Vei-Nytt nr 87 - veiteknisk institutt

VEINYTT
ET NYHETSBREV FRA VEITEKNISK INSTITUTT
NUMMER 87 | SEPTEMBER 2013
ÅR
0
4
VEITEKNISK
INSTITUTT
VEITEKNISK
INSTITUTT
Alt innen teknologi og infrastruktur
40 år – hva nå?
NÅR ET MENNESKE fyller 40 år regnes
Vi tilstreber å ligge i forkant med
det som å være på høyden prestasjons- høyt kvalifiserte konsulenter og ha
messig. Det er vanligvis i fysisk god form utrustning som er tidsriktig.
og teoretisk tilegnet kunnskap har fått
FAV er historie. Asfalt- og vedlidrahjelp av erfaring fra det virkelige liv. keholdsentreprenørene har nå valgt å
legge seg direkte inn som
Hvordan står det da til
en avdeling i EBA. Ved
med en organisasjon som «Vi håper at
vår, også 40 år gammel. ­Veiteknisk
denne nye organiseringen
risikerer vi at «teknologiFra å være et laborato- ­Institutt kan få
rium for norske asfalten- en plass i det nye biten» får mindre plass
treprenører har vi i dag en organisasjons­
enn den hadde under AEF
selvstendig stilling og har bildet der vår
og senere FAV.
kunder innen hele asfalt- kunnskap
Vi håper at Veiteknisk
og veimiljøet.
Institutt
kan få en plass
etterspørres.»
Vi forbindes allikevel
i det nye
av og til med «entreprenørmiljøet», noe organisasjonsbildet der
vi mener det ikke er hold i. Vårt brede vår kunnskap etterspørspekter av oppdragsgivere gjør oss trygge res, og kan bidra til en
på at vi av de aller fleste blir ansett som positiv utvikling på
mange områder.
en kompetent samarbeidspartner.
På interne samlinger i Veiteknisk
Institutt snakker vi mye om viktigheten
av å formidle fakta på en objektiv måte, TS ET RY RJ EE LBEØDEE R
VEITEKNISK INSTITUT T
basert på målbare parametre.
MARKERING AV JUBILEET
Det blir markering av 40-årsjubileet torsdag 31. oktober. I den forbindelse arbeides med et jubileumshefte der dagens produkter og tjenester presenteres. Vår
målsetting er at dagens brukere av instituttet finner nye tjenester der Veiteknisk
Institutt kan være en potensiell leverandør. Vi er lydhøre hva angår forslag til
tjenester som du ser behovet for, men ikke finner i heftet. Heftet vil bli distribuert
til alle våre forbindelse i forbindelse med markeringen 31. oktober.
E I R I K W U LV I K
1973
2013
SOMMER
Kvalitetsavvik
FOR ASFALT OG veivedlikeholds­arbeider
ligger gitte kvalitetskrav til materialer
og utførelse til grunn når tilbud eller
anbud leveres. Disse kravene skal være
relevante hva angår egen­skaper som
går på funksjonalitet og varighet for
det produktet, eller den tjenesten, som
det forespørres om.
Målet er selvfølgelig at det er samsvar
mellom bestilt og levert kvalitet. Men
noen ganger er det avvik. Hvis byggherre
og entreprenør er enige om avviket kan
dette enten rettes opp eller kompenseres
økonomisk. Å rette opp feil er kostbart
og kvaliteten blir som regel dårligere enn
om kvalitetskravene var oppnådd «på
første forsøk». Dette er basiskunnskap
for så vel byggherre som entreprenør.
Hvorfor skjer da allikevel kvalitetsavvik?
Grunnene kan være:
■■ Feil eller mangelfull beskrivelse
■■ Råvarefeil
■■ Feil maskinutrustning benyttet
■■ Ugunstige værforhold
■■ Manglende kompetanse hos
­mannskapet
■■ Manglende motivasjon hos
­mannskap og/eller ledelse
Men, asfalt- og vedlikeholdsarbeider
er i stor grad et håndtverk der kompetanse kommer over tid. Det er viktig at
arbeidslagene innehar den nødvendige
kompetanse og at dette vedlikeholdes
gjennom kurs og opplæring. Ledelsen
hos så vel byggherrer og entreprenører
må være interessert i og bruke tid på
å oppnå rett kvalitet ved første forsøk.
Veiteknisk Institutts hverdag er å sjekke kvalitetsparametre på bestående
dekker og/eller å sjekke
om kvaliteten på utførte
­arbeider er som bestilt.
E I R I K W U LV I K
DAG L I G L E D E R
VEITEKNISK.noSIDE 1
SOMMER
FRA ASFALTINDUSTRIENS L
­ ABORATORIUM TIL V
­ EITEKNISK INSTITUTT
1995: Asfaltentreprenørenes ­
Forening Servicekontoret (AEFS).
Leder: Johan Hattestad
1973: Asfaltindustriens
laboratorium (AIL)
Leder: Ragnar Evensen
2000: Asfaltteknisk
Institutt (ATI)
Leder: Olav E. Ruud
Veiteknisk Institutt 40 år
LEDER FRA 1973 TIL 1981
Ragnar Evensen
UTFORDRINGER
Ved oppstarten av Asfaltindustrien laboratorium, som den gang var tilknyttet Asfalt­
entreprenørenes Forening, ble det lagt vekt på
at laboratoriet skulle være et kompetansesenter
for asfaltbransjen. På den tiden var det stor
fokus på asfaltdekkenes motstand mot piggdekkslitasjen, og man hadde for alvor begynt å
forstå hvor viktig steinmaterialenes kvalitet var
for slitestyrke. Det var også flere utfordringer
knyttet til kontroll og dokumentasjon av utført
kvalitet ved utførte asfaltarbeider.
En annen viktig utfordring var knyttet til
miljøforhold. AIL var tidlig ute med å utføre
måling av utslipp, først og fremst støvutslipp,
fra mobile og stasjonære asfaltverk. Et tredje
aktivitetsområde var kursvirksomhet for asfalt­
entreprenørenes medarbeidere. I de første årene
bestod dette av opplæringstiltak innen konkrete fagområder, som f.eks. drift og vedlikehold av renseanlegg på asfaltverk og bruk av
isotopmålere til kontroll av hulrom i veidekker.
En stor del av aktivitetene var i samarbeid
med Veglaboratoriet og/eller Statens vegvesen
i fylkene. Det økonomiske grunnlag bestod i
hovedsak av bidrag fra medlemmene i Asfalt­
entreprenørenes Forening og statlige tilskudd
fra Industridepartementet.
DAGENS DRIFT
Veiteknisk Institutt er i dag en forening med
medlemmer fra entreprenører, kommuner,
leverandører og andre. Virksomheten omfatter
alt fra Kontrollordningen for asfaltgjenvinning
og miljømåling av asfaltproduksjon, til prosjekter under Statens vegvesens etatsprogram
Varige veger. Gjennom dyktige medarbeidere er
Veiteknisk Institutt en viktig og seriøs bidragsyter i det veifaglige miljøet i Norge. I de senere
år har de største endringene bestått i sammensetningen av medlemmene hos Veiteknisk
institutt, samt utvidelsen av virksomheten til
også å omfatte drift av veier. Oppgaver relatert
til produksjon og utlegging av asfaltdekker er
fortsatt en viktig del av virksomheten.
En viktig del av virksomhet består av tilstandsmåling av veidekker, først og fremst
måling av spor, jevnhet og tekstur med bilmontert utstyr. På dette området oppfattes
resultater fra målinger utført av Veiteknisk
2 SIDE Institutt kvalitetsmessig å være på linje med det
som leveres av Statens vegvesens egne målinger.
FREMTIDEN
Det ligger en stor utfordring i å være en forening
med medlemmer og at en økende del av virksomheten består i betalte oppdrag. Gjennom
å holde en høy faglig standard har Veiteknisk
Institutt maktet å være nøytral tredjepart, også
i problemstillinger hvor det er fare for interessemotsetninger. Det er ikke gitt at dette vil være
like enkelt i fremtiden. Andel oppdrag hvor det
er viktig å ikke utsette seg for mistanke eller
påstander om å være påvirket av medlemmenes
interesser, vil antagelig øke i fremtiden. Man kan
unnlate å involvere seg i de mest konfliktrelaterte oppdrag, men det kan også være nødvendig å vurdere hvorvidt man bør ta skrittet fra
å være en forening med medlemmer til å være
en selveiende institusjon. Ved at medlemmenes
kontingent utgjør en stadig mindre del av totalinntektene, vil også et slikt skritt bli enklere.
Når oppdragsandelen av virksomheten
øker, får man en utfordring ved at muligheten
til å bestemme hvilke faglige oppgaver man skal
arbeide med reduseres. Man kan påvirke dette
negativt ved ikke å påta seg oppdrag man mener
er uinteressante eller er dårlig beskrevet. De oppgaver man mener er viktige å få utviklet, blir vanskelig å involvere seg i, uten at man har en kunde
som også fatter interesse for problemstillingen.
Gjennom en økende oppdragsvirksomhet får
Veiteknisk Institutt utfordringer av samme type
som tradisjonelle konsulentfirmaer har. Salg av
ideer er spesielt utfordrende og krever teknikker
på linje med «dørsalg av støvsugere».
Veiteknisk Institutt har gjennom Veiskolen en betydelig opplæringsvirksomhet.
Det ligger mange muligheter i å videreføre og
videreutvikle denne virksomheten. Behovet
for medarbeidere med solid fagkompetanse,
både generelt og med spisskompetanse, vil øke i
årene fremover. Det ligger en særlig utfordring
i å sikre at kursvirksomheten holder et enhetlig og høyt nivå og er i samsvar med de behov
kursdeltagerne har. Med mange forskjellige
foredragsholdere er det mulig at Veiteknisk
Institutt i enda større grad enn i dag skal styre
det som presenteres på kursene.
Ragnar Evensen
Alt innen teknologi og infrastruktur
«Gjennom å holde en høy faglig
standard har Veiteknisk institutt
maktet å være nøytral tredjepart,
også i problemstillinger hvor det er
fare for interesse­motsetninger.»
Vi har spurt tidligere ledere av Veiteknisk Institutt om de utfordringene de hadde som
ledere, deres syn på dagens drift og på fremtiden for Veiteknisk Institutt:
R AGNAR EVENSEN
LEDER FRA 1981 TIL 1985
Jeg opplevde det slik, at vi spesielt hadde to
store utfordringer, som måtte prioriteres:
Den ene utfordringen var knyttet til kunnskap.
Vi registrerte at det innenfor driften i de ulike
medlemsbedriftene, fantes en mengde uregistrert og muntlig kunnskap som ikke nådde oppover i organisasjonene. Samtidig registrerte vi
også at den akademiske boklige fagkunnskap­en
ikke ble kommunisert godt nok fra toppen og
ned i organisasjonene. Som arbeidsform valgte
vi derfor å etablere prosjektgrupper i regi av AIL
for å belyse faglige problemstillinger av felles
interesse. Prosjektgruppene ble satt sammen
slik at ulike nivåer skulle være representert, og
deltagerne kom fra ulike medlemsbedrifter.
Arbeidsgruppene hadde hver for seg et kort
tidsperspektiv, men vi jobbet på den måten, i
stort omfang over lang tid.
Dette ga betydelige resultater. Kunnskapskommunikasjonen oppover, nedover og på
tvers kom på plass og det ga resultater ved at
man lærte av andres feil og suksesser. Dette
gjaldt både for medlemsbedriftene og bransjen
samlet sett. Opplegget skapte entusiasme og
lærevillighet. Gode impulser å bygge videre
på innad i de enkelte medlemsbedrifter.
De første tanker om et asfaltfagbrev og interne
fagkurs kom som en naturlig konsekvens av
dette arbeidet.
Den andre store utfordringen var å videreutvikle asfaltteknologien, til nye anvendelser og tilpasse gamle anvendelser, med
nye hjelpeprodukter og nye teknikker. I
utgangspunktet var dette en risikabel og
tungrodd prosess fordi den etablerte forretningsmodellen med anbud, var bundet opp
til beskrivelse kun av etablerte produkter
og teknikker i Vegnormaler og Standarder.
Vi utviklet først en serie nye løsningsmiddelfrie bindemiddelvarianter som i viskositet lå
mellom den til B300 og den til vegolje. Med
stor velvilje fra Statens Vegvesen fikk man
testet ut praktiske ideer om bruk av disse til
ulike formål, i fullskala. Dette inspirerte flere
av medlemsbedriftene til å legge større vekt på
det å utvikle nye produkter, nye varianter av
produksjon- og påføringsutstyr, nye konsepter.
Vegdirektoratet stimulerte denne utviklingen ved å åpne for at man ved anbud kunne
VEITEKNISK.no
Oppdragsmengden
viser at det er et
behov for nøytral
bistand til ulike aktø­
rer på dette fagfeltet.
J O H A N H AT T E S TA D
NUMMER 87 | SEPTEMBER 2013
«Faglig høyt nivå og
nøytralitet var her
­viktige momenter for
laboratoriets drift.»
H A N S P E T T E R L O RE N Z E N
«Vegteknisk ­Institutt
vist stor evne til å
­tilpasse seg
­markedet.»
O L AV RU U D
LEDER FRA 1985 TIL 1998
Johan Hattestad
UTFORDRINGER
2011:
Veitenisk Institutt
Leder: Eirik Wulvik
VEITEKNISK INSTITUTT
Hans Peter Lorenzen
gi egne tilbud basert på alternativ metodikk.
Tilbyder pliktet å dokumentere den alternative metodikken og sannsynliggjøre/garantere samfunnsøkonomisk gevinst/levetid.
I min senere tid på entreprenørsiden opplevde
jeg dette som en vinn/vinn løsning, der entreprenøren riktig nok måtte ta større risiko, men
fikk bedre rammevilkår til å vidererutvikle
egen teknologi og markedstilgang, samtidig
som vegforvalter fikk større valgfrihet ved
­kontrahering og større mulighet for å oppnå
mer veg/lengre levetid for samme innsats.
DAGENS DRIFT
Sett utenfra synes jeg at Veiteknisk Institutt har
klart overgangen fra det å være bransjetilknyttet til det å operere som et uavhengig kunnskapssenter, på en fin måte. Oppdragsmengden
viser at det er et behov for nøytral bistand til
ulike aktører på dette fagfeltet. Den store
bruken av seniorer med en utmerket asfalt­
teknologisk bakgrunn er bemerkelsesverdig
og gir grunn til ettertanke.
Tankene om å utvide laboratorievirksom­
heten virker fornuftig, forutsatt at det kan bidra
til lønnsomhet og at type/omfang er strategisk forankret. Dagens kursopplegg er viktig
å ­videreføre – og kanskje utvide?
UTFORDRINGER
Det er nå 15 år siden jeg sluttet som leder av
AEF/AIL og utfordringene den gangen har jeg
ikke så klart for meg lenger. Men, det å få like
konkurranseforhold mellom de private asfalt­
entreprenørene og egenregidriften i Statens
vegvesen, var noe som opptok oss. Men der
igjen, dette var arbeid som jeg brukte tid på
som leder av AEF, mer enn ansvarlig for laboratoriet.
AIL i min tid hadde som målsetting å være
en kompetanseenhet på linje med Veglaboratoriet. Faglig høyt nivå og nøytralitet var her
viktige momenter for laboratoriets drift.
I 1986 flyttet vi vår virksomhet fra Haslum
til dagens lokaler på Høvik. Johan Sandvik var
laboratoriesjef og brukte mye tid på å fullføre
mange prosjekter som da allerede var igangsatt.
Støvmålinger på asfaltfabrikker og samarbeid
med Veglaboratoriet, særlig i form av utarbeidelse av spesifikasjoner, tok mye tid.
Etter hvert overtok Olav Ruud som laboratoriesjef og Per Noss ble ansatt for å ta seg av
fremtidige dimensjoneringsmetoder.
Andre utfordringer var å betjene markedet
for spormålinger, med egen målebil, på en tilfredsstillende måte. Det var også krevende å
jobbe med ­modifisering av bindemidler til den
nye hovedflyplassen på Gardermoen.
DAGENS DRIFT
Kontakten med dagens drift av Veiteknisk
Institutt er bare sporadisk og kvalifiserer ikke
til sterke uttalelser fra min side. Men tall for
omsetning og antall ansatte er jevnt økende,
noe som sier meg at instituttets tjenester etterspørres.
FREMTIDEN
Med referanse til forrige avsnitt, gjelder det
at instituttet fortsetter med å knytte til seg
­konsulenter med udiskutabel kompetanse
innen sine arbeidsfelt.
Hvis instituttet fortsetter å ha byggherrers
og produsenters tillit kan de forsvare å ha tidsriktig kostbart utstyr som ellers ville blitt for
dyrt for aktørene enkeltvis.
Hans Peter Lorenzen
LEDER FRA 1998 TIL 2002
Olav Ruud
FREMTIDEN
UTFORDRINGER
Det uavhengige asfalttekniske fagmiljøet i
Norge er begrenset og sterkt fragmentert. De
store entreprenørenes oppbygging av egne
kompetansesentra, har bidratt til en ytterligere svekkelse av det uavhengige fagmiljøet.
Jeg tror at vi også i dag og for fremtiden trenger:
■■ minst ett sterkt faglig, uavhengig asfaltteknologisk miljø i landet.
■■ at et slikt miljø kan spille en viktig rolle
med å spre og formidle kunnskap – på tvers,
oppover og nedover.
■■ at et slikt miljø, sterkt kan bidra til å få
fokus på nødvendige, samfunnsøkonomisk
begrunnede FoU-behov innen dette teknologiområdet. Og bidra på ulike måter i gjennomføringsprosessen.
■■ at seniorer med fremragende asfaltteknologisk bakgrunn og litt idealistiske holdninger
stiller opp.
Johan Hattestad
FØRST VIL JEG få gratulere jubilanten med
de 40 år. Det har vært en eventyrlig reise hvor
kanskje min tid som leder var den mest dramatiske. Da Hans Peter Lorenzen pensjonerte
seg, var det mange ulike forslag til videre drift.
Styret vurderte mange muligheter og endte
lykkelig opp med ATI som så dagens lys ved
tusenårsskiftet. Den store forskjellen fra tidligere var at alle som ville, kunne bli medlem og
at instituttet måtte satse på oppdragsvirksomhet. Siden nye medlemmer ikke kommer av
seg selv, ble verving en stor utfordring. ­Særlig
­viktig ble det å få byggherrer som medlem. Vi
gikk imidlertid bredt ut mot alle som hadde
tilknytning til asfaltbransjen. Et viktig fundament for driften av instituttet var at vi fikk
tildelt KFA ordningen etter en anbudsinbydelse. Derimot var det en stor skuffelse at laboratorievirksomheten ble helt minimalisert.
På et tidspunkt var bemanningen på bare fire
personer. Og ikke nok med det, så ble jeg alvorlig syk og fant ut at noe nytt måtte skje. Styre
var velvillig og ga meg en 60 prosent stilling.
DAGENS DRIFT
Et lykkelig valg var det at Eirik ble ansatt som
ny leder. Nå blomster instituttet. Aldri før har
instituttet hatt så mange dyktige medarbeidere
som nå. Aldri før har instituttet kunne tilby så
mange ulike oppdrag som nå. Fantastisk bra
er bare en mild beskrivelse.
FREMTIDEN
«Fremtiden er interessant for det er der vi skal
tilbringe resten av vårt liv». Jeg kan ikke peke
på noen spesifikke nye oppgaver for instituttet, men til nå har Vegteknisk Institutt vist
stor evne til å tilpasse seg markedet. Fortsett
med det, så blir fremtiden både lys og meget
interessant.
Olav Ruud
VEITEKNISK.noSIDE 3
RETURADRESSE | VEITEKNISK INSTITUTT,
POSTBOKS 239, 1322 HØVIK
VEINYTT
SOMMER
ET NYHETSBREV FRA VEITEKNISK INSTITUTT
Hovedprodukter fra
Veiteknisk Institutt
■■ Fotografering av veger (digitale stillbilder),
inkludert kilometrering av vegen
■■ Tilstandsregistrering av dekker (veger og
flyplasser), bl.a. spor, jevnhet, tverrfall, tekstur
■■ Asfaltlaboratorium
(bl.a. tykkelse, vedheft, ­hulrom, k­ orngradering,
­bindemiddelinnhold)
■■ Sertifisering av asfaltfabrikker
(i hht CEN-krav)
■■ Miljømåling av asfaltproduksjon
(i henhold til konsesjonskrav fra myndigheter)
■■ Evaluering av leverte asfaltarbeider
(nøytral instans)
■■ Hovedplan veg (for norske kommuner)
■■ Konkurransegrunnlag og kontrakt for
­asfaltarbeider, samt bistand i forbindelse med
­utlysning og ­evaluering av mottatte tilbud
■■ Materialteknologi
■■ Vedlikeholdstiltak og –teknikker
(inkl. gjenbruk)
VEISKOLEN
Kurs for vegforvalter, entreprenører, bl.a.:
■■ Grunnkurs i asfalt
■■ Videregående kurs i asfalt
■■ Kontrahering og oppfølging av asfaltarbeider
■■ Kontraktskurs for formenn og baser
■■ Asfaltlapping
■■ HMS-kurs
■■ Arbeidsvarslingskurs (nivå 1 og 2)
■■ Grunnkurs i salting
NUMMER 87 | SEPTEMBER 2013
Grunnkurs i Tromsø
I uke 46 arrangerer vi «Kompetansekurs i asfalt» på Scandic Hotel i Tromsø.
Kurset varer i fem dager og dekker fagområdene til fagbrev som asfaltør.
Ta kontakt hvis dette er av interesse.
Forelesere er erfarne fagpersoner med stor kjennskap til sine temaer.
Kurs og arrangementer i høst
Dato
Type kurs
17. oktober 31. oktober 11.–15. november
ASFALT FOR KONTORMEDARBEIDERE
VEITEKNISK INSTITUTT 40 ÅR KOMPETANSEKURS I ASFALT
Sted
Høvik
Høvik
Tromsø
■■ Kursene avholdes i våre lokaler på Høvik, utenfor Oslo.
På forespørsel setter vi opp kurs andre steder i landet.
■■ Ved spørsmål om kurs, ta ­kontakt med Vibeke eller Heidi på
­telefon 67 10 10 90 eller send e-post til [email protected].
■■ For mer Informasjon og påmelding gå inn på: veiteknisk.no
GENERALFORSAMLINGEN I VEITEKNISK INSTITUTT – 14. MAI 2013
VALG – 2013
Valgkomiteens forslag til styret i Veiteknisk Institutt er:
Styreleder:
Seniorrådgiver Terje Bøe, Franzefoss Pukk Nestleder: Prosjektleder Odd Lindseth, Veidekke Industri Styremedlem: Overingeniør Kurt Bøystad, Bærum kommune Styremedlem: Seksjonsleder Harald Astad, Øvre Eiker kommune Styremedlem: Salgssjef Bjarne Jødahl, Norske Shell Styremedlem: Prosjektleder Olav Vinjerui, Avinor Varamedlem: Direktør Veiservice Frank Pettrem, NCC Roads Varamedlem: Avdelingssjef Thor Henning Hansen, Beck Maskin AS (På valg)
(På valg)
(På valg)
(På valg)
(På valg)
(På valg)
(Ikke på valg)
(Ikke på valg)
Høvik, 10. mai 2013
Kontaktpersoner:
Eirik Wulvik
Daglig leder
[email protected]
Heidi Hovde Andersen
Kontorsjef
[email protected]
Kjell Arne Bergli
Måletekniker
[email protected]
Bjørn A. Holshagen
Måletekniker
[email protected]
Trude Beathe Haugen
Laboratorietekniker
[email protected]
Vibeke Taranger
Kursansvarlig,
Org. sekretær,
Norsk Asfalt­forening
[email protected]
Roar Telle
Seniorrådgiver
Kvalitet og laboratorie­
tjenester og kurs
[email protected]
Paul Senstad
Seniorrådgiver
Drift og
vedlikehold.
[email protected]
Erik Bergan
Rådgiver
Sertifisering av asfaltfabrikker
[email protected]
Ragnar Bragstad
Seniorrådgiver
­Veg­teknologi. ­
Sertifisering av ­asfaltfabrikker
[email protected]
Per Syvaldsen Øren
Seniorrådgiver. Kontrollordningen
for Asfalt­gjenvinning.
Sertifisering av a­ sfaltfabrikker
[email protected]
VEITEKNISK
INSTITUTT
Alt innen teknologi og infrastruktur
Veiteknisk Institutt er en medlemsforening ovenfor konsulenter, entreprenører, ­råvareleverandører, oljeselskaper, kommuner og andre byggherrer.
Instituttet er et k­ ompetansesenter for forskning og utvikling, kvalitetskontroll og dokumentasjon av asfalt.
Besøksadresse: Fjordveien 3, 1363 Høvik  Postadresse: Postboks 239, 1322 Høvik  Telefon: 67 10 10 90  Faks: 67 10 10 91  E-post: [email protected]  VEITEKNISK.no