NORSK
1880-1980
MEDIEHISTORIE
Norge har en partipresse - det er tette
bånd mellom politiske partier og pressen.
I den vanskelige mellomkrigstiden redder
støtte fra partiene halvparten av avisene.
1867
Norsk Telegrambyrå
(NTB) etableres i
Christiania.
1855
Norge får jernbane og
telegraf. Negativet utvikles
også på denne tiden.
1770
1450
1605
Johann
Gutenberg
utvikler trykkekunsten. Bøkene
blir mye billigere
og lettere
tilgjengelig.
1763
Nederlandske Nieuwe
Tijdinghe regnes som
verdens første avis.
Sensuren avvikles
nesten over natta
Norske aviser får
illustrasjoner.
1450
1460
1470
1480
1490
1500
1510
1520
1530
1540
1550
1560
1570
1580
1590
1600
1610
1620
1630
1640
1650
1660
1670
Norge i union med Danmark
1880
Et nettverk av
damskip dekker
hele kysten.
1814
Endelig får også
Norge eget trykkeri,
lenge etter Danmark
og Sverige.
1440
1841
Britisk blokade skaper
vakum i avismarkedet.
1643
1430
Filmen kommer
til Norge, to år etter
resten av verden.
1834
1807
Norge får postvesen.
Viktig blant annet for
distribusjon av aviser.
Norges første
kino åpner i Oslo.
1897
Morgenbladet blir
Norges første dagsavis.
Norges første avis
etablert. Adressa, den
eldste avisa som fortsatt
er i drift, kom i 1767.
1647
1819
1904
Norge får
telefon
Grunnloven verner
1873
yttringsfriheten. En
Muittalægje,
offentlighet vokser fram. samisk avis.
1680
1690
1700
1710
1720
1730
1740
1750
1760
1770
1780
1790
1800
1810
1820
1830
1840
1850
1860
1870
1880
1890
1900
1910
Det store hamskiftet
Den franske revolusjon (1789)
1920
1936
1946
Første utgave av
Vær-varsomplakaten vedtas.
Norsk journalistlag dannes.
Norsk redaktørforening
kommer i 1950.
FILMHISTORIE
Sklandanowsky besøker Christiania (Oslo) med sitt
1896 Max
bioskop. Det er den første visning av film i Norge.
kino åpner i Oslo. I 1911 er det allerede 150
1904 Første
kinoer over hele landet. De første filmene var korte og
1980-årene
NRKs monopol brytes, det
gis konsesjon til nærradio.
Kommersialiseringen fortsetter
dokumentariske. “Fiskerlivets farer”, den første norske
spillefilmen, ble laget i 1902 og var 5 min lang.
1913
1992
1910
TV2 starter sine sendinger,
Norge får duopol-system.
TV3 og TV-Norge kom i 87-88.
Norsk presseforbund
opprettet.
Norsk Rikskringkasting
(NRK) dannes, med
monopol på radio og TV.
1931
2004
Tysk okkupasjon av Norge.
Sensur innføres, og mediene
brukes til propaganda.
Illegale aviser og radiosendinger fra London.
Første kino.
Kinoloven
kommer 10 år
senere, i 1913.
halvparten fra USA. Norsk film
er spesielt polulært og blir
gradvis bedre. Klassikeren
“Fante-Anne” innleder en nasjonalromantisk periode.
Internett og mobiltelefoner
får sitt gjennombrudd på denne
tiden. Avisene får nettutgaver og
telebransjen blir liberalisert.
1941-45
1904
kinomatografers landsforbund - senere
1917 Kommunale
Film&Kino - stiftes.
går mye på kino, de
1920 Folk
fleste filmene er utenlandske,
1995
Begrepet Web 2.0
lanseres, nettet har fått
sterk brukerdeltakelse,
nettsamfunn, osv.
1960
1890
1900
1910
1920
1930
1940
1950
1960
1970
1980
2000
2010
2020
2030
2040
2050
2060
gode kritikker.
1951
2. verdenskrig (1940-1945)
Thor Heyerdahls dokumentar
“Kon Tiki” får Oscar. Fra
midten av 50-tallet kommer
mange gode barnefilmer,
bl.a. Ivo Caprinos dukkefilmer.
FLÅKLYPA GRAND PRIX
kinofilmer er veldig lavt. Det blir vanlig å leie video på VHS.
er pop i Hollywood.
1987 Action
“Orions Belte” (1985) beviser
VEIVISEREN
at vi kan lage actionfilm i
Norge også. “Veiviseren”
av Nils Gaup er første film
med samisk tema og samisk
regissør, og nomineres til Oscar. Filmen viser tydelig hvordan
norsk film i stor grad påvirkes av Hollywood.
DØDEN PÅ OSLO S
S”. Norsk film blomstrer, med
nytt fokus på kommunikasjon
med publikum. Men den
norske andelen av kinomarkedet er fortsatt veldig lav, kun 7% i årene 1995-2000 .
Det kommer private produksjonsselskaper.
DEN FORSVUNNE PØLSEMAKER
første kvinnelige regissør, Edith Carlmar,
1949 Norges
debuterer med “Døden er et kjærtegn, i Film Noir-stil, og får
OLSENBANDEN
fra Hollywood som “Star Wars”, “Indiana
1980 Blockbustere
Jones” og “Haisommer” dominerer, besøkstallet på norske
starter med ungdoms1990 Tiåret
klassikeren “Døden på Oslo
dokumenterer frigjøringsdagene og det
1945 Filmavisen
kommer halvdokumentariske krigsfilmer, “Kampen om
1990
Storsuksessen “Flåklypa
Grand Prix” kommer i
1975 - et toppår etter TV med
3,9 millioner kinobesøk. Av
utenlandske filmer er “Sound
of Music” og James Bondfilmene populære.
FANT
tungtvannet” satte publikumsrekord i 1948. Samme år
opprettes bygdekinoen. Det kommer flere kulturpolitiske
tiltak utover 50-tallet, filmproduksjon og kinobesøk stiger.
1880
er Olsenbandens
1970 70-tallet
tiår, med 13 filmer på 14 år.
DEN STORE BARNEDÅPEN
til propaganda. Filmavisen
startes. Kino er fortsatt
populært, selv om mange
av filmene er tyske. Det produseres fortsatt norsk film, som
“Den forsvunne pølsemaker” fra 1941, med Leif Juster.
Løssalg av aviser
stuper, også i Norge.
Fjernsynet
åpnes.
“Den store barnedåpen”
av Tancred Ibsen er norges
første lydfilm. Med
lydfilmen blir det mindre
bonderomantikk og med
realisme. Norsk Film A/S
dannes i 1932. Slutten av
30-årene er en gullalder for
norsk film, viktige filmer er
“Gjest Baardsen” og “Fant”
okkupasjon, alle
1940 Tysk
medier sensureres og brukes
2005
ned i 1963, bygdekinoen må ha statsstøtte for å fortsette.
Luksusskatten på film fjernes for å hjelpe bransjen.
Etter en landsomfattende kampanje mot det skumle nye
mediet, kommer Kinoloven. Filmene sensureres og driften
overtas av kommunene.
FANTE-ANNE
1933
starter TV-sendinger, og kinobesøket går ned. I 1962
1960 NRK
går 65% av alle kinoer med underskudd. Filmavisen legges
1997
Høsten 1997 etableres Filmskolen på Lillehammer, i
tilknytning til Høgskolen i Lillehammer, som har hatt
opplæring i video- og fjernsynsregi siden 1986.
film er kult igjen.
2000 Norsk
“Elling” fra 2001 blir
ELLING
oskarnominert, samme år
kommer dokumentaren
“Heftig og begeistret”.
år med publikum i fokus gir resultater, besøkstallene
2009 Flere
stiger, og 2008 og 2009 er de beste årene for norsk film
siden 1975, med nesten 20% av kinomarkedet. Målet om
25% (stortingsmelding 2006) er ikke langt unna.
KON TIKI
2011
I år er Norge det første landet i verden som har digitalisert
alle kinoer. Overgangen til digital kino betales dels av
branseorganisasjonen Film&Kino, dels av kinoene selv og
dels av Hollywood, som bruker Norge som et forsøksland.