra olje og bunnstoffer var en utfordring, sier prosjektleder Thomas Getz i Forsvarsbygg/Skifte Eiendom. Også Bellona har gitt ros for godt resultat. På militær sektor står nå Ramsund for tur. Deretter skal Horten til pers, ifølge Forsvarsbygg. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Helikopter-fly. Eurocopter har startet testingen av hybrid-helikopteret H3 – et ordinært helikopter som også er utstyrt med stutte vinger med hver sin propell. De ekstra propellene gir maskinen marsjfart på minst 220 knop. Ifølge bladet Militærteknikk er verdensrekorden for helikopter 250 knop. Sikorsky tester også sin X2, en maskin som allerede har oppnådd denne hastigheten med en ekstra framdriftspropell bak. Og fra før har vi den større V-22 Osprey, som ser mer ut som fly, med to store vridbare propeller. V-22 kan også nå en hastighet på 250 knop. Svenske ubåter. Svenskene har fattet en prinsippbeslutning om å skaffe seg to moderne ubåter. Kockums er allerede i gang med å designe disse, samtidig som verftet moderniserer to ubåter i Gotland-klassen. Den nye svenske ubåten blir utstyrt med raffinert stealth-teknologi for å ikke bli oppdaget, melder bladet Militærteknikk. Mistet kodekortet. Bill Clinton skal i månedsvis ha forlagt plastkortet med atomkodene som han som president alltid skulle bære på seg. Det melder Military.com, som har opplysningene fra den pensjonerte generalen Hugh Shelton. Han var leder i presidentens stab og har nå skrevet bok. Historien bekreftes av andre i kretsen rundt eks-presidenten. Det spesielle kodekortet – med kjælenavnet «kjeksen», var nødvendig dersom den sorte atomkofferten – kalt fotballen – skulle aktiveres. F DESEMBER 2010 45 Aktuelt utland PANMUNJOM: Dette er det eneste området hvor det er jevnlig kontakt mellom de to koreanske statene. Foto: ERLING EIKLI ■ Den 26. mars i år ble det sørkoreanske marinefartøyet Cheonan senket og 46 mann mistet livet. En internasjonal gransking konkluderte med at fartøyet ble senket av en nordkoreansk torpedo. Nord-Korea brukte nylig artilleri mot øya Yeonpyeong og truer med ny krig dersom SørKorea trapper opp øvingsaktiviteten i Gulehavet. ■ Nylig signerte statssekretær Roger Ingebrigtsen en samarbeidsavtale mellom Norge og Sør-Korea. Avtalen legger en plattform for å etablere enda tettere bånd mellom de to landene. Først og fremst skal forholdene legges bedre til rette når det gjelder gjensidige materiellanskaffelser på forsvarssiden. På randen av krig På hver sin side av en liten forhøyning mellom de blå brakkebygningene står soldater på vakt. Stedet er Panmunjom, på den 38. breddegrad, midt på den koreanske halvøya. Like i nærheten ble våpenhvileavtalen mellom Nord-Korea og Sør-Korea signert 27. juli 1953. Det som nå skjer i Gulehavet noen mil lenger vest, skulle tyde på at noen har glemt innholdet i den, selv om de to landene fortsatt formelt er i krig med hverandre. Det har i løpet av de snart 60 årene våpenhvilen har vart, vært flere alvorlige episoder. Konfrontasjoner mellom de to nabolandene har mer enn én gang skapt stor bekymring hos statsledere over hele verden. Den største knuten. Didirk Tønseth har vært Norges ambassadør til SørKorea siden 2006 og Nord-Korea siden 2007. – Hva ser du som den største knuten i forholdet mellom de to landene? – Det er stolthet, prestisje og liten vilje til å inngå kompromisser. 46 DESEMBER 2010 F – Nord-Korea er et lukket land. Er det noe eller noen som kan påvirke de beslutninger de gjør? – Det landet som har en viss innflytelse er Kina, men den påvirkningen de har skal heller ikke overdrives, sier Tønseth. Millionstyrker. Våpenhvileavtalen fra 1953 la grunnlag for etableringen av en 248 kilometer lang og fire kilometer bred demilitarisert sone som følger den 38. breddegrad tvers over den koreanske halvøya. Dette er et av de best bevoktede områdene i hele verden. På listen over verdens største militære styrker ligger Nord-Korea på femte plass, etterfulgt av naboen i sør. Det er likevel stor forskjell på de to landene. Nord-Korea har over én million soldater i aktiv tjeneste. Av en befolkning på 24 millioner står hver åttende innbygger i reservestyrken. Sør-Koreas styrker utgjør knapt halv- «DEN STØRSTE KNUTEN MELLOM NORD-KOREA OG SØR-KOREA BESTÅR AV STOLTHET OG PRESTISJE» Didrik Tønseth, Norges ambassadør til Sør-Korea og Nord-Korea. parten. Men til tross for overtallighet og at Nord-Korea i februar 2005 kunngjorde at de hadde atomvåpen, mener de fleste eksperter at Nord-Korea aldri vil kunne beseire de langt mer moderne og veltrente styrkene i sør. I tillegg står det fortsatt over 25 000 amerikanske soldater på sørkoreansk jord. Motsatt utvikling. Siden våpenhvileavtalen ble inngått, har Nord-Korea utviklet seg til å bli et av verdens fattigste og mest militariserte land. På 1990-tallet kom det flere år med feilslåtte jordbruksavlinger, noe som har ført til at landet har blitt rammet av hungersnød. Knappe seks mil fra Panmunjom og den demilitariserte sonen ligger Seoul. I den sørkoreanske hovedstaden bor nærmere 20 millioner mennesker i et velferdssamfunn. Landet har opplevd en eventyrlig økonomisk vekst og blitt en moderne og industrialisert stormakt. Landet er verdens 13. største økonomi og rangeres blant de ti største eksportnasjonene. Selv om også SørKorea ble rammet av finanskrisen, vil de få en vekst på over seks prosent i år, og eksporten av biler, elektronikk og skip er i ferd med å sette nye rekorder. Krigen på 50-tallet. Det koreanske kongeriket gikk over i historien da japanerne i 1910 etter flere forsøk klarte å okkupere Korea. Japan mistet herredømmet over Korea etter den andre verdenskrigen. Da overtok de allierte kontrollen over landet og delte landet midlertidig i to langs den 38. breddegrad. I nord hadde Sovjetunionen kontroll, mens USA støttet sør. Det ble gjort forsøk på å etablere en ny nasjon, men forsøkene mislyktes og i 1948 ble de to koreanske statene Sør-Korea og Nord-Korea etablert. I 1950 angrep president Kim IlSung og Nord-Korea helt uventet sin nabo i sør. Da kom USA Sør-Korea til unnsetning. Etter en oppfordring fra FNs generalsekretær Trygve Lie sendte til sammen 21 medlemsland bistand til Sør-Korea. Denne FN-styrken ble ledet av den amerikanske generalen Douglas MacArthur. Etter at de sørkoreanske styrkene hadde blitt presset helt tilbake til kystbyen Busan, klarte de allierte igjen å komme på offensiven. Etter over to år med blodige kamper ble våpenhvilen signert i 1953. Ny avtale. 4. juni 1972 klarte de to nabolandene å bli enige om en erklæring om fredelig gjenforening, men det skulle gå 28 år før det første toppmøtet mellom landenes ledere fant sted. Her tilbød Sør-Korea uforpliktende både økonomisk og humanitær hjelp. Den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung ble kjent for sin solskinnspolitikk og ble samme året tildelt Nobels fredspris. Sju år senere fant det neste toppmøtet sted. Nok en gang reiste en sørkoreansk president til Pyongyang. Da Roh Moo Hyun kom tilbake til Seoul, hadde han i kofferten en erklæring om at de to landene skulle avslutte militære fiendtligheter. Nå skulle partene få på plass en fredsavtale som skulle erstatte den snart 60 år gamle våpenhvileavtalen. På grensen. Tilbake i Panmunjon og den demilitariserte sonen finner vi Joint Security Area (JSA). Dette er det eneste området hvor det er jevnlig kontakt mellom de to koreanske statene. Her er United Nations Command (UNC) og Neutral Nations Supervisory Commission (NNSC) stasjonert. Som et av de 21 deltagerlandene i Koreakrigen, er også Norge representert i UNC. Kommisjonen NNSC ledes av Sverige og Sveits. Nylig var en norsk delegasjon ledet av statssekretær Roger Ingebrigtsen på besøk i Sør-Korea. Fra observasjonspost Dora har Ingebrigtsen med kikkert studert deler av den demilitariserte sonen og sett inn i Nord-Korea. – Hvilke inntrykk står du igjen med? – Det finnes ingen sone i verden som skiller større kontraster når det gjelder levesett, økonomi, lederskap, og systemer. Mine tanker går til menneskene som bor i Nord-Korea og 38. BREDDE∞ GRAD: Statssekretær Roger Ingebrigtsen studerer deler av den demilitariserte sonen på 38. breddegrad fra observasjonsposten Dora. Foto: ERLING EIKLI deres situasjon – uten demokrati, mat og andre grunnleggende behov som vi tar som en selvfølge. Nord-Korea har over en million mann med våpen. En eskalering av denne konfikten vil kunne bli en katastrofe, ikke bare for Korea og regionen, men for hele verden, sier Ingebrigtsen. – Jeg må også si at jeg er blitt imponert over pionerånden og innsatsen til de nordmennene som tjenestegjorde ved det norske feltsykehuset som var stasjonert her under Korea-krigen. De som meldte seg til denne internasjonale operasjonen, viste virkelig vei. De gjorde en forskjell den gangen og har betydd mye for det gode forholdet vi har med SørKorea i dag, sier Ingebrigtsen. I KOREA: ERLING EIKLI F DESEMBER 2010 47 utland utsyn Av Svein Melbye Forsvarsattacheen Dosent ved Institutt for forsvarsstudier Navn: Masahiko Hoshino Attaché siden: 2008 Viktige saker i Norge: ■ Regional sikkerhet ■ Internasjonalt engasjement ■ Fregatter Japans forsvar: ■ Total styrke: 225 000 (ca 12 000 er kvinner, 5,3 prosent). Valget i USA kan øke Barack Obamas handlefrihet i håndteringen av Afghanistan-spørsmålet, skriver Svein Melbye. Kongressvalget og Afghanistan Valget 2. november ga det republikanske partiet over 60 nye plasser i Representantenes hus og dermed flertallet i denne delen av Kongressen. Samtidig styrket partiet også sin posisjon i Senatet. Som en følge av dette blir Kongressen nå mindre Obama-vennlig enn tidligere. Ikke desto mindre kan valget øke presidentens handlefrihet i håndteringen av Afghanistan-spørsmålet. Mange politiske observatører hevder at krigen i Afghanistan er den mest risikofylte enkeltsak på Obamas dagsorden, og at håndtering av den kan avgjøre presidentens muligheter til å vinne gjenvalg. Et slikt resonnement bygger på en forestilling om økende krigstretthet i opinionen og at presidentens politikk ikke gir de nødvendige resultater. Samlet antas dette å føre til et voksende innenrikspolitisk krav om en rask avvikling av det militære engasjement i Afghani- utland notert Sperre på forskning Den britiske regjeringen sier den vil begrense fremtidig satsing på forskning og utvikling innenfor vitenskap og forsvarsteknologi, ifølge Jane’s Defence Weekly. Det er stikk i strid med det forsvarsindustrien og de akademiske miljøene har stilt krav om. Der er det foreslått en hundre prosent økning av budsjettene innenfor slik forskning. 48 DESEMBER 2010 F stan, med de følger dette vil ha for amerikansk sikkerhet og USAs maktposisjon. Det totale fravær av debatt om Afghanistan i årets valgkamp reiser imidlertid tvil om holdbarheten ved dette resonnementet. I en tid der økonomiske spørsmål dominerer den politiske dagsorden, og der kun en svært liten del av befolkingen er direkte berørt av de tap USA lider, er det lite som nå tilsier at denne krigen blir avgjørende for Obamas skjebne i 2012. De største kritikerne av Obamas Afghanistan-politikk finnes også på venstresiden i hans eget parti, et parti som nå vil få mindre innflytelse i amerikansk politikk enn tilfellet har vært de siste to årene. Republikanerne har derimot i hovedsak stilt seg bak Obamas militære opptrapping, og med sin styrkede stilling vil partiet trolig sørge for å gi Obama økte muligheter til å videreføre det militære engasjementet i den grad han anser dette som «SVÆRT MYE TYDER PÅ AT OBAMA [...] ER INNSTILT PÅ Å AVVIKLE DET MILITÆRE NÆRVÆRET I AFGHANISTAN» nødvendig. Svært mye tyder på at Obama, ut fra en helhetsvurdering av USAs globale maktpolitiske interesser, er innstilt på å avvikle det militære nærværet i Afghanistan raskeste mulig. Han har også tidfestet starten for den militære nedtrapping til juli 2011. Selv om både utenriksminister Clinton, forsvarsminister Gates og selve Nato-toppmøtet har slått fast at USA og Nato blir stående med militære styrker i Afghanistan, i alle fall ut 2014, kan nedtrappingen bli et stridstema i amerikansk debatt. Obamas tidfesting er også noe republikanerne har stilt seg svært kritisk til. Men når amerikansk økonomi må forventes å toppe agendaen, og når nedskjæringer på forsvarsbudsjettet trolig tvinger seg frem, er det vanskelig å se hvordan det republikanske partiet med sin vekt på budsjettbalanse vil kunne gjøre annet enn å støtte den nedtrappingsplanen som Obama bestemmer seg for. Kampberedskap Grunnleggende militær trening for vernepliktige i den sørkoreanske hæren vil bli forlenget med tre uker til i alt åtte uker neste år. Utvidelsen ble foreslått før den nordkoreanske bombingen i november. Hensikten er høyere kampberedskap. I Sør-Korea er verneplikten på 21 måneder. Den utvidete grunntreningen skal blant annet innebære en tolv timers marsj. Fysiske krav vil bli hevet til nivå tre, som betyr å ta 48 armhevinger og 58 sit-ups på to minutter, ifølge The Korea Times. Ikke «Turkish Delight» Flere generaler i det tyrkiske forsvaret er suspendert av regjeringen etter en maktkamp mellom det styrende politiske partiet og det militære. Tre av generalene er under etterforskning for påstått medvirkning i det som er kalt «Sleggekomplottet», noe som var ment å skulle føre til et kupp mot regjeringen, ifølge avisen Hurriyet. Russisk flaggskip Klar for skrothaugen Danske militære kjøretøy i Afghanistan har i økende grad vært utsatt for miner og fått så store skader at antallet årlig tapte kjøretøy har økt fra 5 i 2007 til 27 i de ti første månedene i 2010. Danskene betalte i sin tid 500 millioner danske kroner for kjøretøyene. Det vil koste 710 millioner å anskaffe nye av samme type. Kjøretøyene har også hatt ekstrautstyr for cirka 200 millioner. Fire Leopard 2A5, som ble sprengt i 2008, må sendes hjem til skrothaugen, ifølge Berlingske Tidende. Det første i rekken av nye, russiske fregatter, det som betegnes som flaggskipet i Admiral Gorsjkov-klassen, er sjøsatt. I 2020 skal fem slike fregatter være klare, ifølge nettavisen Pravda.ru. Utrustningen på fregattene vil være på et så høyt nivå at russerne mener det vil være blant verdens beste. Blant annet vil det ha åtte cruise-missiler, et 130 mm artillerisystem og anti-ubåtrakettvåpen om bord. ■ Hær: 140 000 ■ Luftforsvar: 43 000 ■ Marine: 42 000 ■ Andre avdelinger: Noe felles logistikk, innkjøp og vedlikehold, men forsvarsgrenene har stort sett egne støtteavdelinger. ■ Soldater i utlandet: 406, fordelt på fem ulike FN-misjoner, deriblant Haiti (350) og Golan/UNDOF (46). I tillegg deltar Japan på fregatter og i maritim luftovervåking i piratjakt utenfor Somalia (550). ■ Forsvarsbudsjett 2010: 330 milliarder omregnet til norske kroner. utland F skriver i denne spalten om forsvarsattacheer i Norge. Japans norske løsning Selv om Japan og Norge ikke har noe forsvarssamarbeid, har Japan hatt forsvarsattaché her siden 1981. – Vi har hele tiden funnet det interessant å følge med på hvordan noen mindre land i Europa ivaretar sin sikkerhet. Under den kalde krigen var Norge et av de landene som lå i et spenningsfelt, på samme måte som Japan følte det i sin region, forteller kommandør Masahiko Hoshino. ske destroyere. Hoshino mener at japanske fartøy er utstyrt for å kunne operere sammen med Nato-fartøy – om det skulle være aktuelt. «UNDER DEN KALDE KRIGEN VAR NORGE ET AV DE LANDENE SOM LÅ I ET SPENNINGSFELT» Piratkamp. Japan har i alt 49 forsvarsattacheer fordelt på 38 land. Og selv om den kalde krigen er over og verden har forandret seg, har Japan valgt å forbli i Norge, Sverige, Finland og Nederland. Men det er bare i Norge de har marineattaché. De tre andre landene er representert ved hæroffiserer. – Selv om vi ikke har noe bilateralt samarbeid med Norge, ser vi at vi kan gjøre en innsats sammen innenfor en internasjonal ramme for fred og sikkerhet, nedrustning og ikkespredning. I tillegg kommer miljøspørsmål og kamp mot pirater. Hovedoppgavene til den japanske attacheen er ikke ulike andre utenlandske kolleger. Han samler generell informasjon om militære aktiviteter, men mest koordinerer og organiserer han besøk til Norge. Han kan også sette seg inn i forskningsprogram som han måtte få oppdrag om fra Tokyo, og det kan dreie seg om å forberede japansk marinebesøk. Ingen vernepliktige. – Er det norske forsvaret av noen interesse for Japan? – Jo, selv om det norske er mindre enn det japanske forsvaret – og vi ikke har vernepliktige – så ser vi at Norge er svært aktiv og i front på mange områder i verden. Denne innsatsen oppfatter vi som vellykket, og derfor kan vi lære mye av norske erfaringer, forteller Hoshino. Han setter også stor pris på norske offiserer, som han oppfatter som solide, vennlige og ærlige. De norske fregattene er også interessante. Nansen-klassen er ikke ulik en gruppe japan- Strenge regler. Japan skulle gjerne ha samarbeidet mer med Norge innenfor forsvarssektoren, men på grunn av restriksjoner etter andre verdenskrig, er det stort sett bare USA de kan gjøre våpen- og materiellhandel med. Dette er egentlig et problem for små forsvarsbedrifter i Japan. Markedet er ikke stort nok til at alle overlever. – Regjeringen vurderer å kunne eksportere og samarbeide for eksempel med Nato og europeiske land, men dette må det job- bes mer med. Det må jo ikke være tvil om at det som selges, ikke kommer på avveie, forklarer japaneren. Attacheen og hans familie trives i Norge. Guttene på ni og tolv år går på vanlig norsk skole og har lært seg litt norsk. Han selv og hans kone strever litt mer med språket. – Men jeg studerte litt norsk før avreise hjemmefra, forsikrer kommandøren, som ikke er så veldig glad i vinterkulde. Likevel kan han skilte med å ha badet i Barentshavet i fem kuldegrader og to grader i vannet. Og han tar skiene fatt på vinteren. Noen ferdigheter hadde han faktisk med hjemmefra. JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN MOT NORD: Kommandør Masahiko Hoshino forteller at de arktiske områdene – og mulig∞ ØYNE hetene for ny seilingsrute mellom Japan og Europa – er interessante for Japan. Foto: ARNE FLAATEN F DESEMBER 2010 49 annonse 50 DESEMBER 2010 F annonse F DESEMBER 2010 51 Velferdstjenesten på Ørland hovedflystasjon får ros for trivselsfremmende arbeid og viktig sivilt-militært kulturarbeid og har derfor fått Forsvarets kulturpris for 2010. Fagleder Viggo Beck og avdelingens mannskaper fikk prisen under Velferdskonferansen på i Oslo i november. I begrunnelsen for tildelingen skryter juryen av blant annet gode kulturelle innslag når det er utenlandsbesøk i leiren og samarbeidet med det sivile samfunnet som gir ansatte og vernepliktige tilgang på fasiliteter og aktiviteter utenfor leir. Det pekes også på de mange konsertene som er avholdt. – Det er ikke bare velferden som har fått prisen, men hele basen. Alle er med i kulturlivet, sier fagleder Viggo Beck (bildet). nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! DESEMBER 30 år jubilanter Bård Bysheim, Stavanger Silje Eidsli, Kolsås Ove Veiset Fjeldstad, Reitan Joakim Isenhag, Kjeller Kine Kristiansen, Oslo Jostein Netland, Trondheim Thomas Røsseland, Haakonsvern Øivind Sundt, Andøya Anne Merete Vars, Setermoen Pål Wrige, Oslo forsvaret & eg Vibeke Hammer Madsen Administrerande direktør i HSH Bente Langenes Henriksen, Gardermoen Mads Arild Eidem, Bergen Vidar Espedal, Haakonsvern Morten Frankmo, Trondheim Bent Joelsen, Gardermoen Marianne Nilsen Losnegaard, Harstad Gard Maurud, Trondheim Britt Astri Reiten, Oslo Nina Sundet, Kolsås Erik Østby, Kolsås Mette Synnøve Bakken, Hamar Geir Vidar Eide, Bodø Tom Furuheim, Heistadmoen Roar Birger Harjang, Bjerkvik Karin Jahr, Setermoen Øivind Kongsvold, Kjeller Morten Haga Lunde, Reitan Per Birger Mathisen, Ørland Tom Pedersen Rognes, Trondheim Ellen Merete Utz, Bodø Vil betre omdømmet På denne tida går kasseapparata varme, og Vibeke Hammer Madsen (55) i Hovudorganisasjonen for Handel og Tenester (HSH) gler seg over kvar krone som renn inn. Desember legg grunnlaget for lønsam drift i mange bedrifter. I Forsvaret er den siste månaden gjerne ei stillare tid. Ho har ein viss militær bakgrunn. Som dotter til ein yrkesoffiser (Harald Hammer) har ho prøvd militært husvære både på Setermoen, i Kristiansand og i Eiksmarka. Og ho har kortkurset på Forsvarets høgskole. – Det var inspirerande og kjempeinteressant. Blandinga av sivile og militære deltakarar gav kurset ein ekstra dimensjon. Det var eit proft opplegg med foredrag og friske diskusjonar. Og i jobben min prøver eg å motivere medlemmene våre til å melde seg på – HSH dekkjer heile den tenesteytande sektoren med eit breitt spekter: grossistar og detaljistar, IKT, reiseliv, skolar, kulturinstitusjonar, helse, omsorg og ideelle organisasjonar. 60 år DESEMBER 2010 F – Jeg kan bære elleve medaljer på uniformen fra før, og regner med at denne henger høyt nok til å kunne bæres også, sier Guttormsen, som var en av fire offiserer ved Isaf-hovedkvarteret til å få medaljen høsthalvåret 2007. Ingrid Hernes fikk medaljen for sin innsats ved KFOR-hovedkvarteret andre halvår 2007. Som Guttormsen jobbet hun også med MEDALJER: Ingrid Hernes og Tom Guttormsen ble «plans & policy» under en fransk sjef. (tl) hedret av den franske ambassadøren Brigitte Collet. – Forsvaret gir ringverknader. Forsvaret er ein stor innkjøpar. Om Forsvaret ikkje lenger er distriktspolitikk, er Forsvaret framleis ein viktig bidragsytar til eit levande DistriktsNoreg. – Er Forsvaret ein vanskeleg kunde? – Eg trur Forsvaret er ein krevjande kunde ut frå sin posisjon og storleik og krav til kvalitet og levering. Eg likar ikkje å bruke ordet vanskeleg. – Kva trur du skal til for å få fleire jenter til å velje Forsvaret? – Eg har aldri snakka varmt for kvotering – det kan øydeleggje meir enn det gagnar. Men vi må vedgå at i visse samanhengar har kvotering vore viktig. Forsvaret har eit ambisjonsmål som viktig arbeidsplass også for kvinner, og eg ventar tiltak som hjelper. Eg føler det blir feil å setje ned dei fysiske krava for å få inn fleire jenter, men samstundes må ein kanskje sjå på krava om dei er realistiske for å få med også jentene. «EG HAR ALDRI SNAKKA VARMT FOR KVOTERING» 50 år 52 Major Ingrid Hernes og brigader Tom Guttormsen fikk nylig fransk heder for sin internasjonale innsats. På feltmessig vis fikk Guttormsen medaljen for tre år siden. Men nå i høst var sjefen for 138 luftving og Floprosjektlederen i audiens hos den franske ambassadøren Brigitte Collet og fikk på høytidelig vis «médaille commémorative» for innsatsen i henholdsvis Afghanistan og Kosovo. Offisersdotter. – Vi har stor tillit til at Forsvaret er der som ei forsikring for framtida og ein god aktør som kan oppretthalde Noregs posisjon i Nato. Då er det viktig at Forsvaret er ryddig i rekkjene. Media er med på å stille spørsmål om kor bra det er. Vi får diskusjonar om nedleggingar og deretter opprusting – det kan for folk flest sjå ut som om det ikkje er fast nok styring. Og vi må få gode forklaringar som folk forstår, for vi treng eit sterkt og godt forsvar både i krigs- og fredstid, seier Vibeke Hammer Madsen. Om direktøren i HSH fekk bestemme i Forsvaret, ville ho ha prioritert å gjere noko med omdømmet. 40 år Asbjørn Celius, Rygge Kjell Oddvar Coldevin, Bodø Pål Dahl, Stavanger Arne Richard Flaaten, Oslo Arnold Halvorsen, Skjold Harald Magne Hundhammer, Laksevåg Gunn Hilde Kolstad, Oslo Oddmund Overvik, Trøndelag Karl Rommetveit, Laksevåg Kai Johnny Stålesen, Kjevik Franske medaljer for internasjonal innsats HSH-DIREKTØR: Vibeke Hammer Madsen vil betre omdømmet til Forsvaret. Foto: HSH Krevjande kunde. Då F snakka med HSH-sjefen, var ho på seminar i Tromsø. Der fekk ho stadfesta at Forsvaret framleis er ein viktig aktør både for handel, tenester og eigedom. Lærlingar. – Bør Noreg halde på verneplikta? – Eg har to gutar som har gjort verneplikt og likt Forsvaret godt. Militærteneste har gode sider; det er ein god treningsarena med utfordringar og målretta jobbing som legg grunnlaget for vidare karriere i eller utanfor militære rekkjer. Spørsmålet er meir om det er tilstrekkeleg for Forsvaret. Derfor har eg respekt for kva ekspertisen meiner. – Er du nøgd med at Forsvaret tar inn mange lærlingar? – Eg har tilsett folk som har vore lærling i Forsvaret. Der er det eit mangfald yrke som gjer Forsvaret til ein viktig læreplass. Men det må balanserast mot staben, fordi det forpliktar å ha lærlingar. Lærlingane ser også at det er mogeleg å skaffe seg arbeid i distrikta, meiner HSH-direktøren, som organiserer 14 000 medlemsbedrifter. Foto: PRIVAT folk Foto: HELGE HOPEN/LUFTFORSVARET Kulturpris til Ørland nytt om navn folk Dag Agledal (48) fra Viken ble gjenvalgt som leder, mens Merete Fagerbekk (46) fra Trøndelag er ny nestleder etter landsmøtet i Norsk Tjenestemannslag/Forsvaret. Oberstløytnant Jostein Grønflaten (41) har dratt til USA for å være senior stabsoffiser ved Sheppard-basen i tre år. Oberstløytnant Rune Solberg (46) får stilling som senior stabsoffiser på organisasjonskontoret i Hærstaben på Bardufoss. Oberst Geir Anders Fagerheim (42) begynner midt i januar som nestkommanderende for forsvarssjefens internrevisjon. Brigader Rune Jakobsen (49) utnevnes til generalmajor i Hæren og sjef for operasjonsstaben i FOH. Oberst Christian Schønfeldt (52) tiltrer ved årsskiftet som bransjesjef ved Nato-hovedkvarteret til KFOR-staben i Pristina. Brigader Geir Olav Kjøsnes (55) overtok som sjef for Vernepliktsverket på Hamar 6. desember. Statsråd Grete Faremo (55) overtar ansvaret for bestyrelsen av Justis- og politidepartementet for den tiden statsråd Knut Storberget (46) har permisjon, fra og med 1. januar til og med 31. mars 2011, i tillegg til ansvaret for Forsvarsdepartementet. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F DESEMBER 2010 53 Brigader John Einar Hynaas har overtatt som kommandant ved FESTNINGSSJEF: Viseadmiral Jan Eirik Finseth gratulerer den nye kommandanten, brigader John Einar Hynaas. Foto: Akershus festning og sjef for Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT). Kommandantskiftet i november ble tradisjonen tro markert med salutt – elleve skudd fra Akershus festning. Hynaas kom fra stillingen som sjef for Vernepliktsverket. Han overtok som kommandant etter brigader Geir Holmenes, som hadde vært kommandant siden 2004. Holmenes er nå blitt rådgiver for forsvarssjefen. TORBJØRN KJOSVOLD, FMS Foto: ARNE FLAATEN Foto: FOTOGRAFMESTER TROLLBU holdt – hvem der? En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? ∞ ∞ Krigshelter hedret Hynaas kommandant på Akershus festning – Bedre sent enn aldri, sier Rolf Per Solem. Han var strålende fornøyd da han mottok en av de høyeste nederlandske utmerkelsene for sin innsats på Valkern under 2. verdenskrig. Sammen med Kåre Robertsen ble han tildelt «Knighthood in the Order of Orange Nassau» i Nederlands ambassade i Oslo. De to kjempet i det norske kommandokompaniet No 5 Commandos i en britisk operasjon under landgangen på Walcheren i Nederland. – Derfor var det ikke så rart at det tok tid før vårt norske bidrag ble kjent, sier Solem. Det var ambassadør Richard van Rijssen som overrakte medaljene på vegne av dronning Beatrix. MEDALJER: Forsvarssjef Harald Sunde gratulerer Rolf Per Solem og Kåre Robertsen. Foto: ANTON LIGARDEN/FMS Rally Afghanistan Oberstløytnant Tor Åge Tøsdal er nesten like ivrig til å søkje seg til Afghanistan som han er på rallycrossbanen. miniportrett Tor Åge Tøsdal – Dette blir min fjerde periode i Afghanistan, månedens brudepar 54 DESEMBER 2010 F SER GODT STEDSNAVNFYR KRAFTKAR Løsningen sendes på e-post til [email protected] eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 7. januar. Førre oppgåve: Brede Hangeland Brede Hangeland har gått fra menig i Forsvaret til kaptein på fotballandslaget. I 2001 fekk han så vidt fri til å spele cupfinalen for Viking mot Bryne, han var da rekrutt på Harald Hårfagre. Heldigvis for Viking, Hangeland fekk fri og var med da Viking vann slaget om Vestlandet 3-0. – Eg minnest at eg fekk streng beskjed om å vere tilbake måndag morgon, så det vart så som så med festen, seier han. Dette var heilt i byrjinga av karrieren. Etter fleire år i norsk fotball vart han klar for spel i FC København før han vart englandsproff i 2008. Han har markert seg som ein av fotballøyas beste forsvarsspelarar, ikkje minst på grunn av høgda si på 195 cm. Rogalendingen er ein av få norske fotball- ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Eivor Andersen, Fenstad Foto: ARNE FLAATEN Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. OM PERSONEN RØPER VI: ∞ ∞ ∞ De er begge fra Østfold, men måtte til Afghanistan for å lære hverandre å kjenne. 4. september i år ble Christine Holmen (32) og Morten Aalborg (35) viet i Rokke kirke av bataljonsprest Peter Wilhelmsson. Bryllupsfesten ble holdt i Haldens Club med 70 gjester. Morten kommer fra Rakkestad, gikk befalsskolen i 1995, og har de siste årene vært avdelingsbefal på Skjold. Christine er nå ferdig med sin militære innsats og er sivil tannlege hjemme i Halden. – Det sa kanskje ikke pang med en gang vi møttes i Afghanistan i fjor, men vi tok opp tråden da jeg kom hjem, og har vært sammen halvannet år. Christine har overtatt et gårdsbruk, så jeg blir vel dreng, ler Morten, som er ferdig som avdelingsbefal til sommeren. Det betyr trolig sivil jobb videre, hvis det da ikke skulle dukke opp noe på Rygge. Foreløpig er han helgependler, og han trives veldig godt i 2. bataljon/Brigade Nord. proffar som har gjort førstegongsteneste – Brede som idrettsassistent på Harald Hårfagre. Han budde delvis heime. – Tenesta var fantastisk. Det var ein fin gjeng, med varierte dagar, mykje trening og bordtennis, minnest 29-åringen, som godt kunne tenkje seg ein tur innom den gamle tenestestaden sin. – Men det vert det vel ikkje tid til før eg vert fotballpensjonist. – Og når vert du det? – Neeeiii.., kanskje om fem år? PAAL RAVNAAS [email protected] men 2008 var ein relativt kort tur, presiserer Tøsdal, som påstår at han ikkje føler nokon tvang, men har søkt seg nedover kvar gong. Og han har rådført seg med familien, seier han – utan at kona høyrer det ... – Det er interessant å vere sjef ute. QRF-en (rask reaksjonsstyrke) i 2007 var ein «højdare» som eskadronsjef. Når eg no avløyser Stig Are Kjelbotn som sjef for det nasjonale støtteelementet (NSE), veit eg at eg får proffe og gode soldatar under meg, seier Tøsdal. Både han og kona er trønderar som har slege rot på Setermoen. Familien bygde hus i Fageråsen i 2008; far sjølv kom tidsnok heim til å ta grunnmuren det året. Stor garasje har han også fått tid til å setje opp. – Vi trivst i Bardu og har også eit godt sivilt nettverk. Eg er jo eigentleg odelsgut med utdanning som bilmekanikar og er oppvaksen i Panserbataljonen. No har eg traktor og rallybil i garasjen, medan odelsretten på Fosen kviler, ler Tøsdal. «DET GÅR MED NOKRE TIMAR I GARASJEN, MEN EG HAR BILLINJA FRÅ HÆRENS VÅPENTEKNISKE FAGSKOLE» Han byrja å køyre bilkross i 2008. Siste sesongen klassa han seg opp til rallykross. No har han ein Opel Ascona B, og han held på med å byggje opp ein Escort Mk II med masse fres frå 1975. Kanskje får han også jekka ut ein Opel Manta som han krasja sist sommar etter fleire rundkast? – Vi har ein campingbuss som vi fartar mellom Alta og Lofoten med – det blir nesten løp kvar helg på sommaren. Vi dreg alle fire på tur, for også dei andre er interesserte sjølv om det er mest eg som køyrer. Jentungen har så smått begynt med knattekross, og minstemann kan prøve seg i 2011. – Kva er det som er så bra med rally? – Det gir eit kick å kjøre, det har vore så intenst at eg ikkje har hugsa alle detaljer frå løpet. MAX MEKKAR: Den påtroppande NSE-sjefen Tor Åge Tøsdal hadde gjerne teke ein rallycrossbil til Afghanistan. Foto: TORBJØRN LØVLAND Og det er eit veldig godt miljø i motorklubben i Bardu. No skal vi prøve å få i gang skuterkross. Kanskje klarar eg å «tune inn» tenesta i Afghanistan slik at eg kjem meg heim til eit skuterkrossløp i april og eit rallyløp i juni. – Det blir mykje mekking? – Ja, når du driv på med slike interesser, må du nesten ha sveiseapparat og litt peiling på bilmekanikk. Det går med nokre timar i garasjen, men eg har billinja frå Hærens våpentekniske fagskole og har drive på med bil sidan eg var 15 år. – Er det bra å bu på Setermoen? – Setermoen er ein god plass å vekse opp på. Her er mange ressurssterke personar og eit veldig spekter i idrettstilbod. Vi trivst og kunne ikkje tenke oss å flytte nokon annan stad. No vinterstid er det ski og turn på ungane. Seier Tor Åge Tøsdal, som dei siste åra har stelt med operativ logistikk i Hærstaben og framleis skal gjere det frå basen i Mazar-e Sharif slik at alle får forsyningar. – Når sommaren kjem, trur eg at eg har gjort mi plikt i Afghanistan, seier sjefen for NSE XIX. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F DESEMBER 2010 55 leserbrev svar skyldig ∞ ∞ ∞ meninger Tror du norske styrker fremdeles står i Afghanistan om tre år? Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 78,79 prosent Nei: 18,18 prosent Vet ikke: 3,03 prosent Arne Pålsrud (39), grenader Jørstadmoen – Ja. Sikkerhetsstyrkene i Afghanistan må få grundig utdanning før de internasjonale styrkene kan trekke seg ut, og Taliban må også bekjempes. ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Arne Enger (33), løytnant Jørstadmoen – Ja. Jeg tviler på at sikkerhetssituasjonen er blitt noe særlige bedre, men det kan være Norge står i landet med et annet styrkebidrag. ■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». TIL: Per-Ivar Norman, oberstløytnant og stabssjef i Vernepliktsverket FRA: Geir Arne Løland, luftvernartillerist på Ørland hovedflystasjon SPØRSMÅL: Da jeg var på sesjon, gjorde jeg mitt aller beste på alle tester og prøvde så godt jeg kunne å vise at jeg var veldig motivert for førstegangstjeneste. Jeg hørte aldri mer fra Forsvaret og måtte ringe Vernepliktsverket selv for å sikre meg innkalling. Samtidig vet jeg at mange som absolutt ikke vil inn i Forsvaret, kalles inn. Hvorfor er det slik? SVAR: Vernepliktsverket (VPV) gjennomfører sesjon med alle gutter i hvert årskull. Dette gjøres for å skaffe en oversikt over grunnlag og potensial for en eventuell førstegangstjeneste. Førstegangstjenesten er en del av verneplikten, men ingen rettighet. Det er til enhver tid Forsvarets behov som er styrende. VPV vektlegger motivasjon som en viktig del av uttakskriteriene, men den som innkalles, må også oppfylle Forsvarets krav til helse, alminnelig evnenivå og vandel – samt være tilgjengelig med hensyn til utdanning. Dette avdekkes på sesjon. Allerede opparbeidet kompetanse er også et uttakskriterium, i tillegg til at den enkeltes ønsker også er noe VPV søker å imøtekomme, men som ikke alltid lar seg gjøre. Til sommerkontingentene har VPV for mange motiverte. Til vinterkontingentene har vi for få. Da kan noen oppleve ikke å nå opp i konkurransen om sommeren, og mange kan oppleve det som belastende å bli innkalt til vinteren. Etter innføring av utskrivningsplikt for kvinner har VPV nå innført todelt sesjon. Del 1 er nettbasert og sendes alle jenter og gutter i samme årskull (ca 60 000). Opplysningene som fremkommer, også motivasjon, nyttes til å velge ut 25 000 som innkalles til sesjon del 2. Der gjennomføres en utvidet testing. Etter den nye modellen får den enkelte, på sesjon, vite hvor og når man blir innkalt, eventuelt om man ikke blir innkalt. annonse Jan-Rune Bang Hansen (30), kokk Haakonsvern: Ja, vi har forpliktet oss til å bidra i Nato, og da må vi følge opp. Inger-Marie Strømsnes (43), personalmedarbeider, Bardufoss: – Ja, jeg tror det. Av hensyn til afghanerne er det også viktig ikke å trekke seg ut for raskt. Men det er et farlig oppdrag vi har der. min mening Ann-Kristin Ihler (21), menig, KV Senja: – Ja, det tror jeg. For å hindre at ting går galt er det greit at noen er der og passer på. Vi bør holde igjen, selv om det er risikofylt. Og det er viktig at Nato står sammen slik at det er mange på laget. Tillitsmannsordningen i Forsvaret Pensjonskampen Stor takk til F for at dere tar opp denne saken i novembernummeret! Som tidligere «talskvinne» for saken finner jeg det positivt at dere lar ledsagere på Northwood i England slippe til med sitt syn på saken. I den anledning vil jeg bemerke følgende: Jeg kan bekrefte at spørsmålet om en egen pensjonsordning/egne pensjonspoeng for ledsagere har vært reist en rekke ganger det siste tiåret, men som tidligere statsråd AnneGrete Strøm-Erichsen skriver i brev av 03.05.07 har «avtalepartene så langt ikke prioritert dette pensjonskravet fra samlivspartnerne». Strøm–Erichsen skriver blant annet videre at «vi vil, i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, fortsette med å utarbeide målrettede, familiepolitiske tiltak». Så langt jeg kan se av de tilbakemeldinger jeg har fått fra FD, har ledsagernes krav om egne pensjonspoeng kun vært behandlet én gang. Det skjedde i forbindelse med evaluering/revisjon av Særavtalen om økonomiske vilkår for personell som tjenestegjør ved stasjoner og Nato-staber i utlandet høsten 2008. Resultatet ble imidlertid at avtalepartene ikke fant å kunne prioritere dette kravet. I brev fra Forsvarsdepartementet av 23.10.2008 ble det vist til at kompensasjonstillegget for «medfølgende» ektefelle/ledsager som ble innført i 2006, blant annet er ment å skulle kompensere for tap av pensjonspoeng. I nevnte brev fremkommer det videre: «FD vil for øvrig F retter. F kom i skade for å trykke feil bilde i forrige utgave av perler fra museet. Her bringer vi det riktig bildet av Iljutsjin-flyet som ble gitt i gave til Kirkenes fra russerne, og som førte til at Grenselandmuseet ble bygd rundt flyet som opprinnelig nødlandet på norsk jord under frigjøringa av Øst-Finnmark høsten 1944. Odd-Einar Tenden Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet meniges mening Plikt til å ivareta verneplikten I langtidsplanen blir verneplikten utpekt som selve FAKSIMILE: F nr 11, 2010. følge utviklingen i Utenriksdepartementets arbeid i det faste Særavtaleutvalget, som i avtaleperioden 2008-2010 særlig vil fokusere på medfølgende ektefeller som ikke har lønnet arbeid under opphold i utlandet.» På bakgrunn av dette stiller jeg meg spørrende til hva Forsvaret konkret har gjort i denne perioden. Slik jeg forstår det, er ledsagerne på Northwood frustrerte over at «Pensjonskampen» står i stampe, men samtidig setter de sin lit til at nåværende statsråd Grete Faremo skal gi dem en tilbakemelding i saken. Jeg tør derfor utfordre Faremo til å tilkjennegi sitt syn i denne utfordrende saken! På bakgrunn av egen erfaring finner jeg det viktig for Forsvarets familiepolitikk å etterkomme ledsagernes krav/finne en løsning som sikrer dem en fullgod kompensasjon for avkall på egen karriere mens de er i utlandet. GUNN M. ROLLAND fundamentet for Forsvarets virksomhet, og regjeringen legger opp til en statusheving av verneplikten. Dette blir begrunnet med at verneplikten er så vesentlig for Forsvaret at de vernepliktige må oppleve plikten som positiv, lærerik og meningsfull. Dette står i stil med Tillitsmannsordningen i Forsvarets (TMO) forventinger og krav, men i sterk kontrast til hvordan de vernepliktige selv opplever dagens situasjon, samt de bevilgninger som foreslås gjennom statsbudsjettet. En av målsettingene til regjeringen med Stortingsproposisjon 48 – Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier – var å gi Forsvaret et økonomisk løft. Dessverre opplever TMO at satsingen på verneplikten uteblir og at verneplikten er blant taperne hva gjelder prioriteringer og økonomiske tildelinger. I forslag til statsbudsjett for 2011 foreslås det kun gjennomføring av to statushevende tiltak – innføring av del to i den nye sesjonsordningen og et målbart kvalifiseringsprogram. Utover dette nevnes det verken flere statushevende tiltak, prosjekter for å videreutvikle verneplikten eller noe annet som gjør at de vernepliktige føler seg verdsatt i stor grad. «SATSINGEN PÅ VERNEPLIKTEN UTEBLIR » Som følge av at verneplikten får mindre spalteplass i stortingsproposisjonen, og at det heller ikke gis tilstrekkelig med bevilgninger, tolker TMO det hele som at regjeringen fjerner fokus fra verneplikten. Dette er uheldig da verneplikten står overfor flere utfordringer, herunder kritikkverdige kaserneforhold, sviktende soldatutdanning og ikke minst skjevheten som oppstår mellom de som avtjener og de som ikke avtjener førstegangstjenesten. TMO mener det er regjeringen som må ta ansvar for at disse utfordringene blir tatt tak i. En solid investering i verneplikten er nødvendig og kan vise seg å være blant de beste forsvarsinvesteringene for regjeringen. Målet må være å skape en så attraktiv verneplikt at det blir konkurranse om å få avtjene, ikke om å få slippe. TMO mener regjeringen må vise i praksis om den mener de vernepliktige fortjener gode rammer for å avtjene verneplikten og tilstrekkelig med kompensasjon. Foto: TORBJØRN LØVLAND 56 DESEMBER 2010 F F DESEMBER 2010 57 sport & friluft FART TIL FJELLS BALANSE: I skrått terreng må kroppsvekten hjelpe deg å styre. Foto: TORBJØRN LØVLAND Hver vinter drar soldater fra Bodø til Sverige på skutersafari. Bare noen få i følget har erfaring med snøskuter. Men alle de 16 som deltar på velferdsutflukten til Bodø hovedflystasjon, får noen kvalifiserte råd før start. Det ser ut som om de raskt finner seg til rette på beltekjøretøyet, for farta opp skuterløypa mot riksgrensa er det ingenting å si på. Det er alvorlig mange «vaskebrett» i første del av traseen, og jeg har nesten problemer med å holde følge. Jeg klamrer meg til kjøretøyet med armer og bein. Her er det nok en fordel å være lett i rumpa. Bruk kroppen. – Det er viktig å bruke kroppen i svinger og på skrått underlag. Og det er viktig å holde avstand og helst holde opp hånda om man vil stanse. Så unngår vi å kjøre i hverandre, sier guide Bjørn Skoglund i Sulitjelma Adventure. Han kjører sist i rekka – med kjelke bak den nesten lydløse firetakteren. Foran kjører guiden Anders Brodersen Johansen. Snøskuteren kan minne litt om en motorsykkel, for doningen har styre og man sitter på en sal. Men det hjelper ikke alltid å legge seg i sving- ene, beltemotorsykkelen har en tendens til å ville gå rett fram. Her er ingen gir, men variatoren (et slags automatgir) sørger for at farta øker, bare du gir gass nok. En nødstopp vil bremse dersom du faller av. Kommer fram. Oppe på snaufjellet øker farta. Fartsgrensa for snøskuter er 70 kilometer i timen, men det er fristende å se hvor langt man kan tøye doningen når flate fjellvidder uten vaskebrett byr seg fram. De to guidene passer på at fartsleken ikke blir stort mer enn et par raske akselerasjoner. Og vi beveger oss ikke langt ut av den merkede løypa. Tross alt skal vi ikke irritere mer enn nødvendig. I Norge er bruk av skuter regulert av lov om motorferdsel i ut- ∞ ∞ ∞ ∞ 58 DESEMBER 2010 F F DESEMBER 2010 59 annonser ∞ ∞ ∞ ∞ SKUTER-SAFARI treningstipset n F utfordrer idrettsoffiserer i Forsvaret til å komme med sitt treningstips. Denne gang: ESPEN SOLEMDAL idrettsoffiser på Trondenes PÅ DVD 1.DESEMBER! Annet hvert år fylles Oslo Spektrum med tilskuere for å overvære Norsk Militær Tattoo, showet som omtales som et av verdens beste i sitt slag. Nå er årets show tilgjengelig på DVD. En inspirasjonskilde og en flott julegave for alle som interesserer seg i korps. Allsidig blodslit – Ved kystjegerkom- AVGIFTSFRITT: Inne på den svenske fjellvidda kan slike skilt dukke opp. Det koster i alle fall ikke noe å parkere her. Foto: TORBJØRN LØVLAND ∞ mark. Rekreasjonskjøring tillates for eksempel bare i noen få kommuner. Alt for mange nordmenn slipper derfor hemningene når de kommer til Sverige, hvor skuterkjøring er mer akseptert. Da blir det overskrifter i lokalavisene. – Jeg betrakter ofte skuteren som et leketøy, men det er jo en lovlig aktivitet så lenge vi følger løypenettet. Og det gir en naturopplevelse å komme opp i fjellene. Jeg synes guttene skikker seg bra og følger de instruksene de fikk før start, sier Kjell Brækkan, velferdsoffiser ved Bodø hovedflystasjon. Drar opp tempoet. Følget består av soldater fra flystasjonen, Bodin leir og Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, samt et par sivilt ansatte. – Jeg har egen skuter og kjører en del. Fart og spenning gir opplevelser. Denne Lynx-en på 550 kubikk er noe mindre enn min egen skuter, men jeg har aldri kjørt i disse områdene, sier Martin Nystadnes fra Mosjøen. Alexander Hagenes – mosjøgutt han òg – har også skuter i familien. Han innrømmer at snøskuter betyr et litt passivt friluftsliv, men mener at det er krevende nok fysisk å ratte en slik doning: – Du kjenner det i kroppen. Men det er artig å dra opp tempoet i flate områder, og jeg synes vi har plass til både skiløpere og snøskutere uten at vi trenger å irritere hverandre. Grensebutikk. På riksgrensa gjør vi et stopp. Et gult skilt forteller at Sverige ligger foran oss. Været er stort sett med oss, men flatt lys og noen tåkebanker gjør at det tidvis er vanskelig å orientere seg. Det beste holdepunktet er skuteren foran. Ingen tollere er å se, men ryktene sier at de „ noen ganger stiller opp for kontroll. Trafikken er ellers minimal. Vi har møtt noen få skutere og fem-seks skiløpere. Litt mer overraskende er det å finne en knøttliten butikk noen kilometer inn på svensk side. Det er ei bemannet turisthytte som selger proviant og drikkevarer. Og de tar kort! Turisthytta ligger i et løypekryss, og herfra kan DET GIR EN NATUROPPLEVELSE Å KOMME OPP I FJELLENE KJELL BRÆKKAN, VELFERDSOFFISER man i praksis kjøre snøskuter helt lovlig til SørSverige eller nord til Karesuando. En drøy halvtime senere stanser vi skuterne ved Mavas, et par mil inne i Sverige. Her bor det en familie, uten vei og mobildekning. Turarrangøren drar fram ei stor stekepanne og kan snart servere oss stekt reinsdyrkjøtt i brød. Årlige ulykker. Noen timer senere spiser vi middag i Fauske og lukter fortsatt litt totakter. Det eneste lille uhellet var et velt i nesten stillestående, men årlig mister noen livet i skuterulykker i Norge. Det er slett ikke et ufarlig transportmiddel selv om du stiller med hjelm, briller og varme klær. Sesongen startet i november med en egen snøskuterens dag. Velferdsoffiser Brækkan frister med minst to utflukter – den første er allerede i januar. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Snøskuter i Norge n Det finnes over 65 000 snøskutere eller beltemotorsykler i Norge. Én av tre befinner seg i Finnmark. n Kjøring er regulert i lov om motorferdsel i utmark fra 1978 (revidert i 1988). 60 DESEMBER 2010 F n Før 1978 var det fri ferdsel i utmark. n Noen kommuner har løyper for rekreasjonskjøring. n Fauske kommune er med i en forsøksordning med lokal forvaltning av løypenettet. Der va- rer snøskutersesongen fra 15. oktober til andre helga i mai. n I Forsvaret er det stort sett på Garnisonen i Sør-Varanger, Garnisonen i Porsanger og i jegeravdelinger at snøskuter benyttes. mandoen (KJK) har vi brukt «Crossfit» som fast morgentrening tre ganger i uka. Dette er kort oppsummert et treningskonsept hvor man bruker en kombinasjon av kondisjon og løfteøvelser med høy intensitet, forteller Solemdal (bildet). – Fordelene ved «Crossfit» er mange. Det er trening hvor man bruker hele kroppen og får stor fremgang i løpet av kort tid. Øvelsene er også perfekte for å gjenskape den samme intensitet som man opplever i en stridssituasjon, forklarer han. – I KJK har vi mange soldater med erfaring fra skarpe oppdrag i utlandet. Disse har bidratt med sine synspunkter på treningen. Flere av befalet har også tatt instruktørkurs og tilbakemeldingene har vært fantastiske så langt. For å gjennomføre en «Crossfit»-økt kan det være greit å ha et enkelt utvalg av utstyr, for eksempel vektstenger, stativ for kroppshevinger, matter, medisinballer, sandsekker og kasser for å hoppe på. Etter en god oppvarming gjennomføres øvelsene etter hverandre uten pause. For eksempel vektløfting, etterfulgt av spenstøvelser som avsluttes med en kort sprint. Man skal ha svært høy intensitet og en økt på ti til tjue minutter kan derfor være nok. Fordi variasjonen er stor, er også farene for skader mindre. For å finne gode øvelser kan man se på nettsiden www.crossfit.com. – Vi har hentet inspirasjon til denne treningen fra de amerikanske spesialstyrkemiljøene. Om fem år vil «Crossfit» også være en betydelig del av treningen i Det norske forsvaret, spår Solemdal. SVEIN ARSTAD [email protected] K hos Plajøp den te innen kompaniet 1 rabatte 0/12 til rt pris 129,- www.normiltattoo.no www.platekompaniet.no www.spilleglede.no ETTERRETNINGSOPERATØRER SØKES Etterretningsbataljonen har ledige plasser til utdanning innen Menneskebasert Innhenting (MI). En MI operatør skal innhente informasjon gjennom interaksjon med andre mennesker. Bataljonen utdanner personell for operativ tjeneste internasjonalt. Vi søker personell til spesialistfunksjoner. Spesialist blir man ved å jobbe med et fagfelt over lang tid. Vi ønsker søkere med gode sosiale ferdigheter. Kandidater må være selvdrevne og kunne jobbe hardt som del av et team. Søkere må ha et minimum av militære basisferdigheter. Søkere må være villige til tjeneste i internasjonale operasjoner, samt å jobbe ved Etterretningsbataljonen på Setermoen i indre Troms. Etter søknad vil aktuelle kandidater motta informasjon om videre seleksjonsprosess. Personell som består seleksjonsprosessen vil bli tilbudt plass på grunnutdanning og muligheter for videre jobb ved Etterretningsbataljonen. Grunnutdanningen begynner tidlig i august 2011 og varer et halvt år. Grunnutdanningen vil være intensiv og man må påregne kvelds- og noe helgetjeneste. Utdanningen fokuserer på praktiske, militære og mentale ferdigheter. Utdanningen og tjenesten stiller store krav til søkerens personlige motivasjon for tjenesten, psykiske stabilitet, evne til sosial tilpasning, holdninger og læringsevne. Faglig utdanning, personlig utviking og militær trening er hovedinnholdet i hverdagen når man ikke er ute på operasjoner. Søker må ha: - fylt 25 år i løpet av 2011 - gjennomført førstegangstjeneste - hatt førerkort klasse B i minst 2 år - gode engelskferdigheter - tilfredsstille følgende fysiske minstekrav ved kursstart (3000 meter på under 14 minutter, minimum 25 pushups, 4 hangups og 30 situps) - tilfredsstille krav til medisinsk skikkethet for internasjonale operasjoner Ønsket kompetanse: - befalsutdanning - operativ militær erfaring - internasjonal erfaring - høyere utdanning - praktisk yrkeserfaring Søknad skal inneholde: - Søknad med begrunnelse - Selvbiografi - Passfoto/tilsv av søker - CV, med gjeldende e-mail adresse - Minimum to referanser (relatert til arbeid) - Kopi av tjenesteuttalelser, vitnemål, attester og lignende Vedlegg skal være i .doc eller .pdf format. Bilde skal være i .jpeg format. Søknaden sendes på mail til: [email protected] Søknadsfrist: 6. Januar 2011. F DESEMBER 2010 61 ∞ kultur Gjert Lage Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig Fagbokforlaget 2010 373 sider Strategisk ledelse i krise og krig er en etterlengtet bok. Leseren gis god innføring i norsk strategisk ledelse i forbindelse med både nasjonal og internasjonal krisehåndtering, samt hva som påvirker og setter rammene for dette. Første del behandler sivilmilitært samarbeid. Forholdet mellom sivile myndigheter, politi- og militærmakten behandles og belyses med historiske eksempler som det kjente Menstad-slaget. Del to gir et innblikk i hvordan strategisk ledelse etablerer situasjonsforståelse og beslutningsgrunnlag – hvordan etterretnings- og sik- omtale kerhetstjenestene fungerer, og de utfordringer et nytt trusselbilde skaper. Del tre gir en grundig gjennomgang av hvordan beslutninger om Norges deltakelse i internasjonale operasjoner blir til. Både politiske og rettslige rammer gjennomgås, og det gis en god beskrivelse av hvordan disse ender opp i praktiske føringer slik som engasjementsregler for styrken. Siste del behandler grundig nasjonal krisehåndtering. Terrortrusselen og håndhevelse av norske interesser i havområdene er viet mye plass, og leseren får et godt innblikk i gråso- FN-TJENESTE I KONGO Slik jeg husker det Av Svenn Willy Mikaelsen Forlaget Kristiansen, 2010 295 sider LARS REIERMARK 62 DESEMBER 2010 F LARS MORTEN BJØRKHOLT Veteran-fokus. Radioteaterets nye hørespill er et hjertebarn av den rutinerte produsenten og tidligere kapteinen i Hæren. Ifølge Carl Henrik Grøndahl er det en idé som vokste fram på 80-tallet som til slutt fikk grønt lys for tre år siden. – Jeg har fulgt med på Veterannett blant annet for å finne ut hvilke tanker som er der ute, og jeg har snakket med en veteran for å utveksle ideer til manus for å finne ut hva som fungerte. – Norge har et veldig uklart forhold til krig, og i motsetning til foreldrene våre har min generasjon ikke en klar tanke på hva det handler om, sier Grøndahl. Balansegang. Til tross for at krigen i Afghanistan får stor oppmerksomhet i Kongshavn, sier Grøndahl at de har vært opptatt av at manuset i Kongshavn aldri skulle tippe over og bli en klisjé av en traumatisert soldat. Han fastholder at de formidler en troverdig historie, noe som kunne ha skjedd norske soldater. «MENING. MED KONGSHAVN ØNSKER VI Å VISE HVA SOM SKJER NÅR TEPPET BLIR REVET UNDER FØTTENE PÅ DEM» Dag Christensen: Med livet som innsats 21 nordmenns dramatiske skjebner under krigen Nova forlag 284 sider 21 historier Det er ikke første gang det har vært utgitt bøker omtale som i kortform beskriver menneskeskjebner under andre verdenskrig. Trolig vil vi se flere. Denne boken ble første gang utgitt i forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995. Et antall av hovedpersonene har falt fra og teksten er derfor delvis justert. Det er en nærliggende tanke at disse historiene må være kjent stoff. Svaret er ikke entydig. Selvsagt er mange av beretningene er repetisjoner av tidligere kunnskap, særlig for lesere som mener å kjenne perioden rimelig godt. Likevel vil nok de fleste finne noe de ikke tidligere har lest. Spredningen er svært stor. De 21 «nordmenn» er forresten heller ikke av samme kjønn! Flere kvinner har funnet sin velfortjente plass mellom permene og det er kanskje noe av bokens største fortjeneste. Ikke alle disse har tidligere blitt eksponert i motstandslitteraturen. Krigen kom til å berøre så mange. Noen foretok bevisste valg mens andre bare ble virvlet inn i begivenheter som viste seg særdeles krevende å håndtere. Det er en fare for at bøker som dette farer med harelabb gjennom historien. Christensen balanserer dette godt. Interesserte lesere fristes lett til å søke grundigere kunnskap. Hva er vel bedre? IVAR KRAGLUND CARL HENRIK GRØNDAHL, PRODUSENT «VETERANSENTERET»: Axel Aubert (til venstre) spiller en Afghanistan-veteran som sliter med å tilpasse seg livet i Norge. Produsent Carl Henrik Grøndahl forsikrer at det aldri «tipper» over. Fremmed i eget land Martin Ross forlater én krig og kommer hjem til en familie i oppløsning – på radioteater. NRKs nye storsatsing Kongshavn bringer nemlig Afghanistan-debatten hjem til lytterne. Livet i Norge gått sin gang mens Martin Ross var ute i Norges ærend, morens politiske ambisjoner ser ut til å være knust og familiebedriften står overfor en skandale av internasjonal størrelse. Afghanistan-veteranen kjenner seg ikke hjemme. Han er blitt fremmed i eget land. – Martin kommer hjem til et helvete – fra en krig til en annen, sier Carl Henrik Grøndahl, produsent av Radioteaterets nye storsatsing. – Med tanke på at Norge sender over 1000 soldater hvert år til Afghanistan, er dette helt klart en norsk virkelighet som er underfortalt, fortsetter han. I løpet av tolv episoder blir vi bedre kjent med familien Ross – en familie som blir dratt mellom kynisk storpolitikk, kapitalkrefter og en Afghanistan-krig som har satt dype spor i sønnen Martin Ross’ sjelsliv. – Det er en familie som er på leting etter mening. Med Kongshavn ønsker vi å vise hva – Det er en blanding av Blackwater og Kongosaken, forklarer Axel Aubert. Skuespilleren fra Fredrikstad portretterer Martin Ross, Afghanistan-veteranen som ikke klarer å gi slipp på opplevelsene fra det krigsherjede landet. Ifølge Aubert har det vært utfordrende å sette seg inn i rollen som krigsveteran. Men han mener likevel han langt på vei har lykkes med å skildre følelseslivet til én av mange veteraner. – Selv om jeg ikke har tjenestegjort i utlandet, kjenner jeg litt til dette fra før. Jeg har veldig stor respekt for de som velger å ta på seg den norske uniformen, til tross for de hindrene og den manglende forståelsen de møter i det norske samfunnet, sier Aubert som tidligere har spilt Afghanistan-veteran i dramaserien «Hvaler». NB! Kongshavn hadde premiere 21. november og siste episode vil bli sendt på P2 6. februar 2011. Alle episoder ligger ute på Internett. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: CYLINDER PRODUCTIONS Det er i år 50 år siden FN-innsatsen i omtale Kongo i etterkant av landets frigjøring fra Belgia. Blant norsk militærpolitipersonell var Svenn Willy Mikaelsen i tjeneste fra juli 1963 til mai 1964. Forfatteren innrømmer at ikke alle hendelser fra den gang fremstår så klart som han kunne ha ønsket det. Boken kunne med fordel ha favnet noe videre og utelatt en del gjentakelser. Nå fremstår den som «smal» og er således ingen beretning verken om Kongo slik det var eller om FN-styrken ONUC. Den er rett og slett en mimrebok i en litt tung språkdrakt om forfatterens opplevelser. Boken har imidlertid positive sider. Det er først og fremst en ærlig og endefram bok om en ung manns personlige erfaringer fra tjenesten for «veldig lenge siden», om oppgaver og spesielt om utfordringer både innenfor, utenfor og på tvers av mandatet. Forfatteren innrømmer at nettopp en del av de hendelser som han ble involvert i, nok hadde sin bakgrunn i det han selv oppfattet som utfordringer. Så var det i tillegg ungdommens mot og manglende erfaringsgrunnlag som skulle prøves ut. Boken er verdifull som et tidsbilde, spørsmålet er om den er representativ for norsk militærpolitis tjeneste i ONUC. nene mellom suverenitetshevdelse og rettshåndhevelse. Boken har sitt utspring i en forelesningsrekke ved Luftkrigsskolen og er skrevet som en lærebok med bidragsytere blant annet fra Forsvaret og politiet. Bokens styrke er at sentralt stoff om nasjonal krisehåndtering og deltakelse i internasjonale operasjoner er lett tilgjengelig. Boken er oversiktlig og leseverdig og bør definitivt være «pensum» også utenfor Luftkrigsskolens lesesaler. som skjer når teppet blir revet under føttene på dem, sier Grøndahl. Mimrebok om Kongo ∞ Lærebok i krise og krig ∞ Film om å overleve. Den polsk-norske filmen «Essential Killing» er forventet å komme på norske kinoer i slutten av januar. Filmen, med den polske regissøren Jerzy Skolimowski, fikk juryens spesialpris under filmfestivalen i Venezia i sommer. Innspillingen foregikk i Israel, Polen og Norge. Filmteamet fikk blant annet hjelp til Hercules-opptak på Gardermoen. Hovedrollene spilles av Vincent Gallo, Nicolai Cleve Broch og Stig Frode Henriksen er også med. Handlingen viser et medlem av Taliban i Afghanistan som blir tatt til fange og transportert til et sted i Europa. Fangen aner ikke hvor han er, men klarer å flykte. Filmen beskriver den intense flukten med innslag av symbolikk og naturbilder. F DESEMBER 2010 63 ∞ Rommel og mytene En av krigens mest kjente og myteomtale omspunne generaler er Erwin Rommel. Hvem var han egentlig – feltmarskalken som ble kjent som «ørkenreven»? Mytene ble skapt av den tyske propagandatjenesten og britenes egen presse som tilla han nesten magiske evner siden han slo britene gang på gang. Rommels bedrifter i Nord-Italia 1917 og senere i Nord-Frankrike 1940 og i Nord-Afrika 1941-42 er imponerende (meget dynamisk og handlekraftig ledelse). Sett i perspektiv må vi huske på at Rommel i 1942 hadde bare tre tyske divisjoner (samt noen italienske) mot relativt små britiske styrker, mens tyskerne på østfronten hadde 179 divisjoner mot hele den røde arme. Mange biografier er skrevet, de første like etter krigen, hvor Rommel presenteres som korrekt og antinazistisk. Den franske historikeren Benoit Lemay river i stor grad Rommel ned fra denne «pidestallen». Rommels militære karriere og ikke minst hans tette forhold til Hitler beskrives inngående. Nazistenes propagandatjeneste utnyttet Rommel meget aktivt, og Rommel utnyttet sitt gode forhold til Hitler. Dette ga han mange fiender i hærledelsen. Hans navn ble trukket inn i det mislykkede attentatforsøket mot Hitler (lite tyder på at han ville ha noe med dette å gjøre), og han ble tvunget til å begå selvmord 14. oktober 1944. Dette er en meget interessant og velskrevet bok om en av krigens mest interesante personligheter, som lojalt fulgte sin «fører», men som mistet mange illusjoner. Boken gir et også et interessant innblikk i Wehrmachts indre liv. ERIK IANKE ∞ «Ørkenreven – en biografi om Erwin Rommel» Benoit Lemay Spartacus Forlag AS 2010 496 sider 64 DESEMBER 2010 F «En av oss» Vegard Sæther Cappelen Damm 2010 392 sider Hitlers norske soldater Noen tusen nordmenn satset liv og helse på at Hitler og nazismen skulle vinne. omtale Med noe varierende begrunnelse deltok mange av disse i kampene på Østfronten. Mange betalte en høy pris for sitt valg. Vegard Sæther har skrevet om norske frontkjempere i krig og fred under hovedtittelen «En av oss». I årenes løp har det faktisk kommet en god del bøker som skildrer denne delen av krigshistorien. Lingemannen Svein Blindheim ga i 1977 ut sin bok «Nordmenn under Hitlers fane» basert på en hovedoppgave tre år tidligere. Det var vel det første forsøk på en akademisk behandling av emnet. Tidligere hadde enkelte krigsdeltakere skrevet om sine opplevelser, men en faglig analyse manglet. Emnet er vanskelig. Apologi og fordømmelse følges ad. Det er derfor med stor interesse jeg tar fatt på Sæthers arbeid som er ledd i et doktorgradsar- beid. Jeg ble positivt overrasket. Foreliggende bok er etter mitt syn et godt bidrag til økt kunnskap om Hitlers norske soldater. Her får deltakerne komme til orde, men ikke uten at beretningen ledsages av kritiske kommentarer. I sin sjanger er nok Sæthers bok den hittil beste. I påvente av et større arbeid om nordmenn i Waffen SS kan nærværende beretning godt gjøre nytte. IVAR KRAGLUND Norsk film på kino i Korea FORSVARET.NO: De nye sidene retter seg i enda større grad mot målgruppen. Nye tanker på nett 6. desember lanseres Forsvaret.no. Ifølge ansvarlig redaktør og programmet hadde over 400 000 personer deltatt i forskjellige aktiviteter, mens nærmere 2000 hadde gått på kino. I løpet av fire dager viste arrangørene over 30 filmer fra 21 land fordelt på tre kinoer. Rundt 100 personer hadde tatt turen til byens rådhus hvor den norske filmen skulle vises. F så den sammen med ordføreren i Gyeryong, Hong-Mook Choi. Han foretok den offisielle åpningen av festivalen, og uttrykte håp om at den kan bli en arena for fred. – Den norske filmen var veldig bra og gjorde et sterkt inntrykk. Det er de færreste som har kjennskap til innsatsen som sanitetspersonellet gjorde tett opp til frontlinjene. At så mange sivile fikk behandling og ble reddet, var nytt for meg. Jeg regner med at mange vil finne den interessant, og at en koreansk versjon vil bli sett av et stort publikum, sier han. – Det var veldig trist at det ikke ble tid til å oversette det norske bidraget til koreansk. Da hadde den helt sikkert fått et betydelig større publikum. ∞ PÅ KINO: NORMASH ble først vist hjemme hos den norske ambassadøren i Seoul, så på internasjonal militærfilmfestival. Foto: ERLING EIKLI Blant filmstjerner og røde løpere hadde en norsk film om Korea-krigen premiere på militær filmfestival. – Jeg fikk ikke sove i natt. Mange minner fra barndommen dukket opp etter at jeg så filmen om det norske feltsykehuset i går kveld. Filmen viste noe jeg aldri glemmer, sier Chul Ho Lee, bedre kjent som «Nudelkongen» eller Mr. Lee. Sammen med andre Koreaveteraner overvar han «verdenspremieren» av dokumentarfilmen NORMASH (Norwegian Mobile Army Surgical Hospital) hjemme hos ambassadør Didirk Tønseth i Seoul. Lee er en av dem som forteller litt av sin historie i filmen. Det var den norske ambassaden i Seoul og Tønseth som startet arbeidet med filmen. Militær Hollywood. Visningen i Seoul var en førpremiere. Filmen ble offisielt første gang vist noen dager senere, under den store internasjonale militære filmfestivalen i Gyeryong i Sør-Korea. Det var første gang en filmfestival var lagt inn i programmet under forsvarsdagene i Gyeryong. Men arrangørene har planene klare. Ambisjonen er å bli den største festivalen i sitt slag i hele verden. I ren Cannes-stil vandret CHUL HO LEE filmstjerner og VIP-er opp den røde løperen til det store filmteltet som var reist på det som til vanlig er rullebanen for koreanske jagerfly. I løpet av de to første dagene av festivalen og bare halvveis i «MANGE MINNER FRA BARNDOMMEN DUKKET OPP ETTER AT JEG SÅ FILMEN» Priser fra Italia. Det er Forsvarets mediesenter (FMS) som står bak produksjonen. John Charles Kvam forteller at NORMASH er en av 20-30 produksjoner de vanligvis gjør i løpet av et år. Avdelingen leverer alt fra kinoreklame og informasjonsfilmer til dokumentarer. FMS har høstet flere internasjonale priser for sine produksjoner. Kvam kan vise til priser for beste dokumentarfilm og beste historiske film fra en militærfilmfestival i Italia. I fjor vanket det hederlig omtale for en kortfilm. I år er det norske innslaget dokumentarfilmen om NORMASH. Rita Enstad-Karlsen står for manus og regi. – Den største utfordringen var å holde tunga rett i munnen når det gjaldt alt det fantastiske arkivmaterialet jeg hadde til disposisjon. Både mengden og kvaliteten gjorde det krevende å bestemme seg for hva og hvordan materialet skulle brukes, sier hun. – Var det noe som overrasket deg? – Jeg var ikke klar over hvor blodig og grufull Korea-krigen var. Dette ble til fulle Ji Yeon Kim, (24): – Hva synes du om filmen? – Jeg var egentlig ikke klar over at også Norge deltok i Korea-krigen før jeg så denne filmen. Jeg visste at USA og amerikanske soldater hjalp oss mye. Filmen var en lærerik opplevelse, samtidig som den også var meget underholdende. Sung woo Park (37): – Hva synes du om filmen? – Den var interessant. De fleste krigsfilmer viser hva som skjer på slagmarken eller handler om viktige hendelser. Denne filmen viste meg litt av krigens redsler og om noe vi sjelden eller aldri får høre noe om – livet på et feltsykehus. Den ga meg innsikt i noe jeg ikke hadde kjennskap til og ny forståelse av det som skjedde for 60 år siden. Forsvarshistorie. – Film og bøker er viktige når kunnskap og historie skal formidles, sier underdirektør Even Enge i Forsvarsdepartementet, som har støttet produksjonen av NORMASH. – Derfor ønsker vi å bidra til realiseringen av prosjekter som tar for seg betydelige sider av vår forsvarshistorie. Veteranenes historie må ivaretas på en best mulig måte, sier han. Forsvarsdepartementet har forøvrig et særlig ansvar når det gjelder oppfølgingen av veteranene fra andre verdenskrig og de som tjenestegjorde i Korea. – Vi har sett på filmen om NORMASH som et spennende prosjekt som absolutt fortjente støtte, og vi er sikre på at dette er en film som både vil glede og interessere mange, sier underdirektør Enge. dokumentert i filmmaterialet. Jeg ble også grepet av møtet med de som tjenestegjorde ved feltsykehuset. Selv etter 60 år har de ikke sluppet taket i det de var med på den gangen og tårene kom fort når de fortalte om sine opplevelser, sier Rita Enstad-Karlsen. Filmen vil bli vist på NRK i desember. ERLING EIKLI [email protected] sjef for Forsvarets mediesenter, Tom Oscar Ovind, vil den nye nettsatsingen markere en enda tydeligere prioritering av målgruppen, blant annet vernepliktige, veteraner og folk som ønsker å jobbe i Forsvaret. Nettsiden skal være Forsvarets ansikt utad ved å tilby informasjon og aktualitet for interesserte. – Forsvaret.no skal være det fremste utstillingsvinduet vårt der publikum kan lese, lære og kommunisere med Forsvaret. Hensikten er blant annet å gi en bedre forståelse for Forsvaret og hvilke muligheter som finnes her. Det blir en helt ny måte å bruke bilder, film og tekst sammenlignet med tidligere, sier Ovind. Fra å være en nettside (mil.no, journ. anm) som har brukt store ressurser på å skrive egne nyhetssaker, vil Forsvaret.no prioritere annerledes, forteller Randi Ellingsen som har ledet nettprosjektet. – Vi skal ha mindre innhold enn tidligere: «Ikke mest mulig, men best mulig», er tankegangen. Vi skal være direkte på hva vi ønsker å kommunisere, og nettsiden skal være forståelig og håndgripelig for publikum slik at vi møter behovene de har, sier avdelingsleder Randi Ellingsen. I tillegg til å være et nettsted hvor publikum kan orientere seg om Forsvaret, vil det også fungere som en portal for media, og det vil være et rikt arkiv av bilder, videosnutter og kontaktinformasjon. Ifølge Ellingsen vil det være kontinuerlige endringer og tilpasninger på nettsiden ettersom de får brukererfaringer og tilbakemelding fra publikum. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] F DESEMBER 2010 65 Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS perler fra museet F presenterer perler fra Forsvarets mange museer. Denne gang: Norsk luftfartsmuseum i Bodø. Kongen tente minnelys. – Forsvaret og våre allierte er det vern vi trenger, et vern som av og til – dessverre – må ut i strid, sa forsvarsminister Grete Faremo i Akershus slottskirke på Forsvarets minnedag, 7. november. – Våre falne soldater, enten de har falt i strid eller under øving og trening, har gitt sitt liv for at dette livsnødvendige fellesskapet skal fungere. Det er vi dere dypt takknemlige for, dere som har latt Forsvaret låne deres kjære, sa statsråden til de pårørende. H.M. Kong Harald la ned krans på Minnelunden på Akershus festning, og under gudstjenesten i slottskirken tente han et minnelys (bildet), som vil bli tent ved tilsvarende anledninger i fremtiden. (tes) Språktips: Tema: Tankestrek/bindestrek EKSEMPEL: Det norsk-svenske samarbeidet var vellykket. Fotballkampen Bodø–Rygge var avlyst. Kompanisjefen – en dyktig kar – var i 40-årene. FORKLARING: Det er forskjell på tankestrek (–lang) og bindestrek (-kort). Tankestrek brukes først og fremst foran og bak innskudd – og da med blankt anslag foran og etter seg. Bindestrek først og fremst for orddeling ved linjeskift eller annen orddeling – eller sammenføyning av forkortelse og helt ord (tv-program, Nato-medlem). Tankestrek brukes blant annet som replikkstrek. – Ja, jeg kommer, sa han. PC-tips: Replikkstrek på tastaturet fås ved «Alt+0150». På Mac: «Alt+bindestrek». språket Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] Are you through? Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Nordmenn er slett ikke racere i engelsk. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 66 DESEMBER 2010 F ∞ SESONGSAL: Forlagssjef Per Nordanger synest krigsbøker har fått ein ny vår, sjølv om den beste boksesongen er om hausten. Krigsbøker i julepapir Ny generasjon lesarar har gjeve krigslitteraturen eit oppsving. – Vi reknar med at krigslitteratur vert å finne under ein del juletre i år, for bøker om andre verdskrigen har fått eit oppsving igjen dei seinare åra. Men konkurransen er hard mellom forlaga, fortel forlagssjef Per Nordanger i Spartacus. Han representerer eit av forlaga som har spesialisert seg på fakta og dokumentar innafor krigssjangeren og konkurrerer med mange mindre forlag, som til dømes Kagge, Pirat, Nova, Vigmostad & Bjørke og Pantagruel. For ikkje å snakke om nokre av dei store: Cappelen Damm, Aschehoug, Schibsted og Gyldendal. – Kva er grunnen til oppsvinget? – Det kjem blant anna av at det har kome til ein ny generasjon lesarar som er nysgjerrig på det som hende under krigen. Dessutan er det blitt merksemd rundt nye sider ved krigen – som Austfronten og dei som kjempa på den andre sida. Bøkene har også vorte annleis med meir dramaturgi – tett opp til spaningslitteraturen, fortel Nordanger. – Eit anna moment som vekkjer interesse, er titlane og kva slags historier som vert fortalde. Det hjelper godt at bøkene har lokal forankring, slik som boka «Bare kirka sto igjen», seier forlagssjefen. Forteljinga skildrar tyskarane si nedbrenning av busetnaden i Kvalsund under den tyske tilbaketrekkinga i 1944, da spesielt Finnmark vart råka. Personforteljingar er også svært populære. Spartacus kan til dømes skilte med ein biografi om «Ørkenreven» Erwin Rommel. – Kva kan vi vente oss neste år? – Da kjem vi med ein biografi om Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels, røper Nordanger. Vinterkrigen i Finland trur han også blir populær. – Når det gjeld utanlandske forfattarar, freistar vi å halde tritt med eit svensk forlag. I nabolandet har dei meir tradisjon for å gje ut krigshistoriske bøker. Boka om 9. april og åtaket på Noreg sel godt i Sverige, fortel han. Ikkje overraskande er hausten den beste tida på året for nye bøker, mens billigbøkene kjem på våren. Spartacus-sjefen meiner at det er meir å hente frå tida for 65 til 70 år sidan når ny informasjon vert tilgjengeleg – for eksempel frå russiske og austtyske arkiv. JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Språk-quiz på sparket 1) Et flegma (jfr. flegmatisk) – er det treghet eller overbærenhet? 2) Heter det «i overmorgen» eller «overimorgen»? 3) Avta betyr å bli mindre, svakere. Han er redd for at nordmenns tro på egne ferdigheter er en sovepute. – Vi ser på tv og forstår hva som blir sagt, ikke minst fordi vi kan støtte oss på tekstingen. Når tekstingen blir borte, får mange et problem, mener han. Noe av årsaken tror han stammer fra videregående skole. Etter ett år er det mulig å velge bort engelsk, og det legges mindre vekt på grammatikk. – Dersom du opplever at en britisk offiser skryter av språkferdighetene dine, ikke ta for gitt at det ikke er ironisk ment, advarer Berntsen. Men har én betydning til. Er det: «holde av plass», «å være kjøper» eller «overta»? 4) Riktig skrivemåte: «fredlig» eller «fredelig» ? 5) Hva betyr å være «bramfri»: uten skyld, frittalende eller beskjeden? Han vil likevel ikke svartmale situasjonen. Mange er dyktige og har deler av utdanningen fra for eksempel USA. Kvaliteten på språkferdighetene er dessuten avhengig av hvem man sammenligner med. Og hva gjør du hvis du over sambandet hører en stemme på engelsk spørre «Are you through»? Ikke svar «yes» hvis du har mer på hjertet, råder Berntsen. Spørsmålet dreide seg ikke om du var igjennom – om sambandet fungerte, men om du var ferdig. JAHN RØNNE [email protected] SVAR: bemannet rakett. Flere som besøker museet, har spurt når vi skal sette på vingene. De blir overrasket når jeg forteller dem at de faktisk ikke er større, smiler museumsdirektør Sven Scheiderbauer, og peker på de butte flatene som stikker ut på hver side. Vi befinner oss i flysamlingen ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Foran oss står et eksemplar av F-104 Starfighter. – Dette er et spennende fly av mange grunner. Flyet tjenestegjorde under den kalde krigen, som var en viktig periode for utviklingen av Bodø som by og militærbase. De første flyene ble faktisk losset på kaia fra et amerikansk hangarskip og trukket gjennom byen mens folk sto gatelangs og vinket. Dessuten er det et fly med ekstreme egenskaper som var i stand til å fly i mach 2.2. Det vil si over to ganger lydens hastighet. Det er raskere enn F-16! Starfighteren tjenestegjorde i Luftforsvaret fra 1963 til 1983. Oppgaven var angrep mot sjømål og avskjæring av bombefly i stor høyde. I perioder kunne skvadronene som var stasjonert på Bodø, være på vingene flere ganger daglig for å markere luftherredømme overfor sovjetiske fly. I Norge var det 331 og 334 skvadronene som opererte F-104. I dag finnes det ingen Starfighter-fly i Europa som er i flybar stand. Det håper Helge Andreassen å gjøre noe med. Han er formann i «Starfighterens venner» som jobber med å restaurere et eksemplar de har fått fra Luftforsvarsmuseet. Akkurat nå venter de på noen viktige deler til utskytingssetene. Når disse ankommer, håper han å få flyet på vingene om noen år. – Dette blir et fantastisk stykke militærhistorie å vise fram, forteller den tidligere F-104-piloten. 1) Treghet – Det er mange som kaller dette flyet for en 2) overmorgen Luftforsvarsmuseet drømmer om å få Starfighteren i lufta igjen. 3) Å være kjøper Bemannet rakett 4) Fredelig KALD KRIG: Starfighteren var under den kalde krigen stasjonert i Bodø. Oppgaven var å avskjære sovjetiske bombefly. 5) Beskjeden ∞ Det viser språktester i regi av Forsvarets høgskole. – Dessverre er ikke nivået på engelskkunnskapene blant dem som søker stillinger i utlandet, alltid så høyt som ønskelig, forklarer førsteamanuensis Ola Johan Berntsen ved høyskolen. Det er særlig skriftlig engelsk som er selve nåløyet før man er kvalifisert, påpeker mannen som er ansvarlig for testene. Han forteller at det har forekommet at søkere til stillinger i internasjonale staber ikke har fått reise fordi de ikke klarte kravene. – Noen er til og med sendt hjem, sier han. – Dette er det nå tatt hensyn til. Alle må kvalifisere seg, men språktestene er fremskyndet. Dermed er det mulig å forbedre seg og ta testen på nytt. Berntsen forklarer at engelskkunnskapene tas mer på alvor nå. – Det har tidligere vært tatt for gitt at nordmenn er gode i engelsk. Det må nok i noen sammenhenger revurderes, sier Berntsen. Nivåene i engelsk har fem trinn. Trinn fire og fem har så høye krav at det øverste er forbeholdt dem med engelsk som morsmål. Trinn fire krever mange års opphold i et engelsktalende land. De fleste stillingene i Nato eller i andre såkalte «peace»- eller «crisis»-stillinger har trinn tre som krav, forteller «engelsklærer'n». De testene han har ansvar for, handler om å lytte, tale, lese og skrive. De vanligste feilene er å bomme på entall og flertall og bruke feil tid på verbene. Man skal også være skjerpet med hensyn til nyanser og betydninger av ord. – «Damage» betyr skade, men «damages» betyr skadeerstatning, bruker han som ett eksempel. Ordkilden harnis'k n3 (fra lty) om e forh: rustning / nå overf: sette i hgjøre rasende / komme, være i hi krigshumør, bli, være rasende F DESEMBER 2010 67 miks ∞ ! Sæd som «hemmelig våpen». Fleip eller fakta? Man kunne tro at dette var en helt usannsynlig idé hentet fra en film. Men nei, kroppsvæsken ble virkelig brukt som usynlig blekk av britiske spioner. Fordelen var at den sto i mot alle de vanligste metodene for å fremkalle usynlig blekk og at væsken var lett tilgjengelig. Problemer med lukt medførte derimot at kroppsvæsker aldri ble britiske spioners standardblekk. Disse kuriøse fakta fremkommer i et nytt historisk verk om den britiske etterretningstjenesten MI6 i årene 1909-1949, skrevet av professor Keith Jeffery. Våpenpuss. Leopard II stridsvognen som siden januar 2007 har stått på utsiden av Forsvarsmuseet, er sendt til vedlikehold. Den ble parkert foran inngangen av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen da en av museets utstillinger ble åpnet. – Tiden utenfor inngangen vår har ført til noe rust og behov for generelt vedlikehold, forteller direktør Runar Gjerald i Forsvarsmuseet. De bruker nå 60 000 kroner på oppdraget, men det er ikke sikkert at stridsvognen kommer tilbake foran inngangen. – Det har med kostnader å gjøre. Vi har ikke bestemt oss ennå for om vi vil sette den tilbake der den sto, forteller Gjerald. Romerike tekniske verksted tar vedlikeholdet. (pr) DESEMBER 2010 F NØRSTEBØ Rauk ut på 69 grader På hvilken side kan du lese om Novi Sad? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 7. januar. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 11: Side 49. Vinner av Flaxlodd: Aina Sagen, Siggerud Se det for deg, en chat med obersten eller 68 Foto: CHRISTIAN ? Snart kan du chatte med dine venner på Forsvarets interne datanettverk. Ordboka LEO SKAL FIKSES: Stridsvognen utenfor Forsvarsmuseet rustes opp for 60 000 kroner. RUTETID Internchatten svarsavdelinger. Tilbakemajoren i etasjen over deg. Det blir som en meldingene viser hvilken som helst annen nettprat, men med at støy i kontorfelden begrensningen at du bare kan snakke med lesskap gikk ned de andre i Forsvarets interne datanettverk FIS og at flere brukte Basis. chat fremfor å sende I det Microsoft-baserte programmet Office Communicator må du legge inn dine «venner» en mer formell e-post. Men det er også noen som brukte chatten lite. og chatteprogrammet gir deg oversikt over Orlogskaptein Thomas Andersen jobber med hvem som er pålogget, borte eller på ferie. Alt sjøoperasjoner ved Forsvarets operative hovedmed utgangspunkt i adresseboka fra Outlook. kvarter. Sammen med sine kolleger Med andre ord; du kan ha full overhar han testet Communicator i det sikt over de som er logget på FIS hektiske kontorlandskapet de sitter i. Basis. – Jeg har blant annet chattet med – For meg har dette blitt et tillegg skipssjefen på KNM Hinnøy. Det funtil alle andre programmer jeg brugerte flott med tanke på å ta opp ker i hverdagen. Jeg har brukt chat■ Chat = Fra småting og gi enkle beskjeder. Men ten noe, men ikke veldig mye, sier engelske chat, det er viktig å ha et bevisst forhold til oberstløytnant Arnfinn Roel ved som betyr prat. bruken av chat med hensyn til sikForsvarets kompetansesenter for Samtale som kerhet og gradert informasjon, sier kommando- og kontroll informaforegår med Andersen. sjonssystemer (FK KKIS). tastaturet på datamaskin via Flere nyheter. De aller fleste av oss Fartøy-chat. Siden februar har i Internett har erfaring fra chat på MSN, underkant av 3000 pilotbrukere Facebook eller andre programmer. I testet chatten, og tilbakemeldingForsvarets interne datanettverk ene i en spørreundersøkelse i høst FISBasis, har så langt kontaktinforhar vært gode. masjonen i Outlook vært noe av det mest bruk– Derfor har vi en ambisjon om å innføre te til å snakke med folk internt – enten man Communicator for alle FIS Basis-brukere på bruker e-post eller informasjon om telefon nyåret, forteller prosjektleder Nina Margrethe eller mobiltelefon til å komme i kontakt. At det Grude i Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT. nå kommer en mulighet for direktemeldinger Forsøksordningen har foregått ved flere for- ∞ ! Forutsigbar budsjettering. Bladet Trygge Samfunn, tidsskrift for kvinners frivillige beredskap, melder at Statsbudsjettet for 2911 fortsatt ikke gir noen avklaring på utfordringene til Sivilforsvaret. Vel er langtidsplanleggerne i departementet normalt flinke til å spå fremtidige utfordringer og utgifter, men at bladet skriver at det fortsatt ikke er en avklaring 900 år før budsjettåret, er vel i beste fall ønsketenkning – om ikke en trykkfeil? (pr) SLIK BLIR DET: En intern chat i Forsvaret ser omtrent slik ut. Foto: SCREENSHOT Tegnet til Afghanistan-soldatene – såkalte sanntidsmeldinger eller chat – blir for mange et tillegg til annen internkommunikasjon. – Det vi kan ta frem av fordeler i årene fremover, kan beskrives som en liten revolusjon. Webkamera på alle nye skjermer vil for eksempel åpne for at livemøter kan foregå fra den enkeltes kontor. Vi ser også for oss en fildeling der flere brukere kan jobbe på ett og samme dokument samtidig. Men dette er lagt opp til å komme i neste runde av prosjektet, forteller major Jo Austberg ved FK KKIS. PS! Det er i første omgang de med FIS Basis begrenset som vil få tilgang til Communicator. De som bruker høyere graderte systemer må vente på en løsning som også fungerer opp mot Nato. PAAL RAVNAAS [email protected] På Rena skole i Østerdalen har klasse 3B bestemt seg for å glede de norske soldatene i Afghanistan. Derfor har elevene nå gjort ferdig JULEPOST: Tegningen fra blant andre Sunniva Elida Nilsen Husfloen kommer som julepost til Afghanistan. Foto: KRISTIN SØGÅRD/ØSTLENDINGEN ∞ tegninger med julemotiv som sendes til soldatene. Sunniva Elida Nilsen Husfloen (bildet) har tegnet tre venner som synger, en jente ved et bål og bilister på vei til julehandelen. Flere av barna har fedre eller mødre som tjenestegjør i det afghanske landet og nå skal tegningene pynte opp hos soldatene som skal tilbringe jula i Afghanistan. Corinne Løkken Darell har tegnet et stort rødt hjerte. Over har hun skrevet: «Vi vil få fred i Afghanistan». – Jeg kjenner to som har vært der, opplyser hun til avisa Østlendingen. På flere av tegningene er det julemotiv som gjelder, i form av juletrær, nisser og snømenn. Kontaktlærer Anita Heggelund har forberedt elevene på oppgaven. – Vi har pratet om hvordan det er for soldatene å være i Afghanistan, hva de savner og at noen savner dem. Så har vi pratet litt om hvorfor de er der, sier hun. (pr) Kystvaktløytnant Morten Arvnes rauk ut på flystasjonen på Bardufoss. 26-åringen frå Bærum klarte seg godt lenge, men tapte ein brannslokkingskonkurranse på flystasjonen og måtte dermed forlate «71 grader nord». Han angrar ikkje på at han melde seg på TV-programmet. – Dei fire avspaseringsvekene var verd innsatsen, og Thomas (som slo ut Arvnes, red. merknad) var betre enn meg da det galdt. Thomas er min favoritt til å vinne heile tevlinga, seier Arvnes. Han er økonomioffiser på KV Andenes og siglar ofte langs kysten. Men i TV-serien var dei innom mange stader han aldri før har vitja, ikkje minst mange fjelltoppar. Når vi spør om det ikkje var bittert for ein offiser å tape på militær grunn, får vi til svar at heile fem av dei seks deltakarane som var att da dei kom til Bardufoss, har befalsskole, og Thomas Hammernes har pliktteneste frå indre Troms, så han var kanskje meir på heimebane på Bardufoss flystasjon. Ingerid Medhus I TV Norge nektar for at folk frå Forsvaret vert kvoterte inn i serien: – 71 grader nord er jo det desidert tøffaste reality-programmet ein kan vere med på – og det er eit program som appellerer til folk som liker å teste seg sjølv og gyve laus på utfordringar. Det kan jo vere ein av grunnane til at folk med bakgrunn i Forsvaret ønskjer å vere med. Og dei klarer seg også godt under tøffe påkjenningar, seier ho og legg til at TV Norge ved fleire av oppgåvene har hatt god hjelp frå Forsvaret. Det var rundt 2500 søkjarar til «71 grader nord» i år. Finalen vert send 13. desember. TORBJØRN LØVLAND [email protected] ∞ UTE: Morten Arvnes rauk ut av «71 grader nord» under konkurransen på Bardufoss. Til høgre Thomas Hammernes. Foto: TV NORGE F DESEMBER 2010 69 golf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Bente Fagerli, Evenskjer hva er dette? Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Hva heter verdens dypeste havdyp, og hvor dypt er det? I hvilken kommune ligger Torghatten? Hvem har skrevet boken «Drageløperen»? Hvem vant årets nobelpris i litteratur? Bildet sist var bauen på en rib. Vinner v 25 Flax-lodd er: Torleif Solheim, Tysnes Sport Hvem vant sesongens første verdenscuprenn i langrenn for herrer? Hvor høyt på rankinglista over verdens beste golfspillere lå Suzann Pettersen den 15. november i år? hodebry nøtta Et av Forsvarets anlegg ble i november utsatt for en bombetrussel. Hvilken? I hvilket århundre begynte norske soldater å bruke militære uniformer? Finalen Hva heter det svenske kongeparets sønn? I midten av november begynte det å brenne om bord i en av DFDS’ danskebåter. Hva heter båten? SVAR Løsning i nr. 11: Adam (som ifølge Islam var jordens første menneske, skapt av Allah). Vinner av 15 Flax-lodd er: Yvonne Rislaa, Nedenes ? «Er det her man får vaksine mot svineinfluensa?» Vinner av 15 Flax-lodd: Geir Solberg, Eleverum Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 7. januar. finn fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 7. januar. Vinner av 15 Flax-lodd: Anne Karin Jardstål, Narvik ADRESSE: NAVN: Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 7. januar. ? Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Marit Aanerudhaugen, Fåberg 2. premie (10 Flax-lodd) Arne Nyseth, Bardufoss 3. premie (5 Flax-lodd) Erna Enge, Oslo 70 Hva får du når du blander disse ingrediensene i riktig forhold: Vann, solbærsaft, eplemost, hel kanel, kardemomme, nellikspiker? bobla Løsningssetningene i kryssord nummer 11 var: «Kystvakta har mange oppgaver i norske fjorder» Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 7. januar. Lykke til! premie- Forsvaret ∞ ∞ ∞ Foto: GJENSIDIGE x-ord VINN FLAXLODD! Geografi Hva heter rollefiguren som spilles av Otto Jespersen i filmen «Trolljegeren»? Sissel Kyrkjebø hadde i fjor stor suksess med sine julekonserter og juleplate. Hvem sang hun sammen med? Litteratur Månedens oppgave er ordet GRAN som skal bli til ordet KLEM Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 7. januar. Film og musikk Film og musikk: 1 stjerne: Hans. 2 stjerner: Odd Nordstoga. Litteratur: 1 stjerne: Khaled Hosseini. 2 stjerner: Mario Vargas Llosa. 2 stjerner: Lars Saabye Christensen. Sport: 1 stjerne: Marcus Hellner. 2 stjerner: 2. plass. Geografi: grafi: 1 stjerne: Marianegropen, 11 034 meter dyp. 2 stjerner: Brønnøy kommune i Nordland. Forsvaret: 1 stjerne: Den militære flyplassen på Kjeller. 2 stjerner: På 1600-tallet. Finalen: 3 stjerner: Prins Carl Philip. 3 stjerner: Pearl of Scandinavia. ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 7. januar. DESEMBER 2010 F F DESEMBER 2010 71 annonse Foto: ANJA STORBRÅTEN Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. To av reportasjene er skrevet av F. ∞ ∞ ∞ ∞ HÆR 76 Brig N klare i 2014 76 Nye hørselsvern 77 Kommentar: Lærer Hæren av sine erfaringer? LUFT Lærerik feltuke SJØ 78 Kystvakten er pensum 80 Skoleskip over «dammen» 81 Kommentar: Vårt store dilemma LUFT Rekrutt Christian Johannessen skal bli brannvernassistent. Da er det viktig å øve førstehjelp i felt. 85 LUFT 82 Feltøvelse styrker samholdet 84 Fra dags– til ukeøvelser HV her & nå LUFT «Luftforsvaret har valgt en ansvarlig linje» Atle Bastiansen, stabssjef FLO 85 «Det er Hæren som bestemmer hva kjøretøyene skal tåle» TROND RAGNARSØN KARLSEN Generalmajor 72 DESEMBER 2010 F 86 Bidro i leteaksjon 88 Dronningen kommer 89 Kommentar: HV’s 016-avdelinger 90 Luftens kikkert 92 52 år i Forsvaret 92 Miljøfokus på seminar her & nå FLO 93 FOH 94 95 Kommentar: Øvelse Gram INI INI 96 På jobb døgnet rundt 97 Kommentar: Alltid på jobb F DESEMBER 2010 73 ∞ ∞ ∞ ∞ Nye øreplugger ∞ ∞ ∞ ∞ OMLT 5s nye oppdrag ∞ ∞ ∞ ∞ Lærer vi av erfaringer? HÆR Javelin ■ Bærbart panservern for 600 til 2500 meter. ■ Består av missilenhet og utskytningsenhet. ■ Fire-and-forget. ■ Kan ramme i siden eller ovenfra. ■ Missilvekt 16 kg, hvorav tredjeparten stridshode. ■ Missilstørrelse 1 meter, 13 cm i diameter. ■ Varmesøkende sikte. ■ Levert av Javelin Joint Venture ■ Norge besluttet anskaffelse av Javelin i desember 2003. AKTUELT FRA HÆREN PREMIERE- BLINK Da Hæren skjøt sine to første Javelin-missiler i november, ble det fulltreff for begge. Det lå unektelig litt spenning i lufta da de første skarpe Javelin-misilene ble avfyrt på Setermoen skytefelt 18. november. Skytingen var lagt inn i et bataljonsangrep med skarpt, hvor bombekastere og 12,7-mitraljøser innledet før Javelin ble rigget opp på en knaus. Javelin-troppen i Bn 2 på Skjold hadde forberedt seg godt. Men drill og simulatortrening er likevel forskjellig fra ekte skarpskyting. Første målet var drøyt to kilometer unna, en liggende stålplate med litt vegger og varme inni for å simulere en stridsvogn. Full fres. – Dette er en stor begivenhet for oss, og vi har prioritert befal til å fyre av de første to missilene. De vil velge «top attack» slik at missilet 74 DESEMBER 2010 F kommer ovenfra og ned på målet, forklarer løytnant Jim W. Lundemo. Han er spent og personlig til stede ved våpenet når det plasseres på en snødekket haug med fri sikt til målet. Skytter og lader bruker et drøyt minutt, så er de klare til å fyre av når troppssjefen gir tegn. Javelin-missilet dyttes ut av launcheren med en liten startladning, nesten lydløst - før selve hovedmotoren starter 15 meter foran launcheren. I mellomtida vil missilet ha gjort en test av seg selv, og om ikke alt er i orden, vil våpenet falle til bakken. Men på Setermoen denne dagen freser begge missilene av gårde, og treffer målene i Kobbryggdalen etter 12-15 sekunder i en høy buet bane. «DET VAR EN DEILIG FØLELSE Å SE AT JEG TRAFF» KRISTIAN FROM, SERSJANT Lett som bare det. – Jeg hadde stålkontroll og god låsing på målet etter å ha justert kontrasten i det termiske siktet, som er veldig følsomt. Det var lett å se varmen under stålplata, jeg kunne se mye lengre enn den praktiske skyteavstanden. Og det var en deilig følelse å se at jeg traff, forteller en oppildnet skytter – sersjant Kristian From. Han er assistert av korporal Knut Anders Solberg som lader. Og de to har trent mye på Saab-systemet, som «skyter» med laser. De er såpass drillet at de skal kunne klare to skudd i minuttet. Et par timer senere er det sersjant Torstein Stenslands og menig Mathias Andersens tur. Deres standplass er på en grusrygg lenger inn i skytefeltet. Deler av bataljonen har nå tatt oppstilling for å se skuddet. Og applausen runger når de treffer stålkassen på 2,4 kilometers hold. Det spruter svart jord etter at hulladningen har slått inn gjennom stålplata. Bakblåsten fra selve våpenet var minimal. ∞ ∞ BLÅSES UT: Javelin-missilet «puffes» ut av launcheren før hovedmotoren tenner. RIGGER OPP: Troppssjef Jim Lundemo følger med mens sersjant Kristian From og korporal Knut A. Solberg gjør klar for et historisk skudd. – Det var lettere å få låsing på målet her enn i simulator, kommenterer en fornøyd Stensland. Låses. Det er Støttekompaniet på Skjold som vil bruke våpentypen det første året. Javelin-gruppa er foreløpig er oppsatt på lette terrengkjøretøyer. – Javelin erstatter til en viss grad TOW, men i min verden erstatter den ikke rekylfri kanon. Med Javelin gjøres all jobben før fyring, siktet er låst på målet når du trykker på avtrekkeren, og skytteren kan trekke seg tilbake mens missilet er i lufta. Med TOW måtte du styre hele veien fram og du var mer eksponert for en motstander, forklarer troppssjef Lundemo. Siktemidlene er oppbygd slik at det bildet du ser i kikkerten, overføres til missilet. Når målet er låst, har det ingenting å si om det beveger seg. Og det skal være tilnærmet umulig å skyte ned et missil. En egen forladning gjør at reaktivt panser (beskyttende sprenglegemer) også må gi tapt. Kostbart. Javelin-systemet ble billigere enn budsjettramma på 1,2 milliarder kroner som Stortinget hadde satt for anskaffelsen av 90 utskytningsenheter og flere hundre missiler. Men hvert missil koster over en halv million kroner, og skarpskyting er dermed kostbart. På den annen side er holdbarheten ved lagring ti år, så operasjonsoffiser Rune Sørra i Brig N har en ambisjon om årlige skarpskytinger: – Alle bataljonene vil få våpenet i løpet av noen år. Ved juletider kommer en ny panservernstudie som avklarer litt mer om framtida for de forskjellige våpentypene, påpeker oberstløytnant Sørra. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: MALIN WAALER/HST F DESEMBER 2010 75 nyttig fra Hæren Sikkerhet på øret Soldatene i Afghanistan skal få nye hørselsvern. med effektiv beskyttelse av hørselen til soldatene, sier Morten Gjellerud fra sambandsseksjonen i HVS. Det skal være mulig å bruke ulike typer radio i de nye hørselsvernene. HVS ønsker at når den nåværende enkeltmannsradioen byttes ut med personlig feltradio (PFR), skal hørselsvernene fortsatt være kompatible. Når du er i strid kan du ikke bytte ut apeøret som gir deg samband, med hørselsvern. Hærens våpenskole (HVS) måtte derfor tilpasse hørselsvern i et nytt system, som ivaretar begge deler. – De nye typene kombinerer effektivt samband Ørepropp. – Et av alternativene er allerede utviklet, men har forbedringspotensiale. De tre andre alternativene er relativt nyutviklede løsninger, sier Gjellerud. her & nå De nye hørselsvernene skal etter planen gjøres tilgjengelig for bruk i Afghanistan i løpet av første kvartal 2011. – Ett av dem er spesielt nyskapende. Det ser ut som en vanlig ørepropp, men har innebygde sambandskomponenter, forteller Gjellerud. ERIK BØRRESEN, vernepliktig journalist i Hærens kommunikasjonsavdeling HÆR Rutinerapportering virker ikke å være rett arena for erferingsrapporter, skriver oberstløytnant Bjørn Robert Dahl. ∞ NYE: Hørselvern og kommunikasjon i samme plugg. Foto: THOR HÅKON BREDESEN For mer informasjon, se www.army.mil.no Hohenfels, Tyskland. – Ingen har hatt dette mentoroppdraget før meg. Vi må bruke litt tid på å få oversikt og finne ut hvor vi skal kraftsamle først. Det er mye å ta tak i, og vi må ha en realistisk målsetning for de seks månedene vi skal være der. Kommando og kontroll blir vårt fokus i tillegg til logistikk. SJEFENS SJEF: Generalmajor Jon B. Lilland (t.h.) gir oppdrag og utfordringer til brigadesjef Arild Thobiassen. Foto: THOR HÅKON BREDESEN ∞ Folk gjør folk gode Brigade Nord skal være fullt operativ og klar til utenlandsoppdrag i 2014. Brigaden er Hærens største kampavdeling. Systemet er komplekst og moderne og stiller høye krav til ledelse. Trening av brigadekommandoen er derfor essensielt. Avgjørende trening. Sjef for Brig N, brigader Arild Thobiassen, og hans stab trener i Hærens stabs- og ledertrener (HSLT) ved Hærens våpenskole i øvelsen Platina Rev. Han sier at denne type trening er helt avgjørende for at offiserer skal forstå sin egen jobb. – Brigadestaben er fortsatt ganske fersk. Denne øvelsen er bra for at vi skal bli samkjørt, og samtidig bygge kompetanse på feltet, sier Thobiassen. Viktig samspill. HSLT jobber for å øke kompetansen, beslutningsevnen og gi bedre forutsetninger for befal og offiserer til å takle nye situasjoner. Oberstløytnant Håkon Warø, sjef for HSLT, peker på at det ikke er spillet i simulatoren som gjør deltakerne gode, men samspillet deltakerne imellom. SLT-øvelser skal skape scenarioer der offiserene kan samvirke og skape et bra kommandomiljø, som gir et godt læringsutbytte. – Mesteren blir mester fordi hun eller han gjør valg for å utvikle seg selv, sine medarbeidere og sin avdeling, sier Warø. THOR HÅKON BREDESEN, lærling i Hærens kommunikasjonsavdeling 76 DESEMBER 2010 F ∞ TRYGG: - Seks måneders trening har vært nødvendig. Jeg føler meg nå trygg på at vi er klare for et krevende oppdrag, sier OMLT-sjef Morten Eggen. Her øver styrken på Rena før avreise. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO Nytt OMLT-oppdrag De skulle støtte en afghansk infanteribataljon, men oppdraget ble endret til å støtte hele brigadesystemet. Ordboka ■ OMLT = Operational Mentoring and Liason Team – Det var en mental omstillingsprosess da vi fikk det nye oppdraget. Vi var veldig klare for og hadde trent for å mentorere en afghansk infanteribataljon. Da vi i oktober fikk et annet oppdrag, er det klart det var en veldig omstilling. Vi brukte en uke eller to på å skru om, forklarer oberst- løytnant Morten Eggen, sjef for OMLT 5, og framhever at styrken har håndtert endringen på en glimrende måte. Flere afghanere. Det nye oppdraget går ut på å støtte hele 1. brigade i 209. korps, Afghan National Army (ANA), med spesielt fokus på 5. kandak som er en logistikkbataljon. Foruten 5. Kandak består brigaden av infanterikandaker (bataljoner), blant annet en kandak som for tiden er avgitt til støtte i Sør-Afghanistan. Eggen understreker at OMLT 5 i høyeste grad får bruk for den trening og det fokus de har hatt på infanteritjeneste, fordi dette er bærende ferdigheter i en hver militær avdeling. Dessuten innebærer det nye oppdraget også å mentorere brigadesjefens hurtige utrykningsstyrke (QRF) – et infanterikompani. Han er godt fornøyd med den treningen de har fått hjemme. De siste to ukene før avreise fikk de dessuten meget god trening ved Nato-senteret i Viktig samarbeid. Operasjonsområdet blir hele Faryab–provinsen, samt Sar-e Pul og Jowzjan, som er deler av teigen til det svenske Provincial Reconstruction Team (PRT). Hovedtyngden av den norske styrken på nærmere 50 mann vil mentorere logistikkbataljonen, et team vil følge QRF´en, og noen vil forsterke brigadestaben. Samarbeidet med OMLT Brigade blir viktig. Denne styrken består av norske, svenske og finske mentorer, der oberst Johannes Nytrøen er mentor for brigadesjefen. De to nevnte OMLT-ene vil være samlokalisert og operere ut fra Meymaneh. Der holder også det norske PRT–bidraget til, og samarbeidet med dem og partnering-jobben de gjør opp mot afghanske styrker, blir også sentralt for OMLT 5. – Godt samarbeid med OMLT Brigade og PRT er essensielt for at vi skal lykkes. Vi som mentorer, må bidra til at Combat Service Support-kompaniet i PRT får et godt samarbeid med 5. Kandak, og at Kompanistridsgrupen i PRT-en samarbeider bra med den afghanske QRF´en. Sammen skal vi gjøre afghanerne bedre i stand til å sørge for sikkerheten selv, sier oberstløytnant Morten Eggen (bildet). ■ Skribenten STINE W. SKJÆRET er presseog informasjonsoffiser i Hæren Lærer Hæren av sine erfaringer? Riksrevisjonen påpekte i 2007 svakheter ved systemet for erfaringsoverføring. Hæren ble pålagt å vurdere og analysere erfaringer fra operasjoner i en helhetlig kontekst. Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt har hevdet det samme Aftenposten: «Erfaringshåndteringen er veldig fragmentert. Enkeltpersoner kommer med sine enkeltopplevelser, men det er ingen som ordentlig går gjennom erfaringene og omsetter dem til ny praksis.» Erfaringslæring på individnivå skjer daglig - men alt blir dessverre ikke fanget opp og institusjonalisert. Hæren og Hærens våpenskole legger ned betydelige ressurser for å bearbeide resultater fra erfaringsgrupper og rapporter, spesielt fra utenlandsoperasjonene. Tilbakemeldinger på materiell og forslag til nye stillinger kommer hyppig. Forslag kan føre til endring, men faglige vurderinger kan også medføre avslag. Spørsmålet vi må stille, er: Fanger vi opp de riktige erfaringene? Jeg mener det er rom for forbedring. Vi er ikke gode nok på innhenting av erfaringer innen lederskap, holdninger, planlegging, beslutninger og operasjonskonsept. Dette er fagområder som er avhengig av hva mennesker gjør og beslutter, og da virker det som vi blir litt engstelige for å si vår mening. Systemet kan ha skapt en frykt for at det blir tatt ille opp hvis man tar opp personrelaterte forhold eller syn som avviker fra allmenn oppfatning. Hvordan skal Forsvaret legge til rette for at personellet vil dele denne typen erfaringer? Rutinerapportene virker ikke som rett arena, og det å få en avdelingssjef til å skrive om dette etter endt oppdrag synes vanskelig. I tillegg er det vanskelig å få et helhetlig bilde i disse rapportene da ikke alle ledd bidrar. Soldatene selv har trukket fram debrifing som en god metode. Gjennom samtaler kan man fange opp momenter som ikke blir dekket i rutinerapportering. Ikke minst, man kan stille oppfølgingsspørsmål. I samtalene er det viktig å skape en atmosfære der befal og soldater opplever forståelse for situasjonen og oppdragets art, og at det er tilrettelagt for oppriktig åpenhet. «FANGER VI OPP DE RIKTIGE ERFARINGENE?» Prosjekt Mellomlanding, som ble gjennomført med OMLT 3, er et tre dagers opphold der styrken er samlet for å sortere alle inntrykkene. Både teknisk og mental debrifing står på programmet. Modellen fremstår som en god arena for effektiv erfaringsoverføring. Foreløpig gjelder dette bare OMLT. Det er synd at Forsvaret ennå ikke har utvidet denne arenaen til å gjelde andre avdelinger, som for eksempel PRT. Den enkelte trenger det for å «mentalt komme hjem». Forsvaret trenger det for å høste av kompetansen som hver kontingent bygger opp. BJØRN ROBERT DAHL OBERSTLØYTNANT SSO MILITÆRE ERFARINGER, HÆRENS VÅPENSKOLE F DESEMBER 2010 77 Skoleskip i Statene ∞ ∞ ∞ Spesiell minnedag ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Vårt store dilemma SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET For sykepleierstudenter i Nordland er praksis i Kystvakten del av pensum. – Det har vært et fantastisk opphold. Vi har fått yte noe, og vi får være med på ting vi ikke kunne forestille oss. Som «pick up»-øvelse fra sjøen i helikopter. Vi har også sjekket hygienen og fant at de var flinke med spritvask før måltidene, forteller student Janne Emilie Wahlmann fra Nordreisa, som fulgte KV Senja i tre uker denne høsten. Nybrottsarbeid. Kapteinløytnant Pål Einar Pedersen, sanitetsoffiser i Kystvakten Nord, beskriver samarbeidet som glimrende. – Dette er en god måte å få det siste 78 DESEMBER 2010 F Sykepleiere på tokt ∞ STUDENT-TOKT: Skipssjef Harald thor Straten sammen med sykepleiestudentene Janne Wahlmann, Dorthe innen sykepleie inn på fartøyene. Samtidig får helsevesenet sjøkompetanse, sier han. Samarbeidet mellom Høyskolen i Bodø og Kystvaktskvadron Nord startet fordi studiestedet på Stokmarknes hadde problemer med å finne relevante praksisplasser. Da fant førstelektor Ingrid S. Berthinussen ut at hun skulle spørre sjefen for de gråmalte båtene i nabobyen Sortland. – Dette nybrottsarbeidet har pågått i tre år. På den tiden har rundt 60 studenter vært til sjøs. Og det er ikke lenger bare begrenset til det desentraliserte fireårsstudiet på Stokmarknes, nå har også heltidsstudentene i Bodø fattet interesse. Dette er den første høyskolen med bachelor i sykepleie som har praksis til sjøs, sier en stolt førstelektor. Underviser. Gjennom praksisen får studentene erfaring i yrkesutøvelsen, og studentene har til en viss grad fått drive undervisning om bord – i forebyggende arbeid som hygiene, informasjon om sykdommer, forfrysninger og førstehjelp. Vanligvis reiser to og to studenter ut, knyttet til skipets sanitetskontor. Kystvakten spanderer kost og losji. Frantzen, Camilla Lia og bak skipslege Øystein Fuglevåg. Foto: TORBJØRN LØVLAND – Ordninga er ikke permanent, men avhengig av ny studieplan og hva Kystvakten er villig til. Praksisen hos Kystvakten har vært så populær at mange får nei på sine ønsker. Og tilbakemeldingene fra studentene er entydig positive. Mitt inntrykk er at også Kystvakten er fornøyd, men nytteverdien er nok størst hos studentene, fastslår Berthinussen. Rekrutterende. Sanitetsoffiser Pedersen påpeker at kompetansen på en førsteårs og en sisteårsstudent er forskjellig, men for Kystvakten er det også viktig å drive rekruttering. – Helsevesenets folk får innblikk i hva det vil si å være på sjøen. Jobben med inkluderende arbeidsliv er vanligvis tuftet på bedrifter på land. På sjøen er det andre krav og kriterier som gjelder, og dette er en god måte å promotere Sjøforsvaret på. Forsvaret utdanner ikke lenger egne sykepleiere, dermed er dette også en gylden rekrutteringsmulighet for oss, sier Pedersen. Ekstra ressurser. Bare to av båtene til KV Nord har egen lege om bord. – Studentene er ekstra ressurser for oss når vi skal øve, og de påvirker de «DETTE NYBROTTSARBEIDET HAR PÅGÅTT I TRE ÅR» INGRID S. BERTHINUSEN, FØRSTELEKTOR menige til å følge med, sier skipslege Øystein Fuglevåg. Han støttes av skipssjef Harald thor Straten, som påpeker at studentene må opplæres i sikkerhet for å komme inn i den daglige driften av fartøyet: – De gjør mye mer enn det som har direkte med sykepleie å gjøre. Disse elevene har vist at de er motiverte og interessert i å lære, sier orlogskaptein thor Straten, som også hadde med tre studenter fra den maritime høyskolen og to kokkeelever på samme tokt. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F DESEMBER 2010 79 nyttig fra SJØ Forsvarets minnedag ble i år ekstra spesiell for Sjøforsvaret. Fem norske soldater har i år mistet livet i tjeneste for det norske forsvaret i Afghanistan. Ettersom fire av soldatene tilhørte Marinens jegervåpen, ble markeringen 7. november spesielt viktig på Haakonsvern orlogsstasjon. Hedret. I gudstjenesten ble soldatene hedret med navneopplesing og tenning av lys, etterfulgt Foto: JOSEFINE MINDE VILLANGER ∞ EGEN LAB: En egen terrorlab skal gjøre kurset så realistisk som mulig. Skal finne trusselstoffer Sjøforsvarets personell får ekspertise i å finne kjemiske og biologiske trusselstoffer om bord i fartøy. Det er Sjøforsvarets sikkerhetssenter (SSS) som i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt har startet opp et nytt kurs beregnet for personell om bord i fartøy. ET Forsøk. – Kurset er fortsatt bare på forsøksstadiet. Etter endt kurs sitter vi igjen med like mange spørsmål som svar og vil gjøre en nøye evaluering før neste kurs, sier kursansvarlig, kapteinløytnant Stig Grønnvold. Første runde av kurset hadde ni deltakere, syv fra Sjøforsvarets egne fartøy og to fra Sivilforsvaret. Grønnvold ser for seg at neste kurs vil bli holdt våren 2011, og han håper at fartøyene vil se behovet for slik kompetanse hos sitt personell. 80 JOSEFINE MINDE VILLANGER, Sjøforsvaret DESEMBER 2010 F Tente lys. Orlogskaptein og sjøforsvarsprest, Hans Kenneth Sundsbø, fokuserte også på de fem soldatene i sin preken og i sine bønner: – Verden er ikke rettferdig, og derfor trenger vi mennesker som kjemper for rettferdigheten. Disse soldatene er fem menn som har båret Norge på sine skuldre. Vi sitter med minnene, respekten og ærbødigheten – her og nå, sa han. Etter forbønnen kunne den enkelte tenne lys for sine kjære. Gudstjenesten ble avsluttet ved at kommandør Andersen førte an kongeønsket. JOSEFINE MINDE VILLANGER, Sjøforsvaret MINNET: Med tente lys, taler og preken ble falne soldater minnet på Haakonsvern orlogsstasjon. www.mil.no/sjo her & nå SJØ Det er viktig at Undervannsbåtvåpenet informerer om sin virksomhet, skriver kommandør Erik Bøe. Vårt store dilemma Undervannsbåtene er den eneste enheten som kan KNM Statsraad Lehmkul operere skjult over lengre tid. Undervannsbåten opererer eller bidrar direkte eller indirekte i alle medier; under vann, på overflaten, i luften og på land. De er fleksible plattformer som kan bidra på både taktisk og strategisk nivå. Undervannsbåtene kan i utgangspunktet operere fra pol til pol, med andre ord der hvor politikerne ønsker at vi skal gjøre en innsats. De har stor slagkraft og bidrar med innsamling og formidling av informasjon, samt at de fungerer som plattform for spesialstyrker. Dette innebærer at de har en stor avskrekkingsrolle. Dette har også vært tilfelle for det norske Undervannsbåtvåpenet gjennom historien. n Bygget i 1914 i BremerhavenGeestemünde. n Opprinnelig skoleskip for den tyske handelsflåten under navnet Grossherzog Friedrich August. n Tatt som krigsbytte av engelskmennene etter første verdenskrig. n Brakt til Bergen i 1921 av tidligere statsråd Kristofer D. Lehmkuhl, og brukt som skoleskip fra 1923 til 1966, kun avbrutt av 2. verdenskrig. n I 1967 reddet skipsreder Hilmar Reksten skipet fra å bli solgt til utlandet. n Skjenket til Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl i 1968, som siden den gang har eiet og drevet skipet. Dilemmaet Undervannsbåtvåpenet gjerne står ovenfor, blir åpenhet og synlighet kontra det å være en av nasjonens få strategiske ressurser. Vår visjon – «on scene but unseen» – står ikke i direkte sammenheng med det å alltid være tilgjengelig og inkluderende. Like fullt er det særdeles viktig at Undervannsbåtvåpenet, sammen med tilhørende forsvarsstrukturer, er sitt ansvar bevisst og informerer i tilstrekkelig grad. OBLIGATORISK: Kadetter fra Sjøkrigsskolen har hatt snart 100 år gamle Statsraad Lehmkul som klasserom i to måneder. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS ∞ Egen terrorlab. Deltakerne på det tre dager lange kurset skal løse både teoretiske og praktiske oppgaver. Ved kursslutt har deltakerne fått opplæring i teknikker for prøvetakning, frakting av prøver, samarbeid over samband og grunnleggende laboratorieteknikk. SSS har bygget en terrorlab, som er dimensjonert for å ligne mest mulig på fartøyenes romstørrelser. På den tredje og siste kursdagen skal deltakerne løse en oppgave i en havaritank. Havaritanken simulerer situasjonen om bord i et fartøy som befinner seg i røff sjø. For mer informasjon se av ett minutts stillhet. Seansen ble ledet av kommandør Åsmund Andersen. Han holdt også minnetale. – Markeringen er viktig for oss. Ikke bare som soldater, men som mennesker. Disse fem soldatene har måttet betale en svært høy pris for å forsvare kongen og fedrelandet. Jeg vil med dette hedre minnet for de avdøde, sa Andersen i talen. Foto: JOSEFINE MINDE VILLANGER Tente lys for falne Statsraaden i statene Førsteårskadettene ved Sjøkrigsskolen trener lederskap og sjømannskap på det åpne hav. Det kan rive godt i seilene når den stolte tremasteren KNM Statsraad Lehmkul hver høst setter kurs mot den amerikanske østkysten. Om bord befinner det seg 58 kadetter fra Sjøkrigsskolen som skal trenes i ledelse, språk, sjømakt, internasjonal politikk og sjømannskap. Kombinerer praksis og teori. – Seilasen gir oss en unik mulighet til å trene lederegenskaper i praksis. Trange forhold, høyt arbeidspress og isolasjon fra omverden gjør at kadettene får en følelse av presset som følger med offisersprofesjonen, forteller kommandørkaptein Steinar Nyhamn. Nyhamn var skipssjef i fire uker under overfarten til USA. Toktet har en varighet på tre måneder og er obligatorisk for alle førsteårskadettene ved skolen. Årets kull er nå på vei tilbake over Atlanterhavet og vil ankomme Norge like før jul. Torbjørn Eide er kadett om bord. Han forteller om en bratt læringskurve etter at skuten la fra kai 1. oktober. – I den engelske kanal målte vi vindstyrken til over 50 knop, som tilsvarer full storm. Det ble en brå start, og de aller fleste ble sjøsyke i de høye bølgene, melder Eide. – Verdens beste klasserom. I løpet av overfarten ble kadettene kurset i ledelse og engelsk, i tillegg til sjømannskunnskaper. Lange perioder med pent vær gjorde det mulig å flytte mye av undervisningen opp på dekk. – Å sitte på bakken i solsteiken er verdens beste klasserom, forteller Eide. Vel fremme i Bermuda fikk kadettene en etterlengtet landlov som ble benyttet til fysisk fostring og avkobling på varme og solfylte strender. Tilbake på skuten begynte forberedelsene til USA-besøket. For å representere Sjøkrigsskolen og Sjøforsvaret på en best mulig måte fikk kadettene en grundig innføring i amerikanske forhold og politikk. Statsraaden fikk også en overhaling for å være i tipptopp stand til anløpet i Norfolk. på hangarskipet USS Enterprise. – Flere i besetningen fikk dessuten besøk av kjærester og ektefeller, noe de satte stor pris på, forteller Eide. Når kadettene nå er på vei hjemover til Norge, vil det bli undervist i sjømakt og internasjonal politikk. Undervisningen gir studiepoeng som inngår i den treårige offisersutdanningen ved Sjøkrigsskolen i Bergen. I tillegg til de 58 kadetten er det et sivilt mannskap på 16 og sivil kaptein om bord, som sørger for sikkerheten og bidrar med spesialkompetanse om seilskuten. n Gir studiepoeng. I USA fikk Statsraaden blant annet besøk av den norske ambassadøren i Washington og kadettene fikk omvisning både i Pentagon og JON VAAG EIKELAND og JOSEFINE MINDE VILLANGER jobber i presse- og informasjonsavdelingen i Sjøforsvaret Skribentene I fjor feiret våpenet 100 år, og vi ble behørig debattert og bekjentgjort i media. I tiden som kommer skal fremtiden til Undervannsbåtvåpenet avgjøres. En nøye gjennomtenkt media policy var og er helt avgjørende. Primære og sekundære kommunikasjonsmål sammen med prioriterte målgrupper må defineres. Talspersoner må identifiseres for å sikre et mest mulig ensartet og samstemt budskap utad. Utgangspunktet for all profilering er å skape positiv blest om det du tror på og arbeider for. Det er imidlertid alltid en viss risiko forbundet med å være synlig i media, selv i det som i utgangspunktet er positive saker. Derfor er det viktig at alle er bevisste på at de representerer Undervannsbåtvåpenet i forbindelse med aktivitetene de deltar på. Vi ønsker ikke «løse kanoner», «sovende bjørner» eller uønskede hendelser. Tenk gjennom ulike slike scenarioer, samt ta forholdsregler for å ta ned risikoen forbundet med disse. «VI ØNSKER ALLE Å FREMSTÅ SOM PROFESJONELLE OG POSITIVE AMBASSADØRER FOR EN FLOTT ARBEIDSPLASS» Og til slutt, sjekk kommunikasjonsplanen og medieutspillene med henholdsvis forsvarsstrukturen og de klareringer som er gitt. Vi ønsker alle å fremstå som profesjonelle og positive ambassadører for en flott arbeidsplass. God planlegging kan redusere gapet og minimalisere dilemmaet mellom strategisk ressurs versus åpenhet. ERIK BØE KOMMANDØR SJEF FOR UNDERVANNSBÅTVÅPENET F DESEMBER 2010 81 Fem i felt ∞ ∞ ∞ ∞ Snill gutt? ∞ ∞ ∞ ∞ Ukelange økter i Nord Daniel Dreier (20), brann, redningsog plasstjeneste: – Jeg er lagleder, noe som gir en del ansvar. Laget har det bra og vi har godt samhold. LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Guro Nathaly Tobiassen, (19) sanitet og Pia Sand Gravvold (19), vakthold og sikring: – Vi har det fint på Evje. Det er veldig gøy å være på skytebanen og øve på å gå patrulje. SAMHOLDET ∞ CASER: Under feltuka må lagene gjennomføre ulike caser. Samarbeid er et viktig moment. Jonas Breum (19), logistikklærling: – Det er litt hating, men det er mest fordi jeg er syk. Og så er det veldig kaldt. Foto: ANJA STORBRÅTEN En uke i felt styrker samholdet blant rekruttene. «MÅLET ER AT REKRUTTENE SKAL BLI GODT KJENT MED DET Å VÆRE UTE I FELT, OG KLARE SEG PÅ BEST MULIG MÅTE MED DET UTSTYRET DE HAR» 360 rekrutter fra KNM Harald KAPTEINLØYTNANT CHRISTIAN STORM TROSDAHL Haarfagre marsjerte tidlig i november inn på øvingsfeltet på Evjemoen i AustAgder. Det var klart for feltuke. Skarpskyttermerket. Feltuka skal fungere som en tilvenningsøvelse etter seks ukers utdanning på rekruttskolen på Madla. På Evje skal rekruttene bruke det de har lært til å klare seg best mulig ute i felt over flere dager med det utstyret de har. Samarbeid er også noe som er viktig i feltuka, og dette gjøres blant annet gjennom forskjellige type caser. Selv etter noen dager i felt, var det ikke vanskelig å se at troppene fremdeles hadde et godt samhold og var motiver- 82 Steinar Tomenes (18), kokkelærling: – Jeg har det bra, men det er kaldt. Jeg trives godt med laget og befalet er hyggelig. DESEMBER 2010 F te for det som måtte vente dem resten av feltoppholdet. – Kjempebra! Vi startet med å sette opp telt, fyre opp multifuel og rigge oss i stand da vi kom hit, og vi har fått prøve oss på skarpskyttemerket, kunne rekrutt Christian Johannessen (20) fortelle mens han pusset våpenet i solen. God stemning. De to 19-åringene Sara Leinæs og Siren Jess synes rekruttskolen og feltuka har vært bra. – Ute i felt er det kaldt, men det er koselig i teltet og god stemning i laget, forteller jentene. – På rekruttskolen syntes vi det var veldig morsomt å være i «gassboden» og krype gjennom gjørmeløype. Dette gjorde mye med samholdet i troppen som styrker oss her ute i felt, sier de to 19-åringene. HUMØR: Sara Leinæs og Siren Jess koser seg ∞ GODT i felt og tar godt vare på hverandre. Foto: ANJA STORBRÅTEN Ny dag, nye opplevelser. Midtveis i feltuka var det ulike caser som sto på dagseddelen. Her var det viktig at laget samarbeidet og lyttet til hverandre. Den første oppgaven gikk ut på at laget måtte klare å få en tønne med drivstoff ut fra et område fullt av miner. Her var det mange forslag og mye diskusjoner før laget kom frem til en god løsning. I en annen case måtte de klare å frakte alle gjennom bånd som formet ulike hull. Båndet skulle forestille laserstråler. Laget hadde kort tid på å løse oppgaven, og hvis de kom nær båndet, måtte de begynne på nytt. Her var det viktig å hjelpe hverandre like mye som å hjelpe seg selv. Lagene kunne etterpå konstatere at samarbeid var noe av det viktigste de måtte huske på i slike situasjoner. Godt fornøyd. Siren Jess synes laget gjennomførte casene bra. – Målet er at rekruttene skal bli godt kjent med det å være ute i felt og klare seg på best mulig måte med det utstyret de har. Samtidig er det viktig at rekruttene har et godt forhold til befalet sitt, sier kapteinløytnant Christian Storm Trosdahl. – Dette var veldig gøy. Det er et godt samarbeid i laget, selv om vi måtte begynne på nytt et par ganger. Alt i alt er jeg fornøyd med både meg selv og laget, kunne rekrutten fortelle før de forsvant ut i teigen for å utbedre skyttergraver. I siste halvdel gikk øvelsen over i en spillfase. Her skulle kompaniene stride mot hverandre. ■ Skribenten ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig journalist i Luftforsvaret F DESEMBER 2010 83 her & nå nyttig fra LUFT LUFT Har 2010 oppfylt våre forventninger, spør brigader Atle Bastiansen. on se www.mil.no/luft Snill gutt? Det nærmer seg jule- og nyttårsfeiring og dermed også en ferdigstillelse av grunnlaget for endringene i fase 2B av omstillingen. Det er med andre ord flere grunner til å reflektere litt over hvordan 2010 har vært, både for oss privat og som medarbeidere i Luftforsvaret. Oppfylte året de forventningene vi hadde i januar, eller inneholdt det flere skuffelser enn vi strengt tatt satte pris på? En av reaksjonene jeg ofte møter i samtale med «lyseblå» kolleger, er at Luftforsvaret alltid tar på seg rollen som «snilleste gutten i klassen» i omstillingsprosessene. Jeg har forstått at de med det mener at Luftforsvarets ledelse har en altfor forsiktig tilnærming til ressurs- og årsverksrammer, og at mange stiller seg uforstående til hvorfor Luftforsvaret ikke velger å fylle opp den årsverksrammen vi er tildelt. Svaret på dette er at Luftforsvaret har valgt en ansvarlig linje der vi forsøker å finne balansen mellom nødvendig årsverksforbruk og ønsket aktivitetsnivå. Erfaringene fra tidligere år har vist at dette er en klok tilnærming som gir oss fleksibilitet og sikrer relativt stabile rammeforutsetninger for våre luftvinger og skoler. «LUFTFORSVARET HAR VALGT EN ANSVARLIG LINJE» ∞ FELLES: De nordiske jagerflygerne ser på muligheten til å øve sammen over en hel uke, ikke bare én dag av gangen. Foto: F-16 PILOT «REMA» Fremtidsøvelsen De nordiske treningsøktene med jagerfly kan neste år bli utvidet fra daglige til ukelange økter. Cross Border Training vokser seg større og sterkere. I et to dager langt møte på Bodø hovedflystasjon har norske, finske og svenske offiserer planlagt veien videre. – Vi nærmer oss et optimalt samarbeid, forteller major Trond Ertsgaard i 132 luftving. Ukentlige øvelser. Siden 2008 har de norske, svenske og finske luft- 84 DESEMBER 2010 F forsvarene øvd sammen. Dette samarbeidet er formalisert i NORDEFCO, Nordic Defence Cooperation, som er en avtale mellom landene for å bedre sine forsvar både på bakken og i luftrommet. Så langt har landenes luftforsvar kommet godt i gang med samtreningen og i 2010 har de øvet sammen ukentlig. – Dette er veldig viktig for oss. Vi NORDISK TRIO: Svenske Carl- Fredrik Edstrøm, norske Trond Ertsgaard og finske Juha Salminen roser samarbeidet i lufta. Foto: MARTHE BRENDEFUR får trent mye mot andre flytyper, samt at dette samarbeidet gir mye – spesielt for våre yngre piloter, sier oberstløytnant Juha Salminen som er skvadronsjef for FS 11 i Rovaniemi. – Vi er veldig godt fornøyd med samarbeidet, det er veldig kosteffektivt, og vi får trene innenfor våre arbeidstider, forteller skvadronsjef for 212 skvadronen i Luleå, oberstløytnant CarlFredrik Edstrøm. Nær optimalt. Svenske, finske og norske offiserers møter på Bodø hovedflystasjon har hatt som formål å planlegge for neste år og for fremtiden ut over 2011. – Antall treningsøkter er nært det optimale, men vi ser på mulighetene til å gjøre disse øktene større, med flere fly og i bedre luftrom, forteller major Trond Ertsgaard i planstaben i 132 luftving i Bodø. – Vi ser for oss at vi kan utvide øvelsene til ikke bare å møtes i luftrom- met i løpet av en dag, men kanskje også over en uke. Og etter vi har fått prøvd dette, kan vi invitere inn andre nasjoner for å delta i et konsept som er prøvd ut og som vi vet fungerer, sier majoren. Mal for mer. Det nordiske samarbeidet får mer oppmerksomhet og aksept i både Sverige og Finland, forteller representantene fra landene. Men også ledelsen i NORDEFCO ser på Cross Border Training som en positiv utvikling og vil bruke det de nordiske luftforsvarene har fått til som mal for samtrening for de andre forsvarsgrenene. ■ Skribenten SIGURD TONNING-OLSEN er presse- og informasjonskonsulent i Luftforsvaret Jeg har likevel respekt for at det finnes ulike oppfatninger om dette i Luftforsvaret, og Luftforsvarets ledelse har derfor lagt betydelig vekt på dialog og involvering fra alle luftvinger, skoler og arbeidstagerorganisasjoner i prosessen. På tross av ulike oppfatninger om tilnærmingen til de utfordringene som ligger i 2B vil jeg takke alle ansatte i Luftforsvaret for den formidable jobben som er gjort i forbindelse med overføringen av vedlikeholdstjenestene og Rsf-funksjonene fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) til Luftforsvaret, og den vilje dere har lagt for dagen i å finne best mulige løsninger innenfor de rammene som er gitt oss av Forsvarssjefen for fase 2B. GILs målsetting for omstillingen var å videreføre de operative leveransene gjennom omstillingen i 2010 og på sikt øke effektiviteten. I skrivende stund viser tallene at GILs målsetting vil bli oppfylt og vel så det, takket være en positiv innstilling og en innsatsvilje fra Luftforsvarets ansatte det står respekt av! Kanskje det ikke er så dumt å være «snilleste gutten i klassen» når det nærmer seg jul? Jeg vil med dette få ønske alle kolleger og deres familier en fredfull julefeiring og et fremgangsrikt nytt år. Og sist, men ikke minst: Velkommen tilbake til et spennende, innholdsrikt og utfordrende år for Luftforsvaret i 2011. ATLE BASTIANSEN BRIGADER STABSSJEF I LUFTFORSVARET F DESEMBER 2010 85 ∞ ∞ ∞ ∞ 2011 bekymrer ∞ ∞ ∞ ∞ HV 016-avdelinger ∞ ∞ ∞ ∞ Dronningdåp for Reine HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET ∞ TILBAKE PÅ ØVELSE: Soldatene som har vært med på leteaksjonen i Birkenes er tilbake på HV-øvelsen. Fra venstre: Morten Ljøstad, Tor Erik Haaland, Leteøvelsen Heimevernssoldatene lot øvelse være øvelse og bisto i en leteaksjon. For da en kvinne ble savnet i området der Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 øvde, kastet 28 av soldatene øvelsesplaner på båten og bisto det lokale politiet i leteaksjonen. Flere kilometer. Selv øvelse Gjallarhorn foregikk i området fra 86 DESEMBER 2010 F Grimstad i vest, via Arendal til Tvedestrand og mot Vegårdshei og Froland. Rundt 1600 soldater deltok. Leteaksjonen etter kvinnen foregikk i Birkenes. Troppssjef Kim Forsberg forteller at mannskapene, proppfulle av motivasjon, lette iherdig i svært ulendt terreng. – Flere av soldatene er ivrige jegere og har hunder med GPS-halsbånd. Ved å bruke disse på seg selv, ble dette et viktig redskap for å holde kontakt med hverandre gjennom søket. GPS-målinger viste at HV-soldatene tilbakela mer enn 30 kilometer i svært ulendt terreng, forteller Forsberg. – Jeg er stolt av innsatsen til mannskapene. Dette er en type oppdrag hvor Heimevernet kan være en viktig bidragsyter til det sivile samfunnet, sier han. I tillegg til å stille med en forsterkningstropp fra Arendal, stilte HVs innsatsstyrke Varg med to hundeekvipasjer. De gjennomførte både lyttepost og søketjeneste. Første samling. Øvelsen, som foregikk i månedsskiftet oktober-novem- Glenn Arntzen Andrew, Olav Thorstensen, Tom Erik Carstensen, Rune Frydenberg, Kim Forsberg og Haldor Berge. Foto: ANTON LIGAARDEN/FORSVARETS MEDIESENTER ber, samlet for første gang militærpolitiressursene i HV08. I den nedlagte militærleiren Hove utenfor Arendal trente de 65 MP-soldatene fagtjeneste, i tillegg til å drive oppgaveløsning inn mot spillet og skarpe oppdrag. MPsjef Lasse Moe forteller om en hektisk og innholdsrik samling. – Det er første gang en slik samling gjennomføres. Øvelsen var innholdsrik, og jeg sitter igjen med inntrykket av at mannskapene har hatt stort utbytte, sier Moe. Lagfører Endre Sløgedal Andersen bekrefter påstanden fra MP-sjefen. – Det har vært noen lærerike dager. Dette gir motivasjon, sier MP-sersjanten. MP-soldatene fikk trent på en rekke fagområder. Blant dem teknikker innen bruk av batong med tilhørende sertifisering, sanitet, avhør, kontroll og etterretning. Det ble også tid til vernekontroll sammen med Utrykningspolitiet. Sivil-militært samarbeid. Fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen i Aust-Agder roser samarbeidet med Heimevernet. – Vi er glad for å kunne øve sammen med Heimevernet. Øvelsen har gitt oss muligheten til å avdekke koordineringsbehov i forhold til den sivil-militære beredskapsplanleggingen, sier Hagen. Auby trakk i ettertid frem viktigheten av øvelsen. – Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet og håper dere snart er tilbake, selv om jeg frykter det vil ta tid, sa «JEG ER STOLT AV INNSATSEN TIL MANNSKAPENE» KIM FORSBERG, TROPPSSJEF Hagen til distriktssjefen. Sjef for HV08, oberst Rolf Carsten Wold var meget godt fornøyd med øvelsens gjennomføring og det store utbytte avdelingene hadde fått. – Vi øver i tre fylker, og blant dem er Aust-Agder en god førsteplass, sier en fornøyd distriktssjef. PS! Forsvarets operative hovedkvarter gjennomførte operativ evaluering av HV08. Resultatet viste meget god evne til å planlegge, lede og løse oppgaver. ■ Skribenten TORE ELLINGSEN er presse- og informasjonsoffiser i HV region 2 F DESEMBER 2010 87 nyttig fra HV Jakt på de beste. Innsatsstyrke Derby gjennomførte i høst et av årets opptak. Nye mannskaper ble håndplukket og gitt en introduksjon til treningsformene som venter dem i tjenesten. Et intensivt opptak ventet de håpefulle. – Målsettingen er å finne de beste kandidatene. Etter en oppbyggingsperiode der innsatsstyrkene har jobbet mye med å få fylt opp tropper og lag, er vi nå i en situasjon hvor vi kan selektere grundigere og sette enda høyere krav til kandidatene, forteller sjef for Derby, major Knut Skrede. Foto: ARNE FLAATEN Mange møter. I høst og vinter skal Heimevernet gjennomføre informasjonsmøter i alle distrikter. Under informasjonsmøtet får organisasjonen informasjon om status i Heimevernet i tillegg til at både troppssjefer og områdesjefer får muligheten til å ytre seg. En omfattende møteplan er laget, og flere møter er avholdt. I desember avholdes to møter (1.-2. desember for HV-17, mens HV-05 har informasjonsmøte 10.-11. desember. På nyåret skal flere HV-avdelinger ha informasjonsmøter. For mer informasjon se www.mil.no/hv Dronningen døper HV-fartøy 88 DESEMBER 2010 F HVs 016-avdelinger La meg først slå fast at HV ikke har tiltatt seg oppgaver de ikke er pålagt. Forsvaret og den enkelte forsvarsgren har klart definerte oppgaver som skal sikre landets innbyggere og viktige samfunnsfunksjoner. HV skal blant annet yte støtte til politiet etter anmodning om bistand. Bestemmelser for dette er gitt i den såkalte Bistandsinstruksen fra 2006. Bistand til politiet fra HV når det gjelder anti-terror virksomhet begrenser seg til støtte med avdelinger til vakthold i tilknytning til installasjoner hvor det er trussel om terroranslag. Altså finnes det ingen generell anti-terrorkapasitet utover dette i HV i dag. I så henseende er det ingen prinsipiell forskjell mellom HV-016 og HVs øvrige avdelinger. Samfunnssikkerhet i fredstid er politiets ansvar og HV kan stille ressurser til politiets disposisjon ved behov. sen ankom Haakonsvern i slutten av juli. I september heiste skipssjef Tony Hatland kommandovimpelen til topps på fartøyet, og nå nærmer det seg dåp. 17. desember skjer det i Oslo. STIAN B. STØVLAND, redaktør i HV-bladet HV har ikke tiltatt seg oppgaver de ikke er pålagt, skriver oberst Stein Erik Lauglo. Heimevernets 016-avdelinger. Jeg vil her kommentere noe av det som fremkommer i diverse medieoppslag – ut fra min kjennskap som distriktssjef i HV-02. Det første fartøyet i Reine-klas- Kapasitet. Heimevernet har bestilt to fartøy i Reineklassen. Det andre fartøyet, som kommer til Norge neste år, skal bære kongenavnet Magnus Lagabøte. Han var konge i Norge i perioden 1263-1280. Olav Tryggvason var konge i Norge fra 995-1000. Reine-klassen er basert på Kystvaktens Nornen-klasse og vil blant annet ha stor lasteromskapasitet og stor forlegnings- og forpleingskapasitet. Fartøyene kan frakte konteinere som fyller ulike Heimevernskapasiteter, og kan frakte to mindre flerbruksfartøy på hekken. HV Mange oppslag i media den senere tid har omhandlet Dronningen Sonja blir gudmor for fartøyet Olav Tryggvason. Kostnadseffektivt. – Fartøyene gir Heimevernet en ny dimensjon i integrerte operasjoner med sjø– og landkapasiteter. Et stort løft for hele Heimevernet, sier generalmajor Kristin Lund. Gjennom innfasing av Reine-klassen vil Heimevernet få to fartøy med besetning som vil fungere som flytende klasserom, logistikkfartøy og kommandoplasser. Konseptet erstatter landbaserte bygg og anlegg, samtidig som fartøyene med besetning blir to viktige elementer i Heimevernets evne til å gjennomføre integrerte operasjoner i kystsonen Sjøheimevernets fire innsatsstyrker og 17 SHV-områder, fra Øst-Finnmark i nord til Agder i sør, vil få en kostnadseffektiv måte å gjennomføre treningen på. I tillegg blir Reine-klassen en ressurs for hele Heimevernet, både under skarpe operasjoner og til samtreninger med Heimevernets maritime styrker og landstyrker. her & nå ∞ VANSKELIG: Målene i kvalitetsreformen vil ikke bli oppfylt på grunn av manglende økonomiske muskler, Kritisk til budsjettet Landsrådet for Heimevernet er bekymret for hva 2011 vil bringe. Som helhet er rådet fornøyd med at Regjeringen har som mål å øke øvingsaktiviteten i 2011, men det ble i et møte i november uttrykt bekymring over at denne økningen ikke er fullfinansiert i budsjettet. – Vi ser med skepsis på om det er realistisk at målet om 38 prosent trening i 2011 vil kunne bli gjennomført. Ubalansen mellom Stortingets målsettinger og finansiering virker for stor til at det er mulig å oppnå målet for økt trening uten å gjennomføre tiltak som har langsiktige negative konsekvenser for Heimevernet, sier leder for Landsrådet, Gerd Kristiansen. Enda mer svekket. Når det gjelder budsjettet i sin helhet mener Kristiansen at det ikke er tilstrekkelig økonomiske muskler for å oppfylle målene i kvalitetsreformen. Heimevernet har vist omstillingsevne. Med reduksjon fra 83 000 til 45 000, gjennomføring av kvalitets- og kulturreformen, reduksjon av antall distrikter og reduksjon av antall årsverk. – Mange faktorer bidrar til Landsrådets bekymring om at Heimevernets operative evne er svekket de siste årene, og som Landsrådet mener svekkes ytterligere gjennom budsjettet for 2011, sier Kristiansen. Kritisk til sparetiltak. Det har siden 2009 vært begrenset trening av heimevernsområdene, og ved utgangen av 2010 har 50 prosent av områdene ikke trent på tre år. For Innsatsstyrken er planen at 75 prosent av troppene fylles opp. Samtidig signaliseres det at HV-016 skal nedlegges. – Soldatene i HV-016 er Heimevernets best trente og mest operative. Fjerning av HV-016 vil svekke Heimevernets evne til å være en del av styrkebrønnen til internasjonale operasjoner. Landsrådet for Heimevernet opplever at prosessen med nedleggelsen av HV-016 har vært upro- mener Landsrådet for Heimevernet. Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN fesjonell og ikke ivaretatt berørt personell, sier Kristiansen. Hun mener mye av den høye kvaliteten er et resultat av høyt motivert personell med et sterkt engasjement og vilje til ekstra innsats. – Landsrådet mener det er viktig å videreføre den beste kompetansen ved at personellet fra HV-016 videreføres i Heimevernet, sier lederen. Færre seilingsdøgn. Landsrådet er også kritiske til innsparing på oppkledning av nye soldater. De mener det kan bli enda mer utfordrende å få til dette i årene som kommer hvis dette blir utsatt nå. I tillegg stiller de spørsmål ved nedskjæringen i antall seilingsdøgn for Reineklassen. – Reineklassen gir økt operativ evne i kystsonen, men har allerede fått signaler om å seile færre døgn. Det påløper omfattende faste kostnader tilknyttet fartøyene uavhengig om de seiler eller ikke. Vi er bekymret for at den operative evnen i kystsonen ikke etableres i henhold til stortingsproposisjon 48, og at kostna- dene likevel vil ta store deler av budsjettet, sier Kristiansen. Dyrt å flytte HVST. 20. oktober sendte Landsrådet en henvendelse til Forsvarsdepartementet med spørsmål om å få innsyn i utredningsdokumentene rundt flyttingen av Heimevernsstaben til Terningmoen. Den har de foreløpig ikke fått svar på. Nå er de bekymret for at flyttingen vil medføre kostnader som det ikke er tatt høyde for i budsjettforslaget for 2011. – Landsrådet er alvorlig bekymret for at dette vil påvirke øvingsaktiviteten i 2011. Derfor forutsetter vi at en eventuell flytting av Heimevernsstaben finansieres med ekstraordinære midler, sier Kristiansen. ■ Skribenten STIAN STØVLAND er redaktør i HV-bladet Nå er ikke HV først og fremst dimensjonert for bistand til politiet, men til å løse selvstendige militære oppdrag i krise og krig. Det er dette vi trener og er utrustet for, og det er dette HV-016 har trent for. Om disse egenskapene i en gitt situasjon er anvendbare for politiet, er vi selvsagt villig til å yte bistand, men dette er i beste fall et biprodukt av HVs primære oppgaver. HV har sammen med politiet en felles forståelse for hverandres ansvar, oppgaver og egenart. Samarbeidet med de fire politidistriktene innen Oslo og Akershus fungerer i dag meget godt og jeg ser ingen konflikter på dette området. Mange myter har versert om HV-016. La meg oppklare noen av disse. 016-soldatene var ikke spesialsoldater. Ei heller var de noen anti-terrorstyrke. 016-troppene var derimot de beste soldatene jeg disponerte. De er profesjonelle, godt trent og har over tid utviklet en kompetanse og kultur som er av stor betydning for HV. Det blir derfor helt essensielt for oss å beholde dette personellet i innsatsstyrkene på tross av at troppene er nedlagt . Skulle disse forlate HV-02, er vår stridskraft og evne til hurtig reaksjon i forhold til beskyttelse av hovedstadens befolkning og viktige infrastruktur svekket. Likevel finnes det også mye annen god kompetanse, men den er øvet i mindre grad. Avdelingen var unik i HV fordi den har fått en bred plattform og fordi den har fått beholde dedikert personell over lang tid. Mange av soldatene har også omfattende erfaring fra internasjonale operasjoner. Jeg respekterer forsvarssjefens vurdering om at han ikke har behov for 016 til militær livvakt og eskorte. Som territorielt ansvarlig militær sjef i Oslo og Akershus er imidlertid disse soldatene og den kompetansen de representerer, for meg en nøkkelressurs for hurtig reaksjon og stridsevne i hovedstaden. Jeg trenger dyktige soldater som de vi har i 016, og mitt fokus fremover er på å beholde disse. STEIN ERIK LAUGLO OBERST, DISTRIKTSSJEF I HEIMEVERNSDISTRIKT 02 F DESEMBER 2010 89 ■ Rekkevidde: 10 km ■ Vekt: 1,9 kg ■ Lengde: 90 cm ■ Flytid: 60 til 110 minutter (avhengig av batteritype) ■ Fart: 32 til 81 km/t ■ Marsjhøyde: opptil 152 meter ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Miljøseminar Raven B ∞ ∞ ∞ ∞ Lang fartstid HVorfor Dingo 2? FLO Kilde: www.avinc.com MINI-UAV: 45 slike fly har Forsvaret nå gått til innkjøp av. De er tenkt brukt blant annet i Afghanistan. Foto: AEROVIRONMENT AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Luftkikkerten Dette fjernstyrte flyet flytter soldatenes blikk over og bak fiendens linjer. Ved første øyekast kan det se ut som vanlige modellfly, men i den spede flykroppen skjules avansert overvåkingsutstyr som kan gi soldatene informasjon de kan bruke i operasjoner. Enten det er for å beskytte seg selv og for å slå til mot fienden. Testes i vinter. – Nederland har lengre erfaring med denne typen materiell og har støttet Norge i anskaffelsen. Det har vært til stor hjelp for oss, sier Forus. Anskaffelsen har en verdi på omtrent 27,6 millioner kroner. Forus mener avtalen er god for Forsvaret, både hva gjelder pris og ikke minst hva gjelder kvaliteten på systemet. – I slutten av februar er vi klare for å gjøre tester. Viser flyene seg å være i orden, er vi klare til å overlevere utstyret til Hæren allerede i løpet av våren, sier prosjektlederen. 45 fly. Flyene kalles Unmanned Aircraft Vehicle (UAV), og modellen Norge har kjøpt, er av typen Raven B. Forsvaret skaI ha 15 systemer, med tre fly i hvert. De 45 miniPÅL FORUS, MAJOR UAVene har ikke Har solgt mange. Peter våpen, men er Austermann fra Aerovironment var naturligrene oppklaringsfly. vis meget fornøyd med å få det norske forsva– Det er som en flygende kikkert, forteller ret som kunde. Under kontraktsigneringen på prosjektleder for anskaffelsen i Forsvarets loKjeller benyttet han anledningen til å fortelle gistikkorganisasjon (Flo), major Pål Forus. tilhørerne fra Hæren og Flo litt om deres proI november signerte Flo avtalen med den amerikanske leverandøren Aerovironment på dukt. – Vi har utviklet Raven B i samarbeid med Kjeller. Forus forteller at prosjektet har fått blant annet det amerikanske militæret. god hjelp i anskaffelsen fra Flo sitt motstykke i det Nederlandske forsvaret, som også anskaf- Erfaringer fra Irak og Afghanistan har vist hvilke fordeler disse mini-UAVene gir på slagfer samme type mini-UAVer fra marken, sier Austermann. Aerovironment. «DET ER SOM EN FLYGENDE KIKKERT» Leverandøren har produsert og solgt omtrent 19 000 slike systemer på verdensbasis. Til Afghanistan. Hæren har vært meget aktive for å få på plass denne kapasiteten og i valget av Raven B. Prosjektkoordinator i Hærstaben, major Terje Methi, er svært fornøyde med samarbeidet med både Luftforsvaret og Flo. – Fra oppdraget ble gitt i 2009 til i dag, har prosjektet gått raskt, og resultatet kommer til å bli meget bra, sier Methi. Han forteller at Hærens våpenskole har jobbet lenge for å få tilført mini-UAV-er, og det har vært en lang modningsprosess i Forsvaret. Ti år har gått siden de første forsøkene. Nå håper Methi at Raven B vil vise hva overvåkingsflyene er gode for, og at de vil bli til stor nytte for de norske styrkene i Afghanistan. Før utstyret tas i bruk, vil det blir brukt tid til opplæring av operatører. ■ Skribenten EIVIND BYRE er presseog informasjonsoffiser i Flo ∞ MODELLKRIGEN: Med dette lille flyet kan soldatene sende sine «egne øyne» bak fiendens linjer. 90 DESEMBER 2010 F Foto: AEROVIRONMENT F DESEMBER 2010 91 nyttig fra FLO her & nå For mer informasjon se www.mil.no/flo Dingo 2 som ruteklareringskjøretøy er framstilt feil i media, skriver generalmajor Trond Ragnarsøn Karlsen. 19 000 tjenestedager Ikke mange kan skilte med 52 års tjeneste i Forsvaret. Miljøfokus Hans Kristian Kristiansen kan det. 22. november i år fylte han 70 år, ble pensjonist og satte samtidig punktum for en uvanlig lang og tro tjeneste i Forsvaret. Siste arbeidssted var i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Kristiansen hadde sitt første møte med Forsvaret allerede i 1958 da han var inne til sesjon. Som utdannet bøssemaker tjenestegjorde han i Nord-Norge på den lyse årstiden og på Østlandet i vinterhalvåret, den gang som våpeninspektør. Etter endt plikttjeneste i 1963 tok han av uniformen og startet sin sivile karriere i Hærens våpentekniske korps (HVK). Forsvarssektorens miljøengasjement skal frem i søkelyset. I samarbeid med Grønt Punkt Norge skal Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) arrengere et seminar 15. desember der temaene spenner fra Forsvarssektorens miljøansvar via leverandørenes miljøengasjement til miljøvernorganisasjoners syn på Forsvaret. Viktig å møtes. Direktoratet for Forvaltning og IKT vil også være tilstede for å snakke om den nye internettportalen www.anskaffelsen.no. NHO setter søkelyset på offentlige anskaffer, mens Grønt Punkt Norge forteller om sammenhengen mellom vederlag og gjenvinning. – Det gjøres mye godt miljøarbeid i Forsvaret, og fokuset på etatens miljøansvar har økt betydelig. Derfor er det viktig at forsvarssektoren og eksterne interessenter møtes for å diskutere og bringe frem temaet, sier miljøoffiser i Forsvarets logistikkorganisasjon, oberstløytnant Geir Myrann. Retur. Et av mange tiltak Forsvaret nå har tatt grep om, er å sikre miljømessig innsamling og gjenvinning av emballasje. Gjennom medlemskap og samarbeid med Grønt Punkt Norge følger Forsvaret opp intensjonen i regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. INGER LISE KARLSTAD, Forsvarets logistikkorganisasjon 92 DESEMBER 2010 F FLO FARTSTID: Det er få dager siden Hans Kristian Kristiansen ga seg etter en lang karriere ∞ LANG i Forsvaret. Foto: MEDIAFOTO AS/TOR AAS-HAUG Kontroll. Mannen med omtrent 19 000 dager i Forsvaret har gått gradene fra han startet som kontrollør ved HVKs kontrollavdelingen i Kongsberg våpenfabrikk, og frem til i dag hvor han avslutter sin karriere som senioringeniør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Kvalitetssikringsavdelingen han hele perioden har arbeidet ved har fremdeles kontor på Kongsberg, nå innenfor portene i Kongsberg teknologipark, men kollegiet er kraftig redusert. I dag er det kun to ansatte på dette kontoret. – De første årene gjennomførte vi fysisk kontroll som en overprøving av leverandørenes egen kontroll. Etter hvert som våpenprosjektene ble større, ble det nødvendig å omorganisere faggruppen, og oppgavene ble endret fra å være fokusert på fysisk kontroll til oppfølging av systemer, forteller han. Mange før. I 1978 ble kvalitetssikringskontoret tildelt den norske kvalitetsprisen for fremragende arbeid innen fagområdet, av Norsk Forening for Kvalitet. – F-16-prosjektet bidro til en kraftig kompetanseheving og metodeutvikling for Forsvarets kvalitetssikring. Vi var nesten 50 ansatte i faggruppen, og det kollegiale fellesskapet var svært godt, minnes Kristiansen. Kvalitetssikringens «grand old man» har hatt mange ulike oppdrag for så vel det norske forsvaret, som Nato-land, samt Sverige og Finland. Gode minner. – Etter så mange år i Forsvaret har jeg kontrollert mange våpensystem og hatt gleden av å se en voldsom teknologisk utvikling, sier Kristiansen. Han nevner blant annet Penguine, NSM og nærhetsbrannrør. Da Kristiansen kjørte ut av portene på Kolsås og Kongsberg Teknologipark for siste gang, er det spesielt det gode arbeidsmiljøet han kommer til å savne. Til det er minnene mange og gode. Nå regner nok kona, barna og barnebarna med at Kristiansen skal få bedre tid. Med hus i Kongsberg, hytte på Blefjell og leilighet i Sverige er det ingen grunn til å tro at pensjonisttilværelsen skulle bli kjedelig. – Nei, kalenderen er full av aktiviteter en god stund fremover, og så gleder jeg meg til det blir mer tid til friluftsaktiviteter, sier den spreke 70åringen som står på både langrennsski og slalåmski. ■ Skribenten Inger Lise Karlstad er informasjonskonsulent i Flo Hvorfor Dingo 2? Dingo-anskaffelsen har vært utsatt for kritikk i media. Jeg opplever særskilt at TV2 har kjørt på en ensidig fremstilling og gått langt for å få det hele til å se ut som en skandale. Også internt i Forsvaret er det krefter som av en eller annen årsak har valgt å jobbe imot anskaffelsen. Jeg er enig i at hurtiganskaffelser er en plan B. Men nå er det en gang slik at situasjonen krever det, og vi har fått i oppdrag å raskt fremskaffe kjøretøyer med bedre beskyttelse. Jeg ønsker å benytte anledningen til i enkelhet å belyse prosessen. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) fikk i september ordre om å anskaffe pansrede patruljekjøretøyer til styrkene i Afghanistan. Flere typer «Mine Resistant Ambush Protected vehicles» (MRAP) ble vurdert mot de kravene Hæren hadde stilt. Det er Hæren som bestemmer hva kjøretøyene skal tåle og hvilke terreng gående egenskaper de skal ha. Deretter gjorde vår prosjektorganisasjon en sammenligning av disse kravene opp i mot tester og dokumentasjon fra potensielle leverandører. Dette, sammen med prisvurdering og evnen til å kunne levere innenfor tidsfristen, førte i korthet frem til valget av Dingo 2. «ET RIKTIG FAKTUM ER AT DET AMERIKANSKE KJØRETØYET IKKE ER TIL SALGS» Når det gjelder å benytte Dingo 2 som ruteklareringskjøretøyer, opplever jeg også at dette er fremstilt feil i media. Det er ikke bestemt at Dingo 2 skal brukes til det. Det som er gjort, er å legge inn en opsjon, altså en mulighet i kontrakten, om å kunne oppgradere til dette utstyret ved en senere anledning – hvis Hæren ønsker det. Jeg vil i den forbindelse understreke at Dingo 2 tilfredsstiller Hærens fremsendte kravdokumentasjon med tanke på sikkerhet for et slikt type kjøretøy, og ligger noe høyere enn kravet når det gjelder pansring. Jeg har også fått forståelsen av at det er en del soldater som har en høyere preferanse i forhold til amerikanske M-ATV. Vi anser dette som et godt kjøretøy, men vi vet faktisk ikke hvor godt det er i forhold til Dingo 2. Spesifikasjonene er underlagt amerikansk gradering, og vi har ikke fått tilgang til å vurdere disse. For øvrig er det også et viktig faktum at M-ATV ikke er til salgs. Forsvaret har fra US CENTCOM fått melding om at vi tidligst kunne få tilgang på noen av disse kjøretøyene i løpet av 2012. De første Dingoene er allerede i Afghanistan. Dingo 2 er bygget av Krauss-Maffei Wegmann. Det er den samme produsent som blant annet har laget Leopard 1 og Leopard 2 stridsvogner. KMW er en meget seriøs aktør, kjent for å levere solid tysk kvalitet og ingeniørkunst. Det må være hevet over en hver tvil at Dingo 2 vil forbedre norske soldaters beskyttelsesnivå. Det er produsert nesten 800 slike kjøretøyer, og pr. dags dato har ingen liv gått tapt i dette kjøretøyet i forbindelse med veibomber. Bank i bordet. TROND RAGNARSØN KARLSEN GENERALMAJOR SJEF FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON F DESEMBER 2010 93 Foto: ANJA STORBRÅTEN Hedret helikopterbidraget nyttig fra FOH 5. november kunne generalmajor Morten Haga Lunde hedre 150 kvinner og menn i Norwegian Aeromedical Detachment (NAD), kontingent IV. Helikopterbidraget inngår i PRT Meymaneh, består av et førtitalls mennesker og har medisinsk evakuering døgnet rundt for norske og allierte soldater. Helikopterpilot Eivind Hagen var en av dem som mottok Forsvarets operasjonsmedalje av nestkommanderende ved FOH under seremonien på Rygge (bildet). Helikoptrene har en responstid på 15 minutter både natt og dag. NAD har etablert et meget godt samarbeid med det amerikanske helikopterbidraget Task Force Mustang. FOH her & nå Med riktig fokus vil vi nå våre ambisjoner, skriver generalmajor Morten Haga Lunde. For mer informasjon, se www.mil.no/fol Narko Nords skarpeste våpen Byggearbeidet «Scent» ser ut som en helt vanlig familiehund, men har en ekstrem luktesans. – Det er jaktinstinktet som er avgjørende for hvor god en hund blir, sier kaptein og administrativ leder, Thor Øxseth i Narko Nord. Under øvelse Gram inntok Narko Nord det nasjonale hovedkvarteret. Da hadde de tidligere i uken gjennomsøkt blant annet Bodø hovedflystasjon. – Det er viktig å vise at det ikke er forskjell på soldater, befal eller sivile. Nulltoleransen i Forsvaret gjelder alle, og det er viktig at ord og handling henger sammen, sier Øxseth. Han får støtte av generalmajor og nestkommanderende i FOH, Morten Haga Lunde, som selv fikk firbent besøk på kontoret. – Det er betryggende, og det er viktig at man ikke blir utelukket bare fordi man er general, understreker Lunde. – Det må ikke være forskjell på Kong Salamon og Jørgen Hattemaker, sier han. Det ble ikke markert funn på FOH, men Øxseth forteller at i de tilfellene det avdekkes bruk av narkotika så opprettes sivile straffesaker. Hittil i år er det opprettet sak mot rundt 280 personer. – Mange av sakene blir opprettet ved innrykk av nye mannskaper, og fordi det i samfunnet snakkes om at det finnes narkotika til alle som vil ha, blir det desto viktigere å jobbe aktivt mot narkotika i Forsvaret, sier Øxseth. Han forteller at det aller meste av bruken de avdekker skjer hjemme på permisjon og ikke på militært område. – Vi tror dette i stor grad skyldes den hyppige kontrollvirksomheten. Vi ser også at antall saker henger klart sammen med hyppigheten av søk og urinprøvekontroller, sier han. Generalmajor Lunde mener tallene er høye. – Det ideelle tallet er jo null. I militær setting hvor vi håndterer farlig materiale, skytevåpen, informasjon – som ofte er gradert – så er det viktig at vi reduserer slike saker slik at vi klarer å operere på en sikker og god måte, sier han. HANNE OLAFSEN, FOH ■ Fjellanlegget skal stå ferdig nyoppusset innen 1. januar 2012. ■ Bygg og anlegg i operasjonssenteret er gitt en ramme på 192 millioner kroner. ■ Kommando og kontroll informasjonssystemer er gitt en ramme på 119 millioner kroner. Dette dekker flytting av informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra Jåttå og Reitan, og nyetablering av enkelte systemer. KONGELIG ÅPNING: Kong Harald fikk demonstrert FOHs nye operasjonsrom under Milepælen Kong Haralds åpning av det nye operasjonssenteret er så langt hovedkvarterets viktigste milepæl. Fra desember i år ledes alle opera- Her søker Scent på kontoret til ∞ NARKOJAKT: generalmajor Haga Lunde. sjoner fra det nye operasjonssenteret i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). – Ved å ta i bruk ny kommandoplass har vi lagt grunnen for fornyingen av hovedkvarteret. Fornying vil i hovedsak skje hos menneskene og komme til uttrykk gjennom måten de arbeider på, som igjen vil få utslag i hvordan styrkene ledes. Vi er klar over at teknisk materiell i utgangspunktet ikke alene gir operativitet. Vi skal ikke la oss blende av moderne teknologi; menneskene er vår viktigste suksessfaktor, sier generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold, sjef for FOH. FOH skal ifølge generalen være det stedet hvor man har situasjonsforståelse og situasjonsbevissthet, holder oversikt over krise- og risikobildet i hele Norge og i Nordområdene. Samtidig skal hovedkvarteret holde oversikt over alle operasjonsområdene utenlands. Utenlandsoperasjoner. – Vi følger med, støtter og har ansvaret for samtlige norske soldater og offiserer som tjenestegjør fjernt og nært, sier Brovold. Nasjonalt fører FOH kontroll med at norsk luftrom ikke krenkes, eller at fly opererer i strid med internasjonal rett åpningen. Foto: TOM MELBY og krenker norske territorium. FOH fører ressurskontroll til havs gjennom Kystvaktens virke. Hovedkvarteret samarbeider bredt mot sivile aktører innenfor beredskapsarbeidet. FOH leder grensevakten og Hans Majestet Kongens Garde. Alle oppdragene hovedkvarteret løser blir koordinert gjennom det nye operasjonssenteret; kommandoplassen i fjellanlegget på Reitan. – Dette er selve hjertet i Forsvaret, derfor er vi veldig glade for at vi nå har fått et topp moderne operasjonssenter med teknologi og gode arbeidsforhold for personellet som gjør oss i best mulig stand til å løse våre forpliktelser, sier Brovold. Fornyingen av FOH innebærer også nye funksjonelle romløsninger, serverrom, trimrom, et nytt teknisk anlegg og andre oppgraderinger. Nettverksbasert. – Videreutviklingen av dette hovedkvarteret øker i omfang og får betydning når det nye operasjonssenteret nå tas i bruk. Det vil gi personellet vårt store utfordringer, men samtidig er det nå vi for alvor fortsetter på veien mot et nettverksba- sert forsvar. FOH skal ha en operativ lederfunksjon på dette området, sier Brovold. For hovedkvarteret som skal lede operasjoner, er selve fornyingsprosessen for å få hovedkvarteret tilpasset FOHs organisasjon på en fornuftig og hensiktsmessig måte, en komplisert operasjon i seg selv, ifølge sjefen. – Arbeidet foregår langt inne i fjellanlegget vårt, og vi ser stadig resultater. Disse «usynelige hjelperne» står ikke tilbake og kan sammenlignes med enhver fellesoperasjon hvor grundig planlegging er vesentlig. Samtidig som operasjonene går skal dette arbeidet synkroniseres mellom åtte-ti ulike firma, avdelinger og organisasjoner som i likhet med FOH har forskjellige kulturer, størrelser og fagfelt. Det er god intensitet i arbeidet, og vi gleder oss over den stadige utviklingen, sier Brovold. ■ Skribenten KJETIL EIDE er kommunikasjonsrådgiver i FOH FOH øver og fornyer seg Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) etablerte seg formelt i Bodø i august 2009. Fra august i år ble alle hovedkvarterets hovedfunksjoner samlet i anlegget på Reitan. Det betyr at om lag 300 personer nå utøver ledelse og kontroll med alle norske styrker i inn- og utland. FOH skal kunne lede styrkene våre i så vel fred som i krise og krig på operasjonelt nivå. For å kunne løse de operasjonelle oppgavene, som FOH er pålagt av Forsvarsjefen, må det nye hovedkvarteret evne å fornye seg og heve egen kompetanse gjennom nytenkning og innovasjon. Et av virkemiddelene i denne prosessen er gjennomføring av stabsøvelser, så vel internt som med andre underlagte taktiske ledelsesnivåer. «ØVELSE GRAM VISER AT VI ER I GOD DRIV» I november gjennomførte FOH stabsøvelsen Gram Øvelse Gram er en nasjonal krise- og episodehåndteringsøvelse. Den gjennomføres årlig, men med noe endret fokus og intensitet mellom de enkelte år. GRAM trener FOH i spennet fra lavintensitet til høyintensitet, fram mot overgang til kollektivt forsvar (artikkel V). I år var målsettingen å øve de operative prosesser (kjernevirksomhet og støtteprosesser) med fokus på ledelse, planlegging, tilretteleggelse og gjennomføring av operasjoner koordinert med strategisk og taktisk nivå i Forsvaret, samt andre statlige støttende eller støttede myndigheter. Samtidig fikk FOH hjelp fra Noble for å gjøre en vurdering av «startposisjonen» til FOH som et bidrag til å identifisere de områdene hovedkvarteret trenger å fokusere på for å nå sine ambisiøse målsettinger i forhold til utvikling, fornying om kompetanse. Sluttsituasjonen for et fullt operativt hovedkvarter på Reitan vil være at Sjef FOH evner å utøve relevant og effektiv fellesoperativ ledelse av tildelte styrker (i henhold til oppdrag). Videre skal hovedkvarterets ulike stabsledd evne å arbeide synkront mot felles mål gjennom de ulike operative prosesser i de nye fasilitetene som nå fortløpende blir tilgjengelige for personellet, og at hovedkvarteret får og vedlikeholder en felles situasjonsforståelse og har god informasjonsflyt internt og til eksterne enheter. Øvelse Gram har gitt oss mange gode saker å jobbe med fremover. Øvelsen viser at vi er i god driv med hovedkvarterets meget kompetente og motiverte personell. Samtidig viste øvelsen oss at gjennom kombinasjon av å få ta i bruk nye fasiliteter, fokus på de rette forbedringsområdene og jevnlig øving frem mot full operativ status vil vi nå våre ambisjoner og bli Forsvarets operative hjerte for våre styrker. MORTEN HAGA LUNDE GENERALMAJOR NESTKOMMANDERENDE VED FOH Foto: FOH 94 DESEMBER 2010 F F DESEMBER 2010 95 nyttig fra INI Forsvarets ■ Ca 800 ansatte ■ Lokalisert på over 60 steder i hele Norge, i tillegg til deltagelse i internasjonale oppdrag. ■ Leverer om lag 470 ulike tjenester på alle graderingsnivå 24 timer i døgnet ■ Opererer og har leveranseansvar innen en rekke tjenester. Eksempelvis: FKI, brukerstøtte, radio, sensor, samband- og data sikkerhet, krypto, alarmsentral, kurertjeneste, Loran C og drift av samfunnet Jan Mayen. informasjonsinfrastruktur www.mil.no/ini Du har kanskje ikke tenkt på det, men hele døgnet er det noen som sørger for at dine arbeidsverktøy fungerer som de skal. Har du for eksempel tenkt på hvem som legger til rette for at du skal kunne sende en e-post på FISBasis? Eller ta en telefon til styrkene våre i Afghanistan? Eller utveksle gradert informasjon på FISBasis H/NS? INI Operasjoner (INI OPS) er til for at du og resten av Forsvaret skal kunne gjøre en jobb, gjennom å levere tjenester, som for eksempel 96 DESEMBER 2010 F telefoni og nettverksdrift. I tillegg sørger avdelingen for å produsere og levere radarinformasjon fra luft- og sjødomenet, en leveranse som er en forutsetning for å sikre Forsvarets evne til å utøve suverenitetshevdelse. gjennom en omstillingsprosess. – Å vektlegge verdier vil gi resultat for organisasjonskulturen, og samtidig vil det ha en positiv effekt på leveransene våre, sier obersten. Viktige verdier. Som avdeling så man behovet for å ha en felles målsetning å samles rundt. Dette er bakgrunnen for visjonen «Vi er der – i forkant». Det skal gi alle ansatte noe å strekke seg etter – for på best mulig måte å kunne understøtte Forsvaret. – Det er en ambisiøs visjon. Jeg har tro på en verdibasert ledelse, der vi alle har noen felles grunnpilarer vi kan støtte oss på, sier oberst Sigurd Heier, sjef for INI OPS. Selv om verdifokus kanskje kan oppleves som utfordrende for personellet, spesielt i en omstillingsfase slik avdelingen nå er inne i, mener Heier at det er spesielt viktig å ha nettopp et slikt fokus Grunnleggende verdier. Vel vitende om at personellet og den kunnskap personellet sitter med, er avdelingens aller viktigste ressurs, vektlegger man å forsøke å bygge en god organisasjonskultur. INI OPS har tro på at det er viktig med noen felles kjerneverdier som ligger til grunn for arbeidet som utføres. – Medarbeiderne i avdelingen skal være rause mot hverandre, men også ovenfor deg som bruker og avdelinger INI OPS støtter. INI OPS skal være samskapende. Dette betyr at en god leveranse skapes gjennom samarbeid internt og ved samhandling med andre avdelinger, både i og utenfor Forsvaret. Sist, men ikke minst, må I og med at dette er en avdeling der det klatres i master som er flere hundre meter høye, opereres med systemer på flere tusen volt og utføres arbeid på radiolinjestasjoner på fjelltopper i all slags vær, kan man godt forstå hvorfor personellets sikkerhet er og blir det viktigste. det INI OPS gjør, det de står for og det som leveres, være troverdig, påpeker Heier. Tre løfter. I sammenheng med verdiene har man også utarbeidet tre løfter for organisasjonen: ■ Alle skal bidra til et godt og sikkert arbeidsmiljø ■ Avdelingen skal være ledende innen forbedringsarbeid ■ Det skal utøves et synlig og helhetlig lederskap. INI OPS har kommet langt i å innfri løftene og mener dette gir effekt i økt operativ evne for hele Forsvaret. – I løftene ligger det mye, men personellets sikkerhet er og blir det viktigste. Her har vi kommet langt, men vi må og skal stadig bli bedre, sier Heier. Der Forsvaret er, der er INI, skriver generalmajor Roar Sundseth. Alltid på jobb Dette året har gått fort, veldig fort. Når jeg ser tilbake på Forståelse. Fordi INI OPS er en avdeling som er etablert for å levere tjenester til andre, er det viktig at disse tjenestene er relevante i forhold til kundens behov. INI OPS har derfor rettet blikket mot kontinuerlig forbedring av interne arbeidsprosesser. – Ved å gjøre dette øker vi kvaliteten på den leveransen vi har til Forsvaret, enten det er til Forsvarets operative SIGURD HEIER, OBERST HENGER I: Ansatte i INI Operasjoner er på jobb hele døgnet for å sikre Forsvaret både data- og telefonlinjer. Foto: TROND HØYVIK 24 timer i døgnet henger noen både høyt og lavt for å sikre at Forsvaret er operativt. INI «JEG HAR TRO PÅ EN VERDIBASERT LEDELSE, DER VI ALLE HAR NOEN FELLES GRUNNPILARER» HØY INNSATS ∞ her & nå INI OPS hovedkvarter, våre styrker i Afghanistan, eller til Marinen, konstaterer Heier. Det vil for alle parter gi en økt forståelse av hvilke tjenester som skal leveres, til hvilken tid og til hvilken kvalitet. Vi vil da kunne understøtte Forsvaret på en mer optimalisert måte, slik at leveransene blir som forventet. Vi mener at denne forutsigbarheten vil gi enkeltindividene, både i INI OPS og i Forsvaret for øvrig, en økt trygghet i arbeidsdagen. Lederskap er en viktig faktor for at avdelingen skal være i stand til å levere best mulig. Lederne i INI OPS er de som skal gå foran som et godt eksempel. De må være troverdige i sine lederroller og de må ha et helhetlig fokus med forståelse for at alt det de gjør henger sammen. – Det er viktig at ledere på alle nivå i organisasjonen er i stand til å tenke på både enkeltindividet, kulturen, organisasjonen og systemene vi forholder oss til. Med felles visjon og kjerneverdier er jeg sikker på at vi fortsatt vil være en god og relevant avdeling, sier Heier. ■ hva vi har oppnådd, er jeg stolt av mine medarbeidere i Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). Fra de som gjør operativ tjeneste i Afghanistan til de som tar i mot post ved Forsvarets arkivadministrasjon har alle bidratt til økt operativ evne i Forsvaret. Mye tid og ressurser har i år gått med til den altomfattende organisasjonsutviklingsprosessen i INI. Samtidig har vi kontinuerlig levert til Forsvarets operasjoner hjemme og ute. Der Forsvaret er, der er INI. CIS TG har i år vært i og kommet hjem fra Tsjad og avdelingen er kontinuerlig tilstede i Afghanistan. INI bidrar også med enkeltpersonell til Forsvarets operasjoner i utlandet, det være seg som mentorer og instruktører for den Afghanske hæren, i de norske styrkebidragene eller som observatører for FN. De gjør alle en veldig viktig jobb for nasjonen, Forsvaret og INI. Det er ikke bare i utlandet at INI deltar i operasjoner. Syv dager i uken 24 timer i døgnet leverer INI operative kapasiteter i Norge innen blant annet ulike sjø- og luftradarsystemer og operative IKT-leveranser til Forsvarets operative hovedkvarter. For at vi fortsatt skal kunne gi Forsvaret gode operative leveranser er det viktig at vi får mulighet til å ta vare på kompetanse og utdanne personell. Jeg er imponert over det arbeidet som blir gjort ved Forsvarets ingeniørhøgskole. Dette arbeidet og de elevene som går der er viktige for den fremtidige utviklingen av INI og arbeidet med Nettverksbasert forsvar (NbF). «2011 KOMMER TIL Å BLI ET STREVSOMT, INNHOLDSRIKT OG SPENNENDE ÅR» NbF er et nøkkelbegrep for INI. En av grunnene for etableringen av INI er Forsvarets kontinuerlige utvikling mot et nettverksbasert forsvar. I 2010 har vi arbeidet med Forsvarssjefens plan for utviklingen av NbF. Strategien er nå på plass. INI styrer arbeidsgruppen for det videre arbeidet og jeg leder NbF-rådet. Dette vil bidra til at Forsvaret koordinert øker sin NbF-modenhet. 2011 kommer til å bli et strevsomt, innholdsrikt og spennende år. Vi skal gjøre ferdig organisasjonsutviklingsprosessen og sette en ny organisasjon fra 1. august. 25.–26. januar arrangerer vi sammen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet en cyberkonferanse i Oslo. Samtidig vil vi fortsatt levere til Forsvarets operasjoner og jobbe videre med utviklingen av NbF. Vi har en spennende tid foran oss, men først skal vi nå sette av tid til familie og venner, ta oss noen dager velfortjent ferie og slappe av. Jeg ønsker å sende en spesiell hilsen til de fra vår organisasjon som må være på post gjennom jule- og nyttårshelgen, det være seg i Afghanistan eller de andre stedene hvor Forsvaret opererer, uavhengig av «røde» dager i kalenderen. Jeg ønsker alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år Skribenten IDA ØSTBY jobber med interninformajon i INI OPS. ROAR SUNDSETH GENERALMAJOR SJEF INI F DESEMBER 2010 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1981 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Klasse A. Skrukork 1. Juri Filpisjärvi, Old-Brandy 218,4 m. 2. Rudolf Blodstrupmoen, Brandy Special 216,6 m. 3. Olivar O. Kleppevold, Koskenkorva 208,2 m. TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist Utgavesjef (Oslo, søndag) Inspirert av neste års VM-arrangement i Holmenkollen, arrangerte sportsjournalist Melvind Snerken søndag et internasjonalt flaskerenn på St. Hanshaugen i Oslo under ideelle vær- og føreforhold. smadret sin Courvoisier V.S.O.P. Fine Champagne i furuleggen, snaue halvmeteren over hodet på hoppmåleren fra Ringebu, hobbyjurist Sindre Pilten, som sto plassert ved bakkens kritiske punkt. Da så den etteranmeldte Emanuel Desperados' finske multelikør etter et luftig svev traff hobbyjuristen i skallen, ble deltakerne beordret to avsatser ned. 23 09 20 30 SVEIN ARSTAD 23 09 20 37 [email protected] Dramatisk hopprenn Det ble til sine tider vist god og til dels dristig hopping i skrukorkklassen. Her leder flyttsamen Juri Filpisjärvi, Karasjok. Han smelte til med et Old Brandy-svev på hele 14,5 meter i første omgang. Da den italienske parkeringsvakten på Piazza Colona i Roma, Rafael Pompadori, på startnummeret etterpå landet i buljongkjelen på kulen med sin kurvflettede Chianti Ruffino, bestemte arrangøren, sportsjournalist Melvind Snerken, seg for spretthopp med toppfart. Verst gikk dette ut over en av favorittene, den langveisfarende krafthopperen fra Kuwait, Sjeik Ben Redic Fy-Fazan, som TELEFON OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Journalist Klasse B. Alkoholfritt. 1. Gudleik Knotten, Peter Møllers Medisintran 198,9 m. 2. Nisse Dalberg, August Lindbloms sockerdrycka 198,4 m. 3. Enkefru Stengelføhn-GIad, Løytens Husholdningssaft 117,7 m. GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef Herr Bergsprekken farer med Bluff! I en Aarrekke haver herr Mysil Bergsprekken blevet berømmet for sine synske Ævner. Uttalige Gange er han af Medlemmer forespurt om bortkomne Gienstande mot Honorar, men aldrig haver nogen Gjenstand blevet gjenfundet paa Steder Herr Bergsprekken i sin Synskhed haver paavist. Saaledes var mine emaljerede Manchetcnapper for en Maaned siden ikke at finde. Disse bortkommede Cnapper blev forelagt den synske Mysil Bergsprekken, der opplysede at nevnte Cnappe var gjenglemt under en Reise og forefantes paa et navngitt Pensjonat i Mo i Rana. Paa Grundlag af disse Oplysninger afsendte Undertegnede et Brev til Pensjonatets Bestyrerinde, Fru Benjaminsen, med Forespørsel om de nevnte Cnapper forefandtes gjenglemt på Commoden i Rum nr. 7. Efter at have gaaet i Spænding i Tre Uger, kommer mit Brev tilbage HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: Militært: TELEFAKS: E-POST: 98 23 09 20 30 0510 2030 23 09 20 31 [email protected] [email protected] [email protected] DESEMBER 2010 F uaabnet, dog saaledes at Postvæsenet udenpaa Convoluten med Stempel haver tilføiet at nevnte Pensjonat ikke exsisterer i Mo i Rana. Heller Ikke forefandtes der nogen Pensjonatvertinde med Navnet Benjaminsen. Man sprøger sig uvilkaarligt: Haver Herr Mysil Bergsprekken synske Ævner, eller farer han med Bluff? Jeg legger denne Sag frem for Offentligheden da det nu ogsaa viser seg at Undertegnede Ikke haver foretaget nogen Reise til Mo i Rana. Hva skulde jeg forøvrigt i Mo i Rana at bestilde!! NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: E-POST: Nevnte Emaljerede Manchetcnapper er dessforuden forlængst gjendfundet I min egen Commodescuffe, længe før Undertegnede contaktede den synske Mysil Bergsprekken I angjeldende Sag! Høiagtelsesfuldt, Sindre Pilten, Hobbyjurist, Krokryggen Gamlehjem, Ringebu. PS. Hils Eders Hustru og cahrmente Børn! DS. Red. er ugift! Red. PS. Ja, dette haver jeg da faktisk latt mig fortelle! DS. Les bladet på www.fofo.no tappen- strek 77 89 60 30 0580 6030 906 25 318 [email protected] TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 60 30 [email protected] Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 35 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 [email protected] Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] Einar Gelius måtte ta sin prestekrage og forlate «kjerka». Årsak: flere kontrovoersielle saker, som å gi ut en sexbok, begrave en tidligere tippeligaklubb, vie et par i en telefonboks eller vrikke og riste med rumpa i et danseprogram på riksdekkende TV. Ingen kan beskylde Gelius for ikke å skape blest, og ingen kan beskylde Gelius for å ha en kirke med tomme benker. Mon tro hva som da skjer i Ottestad ved Hamar, for der har presten dristet seg til å invitere ti 10-åringer til våkenatt i den lokale «kjerka». Det betyr at foreldrene MÅ komme dagen etter – med gudstjeneste og to dåp. Kanskje biskop Solveig Fiske kommer på besøk julaften også – om det er et ledig sete da? (laap) Neste nummer: 26. januar
© Copyright 2024