Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse
Jobbmestrende Oppfølging
Strukturert samhandling gir resultater
Status og erfaringer
Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser
Jobbmestrende Oppfølging
Et forsknings- og utviklingsprosjekt i
regi av Arbeids- og
velferdsdirektoratet og
Helsedirektoratet i samarbeid med
Oslo universitetssykehus
• Mål
– Flere personer med alvorlig og
langvarig psykisk lidelse skal kunne
komme i arbeid og beholde
tilknytningen til arbeidslivet
– Etablere hensiktsmessige og varige
samarbeidsstrukturer
DESIGN
• en gruppe får kognitiv
atferdsterapi ( i en arbeidskontekst)
• en gruppe får kognitiv trening
(databasert)
• kontrollgruppe (treatment as usual)
Bakgrunn
Andelen uføretrygdede under 30 år har økt med 20% de siste 5 år.
Halvparten av disse er uføre på grunn av psykiske lidelser (Aftenposten
18.09.2011)
I perioden mellom 2000 til 2004 gikk antall personer med psykoselidelser
med ordinært arbeid som hovedinntektskilde ned fra 11% til kun 5 %
(Helle & Gråwe, 2007)
53-70% av personer med psykoselidelser ønsker ordinært arbeid
(Mueser et al., 2001)
Psykiatrisk rehabilitering
•
øke mestringsevne
•
optimalisere støtte
Fokus på to områder
Koordinert samarbeid og
tilrettelegging
Øke brukernes forutsetninger
Øke mestringsevne og
kompetanse
1. På et terapeutkontor
Motta behandling
2. På en arbeidsplass
Motta behandling og samtidig fylle
normal livsrolle
Hva består forskjellen i?
Foreløpige resultater
- Arbeidstilknytning etter 6 måneder
“The best thing you can do for someone
with schizophrenia is to get them a job”
Drake 2006
Sett fra en NAVveileder – eller bruker?
VVV
JMO
Oppf. og
veil
los
Arbeidsgiver
los
Koordinator
JS
AAP
Arbeidsgiver
Regelverk
FylkesKoordinator
APsH
Jobbstrategien
Psyk.
tjenesten
Helseforetak
Ny
Giv
Arbeidslivs
coach
Fastlegen
1.linje
”1000”
TILTAK
Ikke bare diagnostikk
Funksjon /
Diagnose
God
Middels
Dårlig
Lett
1
4
7
Moderat
2
5
8
Alvorlig
3
6
9
Tom Verpe, psykologspesialist, Sykehuset Namsos
Mål om optimal samhandling
– hva er brukerens behov?
•
•
•
•
•
•
•
•
Permanent bolig til overkommelig pris
Nok penger å leve av
Betalt arbeid
Meningsfull hverdag
Venner og sosialt nettverk
God fysisk helse
Bedring av symptomer
Mulighet til å være en vanlig borger
Prof. Geraldine Strathdee, Oxleas NHS Trust, London UK, Oslo 2006
12
|
| 12
Helhetlige pasientforløp
Prosesser kan forstås på ulike måter avhengig av
ståsted………
En børste
Et tau
En slange
Myk og
varm
Et tre
Tanker fra en behandler;
”Det å bli inkludert i prosjektet har for flere
av våre pasienter styrket håpet og troen på at
man er ”velkommen tilbake til samfunnet
etter en psykose” Samarbeidet med dere har
også gjort meg som behandler mer
optimistisk mht. rehabilitering av disse –ofte
hardt rammede og relativt unge pasientene.”
Hvordan integrere arbeid og behandling?
• Arbeid – en viktig intervensjon i behandlingen.
• Ha rutiner for å sikre fokus på arbeid tidlig i
behandlingen.
• Behandlingen bør rettes mot å ta i bruk og bedre
funksjoner – ikke bare redusere symptomer.
• Er personen motivert for å jobbe, bør arbeid
være en sentral del av behandlingen.
Delt ansvar
• Viktig å skjønne hverandres roller i samarbeidet og respektere
rollene.
• Viktig at alle parter tenker kompetanseoverføring i møte med dem
man samarbeider med
• For denne målgruppen er det som regel, minimum 4 aktører
involvert i et attføringsforsøk
– Deltaker
– Nav saksbehandler
– Arbeidskonsulent
– Behandler ved DPS/ Fastlege/psyk.tjeneste i kommunen
• De beste resultatene oppnår vi når alle er ”på banen hele tiden”.
Arbeidskonsulentene i Nord-Trøndelag etterstreber å ha tett
kontakt med alle parter.
Forts.
• Viktig at attføringen i størst mulig grad er deltakerens eget
prosjekt
• NAV styrer vedtak og rammer for attføringen
• Aktive behandlere fra psykiatri. Helse må håndteres av helse.
Ingenting ”skremmer” arbeidsgivere mer enn
symptomoppblomstring på arbeidsplassen.
• Arbeidskonsulentene er ”sømmen” og fasilitatorer i dette
samarbeidet. Arbeidskonsulent ”tuner” arbeidsgiver på hvilke
forventninger det er rimelig å ha til sin nye medarbeider og hvilke
utfordringer som antakelig vil dukke opp.
Samhandling - erfaringer
• Nye samhandlingsveier mellom Nav fylke,
lokalkontor og spesialisthelsetjenesten, samt
mellom spesialisthelsetjenesten og
tiltaksarrangørene
• Økt felles forståelse på overordnet nivå om:
• Spesialisthelsetjenestens tilbud
• Nav sine tiltak og rammebetingelser
• Tett koordinert oppfølging virker:
– Minst like viktig som valgt metodikk
– spesialisthelsetjeneste, fastlege, øvrig 1. linjetjeneste, Nav
kontor, nettverk, tiltaksarrangør, arbeidsgiver
Samhandling - utfordringer
• Tidlig inn - for mange ungdommer under 30 år med
psykiske lidelser som kun har medisinsk behandling
• Kollektiv holdningsendring ”alle” skal tenke arbeid
og aktivitet på et tidlig tidspunkt dette tar tid
– Samhandling med kommunalt hjelpeapparat f.eks
• Tilbud og rutiner må være kjent av alle, uansett hvem
som tar initiativ til arbeid/aktivitet
• Fastlegene - vanskelig å håndtere dem som gruppe
Samhandling - fremtidsperspektiver
• Ny innsøkingsrutine til JMO
• Utvidet målgruppe gir nye utfordringer bl.a
personlighetsforstyrrelser
• Spredning av metodikken vi er i gang, viktig at vi
holder fast på tett koordinert oppfølging
• Økt fokus på bedre tiltak for psykisk syke generelt,
ikke bare JMO
• Ungdom skal prioriteres
• Kompetanseheving Nav lokal, tiltaksarrangører,
fastleger