1. No category

2012/2013
STUDdERE
ve
Universitetet
i Bergen
Innhald
Forskingsuniversitetet6
Lærarutdanningar og utdanning i pedagogikk 68
Studere ved UiB
Lektorutdanning med master i framandspråk
(engelsk, fransk eller tysk). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lektorutdanning med master i nordisk. . . . . . . . . . . . . . . . .
Adjunktutdanning i matematikk og naturfag. . . . . . . . . . .
Lektorutdanning med master i naturvitskap
eller matematikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Pedagogikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Akademisk kompetanse
18
Organisasjonen UiB
20
Vi er her for deg
21
Studentliv24
Humanistiske og estetiske fag
28
Arabisk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Arkeologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Digital kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Engelsk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Filosofi og idéhistorie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fransk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Gresk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Historie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Italiensk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Japansk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kjønnsstudium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kulturvitskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kunsthistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Latin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Litteraturvitskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nordisk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Religionsvitskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Retorikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Russisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Spansk språk og latinamerikastudium . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Språk og interkulturell kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . .
Språkvitskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Teatervitskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tysk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Utøvande musikk eller komposisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Integrert masterprogram i musikkterapi. . . . . . . . . . . . . . . .
Humanistiske fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
Juridiske fag
62
Rettsvitskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
72
73
74
75
76
Medisin, odontologi og helsefag
78
Farmasi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Folkehelse og helsefremjande arbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Human ernæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medisin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Odontologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tannpleie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
82
83
84
85
86
87
Naturvitskaplege og teknologiske fag
88
Biologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92
Datateknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Datavitskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94
Fiskehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
Fysikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96
Geovitskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
Havbruksbiologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98
Informatikk-matematikk-økonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Kjemi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
Matematiske fag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
Meteorologi og oseanografi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
Miljø- og ressursfag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103
Molekylærbiologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
Nanoteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Petroleum- og prosessteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
Naturvitskaplege fag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
Psykologiske fag
110
Arbeids- og organisasjonspsykologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Generell psykologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Psykologi (profesjon). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Psykologi (årsstudium). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
114
115
116
117
3
4
uib.no
Samfunnsvitskaplege fag
118
Administrasjon og organisasjonsvitskap. . . . . . . . . . . . . . .
Europastudium. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Film- og TV-produksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Geografi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi . . . . . . . . . .
Informasjonsvitskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Journalistikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kognitiv vitskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medievitskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nye medier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Politisk økonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samanliknande politikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samfunnsøkonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sosialantropologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sosiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Utviklingsstudiar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samfunnsvitskaplege fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
134
135
136
137
138
139
Har du spørsmål?
142
Forskingsuniversitetet
Universitetet vil ha store forventningar til deg. Og du skal ha store forventningar til universitetet.
6
Ved Universitetet i
Bergen (UiB) finn du
eit stort fagleg tilbod
og eit rikt mangfald
av menneske frå ulike miljø og kulturar.
Universitetet vil ha
store forventningar
til deg. Og du skal ha
store forventningar
til universitetet. Vel
du å leggje framtida
di i våre hender, vil eg på vegner av heile universitetssamfunnet love at vi skal gjere vårt aller beste for at du
skal trivast, lære og utvikle deg som menneske.
Ved UiB vil du studere ved eit forskingsuniversitet.
Det betyr at du får nærkontakt med forskinga frå første studiedag og gjennom heile studiet. Forelesarane
uib.no
og rettleiarane er aktive forskarar, ein del av dei heilt i
verdstoppen innan sine fag. Enkelte hevdar at forskingsuniversitetet ikkje prioriterer undervisninga høgt nok.
Men eg vil forsikre deg om at undervisning er ein svært
sentral del av verksemda ved UiB. Akkurat som god undervisning er basert på ny forsking, er gode studentar
ein føresetnad for fornying av forskinga.
Eg håpar du finn noko som kan freiste i denne katalogen. Vi ser fram til å ta imot deg som student ved
Universitetet i Bergen.
Beste helsing
Sigmund Grønmo
Rektor
Bli student!
Det finst mange grunnar til å bli student. Ei ny verd opnar seg når du trer inn i studentlivet. Du får nye innsikter og
blir flinkare til å tenkje kritisk. Du forstår meir av verda du lever i, samstundes som du lærer deg sjølv betre å kjenne.
Ikkje minst får du venner og opplevingar for livet.
Vi håper at denne katalogen motiverer deg til å bli student hos oss. Dei neste sidene gir deg ein smakebit på kva
vi har å tilby deg. Vi gir deg informasjon om dei praktiske sidene av studentlivet og skildrar alle studietilboda våre.
Men det er ikkje lett å få plass til ei heil lita verd på nokre få papirsider. På nettsida vår, uib.no, vil du finne utfyllande
informasjon, slik at du skal få svar på alt du måtte lure på når du har lese katalogen du no held i hendene. Dette
gjeld mellom anna deg som allereie har ein bachelorgrad, men som ønskjer å ta eit masterstudium. Det gjeld også
deg som er ute i yrkeslivet, men som er interessert i etter- eller vidareutdanning.
Nettsidene våre inneheld informasjon om alle studieprogram og emne, om bustad, trening, fritidstilbod og forslag
til karrierevegar. Her kan du òg bestille meir informasjon som du kan få sendt heim i postkassa di.
Vi har utstyrt katalogen med QR-kodar som gjer vegen til nettsidene våre kortare og raskare. Kodane finn du på
introduksjonssida til kvar faggruppe. Du kan dessutan finne oss på facebook, twitter og youtube, og få eit innblikk
i studentlivet på www.studentblogg.uib.no.
Lukke til med valet ditt. Vil du velje trygt og spennande på éin gong? Vel UiB!
7
Studere ved UiB
Likar du tanken på eit universitet plassert i
hjertet av den nest største byen i Noreg? Vil du
bli del av eit miljø som kombinerer solid vitskap
med nyskapande forsking?
8
UiB sine fagmiljø er internasjonalt anerkjente og gir deg
fagleg tyngd og god kompetanse som er ettertrakta
i arbeidslivet. Du blir ikkje berre ein godt utrusta arbeidstakar ved å studere hos oss – på UiB vil du også
utvikle deg som menneske. Du lærer å tenkje sjølv, å
analysere og trekke slutningar. Du lærer å skrive, og
å bringe ein idé frå tanke til resultat både aleine og saman med andre.
Det fleksible universitetet
Ved UiB er det mykje å velje mellom dersom du ønskjer
å ta ei høgare utdanning. Det kan verke skummelt å ta
avgjerda om å følgje ei retning, men ikkje ver uroleg for
å velje feil. Det er ikkje nødvendig å ta alle vala i dag.
uib.no
Mange finn først i det femte semesteret sitt ut at dei har
lyst til å gå vidare på eit masterprogram, medan andre
veit frå dag éin at dei har lyst til å ta ein doktorgrad.
Det er lite som er fastlagd når du begynner å studere
ved UiB. Mange av bachelorprogramma våre har eit
heilt år med det vi kallar «frie emne», der du sjølv avgjer
kva fag du vil fylle opp studiet med. Du kan til dømes ta
økonomiemne i kunsthistorieutdanninga di dersom du
ønskjer deg ei karriere innanfor kulturadministrasjon.
Vi strekkjer oss langt for å skreddarsy ei utdanning som
passar for deg. UiB er eit fleksibelt universitet med høg
fagleg kompetanse, som samstundes er smidig og løysingsorientert.
UiB sine fagmiljø er internasjonalt
anerkjende og gir deg fagleg
tyngd og god kompetanse som
er ettertrakta i arbeidslivet.
9
Byen e’ Bergen
Ved UiB ligg dei fleste fakulteta og brorparten av studenttilboda midt i bysentrum. Det er gode transportmoglegheiter inn til byen og korte gangavstandar
mellom universitetsområdet, treningssentra, parkar,
butikkar og studenthuset Det Akademiske Kvarter.
Vegen er ikkje lang frå lesesalen til næraste kafé, der ein
kan la hjernen kvile over ein kopp kakao.
Denne nærleiken til sentrum gjer at ein som student
ved UiB kjem inn under huda på Bergen. Sakte men sikkert vil du forelske deg i byen.
Du vil merke gleda av å unne deg ei varm fiskekake frå
Søstrene Hagelin, og mange vil etter ei stund kjenne
eit frydefullt grøss når dei høyrer bogekorpsa tromme
om våren.
Dersom dosa av Bergen blir for intens, kan det vere
ein trøyst at fleire tusen av medstudentane dine er
tilreisande frå andre stader i landet, og at eit høgt tal
studentar frå andre land studerer ved UiB.
For meir informasjon om byen, studentorganisasjonar,
kultur- og byliv, natur og friluft sjå: utdanningibergen.no
Opptak
Opptakskrav
For å bli student ved UiB må du anten ha generell studiekompetanse eller realkompetanse.
GENS
LÆRER
Generell studiekompetanse inneber at du:
• har fullført treårig vidaregåande utdanning
ELLER
• har fagbrev eller sveinebrev
ELLER
• f yller 23 år i opptaksåret og har minst fem års praksis
LÆREAL
I TILLEGG må du ha fullført faga norsk (393 årstimar),
engelsk (140 årstimar), historie (140 årstimar), samfunnsfag (84 årstimar), matematikk (224 årstimar) og naturfag
(140 årstimar).
Søkjarar med beståtte fag frå Reform 94 eller tidlegare
får godkjent fag etter overgangsreglar.
10
Realkompetanse: Dersom du ikkje har generell studiekompetanse, men er over 25 år, kan du søkje opptak
til studium på grunnlag av realkompetansen din. Realkompetanse er kunnskap du har fått gjennom yrkespraksis, uløna arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning
eller på anna vis. Kompetansen må vere relevant for det
faget du søkjer opptak til.
Søkjarar med utdanning frå land utanfor Norden
*I tillegg til generell studiekompetanse
Kvotar og poenggrenser
Dersom du ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret og
har fått førstegongsvitnemål som gir generell studiekompetanse, kan du konkurrere i kvote for førstegongsvitnemål. Her tel berre karakterpoeng og realfagspoeng/språkpoeng. I ordinær kvote får du rekna med
alderspoeng og tilleggspoeng. Du konkurrerer i alle
kvotane du er kvalifisert for.
I presentasjonen av studieprogramma er poenggrensene frå siste opptak setje opp slik at det første talet viser
til poenggrensa i ordinær kvote, medan det andre talet
er for førstegongsvitnemål. Døme: 54,5 / 50,0.
Utanlandsk utdanning må vere på nivå med norsk
3-årig vidaregåande opplæring for å gi generell studiekompetanse. Ein må i tillegg dokumentere kunnskapar
i engelsk og norsk.
Poenggrenser er oppgitt der talet på søkjarar er større
enn talet på studieplassar. Står det ’Alle’, tyder det at alle
kvalifiserte søkjarar fekk tilbod om studieplass ved siste
opptak. Poenggrensa kan variere frå år til år.
Spesielle opptakskrav
Korleis rekne poeng
Nokre studium krev at du har visse fag frå vidaregåande skule i tillegg til generell studiekompetanse/realkompetanse. Sjå opptakskrava for kvart enkelt studium.
Søkjarar kan også fylle krava med fag frå Reform 94 eller
tidlegare ordningar.
uib.no
MATRS
MEROD
MUSUIB
REALFA
Generell studiekompetanse
Minst karakteren 3 i matematikk og norsk og
minst 35 skulepoeng*
Minst karakteren 3 i norsk, minst 35 skulepoeng
og REALFA*
Matematikk R1 eller S1+S2*
Matematikk R1 eller S1+S2 + Fysikk 1 + Kjemi 1+2*
Opptaksprøve*
Matematikk R1 eller S1+S2 og Matematikk R1+R2
eller Fysikk 1+2 eller Kjemi 1+2 eller Biologi 1+2
eller Informasjonsteknologi 1+2 eller Geofag 1+2
eller Teknologi og Forskingslære 1+2*
Karakterpoenga blir rekna som eit gjennomsnitt av alle
karakterane på vitnemålet. Snittet blir ganga med 10.
Realfagspoeng: Hovudregelen er at kvart realfaglege
programfag utløyser 0,5 realfagspoeng. Om du har teke
realfagleg matematikk R2 og fysikk 2, blir kvar av desse
løna med 1 poeng.
Fristar i det samordna opptaket
1. mars: Frist for å søkje om plass ved UiB dersom du vil ha
vurdert realkompetansen din. Dette er også fristen for søkjarar
med utdanning frå land utanfor Norden, for søkjarar med IB,
for søkjarar som ber om særskilt vurdering i forhold til poenggrensene, og for søkjarar som ønskjer å søkje om tidleg opptak.
15. april: Siste frist for å søkje om opptak til UiB. På nettsøknaden din vil du finne eit følgjeskjema som du må sende inn
saman med dokumentasjon innan ein gitt frist. Det er likevel
ikkje alle som må sende inn følgjeskjema. Du finn informasjon
om kven det gjeld på Samordna opptak sine nettsider.
1. juli: Frist for ettersending av dokumentasjon for utdanning
og praksis som du avsluttar våren 2012, og frist for å omprioritere studieønske.
20. juli: Tilbod om studieplass blir kunngjort på nettsøknaden
din.
26. juli: Frist for å svare på tilbodet om studieplass og eventuell
ventelisteplass.
www.samordnaopptak.no
Språkpoeng: Gjeld berre for framandspråk tatt som
programfag. Hovudregelen er at 140 årstimar gir 0,5
poeng, medan framandspråk nivå 3 (som byggjer på
fellesfag nivå 2) gir 1,0 poeng.
sisjon har eigne søknads- og opptaksprosedyrar.
Sjå uib.no/utdanning
Du kan totalt få 4 realfagspoeng og språkpoeng.
Dersom du har UiB som førsteprioritet på søknaden til
Samordna opptak, sender vi deg eit brev med informasjon om dei ulike fristane fram mot studiestart.
Tilleggspoeng blir gitt for anten militær-/sivilteneste
eller folkehøgskule eller 1 års høgare utdanning frå universitet eller høgskule. Du kan totalt få 2 tilleggspoeng.
Alderspoeng blir normalt tildelt frå og med det året ein
fyller 20 år. Du kan totalt få 8 alderspoeng.
Søknadsprosedyre
Søknad om opptak til grunnstudium ved UiB går via
Samordna opptak. På nettsidene til Samordna opptak
finn du søknadsskjema og informasjon.
Gjennom Samordna opptak kan du søkje på:
• Årsstudium
• Bachelorstudium
• Integrerte femårige masterstudium
• Profesjonsstudium (gjeld ikkje profesjonsstudiet
i psykologi)
Program med eigne søknads- og
opptaksprosedyrar
Bachelorprogrammet i utøvande musikk eller kompo-
Vidare informasjon frå UiB
1. juni
20. juli
Dersom du får tilbod om opptak til eit studium ved UiB,
sender vi deg ei brosjyre med all den informasjonen du
treng i samband med studiestart. Her får du mellom
anna vite tid og stad for orienteringsmøta, programmet
for fadderveka, og alt det praktiske du må gjere som
ny student.
1. august
Du som har fått tilbod om studieplass ved UiB og takka
ja til denne, vil få tilsendt eit opptaksbrev som stadfestar kva studium du har kome inn på.
Midten av august
Studiestart for nye studentar ved UiB.
Meir informasjon
E-post: [email protected]
Tlf.: 55 58 43 00
11
Kor langt vil du?
Bachelorprogram
Eit bachelorprogram er treårig (180 studiepoeng) og
gjer deg godt rusta til arbeidslivet. UiB har over 70 ulike
bachelorprogram du kan velje mellom. Nokre av dei er
fastlagde løp, men mange av dei har eit heilt år med frie
emne innbakt. Det betyr at du kan fylle det eine året
med dei faga du vil. Du kan også ta delar av studiet ved
eit universitet i utlandet.
Profesjonsstudium
UiB er eit forskingsuniversitet med ein internasjonal
profil. Du kan ta forskarutdanning innan følgjande
fagområde: humaniora, juss, naturvitskap, medisin og
odontologi, psykologi og samfunnsvitskap. Du vil ha
høve til å utføre både disiplinær og tverrfagleg forsking. Ph.d. byggjer på mastergraden og har ei normert
tidsramme på tre år.
5
5
5
5
5
5
4
4
4
4
4
4
3
3
3
2
1
3
2
1
2
1
2
1
3
2
1
Lektorutdanning
PPU
Lektorutdanning
6
Medisinstudiet
1
Forskarutdanning
6
Psykologstudiet
2
Du kan ta eit eittårig påbyggjingsstudium i praktisk pedagogikk (PPU) dersom du ønskjer å bli lærar. Dette tar
du etter ein bachelorgrad eller mastergrad som inneheld 60 studiepoeng i minst to fag som det blir undervist i på skulen. Sjå også side 69.
6
Musikkutdanning
Bachelor/master
STUDIEVEGAR
uib.no
3
Integrert master/profesjon
Profesjonsstudium er faste utdanningar som rettar seg
mot spesifikke yrke i samfunnet. Dei fleste profesjonsstudia er femårige og fører fram til ein mastergrad.
Etter avslutta utdanning får du altså ein spesifikk og
ofte beskytta yrkestittel eller autorisasjon. Døme på
profesjonsstudium ved UiB er medisin, rettsvitskap,
4
Eit årsstudium gir deg studierett ved UiB i eitt år med
fulltidsstudium (60 studiepoeng). Det passar for deg
som ikkje har planar om å ta ein grad, men berre har
tenkt å studere ved UiB i eitt år.
3
2
1
Adjunktutdanning
Eit masterprogram er eit toårig studium (120 studiepoeng) som byggjer på bachelorgraden. Ved å ta eit
masterprogram får du ei ettertrakta blanding av brei
akademisk kompetanse og fagleg spesialisering. På
masternivå får du verkeleg fordjupe deg i faget. Ein
mastergrad gir deg enda fleire karrieremoglegheiter.
Du kan til dømes gå vidare på ei forskarutdanning.
5
Årsstudium
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
Masterprogram
12
farmasi, tannpleie, lektorutdanning, psykologi, odont­
ologi, samfunnsøkonomi og fiskehelse.
4
3
2
1
Årsstudium:
Bachelor:
Profesjon:
master:
antall år:
123456
Har du studert før?
Dersom du har tatt fag tidlegare, anten det er på
UiB, andre norske eller utanlandske universitet, kan
det vere mogleg å få inkludert den tidlegare utdanninga di i ein grad hos oss.
Dersom du har begynt på eit studieprogram, men
ønskjer å bytte, kan du søkje om intern overgang.
Om du er ferdig med eit program, men vil studere
vidare, kan du søkje om poststudierett.
Spør informasjonssenteret ved fakultetet ditt. Sjå
side 142.
Heilt ny som student?
Du får ekstra tett oppfølging av oss i det første semesteret ditt. Det første semesteret som fersk student blir eit innleiande semester med introduksjonsemne og examen philosophicum, som lærer deg om filosofisk og akademisk
tenkjemåte og skriving.
Men det er ikkje berre fagleg at du får ein varm velkomst. Universitetet arrangerer ei fadderveke for nye studentar
den første veka, der erfarne studentar frå fakultetet ditt viser deg byen. Dei hjelper deg også med praktiske ting
du lurer på, som semesterregistrering eller korleis du får studentkort. Nokre tar med seg faddergruppa si til Ikea for
handle inn til hybelen. Andre avslører kvar ein kan få den beste kaffien i byen, eller viser deg dei beste lesesalane
på fakultetet ditt.
Du treff ikkje berre erfarne studentar den første tida, du møter òg mange andre nye studentar i same situasjon som
deg sjølv. Mange vennskapsband blir knytte denne veka. Alt frå grilling i parken til nattevandring på Akvariet står
på programmet.
For at du skal kunne førebu deg på dei første vekene, sender vi deg all nødvendig informasjon i god tid i posten.
For meir informasjon om førstesemesteret for nye studentar, sjå uib.no/utdanning
13
"Vi ønsker at dere skal utvikle fantasien og trene opplevelsesevnen,
lære tankebyggene og endre dem, gå inn i verden og forandre den."
Gudmund Hernes, opningstale til nye studentar ved UiB
14
Læring
Forelesingar haldne av aktive forskarar er ei viktig kjelde til kunnskap og inspirasjon på UiB. Dei ulike emna blir
formidla til studentane slik at dei får innblikk i heilt ny forsking og akademiske tradisjonar. Vi legg òg opp til
samarbeid i grupper og seminargrupper med 10–15 studentar i kvar. Desse blir leidde av studentar på eit høgare
nivå for å sikre at nye studentar får best mogleg rettleiing.
Sjølvstudium på lesesalen er den aller viktigaste læringsforma, anten du skal lese artiklar, bøker, forskingsresultat
eller skrive eigne tekstar. Universitetet legg opp til at studentane arbeider på eige initiativ, både aleine og i
lag med medstudentar. Alle studentar får tilgang til lesesalar, som finst på fakulteta, institutta, biblioteka og som
eigne bygg.
I mange fag er dessutan undersøkingar ein viktig del av læringa, til dømes labøvingar, intervju, feltarbeid og analyse av statistikk eller tekst.
Vi strekkjer oss etter å teste kunnskapen jamt i form av oppgåveinnleveringar med tilbakemelding undervegs i
semesteret, og vi gir ei generelt tett og god oppfølging av deg som student. Her finst det variasjonar frå studium
til studium, men poenget er: Hos oss forsvinn du ikkje i mengda, trass i våre 13 500 studentar. Det er vi stolte av.
uib.no
15
UiB sitt levande læringsmiljø utfaldar seg mellom ærverdige bygningar med tradisjonelle lesesalar og topp
moderne bibliotek. Universitetsområdet yrer av aktivitet, og omgivnadene bidreg til å auke læringslysta. Den
spesielle miksen av nytt og gammalt, tradisjon og modernitet, sentral plassering og flott arkitektur gjer UiB til
eit særs attraktivt universitet.
Kvart av dei seks fakulteta våre har sine eigne bibliotekavdelingar fulle av faglitteratur og kjeldemateriale som
kart, manuskript, fotografi og fagtidsskrifter. Biblioteka
tilbyr også kurs i litteratursøk, kjeldekritikk og bruk av
samlingane.
“
orske alt eit
ving og høve til å utf
Eg fikk ei unik opple
lt og fagleg.
sia
so
de
bå
–
tet har å by på
amerikansk universi
iversity)
16
Un
edievitskap, Purdue
Solveig Svarstad (M
Studiar i utlandet
Universitetet i Bergen har eit sterkt fokus på internasjonalisering. Alle gradsstudentar kan studere eit semester
ved eit universitet i utlandet. Vi samarbeider med om lag 400 utanlandske institusjonar over heile verda for å gi
deg høve til dette. UiB si satsing på internasjonalisering inneber også at det er mange utanlandske studentar som
studerer hos oss i Bergen. Det høge talet utreisande studentar og det høge talet utanlandske studentar som kjem
til UiB gjer oss til eitt av dei mest internasjonale universiteta i Noreg.
Det er mange gode grunnar til å reise på utveksling. Éin grunn er at du kan studere fag du elles ikkje ville kunne studere i Noreg. Slik sett er det å reise ut ei god moglegheit til å forsterke graden din, og til å gjere kompetansen din
unik. Ein annan god grunn til å reise på utveksling er innsikta du får i språket og kulturen i det landet du reiser til.
uib.no
“
t til utdannineit fantastisk tilsko
Semesteret i USA er
sopphold
nd
nla
av erfaringa eit ute
ga mi. Ikkje gå glipp
kan gi deg!
Program)
Annichen Valeberg
ester
(Jus, Washington Sem
“
Det er ein fryd for ein litteraturstudent å konst
ant vere
omgitt av eit anna språk i ein by som er ein
av dei rikaste
på historie og kultur i verda.
Thomas Hill (Litteraturvitenskap, Universiteit
Dei fleste vil oppleve at dei utviklar seg mykje som
menneske i løpet av tida i utlandet, og dei skaper seg
erfaringar, nettverk og venner som dei har glede av
heile livet. UiB kan gi deg rettleiing om utveksling, og vi
vil hjelpe deg i søknadsprosessen om opptak ved samarbeidsuniversiteta våre.
van Amsterdam)
Det fins ulike program for utveksling innanfor Norden
og EU, og du kan i tillegg velje mellom ei rekkje universitet utanfor Europa.
Les meir på uib.no/utdanning for fleire detaljar og
kontaktinformasjon. Der kan du også lese rapportar frå
studentar som har vore på utveksling.
Akademisk kompetanse
Ein universitetsgrad gir deg ein spesialisert kompetanse der du fordjupar deg innanfor eitt eller fleire fagområde, men det gir også ein generell kompetanse
som mange arbeidsgivarar ser på som ein kvalifikasjon
i seg sjølv. Innanfor spesialiseringa utviklar studentane
ei brei og grundig oversikt over eit fagfelt.
18
Hugs at det ikkje alltid er kva slags spesialisering du har
som avgjer kva slags jobb du får. Med akademisk utdanning veit arbeidsgivarar at du er i stand til å vere kritisk,
gjere grundig og objektiv undersøking, analysere, jobbe aleine og saman med andre, jobbe både prosess- og
resultatorientert, tenkje logisk og retorisk, og kombinere nytenking med tradisjonar.
Med akademisk utdanning veit
arbeidsgivarar at du er i stand til
å vere kritisk, analysere, og gjere
grundig og objektiv undersøking.
uib.no
Dugleik
Den generelle kompetansen set studentane våre i stand
til å utføre mange nye arbeidsoppgåver på grunnlag
av ferdigheiter dei opparbeider seg i løpet av studiet.
Mange av desse kvalitetane tenkjer ein ikkje ein gong
over at ein har. I løpet av eit universitetsstudium utviklar
ein evner til:
• å arbeide sjølvstendig og strukturert, og til å gjere
eigne val og prioriteringar
• å innhente, tilverke, analysere og formidle informasjon, teoriar, idear, problemstillingar og løysingar
• å arbeide saman med andre
• god skriftleg og munnleg formidling og språklege
kunnskapar
• å orientere seg i nye fagfelt
• å utføre prosjektbasert arbeid, men også til å
planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver som
strekkjer seg over tid
• å jobbe under press og skifte fokus raskt
• å utvikle kunnskapar, teknikkar og vidare forståing
gjennom studie- og yrkesliv
Organisasjonen UiB
UiB er med sine godt og vel 13 500 studentar og 3 200
tilsette eit mellomstort europeisk universitet.
Fakultet
20
UiB er delt opp i seks fakultet. Kvart av fakulteta har ansvar for forsking og utdanning knytt til sine fagområde.
Les utfyllande informasjon om tiltak og ordningar ved
UiB på våre nettsider.
Det humanistiske fakultet
Det juridiske fakultet
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet
Det medisinsk-odontologiske fakultet
Det psykologiske fakultet
Det samfunnsvitskaplege fakultet
Studentdemokratiet
Alle fakulteta har sine eigne informasjonssenter.
Sjå side 142.
Institutt
Nokre av fakulteta er bygde
opp av og organiserte i institutt.
Desse blir ofte kalla universitetet sine grunneiningar. Ein har
for eksempel Institutt for informasjons- og medievitskap, og
Institutt for biologi. Instituttet
vil vanlegvis vere nærmiljøet
ditt, med eigne undervisningsrom, lesesalar og pauserom.
Kvalitet
Universitetet har eit kvalitetssikringssystem som skal halde ved
like og vidareutvikle kvaliteten
på utdanningane vi tilbyr. Dette
arbeidet består av ei rekkje tiltak, for eksempel undersøkingar
uib.no
gjennomførte blant studentane, ulike evalueringsordningar, og ved at studentane er representerte i alle
styre, utval og råd i administrasjonen.
Studentane har representantar i alle råd, styre og utval
ved UiB som har vedtaksmyndigheit. I tillegg har studentane eigne fagutval og studentutval på institutt- og
fakultetsnivå som skal ivareta interessene deira. Slik får
studentane høve til å påverke studietilveret sitt. Det er
ei spennande, sosial og lærerik erfaring å engasjere seg
i studentdemokratiet.
Studentparlamentet er det høgaste
studentpolitiske organet ved UiB.
Studentparlamentet jobbar opp
mot mellom anna universitetsstyret og universitetsleiinga, i tillegg
til kommunale og nasjonale aktørar,
for å ivareta studentane sine behov
og interesser innan for eksempel
fagpolitiske og forskingspolitiske
saker, velferd, likestilling, læringsmiljø og internasjonalisering. Studentparlamentet er eit medlemslag
i Norsk student-organisasjon (NSO).
Les meir på sp.uib.no
Vi er her
for deg
21
Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) tek vare på studentkvardagen – også utanom studia. SiB er ein velferdsorganisasjon, og har ei rekkje ulike tilbod til deg
som er student. Nokre tilbod er gratis og andre har
gode prisar til deg som student.
I dag har vi 3 562 hybeleiningar både i og like utanfor
Bergen sentrum. Vi har bustader for einslege, par og
barnefamiliar. Hos SiB finn du ein bustad som passer for
deg. I 2012 vil også studentbustadene på Grønneviksøren stå klare med 727 nye hybeleiningar.
Studentkafeeane finn du over heile campus, og her kan
du ete godt og rimeleg. I SiB-kafeen på det nye Studentsenteret er det både salatbar, varm lunsj og middag.
SiB prioriterer nye studentar. Hugs at du kan søkje før
du har fått tilbod om studieplass!
Pensumbøkene dine får du kjøpt i fagbokhandelen vår,
Studia, som også held til på Studentsenteret.
Bustad
Vi veit at skikkeleg bustad er viktig for eit godt studentliv. Derfor tilbyr SiB bumiljø til rimelege prisar.
Dersom du vel den private leiemarknaden, kan det
vere greitt å få nokre tips og råd. Bergen har sine eigne
bustadrådgivarar for deg som kjem til byen for første
gong. Fire fulltidstilsette studentar med lommekjennskap til byen jobbar kvar sommar for å hjelpe deg i jungelen av hyblar på den private marknaden. Dei går til
og med på visning for deg dersom du ikkje kan kome
til byen sjølv. Tenesta er gratis. Sjå bergenstudenten.no
22
Hald deg i form
Helsa di er viktig
SiB driv seks treningssenter i Bergen. For 870 kroner
per semester får du tilgang til symjebasseng, treningsapparat, klatrevegger, buldrerom, spinning, diverse
aerobic- og dansetimar, garderobar med badstue og
solarium – alt i tipp topp stand.
SiB, UiB og kommunen samarbeider med legesenteret
«Legene på høyden», slik at studentar som ikkje har
fastlege kan få time der ved behov for akutt legehjelp.
SiB refunderer også legeutgifter som overstig 350 kr i
løpet av eit kalenderår. Du kan òg søkje om støtte til
fysioterapi, kiropraktor og transportutgifter. SiB har ein
helsestasjon for studentar med primært fokus på samliv
og seksualitet. Her er det inga timebestilling, du trekkjer
kølapp når du kjem. Studentrådgivinga tilbyr individuell rettleiing og gruppetilbod innan trivsel og meistring
av studia. Studieteknikk, eksamensangst og vanskeleg
livssituasjon er noko av det dei jobbar med. Du kan få
råd, rettleiing og praktisk hjelp i alle typar forhold som
angår kvardagen din som student. SiB har åtte psykologspesialistar som gir terapi og rettleiing for deg som
treng hjelp til å sortere tankane. Tenestene har kort ventetid og er gratis. SiB har òg ei eiga tannhelseteneste.
Bergenstudentenes Idrettslag (BSI) har i tillegg ei rekkje
tilbod til deg som likar å ha ei aktiv fritid. Dykking, padling, dans, fotball, karate, badminton, handball, segling,
basket, fekting og orientering er berre nokre av dei aktivitetane BSI har på menyen.
Sjå bsi.no for meir informasjon.
Treng du ein stad å bu,
pensumbøker eller
barnehageplass? Sjå sib.no
uib.no
Livet etter studia
Ved UiB tenkjer vi ikkje berre på studietida di, men også
på kva som skal skje etter du er ferdig hos oss.
SiB har derfor eit karrieresenter, der karriererettleiarar
står klar til å hjelpe og inspirere deg når du skal velje
vegen vidare.
Har du barn?
SiB har sju studentbarnehagar med plass til 400 barn.
Dei tilbyr trygge omgivnader og barnehagepersonell
med solid fagpedagogisk bakgrunn. Dei har dyktige tilsette som veit kor dyrebart barnet ditt er.
Vi tilrettelegg for deg
Dersom du har ei eller anna form for funksjonsnedsetjing, har du kanskje behov for tilrettelegging av studiesituasjonen din. For at du skal få den tilrettelegginga
du treng, er det viktig at du tek kontakt så tidleg som
mogleg.
E-post: [email protected]
Tlf: 55 58 94 8
På Karrieresenteret får du mellom anna tilbod om individuell karriererettleiing, der dei hjelper deg med å
kartleggje kompetansen din og drøfter framtidsmogelegheiter. Karrieresenteret har òg intervjutreningskurs
med intervjuarar frå arbeidslivet og jobbsøkjarkurs.
På nettsida finn du òg ei rekkje ressursar, for eksempel
om korleis du byggjer ein profil på LinkedIn, ledige stillingar, nyttige linkar og siste nytt på karrierefronten.
www.sib.no/karriere
I tillegg har studentane sjølve starta sin eigen karriereorganisasjon: Springbrettet – Bergensstudentenes
Karriereutvalg. Det er ein gjeng studentar som jobbar
frivillig med å minske avstanden mellom studentane og
arbeidslivet. Dette gjer dei mellom anna ved å arrangere den årlege og tverrfaglege Karrieredagen første
onsdag i oktober. I tillegg arrangerer dei møter mellom
studentar og bedrifter, som etter kvart har blitt svært
populære. Springbrettet hjelper bergensstudentane til
å bli klare for arbeidslivet – og arbeidslivet klar for studentane.
springbrettet.org
23
24
Studentliv
I Bergen finst det ei studentforeining for alt – og saknar du ei, er det berre å starte ho sjølv.
Bergen er kjent for det gode studentmiljøet sitt. Aktive studentar og gode støtteordningar har saman skapt ein rik
flora av organisasjonar og klubbar, alt frå kor og idrettslag til teater og fotoklubb. Med over 100 foreiningar ligg alt
til rette for at ein kan dyrke sine interesser i lag med andre. Vi kan ikkje nemne dei alle saman, men på heimesida
vår finn du ei fullstendig oversikt.
Som student ved UiB har du ikkje berre endelause høve til å oppleve det rike og varierte kulturlivet i byen, du får
samstundes vere med på å skape kultur. På universitetsområdet ligg Det Akademiske Kvarter, som samlar ei rekkje
ulike aktivitetar og utgjer studentane sitt eige kulturhus. Det er òg vel verdt å få med seg den tradisjonsrike og
særeigne utestaden Hulen, eit tilfluktsrom som i 1968 blei bygd om til klubblokale for studentane i Bergen, og som
sidan har fungert som kulturelt alternativ for studentar og musikkinteresserte.
uib.no
25
Tilveret som student rommar meir enn det reint faglege. Vi rår deg sterkt til å jobbe frivillig i studietida. Tida
i ein studentorganisasjon gir deg verdfull praksis og eit
godt nettverk, og ikkje minst får du nære venner og eit
uvurderleg sosialt liv.
Når det blir tid for å søkje jobb er det attraktivt å kunne
vise til at ein har vore med på verdiskaping, anten det
er ved å skrive for studentavisa Studvest eller å synge i
mannskoret Arme Riddere.
Alt frå å sitte i eit fagutval ved instituttet ditt eller jobbe
for menneskerettar i Amnesty vil gi deg erfaring og
kunnskap som du får bruk for resten av livet.
Vi ved UiB omfamnar det rike mangfaldet blant studentorganisasjonane og er stolte over engasjementet
og kreativiteten til studentane våre.
Praktisk avbrekk
26
– Kvarteret er eit rammeverk som aktive studentar kan fylle med det dei vil, seier dagleg leiar av
Det Akademiske Kvarter, Sigrid Jangaard Strand.
– Vi stiller lokala våre til disposisjon for alle studentorganisasjonane i Bergen. Alt frå Latin-Amerika-gruppa
til studentteateret Immaturus bruker huset, seier Sigrid.
Det finst til dømes ulike konsertarrangørar som har faste vekedagar med konsertar i ulike sjangrar. Og det er
alltid aktuelle debattar og foredrag i regi av Studentersamfunnet.
– Først då eg blei med i Kvarteret følte eg at eg var ein
del av eit studentmiljø, seier Sigrid. Ho har nett begynt
på master i samanliknande politikk, men synest ikkje
det er vanskeleg å både studere og å arbeide på Kvarteret.
– Engasjement skaper energi. Det handlar mykje om
struktur. Eg synest det er fint å sitte på lesesalen og
uib.no
vite at eg snart skal noko anna, då blir eg meir effektiv.
Faget mitt kan dessutan bli ganske teoretisk, og då er
det godt å vere med på noko som er veldig praktisk og
aktivt.
Breidde
Kvarteret har heile ni rom som blir brukte på ulike vis, til
dømes som restaurant, bar og kino. Bygget har plass til
1500 menneske. Både dei som jobbar her og dei som er
på besøk, kjem frå ulike utdanningsinstitusjonar.
– Vi håper at Kvarteret kan vere ein stad der alle kan føle
seg heime. Eg synest det er kjekt å bli kjent med folk
som studerer noko heilt anna enn meg. Studentmiljøet
er ein god plass å få kjennskap til heilt nye ting, både
gjennom folka her og oppgåvene ein møter.
Familie
Sigrid kjem frå Horten i Vestfold, men har fleire familiemedlemmer i Bergen.
– Og no har veslesyster flytta etter. Dessutan har eg folka på Kvarteret, som eg ser på som ein slags stor familie.
Vi har faktisk eit så godt samhald, seier Sigrid. Men ho ser ikkje på seg sjølv som overhovudet i familien.
– Det er kjøkkensjef Inghild som er mor i denne studentflokken, smiler ho.
Studenttorget
– Eg vil oppfordre alle til å gå på Studenttorget, som blir arrangert ved studiestart. Her møter ein heile mangfaldet
av organisasjonar. Gå bort til dei som står på stand og still mange spørsmål. Det kan òg vere lurt å gå på ein del
arrangement. Fleire organisasjonar tar imot gjester slik at ein kan sjå kva arbeidet består i. Så er ein klar for å gjere
eit kvalifisert val. Eg er sikker på at alle kan finne noko i Bergen som dei vil trivast med.
Humanistiske og estetiske fag
Innanfor humaniora studerer ein mennesket, korleis mennesket kommuniserer,
kva mennesket tek seg til og kva det omgir seg med.
32Arabisk
33Arkeologi
34 Digital kultur
35Engelsk
36 Filosofi og idéhistorie
37Fransk
38Gresk
39Historie
40Italiensk
41Japansk
42Kjønnsstudium
43Kulturvitskap
44Kunsthistorie
45Latin
46Litteraturvitskap
47Nordisk
48Religionsvitskap
49Retorikk
50Russisk
51 Spansk språk og
latinamerikastudium
52 Språk og interkulturell
kommunikasjon
53Språkvitskap
54Teatervitskap
55Tysk
56 Utøvande musikk eller
komposisjon
57 Integrert masterprogram
i musikkterapi
58 Humanistiske fag
Er nokre religionar meir demokratiske enn andre?
Korleis kan song hjelpe ein kreftsjuk pasient?
Kva skjer med det norske språket når sms og chat blir ein del av
kvardagskommunikasjonen?
Kan filosofar bidra til å løyse klimaproblem?
Spørsmål som dette kan ein få svar på ved hjelp av humanistiske fag, eller humaniora som dei òg blir
kalla. Innanfor humaniora studerer ein mennesket, korleis mennesket kommuniserer, kva mennesket
tar seg til og kva det omgir seg med. Mennesket i dag er forma av dei som levde før oss. For å forstå
oss må ein også forstå dei. Humanistiske fag har derfor ein historisk dimensjon.
Kulturane, språket, tradisjonane, kunsten – alt seier oss noko om menneskeslekta i ulike periodar: frå
flintøksene i steinalderen til den digitaliserte verda i dag. Fundamentet for vår vestlege tenkjemåte
blei lagt i det antikke Hellas, og vi er framleis på førenamn med dei store greske filosofane. Mellomalderen er kjenneteikna ved religiøs kunst og særeigen arkitektur som har ei evne til å røre ved menneska også i dag. På 1800-talet blomstra ideen om nasjonalstaten opp, og språkforsking blei sett på
som eit viktig ledd i identitetsbygginga. I etterkrigstida har stadig fleire teknologiske nyvinningar
sett preg på liva våre. Dette er nokre av dei mange prosessane vi studerer innanfor humaniora. Gjennom å forstå slike prosessar håpar vi å kunne forstå meir av kva det er å vere menneske.
29
Humanistiske og estetiske fag
Tidlegare studentar
Gry Olsen Tronvold, 32
Kva kan du bli?
30
Fleire humanistar blir dyktige skribentar og formidlarar av
tekst, og jobbar som alt frå tekstforfattarar til konsulentar.
Av same grunn jobbar fleire humanistar som journalistar
i ulike media. Forlagsbransjen kan bruke humanistar til å
lese, vurdere eller omsetje manus, til å følgje opp forfattarar og til å vurdere samfunnet sitt behov for litteratur.
Kulturformidling, enten det skjer på eit museum eller
i skuleverket, er også noko ein kan ta sikte på å arbeide
med. Det vil sjølvsagt alltid vere behov for humanistar i
skulen. Mange finn dessutan jobbar innan både privat og
offentleg administrasjon, der dei for eksempel arbeider
med utgreiingar. Dersom du er interessert i kulturarbeid
finst det mange felt å jobbe med. I ein by som Bergen har
du mellom anna Festspela, BIFF, Bergenfest og Nattjazz.
Vestlandet treng fersk kompetanse innan teater, kunst og
dans – ikkje minst når det kjem til administrasjon og koordinering. I internasjonalt arbeid trengst det folk med gode
språkkunnskapar samt innsikt i kulturen og historia til dei
områda dei skal arbeide i. Humanistar finn sin plass i UD, i
hjelpeorganisasjonar, i internasjonale næringsorganisasjonar, men også i radio og fjernsyn.
Ein humanistisk grad kvalifiserer deg til å kunne jobbe
sjølvstendig med prosjekt av ulik storleik, til dømes som
saksbehandlar eller konsulent. Du vil òg vere skikka til å
jobbe i grupper, som redaksjonar, idéutformingsgrupper,
eller andre jobbar der samarbeid med andre står sentralt.
Sjølv bedrifter som tradisjonelt ikkje har tilsett humanistar
har etter kvart fått auga opp for kompetansen deira.
Mange humanistar vel også å bli på UiB, anten det er gjennom vidare forsking, eller som tilsetje i administrasjonen.
Stilling: Vikariat som førstekonsulent
Arbeidsplass: Pasientbiblioteket på
Haukeland universitetssjukehus
Grad: Master i allmenn litteraturvitskap
Eg driv biblioteket aleine, så eg har
ansvar for det meste av drifta og for
utlån og kundebehandling. Eg kjøper
inn bøker, lydbøker, DVD-ar og musikk og diverse utstyr som biblioteket tilbyr pasientar. Nett no er vi i ein
omleggingsfase for å gjere tilbodet endå betre for pasientane, og denne prosessen er eg ein sentral del av.
Mellom anna går frivillige frå Røde Kors rundt på sjukehuset med boktraller. Både litteraturkunnskapane
mine og erfaring som frivillig i Røde Kors er relevante
i jobben.
Eirik Løkke, 31
Stilling: Rådgivar
Arbeidsplass: Tankesmia Civita
Grad: Master i historie, bachelor
i samanliknande politikk
Jobben min er ei blanding av fagleg og
praktisk arbeid. Eg bruker mykje tid på
utgreiing, korrekturlesing og mediearbeid. Samstundes har eg praktisk ansvar for arrangement,
seminar og turar. Jobben er veldig variert, og det er store
rom for å realisere eigne prosjekt og idear – om dei er
gode nok. Historiefaget gir god innsikt i samfunnsutviklinga over tid. Samstundes stimulerer faget deg til å tenke
kritisk og kunne formulere deg presist. Dette er eigenskapar som kjem godt med i arbeidet mitt.
Remi Nilsen, 34
Stilling: Ansvarleg redaktør
Arbeidsplass: Le Monde diplomatique
Grad: Cand.philol med hovudfag i
filosofi, mellomfag i litteraturvitskap,
grunnfag i medievitskap
Eg har det redaksjonelle ansvaret for
den norske utgåva av den internasjonale månadsavisa Le Monde diplomatique. Eg bestemmer
kva vi skal skrive om, og kva artiklar vi skal trykke. Arbeidet mitt består i å lese og vurdere aktuelle artiklar frå dei
utanlandske utgåvene og bestille inn omsettingar. I ei humanistisk utdanning utviklar ein ei evne til å reflektere og
resonnere, sjå svakheiter og styrkar ved argumentasjonar
og å bli medviten om korleis ein formidlar via tekst. Dette
er uunnverlege eigenskapar i jobben min.
uib.no
Lars Martin Mandelid, 21
Studium: Bachelorprogram i fransk
Språkmagi
– Fransk var i utgangspunktet uforståelege lydar for meg, no byrjar det å bli eit heilt klart språk.
Den overgangen er magisk å oppleve, seier Lars Martin.
– Eg ønskte å lære eit nytt språk og komme inn i ein heilt
annan kultur. Fransk er ikkje berre grammatikk, det er ein
heil sivilisasjon å bli kjent med. Eg liker breidda i faget, og
dei fransktalande landa interesserer meg. Frankrike har
rike filosofiske tradisjonar og ei tenking som er ganske anleis enn den eg kjenner frå Noreg, fortel Lars Martin.
– Når ein studerer språk blir ein flink til å forstå andre og
setje seg inn i deira situasjon. Då må ein òg arbeide med å
forstå seg sjølv betre, seier Lars Martin.
Utveksling
Alle studentar på fransk får i løpet av det første året tilbod
om eit kurs i Caen nord i Frankrike. Lars Martin fortel at
dette var ei positiv og nyttig erfaring. Ein får praktisert mykje og får ein god moglegheit til å bruke språket munnleg.
Her er mange av studentane frå fransktalande land i Afrika,
og dessutan er norsk språk eit fag som fleire franske studentar tek.
Det er også gode moglegheiter til å reise på utveksling i
språkfaga. Lars Martin valde å studere filosofi ved Sorbonne 1 i Paris. Han seier at det er ein gyllen sjanse til å byggje
vidare på språket, samstundes som han får lære meir om
eit fagfelt som interesserer han.
– Det går veldig bra! Fordommar om arrogante parisarar
synte seg å berre vere ein myte. Både lærarar og studentar
tok godt imot meg. Og det er ein fornøyelse å kunne dra
nytte av så flinke forelesarar. Dei forklarer vanskelege problemstillingar klart og tydeleg. Det er ein veldig god måte
å lære språk på, seier Lars Martin.
I Paris finst det ein studentby der mange nasjonar har sine
eigne hus. Lars Martin bur i lag med andre frå Noreg og
folk frå heile verda som òg studerer i byen. Han seier at det
er ein god plass å bli kjent med mange forskjellige typar
menneske.
– Eg har stort utbytte av å måtte bruke fransk heile tida
i ulike samanhengar. Det er mykje som må ordnast når
ein er heilt ny på ein stad. Og alt skal skje på eit framandt
språk, noko som jo er veldig lærerikt, seier Lars Martin –
over telefon, sidan han sit i «Norges hus» i Paris.
31
Humanistiske og estetiske fag
Arabisk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
GENS
10
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet gir deg grunnleggjande kunnskap
om skriftleg og munnleg arabisk. Du lærer å lese forskjellige originale tekstar på klassisk arabisk og moderne standardarabisk, føre enkle samtaler, og du får
kjennskap til hovudtrekka i ein arabisk dialekt.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram som vidareutviklar kunnskapane dine i arabisk og samstundes gir deg høve til å fordjupe deg i eit
tema du er spesielt interessert i.
32
Kva rolle spelar det arabiske språket i arabisk
presse og politiske konfliktar? Korleis blir arabisk
identitet uttrykt gjennom språk i skriftlege
medium? Kva utfordringar møter muslimar i
kristne samfunn?
Det arabiske språket er inngangsporten til ei ny og spennande verd, og det gir direkte innblikk i ein stadig meir
aktuell kultur, som i stor grad er fundert på ein annan
religion og tenkjemåte. Tilhøvet mellom Vesten og den
arabiske kulturen blir ofte opplevd som ein konfrontasjon
med uløyselege problem, men samstundes opnar møtet
mellom dei to kulturane opp for både kulturelt og kommersielt samarbeid.
Gjennom studiet av arabisk får du spisskompetanse, som
i kombinasjon med andre fagområde kan gjere deg attraktiv på arbeidsmarknaden. I bachelorgraden kan du
for eksempel kombinere arabisk med arkeologi, helse- og
sosialfag, historie, jus, klassiske studium, kunsthistorie, litteratur, medievitskap, midtaustenkunnskap, religionsvitskap, samanliknande politikk, andre språk og lingvistikk,
sosialantropologi, utviklingsstudiar eller økonomi.
uib.no
Forsking
Senter for Midtøsten- og islamske studier er knutepunktet for forskinga på Midtausten og den islamske
verda ved UiB. Her blir det mellom anna forska på korleis muslimske forkynnarar sine ideologiske posisjonar
blir kommuniserte gjennom media, på fraseologi og
leksikologi, og ein jobbar med å lage ei norsk innføringsbok i arabisk.
Sjå også desse studia
Sosialantropologi, historie, samanliknande politikk,
medievitskap og religionsvitskap.
Visste du at …
Moderne standardarabisk er det sjette offisielle
språket i FN. Likevel har ingen standardarabisk som
sitt morsmål. Arabarar snakkar alle dialekt og må lære
standardarabisk på skulen, fordi det vert brukt som eit
fellesspråk for arabarar og muslimar frå heile verda.
Arkeologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
43,8 / 39,3
GENS
32
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet gir ei god innføring i ulike sider ved
faget arkeologi. Studentane vel undervegs retning for
fordjuping i studiet. I løpet av studietida kan studentane studere eit semester eller to i utlandet. I tillegg til
emna i arkeologi, vel studentane andre humanistiske
fag eller samfunnsfag. På slutten av studiet skriv ein bacheloroppgåve, der ein fordjupar seg innanfor eit tema
i arkeologi.
Korleis kommuniserte jegerfolk i NordSkandinavia for 6000 år sidan? Korleis nytta dei
holer og hellarar i bronsealdaren og jernalderen?
Kvifor vart det danna byar i mellomalderen?
Kven var det som bygde dei greske templa?
Kvifor steikte folk maten i nokre delar av verda,
medan dei kokte han i andre område?
Arkeologistudiet femner vidt, både geografisk og kronologisk, frå tidlegaste steinalder i Afrika, Europa og Midtausten, gjennom den europeiske bronsealderen, jernalderen
og til og med mellomalderen i Nord-Europa. I studiet kan
du fordjupe deg i periodar innan Midtaustens arkeologi og
nordeuropeisk og nordisk arkeologi, der du også får innsikt i teoriar om sosial endring, etniske relasjonar og symbolbruk. Du kan òg fordjupe deg innan klassisk arkeologi
frå egeisk bronsealder til romartid. Ei tredje fordjuping er
sørafrikansk arkeologi, der feltarbeid og analyse av utgrave materiale er sentrale element.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i arkeologi der du kan spesialisere deg vidare.
Forsking
Fagmiljøet ved arkeologi ved UiB har spisskompetanse
på ei rekkje område innanfor nord-europeisk arkeologi,
klassisk arkeologi, Midtaustens arkeologi og afrikansk
arkeologi.
Sjå også desse studia
Historie, kulturvitskap, religion, sosialantropologi, botanikk, geologi.
Visste du at …
Menneska brukte symbol og pynt alt for 75 000 år sidan.
Den gongen rissa dei inn små geometriske figurar på
steinar og dei pynta seg med skjel og sniglehus.
33
Humanistiske og estetiske fag
Digital kultur (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
47,2 / 35,8
GENS
36
Studievegar
Bachelor
Bachelorprogrammet i digital kultur er eit treårig studium som kombinerer studiet av nye digitale medium
som kulturelle fenomen med praktiske kunnskapar om
digitale medium.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i digital kultur. Du kan spesialisere deg i ulike
emne innan digital kultur, og spesialisering vel du i
samråd med rettleiar.
34
Er det sant at gutar og jenter liker heilt
ulike dataspel? Kan du påverke dei store
nyheitskanalane med bloggen din? Korleis kan
poesi, kunst og teknologi høyre saman? Kva skjer
med familierelasjonar når mor, far og bestemor
er på Facebook?
Datamaskinar, internett og nye sosiale medium blir stadig
meir sentrale i liva våre: i kvardagen, på skulen, i utdanninga og i yrkeslivet. I dag brukar dei fleste digital teknologi.
Utfordringa vår er å forstå kva den nye teknologien tilbyr
av moglegheiter, kva vanskar teknologien kan medføre,
og korleis vi kan forstå forhold og samspel mellom samfunn og teknologi.
Studium i digital kultur vil gje deg innsikt i korleis nye digitale medium verkar inn både på eigen identitet og på
kulturproduksjon i samfunnet. Du vil òg få kunnskap om
datahistorie, elektronisk litteratur, dataspel og digital
kunst. I tillegg vil du få reiskapar du kan bruke som deltakar i samfunnsdebattar, slik at du kan kommunisere effektivt og kreativt på websider og i sosiale medium som
bloggar, wikiar og andre.
uib.no
Forsking
Digital kultur ved UiB er sentral innan forsking på
elektronisk litteratur, sosiale medium, og studium av
kjønnsperspektiv på teknologi.
Sjå også desse studia
Språkfag, litteraturvitskap, kulturvitskap.
Visste du at …
Dersom Facebook var ein nasjon, ville den vore den
fjerde største i verda.
Engelsk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
42,8 / 34,8
GENS
62
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet samlar dei studia som handlar om
engelskspråkleg lingvistikk, litteratur og kultur, både i
fortid og notid. Du spesialiserer deg innanfor faga engelsk lingvistikk, amerikansk litteratur og kultur og britisk litteratur og kultur.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram, der du kan velje vidare spesialisering innan
lingvistikk, amerikansk litteratur og kultur, britisk litteratur og kultur eller språklæring/språkundervising
(didaktikk).
Korleis blir det engelske språket endra av si
eiga leiande rolle i verda? Alle meiner noko om
«Amerika», men kva kan amerikansk litteratur
og popkultur fortelje oss om nasjonen sine
eigne oppfatningar av seg sjølv? Og klarer
filmatiseringar av Shakespeare sine skodespel å
seie noko nytt om desse klassikarane?
Det er vanskeleg å unngå det engelske språket i det globale mediebildet. Engelsk er nytta overalt, men ikkje alle
kan bruke språket godt nok, eller har nok kunnskap om
engelskspråkleg litteratur og kultur. Spesialkompetanse
på desse felta krev ei god forståing av historie og kulturelle strukturar, og vil gi store fordelar i det globale informasjonssamfunnet vi alle er ein del av.
Engelskstudiet vil gi deg god innsikt i det engelske språket og i engelskspråkleg litteratur og kultur. Du vil lære om
grunnleggjande språklege tilhøve med omsyn til engelsk
grammatikk og uttale, og få ei innføring i ulike regionale
og sosiale variantar av språket. Gjennom tolking av ulike
tekstar, vil du også få kunnskap om sambandet mellom litteratur og samfunnstilhøve – både i USA og Storbritannia.
Praktisk-pedagogisk utdanning
Dersom du kombinerer engelsk med eit årsstudium i eit
anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk
påbygging. Sjå uib.no/utdanning for meir informasjon.
Forsking
Fagmiljøet i engelsk forskar på ei rekkje område innan
språk, litteratur og kultur. Medan enkelte for eksempel forskar på kvardagsspråket frå eit sosiolingvistisk
perspektiv, har andre sett på korleis verka til William
Shakespeare har blitt illustrerte gjennom århundra og
på korleis amerikansk-meksikansk litteratur grip fatt i
minne og historie.
Sjå også desse studia
Lektorutdanning i framandspråk, språk og interkulturell kommunikasjon, kjønnsstudium.
Visste du at …
Om lag 50 % av alle avisene i verda, over 90 % av
faglitteraturen innanfor naturvitskap, og 82 % av
faglitteraturen innanfor humaniora blir gitt ut på
engelsk.
35
Humanistiske og estetiske fag
Filosofi og idéhistorie (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
45,0 / 35,7
GENS
45
Studievegar
Bachelor
Bachelorprogrammet gir moglegheit for spesialisering
i både filosofi og idéhistorie. Ein kan enten velje å spesialisere seg i eitt av faga eller ein kan spesialisere seg i
begge i ein og same grad.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i filosofi, med studieretning i høvesvis filosofi
eller idéhistorie.
36
Kva er eit godt liv? Er det eit liv i individuell
nyting, eller er det eit liv i indre kontemplasjon
og harmoni? Eller finn ein det gode liv i fellesskap
med andre menneske? Kva tankemønster er
felles for ulike historiske epokar og nasjonale
kulturar?
Filosofane har gjennom 2500 år stilt grunnleggjande
spørsmål om menneskelivet og verda kring oss, til dømes
om vår evne til å nå sann kunnskap om moralske spørsmål
og om den fysiske røynda. I idéhistoria blir dei historiske
samanhengane mellom ulike tankemønster i vidare tyding
utforska – innan religion, politikk, kunst og vitskap.
I filosofistudiet får du eit oversyn over filosofihistoria og
over problemstillingar og standpunkt i samtidsfilosofi. Du
skal øve opp evna til å lese og analysere filosofiske originaltekstar, og til å ta del i aktuelle filosofiske diskusjonar.
Idéhistorie handlar om dei idémessige strøymingane som
har hatt størst innverknad på tenkjemåtane våre, handlingsmønstra våre og sjølvforståinga vår. Fokus blir særleg
retta mot overgangen frå renessansen til nytida, og frå
opplysingstida til romantikken.
uib.no
Praktisk-pedagogisk utdanning
Dersom du kombinerer filosofi eller idéhistorie med eit
årsstudium i eit anna skulefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk påbygging. Sjå uib.no/utdanning for
meir informasjon.
Forsking
Fagmiljøet har forskingskompetanse på ei rekkje område. Forskinga er organisert i ti forskingsgrupper, som
omfattar Analytisk filosofi, Antikkens filosofi, Fenomenologi og eksistensfilosofi, Filosofi og retorikk, Filosofi,
språk og kunst, Liberalisme, Miljøfilosofi, Sosialfilosofi
og politisk teori, Subjektivering og senmodernitet og
Wittgensteinrelaterte studiar.
Sjå også desse studia
Kjønnsstudium, kognitiv vitskap.
Visste du at …
Sokrates blei dømt til døden for å ha villeia ungdommen
i Athen. Det er nok ikkje like farleg å drive med filosofi
i dag, men klagemålet kan likevel tyde på at filosofisk
aktivitet til tider kan oppfattast som undergravande for
etablerte sanningar.
Fransk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
GENS
14
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet i fransk har som mål å gi generelle
og spesialiserte kunnskapar om fransk språk, kultur og
litteratur. Gjennom studiet kan ein også skaffe seg gode
praktiske ferdigheiter i munnleg og skriftleg fransk.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i fransk. Masterprogrammet gir moglegheiter
til spesialisering i språkleg eller litterær retning.
Studerer du fransk, får du ein nøkkel til ei større
verd i spennet mellom rasjonalisme og lidenskap,
individualisme og universelt engasjement. Du
kjem på innsida av stereotypiane.
I kunst og tankeliv har Frankrike vore ein tradisjonsmedviten og nyskapande tonegivar. Fransk er dessutan eit verdsspråk som blir brukt av grovt rekna 160 millionar menneske. Å følgje historia til det franske språket er å følgje ei
politisk og kulturell historie. Kvifor har Kongo fransk som
offisielt språk? Og kvifor gav det status å ha franske barnejenter i Noreg for hundre år sidan?
Skjønnlitteratur er ein sentral del av studiet, med særleg fokus på korleis denne litteraturen kan seie noko om
franskspråkleg kultur og historie. Gjennom å lære seg å
analysere og tolke skjønnlitteratur vil ein nærme seg ei
større forståing av det franske språket si utvikling og måten det blir brukt på. Litteraturen gir òg eit godt bilete av
tida og samfunnet han blei til i.
Praktisk-pedagogisk utdanning
Dersom du kombinerer fransk med eit årsstudium i eit
anna skulefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk
påbygging. Sjå uib.no/utdanning for meir informasjon.
Forsking
I franskmiljøet ved UiB forskar lingvistane mellom anna
på korleis språket utviklar seg over tid. Litteratane i fagmiljøet forskar for eksempel på historia til franskspråkleg litteratur og forholdet mellom litteratur og film.
Innanfor fagdidaktikken forskar ein på språklæring,
med særleg vekt på nytting av nye virtuelle media.
Sjå også desse studia
Språk og interkulturell kommunikasjon, integrert lektorutdanning med master i framandspråk eller nordisk.
Visste du at …
Fransk dagleg blir snakka av 60 millionar menneske
i Frankrike og av om lag like mange utanfor landet
sine grenser. Det er offisielt språk i om lag 40 land og
regionar.
37
Humanistiske og estetiske fag
Gresk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
GENS
5
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet i gresk kan gjerne kombinerast
med emne frå ei rekkje andre fag, til dømes latin, historie, religionsvitskap, kunsthistorie og retorikk, eller
med emne frå dei norske institutta i Athen og Roma.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i gresk. Ved påbygging til mastergrad kan du
kvalifisere deg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.
38
Korleis blei Athen til eit sentrum for filosofi,
kunst og litteratur? På kva måte har arven frå
den greske bystaten påverka dei moderne
demokratia? Kvifor er gresk mytologi framleis
ei viktig inspirasjonskjelde for kunstnarar og
forfattarar?
Med gresk meiner vi det språket som var talemålet i Hellas i antikken, og som blir brukt som skriftspråk fram gjennom mellomalderen. Det moderne språket kallar vi nygresk. Den greske litteraturen, historieskrivinga, filosofien,
kunsten og vitskapen har hatt avgjerande innverknad på
ettertida, slik at røtene til mangt i vår eigen kultur ligg i
Hellas. Somme studerer gresk fordi dei vil lese gresk litteratur, eller for å få vite meir om historie, filosofi, religion
eller kunsthistorie. Andre gjer det fordi dei er interesserte
i språk: Det greske språket kan følgjast i skriftlege kjelder
gjennom meir enn tre tusen år, lenger enn noko anna europeisk språk.
Gjennom eit studium i gresk blir du i stand til å lese sentrale historiske tekstar i original og gjere deg opp di eiga
meining om korleis dei bør tolkast.
uib.no
Forsking
Greskstudiet gir eit viktig grunnlag for forståinga av europeisk kultur sidan renessansen. Blant forskingsemna
er antikken si betydning for moderne kulturelle uttrykk, mellom anna tysk litteratur og amerikansk film.
Sjå også desse studia
Latin, litteraturvitskap, språkvitskap, religionsvitskap,
kunsthistorie, filosofi og idéhistorie, retorikk.
Visste du at …
Det nye testamentet blei skrive på gresk. Det blei også
det meste av den tidlege kristne litteraturen frå 100- og
200-talet. Derfor er gresk også viktig for teologar og
religionsvitarar.
Historie (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
41,4 / 35,0
GENS
115
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet i historie er sett saman av både
oversyn- og fordjupingsemne. Spesialiseringa i historie
består av tre obligatoriske emne og tre valfrie emne:
Oversyn over eldre historie, Oversyn over nyare historie
og Bacheloroppgåva er obligatoriske emne. Parallelt
med dei obligatoriske emna vel du fordjupningsemne
i eldre og nyare historie, eller oversiktsemne i Midtaustens historie.
Master
Med bachelorgrad i historie kan du søkje opptak til det
toårige masterprogrammet i historie.
Korleis arta livet seg for menneska i fortida?
Ønskjer du å lære om mennesket som eit sosialt,
tenkjande og skapande vesen? Kvifor har den
same fortida ulik historie? Kva har perspektiv
og ståstad å seie for oppfattinga av historie og
fortid?
Å studere fortid og samtid opnar for mange moglegheiter. Historiefaget gir ein brei og allmenn kompetanse og
står med eitt bein i dei humanistiske vitskapene og eitt
bein i samfunnsvitskapene. Historie er derfor eit fag som
kan kombinerast med dei andre samfunnsfaga og opne
for yrke innan for eksempel offentleg administrasjon og
verksemd. Vil du bli lærar eller søkje arbeid i utlandet kan
ein kombinasjon med nordisk eller eit framandspråk vere
aktuelt. Studium i historie gir grunnlag for arbeid med historie innanfor arkiv og museum og for vidare studium på
universitetsnivå.
Praktisk-pedagogisk utdanning
Dersom du kombinerer historie med eit årsstudium i eit
anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk
påbygging.
Forsking
Historie i Bergen opnar for forsking innanfor norsk,
europeisk og internasjonal historie. Forskinga spenner
breidt både tematisk, kronologisk og geografisk – frå
oldtidsbyen Palmyra til vitskapshistorie.
Sjå også desse studia
Nordisk, framandspråk, sosialantropologi, samanliknande politikk.
Visste du at …
Då europearane byrja reise i Syrias indre på 1600-talet,
møtte dei eit overraskande syn. Midt i det tørre
steppelandskapet openberra det seg storslagne restar
etter det som ein gong må ha vore ein viktig storby:
Palmyra. I dag blir det forska på denne byen ved UiB.
39
Humanistiske og estetiske fag
Italiensk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
GENS
10
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet i italiensk har som mål å gi generell
og spesialisert kunnskap om italiensk språk, kultur og
litteratur. Gjennom studiet kan ein også skaffe seg god
og praktisk dugleik i munnleg og skriftleg italiensk.
Master
Etter bachelorstudiet kan du ta eit toårig masterprogram. Masterprogrammet i italiensk gir moglegheit til
spesialisering i språkleg eller litterær retning.
40
Italia er humanismens vogge. Korleis har arven
frå den italienske renessansen sett sitt preg på
den europeiske kulturen? Ønskjer du å forstå meir
om bakgrunnen for den politiske situasjonen i
Italia slik han er i dag? Har du lyst til å kunne lese
Machiavelli og Dante på originalspråket?
Italia har ca. 60 millionar innbyggjarar, er det fjerde største
landet i EU og var i 2011 den 8. største økonomien i verda.
Italia har alltid vore sentral i Europa si politiske, religiøse og
kulturelle historie. Italia er landet som har dei fleste stadnamna i verda på UNESCO si kulturarvliste, og landet har
gjennom fleire hundreår vore ei stormakt innan kunst og
kultur.
Italienskstudiet gir varierte innfallsvinklar, men også rom
for fordjuping i det du synest er mest interessant. Du kan
få solid dugleik i det italienske språket, og ein grundig kulturhistorisk ballast gjennom studiet av eldre og nyare litteratur.
uib.no
Praktisk-pedagogisk utdanning
Dersom du kombinerer italiensk med eit årsstudium i
eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk påbygging. Sjå uib.no/utdanning for meir informasjon.
Forsking
I italienskmiljøet ved UiB blir det forska både på eldre
litterære tekstar frå renessansen, mellom anna Machiavelli, Tasso og Ariosto, og på nyare og samtidige tekstar.
Forskinga har ofte eit idéhistorisk fokus, der ein ser på
korleis tekstane står i samanheng med tida dei sprang
ut av. Det lingvistiske miljøet forskar på grammatikk,
språkhistorie og sosiolingvistikk.
Sjå også desse studia
Språk og interkulturell kommunikasjon.
Visste du at …
Dei 20 regionane i landet er rike på eigne tradisjonar,
kunst og historie, og at nasjonen Italia først blei danna
i 1861.
Japansk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
46,5 / 37,2
GENS
30
Studievegar
Bachelor
I tillegg til språklege kunnskapar, fokuserer bachelorstudiet i japansk på kultur, historie og samfunnsorienterte emne. Vi kan tilby til saman tre semester med
japansk, som alle er obligatoriske i programmet. Studentane skal skrive bacheloroppgåve i det fjerde semesteret i programmet.
Kor lang tid tar det å lære seg japansk, med
alle dei kompliserte skriftteikna? Er Japan eit
homogent samfunn eller har dei minoritetar?
Kva slags religionar finst i Japan? Korleis er
det historiske, språklege og kulturelle tilhøvet
mellom Japan, Kina og Korea?
Det er ikkje så ofte norske media melder om nyhende
frå eller anna stoff om Japan, og for mange verkar landet
framleis ganske fjernt. Med internett har likevel Japan
kome mykje nærmare enn før, ikkje minst gjennom populærkultur i ulike sjangrar.
Bachelorprogrammet i japansk vil hjelpe deg med å opne
hovuddøra til denne kreative og fascinerande kulturen.
Nøkkelen til hovuddøra går gjennom det japanske språket,
som er svært ulikt vårt eige, og som er lett og vanskeleg på
same tid. Programmet sitt hovudfokus er kunnskap om og
dugleik i japansk språk, både munnleg og skriftleg. Du vil
òg få breiare kunnskapar om historie, kultur og samfunn,
både ved hjelp av norsk og gradvis gjennom det japanske
språket.
Master
Det er i dag ikkje mogleg å ta ein mastergrad i japansk
ved UiB. For opptak til masterprogrammet i japansk
ved Universitetet i Oslo, må ein ha til saman 80 studiepoeng i japansk språk. Ein må derfor ta minst 20 studiepoeng ekstra i japansk språk ved eit japansk universitet
gjennom utvekslingsavtalene til UiB for å kunne bli tatt
opp. Det er òg mogleg å dra til Japan, USA eller til land i
Europa for å ta ein mastergrad i japansk, men opptakskrava kan variere.
Forsking
Forskingskompetansen i japansk ved UiB er språkleg, i
skjeringspunktet mellom allmenn lingvistikk, kontrastive studium og omsetjing.
Sjå også desse studia
Språk og interkulturell kommunikasjon.
Visste du at …
Ein kan få kjøpt brunost på velassorterte
supermarknader i Japan? Vanlegvis under namnet
«Ski Queen».
41
Humanistiske og estetiske fag
Kjønnsstudium (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
43,6 / 37,0
GENS
13
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet kan du spesialisere deg innanfor
eitt av faga litteraturvitskap, engelsk, filosofi, historie,
kulturvitskap, medievitskap, nordisk og sosiologi.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i det faget du har spesialisert deg i. Ved påbygging til mastergrad får du kvalifikasjonar for vidare
studium og for forsking, formidling og undervising på
høgare nivå.
42
Kva er kjønn? Er det noko ein er eller noko
ein gjer? Kva er sambandet mellom kjønn og
seksualitet? I kva grad blir vår forståing av kjønn
endra i møtet med andre etniske og religiøse
grupper? Kan film, litteratur og kunst skape nye
og alternative former for kjønn?
Problemstillingar knytte til kjønn og seksualitet kan vere
ein nøkkel til å forstå vårt globaliserte samfunn. Studiet
tek for seg både historiske og samtidige tydingar av kjønn.
Innanfor dei ulike emna vil det vere rom for å reflektere
systematisk kring tema som kjønn og seksualitet, kjønn og
etnisitet, kjønn og religion, kjønn og media, kjønn og litteratur, og kjønn og samfunn.
Sentrale omgrep i studiet er kjønnsforsking, kvinneundertrykking, patriarkat og sexisme. Du vil få eit overblikk
over idear om kjønn sett frå ulike teoretiske perspektiv, slik
som feministisk teori, psykoanalyse og skeiv teori (queer
theory). Du vil mellom anna lese klassiske feministiske tekstar, moderne kjønnsteori, litteratur skriven av forfattarar
av begge kjønn, og tekstar med vekt på kultur- og kjønnsproblematikk.
uib.no
Forsking
Spørsmål kring kjønn står sentralt i mange fagmiljø ved
UiB. Mellom anna er eit stort internasjonalt, tverrfagleg
forskingsprosjekt lagt til Senter for kvinne- og kjønnsforsking, som undersøker korleis kjønn, demokrati og
fridom kan tenkjast i ei teknologisk, globalisert verd.
Sentrale tema er dataspel, reproduksjonsteknologi, feministisk tenking, Darwins teori om seksuell seleksjon,
migrasjon, innvandring, internasjonal sexhandel, terrorismelovgjeving og ulike maktomgrep.
Sjå også desse studia
Litteraturvitskap, historie, kulturvitskap, filosofi,
engelsk, nordisk, medievitskap, sosiologi.
Visste du at …
Ikkje alle kulturar opererer med to kjønn. Ulike
variasjonar av eit tredje kjønn er vanleg i store deler av
verda, mens bugisfolket i Indonesia deler befolkninga
inn i heile fem kjønn.
Kulturvitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
40,9 / Alle
GENS
29
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet er sett saman av ulike kulturvitskaplege emne. Du har stor valfridom når det gjeld
emne. Allereie på bachelornivå kan du spesialisere deg
innanfor nokre fagtradisjonar, til dømes folkloristikk og
etnologi.
Master
Etter å tatt ein bachelorgrad i kulturvitskap kan du ta
eit masterprogram i kulturvitskap. I masterstudiet får
du moglegheit til å gå djupare inn i eit emne som interesserer deg.
Korleis bruker folk kulturelle tradisjonar i notida?
Korleis handterer nordmenn og innvandrarar
det fleirkulturelle Noreg? På kva måtar var
fortida radikalt annleis enn notida, til dømes når
det gjeld magi og trolldom?
Det blir sagt at utan kulturen stoppar Noreg. Men kva er
det særeigne ved kultur? Og korleis er kulturen til stades i
alt vi gjer? Kvifor kan kvardagskulturen seiast å være fundamentet for heile samfunnslivet? Slike spørsmål står sentralt i faget kulturvitskap.
Studiet av kultur vil gi deg grunnleggjande kunnskap om
mennesket som kulturskapande og kulturberande vesen.
Du vil få innsikt i folkelege førestillingar og forteljetradisjonar, moderne kulturformer og kulturpolitikk. Etniske konfliktar, migrasjon, kjønn og helse er blant dei mange nye
emna som blir studert av kulturforskarar i dag.
Forsking
Fagmiljøet i kulturvitskap forskar på folkelege uttrykk,
mellom anna knytt til religiøsitet, sjukdomsoppfatningar og tolkingar av fortida. Det blir òg forska på kjønn
og vold, og på kulturarv sett i eit kritisk perspektiv.
Sjå også desse studia
Arkeologi, digital kultur, historie, kunsthistorie, religionsvitskap, sosialantropologi, kjønnsstudium.
Visste du at …
Ved Universitetet i Bergen kan du studere den magiske
verda og hekseprosessar.
43
Humanistiske og estetiske fag
Kunsthistorie (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
45,6 / Alle
GENS
30
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek sikte på å gi ei allmenn innføring i den historiske utviklinga av kunst, arkitektur og
visuell kultur frå antikken og fram til vår eiga tid. Vidare
gir studiet ei fordjuping i spørsmål som gjeld fortolking, historiografi, visuell retorikk, kunstteoretiske og
estetiske problem, i tillegg til fordjuping i eit kunsthistorisk emne.
44
Korleis ser vi verda rundt oss? Korleis opplever
og tenkjer vi om dei visuelle uttrykka vi er omgitt
av – frå kunst til reklame? Er pressefotografiet
ei spegling eller ein konstruksjon? Er ikonet i
kyrkja kunst eller blir det kunst først når det
heng i galleriet?
Mennesket si oppleving av verda går i stor grad gjennom
auga. Til alle tider har mennesket laga seg bilete for å forstå, formidle og uttrykkje seg. Den visuelle sida av kulturen
er derfor heilt sentral for å forstå mennesket og mennesket
si historie.
Gjennom bachelorprogrammet i kunsthistorie lærer du
om visuell kultur, kunst og arkitektur i eit historisk, sosialt,
retorisk og estetisk perspektiv. Vi utforskar visuelle medium som måleri, skulptur, fotografi, arkitektur og landskap,
der tyngdepunktet er den visuelle kulturen i Europa frå antikken til i dag. Nokre sentrale spørsmål er kunsten si rolle
i samfunnet, kunsten sitt forhold til politikk og makt, og
korleis kunsten kan bli forstått og tolka.
uib.no
Master
Etter bachelorgraden kan du gå vidare til ein master
i kunsthistorie. I masterstudiet fordjuper du deg i eit
kunsthistorisk emne og i teoretiske spørsmål, mellom
anna gjennom eit sjølvstendig arbeid (masteroppgåva).
Forsking
Fagmiljøet forskar på eit breitt spekter av visuelle uttrykk, både historiske og samtidige. Tema knyttar seg
mellom anna til synskultur, landskapsforståing, foto,
arkitektur og byplanlegging, kunstarkeologi, nevroestetikk, kunstteoretiske problemstillingar og visuell
retorikk.
Sjå også desse studia
Arkeologi, litteraturvitskap, kulturvitskap, historie, filosofi og idéhistorie.
Visste du at …
Den kjente franske impresjonisten Claude Monet malte
fleire vintermotiv i Noreg.
Latin (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
GENS
5
Studievegar
Bachelor
Latin kan gjerne kombinerast med emne frå ei rekkje
andre fag, for eksempel gresk, historie, religionsvitskap, kunsthistorie og retorikk, eller med emne frå dei
norske institutta i Athen og Roma.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i latin. Ved påbygging til mastergrad kan du
kvalifisere deg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.
Kva kan eit studium av eit språk frå ein klassisk
sivilisasjon lære oss om moderne kulturar? Kvifor
blir romerske taler framleis rekna som døme på
effektiv kommunikasjon? Kva er forhistoria til
mange av framandorda vi nyttar i dag?
Latin var daglegspråket i Romarriket, og utbreidd som
skriftspråk i Europa frå antikken og fram til 1700-talet.
Språk som fransk, spansk og italiensk har utvikla seg frå
latin, og andre europeiske språk har lånt mykje frå latin –
ikkje minst gjeld det engelsk. Latin er derfor, saman med
gresk, nøkkelen til å forstå framandorda i dei fleste europeiske språka.
Nokon studerer latin fordi dei er interesserte i språk. Andre
gjer det fordi dei vil vite meir om historie, kunsthistorie,
filosofi, religion eller litteratur: Dei romerske klassikarane
var lenge dei sentrale førebileta for kunstnarar og forfattarar, og latinen er derfor ein innfallsport til litteratur- og
kulturhistoria langt opp mot vår eiga tid.
Med latin kan du lese sentrale historiske tekstar i original og
gjere deg opp di eiga meining om korleis dei bør tolkast.
Forsking
Latinfaget er representert ved Senter for middelalderstudium (CMS), der det mellom anna blir forska på fragment frå latinspråklege handskrifter frå mellomalderen
i Noreg, og kva dei kan seie oss om påverknaden frå
meir sentrale delar av Europa.
Sjå også desse studia
Gresk, litteraturvitskap, historie, religionsvitskap, kunsthistorie, filosofi, retorikk.
Visste du at …
Den første noregshistoria vart skriven på latin på slutten
av 1100-talet. Forfattaren kalla seg Theodericus, på
norsk heitte han truleg Tore eller Tjodrek.
45
Humanistiske og estetiske fag
Litteraturvitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
39,7 / 34,6
GENS
48
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet spesialiserer du deg i litteraturvitskap.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i litteraturvitskap.
Ved påbygging til mastergrad kan du kvalifisere deg for
vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.
46
Kva er litteratur? Kvifor forandrar den seg? Kvifor
er så få litterære meisterverk skrivne av kvinner?
Kva las ein før romanen oppstod? Kan dikting
medverke til å forandre verda?
Litteraturvitskap er eit studium for alle som liker å lese,
men særleg for dei som liker å tenkje over og diskutere
med andre det dei les. Studiet tek deg med på ei fascinerande reise i bøkene si verd – ei reise som går på kryss og
tvers i historia og i geografien, for her studerer du litteratur
frå fleire land og epokar.
Du vil òg lære å reflektere over dei store spørsmåla som har
blitt stilt til diktekunsten opp gjennom tidene. Både spørsmåla, og svara som blir gitt, har endra seg heile vegen frå
antikken og fram til i dag. Når du lærer om for eksempel
Platon eller Nietzsche sitt syn på diktinga, får du eit betre
grunnlag for å gjere deg eigne tankar om kva litteratur er
og kva han kan brukast til.
uib.no
Forsking
Fagmiljøet i litteraturvitskap har kompetanse på ei
rekke ulike sjangrar, epokar, forfattarskap og litteraturteoretiske problemområde. Eit større forskingsprosjekt
handlar om forholdet mellom litteratur og lov og rett.
Sjå også desse studia
Framandspråk, nordisk, gresk, latin, retorikk, kjønnsstudium, digital kultur.
Visste du at …
Ordet «litteratur» kjem frå det latinske «littera», som
betyr bokstav, og hadde opphavleg ikkje noko med det
vi no kallar for «skjønnlitteratur» å gjere. Dagens skilje
mellom tekstar som er litterære, og dei som ikkje er det,
oppstod først med Romantikken for om lag 200 år sidan.
Nordisk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
GENS
26
Studievegar
Bachelor
Bachelorprogrammet samlar dei studia som handlar
om dei nordiske språka og litteraturane i fortid og notid. Du kan spesialisere deg anten i nordisk språk og litteratur, norrøn filologi eller norsk som andrespråk.
Master
Med ein bachelorgrad og spesialisering i anten nordisk
språk og litteratur eller norsk som andrespråk kan du
halde fram med masterprogrammet i nordisk språk og
litteratur. Har du valt å spesialisere deg i norrøn filologi,
kan du halde fram med masterprogrammet i norrøn
filologi.
Korleis er det for innvandrarar å lære norsk?
Kva har Ibsen å seie til oss menneske av i dag?
Er dialektane våre i ferd med å døy ut? Korleis
høyrdest det ut når vikingane snakka?
Praktisk-pedagogisk utdanning
Dersom du kombinerer nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk med eit årsstudium i eit anna
skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk påbygging. Sjå uib.no/utdanning for meir informasjon.
Nordisk ber i seg ei mengd ulike tema. Språket og litteraturen er nært knytte til samfunn og kultur, samhandling og
samvær, tenking, fantasi og forståing.
På nordiskstudiet vel du eitt av tre fokus: nordisk språk og
litteratur, norsk som andrespråk eller norrøn filologi. Innanfor nordisk språk og litteratur får du solid kunnskap om
nordiske språk, særleg norsk. Du får òg solid kjennskap til
litteraturen på dei nordiske språka i teoretisk og historisk
perspektiv. Innanfor norsk som andrespråk møter du mange av dei same tema, men blikket er retta mot det å lære
norsk som innflyttar til Noreg. Innanfor norrøn filologi blir
du kjent med det gamle norsk-islandske språket og litteraturen og mytologien som er formidla gjennom det.
Forsking
Fagmiljøet i nordisk ved UiB har spisskompetanse på
ei rekkje område innanfor språk, litteratur og filologi:
andrespråkslæring, norrøne handskrifter, namn, forholdet mellom språk og samfunn, retorikk og forholdet
mellom tekst og kjønn.
Sjå også desse studia
Lektorutdanning med master i nordisk, kjønnsstudium,
retorikk.
Visste du at …
Bag er eit ord vi har frå engelsk. Ja, det visste du
gjerne, men engelsk lånte det frå gammalnorsk baggi!
Ein bagge er ein pakke eller ein klumpete person.
Du har kanskje høyrt at svenskane stundom taler litt
nedlatande om oss nordmenn som norrbaggar.
47
Humanistiske og estetiske fag
Religionsvitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
34,7 / Alle
GENS
29
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet i religionsvitskap inneheld både
oversyns- og fordjupingsemne.
Master
Bachelorprogrammet kvalifiserer til opptak til masterprogrammet i religionsvitskap.
48
Kva er religion? Kva er sams og kva er ulikt i
dei mange religionane menneska har trudd
på gjennom tidene? Korleis kan det ha seg at
religion kan gi meining, samhald og ei kjensle av
fridom, men samstundes skape angst, strid og
undertrykking?
Religionsvitskapen gir kunnskap om det religiøse mangfaldet og korleis religionane verkar inn på resten av samfunnet. I dette faget får ein omfattande kjennskap til dei
viktigaste religionane i dag og opp gjennom historia. I tillegg blir ein kjent med analytiske forsøk på å forstå korleis religionen er bygd opp, korleis religion blir avgrensa
i forhold til andre aspekt ved kulturen, og korleis religion
fungerer i samspel med andre sosiale system.
Religionsvitskap er eit historisk fag som utforskar dei lange linene i religionane, men det er også eit jamførande og
krysskulturelt fag. Fagstudiet gir innsyn i ei rekkje vitskaplege teoriar og metodar henta frå samfunnsfag og psykologi så vel som frå fleire humanistiske fagfelt.
uib.no
Praktisk-pedagogisk utdanning
Dersom du kombinerer religionsvitskap med eit årsstudium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktiskpedagogisk påbygging. Sjå uib.no/utdanning for meir
informasjon.
Forsking
Religionsvitskap ved UiB representerer internasjonal
spisskompetanse på ei rekkje forskingsfelt. Tema som
blir forska på er mellom anna religionar i antikken,
buddhisme, gnostisisme, hinduisme, islam, kristendom, nyreligiøsitet, samisk religion, sikhisme, zoroastrisme, systematisk religionsforsking, og religion sett i
samanheng med ulike tema som sex, kjønn, menneskerettar og populærkultur.
Sjå også desse studia
Historie, latin, gresk, kulturvitskap, sosialantropologi.
Visste du at …
Mange grekarar var overtydde om at Akilles stod opp
frå dei døde og blei udødeleg, fleire hundre år før dei
kristne trudde det same om Jesus.
Retorikk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
43,0 / 39,2
GENS
23
Studievegar
Bachelor
I det treårige bachelorstudiet tar du ei spesialisering i
retorikk og 60 frie studiepoeng. Du kan òg velje ei dobbel spesialisering i retorikk og i eitt av faga: kunsthistorie, litteraturvitskap, medievitskap, nordisk, filosofi,
gresk eller latin.
Kva er det som gjer at Barack Obama blir rekna
for å vere ein spesielt god retorikar? Klarer du
å overtyde? Har du tenkt på kvifor du lukkast
eller mislukkast? Korleis påverkar menneska
kvarandre med ord og bilete?
Retorikk er læra om korleis ein appellerer til sine medmenneske på ein overtydande måte. Anten du diskuterer med
venner, held ein politisk tale, skriv ei omtale eller utviklar
ein reklamekampanje, så praktiserer du retorikk. Heilt frå
Aristoteles og sofistane til kommunikasjonsforskinga i våre
dagar har mennesket prøvd å finne ut korleis vi påverkar
kvarandre. Kvifor blir vi påverka og overtydde av enkelte
personar, men ikkje av andre? Kva gjer ei form for retorikk
formålstenleg eller overtydande og ei anna problematisk
eller ineffektiv?
Studiet gir ei historisk og systematisk innføring i retorikken som generell kommunikasjons- og argumentasjonslære. Du får innsikt i utviklinga av det retoriske fagfeltet frå
antikken fram til mediesamfunnet i dag, og kompetanse i
retorisk analyse og evaluering av ulike tekstformer og sjangrar. I tillegg får du kompetanse i praktisk retorisk kommunikasjon og formidling.
Master
Etter bachelorprogrammet i retorikk kan du søkje opptak til eit toårig masterprogram i retorikk ved eit anna
universitet. UiB har i dag ikkje noko masterprogram i
retorikk. Dersom du vel ei dobbel spesialisering, kan du
ta ein toårig mastergrad i spesialisering 2 ved UiB.
Forsking
Retorikkforskinga ved UiB er mangfaldig. Forskarar undersøkjer retorisk argumentasjon, den norske politiske
talen si historie, dei utforskar retorikken i samband
med EU-integrasjonsprosessen, i samband med lov,
rett og litteratur, og i reklame, kunsthistorie og visuell
kommunikasjon.
Sjå også desse studia
Språkfag, språk og interkulturell kommunikasjon, medievitskap, lektorutdanning med master i nordisk, litteraturvitskap, historie, filosofi.
Visste du at …
Martin Luther Kings tale «I have a dream» er kåra til alle
tiders beste tale i USA.
49
Humanistiske og estetiske fag
Russisk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
GENS
18
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet gir deg basisdugleik i russisk og
kunnskap om russisk språk, litteratur og kultur. Studiet
inneheld emne innan grammatikk og språkvitskap,
praktisk språkbruk, omsetjing, litteratur og kultur. For
dei som ikkje har russiskkunnskapar frå før, startar det
eit grunnkurs alt i det første semesteret.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i russisk, som opnar for ei spesialisering i russisk litteratur, kultur eller språk.
50
Korleis er det mogleg at diktatoren Josef Stalin
hamna på andre plass i ei kåring av den største
russaren gjennom tidene, så vidt slått av den
veike tsaren Nikolaj II? Kvifor er det hipt å bruke
latinske bokstavar i russisk internettspråk og
tekstmeldingar? Korleis klarar eit språk seg utan
artiklar?
Russland er det største nabolandet vårt, men trass i det er
det få som har innsikt i russisk kultur og snakkar språket.
Russisk er eit verdsspråk med 140 millionar morsmålsbrukarar både i og utanfor Russland. Det er òg eit viktig
kommunikasjonsspråk for over 100 millionar menneske i
mange land i Aust-Europa og Asia. Russisk er eit språk vi
vil få meir bruk for etter kvart som handelen med Russland
aukar. Eit studium i russisk språk vil opne dører til ein rik og
interessant kultur.
uib.no
Forsking
Fagmiljøet i russisk ved UiB har spisskompetanse på
ei rekkje område innanfor språk og litteratur. Nokre
eksempel på aktuelle tema det blir forska på er russisk
samtidslitteratur, russisk språkbruk på internett, russiske dialektar, språkdebatt i Russland og emne innan
moderne russisk grammatikk.
Sjå også desse studia
Språkfag, språkvitskap, litteraturvitskap, retorikk,
samanliknande politikk, historie.
Visste du at …
Motsvaret til dagens sms i mellomalderbyen Novgorod
var neverbrev. I Novgorod rissa vanlege menn og
kvinner tekstmeldingar til kvarandre inn i bjørkenever,
som det sidan 1950-talet er funne over 1000 stykke av.
Spansk språk og latinamerikastudium (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
40,8 / Alle
GENS
38
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet kan du fordjupe deg i språk, litteratur og kultur, men du kan òg ta emne i omsetjing,
litteraturvitskap og kjønnsstudium i spesialiseringa.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i spansk språk og latinamerikastudium.
Korleis kan historiske prosessar forklare dei
enorme skilnadene mellom fattig og rik i LatinAmerika i dag? På kva måte representerer
litteraturen ei samansmelting av det rike
mangfaldet av kulturar og etnisitetar på
kontinentet? Korleis utviklar det spanske språket
seg i ei stadig meir globalisert verd?
Studerer du spansk språk og latinamerikastudium, vil du
sitje att med solid kunnskap om mange ulike sider av samfunna på eit kontrastfylt og fargerikt kontinent. Studiet gir
varierte innfallsvinklar, men også rom for fordjuping i den
disiplinen du er mest oppteken av.
Spansk språk og latinamerikastudium er sett saman av tre
disiplinar som på ulike vis er viktige og nødvendige for god
kommunikasjon. På språkdelen av studiet lærer du mellom
anna om grammatikk, dialektskilnader og tilhøve mellom
språk, kultur og samfunn. Tekstutvalet i litteraturdelen
representerer særs rike litterære tradisjonar og forfattarar
frå mange land. I kulturkunnskap leiter vi etter opphavet
til dagens store problemstillingar i fortida, og kastar lys på
både historiske prosessar og notida.
Praktisk-pedagogisk utdanning
Dersom du kombinerer spansk språk og latinamerikastudium med eit årsstudium i eit anna skulefag, kan du
ta eittårig praktisk-pedagogisk påbygging. Sjå uib.no/
utdanning for meir informasjon.
Forsking
Noregs forskingsråd satsar i åra framover spesielt på
forsking på Latin-Amerika, og fagmiljøet ved spansk
språk og latinamerikastudium driv fleire spennande
forskingsprosjekt. Eksempel på slike prosjekt er «Karibia: Identitetar og Konfliktar», «Corpus Oral de Lenguaje
Adolescente», «Nordmenn i Latin-Amerika 1850-1950»
og «Linguistic Identity and Attitudes in Spanish-speaking Latin America».
Sjå også desse studia
Språk og interkulturell kommunikasjon, lektorutdanning med master i framandspråk eller nordisk.
Visste du at …
Spansk er det mest populære valfrie framandspråket i den norske skulen, det nest største
kommunikasjonsspråket i verda og det tredje største
språket på internett. 450 millionar menneske har
språket som morsmål og ytterlegare mange millionar
menneske kan det som framandspråk.
51
Humanistiske og estetiske fag
Språk og interkulturell kommunikasjon (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
36,8 / Alle
GENS
32
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet får du spesialisering i språk og
interkulturell kommunikasjon. I tillegg kan du velje å
spesialisere deg i eitt av faga engelsk, fransk, italiensk,
spansk og tysk. Programmet er eit samarbeid mellom
Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen.
Språk og interkulturell kommunikasjon er eit todelt
studium. Programemna er spesialtilpassa studiet og
fokuserer på ulike tema knytte til interkulturell kommunikasjon. Studentane har undervisning i framandspråk
saman med studentane på dei andre framandspråksprogramma. I undervisninga blir det lagt særleg vekt
på språkvitskaplege aspekt.
52
Er globalisering ein kime til kulturelle konfliktar?
Korleis kan stereotype oppfatningar påverke oss
i kommunikasjon med andre? Kva meiner vi med
kulturelle kodar?
Ein aukande del av kommunikasjonen mellom menneske
og organisasjonar skjer på tvers av kultur-, språk- og landegrenser. Dette utvida og meir innfløkte kommunikasjonsbilete skaper nye utfordringar som krev høgt medvit om
det særeigne ved kvart enkelt språk og kulturen det er ein
del av.
For at fleirkulturelle møte skal vere prega av god kommunikasjon og toleranse, er det viktig at deltakarane kan
tolke signal, kroppsspråk, ord og åtferd hos kvarandre. På
studiet lærer du å kommunisere på eit framandspråk, og
blir samtidig medviten om dei mange utfordringane som
ligg i språk- og kulturmøte. Du får innsikt i kommunikasjon
i ulike situasjonar og mellom ulike grupper. I tillegg får du
kompetanse innan tolking og omsetjing innanfor fagfelta
økonomi, helse, offentleg forvalting og jus.
uib.no
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i det faget du har spesialisert deg i.
Forsking
Omsetjing, tolking, terminologi og interkulturell kommunikasjon er forskingsfelt som er i rask vekst over
heile verda, og studiet opnar for mange spennande
forskingsspørsmål. Både UiB og NHH har eit aktivt og
produktivt forskingsmiljø innanfor dette feltet.
Sjå også desse studia
Språkfag, litteraturvitskap, retorikk, sosialantropologi,
lektorutdanning med master i framandspråk eller
nordisk.
Visste du at …
I løpet av studiet deltek du i rollespel. Du må ta
stilling til ulike situasjonar der din integritet som
profesjonsutøvar blir utfordra. På den måten tileignar
du deg ei profesjonell holdning til situasjonar du vil
kunne møte i arbeidslivet.
Språkvitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
GENS
11
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet kan du velje mellom ei spesialisering i allmenn lingvistikk og ei spesialisering i datalingvistikk og språkteknologi, der fleire emne er felles.
Det høver godt å kombinere fordjupingane i dette programmet med emne frå andre språkfag, frå datavitskap
eller frå kognitiv psykologi.
Finst det grenser for kor ulike språk kan vere?
På yupik kan ein seie «han ønskjer å skaffe seg
ein stor båt» berre med eitt einaste bøygd ord,
medan kinesisk ikkje har bøying i det heile.
Korleis kan ein beskrive så ulike språk med
dei same omgrepa? Korleis kan born lære så
kompliserte system på mindre enn tre år?
Kva skal til for å omforme tale automatisk til korrekt skriftleg norsk? Korleis kan du med eit tastetrykk omforme ein
norsk tekst til forståeleg engelsk? Slike og liknande spørsmål opptek faga allmenn lingvistikk og datalingvistikk.
I bachelorstudiet i språkvitskap kan du fordjupe deg i
desse og andre spørsmål som har med menneskeleg språk
å gjere. Du får ei innføring i omgrep for å beskrive ulike
språk, ei lita innføring i eit språk som står fjernt frå norsk,
lære om samanhengen mellom språk og menneskeleg
forståing og tankeverksemd, og ei innføring i korleis språk
kan analyserast automatisk med ei datamaskin.
Master
Etter bachelorprogrammet i språkvitskap kan du ta eit
toårig masterprogram i allmenn lingvistikk eller eitt i
datalingvistikk og språkteknologi. Bachelorprogrammet kvalifiserer også for opptak til masterprogrammet
i logopedi.
Forsking
Fagmiljøet bak bachelorprogrammet i språkvitskap
driv forsking og utvikling på fleire område. Det forskar
mellom anna på automatisk omsetjing mellom språk
og på fagspråk. Miljøet driv med utvikling av datamaskinelle grammatikkar, mellom anna ein som gjer det
mogleg å analysere norsk automatisk. Fagmiljøet arbeider òg med utvikling av store databasar av analysert
tekst som gjer det mogleg å samanlikne språk presist
og lage dataprogram for omsetjing.
Sjå også desse studia
Framandspråk, nordisk, kognitiv vitskap, datavitskap,
informasjonsvitskap.
Visste du at …
Litt avhengig av korleis du tel, er det omlag 6000 språk i
verda. Omlag 1500 av desse språka finst konsentrert på
Papua New Guinea og i Indonesia. Heile 96 prosent av
språka i verda blir snakka av berre 4 prosent av verdas
folk. Grovt rekna døyr 25 språk ut kvart år. Det er ikkje
berre ord som forsvinn når eit språk døyr, men ein heil
måte å sjå og forstå natur og kultur på.
53
Humanistiske og estetiske fag
Teatervitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
34,4 / 32,6
GENS
25
Studievegar
Bachelor
Studiet gir ei grunnleggande innføring i teateret si
historie med fokus på mellom anna skodespelarkunst,
dramaturgi, scenografi og teaterkritikk. I det siste semesteret er det mogleg å skrive ei prosjektoppgåve
basert på praksisopphald hos scenekunstinstitusjonar,
grupper eller andre teaterprosjekt.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i teatervitskap. Du kan spesialisere deg i ulike
emne innan faget.
54
Kunne du tenkje deg å arbeide med teater,
film eller andre media? Er du interessert i
samtidsteater eller teateret si historie? Synest du
teoriar og refleksjonar omkring kunst og teater
er spennande og viktig?
Teatervitskap knyt saman teoriar om kunst og praktisk teater. I forsking og undervisning undersøkjer vi korleis teateret bruker kunstnariske verkemiddel som skodespelarkunst, regi og scenografi og korleis teateret kommuniserer
med publikum og samfunn. Teatervitskap er ikkje berre
nyttig for å forstå teateret i seg sjølv, men òg litteratur, film
og moderne fjernsynsproduksjon.
I teatervitskap fokuserer vi på utøvande teater i samtida.
Derfor har vi også emne der studentane deltek i teaterproduksjon. Workshops med teaterutøvarar, ekskursjonar
til utlandet og felles besøk på teaterførestillingar inngår i
undervisninga.
Det teatervitskaplege fagmiljøet har god kontakt med teater- og kulturinstitusjonar i Bergen og resten av landet. Vi
har dessutan nær kontakt med Studentteateret Immaturus
der mange av studentane våre er engasjerte.
uib.no
Forsking
Fagmiljøet i teatervitskap ved UiB har spisskompetanse
innan ei rekkje teaterfaglege område, som for eksempel skodespelarkunsten si historie, nye tendensar i
samtidsteateret, norsk teaterhistorie, analyse av teaterframsyningar og dramaturgi.
Sjå også desse studia
Litteraturvitskap, kunsthistorie, historie, kulturvitskap.
Visste du at …
Henrik Ibsen arbeidde i seks år som sceneinstruktør ved
teateret i Bergen.
Tysk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
GENS
11
Studievegar
Bachelor
På bachelorprogrammet kan du fordjupe deg i tysk
språk, litteratur og kultur.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i tysk med spesialisering i litteratur, språk eller
språklæring/språkundervisning (didaktikk).
Vil du lære eit språk som er enkelt for nordmenn
å beherske bra (jf. tysk beherrschen), og kunne
snakke med 100 millionar tyskspråklege europearar på morsmålet deira? Vil du kunne lese store
forfattarar som Franz Kafka, Günter Grass og
Herta Müller på originalspråket? Vil du bli betre
kjent med eit sentraleuropeisk område med ein
rik kultur?
Tyskstudiet gir deg god kjennskap til tysk språk, tyskspråkleg litteratur og kultur, og det set deg – gjennom øving i
praktisk språkbruk – i stand til å kommunisere på tysk om
faglege og daglege emne. Eit studium i tysk vil skaffe deg
etterspurt undervisningskompetanse i skulen, og gi eit
solid grunnlag for å arbeide i næringslivet eller med kulturformidling retta mot det tyskspråklege Europa. Dugleik
i tysk er viktig for ein liten nasjon som Noreg, fordi dei tysktalande landa spelar ei sentral rolle i det moderne Europa
og Tyskland er vår nest største handelspartnar.
Praktisk-pedagogisk utdanning
Dersom du kombinerer tysk med eit årsstudium i eit
anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk
påbygging. Sjå uib.no/utdanning for meir informasjon.
Forsking
På tyskfaget blir det mellom anna forska på omsetjing
og språklæringsstrategiar. Eit eksempel frå litteratursida er forsking på forfattarskapen til Herta Müller, som
i 2009 mottok Nobelprisen i litteratur.
Sjå også desse studia
Lektorutdanning med master i framandspråk, språk og
interkulturell kommunikasjon.
Visste du at …
13 tyskspråklege forfattarar frå fem ulike land har blitt
tildelt Nobelprisen i litteratur.
55
Humanistiske og estetiske fag
Utøvande musikk eller komposisjon (bachelor – 4 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Sjå side 11
MUSI
25–30
Studievegar
Bachelor
Som søkjar vel du ein av tre vegar: klassisk, jazz eller
komposisjon. Gjennom valemna kan du gi studiet ulik
yrkes-, stil- eller sjangerprofil som til dømes kyrkjemusikk, tidleg musikk eller samtidsmusikk. Bachelorgraden i utøvande musikk eller komposisjon er fireårig.
Vi tilbyr òg eit bachelorprogram i tradisjonmusikk i samarbeid med Ole Bull Akademiet.
Sjå www.olebull.no for meir informasjon.
56
Er du utøvar innan klassisk musikk, kyrkjemusikk
eller jazz? Komponerer du? Har du eit ønske om
å studere musikk på høgt nivå i eit positivt og
internasjonalt miljø?
Gjennom det fireårige bachelorprogrammet i utøvande
musikk eller komposisjon, får du ein basis for karriere på
musikkfeltet og eit grunnlag for vidare studium innan høgare musikkutdanning. Som student på programmet får
du undervisning individuelt og i grupper i hovuddisiplinen din. Du deltek i skapande aktivitet der du får høve til
å utvikle og tilpasse din personlege stil i eit allsidig miljø.
Studiet inneheld også emne som plasserer musikk i konteksten tid, kultur og samfunn. Komposisjonsstudiet har
sitt fundament i den klassiske tradisjonen, og fokuserer på
nyare eksperimenterande retningar.
Instituttet har nær kontakt med musikk- og kulturlivet
og samarbeider mellom anna med Festspillene i Bergen,
NattJazz, Borealisfestivalen, Forsvarets musikkorps Vestlandet, Den Nye Opera og Bergen Filharmoniske Orkester.
I løpet av studiet vil du få omfattande konserterfaring og
mange høve til samspel.
uib.no
Master
Bachelorgrad i utøvande musikk eller komposisjon gir
grunnlag for opptak til masterprogrammet i utøvande
musikk eller komposisjon. Alle søkarar må avleggje
opptaksprøve. På masterprogrammet blir det fokusert
tematisk på repertoar, stil og interpretasjonsspørsmål.
Forsking og kunstnarleg utviklingsarbeid
Fagpersonalet ved Griegakademiet er internasjonalt
aktive utøvarar og forskarar. Ved instituttet blir det arbeidd med utvikling av kunst og vitskap side ved side,
samtidig som ein søker å skape møteplassar mellom
desse ulike tradisjonane.
Sjå også desse studia
Integrert masterprogram i musikkterapi.
Visste du at …
Studentane ved Griegakademiet møter eit stort
Festspill-publikum ved årlege Stikk-innom-konsertar i
Grieghallens foajé.
Integrert masterprogram i musikkterapi (5 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
Alle / Alle
MUSUIB
12
Studievegar
Profesjonsstudium
Det femårige studiet inneheld humanistiske, psykologiske, musikkfaglege og musikkterapeutiske emne. Det
er to valemne i studiet, med høve til å velje innanfor eit
endå breiare spekter av emne. Utdanninga kvalifiserer
for musikkterapeutisk yrkesutøving i helsevesenet, pedagogiske kontekstar og samfunnet elles, og skal setje
studenten i stand til å gå inn i forpliktande tverrfagleg
samarbeid. Studiet gir ei innføring i forsking og formidling av musikkterapi og gir grunnlag for vidare kvalifisering for dette gjennom doktorgradsstudium.
Kvifor kan musikkterapi vere ei god tilnærming
for klientar som er lite motiverte for verbal
terapi? Kva tyder «den fyrste song» og musikalsk
identitet i den siste stund?
Faget og forskingsfeltet musikkterapi fokuserer på relasjonar mellom musikk og helse, i kliniske situasjonar og i
kvardagskontekstar. Musikkterapi som profesjon er knytt
til ulike praksisfelt, i barnehage, skule, kulturskule, eldreomsorg, psykisk helsevern, sjukehus, fengsel og ettervern.
I musikkterapi er det vanleg med ei aktiv tilnærming der
klienten sjølv er med på å skape musikk saman med musikkterapeuten. Den norske musikkterapitradisjonen legg
stor vekt på ressursorientering og brukarmedverknad og
på musikkterapiens relasjon til kultur og samfunn.
I løpet av studiet arbeider studentane med både musikalsk
kompetanse, mellommenneskeleg sensitivitet og evne til
teoretisk refleksjon. Slik vil kandidaten kvalifisere seg til
å legge til rette for helsefremjande musikkutfalding, til å
møte menneske med respekt og forståing og til å grunngi,
vidareutvikle og formidle eige arbeid.
Forsking
GAMUT, Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (www.gamut.no), er eit toneangivande fagmiljø
internasjonalt, med forsking på dei sentrale fagfelta
i studiet, som for eksempel musikk som helseressurs i
lokalsamfunnet og musikkterapi i psykisk helsevern,
kriminalomsorg, nevrorehabilitering og eldreomsorg.
Nokre prosjekt fokuserer på prosessar og klientperspektiv medan andre fokuserer meir på effekten av musikkterapi.
Sjå også desse studia
Utøvande musikk eller komposisjon, psykologi.
Visste du at …
GAMUT er ein leiande aktør innan internasjonal
forskingsformidling i musikkterapi, som utgivar av
to internasjonale tidsskrift: Nordic Journal of Music
Therapy, profilert vitskapleg tidsskrift publisert i
samarbeid med Routledge, og Voices: A World Forum
for Music Therapy, eit verdsomspennande elektronisk
tidsskrift med open access.
57
Humanistiske og estetiske fag
Humanistiske fag (årsstudium)
Studium
Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav
Årsstudium Alle – 53,9*
210
GENS
Alle – 43,3*
* Avhengig av årsstudium
Studievegar
Dersom du har planar om å studere ved UiB i meir enn
eitt år, bør du søkje opptak til eit bachelorprogram.
Vidare studium
Avlagde eksamenar vil kunne brukast i ein bachelorgrad
dersom du søkjer opptak til eit bachelorprogram på eit
seinare tidspunkt.
58
Vil du supplere tidlegare utdanning? Ønskjer du
undervisningskompetanse i eit nytt fag? Kanskje
du vil førebu deg til eit nytt studium i utlandet?
Eit årsstudium er først og fremst retta mot deg som allereie har teke eit studium på høgskole- eller universitetsnivå tidlegare. Studiet er bygd opp av emne på til saman
60 studiepoeng. Legg merke til at nokre av faga har studiestart i august, medan andre startar i januar.
Du kan søkje opptak til eit av desse årsstudia:
Start i august 2012:
Historie, nordisk, religionsvitskap.
Start i januar 2013:
Engelsk, filosofi, fransk, norsk som andrespråk, spansk
språk og latinamerikastudium, tysk.
Tilrådde forkunnskapar
Framandspråk: Eit studium i engelsk, fransk, spansk eller tysk krev gode forkunnskapar i språket. Viktig: Studentar utan nødvendige forkunnskapar i desse språkfaga må skaffe seg dette på eiga hand før dei tek til med
studiet.
Filosofi: Vi tilrår at du har tatt ex.phil. før du byrjar på eit
årsstudium i filosofi.
Søknadsprosedyre
For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.
For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.
Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO). Du finn
søknadsskjema og meir informasjon på nettet:
www.samordnaopptak.no
Søk opptak til Universitetet i Bergen og til det aktuelle
årsstudiet.
Meir informasjon
Ønskjer du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:
[email protected]
55 58 93 70
uib.no
Humanistiske og estetiske fag
Er du spesielt interessert i eit bestemt fag? Her ser du dei ulike studia som faget inngår i.
5 4 3 2 1
Arabisk
5 4 3 2 1
arkeologi
5 4 3 2 1
Datalingvistikk
Arabisk
Arkeologi
Kognitiv vitskap
Arabisk
Arkeologi
Språkvitskap
Datalingvistikk og språkteknologi
5 4 3 2 1
digital kultur
5 4 3 2 1
Engelsk
5 4 3 2 1
Filosofi
Digital kultur
Engelsk
Filosofi
Digital kultur
Engelsk
Filosofi og idéhistorie
Kjønnsstudium
Kjønnsstudium
Språk og interkulturell kommunikasjon
Kognitiv vitskap
Lektorutdanning: master i engelsk
Filosofi
Engelsk
5 4 3 2 1
Fransk
5 4 3 2 1
Gresk
5 4 3 2 1
Historie
Fransk
Gresk
Historie
Fransk
Retorikk
Historie
Språk og interkulturell kommunikasjon
Gresk
Kjønnsstudium
Lektorutdanning: master i fransk
Historie
Fransk
Årsstudium:
Bachelor:
Profesjon:
master:
antall år: 1 2 3 4 5
59
Humanistiske og estetiske fag
5 4 3 2 1
Idéhistorie
5 4 3 2 1
Italiensk
Filosofi og idéhistorie
Italiensk
Filosofi (studieretning idéhistorie)
Språk og interkulturell kommunikasjon
5 4 3 2 1
Japansk
Japansk
Italiensk
5 4 3 2 1
60
Kulturvitskap
5 4 3 2 1
Kunsthistorie
Latin
Kunsthistorie
Latin
Kulturvitskap
Retorikk
Retorikk
Kulturvitskap
5 4 3 2 1
Lingvistikk
Latin
5 4 3 2 1
litteraturvitskap
6 5 4 3 2 1
Musikk
Språkvitskap
Kjønnsstudium
Utøvande musikk eller komposisjon
Lingvistikk
Litteraturvitskap
Utøvande musikk eller komposisjon
(klassisk)
Retorikk
Litteraturvitskap
uib.no
5 4 3 2 1
Kjønnsstudium
5 4 3 2 1
Musikkterapi
5 4 3 2 1
Musikkterapi
Nordisk
5 4 3 2 1
Norrøn filologi
Nordisk
Nordisk
Kjønnsstudium
Norrøn filologi
Nordisk
Retorikk
Lektorutdanning: master i nordisk
Nordisk språk og litteratur
5 4 3 2 1
5 4 3 2 1
Norsk som andrespråk
5 4 3 2 1
Religionsvitskap
5 4 3 2 1
Russisk
Norsk som andrespråk
Religionsvitskap
Russisk
Nordisk
Religionsvitskap
Russisk
Nordisk språk og litteratur
Religionsvitskap
Spansk
5 4 3 2 1
Teatervitskap
61
5 4 3 2 1
Tysk
Spansk språk og latinamerikastudium
Teatervitskap
Tysk
Spansk språk og latinamerikastudium
Teatervitskap
Språk og interkulturell kommunikasjon
Språk og interkulturell kommunikasjon
Tysk
Spansk språk og latinamerikastudium
Lektorutdanning: master i tysk
Tysk
Årsstudium:
Bachelor:
Profesjon:
master:
antall år: 1 2 3 4 5
Juridiske fag
Jus handlar om lov og rett, om tolking av lover og reglar, om å oppretthalde
og utvikle rettssamfunnet.
66Rettsvitskap
Kva er samanhengen mellom jus og moral?
Kor fritt står ein ved tolking av loven?
Kva er riktig straff for ein valdtektsforbrytar?
63
Jus handlar om lov og rett, om tolking av lover og reglar, om å oppretthalde og utvikle rettssamfunnet. Jus er samleomgrep for eit system av lover som blir handheva av domstolane og brukt som eit
instrument for å underbyggje sivil lydnad, politikk, økonomi og samfunn.
Samfunnet er i stadig utvikling, og rettssystemet står heller ikkje i ro. Eksempel på at kvardagen vår
endrar seg er dei mange nye problemstillingane knytt til internett og eigedom. Aukande globalisering skaper dessutan eit kontinuerleg behov for klarlegging av samanhengane mellom vår eigen
nasjonale rett og reglane til internasjonale eller regionale organ, for eksempel EU. Gjennom deira
arbeid med rettsreglar er juristane viktige bidragsytarar til samfunnsutviklinga.
På jusbygget, eit av dei flottaste bygga ved UiB, hamnar du i lyse studieomgivnader med hardt arbeidande studentar og tung fagleg kompetanse. Her blir du ein del av eit internasjonalt anerkjent
læringsmiljø. All fagleg aktivitet, kantine og studentforeiningar er samla under eitt tak, noko som gir
eit unikt, tett og godt studentmiljø.
Ver førebudd på eit hardt, men meiningsfullt og givande studium. Du går ut fem år seinare som jurist
med stor kompetanse, klar til å arbeide med juridiske spørsmål og samfunnsoppgåver du sjølv er
interessert i.
Juridiske fag
Tidlegare studentar
Sigurd Olsen Granli, 26
Kva kan du bli?
Få utdanningar fører fram til jobb i så mange ulike bransjar
som juristutdanninga. Vi finn juristar overalt i arbeidslivet
og det vil alltid vere stor etterspurnad etter dei med juridisk utdanning.
Kompetanse
Juristane si oppgåve er å ta avgjerder i rettslege spørsmål
med grunnlag i gjeldande reglar, og å gi opplysningar og
råd. Gjennom studiet i rettsvitskap lærer du å analysere,
drøfte og ta standpunkt til rettsspørsmål på grunnlag av
etablert juridisk metode. Du tileignar deg kunnskap om
sentrale delar av rettssystemet og lærer å skaffe deg ny juridisk kunnskap. Du utviklar også evna til fagleg samhandling med andre, til rettspolitisk tenkemåte og til formidling
av fagleg innsikt.
Mange ulike bransjar
64
uib.no
Medan fleire juristar går inn i næringslivet, for eksempel
innan bank, forsikring, varehandel, industri eller skipsfart,
jobbar andre innanfor offentleg forvalting som Konkurransetilsynet, Skatteetaten og NAV. Departementa og politiet
er populære og viktige arbeidsgivarar for juristar. Andre
aktuelle arbeidsplassar er mediebransjen og organisasjonslivet. Du kan òg arbeide med forsking og undervisning ved universitet og høgskular.
Du kan dessutan bli dommar eller gå inn i advokatyrket.
Det er berre juristar (advokatar) som har løyve til å drive
profesjonell rettshjelp og føre saker for domstolane. For å
få tittelen advokat og bevilling til å arbeide som advokat,
må du ta eit obligatorisk advokatkurs. Du må også ha to års
godkjent juridisk praksis, vanlegvis som advokatfullmektig, dommarfullmektig eller politifullmektig.
Arbeidsplass: Konkurransetilsynet
Stilling: Førstekonsulent
Grad: Master i rettsvitskap
Til dagleg behandlar eg meldingar om
fusjonar og oppkjøp, etterforskar moglege brot på åtferdsreglane i konkurranselova, svarer på krav om innsyn og skriv høyringssvar
og påpeikingar i saker der Konkurransetilsynet finn grunn
til å uttale seg. I arbeidet møter eg hovudsakleg konkurranserettslege og forvaltningsrettslege utfordringar. Det
jobbar både juristar og økonomar her, slik at eg får innsikt i
ein del økonomiske problemstillingar òg. Konkurranserett
er eit internasjonalt orientert rettsområde, og i samband
med dette har eg delteke på internasjonale møte og konferansar.
Henrik Skar, 26
Arbeidsplass: Det juridiske fakultet, UiB
Stilling: Stipendiat
Grad: Master i rettsvitskap
Eg tek ein ph.d. i skatterett. Målet med å
skrive doktoravhandling er å bidra med
ny fagleg kunnskap. Å vere stipendiat er
ein jobb for dei som likar å tenkje, reflektere og fordjupe
seg innanfor eit konkret emne. Stipendiatperioden min er
på fire år, og 25% av tida skal eg undervise studentar på
masterstudiet. Gjennom doktoravhandlinga har ein moglegheit til å påverke rettstilstanden, for eksempel fordi
lovgivar og Høgsterett ofte ser hen til juridisk litteratur.
Det er motiverande!
Sigrid Sulland, 27
Arbeidsplass: Nedre Telemark tingrett
Stilling: Dommerfullmektig
Grad: Master i rettsvitskap
Eg jobbar med alle typar saker som blir
brakt inn for domstolen, både straffesaker, sivile saker og skiftesaker. Arbeidsdagen er variert og praktisk, då eg er i retten fleire gonger
i veka. Når eg har vakt tek eg alle saker som kjem inn og
som skal avgjerast raskt, for eksempel fengslingssaker. Eg
føretek også vigsler. Det er veldig motiverande at eg raskt
ser resultata av det eg gjer og at det får direkte betydning
for andre menneske.
Studenten
Kaja Sandvig, 22
Studium: Integrert masterprogram i rettsvitskap
Forstår meir av verda
– Du skjøner med éin gong at det du lærer er viktig, og at du
får bruk for det seinare i livet.
– Jussen er veldig allsidig, han inngår i dei fleste delane
av livet og samfunnet, seier Kaja Sandvig, jusstudent på
tredje året.
– Jus handlar ikkje berre om å lese lover. Ein lærer om
verda rundt seg. Vi får kunnskap om mange ulike tema og
fagområde, alt frå politikk og statsforvalting til heilt spesifikke problemstillingar innan for eksempel skjenking og
bustadbygging, fortel ho.
– Kven hadde trudd at det var her eg skulle lære kva ein
gesims på eit hus er, ler ho.
Relevant og oppklarande
– Noko av det fine med studiet er at det er så relevant. Du
forstår meir av det som skjer rundt deg og det som står i
avisene, seier Kaja.
Kvar veke møtest studentane i faste grupper for å diskutere ei praktisk eller teoretisk oppgåve, gjerne basert på
ein dom eller noko som har skjedd i verkelegheita.
– Vi går på forelesingar og les pensum, deretter diskuterer
vi, og så skriv kvar og ein av oss ei oppgåve som vi leverer
inn og får kommentarar på. Vi lærer å diskutere jus og å
skrive jus. Vi må tenkje sjølve og finne gode argument.
Studentane lærer om rettsreglar og normer, om etikk og
verdiar, om å bruke skjønn og fornuft. Når lover og rettsreglar skal tolkast, er den juridiske metoden avgjerande. Han
gir retningslinjer for korleis tolkinga skal gå føre seg, og
korleis rettskjelder skal nyttast.
– Når vi diskuterer så mykje som vi gjer, og jobbar så mykje med konkrete problemstillingar, blir folk veldig engasjerte. Det er lett å bli heilt oppslukt av studiet, fortel Kaja.
Naturen utanfor døra
Kaja synest Bergen er ein god studieby. Med eit konsentrert sentrum ligg alt innanfor gangavstand. Det er lett for
studentar å sosialisere her, og byen er liten nok til at ein
ikkje druknar i mengda.
Sjølv er ho engasjert i Juristforeningen, ei studentforeining der alle jusstudentar kan bli medlem, og som driv
med både idrett, fag og kultur.
– Men noko av det beste med Bergen er at du kan bu midt
i byen, men likevel ha naturen og fjella rett utanfor døra,
seier ho.
Gode utsikter for jobb
Kaja er generelt interessert i internasjonal rett, og som
ferdig utdanna jurist har ho ein draum om å jobbe i utanrikstenesta. Eit utvekslingsopphald neste år for å få internasjonal erfaring er derfor svært aktuelt, kanskje i London?
– Det som er utruleg bra med jusstudiet, er at ein har så
mange ulike jobbar å velje mellom etterpå. Ein kan få jobb
i alle bransjar. Ein vel ikkje noko vekk ved å studere jus,
konkluderer ho.
65
Juridiske fag
Rettsvitskap (5 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
389
Profesjon 54,5 / 50,0
Opptakskrav
GENS
Studievegar
Master
Det integrerte masterprogrammet i rettsvitskap er eit
femårig studium. Alle studentane tek i utgangspunktet dei same emna i same rekkjefølgje. Det eine emnet
bygger på det andre, og du får ein jamn progresjon
gjennom heile studiet. Studiet byggjer på problembasert læring. Du lærer å jobbe sjølvstendig og i grupper.
Studiekvardagen består av alt frå forelesingar og seminar, innlevering av oppgåver, kollokvium og sjølvstudium til eksamenar. Store delar av studiet krev obligatorisk deltaking frå studentane.
66
Kva avgjer om ein asylsøkar får opphaldsløyve?
Kva skal til for at ein organisasjon blir definert
som terrorgruppe? Når er samfunnsstraff eit
alternativ til fengsel?
Kvar einaste dag dukkar det opp rettslege spørsmål i samfunnsdebatten. Det kan dreie seg om menneskerettar,
straff, skattereglar, miljø og IT. Dette er spørsmål som engasjerer dei fleste, og som juristar jobbar med.
Det er vanskeleg å tenkje seg eit velfungerande samfunn
utan rettsreglar. Retten slår fast korleis borgarane skal
opptre i ulike samanhengar, noko som heng nært saman
med politikk og moral. Her er juristane viktige aktørar.
Noko av det viktigaste du lærer på studiet er å tolke og
bruke rettskjeldene på rett måte for å nå fram til haldbare
resultat. I juridiske tvilstilfelle finst det ikkje alltid fasitsvar.
Her må ein ofte byggje på verdiar i samfunnet og rettskulturen for å finne ei best mogleg løysing. Du lærer å løyse
konkrete rettsproblem og blir i stand til å argumentere og
leggje fram ei sak på ein god og overtydande måte.
uib.no
Forsking
Det juridiske fakultet har forskingskompetanse innanfor alle sentrale juridiske emne. Fagmiljøet innanfor
strafferett og straffeprosess er blant dei leiande i Norden og jobbar aktivt med å vidareutvikle kompetanseutveksling mellom forskingsmiljøet og institusjonar
knytte til politi, påtalemakt og domstolar. Fakultetet
har òg eit sterkt fagmiljø innan konkurranse- og marknadsrett som særleg jobbar med utvikling av EU- og
EØS-rettsleg kompetanse. Formuerett er eit anna satsingsområde ved fakultetet. Demokrati og rettsstat er
eit tverrfagleg forskingsområde ved UiB der Det juridiske fakultet er sterkt involvert.
Sjå også desse studia
Samfunnsøkonomi, politisk økonomi.
Visste du at …
Dersom forsvararen under ei etterforsking blir kjent
med opplysningar som kan skade klienten, har han ikkje
plikt til å legge desse fram for påtalemyndigheita eller
retten. Utan klienten sitt samtykke har han heller ikkje
moglegheit til dette.
67
Lærarutdanningar og
utdanning i pedagogikk
Som lærar vil du påverke og inspirere den oppvaksande generasjon ved å gi
av deg sjølv og av din fagkunnskap. Pedagogikk dreiar seg om å studere og
forstå ulike former for lærings- og kunnskapsprosessar og kva desse har å
bety for utviklinga av enkeltmenneske, organisasjonar og samfunn.
72 Lektorutdanning med master i framandspråk
73 Lektorutdanning med master i nordisk
74 Adjunktutdanning i matematikk og naturfag
75 Lektorutdanning med master i naturvitskap
eller matematikk
76Pedagogikk
Korleis kan ein formidle kompliserte fakta slik at alle forstår dei?
Korleis kan ein skape dynamikk i klasserommet og på arbeidsplassen?
På kva måte kan ein forbetre læring ved hjelp av samarbeid, dialog og
teknologi?
Å studere til lærar ved UiB inneber at får du høve til å fordjupe deg i dei to faga du liker aller best. Du
blir lektor eller adjunkt med undervisningskompetanse frå 5. til 10. trinn i grunnskulen og i vidaregåande skule. Dersom du ikkje ønskjer å bli lærar, men er interessert i ei utdanning der kunnskap om læring, undervisning, utdanningspolitikk og oppseding står sentralt, bør du velje å studere pedagogikk.
Lærarutdanning
Ved UiB finst det to ulike måtar å utdanne seg til lærar på:
1)Du kan velje eitt av våre integrerte løp, der du tek eit studium med to undervisningsfag. Parallelt
med fagstudiet lærer du korleis kunnskap blir utvikla, og du reflekterer over faga og korleis du kan
formidle dei. I tillegg har du praksis i skulen. Du kan spesialisere deg i realfag som matematikk,
fysikk, kjemi og biologi, eller du kan fordjupe deg i språkfag som nordisk, engelsk, tysk og fransk,
eventuelt i kombinasjon med religion eller historie. Lektorutdanninga tek fem år, medan adjunktutdanninga tek fire år.
2)Du kan òg velje å ta fagstudier i minimum to undervisningsfag og deretter ta eit eittårig påbyggingsstudium i praktisk pedagogikk (PPU). Du bestemmer sjølv kva fag du vil kombinere, for eksempel kan du velje spansk og eit samfunnsfag eller matematikk og geografi. For å få undervisningskompetanse i eit fag må du normalt ha dei modulane som er sette opp som innleiande fag
(100-nivå). Merk at om du vil undervise i samfunnsfag, kan du ta anten sosialantropologi, sosiologi,
samanliknande politikk eller administrasjons- og organisasjonsvitskap, men du må ha minst 60
studiepoeng, og då i dei rette modulane i eitt av faga. Sidan PPU er eit påbyggingsstudium, vil det
ta seks år dersom du vil ta ein mastergrad og oppnå lektorkompetanse.
Pedagogikkutdanning
I det moderne kunnskaps- og informasjonssamfunnet har ein bruk for pedagogisk kunnskap og forsking på mange område. Pedagogikk dreier seg om å studere og forstå ulike former for lærings- og
kunnskapsprosessar, og kva desse har å bety for utviklinga av enkeltmenneske, organisasjonar og
samfunn. Du lærer å forstå individet i eit kulturelt og samfunnsmessig perspektiv, og du utviklar
evna til å planleggje, gjennomføre og vurdere pedagogiske praksisar i ulike typar organisasjonar
og institusjonar.
69
Lærarutdanningar og utdanning i pedagogikk
Kva kan du bli?
Etter å ha fullført ei lærarutdanning ved UiB blir du enten
lektor eller adjunkt og kan undervise i grunnskulen frå
5. trinn, i ungdomsskulen, i den vidaregåande skulen og i
vaksenopplæringa. Vel du å ta ein bachelorgad i pedagogikk blir du ikkje lærar, men får kompetanse på pedagogikk som fag.
Lærar
70
Vil du ha ein jobb der ingen dag er lik, men fylt med spennande utfordringar og fagleg fordjuping? Ønskjer du å
medverke til å utvikle potensialet og evnene til unge menneske? Det å lære frå seg noko, det å formidle kunnskap,
er kjernen i det å vere lærar. Men læraren er meir enn ein
kunnskapsformidlar. Læraren står for ein stor del av danninga i samfunnet, og er såleis ein viktig samfunnsaktør.
Ein lærar skal også skape tryggleik og eit sunt læringsmiljø
i klasserommet. Du blir med på å forme individ og framtida
deira. Ein stor del av lærarane i skulen vil gå av med pensjon dei komande åra, og det er eit aukande behov for lærarar i samfunnet. Som nyutdanna adjunkt eller lektor har
du derfor gode moglegheiter for å få jobb i heile landet.
Pedagogisk fagkunnskap
Med ein bachelorgrad i pedagogikk får du innsikt i og forståing for læring, kunnskap og kommunikasjon. Dette er
kompetanse som blir stadig meir etterspurt i alle bransjar
og sektorar. Som pedagog vil du kunne bidra konstruktivt i
ei rekke utviklingsprosessar i mange ulike kontekster. Sjølv
om pedagogikkutdanninga ikkje gir lærarkompetanse, vil
du med bachelorgrad i pedagogikk bli kvalifisert til ulike
jobbar der lærings- og utviklingsoppgåver står sentralt, for
eksempel rådgiving, personalbehandling og -opplæring,
organisasjonsutvikling, kulturformidling og helsefremjande arbeid.
uib.no
Tidlegare studentar
Henriette Sørum, 23
Stilling: Konsulent
Arbeidsplass: Strax-huset,
Dagavdelingen
Grad: Master i pedagogikk
Eg jobbar i eit tverrfagleg team som
fokuserer på å betre livssituasjonen til
rusavhengige personar. Vi arbeider for å redusere fysiske,
psykiske og sosiale skadar som følgje av rusmiddelbruken.
Metodane vi bruker er miljøterapeutisk arbeid i gruppetiltak, individuell oppfølging, kartlegging og påkopling til
andre delar av hjelpeapparatet, i tillegg til ein del praktiske
arbeidsoppgåver. Pedagogikkstudiet har mellom anna
gitt meg kunnskap om kommunikasjon, endring og læring, noko som er spesielt relevant i denne jobben.
Linn Therese Jostem, 30
Stilling: Lærar/lektor
Arbeidsplass: Sotra vidaregåande skule
Studium: PPU
Eg lagar undervisningsopplegg, underviser elevar og rettar innleveringar og
prøvar. Eg er også kontaktlærar og har
dermed eit særskilt ansvar for 15 elevar, både fagleg og
sosialt. PPU er retta inn mot skulevesenet med både pedagogikk og fagdidaktikk på timeplanen, i tillegg til praksis i
ungdomsskulen og vidaregåande skule, og faget er derfor
veldig relevant for jobben.
Studenten
Tonje Vedde Fiskerstrand, 22
Studium: Integrert lektorutdanning med master i fysikk
Lærer å formidle
Tonje studerer pedagogikk samstundes som ho tek fysikk
og matte. Det gir ei heilt eiga innsikt i faga, meiner ho.
– Å lære om korleis menneske lærer nye ting, er veldig
nyttig i studiekvardagen. Lektorstudentar blir særleg opptekne av korleis ein kan formidle kunnskap best mogleg. I
staden for å tenke på korleis eg kan bruke det eg har lært
på eksamen, tenker eg på korleis eg kan bruke kunnskapen når eg sjølv skal undervise.
Tonje går på forelesingar og skal ta eksamen saman med
dei andre som studerer fysikk og matte. I tillegg til dette
følgjer ho undervisning og får studiepoeng i didaktikk og
pedagogikk.
Variasjon
– Eg liker blandinga av dei tunge realistfaga, og pedagogikk som krev meir refleksjon og diskusjon. Og så får vi
prøve oss som lærarar i skulen. Det er ein variert studiekvardag, seier Tonje og smiler. I dei første åra får lektorstudentane vere med på undervisninga i skulen. I løpet av
det fjerde året skal dei vere ute i praksis i fleire veker. Då
har studentane ansvar for undervisninga medan dei blir
rettleidde av lærarane på skulen.
– Det blir veldig spennande. Eg gruer meg litt, men gler
meg samstundes til å bli kasta ut i det, seier Tonje.
Inspirere
– Realfag er viktig i samfunnet fordi det er grunnlaget for
til dømes teknologi og medisin. Dessutan bryt realfag
med ein del vanlege oppfatningar om korleis ting heng
saman. Ein blir flinkare til å tenke kritisk.
Tonje studerte først meteorologi og oseanografi, men bestemte seg så for å ta lektorutdanninga i staden.
– På éin måte har dei mista ein student, men kanskje eg
som lærar kan inspirere ti nye til å begynne?
Studentutval
Det finst fleire utval ved UiB som er med og påverkar avgjerder som vedgår studentane. Tonje har engasjert seg
i fleire av desse utvala, og ho synest det er godt å kunne
ha ei stemme som blir høyrd. Ein lærer dessutan mykje om
korleis avgjerder blir tatt, samstundes som ein får erfaring
med møte og treffer mange nye menneske.
Dei sju fjell
På fritida bruker Tonje mykje tid i fjellet. Ho er frå Sula i
Møre og Romsdal og er godt van med høgder.
– Eg liker at det er så kort veg! Det er lett å gå opp på Fløyen, og eg har hatt mange sosiale turar dit. Ulriken er meir
eit ekte fjell der ein må slite litt for å komme opp, og som
har toppar med fantastisk utsikt. Det er òg lettvint å ta toget litt utom Bergen om ein vil gå i større fjellområde, til
dømes bruke nokre dagar på ein tur over Hardangervidda.
71
Lærarutdanningar og utdanning i pedagogikk
Lektorutdanning med master i framandspråk
(engelsk, fransk eller tysk) (5 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
44,4 / 45,0
LÆRER
34
Studievegar
Profesjonsstudium
På det femårige studiet studerer du to fag som du blir
kvalifisert til å undervise i. Du tek mastergrad i eitt av
språkfaga engelsk, fransk eller tysk. I tillegg vel du eit
anna fag – eit språkfag, historie eller religionsvitskap –
som du skal studere i to semester. Gjennom studiet lærer du korleis kunnskap blir utvikla, du reflekterer over
faga og over korleis du kan formidle dei. I tillegg har
du praksis i skulen. Du blir først og fremst kvalifisert til
undervisning i den vidaregåande skulen, men også for
mellomtrinnet og ungdomsskulen.
72
Har du lyst å bli «den gode språklæraren» som
blir etterlyst i media? Læraren som både er
fagleg dyktig og ein god pedagog som kan
motivere elevane til læring?
Noreg er eit lite land i ei stor verd, og det å kunne fleire
språk er ein avgjerande kompetanse for oss nordmenn.
Næringslivet etterspør språkkunnskapar, og ein stadig
meir internasjonalisert arbeidsmarknad krev folk som
meistrar ulike framandspråk. Dei som ikkje er i stand til å
kommunisere på tvers av språkgrenser blir ofte ståande på
sidelinja, både i arbeidslivet og sosialt.
Den norske skulen legg stor vekt på framandspråkopplæringa. Engelskundervisninga startar allereie i første klasse
på barneskulen, og andre framandspråk blir introduserte
på ungdomsskulen og i vidaregåande skule. God kommunikasjon er avhengig av språkleg kompetanse, men også
av kunnskap om kulturelle likskapar og skilnader og ulike
samfunnstilhøve rundt omkring i verda. Den gode språklæraren skal spreie språkglede. For språk – det å lære språk,
bruke språk og dukke ned i ein annan kultur – er noko av
det mest morosame og utviklande ein kan halde på med.
uib.no
Praktisk-pedagogisk utdanning
Du kan òg utdanne deg til lærar ved å ta ein bachelorgrad (tre år) eller ein mastergrad (fem år) som inneheld
to undervisningsfag, før du søkjer opptak til praktiskpedagogisk utdanning. Dette studiet er eittårig og inneheld både fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.
Forsking
Kva er språk? Kva er kommunikasjon? Korleis nyttar ein
språk i ulike situasjonar? Det er ikkje berre i den reint
språkfaglege forskinga ein arbeider med desse spørsmåla – dei er også svært relevante for forsking på framandspråklæring og framandspråkundervisning. Dette forskingsfeltet aukar både nasjonalt og internasjonalt, og
det er framleis mykje vi ikkje veit om korleis ein lærer nye
språk. Ved å forske på korleis elevar lærer framandspråk
og korleis ein best kan leggje til rette for læring, oppnår
ein viktig kunnskap samfunnet kan dra nytte av i skulen
og med omsyn til målet om livslang læring.
Sjå også desse studia
Lektorutdanning med master i nordisk, språkfaga, språk
og interkulturell kommunikasjon, retorikk, pedagogikk.
Visste du at …
Å styrke opplæringa i framandspråk er eit
satsingsområde for dagens regjering.
Lektorutdanning med master i nordisk (5 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
Alle / Alle
LÆRER
26
Studievegar
Profesjonsstudium
På det femårige studiet les du nordisk språk og litteratur, og dessutan eitt anna undervisningsfag. Du tek
mastergrad i nordisk, og som det andre faget kan du
velje mellom engelsk, fransk, tysk, spansk språk og
latinamerikastudium, historie og religion. Gjennom
studiet lærer du korleis kunnskap blir utvikla, du reflekterer over faget og over korleis du kan formidle det.
Du blir først og fremst kvalifisert til undervisning i den
vidaregåande skulen, men også for mellomtrinnet og
ungdomsskulen.
Det norske språket angår oss alle, vi høyrer det
rundt oss heile tida, og det er ein del av historia
og kulturen vår. Vil du bli ein av dei engasjerte
lærarane som formidlar kunnskap om denne
viktige delen av livet?
Norskfaget står heilt sentralt i skulen og er eit utfordrande
og samansett undervisningsfag. Gjennom studiet lærer du
både om den historiske utviklinga til dei nordiske språka
og korleis moderne språk er strukturerte. Ein tek for seg
språkbruksanalyse, talemål og norrønt. I andrespråksopplæringa ser ein for eksempel på korleis ulike innvandrarar
lærer seg norsk.
Litteraturundervisninga gir deg innblikk i norsk og nordisk
kulturhistorie. I løpet av studiet lærer du om norsk litteratur før og etter 1900, frå sagalitteraturen og Edda-diktinga
til sakprosa og nyare fiksjonslitteratur. Du møter sentrale
forfattarskap og ulike sjangrar.
Store delar av arbeidslivet krev gode norskkunnskapar,
både munnleg og skriftleg. Ein blir betre i norsk av å lese
og skrive, og ei av dei viktigaste oppgåvene til framtidige
norsklærarar vil vere å skape leselyst og skriveglede!
Praktisk-pedagogisk utdanning
Du kan òg utdanne deg til lærar ved å ta ein bachelorgrad (tre år) eller ein mastergrad (fem år) som inneheld
to undervisningsfag, før du søkjer opptak til praktiskpedagogisk utdanning (PPU). PPU er eittårig og inneheld både fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.
Forsking
Samanlikna med eit språk som engelsk er dei nordiske språka svært lite utforska. Aktuelle forskingsfelt er
språkhistorie og språket si rolle i det moderne samfunnet. Likeeins dannar litteraturen i dei nordiske språka
utgangspunkt for både historiske og systematiske studiar. Sist, men ikkje minst: Det er stor trong for forsking
som relaterer seg til det som skjer i norskfaget i skulen.
Sjå også desse studia
Lektorutdanning med master i framandspråk, språkfaga, språk og interkulturell kommunikasjon, retorikk,
pedagogikk.
Visste du at …
Norske lærarar er dei lærarane i verda som er mest
nøgde med yrket sitt.
73
Lærarutdanningar og utdanning i pedagogikk
Adjunktutdanning i matematikk og naturfag (4 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
Alle / Alle
REALFA
10
Studievegar
Profesjonsstudium
På dette fireårige studiet tek du ingen mastergrad. Studiet har ein basiskomponent i matematikk og naturfag
som gir grunnlag for undervisning i ungdomsskulen. Ut
over dette treng du ikkje fordjupe deg i eit enkelt fag,
men kan ta emne innanfor fleire av faga slik at du får
stor breidde i fagkunnskapen. I tillegg til biologi, kjemi
og fysikk kan du ta geofysikk, geografi, geologi, molekylærbiologi eller liknande.
74
Har du lyst på eit yrke der du dagleg møter
ungdom i ein spennande fase i livet? Der du
kan bidra til å skape interesse for faga som er
avgjerande for å sikre Noreg si framtid som
høgteknologisk nasjon?
Norsk ungdom ligg i verdstoppen når det gjeld å bruke ny
teknologi. Vil du bidra til å auke interessa deira for kunnskapen som ligg bak mobiltelefonane, datamaskinene og
internett? Ei interesse for realfag er avgjerande når vi veit
at satsing på teknisk-naturvitskaplege fag er blant dei viktigaste tiltaka for å gjere norsk industri og næringsliv meir
nyskapande.
Den spennande, interessevekkande undervisninga i realfaga må starte i grunnskulen og på ungdomsskulen. Korleis kan ein få elevane til å oppleve dei klassiske naturvitskaplege faga som anna enn berre tunge og teoretiske?
Vi trur at gode lærarar med høg kompetanse vil kunne gi
meir engasjerande undervisning og slik utvikle positive
holdningar til realfaga.
uib.no
Gjennom studiet lærer du korleis kunnskap blir utvikla,
du reflekterer over faga og over korleis du kan formidle
dei. I tillegg har du praksis i skulen. Adjunktutdanninga
er sett saman med tanke på deg som vil utdanne deg til
realfagslærar i ungdomsskulen. Du vil òg kunne undervise på mellomtrinnet og eventuelt i den vidaregåande
skulen.
Forsking
Fagdidaktisk forsking fokuserer mellom anna på kva
slags kompetanse matematikk- og naturfagundervisninga i skulen må legge vekt på for å førebu elevane
til samfunnsdeltaking, på korleis læraren kan legge til
rette aktivitetar og elevøvingar for at elevane skal få
større læringsutbytte, og på korleis elevar kan lærast
opp til å lese ulike typar naturfaglege tekstar.
Sjå også desse studia
Lektorutdanning med master i naturvitskap eller matematikk.
Visste du at …
Fleire av skulane der adjunktstudentane har
praksisopplæring har realfaga som satsingsområde.
Lektorutdanning med master i naturvitskap
eller matematikk (5 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
Alle / Alle
LÆREAL
20
Studievegar
Har du lyst på eit yrke der du dagleg møter
ungdom i ein spennande fase i livet? Der du
kan bidra til å skape interesse for faga som er
avgjerande for å sikre Noreg si framtid som
høgteknologisk nasjon?
Norsk ungdom ligg i verdstoppen når det gjeld å bruke ny
teknologi. Vil du bidra til å auke interessa deira for kunnskapen som ligg bak mobiltelefonane, datamaskinene og
internett? Ei interesse for realfag er avgjerande når vi veit
at satsing på teknisk-naturvitskaplege fag er blant dei viktigaste tiltaka for å gjere norsk industri og næringsliv meir
nyskapande.
Den spennande, interessevekkjande undervisninga i realfaga må starte i grunnskulen og på ungdomsskulen.
Korleis kan ein få elevane til å oppleve dei klassiske naturvitskaplege faga som anna enn berre tunge og teoretiske?
Vi trur at gode lærarar med høg kompetanse vil kunne gi
meir engasjerande undervisning og slik utvikle positive
holdningar til realfaga.
Profesjonsstudium
På dette femårige studiet vel du først kva fag du vil ta
master i: matematikk, fysikk, kjemi eller biologi. Deretter vel du eit undervisningsfag nummer to. Til saman er
det ni moglege fagkombinasjonar. Alle kombinasjonane gir deg grunnlag for undervisning i to programfag.
For ein del kombinasjonar er det òg mogleg å skaffe
seg grunnlag for undervisning i naturfag innanfor normert studietid. Gjennom studiet lærer du korleis kunnskap blir utvikla, du reflekterer over faga og over korleis
du kan formidle dei. I tillegg har du praksis i skulen. Lektorutdanninga er sett saman med tanke på deg som vil
utdanne deg til realfagslærar i ungdomsskulen og den
vidaregåande skulen. Du vil også kunne undervise på
mellomtrinnet.
Forsking
Fagdidaktisk forsking fokuserer mellom anna på kva
slags kompetanse matematikk- og naturfagundervisninga i skulen må legge vekt på for å førebu elevane
til samfunnsdeltaking, på korleis læraren kan leggje til
rette aktivitetar og elevøvingar for at elevane skal få
større læringsutbytte, og på korleis elevar kan lærast
opp til å lese ulike typar naturfaglege tekstar.
Sjå også desse studia
Adjunktutdanning i matematikk og naturfag.
Visste du at …
Studentar på lektorutdanninga får moglegheita til å ta
delar av praksisopplæringa på ein skule i Sør-Afrika.
75
Lærarutdanningar og utdanning i pedagogikk
Pedagogikk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
49,6 / 41,3
GENS
40
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek for seg tema som pedagogisk
filosofi, læring og pedagogiske prosessar, bruk av IKT
i læring og undervisning, utdanninga si rolle i samfunnet og forskingsmetodar.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i pedagogikk, eller eit fireårig nettbasert deltidsstudium i pedagogikk.
76
Kva er kunnskap, og korleis lærer vi eigentlig?
Kvifor er utdanningsbehova heilt anleis og mykje
meir påtrengjande i dag enn tidlegare? Er ny
digital teknologi svaret på gamle pedagogiske
problem?
Pedagogikk er definert som læra eller vitskapen om oppseding og undervisning, men moderne utdanningsvitskap
handlar om langt meir. Kommunikasjon, kunnskap og læring er kjernen i pedagogikkfaget, og i løpet av studiet får
du kunnskap om og forståing for desse emna. Dette er
tema som ikkje berre er viktige i tradisjonelle utdanningsinstitusjonar, men i aukande grad i arbeids- og samfunnslivet generelt. Du vil derfor også utvikle kompetanse slik
at du kan forstå, organisere, gjennomføre og vurdere opplærings- og undervisningstiltak i utdanningsinstitusjonar,
bedrifter og organisasjonar.
Du vil dessutan lære om korleis globale utdanningspolitiske trendar påverkar utviklinga av det norske utdanningssystemet. I pedagogikkstudiet knyter ein pedagogiske
grunnlagsproblem og læringsteoriar både til eigne erfaringar og til samfunnsmessige endringar.
uib.no
Forsking
Forskingsgruppa «Kunnskap, utdanning og demokrati», har fokus på dei utfordringar og tilhøve utdanning, demokrati og kunnskapsutvikling møter i dagens
kunnskapssamfunn. Forskinga i gruppa har spesielt fokus på to område:
a) kunnskapsarbeid og leiing av kunnskapsprosessar i
arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv
b) utdanningsinstitusjonane si rolle i demokratiske
samfunn og i samfunn med uro og/eller politiske
konfliktar
Sjå også desse studia
Arbeids- og organisasjonspsykologi, generell psykologi.
Visste du at …
Om lag 1 million av Noregs 4,9 millioner innbyggarar
held i dag på med å ta formell utdanning.
Medisin, odontologi og helsefag
Gjennom heile livsløpet spelar helsa og livsstilen vår inn på kvaliteten på det
viktigaste vi har, nemleg sjølve livet.
82Farmasi
83 Folkehelse og helsefremjande arbeid
84 Human ernæring
85Medisin
86Odontologi
87Tannpleie
Trivsel og livskvalitet heng nært saman med god helse.
Helsefaga handlar om korleis liva våre blir levelege.
Gjennom heile livsløpet spelar helsa og livsstilen vår inn på kvaliteten av liva våre. Både familieliv,
arbeidsliv og fritidsliv er sårbart dersom helsa ikkje er god. God helse er ein føresetnad for at vi skal
kunne nyte livet på alle plan.
I nyheitsbiletet og i offentlegheita dukkar orda «livsstilsjukdom» og «den nye folkesjukdommen»
stadig oftare opp. Livsstil, helse og vanar endrar seg i takt med resten av samfunnet, og dei helsefaglege miljøa freistar å vere i forkant av denne utviklinga.
Ved å studere eller forske på medisin, odontologi eller helsefag ved UiB, vil du kunne bidra til å fremme god helse. Du kan førebyggje sjukdom, kurere lidingar, lindre smerte og heve kunnskapsnivået
om samanhengen mellom livsstil og helse. Du kan dessutan forske på nye behandlingsmetodar som
hevar livskvaliteten til store grupper menneske. For eksempel kan Parkinsons sjukdom, som før var
einstydande med liding og død, no haldast i sjakk med medisinar.
Medisin, odontologi og helsefag handlar med andre ord om å hjelpe andre.
79
Medisin, odontologi og helsefag
Tidlegare studentar
Helga Bjørnøy Urke, 26
Kva kan du bli?
Kompetanse om helse trengst kontinuerleg i alle område
av samfunnet. På verdsbasis er det mangel på helsearbeidarar, og behovet aukar i takt med veksten i folketalet.
Profesjon
Dersom du vel eit av våre profesjonsstudium som medisin,
farmasi, odontologi eller tannpleie er karrierevegen klar:
du får høgt akta kunnskap og vil kunne velje mellom ei
rekke meiningsfylte jobbar det er stor etterspurnad om.
Du får òg høve til å forske og bidra til å utvikle fagfeltet
vidare.
Helsearbeid
80
uib.no
Når det gjeld dei mindre profesjonsretta studia våre, human ernæring og folkehelse og helsefremjande arbeid, er
det heller ikkje mangel på jobbtilbod etter fullført utdanning. Du får ein solid og brei kompetanse som kan nyttast
på store delar av arbeidsmarknaden.
Ein bachelorgrad i folkehelse og helsefremjande arbeid
gir deg kvalifikasjonar innan folkehelsearbeid, helsefremjande og førebyggande arbeid. Utdanningane opnar for
yrkesmoglegheiter i helseforvaltinga og frivillige organisasjonar, både nasjonalt og internasjonalt. Studiet vil også
gi kompetanse for tilsetting i skuleverket.
Bachelorstudiet i human ernæring gir deg ein tverrfagleg
bakgrunn. Du kan mellom anna arbeide med rådgiving
og informasjon om kosthald og ernæring på skular og i
idrettsforeiningar, eller på opplysingskontor eller idrettssenter som driv med livsstils- og kosthaldsrelatert formidling. Du kan òg drive kosthaldsrettleiing i samband med
overvekt eller livsstilsomlegging. Bistandsorganisasjonar
og andre internasjonale fora kan også vere aktuelle arbeidsområde. Dersom du går vidare på masterstudium
finst det dessutan karrieremoglegheiter innanfor forsking,
i marin produksjon og i næringsmiddelindustrien.
Stilling: Forskingsassistent og
undervisningsassistent
Arbeidsplass: Hemil-senteret og
Institutt for pedagogikk
Grad: Master of Philosophy in Health
Promotion
Jobben min består i å vere støtte for dei vitskapeleg tilsette. Konkrete arbeidsoppgåver er å behandle og analysere datamateriale. Det inneber mykje skrivearbeid, for
eksempel i form av rapportar, og å lese korrektur og hjelpe
til med datainnsamling. Eg skal òg rettleie studentar. Gjennom studiet får ein mykje skrivetrening, noko eg har nytte
av i jobben. I tillegg får eg mykje bruk for metodedelen av
utdanninga mi.
Hanne Markhus Lillevik, 26
Stilling: Turnuslege
Arbeidsplass: Molde sjukehus
Grad: Cand.med.
Jobben min består i å møte menneske,
ofte på deira mest sårbare, med respekt,
fagleg kunnskap, tryggleik og helst eit
smil. Eg har mykje vaktarbeid, og akuttmottaket er min
andre heim. Når eg ikkje har vakt, deltek eg i den vanlege
drifta av sjukehuset med visittgang, operasjonar, utgreiingar og undersøkingar. På medisinstudiet lærte vi å omsette teori i praksis, noko eg har stor nytte av i mitt daglege
arbeid. Ingen dagar er like, og kvar dag lærer eg noko nytt.
Silje Gjerde, 25
Stilling: Produktutviklar
Arbeidsplass: Rieber & Søn ASA, Toro
Grad: Master i human ernæring
Som produktutviklar har eg ansvar for
å utvikle nye og vedlikehalde eksisterande produkt. Eg har òg ansvar for å
informere om næringsverdiar på emballasje, teste produkt med omsyn til smak, utsjånad og konsistens, sikre kvalitet på råvarer og utarbeide råvarespesifikasjonar. Produktutvikling er ein spennande jobb som gir
kunnskap om ulike råvarer, samstundes som ein får vere
innovativ og jobbe med den norske smaken og med norske vanar og mattrendar. Utdanninga som ernæringsfysiolog får eg brukt i arbeidet ved å kunne fokusere på helse
og sunnheit.
Studenten
Christina Tveit Solberg, 21
Studium: Profesjonsstudium i tannpleie
Godt for tennene
– Vi lærer metodar som kan minske behovet for å gå til
tannlegen, seier tannpleiestudent Christina med eit
kritkvitt smil.
– Eg begynte på tannpleiestudiet som ein slags spøk. Eg
har nemleg alltid hatt ein stor skrekk for å gå til tannlegen
sjølv. Men så kom eg inn og begynte på studiet. Og etter at
eg fekk vere med på ein hospiteringsdag på ein klinikk, bestemte eg meg for at det var dette eg ville, fortel Christina.
Ho likte den varierte pasientgruppa og syntest at arbeidsoppgåvene verka spennande.
– Som tannpleiar arbeider ein sjølvstendig med å sette
diagnosar og behandle lettare munnsjukdommar. I tillegg
underviser ein ulike grupper i kva som er god tannhelse,
og kva ein sjølv kan gjere for å førebyggje tannsjukdommar. Til samanlikning er det tannlegane sin jobb å fikse hol
i tennene.
Praksis
På tannpleiestudiet startar ein allereie første månaden
med å kikke medstudentar i munnen. Etter eit halvt år får
ein praksis på odontologien sin eigen tannklinikk med
ekte pasientar.
– Det kan verke litt kaotisk til å begynne med, men læraren
er ikkje langt unna om det er noko ein lurer på. Rundt 40
prosent av all undervisninga skjer i klinikken, og det synest
eg er veldig viktig. Ein lærer mest av å utføre oppgåvene
sjølv. Og ein lærer å møte nye menneske, som jo er ein viktig del av jobben, seier Christina.
Ho fortel at tannpleiestudiet ikkje berre består av teori om
tenner, dei lærer òg mykje om generell anatomi. Psykologi
og pedagogikk er også viktige delar av studiet.
– Det menneskelege står sentralt. Ein lærer seg å møte og
tolke menneske i ein veldig intim situasjon. Det er ikkje alle
som er like komfortable med at ein anna person arbeider
inne i munnen deira. Då er det viktig å få dei til å slappe
av. Eg har blitt veldig god på «small talk», smiler Christina.
Sosialt studium
– Vi er ikkje så mange på studiet og er som ein fin, liten
klasse. Vi har òg mykje kontakt med studentane på odontologi. Kvart år arrangerer vi mellom anna eit rebusløp saman. Ei av oppgåvene er å smiske med dommarane, som
er tredjeårskullet. Det er særleg populært å bake søtsaker
til dei.
Allereie fått jobb
Christina er i sitt tredje og siste år på bachelor i tannpleie.
Allereie eitt år før ho er ferdig, takka ho ja til eit godt jobbtilbod.
– Eg kjem frå Odda og dei spurte meg på den offentlege
klinikken om eg ville ha jobb. Det ville eg jo! Sjølv om eg
liker Bergen, gler eg meg til å flytte tilbake til den koselege og rolege heimstaden min. Og så har eg veldig lyst
til å arbeide med tannpleie og undervise barn. Eg er oppteken av at folk skal forstå kor viktig tannhelse er, også i
det daglege.
81
Medisin, odontologi og helsefag
Farmasi (5 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
53,7 / 49,9
MEROD
24
Studievegar
Profesjonsstudium
Farmasistudiet er eit femårig profesjonsstudium. Faget
står i skjeringspunktet mellom naturvitskap og medisin, og både Det medisinsk-odontologiske og Det
matematisk-naturvitskaplege fakultet bidreg med undervisning i farmasistudiet og i farmasøytisk forsking.
Viktige fag i studiet er organisk og analytisk kjemi,
termodynamikk, biokjemi, cellebiologi, fysiologi, og
mikrobiologi.
82
Lurer du på korleis ein lagar tablettar og
injeksjonsvæsker? Eller korleis ulike medisinar
verkar inn på kroppen? Vil du lære korleis ein
kan bruke legemiddel på ein optimal måte for
å førebyggje, lindre eller lege sjukdommar og
skader?
Farmasi er læra om legemiddel. Farmasi er eit vidt fagområde som omfattar kjemiske, biologiske og spesialiserte
farmasøytiske fag som samfunnsfarmasi og farmasøytisk
teknologi. Yrkesrolla til dei fleste farmasøytar er knytt til
utvikling, produksjon, kontroll og sal av legemiddel, og
omfattar forsking, rådgiving, undervising og leiing av
verksemder innan legemiddelområdet.
I løpet av studiet kan du velje å fordjupe deg i tradisjonelle
studieretningar innanfor farmasi, slik som legemiddelkjemi, farmakognosi, farmasøytisk biokjemi, farmakologi,
samfunnsfarmasi og klinisk farmasi, eller meir utradisjonelle retningar som legemiddeløkonomi, akvatisk farmasi
og global farmasi.
uib.no
Forsking
Farmasøytisk forsking er orientert kring legemiddelutvikling og legemiddelbruk. Forskingsgruppa i samfunnsfarmasi forskar på medisinar og pasientsikkerheit
hos eldre og andre sårbare grupper. Farmakognosiforskinga fokuserer mest på strukturelle og funksjonelle studiar av biologisk aktive naturprodukt. Innan
legemiddelkjemi er forskinga fokusert på design og
syntese av peptidomimetiske forbindelsar, altså å lage
nye forbindelsar som kan imitere effekten av eit kjent
biologisk aktivt peptid.
Sjå også desse studia
Medisin, kjemi, molekylærbiologi, nanoteknologi, human ernæring, folkehelse og helsefremjande arbeid,
odontologi.
Visste du at …
Fleirtalet av medisinar som er i bruk i dag har sitt
opphav i planter?
Folkehelse og helsefremjande arbeid (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
46,7 / 40,4
GENS
40
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet er tverrfagleg og inneheld emne
frå samfunnsvitskap, økonomi, humaniora, psykologi
og helsefag. Vårsemesteret i det andre studieåret vil ein
konkret jobbe med eit forskingsprosjekt i praksisfeltet
helsefremjande arbeid, anten i fylkeskommune, kommune eller frivillig sektor.
Helsefremjande arbeid utgjer ein viktig del av
dei sentrale helsepolitiske føringane i Noreg.
Korleis kan ein sikre befolkninga betre helse
og trivsel gjennom tiltak i lokalsamfunn, skule,
arbeidsliv og helsetenesta? Kva har sosiale
forskjellar og ulike levekår å seie for helsa i
befolkninga? Korleis kan ein evaluere verknaden
av helsefremjande tiltak?
Helsefremjande arbeid rettar seg mot heile den sosiale
ramma som menneska lev liva sine i. Å ha god helse inneber å kunne medverke som sjølvstendig samfunnsmedlem
på ein meiningsfylt måte. Kva har økonomiske, kulturelle
og samfunnsmessige faktorar å seie for den enkelte si helse? Og kva har desse faktorane å seie for dei ulike arenaene
som har innverknad på helsa, slik som familie, nabolag,
skule, arbeidsplass eller den kommunen vi lev våre liv i?
Utdanninga opnar for tilsetjing i offentleg forvalting, næringsliv, frivillige organisasjonar og anna arbeidsliv der
kunnskap om folkehelse og korleis ein kan fremje helse er
etterspurt.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i helsefag, som for eksempel helsefremjande
arbeid og helsepsykologi, i tillegg til det engelskspråklege Master’s programme in Health Promotion. Det
finst òg andre relevante masterstudium i Noreg og utlandet som du kan søkje på.
Forsking
UiB har eit eige senter som forskar på helsefremjande
arbeid, miljø og livsstil, og som er det leiande senteret
i Norden innanfor dette fagområdet. Vi har ulike forskingsprosjekt der vi ser på verknaden av helsefremjande tiltak i skulen, i familien og på arbeidsplassen.
Sjå også desse studia
Generell psykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, profesjonsstudiet i psykologi, samfunnsøkonomi,
administrasjon og organisasjonsvitskap, sosiologi, medisin, odontologi, tannpleie, farmasi, human ernæring.
Visste du at …
For et par år sia deltok nokre studentar på prosjektet
’Mangfald i praksis’, der målet er at fleire kvalifiserte
innvandrarar skal bli tilsett på ulike nivå i Bergen
kommune.
83
Medisin, odontologi og helsefag
Human ernæring (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
60,7 / 53,4
MEROD
34
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet kombinerer emne frå medisin, kjemi, psykologi og samfunnsvitskap.
Master
Etter å ha fullført bachelorprogrammet er du kvalifisert
for opptak til masterprogram i klinisk ernæring.
84
Mat og drikke har mykje å seie for livskvaliteten
til eit menneske, og kan vere årsaka til
sjukdom og dårleg helse. Nokre av dei vanlege
folkesjukdommane er forårsaka av det vi puttar
i oss. Kan politisk organisering og regulering
endre matvanane våre?
Ernæring er eit høgaktuelt fagområde i eit samfunn som
blir stadig meir prega av overforbruk på den eine sida, og
svolt og mangel på den andre. Vel du ernæringsstudiet
betyr det at du kan bli ein viktig medspelar i arbeidet for å
betre helsetilstanden i befolkninga. Du lærer mellom anna
om samanhengane mellom kosthald, helse og sjukdom.
Hjarte- og karsjukdommar, diabetes og overvekt er helseproblem som har med kosthald å gjere. Både i behandling
og førebygging av desse sjukdommane er ernæring og riktig kosthald viktig.
Studiet gir deg ei brei utdanning innan ernæringa til friske
og sjuke, i både i- og u-land. Du vil lære om innhaldet i mat
og drikke, og du får innblikk i ernæring i ulike fasar av livet
og for grupper med særskilde behov.
uib.no
Forsking
Ernæringsforskarar ser mellom anna på samanhengen
mellom overvekt og diabetes II og omega 3 og hjarte-/
karsjukdom. Forskingsmiljøa presenter aktuelle forskingsresultat for studentane gjennom heile bachelorstudiet.
Sjå også desse studia
Medisin, odontologi, tannpleie, farmasi, folkehelse og
helsefremjande arbeid.
Visste du at …
Med ein bachelor i human ernæring kan du drive
førebyggande ernæringsarbeid i kommune og
fylkeskommune, både i primærhelsetenesta og
i forvaltninga.
Medisin (6 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
65,2 / 57,5
MEROD
150
Studievegar
Kva for biologiske, psykiske, miljømessige og
sosiale faktorar ligg til grunn for helse og sjukdom
hos menneske? Kva er forholdet mellom det
teknisk moglege og det menneskeleg moglege
i legevitskapen?
Medisinstudiet byr på både teoretiske og praktiske utfordringar. Du får kunnskap om menneskekroppen heilt ned
til cellenivå og lærer om oppbygginga og funksjonane til
dei ulike organa i kroppen. Studiet omfattar òg praktisk
undervisning i alt frå akuttmedisin til omsorg for kronisk
sjuke pasientar, og medisinstudentane blir utplasserte
både i primærhelsetenesta i norske kommunar og ved
spesialavdelingar på sentraliserte sjukehus.
Gjennom studiet lærer du framtidsretta og praktiske metodar for diagnostisering, behandling og førebygging av
sjukdom. Du skal òg utvikle ein kritisk vitskapleg tenkjemåte og ei evne til å reflektere over etiske problemstillingar. Ein god lege må kunne kommunisere med menneske
og ha evne til å møte menneske som treng råd og hjelp, på
ein ansvarleg og respektfull måte.
Profesjonsstudium
Medisinstudiet er eit seksårig profesjonsstudium samansett av to avdelingar: «preklinikk» (to år) og «klinikk» (fire år). Den prekliniske delen av studiet gir eit
breitt teoretisk grunnlag med innføring i anatomi, fysiologi, biokjemi, cellebiologi, latin, etikk og statistikk.
I den påfølgjande kliniske delen av studiet blir den
grunnleggjande forståinga av menneskekroppen omsett i praksis gjennom pasientkontakt og utplassering i
helsevesenet. Teori og praksis er tett integrert i undervisninga i mellom anna kirurgi, indremedisin, allmennmedisin, pediatri, psykiatri, patologi, nevrologi, samfunnsmedisin, rettsmedisin, radiologi og internasjonal
helse. Mellom dei to avdelingane tek halve klassen ein
«valtermin» på eitt semester. I valterminen kan ein velje
å reise på utveksling til utlandet, på feltopphald i Asia
eller Afrika og lære om global helse, studere andre fag
eller ta ein studiepause.
Forsking
Forskarlinja er eit spesialtilbod for medisinstudentar
som har interesse for medisinsk forsking, og som kan
tenkje seg å forske parallelt med studiet. På forskarlinja
får studentane delta i ei organisert forskaropplæring
og utfører eigen forskingsaktivitet. Dersom du vel forskarlinja blir normert studietid forlengd med eitt år til
sju år.
Visste du at …
Medisinstudiet i Bergen er det einaste i Noreg som har
eit markert skilje mellom preklinikk og klinikk.
85
Medisin, odontologi og helsefag
Odontologi (5 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
63,4 / 53,8
MEROD
48
Studievegar
Profesjonsstudium
Det femårige studiet omfattar kliniske fag som tannkjøttsjukdommar, tannerstatning, rotfylling, tannregulering, barnetannpleie, kariesbehandling, røntgendiagnostikk og oral kirurgi. I tillegg blir det fokusert på tema
som kliniske rutinar, hygiene, pasientkommunikasjon,
planlegging av pasientbehandling, anestesi og legemiddellære. Fullført studium gir rett til autorisasjon
som tannlege.
86
Kva er vel viktigare for eit fint smil enn friske
og velstelte tenner? Finst det noko verre enn
tannverk og jekslar som rotnar på rot? Det er
mange grunnar til å ha ein frisk munn.
Odontologi betyr læra om tennene og tannsjukdommane.
Tannlegestudiet er variert og inneheld teoretisk opplæring
i biologiske, medisinske og odontologiske fag, i tillegg til
praktisk trening i laboratoriet og klinikkane. For å arbeide
som tannlege må du kunne tileigne deg teoretisk, teknisk
og klinisk kompetanse, og like å jobbe med menneske.
Studiet omfattar diagnostisering og behandling av sjukdommar i tenner, kjeve, munnslimhinner og områda
rundt. Du får begynne å behandle pasientar i løpet av det
tredje studieåret, og studiet inneheld også praksis i den
offentlege tannhelsetenesta.
Det er for tida stor etterspurnad etter tannlegar, og framtidsutsiktene for nyutdanna tannlegar er svært gode.
uib.no
Forsking
Forskarlinja er eit spesialtilbod for odontologistudentar
som har interesse for forsking, og som kan tenkje seg å
forske i løpet av studiet. På forskarlinja får studentane
delta i ei organisert forskaropplæring og utfører eigen
forskingsaktivitet. Her inngår skriving av ei forskingsoppgåve som kan vere byrjinga på ein PhD-grad. Dersom du vel forskarlinja, blir normert studietid forlengd
med eitt år.
Sjå også desse studia
Medisin, farmasi, human ernæring, tannpleie, folkehelse og helsefremjande arbeid.
Visste du at …
Sjukdomsmanifestasjonar i munnen kan fortelje om
sjukdomar andre stader i kroppen.
Tannpleie (3 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
43,4 / 40,1
GENS
32
Studievegar
Profesjonsstudium
Det treårige bachelorstudiet er tverrfagleg og omfattar odontologiske fag som kjeve- og slimhinnelidingar,
barnetannpleie, tannkjøtsjukdommar, tannerstatning,
fysiologi, ernæring, pedagogikk, psykologi, praktisk
tannpleie og helseformidling, og læra om tannpleie i
samfunnet. Fullført studium gir rett til autorisasjon som
tannpleiar.
Berre 10 % av 25-åringar nyttar tanntråd dagleg.
Ikkje er vi flinke til å skifte ut tannkosten heller.
Vi brukar ti gonger så mykje pengar på å betale
tannlegerekningar som på å kjøpe tannprodukt.
Tannpleiarstudiet er både teoretisk og praktisk retta, og
formålet er å gi deg kunnskapar, kompetanse og holdningar som gjer deg i stand til å utføre oppgåver innanfor eit
breitt område av den førebyggjande tannpleia.
Ein tannpleiar har som oppgåve å planleggje tannhelsefremjande tiltak for befolkninga. Ein driv med rådgiving,
utadretta informasjonsverksemd, førebygging og behandling av tenner og munnhole. Tannpleiaren samarbeider ofte tett med primærhelsetenesta gjennom tiltak retta
mot ulike grupper som barn, unge og eldre.
Ein tannpleiar kan òg arbeide i offentlege tannklinikkar, i
privat praksis eller som sjølvstendig næringsdrivande med
pasientar på eigen tannklinikk. Det kliniske arbeidet består
mellom anna i å undersøkje tenner og tannkjøt, diagnostisere mellom karies, ta røntgenbilete, fjerne tannstein og
behandle tannkjøtsjukdommar.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i helsefag, som for eksempel helsefremjande
arbeid/helsepsykologi, genetisk rettleiing eller internasjonal helse. Med nokre tillegg i utdanninga kan du
søkje på masterstudia i humanbiologi eller human ernæring.
Forsking
Fleire forskingsprosjekt er knytt til «Seksjon for førebyggjande tannhelse». UiB har også eit eige senter som
forskar på helsefremjande arbeid, miljø og livsstil, og
som er det leiande senteret i Norden innanfor dette
fagområdet (HEMIL).
Sjå også desse studia
Odontologi, medisin, farmasi, human ernæring, folkehelse og helsefremjande arbeid.
Visste du at …
Om tannemaljen først tærast bort, veks den aldri ut
igjen.
87
Naturvitskaplege og
teknologiske fag
Vi ønskjer å løyse store mysterium innan klima, marinbiologi, havbruk og miljø.
92Biologi
93Datateknologi
94Datavitskap
95Fiskehelse
96Fysikk
97Geovitskap
98Havbruksbiologi
99Informatikk-matematikkøkonomi
100Kjemi
101 Matematiske fag
102Molekylærbiologi
103Nanoteknologi
104 Meteorologi og oseanografi
105 Miljø- og ressursfag
106 Petroleum- og prosessteknologi
107 Naturvitskaplege fag
Kvifor sym sild i sirkel?
Kor mykje vil CO2-frie gasskraftverk ha å seie for miljøet?
Kan vi utvinne krefthemmande stoff frå planter og bær?
Naturvitskapane studerer prosessar og fenomen i verdsrommet og på jorda. Desse vitskapane er empiriske; dei undersøker verkelegheita og søker å forklare hendingar og samanhengar i den levande
og ikkje-levande naturen. Naturvitskapane er delt i fagområda fysikk, kjemi, biologi, geofysikk og
geologi. Med matematikk kan vi systematisere funna – utan matematikk ville vi ikkje hatt røntgen,
datamaskinar eller teoriar om Big Bang.
Teknologi er læra om teknikkar og problemløysing. Teknologi er med andre ord kunnskap om tekniske innretningar, produksjonsmetodar, materiale og korleis vi bruker desse. Vi kan gjerne seie at
teknologi er vitskap i praksis – teknologien søkjer å finne praktiske løysingar der naturvitskapen i
større grad tek utgangspunkt i teoretiske modellar.
Marint fokus
Utforskinga av havområda er framleis på pionerstadiet. Sjølv om den marine forskinga ved UiB er
blant den beste i verda, finst det enno ei rekkje uløyste spørsmål. Vi er godt i gang med å studere
denne gåtefulle verda og dei mange artane i havet, på havbotnen og under han. Vi ønskjer å løyse
store mysterium innan klima, marinbiologi, havbruk og miljø.
Ei næringsutvikling basert på kunnskap om marine ressursar og ei berekraftig utnytting og forvalting av desse, er viktig for framtida vår. Vil du vere med på å utvikle landet inn i framtida? Da gjer du
lurt i å studere naturvitskaplege og teknologiske fag ved UiB.
89
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Tidlegare studentar
Gunnar Livik, 25
Kva kan du bli?
Mange av dei utfordringane samfunnet står overfor i dag
krev matematisk, naturvitskapleg og teknologisk kompetanse. Dersom du har interesse for desse felta er det mange
oppgåver og utfordringar som ventar på deg. Industrien
vil ha stort behov for kunnskapen din, og særleg olje- og
gassindustrien rekrutterer mange kandidatar frå UiB.
Meir enn olje
90
Den høge levestandarden i Noreg er for ein stor del basert
på den ikkje-fornybare ressursen olje. I tillegg til å utnytte
denne ressursen best mogleg, er det viktig å leggje grunnlaget for ei næringsutvikling som kan ta over og bere
landet sin økonomi etter at oljeverksemda blir nedbygd.
Havbruksnæringa treng for eksempel høgt utdanna kandidatar innanfor marine fag, og næringsmiddelindustrien
vil ha bruk for både kjemikarar og biologar.
IT-bransjen vil alltid ha behov for godt skulerte IT-kandidatar. Ved UiB lærer du deg å bruke verktøy som ikkje berre er
tilpassa dagens, men også framtida sin teknologi.
Skulen treng kompetente lærarar i realfaga, så dersom du
har lyst å bli lærar, får du ei solid fagutdanning som gjer
deg kvalifisert til å undervise både i ungdomsskulen og i
vidaregåande skule.
Spekteret er stort
Valet er ditt og moglegheitene er mange. Dersom du går
vidare med eit masterstudium blir du dessutan kvalifisert
for vidare forsking. Andre arbeidsområde som er verd å
nemne er helsesektoren, media, vêrvarsling, miljøretta
arbeid, forvalting og informasjonsbransjen. Rollene ein
naturvitar kan gå inn i er også mange, slik som avdelingsingeniør, røktar, laborant, lektor, vêrmeldar, journalist, byråkrat, teknikar og rådgivar.
uib.no
Stilling: Statsmeteorolog (u. opplæring)
Arbeidsplass: Meteorologisk institutt
Grad: Master i meteorologi
Den viktigaste arbeidsoppgåva er å lage
vêrvarsler og å formidle desse gjennom
aviser, radio og yr.no. Vi sett oss inn i
vêrsituasjonen ved hjelp av satellittbilder, observasjoner
og vêrmodeller. Deretter skriv vi vêrvarsel for enten landområde, havområde eller flyplassar. Ein må heile tida vere
førebudd på å svare på ulike spørsmål frå media eller vanlege folk. Det er trass alt formidlinga av vêrvarselet som er
hovudoppgåva vår.
Åsmund Singstad, 27
Stilling: Kandidat i Teach First Norway
Arbeidsplass: Ulsrud VGS og Statoil
Grad: Master i kjemi
Eg er kandidat i Teach First Norway,
eit toårig leiings- og utviklingsprogram
i regi av Statoil og Utdanningsetaten i
Oslo (UiO). Som kandidat i programmet arbeider eg i to år
som fullt løna realfagslærar ved Ulsrud vidaregåande skule. Parallelt med lærarjobben tek eg pedagogikkutdanning
ved UiO og kurs ved Statoilakademiet. Etter å ha fullført
programmet kan eg velje å fortsette som lærar, med fast
ansetting i Osloskulen, eller eg kan følgje nye moglegheiter – ei av desse er eit jobbintervju med Statoil.
Lene Sælen, 28
Stilling: Forskingsingeniør
Arbeidsplass: CMR GexCon
Grad: Master i fysikk, Doktorgrad
i fysikk
Vindkraft, og særleg offshore vindkraft,
er ei næring i rask vekst i Europa og Noreg. Til dette området knyter det seg mange spennande
oppgåver av teknisk og industriell art, men også forskingsretta utfordringar. Korleis fungerer samspelet mellom vind
og hav (bølgjer) og korleis påverkar dette vindforholda
offshore? Kor mykje kan ein spare på å plassere vindturbinar optimalt i forhold til kvarandre? Dette er nokre av dei
spørsmåla vi prøver å finne svar på ved hjelp av numerisk
løysing av likningane for fluidteknikk. Arbeidsoppgåvene
mine omfattar å utvikle og betre eit slikt verktøy, kalla
FLACS Wind.
Thea K. Årrestad, 23
Studenten
Studium: Bachelor i fysikk
Kjenne framtida
– Vi lærer om lover og system i den materielle verda og
får innsikt i kva som kjem til å skje i framtida, fortel Thea.
– Å studere fysikk gir innsikt i korleis verda er sett saman.
Ein blir flink til å tenkje logisk, og det er noko ein kan få
bruk for i alt frå forsking til administrativ leiing, seier ho.
Thea visste frå ho var lita at ho ville studere astrofysikk. I
dag ser ho mange moglegheiter i fysikkfaget.
Forskingsuniversitet
Dei som underviser på UiB driv også med forsking. Thea
synest det er bra at dei som underviser er oppdaterte og
deltek i den nyaste forskinga som blir gjort internasjonalt.
– I undervisninga møter vi så mange kunnskapsrike forskarar som verkeleg er engasjerte i det dei driv med. Om det
er noko eg lurer på, kan eg ta turen innom kontoret til ein
av professorane, og han eller ho svarer ivrig på det eg spør
om, seier Thea.
– Dette gjer at ein får lyst til å lære mykje innan mange
ulike felt. Eg har for eksempel blitt veldig nysgjerrig på
partikkelfysikk. Særleg etter at vi fikk vere med på studietur til CERN i Genève, der dei har ein akselerator som sender partiklar som går nesten like raskt som lyset! Dei kan
altså gjenskape tilstandar som liknar Big Bang, fortel Thea,
engasjert over å ha fått ta del i eitt av dei store vitskaplege
gjennombrota i 2011.
Praktisk læring
Institutt for fysikk og teknologi held til rett ved Realfagbygget på Nygårdshøyden. Avhengig av kva studentane
held på med, vekslar arbeidet mellom teori og forsøk i
laboratorium.
– Allereie i det første fysikkfaget fekk vi arbeide på laben.
Vi gjorde mellom anna eit forsøk med noko som heiter
ninjaballar, for å vise korleis energi blir bevart og overført
i kollisjonar. Slik fekk vi ballane til å sprette mykje høgare
enn vi forventa, fortel Thea, som meiner forsøk gir ei breiare innsikt i kva faget handlar om.
Reknehjelp
– Det er også mykje matte i fysikk. Særleg første året. Det
betyr ikkje at ein må vere kjempegod i matte for å klare
seg. Eg trur det er ei vanleg misforståing at det berre er
nerdane som byrjar på fysikk. Slik er det ikkje. Så lenge ein
er villig til å jobbe hardt og er nysgjerrig, kan ein bli veldig
flink.
Rekneverkstad er ei god hjelp for mange som studerer matematiske og naturvitskaplege fag. Her får ein hjelp til å
løyse oppgåver med rettleiing frå studentar på eit høgare
trinn. Thea fortel at ein heile tida blir oppfordra til å arbeide i grupper, noko som gir eit spesielt godt klassesamhald.
– Vi jobbar saman på skulen og gjer ting saman på fritida,
seier ho.
91
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Biologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
REALFA
85
Studievegar
Bachelor
Kjerneemna i det treårige studiet er evolusjon og økologi, organismar og biodiversitet, cellebiologi og genetikk og komparativ fysiologi. Du vil også få kunnskap
om molekylærbiologi, kjemi, statistikk og fysikk.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i biodiversitet, evolusjon og økologi, mikrobiologi, geobiologi, ernæring, fiskeribiologi og forvalting, havbruksbiologi, marin biodiversitet, fiskebiologi
eller akvatisk økologi.
92
Kvifor sym sild i sirkel? Kvifor må vi vere sjuke for
å halde oss friske? Kan biller ta kampen opp mot
brunsnigelen?
Biologi er læra om alt som lever, og tek for seg prosessar,
mangfald og samanhengar i naturen. Evolusjon er det
overordna prinsippet i biologien, som gir oss ein kraftfull
modell til å forstå og forklare korleis alt vi ser i naturen har
utvikla seg frå eit felles opphav gjennom 3,5 milliardar år.
Bachelorprogrammet i biologi gir deg ein brei naturfagleg
bakgrunn, og du får innsikt i alt frå naturmiljøet sin kjemi
og fysikk, matematikk og statistikk, fysiologi, molekylærbiologi, organismebiologi og mangfald, evolusjon og økologi. Du får møte biologi i praksis i omfattande lab- og feltkurs der mikrobar, dyr og planter står i sentrum.
Som student hos oss blir du frå første dag ein aktiv deltakar i det største biologiske fagmiljøet i Noreg. Studiet
presenterer heile disiplinen biologi, og er lagt opp slik at
studieaktiviteten bidreg til å etablere eit fagleg og sosialt
fellesskap. Bergensregionen har sterke marine forskingsog innovasjonsmiljø og dette gjenspegler seg i undervisinga vår.
uib.no
Forsking
UiB har det største akademiske fagmiljøet i Noreg innanfor marinbiologi og driv forsking innan marin mikrobiologi, marin økologi, fiskeriøkologi, marin biodiversitet, utviklingsbiologi hos fisk, havbruk, fiskehelse
og kvalitet på sjømat. UiB står også sterkt på fagfelta
botanisk økologi, paleoøkologi, evolusjonær økologi,
mikrobiologi, geobiologi og systematikk.
Sjå også desse studia
Havbruksbiologi, molekylærbiologi, fiskehelse, lektorutdanning med master i naturvitskap eller matematikk,
adjunktutdanning i matematikk og naturfag.
Visste du at …
Biologistudiet er lagt til rette slik at du kan studere
opp til eitt år ved eit utanlandsk universitet, til dømes i
Australia, eller ved Universitetssenteret på Svalbard for
deg som er interessert i arktisk biologi.
Datateknologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
MATRS
50
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet inngår emne som datanett, matematikk, statistikk, algoritmar og datastrukturar, funksjonell webdesign og diskrete strukturar.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informatikk.
Lurer du på korleis Google så raskt finn svar
på søka dine? Eller på korleis grafikken i eit
dataspel eigentleg blir laga? Vil du vere deltakar
i utviklinga av IT-løysingar for framtida?
Datateknologi handlar om å løyse problem ved hjelp av
datamaskiner. Problema kan stamme frå eit vidt spekter
av greiner innan vitskap, teknologi, industri, næringsliv
og underholdning. Studiet går ut på å lære korleis ei datamaskin fungerer, og korleis du kan nytte datamaskina til å
løyse ulike problem.
Sjølv om dei fleste av oss er avanserte brukarar av denne
infrastrukturen, krevst det likevel spesialkompetanse for
å vidareutvikle og å drive teknologien som held det heile
saman. Studiet i datateknologi gir deg kvalifikasjonar til å
arbeide innanfor dette området. Du tek både teoretiske
emne, med eit rikt innslag av matematikk, og praktisk retta
emne med øvingar på moderne datautstyr. På den måten
skal studiet gi deg god teknisk innsikt, men òg utvikle forståing og kreativitet.
Forsking
Forskingsaktiviteten i fagmiljøet er delt opp i seks
grupper: algoritmeteori, bioinformatikk, optimering,
programutviklingsteori, sikker kommunikasjon og visualisering.
Sjå også desse studia
Datavitskap, informasjonsvitskap, informasjons- og
kommunikasjonsvitskap, informatikk–matematikk–
økonomi, kognitiv vitskap.
Visste du at …
UiB er medarrangør av NM i programmering og stadig
ligg blant dei beste i Noreg og Europa?
93
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Datavitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
REALFA
20
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet inngår emne som datanett, matematikk, statistikk, programmeringsparadigme, algoritmar og datastrukturar, algebra og diskrete strukturar.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informatikk.
94
Er digitale banktenester like sikre som tidlegare
tiders manuelle tenester? Korleis kan vi finne
optimal transport i eit trafikknettverk? Korleis
kan ein lage eit mobilnett med full dekning og
færrast mogleg basestasjonar? Kor intelligent
kan ei datamaskin eigentleg bli?
Få fagområde er så sterkt prega av rivande utvikling og
raske omveltingar som informasjonsteknologien. For å
kunne tilpasse seg nyvinningar i faget trengst det ikkje
berre kjennskap til teknisk utstyr og metodar som er i bruk
i dag, det trengst også ei grunnleggjande forståing for
prinsippa bak teknologien.
Utvikling av avanserte IT-løysingar krev ofte datafaglege
kunnskapar som byggjer på god matematisk forståing av
metodane som blir nytta. Studiet i datavitskap gir deg akkurat denne typen kunnskap, og byggjer på fundamental
kunnskap om matematikk. Stor interesse for og god bakgrunn innanfor matematikk er derfor viktig.
På studiet får du kunnskap om fundamentale metodar
som varer lenger enn den spesifikke teknologien som finst
i dag. Det gir deg dessutan eit godt grunnlag for å bli ein
av dei som utviklar informasjonsteknologien vidare.
uib.no
Forsking
Forskingsaktiviteten i fagmiljøet er delt opp i seks
grupper: algoritmeteori, bioinformatikk, optimering,
programutviklingsteori, sikker kommunikasjon og visualisering.
Sjå også desse studia
Datateknologi, informatikk-matematikk-økonomi, informasjonsvitskap, informasjons- og kommunikasjonsvitskap, kognitiv vitskap.
Visste du at …
Datavitskapsstudiet er lagt til rette for at du kan ta delar
av studiet utanlands, til dømes i Australia, Uganda eller
ved eit av samarbeidsuniversiteta våre i Europa?
Fiskehelse (5 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
49, 7 / Alle
REALFA
10
Studievegar
Kva gjer ein fisk sjuk? Korleis kan ein hindre utbrot
av sjukdom? Å forstå biologien til organismar og
korleis immunsystemet til fisken fungerer, er
viktig for å ha ei berekraftig oppdrettsnæring.
På studiet i fiskehelse lærer du om alle dei aspekta som
heng saman med helse og sjukdom hos akvatiske organismar. Du får grundig innsikt i infeksjonssjukdomar forårsaka av virus, bakteriar, sopp og parasittar, i tillegg til andre
forhold som har stor betydning for helse slik som miljø og
ernæring. Du lærer om korleis sjukdom påverkar fisken,
om førebyggjande tiltak og diagnostikk, og om korleis ein
behandlar sjukdom. Profesjonsstudiet i fiskehelse kvalifiserer deg til å bli autorisert som fiskehelsebiolog.
Studiet omfattar utdanning til arbeid i den primære fiskehelsetenesta og offentleg forvaltning og gir innsikt i organisering og lovverk knytt til oppdrett og sjukdom. Du
lærer om biologiske forhold og får innsikt i globale miljøog helseperspektiv. Studiet skal skjerpe dei etiske refleksjonane dine og medvitet ditt når det gjeld dyrehald og
dyreforsøk.
Profesjonsstudium
Det femårige profesjonsstudiet er sett saman av grunnleggjande biologiske emne i evolusjon og økologi,
organismebiologi og biodiversitet, cellebiologi og genetikk og komparativ fysiologi. Du vil òg få kunnskap
om molekylærbiologi, kjemi og marine økosystem og
vannkvalitet. Videre gis det spesialisering mot havbruksbiologi og fiskehelse gjennom emner i fiskebiologi og fysiologi, havbruksbiologi, ernæring hos fisk,
forvalting og lovverk, etikk og velferd, bakteriologi,
parasittologi, immunologi, fiskehistopatologi og farmakologi. Du må også gjennom praksisperiodar i havbruksnæringa og fiskehelstjenesta.
Forsking
Ved UiB blir det forska på mange område av fiskerinæringa: akvatisk åtferdsøkologi, evolusjonær fiskeriøkologi, fiskeimmunologi, fiskeriøkologi og havbruk, marin
biodiversitet og utviklingsbiologi hos fisk. Det finst
også ei gruppe som studerar typiske fiskesjukdommar
som lus og parasittar.
Sjå også desse studia
Biologi, havbruksbiologi, molekylærbiologi.
Visste du at …
I løpet av studiet får du praksisperiodar i havbruksnæringa og fiskehelsetenesta.
95
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Fysikk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
REALFA
45
Studievegar
Bachelor
Primærfaga i det treårige bachelorstudiet er klassisk
fysikk, moderne fysikk, mekanikk, elektrisitetslære, optikk, varmelære og kvantefysikk. Desse emna byggjer i
stor grad på grunnkursa i matematikk.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i fysikk.
96
Korleis heng verda saman? Kan vi gjenskape
forholda rett etter Big Bang? Kor lite kan vi «sjå»?
Kva er ei kvantedatamaskin og korleis blir ho
laga? Korleis blir atmosfæra si samansettjing
påverka av energitransport frå sola? Korleis
kan ein måle og modellere kompliserte fysiske
prosessar?
Fysikk er eit grunnleggjande fag som tek føre seg heile naturen, frå det indre i atomkjernane til dei fjernaste galaksane. Fysikken er også fundamentet for andre naturvitskapar
og for all moderne teknologi.
Studiet skal gjere greie for det teoretiske grunnlaget for fysikken, og elles eksperimentelle metodar og naturvitskapleg og teknologisk bruk av fysikk. Det blir lagt vekt på analytisk tenkjemåte og teoretisk og praktisk problemløysing.
I løpet av studiet vil du få kvalifikasjonar som er etterspurde i heile samfunnet. Studiet femner vidt, frå teoretisk og
eksperimentell fysikk og modellering til tema knytte til dagens teknologi og industri.
uib.no
Forsking
Fagmiljøet ved UiB forskar på eit vidt spekter av disiplinar: akustikk, elektronikk og målevitskap, nanofysikk,
optikk og atomfysikk, petroleum- og prosessteknologi,
romfysikk, skoleretta fysikk og formidling, subatomær
fysikk, teoretisk fysikk og energifysikk. Utvikling og
bruk av måleinstrument er eit døme på forsking vi gjer i
samarbeid med internasjonale forskingsmiljø.
Sjå også desse studia
Matematiske fag, meteorologi og oseanografi, geovitskap, petroleum- og prosessteknologi, nanoteknologi,
lektorutdanning med master i naturvitskap eller matematikk, adjunktutdanning i matematikk og naturfag.
Visste du at …
Toreskyer produserer gammaglimt liknande dei
gammaglimta som kjem frå supernovaeksplosjonar?
Dette blei oppdaga heilt tilfeldig på 90-talet, og
framleis er det ingen som forstår korleis slike jordiske
gammaglimt oppstår. På IFT blir det no bygd ein svær
gammadetektor som skal plasserast på utsida av den
internasjonale romstasjonen. Målingar frå denne
vil føre til heilt unike studiar av dette nyoppdaga
naturfenomenet.
Geovitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav
Retn. Geofysikk Alle / Alle
Retn. Geologi 44,2 / 42,8
20
65
REALFA
REALFA
Studievegar
Bachelor
Primærfaga i det treårige studiet er geofysikk, geologi
og matematikk.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i geovitskap.
Tenk på kor viktig olje- og gassutvinninga er
for nasjonen Noreg. Eller kor viktig det er å vite
noko om samspelet mellom menneskeskapte
og naturlege endringar for å kunne forstå
og føresjå utviklinga av klima og naturmiljø.
Naturkatastrofar som jordskjelv, ras, flom
og vulkanutbrot er resultat av indre og ytre
prosessar på jorda.
Geovitskap tek for seg læra om jorda sitt opphav, oppbygging og endringane ho har gått igjennom. Faget prøver å
forklare kva som skjer i jorda sitt indre og ytre, og kva for
fysiske og kjemiske prosessar som går for seg på jorda.
Jorda har utvikla seg gjennom 4,5 milliardar år og er i
stadig endring. Desse endringane er basert på naturlege
(biologiske, kjemiske, fysiske og geologiske) og menneskeskapte prosessar og samspel mellom desse.
Innsamling og analyse av feltdata er svært viktig. Teoretiske og eksperimentelle fag blir derfor kombinerte med
ekskursjonar og feltkurs som gjer deg kvalifisert til å løyse
samfunnsmessige problemstillingar innan geovitskap.
Forsking
Fagmiljøet ved UiB er sterkt involvert i forsking innan
petroleum, klima og geobiologi, og bidreg i fleire internasjonale forskingsmiljø. Senter for geobilogi er ei
tverrfagleg forskingsgruppe med fokus på ekstreme
miljø på den djupe havbotna og i den djupe biosfæra.
Her søkjast det etter evidens for liv, i form av biosignaturer, i rester av gamle bergartar.
Sjå også desse studia
Matematiske fag, geofysikk, petroleum- og prosessteknologi, lektorutdanning med master i naturvitskap
eller matematikk, adjunktutdanning i matematikk og
naturfag.
Visste du at …
Eit semester ved Universitetssenteret på Svalbard
(UNIS) gir moglegheiter for å studere i unike geologiske
omgivnader.
97
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Havbruksbiologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
REALFA
15
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet gir deg grunnleggjande kunnskapar frå relevante område innanfor allmenn kjemi, biologi, mikrobiologi, biokjemi/molekylærbiologi, statistikk
og matematikk.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i biologi, eller andre mastergradsprogram
som gir spesialisering på marine område, som marinbiologi, fiskeribiologi og forvalting, havbruksbiologi,
ernæring og fiskehelse.
98
Kva økologiske og biologiske konsekvensar har
ressursutnytting som fiske, fangst og oppdrett?
Kva er dei økologiske føresetnadane for å halde
egg, larvar, yngel og fisk i kultur? Kva er god
og kva er uakseptabel velferd for akvatiske
organismar?
Havbruksbiologi handlar om forvalting av ressursane i havet og utvikling av havbruksnæringa. Havbruksnæringa er
den næringa i Noreg som veks raskast, og både offentlege
og private interesser har satsa mykje. Næringa sjølv, og forsking og utvikling som skjer i samband med ho, er peikt ut
som eit hovudsatsingsområde for landet vårt.
Studiet i havbruk gir grunnleggjande kunnskap om og
forståing av norske oppdrettsartar. Det blir lagt spesielt
vekt på samspelet mellom fiskebiologi, anatomi, fysiologi,
ernæring og miljøtilhøve. Du lærer dessutan om norsk
havbruksnæring, lovverk og forvalting, og du får innsyn i
internasjonalt havbruk.
uib.no
Forsking
Fagmiljøet ved UiB er det største innan marin biologi
i Noreg. Her blir det drive forsking på marin mikrobiologi, marin økologi, fiskeriøkologi, marin biodiversitet,
utviklingsbiologi hos fisk, havbruk, fiskehelse og kvalitet på sjømat.
Sjå også desse studia
Fiskehelse, biologi, meteorologi og oseanografi, lektorutdanning med master i naturvitskap eller matematikk,
adjunktutdanning i matematikk og naturfag.
Visste du at …
I løpet av studiet får du praktisk erfaring frå
oppdrettsverksemd.
Informatikk-matematikk-økonomi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
REALFA
20
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet inngår emne som velferd og økonomisk politikk, modellering og optimering, lineær algebra, mikroøkonomi, marknadsteori, programmering,
sannsynlegheitsteknikk og statistikk.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informatikk, statistikk eller samfunnsøkonomi. Vel du statistikk kan du få aktuarkompetanse.
Kva vil renta på studielånet ditt vere når
du er ferdig med studia? Kor mykje torsk er
det i Norskehavet om tjue år? Kva skjer med
kronekursen dersom vi har høgare inflasjonsrate
enn i utlandet?
I statistikk brukt på økonomi ønskjer vi å skildre samanhengar kvantitativt med matematiske uttrykk. På det
grunnlaget lagar vi så prognosar. Dei fleste konstantane
som inngår i formlane, er funne ved å studere korleis fenomena har utvikla seg i fortida. Det er klart at dei er usikre,
og denne uvissa forplantar seg inn i prognosane. Statistiske metodar hjelper oss til å ha ei meining om kor sikre
slike prognosar er.
På studiet vil du lære korleis du kan modellere ulike problemstillingar ved bruk av datamaskiner. Vi legg vekt på
programmering og utvikling av effektive metodar for å
løyse problema. Modelleringa kan utformast ved hjelp av
eit datamaskinprogram eller som ei matematisk formulering. Implementering av løysingsmetodane på datamaskin
står sentralt i studiet.
Forsking
UiB har gode forskingsmiljø innanfor alle fagretningane som er ein del av studiet, slik som optimering,
forsikringsmatematikk og statistikk, finansteori og økonomi.
Sjå også desse studia
Datateknologi, datavitskap, informasjonsvitskap, informasjons- og kommunikasjonsvitskap, kognitiv vitskap.
Visste du at …
Forsikring var eitt av de første områda der ein tok i bruk
statistiske metodar for å analysere og berekne risiko?
99
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Kjemi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
REALFA
40
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet gir grunnleggjande praktiske og
teoretiske kunnskapar i kjemi støtta av breiddekunnskap innan fysikk og biologiske fag, og dannar grunnlag for vidare studium av kjemiske fenomen og prosessar i naturen.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i kjemi. Studiet kan òg kvalifisere for masterprogram i molekylærbiologi, nokre retningar i petroleumsteknologi og nokre retningar i geovitskap.
100
Kan nye kjemiske sambindingar løyse utfordringar knytte til medisin, industri og energi?
Kan ein finne krefthemmande stoff i farga bær
og plantar? Kan surfaktantar eller anna såpe
auke oljeutvinninga frå noverande oljefelt?
Kjemi er læra om stoffa som alle ting er bygde opp av, om
strukturen til desse stoffa, eigenskapane deira og kvar dei
finst. Faget er svært viktig for å kunne forstå den fysiske
verda, både tinga i dagleglivet, naturen og store delar av
det teknisk baserte næringslivet vårt.
Kjemi er livsviktig. Utan dagleg bruk av tusenvis av kjemikaliar kan ikkje samfunnet vårt eksistere. Sjølv om bruk av
nokre kjemikaliar kan vere risikofylt, må vi lære oss å leve
med denne risikoen dersom vi vil ha fordelane av å kunne
nytta moderne produkt innan mat, helse, kroppspleie og
vareproduksjon.
Forureining er berre ei av dei mange problemstillingane
som dagleg minnar oss om desse motsetnadene, og vi
treng derfor dyktige kjemikarar som ikkje berre kan løyse
problem når dei oppstår, men også bidra til å finne nye
løysingar.
uib.no
Forsking
Moderne medisin, fornybare drivstoff, nanokjemi, petroleumskjemi, antioksidanter – alt dette er eksemplar
på kva vi forskar på ved Kjemisk institutt på UiB! Forskinga innan kjemi dekkjer eit breitt spekter av tema.
Vi driv med alt frå teoretisk kjemi med datamodellering
av atom og molekyl til praktisk laboratoriearbeid der vi
lagar nye stoff. Du omgir deg med mange kjemiske produkt i kvardagen, og kjemisk forsking er derfor svært
viktig for samfunnet. Denne forskinga er også viktig for
dei store globale utfordringane som miljø- og klimaspørsmålet og berekraftig utvikling.
Sjå også desse studia
Geologi, geofysikk, molekylærbiologi, petroleum- og
prosessteknologi, miljø- og ressursfag, lektorutdanning og adjunktutdanning i matematikk og naturfag.
Visste du at …
Forskarar innan kjemi er sterkt involvert i debatten
rundt det vitskapelige grunnlaget for prediksjon av
global oppvarming.
Matematiske fag (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
REALFA
45
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet har ein felles kjerne innanfor faga
matematikk, anvend utrekningsorientert matematikk
og statistikk.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i matematikk, statistikk, fysikk, geofysikk,
informatikk eller samfunnsøkonomi.
Korleis skal vi styrkje vitskapleg, teknologisk
og industriell utvikling? Gjennom satsing på
matematikken. Kvifor? Fordi matematikk dannar
grunnlaget for gjennombrot på alle desse felta.
Som vitskap søkjer matematikken å systematisere. Ved
hjelp av matematikken strukturerer og organiserer vi den
verda vi lever i, deriblant naturen og teknologien. Utan
matematikk ville vi ikkje hatt røntgen, datamaskiner eller
teoriane om Big Bang og fundamentale partiklar.
Matematikk er grunnlaget for all teknisk-naturvitskapleg
utdanning, og består mellom anna av omgrep som tal,
storleikar og forholda mellom dei. Studiet tek for seg det
teoretiske grunnlaget for matematikken, og du lærer om
bruk av matematikk og matematiske verktøy til modellering av fenomen innan naturvitskap, teknologi og økonomi. Du vil også lære å bruke informasjonsteknologi og å
eksperimentere med datamodellar.
Formålet med teoriane i matematikken er å utvikle metodar og innsikt som kan brukast til å løyse problem. Det er
problemløysing som er kjernen i matematikken, og det er
dei uløyste problema som driv faget og forskinga vidare.
Forsking
Forskinga i fagmiljøet kan delast inn i tre forskingsgrupper: rein matematikk, anvend og utrekningsorientert matematikk og statistikk. Viktige forskingstema
er algebra/algebraisk geometri, matematisk analyse,
topologi, hydrodynamikk/havmodellering, industriell matematikk/reservoarmekanikk, bildebehandling,
geometrisk integrasjon, reknevitskap, biostatistikk, forsikrings- og finansmatematikk og tidsrekkjer.
Sjå også desse studia
Informatikk-matematikk-økonomi, fysikk, geofysikk,
datateknologi, datavitskap, petroleum- og prosessteknologi, samfunnsøkonomi, lektorutdanning med mastergrad i naturvitskap eller matematikk, adjunktutdanning i matematikk og naturfag.
Visste du at …
Den dyraste reknefeilen i norsk historie resulterte i
tapet av ein oljeboringsplattform i Rogaland. Det
kosta oss fire milliardar kroner.
101
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Meteorologi og oseanografi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
REALFA
30
Studievegar
Bachelor
Primærfaga i det treårige studiet er matematikk, fysikk,
meteorologi og oseanografi. Informatikk er òg eit viktig
fag.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i meteorologi og oseanografi.
102
Er ekstremvêr eit resultat av klimaendringar?
Kan all isen på jorda smelte, og kva skjer i tilfelle
då? Kva vil globale klimaendringar ha å seie for
klimaet i Noreg? Kva har forholda og rørslene i
havet å seie for torskebestanden?
Meteorologi omfattar studiet av vêrsystem, fysiske prosessar i atmosfæra, klima og klimaendringar. Fagområdet
oseanografi omfattar studiet av ulike fenomen i havet og
dei fysiske og kjemiske eigenskapane til sjøvatn.
I både meteorologi og oseanografi bruker vi dei fysiske
lovene, slik dei er formulerte i matematiske likningar, for
å skildre og forklare fenomen i naturen. For å forstå klimasystemet betre må vi studere dei enkelte komponentane
i klimasystemet, for eksempel atmosfæren og havet. For
at opprydningsarbeidet etter eit oljeutslepp i Nordsjøen
skal bli vellukka, er det viktig å ha nøyaktig kunnskap om
straumforholda i området.
uib.no
Forsking
Stormkast, havstraumar, regnbyger, snøskred, CO2opptak og hetebølgjer – det er fysikk alt saman. Ved
Geofysisk institutt jobbast det med å auke forståinga
av korleis naturkreftene driv verda. Ein stor del av forskinga tek føre seg spørsmål kring klimaendringar,
energi og miljø.
Sjå også desse studia
Matematiske fag, fysikk, datateknologi, datavitskap,
kjemi.
Visste du at …
Ein vassdråpe i havet treng om lag 1000 år på ei runde
rundt heile jorda før han dukkar opp att på den same
staden neste gong.
Miljø- og ressursfag (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav
Bachelor (MN) Alle / Alle
Bachelor (SV) 46,3 / 44,2
15
9
REALFA
GENS
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet kombinerer miljø- og ressursemne
frå både naturvitskapane og frå faga økonomi, historie,
geografi og psykologi.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i naturgeografi, samfunnsgeografi, samfunnsøkonomi eller miljøkjemi. Med ei viss fordjuping i
biologi skal du òg kunne ta eit masterstudium i biologi.
Kva er samanhengen mellom menneskeleg
aktivitet og globale miljøendringar? Korleis kan
miljøforhold forklare at matproduksjonen har
utvikla seg til forskjellig tid på ulike stader?
Verda står overfor store menneskeskapte miljøproblem.
Klimaendringar og bruk av vass- og jordressursar krev fagleg kompetanse for at vi skal få til ei berekraftig utvikling.
Eit vilkår for god naturforvalting, er at vi forstår prosessane
i naturen rundt oss og korleis ulike samfunnsaktivitetar påverkar desse prosessane.
Studiet er bygd opp kring relasjonen mellom miljø og ulike
typar ressursar, der fokuset ligg på endring av miljø som
følgje av menneskeleg aktivitet. Den rolla kjemien spelar
i naturen og i livet står sentralt, det same gjer dei fysiske,
biologiske og økologiske tilhøva. Eit viktig element er å
finne relasjonen mellom forvalting av ressursar og eit miljø
i endring. Kva er den historiske bakgrunnen for denne problematikken? Kva for psykologiske aspekt er relevante for
miljø og risiko?
Forsking
Forskinga på fagfeltet kombinerer fag som biologi, kjemi, geografi og økonomi, ein kombinasjon som vil vere
nødvendig for løysing av viktige miljø- og ressursutfordringar både i eit lokalt, regional, nasjonalt og globalt
perspektiv.
Sjå også desse studia
Geografi, biologi, kjemi, samfunnsøkonomi, utviklingsstudiar.
Visste du at …
Du kan velje å ta delar av studiet ved University of
Makerere (Uganda), James Cook University (Australia)
eller University of Kwazulu Natal (Sør-Afrika).
103
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Molekylærbiologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
REALFA
40
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet gir deg ei brei innføring i moderne
molekylærbiologiske teoriar og metodar. Kombinasjonen mellom molekylærbiologiske emne og kjemi gir
deg innsikt i dei biokjemiske/molekylære mekanismane bak biologiske prosessar. Matematikk, biologi og
informatikk er viktige støttefag.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i molekylærbiologi, biologi og eventuelt
kjemi.
104
Korleis ser eigentleg cellene ut? Kva for endringar
i cella er det som kjenneteiknar ei kreftcelle?
Korleis utviklar eit befrukta egg seg til eit ferdig
individ? Er det etisk forsvarleg å endre genane til
dyr slik at dei kan produsere medisinar?
Molekylærbiologi handlar om dei biologiske makromolekyla og livsprosessane som desse molekyla inngår i. Vi studerer den molekylære oppbygginga, kjemien og fysikken
til DNA, RNA, protein, karbohydrat og lipid. Da kan vi forstå
deira plass og funksjon i dei levande organismane.
Studium av molekyl og celler har gitt mykje ny kunnskap
dei siste 50 åra. Ein har mellom anna funne samanhengen
mellom molekyl og ei rekkje sjukdommar, identifisert genane til mennesket, fått kjennskap til fosteret si utvikling
og delteke i utviklinga av nye vaksinar.
Molekylærbiologi og biokjemi, som er to sider av det same
fagområdet, står i dag heilt sentralt i all biologisk og medisinsk forsking. Biokjemiske og molekylærbiologiske prinsipp blir også nytta innan for eksempel farmasøytisk og
bioteknologisk industri.
uib.no
Forsking
Fagmiljøet driv forsking på fleire felt innan biokjemi og
molekylærbiologi med prosjekt på enzymologi, genregulering, molekylær embryologi, proteinstruktur og
funksjon, reproduksjon hos fisk og virologi.
Sjå også desse studia
Kjemi, biologi, nanoteknologi
Visste du at …
Nobelprisen i medisin i 2011 gjekk til molekylærbiologisk forsking på molekylære mekanismar i
medfødd immunitet og forsking på dendrittiske
celler, som kan aktivere og regulere det erverva
immunsystemet i kroppen?
Nanoteknologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
52,7 / 52,6
REALFA
20
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet gir deg eit tverrfagleg grunnlag
innanfor fysikk, kjemi, molekylærbiologi og matematikk. Studiet gir deg òg kunnskap om det som er særmerkt ved nanoteknologien jamført med dei ulike naturvitskapane som nanoteknologien er basert på.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i nanovitskap, molekylærbiologi, kjemi, fysikk
eller medisinsk biologi.
Ta ein millimeter og del han i ein million delar,
da har du ein nanometer. Med nanoteknologi
prøver ein å måle og endre på strukturar på
denne lengdeskalaen, slik at materiala vi lagar,
kan få nye og optimale eigenskapar.
Det kan skje ved å lage nanopartiklar, nanodråpar eller
nanoporer med diameter mellom 1 og 100 nm, og ved å
stabilisere slike nanostrukturar i materiala våre. Nanoteknologi blir mellom anna brukt ved design av nye funksjonelle material innan elektronikk, farmasi, kjemisk katalyse
og instrumentutvikling. I aukande grad finn ein nanoteknologi i produkt som vi omgjer oss med til dagleg, som datautstyr, sensorar, solkrem og andre produkt for personleg
pleie, medisinar og sportsutstyr. Eit anna eksempel på felt
der nanoteknologien er i ferd med å bidra, er utvikling av
nye, fornybare energikjelder, for eksempel solcellepanel
med høg kapasitet og fleksible bruksområde. Hydrogen
blir av mange spådd å bli ein viktig energiberar om eit tiår
eller to, og nanoteknologi vil truleg spele ei avgjerande
rolle i utforminga av trygge hydrogenlagringsmedium slik
at hydrogen kan nyttast som drivstoff i bilar.
Forsking
Nanovitskap har på få år vakse til å bli ei ny hovudretning i realfagleg forsking både i Noreg og internasjonalt. UiB har gjennom fleire år bygd opp sterke forskargrupper i faget.
Sjå også desse studia
Kjemi, fysikk, matematiske fag
Visste du at …
Ordet nano kjem frå gresk og betyr dverg.
105
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Petroleum- og prosessteknologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
47,9 / 44,7
REALFA
50
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek utgangspunkt i dei klassiske
realfaga fysikk, geologi, matematikk og kjemi. Med
spesialiseringsemne i siste halvdel av studiet i tillegg,
får du eit godt fagleg grunnlag for å kunne møte dei
utfordringane som finst i olje- og gassindustrien i dag.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i prosessteknologi eller petroleumsteknologi.
106
Kunne du tenkje deg å jobbe med dei mest
spennande teknologiske utfordringane i
dette hundreåret? Kvifor ikkje studere denne
teknologien i nærleiken av olje- og gassfelta
i Nordsjøen, oljeraffineriet på Mongstad og
gassanlegget på Kollsnes?
Petroleumsteknologi omfattar teknologi i samband med
leiting, reservoarkarakterisering og utvinning av petroleum frå olje- og gassreservoar. Prosessteknologi på si side
omfattar transport og vidareforedling av olja og gassen etter at råvara har kome til overflata.
Utvinning av olje og gass er den viktigaste inntektskjelda
vår, og ho kjem til å halde fram med å vere det dei neste
50 åra. Denne utvinninga omfattar mykje meir enn oljeselskapa: ho omfattar både verfts-, service- og høgteknologiindustrien.
Ikkje noko anna næring tek i bruk meir høgteknologi enn
olje- og gassindustrien. Dei største utfordringane innanfor
datateknologi, miljøvern og helse finst nettopp i denne
næringa.
uib.no
Forsking
UiB har lange tradisjonar innanfor gransking av kontinentalsokkelen. Senter for integrert petroleumsforsking har av Noregs Forskingsråd blitt utnemnt til
Senter for framragande forsking. Senteret vil skape eit
forskingsmiljø der resultata av grunnforskinga kan danne grunnlaget for å forbetre teknologien for utvinning
av petroleumsressursane.
Sjå også desse studia
Geovitskap, fysikk, nanoteknologi, matematiske fag,
kjemi.
Visste du at …
I løpet av den tida det tar deg å lese denne setninga,
blir det produsert olje og gass på den norske
kontinentalsokkelen for nesten 1⁄3 million kroner.
Naturvitskaplege fag (årsstudium)
Studium
Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav
Årsstudium Alle / Alle
75
REALFA
Studievegar
Ver merksam på at dersom du har planar om å studere
ved UiB i meir enn eitt år, bør du søkje opptak på eit
bachelorprogram.
Vidare studium
Avlagde eksamenar vil kunne brukast i ein bachelorgrad dersom du søkjer overgang til eit bachelorprogram på eit seinare tidspunkt.
Vil du supplere tidlegare utdanning eller
fordjupe deg innanfor eit fagområde? Ønskjer
du undervisningskompetanse i eit nytt fag?
Dei naturvitskaplege faga har stor spennvidde og dekkjer
fag som biologi, kjemi, molekylærbiologi, nanoteknologi,
fysikk, geofysikk, geologi, datavitskap, datateknologi,
matematikk, meteorologi og oseanografi, petroleum- og
prosessteknologi. På årsstudiet i naturvitskaplege fag kan
du velje å konsentrere deg om berre eitt fag, eller du kan
kombinere emne frå fleire fagområde.
Innanfor dei ulike faga er det mange spennande emne å
velje mellom. Er du mest interessert i evolusjon, økologi
og genetikk? Eller kanskje bergartar og ulike geologiske
tidsepokar? Er det klimaproblematikken som opptek deg
mest for tida? Eller ønskjer du å fordjupe deg i dei fysiske
omgrepa rørsle, kraft, energi, bølgjer og lyd? Du kan også
lære å løyse problemstillingar ved å tileigne deg gode programmeringsteknikkar og metodar.
Sjå også desse studia
Biologi, havbruksbiologi, kjemi, molekylærbiologi,
nanoteknologi, fysikk, geovitskap, datavitskap,
datateknologi, matematikk, meteorologi og
oseanografi, petroleum- og prosessteknologi.
Dersom du vil ha undervisningskompetanse i eit fag, må
du fylle eit heilt år med ein tilrådd kombinasjon av emne
frå det aktuelle faget. Følgjande naturvitskaplege fag gir
undervisningskompetanse: biologi, fysikk, kjemi, matematikk (i kombinasjon med statistikk), IKT, geofag og naturfag.
107
Naturvitskaplege og teknologiske fag
Er du spesielt interessert i eit bestemt fag? Her ser du dei ulike studia som faget inngår i.
5 4 3 2 1
BIOLOGI
5 4 3 2 1
informatikk og datafag
5 4 3 2 1
ERNÆRING
Naturvitskaplege fag
Naturvitskaplege fag
Naturvitskaplege fag
Molekylærbiologi
Matematiske fag
Molekylærbiologi
Kjemi
Kognitiv vitskap
Kjemi
Havbruksbiologi
Informatikk-matematikk-økonomi
Human ernæring
Biologi
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
Havbruksbiologi
Adjunktutdanning: matematikk og naturfag
Datavitskap
Biologi
Lektorutdanning: master i naturvitskap/matematikk
Datateknologi
Ernæring
Fiskehelse
Informatikk
Biologi
5 4 3 2 1
108
5 4 3 2 1
fysikk
geovitskap
5 4 3 2 1
havbruksBIOLOGI
Naturvitskaplege fag
Naturvitskaplege fag
Petroleum- og prosessteknologi
Matematiske fag
Molekylærbiologi
Nanoteknologi
Petroleum- og prosessteknologi
Havbruksbiologi
Matematiske fag
Geovitskap
Biologi
Geovitskap
Meteorologi og oseanografi
Fiskehelse
Fysikk
Geovitskap
Ernæring
Adjunktutdanning: matematikk og naturfag
Fiskeribiologi og forvaltning
Lektorutdanning: master i naturvitskap/matematikk
Havbruksbiologi
Fysikk
Marinbiologi
kjemi
5 4 3 2 1
marinBIOLOGI
5 4 3 2 1
matematikk
Naturvitskaplege fag
Naturvitskaplege fag
Naturvitskaplege fag
Petroleum- og prosessteknologi
Molekylærbiologi
Petroleum- og prosessteknologi
Nanoteknologi
Havbruksbiologi
Meteorologi og oseanografi
Molekylærbiologi
Biologi
Matematiske fag
Miljø- og ressursfag
Fiskehelse
Fysikk
Kjemi
Marinbiologi
Informatikk-matematikk-økonomi
Havbruksbiologi
Datavitskap
Adjunktutdanning: matematikk og naturfag
Adjunktutdanning: matematikk og naturfag
Lektorutdanning: master i naturvitskap/matematikk
Lektorutdanning: master i naturvitskap/matematikk
Farmasi
Matematikk
Kjemi
uib.no
5 4 3 2 1
Naturvitskaplege fag
5 4 3 2 1
meteorologi
og oseanografi
5 4 3 2 1
miljø- og
ressursfag
5 4 3 2 1
molekylærbiologi
Naturvitskaplege fag
Utviklingsstudiar
Naturvitskaplege fag
Meteorologi og oseanografi
Biologi
Nanoteknologi
Matematiske fag
Geografi
Molekylærbiologi
Geovitskap
Samfunnsøkonomi
Kjemi
Meteorologi og oseanografi
Kjemi
Havbruksbiologi
Naturgeografi
Biologi
Samfunnsgeografi
Molekylærbiologi
Samfunnsøkonomi
Kjemi (miljøkjemi)
Biologi
5 4 3 2 1
Petroleum- og
prosessteknologi
5 4 3 2 1
statistikk
Naturvitskaplege fag
Naturvitskaplege fag
Petroleum- og prosessteknologi
Matematiske fag
Matematiske fag
Informatikk-matematikk-økonomi
Kjemi
Datavitskap
Geovitskap
Statistikk
Fysikk
Petroleumsteknologi
Prosessteknologi
Årsstudium:
Bachelor:
Profesjon:
master:
antall år: 1 2 3 4 5
109
Psykologiske fag
Psykologien studerer faktorane som er avgjerande for menneskeleg åtferd og
tanke, og korleis desse faktorane kan bli påverka og endra.
114 Arbeids- og organisasjons­psykologi
115 Generell psykologi
116Psykologi
117 Årsstudium i psykologi
Psykologi handlar om oss menneske og om korleis hjernen vår fungerer, om
kva som skjer når vi tenkjer, føler, sansar og handlar.
Kvifor oppfører vi oss som vi gjer og korleis kommuniserer vi med kvarandre?
Kva reknar vi som psykiske lidingar og avvikande åtferd?
Sorg og sjølvskading. Glede og meistring. Traume og frykthandtering. Psykologien studerer faktorane som er avgjerande for menneskeleg åtferd og tanke, og korleis desse faktorane kan bli påverka
og endra. Menneskeleg åtferd er noko av det mest fengslande du kan studere, og noko av det vanskelegaste, fordi dei fleste har ei meining om emnet.
Psykologi omfattar studium av åtferd hos enkeltindivid, deira interaksjon med omgivnadene, og
åtferda i grupper. Ein viktig del av psykologisk forsking handlar om å kartleggje faktorar som har
innverknad på helse og sjukdom.
For å bli psykolog må du ta profesjonsstudiet i psykologi. Studiet byr på både teori og praksis og gir
deg trening i klinisk psykologi. Det er det einaste studiet som gir autorisasjon til å arbeide som psykolog. Bachelorprogramma er reine teoretiske studium og er aktuelle for deg som ønskjer å fordjupe
deg innanfor eit bestemt område i psykologien, som organisasjonspsykologi eller utviklingspsykologi, men utan å bli psykolog.
Problemløysing
Kropp og sinn heng saman, og den mentale helsa vår er like viktig som kroppen sin fysiske tilstand. Vi
opplever utfordringar og konfliktar i mange ulike situasjonar og i ulike fasar av livet. Det kan oppstå
konfliktar på skulen, på arbeidsplassen, i forholdet, eller ein kan slite med psykiske problem. Nokre
gonger er vi i stand til å handtere problema våre sjølve, andre gonger treng vi hjelp til å sortere tankar og opplevingar eller løyse fastlåste situasjonar.
Ein psykolog, eller person med psykologisk kompetanse, har trening i konfliktløysing og kan vere til
hjelp når ein skal finne kjernen i eit problem. Å forstå forskjellige menneske med forskjellig bakgrunn
er ein viktig del av ekspertisen som psykolog.
111
Psykologiske fag
Tidlegare studentar
Kva kan du bli?
Bachelor- og masterstudium i psykologi gir ei innføring og
fordjuping i fleire av psykologien sine grunnemne. Med
denne kunnskapen kan ein etter avslutta utdanning for
eksempel arbeide som rådgivar/sakshandsamar i offentleg
og privat sektor, eller ein kan få jobb i skuleverket. Profesjonsstudiet i psykologi er det einaste studiet for deg som
vil bli psykolog, og som gir rett til å utøve klinisk psykologi.
Psykolog
112
Ein psykolog arbeider med menneske si psyke – med enkeltpersonar, grupper eller organisasjonar. Psykologisk
behandling er hjelp til sjølvhjelp, og skal gjere klienten
betre i stand til å meistre problema sine. Det er mangel på
psykologar i Noreg i dag, og du vil enkelt få ein jobb du
kan trivast i.
Som utdanna psykolog er det ikkje berre i den klassisk terapeut-pasient-relasjonen du kan arbeide. Mange jobbar
i helsevesenet, sosialsektoren og skuleverket, innan kriseog traumehandtering, eller i private verksemder. Andre
jobbar innanfor undervisning og forsking. Ofte jobbar ein
i team saman med andre faggrupper.
Psykologisk fagkunnskap
Bachelorstudia gir kompetanse om menneskesinnet, og
du kan i utgangspunktet bidra på alle arbeidsplassar der
menneske er involverte – det vil med andre ord seie dei
aller fleste. Du kan arbeide i skulen, i det private næringslivet, med konsulentverksemd, leiing og formidlingsarbeid,
i helsevesenet og liknande der psykologisk fagkunnskap
er etterspurd. Innanfor idretten har psyken enormt mykje
å seie for prestasjonane. I PR- og reklamebransjen er kunnskap om menneskepsyken ettertrakta og mykje brukt.
Kandidatar med arbeids- og organisasjonspsykologi arbeider særleg innan personal- og organisasjonsutvikling og i
organisasjonar på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Tema som konflikthandtering, stressmeistring, motivasjon
og leiarstil og mobbing er blant områda du får kompetanse på i løpet av utdanninga. Målet er at ein i rolla som
leiar, medarbeidar, rådgivar, konsulent eller analytikar skal
kunne forstå, ivareta og utvikle menneske i organisasjonar.
uib.no
Tina Løkke Vie, 29
Stilling: Doktorgradsstipendiat
Arbeidsplass: Institutt for samfunns­
psykologi, Det psykologiske fakultet
Grad: Master i arbeids- og
organisasjons­psykologi
Stillinga mi inneber 75 prosent forsking
og 25 prosent undervisning. Forskingsdelen består i å
setje seg inn i fagstoff, å analysere data og å skrive ut og
formidle forskingsresultat. Undervisningsdelen består i
å rettleie og undervise studentar. I utdanninga fekk eg ei
god spesialisering i ulike arbeidspsykologiske problemstillingar. I tillegg gav utdanninga god forskingskompetanse
og eit fagleg nettverk.
Erlend Wilhelmsen, 29
Stilling: HR Analyst
Arbeidsplass: United Nations
Development Programme
Grad: Master i arbeids- og
organisasjonspsykologi
Eg gir råd i personalspørsmål overfor
andre einingar i UNDP, og driv rekruttering, seleksjon og
diverse personalprosjekt. Det faglege innhaldet i utdanninga mi er veldig relevant for det eg jobbar med. Studiet
har òg utvikla diskusjons- og formidlingsevnene mine,
noko eg dreg nytte av.
Aslak Wøien Augedal, 29
Stilling: Psykolog
Arbeidsplass: Distriktspsykiatrisk senter, poliklinikk for rus og avhengigheit
Grad: Cand.psychol.
Vi tilbyr hjelp til menneske med ulik
avhengigheitsproblematikk og deira
pårørande. Eg tek imot klientar til individuell psykologisk behandling. Arbeidet inneber utgreiing,
behandling og førebygging med hovudvekt på å avhjelpe
avhengigheita, men òg andre psykiske plagar som dei slit
med. Vi får ein generell og god kompetanse på menneske
og menneskelege problem på psykologistudiet, og eg
trur at dette vil vere relevant i dei fleste jobbar.
Studenten
Christian Emil Narvesen, 21
Studium: Bachelorprogram i generell psykologi
Samspel og val
– Gjennom psykologien får vi eit nytt blikk på kvardagslege ting
som å snakke saman, å ta val og å lære, fortel Christian Emil.
– Eg har alltid vore fascinert av samspelet mellom menneske og av kva som styrer dei vala vi tek i livet. Ved å studere
psykologi forstår ein betre både seg sjølv og andre. Og ein
lærer at det kan vere feil å anta at andre tenkjer det same
som ein sjølv. Vi er jo ulike individ.
Christian Emil er i sitt tredje semester i generell psykologi.
Han veit at det finst mange moglegheiter, men har enno
ikkje bestemt seg for kva han vil.
– Eg liker aller best sosialpsykologi. Det er spennande å
oppleve teoriar i ein praktisk setting. Om eg er stressa, kan
eg for eksempel prøve å forstå kvifor. Eller eg kan bruke
teoriar om læring når eg sjølv prøver å lære meg pensum.
Eg trur mange ville ha godt av å vite meir om psykologi,
det er ein god nøkkel til betre forståing.
– Eit godt tips til nye studentar er å delta på seminargrupper. Det er ein fin måte å bli kjent med både faget og medstudentar på. I tillegg samlast eg og eit par medstudentar
og har kollokvium. Då diskuterer vi pensum og eksamensoppgåver.
Prøvekaninar
Intervju og eksperiment er viktige metodar i psykologisk
forsking. Christian Emil fortel at dei ofte blir spurde om
å delta i undersøkingar både av medstudentar og av
professorar.
– Det er ein god måte å forstå gangen i forskinga på. Ikkje
berre lese om undersøkingar, men faktisk få vere med på
dei. Når ein studerer psykologi, får ein dessutan innblikk i
vitskaplege prosessar. Ein forstår for eksempel betre kvifor ulike undersøkingar får ulike og gjerne motstridande
resultat, seier han.
Sosialt i kollektiv
Christian Emil kjem frå Drammen. Etter eit år på folkehøgskule på Voss, bestemte han seg for å bli på Vestlandet.
– Bergen har storbyelement, men samstundes ein småbyfølelse med tronge gater og lokalbutikkar. Eg bur sentralt
i eit kollektiv ved Fløibanen saman med fire andre. Etter
ein lang dag aleine på lesesalen er det veldig fint å komme
heim og ete middag saman. Vi byter på å lage mat til kvarandre, og søndagsmiddagen er obligatorisk. Om ein ikkje
dukkar opp på den, risikerer ein å bli kasta ut, smiler han.
Radiostemma
– Eg har blitt med i Studentradioen og hadde sending frå
kl. 8 til 10 i dag tidleg. Programmet heiter Frokostblanding
og er eit aktualitetsprogram. I dag snakka vi for eksempel
om FN-dagen og om eit nyetablert plateselskap i Bergen.
Det er eit godt avbrekk i studiekvardagen; veldig hyggeleg
med ei god blanding av ulike folk. Og det er fint å kunne
vere med på å skape noko positivt, fortel Christian Emil.
113
Psykologiske fag
Arbeids- og organisasjonspsykologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
57,1 / 47,5
GENS
60
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek for seg tema som organisasjonsteori, leiing, psykososiale arbeidsmiljøfaktorar,
stress, meistring, utbrenning, jobbtrivsel, mobbing,
konflikthandtering, organisasjonskultur, organisasjonslæring, omstilling, sjukefråvær og helse i arbeidslivet.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi.
114
Arbeidslivet er ein av dei viktigaste arenaene
for menneske i vår tid. Gjennom arbeidet
møter vi andre, realiserer oss sjølve og utviklar
oss som menneske. Vi kan oppleve medgang
og meistring, men også stress, mobbing og
utbrenning.
Eit godt arbeidsmiljø har stor innverknad på trivsel, helse
og produktivitet på ein arbeidsplass. Kva er avgjerande for
eit godt arbeidsmiljø? Korleis handlar og reagerer enkeltindividet i forhold til ulike sider i arbeidslivet?
Det finst verkemiddel ein kan nytte for å utvikle både enkeltmenneske, grupper og organisasjonar. Og det finst
ting ein kan gjere for å førebyggje og handtere problem
som oppstår på arbeidsplassen.
Gjennom studiet lærer du korleis du kan få verksemder til
å forstå at menneska er den viktigaste ressursen dei har,
og hjelpe dei til å utvikle sine tilsette med omsyn til både
yteevne og sjølvrealisering.
uib.no
Forsking
I fagmiljøet ved arbeids- og organisasjonspsykologi
forskar «FALK», på arbeidsmiljø, leiing og konflikt på arbeidsplassen. Ei anna gruppe, «Operational Psychology
Research Group» forskar på korleis vi oppfattar risiko
og problemløysing i usikre, tidsknappe situasjonar.
Sjå også desse studia
Generell psykologi, profesjonsstudium i psykologi,
årsstudium i psykologi, folkehelse og helsefremjande
arbeid, pedagogikk, administrasjon og organisasjonsvitskap.
Visste du at …
Våre tankar om andre menneske påverkar måten vi
behandlar dei på.
Generell psykologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
56,0 / 48,2
GENS
60
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet gir kunnskap innanfor områda
biologisk psykologi, kognitiv psykologi, lærings- og
åtferdspsykologi, utviklingspsykologi, personlegdomspsykologi og sosialpsykologi.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i helsefremjande arbeid og helsepsykologi
eller masterstudium i arbeids- og organisasjonspsykologi.
Presterer idrettsutøvarar betre når dei blir
observert enn når dei trenar aleine? Kvifor gjer
vi menneske mindre innsats når vi arbeider i
grupper enn når vi arbeider for oss sjølve?
Psykologi er vitskapen om åtferd og mentale prosessar
hos menneske og dyr. Vi relaterer oss til kvarandre, og
påverkar kvarandre. Kva har førsteinntrykket å seie i sosial samhandling? Kor mykje har oppmuntring å seie for
læring? Korleis tolkar vi positive og negative hendingar i
dagleglivet?
I psykologien er åtferd forklart med teoriar som byggjer
på vitskaplege metodar, og studiet gir kunnskap om generell psykologisk forskingsmetodikk. Du vil bli kjent med
hovudorienteringar, teoretiske hovudperspektiv, sentrale
forskingsbidrag og funn i psykologifaget. Gjennom studiet vil du lære å identifisere og analysere mennesket i samspel med omgivnadene sine.
Forsking
Fagmiljøet forskar på fleire ulike område innan psykologi. Forskingsgruppa «Bergen Judgement & Decision
Making and Social Cognition» er mellom anna oppteken av korleis kognitive og sosiale faktorar påverkar
avgjerdsprosessane våre.
Sjå også desse studia
Arbeids- og organisasjonspsykologi, profesjonsstudiet
i psykologi, årsstudium i psykologi, folkehelse og helsefremjande arbeid, pedagogikk.
Visste du at …
Folk kan nokre gongar hugse ting som ikkje har skjedd,
og gløyme sjølv dramatiske hendingar i livet.
115
Psykologiske fag
Psykologi (1+5 år)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Profesjon
Svært høgt*
GENS
41
Studievegar
Årsstudium
Årsstudiet i psykologi er obligatorisk for å kunne gå vidare på det femårige psykologstudiet. Det er karakterane frå årsstudiet som er grunnlaget for opptaket (sjå
uib.no/utdanning).
116
Kvifor oppfører vi oss som vi gjer i ulike sosiale
situasjonar? Korleis tenkjer, hugsar og lærer
vi? Korleis kan vi forstå avvikande åtferd, og
korleis kan vi endre åtferd? Finst det resept mot
psykiske problem?
Gjennom profesjonsstudiet i psykologi får du kunnskap
om dei ulike områda av psykologien og om det vitskaplege grunnlaget for metodane i faget. Du lærer om mennesket si normale åtferd og utvikling, psykiske lidingar og
avvikande åtferd.
Det blir lagt vekt på både teoretisk, praktisk og etisk kunnskap, og du får klinisk erfaring på ulike område. Studentane si eiga utvikling gjennom studiet er viktig, og mykje
tid går med til gruppesamtaler og individuell terapi.
Studiet skal gjere deg i stand til å drive psykologisk praksis. Du skal kunne forstå, førebyggje og behandle psykiske
lidingar, og utføre dei viktigaste formene for psykologisk
arbeid med menneske i alle aldrar.
uib.no
Psykologstudiet
Det femårige studiet er bygd opp om ein «forskarpraktikar»-modell. Du får innføring i psykologiske teoriar, forskingsmetodar og forskingsbasert kunnskap på
den eine sida. På den andre sida får du grunnkompetanse innan dei sentrale arbeidsområda for psykologar,
som klinisk psykologi, pedagogisk psykologi, nevropsykologi, samfunnspsykologi og forsking.
Forsking
I det psykologiske fagmiljøet blir det forska på fleire
større forskingsfelt, som kognitiv nevrovitskap og kognitiv psykologi, helsefremjande arbeid, individuell og
klinisk psykologi, pedagogikk og utdanning, sosial- og
organisasjonspsykologi. Det finst eigne grupper som
forskar på så ulike tema som stress, læring, avgjerdstaking og arbeidsmiljø.
Sjå også desse studia
Arbeids- og organisasjonspsykologi, generell psykologi, årsstudium i psykologi, folkehelse og helsefremjande arbeid, pedagogikk.
* Karaktergjennomsnittet er generelt svært høgt, men vil
kunne variere noko frå semester til semester.
Visste du at …
Studentar på psykologstudiet får lære om korleis
hypnose kan brukast i klinisk behandling, ved sjølv å
bli hypnotisert.
Psykologi (årsstudium)
Studium
Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav
Årsstudium 49,3 / 46,4
460
GENS
Studievegar
Opptaksgrunnlag for psykologstudiet
Dersom du ønskjer å kvalifisere deg for opptak til psykologstudiet, må du fylle årsstudiet med emna ex.phil.,
ex.fac. og innføring i psykologi, i tillegg til generell psykologi 1 og generell psykologi 2.
Har du planar om å bli psykolog? Eller vil du
studere i berre eitt år? Vil du supplere tidlegare
utdanning, eller fordjupe deg i psykologiske
emne?
Årsstudiet i psykologi kan, i kombinasjon med andre fag,
gi kompetanse for arbeid i offentleg og privat sektor – for
eksempel i skulen, privat sektor, ideelle organisasjonar,
helsesektoren og liknande der psykologisk fagkunnskap
er etterspurt. For å bli psykolog må du bli teken opp på og
fullføre det femårige psykologstudiet.
Fagstudium
I eit eittårig psykologistudium står du fritt til å setje saman studiet ditt. Du kan velje mellom alle opne emne
innanfor generell psykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, personalpsykologi og pedagogikk. Du kan
eventuelt også velje emne frå andre fagområde ved
UiB, som til dømes humanistiske fag eller samfunnsvitskaplege fag.
Vidare studium
Avlagde eksamenar i årsstudiet vil kunne brukast i ein
bachelorgrad dersom du søkjer opptak til eit bachelorprogram på eit seinare tidspunkt. Karakterane frå årsstudiet avgjer om du kjem inn på det femårige psykologstudiet.
Sjå også desse studia
Generell psykologi, profesjonsstudium i psykologi,
folkehelse og helsefremjande arbeid, pedagogikk,
arbeids- organisasjonspsykologi.
Vil du bli psykolog?
For å kome inn på psykologstudiet må du ta eit årsstudium
i psykologi sett saman av fem ulike emne. Desse emna gir
deg ei innføring i den psykologiske vitskapen som omfattar kjennskap til psykologien si historie, viktige teoriar i
psykologien, faget sine forskingsmetodar og sentrale forskingsresultat.
Du får kjennskap til biologiske, kognitive og sosiale perspektiv på utvikling, i tillegg til teoriar om persepsjon,
læring, minne, kognisjon, tenking, personlegdom og intelligensomgrep.
Visste du at …
Emosjon kan påverke kor risikabelt ein synes noko er.
117
Samfunnsvitskaplege fag
Samanhengen mellom individ og strukturar er kjernen i samfunnsvitskapleg
forståing.
122 Administrasjon og organisasjonsvitskap
123Europastudium
124 Film- og TV-produksjon
125Geografi
126 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
127Informasjonsvitskap
128Journalistikk
129 Kognitiv vitskap
130Medievitskap
131 Nye medier
132 Politisk økonomi
134 Samanliknande politikk
135Samfunnsøkonomi
136Sosialantropologi
137Sosiologi
138Utviklingsstudiar
139 Samfunnsvitskaplege fag
Kvifor har dei ulike landa i verda så ulike styringsformer?
Kor påverka blir eigentleg barn av valdelege dataspel?
Kvifor er det så mange unge som flyttar frå heimbygda si – og kva kan
trekkje dei heim att?
Eit samfunn er ei gruppe individ som lever saman og har meir eller mindre felles verdiar, kultur og
tradisjonar. Samfunnsvitskap forskar på samhandlinga i desse gruppene, frå enkeltindivid til institusjonelle forhold.
Samanhengen mellom individ og strukturar er altså kjernen i samfunnsvitskapleg forståing.
Det handlar om å analysere, systematisere og forstå samanhengar både politisk, sosialt og økonomisk. Ein studerer korleis samfunn er bygde opp, og korleis dei blir organiserte og leidde. Forsking i
samfunnsvitskap bidreg derfor til å forstå korleis samfunnet utviklar seg og kan gi konkrete løysingar
på samfunnsmessige problem.
Ved UiB har vi anerkjente fagmiljø innanfor alle dei samfunnsvitskaplege felta. Vi har godt internasjonalt omdømme og plasserer oss blant dei 110 beste samfunnsvitskaplege fagmiljøa i verda. Vi tilbyr
studium innan media og informasjon, der du kan studere alt frå dataspel og politiske taler til kunstig
intelligens og pressehistorie. Vi har eit breitt utval fag som handlar om organisering, styringsformer og leiing, både nasjonalt og internasjonalt. Dersom du er interessert i økonomi, anten det er
på makronivå eller mikronivå, tilrår vi økonomistudia våre. Og dersom du er oppteken av kultur- og
samfunnsstudium kan både sosiologi og sosialantropologi vere aktuelt for deg. Sist, men ikkje minst
– om du synest alt dette høyres spennande ut, kan det vere lurt å ta ein kikk på geografi, som i tillegg
til natur og menneskepåverknad handlar om til dømes miljø og ressurspolitikk, samfunnsutvikling
og planlegging.
Visste du forresten at hos UiB er statsvitskap delt inn i to fag, samanliknande politikk og administrasjons- og organisasjonsvitskap, slik at du har større moglegheit til å spesialisere deg?
Vi legg dessutan stor vekt på å sørgje for at du som student kan ta delar av utdanninga di i utlandet.
Vi har avtaler med prestisjefylte universitet på alle kontinenta.
Medstudentane dine i Studentutvalet, Samfunnslogen og Samfunnsvitarane sitt arbeidslivsutval
står klare til å ta seg av dei faglege, sosiale og karrieremessige interessene dine som student hos oss.
119
Samfunnsvitskaplege fag
Tidlegare studentar
Kva kan du bli?
120
uib.no
Dersom du veit kor du vil jobbe, er det ikkje usannsynleg
at vegen dit kan gå gjennom samfunnsvitskaplege fag. Få
høgare utdanningar opnar så mange vegar inn i så mange
bransjar. I tillegg til den generelle samfunnsvitskaplege
kompetansen får du òg ei solid fagleg spesialisering. Ei
universitetsutdanning i samfunnsvitskaplege fag gir deg
kompetanse som kan nyttast dei aller fleste stader.
Som samfunnsvitar lærer ein å bruke samfunnsvitskapleg
metode: å samle inn store mengder informasjon og data,
analysere og systematisere, og å omarbeide og formidle
denne informasjonen. Samfunnsvitarar er drilla og sylskarpe i både kvantitativ og kvalitativ analyse – det vil seie
at dei kan analysere både det som kan teljast og målast,
og det som ikkje kan det. Dei kan analysere samfunnet på
fleire nivå, både det kulturelle, politiske og økonomiske
nivået. Denne kompetansen er ganske unik for samfunnsvitarane og han er ettertrakta på arbeidsmarknaden. Samfunnsvitarane si evne til å sjå samanhenger og relasjonar
kan nyttast i alle typar bedrifter.
Roller: Samfunnsvitarar kan, litt avhengig av spesialiseringa ein vel, mellom anna få jobb som informasjonsarbeidar,
journalist, sakshandsamar, lærar, organisasjonsutviklar,
researchar for eksempel for TV, forskar, flyktningkonsulent, intervjuar i UDI, aspirant i UD, politisk observatør i EU,
medierådgivar/PR-agent og etterretningsoffiser.
Bransjar: Ein finn samfunnsvitarar i mange ulike bransjar,
mellom anna i politikken, offentleg administrasjon og forvaltning som for eksempel Riksrevisjonen, Statistisk Sentralbyrå, NORAD, kommunar og fylkesadministrasjon. Du
finn også samfunnsvitarar i internasjonale eller humanitære organisasjonar, forsikringsbransjen, mediebransjen,
kommunale etatar, reklamebransjen og innanfor store
konsern som for eksempel StatoilHydro, Orkla, Rieber og
Schibstedt. Ikkje minst er det mange samfunnsvitarar som
blir tilsette på universitet og høgskular i vitskaplege og administrative stillingar.
Alexander Flaa, 26
Stilling: Prosjektleiar
Arbeidsplass: Trygg Trafikk
Grad: Master i sosiologi
Eg jobbar med ulike prosjekt og tiltak retta mot ungdom. I dei prosjekta
eg leier, har eg ansvaret for å rapportere til leiargruppa, skrive prosjektbeskrivingar, halde
orden på økonomien og sørgje for at det er ein viss
progresjon i arbeidet. Etter kvart som eg har lært meir
om feltet, ser eg at sosiologien er relevant. Trafikken er
eit viktig sosialt system, og sosiologar arbeider med nettopp dette.
Stine Soltvedt, 28
Stilling: Studiekonsulent
Arbeidsplass: Institutt for samanliknende politikk, UiB
Grad: Master i samanliknande politikk
Som studiekonsulent har eg mange og
varierte arbeidsoppgåver, alt frå rettleiing av studentar til saksbehandling, studieplanarbeid og
timeplanlegging. Sidan det ikkje er så lenge sidan eg sjølv
studerte, har eg god kjennskap til den kvardag studentane møter. Utdanninga har også gitt meg ei evne til å setje
meg inn i ulike problemstillingar, og eg har fått erfaring
med å behandle og formidle informasjon.
Desta Marie Beeder, 23
Stilling: Værpresentatør og reporter
Arbeidsplass: TV 2 og StormGeo
Grad: Bachelor i medievitskap
Som vêrpresentatør jobbar eg med å
formidle vêret til TV 2-sjåarane. Eg møter meteorologane i StormGeo, lagar og
puggar manus og jobbar med grafikken til sendingane. Eg
er òg med i Happy Day som reporter. Her lagar eg shoppingguidar frå ulike byar og testar folks kunnskap om
mote og skjønnheit. Gjennom utdanninga mi har eg fått
analysereiskapar som eg bruker kvar dag, og utdanninga
har gitt meg auka sjølvtillit, noko som er viktig når ein skal
prestere i tv-ruta.
Studenten
Runar Wiig Aadland, 22
Studium: Bachelorprogram i samfunnsøkonomi
Leiker politikar
– Ofte bruker vi eit perspektiv som sentralbanksjef eller
politikar og prøver å svare på spørsmål som: Kva skjer
med samfunnet om vi aukar avgiftene på bensin?
Runar går tredje året på samfunnsøkonomi. Han begynte
på studiet fordi han likte økonomifaget på vidaregåande
skule, men han fann fort ut at på UiB handlar det meir om
teoriar og ikkje noko særleg om budsjettering.
– På samfunnsøkonomi blir vi flinke til å forstå kva som styrer økonomien, ved å setje opp store matematiske modellar. Slik kan vi for eksempel foreslå kva styringsrenta bør
liggje på. Det er meir matte enn mange ville trudd i slike
problemstillingar. Vi arbeider ofte med insentiv: Korleis
kan vi oppnå dei endringane vi ønskjer oss gjennom økonomien?
Mange av toppolitikarane i Noreg har studert nettopp
samfunnsøkonomi, og det er ei utdanning som kan brukast på fleire måtar. Runar fortel at mange av studievennene hans bruker dei frie studiepoenga til å ta meir praktiske fag på høgskulen. Dei som begynner på mastergrad,
får òg ein meir spesifikk kunnskap som er ettertrakta på
arbeidsmarknaden.
Studievanar
– Eg har endeleg lært meg å verdsetje lesesalen. Vi startar dagen med forelesingar kl. 8, og det varer eit par timar.
Og så pushar eg og ein kompis kvarandre til å bli sitjande
og arbeide til kl. 16. Vi jobbar mellom anna med oppgåver
som skal leverast. Desse handlar gjerne om heilt sentrale
sider ved faget, og det går ofte eit lys opp for meg når eg
jobbar med dei, seier Runar.
Seminar er også ein viktig del av studiekvardagen. Her
arbeider rundt ti studentar saman med ein seminarleiar.
Dei kan presentere pensum for kvarandre eller få hjelp til
oppgåver. Runar fortel at dei tilbyr dette på alle faga på
samfunnsøkonomi.
Cape Town og budsjettmat
– Når husleige og snus er betalt så har eg ikkje så mykje
pengar til mat. Då blir det ofte billegpizza til middag, seier
Runar og smiler. Han har valt å ikkje bu altfor dyrt, og deler
leilegheit med ein kamerat litt utanfor byen.
– Men i fjor budde eg i Cape Town. Der studerte eg finans,
rekneskapsføring og eit språk som heiter afrikaans. Sidan
vi har så mange frie studiepoeng, er det fleire som reiser
på utveksling.
Etter å ha budd i Sør-Afrika blei Runar ekstra samfunnsengasjert. I år har han vore aktiv i å opne eit nytt AIESECkontor som tilbyr praktikantplassar mellom anna i Afrika.
– Det er kjekt å vere med å starte noko nytt. Men det er
mykje som må ordnast, og mange søknadar som må sendast av garde, seier Runar. Han trur at ein samfunnsvitskapleg bagasje kan vere veldig godt å ha med seg om ein
skal arbeide som frivillig i andre delar av verda.
121
Samfunnsvitskaplege fag
Administrasjon og organisasjonsvitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
46,7 / 38,6
GENS
75
Studievegar
Bachelor
Sentrale referanserammer i det treårige studiet er demokratiteoriar og teoriar om organisasjonar, forvaltning og offentlig politikk.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i administrasjon og organisasjonsvitskap.
122
Korleis kan leiarstil påverke medarbeidarane
si oppleving av endringsprosessar? Korleis blir
offentleg politikk utforma og iverksett? Kan
innovasjon planleggjast?
Administrasjon og organisasjonsvitskap er eit samanliknande studium av politikk, forvaltning og organisasjon.
Fokus er særleg retta mot utforminga og iverksetjinga av
offentleg politikk, korleis innhaldet og organiseringa av
denne politikken blir til, og kva for konsekvensar dette har.
Teoriar om demokrati og organisasjonar, offentleg forvaltning og politikk står sentralt i faget. Viktige tema er det
normative grunnlaget deira, korleis dei blir utvikla og endra, og kva verknad dette har.
Gjennom bachelorstudiet lærer du å utføre sjølvstendige
analysar av organisasjonar, offentleg forvaltning og politikk. Det blir lagt vekt på samanhengen mellom formell
organisering på den eine sida og konsekvensar og utfall
på den andre.
uib.no
Forsking
Faget byggjer i stor grad på ei teoretisk orientert og
empirisk basert forsking om formelle organisasjonar.
Sentrale tema for fagmiljøet ved UiB er demokrati, organisering, europeisering, globalisering og utvikling,
politikk og nettverksstyring.
Sjå også desse studia
Samanliknande politikk, sosiologi, utviklingsstudiar,
samfunnsøkonomi, arbeids- og organisasjonspsykologi og årsstudium i administrasjon og organisasjonsvitskap.
Visste du at …
Fagmiljøet har eit internasjonalt masterprogram med
studentar frå Sør-Afrika, Uganda, Ghana, Zimbabwe,
Tanzania, Nepal, Bangladesh, Kina og Colombia?
Vi bidrar gjennom dette med kompetanseheving i
offentleg forvalting i utviklingsland.
Europastudium (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
44,4 / 42,6
GENS
30
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet kan du spesialisere deg innanfor
eitt av fagområda historie og samanliknande politikk
med vekt på Europa.
Master
Etter bachelorprogrammet er du kvalifisert til å søkje
om opptak til eit toårig masterprogram i det faget du
har spesialisert deg i.
Kvifor er dei europeiske landa så ulike sjølv om
dei ligg så nær kvarandre geografisk? Kva var
bakgrunnen for danninga av den europeiske
unionen? Kva utfordringar møter europeisk
økonomi i dag?
Europa består av 44 sjølvstendige statar, har eit samla
folketal på om lag 700 millionar, er ein av dei rikaste av
verdsdelane, og har ifølgje FN dei landa i verda det er best
å bu i. Gjennom studiet vil du lære om historie, politikk, og
samfunnstilhøve i Europa. Desse emna blir drøfta frå fleire
perspektiv, med hovudvekt på historiske føresetnader,
økonomiske prosessar og politiske institusjonar i dagens
Europa. Kva nye roller og oppgåver har Den europeiske
union fått sidan den spede starten i 1958? Kva er felles for
utviklinga i medlemslanda som følgje av EU når det gjeld
ressursfordeling, endringar i folkesetnaden og økonomi?
Dagens europeiske samfunn blir studert i eit historisk og
statsvitskapeleg perspektiv, i forhold til stats- og nasjonsbygging, ressursar og økonomi.
Forsking
Innanfor dei nemnde fagområda blir det forska på eit
breitt spekter av felt som også omfattar europeisk politikk. Dømer er prosjektutviklinga av ein felles europeisk
offentleg sfære (Eurosphere) og forsking kring eksistensen av ein felles europeisk karakteristikk i økonomien.
Sjå også desse studia
Historie, samanliknande politikk.
Visste du at …
Ein tidligare norsk statsminister er leiar av Europarådet,
til tross for at Noreg ikkje er medlem av EU.
123
Samfunnsvitskaplege fag
Film- og TV-produksjon (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
53,8 / 49,3
GENS
20
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet inneheld emne som mellom anna
handlar om manusutvikling og produksjonsutvikling.
Innan film fokuserast det på historie og analyse, i tillegg
til teknisk opplæring. Innan nye medier får du innsikt i
produksjon og analyse, dokumentar og reportasje, og
spørsmål kring opphavsrett.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i medievitskap.
124
Korleis formidlar ein best kjensler gjennom
kameralinsa? Kor viktig er det gylne snitt i ein
intervjusituasjon? Har nyheitsdekninga endra
seg dei siste 30 åra, og korleis kjem den til å vere
i framtida?
Du lærer å lage filmar, frå idé og manuskript til ferdig klipt
film. For å kunne lage ein god film eller ein god reportasje, er det viktig å ha både teoretisk og praktisk bagasje.
Teoridelen er viktig for å få i gang ein refleksjon kring det
audiovisuelle mediet. Derfor blir du drilla i fag som handlar
om publikum og deira oppleving og forståing av tekstar i
ulike medium, i tillegg til den praktiske opplæringa i faget.
Praksis er nødvendig for å få den allsidige produksjonskompetansen som trengs for å møte yrkeslivet. Du får tidleg ei grundig teknisk innføring etterfølgd av emne som til
dømes manusutvikling og reportasjeproduksjon.
Du spesialiserer deg innanfor foto, regi eller redigering.
Det siste semesteret går med til ein hovudproduksjon der
alt du har lært blir omsett i praksis. Vi vektlegg samankoplinga mellom tradisjonelle og nye medium slik at du er
godt budd på varierte yrkessituasjonar og -utfordringar.
uib.no
Forsking
Forsking på film og fjernsyn har stått sentralt heilt sidan
faget blei oppretta i 1985. Forskinga fokuserer særleg
på historikk og estetikk. Sjangerstudiar, forteljeteori og
stilistiske endringar som følgje av ny digital teknologi
er viktige interessefelt. Spørsmål om mediekonvergens
og dei audiovisuelle media si rolle i demokratiet har
også fått mykje merksemd.
Sjå også desse studia
Nye medier, medievitskap, journalistikk.
Visste du at …
Studentane på Film- og TV-produksjon lager TVinnslaga frå Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF)
og frå Nordiske Mediedager.
Geografi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
41,9 / Alle
GENS
49
Studievegar
Bachelor
I løpet av det treårige studiet kan du velje mellom emne
innan naturgeografi, miljø- og landskapsgeografi, økonomisk geografi, regional utvikling og planlegging og
utviklingsgeografi.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i geografi innanfor ei av dei fire studieretningane, masterprogram i modellbasert samfunnsplanlegging eller Master's in Development Geography.
Korleis kan folk sine levekår forklarast ut
frå lokale, nasjonale og globale forhold og
prosessar? På kva måte har det menneskeskapte
kulturlandskapet påverka jorda sitt økosystem?
Geografi er studiet av menneske, samfunn og natur, og samanhengen mellom desse. Studiet er tverrfagleg og tilbyr
emne som tek føre seg sosiale, politiske, økonomiske og
kulturelle forhold som verkar inn på stader.
Naturgeografi tek utgangspunkt i naturlandskapet, og
prøver ved hjelp av ulike metodar å forklare korleis ulike
prosessar har forma og framleis formar landskapet og klimaet.
Miljø- og landskapsgeografi omfattar dei drivkreftene som
verkar på landskap i tillegg til teoriar, verkemiddel og metodar som vert nytta innan miljøforvaltning og planlegging.
Økonomisk geografi, regional utvikling og planlegging
omfattar analyser av føretak og næringar, folkesetnad, lokalsamfunn, politiske, sosiale og kulturelle strukturar.
Utviklingsgeografi tek utgangspunkt i forholdet mellom
natur og samfunn i fattige land i sør, slik dette kjem til uttrykk i menneskeleg bruk av naturbaserte ressursar.
Forsking
Forskinga i fagmiljøet er organisert i fire forskingsgrupper:
1. Økonomisk geografi, regional utvikling og planlegging
2. Naturgeografi
3. Miljø- og landskapsgeografi
4. Utviklingsgeografi
Sjå også desse studia
Utviklingsstudiar, miljø- og ressursfag, og årsstudium i
geografi.
Visste du at …
Feltkurs og ekskursjonar er ein viktig og obligatorisk
del av studiet.
125
Samfunnsvitskaplege fag
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Alle / Alle
MATRS
20
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet inngår emne som programmering,
informasjonssystem, databasehandsaming, datastrukturar, algoritmar, systemutvikling, funksjonell webdesign og datanett.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informasjonsvitskap eller informatikk.
126
Kva må til for å utvikle ei funksjonell nettside
som tilfredsstiller brukarane sine behov? Kan du
tenkje deg å programmere eit nytt dataspel? Kva
vil ei datamaskin aldri kunne gjere?
Ein kan forstå informasjonsteknologi som eit møte mellom analytisk tankegang og skapande evne, der bruk av
datamaskina sin strenge logikk i modellering av forskjellige område og løysing av problem berre blir avgrensa av
eigen kunnskap og kreativitet.
Studiet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
kombinerer tekniske informatikkfag med samfunnsvitskapleg informasjonsvitskap, og gir på denne måten dobbel kompetanse. Du får ei moderne, tverrfagleg utdanning
som er spesielt tilpassa behova til næringsliv og forvalting.
Dette omfattar alt frå brukar- og organisasjonsmessige
vurderingar til spesifisering, utforming og implementering av programsystem.
Som student får du erfaring med moderne systemutviklingsmetodar og programmeringsverktøy gjennom
praktiske øvingsoppgåver og prosjektoppgåver. Du skal
kunne ta i bruk heilt nye metodar, språk og teknologiar.
uib.no
Forsking
Forsking innan IKT kombinerer både informatikk og
informasjonsvitskap, og handlar for eksempel om interaksjon mellom menneske og maskin, teoriar om
programvareutvikling, programmering, visualisering
og forbetring av informasjonssystem. Ved UiB finst
det mellom anna eit eige laboratorium for forsking på
kunstig intelligens.
Sjå også desse studia
Informasjonsvitskap, datavitskap, datateknologi, kognitiv vitskap, nye medier, informatikk-matematikk-økonomi, digital kultur, språkvitskap (med spesialisering i
datalingvistikk).
Visste du at …
Playstation 3 ikkje berre er ei spelemaskin,
men at studentar ved UiB nyttar ho til å løyse
programmeringsoppgåver?
Informasjonsvitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
43,4 / 33,5
GENS
50
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet inngår emne som systemutvikling, databasehandsaming, objektorientert programmering, informasjonssystem og formelle metodar for
informasjonsvitskap. Du kan også velje emne som interaksjonsdesign, multimediahandsaming, programutvikling og kunstig intelligens.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informasjonsvitskap.
Kva faktorar er avgjerande når kundar
vel nettbank eller mobiltelefon? Kva nye
arbeidsmetodar etablerer skuleelevar når
e-læringssystem blir innførte i skulen, og korleis
nyttar dei seg av dei teknologiske hjelpemidla?
Informasjonsvitskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individ, grupper,
organisasjonar og samfunn. Ein er ikkje berre interessert i
dei reint teknologiske aspekta knytte til datamaskina, men
også i menneska som skal nytta ho. Dersom nokon treng
eit program, er det informasjonsvitaren sin jobb å analysere kva programmet skal nyttast til, og deretter tilpasse
det til brukarane og det nivået dei er på. Ein skal gjere programmet mest mogleg effektivt for brukarane.
Gjennom studiet lærer du korleis handsaming av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir
støtta av IKT, der IKT kan vere informasjonssystem, program, databasar, datamaskiner, datanettverk og internett.
Sentrale oppgåver i informasjonsvitskap er å utvikle teoriar, modellar, metodar, teknikkar og verktøy.
Forsking
Fagmiljøet ved informasjonsvitskap har hovudfokus på
forsking innanfor design og bruk av IKT som støtter arbeid og læring, programmering og kunstig intelligens,
og utvikling av informasjonssystem frå eit brukar- og
organisasjonsperspektiv. Aktuelle forskingstema er
mobilteknologi som vert nytta til spel, læring og søk
etter multimediainformasjon.
Sjå også desse studia
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, datavitskap, datateknologi, kognitiv vitskap, nye medier,
informatikk-matematikk-økonomi, språkvitskap (med
spesialisering i datalingvistikk), digital kultur, årsstudium i informasjonsvitskap.
Visste du at …
Informasjonsvitarar ved UiB har utvikla helsetenester i
Afrika ved bruk av mobiltelefonar.
127
Samfunnsvitskaplege fag
Journalistikk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
57,2 / 52,0
GENS
20
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet inngår mellom anna desse emna:
introduksjon til journalistikk, reportasje- og nyheitsjournalistikk, journalistisk etikk og metode, opphavsrett,
portrett og reportasje. Studiet inneheld òg ein praksisperiode.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i medievitskap.
128
Kva skil dei ulike journalistiske sjangrane frå
kvarandre? Kva slags vinkling skal ein velje i ei
sak? Korleis skal journalistar arbeide i forhold
til Ver Varsam-plakaten? Kvar går skiljet mellom
journalistrolla og rolla som privatperson på ein
ulukkesstad der det står om liv?
Forsking
Infomedia si forskingsgruppe i journalistikk er stor og
allsidig. For tida fokuserer gruppa på journalistiske nyorienteringar, der endringar i forma og vilkåra til journalistikken står sentralt.
Sjå også desse studia
Film- og TV-produksjon, medievitskap, nye medier.
Journalistar dokumenterer hendingar i samtida og må ha
omsyn til mange viktige retningslinjer som gjeld presseetikk, biletbruk og innsyn i offentlege og private dokument.
Korleis får ein fram maktkritisk informasjon, og korleis kan
journalisten bidra til å setje fokus på dei svake gruppene i
samfunnet?
Bachelorprogrammet i journalistikk legg grunnlaget for ein
sjølvreflekterande og sjangermedviten journalistikk der oppøving av evna til kritisk tenking står sentralt. Studiet tek også
sikte på å utvikle ein analytisk kompetanse.
Studiet er retta inn mot både audiovisuelle medium og nettmedium så vel som trykte medium. Det inneber ulike typar
samarbeid med bachelorprogramma i film- og TV-produksjon og nye medier.
uib.no
Visste du at …
Studentar på journalistikkstudiet dekkjer sentrale
kulturarrangement som BIFF og Nordiske Mediedager.
I tillegg får dei åtte veker praksis i ein større
nyheitsredaksjon.
Kognitiv vitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
45,1 / 40,0
GENS
22
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet i kognitiv vitskap er tverrfagleg og
tek opp i seg element frå informatikk, informasjonsvitskap, datalingvistikk, psykologi og filosofi.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informasjonsvitskap, informatikk, filosofi eller datalingvistikk, alt etter kva du vel til spesialisering.
Korleis fungerer hjernen? Kva er kunstig
intelligens? Korleis får ein ei datamaskin til å
spele sjakk og attpåtil slå dei beste sjakkspelarane i verda? Kva eigenskapar må ein robot
ha for å kunne bevege seg i ulendt terreng?
Menneskeleg tenking blir til i eit samspel mellom sansing,
minne, språk, problemløysing og kjensler. I kognitiv vitskap prøver vi å forstå korleis desse ulike delane av menneskeleg tenking fungerer kvar for seg og samla. Det gjer
vi mellom anna ved å lage dataprogram som skal simulere
desse delane, for å sjå om dataprogramma er i stand til å
framvise åtferd som liknar menneskeleg intelligens.
Slik prøver vi å skaffe betre kunnskap om korleis ein intelligent hjerne fungerer, og vidare om korleis vi kan konstruere dataprogram som har kunstig intelligens. I praksis
kan slik kunnskap mellom anna brukast til å lage dataspel,
datasystem med talegjenkjenning eller dataprogram for
medisinsk diagnose.
Forsking
Ved UiB er det mange som driv med kognitiv vitskap.
Vi har informasjonsvitarar som jobbar med teknikkar
for å modellere kunnskap og bruke denne kunnskapen
i dataprogram. Her finst lingvistar som prøver å finne
ut korleis hjernen tolkar språk for å nytte tilsvarande
teknikkar i program som kan føre ein flytande samtale
med menneske. Vi har informatikarar som ser på korleis
vi kan få dataprogram til å resonnere. Og vi har psykologar som prøver å forstå kva som skjer i hjernen når ein
person synest at noko er vakkert.
Sjå også desse studia
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, informasjonsvitskap, datavitskap, datateknologi, generell psykologi, nye medier, språkvitskap, digital kultur, filosofi.
Visste du at …
Det beste sjakkprogrammet i verda vil truleg slå
Magnus Carlsen 8 av 10 gonger. Hos oss lærer du kva
som må til for å slå Magnus Carlsen 10 av 10 gonger.
129
Samfunnsvitskaplege fag
Medievitskap (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
46,0 / 43,2
GENS
60
Studievegar
Bachelor
I det treårige studiet inngår mellom anna emne om
medieinstitusjonar og historia deira, mediebruk og
meiningsdanning, pressehistorie, medieteknologi, kultur og samfunn, medieretorikk og filmrelaterte emne.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i medievitskap.
130
Korleis kan ein analysere ei filmoppleving? Kvifor
vel media enkelte vinklingar framfor andre? Kva
rolle spelar tillit ved utveksling av informasjon
og tenester over nettet?
Dagens samfunn blir ofte omtala som informasjonssamfunnet. Interaktive medium, digitale nettverk, filmar, radio,
aviser og tv inngår som ein naturleg del av daglegliva våre,
utan at vi heilt reflekterer over korleis dei ulike media påverkar måten vi forstår oss sjølve på eller kva for rolle dei
spelar for den offentlege meiningsdanninga.
Medievitskap set søkjelys på medieinstitusjonane og bodskapane dei formidlar, på forholdet mellom publikum og
medieinnhald, og mellom media og samfunnet. Gjennom
bachelorprogrammet i medievitskap skal du få kjennskap
til dei historiske og samfunnsmessige vilkåra som media
har, og kva for funksjonar dei har når vi ser dei i eit heilskapleg perspektiv.
Studiet kombinerer både samfunnsvitskaplege og humanvitskaplege perspektiv, og gir ei elementær innføring
i bruk av teknikkar i medieproduksjon (for eksempel radio
og film).
uib.no
Forsking
Medievitskap har fleire forskargrupper og forskarprosjekt som arbeider med ulike problemstillingar. Til dømes er det etablert ei eiga internasjonal forskargruppe
ved Institutt for informasjons- og medievitskap som
kallar seg for DigiCult. Gruppa forskar på demokrati og
digitalisering av audiovisuell kultur. Det finst også eit
forskingsprosjekt som studerer endringar i kulturjournalistikken sine sjangrar og funksjonar.
Sjå også desse studia
Film- og TV-produksjon, medievitskap, journalistikk,
informasjonsvitskap, digital kultur, informasjons- og
kommunikasjonsvitskap (IKT), kognitiv vitskap, språkvitskap (med spesialisering i datalingvistikk).
Visste du at …
Fagmiljøet ved informasjons- og medievitskap gir
ut eit eige nettmagasin, Vox Publica. Målet med
magasinet er å bidra til å heve nivået på kunnskapen
og ordskiftet om demokrati og ytringsfridom i Noreg.
Nye medier (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
45,2 / 41,5
GENS
21
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek for seg emne som mellom anna
handlar om programmering, brukargrensesnitt, databasar og multimediehandtering, introduksjon til film,
tv og nye medium, manuskript og medier og innføring
i webdesign og webestetikk.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i medievitskap eller informasjonsvitskap.
Forsking
Forskinga på nye medier går for seg i skjeringsfeltet
mellom informasjons- og medievitskap, og omfattar
alt frå undersøkingar av korleis ulike nettverkssamfunn
blir brukt i dagens samfunn, til korleis ein betre kan
bruke mobilteknologi og spel i læringssituasjonar.
Korleis presenterer ein audiovisuelt innhald
på Internett? Korleis blir det same innhaldet
distribuert i ulike plattformer som TV, Internett
og mobilteknologi? Korleis kan interaktive
medier brukast til digital historieforteljing?
Internett og verdsveven har vakse fram som ein av dei viktigaste formidlingskanalane for nyheiter, så vel som offentleg og personleg kommunikasjon. Studiet av nye medier
handlar om digitaliseringa av både produksjon og distribusjon av medieinnhald. I denne prosessen er det viktig
med kompetanse både om tekniske løysingar og verktøy.
Det er òg viktig å vite korleis dette kan nyttast i journalistikken og når ein skal formidle ein bodskap.
I studiet lærer ein om korleis ein kan analysere og designe
digitale media med spesiell vekt på Internett og web. Ein
viktig del av dette er å kunne bruke webdesign, programmering og system for innhaldshandtering og utforme databaser. Ein annan sentral komponent i studiet er interaksjonsdesign som handlar om prinsippa for korleis ein kan
designe interaksjon mellom menneske og maskiner.
Sjå også desse studia
Film- og TV-produksjon, medievitskap, journalistikk,
informasjonsvitskap, digital kultur, informasjons- og
kommunikasjonsvitskap (IKT), kognitiv vitskap, språkvitskap (med spesialisering i datalingvistikk).
Visste du at …
Nye medier har eit samarbeid med mediebedrifta Vizrt,
som lagar programvare som blir brukt av CNN, BBC
og fleire andre av dei største TV-selskapa rundt om i
verda. På studiet får ein opplæring i nokre av Vizrt sine
spesiallaga verktøy.
131
Samfunnsvitskaplege fag
Politisk økonomi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
46,8 / 44,3
GENS
20
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek for seg tema som stats- og
nasjonsbygging, mikroøkonomiske kjerneomgrep og
marknadsteori, demokrati og demokratisering, makroøkonomi, politisk økonomi, ressursallokering og
velferdsteori.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i samfunnsøkonomi eller samanliknande
politikk.
132
Kvifor subsidierer rike land jordbruket medan
fattige land skattlegg det? Inneber demokrati at
dei fattige konfiskerer formuen til dei rike? Blir
arbeidsløyse, inflasjon og rentenivå påverka av
graden av politisk styring av sentralbanken?
I 1975 konstaterte grunnleggjaren av faget samanliknande
politikk, professor Stein Rokkan, at «røyster tel, ressursar
avgjer». Opp gjennom åra har mange studentar kombinert
studium i samanliknande politikk, med fokus på røysting
og andre politiske prosessar, med studium i samfunnsøkonomi og fokus på bruk av ressursar.
Politisk økonomi konsentrerer seg om økonomisk åtferd
i den politiske prosessen og politisk åtferd i marknaden.
Målsetjinga med studiet i politisk økonomi er først og
fremst å gi deg grunnleggjande kunnskapar om både økonomi og samanliknande politikk, og deretter kombinere
desse kunnskapane i studiet av konkrete insitusjonar.
uib.no
Forsking
I forskingsmiljøa blir det mellom anna forska på kva
rolle politiske parti spelar i demokrati, politisk korrupsjon og samanhengen mellom globalisering og skattepolitikk.
Sjå også desse studia
Samfunnsøkonomi, samanliknande politikk.
Visste du at …
Det er påvist at utbreiinga av internett bidrar til å
redusere korrupsjon. Ved å studere politisk økonomi
lærer du korleis og kvifor.
Samfunnsvitskaplege fag
Samanliknande politikk (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
45,2 / 43,8
GENS
87
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek for seg det systematiske studiet
av politiske institusjonar, organisasjonar, prosessar og
åtferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Samanlikningar på tvers av politiske system og endringar
over tid står sentralt.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i samanliknande politikk.
134
Kva er vilkåra for demokratiske styreformer?
Kvifor blei nokre land tidlegare utvikla i retning
av massedemokrati enn andre? Kva for stadium
har stats- og nasjonsbygginga gått gjennom
i ulike land, og kva har vore drivkreftene bak
desse prosessane?
Politiske system og institusjonar har ulik utforming og
funksjon, på same måte som den politiske åtferda blant
borgarane varierer etter kva politiske kulturar dei lev i. Vi
finn store variasjonar innan enkelte land over tid, så vel
som mellom land.
Studiet vil gi deg innsikt i politiske system i andre land og
i deira politiske historie. Det blir lagt vekt på politisk utvikling og aktuelle politiske forhold i Europa, fordi solid
kunnskap om eige kulturområde og eiga historie ofte er
eit vilkår for å kunne studere politiske forhold i andre delar av verda. Den europeiske integrasjonsprosessen tilseier
også at det er behov for å auke kunnskapen om Europa i
det norske samfunnet.
uib.no
Forsking
Fagmiljøet ved samanliknande politikk har hovudfokus
på forsking innan demokrati og demokratisering i brei
forstand, både tematisk og geografisk. Nokre eksempel
er: Noreg i kamp mot terrorisme, partisystem i Uganda,
amerikansk politikk, høgrepopulisme i Europa, den
norske nasjonalstaten, europeisk integrasjon, politisk
utvikling i Latin-Amerika og korrupsjon.
Sjå også desse studia
Administrasjon og organisasjonsvitskap, europastudium, samfunnsøkonomi, årsstudium i samanliknande
politikk.
Visste du at …
Du kan utplasserast eitt semester i ei bedrift, ein
institusjon eller ein organisasjon og få godkjent
praksisen som del av studiane.
Samfunnsøkonomi (bachelor/profesjon)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
Profesjon
50,0 / 45,2
48,5 / 45,9
GENS
MATRS
68
22
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek for seg tema som internasjonal
makroøkonomi, miljø- og ressursøkonomi, investerings- og finansieringsteori, bedriftsstrategi og konkurransepolitikk, velferdspolitikk og offentleg styring, næringsstruktur og internasjonal handel, politisk økonomi
og utviklingsøkonomi.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i samfunnsøkonomi.
Kvifor er bilavgiftene så høge i Noreg samanlikna
med i Sverige? Korleis kjem eldrebølgja til å
påverke oss alle? Kva er det som gjer at nokre
land er fattige og andre er rike?
Forsking
Sentrale temaområde innanfor samfunnsøkonomisk
forsking ved UiB er arbeidsmarknad og utdanning, helseøkonomi, næringsøkonomi og økonomisk organisering, sosialforsikring og sosialpolitikk.
Samfunnsøkonomien tek opp problemstillingar som spenner frå samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon til
spørsmålet om kva som er riktig billettpris på bussen. Det
handlar om korleis vi bruker ressursane våre – anten det
gjeld naturressursar, arbeidskraft eller produksjonsutstyr.
Det finst ikkje alltid klare svar på desse problemstillingane,
og i faget arbeider vi med metodar som er eigna til å analysere slike problemstillingar og løyse dei så langt det lar
seg gjere.
Samfunnsøkonomar undersøkjer korleis økonomien eigentleg fungerer, både vår heimlege blandingsøkonomi,
dei økonomiske tilhøva i andre land, og verdsøkonomien.
Vi analyserer også utsiktene for å auke verdiskapinga og
fordele resultatet på ein meir rettferdig måte, kort sagt:
korleis vi kan gjere verda til ein betre stad å leve!
Sjå også desse studia
Politisk økonomi, utviklingsstudiar, informatikk-matematikk-økonomi, miljø- og ressursstudiar, årsstudium i
samfunnsøkonomi.
Visste du at …
Samfunnsøkonomar ikkje meiner at marknaden alltid
har rett.
135
Samfunnsvitskaplege fag
Sosialantropologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
43,2 / 39,2
GENS
78
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek opp emne som sosial ulikskap,
politikk og vald, økonomi, globalisering, kjønns- og
slektskapsrelasjonar, økologi, religion og ritual, nasjonalisme, etnisitet og identitet, materialitet og meining,
og sosiokulturelle dimensjonar ved rom og stad.
136
Dei siste åra har punken fått ein oppsving i Kina,
og særlig i Beijing. Kvifor akkurat punk, kvifor
akkurat i Beijing, og kvifor akkurat no?
Sosialantropologi er det samanliknande studiet av kultur
og samfunn. Det er vitskapen om det kulturelle mangfaldet blant menneska og om dei sosiale prosessane som utspelar seg over heile verda.
Sosialantropologar ønskjer å forstå samanhengar innanfor ei gruppe eller eit samfunn og mellom ulike grupper
og samfunn. Dei studerer sosiale fellesskap, rituelle handlingar, etniske grenser og politiske konfliktar, og freistar å
gjere greie for sosial og kulturell variasjon.
Kjernen i antropologifaget er feltarbeidet. Antropologar
lever ofte tett på menneske over lang tid for å få innsikt
i deira liv, tankar og kvardag, og bruker slik deltakande
observasjon som metode for å forstå menneske og sosiale
fellesskap. Sosialantropologi har i særlig grad tilgang på
menneske sine kvardagserfaringar, gjerne i grupper som
sjeldan er i ålmenta sitt søkelys. Den djupe innsikta faget
gjev i uvante tenkjemåtar og levevis, legg grunnlag for alternative perspektiv på eige samfunn.
uib.no
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i sosialantropologi. Masteroppgåva er basert
på eit sjølvstendig planlagt og gjennomført feltarbeid
som varer i rundt eit halvt år. Du kan velje å gjere dette
i din eigen eller i ein heilt anna kultur.
Forsking
Sosialantropologisk forsking ved UiB rettar seg dels
mot særskilde tema som stat og nasjon, fattigdom og
utvikling, urfolk og etnisitet, natur og miljø, kjønn og
helse, religion og globalisering, og dels mot spesifikke
delar av verda, særleg Stillehavsøyane, Sør- og AustAsia, Midtausten, Afrika, Europa og Noreg.
Sjå også desse studia
Utviklingsstudiar, årsstudium i sosialantropologi.
Visste du at …
På masterstudiet legg instituttet til rette for feltarbeid
i alle verdsdelar, mellom anna i regi av større prosjekt i
Midtausten og på Stillehavsøyene.
Sosiologi (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
44,2 / 40,8
GENS
78
Studievegar
Bachelor
Institusjonell endring, globalisering, ulikskap og makt
er sentrale tema i det treårige studiet. Andre sentrale
emne det blir fokusert på er velferd, familie, arbeid, utdanning, migrasjon og miljø.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i sosiologi.
Kvifor er rikdomen, makta og høvet til å råde
over sitt eige liv ulikt fordelt i ulike samfunn?
Kva er grunnane til at folk flyttar mellom ulike
samfunnstypar og land? Kva fører denne
migrasjonen til for emigrantane sjølv, for
samfunna dei forlèt og samfunna dei flyttar til?
Sosiologi er den av samfunnsvitskapane som dekkjer det
største emneområdet. Sosiologar studerer alle slags relasjonar mellom individ, grupper og organisasjonar i små og
store sosiale fellesskap: alt frå møter mellom einskildindivid til store globale endringsprosessar.
I sosiologistudiet lærer du å bruke ulike teoriar og metodar
til å forstå korleis samfunnstilhøva har blitt til, korleis dei
kan endrast, og korleis dei skaper sjansar og grenser for
einskilte menneske og gruppene dei tilhører. Av emne det
blir fokusert på i studiet, kan nemnast familie, utdanning
og arbeidsliv, velferdsstaten og offentlege omsorgstenester, klassebestemte og etniske relasjonar, og høvet mellom
samfunnssystem, økonomi og miljø.
Forsking
Sentrale forskingsområde ved Sosiologisk institutt er
«Velferd, livsløp og ulikskap», «Arbeid, kunnskap, utdanning og økonomi», og «Migrasjon, miljø og utvikling».
Sjå også desse studia
Utviklingsstudiar, kjønnsstudiar, administrasjon og
organisasjonsvitskap, samanliknande politikk, samfunnsøkonomi.
Visste du at …
Vi har mellom anna ei samarbeidsavtale med
University of California, Berkeley. Kvart år reiser mange
sosiologistudentar dit på utveksling.
137
Samfunnsvitskaplege fag
Utviklingsstudiar (bachelor)
Studium
Poenggrenser Studieplassar
Opptakskrav
Bachelor
45,4 / 43,1
GENS
60
Studievegar
Bachelor
I løpet av det treårige studiet spesialiserer du deg i ei av
dei ulike fagretningane: sosialantropologi, administrasjon og organisasjonsvitskap, geografi eller samfunnsøkonomi.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i sosialantropologi, administrasjon og organisasjonsvitskap, geografi eller samfunnsøkonomi, alt
etter kva spesialisering du vel.
138
Kva er årsaka til at nokre land ikkje kjem seg ut
av fattigdommen? Kvifor er det så vanskeleg
å fordele ressursane i verda? Er det grunna
maktrelasjonar på lokale, nasjonale eller globale
nivå? Eller skuldast det politiske, økonomiske,
sosiale eller kulturelle tilhøve?
I takt med aukande globalisering og at fleire og fleire politiske og økonomiske spørsmål blir globale spørsmål, er det
viktig å få meir kunnskap om utvikling og utviklingsprosessar i ulike deler av verda. Behovet for kunnskap i samband
med handel, multilateral og bilateral bistand er òg sentralt.
Gjennom studiet får du ei innføring i samfunn, levevilkår og
maktutøving i land i Afrika, Asia og Latin Amerika. Innføringa er ikkje avgrensa til ein enkelt måte å forstå utvikling
på, men gir deg innsikt i synspunkta til fleire ulike disiplinar.
Du lærer om sosiale og kulturelle tilhøve, lokale konsekvensar av globale prosessar, forvalting av naturressursar, fattigdom, politisk og økonomisk makt. Du får kunnskapar om
ulike former for globalisering som for eksempel kva rolle
kolonisering og bistanden spelar, og korleis desse over tid
har verka på globale og lokale maktrelasjonar og fattigdom.
uib.no
Forsking
Utviklingsrelatert forsking er eit hovudsatsingsområde for UiB. Det er stor tematisk og geografisk
breidde på dei prosjekta forskarar arbeider med.
I Stillehavsområdet blir det mellom anna forska på
kulturarv i møte med global, politisk økonomi. I LatinAmerika og Afrika blir det forska på utvikling, teknologi
og konflikt i samband med den internasjonale olje- og
gassindustrien. I Midtausten forskar ein på emne som
kultur, folk og statar som ligg i møtepunktet mellom
kontinenta.
Sjå også desse studia
Sosialantropologi, administrasjon og organisasjonsvitskap, geografi, samfunnsøkonomi, årsstudium i utviklingsstudiar.
Visste du at …
Mot slutten av studiet er det eit tilrettelagt
utanlandsopphald ved eit universitet i Asia, Afrika eller
Latin-Amerika. Dette er ei unik moglegheit til å oppleve
utviklingsproblematikken på nært hald og tileigne seg
kunnskap om eit spesifikt område.
Samfunnsvitskaplege fag (årsstudium)
Studium
Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav
Årsstudium 46,0–56,2*
Om lag
GENS
32,5–47,7*
20 pr. studium
* Avhengig av årsstudium
Undervisningskompetanse
Dei fleste samfunnsvitskaplege faga gir undervisningskompetanse dersom du fyller eit heilt år med tilrådde
emne frå det aktuelle faget.
Følgjande samfunnsvitskaplege fag gir undervisningskompetanse i ungdomsskulen og i vidaregåande skule
i samfunnsfag og samfunnskunnskap: administrasjon
og organisasjonsvitskap, samanliknande politikk, sosialantropologi og sosiologi.
Vil du supplere tidlegare utdanning? Ønskjer du
undervisningskompetanse i eit nytt fag? Kanskje
du vil førebu deg til eit nytt studium i utlandet?
Eit årsstudium i samfunnsvitskaplege fag er først og fremst
retta mot deg som allereie har teke eit studium på høgskule- eller universitetsnivå. Dersom du ønskjer eit lengre
studium bør du velje eit bachelorprogram.
Du kan søkje opptak til årsstudium i følgjande fag:
• Administrasjon og organisasjonsvitskap
• Geografi
• Informasjonsvitskap
• Medievitskap
• Samanliknande politikk
• Samfunnsøkonomi
• Sosialantropologi
• Sosiologi
• Utviklingsstudiar
Følgjande samfunnsvitskaplege fag gir undervisningskompetanse i sine fag: geografi, informasjonsvitskap,
medievitskap og samfunnsøkonomi.
Vidare studium
Avlagde eksamenar vil kunne brukast i ein bachelorgrad dersom du går over til eit bachelorprogram på
eit seinare tidspunkt. Dette gjeld spesielt for dei «frie»
bachelorprogramma, der det er stor grad av valfridom i
delar av studiet. Når du er teken opp på eit årsstudium
er det mogleg å søkje intern overgang til dei frie bachelorprogramma.
Sjå også desse studia
Administrasjon og organisasjonsvitskap, geografi,
informasjonsvitskap, medievitskap, samanliknande
politikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi, sosiologi,
utviklingsstudiar.
139
Samfunnsvitskaplege fag
Er du spesielt interessert i eit bestemt fag? Her ser du dei ulike studia som faget inngår i.
5 4 3 2 1
Administrasjon og
organisasjonsvitskap
5 4 3 2 1
Geografi
5 4 3 2 1
informasjonsvitskap
Administrasjon og organisasjonsvitskap
Geografi
Informasjonsvitskap
Administrasjon og organisasjonsvitskap
Geografi
Informasjonsvitskap
Utviklingsstudiar
Miljø- og ressursfag
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
Administrasjon og organisasjonsvitskap
Utviklingsstudiar
Kognitiv vitskap
Geografi
Nye medier
Informasjonsvitskap
5 4 3 2 1
140
medievitskap
5 4 3 2 1
samanliknande
politikk
5 4 3 2 1
Samanliknande politikk
Samfunnsøkonomi
Film- og tv-produksjon
Europastudium
Informatikk-matematikk-økonomi
Journalistikk
Politisk økonomi
Politisk økonomi
Kjønnsstudium
Samanliknande politikk
Samfunnsøkonomi
Medievitskap
Samanliknande politikk
Utviklingsstudiar
Nye mediar
Samfunnsøkonomi
Retorikk
Samfunnsøkonomi
Medievitskap
5 4 3 2 1
uib.no
Samfunnsøkonomi
Medievitskap
sosialantropologi
5 4 3 2 1
sosiologi
Sosialantropologi
Sosiologi
Utviklingsstudiar
Kjønnsstudium
Sosialantropologi
Sosiologi
Sosialantropologi
Sosiologi
Årsstudium:
Bachelor:
Profesjon:
master:
antall år: 1 2 3 4 5
Har du spørsmål?
Faglege spørsmål
Generelle spørsmål
Humanistiske og estetiske fag
Opptak
Juridiske fag
Rettleiing
Lærarutdanningar og pedagogikk
Studentar med funksjonsnedsetjing
[email protected] / 55 58 93 70
[email protected] / 55 58 95 00
[email protected] / 55 58 27 10
Naturvitskap:
[email protected] / 55 58 30 30
Språk:
[email protected] / 55 58 93 70
Pedagogikk:
[email protected] / 55 58 27 10
142
Medisin, odontologi og helsefag
Medisin/human ernæring:
[email protected] / 55 58 64 00
Odontologi/tannpleie:
[email protected] / 55 58 64 00
Folkehelse og helsefremjande arbeid:
[email protected] / 55 58 27 10
Farmasi:
[email protected] / 55 58 64 00
[email protected] / 55 58 43 00
[email protected] / 55 58 21 40
[email protected] / 55 58 94 83
Utveksling
[email protected] / 55 58 21 40
Studentsamskipnaden
[email protected] / 55 54 52 50
Karrieresenteret
[email protected] / 55 54 52 90
Naturvitskaplege og teknologiske fag
[email protected] / 55 58 30 30
Psykologiske fag
[email protected] / 55 58 27 10
Samfunnsvitskaplege fag
[email protected] / 55 58 98 50
uib.no
Du kan også finne svar på
spørsmåla dine på uib.no
Eigne notatar
Redaksjon
Studieadministrativ avdeling, UiB
Grafisk design og utforming
Kommunikasjonsavdelingen, UiB
Foto
Paul Sigve Amundsen: forside, s. 5, 6, 7, 13, 15, 19, 20, 25, 32, 50, 67, 77, 98, 124, 133, 143
Paul-Erik Rosenbaum: s. 5, 9, 15, 25, 47, 77, 143
Thor Brødreskift: s. 5, 143
Bjørn Erik Larsen: s. 9
Magnus Vabø: s. 5
Bjerknessenteret: s 5
Geofysisk institutt: s. 5
Magnar Myrtveit: s. 16
Endre Hilleren: s. 5, 9, 24, 25, 77, 141, 143
Morguefile: s. 41, 51
Ellen Marie Andersen: s. 22
Marianne Røsvik: s. 5, 77
SiB: s. 21
Kim Erlandsen, NRK P3: s. 25
Lesley Leslie-Spinks: s. 54
Jiri Havran: s. 66
Jan Kåre Wilhelmsen: s. 77
Torglis Fossen v/Senter for farmasi: s. 82
Marius E. Hauge: s. 5, 73, 143
Haukeland universitetssjukehus: s. 30
Ingrid Endal: s. 65
Sigrid Haugros: s. 64
Privat: s. 64, 70, 80, 90, 112, 120
Christoffer Schander: s. 92
Martin Vatshelle: s. 93
Åsta B. Stølen: s. 95
Camilla Frafjord: s. 97
Lars Olav Haaheim: s. 126
Brita Marie Servan: s. 27, 71, 81, 91, 113, 121, 131, 134
Ingerid Jordal: s. 77, 143
Silje Gripsrud: s. 143
Ragnheid Skogseth, UNIS: s. 143
iStockphoto: s. 5 , 37–39, 42–44, 46, 48, 52, 53, 55, 72, 75, 77, 86, 87, 94, 99, 103, 105, 106,
114–116, 122, 123, 127–132, 135, 143
Colourbox: s. 17, 23, 25, 56, 74, 76, 77, 83–85, 96, 102, 104, 143, 136
M
1
Ø M E R KE
T
ILJ
24
Trykk
Bodoni
9
Trykksak 6
9
Opplag
33 000
Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 Bergen / Tlf: 55 58 00 00 / www.uib.no