PP Villsvin Årsmøte ØU - Utmarksavdelingen Akershus og Østfold
Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua • Mindre hjortelus høsten 2007 enn hø høsten 2006 • Få registreringer av hå hårlø rløse elger under jakta • • • 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det få få tilbakemeldinger så så langt. Usikre på på utviklingen videre utover vinteren Årsaken til mindre hjortelusflue i år enn i fjor er usikkert. Helt andre klimaforhold hø høsten og vinteren 07 så så langt enn i 06/07 Status for hjortelusflua Villsvin • Biologi • Jakt • Status og utfordriger i Østfold i dag Villsvinets biologi • En sky art med god hørsel og luktesans • To egenskaper skiller dem fra annet vilt – Purkene danner flokker med en lederpurke – Villsvinene er generalister, de er altetere og dermed svæ svært tilpassningsdyktige til ulike livsmiljø livsmiljøer. • Normalt er 9090-95% av fø føden vegetabilsk • I tillegg har de svært høy reproduksjon Villsvinets biologi • Stort leveområde – Kjerneområ Kjerneområde fra 20002000-6000 dekar – Leveområ Leveområde fra 70007000-20 000 dekar, helt opp til 100 000 dekar. Avhenger av kjø kjønn og beite • Aktive fra 6 timer til hele døgnet, avhengig av beite • Beveger seg fra 1-16 km i aktivitetsperioden Villsvinets biologi • Villsvinet blir kjø kjønnsmodent ved ca 10 mnd • • alder, ved ca 55 kg levende vekt Man regner at en purke produsere ca 3 levende grisunger pr. år. Under veldig gunstige forhold kan de produsere langt mer. Dette gir en reproduksjonsrate på på ca. 3% i Sø SørSverige, dette tilsvarer en dobling av bestanden ca hvert 6 år. Villsvinets biologi • Når villsvinene blir kjønnsmodne jages galtene ut av flokken og purkene blir. • Galtene: – – – – danner da ofte mindre grupper blir i områ området frem til brunsten jages da ut av områ området av stø større galter kan da vandre langt, til områ områder med få få eller ingen villsvin, for så så å komme tilbake Villsvinets biologi • Purkeflokken har normalt et mor datter • • • • • slektskap Brunsten i flokken er synkronisert slik at de griser samtidig Brunsten er normalt i perioden septemberseptemberjanuar og grisingen i perioden februarfebruar-mai Purkene er drektige i 120 dager Purkene tar seg av ungene samlet og opptrer som flokk Dersom purka dø dør, stø støtes ungene ut av flokken Villsvinets biologi • Bestandsvekst i Sverige – I 1980 var det ønskelig å utrydde villsvinene, med unntak av på på Tullgarn og Mörkö rkö – I 1988 bestemte man at villsvin skulle tilhø tilhøre den svenske faunaen – Siden 1990 har populasjonen fordoblet seg væ vært 55-6 år – I dag antar man at det er mellom 50 000 og 100 000 villsvin i Sverige. – I 1999 ble det skutt ca 5 000 villsvin i Sverige, men det i 2005 ble felt nesten 25 000 – I 2010 kan man kanskje felle 100 000 Villsvinets biologi • Skader – I Sverige lite skader regionalt, men store skader lokalt – Svæ Svært glad i erter, mais og melkmoden åker, i tillegg poteter og andre grø grønnsaker – Spiser også også gras, lauv og det den finner i jorda – Gjø Gjør normalt lite skade på på skog, roter mye Jakt på Villsvin • 2 hovedformer – Posteringsjakt – Drev • Posteringsjakt – Benyttes ofte sammen med fôrstasjoner – Gir god tid til å felle riktig dyr og sikre skudd • Drev – Ofte med stø støtende hunder og folk – Stort tempo, raske skudd – Vanskelig å bedø bedømme hvilket dyr som bø bør felles, økende fare for skadeskyting Jakt på Villsvin • Skadet villsvin – Ettersø Ettersøk er krevende – Kan væ være aggressiv og angripe fra bakhold når det er skadd – Kan gå gå svæ svært langt – Mange foretrekker kortholdsvå kortholdsvåpen for raske skudd Status i Østfold – Norge • Det er åpent for jakt hele året, med grunneier sin tillatelse • Uønsket art av Direktoratet for Naturforvaltning • Villsvin regnes som storvilt • Skutt 10-12 villsvin i Aremark i 2007 • Presset fra Sverige øker, hvor populasjon stadig øker Utfordringer med Villsvin • Ønsker man arten lokalt? Regionalt? • Samarbeid mellom grunneiere over store nok arealer • Oversikt over utviklingen? Sett Villsvin? • Lære arten å kjenne?
© Copyright 2024