Notater av: Sondre Kielland
Resonansantenner
Halvbølgedipol, Monopoler, Uda-Yagi,
Logperiodisk, Long wire, inverted L, inv. V mm.
Transmisjon
Bølgeutbredelse
referanseantenner
Dipol
Måleteknikk
Transmisjonslinjeteori
Transmisjonsbudsjett
Lesing av datablad for antenner er
eksamensrelevant
Overføringskvalitet digitale radiosystemer
En elektrisk leder som omformer elektrisk
energi til elektromagnetisk energi i det frie rom
Uda-Yagi. kun en aktiv
Feltstyrke
Gjør også det motsatte når det skal overføres til
radioen
Endring av fødepunkt ut fra senter vil øke
impedansen (eksamensrelevant)
Gain øker med antall elementer
Overføre informasjon fra radiosender til en
radiomottaker
Har resiproke egenskap
Loben er sirkel i elevasjonsplanet uten bakke.
Blir forvrengt med bakke
Inverted L
best ved lave frekvenser
s=v*t
Ionosfærebølge
Eb/N0: energi pr.bit/støyens
effektspektrraltetthet
høy Eb/N0 gir lavere bitfeilrate
Utbredelse av radiobølger i frittrom
Normalt vinkelrett på hverandre
Delen av radiobølge som stråler ut i rommet,
blir refraktert og sendt tilbake til jorden
BLOS
Hovedkomponenter
Karakteristisk impedans s.571 i Modern
Electronic Communication
Kan komme på eksamen
Direkte bølge
Transmitter, sender
Teoretisk antenne, stråler like mye i alle
retninger fra sentrum
LOS
dBi vs. dBd
får toppkapasitans
får bedre sending utover fordi effekten ikke går
til 0 på tuppen på stangen
karakteristisk impedans for flatkabel/parkabel.
(Trengs ikke å pugges, men må kunne brukes)
e-dielektrisk konstant. a - diameter på indre
del(i f.eks. coax). b- diameteren på lederen
Forkortningsfaktor/hastighetsfaktor
Gain = (Ed^2)/(Ei^2) = 1,64.
dipol 1,64x mer gain enn isotropisk
(Eksamensrelevant)
får horisontal og vertikalsending
Sperrer sterke RF signaler, slik at kun
refleksjonen blir mottatt
EIRP: effektiv isotropisk utsendelse
Coax: k=0,66
Feltlinje: k=0,95
fritt rom: k=1
Delen av radiobølgen som stråler ut i en rett
linje mellom to antenner
duplexer (essensiell, men regnes ikke som
hovedkomponent)
L/T antenne
Brukes til lave frekvenster pga upraktisk lang
antenne
kan "hoppe" over lange avstander
husk /2 når avstand til objektet. /1 er fram og
tilbake
Det elektriske feltets retning bestemmer
polarisasjonsretning
Hastighet betegnes med forholdstall mot lysets
hastighet (varierer i forhold til mediet)
Feltstyrke
måler tiden fra sendt signal til mottatt reflektert
signal
N/Bn, Bn= støybåndbredden i mottaker
B>A --> NVIS (Kortdistanse)
Blir dårlig hvis den er for lang
Rekkevidde avhenger av landskapet den
passerer over
sjømil: 4 nautiske mil
Elektrisk komponent (E) og magnetisk
komponent (H)
A>B --> Lang distanse
Ekkoprinsippet
SNR: signaleffekt/støyeffekt
Elektromagnetiske bølger
Isotropisk antenne
Følger bakken.
nautisk mil: 1,8km
Antenne har flere resonanspunkter, men kun et
par er gode
vil ha sterkere Gain enn isotropisk antenne
eksamenrelevant å kunne forklare virkemåten til
L/T antennen
Signal-støyforhold
samme egenskap i sending og mottak
mønster på lobe: 8-tall
Leder: følger teorien ifølge læreboka
Transmisjonslinje: Får noen fenomen i tillegg.
Forskjellig hastighet etc. som man må ta
hensyn til.
lengde/bølgelengde > 0,01 <-- må behandles
som transmisjonslinje. Se bok for utregning
Nei: Leder
Ja: transmisjonslinje
BER-bitfeilrate
Jordbølge
Radiobølger benytttes for å detektere og
bestemme et måls posisjon i Peiling og Avstand
Hva er en antenne
Direktiv antenne. mest brukte TV-antenne
Bølgetyper
Grunnleggende radarteori
Antenneteori
Bakke-reflektert bølge
Bølger som reflekteres av bakken
motvirker descensing
Er høyden til sender/mottaker lav vil bølgen ha
180* fase i forhold til direktebølgen
receiver, mottaker
ønsker å ha antennen resonan. kan oppnås ved
å endre lengdenb
display
Bølgene kansellerer hverandre
i dB vil 0dBd være 2,15dBi
antenne
elektrisk bølgelengde
Viktige faktorer jordbølge
Radardimensjonene
Retning (azimuth)
Frittromstap
Karakteristisk impedans: inngangsimpedansen
til en uendelig lang transmisjonslinje
(Karakteristisk impedans: Z0=sqrt(L/C)
Rammeantenne
(Wifi-antenne
Bølgelengde bestemmer hvilken type antenne
vi bruker
Antennevinning
Motstand i enden på antennen slik at
utstrålingen vandrer fra start til slutt av antennen
Log-periodisk (LPGA)
mer direktiv enn Uda Yagi
Bruke høy effekt
Hastighet (doppler)
evt. styrt effekt ved bruk av retningsbestemt
antenne
Desensing
Konduktivitet (jordledningsevne) i terrenget
Antenner påvirker hverandre slik at
mottakerantenne "hører" dårlig på frekvenser i
nærheten av frekvensene senderantenne
sender på
Tap i transmisjonslinjer
Dårlig - tørt terreng
Bra - vått terreng
Tap i leder
Vanlige antenner
Større båndbredde enn Uda-Yagi
Høydevinkel (elevation)
Vær snill med kablene.
Sparer deg for mye søl
Lenger enn 1 bølgelengde
dannes ved at energien i radiobølgen
transmitteres ned i bakken/sjøen
Avstand (range)
Karakteristisk impedans endres ikke med
lengden
Antenner
Vandrebølgeantenne
I all hovedsak vertikalpolarisert bølge fordi
horisontalpolarisert del dempes kjapt
Lav frekvens
Beste måte å unngå på (stangantenne)
Omvendt proporsjonal med lederens diameter
Beverage, V-antenne, Rombeantenne,
Halvrombisk
alle elementene mates, senderetning mot
fødepunkt
n: antennens effektivitet
Husk skinneffekt!
Termisk støy
finner et element som passer best med
frekvens, resten blir direktorer og reflektorer
Strømmen i en leder vil ha høyere tetthet i
ytterkantene enn i senter.
transmisjonsbudsjett
mates i kryss,
for bedre gjennomtrengningsevne
Viktige faktorer ionosfærebølge
ionosfæren
Sender jammer lytteantenne pga. for høy effekt
utsendt
Området hvor strømmen samler seg kalles
skinndybde
For å beregne ytelsen til et digitalt radiosystem
Rombeantenne
Plassere antenner rett over hverandre slik at
antenne plasseres i nullpunkt til resten av
antennene
refrakterende og absorberende lag
Enheter
Solstråler danner frie elektroner i ionosfæren
Mottatt signaleffekt, S, Pr
Skinndybde synker med høyere frekvens.
Circulator
Om natten reverseres ionoseringen
Mottatt støyeffekt, N /effektspektrralenhet, N0
Flukstetthet og motstand øker med høyere
frekvens
Enhet som fungerer som "waveguide-kryss"
men treghet gjør at den ikke forsvinner helt
Mottatt effekt
Dirigerer effekt i riktig retning
V-antenne
Tap i dielektrium
Fire lag
Directional coupler
Strålings- eller induksjonstap
D-laget
Enhet som fungerer som avkjøringsrampe
Transmisjonslinjer: Overfører informasjon fra et
sted til et annet
Ganske svakt ionosert
formel for skinneffektt
Beverage antenne
Kan tappe ut en liten del av effekten som går i
hovedwaveguide
absorberer energien til radiobølgen
To typer transmisjonslinjer
Parasittlober
Signalprosessor
TEM, Transverse electromagnetic
Transmisjonslinje.
Inverted V
Elektrisk og Magnetisk feltene er vinkelrett på
utbredelsesretning for EM-bølgene
(høyrehåndsregelen). eks coax, parkabel,
stripline
distanse til satelitt (GEO)
Halvrombisk
Viktige antenneparametre
rho: resistiviteten til lederen
omega: 2*pi*f
my: absolutt magnetisk permeabilitet i lederen
Pugges ikke!
Enhet som vurderer om innkommende ekko er
reelt target eller ikke
Dataprosessor
Mottar target hits fra signalprosessor og
produserer evt. "Plots"
Høyere ordens transmisjonslinje.
Impedans
Solstormer kan lage veldig kraftig D-lag som
kan føre til Short Wave Fade-Out
Radartyper
Minst ett av de signifikante feltene går i samme
retning som EM-bølgene. eks fiberoptisk kabel
Frittromsimpedans, Z0
hvor sterkt er avhengig av frekvens
kalt Polar Cap (PCA) i nordområdene
Pulsradar
Utbredelseshastighet i en transmisjonslinje, Vp
Forsvinner om natten
Sender mange pulser i sekundet
Dipol - Balansert antenne
E-laget
høyere frekvens vil gi bedre oppløsning
Forholdet mellom E og H feltstyrke i det frie rom
vinkling vil gi direktivitet
Enkelt å måle avstanden til målet
ligger over D-laget
lang puls vil gi lenger refleksjon tilbake
kan snu radiobølger hvis frekvenser passer
Støytemperatur
Strålingsimpedans(egenimpedans)
Systemstøytemperatur, Tin
refraksjon av bølger (HF)
lettere å måle
Hvor fort går signalene gjennom
transmisjonslinjen?
Antennens impedans på gitt frekvens.
(forholdet mellom spenning og strømkurve)
CW radar (Continuous Wave)
Forsinkelseskabel (delay line)
F1 laget
Ta - antennens støytemperatur
X=0: antenne i resonans (ideelt) (strøm og
spenning i fase)
Sender kontinuerlig
Hastighetsfaktor, Vf
ligger over E-laget
Lf - tap i mateledning
Hastighetsmåling
Sterkt ionisert, refrakterer bølger
X positiv: antennen induktiv (antenne for lang)
Tf - mateledningens fysiske temperatur
X negativ: antennen kapasitiv (antenne for kort)
modulert CW kan ikke måle avstanden til
ekkoet, modulert kan
Slår seg sammen med F1 om natten
bruker dopplerprinsippet
c-lysfarten i vakuum
e-dielektrikumkonstanten
Lagene fører til at vi kan bruke flere frekvenser
om dagen enn om natten
navigasjonsradarer
Det som påvirker impedansen.
ytre påvirkninger
Foldet dipol
F2 laget
Støyeffekt, N
Systemimpedans
Får med begge halvperioder.
kan opptre sporadisk lag om natten, vanligvis
borte om natten
Detektere og observere mål i flere retninger
Elektrisk bølgelengde
Mest vanlige bølgelengder på navigasjonsradar
Antennen horisontal/vertikal avhengig av
hvordan antennen fysisk står
Har høy impedans (293ohm), og man må koble
balun for å koble til 50ohm generator
Bn - Støybåndbredde, symbolhastighet
Balun på : 300/50=6.
En 1:6 Balun.
3cm - 9GHz
K - boltzmanns konstant
Vertikal antenne: liten endring av systemimpedans
avhengig av høyde over bakke (elektrisk)
Horisontal antenne: Systemimpedans varierer mye
avhengig av høyde over elektrisk bakke
c-lysfarten i vakuum.
f- frekvens i Hz
Bruker alltid dBi
Ghostecho
Etter Ohms lov blir impedansen fire ganger
høyere enn for normal dipol (4*73=293)
PRI - Puls repetisjons intervall
God frekvensen følger solen, opp om dagen og
ned om natten
Det vi ønsker
:( formen
1/PRF = T
Resonant transmisjonslinje
bølgehopping
PRF - puls repetisjon frekvens
Transmisjonslinje terminert med motstand som
IKKE er lik den karakteristiske impedansen til
transmisjonslinjen
Lobediagram
Gir godt mottak, filtrerer mye støy
rekkevidde avhenger av
antall pulser pr. sekund
Utstrålingsvinkel
Virkningsgrad/effektivitet
Dipol med traps
Polarisasjon
Strøm begynner å gå tilbake i kretsen. fig.
12-16.
Får refleksjoner
Tall som angir hvor mye effekt vi får ut i forhold
til inn
Ved resonans virker L og C som en høy
impedanse. Antennen får 1/2 bølgelengde
resonans
Daglige variasjoner
tiden mellom hver pulsutsending
Azimutplan ser tverrsnitt, sidelengs på
antennen
Elevasjonsplan, ser ned på antennen
Mottar refleksjon etter at neste puls er sendt og
tror at objekt er mye nærmere enn det er
En transmisjonslinje av uendelig lengde,
eller
en transmisjonslinje terminert med en motstand
lik transmisjonslinjens karakteristiske impedans
(lengden er da uvesentlig)
Angir antennens strålingsmønster
Spenningen dobles over antennen. Strømmen
blir halvparten så stor av en vanlig data
ulike metoder for å regne SSN-tallet (antall
solflekker)
Trekker fra 2,15 i forhold til dBd
Forveksles ikke med dBm
Direktivitet
Solflekkaktiviteten har stor innvirkning på HFradiosambandeet på jorden
Begreper
Ikke-resonant transmisjonslinje
kan få 50ohm ved ca. 0,17m over bakke
støyforholdet bedre om dagen enn natten
10cm - 3GHz
T - støytemperatur, egenstøy
Tilpasningsledd mot transmisjonslinjen for å
tilpasse til impedansen til transmisjonslinjen
Når D-laget fjernes vil signalet bli dempet
mindre, men vi vil få mye mer støy
frekvens
Sirkulær polarisasjon
Refraksjonslag
Lages ved å mate antenne (Yagi, logperiodisk)
med to signaler faseforskjøvet 90* mellom
hverandre, og forskjellig polarisasjon
Egenskapene svært avhengig av lengden
Bruker Tuner(ATU) og Balun for å justere i
forhold til feil impedans
spenning:
Skal beskytte mot feil impedans/beskytte
utgangen på radioen
Sendereffekt
Stående bølger
dBi: referanse: isotropisk antenne
regnes i forhold til referanseantenne
Gjennomsnittseffekt
Stående bølge oppstår når utsendt bølge møter
reflektert bølge
Spenningsrefleksjonskoeffisient, forholdet
mellom reflektert spenning og utstedt spenning
Flere årsaker
Distanse pulsen tilbakelegger på 1 sekund
Kortrekkende reflekterende bølger
Duty Cycle
dbW, dBm
benyttes til blant annet linkbudsjett
NVIS
Tidsmessig forhold mellom tiden senderen er
aktiv (PW, Tpw) og PRT
Vandrende bølger (god stemning)
Resonansfrekvens
har ikke skip sone
0-300km
Reflekterte bølger
Pisk antenne
Frekvensen(e) antennen får resonans med
Returtap
Høy verdi for returtap: Lite effekt returnert på
transmisjonslinje. Ønsker så høy som mulg
en enkelt frekvens
står antennen vertikalt har vi vertikal
polarisasjon
Tommelfingelregel: Dag - høy, Natt - lav
(frekvens)
Skilleevne
Ett eller flere frekvensområder (antenner med
høy båndbredde)
fysisk retning på antennen bestemmer
polarisasjonen.
Sørger for å bruke antenner som sender med
høy vinkel
Refleksjonskoeffisient og effekt
Kan være alt fra
Evnen til å skille to eller flere like mål i samme
peiling, på forskjellig avstand
Langtrekkende reflekterende bølger
Mistilpasning
Flere enkle frekvenser
Q-faktor
minimum antennelengde: halv bølgelengde
Må velge antenne som sender på lav vinkel
Reflekterte bølger = mistilpasning.
VSWR > 1 eller GAMMA > 0
må velge frekvens for å minske absorbsjon,
men som fortsatt reflekteres
Konsekvenser
Må forsøke å unngå at mottaker havner i
"Skipzone"
Sammenbrudd i dielektrikum pga. høye
spenninger i den stående bølgen
Speiling i jordplanet opnnås resonans ved en
kvart bølgelengde
kvartbølge antenne
Forutsetter at antennen har et godt ledene
jordplan
Høy Q- lav båndbredde
blir en dårligere stråler
Maximum Usable Frequency (MUF)
Sendere
Økte støyproblemer og dannelse av ghostsignaler
Lav Q- høy båndbredde
Antenne kortere enn kvarbølge
Prediksjon av bølgeutbredelse
Effekttap som følge av oppheting pga høy
strøm i stående bølge
hvor mye frekvensen kan variere rundt
resonansfrekvens og samtidig beholde egenskapene
High Power Oscillator, eks magnetron
Angir hvor bredt rundt resonansfrekvens
antennen vil beholde egenskaper som f.eks.
gain og strålingsimpedans
jo lengre antenne, jo høyere opp fra bakken blir
loben flyttet oppover
frekvensen vi normalt vil jobbe med
Low Power RF Master, TWT
Least Usable Frequency (LUF)
Mottakere
Høy båndbredde og bredbåndsantenne er IKKE
det samme
Den laveste frekvensen som fortsatt kommer
gjennom D-laget (to ganger)
Motta svake ekkosignaler og forsterke
Kvartbølgelinje
kvartbølge vil gi oss best antenne til alle formål
f0
detektere puls
Bredbåndsantenne: mange "spikes", ikke
nødvendigvis høy båndbredde rundt spikene
heliksantenner
Høyeste frekvens hvor det er 90% sjanse for å
oppnå samband
To typer
Stående bølger medfører at impedans varierer
langs transmisjonslinjen
Båndbredde
Optimum Working Frequency (OWF/FOT)
RF stabilitet
Inngangsimpedans
bør benytte tilpassningsnettverk
Den høyeste mulige frekvensen som fortsatt vil
snu bølgen/ gi refraksjon i et gitt lag i
ionosfæren
Generere ønsket RF ( energi og båndbredde)
Dårlig overføring av effekt fra radio til antenne
slipper å motta mye støy rundt
resonansfrekvens
dersom man skal ha en effektiv stråler bør ikke
antennelengden være kortere enn 1/10 av
bølgelengden
Menneskeskapt støy
Pulslengde
dB: Se notater INGP400
for å oppnå resonans
Lite påvirkning av HF
Effekten sendt ut mens det sendes puls
med virkningsgrad=1: aldri mer watt ut enn inn
kvartbølge over ideelt jordplan stårler tilnærmet
det dobbelte ifht en halvbølge dipol med lik
tilført effekt
skyldes lyn. vanligvis den alvorligste type støy
Galaktisk støy
Puls-effekt
opplevd forsterkning
Monopoler = stangantenne/piskantenne.
krever god jording
Atmosfærisk
Sendereffekten delt ut på et helt sekund
utelukkende gitt i sterkeste retning
long wire
Støy
Peak-effekt
Standbølgeforholdet, VSWR. Forholdet mellom
høyeste og laveste spenning på det stående
bølgemønsteret
dBd: referanse: dipolantenne
gap uten samband mellom jordbølge og
ionosfærebølge
Båndbredde(BW) = 1/PW
Kortsluttet transmisjonslinje: reflekteres i fase
Angis alltid i dB
Skip zone/dødsone
PW - hvor lang pulsen er
Åpen transmisjonslinje: Reflekteres i motfase
Gain=virkningsgrad * direktivitet
enkle og kompliserte moder
Pulsbredde, PW
Strøm
Gain
tuneren skal tilpasse hele systemet sett fra
radioens side til å være 50 ohm.
måten bølgen går. antall hopp, lag som
refrakterer etc.
Forteller oss hvor stor hastighet antennen
beveger seg med på en omdreining
åpen transmisjonslinje: Reflekteres i fase
for å ha svært lav utstråling
Lav høyde gir høyere impedans
Utbredelsesmoder
ARP - Antennens rotasjonsperiode
Kortsluttet transmisjonslinje: Reflekteres i
motfase
Dummy-antenner bevisst laget med svært lav
effektivitet
hopper lengst med F-lags refraksjon, deretter E
Kritisk frekvens for refleksjon i ionosfæren ved
angrepsvinkel vinkelrett opp laget (0*)
Signalprosessor
Polarisasjon
Angir hvordan E-feltet på antenne peker
E-feltet følger retningen på antennen, normalt
lineært (horisontalt/vertikalt)
Vurderer om innkommende ekko er reelt target
eller ikke
Balun
Software for prediksjon på langdistanse
Overføre signal til indikator
Gjør om signalet fra balansert til ubalansert.
Benyttes som impedanstransformator
tre typer
Balansert. Signal og motsignal for å motvirke
støy.
Ubalansert. Gir ut strøm med støy, se evt. bok
Mulig med sirkulær polarisasjon (SatCom)
Dersom diameteren og stigningen på vindingen
er mindre enn 0,1 bølgelengde vil vi få en
utsråling som er på tvers av antennen
Tuned Radio Frequency (TRF)
Viktig i LOS-systemer
BLOS-systemer er ikke påvirket av polarisasjon
Dersom diameter og stigning på vindingen er
større vil vi få en sirkulær utstråling
Superheterodyne Receiver
Ubalanserrt - en kabel inn i forsterker
Balansert - to kabler inn i forsterker
mixer mellomfrekvenser en eller flere ganger
pga. bølgene endrer polarisasjon/roterer over
de lange avstandene
antennen bestemmer polarisasjonen
Stub-tilpasning
miixe ned to ganger - dobbel heterodyne
Åpen eller sluttet kabel(stub) som søtrger for at
ingen stående bølger oppstår mellom sender
og stub`en.kabelens tilpasning til lasta
Vil normalt ikke ha noe å si for rekkevidde, så
lenge sender/mottaker bruker samme
polarisasjon
benyttes ofte som antenner mellom faste
punkter
Homodyne Receiver (kommer nok ikke på
eksamen)
Radarligningen
Åpen stub
GP antenner
Områder rundt antennen
Maksimal deteksjonsavstand
lager kunstig jordplan langs antennen
Reaktivt nærfelt
stort sett hele loben blir presset oppover
Følsomt for forstyrrelser
ulempen med GP antennen er
utstårlingsvinkelen
Strålende nærfelt
Svar i vinkel( trekk på eksamen. deler på antall
grader)
mest vanlige antennetypen
(ikke viktig formel for
eksamen
Rmax=maks deteksjons avstand
B/360deg el. B/2*Pi = lengde i bølgelengde
samme gjelder for A
Smin - minste detekterbare signal (for Receiver)
Unngå for mye tap i dette feltet
ca. 120dBm for radio
Strålende fjernfelt
sigma - målets RCS (Radar Cross Section)
Feltet som fører fra sender til mottaker
Reflektert energi fra målet til radaren
Standbølgeforhold
avhengig av materiale
Ae - effektivt antenneareal
Dersom Z0 er størst snus
formelen
A:
G - antennens forsterkning
Lukket stub
P - gjennomsnittlig sendereffekt
Antennetilpasning
tilpasse transmisjonslinjens katakteristiske
impedans med belastningsimpedans
Antennetuner
Sørger for at antenner kan brukes på flere
frekvenser
best mulig utnyttelse av effekt
Strøm og spenningsfordeling
Matematisk analyse av antennetuner
(eksamensrelevant)
Ser nærmere på U og I fordeling
i senderen eller ved generatoren blir effekten
genrert og den følger kablene utover
Antennens åpningsvinkel
Der verdien har sunket med 3dB merker vi av et
et punkt og trekker en linje fra senter og
gjennom disse punktene. Vinkelen vi får kalles
antennens åpingsvinkel
åpningsvinkel på dipol: 68*
Speilet antenne
Identisk antenne speilet via jordplanet
Originalantennen må ha et jordplan
En antenne består av en realdel og en
imaginærdel. Typisk 20+j70 Ohm
Målet er at Z ut fra generatoren skal se ut 50+j0
Ohm'
Benyttes når vi har stor variasjon i bølgelengde
Benyttes på de fleste HF antenner
Sørger for impedanstilpasning for PA trinnet
Kvartbølgetransformator
Z0=sqrt(50*73)=60,4Ohm
l=en kvart bølgelengde
med f=30MHz: l=1/4*(c/f)=1/4*10m=2,5m
Karakteristisk impedans på bruddet vi setter
inn. (fungerer bare hvis vi ikke har imaginærdel)
Smith diagram
Kan finne ut hvordan vi kan tilpasse
transmisjonslinja ved hjelp av diagrammet.
Sirkel med konstant r og x hvor r=R/Z0
(normalisert) og x=X/Z0 (normalisert)
r finnes i sirkler
x finnes blant bøyde linjer
Yttersirkel: Bølgelengde mot generator og last
kan lese av refleksjonsvinkel
Støttelinjal: SWR, refleksjonskoeffisient mm.
Theta gjøres om til radianer, eller 4*pi erstattes
med 720°
Framgangsmåter for å finne diverse løsninger
Signal støyforhold
ICEPAC
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Uda-Yagi. kun en aktiv
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Inverted L
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Rammeantenne (Wifi-antenne
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Log-periodisk (LPGA)
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Log-periodisk (LPGA)/mates i kryss,
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Inverted V
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Inverted V
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Dipol - Balansert antenne
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Dipol - Balansert antenne
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Dipol - Balansert antenne
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Dipol - Balansert antenne/Foldet dipol
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Dipol - Balansert antenne/Bruker Tuner(ATU) og Balun ...
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../long wire
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../Monopoler = stangantenne/p...
/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler, .../heliksantenner
/Transmisjon/referanseantenner/Dipol/Feltstyrke
/Transmisjon/referanseantenner/Isotropisk antenne/Feltstyrke
/Transmisjon/Antenneteori/elektrisk bølgelengde
/Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/Beverage, V-antenne, Romb.../Rombeantenne
/Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/Beverage, V-antenne, Romb.../V-antenne
/Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/Beverage, V-antenne, Romb.../Beverage antenne
/Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/Beverage, V-antenne, Romb.../Halvrombisk
/Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/Impedans/Frittromsimpedans, Z0
/Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/Impedans/Strålingsimpedans(egenimp...
/Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/Virkningsgrad/effektivitet/Tall som angir hvor mye effe...
/Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/Q-faktor
/Transmisjon/Antenneteori/Områder rundt antennen/Strålende nærfelt/(ikke viktig formel for eksamen
/Transmisjon/Antenneteori/Standbølgeforhold/Dersom Z0 er størst snus fo...
/Transmisjon/Antenneteori/Standbølgeforhold
/Transmisjon/Antenneteori/Antennens åpningsvinkel
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Utbredelse av radiobølger i f.../EIRP: effektiv isotropisk uts...
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Utbredelse av radiobølger i f.../EIRP: effektiv isotropisk uts...
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Frittromstap
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Antenner/Antennevinning
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt/distanse til satelitt (GEO)
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt/distanse til satelitt (GEO)
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Støytemperatur/Systemstøytemperatur, Tin
/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Støyeffekt, N
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/lengde/bølgelengde > 0,01 <...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/ Karakteristisk impedans s.5.../karakteristisk impedans for f...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/ Karakteristisk impedans s.5...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Tap i transmisjonslinjer/Tap i leder/Husk skinneffekt!/formel for skinneffektt/rho: resistiviteten til lederen
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Utbredelseshastighet i en tr...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Utbredelseshastighet i en tr.../Hastighetsfaktor, Vf/c-lysfarten i vakuum
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Utbredelseshastighet i en tr.../Elektrisk bølgelengde/c-lysfarten i vakuum.
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stående bølger/Spenningsrefleksjonskoeffis...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stående bølger/Inngangsimpedans/Stående bølger medfører at ...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stående bølger/Inngangsimpedans/Kvartbølgelinje
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Åpen eller sluttet kabel(stub).../Åpen stub/Svar i vinkel( trekk på eksa...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Åpen eller sluttet kabel(stub).../Åpen stub/Svar i vinkel( trekk på eksa.../A:
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Åpen eller sluttet kabel(stub).../Lukket stub
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Antennetuner /Matematisk analyse av ante...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Antennetuner /Matematisk analyse av ante...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Kvartbølgetransformator/Z0=sqrt(50*73)=60,4Ohm
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Kvartbølgetransformator/Karakteristisk impedans på ...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/Sirkel med konstant r og x h...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/Yttersirkel: Bølgelengde mot...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/Støttelinjal: SWR, refleksjon...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/Framgangsmåter for å finne...
/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/Framgangsmåter for å finne...
/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/Begreper/Duty Cycle
/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/Begreper/Skilleevne
/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/Begreper/Skilleevne
/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/Radarligningen
/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/Radarligningen/P - gjennomsnittlig senderef...
/Transmisjon/Bølgeutbredelse/Viktige faktorer ionosfærebø.../ionosfæren/Fire lag/D-laget/absorberer energien til radi...