1. No category

Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
Målsetting for elgforvaltningen
Vefsn kommune 2014 – 2017
Foto: Ivar Rystad
Vedtatt av Vefsn kommunestyre
dato…
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 1
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
Innledning
Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR-2012-02-10-134) legger til rette for en
lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap/fagkunnskap skal styrke
viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Forskriften, med tilhørende rundskriv,
understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i
de gjeldende kommuner. De respektive fylkeskommuner har hovedansvaret for elg, hjort og
rådyr på regionnivå, og har i så måte et svært viktig ansvar når det gjelder oppbygging av
faglig kompetanse hos kommuner og jaktrettshavere.
Forskriftens § 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta målsettinger for
utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e).
Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling,
skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse
målsettingene:
 underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til
plan- og bygningsloven.
 er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke
etterprøvbarheten i målsettingene).
 evalueres nøye ved hver revidering/endring.
 ivaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og
skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting.
Den kommunale målsettingen legger føringer for eventuelle bestandsplaner utarbeidet av
rettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlige målsettinger
for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale
målsettingene utarbeides.
Direktoratet for Naturforvaltning ga i november 2009 ut Strategi for forvaltning av hjortevilt.
Denne strategien synliggjør hvilke utfordringer forvaltningen av hjorteviltet vil komme til å
møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Direktoratet for naturforvaltning mener
er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer 5 konkrete mål:
1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk
mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester.
2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet.
3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og
nasjonale aktører og med berørte sektorer
4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer.
5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og
produkter.
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 2
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
Innhold
Innledning
1.
1.1
Beskrivelse av Vefsn kommune
Bestandsutvikling elg
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
Indekser for elgbestanden – situasjonen nå
Avskytingsprosent; hanndyr/ hunndyr
Sett ku pr. okse
Slaktevekter kalv
Slaktevekter ungdyr
Sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku
Felte dyr i prosent
Trafikkdrept elg og jaktuttak
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
Mål og retningslinjer for elgforvaltningen 2014-2017
Avskytingsprosent; hanndyr/ hunndyr
Sett ku pr. okse
Slaktevekter kalv
Slaktevekter ungdyr
Sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku
Avskytingsprosent ungdyr (kalv og 1 ½ åringer)
Trafikkdrept elg og jaktuttak
Bestandsutvikling
Bestandsplan og avskytingspolitikk
4.
Tiltak i planperioden
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 3
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
1. Beskrivelse Vefsn kommune
Det finnes elg, hjort og rådyr i Vefsn kommune. Det er åpnet for jakt på elg og rådyr innenfor
hele kommunen og hjort innenfor deler av kommunen.
Det er totalt ca 854.000 daa tellende storviltareal i kommunen.
Definisjon tellende areal: Det areal som skal legges til grunn for beregning av
fellingstillatelse. For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal
og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både
lauvskog og barskog. Kommunen kan også godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der
disse er av stor betydning for vedkommende art, eksempelvis dyrket mark.
Vedtatt minsteareal: 3000 daa. Samme minsteareal for hele kommunen, men 50 % regelen
brukes forskjellig innenfor deler av kommunen.
1.1 Bestandsutvikling elg
Det er ikke sikre opplysninger når det ble observert elg i Vefsn kommune første gang, men i
følge offisiell statistikk ble første elgen skutt i år 1889.
De siste årene har antall jegerdagsverk i kommunen ligget på ca 3600.
Sett elg pr. jegerdag viser utviklingstrend over år, om bestanden øker eller minker, men gir
ingen oversikt over det faktiske antall elg i kommunen.
0,80
Sett elg per jegerdagsverk
0,70
0,60
0,50
0,40
0,30
0,20
0,10
20
13
20
11
20
09
20
07
20
05
20
03
20
01
19
99
19
97
19
95
19
93
19
91
19
89
0,00
Figur
Figur 1: Sett elg pr. jegerdagsverk i perioden 1989-2013 i Vefsn kommune.
Sett elg pr. jegerdag (figur 1) viser at elgbestanden i Vefsn kommune har vært økende de
senere år.
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 4
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
350
Antall felte dyr
300
250
200
150
100
50
20
13
20
11
20
09
20
07
20
05
20
03
20
01
19
99
19
97
19
95
19
93
19
91
19
89
0
Figur 2: Oversikt over antall felte elg i perioden 1989-2013 i Vefsn kommune.
Felte dyr totalt (figur 2) viser at det de siste årene er felt ca. 250-300 elg i kommunen. I 2013
ble det felt 308 dyr.
2. Indekser for elgbestanden – situasjonen nå
I hjorteviltregisteret (http://www.hjorteviltregisteret.no/), finnes en rekke indekser som kan
brukes ved fastsetting av konkrete målsettinger for bestanden. For å kunne bruke sett elg data
for et område i forvaltningen/planlegging bør man helst ha over 1000 jegerdagsverk per år.
Har man for få jegerdagsverk vil tilfeldigheter påvirke resultatet, og en kan få store
svingninger fra år til år.
Det har over mange år kommet inn henvendelser til kommunen vedrørende problemer med
beiteskader på skog (plantefelt) i området øst for Mjåvatn, Fustvatn og Herringdalføret. I
samme området er det også kommet inn henvendelser vedrørende skader på rundballer påført
av elg. Det er utført elgbeitetaksering i Herringdalføret som viser omfanget av beiteskader.
For å redusere skader på rundballer forårsaket av elg er det utbetalt tilskudd til innkjøp av
gjerder rundt rundballelager i Herringdalføret. Beiteskader på skog og skader på rundballer i
Herringdalføret skyldes i all hovedsak trekkelg. Trekkende elgbestander har vært og blir også
den største utfordringa i kommende planperiode. Meldinger om beiteskader på skog har også
kommet inn fra området Kjerringhalsen og Vestersida elgvald.
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 5
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
Kommunen ønsker å legge vekt på følgende indekser for å styrke etterprøvbarheten i de
kommunale målsettingene:
Kjønnssammensetning:
1.
Avskytningsprosent; hanndyr/hunndyr
2.
Sett ku pr. okse
Slaktevekter:
3.
4.
Slaktevekter kalv
Slaktevekter ungdyr
Produksjon:
5.
6.
7.
Sett kalv pr. ku
Sett kalv pr. kalvku
Avskytningsprosent ungdyr (kalv og 1 ½ åringer)
Elg i trafikk:
8.
Trafikkdrept elg og jaktuttak
2.1 Avskytningsprosent; hanndyr/ hunndyr
For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur.
Den vanligste feilen er at det tas ut for mange hanndyr, spesielt store okser og overvekt av
hanndyr i ungdyruttaket (1 ½ åringer). Det er derfor viktig at okser av alle størrelser ikke
overbeskattes slik at det er og rekrutteres nok store okser i bestanden. Samtidig må de største
kuene som produserer flere og større kalver spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig
enn i en bestand som skal stabiliseres eller reduseres. Av totalt felte dyr bør uttaket av
hanndyr ligge rundt 55 %. I Vefsn kommune er det i perioden 1989-2013 skutt 57 % hanndyr
i gjennomsnitt (figur 3).
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 6
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
100 %
90 %
80 %
70 %
Hunndyr
60 %
Hanndyr
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
20
13
20
11
20
09
20
07
20
05
20
03
20
01
19
99
19
97
19
95
19
93
19
91
19
89
0%
Figur 3: Prosentvis kjønnsfordeling av alle skutte dyr i perioden 1989-2013 i Vefsn kommune.
2.2 Sett ku pr. okse
Ku/okseforholdet registrert gjennom ”Sett elg” er en god indeks på en riktig kjønn- og
aldersstruktur i en elgbestand. Et ku/okseforhold på ca. 1,5 anses som en god indikator på en
fornuftig kjønnsstruktur. Dette forholdet ligger på ca. 1,6-2,0 i kommunen med en positiv
utvikling de senere år (figur 4).
3,00
2,50
Antall
2,00
1,50
1,00
0,50
3
20
1
1
20
1
9
20
0
7
20
0
5
20
0
3
20
0
1
20
0
9
19
9
7
19
9
5
19
9
3
19
9
1
19
9
19
8
9
0,00
Figur 4: Sett ku pr. okse i perioden 1989 – 2013 i Vefsn kommune.
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 7
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
2.3 Slaktevekter kalv
Utvikling i kalvevekter er et godt mål på om bestanden av store dyr opprettholdes i
kommunen. Dette fordi små kalver ofte blir små kuer som igjen får små kalver. Dårlig
beitegrunnlag, for høy tetthet, lite store okser kan også gjøre seg gjeldende ved lettere
kalvevekter over tid. Slike dyr (skrapdyr) er det ønskelig å ta ut av bestanden. Slaktevektene
for kalv kan sees i sammenheng med slaktevekter ungdyr. Ser man en negativ trend i
slaktevektene på kalv over tid må dette betegnes som en negativ trend i bestanden. Det bør, i
slike tilfeller, settes i verk tiltak for å øke slaktevektene.
I kommunen ligger slaktevektene på ca 65 kg for hannkalv og 63 kg for hunnkalv (figur 5).
74
72
Gjennomsnittsvekt hannkalv
Gjennomsnittsvekt hunnkalv
70
Vekt (kg)
68
66
64
62
60
58
56
54
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 5: Gjennomsnittsvekter kalv i perioden 2006 – 2013 i Vefsn kommune.
2.4 Slaktevekter ungdyr
Slaktevekter ungdyr kan vise samme trend som slaktevektene for kalv. Disse gjør seg
imidlertid gjeldende senere enn slaktevekter for kalv, som er mer følsom for endringer i
beitegrunnlag/kjønnssammensetning i bestanden. Slaktevektene for ungdyr bør derfor sees i
sammenheng med slaktevektene for kalv.
I kommunen ligger slaktevektene på ungdyr på ca. 138 kg for hanndyr og 130 kg for hunndyr
(figur 6).
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 8
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
Hanndyr 1 ½ år
160
Hunndyr 1 ½ år
140
120
Vekt (kg)
100
80
60
40
20
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 6: Gjennomsnittsvekter ungdyr (1 ½ år) i perioden 2006 – 2013 i Vefsn kommune.
2.5 Sett kalv pr ku/sett kalv pr. kalvku
”Sett kalv pr. ku” og ”sett kalv pr. kalvku” er begge viktige indekser for å si noe om
produktiviteten i elgbestanden. Siden kalveproduksjonen til kuene i stor grad er styrt av
kroppsstørrelsen, gir tvillingraten et mål på om det er en stor andel eldre, fullt utvokste kuer
(over 3-4 år) i bestanden eller ikke. Selv når man ønsker å redusere bestanden bør det være et
mål at forholdet sett kalv pr ku/kalvku holder seg høyt.
I kommunen ligger sett kalv pr. ku/kalvku på henholdsvis 0,74 og 1,36 (figur 7).
1,6
Sett kalv per kalvku
Sett kalv per ku
1,4
1,2
1
0,8
0,6
0,4
0,2
20
13
20
11
20
09
20
07
20
05
20
03
20
01
19
99
19
97
19
95
19
93
19
91
19
89
0
Figur 7: Sett kalv pr. ku/ kalvku for perioden 1989 – 2013 i Vefsn kommune.
2.6 Felte dyr i prosent
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 9
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
I kommunen er årlig avskytning av ungdyr (kalv og 1 ½ års dyr) på ca 60 % (figur 8).
100 %
7
11
10
11
19
14
80 %
28
18
23
21
31
15
34
31
33
40
28
37
32
40
30
36
36
11
20
19
13
Prosentandel
60 %
14
21
10
15
28
15
16
31
14
25
24
10
12
16
15
12
13
11
9
15
14
33
32
14
17
Kalv
10
11
12
12
12
20
20
14
18
8
21
13
19
14
14
13
20
18
31
20
21
40 %
28
35
25
14
16
32
11
11
12
11
11
11
12
18
15
21
18
17
Ku 1.5 år
Okse 1.5
8
19
Ku eldre
23
14
15
20
17
Okse eldre
17
21
16
20
20
15
20 %
30
35
29
32
32
23
22
21
23
22
23
20
22
20
20
24
24
27
23
24
26
21
25
25
22
25
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
G
2
je
n n 0 13
om
sn
itt
0%
Figur 8: Årlig avskyting i prosent for alle felte dyr i perioden 1989-2013 i Vefsn kommune.
2.7 Trafikkdrept elg og jaktuttak
En av de største ulempene med en forholdsvis stor elgstamme er forholdet til jernbane/bil og
elgpåkjørsler. Det er påvist at antall påkjørsler henger sammen med størrelse på elgstammen,
elgens aktivitetsnivå og snødybde. I år med mye løs snø kombinert med kulde trekker elgen
ned i dalførene hvor både E-6 og jernbane går. Dette medfører økt fare for påkjørsler. Ved å
sette et mål på antall påkjørte dyr sett i forhold til jaktutbyttet vil en få et tydelig signal om at
fellingskvotene må økes hvis målet overstiges. Offentlig statistikk (SSB) operer med
trafikkdrepte dyr, altså kun de som dør i kollisjon eller avlives etterpå. Denne statistikken er
sikker da samtlige trafikkdrepte dyr skal være registrert her (http://www.ssb.no/jord-skogjakt-og-fiskeri/statistikker/hjortavg).
I den forrige treårsperioden (2010-2013) ble det registrert totalt 113 påkjørsler i kommunen
(figur 9). Dette utgjorde 13,3 % av det totale jaktuttaket i samme periode (figur 10).
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 10
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
40
Påkjørsel bil
Påkjørsel tog
35
30
Antall
25
20
15
10
5
3
1
20
12
-2
01
-2
01
20
10
20
08
-2
00
-2
00
9
7
5
20
06
20
04
-2
00
-2
00
20
02
20
00
-2
00
3
1
9
-1
99
19
98
19
96
-1
99
-1
99
7
5
3
19
94
19
92
-1
99
-1
99
19
90
19
88
-1
98
1
9
0
Figur 9: Antall trafikkdrept elg i perioden 1989-2013 i Vefsn kommune.
35
Prosentvis påkjørsel av det
ordinære jaktuttaket
30
Prosentvis målsetting
25
Prosent
20
15
10
5
13
11
20
12
20
10
-
20
20
20
08
20
06
-
20
09
07
05
20
20
04
-
20
20
02
20
20
00
-
20
03
01
99
19
98
-
19
19
96
19
94
-
19
97
95
93
19
19
92
-
19
19
90
19
19
88
-
19
91
89
0
Figur 10: Prosentvis trafikkdrept elg pr. jaktår i forhold til jaktuttak høsten etter.
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 11
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
3. Mål og retningslinjer for elgforvaltningen 2014-2017
Forskrift om forvaltning av hjortevilt legger føringer til hvordan hjorteviltbestanden skal
forvaltes på generelt grunnlag. Formålsparagrafen til forskrift om forvaltning av hjortevilt:
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og
leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig
forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene.
Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker
uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.
I kommunen ønsker man i tillegg etterprøvbare målsettinger som beskriver utviklingen i
bestanden. Disse sees i sammenheng med valgte indekser i del 2: ”Indekser fra
hjorteviltregisteret” samt del 1.1: ”Bestandsutvikling”.
3.1 Avskytningsprosent; hanndyr/ hunndyr
Den prosentvise fordelingen av skutte dyr skal ikke overstige 60 % for noe kjønn.
3.1 Sett ku pr. okse
Det bør være et mål at ku/okse forholdet basert på registreringer fra ”Sett elg” i planperioden
ikke øker. Dette forholdet skal ikke overstige 2,0.
3.3 Slaktevekter kalv
1. Gjennomsnittsvekta på kalv skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden 2006-2013
2. Det er et mål at gjennomsnittsvekta på kalv skal økes i planperioden.
3.4 Slaktevekter ungdyr
1. Gjennomsnittsvekta på ungdyr skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden 20062013.
2. Det er et mål at gjennomsnittsvekta på ungdyr skal økes i planperioden.
3.5 Sett kalv pr ku/sett kalv pr. kalvku
1. ”Kalv per kalvku” og ”kalv per ku” basert på registreringer fra sett elg bør ikke synke i
forhold til perioden 2006-2013.
2. Kalv pr. kalvku basert på registreringer fra sett elg bør være minst 1,3 i planperioden.
3. Kalv pr. ku basert på registreringer fra sett elg bør være minst 0,6 i planperioden.
3.6 Avskytningsprosent ungdyr (kalv og 1 ½ åringer)
I planperioden skal det skytes minimum 60 % ungdyr (kalver og 1 ½ åringer) hvorav kalv skal
utgjøre minimum 30 % av felte dyr.
3.7 Trafikkdrept elg og jaktuttak
Gjennomsnittlig antall trafikkdrepte elg bør ikke overstige 12 % av jaktutbyttet i
planperioden.
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 12
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
3.8 Bestandsutvikling
Innenfor kommunen er det ulike problemstillinger og utfordringer i elgforvaltninga.
Kommunen deles derfor inn i 3 forskjellige forvaltningsområder som har forskjellige mål for
bestandsutvikling og utfordringer. Områdene defineres som Sørkommunen, Nordkommunen,
og Hundåla-Husvika-Sørnes.
3.8.1
Sørkommunen: Innenfor deler av området er det lokale variasjoner. Vinterstammen
må ikke økes ytterligere. I området vest for Vefsna er det registrert beiteskader på
skog og innenfor dette området er det ønskelig med reduksjon i planperioden.
3.8.2 Hundåla-Husvika-Sørnes: Målsetting og utfordringer i kommende planperiode blir å ta
ut et tilstrekkelig antall dyr fordelt på riktig kjønn og alder for å unngå ytterligere
økning i vinterstammen. Ut fra tilgjengelig kvalitetsbeite på vinteren og fare for at
elgen går på rundballer bør vinterstammen reduseres i planperioden.
3.8.3 Nordkommunen: Store utfordringer med sesongtrekk av elg. Med tanke på trekk-elg
utfordringer og beiteskader på skog må vinterstammen reduseres i planperioden. For å
nå målet vurderes det som nødvendig med utvidet jakttid i planperioden.
3.9 Bestandsplan og avskytingspolitikk:
3.9.1 Bestandsplan:
Kommunen kan godkjenne en flerårig bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde i
henhold til hjorteviltforskriftens § 19 Bestandsplan for elg og hjort.
3.9.2 Avskytingspolitikk:
Det er et mål at en vesentlig del av jaktuttaket skal være ungdyr (kalver og 1 ½ åringer).
Høgproduktive dyr, både hann- og hunndyr, skal i størst mulig grad spares. I områder med
bestandsplan skal ungdyr (kalv og 1 ½ åringer) utgjøre minimum 60 % av felte dyr. Kalv skal
utgjøre minimum 30 % av felte dyr. Forholdet hann/hunndyr i samlet ungdyruttak (kalv/ 1 ½
åringer) bør tilstrebes mest mulig jevnt. Uttaket av eldre ku (2 ½ år og eldre) bør ligge på ca
15 % og ikke overstige 20 % av felte dyr. Bestandsplaner i tråd med kommunal målsetting for
det enkelte område og avskytingsplan innenfor disse rammer vil bli godkjent administrativt.
Elgvald som ikke disponerer et areal på 20 ganger minstearealet eller samarbeider i et
bestandsplanområde som minimum når opp i 20 ganger minstearealet får tildeling etter
hjorteviltforskriftens § 21 Målrettet avskyting.
3.9.3 Vektgrenser
Vefsn kommune innfører ikke vektgrense som definisjon av ungdyr. Korrekt alder og kjønn
på felte dyr skal rapporteres inn til Vefsn kommune.
3.9.4 Rapportplikt:
Valdansvarlig representant skal årlig rapportere fellingsresultat i henhold til
hjorteviltforskriftens § 25 Rapportplikt. Valdansvarlig pålegges innlevering av ”sett-elg”
skjema, innsamling av kjever fra alle dyr og ovarier fra hunndyr som er 1 ½ år og eldre.
Fullstendig utfylt kjevelapp skal følge med alle innleverte kjever.
3.9.5 Ettersøk og fallvilthåndtering:
Kommunen har formelt ansvar for ettersøk av skadet hjortevilt og ivaretakelse av fallvilt.
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 13
Målsetting for elgforvaltningen i Vefsn kommune, 2014 – 2017.
3.9.6 Fellingsavgift:
Fellingsavgifta for kalv (½ år) fastsettes til kr 292,- og fellingsavgifta for voksne dyr (1 ½ år
og eldre) fastsettes til kr 496,- for 2014. Fellingsavgifta kan tas opp til vurdering hvert år i
planperioden og reguleres i henhold til retningslinjer fra Miljødirektoratet. Endringer i
planperioden vedtas administrativt.
3.9.7 Varighet:
Målsetting og retningslinjer for elgforvaltninga vedtas for 4 år. Nye bestandsplaner og
bestandsplanområder godkjennes for perioden 2014 – 2017 under forutsetninger at planen er i
trå med kommunal målsetting og retningslinjer.
4.
Tiltak i planperioden
For å oppnå målsetting innenfor definerte områder må 50 % regelen brukes aktivt ved
tildeling. Det vil si forskjellig arealgrunnlag p. tildeling legges til grunn ved tildeling innenfor
kommunen. Med vedtatt minsteareal på 3000 daa kan det tildeles elg innenfor rammen på
1500 – 4500 daa pr dyr.
Vefsn kommune søker Nordland fylkeskommune om å utvide jakttiden for elg til 23.12 for
alle vald innenfor område definert som ”Nordkommunen”. Utvidet jakttid vil da gjelde for
hele planperioden 2014-2017 i deler av Vefsn kommune. Utfordringene med trekkelg og
beiteskader på skog i ”Nordkommunen” evalueres fortløpende i planperioden. Hvis
beiteskader på skog vedvarer, må kommunen vurdere å søke fylkeskommunen om å utvide
jakttiden for elg til 31.01 i deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg
medfører vesentlige beiteskader.
Hvis det er ønskelig fra jaktrettighetshaverne bør ny elgtelling i ”Nordkommunen” vurderes
før man eventuelt iverksetter utvidet jakttid til 31.01 i deler av kommunen. Ny elgtelling er
ikke avgjørende eller forutsetning for å søke om utvidet jakttid til 31.01. Vefsn kommune tar
initiativ for å gjenoppta arbeidet med trekkregistrering av elg i ”Nordkommunen” i
kommende planperiode. Forutsetninga for å få gjennomført dette er at jaktrettighetshavere ser
nytten av arbeidet og sier seg villig til å delta på frivillig basis.
Ta initiativ og jobbe aktivt mot veg-eier og jernbaneverket for å få utført tiltak som reduserer
antall påkjørsler (skoging/sprøyting langs vei/jernbane, bredde på ryddet areal, gjerder osv).
Dersom det oppstår vesentlig avvik fra det planlagte årlige uttaket av dyr og antallet av de
ulike kategoriene, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Avvik i
størrelsesorden over 10 % både når det gjelder ”underbeskatning” og ”overbeskatning” i
forhold til planlagt årlig kvote/fordeling på kjønn og alder regnes normalt som vesentlige.
Vefsn kommune vurderer å delta i et interkommunalt merkeprosjekt for blant annet å
kartlegge trekkmønster og så videre i samarbeid med blant annet Leirfjord kommune.
Forutsetning for å delta er finansiering gjennom NINA, Fylkeskommunen, viltfondet,
jaktrettighetshavere eventuelt andre som forsikringsselskap og så videre. Hvis dette blir
aktuelt blir det laget egen sak til politisk behandling.
Evaluering ved endt planperiode.
Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: [email protected]
Side 14