Slik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større

VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Slik lykkes du med varmepumpe i rehabiliteringsprosjekter
i større bygninger
Jørn Stene
Spesialist – COWI AS, Divisjon bygninger
Førsteamanuensis II – NTNU, Energi- og prosessteknikk
1
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Rehabiliteringsprosjekter med varmepumpe
› Nivå 1
› Kun utskifting av eksisterende varmesentral, f.eks. oljefyringsanlegg
› Nivå 2
› Nivå 1 + oppgradering av andre tekniske installasjoner inkl. ventilasjonssystem
› Nivå 3
› Nivå 2 + oppgradering av bygningskropp – kan gi (økt) kjølebehov
MÅL Høy reell energisparing + lave vedlikeholds-/driftskostnader
→ høy COP, høy energidekningsgrad, god driftssikkerhet
2
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
VP i rehab-prosjekter – info og prosedyrer
› Bygning → systemutforming og dimensjonering
› Effekt-/energibehov for klimaavhengige varmebehov og varmtvannsberedning
› Beregning (Simien) eller basert på effekt-/energimålinger (el., olje osv.)
› Tilgjengelige varmekilder → energisparing, driftsegenskaper
› Uteluft, avkastluft, berg, jord, grunnvann, gråvann, sjøvann eller ferskvann
› Investering kontra årlig energisparing for varmepumpen
› Eksisterende varmesystem → energisparing, driftsegenskaper
› Temperaturkrav, redusere temp.krav, innregulering, ombygging
› Prosjektering
› Overordnet systemløsning – utforming
› Dimensjonering, aggregatvalg, spisslastsystem
› Regulering av varmepumpe – samkjøring med spisslast
› Instrumentering/måling – overtakelse, prøvedrift og kontinuerlig oppfølging
3
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Forhold som påvirker drift av varmepumper
›
Varmekilde og varmeopptakssystem
›
›
Direkte / indirekte systemløsning – varmevekslerdimensjonering
›
Varmekildens temperaturnivå – variasjoner
›
Korrosivitet – materialvalg
›
Forurensninger, begroing osv. – rengjøringsbehov
›
Transportkapasitet (kJ/m3K)
›
Påriming – avrimingsbehov (luft/vann-anlegg)
Varmepumpeaggregat(er)
›
›
Kuldemedium (arbeidsmedium)
›
Kompressortype – trykklasse, dellastregulering osv.
›
Aggregatoppbygging – ett-trinns, to-trinns, economizer, kaskade, EVI osv.
Varmedistribusjonssystem – varmtvannssystem
›
4
Temperaturnivå, lastvariasjoner osv.
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Dimensjonering av varmepumper
› Varmepumpens dim. varmeeffekt bestemmes i hht.
› Klimaavhengig behov – romoppvarming, ventilasjonsluftoppvarming
› Klimauavhengig behov – oppvarming av varmtvann (65-80 °C)
› Varmepumper er karakterisert ved:
Driftskostnader
› Relativt høy spesifikk investeringskostnad (kr/år)
› Relativt lav årlig driftskostnad per kWh levert varme (kr/kWhår)
› Vanligvis lavere COP på dellast enn på fullast
› Optimal effektdektning gir lavest årskostnad (kr/år)
› Kapitalkostnad + driftskostnad + vedlikeholdskostnad
› Oppvarmingsystem med varmepumpe + spisslast
› Typisk optimal dimensjonering for varmepumpe
› 40 til 70 % av maks. netto effektbehov
5
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
Kapitalkostnader
100%
75%
50%
25%
0%
Varmepumpe
Kjelanlegg
Prinsipielt eksempel på
typisk kostnadsfordeling for
varmepumpe og kjelanlegg
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Konsekvenser av feildimensjonering
› Overdimensjonering
› Unødvendig høy investeringskostnad
› Høy årlig kapitalkostnad (kr/år)
› Marginalt høyere energisparing
› Hvis varmepumpen har «temperaturbegrensning» vil ikke energidekningsgraden øke
ved høyere installert effekt ettersom anlegget ikke kan levere varme på kalde dager
› Dårligere regulerbarhet og lavere energivirkningsgrad ved dellast
› Høy årlig driftskostnad (kr/år) pga. relativt lav COP når anlegget går på redusert kapasitet
› Underdimensjonering
› Relativt lav investeringskostnad pga. moderat/lav effektdekningsgrad (b)
› Lav årlig kapitalkostnad (kr/år)
› Lavere energisparing enn for et optimalt dimensjonert anlegg
› Høy årlig driftskostnad (kr/år) pga. mye spisslastvarme – øker ved «temperaturbegrensning»
6
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Effekt-varighetsdiagram – boligblokk
Figur – Ole Ø. Smedegård, COWI AS
Utetemperatur (°C)
Relativ dekningsgrad (%)
Energi (%)
Effekt (%)
VV (%)
Temp. (°C)
DUT(°C)
• Boligblokk
• TEK10
• Oslo
Varighet (timer)
› Simien-simulering – BRA 3600 m2, Oslo-klima – TEK10 byggestandard
7
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Effekt-varighetskurver – boligblokk, Oslo
TEK87+enøk
TEK10
› Økende andel av årlig varmebehov til varmtvannsberedning ved forbedret bygningskropp,
dvs. ved overgang fra TEK87, TEK10 og til
NS30701 (passivhusstandard)
› Viktig å fokusere både på høy COP og høy
dekningsgrad ved varmtvannsberedning
VV 25 %
VV 40 %
NS3700
8
19. OKTOBER 2012
COWI POWERPOINT PRESENTATION
Figurer – Ole Ø. Smedegård, COWI AS
VV 68 %
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Effekt-varighetskurver – kontorbygg, Oslo
TEK87+enøk
TEK10
NS3701
9
19. OKTOBER 2012
COWI POWERPOINT PRESENTATION
Figurer – Ole Ø. Smedegård, COWI AS
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Valg av varmekilde – varmeopptakssystem
› Uteluft
› Maksimal tilgjengelighet – store temperaturvariasjoner
› Avtagende varmeytelse med synkende lufttemperatur
› Utfordringer – pårimning/avriming, støy, levetid for utstyr
› Relativt lav investering (integrert) – moderat energisparing
› Avkastluft (spillvarme)
› Tilgjengelig i bygg med avtrekksventilasjon – relativt høyt temp.
› Utfordring – kostnader for utnyttelse (indirekte systemløsning)
› Moderat investering – høy energisparing
› Fjell/berg
› Gunstig temperaturnivå – kan utnyttes til delvis frikjøling
› Krever tilstrekkelig plass til energibrønner – ”usynlig installasjon”
› Utfordringer – korrekt dimensjonering, lading og årlig energibalanse
› Høy investering – høy energisparing
10
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Valg av varmekilde – varmeopptakssystem
› Grunnvann
› Gunstig temperaturnivå – meget velegnet til frikjøling
› Begrenset tilgang – vanligvis indirekte systemløsning
› Utfordringer – beleggdannelse/gjentetting/begroing, setninger
› Moderat investering – høy energisparing
› Sjøvann
› Gunstig temperaturnivå – kan normalt benyttes til frikjøling
› Tilgang langs kysten – indirekte eller direkte systemløsning
› Utfordringer – kavitasjon, korrosjon, begroing, gjentetting
› Moderat/høy investering – høy energisparing
› Gråvann (spillvarme)
› Relativt høy og meget stabil temperatur – krever utjevningstank
› Utfordringer – begroing, krevende mht. rengjøring
› Moderat investering – høy energisparing
11
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Driftsproblemer – varmeopptakssystemer
Utfelling av jernoksid i
grunnvannssystem
Gjenfrysing av luftfordamper
Setningsskade i energibrønn
Fouling i rørkjelvarmeveksler
Fouling i platevarmeveksler
12
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
Slamutfelling i
kloakkvarmeveksler
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Varmepumper – temperaturbegrensning
› Mindre aggregater (<60 kW) – maks. utgående vanntemperatur
› HFK, væske/vann – maks. 60-65 °C, uteluft maks. 40-50 °C ved DUT
› R407C, to-trinns-anlegg, uteluft/vann – maks. 65-70 °C
› Kaskade-anlegg, uteluft/vann – maks. 80 °C
› Større aggregater - maks. utgående vanntemperatur
› R407C og R410A, væske/vann – maks. 50 °C, uteluft maks. 40 °C ved DUT
› R134a, væske/vann – maks. 62 °C
› R290, væske/vann – maks. 50 °C
› R717 (NH₃), væske/vann – maks. ca. 48-55 °C (28 bar)
› R717 (NH₃) og R134a, to-trinns – maks. 70-80 °C
› Kaskade-anlegg – maks. 80-100 °C
› R744 (CO₂), væske/vann og uteluft/vann – maks. 85-90 °C
13
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Varmepumper – temperaturbegrensning
Utelufttemperatur (°C)
20
10
Varmemodus
Eksempel – uteluft/vann-anlegg
› Standard R410A – reversibel
varmepumpe/kjølemaskin
Driftsområde
› Nom. varmeytelse – 150 kW
› Stopptemperatur: ca. -12 °C
0
› tvann < 40°C ved tute = -12 °C
-10
› tvann < 50°C ved tute  0 °C
-12
30
35
40
45
50
Utgående vanntemp. (°C)
› Trykkforhold og trykkgasstemp. begrenser kompressorens arbeidsområde
› Begrenset vanntemp. fra kond. – red. varmelev. ved høye temperaturkrav
14
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Utluft/vann-varmepumpe – ytelse og COP
Varmeytelse (kW)
Eksempel
› Standard R410A
varmepumpe/kjølemaskin
› Nom. varmeytelse – 150 kW
› COP og varmeytelse avtar
med synkende utelufttemperatur (kildetemp.)
COP (-)
Utelufttemperatur (°C)
Utelufttemperatur (°C)
15
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Netto effektbehov (%)
Effekt- og energidekning for varmepumper
Varmekilde – uteluft
› Fjell, vann
40-70 % effektdekning
85-95 % energidekningsgrad
› Uteluft
40-70 % effektdekning
65-75 % energidekningsgrad
Varmekilde – vann, fjell
› Temperaturbegrensning vil redusere varmepumpens energidekningsgrad
16
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Effektfaktor (COP)
Prosentvis energisparing, DE
Effektfaktor, årsvarmefaktor og energisparing
Temperaturløft, Dt
Årsvarmefaktor, SPF (-)
› Prosentvis energisparing DE beregnet i forhold til elektrisk oppvarming
› Ulineær sammenheng mellom årsvarmefaktor (SPF) og energisparing
17
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
SPF og energidekning – relativ energisparing
5,0
4,0
3,5
3,0
Rel. Relativ
energisparing,
DE(%)
(%)
energisparing, DE
80
SPF=2,0
70
SPF=2,5
60
SPF=3,0
50
SPF=3,5
2,5
2,0
SPF=4,0
40
SPF=5,0
30
Varmepumpesystemets
relative energisparing
DE (%) gitt av:
›
Årsvarmefaktor, SPF
›
Energidekning, a
›
Midlere virkningsgrad
for spisslastanlegg, h
20

α
(1  α) 
DE  1 

  100 %
SPF
η


10
0
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Varmepumpens
Varmepumpensenergidekning,
energidekning, DQ (%) a (%)
Forenklet sammenlikning – el. som referanse og som spisslast
18
›
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
›
Årlig energisparing påvirkes i stor grad av
energidekningen, a
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Eksempel – etterinstallasjon av varmepumpe
500
Figur – Geir Eggen
450
-20
400
Tilsatsvarme
-10
Effekt (kW)
Effekt
(kW)
350
Effekt biobrenselanlegg
300
250
-5
Varighetskurve for
effektbehov
55 %
0
200
5
150
Varighetskurve for
utetemperatur
Klimaavhengig behov
100
10
Energidekning fra pelletsanlegg
50
Utetemperatur
Temperatur (°C) (°C)
-15
15
Varmt tappevann
0
0
50
100
150
200
250
Varighet (døgn
Varighet
(døgn)
300
350
› Oppgave – installere varmepumpesystem i eksisterende bygning
› Gjennomføre teknisk/økonomisk optimalisering inkl. følsomhetsanalyse
19
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Eksempel – etterinstallasjon av varmepumpe
› Bergvarmepumpe (væske/vann) – 225 kW
› Standard væskekjøleaggregat (isvannsmaskin)
› Arbeidsmedium R407C, maks. vanntemperatur 50 °C
› Investeringer
› Komplett væske/vann-varmepumpe
› Energibrønner i fjell
2.000.000 kr
› Rørinst., automatikk, el.arbeider og maskinrom
800.000 kr
› Prosjektering og uforutsatte kostnader (20 %)
660.000 kr
SUM
20
500.000 kr
kr. 3.960.000
› Levetid varmepumpeaggregat
15 år
› Levetid andre installasjoner
20 år
› Levetid energibrønner
40 år
› Energidekningsgrad
Beregnes
› Årsvarmefaktor (SPF)
Beregnes
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Eksempel – etterinstallasjon av varmepumpe
› Luft/vann-varmepumpe – 225 kW
› Standard reversibel kjølemaskin med indirekte systemløsning
› Arbeidsmedium R410A, maks. vanntemp. 40/50 °C ved -10/0 °C
› Investeringer
› Komplett luft/vann-varmepumpeaggregat
700.000 kr
› Innkledning/støydempning av fordamper
200.000 kr
› Maskinrom/container, rørinst., automatikk
800.000 kr
› Prosjektering og uforutsatte kostnader (20 %)
340.000 kr
SUM
21
2.040.000 kr
› Levetid varmepumpeanlegg
10 år
› Levetid andre installasjoner
20 år
› Energidekningsgrad
Beregnes
› Årsvarmefaktor (SPF)
Beregnes
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Eksempel – etterinstallasjon av varmepumpe
500
450
-15
400
Tilsatsvarme
Effekt (kW)
Effekt biobrenselanlegg
300
250
-5
Varighetskurve for
effektbehov
0
200
5
150
Varighetskurve for
utetemperatur
100
10
Energidekning fra pelletsanlegg
50
15
0
0
50
100
150
200
250
Varighet (døgn
Varighet
(døgn)
300
350
Temperatur (°C)
-10
350
Effekt (kW)
Berg-VP 1 (60/40 °C)
-20
• Energidekning VP
89 %
• SPF varmepumpe
3,8
• SPF inkl. spisslast
2,9
• Energisparing
65 %
• Varmepris (kr/kWh)
0,83
Berg-VP 2 (80/60 °C)
• Energidekning VP
66 %
• SPF varmepumpe
3,4
• SPF inkl. spisslast
1,9
• Energisparing
47 %
• Varmepris (kr/kWh)
0,98
› Betydelig reduksjon i varmepumpens årlige varmeleveranse og energisparing
ved bruk av standard varmepumpeaggregat og høytemperatur varmesystem
22
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Eksempel – luft/vann- vs. bergvarmepumpe
500
450
-15
400
Tilsatsvarme
Effekt (kW)
Effekt biobrenselanlegg
300
250
-5
Varighetskurve for
effektbehov
0
200
5
150
Varighetskurve for
utetemperatur
100
10
Energidekning fra pelletsanlegg
50
15
0
0
50
100
150
200
250
Varighet (døgn
Varighet
(døgn)
300
350
Temperatur (°C)
-10
350
Effekt (kW)
Luft-VP 1 (60/40 °C)
-20
• Energidekning VP
75 %
• SPF varmepumpe
3,0
• SPF inkl. spisslast
2,1
• Energisparing
53 %
• Varmepris (kr/kWh)
0,78
Luft-VP 2 (80/60 °C)
• Energidekning VP
45 %
• SPF varmepumpe
3,1
• SPF inkl. spisslast
1,3
• Energisparing
25 %
• Varmepris (kr/kWh)
0,97
› Betydelig reduksjon i varmepumpens årlige varmeleveranse og energisparing
ved bruk av standard varmepumpeaggregat og høytemperatur varmesystem
23
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Strategier for varmtvannsberedning
› Lite varmtvannsbehov (VV)
› VV dekkes av el.varmekolber, fjernvarme, kjelanlegg osv.
› Moderat varmtvannsbehov
› Varmepumpen forvarmer VV – ettervarming med el.kolber eller spisslastvarme
› Forvarming med kondensator, dvs. vannet i varmedistribusjonskretsen
› Forvarmingsgraden, dvs. andel varme til VV fra varmepumpen, gitt av bl.a.:
› Varmtvannssystem – temperaturkrav (65-80°C)
› Varmepumpen – utforming, arbeidsmedium/utstyr (temperaturbegrensning)
› Høyt varmtvannsbehov
› Varmepumpen dekker hele VV-behovet (opp mot 100 % dekningsgrad)
› To-trinns varmtvannsberedning – kondensator + overhetningsvarmveksler – maks. 70°C
› CO2-varmepumpe – kan varme forbruksvann opp til 95°C uten ettervarming
24
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Eksempel – CO₂ varmtvanns-varmepumpe
› Tveita borettslag
› 3 blokker med totalt 820 leiligheter fra 1969
› Energisparing ved rehabilitering – diverse tiltak
› Fra 280 til 140 kWh/(m2år)
› CO2-varmepumpe (2011)
› Norges første store CO2 varmepumpeanlegg
› Avkastluft (22 °C) fra sentralt anlegg som varmekilde
› Indirekte systemløsning med sekundærkrets
› Varme til felles varmtvannssystem i hver blokk
› 1000 liters seriekoblede varmtvannstanker
› 3 CO2-aggregater á 100 kW fra Green & Cool
(Luleå) – prosjektert av Kuldeteknisk AS, Tromsø
› Målt COP ca. 3,8-5,0 inkl. pumpearbeid
25
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Eksempel – CO₂ varmtvannsvarmepumpe
CO2-varmepumpe
9°C
22°C
12°C
9°C
Fordampere
GK
22°C
F
12°C
Sekundærkrets
med frostvæske
Varmtvannstanker
12°C
55°C
Pumpe
9°C
Ekspansjonssystem
26
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
70°C
70°C
70°C
Varmtvann
5°C
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
0,0
03
0
s = 1,85
s = 1,
90
s= 2
,00
s = 1,9
5
s= 2
,20
COPB=3,5 (71%)
-5
COPC=2,4 (58%)
2,30
,010
v= 0
s=
-10
COPD=1,5 (31%)
20,00
›
27
s=
20
x = 0,10
140
160
180
s = 1,00
200
0,20
0,30
220
240
0,40
1,20
260
0,50
1,40
280
300
0,60
320
0,70
1,60
340
360
Enthalpy [kJ/kg]
0,80
380
1,80
400
0,90
Spesifikk entalpi (kJ/kg)
-10
420
0
0,03
2,35
-15
-15
,015
v= 0
0
0,02
s= 2
,25
0
-5
080
0,0
v=
30
COPA=4,3 (77%)
0
-10
30,00
QGK-D= 34%
5
060
0,0
v=
5
0,01
s= 2
,15
040
0,0
v=
5
40
s= 2
,05
10
v=
10
0
03
0,0
QGK-C= 56%
s= 2
,10
25
 
Q

COP   GK 
 W 
15
50
0
0,01
QGK-B= 83%
20
Pressure [Bar]
40,00
QGK-A=100%
s = 1,80
30
15
Trykk (bar)
50,00
80
0,00
90
0,00
20
60
70
0,00
D
25
60,00
60
0,00
s = 1,75
70
050
0,0
s = 1,70
70,00
C
s = 1,65
80
B
0
04
0,0
50°C
s = 1,60
80,00
A
s = 1,55
90
40°C
30
90,00
30°C
0,00
20
10°C
DTU, Department of Energy Engineering
s in [kJ/(kg K)]. v in [m^3/kg]. T in [ºC]
M.J. Skovrup & H.J.H Knudsen. 12-03-15
s = 1,50
R744 Ref :W.C.Rey nolds: Thermody namic Properties in SI
s = 1,45
100,00
0,001
5
CO₂-varmepumper egnet til romoppvarming?
440
0
460
10
20
480
30
40
500
50
60
520
70
80
540
90
100
560
110
580
Varmeytelse (QGC) og COP avtar med økende vanntemp. inn på gasskjøleren
– CO2-anlegg best til varmtvannsberedning og evt. lavtemp. varmesystemer
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Kvalitetssikring av varmepumpeanlegg
› Overleveringsprøve med funksjons- og ytelsestest
› Teste funksjoner av alt levert utstyr og alle systemer
› Måle avgitt varme-/kjøleeffekt og tilført el.effekt – beregne COP
› Evt. bot-/bonusordning ved hhv. negative og positive avvik
› Sikre at varmepumpeanlegget er i hht. tilbudet (spesifikasjon)
› Eventuell prøvedrift
› Oppfølging med videre innregulering av anlegget i 3-12 måneder
› Sikre at anlegget innreguleres for mest mulig "optimal" drift
› Energioppfølging
› Måle avgitt varme-/kjøleeffekt, tilført el.effekt m.m. – beregne COP
› Måle alle relevante størrelser (temperaturer, trykk, volumstrøm)
› Avdekke evt. avvik og optimalisere anleggsoppbygging/-drift
› Sikre at anlegget går optimalt i hele sin levetid
28
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 31. mai, Stavanger
Oppsummering – konklusjon
› Varmepumper er en interessant løsning ved rehabilitering 
› Erstatte eksisterende varmesentral – større bygg, vannbåren varme
› Erstatte elektrisk oppvarming – boliger, større bygg
› Viktige forhold for å sikre vellykkede anlegg
› Riktig dimensjonering
› Minimum årskostnad (investering + drift + vedlikehold)
› Valg av varmekilde – prosjektering og drift av varmeopptakssystem
› Driftsproblemer gir redusert oppetid og lavere energisparing
› Temperatur ved varmeleveranse vs. varmepumpe
› Lavtemperatur varmesystem framfor høytemperatur system – gir høyest effektfaktor (COP)
› Vurder alltid muligheter for å senke temperaturnivået
› Temperaturbegrensning for varmepumpe – standard aggregater
› Moderat maks. temperaturgrense for varmeleveranse (50-60 °C)
› Høytemperatur varmesystem – lav energisparing og redusert levetid for varmepumpe
› Spesielt stor begrensning for luft/vann-varmepumper (40-50 °C)
29
31. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
Takk for oppmerksomheten!
VARMEPUMPE
30
30. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
VVS-konferansen 2013 – 30. mai, Stavanger
COWI AS
› Flerfaglig rådgivende ingeniørselskap
› Bygninger
› Fra TEK10 til passivhus
› Alle fag inkl. varmepumper og kjøleanlegg
› Industri og energi
› Miljø og samfunn
› Samferdsel
› Vann
› Om COWI AS
› Hovedkontor i Danmark
› Trondheim – ca. 180 ansatte
› Norge – ca. 950 ansatte på 20 kontorsteder
› COWI-gruppen – 6000 medarbeidere i 35 land
› www.cowi.no
31
30. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER
www.cowi.com
VVS-konferansen 2013 – 30. mai, Stavanger
NTNU
› NTNU – Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet
› Hovedansvar for høyere teknologisk utdanning i Norge
› 7 fakulteter, 52 institutter
› 22.000 studenter, halvparten innen tekniske fag
› Uteks. – 3200 Mastering. og 330 doktoring. per år
› Ca. 1800 utenlandsstudenter
› Samarbeider tett med SINTEF
› www.ntnu.no
› NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk
› Termisk energi, Industriell prosessteknikk, Strømningsteknikk,
og Energiforsyning og klimatisering av bygninger
› Anvendt varmepumpeteknikk – TEP4260 og TEP16
› www.ntnu.no/ept
32
30. MAI 2013
VARMEPUMPER I REHAB-PROSJEKTER