TombbandeT - Tomb jordbruksskole
nr 4, desember 2012 | 59. årgang Tombbandet www.tomb.no stadig bedre å være ku 1 bygg reis deg | side 6 gårdsdrifta på tomb | side 4 Gi en gave – se vedlagte giro! Utgiver: Ansvarlig redaktør: Redaktør: Medarbeidere: Tlf: Fax: E-post: Internett: Gavekontonr.: Grafisk design og trykk: Forsidefoto: TOMB, 1640 RÅDE Astrid Langmoen Olsen Kari Mette Sundby Tor Arne Hustvedt Einar Østmo Hanne Tangen Steinar Bernes Heidi Østby Kate Hofsøy 69 28 30 00 69 28 30 06 [email protected] www.tomb.no 30001484857 Østfold Trykkeri AS Therese Ringkilen Stoff til Tomb-bandet sendes [email protected] Tomb-bandet utgis fire ganger i året. Forenklet utgave kommer vår og høst. Neste nr. kommer i mars. Kjære Tomb-venner høstmørket kommer krypende, gatelampene lyser dagen lang, og skydekket legger Når seg helt ned mot nesetippen – ja da kan det føles tungt for både elever og stab. Siste torsdagen i november lyste peisestua av juleverksted ettermiddag og kveld. Her var det mulig å lage julepresang til mamma og julekort til bestemor. Skolens ad hock-kor bidro med flerstemt julesang, og det var aktivitet og latter, pepperkaker og gløgg. Elever strømmet til! Lys i høstmørket Midt i høstmørket blir lyset tydelig. Vi forbereder lysfest for ham som sa om seg selv: Jeg er verdens lys. Han ga seg selv for at vi skulle gå fri. Nådens vesen er at den er gratis. Det stilles ingen krav, ingen betingelse om å være kjekk og grei, ingen skjult forventing om gjenytelser. I glede over alt vi har fått, gir vi gjerne noe videre; en førjulskveld på internatet, et smil på veien, en hyggelig oppmuntring, en god samtale… Utfordringer Utfordringene for private skoler har ikke blitt mindre de siste årene. På den ene siden kjemper vi stadig med Utdanningsdirektorat og Kunnskapsdepartement om tolkning av rammer, både i forhold til økonomi og skoledrift. På den annen side møter vi ungdom fra et pluralistisk samfunn hvor grenser er vage, og det er opp til hver enkelt å være sin egen lykkes smed. 2 Jeg har tro på det vi bruker tid og krefter på her på Tomb. Vi skal fortsette å gi god utdannelse, være fagfokuserte, fortsette å oppmuntre elever til å yte sitt beste, fortsette å lytte til alle som sliter, fortsette å sette grenser og fortsette å le sammen! Hilsen På Tomb er vi heldige; vi kan fritt fortelle om Ham med betingelsesløs kjærlighet. Astrid Langmoen Olsen – rektor Tombbandet | nr 4, desember 2012 Andakt O helga natt I dette nummeret: Gårdsdrifta på tomb s. 4 Bygg reis deg s. 6 Dyrevelferd på timeplanen s. 8 Katrering - eksklusiv undervisning s. 10 Om antistoffhøner og eggplukking s. 12 På stille retreat 24 motorsager s. 14 Vise elevane s. 16 Snakk landbruksnæringa opp s. 18 Samtale med alle nye elever s. 20 ”Folk, fall nu neder, och hälsa glatt din frihet” – oppfordringen til å tilbe han som har gitt oss friheten, er et perspektiv som ofte forsvinner. Etter at gjeterne fikk være med den aller første julenatt, står det følgende i juleevangeliet; de lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. Endelig kom advent s. 21 Tomb Fagskole til Jæren s. 22 Toralf slutter s. 24 TIP-klassen oppsøkte bilskrot s. 26 Tomb på agroteknikk s. 28 Derfor; takk for at ”hoppets stråle går igenom världen, och ljuset skimrar över land och hav”. Velsignet jul! Historietimen s. 30 Jubilantstevner 2012 s. 32 PPU-studenter s. 34 Ny på Tomb s. 34 I alle år har ”O helga natt” vært min julesalme. Det er flott å høre den kjente versjonen av Jussi Bjørling, men hvem som helst kan synge den - jeg blir like berørt - og rørt hver gang. Den sier meg noe om Frelseren som kom i jula, ”då Gudamänskan till jorden steg ned”, og hvilken mektig Gud vi har. O helga natt O helga natt, o helga stund för världen, då Gudamänskan till jorden steg ned! För att försona världens brott och synder, för oss han dödens smärta led. Och hoppets stråle går igenom världen, och ljuset skimrar över land och hav. Folk, fall nu neder, och hälsa glatt din frihet. O helga natt, du frälsning åt oss gav. O helga natt, du frälsning åt oss gav. Ty frälsar’n krossat våra tunga bojor. Vår jord är fri, himlen öppen nu är Uti din slav du ser en älskad broder, och se, din ovän blir dig kär. Från himlen bragte frälsaren oss friden, för oss han nedsteg i sin stilla grav. Sølvi Sannerhaugen - kokke O helga natt «O helga natt» (fransk originaltittel «Minuit, Chrétiens») er opprinnelig en fransk julesang fra 1800-tallet. På engelsk heter sangen «O Holy Night». Den svenske teksten er skrevet av Augustin Kock. www.tomb.no Tombbandet | nr 4, desember 2012 3 Så var det senhøsten igjen, og i år som i fjor har vi unngått høsttørken. Det har vært jamt og trutt med nedbør her, som mange andre steder i landet. Vi har jo egen målestasjon på Tomb, og fra april til og med oktober kom det 840 mm. Og som en av elevene sa; det er jo nesten 1 meter…! Gårdsdrifta Avlingen Byggavlingen ble bra, ca. 650 kg pr. da. All halmen fra avlingen ble pressa - det trengs mye halm på Tomb. Avlingsgjennomsnittet på havre og vårhvete ble ca. 550 kg pr. da. Vanninnholdet varierte fra 16-26 prosent under tresking. Da er det fint å ha tørke som fungerer, og takk til tidligere kollegaer Øyvind Kopperud og Knut J. Solberg som stiller opp når kriser kommer. Gras- og høyavlingene ble veldig bra i sommer. Det ble tre bra slåtter med god kvalitet. To gode høyavlinger ble også berget. Til sammen ble det 120 økoballer til sauen og 100 ensilasjeballer til hesten. Fint å ha tørke til høyet. Ca. 60 tonn ble kjørt inn. Halvparten går til internt bruk, resten til salg. Mye nedbør en utfordring for elevøvelser Elevøvelsene i høst har vært spennende opplegg både for Hans Alvim som som koordinerer praksisplanen og vi som gjennomfører den i praksis. Tresking stod på timeplanen 14 dager i september, men ute regnet og regnet det. Elevparti etter elevparti møtte opp, men det regnet hele tiden. Plan B og C måtte tre inn; vi smurte treskeren og forklarte om slager´n på gamle Clasen mange ganger. Noe økologisk Vi har 120 daa økologisk; 80 daa er pløyd i høst, mens resten er eng på tredje året. Fint å ha gammel eng til elevpløying utover høsten. 4 Tombbandet | nr 4, desember 2012 på tomb Beiteslipp for kua til våren I fjøset er det godt å være, også for kua. Vi har i høst skjært i betong og tilrettelagt for beiteslipp som er lovpålagt fra neste år. En del nødvendige endringer er derfor gjort av hensyn til utgang og beite arealer. Det har blitt laget ei dør på vestsiden av fjøsbygget, dvs. mot alléen, og et lite område ned mot beitet skal også asfalteres . Etter en del vurderinger er det bestemt at vi går for en ny melke robot. Den nye flyttes litt i forhold til den opprinnelige plasseringen, og vi håper at dette blir bra. Etter en helhetsvurdering og prisdiskusjon landet vi igjen på DeLaval. Maskinparken har også blitt et år eldre. Treskerne er små for rasjonell drift, men fine til øvelser, og vekta er tilpasset fuktige høster. Ellers er en kombinert rundballepresse på ønskelista. AK maskiner Sarpsborg har lånt oss Tekst: Olav Røyneberg Therese Ringkilen, student i årets fagskole, gleder seg over at alle kuer skal ut på beite til våren. en flott Case 140 hk til disposisjon i høst, og vi takker så mye for det. En Kramer Allrad hjullaster, 6 tonns med teleskop, registret som traktor (på grunn av elevkjøring), er innkjøpt. Denne blir veldig nyttig for oss i fjøset og drifta ellers. Og er det noen der ute i den store verden som virkelig ønsker seg en skogsrigget Renault og\eller en maka løs Volvo BM 650 traktorgraver - som går mest på bakhjula - (de av dere som er under 45 husker disse sikkert med tårer i øynene), så er det bare å ta kontakt! www.tomb.no Våronna ble todelt i år; tidlig og sent i mai. I mellomtiden kom det en «skvett» med regn. Med lite tropevarme ble det sein modning på kornet, og det ble en del turer nedi åkeren, utålmodige som vi er. 5 toaletter og kontor. Resten av arealet er uisolert og skal brukes som øvingsrom for snekker øvinger og lagerplass. Det blir også lagerplass på ca. 160 kvm i kjelleren. I andre etasje, over verkstedrommet, skal det bli oppholdsrom. Reisverk skjæres på egen sag Når grunnarbeidet er ferdig, tar vi selv over arbeidet, og i løpet av vinteren skal det hogges tømmer til reisverk som skal skjæres på vår egen Kara-sag. Byggfag klassen vil starte snekkerjobben for fullt neste høst. Her pumpes det betong. Reis deg Tidligere i år stod den gamle sagbygningen på Tomb i full fyr, men det var ingen dramatikk. For planene lå allerede klare for hva som skulle komme på tomten; en byggfaghall med lagerplass til flere behov. Grunnarbeider ferdig I skrivende stund er grunnarbeidene snart ferdige. I våres gjorde elevene stor innsats med rydding i tomta etter brannen. Litt skrot måtte kjøres vekk, og de fikk også prøve seg med gravemaskin. Vi startet opp for fullt etter høstferien med utgraving til kjeller. Til grunnarbeid og støping har eksterne firma vært innleid. Senere tar byggfag selv over. Firmaet Eivind Engseth har jobben med graving og pukking, mens Knut Henriksen står for betong arbeidene. Svein Oven skal gjøre rørleggerarbeidet. Alle firmaene er lokale, og vi har fått til en avtale der elevene på byggfag kan få være med å jobbe litt når det passer inn i fagplanene. Dette er verdifull praksis for elevene som også får nyttig erfaring fra en byggplass og hvordan den fungerer. 560 kvm Grunnflaten på bygget blir 560 kvm. 90 kvm blir isolert øvingsrom, og det blir garderobe med 6 Tombbandet | nr 4, desember 2012 Rune Halvorsen ser fram til at Annonse Tomb byggfag endelig skal fåbladet egne lokaler. Tømrerelevene gleder seg til endelig å komme inn i nytt bygg. Nå holder de midlertidig til i bussgarasjen etter at bilfagklassen er tilbake på Tomb etter en periode i leide lokaler i Rygge. Verkstedlokalet har i denne perioden vært ominnredet til byggfag. Det er med andre ord trangt om plassen for de praktiske øvingene på Tomb. Bilfag har det også trangt i sine lokaler, så det jobbes også for å kunne utvide verkstedarealene for bilfag på sikt. Tekst og foto: Knut Huseby FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift Annonse Tomb bladet -Din leverandør av landbruksemballasje AB Landbruk 1739 Borgenhaugen www.ablandbruk.no 69137502 www.tomb.no BYGG John-Vegard Andersen i Vg2 byggteknikk synes det er mye å lære underveis i byggeperioden. Her på plass i den fremtidige kjelleren. FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift 7 Har du sett bogsår hos gris? Forhåpentligvis ikke. Bogsår som kan sammen lignes med liggesår hos mennesker, er blitt et økende dyrevelferdsproblem i dagens svineproduksjon. Temaet er derfor svært aktuelt i under visningen på Tomb som både er produsent og utdanner nye rekrutter til næringen. Tekst: Else Marie Villadsen, grisehuset Anders Nicolai Uvaag, Eidberg og Erling Reinfjord, Eidsberg, i landbruksklassen 3A, holdvurderer ei purke. Forebygging av bogsår Bogsår oppstår ofte i løpet av die perioden når purkene ligger mye, og trykket på skuldrene blir så stort at blodsirkulasjonen forstyrres. Det er nå satt et mål om å redusere forekomsten til et minimum, og det skal skje ved at hver enkelt produsent, i tillegg til næringen som helhet, skal ha et spesielt fokus på problemet. Hvordan forebygge? Hvordan behandle? Etikk og bogsår? Dette er noen få av problemstillingene som har gitt mange gode diskusjoner under temaet dyrevelferd og bogsår. Men det har ikke bare vært diskusjoner, elevene har også vært med på praktiske øvelser i grisehuset. Dyrevelferd på timeplanen Tomb har en kombinert griseproduksjon. Det vil si at vi produserer slaktegrisen vår selv fra egne purker. Vi har 27 årspurker som produserer ca. 750 smågris. Vi fôrer opp omtrent 550 av dem selv til slakt, mens resten selges som smågris når de veier rundt 25 kg. På Tomb produseres edelgris som er en blanding av 3 tre ulike raser; Landsvin, Yorkshire og Duroc. 8 Tombbandet | nr 4, desember 2012 Elevene med på å holdvurdere Før grising er elevene med på å holdvurdere alle purkene. Det samme gjøres i løpet av dieperioden og etter avvenning. Holdet, det vil si om purka er tykk, tynn eller normal, har en klar sammenheng med forekomsten av bogsår. Den høye melkeproduksjonen purkene har i dieperioden, kan forårsake vektreduksjon. Derfor må de fôres så de er i riktig hold før de griser, men en må også tilpasse fôringen underveis for å forebygge at de taper for mye vekt. Hvordan vurderer vi så hold? Jo, det skjer rett og slett ved fysisk å undersøke purka. For å vurdere hvilket hold dyret er i, er det bestemte steder en skal kjenne på. De fleste purkene tar denne vurderingen som litt ekstra kos, mens noen syns det kan være litt strevsomt med all knaingen. Forebyggende arbeid virker I tillegg til at elevene holdvurderer purkene, ser de også etter tegn til bogsår. En kan vurdere bogsår etter en skala fra 1-4, der grad 4 er skader helt inn til knokkel vevet. Grad 1 er den mildeste formen med små skader i overhuden. Så langt i høst har elevene kun funnet et par purker med grad 1, og ellers har resten ikke hatt tegn til bogsår. Det er vi fornøyde med og kan på den måten også se at forebyggende arbeid virker. Nå håper vi at fokuset på bogsårproblematikken s pres videre i næringen via elevene. Marius Kristian Hotvedt, Sem, også landbruks klassen, ser etter om det kan være tegn til bogsår. www.tomb.no Om grisehuset på Tomb 9 Kastrering eksklusiv undervisning Å få oppleve en operasjon i klasserommet ble for mange en interessant opplevelse. Jentene (kun jenter i årets hesteklasse) som til daglig håndterer hest, tåler godt et inngrep, men det kan hende det var verre med noen av gutta som var tilstede. Teoretisk gjennomgang før operasjonen Før operasjonen fikk elevene en teoretisk gjennomgang av hva kastrering er, hva det innebærer og hvordan inngrepet gjennomføres. Deretter forflyttet de seg til stallens praksisklasserom som er innredet for veterinærbesøk. 10 Tombbandet | nr 4, desember 2012 To år gamle Viggo fikk så en ”likeglad-sprøyte” før han ble lagt i narkose. Deretter ble pungen åpnet og testiklene fjernet,i motsetning til inngrep på okser hvor bare sæd strengen blir knust. På hester fjernes alltid testiklene. Elevene fikk også være med på en liten dissekering før de til slutt overvar oppvåkingen. - Spennende og faglig interessante timer, var kommentarene fra elevene. Mosjon etter operasjonen viktig Det er en stor utfordring når inngrepet skjer i et stallmiljø, for dette er jo ikke en sykestue med et sterilt miljø. Det som er så viktig ved kastrering, er at såret får gro innenfra og ut. Sårvæsken må få renne ut, og derfor må hesteeier passe på mosjon av hesten mange og korte ganger i løpet av de neste døgnene – om lag en ukes tid. De mest kritiske er mellom tredje og sjette døgn. Hingst en mye større utfordring enn vallak og hoppe Å kastrere hingst til vallak er veldig vanlig. Få ønsker å ha en hingst med de utfordringene det medfører. Med den mengdemannlige hormoner en hingst produserer, kan den være vanskelig å håndtere og voldsomt egenrådig. Dr Lala, veterinær og rektor på landbruksskolen Tombontsoa, Madagaskar, syntes det var interessant å få være med på en ”norsk” kastrering. Her i samtale med veterinær Nina Flåskjer. Hold av hingst på beite er et større ansvar enn vallak eller hoppe og har også et strengere lovverk. En hingst har instinkter på å forsvare flokken sin i forhold til inntrengere. Mens hoppa ofte bruker bakbeina som forsvar, bruker hingsten forbeina. Dette er i seg selv en utfordring – ja, kan være rett og slett farlig. Ved å få vekk produksjonen av mannlige hormoner blir hesten mye enklere å håndtere, den blir jevn og stabil. Veterinær Yngve Flåskjer fortalte underveis om inngrepet han utførte. fortalte om utfordringer i et annet klima, både når det gjelder fluer og varme. Valg av tidspunkt viktig Det var ikke tilfeldig at Jørgen Kvarme, stallmester og faglærer, valgte akkurat dette tidspunktet for kastrering. - Vi ønsker at hingsten er rundt to år slik at den kroppslig har utviklet seg mest mulig. Samtidig er det liten flueplage vår og senhøstes, bemerker han, - det er så mye lettere å holde såret rent på denne årstida. Med på kastreringen var også NrK Østfold, som laget en liten filmsnutt for distriktssendingen, og besøkende fra Bastøy landsfengsel som selv har et stallmiljø for de innsatte. Flere tilskuere denne dagen Interessant undervisning ble det også for dr. Rasoloson Lala Hajanirina, rektor på den gassiske jordbruksskolen Tombontsoa, som var på besøk. Han er selv veterinær og Viggo snart vallak også i hodet Vallaken Viggo var i god form etter kort tid, og hadde ingen fysiske plager i etterkant. Det tar imidlertid noen måneder før hormonene er ute av kroppen – at han blir vallak i hodet, men det siger sakte på. www.tomb.no Vg2 heste- og hovslagerklassen hadde i november et par eksklusive skoletimer da veterinærene Yngve og Nina Flåskjer utførte kastrering i skolestallen på en 2-årig hingst. Før Viggo våknet opp etter narkosen, fikk han også trukket to ulvetenner. 11 Anne og Marie i Vg2 forteller fra sin hverdag blant høns Om antistoffhøner og eggplukking I helger og ferier er det høner som gjelder for oss! Når vi ikke er på Tomb, er vi som oftest å finne i hønsehuset til Ole Egge på Moer gård i Ås hvor det er mye spennende som foregår. Her er det nemlig to forskjellige eggproduksjoner. I tillegg til omlag 24 000 vanlige verpende høner, er det også 500 - 1000 såkalte antistoffhøner. Daglige rutiner Vi starter dagen med å gå en runde i hønsehuset. Her ser vi etter skinnegg, egg uten skall, som veldig ofte sprekker og skitner til mange andre egg. Vi sjekker deretter at hønene har vann og fôr, samtidig som vi ser etter at hønene har det bra og ikke er døde eller skadet. Fakta Hønsehuset som stod ferdig i 2011, består av to etasjer og har miljøinnredning. Hønene står i bur, men har god plass med både vaglepinne, sandbad og verpekasse. Fakta Konsesjonsgrensa i Norge er på 7 500 høner. På Moer gård hadde de mange flere høner før denne grensa ble satt og har derfor anledning til å drive så stort som de gjør i dag. 12 Marie Isetorp Trandem fra Vestby med en antistoffhøne på armen. Tombbandet | nr 4, desember 2012 Antistoffegg Når vi har tatt runden, samler vi inn ”antistoffegg”. Disse eggene plukker vi for hånd og setter i rammer. Vi merker hvert enkelt egg med type antistoff og dato. Deretter må vi fylle ut skjema med antall egg og dato. Dersom vi har kastet noen egg, må dette også noteres, i tillegg til vår underskrift. Her er det viktig å ikke gjøre feil! Har vi mistanke om at vi kan ha forvekslet noen egg, må vi kaste alle vi er i tvil om. Når vi er ferdig med dette, går vi ut i eggrommet, der vi plukker de vanlige eggene. Nesten alt skjer automatisk, og alt vi gjør er å sortere ut møkkete, knuste og store egg. De møkkete eggene blir vasket og kommer ut igjen tørre og rene. Så blir eggene satt i rammer som blir stabla i en høyde på seks og seks. Stablene setter vi på paller og kjøres ut på kjølerommet. Hver dag løfter vi nesten 1,5 tonn egg! Antistoff til det internasjonale diagnostiske miljøet Antistoffeggene blir kjørt opp til laboratoriet på gården der de knekkes og eggeplomma skilles ut. Antistoffet ligger i eggeplommen. Dette blir skilt ut og lages til medisiner, blant annet graviditetstester og nyretester. De fleste som lager antistoffer rundt om i verden, bruker pattedyr. Dette er enten kanin, sau eller geit. For å få ut antistoffet på et pattedyr, er det vanlig at dyret blir tappet helt for blod. Dyret blir derfor bare brukt én gang. Høna trenger ikke å dø, og dessuten er antistoffene bedre! En høne som produserer antistoffer, tilsvarer 1 sau, eller 20 kaniner. Tekst og foto:Anne Hjørnegård Bjerke og Marie Isetorp Trandem Anne Hjørnegård Bjerke fra Ås merker hvert enkelt antistoffegg. Om den norske høna og antistoff Norske høner er sannsynleg best i verda når det gjeld dyrehelse. I Noreg kan me trygt ete blaut kokte egg utan å tenke på til dømes zoonosar (sjukdom som smittar mellom dyr og menneske) som salmonella. Dei norske egga er haldbare mykje lenger enn den datoen som EU har bestemt skal stå på eggekartongane. I utlandet får hønene mange vaksiner. Den heilt unike norske dyrehelsa gjer det mogleg for immunsystemet til den norske høna å ha eit overskot til å produsere gode antistoff. Dette kan utnyttast kommersielt. Høner frå høgkostlandet Noreg kan difor levere antistoff til graviditetstestar til lågkostlandet Kina, test for senking (legekontor), allergitestar, test av prostatakreft, test av nyrefunksjonen på sjukehus i Sverige, måling av jern mangel eller ikkje, osv. Eller for å seie det på ein annan måte: Det er berre å kome med eit bestemt antigen – så gjer antistoffhønene resten! www.tomb.no Fra hønsehuset til Ole Egge på Moer gård i Ås hvor Anne og Marie jobber. For meir info v/Norwegian Antibodies AS (www.antibodies.no) Per Håvar Moe Nevland Husdyrlærar 13 Også litt tid til stillheit. Frå venstre: Åse Reistad, Pernille Guldbrandsen, Kristoffer Skjerve og Aleksander Skjauff. På stille retreat med Engas jerte e levar Pernille Gulbra ; Daniel Fon n ndsen frå agr Aluwini og onomk lassen 3A. 24 motorsager Skogpleie på retreatsenteret Lia Gård Klasse 3A lagde masse støy i skogen rundt Lia Gård, retreat-senter, i Koppang ei veke i slutten av oktober. Det har seg nemlig slik at Lia retta ein forespørsel til Tomb om hjelp til tynning og ungskogpleie. Etter grundig overveielse fant vi ut at det var praktisk mogeleg å få det til, og starta deretter planlegginga. Å engasjere nesten 30 elevar i fem dagar, langt frå eigne lokale, har sine utfordringar både med tanke på undervisning, sysselsetting og det daglege vedlikehaldet av utstyr. Kva med lærer-ressursar og sviktande utstyr? Spørsmåla var mange, men vi reiste av garde med freidig mot. Mandag vart reisedag med to fagbesøk på Graminor og Glommen Skog. 14 Tombbandet | nr 4, desember 2012 Ro og tid for ettertanke På Lia vart vi møtt med åpne armar av familien Bø som driv senteret. I tillegg til koselig innkvartering og nydelig mat, stilte dei med eit fantastisk vintervær. Eit par kveldar lagde dei program for oss i den fine kyrkja som er bygd der og i ljorestova. Her vart det både åndelig føde med stillheit og tid for ettertanke og gode grillpølser med tilbehør. Arbeidsvillige elevar Utfordringa til elevane var kanskje litt i overkant: Dei fekk ansvaret for alt utstyret vi skulle ha med oss. Ein stor skaphengar måtte til for å romme sager, verktøy, hoggerbelter, sæler, bensin-/oljekanner og det øvrige utstyret. Denne uka vart det ei bratt læringskurve både i arbeidet med motorsag, ryddesag og vedmaskin. Stihl-sagene trivdes dårlig i vinter været, og vi måtte improvisere for å halde sysselsettinga oppe. Haugen med tømmer vaks for kvar dag, vedhaugen likeså! Takka vere arbeidsvillige elevar med spreke Husqvarnasager. Vi drog heim på fredag med ein god kjensle av å ha gjort ein nyttig innsats og mette av inntrykk frå ei spanande veke på ein flott plass i Rendalens villmark. Tekst og foto: Lars Olav Freim Bruk Tomb-bandet som din annonsekanal Noe å selge? www.tomb.no Med mange motorsager og stor arbeidskapasitet vart det tynna mykje skog. Frå venstre: Marius Kr Hotvedt, Henrik Røraas og Erlend Bjørnhjell. Benytt en unik mulighet til å nå et landsdekkende marked - abonnenter over hele landet! Ta kontakt! Telefon: 69 28 30 00 eller e-post: [email protected] 15 Frå ein elevlogg: «På denne turen fikk vi minner for livet. I tillegg til at vi lærte og opplevde nye ting, kom vi nærmere hverandre. breidda i norsk husdyrhald Omlag 85 gardar i Noreg driv med oppdrett av tam hjort. I Kongsberg fekk elevane ei orientering om hjorteoppdrett som aktuell næringsveg i landbruket. Det var eiga slakteri på garden. Elevane fekk nærkontakt med oppdrettshjorten. Fokus på avl Vg3-turen hadde fokuset på avl (seminstasjonen til Geno på Stange, fenotypetestingsstasjonen til Geno i Øyer, Tyr sin fenotypetestingsstasjon, NSG semin og Norsvin). I tillegg var vi på besøk hjå ein minkprodusent, mjølke-, smør-, og pultostprodusent med båsfjøs og ein rappkjefta kjøtfeprodusent (husbonden på Radio Norge). Lukte, smake, lytte, sjå og gjere Besøksmål i Vg2 var Tine-meieri, nav i purkering, smågrisprodusent, samdrift m/Lely-robot, spinneri, hjort, kjøtproduksjon på aberdeen angus og highland cattle, ridesenter, mohairgeiter, stølsdrift geiter inkl. ysting og støl ku + overnatting på Bjåen gard. Folkefesten Dyrsku`n i Seljord var ôg ein del av programmet. Det er viktig å ta alle sansar i bruk for best mogleg læring. Lukt og smak (mat!), lyd og synsinntrykk. Ikkje minst er slagordet til John Dewey «learning by doing» viktig. Å vere med på det praktiske fjøsstellet til 2 besetningar var viktig. Mange elevar lærer jo best ved å bruke hender og/eller kroppen (taktil/kinestetisk læringsstil). 16 Mjølkespann i dagleg bruk. Tombbandet | nr 4, desember 2012 Tekst: Per Håvar Moe Nevland - lærar Foto: Mathilde Espelid Aasen, Henriette Mikkelsen, Mari Myksvoll og Kaja Galgeholt » Med Gaustadtoppen i bakgrunnen Me besøkte og navet til Nøffen purkering AS, eit kjempehus på 450 purker. Jobben i navet er inseminering og drektigheitsundersøking (ultralyd). Grising foregår i satelittar som betaler purkeleige til navet. Same familien driv Kurompa samdrift med Lely-robot. Hjå ein s tor småg risprodu med ove s e nt r 100 pu rker (tilnærma konsesjo nsbesetn ing). Som ein del av undervisninga har Vg2 og Vg3 i emnet «husdyr» vore på husdyrturar i haust. I tillegg til det sosiale, var målet å sjå breidda i norsk husdyrhald. Framleis namn på kyrne Frå ein kustøl nedanfor Gaustadtoppen. Det er viktig å vere klar over at mange framleis har namn på kyrne sine (sjå bilete), og besetningar på 10 kyr som her ikkje er uvanleg. Det blir hevda at små besetningar kan ha vel så god timeløn. Her åt me óg rømmegraut. På turen var me innom to geitestølar. Begge stader var elevane med på kveldsstellet og fekk oppleve ysting. På Haukelifjell mjølka elevane fyrst alle geitene før dei utover kvelden fekk oppleve ysting av brun geitost – og ikkje minst lukte og smake. Geitebonden selde ost for kr 700 000,- i løpet av sommarsesongen, dvs. kr 10 000 pr. dag! www.tomb.no Vise elevane Bjåen var et kjempefint sted å sove, med fine leiligheter og mye pen natur. Jeg kommer aldri til å glemme det. 17 snakk landbruksnæringa opp Politiske utfordringer Her møtte han engasjerte elever som lyttet godt etter da han snakket om verdens stigende matvarepriser og sammen hengen med store politiske omveltninger, om beredskapslager på korn, tollvern og utfordringer rundt matsikkerhet og globale matforsyninger. lene er en o k s s k u r b r u - Nat lattform, p s g in r æ l k fantastis ens dere er m n e t e h ig l u bruk m m som u d e V d l o v s g her, sa Sla lv med e s g e s t ø r b stadig av på Tomb. n e id t a r f r e muntre minn , kjøpte r e v o r a v t e r Da skoleå alte den k g o v l a k e s k han en o er hans tt e – d n u l s n Kristia omi. lærer i økon 18 Tombbandet | nr 4, desember 2012 – Tomb har også kristne verdier som et tillegg på timeplanen, og den verdidimensjonen synes jeg personlig er viktig, sa han. Til slutt utfordret han elevene til også å snakke landbruksutdanninga opp; elever med naturbruk fra videregående skole betyr mye innenfor mange yrkesgrupper. God stemning da landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum besøkte Tomb i høst. www.tomb.no Agronomkompetanse viktig Ikke minst oppfordret ministeren elevene til å være stolte av norsk landbruk og ga noen innspill på hva som skal til for å lykkes som bonde; viktigheten av agronomkompetanse og å ta kloke valg underveis. Vær stolt av norsk landbruk, snakk næringa opp, sa landbruksminister, og tidligere Tombelev, Trygve Slagsvold Vedum, da han besøkte Tomb i oktober. Elever fra Tomb ga landbruksminsiteren innspill på landbruksutdanningen og ba om flere endringer. Generasjonsskifte Veivalgsprosesser Økonomirådgivning Telefon: 33 32 11 11 Epost: [email protected] 19 Mange spente elever i starten av et nytt skoleår. Her er alle nye førsteklasseelever på vei til overnattingstur første skoleuke – som ble en flott ”bli-kjent”-tur. Endelig kom I oppstarten av nytt skoleår Hver høst tar vi imot en stor gruppe nye elever på Tomb. De fleste skal gå Vg1 – og de yngste av dem har ennå ikke fylt seksten når de kommer. En del er eldre og starter i Vg2, 3 eller i påbygging til studiekompetanse. Mange nye skal derfor inn i klasser der de fleste kjenner hverandre fra før. Utfordringene i denne tiden er mange – for oss som ansatte, men uten tvil for dem som sprenger grenser ved å flytte hjemmefra og skal forholde seg til mange jevnaldrende de ikke kjenner. 20 Se og inkludere For de fleste går overgangen smertefritt; de får nye venner, og de skjønner etter hvert at internatet er et hjem og at de ikke er på leir. En del synes allikevel den nye tilværelsen er i overkant spennende. Noen kommer med erfaringer som har gjort livet krevende, - uansett hvor de hadde vært denne høsten. Det meste av dette er relativt godt skjult bak fasaden. Vår oppgave er å se, inkludere og bidra til at den enkelte både faglig og sosialt mestrer skolehverdagen og livet. Samtale med alle nye elever Denne høsten bestemte vi oss for å kalle inn alle nye elever til en kort samtale med en av oss i sosialpedagogisk team. Det som tidligere har vært et tilbud, gjorde vi til et «must». Det er en stor jobb å gjennomføre så mange samtaler, men vi bestemte oss på forhånd for noen spørsmål knyttet til skolen, trivsel og alt det vi kaller «livet» og som vi ønsket å ta opp med den enkelte på tomannshånd. Samtalene ble gjennomført de første ukene i skoleåret, og fra skolens side har vi opplevd dette tiltaket som svært positivt. De fleste virket glade for å få denne muligheten til å etablere kontakt med en voksen, og mange var takknemlig for å få delt noen bekymringer knyttet til fag eller miljø. Vi fikk oppklart noen misforståelser, lagt til rette for individuelle ordninger og startet tidlig med oppfølgingssamtaler for dem som ønsket det. Dessuten ble vi litt raskere kjent med de nye elevene – og de fikk stille sine spørsmål om alt som skjer på Tomb. Joda, det tar tid å gjennomføre et slikt tiltak, men vi er overbevist om at dette var vel anvendt tid. Vi er ikke i tvil om at dette blir en del av «startritualet» for alle nye elever på Tomb også neste år. Tekst: Tonje Haugeto Stang – sosialpedagogisk rådgiver Tombbandet | nr 4, desember 2012 Papp, lim og saks kan gi mange fine resultater. Og da noen ansatte overrasket med julesanger i flerstemt acapella, var det «fred på jord» på Tomb. Et hyggelig pusterom i en ellers travel skolehverdag! Lars Christian Rusthen fra Tranby lager årets julegavenyhet; betonglys. www.tomb.no Samtale med alle nye elever Værmessig har november i år har vært grå og tung på Tomb. Det var derfor et vendepunkt da advent endelig nærmet seg, og dørene ble slått opp til årets juleverksted. Peisestua var forvandlet til et rom for julesang, julequiz, julegløgg og julegaveverksted. Tradisjon liker de aller fleste, særlig i advent og jula, og alle hygget seg rundt bordene med å lage julekort, julehjerter og julekranser eller med å forsøke seg på årets julegavenyhet; «hjemmestøpte» betonglys. Andre syntes det var nok med en hyggelig prat over et pappkrus julegløgg. Advent Ansatte dukket opp med acapella-sang under juleverkstedet. 21 Tomb Fagskole til Jæren for å lære Foran og bak kua - og miljøet rundt Fagskolestudenter på besøk hos Per Bjorland, mjølkeprodusent i Hå kommune. Han er en av de første i landet som har installert MIOne mjølkerobot. Foto: Terese Ringkilen Tekst: Einar Østmo 22 Thomas Lundeby, Hærland, student ved Tomb Fagskole, i fjøset hos Bjorland. Lære av praktikere Våre unge fagskolestudenter på Tomb skal og må ha fokus på kuas trivsel og velvære. Dette lærer en best ved å observere fjøs og gode praktiske løsninger ute hos bonden. Derfor har Tomb Fagskole en relativt stor reise aktivitet både i Norge og noe i utlandet. I høstsemesteret stod to fagturer på programmet, en tur til Rogaland/Agder og en til Sverige. Vi er godt fornøyd med begge. Markedsføre Tomb Fagskole Tomb Fagskole er en liten fagskole, og selv om den ble etablert i 2007, er den relativt ukjent. Derfor er disse turene også et markedsføringstiltak hvor vi også besøker andre landbruksskoler. Foran, bak og rundt Som overskriften antyder, var en av grunnene til besøkene utfôringsteknologi (foran kua) med utgangspunkt i hva TKS kan levere av løsninger, gjødselhåndtering (bak kua) representert med Moi AS og innredninger (miljøet rundt kua) presentert fra Reime AS. I tillegg besøkte vi en del gårdsbruk, noen videregående skoler, Rogaland Landbruksrådgivning på Særheim, samt ATEC som er importør av Kraiburg Gummimatter. Nyttig meningsutveksling På slike fagturer blir det alltid gode diskusjoner og meningsutvekslinger som følge av hva en ser og blir fortalt. En av problemstillingene som dukker opp er investeringskostnader på optimale løsninger sett i forhold til inntjening. Dette gir selvfølgelig utslag på hva slags løsninger bonden kan velge, og det igjen påvirker den daglige arbeidssituasjonen. Diskusjonen holder vi fortsatt gående i klasserommet… Fagskolestudentene Ingvild Garsrud Tvedt, Stavanger og Else Koldal, Egersund, foran en av Reimes gjødselvogner. www.tomb.no Som ung teknikkstudent ved NLH, lærte jeg fort hvilken betydning landbruksmiljøet på Jæren har i forhold til etablering av mekaniske bedrifter i nærmiljøet. Dette gjelder fortsatt, og Tomb Fagskole hadde noen flotte dager da vi besøkte TKS, Moi og Reime redskapsprodusenter, både ute hos forsøksverter og på bedriftene. 23 Tombbandet | nr 4, desember 2012 Thoralf Stuvik slutter etter 44 år på Tomb Tomb, og det har han siden vært. Ved årsskiftet går han av som pensjonist. På stasjonen ble han hentet og kjørt til Tomb av storesøster som hadde svenskeskilter på bilen, og dermed gikk ryktene om svensken som skulle begynne på Tomb. Vestlandsdialekta avslørte ham etter hvert, selv om noen fortsatt lurte på om målføret fra Ryfylke kunne være en svensk dialekt. 24 Trengte gårdshjelp på Tomb Da Toralf var ferdig med agronomutdannelsen i 65, jobbet han på Tomb sommeren før han dro i militæret. Så en dag, et års tid senere og vel tilbake på vestlandet, lå det et brev i postkassa fra Øivind Landmark som trengte gårdshjelp på Tomb. Pensonisttilværelsen blir på Sjåstad i Rygge hvor han og Anne-Berit har slått seg ned. Barn og barnebarn er heller ikke langt unna. Toralf hilser til alle gamle kullinger og ellers alle kjente rundt om i landet! Noen bekymringer tar han med seg når han forlater Tomb; det er etter hvert blitt mange gamle rør og stadig flere lekkasjer, og her skulle han gjerne sett en fornyelse. Han er også litt oppgitt over den harde håndteringen av internatet av og til. En ”røver” eller to kan ødelegge for mange, men dette gjelder jo ikke den store hopen, legger han til. Fra nyttår blir tilværelsen noe annerledes. Om vinteren skal han måke snø i Rygge, og i sommerhalvåret fortsatt dyrke poteter, litt korn og ha noen sauer. Faktisk skal han også ta litt ferie med kona litt lengre syd. På Tomb sier vi TUSEN TAKK for alle årene med Toralf! kraner og hengere m/u drift Den første han traff da han var tilbake, var en juletrefestpyntet kjøkkenjente, Anne-Berit Kynningsrød, fra Ise i Varteig (Østfold). Deretter traff han henne hver dag, og i 1970 ble det bryllup. I dag har de vært gift i 42 år. Tombbandet | nr 4, desember 2012 Han har gjennom tiår etter tiår vært med på mange utbygginger; fjøset, stallen, internatet, sauehuset. FARMI, MOHEDA OG KÄLLAFALL Toralf brukte ikke lang tid på å bestemme seg, og i 68 var han tilbake på skolen. Han husker han var på plass til juletrefesten, en av de første dagene i januar - den gang juletrefest var juletrefest! Gårdsbestyrer på Såstad Toralf er allsidig, og kan utføre det meste. Det startet i jordbruket, og da Såstad gård i Rygge kom på banen, ble han gårdsbestyrer for Tomb som leide gården i 13 år. Da leieforholdet opphørte i 83, startet Toralf som vaktmester på Finner løsninger på det meste Det har vært mange både lange og varierte arbeidsdager. Noen sier han er Tombs svar på MacGyver, den kløktige og oppfinnsomme som finner løsninger på det meste. På Tomb er det titalls bygninger, og det er alltid arbeid som står og venter på Toralf som rekker over mye. Daglig ringes det etter Toralf fra kjøkken, internat og undervisning. Rørledninger, elektrisitet, graving, snekring, alt kan Toralf. De siste årene er han også blitt ekspert på biogass. www.ablandbruk.no • Tlf. 69 13 75 02 www.tomb.no -Skal du gå en landbruksskole, må du gå på Tomb, sa bonden Svein Stokka i Sannes til Toralf Stuvik. Han hadde vært melkekontrollør i Østfold og kjente til skolen. Og slik ble det. I 1963, 18 år gammel, forlot Toralf hjemplassen, Suldal i Ryfylke, for å starte på halvannetårskurset som det het den gangen. Toralf under åpningen av biogassanlegget i oktober 2010. 25 TIP-klassen oppsøkte bilskrot TIP-klassen på Tomb gjorde som mange andre; en av de flotte høstdagene i september tok de nostalgi-tripen til Ivanssons bilskrot like over svenskegrensen. Både elevene og deres to lærere fikk en opplevelsesrik dag. Her fant de mye snadder av gamle bilmerker. Omlag 1 000 biler i et mangfold av merker og størrelser står rundt om på jorder og i skogkanten etter at brødrene Ivansson en dag la ned «bilskroten». Nå har naturen tatt kontrollen; trær har presset seg gjennom pansere, og bilseter er fulle av mose. For TIP-elevene ble det en spennende reise tilbake i tid. Her fant de biler som for mange tiår siden forsvant ut av markedet, og de kunne studere detaljer som ikke lenger finnes i dagens bilverden. Stor var undringen da de fant fortsatt like fine støtfangere og pyntelister på 50- og 60 år gamle biler. www.tomb.no Noen kaller det kulturminne. Andre ser ikke annet enn bilskrot og en enorm søppelhaug. Foto: Gunnar Moslått og Hans Kristian Bakke 26 27 Tombbandet | nr 4, desember 2012 BORG MASKIN ANS TOmb på agroteknikk Rimelige og driftssikre gjødselspredere. 14 modeller med frontmontert spredeaggregat 7 modeller med bakmontert spreder ANNOVI Økonomi-deler har traktordeler du sparer penger på Økonomi-deler AS har rimelige deler til følgende traktormerker: Massey Ferguson, John Deere, CASE/IH, Volvo BM, Fiat, Zetor, McCormic, Fendt, Deutz, Valmet, Ford New Holland og David Brown. Vi har og deler til Gråtass, Dexta og Major. I tillegg har vi Perkinsdeler. Pris fra kr 67.600,MOVA storballevogn Mange tidligere Tomb-elever var innom for å hilse på, og det var ekstra hyggelig! Radiostyrte traktorer trakk mange besøkende til Tomb sin stand. Tomb-elever inviterte også til en liten ”ku-quiz”. Tombbandet | nr 4, desember 2012 ”Husmors gullgutter” hadde come back under Agroteknikk lørdag. Guttene som overrasket med eget kor under skolens eksamensfest i sommer, sjarmerte på nytt med sangen ”Livets glade bønder” og fikk stor applaus for sitt bidrag. Med seg denne gang hadde de også to swingende par fra Tomb – med nye skjørt med Tomb-logo. Alle gutta var utstyrt med Tombbukseseler, - alt sydd til anledningen av kreative Berit Jakobsen – Tomb-ansatt. Tomb Fagskole i storfehold og driftsledelse deltok også på nabostanden. Sammen med tre andre skoler, Hvam, Vea og Norsk Hestesenter, var fokuset fagskoleutdanning. Fagskoleutdanning er et flott utdanningstilbud for den som ønsker å være orientert mot praksis i undervisningen og som samtidig ser at dybdekunnskap er viktig. Pris fra kr 75.000,FRONTONI TSL kantklipper/ beitepusser AGRIMEC korntørke Pris fra kr 290.000,- Vi har verkstedbøker, instruksjonsbøker og delekataloger. Vi har også nostalgibøker, og bøker om traktorhistorie. Besøk: www.okonomi-deler.no Der finner du alltid oppdaterte delekataloger for ditt traktormerke Pris fra kr 39.900,inkl PTO Vi selger også: RW landbrukshengere RW maskintraller RW dumperhengere Mova skjærebordsvogner Annovi selvlastende ballevogner Aigner fronthydraulikk Alfasold mm www.borg-maskin.no Tlf. 69 11 93 00 Mob. 48 22 70 25 ÅPEN DAG PÅ TOMB 0 lørDAG 26. jAN 2013 Kl 11.00 - 14.3 Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - [email protected] e nIngsprogrammen fra kl 11.00 Informasjon om utdan fra kl 11.30 Åpne avdelInger k • Bygg- og anleggsteknikk - Byggteknik - kjøretøy • teknikk og industriell produksjon • naturBruk • stall og hest ÅPEN DAG PÅ TOMB lørDAG 26. jAN 2013 Kl 11.00 - 14.30 mene Å Bestilling: 69 10 23 00 Netthandel: www.okonomi-deler.no www.tomb.no Husmors gullgutter sang på felles-scenen om ”Livets glade bønder” – selvkomponert til skolens eksamensfest i sommer. I fire dager til ende markerte Tomb seg under årets Agroteknikk. Elever fra forskjellige klasser deltok på Tomb sin stand med aktiviteter fra tidlig morgen til sene kveld, og mange besøkende var innom. Elevene hanket inn både unge og gamle til quiz i to varianter og kjøring med modell traktorer. Fra stallens hestevogn serverte jentene i heste-og hovslagerklassen friske gulrøtter og kålrotbiter. P lør fra fra t gsgrø kl 13.00 gratis tomB-Burger og lørda ÅPEN DAG elever fra hele landet kan søke NAT INTER www.tPÅ omb.nTOMB o | tlf: 69 28 30 00 lørDAG 26. jAN 2013 Kl 11.00 - 14.30 mene Ingsprogram fra kl 11.00 Informasjon om utdann Ingsprogram fra kl 11.00 Informasjon om utdann fra kl 11.30 Åpne avdelInger knikk • Bygg- og anleggsteknikk - Byggte fra kl 11.30 Åpne avdelInger knikk • Bygg- og anleggsteknikk - Byggte 29 www Historietimen Om Teilmans tid på Tomb Trolig rundt 1850-tallet ble det første foto på glassplate tatt fra tunet. Fotoet er tydelig tatt fra låvebrua, ved rekkverket. GLIMT FRA 1800-TALLET Det har vært mange eiere av Tomb, og vi har dokumentert historie faktisk fra 1200-tallet. I denne ”historietimen” er vi på midten av 1800-tallet, i tiden etter at familien til grevinne Lewenhaupt, arvet herregården. 30 Tombbandet | nr 4, desember 2012 Livsnyteren og kunstelskeren Teilmann fra Kristiania Arvingene solgte Tomb i 1846 til byråkraten, livsnyteren og kunstelskeren James Røder Teilmann fra Kristiania. Han var trolig besnæret av tittelen godseier, bebyggelsen, dammene og parkanleggene. Teilmann vedlikeholdt parkanlegget, og rammen om alle hans selskaper var ene stående. Det fortelles: ”Han rustet opp parken og haven. Her vandret kronhjort og dådyr omkring og det var ender og svaner i dammene. Han holdt store fester og omga seg med kunstnere av mange slag”. Han var godt likt av bygdefolket ble det sagt. De kom til Tomb på de åpne kulturarrangementene. Et eksempel var Ole Bull sitt opphold på Tomb påsken 1849 og den improviserte konserten på ettermiddagen 9. april. Begynndende forfall På den tiden var trolig Tomb i begynnende forfall. Hele Tomb hadde vært et tapsprosjekt fra første stund. Utgiftene var hele tiden større enn inntektene. Teilmann hadde eid store områder i Kristiania, Aker og Hurdal. Enken han giftet seg med, Emilie Petrine, tok med seg arven inn i ekteskapet med Teilmann. I 1845 solgte han Grorudgodset og fikk penger til å kjøpe Tomb Herregård og mer til. Han bygde meieri hvor inngangen til undervisningsbygningen er og teglverk i Teglverkslunden. Nytt grisehus satte han opp der hvor kontorbygningen er i dag. Han fortsatte mølledriften som jomfru Lützow hadde startet, men satset mest på å være ”stor mann”. Gunnar Steinsli skrev i boka si om Teilmann; ”han hadde liten røynsle for drift av eigedomen”. Solgte til sin advokat og rådgiver I 1861 synes det å være absolutt slutt på pengene, og Teilmann måtte tilbake til Finansdepartementet som kopéist. Han tok med seg deler av den vestre trebygningen på Tomb og flyttet den til Hegdehaugen mellom Frogner og Uranienborg (senere Prof. Dahlsgate 17). Tomb solgte han til sin rådgiver og advokat Chritian Fischer. Dagboknotater – om forfallet fra Hjalmar Gleditsch dagbok, Teilmanns nevø: ”Den gamle Bygning eller rettere Bygninger, thi der var to store Trebygninger hvoraf den ene hadde en Sidefløy, lå på hver sin Side av et stort til alle sider noksaa bratt afheldende Tun, i hvis Midte paraderede et gammelt forgylt Solur. … Man kunde se, at de var byggede for og havde været Sæde for Storfolk. … På Loftet og i Garderober fantes gamle Kaarder, Hirschfengere (dolker) og prektige Fjæderbusker – kort sagt - der var i 1850 årene ennu saameget tilbage, der mindede om gammel Stortid. Nu er det alt sammen forsvunned, til og med de gammeldagse Hageanleggene, Svanedammene, og Hjorteparken, hvor de smukke Daadyr og Kronhjorter aldri skremmedes av Hundeglam og Bøsseskudd, men tamme kom og aad af ens Haand. … Det var en hel Spadsertur fra Hovedbygningen til Bryggerhus, fra Stald til Vognremisse, fra Fjøs til Grisehus, De forskjellige Bygninger lå temmelig spredt i lang Afstand fra Gårdstunet, således Kornboderne helt bagved Parken, hvor de dannede en slags Indkjørsel til gården. Man saa at det var beregnet på et talrigt Tjenerhold og et Liv i stor Stil.” … www.tomb.no Klipp fra Ivar J. Hauges ”Glimt fra Tomb-historien” Så langt Hjalmar Gleditsch´ notater om den bedrøvelige tiden under onkelen og hans etterfølger. Det skulle komme bedre tider, men den historien får komme en annen gang. Ønsker du å lese mer Tombhistorie, kan du bestille ”Tombs historie” av Gunnar Steinsli i Tombs nettbutikk (www.tomb.no) eller ringe 69 28 30 00. 31 Jubilantstevner 2012 40-års jubilanter Foran fra venstre: Tore Elvestad, Storslett, Sverre Brodshaug, Lillehammer, Marie Brodshaug, Lillehammer, Øivind Landmark, tidl. Tomblærer – Råde, Magne Fjelldalen, Skien,Thorvald Hillestad, Revetal, Arne Sunnanå, Skien. 2. rekke fra venstre: Alf Wirstad, Lunner, Magnar Haugland, Skjeberg, Arnold Solheim, Etne, Knut Morten Grønneng, Åsnes, Tor Aalgaard, Gjesdal, Ole Notøy, Midtre Gauldal, Lars Lundby, Hurdal, Sven Halsne, Finnøy, Asmund Wold, Etnedalen, Odd Haugrønning, Trondheim. 3. rekke fra venstre: Anders Refseth, Midtre Gauldal, Kjell A Tvedten, Sarpsborg, Hans P Erstad, Lunner, Arne Moen, Hobøl, Oddvar Sørensen, Andebu, Einar Skeie, Karmøy, Einar H Nese, Klepp, Svein M Berg, Lyngdal. Også i sommer ble det en minnerik helg med jubilanter. Bilder hører med, og vi lovet de skulle komme på trykk i desembernummeret. Vi på Tomb takker for sist og ønsker alle en velsignet jul! 60-års jubilanter Sittende foran fra venstre: Martin Olsen Nalum, Stavern, Reidar Kobro, Stavern, Terje Omholt, Lardal. Bak fra venstre: Jan Moslet, Ringsaker, Øyvind Frorud, Skiptvet, Egil Kristian Borgaard, Gjerdrum, Anders Birger Berg, Vestfossen, Reidar Arnesen, Ås, Per Andreas Ryan, Oslo, Einar Moskvil, Borre. Foran fra venstre: Arnold Skalmeros, Rissa, Kristian Laurits Langbakk, Ullensaker, Hans Ingar Myhre, Oslo, Øivind Landmark, tidl. Tomblærer – Råde, Finn Roligheten, Larvik, Ole E Langsbakken, Sarpsborg, Jan Kristian Holth, Rømskog. 2. rekke fra venstre: Kåre Gjønnes, Orkdal, Arne Borgeraas, Skien, Hermund Stokkenes, Hurdal, Odd Sigurd Ersland, Råde, Thomas Holter Lyshaug, Nannestad, Sverre Skjelbek Westgård, Løten. 3. rekke fra venstre: Jens Fjerdingby, Rælingen, Per Harr, Hå, Hans Hegna, Bø i Telemark, Torstein Dagestad, Voss, Karl Edv. Aksnes, Gjesdal. 32 Tombbandet | nr 4, desember 2012 30-års jubilanter Foran fra venstre: Ivar J Kleiva, Åndalsnes, Nils Ove Bjerva, Nome, Åse Marie Rusaanes, tidl. Tomblærer – Råde, Kari Tronvoll, Orkdal, Lise Lagestrand Brovold, Biri, Anne Grete Funderud, Rakkestad, Anna Lauvsnes, Finnøy, Elsa Siqveland, Hå, Ellen Skauen Ruud, Onsøy, Liv Beate Helland Stenersen, Nedre Eiker. 2. rekke fra venstre: Ola Kr Rusaanes, tidl. Tomblærer – Råde, Jan Rune Tørnby, Nes i Akershus, Wilhelm Stake, Gol, Leidulf J Frisvoll, Nesset, Magnar Aamodt, Rakkestad, Ann Kristin Skarnes, Kongsvinger, Anders Midtvold, Ringsaker, John Lerli, Melhus, Asbjørn Ruud, Onsøy, Arne Juvkam, Tombansatt - Råde, Asbjørn Hellesnes, Larvik. 3. rekke (fra 3.-5. rekke er det ikke så lett å få oversikten, men den ivrige får det til): Bernt J Austbø, Finnøy, Per Magne Brakstad, Nesset, Knut Arne Selbekk, Lensvik, Jostein Wangen, Larvik, Lars Kaaen, Rakkestad, Ole Petter Hansen, Rygge. 4. rekke fra venstre: Kjetil Malde, Stavanger, Hans-Petter Kongtorp, Bjørkelangen, Jon Olav Kvamme, Stryn, Einar Østmo, Tomblærer - Råde, Jan Erik Hågensen, Steinkjer, Erlend Koppen, Volda, Jan-Erik Sundby, tidl. Tomblærer/ rektor – Råde, Arne Kjenne, Onsøy, Kjetil Horpestad, Marker. 5. rekke fra venstre: Ole Harald Laache, Ullensaker, Thor Gjermundrød, Stokke, Gunnar Moslått – Tomblærer – Råde, Sigmund Sollien, Lillehammer. www.tomb.no 50-års jubilanter 33 ppu-studenter Torbjørn Danielsen, Hans Alvim (lærer på Tomb), Ragnhild Sandnes, Dag E Sandli (lærer på Tomb), Jacob Walla, Wibeke van Megen og Victoria Ollila. Velkommen tilbake! Ny på Tomb 34 Landbruksutdannelse + 1-årig fagskole i storfehold og driftsledelse på Tomb Else Marie Villadsen er ny i grisehuset. Hun kommer fra Våler i Østfold og ble tilsatt i grisehuset 1. august. Hun kjenner godt Tomb fra sine fire år som elev ved skolen. Først ble hun uteksaminsert som agronom, og deretter skaffet hun seg studiekompetanse ved å gå allmennfaglig påbygging. Året etter dro hun til Blæstad hvor hun etter hvert har skaffet seg bachelor i økologisk landbruk. Else kjenner også grisehuset på Tomb godt. Ved flere anledninger har hun vært avløser. Nå er hun tilbake på Tomb i fast jobb og gleder seg over de daglige møter med elever i praksisundervisning. Tombbandet | nr 4, desember 2012 Det Det lønner lønner seg å ta seg å ta vare vare på på miljøet. miljøet. Det er sunt bondevett Det er sunt bondevett Gardbruker, Per Fotland. Gardbruker, Per Fotland. Reime GjødselvoGneR GjødselvoGneR Reime AgriReime gjødselvogner er utviklet i tett Reime gjødselvogner er utviklet i tett samarbeid medAgri noen av Norges dyktigste bønder. samarbeid med noen av Norges dyktigste bønder. Derfor har vi lagt vekt på kvalitet som holder og Derfor vi lagt vektVipå kvalitet som holder og og er lett å har vedlikeholde. leverer gjødselvogner er lett å vedlikeholde. Vi leverer4000 gjødselvogner og vakuumvogner i størrelsen – 14000 liter. vakuumvogner i størrelsen 4000 – 14000 liter. A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner. A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner. • Spennende studie- og fagmiljø - mye praksis • Studenter fra hele landet • Tilbud om internat • Mange muligheter i vgs på Tomb: Påbygging til generell studikompetanse, TIP/ kjøretøy, Bygg- og anleggsteknikk/byggteknikk, Naturbruk; hest, friluftsliv el. landbruk. www.tomb.no Litt nervøse var de i begynnelsen, og nå føler de seg vesentlig tryggere. Det er skummelt å skulle si noe fornuftig til ukjente mennesker med andre livserfaringer enn seg selv. Skal man være kul? Skal man være streng? Forklarer jeg på en for ståeligmåte? De fikk møte snille elever her på Tomb, og prøvde ut ulike undervisningsmetoder som tavleundervisning, foredrag og praktiske øvinger. For oss lærere som grånes i kantene, blir PPU-studentene friske pust. Kanskje klarer de endre oss grå bittelitte grann også. Tekst: Hans Alvim Lokomotiv Lokomotiv Media Media - Foto: - Foto: Mimik Mimik I sju uker har det vært studenter fra praktisk-pedagogisk utdanning ved UMB hos oss på Tomb. De skulle øve seg på å bli lærere, og hva er vel bedre enn å øve på virkeligheten? De har observert, deltatt i og overtatt undervisning for Per Håvar Moe Nevland, Dag E Sandli og Hans Alvim. på tomb Ta gjerne kontakt på tlf: 69 28 30 00 www.tomb.no 35 Jernbanevegen 21 , 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no Jernbanevegen 21 , 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no Gi en gave til Tomb Ungdom trenger fortsatt skoler som Tomb! Vi takker for gaver, små eller store, som hjelper oss med å holde skolen oppe! Benytt vedlagte giro eller bruk gavekonto: 3000.14.84857 Foto: Fredrik Arff TOMB-kalender Lørdag 26. januar: Åpen dag – informasjonsdag om alle skoletilbudene på Tomb. Åpent fra kl. 11.00-14.30. Kl. 11.00:Informasjon om utdanningstilbudene i Vg1, Vg2, Vg3 og Tomb fagskole Kl. 11.30:Åpne avdelinger i verksteder for byggfag og TIP og i naturbruk - stall og fjøs Kl. 13.00:Gratis Tomb-burger og lørdagsgrøt Lørdag 15. juni: Avslutningsfest skoleåret 2012-2013 Fredag 21. – lørdag 22. juni: 10- og 20-års jubilanter (avslutter med lunsj lørdag) Lørdag 22. – søndag 23. juni: 30-, 40-, 50-, 60- og 70-års jubilanter (starter med lunsj lørdag – felles lunsj for begge grupper) Lørdag 7. september: Globusfestival på Tomb – samarbeid mellom Tomb og misjonsorganisasjoner Følg med på www.tomb.no
© Copyright 2024