Strukturert samhandling gir resultater
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging Et forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet i samarbeid med Oslo universitetssykehus • Mål – Flere personer med alvorlig og langvarig psykisk lidelse skal kunne komme i arbeid og beholde tilknytningen til arbeidslivet – Etablere hensiktsmessige og varige samarbeidsstrukturer DESIGN • en gruppe får kognitiv atferdsterapi ( i en arbeidskontekst) • en gruppe får kognitiv trening (databasert) • kontrollgruppe (treatment as usual) Bakgrunn Andelen uføretrygdede under 30 år har økt med 20% de siste 5 år. Halvparten av disse er uføre på grunn av psykiske lidelser (Aftenposten 18.09.2011) I perioden mellom 2000 til 2004 gikk antall personer med psykoselidelser med ordinært arbeid som hovedinntektskilde ned fra 11% til kun 5 % (Helle & Gråwe, 2007) 53-70% av personer med psykoselidelser ønsker ordinært arbeid (Mueser et al., 2001) Psykiatrisk rehabilitering • øke mestringsevne • optimalisere støtte Fokus på to områder Koordinert samarbeid og tilrettelegging Øke brukernes forutsetninger Øke mestringsevne og kompetanse 1. På et terapeutkontor Motta behandling 2. På en arbeidsplass Motta behandling og samtidig fylle normal livsrolle Hva består forskjellen i? Foreløpige resultater - Arbeidstilknytning etter 6 måneder “The best thing you can do for someone with schizophrenia is to get them a job” Drake 2006 Sett fra en NAVveileder – eller bruker? VVV JMO Oppf. og veil los Arbeidsgiver los Koordinator JS AAP Arbeidsgiver Regelverk FylkesKoordinator APsH Jobbstrategien Psyk. tjenesten Helseforetak Ny Giv Arbeidslivs coach Fastlegen 1.linje ”1000” TILTAK Ikke bare diagnostikk Funksjon / Diagnose God Middels Dårlig Lett 1 4 7 Moderat 2 5 8 Alvorlig 3 6 9 Tom Verpe, psykologspesialist, Sykehuset Namsos Mål om optimal samhandling – hva er brukerens behov? • • • • • • • • Permanent bolig til overkommelig pris Nok penger å leve av Betalt arbeid Meningsfull hverdag Venner og sosialt nettverk God fysisk helse Bedring av symptomer Mulighet til å være en vanlig borger Prof. Geraldine Strathdee, Oxleas NHS Trust, London UK, Oslo 2006 12 | | 12 Helhetlige pasientforløp Prosesser kan forstås på ulike måter avhengig av ståsted……… En børste Et tau En slange Myk og varm Et tre Tanker fra en behandler; ”Det å bli inkludert i prosjektet har for flere av våre pasienter styrket håpet og troen på at man er ”velkommen tilbake til samfunnet etter en psykose” Samarbeidet med dere har også gjort meg som behandler mer optimistisk mht. rehabilitering av disse –ofte hardt rammede og relativt unge pasientene.” Hvordan integrere arbeid og behandling? • Arbeid – en viktig intervensjon i behandlingen. • Ha rutiner for å sikre fokus på arbeid tidlig i behandlingen. • Behandlingen bør rettes mot å ta i bruk og bedre funksjoner – ikke bare redusere symptomer. • Er personen motivert for å jobbe, bør arbeid være en sentral del av behandlingen. Delt ansvar • Viktig å skjønne hverandres roller i samarbeidet og respektere rollene. • Viktig at alle parter tenker kompetanseoverføring i møte med dem man samarbeider med • For denne målgruppen er det som regel, minimum 4 aktører involvert i et attføringsforsøk – Deltaker – Nav saksbehandler – Arbeidskonsulent – Behandler ved DPS/ Fastlege/psyk.tjeneste i kommunen • De beste resultatene oppnår vi når alle er ”på banen hele tiden”. Arbeidskonsulentene i Nord-Trøndelag etterstreber å ha tett kontakt med alle parter. Forts. • Viktig at attføringen i størst mulig grad er deltakerens eget prosjekt • NAV styrer vedtak og rammer for attføringen • Aktive behandlere fra psykiatri. Helse må håndteres av helse. Ingenting ”skremmer” arbeidsgivere mer enn symptomoppblomstring på arbeidsplassen. • Arbeidskonsulentene er ”sømmen” og fasilitatorer i dette samarbeidet. Arbeidskonsulent ”tuner” arbeidsgiver på hvilke forventninger det er rimelig å ha til sin nye medarbeider og hvilke utfordringer som antakelig vil dukke opp. Samhandling - erfaringer • Nye samhandlingsveier mellom Nav fylke, lokalkontor og spesialisthelsetjenesten, samt mellom spesialisthelsetjenesten og tiltaksarrangørene • Økt felles forståelse på overordnet nivå om: • Spesialisthelsetjenestens tilbud • Nav sine tiltak og rammebetingelser • Tett koordinert oppfølging virker: – Minst like viktig som valgt metodikk – spesialisthelsetjeneste, fastlege, øvrig 1. linjetjeneste, Nav kontor, nettverk, tiltaksarrangør, arbeidsgiver Samhandling - utfordringer • Tidlig inn - for mange ungdommer under 30 år med psykiske lidelser som kun har medisinsk behandling • Kollektiv holdningsendring ”alle” skal tenke arbeid og aktivitet på et tidlig tidspunkt dette tar tid – Samhandling med kommunalt hjelpeapparat f.eks • Tilbud og rutiner må være kjent av alle, uansett hvem som tar initiativ til arbeid/aktivitet • Fastlegene - vanskelig å håndtere dem som gruppe Samhandling - fremtidsperspektiver • Ny innsøkingsrutine til JMO • Utvidet målgruppe gir nye utfordringer bl.a personlighetsforstyrrelser • Spredning av metodikken vi er i gang, viktig at vi holder fast på tett koordinert oppfølging • Økt fokus på bedre tiltak for psykisk syke generelt, ikke bare JMO • Ungdom skal prioriteres • Kompetanseheving Nav lokal, tiltaksarrangører, fastleger
© Copyright 2024