Cement Nå 1-11
1 11 I fokus Tekst: BNKR Arquitectura / KSK Foto: Sergio Pirrone Arkitektur i betong Cement Nå er et informasjonsorgan til kunder og andre forbindelser, og utgis av Ansvarlig: Tor-Inge Overrein Redaktør: Kristin Sørlle Kvisvik Redaksjon: Jan Eldegard Terje F. Rønning Gustav E Amlie Vetle Houg Svein B. Eriksson Hovedkontor: Postboks 143 Lilleaker, 0216 Oslo Telefon: 22 87 84 00 Telefax: 22 87 84 01 www.norcem.no Distriktskontorer: Norcem A.S Ulsbergtunet 36, 4033 Stavanger Telefon: 51 57 03 21 Norcem A.S Ormen Langes vei 14, 7041 Trondheim Telefon: 73 83 32 02 FoU: Norcem A.S 3950 Brevik Telefon: 35 57 20 00 Telefax: 35 57 04 00 Fabrikkene: Norcem A.S 3950 Brevik Telefon: 35 57 20 00 Telefax: 35 57 17 47 Norcem A.S, 8280 Kjøpsvik Telefon: 75 78 50 00 Telefax: 75 78 51 80 © Norcem A.S kommentaren heading Ficipsapicia et vit aborestibus re reperectota aliberionsed unt.Dantio venimag natur, conserc hiliquuntin pernatur? Ribus aditiae venimporio. Atus. Ignihil etur aut ab iniae volupta tibus, offic te sum quia quate peleseriossi qui cum idelit evel est velisqui arum, vendicabores ea sum fuga. Et earum harum fuga. Et vel il ma perae accumquibus. Mellomhead en Ut quo in comnis ad moloribus earite vendunt isciand itaturios autaquo et id quis nonsequiaero vellessi dolenimus alitatemod quoditatur a num ipsam ra sam esci id molorem ipitatem distia senimol orepuditi ilit optas molupta es sae aut atiissit iundebi siminte mporios rerovid eaquatqui omnis evenduciis mo quas eos dolum repercit dolo veliqui nobit errum evelit moluptat excerio culparitaero magniti quia quunt mo in perro beatibu sdaersp eratem ad quiande ssequi qui volupta ssintorerum utatus peles que voluptatur abor aspelit doluptatem fugitatistis aut aliction con coratur ad excernatur moloritat poreped ma dolor abor mos enet lacias debitia ntenis audae. Erchilique illuptatquae nobit optatiaspis endis voluptur abor moleste et mo volorer iberfer sperchi tatio. Henis esenest iaerepr aepedis etur am et ut aut ipistii ssequod molenim quid ma dolluptatio blaut enimperro blatect empore laut es consed maionse sime nostruptia quistis amus elenitiam reriatatur, necepre, to enduci optume nis sus doluptatia et aut essinum fugitaquodit assit qui sitatiis estora dolupta nihicia elecat facimet liti voloriaspe maion nus miligen itatume sit ma cusa sum autem quodis ex et ea nonsequis ipsanducid quo odi bearum, velique etur aditinv eritet asperia quo eum id molendu sanditin nimi, commolu ptatinc iaturepudi cusci repedis ulparum videmqui as illorit et vent laccum hillorest, ium fugiasi nos derecupta ducide net prectem is maioren daepero volo torum diae pore imi, sam aut rendam, cuption sequiam quatius sum, quaeprorepe voluptaturem qui bersped ulpa que postionsed molupti to veribusti sunt. mellomhead to Postiaspel minvene sitate laboreritae aut qui acepta periberio ea qui consequam doluptioris quiaspe rferia consequatur, optatiorit, occae. Occum faccaborit magnatur, ommo conet dis cor sapeles tiatem laborepel ium rerro ipis autatur, occabo. Os explacc aborror minusda quis sin eatin et quatias essinum apienis pores erios modita nobis quam solo optiur, quat Is nis inus ut ut aut rem rerspedition reius, conse pre occuptatur? Velles velistis aut aut fugitaquis dolupta dolorae. Imos exero offic te laut est et, quae et utem nobitatia corios eum eume volestrum harum quam et qui doluptam, cus que lacid modit labor abo. Arum rem reperestis exerferspel es ad que que maiosam reicias ped exceper undant. Otatur aliquo omnihitatium eaque omnist, Architects: BNKR Arquitectura Innhold Sunset chapel 3 co2 - fangst 6 Lay-out/trykk: TEMPI AS Forside: Sunset Chapel Foto: Sergio Pirrone 2 betonginteriør 10 norsk protein 12 boligtrend 16 Har kontroll 18 askefast (fa sementer) 20 sunset chapel Location: Acapulco, Guerrero, Mexico Tomt: 120 kvadratmeter Fullføringsår: 2011 Fotograf: Sergio Pirrone, Photojournalism LLP PhD (Human and Engineered Environment) 3 sørger over de døde Vårt første oppdrag med religiøst tilsnitt var et bryllupskapell som tjener til feiring av parets første dag i sitt nye liv sammen. Vårt andre oppdrag innen denne kategorien er diametralt motsatt: I Sunset Chapel sørger man over de døde. Premissen var drivkraften bak designet: De to byggene måtte være totale motsetninger, de var naturlige antagonister. I det første kapellet prises livet, i det andre sørges over døden. Via dette kontrastenes spill ble alle beslutninger tatt: Glass vs Betong, Gjennomskinnelighet vs Tetthet, Eterisk vs Tung, Klassiske proporsjoner vs Tilsynelatende Kaos, Sårbar vs Usårlig, Flyktig vs Varig. Klientbriefen var enkel, på grensen til naiv. Først, den spektakulære utsikten måtte ivaretas. Deretter, solen måte gå ned nøyaktig bak alterkorset. To faktorer hindret utsikt: Høye trær og kraftig vegetasjon, samt et beist av en steinblokk som skygget for solnedgangen. Av etiske, spirituelle, miljømessige og økonomiske grunner var det uaktuelt å sprenge bort kampesteinen, så kapellets grunnplan måtte heves minst fem meter. Sokkelen er redusert til nær halvparten av golvarealet på det øvre planet for derved å begrense skadene på tomtens eksotiske vegetasjon. Åsene rundt Acapulco består av enorme granittblokker som er stablet oppå hverandres. Vi tilstrebet å få kapellet til å ligne en hvilken som helst kolossal steinblokk på toppen av fjellet. 4 5 I fokus Tekst: Hugo Ryvik for Climit Foto: Norcem / KSK Co2 Vil teste CO2-fangst i industrien Norcem i Brevik er i full gang med å utrede mulighetene for å bygge et testanlegg som kan fange inn CO2 fra sementfabrikkens røykgass. Det blir det første industriprosjektet i Norge. CO2-håndtering på kull- og gasskraftverk er ikke nok til å nå klimamålet om å begrense den globale temperaturstigningen til to grader. En stor del av utslippene fra verdens cirka 2500 store industrielle utslipps- punkter må også fanges inn, ifølge det internasjonale energibyrået IEA. I Norge fins det en hel del industribedrifter med årlige utslipp på mellom 0,5 og 1,5 millioner tonn CO2. Omlag en fjerdedel av totalutslippene i Norge kommer fra industrien. Norcem tar klimautfordringen på strak arm, og utreder nå mulighetene for å bygge testanlegg for CO2fangst i Brevik. Dette er det første industriprosjektet i Norge som får økonomisk støtte fra Gassnova gjennom CLIMIT-programmet. Tidligere har kun prosjekter knyttet til utslipp fra kraftproduksjon fått slik støtte. Ønsker mer kunnskap – Den etablerte oppfatningen er at karbonfangst er et for kostbart tiltak for sementbransjen i dag. Men dette er en oppfatning som er basert på antagelser. Før vi kan si om CO2-håndtering er et egnet virkemiddel, må vi vite mer, og vi må kunne dokumentere standpunktet. Det gjelder å ha en offensiv holdning. Vi må i hvert fall kunne si at vi har gjort et skikkelig forsøk, sier Per Brevik, direktør for alternativt brensel i HeidelbergCement Northern Europe, morselskapet til Norcem, og ansvarlig for prosjektet i Brevik. Målet med prosjektet er å ta fram et beslutningsunderlag for å få en aksept for å gjennomføre en investering i et fleksibelt testanlegg. Testanlegget skal ha mulighet til å kunne teste opptil tre teknologier samtidig. 6 Hvor store mengder som vil bli fanget i forbindelse med testingen vil være opp til den enkelte teknologileverandør å bestemme. Men Norcem har som utgangspunkt lagt til grunn at hver teknologi vil bli benyttet til å fange inn 10 000 tonn CO2 årlig. Planen er at CO2-en som fanges inn i første omgang skal slippes ut igjen til atmosfæren (”catch and release”). Partnere i det pågående forprosjektet er HeidelbergCement, Tel-Tek i Porsgrunn, og det europeiske sementforskningsinstituttet ECRA (European Cement Research Academy). Avtaler nært forestående Hvis det pågående arbeidet viser at det er teknisk og økonomisk mulig, vil en ny søknad bli sendt til Gassnova i november 2011. Denne gangen om støtte til å bygge selve testanlegget. Den delen av prosjektet Norcem er inne i nå (konsept og pre-engineering) startet i november 2010, og omfatter også prosjektering av tomt, tilknytninger og hjelpesystemer. – Status for forprosjektet etter cirka halvgått tid er at kontakt er etablert med flere teknologileverandører som kan være interessert i å teste sin teknologi ved anlegget. Vi er for tiden inne i sluttfasen av diskusjoner om å inngå avtaler med to aktuelle teknologileverandører, og håper å få med tre totalt i neste fase, forteller Brevik. Høyt CO2-innhold Røykgassen fra sementfabrikken på Brevik inneholder opp mot 20 prosent CO2, en langt høyere andel enn i det som forekommer i røykgass fra kull- og gasskraftverk. 60-65 prosent av utslippene fra sementindustrien kommer fra den kjemiske produksjonsprosessen (spalting av kalkstein), resten er utslipp fra brenselet som benyttes. Brevikfabrikkens bruttoutslipp av CO2 i 2010 var nesten 1 million tonn. I og med at det brukes en hel del biomasse i det alternative brenselet, var nettoutslippet nede på 770 000 tonn, ifølge Brevik. – Vi vil gjerne teste og lære mest mulig om hvordan dette kan fanges for å kunne redusere utslippene ytterligere, sier Brevik. Stor interesse hos ECRA Brevik forteller at sementforskningsinstituttet (ECRA) i Düsseldorf har gjort mye teoretisk arbeid om CO2-fangst. – HeidelbergCement deltar i en rekke arbeidsgrupper hos ECRA. De likte vår ide om å utrede mulighetene for å bygge testanlegg med støtte fra det offentlige organet Gassnova. Ikke minst satte de pris på kravene om at resultatene fra forsøkene i denne typen offentlig støttede prosjekter skal publiseres, sier han. ECRA finansierte en mulighetsstudie som pågikk våren og sommeren 2010. Denne studien munnet ut i at en søknad ble sendt til Gassnova. Parallelt jobbet det norske Olje- og energidepartementet for å utvide Gassnovas mandat til å omfatte støtte. til industri, og å få dette godkjent av ESA. Det gikk i boks, og søknaden fra Norcem ble innvilget i oktober 2010. Dermed var prosjektet i gang. Nyttig for mange HeidelbergCement, som Norcem tilhører, er Europas største sementprodusent og er representert i 40 land. Ved testanlegget i Brevik skal det bli mulig å teste CO2fangst på forskjellige utslippskombinasjoner der sammensetningen i utslippene (CO2-konsentrasjon, svoveldioksid, nitrogenoksider og støv) varieres. – Utslippene fra sementproduksjon har mange fellestrekk med utslipp fra kraftproduksjon fra gass, og spesielt fra kull, men det er også forskjeller som er viktig å få testet ut i forhold til forskjellige teknologier for CO2-fangst, sier Svein Gunnar Bekken, seniorrådgiver hos Gassnova. Utvidet marked På sikt skal faktagrunnlaget fra Brevik også kunne brukes av andre typer industri. Det fins et klart behov for å forske på CO2-fangst fra flere forskjellige industrielle kilder. Navn: CO2 capture test facility at Norcem’s cement plant in Brevik, Norway Prosjektansvarlig: Per Brevik, Norcem AS (foto) Partnere: HeidelbergCement, European Cement Research Academy (ECRA), Tel-Tek Tidsramme: November 2010-november 2011 Budsjett: 13,5 millioner kroner CLIMIT-støtte: 50 prosent Bekken viser til at IEA tidligere har uttalt at halvparten av alle CO2-håndteringsprosjekter i 2020 bør være industrielle kilder hvis målet om maksimalt to grader global temperaturøkning skal nås. – Et annet viktig moment er at ved å trekke inn CO2-fangst i industrien vil leverandørene se et større marked. Dette vil igjen kunne øke interessen for CO2-håndtering generelt, sier han. Utvidelsen av CLIMIT-mandatet til å omfatte utslipp fra industri kan både bidra til at det utvikles teknologier som kan brukes på ulike industrielle kilder, og føre til en mer positiv markedsutvikling, tror Bekken. – CLIMIT skal akselerere kommersialisering av CO2-håndteringsteknologi. Utvidelsen av mandatet og dette spesielle prosjektet passer godt til dette målet, sier han. Per Brevik, direktør for alternativt brensel i HeidelbergCement Northern Europe, har stor tro på at testanlegget vil bli realisert. Per Brevik 7 I fokus Tekst: Norcem A.S Foto: Norcem A.S Co2 Aker Clean Carbon og Norcem signerer CO2-fangstkontrakt Norcem og Aker Clean Carbon (ACC) inngår samarbeidsavtale om CO2-fangst fra sementproduksjon. Sementindustrien står for store utslipp av CO2. Norcem og morselskapet HeidelbergCement har gjennom flere år hatt fokus på klimavern og bærekraftig utvikling, spesielt med tanke på å redusere og håndtere utslipp av CO2. Sammen med det europeiske sementforskningsinstituttet European Cement Research Academy (ECRA) har Norcem inngått samarbeid med ACC for å vurdere teknologi for framtidig CO2-fangst fra sementfabrikker. Norcem vil utføre en mulighetsstudie og forprosjektering med påfølgende testing ved hjelp av ACCs etterrensteknologi (“post-combustion”) for CO2-fangst ved Norcems fabrikk i Brevik. De påfølgende testene vil bli gjennomført ved bruk av ACCs mobile testenhet (MTU). ACCs MTU har mer enn 14.000 driftstimer og vil gi Norcem en unik gjennomføring og praktisk støtte til prosjektet. – Sementindustrien star for store utslipp av CO2 og vi er glade for å kunne jobbe med Norcem, HeidelbergCement og ECRA i dette viktige framtidsrettede prosjektet, sier Liv Monica B. Stubholt, Daglig Leder i Aker Clean Carbon. – HeidelbergCement og Norcem har allerede tatt store steg i reduksjon av CO2-utslipp fra sementproduksjon. Neste viktige steg er CO2fangst. Fabrikken er et godt utgangspunkt for CO2-fangst fra industrielle utslipp og vi ser fram til å teste CO2-fangstteknologien sammen med Aker Clean Carbon, sier Per Brevik, direktør for alternativ brensel i HeidelbergCement Northern Europe. Sementindustrien koordinerer strategi, praktisk testing og prosjekterfaring gjennom sementforskningsinstituttet ECRA. ECRAs oppgave er å fremme innovasjon innen bærekraftig utvikling i sementindustrien samt kommunisere og spre kunnskap og forskningsresultater fra sement- og betongbransjen. Instituttets medlemmer består av over 40 ledende sementprodusenter verden over, og ECRA støtter og gjennomfører FOU-aktiviteter innen sementproduksjon og betongteknologi. ECRA har valgt Norcem Brevik som utprøvingssted for sine testprosjekter innen CO2-fangst fordi fabrikken har kommet langt i å redusere utslipp, samt at det finnes god kompetanse innen teknologiutvikling. Om Aker Clean Carbon AS Norske Aker Clean Carbon AS har over 18 års erfaring i karbonfangstindustrien og er en global leverandør av kostnadseffektiv karbonfangstteknologi. Selskapet leverer løsninger for aminbasert etterrensteknologi (“post-combustion”) som kan redusere CO2-utslipp fra gass- og kullfyrte kraftverk, sementindustri og andre industrielle røykgasser. Utslippstoppen De norske klimagassutslippene økte igjen i 2010, etter to år med nedgang. Totalt var utslippene på 53,7 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Det er 4,8 prosent mer enn året før. Økt metallproduksjon og mer transport har bidratt mest til oppgangen. Ti virksomheter står for 18,5 prosent av Norges samlede utslipp av CO2. Klimaforliket som regjeringen inngikk med Høyre, Venstre og KrF i 2008 sier at innenlandske utslipp ikke skal overstige 45-47 millioner tonn CO2ekvivalenter i 2020. • Gassco: 1.074.000 tonn • Hammerfest LNG: 1.025.000 tonn • Åsgard: 1.012.000 tonn • Naturkraft: 985.000 tonn I fjor lå norske utslipp 6,7-8,7 millioner tonn over dette nasjonale målet. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet viser at det totalt ble sluppet ut 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2010. 2010-utslippene er også godt over kvotemengden på 50,1 millioner tonn som Norge er tildelt av FN. Ifølge SSB og Klif ligger Norge likevel godt an til å innfri sine internasjonale forpliktelser. Årsaken er den norske deltakelsen i EUs kvotesystem. • Ekofisk: 973.000 tonn • Gullfaks: 795.000 tonn • Norcem Brevik: 771.000 tonn – Eneste selskap utenfor petroleumssektoren på listen (ned fra 825.ooo tonn i 2009) • Sleipner: 575.000 tonn (Kilde: Klif) (©NTB) • Mongstad: 1.503.000 tonn • Oseberg: 1.149.000 tonn 8 9 I fokus Tekst: KSK Foto: Gray Concrete Betonginteriør Denne sofaen er laget i betong Ved første øyekast ligner sofaen på en klassisk treseters Chesterfield lærsofa i grått. Men skinnet bedrar! For å vise betongens allsidighet ønsket det Edingburgh-baserte firmaet Gray Concrete å gjengi stilen fra den tradisjonsrike sofaen, Sier designsjef Jon Gray: – Vi har arbeidet med betong i ti år, og latt oss inspirere av mulighetene materialet gir mhp farge, tekstur og vekt. Ved å benytte en ekstra fin, glassarmert betongblanding, har Gray Concrete laget et utendørsmøbel som både er vakkert og funksjonelt. Den er kanskje ikke komfortabel sammenlignet med en vanlig sofa, men som benk betraktet er den overraskende behagelig. Sofaputene er ferdig nedsittet, og så virkelighetstro er sofaen at du kan se en mynt som er på vei til å forsvinne bak den ene sofaputen. Betongsofaen veier om lag 100 kg, så to personer kan flytte den - men den vil neppe bli tatt av vinden. Sofaen er ubehandlet, og blir dermed etter hvert en del av landskapet den plasseres i. Jon Gray i Gray Concrete tror neppe at alle vil ønske seg en betongsofa i hagen, men vil likevel åpne folks øyne for de uendelige mulighetene som ligger i betongen: - Materialet kan designes og støpes i en uendelig mengde farger og former, og hvis det kombineres med f eks glassfiber, blir det mye lettere enn man skulle tro. Akkurat som vår nye sofa! Dette er faktisk en sofa laget i betong! Det hadde kanskje vært mer korrekt å kalle den en benk, for det er vel det den fungerer best som - en morsom og spesiell benk som kan stå ute hele året og tåler allslags vær. 10 11 I fokus Norsk Protein Råstoffmottak På Hamar med slakt Norcem har siden 2001 mottatt kjøttbeinmel fra Norsk Protein for anvendelse som alternativt brensel i sementproduksjonen. Tekst og foto: KSK Ferdige produkter fra Norsk Protein Kjøttbeinmel og samfunnsansvar Kjøttbeinmel fremstilles av slakteavfall i destruksjonsanlegg. – Årlig mottar Norsk Proteins anlegg på Hamar 90.000 tonn dyreskrotter og slakteavfall - eller proteinråstoff som det også kalles, forteller fabrikksjef Mikkel Imerslund. – Tidligere ble avfallet gravd ned eller dumpet i nærmeste vann eller elv, men mengdene ble etter hvert så store at det ble lovpålagt at proteinråstoff skal destrueres. Nå blir materialet utnyttet på en slik måte at det gir størst mulig energiutbytte, tas mest mulig miljøhensyn og medfører best mulig bevaring av næringsstoffer. Alt går i ovnen Benmelet har helt siden starten i år 2001 betydd et godt bidrag for Norcem til å nå sitt mål om å erstatte kullet i sementproduksjonen med alternative brensler. Kjøttbenmelet har høy brennverdi (ca. 60% av kull), er lett håndterlig i innmatingsystemet og inneholder svært lite tungmetaller eller andre stoffer som er uønsket i sementen. – Etter vår vurdering er det få (om noen) andre typer alternative brensler som fungerer bedre i sementproduksjonen, sier direktør for Alternativt brensel Per Brevik. Norcem har nå sin ”egen” beinmelbinge ved Norsk Proteins anlegg på Hamar, og mottar også beinmel fra anlegget i Balsfjord som leveres til fabrikken i Kjøpsvik. For 2011 har vi budsjettert med et mottak av om lag 12500 tonn kjøttbeinmel. – Melet kommer med bil i storsekker og blir brent etter hvert. Det er sjelden noe er lagret her, sier Trude Kvitvik ved Norcem Kjøpsvik. 12 13 fakta 2 fakta 1 Fettproduksjon Tre kategorier Historikk Norsk Protein mottar animalske biprodukter som kan deles inn i tre kategorier. Lukt Norsk Protein er et selvstendig aksjeselskap som eies av hele slakteribransjen i Norge. Kategori 1-materiale: • Dyr som er smittet eller mistenkt smittet av TSE (Transmissible spongiform encephalopathies – se faktarute 2) Norsk Protein har arbeidet hardt for i størst mulig grad å eliminere lukten som tidligere var et problem ved anleggene. Nå renses all luft i biofiltre, og det rensede vannet går i lukkede kloakksystem. • SRM (Spesifisert Risiko Materiale) Kategorisering • Kadaver av drøvtyggere (storfe, sau, geit) som inneholder SRM Kategori 2-materiale: • Kadaver av svin • Kadaver av fjærfe og utrangerte høner (høner som ikke verper) • Pelsdyrskrotter • Animalske biprodukter som hverken er kategori 1 eller kategori 3 materiale Kategori 3 materiale: • Deler av slaktede dyr beregnet på konsum men som av kommersielle grunner ikke er beregnet på konsum. • Deler av slaktede dyr som ikke anses som egnet for konsum, men som ikke viser tegn til sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr og som kommer fra skrotter beregnet på konsum. Luftrensingsanlegg Etter kverning går avfallet gjennom en prosess med trykkoking / sterilisering ved 133 gr C, 3,0 bar trykk i 20 min der fettet skilles fra. Resten tørkes til et mel. Hva melet og fettet brukes til er avhengig av hvilken kategori råstoffet tilhører (se egen faktarute) . Det skilles strengt mellom de ulike kategoriene. Råstoff fra Kategori 1-materiale (spesifisert risikomateriale – SRM) brukes kun til forbrenning. Råstoff fra Kategori 3-materiale (veterinærgodkjent proteinråstoff) kan anvendes til kjæledyrfôr, pelsdyrfôr og gjødsel. Animalsk fett kan anvendes til biobrensel, og som en ingrediens i fôr til enmagede dyr (svin og fjærfe). Både EU-landene og Norge har forbud mot å bruke kjøttbeinmel i fòr til storfe. Frykten for kjøttbeinmel skyldes at forskere mener kugalskap har oppstått fordi kuene har spist kraftfòr som har inneholdt kjøttbeinmel fra sau, som har vært smittet at scrapie (skrapesyke). Fra nyttår kommer det nye forskrifter, der forbudet sannsynligvis vil omfatte alle matproduserende dyr, inkludert hester. • Huder, skinn, hover, horn, grisebuster, fjær, blod som kommer fra dyr som er slaktet på et slakteri, og som etter å ha gjennomgått en ante mortem kontroll er funnet egnet til å slaktes til konsum. Norsk Kjøtt kjøpte i 1997 Ringstads Farming AS, Trønderprotein AS og Hedmark Protein AS og Norsk Protein AS ble etablert. Agro Fellesslakteri skilte ut sine to anlegg til et eget selskap i 1999, Rogaland Protein AS. I 2000 kjøpte Norsk Kjøtt Gudmundsen Eiendom AS sine to anlegg. 2001 ble Rogaland Protein AS fusjonert inn i Norsk Protein. Fabrikksjef Imerslund Råstoffmottak Det var nå en aktør igjen i destruksjonsbransjen i Norge, og Norsk Protein har i dag fem anlegg landet rundt. Norsk Protein eies av Eier Andel (%) Nortura BA 75,0 Kjøtt- og Jærkylling fjørfebransjens 24,8 0,2 Bioenergi På nabotomten til Norsk Protein, har Eidsiva Bioenergi bygget et bioenergianlegg i betong basert på forbrenning av kildesortert avfall, og sommeren 2011 starter prøvedriften. Avfallforbrenningsanlegget skal produsere fjernvarme til Hamar by, damp til Norsk Protein, samt elektrisitet. • Animalske biprodukter fra fremstillingen av produkter beregnet på konsum. • Skall, biprodukter fra klekkerier og knekkegg fra dyr som ikke har vist noen kliniske tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr via de aktuelle produktene. Skinnende ren fabrikk på Hamar Anlegget skal energigjenvinne 72 000 tonn husholdnings- og næringsavfall årlig, hovedsakelig fra Hedmark og Oppland, og vil produsere over 200 GWh energi når det er ferdig utbygd. – Vi er spent på samarbeidet, sier fabrikksjef Imerslund hos Norsk Protein. Silo 15 I fokus Tekst: Kjetil Rolness Foto: Ida Strøm Larsen, Block Watne Boligtrend boligpreferanser viser det motsatte. Moderne eneboligarkitektur appellerer til et smalt sjikt av spesielt interesserte husstander som vil «skille seg ut» og utfordre kommunens takpoliti. Kall dem innovatører eller naboens skrekk, de behøver i hvert fall ikke frykte smitteeffekten. Flertallet trives godt i mengden. Funkisfolk er ikke flest En vakker dag — kanskje i år 3011, 6022 eller 12044 — vil folk flest ønske seg ferdighus uten smårutede vinduer. «FULLSTENDIG UPROVOSERENDE» «SKULER TIL FUNKIS, velger tradisjonelt» Slik lød overskriften i Aftenposten denne uka, om ferdighusmarkedet, stedet smaken glemte, i hvert fall når den skulle forandre seg. «Det er hakk i platen på salgstoppen, folk vil ha 'det lille røde huset i skogen', og slik har det vært på hele 2000-tallet». Og på 1990-tallet, kan vi tillegge. Det norske drømmehus var og er en selveid enebolig, bygd av tre, i halvannen etasje, med skrått tak, ark og smårutede vinduer — til Dovre faller. Norsk funkisvegring er en nyhet av typen «Folk spiser fortsatt kjøttkaker». Faktisk haropplyste krefter latt seg overraske i snart hundre år over folkets utakt med utviklingen. Funksjonalismen ble introdusert på 1920- og 30-tallet, som fornuftens og modernitetens endelige oppgjør med forloren statusarkitektur. Lys, luft og renslighet overtok for støvete plysj og pomponger. Det skulle være rette linjer, store vinduer, flate tak og pynteforbud i ærlighetens navn. Glass- og betongbokser ble den nye ortodoksi i offentlig bygg. Men stilen gikk aldri hjem på folks private grunn, selv ikke i oppmyket nordisk treform. Straks velstanden kom til landet, ville olje-Ola bo standsmessig og tradisjonelt. Åttitallet brakte oss tyrolerhus, søyler, karnapper og balkonger uten ende. På nittitallet lanserte Block Watne Lykkebo — en sørlandsidyll i husbankstørrelse. Norges mest solgte hus i femten år, tross alle urbane trender. Byen folk flest ville bo i, het Kardemomme by. Villa Stenersen hva vil vi ha? Men det skjedde ikke noe etter årtusenskiftet? «Nyfunkis», «nyere funkis», til og med «moderne funkis»(!) ble eiendomsmeklerklisjeer. Typehusleverandører kunne plutselig skryte av arkitekttegnede kasser med «stram form» og «unik romfølelse». Boligmagasiner og helgebilag besøkte opptil flere unge, designbevisste familier lykkelig innflyttet i «frekke ferdighus» eller «kubistiske, kule hus» rett fra katalog. Folk har fått øyene opp for minimalisme og moderne arkitektur, fikk vi høre. Og de spiser sushi. Men — hva heter nasjonalretten i Norge? Nordbohus fikk i 2001 boligbransjens Nyskaperpris for modellene Kuba og Kubrik. Samme år solgte kjeden ett — 1 — eksemplar av sistnevnte og 75 av sin folkelige bestselger. Markedssjefen uttalte at rollene ville være ombyttet om fem år. Nå har det gått ti år. Nordbohus solgte i fjor 10 funkishus og 46 stk. av Aurora, et hus med «hjemmekoselig og tradisjonelt utseende». Kjedens salgsstatistikk viser 74 prosent tradisjonshus, 19 prosent i mellomsegmentet og 8 prosent funkis. Høres dette ut som en funkisboom? Nei, mer som en kledelig liten funkisfis. Villa Stenersen 16 Men bransjen vil friske opp sitt trauste rykte, media tørster etter livsstilsnytt og trendanalytikere skal sysselsettes. «Nå vil folk ha funkishus, og de skal være i mur eller betong. Befolkningens smak når det gjelder boliger har forandret seg radikalt de siste 10 årene», sa Prognosesenterets Gunn-Helen Øye i 2008. Men senterets undersøkelser av Det er ordene konsernsjefen i Block Watne bruker til når han skal forklare Lykkebos suksess. De eneste som lar seg provosere, er arkitekter, som aldri deltar under unnfangelsen av folkets favoritthus, bare i nedsablingen etterpå. Daværende Block Watne-eier Walter Nilsen lagde første skisse av Lykkebo på koffertlokket til sin VW Passat. Aurora ble tegnet av en byggmester som Nordbohus kaller «vår mann Frode på Elverum». Vår mann Erling på Arkitekthøyskolen, funkisentusiast Dokk Holm, mener Lykkebo gir et «'feilaktig' nostalgisk inntrykk» og «mimer ei fortid som ikke finnes». Hos estetiske fagfolk er kopiering av eldre stiluttrykk feil uansett. Det strider mot «vår tids arkitektur», som artig nok ble kalt det samme på 1930-tallet. ferdighus med mannsnavn. Derimot kan landets største leverandør, Mesterhus, by på følgende skjønnheter, nesten alle av den trygge, koselige typen: Ninni, Maja, Nora, Maria, Mia, Nathalie, Kirsten, Miranda, Marion, Karita, Nelia, Målfrid, Maud, Kine, Kristin, Malene, Mille, Monica, Mira, Møyfrid, Nanna, Norunn, Karete, Kersti, Karianne, Mathilde, Norhild, Marita, Nina, Karine, Nikoline og Karoline-Vårin(!). SKILLER Kjønnsskiller, klasseskiller, skiller mellom fagfolk og lekfolk. Nordmenns hang mot tradisjonelle hus og hytter vitner ikke om kulturelt etterslep, men snarere om en vedvarende kulturkløft, som både beskrives og eksemplifiseres med rene ord av Einar Dahle, professor ved Arkitekthøyskolen: «Her, som andre steder i vår samtid, kan vi fastslå at det er et enormt gap mellom det de fleste arkitekter tror på og står for, og det den gemene hop fyller sine liv med» (bladet MUR 2/04). Artikkelen er tidligere publisert i Dagbladet Magasinet. Historisk lesbarhet Ellen De vibe, arkitekt og byplansjef i Oslo mener «smårutete vinduer passer på hus som hadde det opprinnelig. Nyere hus bør ha vinduer fra vår tid». Dette for å sikre deres «historiske lesbarhet». Det er viktigere at marsboere skjønner når husene er bygd, enn at beboerne ser seg selv bekreftet i husets ytre form. Vindussprosser, trepanel og loftstuer er elementer som for mange nordmenn bidrar til (gjen)skape bildet av et hjem, med alt begrepet rommer av varme, trygghet, fellesskap og bestandighet. Bildet stammer fra foreldrenes eller besteforeldrenes hus. Og mange ønsker det videreført til sine barn. slik at de ikke bare arver boligformuen, men også hjemfølelsen. Hva vet formgivere om dette? Bryr de seg? Hjem- og slektsfølelse er ikke pensum på Arkitekthøyskolen, men noe allmennmenneskelig du avlæres, sammen med banale behov for pynt og kos. Arkitekter tilhører og rekrutteres fra den kulturelle middelklassen, preget av individualisme, askese og estetisering. Typehuskunder representerer bredere lag, med større sans for fellesskap, tilhørighet og affeksjonsverdier. Dessuten har folk kjønn. Det vi vil ha? Arkitekter er gjerne menn. Husstandenes beslutningstaker er gjerne kvinne, og det vet bransjen. Se på fotoene i katalogene eller navnene på husmodellene. Det finnes ikke ett 17 I fokus Tekst og Foto: KSK Karlsen om Karlsen Kontrollrådet Har du det bra nå? Jeg trives veldig godt! Har kontroll Han kommer på besøk en gang i året, og spør om du har oppført deg ordentlig. Nei, vi snakker ikke om julenissen: Mister Kontrollrådet, Jan Karlsen, var velviljen selv da han fortalte om hva Kontrollrådet egentlig driver med. Kontrollrådet driver godkjennings- og sertifiseringsordninger innen følgende områder: • Kvalitetsstyringssystem Kontrollrådet for betongprodukter ble etablert 17 desember 1967 med formål å drive en lovhjemlet kontroll- og godkjenningsordning på betongområdet. Dette skjedde etter intitativ fra bransjeorganisasjonene, dvs Fabrikkbetongforeningen (Fabeko) og Norges Betongvarefabrikkers Forbund i samarbeid med Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Senere ble virksomheten utvidet med en rekke frivillige ordninger på produktområder tilknyttet betong. Klasse C - Betongprodukter til avløpsformål – Departementet laget en egen forskrift som ble iverksatt 1 januar 1968 hvor det var krav om at alle som produserte noe av betong – være seg ferdigbetong, elementer, lettbetong måtte ha en godkjenning fra Kontrollrådet, forteller daglig leder av Kontrollrådet, Jan Karlsen. – Da ble vi etablert som en monopolinstitusjon som hadde myndighet ut i fra den gitte forskriften. Vi gikk tidlig i gang med å å se på godkjenning av betongrelaterte produkter og instanser, og blant det første var laboratorier. Kontrollrådet er i dag en privat, næringsdrivende stiftelse med formål å være et ledende teknisk kontrollorgan innen sine virksomhetsområder. Rådet er utpekt som teknisk kontrollorgan av Statens bygningstekniske etat, og akkreditert for sertifisering av produkter, kvalitetsstyringssystemer og miljøstyriingssystemer innenfor de fleste virksomhetsområder. 18 • Miljøstyringssystem Klasse A - Fabrikkblandet betong Klasse B - Betongprodukter til husbygging Klasse D - Betongelementer Klasse F - Lettbetong Klasse G - Tilsetningsstoffer og tilsetningsmaterialer Klasse H - Laboratorier Klasse K - Armeringsstål Klasse L - Kumlokk og rammer av støpejern Klasse M - Sement Klasse N - Gate-, vei- og parkprodukter av betong Klasse P - Tilslag Klasse R - Puss- og murmørtler Klasse S - Asfalt Informasjon og Sertifiseringsproses – Vi ser det som en viktig oppgave å delta i standardiserings- og informasjonsarbeid til de 750 bedriftene som er sertifisert av oss, og bistå med råd i forbindelse med krav som blir stilt, mener Jan Karlsen. – Den enkelte bedrift kan gjerne ta kontakt med oss for å få tileggsveiledning på hva den bør se på spesielt i forhold til sin egen produksjon. Kontrollrådet har fjorten ansatte, og ti av disse besøker alle bedrifter årlig for revisjon / kontroll og fornying av sertifikat. Rådet arbeider i henhold til en treårs syklus, og har på forhånd avtalt med bedriften hva som skal kontrolleres. Ved Førstegangsrevisjon gjennomgår inspektøren en sjekkliste, og kontrollerer at produktkrav og produksjonstekniske krav er i orden. Det kan også tas ut produkter til Hva er meningen med livet? Det beste du kan få ut av livet er å gjøre noe du trives med sammen med noen du trives med, både på jobb og privat. Hva er det morsomste du har gjort? Hoppe i fallskjerm ! Nedoverski er også morsomt, og jeg drar gjerne på en årlig skiferie på ulike steder i Alpene. prøving internt eller eksternt. Ved besøket skriver inspektøren en observasjonsrapport, og informerer bedriften om de observasjoner som er gjort. Etter revisjonen skrives en vurdering hvor bedriften kan gis godkjenning inntil 18 mnd. Er det noe du angrer på her i livet? Nei. Det nytter ikke å angre – man får ikke endret på noe likevel. Hvis du fikk en million kroner, hva ville du ha brukt dem på? Standardsvaret: Nedbetale gjeld. Og brukt noe på å reise sammen med familien som har måttet forsake en del fordi jeg har reist såpass mye alene. Revisjonen ett år etter godkjenning blir gjennomført med tanke på produktsertifisering. Det forutsettes dermed at kvalitetssystemet er utarbeidet og iverksatt. Inspektøren skriver en revisjonsrapport, og det utstedes avviksskjema med tidsfrist dersom det er funnet avvik. Når bedriften har redegjort for og dokumentert korrigerende tiltak kan avvikene lukkes, og det innstilles overfor sertifiseringsleder om at det kan utstedes sertifikat. Sertifikatet er gyldig i tre år frem til resertifisering. – I verste fall trekker vi tilbake sertifikatet, og da har bedriften per def ikke lov til å selge sitt produkt på markedet, sier Karlsen. - Bløfferne og Cowboyene finnes fortsatt, til stor irritasjon for majoriteten som innordner seg og følger opp de krav som stilles. Og selv om vi fortsatt mottar meldinger om bedrifter som opererer utenom krav til dokumentasjon og de standardene som skal følges, har det heldigvis skjedd en positiv utvikling. Avvik rapporterer Kontrollrådet til Statens Bygningstekniske Etat som også er tilsynsmyndighet for byggevarer i Norge. Kompetanse Ansatte i Kontrollrådet rekrutteres i hovedsak byggog anleggsingeniører, helst fra betongsbransjen og aller helst fra produksjonsbedrifter. Gjennomtrekken er uvanlig liten, men i løpet av de siste årene har fire inspektører med fartstid på mellom 27 og 37 år, gått av med pensjon. – Det er utfordrende å finne kompetente, reisevillige, yngre folk med rett innstilling til jobben; besserwissere uten ydmykhet passer dårlig inn, mener Jan Karlsen. – Men vi har klart å få inn folk som fungerer godt i forhold til kundene våre. Fremtidig kontrollbehov De forskriftene som Kontrollrådet i begynnelsen Ditt beste kjøp? Mitt siste hus. Hvilken bok leste du sist? En bok bestående av korte essays om utvikling i og historie fra Hvite-Russland; et land jeg har besøkt noen ganger. Ellers leser jeg mye faglitteratur, selv om jeg har til gode å lese standarder på sengen. Hva er ditt yndlingsord? Det er kanskje ikke jeg den rette til å si, selv om det godt kan hende at jeg har et ord jeg bruker ofte. arbeidet etter, ble avviklet midt på 1980-tallet. Da hadde rådet monopol, men i dag er det fri konkurranse blant tekniske kontrollorganer, og hver enkelt bedrift står fritt til å velge hvilket kontrollorgan man ønsker å bli sertifisert av. Nærmest ligger SINTEF/ Byggforsk som også kan sertifisere på delvis de samme områdene som Kontrollrådet. NEMKO Certification jobber også med sertifisering av byggevarer, likeså Treteknisk Institutt. I praksis har Kontrollrådet langt på vei de fleste offentlige og private byggherrer, større entreprenører, betongprodusenter etc i sin portfolio. Andre bransjer, f eks stål, er i hovedsak regulert av felleseuropeiske produktstandarder og eur peisk sertifisering. – Slik situasjonen er i dag, har de fleste land egne særnasjonale tillegg som må oppfylles i tillegg til de felles-europeiske produktstandardene og -forskriftene, sier Karlsen. -Det krever mye innsikt for å holde orden på innholdet i disse ulike særtilleggene, og er trolig hovedårsaken til at konkurransen mellom kontrollorganene nasjonalt og internasjonalt ikke er tøffere. Han ser for seg at Kontrollrådet har mye av de samme oppgavene også om ti år, men med et noe utvidet internasjonalt preg. – Så lenge ikke forskriftene samordnes på europeisk nivå, vil de særnasjonale tilleggene finnes og måtte ivaretas. For vår del vil et utvidet samarbeid med utenlandske kontrollorganer være mest aktuelt, omtrent slik vi i dag har på betongelementer og armering. Innenfor Norden har vi allerede et godt etablert samarbeid om import og eksport. Hva tenner deg, engasjerer deg, provoserer deg? Jeg lar meg ikke så lett provosere, men hvis det skjer er det av urimelighet og urettferdighet. Å få ta del i utvikling av nye ting hvor kreativ tenking er involvert, tenner meg. Jeg har investert mye engasjement i bransjen og i Kontrollrådet. Hvordan vil du bli husket? Jeg håper å bli husket for å ha vært rettferdig og hjelpsom. Hvilket yrke – bortsett fra ditt eget – kunne du ha tenkt deg å prøve? Noe fullstendig annerledes, kanskje noe innenfor forskning og utvikling ? Hva er det beste du vet? God mat – gjerne sunn - og vin sammen med kona. 19 I fokus Askefasthet Tekst: Norcem-FoU-sjef dr.ing Terje F Rønning Økt fasthet med sement tilsatt flyveaske Sement som inneholder flyveaske, fortsetter i større grad enn andre sementtyper i dag å øke sin fasthet etter 28 døgn. Det er mange forhold som tilsier at sement basert på flyveaske er et godt valg, både i ung alder (utførelse) samt mht levetid og styrkeutvikling. Vår erfaring tilsier at Standard FA-sement gir betongen en styrketilvekst på hele 20-30 % fra 28 til 90 døgn. Fram til ett års alder gir Standard FA dobbelt så stor tilvekst etter 28 døgn som Standardsement. Tilsvarende gir Anlegg FA også et sted mellom 20 og 30 % styrketilvekst, men tilveksten avhenger av betongklasse og går noe ned i kombinasjon med silika. 20 Bestandighet og miljø Norcems satsning på sement med flyveaske ved relanseringen i 1995 var vinklet mot bestandighet og miljøegenskaper. I dag er det akseptert at flyveaske også gir oss et viktig verktøy for å oppnå gode støpelighetsegenskaper, inkl SKB, og redusert fare for riss i tidlig alder. Flyveaske er et viktig virkemiddel mot alkali-reaksjoner, og i tillegg har laboratoriearbeid demonstrert i langtidsforsøk at dette er noe av det beste vi kan bruke for å redusere inntrengning av salter og motvirke korrosjon. Enkelte byggherrer etterspør nå miljøvaredeklarasjoner. Dette er egenskaper vi har dokumentert sammen med eksterne samarbeidspartnere, og som vi søker å forbedre videre. Tilvekst etter 28 døgn er i størrelsesorden det dobbelte av CEM I-alternativene, eller i flere tilfeller én fasthetsklasse. Forskjellen øker ytterligere fram mot ett års alder. En konsekvens av dette er at styrketilveksten etter 28 døgn blir langt mer framtredende. I mange tilfeller er denne ekstra tilveksten mer enn en normal styrkeklasse. Dette bør tas hensyn til ved prosjektering, for riktig armeringsmengde og -beregning, men i flere tilfeller også med tanke på konstruksjonens kapasitet. Snudd trend 28 døgn – og hva så? Dette er egentlig en utvikling som er motsatt av den trenden vi så utover 1980- og 90-tallet, da sement ble designet for å gi mest mulig i tidlig alder, eventuelt ved 28 døgn hvis det var snakk om tyngre anleggskonstruksjoner. Utviklingen var drevet fram av økte krav til produktivitet. Design og prosjektering for bestandighet har imidlertid hele tiden trukket i motsatt retning. Fokuset på 28 døgn som vi finner i standardene, er fiktiv. Likevel henger den sammen med tallfastsettelsen av parametre knyttet til den aktuelle fasthetsklassen, så som E-modul og kryp. Ikke desto mindre er spredning i reell verdi på disse parametrene større enn det som vanligvis tas hensyn til i praksis. Koblingen til 28 døgn må betraktes som en konvensjon. Samsvar med prosjektert fasthetsklasse dokumenteres via prøvestykker herdet ved 20°c, mens reell styrkeutvikling i konstruksjonen kan avvike en god del under normale klimabetingelser i Norge. Vi er vant til å velge betongkvalitet (sementtype, betongtemperatur, tilsetningsstoff) og utførelsestiltak (isolasjon, tidspunkt og type finish-arbeid) utfra den aktuelle situasjonen, ikke minst planer for framdrift. M.a.o. utfører vi i dag en stor grad av prosjektering av selve byggefasen ; dette er en naturlig del av bygge- og anleggsteknikken. HETT97 er ett av flere verktøy for å planlegge arbeidet med basis i betongens herdeforløp. Muligheter for å utnytte styrkeutvikling etter 28 døgns alder behøver ikke oppfattes prinsipielt annerledes : I vårt vidstrakte land vil krav og optimal utnyttelse av muligheter variere sterkt med sted og årstid. Konsept bør velges utfra totaløkonomi, basert på en analytisk tilnærming til de mulighetene vi har til rådighet. Styrkeutvikling av FA-sement På de neste sidene sees en del eksempler på styrkeutvikling med ulike sementtyper for samme bruksområde, dvs. Standard / StandardFA og Anlegg /AnleggFA (hhv 20 og 30 % flyveaske). FA-sementene kjennetegnes ved en markant tilvekst særlig mellom 28 og 56 døgn men også videre. Den ekstra tilveksten i forhold til CEM I er minst en fasthetsklasse. 21 Figur 2: Illustrerer styrketilvekst – utover 28 døgn - for M60 og fokuserer på forskjellen mellom Norcem Std og StdFA fra Brevik. Uansett termin opp mot ett år ser vi at tilveksten er omtrent dobbelt så stor for FA-varianten. Figur 1: Sementmørtelfastheter fra 1 til 90 døgn v/ fast v/c = 0.50. Heltrukne kurver er CEM I, stiplede er ulike FA-varianter. Grønt er ”anlegg-” og blått ”standard”-segmentet. Nr Betong m/ Sement [FA] [LL] v/b FC2 FC7 FC28 FC90 Betong uten tilsatt luft: Styrkeutvikling i betong I betong vil den relative tilveksten etter 28 døgn styres av flere forhold, hvorav betongklasse (masseforhold) er den viktigste : Gjennomgang av en serie undersøkelser hos Norcem avdekket hhv 18 - 30 % tilvekst fra 28 til 91 døgn for M90, M60 og M45, alle med Standard FAsement. Sammenligningsvis var tilveksten med Anlegg 10-13 %. Bidraget til langtidsstyrke i bygg-segmentet kan altså være betydelig. I tabell 1 er det vist resultater fra forarbeidet med den såkalte pilotsementen (lavkarbonsement) som Norcem prøvde ut i samarbeid med kunder i 2010. I forundersøkelsene inngikk det sementer med inntil 50 % erstatning av klinkeren. Arbeidet ble utført som del av et EU-prosjekt for å kartlegge egenskaper for forskjellige kandidater til miljøsement og –betong. Selv for det høyeste masseforholdet (v/b = 0,60) er tilveksten fra 28 til 90 døgn rundt 10 MPa for variantene med flyveaske. Tilveksten er markant bedre enn for de andre (kalkfiller-sement eller ren CEM I). 1 Referanse Std.FA 20 0 0,60 26 35 45 56 2 CEM II A-V (kunstig) 20 0 0,60 24 31 40 50 3 CEM II A-V (kunstig) 20 0 0,50 34 44 55 66 4 CEM II B-M 20 10 0,60 21 31 40 50 5 CEM II “C”-M 30 20 0,60 12 18 26 36 6 CEM II “C”-M 30 20 0,50 19 27 41 52 7 CEM II A-LL 0 20 0,60 27 36 42 47 8 CEM I (Ref. 80% Ind, 20%Anl) 0 0 0,60 32 40 49 52 Betong med tilsatt luft: 9 CEM I 42,5 0 0 0,50 27 36 44 49 10 CEM I 42,5 0 0 0,40 43 48 58 65 11 CEM II A-V 20 0 0,50 29 38 48 61 12 CEM II B-V 35 0 0,50 20 25 35 48 13 CEM II B-V 35 0 0,40 34 44 58 74 14 CEM II ”C”-V 50 0 0,50 13 18 27 39 15 CEM II ”C”-V 50 0 0,40 24 29 43 59 16 CEM I (Ref. 80% Ind, 20%Anl) 0 0 0,40 53 61 70 78 Anleggs-betong og SV 40 Anlegg FA-sement testet ved v/c = 0,50 gir større tilvekst etter 28 døgn enn Standard FA, men økt fasthetsklasse forskyver samtidig styrkeutviklingen : For M45 oppnådde vi fortsatt 30 % tilvekst fra 28 til 91 døgn, men når vi senker masseforholdet ytterligere og legger til silika, faller tilveksten innenfor dette tidsrommet: 28 dg (MPa) 91 dg (MPa) Endring (%) ANL FA M45 56 73 +30 ANL FA M40 70 85 +21 ANL FA SV40 80 93 +16 ANL FA SV40 m 5% luft 66 76 +15 ANL SV40 m 5% luft 75 81 +8 Når vi bruker silika, framskynder vi tilsynelatende hele styrkeutviklingen: Resultater fra laboratoriet i Brevik ga for SV 40 med 3 % silika en tilvekst på 15-16 % fra 28 døgn. Dette er fortsatt det dobbelte av ”samme kvalitet” i kombinasjon av Anleggsement (CEM I) og silika, men utgangspunktet ligger da naturligvis høyere. Tabell 2: Anlegg Fa brukt i forskjellige betongkvaliteter (Norcem, Brevik) Mest interessant er det kanskje likevel at en serie på 100 produksjonsprøver B45 / SV40 fra en betongprodusent på Østlandet viste en tilvekst på 7-8 MPa fra 28 til 56 døgn, tilsvarende 12-13 %. Betongen var levert over en periode på nesten ett år og til forskjellige anlegg. Tabell 1: Betongfasthet med forskjellige, potensielle framtidige sementer (noen utenfor definisjonen i dagens standarder). [FA] og [LL] angir innhold av hhv flyveaske og kalkfiller, produsert ved separat maling til realistiske nivå. Separat bakgrunnsfarge for hvert masseforhold (v/b). Fra Norcems medvirkning i EU-prosjektet ”Eco-Serve” og som teknisk forberedelse til prosjektet ”Pilotsement”. 22 23 NORCEM A.S Markedsavdelingen Postboks 143 Lilleaker 0216 OSLO B
© Copyright 2024