Energiklok renovering

Energiklok renovering
Byggisolering Norge
Oktober 2010
Innhold
På tide å renovere energiklokt ............ 3
Energikloke løsninger før og nå .......... 4
Byggeregler ..................................... 5
Klimaforandringer – en realitet............. 6
Energideklarasjon/Energimerking ....... 6
Felles ansvar med EPBD 2 .................. 7
Energimerking – også en mulighet ........ 7
Hvorfor velge PAROC® steinull? .......... 8
Det lønner seg å etterisolere ............... 9
Trinn for trinn .................................... 10
Loftsbjelkelag og skråtak ................... 12
Vegger ............................................. 16
Grunn og bjelkelag ........................... 26
Produktinformasjon ............................ 30
Med konseptet Energiklokt Hus vil vi hos Paroc
gi tips og råd om hva man kan gjøre for å redusere energiforbruket ved nybygg eller renovering.
Vi bruker fremfor alt begrepene lavenergihus
og passivhus. Du finner mer informasjon på
Paroc.no.
Definisjoner
Med lavenergihus mener vi enten et såkalt minienergihus med fastslått energibehov* eller et hus
med betydelig lavere energiforbruk enn det som
kreves ifølge gjeldende regler.
Passivhus er så godt isolerte og tette at tradisjonelle oppvarmingssystemer er overfl ødige. For
passivhus er det en spesiell kravspesifi kasjon*.
Det ovenstående gjelder nybygde hus. For eksisterende hus skal man bruke de energioptimerende
tiltakene som best passer til husets forutsetninger
* Norsk Standard NS 3700:2010: Kriterier for
passivhus og lavenergihus.
www.paroc.no
2
På tide å renovere energiklokt
De siste årene har energieffektive bygninger blitt et stadig mer aktuelt tema.
Noen av årsakene til det er stigende
energipriser og den økte oppmerksomheten omkring klimaforandringer.
Uansett hvilke tekniske løsninger
som tas i bruk for oppvarming av en
bygning, er prinsippet det samme:
Bygningen må ha en tett, godt isolert
og korrekt konstruert klimaskjerm.
Mer fokus på eksisterende
bygninger
For en tid tilbake kom det også nye
byggeforskrifter, som stiller høye krav
til energieffektivitet i nye hus. Hittil
har det altså vært fokus på nybygg.
Men også ved renovering er det flere
energikloke tiltak som kan gi opptil
30 prosent energibesparelse, noe som
naturligvis også sparer penger. Et
energiklokt, renovert hus får dessuten
et mer behagelig inneklima og er mer
skånsomt mot miljøet. Enda en grunn
til å renovere med tanke på energiforbruket er loven om energideklarasjon,
som omfatter både nye og eksisterende bygg.
Energikloke tiltak for alle situasjoner
Men meningen med renoveringen
er jo slett ikke alltid bare å forbedre
energieffektiviteten. Ofte handler det
snarere om slikt som vanlig vedlikehold, forandre på byggets arkitektur
eller bygge på. Også i slike tilfeller
finnes det løsninger for å senke driftskostnadene og gjøre det mer behagelig
innvendig samtidig som utsiden får
et løft. Store mengder energi kan
for eksempel spares samtidig med at
boligblokker bygget på 60- og 70-tallet renoveres.
Det som svikter i eldre bygninger og
derfor kan forbedres ved renovering, er:
– isolering i gulv, vegger og tak
– klimaskjermens tetthet
– isolering av og rundt vinduer
– kuldebroer
I denne brosjyren forteller vi mer om
energiklok renovering og gir konkrete
eksempel på dette. Uansett hvor i
bygningen du skal renovere og arbeidets omfang.
Bruk den såkalte Kyotopyramiden når du skal planlegge og
gjennomføre ulike energibesparende tiltak i huset ditt. Det
viktigste er rekkefølgen. Begynn fra bunnen og gå oppover,
slik at det blir riktig. I klartekst: Isoler først. Gå deretter til
anskaffelse av en varmepumpe.
3
RENOVERING OG TILBYGG
Energikloke løsninger før og nå
Det er ikke bare husene bygget før
1970 som etter dagens målestokk har
lav energiutnyttelse. Tvertom er det
heller slik at energispørsmål ikke var
noe man brydde seg særlig mye om før
på 90-tallet. Det finnes derfor
mengder av energi og penger å spare
ved å være energiklok den dagen det er
på tide å renovere. Og som vi nevnte
innledningsvis, innebærer det i første
omgang å ta for seg husets isolering og
klimaskjerm. Nede til venstre ser vi et
typisk hus fra 60- eller 70-tallet, og
hvordan klimaskjermen er bygd opp
her. Til høyre viser vi hvor og hvilke
tiltak man kan iverksette for å oppnå
energibesparelser på 20-70 %.
Renoveringsarbeidet kan utføres på
mange ulike måter, mye avhengig av
hvordan huset ser ut. I denne brosjyren gir vi deg energikloke verktøy for
ulike renoveringssituasjoner.
Hus som er isolert i henhold til eldre
standard
Årlig totalt energiforbruk ca. 35 000 kWh hvorav
energitap gjennom klimaskjermen ca. 23 500 kWh.
Ventilasjon
Tak
11 000 kWh
Tak
100 mm spon
Vindu
5 500 kWh
Vegg
100 mm isolering
Vindu U-verdi 3,0
2-glass
Vegg
4 000 kWh
100 mm isolering
under plate
Gulv/sokkel
3 000 kWh
Hus etter energiklok renovering
Årlig totalt energiforbruk ca. 15 000 kWh hvorav
energitap gjennom klimaskjermen ca. 7500 kWh.
Ventilasjon
Tak
1 500 kWh
Tak 400 mm
isolering
Vindu
2 000 kWh
Vegg 250 mm
isolering i 3 sjikt
Vindu U-verdi 1,2
isolerglass
Vegg
1 500 kWh
100 mm isolering
under plate samt
isolert sokkel
Gulv/sokkel
2 500 kWh
4
BYGGEREGLER
Byggeregler
Krav til utførelse av bygninger
reguleres av Plan- og Bygningsloven med tilhørende teknisk
forskrift. Med den nye byggeforskriften, som begynte å virke fra
2009, stilles det strenge krav til
energiforbruket i både næringsbygg og boliger.
Oppvarming av bygninger har
frem til nå stått for en stor del av
det totale energiforbruket i Norge.
Men med de nye byggeforskriftene
er målet å redusere energiforbruket med 25 prosent i forhold til
tidligere krav.
Minstekravet til isolering etter
den nye forskriften er 25 cm isolasjon i ytterveggen, 30–35 cm
isolasjon i taket og 20–25 cm
isolasjon i gulvet. Dette er minstemålene. Man kan imidlertid klare
seg med 20 cm i yttervegg ved å
gjøre andre kompenserende tiltak,
f.eks mer isolasjon i taket.
Rør, utstyr og kanaler knyttet til
bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre
unødig varmetap.
Energiforsyning
Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA
skal prosjekteres og utføres slik at
minimum 60 % av netto varmebehov
kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet
eller fossile brensler hos sluttbruker.
Bygning inntil 500 m2 oppvarmet
BRA skal prosjekteres og utføres slik at
minimum 40 % av netto varmebehov
kan dekkes med annen energiforsyning
enn direktevirkende elektrisitet eller
fossile brensler hos sluttbruker.
Tetthet
Byggeforskriftene setter krav til bygningens tetthet. For småhus og rekkehus skal lekkasjetallet ikke være større
enn 4,0. Utette bygninger påvirker
inneklimaet først og fremst ved at det
oppstår trekk. Kald uteluft kan også
trenge inn i konstruksjonene, noe som
kan resultere i kalde gulv. En utett
bygningskropp fører også til varmetap.
Det er derfor viktig å isolere godt samt
sørge for en god vindtetting. Ved å
bruke vindtetting på rull fra PAROC
minimerer man antall skjøter og dermed også risikoen for utetthet.
Kuldebroer
Samlet varmetap gjennom kuldebroer
må beregnes ved å finne lengden av
hver enkelt kuldebro, og gange med
tilhørende kuldebroverdi. Deretter
legges alle varmetapene fra kuldebroene sammen, og deles på oppvarmet
bruksareal (BRA). Dette tallet kalles
normalisert kuldebroverdi, og betegnes
med ”y”. Forskriften setter som et krav
at den normaliserte kuldebroverdi ikke
skal overskride 0,03 W/m2K for småhus og 0,06 W/m2K for øvrige bygg.
Kuldebroer på grunn av f.eks stendere
i vegger, skal inngå i bygningsdelens
U-verdi.
Gjennomføringer
Antall gjennomføringer skal begrenses
til et minimum. Det er derfor viktig
med et installasjonsjikt.
Les mer på www.be.no
5
Klimaforandringer – en realitet
Utslipp av klimagasser og svovel
påvirker atmosfærens sammensetning.
Daglig skjer det forandringer i middeltemperatur, havnivå og nedbørsmønster. Og i de neste 50 årene vil vi
se en betydelig temperaturøkning over
hele verden. Også Norge vil merke
klimaforandringene fordi drikkevann-
stilførselen til storbyene snart kan være
en saga blott. Men vi kan fremdeles
iverksette tiltak som bidrar til å redusere klimaforandringene.
40 % av Europas energiforbruk
går med til oppvarming av bygninger.
Det gjør hus til Europas største energityver. Mer energieffektive hus ville
gi en betydelig reduksjon av energiforbruket og dermed bidra til å bremse
klimaforandringene. Ytterligere tiltak
som sparer klimaet, er å velge fornybar
energi i stedet for fossile brensler og
senke sitt personlige energiforbruk.
Energideklarasjon/Energimerking
Hensikt
Loven om energideklarasjon er resultatet av et EU-direktiv, også kalt
EPBD, som har til hensikt å redusere
energibruken i bygninger. Som følge
av dette minker også utslippene av
karbondioksid, noe som gir redusert
miljøbelastning. Energideklarasjon skal
gis for bygninger der energi tilføres for
oppvarming og kjøling. Deklarasjonen
gis av en sertifisert ekspert, gjelder for
ti år og inneholder forslag til energiforbedrende tiltak. Man kan også selv
gå inn på Internett og lage sin egen
energiattest.
Betydning
Loven gjelder fullt ut fra 1. juli 2010.
Dette betyr at samtlige bygninger,
også småhus, som selges eller leies ut,
skal være energideklarert. Nybygde
hus skal verifiseres innen to år etter
6
ferdigstillelse. Eksisterende bygninger
skal energideklareres senest innen de
leies ut eller selges. Eieren/selgeren har
ansvar for at det opprettes en energideklarasjon. For yrkesbygg over 1000 m2
skal attesten alltid henge synlig. Det er
noen få unntak fra loven. Det gjelder
for eksempel fritidshus, bygninger til
religiøs virksomhet og industrianlegg.
Energideklarasjonen er resultatet av en
gjennomgang og vurdering av energiforbruket i en bygning.
1) Den viser bygningens aktuelle energiforbruk per kvadratmeter og år.
2) Den viser energikarakter - hvor
energieffektiv boligen er, inkludert
oppvarmingsanlegget.
3) Den viser også oppvarmingskarakter - hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som kan dekkes av annet enn
elektrisitet, olje eller gass.
Energime
rk
boligen
din
www.energ
imerking.no
EU:S ENERGIDIREKTIV
Felles ansvar med EPBD 2
Rammene for klima- og energipolitikken, også her i Norge, settes i dag i
EU. Et av styremidlene er direktivet
om bygningers energiytelse (EPBD).
Det er nylig omarbeidet og gir nå
retningslinjer for hvordan den totale
energibruken per oppvarmet arealenhet skal kunne reduseres. De konkrete
målene er en reduksjon med 20 prosent frem til år 2020 og 50 prosent
frem til år 2050 (i forhold til forbruket
i 1995). Samtidig skal avhengigheten
av fossile brensler brytes og andelen av
fornybar energi øke.
Det nye direktivet trer snart i kraft og
vil forandre måten vi bygger hus på i
dag. Thomas Berggren i den svenske
Energimyndigheten, understreker at
EPBD 2 er et overgripende direktiv
som også Norge må ta til seg og følge.
Det gjør vi dels ved å lage nytt lovverk, dels ved å skjerpe eksisterende
lover. Men det er ikke bare gjennom
lovverket at vi skal begynne å bygge
mer energismart. Regjeringen utformer også en strategi for å fremme mer
energismart bygging og gjøre det fordelaktig å bygge i samsvar med de siste
erfaringene på energiområdet.
Thomas Berggren, Energimyndigheten.
Energimerking
– også en mulighet
Lønnsom renovering
Fra 1. juli 2010 skal alle boliger og
yrkesbygg som selges eller leies ut i
Norge ha en energiattest. Fra samme
dato ble også det nye energimerket
innført. Energimerkingen viser bygningens energistandard og skal bidra
til å øke bevisstheten om energieffektivisering og valg av energikilder til
oppvarming. – Dette vil bidra til at
energieffektive bygg vil få en høyere
verdi ved salg og utleie, sier daglig leder
Guro Hauge i Lavenergiprogrammet.
Bygninger står for nærmere 40 prosent
av energibruken i Norge. Å gjennomføre energieffektive tiltak i boliger
bidrar derfor mye til å redusere verdens
energibehov. Energieffektivisering er
viktig både for å redusere klimagasser,
og det kan være lurt økonomisk for
den enkelte huseier. For å oppnå energireduksjon på sikt er det også svært
viktig å tenke energieffektivisering når
boliger eller yrkesbygg skal renoveres,
siden utskiftningstakten av bygninger
er såpass lav.
Det er mange tiltak som kan være
lure å gjennomføre, og det må vurderes
i hvert enkelt tilfelle.
– Vi anbefaler å bruke fagfolk når
man skal sette i gang med større renoveringsprosjekter. Det er viktig å gjennomføre energieffektiviseringstiltakene
på en skikkelig måte. Da vil du både
spare mer energi, innemiljøet ivaretas
og du vil få en bedre økonomisk løs-
ning. Hvis du for eksempel skal skifte
vinduer, så velg vinduer som har en
u-verdi på 1,0 eller bedre, oppfordrer
lederen i Lavenergiprogrammet.
Guro Hauge, Lavenergiprogrammet.
TIPS:
Les mer om energideklarasjoner og byggeregler på www.energimerking.no,
www.minenergi.no, www.be.no og www.lavenergiprogrammet.no
7
PRODUKTEGENSKAPER
Hvorfor velge PAROC® steinull?
Steinull er en allsidig, ikkebrennbar varmeisolering
Temperatur (°C)
Standard brannkurve (ISO 834)
PAROC® steinull er det mest allsidige
og mest brukte varmeisoleringsmaterialet i mange europeiske land. Paroc
steinull har en unik evne til å kombinere varme- og lydisolerende egenskaper med stor brannmotstand.
Beholder formen
Paroc steinull beholder formen og
berøres ikke av dramatiske endringer
i temperatur eller fuktighet. Dermed
blir det ingen glipper i plateskjøtene,
og det oppstår altså ingen fare for varmelekkasje eller kondensdannelse.
800
Glass smelter (~ 7 min)
Trebaserte materialer antennes (~ 5 min)
400
Plastmaterial smelter (~ 3 min)
200
0
0
20
40
60
80
100 120 140
Tid (min)
Påvirkning på noen bygningsmaterialer i en ”vanlig” brann. En
”vanlig” brann simulerer temperaturutviklingen for en brann i et
normalt rom.
Verken absorpsjon eller lagring
av fukt
Paroc steinull kan ikke absorbere eller
lagre fukt, men transporterer den i stedet mot den kaldeste siden. Dermed
sikres en rask fordampning i alle korrekt utførte konstruksjoner. En bygning som er isolert med Paroc steinull,
holder seg tørr. Dette garanterer god
kvalitet på inneluften og et langt liv
for bygningen.
t
ytter mo
gså besk
o
m
o
s
en
Isolasjon
fukt
brann og
8
Steinull beholder
sine egenskaper
til over 1000 °C
1000
600
Utmerket brannmotstand gir
gode egenskaper i
konstruksjoner
Paroc steinull fremstilles av stein og
kan derfor benyttes som varmeisolering til bruksområder med svært
krevende brannspesifikasjoner. Nesten
alle typer mineralull klassifiseres som
ikke-brennbart materiale, men Paroc
steinull har en enda høyere smeltetemperatur, over 1000 °C, noe som
gir lengre beskyttelse. I konstruksjoner
som er isolert med Paroc steinull,
bremses eller hindres spredning av
ilden.
1200
Effektiv lydisolering
Takket være den porøse fiberstrukturen og store tettheten har Paroc
steinull utmerkede lydegenskaper både
mot eksterne lyder gjennom vegger og
tak og interne lyder som kan oppstå
inni et lokale.
Miljøvennlig
Paroc steinull er miljøvennlig gjennom
hele livssyklusen og er ikke skadelig
for naturen under eller etter bruk.
Steinull inneholder ikke ingredienser
eller kjemikalier som hindrer eller
vanskeliggjør gjenvinning.
PAROC® Protection er konseptet vårt for skandinaviskprodusert steinull, et materiale med overlegne egenskaper
når det gjelder fukt og brannbeskyttelse. Så når du
tenker på å isolere, tenk PAROC® Protection, som gir
deg innebygd beskyttelse mot både fukt og brann. For
PAROC® Protection passer ikke bare på huset ditt, men
også på deg.
ETTERISOLERING
Det lønner seg å etterisolere
Å etterisolere huset er alltid en god
investering. Energiforbruket minsker
samtidig som det skaper et behagelig
innemiljø. På de følgende sidene viser
vi hvordan man beregner innsparte
energikostnader. Hva som er den
rette tykkelsen på isoleringen ved
etterisolering, kan alltid diskuteres.
Myndighetenes anbefaling er å satse
på samme isoleringsstandard som ved
nybygg. Som mål på konstruksjonens
isoleringsstandard pleier man å angi en
såkalt U-verdi. Jo lavere U-verdi, desto
mindre varmetap.
På vår hjemmeside
paroc.no/
byggisolasjon
finner du et enkelt
beregningsprogram
hvor du kan regne ut
den årlige besparelsen
ved tilleggsisolering.
På neste side viser vi hvordan man trinn for trinn kan
beregne besparelsen ved etterisolering.
9
ETTERISOLERING
Trinn for trinn
Her viser vi fra trinn 1 til 6 hvordan man beregner besparelsen ved etterisolering
av et bjelkelag på loft.
Eksempel
1
2
3
4
MERK!
Tykkelsen på anbefalt etterisolering kan leses ut fra
tabeller som finnes ved hver
konstruksjon.
Et loftsbjelkelag med 150 mm høvelspon har en Ufør = 0,6 (A).
Ønsket Uetter er 0,13. Bjelkelaget må etterisoleres med 250 mm A-Plate i
henhold til tabell på side 13 (B).
Huset antas å ligge i Oslo, og innetemperaturen er +20 °C, noe som gir
et varmeforbrukstall på 85 (C).
Bygningen varmes opp med el. Varmeprisen (D) settes med hensyn
til fremtidige prisøkninger på energi (vp = 1,20 kr/kWh).
5
Kostnadsreduksjonen blir da ifølge beregningen:
6
(A)
(B)
(C)
(D)
(0,6 - 0,13) x 85 x 1,20 = 47,94 kr/m2 i året.
Dersom bjelkelaget er 100 m2 blir energibesparelsen ca. kr 4800 pr år.
1
Tabell for Bjelkelagskonstruksjoner
Bestem Ufør
I følgende tabeller vises Ufør for noen
vanlige eldre konstruksjoner av vegger, bjelkelag og tak samt yttervegger
i kjeller. Verdiene gjelder for tørre og
feilfrie konstruksjoner. I mange tilfeller er veggene i eldre hus fuktige og
sprukne, noe som gir dårligere verdier.
Bjelkelagskonstruksjoner
Ufør
W/m2 °C
Yttertakskonstruksjoner
Ufør
W/m2 °C
15 cm koksaske på 15 cm
plank
0,8
100 mm gassbetong, kvalitet
500 + pappdekke
1,0
15 cm pulverisert gassbetong på
2,5 cm uhøvlede bord
0,7
160 mm betong + 40 mm
isolering + pappdekke
0,8
15 cm spon på
2,5 cm uhøvlede bord
0,6A
Trapesprofilert plate + 50 mm
isolering + pappdekke
0,6
15 cm spon på
2,5 cm uhøvlede bord
+ 3 cm steinullsplate
Trapesprofilert plate + 70 mm
isolering + pappdekke
0,5
0,4
0,3
Trapesprofilert plate + 100 mm
isolering + pappdekke
0,4
15 cm steinull mellom trebjelker
Tabell for veggkonstruksjoner
Veggkonstruksjoner
10
Tabell for yttertakskonstruksjoner
Ufør
W/m2 °C
Tabell for kjellerveggskonstruksjoner
Kjellerveggskonstruksjoner
Ufør
W/m2 °C
1 ½-steins tegl med puss på
innsiden
1,2
2-steins teglmur eller mur av
naturstein
1,2
7,5 cm plank med 2,5 cm
trepanel på begge sider
0,9
Sparestein/betong
0,9
Lettbetong/lettklinker
0,5
12,5 cm liggende tømmer med
2,5 cm trepanel på begge sider
0,8
Sparestein/betong + 50 mm
steinull ut- eller innvendig
0,4
10 cm stolper med mellomliggende fylling av høvelspon og
2,5 cm trepanel på begge sider
0,7
Lettbetong/lettklinker + 50 mm
steinull ut- eller innvendig
0,3
25 cm murt gassbetong med
puss på begge sider
0,6
10 cm stendervegg med steinullsisolering og 2,5 cm trepanel
på begge sider
0,4
2
Tabell for U-verdier i henhold til TEK 07
Nye energikrav
Generelt
W/m2 K
Loftsbjelkelag
0,13
Skråtak
0,13
0,18
Industritak
0,13
0,18
Yttervegg
0,18
0,22
Krypkjeller
0,15
0,18
Kjellervegg utvendig
0,15
0,18
Bestem Uetter
– Gå ut fra konstruksjonsløsningene i
denne brosjyren.
– Bestem Ufør for konstruksjonen
ved hjelp av tabellene.
– Bestem ønsket Uetter. Ta sikte på
samme isoleringsstandard som ved
nybygg i henhold til tabellen til
høyre.
3
Konstruksjon
Varmeforbrukstall (vf)
4
Varmeprisen (vp)
Ved valg av varmepris bør det tas hensyn til en forventet økning av prisen på
energi.
Tabell for Varmeforbrukstall
Tabell för Varmepris
Varmeforbrukningstall
Innlandet, Finnmarksvidda m.m.
185
Høyfjellet i Sør-Norge
160
Fjellet, innlandet m.m.
135
Østlandet, Trøndelag
110
Kyst-Norge
85
B
0,18
Myndighetene anbefaler etterisolering opp på nivå som tilsvarer nybygg.
Varmeforbrukstallet i henhold til tabellen under er et mål på
fyringssesongens lengde og forskjellen
mellom temperaturen utendørs og
innendørs.
Område
Nye energikrav
Minstekrav
W/m2 K
Varmepris
kr/kWh
5
Beregning av økonomisk besparelse
Dersom man kjenner til U-verdien
før tiltak settes i verk – Ufør – og man
har bestemt hva man vil senke den til
– Uetter – kan man ved hjelp av varmeforbrukstallet (vf) og varmeprisen (vp)
grovt beregne kostnadsreduksjonen for
oppvarming som etterisolering gir.
0,60
0,80
1,00
1,20
C
1,40
1,60
D
6
Beregning
( Ufør - Uetter ) x vf x vp =
Kostnadsreduksjon i kr/m2 overflate i
året. Resultatet multipliseres med arealet i m2 for å få den totale besparelsen.
Resultatet kan brukes i en lønnsomhetskalkyle sammen med opplysninger
om material- og arbeidskostnader.
11
TAKKONSTRUKSJONER
Loftsbjelkelag og skråtak
Generelt
Energiklok bygging krever tykkere
isolering enn det som hittil har vært
normalt. På et loftsbjelkelag er det
ofte mulig å legge store isolasjonstykkelser. Det er ikke nødvendig å legge
samme tykkelse på isoleringen overalt
– det er bedre å tilpasse tykkelsen til
utformingen på konstruksjonen, for
eksempel mindre ved takskjegget og
tykkere på bjelkelagets indre deler.
Varmeisolering
Varmeisolering utføres med plater
eller løsull. Løsullen har den fordelen
at den på en enkel måte fyller godt ut
i vinkler og kroker. Arbeidet utføres
av Parocs autoriserte entreprenører.
Løsullsisoleringen føres opp og ut på
bjelkelaget ved hjelp av et blåseaggregat som håndterer en høydeforskjell på opptil 40 m. Produktene er
klassifisert som ikke-brennbare, noe
som gjør at de kan legges direkte mot
røykkanaler og installasjoner. For
å kunne kontrollere fyllingsgraden
mellom takstolene i skråtak ved isolering med løsull når den utføres av
en entreprenør, skal ikke den indre
kledningen settes opp før isoleringsarbeidet er sluttført.
Eksisterende isolering
Generelt kan man si at eksisterende
isolering på et bjelkelag kan bli liggende. Kontroller at isoleringen er tørr
og fyller ut der den skal. Våt isolering
tørkes eller skiftes ut før den nye
påføres. Har konstruksjonen behov
for fornyelse av tetting fra innsiden,
kan enten den gamle isoleringen først
fjernes, deretter kan det tettes, og den
gamle legges tilbake. Eller så plasseres
tetningen oppå eksisterende isolering
med maksimalt 1/3 av konstruksjonens totale varmeisoleringsfunksjon
under det nye tettesjiktet. Ved isolering av skråtak kontrolleres den eksisterende isoleringens fyllingsgrad, og at
luftspalten på utsiden er intakt.
Tilpasset ventilasjon
Yttertaket og loftet må ventileres slik
at eventuell fukt som trenger opp
gjennom ujevnheter kan ventileres
12
bort. Dette kan gjøres enten gjennom
lufting ved takskjegg/møne eller gavlventiler.
Dersom luftingen gjøres ved takskjegget, anbefales vindavleder for å
sikre spalten mellom isoleringen og
yttertaket. Ved skråtaksisolering kan
vindavlederen kompletteres med en
luftspalteplate.
I noen tilfeller kreves det
vindbeskyttelse
Med en vindavleder, som sikrer luftspalten og forhindrer luftbevegelser
i isoleringen, trengs det ikke vindbeskyttelsespapp. Men når rommet
mellom isolering og yttertak er mindre
enn 200 mm, kan det trenge luft inn i
isoleringen. Da må det øverste isolersjiktet beskyttes mot vind.
Steinull gir beskyttelse mot
brann
Isolering med steinull gjør det vanskeligere for brannen å spre seg, og dessuten blir bjelker og takstoler beskyttet
mot brann der de er dekt av isolering.
Isoler mot lyd
Kravene til lydreduksjon mellom to
leiligheter fremgår av byggeforskriftene. For at ikke overføring fra ytterkantene via loftsbjelkelaget skal svekke
lydisoleringen, må spesielle løsninger
tas i bruk. For eksempel må rupanel
og takplater brytes over leilighetsskillevegg. Isoleringen på loftsbjelkelaget
reduserer risikoen for overføring fra
ytterkantene denne veien.
Loftsbjelkelag med plater
Platene legges i to eller flere lag, med forskjøvet skjøt for å unngå sprekker og gjennomgående spalter. Som oftest trengs det
ikke noe vindsperre på det øvre laget med
plater ettersom luftbevegelsene på bjelkelagets overside er så små. Det er derimot
viktig å sikre ventilasjonen ved takskjegget.
Dette gjøres best med vindavleder.



Tabell for etterisolering
Uetter W/m2 °C
Ufør
W/m2 °C
Etterisolering, mm
200
250
2*150
2*200
2*250
1,0
0,16
0,13
0,11
0,08
0,07
0,9
0,15
0,13
0,11
0,08
0,07
0,8
0,15
0,12
0,11
0,08
0,07
0,7
0,15
0,12
0,10
0,08
0,07
0,6
0,14
0,12
0,10
0,08
0,07
0,5
0,14
0,11
0,10
0,08
0,06
0,4
0,13
0,11
0,09
0,08
0,06
0,3
0,11
0,10
0,09
0,07
0,06
Skråtak med plater
Isolering av skråtak med plater gjøres fra
innsiden. Platene legges i to eller flere lag,
med forskjøvet skjøt for å unngå sprekker
og gjennomgående spalter. En indre
stender kan brukes for å lage mer plass til
isoleringen,
Tabell for ny-/tilbygg
Tykkelse, mm
 PAROC XVA 002, XVA 003, Vindavleder
 PAROC UNS 37z, A-plate
 Lufttett eksisterende bjelkelag








U-verdi
W/m2 °C
150
0,30
200
0,23
250
0,19
290
0,17
250+70
0,13
290+70
0,12
Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no
 Eksisterende yttertak
 20 - 30 mm luftspalte
 Trebjelker cc 600
 Vindsperre
 PAROC UNS 37z, A-plate
 PAROC XMV 012zcf, Plastfolie
 Rupanel
 Innerkledning
13
TAKKONSTRUKSJONER
Loftsbjelkelag med løsull
Ved etterisolering av loftsbjelkelag er
løsullsisolering utført av entreprenører en
rasjonell og lønnsom metode. Finfordelt
steinull er et bra alternativ ved isolering av
mindre loft. Enten legges den finfordelte
steinullen ut for hånd og jevnes ut med en
vanlig rake, eller man kan bruke vår Attic
steinullsprøyte. Denne kan leies i enkelte
byggevarebutikker. Vindavledere sikrer
ventilasjonen på loftet og gir også forbedret
lufttetthet i overgangen mellom yttervegg
og loftsbjelkelag. Kontroller at loftsbjelkelaget er lufttett. Det er spesielt viktig å
sørge for at det er tett ved gjennomføringer, loftsluker og lignende.







 PAROC XVA 002, Vindavleder
 PAROC Løsull
 Eksisterende mineralullsisolering
 PAROC XMV 012zcf, Plastfolie
 Rupanel
 Innertak

 PAROC XVA 002, Vindavleder
 PAROC Løsull
 Lufttett eksisterende bjelkelag

Tabell for tileggsisolering (gjelder begge konstruksjonene)
Uetter W/m2 °C
Ufør
W/m2 °C
Etterisolering, mm
200
300
400
500
1,0
0,17
0,12
0,09
0,08
0,9
0,17
0,12
0,09
0,08
0,8
0,16
0,12
0,09
0,07
0,7
0,16
0,11
0,09
0,07
0,6
0,15
0,11
0,09
0,07
0,5
0,15
0,11
0,09
0,07
0,4
0,14
0,10
0,08
0,07
0,3
0,12
0,09
0,08
0,06
Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no
14
15
VEGGKONSTRUKSJONER
Vegger
Generelt
Yttervegger er en del av klimaskjermen som beskytter mot vær og vind,
lyd og brann, mens innervegger gir
skille, lydreduksjon, og i noen tilfeller beskyttelse mot brann og varme/
kulde. Når en fasaderenovering gjennomføres, må det alltid vurderes å øke
isoleringen. Utvendig isolering er mest
effektiv og utføres først og fremst fordi
den gir bygningen et heldekkende
isolersjikt uten kuldebroer. Innvendig
isolering blir mindre effektiv siden
tilsluttende mellomvegger og bjelkelag
forblir uisolert.
Varmeisolering uten kuldebroer
Energiklok bygging krever tykkere
isolering enn det som hittil har vært
normalt. Denne må monteres med
omhu slik at risikoen for sprekker
og spalter minimeres. Paroc leverer
isoleringsplater som er måltilpasset
til de fleste bruksområder. Dersom
produktene må tilskjæres, bruk kniv
og skjærebord. God fyllingsgrad er
meget viktig for veggens funksjon.
Gjennomgående, massive stendere
skaper kuldebroer og bør derfor unngås. Bruk i stedet en veggkonstruksjon
med flere sjikt. Den består som oftest
av en bærende bjelke med stendere og
med et ytre, heldekkende isoleringssjikt. Ved vinduer og dører er det spesielt viktig å dytte og tette nøye.
viktig. Den sikreste måten å unngå
problemer på, er likevel å ventilere slik
at overtrykk unngås. Et effektivt ventilasjonssystem gjør også at fuktigheten
innendørs kan holdes lav.
Eksisterende isolering
Beskytt konstruksjonen mot
vind
Den eksisterende isoleringen på en
fasade kan som regel bli værende. For
at den økte isoleringen skal få full
effekt, må også tetningen kontrolleres
nøye. Dette gjelder ikke bare selve
veggoverflaten, men også rundt dører,
vinduer og gjennomføringer.
Veggen må være tett
Får å unngå at luft strømmer gjennom
konstruksjonen og svekker dens funksjon, skal det alltid plasseres en luft- og
dampsperre på den varme siden. På
denne måten unngås også fuktskader. Vi anbefaler at den plasseres på
innsiden av et installasjonssjikt. For
å bygge energiklokt, noe som blant
annet innebærer å redusere utettheter
og ukontrollert luftlekkasje, bør alle
skjøter også teipes. Gjennomføringer
som bryter luft- og dampsperren tettes
nøye med tettebånd. Mange bygg har
i perioder et innvendig overtrykk. Da
er en tett luft- og dampsperre spesielt
Vindbeskyttelsen kompletterer luft- og
dampsperren og forhindrer luftbevegelser som kan gjøre isoleringen
mindre effektiv. Vindbeskyttelsen skal
samtidig være åpen for dampgjennomgang slik at vanndamp som kommer
innenfra, kan passere ut. Samtidig skal
vindsbeskyttelsen motstå vær og vind,
mugg og råte. Våre veggplater, slik
som for eksempel klimaplaten, kan
også brukes som vindbeskyttelse, som
samtidig er varmeisolerende.
Luftspalten er viktig
De fleste vegger har en luftspalte plassert bak fasadesjiktet. Meningen med
denne spalten er å lede bort fukt.
Luftstrømmen som normalt er rettet
oppover, ledes inn gjennom åpninger i
underkant av veggen. Luften som varmes opp på veien opp, tar til seg fukt,
og ledes deretter ut gjennom åpninger
i fasadens øvre kant.
Steinull beskytter mot brann
Yttervegger skal også kunne gi beskyttelse i tilfelle brann. Mineralull er
generelt klassifisert som ikke-brennbart materiale, men Paroc steinull har
en enda høyere smeltetemperatur, over
1000 °C, noe som gir betydelig bedre
beskyttelse. I konstruksjoner som er
isolert med Paroc steinull, vil derfor
spredning av brann bremses eller helt
hindres.
Lydisolering
Paroc steinull har på grunn av sin
struktur utmerkede lydegenskaper mot
eksterne lydkilder gjennom vegger
og tak og mot interne lyder som kan
oppstå i en bolig. En etterisolert fasade
får også forbedret lydreduksjon fra
omgivelsene.
16
16
Vegg med Klimaplate
En heldekkende isolering utenpå stenderne minsker kuldebroene betraktelig
samtidig som det gir en meget fuktsikker
konstruksjon. Under forutsetning av at
luft- og dampsperren er montert, kan
isoleringen stå ubeskyttet en stund før trepanelene spikres på plass.

d1


d2

Tabell for ny-/tilbygg
d2 
d1 

U-verdi W/m2 °C
Tykkelse mm
100
125
150
200
250
45
0,25
0,22
0,19
0,16
0,14
70
0,21
0,19
0,17
0,14
0,12
45+70*
0,17
0,16
0,14
0,12
0,11
70+70*
0,15
0,14
0,13
0,11
0,10


*) d3 installasjonsskikt på innsiden







Vegg med Klimaplate
En enkel, men effektiv måte å etterisolere
en vegg. Med klimaplaten etterisoleres en
eksisterende fasade uten at man behøver
å rive ned den gamle. Konstruksjonen gir
ingen kuldebroer og er effektiv sett fra et
energisynspunkt.
Tabell for etterisolering
Ufør
W/m2 °C
Innvendig kledning
PAROC XMW 012, Plastfolie
Bærende stender cc 600 mm
PAROC UNS 37z, A-plate
Heldekkende PAROC WAS 35tt, Klimaplate med
PAROC XFW 004, Plastbrikke och
PAROC XFP 001, Distanskropp
Spikerslag
Trepanel


Uetter W/m2 °C
Etterisolering, mm
45
70
1,2
0,44
0,33
1,0
0,41
0,31
0,8
0,37
0,29
0,6
0,32
0,26
0,4
0,25
0,21




Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no
 Eksisterende vegg
 PAROC WAS 35tt, Klimaplate
 PAROC XFW 004, Plastbrikke
 PAROC XFP 001, Distanskropp
 Spikerslag
 Trepanel
17
VEGGKONSTRUKSJONER
Tung vegg med Klimaplate
Passende veggkonstruksjon for etterisolering av betong- eller lettbetongvegger
og ny tre- eller platefasade. Velg enten
bare heldekkende isolering eller en kombinasjon av stendervegg og heldekkende
isolering.
d1

d2







Tabell for etterisolering
Uetter W/m2 °C
Ufør
W/m2 °C
 Eksisterende vegg
 Trebjelker cc 600
 PAROC UNS 37z, A-plate
 PAROC WAS 35tt, Klimaplate
 PAROC XFW 004, Plastbrikke
 PAROC XFP 001, Distanskropp
 Spikerlekter
 Fasadekledning
Etterisolering, mm d1+d2
0+45
0+70
50+45
50+70
100+45
100+70
1,2
0,44
0,33
0,29
0,24
0,22
0,19
1,0
0,41
0,31
0,28
0,23
0,21
0,18
0,8
0,37
0,29
0,26
0,22
0,20
0,17
0,6
0,32
0,26
0,23
0,20
0,18
0,16
0,4
0,25
0,21
0,20
0,17
0,16
0,14

Vegg med murplate
En heldekkende isolering utenpå stenderne minsker kuldebroene betraktelig
samtidig som det gir en meget fuktsikker
konstruksjon. Under forutsetning av at
luft- og dampsperren er montert, kan
isoleringen stå ubeskyttet en stund før trepanelene spikres på plass.

d1


d2




Tabell for ny-/tilbygg
U-verdi W/m2 °C
Tykkelse mm
d2 
d1 
100
125
150
200
250
50
0,23
0,21
0,19
0,16
0,13
100
0,17
0,16
0,15
0,13
0,11
150
0,14
0,13
0,12
0,11
0,10
18
 Innvendig kledning
 PAROC XMV 012zcf, Plastfolie
 Massive trestendere cc 600
 PAROC UNS 37z, A-plate
 PAROC WAS 50, Murplate
 Murfeste

Fingerspalte

Fasadestein

Vegg med kryssede stendere
Kryssede stendere minsker gjennomgående
kuldebroer i yttervegg med stendere av
massivt trevirke. Med sekundærstendere
på innsiden dannes det et installasjonssjikt der elektriske ledninger kan trekkes
på innsiden av luft- og dampsperren, noe
som minsker risikoen for utettheter. For
å forebygge risikoen for fremtidige fuktproblemer bør den horisontale utvendige
stenderen behandles slik at den tåler 90 %
relativ fuktighet, for eksempel med trebeskyttelsesmiddel av typen Boracol.

d3
d1



d2





11
Tabell for ny-/tilbygg
U-verdi W/m2 °C
Tykkelse mm
d2+d3 
d1 
100
125
150
200
250
0
0,39
0,33
0,28
0,22
0,18
50
0,26
0,23
0,20
0,17
0,14
70
0,23
0,21
0,19
0,15
0,13
100
0,20
0,18
0,16
0,14
0,12
70+50
0,19
0,17
0,15
0,13
0,12
100+50
0,16
0,15
0,14
0,12
0,11
100+70
0,15
0,14
0,13
0,12
0,10
 Innvendig kledning
 Sekundærstenderverk cc 600
 PAROC UNS 37z, A-plate
 PAROC XMV 012zcf, Plastfolie
 Primærstenderverk cc 600
 PAROC UNS 37z, A-plate
 Sekundærstenderverk cc 600
 PAROC UNS 37z, A-plate
 PAROC XMW 060, Vindsperre
 Spikerlekter
11
Vegg med trestender og
trepanel
Konstruksjon med gjennomgående
trestendere. Dersom denne
veggen brukes for å håndtere
høy isoleringsstandard, kreves
det tykke vegger, noe som øker
risikoen for fuktproblemer senere.
Velg i stedet vegger med heldekkende, ytre isoleringssjikt.






Tabell for ny-/tilbygg
Tykkelse mm
Trepanel

U-verdi
W/m2 °C
100
0,39
125
0,33
150
0,28
200
0,22
250
0,18

 Innvendig kledning
 PAROC XMV 012zcf, Plastfolie
 Trebjelker cc 600
 Svill/spikerslag
 PAROC UNS 37z, A-plate
 PAROC XMW 060, Vindsperre alt.
PAROC XMW 080, Vindtät
 Spikerlekte
 Trepanel
Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no
19
VEGGKONSTRUKSJONER
Tung vegg med fasadestein
Ved etterisolering av rammekonstruksjon
i betong Når fasadestein skal brukes som
overflatesjikt, er murplaten ideell. Platen
er tilstrekkelig tett og kan brukes uten
separat vindbeskyttelse bak teglfasaden.



Tabell for ny-/tilbygg
Tykkelse mm
Bindestag stk./m2
3
4
50
0,55
0,55
100
0,31
0,32
150
0,22
0,23
100+100
0,17
0,18
100+150
0,14
0,15
150+150
0,12
0,13


 Rammekonstruksjon i betong
 PAROC WAS 50, Murplate
 Murfeste
 Fingerspalte
 Fasadestein
Innvendig isolering av
yttervegg
Enkel og god metode ved etterisolering
når det er god plass inne og fasaden er bra.
Såvel trestendere som slissede stålstendere
kan brukes. Ved etterisolering med mer
enn 1/3 av eksisterende isolering bør
gamle luft- og dampsperrer fjernes for å
unngå fuktproblemer.





Tabell for etterisolering
Uetter W/m2 °C
Ufør
W/m2 °C
Etterisolering, mm
50
70
100
125
150
1,2
0,50
0,40
0,31
0,27
0,23
1,0
0,46
0,38
0,30
0,25
0,22
0,8
0,41
0,35
0,28
0,24
0,21
0,6
0,35
0,30
0,25
0,22
0,19
0,4
0,27
0,24
0,21
0,18
0,17
 Eksisterende vegg
 Trebjelker cc 600
 PAROC UNS 37z, A-plate
 PAROC XMV 012zcf, Plastfolie
 Gips- eller trebasert plate
20
Skillevegger,
innervegger
Innervegg med trestendere
I bolighus bør innerveggene alltid isoleres for å gi mulighet til atskillelse og
samtidig forbedret brannsikkerhet.
Mellomvegger i hotell, pleiehjem
og industrilokaler har ofte høyere krav
til brannsikkerhet og lydisoleringevne.
I vår brosjyre ”Isolering av mellomvegger” vises lydverdier som svarer til
konstruksjonens egenskaper på plass i
en normal bygning.




Innervegg med stålstendere
 13 mm gipsplate
 98 x 48 trestender cc 600
 100 mm PAROC UNS 37z, A-plate
 13 mm gipsplate




 13 mm gipsplate
 95 stålstender c 600
 95 mm PAROC UNS 37z, Stålstenderplate c 600
 13 mm gipsplate
Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no
21
GRUNNKONSTRUKSJONER
Grunn og bjelkelag
Generelt
En isolering under plate på bakken,
i gulvbjelkelag, mot jordgulv eller
utvendig på en kjellervegg er nødvendig for å hindre fukt- og muggproblemer, redusere energiforbruket og
skape forutsetninger for et behagelig
innemiljø. Grunnkonstruksjonen
må kunne motstå bakkens skiftende
fukt- og temperaturforhold og sørge
for beskyttelse til de andre bygningsdelene. Grunnen skal dessuten bære
tyngden av bygningen.
Utvendig eller innvendig
isolering?
En utvendig, ubrutt isolering er den
mest effektive måten å bryte kuldebroer og transport av fukt på, og er derfor
alltid å foretrekke. Dersom isoleringen
ligger utenfor de bærende konstruksjonsdelene, havner disse på den varme
siden, noe som gjør at den relative
fuktigheten holdes lav og at risikoen
22
for fukt- og muggskader reduseres. En
tynn komfortisolering på innsiden kan
gjøre det hele komplett. Unngå trestendere på innsiden.
Sikre mot tele
Isoleringen mot grunn er spesielt viktig ettersom det er her bygningen står
i direkte kontakt med bakken. Ved
legging av markplater der det finnes
risiko for telehiv, skal utvendige hjørner sikres ved utkraging av isoleringen.
Vi anbefaler 600 mm bred isolering
i en lengde av 1200 mm fra hjørnet.
Tykkelsen bør være minst 50 mm i
Sør-Norge og opp til 200 mm i nord.
Når man av energi- eller komfortgrunner velger å isolere platen utover
kravene i byggeforskriftene, legger man
en kant av isolasjon langs hele husets
omkrets.
Hold regn og fukt vekk
Bakken skal helle bort fra huset slik
at regnvann renner vekk og ledes ned
i overvannssystemet. Rundt huset må
det være en velfungerende drenering.
Under hele platen og mot kjellervegg
skal det også være et drenerende og
kapillærbrytende lag. En effektiv måte
å holde en tilstrekkelig lav relativ fuktighet i platen er å isolere på undersiden. Både markplate og ekstrudert
polystyren fungerer som kapillærbrytende sjikt.
Byggfukten i betongen tørker hurtig
dersom uttørkingen kan foregå både
opp- og nedover. Dersom en diffusjonsåpen markplate brukes, går
tørkingen ca 30 % hurtigere. De indre
delene av svært brede betongplater
kan ikke fuktbeskyttes ved hjelp av
isolering. Her må fuktbeskyttelsen
kompletteres med et tettesjikt under
betongen eller med diffussjonsåpent
gulvbelegg. Slike tiltak bør vurderes
ved platebredder på over 10 m. Det er
viktig at betongplaten er tilstrekkelig
tørr når det skal legges gulv – spesielt
ved gulvvarme.
Drenering
Problemet med en eksisterende grunn
er ofte tett, for dårlig eller total mangel på drenering. Skal noe gjøres, er det
viktig at dreneringen er godt planlagt
og utført. Eventuell eksisterende isolering på utsiden må som regel skiftes,
men er den tørr, kan den brukes om
igjen.
Isoleringen må tåle belastning
og trykk
Velg en isolering som tåler belastninger fra bygningen og jordtrykk
gjennom hele brukstiden, der de termiske egenskapene beholdes. Normalt
er markplaten fullt ut tilstrekkelig for
småhus, men til for eksempel industribygninger med høyere belastninger
bør det velges ekstrudert polystyren.
Kjelleryttervegg med
Grunnplate
Dersom en kjellervegg er fuktskadet av
vann fra utsiden, kommer dette som oftest
av at dreneringen ikke fungerer. Når dette
repareres, passer det samtidig å fuktsikre
og etterisolere kjellerveggen med markplate. Over bakken kan man bruke sokkelelement.



Tabell for ny-/tilbygg
Jordart
1. Leire,
Avstand
i m under
terreng
Tykkelse mm
50
70+70
100+100
0-1 m
0,47
0,22
0,16
drenert sand,
1-2 m
0,30
0,17
0,14
drenert grus.
>2 m
0,20
0,13
0,11
0-1 m
0,51
0,23
0,17
2. Morene
3. Sprengstein
4. Fjell
1-2 m
0,37
0,19
0,15
>2 m
0,26
0,16
0,13
0-1 m
0,52
0,23
0,17
1-2 m
0,40
0,20
0,15
>2 m
0,29
0,17
0,13
0-1 m
0,54
0,23
0,17
1-2 m
0,43
0,21
0,16
>2 m
0,33
0,18
0,14






Innvendig isolering av
kjellervegg med plater
Sikre at veggen er tørr året rundt før
denne konstruksjonsløsningen velges.
Drenering og utvendig etterisolering bør
alltid utføres først. Stålstendere anbefales
til denne konstruksjonstypen ettersom
fukt kan skade trevirket. Fuktsperre brukes
ikke.

Murstein eller betong
PAROC GRS 30, Grunnplate
Sokkelelement
Min. 200 mm drenerende materiale rundt
dreneringsrør eller eksisterende og godt
blandede masser
PAROC XMS 110, Fiberduk





Tabell for etterisolering
Ufør
W/m2 °C
Uetter W/m2 °C
Etterisolering, mm
30+45
30+70
1,2
0,38
0,31
1,0
0,35
0,29
0,8
0,33
0,28
0,6
0,29
0,25
0,4
0,23
0,20
Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no

 Eksisterende kjelleryttervegg
 PAROC GRS 30, Grunnplate
 Stålstender
 PAROC UNS 37z, Stålstenderplate c 600
 PAROC XSI 003, Tetteremse alt. XSS 002, Svillelist
 Gips- eller trebasert plate
23
GRUNNKONSTRUKSJONER
Ventilert bjelkegulv
Nivell System er en god løsning for å få et
plant og ventilert undergulv på en plate på
bakken. Kontakt byggevarebutikken for å
få mer informasjon.





 Gulvbelegg
 Sponplate
 PAROC UNS 34t, Nivellplate
 Ventilert rom
 Eksisterende betongplate
Krypkjeller fra undersiden
Gamle krypkjellere har ofte dårlig isolering
og er ikke tette. For å forbedre komforten
og spare energi kan man etterisolere på
undersiden. En heldekkende isolering på
undersiden gjør at trevirket holder seg
tørt. Dermed reduseres risikoen for skader.
Husk på å legge til rette krypkjellerens
nødvendige ventilasjon på en god måte.


Tabell for etterisolering
Uetter W/m2 °C
Ufør
W/m2 °C
Etterisolering, mm
50
100
150
1,2
0,43
0,26
0,19
1,0
0,40
0,25
0,18
0,8
0,37
0,24
0,18
0,6
0,32
0,22
0,16
0,4
0,25
0,18
0,14
24
 Eksisterende trebjelkelag
 PAROC WAS 50, Murplate
Kjeller fra undersiden
Kjeller eller parkeringsgarasjer har ofte
behov for etterisolering fra undersiden.
Kjellertakslamellen limes direkte mot
betongbjelkelaget og males deretter i
ønsket farge. Kantene er presset, noe som
skaper et rutemønster samtidig som det
demper ujevnheter. Produktet gir økt
varmeisolering og dermed komfort for
rommet over, men også bedre lyddemping
i rommet der det plasseres. Videre gir
lamellen et tilskudd til brannisoleringen av
betongen.


Tabell for etterisolering
Ufør
W/m2 °C
Uetter W/m2 °C
Etterisolering, mm
60
100
1,2
0,41
0,29
1,0
0,39
0,28
0,8
0,35
0,26
0,6
0,31
0,23
0,4
0,25
0,19
 Eksisterende betongbjelkelag
 PAROC CGL 20cy, Kjellertakslamell
Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no
25
PRODUKTOVERSIKT
Produktinformasjon
Her vises deler av vårt produktsortiment som omfatter steinullsprodukter som fungerer som
varmeisolering i vegger, tak og gulv. Utover selve steinullsproduktene har Paroc et komplett
sortiment av produkter for blant annet tetting – av både det indre og ytre sjiktet – samt
hjelpemidler for montering.
Løsull
A-plate
Stålstenderplate c 600
PAROC SHT 1
PAROC UNS 37z
PAROC UNS 37z
Isolering av loftsbjelkelag. Påføres med Attic 300 steinullsprøyte eller med rake.
Isolering av vegger og loftsbjelkelag. For
36 og 48 mm trevirke med senteravstand
600 mm.
Isolering av mellom- og yttervegger med
rammekonstruksjon av stålstendere med
senteravstand 600 mm.
Klimaplate
Murplate
Grunnplate
PAROC WAS 35tt
PAROC WAS 50
PAROC GRS 30
Utvendig heldekkende isolasjon i etasjehøyde for ventilerte yttervegger.
Utvendig heldekkende isolasjon for ventilerte yttervegger med fasadestein.
Isolering av kjelleryttervegger og betonggulv
– plate på bakken. Utvendig ensjiktsisolering ved tettesjikt av papp eller takfolier.
Nivellplate
Tetteremse
Tetteremse m plast
PAROC UNS 34t
PAROC XSI 003
PAROC XSI 002
Varme- og lydisolering i Nivell Gulvsystem.
Leveres med naturelt glassfiberbelegg på en
side.
Tetting og isolering rundt dører, vinduer
og stendervegger samt tetning mellom
bygningsblokker.
Tetting og isolering rundt vinduer, dører,
stendervegger m.m.
26
Vindavleder
Plastfolie
Plastbrikke
PAROC XVA 002 alt. 003
PAROC XMV 012zcf
PAROC XFW 004
Vindavledere ved takskjegg sammen med
etterisolering. Vindtetning ved montering
av skråtaksplate.
Luft- og dampsperre.
Montering av Klimaplate.
Distanskropp
Vindsperre
Fiberduk
PAROC XFP 001
PAROC XMW 060
PAROC XMS 001
Avstandsholder ved montering av lett
fasade på Klimaplate.
Vindisolasjon for alle typer bygninger der
det er krav om å beskytte konstruksjonen
(isolasjonen) mot gjennomblåsing.
Separasjon, filtrering og forsterking i mark.
Svillelist
Skjøtetape
Tapeark
PAROC XSS 002
PAROC XST 001
PAROC XST 002
Kapillærbrytende tetting mellom svill og
grunn.
Enkeltheftende for tetting av skjøt og
reparasjon av plastfolie og vindbeskyttelse.
Lapper for reparasjon ved hulltaking. I første rekke for bruk ved sprøyting av løsull.
Du finner mer informasjon om våre produkter på www.paroc.no
27
STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2010. Tryck: Rolf Tryckeri AB.
Paroc Group er en av de ledende produsentene av mineralullisolasjon
i Europa. PAROC® produkter og løsninger omfatter byggisolasjon,
teknisk isolasjon, skipsisolasjon, sandwichelementer og lydprodukter.
Vi har produksjonsanlegg i Sverige, Finland, Litauen og Polen. Vi har
salgs- og representasjonsselskaper i 13 europeiske land.
Byggisolering har et komplett sortiment av
produkter og løsninger for all tradisjonell byggisolasjon. Produktene brukes hovedsakelig til
varme-, brann- og lydisolasjon av utvendige
vegger, tak, gulv og kjellere samt i bjelkelag
og mellomvegger. Lydabsorberende himlinger
og vegger for akustikk- og støydemping inngår
også i sortimentet.
Produkter for teknisk isolasjon brukes
i første rekke som varme-, brann- og lydisolasjon i industriprosesser, apparater, skip og
til VVS-formål.
Ikke-brennbare sandwichelementer har et ytterlag av stål og en kjerne av
steinull. Elementene brukes til yttervegger,
mellomvegger og undertak i offentlige bygninger samt forretnings- og industribygg.
Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse av de vilkårene og tekniske egenskaper som gjelder for
respektive produkter og er gjeldene til den erstattes av neste trykte eller digitale versjon. Siste versjonen
av denne brosjyren finner du alltid på www.paroc.no. Vi tar ikke ansvar for om våre produkter brukes
utenfor de i våre informasjonsmaterial beskrivne bruksområder.
Viste byggkonstruksjoner utgjør områder der våre produkters funksjon og tekniske egenskaper er vel
utprøvd. Informasjonen er dog ikke å betrakte som en garanti da vi ikke har kontroll over inngående
komponenter fra andre leverandører samt selve utførelsen i byggprosessen.
Vi reserverer oss mot at vår anbefalte konstruksjon eventuelt ikke skulle generere forventet verdi ved en
beregning eller måling av byggets energiforbruk. Dette, ettersom, energiforbruket er avhengig av bl a
valgt energisystem og dets funksjon.
På grunn av kontinuerlig utvikling av våre produkter, forbeholder vi oss retten til å gjøre forandringer og
tilpasninger i vårt informasjonsmateriell.
PAROC AB – avdeling Norge
Byggisolering Norge
Nils Hansens vei 2
0667 Oslo
Telefon: +47 22 62 71 72
Telefaks: +47 31 28 11 10
www.paroc.no
2008BINO0910
A MEMBER OF PAROC GROUP