U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Samfunnsøkonomisk blikk på energi- og klimapolitikken Ved Eirik Schrøder Amundsen Universitetet i Bergen/Københavns Universitet/ De Økonomiske Råd Presentasjon ved Energirikekonferansen 5. august, 2014, Haugesund uib.no Innhold •  Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Grunnleggende prinsipper •  EU’s energi- og klimapolitikk •  Betydningen av kvotemarkedet •  Kritikken av tysk og dansk energi- og klimapolitikk •  Avslutning uib.no Grunnleggende samfunnsøkonomiske prinsipper •  Samfunnsøkonomer anvender et meget vidt ressursbegrep: ikke kun arbeidskraft, realkapital og energiressurser, men også naturressurser (fornybare og ikke-fornybare), luft, klima, etc. •  Samfunnsøkonomer er opptatt av at landets ressurser forvaltes på best mulig måte («ikke sløse med ressurser») •  Kostnaden ved å anvende ressurser på en gitt måte er lik verdien av den beste alternative anvendelse av disse ressursene (kan være alt fra smør til kanoner). uib.no Grunnleggende samfunnsøkonomiske prinsipper •  I utgangspunktet sørger markedsmekanismen for den best mulige anvendelse av et lands ressurser •  Men, markedene kan svikte, og der fins mange typer af markedssvikt (markedsfeil/ markedsimperfeksjoner) •  Markedssvikt fører til ressurssløsing og krever derfor at det gjennomføres offentlig regulering (avgifter, tilskudd/ subsidiering, påbud, forbud) uib.no Typer av markedssvikt •  Negative eksterne effekter: eks. klimaeffekter av CO2 utslipp. Reguleres best ved avgifter/kvoter •  Public goods: eks. klima- og energiforskning. Reguleres best ved støtte/subsidier. •  Naturlig monopol: eks. transmisjons- og distribusjonsnett for el og naturgass. Typisk regulering ved konsesjoner, yard stick competition og ved offentlig eierskap. •  Missing markets: eks. naturens «frie goder». Typisk regulering er «command and control». (eks. regulering av turisme på Svalbard) uib.no Rammer for europeisk energi- og klimapolitikk •  Nasjonal energipolitikk er i høy grad knyttet til og styrt av EU’s energipolitikk •  Grunnleggende EU-mål om full realisering av det indre marked for energi (gir handelsgevinster, større effektivitet, hindrer markedsmakt og gir økt forsyningssikkerhet) •  Energipolitikken i Europa er i stigende grad integrert med klimapolitikk uib.no EU’s mål i energi- og klimapolitikken: 202020 i 2020 •  Reduksjon av CO2–utslipp (20 pct. i 2020 sammenlignet med 1990) •  Øke andelen av fornybar energi (FE) (20 pct. i 2020) •  Effektivisere energiforbruk (effektivisere energiforbruk med 20 pct. i forhold til hva det ellers ville ha vært i 2020) •  Kjøreplan for lavutslippsøkonomi i 2050 (Reduksjon på 80- 95 pct. i forhold til 1990). Planer for 2030 på vei. uib.no Avdeling / enhet Mål og markedsfeil •  Målene bør ideelt sett være innrettet mot å korrigere markedsfeil •  Hvorfor mål om å redusere utslipp av klimagasser ? •  Hvorfor mål om å øke andelen av fornybar energi? –  Redusere utslipp av klimagasser? –  Øke forsyningssikkerhet? –  Sikre F&U av nye FE-teknologier som ellers ville ha vært underfinansiert? –  «First mover advantage» ved produksjon og eksport av ny teknologi? •  Hvorfor mål om energieffektivisering? uib.no Virkemidler for reduksjon av CO2-utslipp Kvotesektoren: –  Omfatter særlig energiintensive sektorer som benytter fossilt brensel (elektrisitet, sement, luftfart …) –  Et felles mål for hele EU (ingen landespesifikke mål). –  Et felles marked for utslippstillatelser kalt EU-ETS. Ikke-kvotesektoren: -  Omfatter “biler, bygninger og bønder” -  Landespesifikke mål -  Ingen krav om felles virkemidler (avgifter, subsidier og “command and control”) uib.no Spesielt om kvotemarkedet •  Samfunnsøkonomisk sett er kvotemarkedet (EU-ETS) et godt system •  Ideen er, at mengde av CO2 -utslipp fastlegges og at kvoteprisen bestemmes via etterspørselen •  Medfører at prisen på å slippe ut CO2 er den samme i alle deltakerland, dvs. at alle aktører tilpasser sig til samme marginalkostnad for CO2 reduksjon. •  Ubrukte kvoter kan overføres til senere bruk (banking) •  Lavere kvotepris enn forventet pga. lav etterspørsel etter kvoter i EU (den økonomiske krisen), utstrakt bruk av internasjonale kreditter (JI og CDM) og stor utbygging av fornybar energi uib.no Spesielt om kvotemarkedet (forts.) •  Flere sektorer kan komme inn under systemet •  Systemet er tenkt å fortsette i flere tiår fremover (med årlig reduksjon av kvoter) •  Kan knyttes til andre systemer i verden (f. eks til det australske system eller noen av de amerikanske) uib.no Avdeling / enhet Å forstå kvotemarkedet •  Vi vet hvor mange kvoter det finnes og vil bli utstedt frem mot 2020, så det tillatte CO2 -utslippet er allerede fastlagt •  Kvoteprisen er lav men fremdeles positiv og indikerer at kvotene vil bli brukt før eller siden •  Utbygging av fornybar energi i et land kan redusere etterspørselen etter kvoter, tilbudet av kvoter blir ikke påvirket og dermed heller ikke utslippet av CO2 •  Virkningen av en utbygging av fornybar energi er at kvoteprisen faller •  Det blir ikke mindre utslipp totalt sett. Det blir bare billigere å slippe ut CO2 for de produsentene som forurenser (f.eks. kullkraftverk). uib.no Avdeling / enhet Kritikk av tysk energi- og klimapolitikk •  Tyskland: Expertenkommission Forschung und Innovation – EFI (februar 2014) –  EEG-ordningen fører ikke til lavere CO2-utslipp men påfører landet store kostnader. –  EEG-ordningen stimulerer ikke til innovasjon av ny teknologi. –  Ingen begrunnelse for å fortsette EEG ordningen uib.no Avdeling / enhet Kritikk av tysk energi- og klimapolitikk (forts.) •  Fornybarandelen i Tyskland steg fra 7% i år 2000 til 23% i 2013, samtidig steg kostnaden for dette fra 883 millioner Euro i 2000 til 23 milliarder Euro i 2013. •  Dette har ikke ført til vesentlig reduksjon av CO2-utslipp i Europa (kvotemarkedsargumentet) •  Antallet av nye patenter innenfor teknologier knyttet til fornybar energi er et mål på i hvilken grad EEGordningen har stimulert innovasjonen på dette området. •  EFI finner ingen sammenheng mellom teknologiinnovasjon og EEG-støtten. Bedre med direkte forskningsstøtte. uib.no Avdeling / enhet Kritikk av tysk energi- og klimapolitikk (forts.) •  EEG 2.0 (1/8, 2014), inneholder en rekke modifikasjoner bl.a.: –  Vekstkorridorer for fornybar kraft med «breathing caps» (støtten justeres hvis utbyggingen understiger eller overskrider korridorgrensene) –  30 % kutt i støtten til nye installasjoner fra 2015 –  Kraftig reduksjon i målene for utbygging av offshore vindkraft –  Større markedseksponering for fornybar kraft –  Fornybaravgift på egenprodusert kraft •  Problem: EU-kommisjonen ønsker å åpne sak mot Tyskland fordi fritak for fornybaravgift til deler av industrien oppfattes som statsstøtte. uib.no Avdeling / enhet Kritikk av dansk energi- og klimapolitikk •  Danmark: «Økonomi og Miljø – 2014», De Økonomiske Råd («Vismandsrapporten») –  Nye havvindmølleparker (Horns Rev 3 og Kriegers Flak) fører ikke til lavere CO2 utslipp men påfører landet store kostnader. Utsett utbyggingen til de blir samfunnsøkonomisk lønnsomme –  PSO-ordningen for å finansiere havvindmølleparkene gir forvridningstap og er en dårlig ordning. Fjern PSO’en og hev i stedet bunnskatten for å finansiere allerede inngåtte forpliktelser uib.no Spotpris for el, PSO og garantert avregningspris for seneste havmølleparker Øre pr. kWh 120 Spotpris 105 PSO Anholt 90 75 Rødsand 2 Horns Rev 2 60 45 30 15 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 uib.no Sammensetningen av elprisen i 2012 Husholdninger Små virksomheder Store virksomheder ------------------ Øre pr. kWh -----------------Ren elpris 38,6 38,6 28,9 2,7 0,1 0,1 Nettarif lokal (distribution) 16,0 14,0 3,6 heraf energispareforanstaltning 2,0 2,0 2,0 15,8 3,7 0,5 Regional transmission 1,0 1,0 0,5 Net- og systemtarif 7,6 7,6 7,6 Elpris før PSO, afgift og moms 81,6 64,9 41,2 PSO-tarif 15,5 15,5 15,5 Elpris før afgift og moms 97,1 80,5 56,2 Elafgift Eldistributionsafgift Elsparebidrag 69,6 4,0 0,6 3,0 1,0 • 3,0 0,0 • 6,4 6,3 5,1 44,4 • • 222,2 90,8 64,8 Abonnement Abonnement (net) Energispareafgift (CO2-afgift) Moms Slutbrugerpris uib.no Tilskudd til møller avhengig av installasjonsår Start år 2017 2020 2023 2028 Landmøller Havmøller Genst. Genst. tilskud hele tilskud hele Tilskud Tilskud levetiden levetiden første år første år ----------------------- Øre pr. kWh ----------------------21 7 53 30 16 4 48 26 8 2 40 23 0 0 • • uib.no Kostnader ved ambisiøs FE-politikk •  To spørgsmål: –  Hvordan ville FE-andel og kostnader påvirkes av at all fremtidig direkte støtte innenfor elproduktion opphører (mens støtte til allerede oppførte vindmøller fortsetter)? Beregninger basert på modellene: Balmorel og DEMS. –  Hvordan påvirkes sysselsetting og produktivitet av dansk ambisiøs FE-politik? Beregninger basert på den makroøkonomiske modellen SMEC uib.no Utvikling i elpris, PSO og FE i to scenarier Spotpris, 2013-øre/kWh PSO 2013-øre/kWh PSO mio. 2013-kr. Landmøller effekt, MW Havmøller effekt, MW El produceret med vind, pct. El produceret med anden VE, pct. El produceret med fossile brændsler, pct. VE-andel i Danmark, pct. 2011 37,6 7,9 2.696 2.858 868 28 13 59 24,9 Planlagt politik 2020 42,5 22,3 7.594 2.899 2.763 47 20 33 35,1 Ej tilskud 2020 45,4 7,9 2.721 2.616 1.268 29 14 57 29 uib.no FE-tilskudd i elsektor: “Planlagt politikk” i forhold til “ingen tilskudd fremover” •  Årlig PSO-regning 5 mia. kr. høyere 10-20 år frem –  Elpris (spotpris + PSO) ca. 10 øre høyere pr. kWh, svarende til ca. 15 pct. •  FE-andel 2020: 35 pct ved ”planlagt politikk”, ca 29 pct ved ”ingen tilskudd fremover”, EU-krav 30 pct. •  Konsekvenser av varig 15% højere elpris: –  5-6.000 færre arbeidsplasser på 2-3 års sikt – ingen effekt på sysselsettingen på lang sigt –  Produktivitet knap ¼ pct. lavere, og privat forbruk godt ½ pct. lavere på lang sikt uib.no Drivhusgassutslipp i EU 1990 = 100 100 80 60 40 20 0 1990 EU-27 Uændret politik EU mål 2000 2010 2020 2030 2040 2050 uib.no EU-utspill til klimainnsats frem mod 2030 •  40 pct. CO2 -reduksjon i 2030 i forhold til 1990 •  27 pct. FE-andel for EU som helhet •  Skjærpet reduksjonskrav for kvoter (2.2 pct årlig i stedet for 1,74 pct) •  Backloading og introduksjon av ”market stability reserve” fra 2021 •  Positivt at det fokuseres på drivhusgassutslipp og ikke oppstilles landespesifikke FE-mål eller energisparekrav uib.no Avdeling / enhet Hvordan redusere CO2 - utslippet i Europa? •  Innenfor kvotesektor: –  Utstede færre kvoter i 4. fase og fremover –  Overføre bransjer fra ikke-kvotesektor til kvotesektor uten å øke mengden av kvoter –  Kjøpe kvoter og destruere dem, så de trekkes ut av kvotetilbudet •  Innenfor ikke-kvotesektoren –  Satse på å redusere utslipp fra biler, bygninger og bønder. På kort sikt er dette den eneste mulighet for å redusere globalt klimagassutslipp. uib.no Avdeling / enhet uib.no