Årsrapport 2013
1 ÅRSBERETNING 2013 LNM Perioden 14.03. 2013 - 20.03. 2014 2 Innhold Innkalling / Dagsorden s. 3 Årsberetning s. 3 - 16 Revisors beretning s. 19 LNMs vedtekter s. 16 - 18 Årsregnskap 2013 s. 20 - 21 Arbeidsbudsjett 2014 s. 22 Valg av 1 styremedlem, 1 varamedlem vedlegg Forside: Hans Thorsen, Adapsjon no. 12, Fritt etter NON-SEQUITUR av Willey Miller 3 Innkalling til Årsmøte i Landsforeningen Norske Malere Torsdag 20.mars, 2014, kl.18.00 Sted: Galleri LNM, Kongens gt. 2 Kl. 17.30: Fullmakter registreres frem til 18.00 (to pr. person) OBS: Kun medlemmer som har betalt kontingent er stemmeberettiget Dagsorden 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Valg av møteleder, 2 referatgodkjennere og tellekorps Godkjenning av dagsorden Årsberetning Revisors beretning Valg av revisor Styret anbefaler at Vardens Revisjonskontor gjenvelges Valg av 1. styremedlem og 1. vara Valg av nominasjonskomitè Eventuelt Styret og administrasjonen LNMs styremedlemmer oppnevnes av LNMs årsmøte for 3 år av gangen. Styret består av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret har i perioden 14.03.2013 – 20.03.2014 bestått av to kvinner og tre menn: Styreleder: Thomas Sæverud Styremedlemmer: Marius Martinussen, Marianne Wiig Storaas, Tove Worum og Geir Yttervik Varamedlemmer: Tine Aamot og Crispin Gurholt Styret har i perioden hatt 5 styremøter og 4 dagers juryering. Administrasjonen: Agnethe Berentsen (daglig leder), Kari Ane Golf (formidlingskonsulent), Magnus Bognerud (50%, konsulent) fram til 1.12.2013, Patricia Tveter, 60% frem til 31.12.2013, og ansatt i 80% fra 01.01.2014. Gallerivakter i perioden: Fredrick Arnøy og Pearla Pigalo Regnskapsfører: Unni Skjønhaug Revisor: Per-Arne Auster, Vardens Revisjonskontor Opplysninger etter regnskapsloven Arbeidsmiljøet anses som godt. LNMs ansatte bestod av 3 kvinner og en mann frem til 01.12.2013 og 3 kvinner fra 01.01.2014. Det har ikke vært skader, ulykker eller påfallende sykefravær. LNMs virksomhet medfører verken forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. LNMs lokaler ligger i Kongens gt. 2 i kvadraturen. 4 Handlingsplan LNM skal aktivt søke å påvirke kulturpolitiske vedtak som angår maleri og billedkunst. LNM skal sørge for å holde en løpende dialog med sentrale beslutningstagere i kulturpolitiske spørsmål. LNM skal følge opp funnene i levekårsundersøkelsen og styrke malernes interesser bl.a. ved å overvåke ressursfordelingen i etterkant. LNM skal fortsette å gi informasjon til medlemmene via hjemmesider og nyhetsbrev. LNM skal gjennom styret arbeide for å styrke administrasjonens rammevilkår. LNM skal arbeide kontinuerlig for å opprettholde et faglig høyt nivå i formidlingen av billedkunst i galleriet. LNM skal gjennom utstillingsprogrammet sørge for å vise godt maleri innenfor et bredt spekter av sjangere. LNM skal fortsette arbeidet med å integrere kunstnere fra landets etniske minoriteter i foreningen. LNM skal fremme kunstformidling gjennom løpende oppdatering og utvikling av medlemmenes digitale kunstnerarkiv ArtPlus. Thomas Sæverud, styreleder Marius Martinussen, styremedlem Marianne Wiig Storaas, styremedlem Tove Worum, styremedlem Geir Yttervik, styremedlem Utstillinger 2013 Kjernen i LNMs virksomhet er knyttet til utstillingene i Galleri LNM: produksjon, formidling og salg i forbindelse med månedlige utstillinger etter evaluering av en stor mengde innsendte søknader. Galleriet holder oppe 6 dager i uken. Den syvende dagen er utstillingen stengt, men galleriet er åpent for henvendelser. Utstillingene i 2013 har vist et sammensatt og variert program. I tillegg til 8 separatutstillinger, satte styret opp 3 store gruppeutstillinger med ulike temaer og med stor spredning i alder og kjønn. 5 JANUAR: Esther Maria Bjørneboe FEBRUAR: Scenario, m. Kai Bratbergsengen, Frithjof Hoel, Kristin Kanter, Geir Stadheim, Terje Meidel Skare, Wolf Wolfsmoon. MARS: Ragna Bley APRIL: Ingjerd Dillan MAI: Malerjam, m.Vigdis Fjellheim, Patrik Entian, Torunn Skjelland JUNI: LNM uten maleri , m. Anne Biringvad, Sigbjørn Bratlie, Atle Hynne, Christine Istad, Christian Kolverud, Jannicke Kristofersen AUGUST: Thomas Rummelhoff SEPTEMBER: Tiril Schrøder OKTOBER: Hans Thorsen NOVEMBER: Torgrim Torve DESEMBER: Unge inviterte, Jacob Alrø, Johanne Hestvold, Bodil Paus, Christian Tony Norum, Øyvind Sørfjordmo Esther Maria Bjørneboe: Landskapskonstruksjoner II, 10. januar - 3.februar Det formale har alltid vært viktig for Bjørneboe (f. 1971), men i hennes nye serie fikk bildene en mer narrativ og konkret horisont. Den har også vært til stede i tidligere verk, men fikk nå en mer meningsbærende funksjon. For en kunstner er det vanskelig å unngå det forventede når man skal fremstille landskapsmaleri. Bjørneboe tar for seg maleriske spørsmål som har vært problematisert i århundrer, men ønsker ikke å hvile på predefinerte forløp, hun forsøker snarere å se etter muligheter for å sette "kiler" i denne utviklingen. Oppbruddene fra de gjenkjennelige billedmessige løsningene fremkaller en strenghet som kan minne om kubistenes utrykk. Dette uttrykket myknes opp hos Bjørneboe gjennom bruk av organiske former. Kai Bratbergsengen, Frithjof Hoel, Kristin Kanter, Terje Meidell Skare, Geir Stadheim, Wolf Wolfsmoon: Scenario, 7. februar - 3. mars Galleri LNMs februarutstilling demonstrerte fantasiens teatrale kraft. Begrepet Scenario er hentet fra italienske Commedia dell’arte og refererer til manuset som gir regien kontroll over fortellingen. I figurmaleriene og portrettene som ble presentert i denne utstillingen, ble det knyttet an til gjenkjennelige impulser i moderne maleri. Her var ingen minimalisme, ingen monokrome flater, men heller ingen gullaldernostalgi. Derimot høy energi, fargesterk palett, formsikre tablåer og humørfylt fantasi. 6 Ragna Bley: Leather Body - Feather Scope, 7. mars - 7. april Ragna Bley arbeider med maleri, skulptur og collage som ofte er knyttet nært opp mot litteratur. Bley benytter seg av ulike teknikker som akvarell og olje, og jobber med materialer som lær, akrylglass og stein. Hun berører det maleriske intime. Utstillingen Leather Body Feather Scope viste en serie malerier og skulpturer. Tittelen var hentet fra en reklame for luksuskaleidoskop, og kunne skyve tankene fra lærets materialitet til psykens ambivalente opphav i det fysiske. Tittelen åpnet opp for spørsmålet om hvordan det kroppslige og seksuelle kunne kobles til språket. Kunstneren er opptatt av hvordan man bruker natur og landskap på å utmale menneskelige tilstander. I denne utstillingen dro hun koblinger mellom arkitektur, omgivelser og angst i det moderne samfunnet. Hun så på hvordan vi forholder oss til vår egen antagelse om hva naturen betyr for oss, og på hvilken måte naturen og omgivelsene er med på å danne narrativer om mennesket. Ingegjerd Dillan: Urban Inspirasjon, 11. april - 5. mai Ingjerd Dillan (f. 1941) sier selv at hun jobber med "valører". Utforskingen av dette temaet har i det siste blitt mer systematisk, men også friere. Interessen for det ornamentale og rendyrkede formspråk har stått sentralt i hele hennes produksjon. Dillans bakgrunn i en vestlig non-figurativ tradisjon har hatt betydning for hennes søken etter opprinnelighet og et tilnærmet anonymt uttrykk. Hun ønsker ikke å formidle et litterært budskap, men en ren visuell opplevelse. Ingegjerd Dillan er opptatt av det tause, anonyme, ikke-litterære språket. ”Hva skjer når ordene blir borte?” spør hun. Resultatene kan virke svært enkle, men likevel rommer de en kompleksitet som gir oss undring og tvetydighet. Ingegjerd Dillan: Formasjon II, akryl på lerret, Galleri LNM, april 2013 7 Patrik Entian, Torunn Skjelland, Vigdis Fjellheim: MalerJam, 11. - 31. mai Med inviterte: Peder Kirkvaag Bugge, Fadlabi, Veslemøy Sparre Jansen, Morten Juvet, Hilde Kjønniksen, Jon Løvøen, Marianne Wiig Storaas og Grethe Unstad. MalerJam er et malerieksperiment og et sosialt prosjekt der det faste ensemblet består av Vigdis Fjellheim (f.1975), Patrik Entian (f. 1966) og Torunn Skjelland (f.1965) . I musikken beskrives jamsessions som anledninger hvor musikere møtes for å spille fritt og uformelt, gjerne med store innslag av improvisasjon. Jammen kan brukes til å finne nytt materiale, gode arrangementer eller som en sosial event der man øver. Under MalerJam ble jammen brakt inn i utstillingslokalet. Åtte kunstnere ble invitert til en uvant arbeidssituasjon for utøvelse av maleriet og til produksjon av en utstilling med et uforutsigbart forløp og utfall. LNMs lokaler ble gjort om til en arbeidsstasjon der store veggmalerier vokste fram i løpet av uka fram mot utstillingsåpningen. Ingenting var bestemt på forhånd og alt var lov. Eierskapet til maleriet ble utvisket og prosessen, samarbeidet, dynamikken og innfallene var overordnet det ferdige resultatet. Anne Biringvad, Atle Hynne, Sigbjørn Bratlie, Christian Kolverud, Christine Istad og Jannicke Kristoffersen: LNM uten maling, 6. - 30. juni For første gang inviterte LNM til en gruppeutstilling med malere uten å vise et eneste maleri. Hvis man med maleri forstår et todimensjonalt verk som er malt, arbeider de utstillende kunstnerne med maleriet som medium. Men hva skjer når de gir avkall på malingen og lager fotografi, readymades, tekstiler og skulpturelle objekter? Utforsker de stadig maleriske problemstillinger? Hva skjer når de bytter medium og verktøy, men beholder den maleriske tilnærmingen? Følgende kunstnere deltok på utstillingen: Anne Biringvad (1967), Sigbjørn Bratlie (1973), Atle Hynne (1971), Christine Istad (1963), Christian Kolverud (1973) og Jannicke Kristoffersen (1977). Thomas Rummelhoff, Mytenes makt, 8. august - 1. september I utstillingen Mytens makt viste Thomas Rummelhoff et utvalg malerier med figurasjon og narrasjon som utgangspunkt. Arbeidene representerer iscenesettelser av hendelsesforløp, nærmest som isolerte stillbilder fra film, med et mangetydig narrativt innhold. I motivene finnes det elementer som både er gjenkjennelige og fremmede. Disse skaper kontraster som utfordrer lesingen av verkene. Enkelte elementer utgjør referanser til norsk kunst- og kulturhistorie, deriblant landskapstradisjon og mytologi. Disse referansene isoleres ikke, men deler billedrom med objekter og figurer med opphav i populærkultur og sosiopolitiske anliggender. Arbeidene kombinerer det naive og humoristiske med undertoner av et dystopisk mørke. Tiril Schrøder: The Goldilocks zone, 5. - 28. september Schrøders arbeider ligger i grenselandet mellom tegning og maleri. Hun jobber bevisst med overgangen mellom det grafiske trykket, tegningen og digitale teknikker og utforsker hvordan 8 teknikk og materiale møter konseptuell tenkning. Motivmessig, handler Schrøders verk ofte om avmakt, passivitet og manglende kontroll over egen tilværelse. I tillegg til å referere til massemedias og popkulturens verden er hun opptatt av å se på naturen, og mer spesifikt: landskapet. Kunstneren er mer opptatt av å se på naturens nedbrytende kraft enn å gi seg inn i sentimentale avbildninger. Kunsthistoriske konvensjoner er satt opp mot en kommersiell og dagligdags estetikk, hvor fortellingen og formen, side om side, bidrar til en sammensatt kunstopplevelse. , Tiril Schrøder: The motion of inetial objects, Galleri LNM, september 2013 Torgrim Torve: Sound title nr. 10 Galleri LNM, oktober 2013 Hans Thorsen: Tegneserien i det utvidete felt, 3. - 27. oktober Utstillingen Tegneserien i det utvidete felt viste malerier basert på forskjellige tegneseriestriper. Felles for dem alle er at stripene på ulike måter handler om kunst. Kunst som utforsker hvordan tegneserien som kunstform kommenterer kunsten. Stripene gjør gjerne et poeng ut av forestillinger om kunsten som mange i kunstfeltet vil betegne som fordommer, klisjeer og myter. De tegner et bilde av kunsten som kunstfeltet selv kan oppleve som problematisk, fordi det bryter med kunstens selvbilde. Samtidig kan man stille spørsmålstegn ved feltets selvhøytidelighet og manglende evne til å se seg selv utenfra. Bekrefter i så måte maleriene ideene som er blitt framsatt av tegneseriene? Eller bryter motivene gjennom sin nye form med sitt opprinnelige poeng, og skaper en ny mening? 9 Torgrim Torve Porm Pollows Punction, 31.oktober - 14. november Felles for verkene i utstillingen var Torves intuitive prosessbaserte arbeidsmetode: det er det siste trekket og tillegget i komposisjonen som definerer det neste. I verkene jobber han med å abstrahere former og streber etter å komme vekk fra tydelige gjenkjennelige kombinasjoner av elementer. Med det vil han gi tilskueren et størst mulig rom for å skape egen tolkning av innholdet. Maleriene er abstrakte komposisjoner utført i tegneseriens formspråk og estetikk med en tydelig outline og en halvfigurativ formforenkling. Hvert enkelt verk har en lydtittel som utgjør et nytt element i verket. Dette gir tilskueren enda en mulighet til å skape assosiasjoner, uten å gi klare føringer for hva det avbilder. Jacob Alrø, Johanne Hestvold, Christian T. Norum, Bodil A. Paus, Øyvind Sørfjordmo: Unge inviterte, 28. november - 22. desember Vi avrundet høstsesongen med fem unge kunstnere, utdannet fra akademiene i Oslo, Trondheim og Bergen. Jacob Alrø (f. 1984) er utdannet (BA) ved Kunstakademiet i Bergen. Hans arbeider springer ut av en interesse for hvordan vi opplever den verden som omgir oss, da i særlig grad konflikten mellom beholder og innhold. Johanne Hestvold (f. 1988) er utdannet (BA) ved Kunstakademiet i Bergen. Hestvold jobber i grenselandet mellom maleri og skulptur med minimalisme og modernistisk maleri som viktige referansepunkter. Christian Tony Norum (f. 1980) er utdannet (MA) ved Kunstakademiet i Oslo. Norum jobber hovedsakelig med maleri, performance, skulptur og innstallasjon. Bodil A. Paus (f. 1979) er utdannet (MA) ved Kunstakademiet i Oslo. Paus maler motiver fra nære miljøer, de små nesten usynlige hendelsene; situasjoner som er under utvikling. Hun leter etter en subtil symbolikk, gjerne gjennom forsiktige gester i kroppsspråket. Øyvind Sørfjordmo (f. 1987) er andre års bachelor-student ved Kunstakademiet i Trondheim. Han jobber i utgangspunktet med maleri. Arbeidene utforsker rom og hvordan oppfattelsen av rom forandres ved hjelp av minimale justeringer i flater, form og farge. Esther Maria Bjørneboe, landskapskonstruksjoner 2 # 9, Galleri LNM, januar 2013 Åpning, Unge inviterte, desember 2013 10 Utstillinger 2014 JANUAR: Lina Maria Rincon FEBRUAR: Kari Britt Kjerschow MARS: Per Formo APRIL: Martin Bech-Ravn MAI: Shwan Dler Qaradaki JUNI: Jonas Daatland AUGUST: Lina Norell SEPTEMBER: Magnhild Opdøl OKTOBER: Mikael Øye Hegnar: NOVEMBER: Marianne Wiig Storaas DESEMBER: Hanne Kathrine Berg Atle Hynne: Motley Crew on Wheels, LNM uten maleri, juni 2013 Nye medlemmer LNM har i løpet av 2013 fått 21 nye medlemmer: Audun Lund Alvestad, Mads Andreas Andreassen, Bente Bøyesen, Janne Gill Johannesen, Tore Holberg, Eli Hovdenak, Gunnhilde Høyer, Tommy Johansson, Marthe Karen Kampen, Tom S. Kosmo, Morten Krohg, Helena Lund Ek, Magnus Bo, Solfrid Olette Mortensen, Øyvind Renberg, Helge Røed, Hanne-May Scheen, Judy Sirks Vevle, Eline Smith, Lise Steingrim, El Wenche Winlove, Monika Winther, Trygve Åsheim Waaktaar. Ragna Bley Fra kunstnersamtale: Malerjam Fra kulturnatten 11 Annen Virksomhet Utover den rene utstillingsvirksomheten i galleriet har LNM utviklet nye formidlingsplattformer. Dels springer disse direkte ut av utstillingene - som barneverkstedene, Kunstpausen og Kunstnersamtaler - dels adresserer de temaer i veikrysset mellom kunst, samfunn og fagpolitikk, som LNMforum - og temakvelder i Galleri LNM. LNMforum, november 2013: fra v. Haakon Flemmen, Morten Viskum, Ina Johannesen, Bodil Stenseth MEDLEMSKVELDER OG LNMforum: Se fagpolitisk arbeid. KUNSTPAUSER: Arrangementene er uformelle sammenkomster på dagtid hvor interesserte kan komme innom for å få seg en kaffe og møte kunstneren(e) bak utstillingen. I løpet av de to timene arrangementet varer er kunstneren og LNMs formidlingskonsulent, samt resten av staben disponible for spørsmål og samtaler. Målgruppen er primært kollegaer og bedrifter i kvadraturen, og arrangementene legges til lunchpausen. Pausene har vist seg å bli fine intime møter med kunstner og publikum. KUNSTNERSAMTALER: I høst lanserte LNM et nytt arrangementformat, i tillegg til kunstpausene. Dette er en samtale mellom LNMs styreleder og den aktuelle kunstneren som har utstilling i galleriet, og publikum. Arrangementet foregår på kveldene og er åpent for alle. 12 Første kunstner ute var Hans Thorsen. I dialog med LNMs styreleder, Thomas Sæverud, tok de for seg Thorsens kunstnerskap, med utgangspunkt i utstillingen Tegnerserien i det utvidete felt. Åpning, Hans Thorsen, oktober 2013 KULTURNATTEN 2013: Under årets Kulturnatt arrangerte Galleri LNM den tradisjonelle kunstquizen i samarbeid med RAM Galleri, og kunstnersamtale med Tiril Schrøder; med omvisning i Schrøders utstilling The Goldilocks Zone. AUKSJON: For å styrke salg og egeninntjening har LNM de tre siste årene gjennomført auksjoner med verk fra medlemmer. LNMs sommerauksjon 2013 ble avholdt 29. mai i galleriets lokaler. Auksjonarius var skuespiller Espen Reboli Bjerke. Auksjonene har vist seg å være viktige for å oppnå budsjettert provisjon, og vi følger opp med ny auksjon i mai 2014. I forkant av auksjonen ble det presentert en nettbasert utstilling på LNMs hjemmesider, samtidig som verkene ble stilt ut i galleriets kommisjonsavdeling. LOKALER: Gallerilokaler, Kongens gate 2: LNMs kommisjonsavdeling ble oppgradert i november 2013; med nytt gulv, nye plater på vegg og tak, og malt gulv. Vi fornyet vår kontrakt med ANS Kongens gate 2, frem til 2016. 13 Næringslokaler i Uranienborgveien 7: Vår leieboer gjennom tre år; Natalie Leikis sa opp sin leieavtale i LNMs næringslokale i juni 2013. Juli 2013 fikk vi ny leietager til Uranienborgveien 7; SHOC LIFESTYLE v/ Øyvind Bjerva, som har tegnet kontrakt frem til juli 2016. SALG 2013: I 2013 økte Galleri LNM salget i forhold til foregående år og nådde en høyere omsetning enn budsjettert. I tillegg til en rekke private salg, ble det også offentlige- og kommunale innkjøp: Helsebygg Midt-Norge (to store verk av Esther Maria Bjørnebo), Utenriksdepartementet (et stort verk av Tiril Schrøder), KORO (tre verk av Tiril Schrøder) og Lørenskog kommune (2 verk av Kjersti Eliassen). I tillegg bidro LNMs årlige mai-auksjon til de økte salgstallene. SAMARBEID: LNM har i 2013 styrket samarbeidet med andre visningssteder i kvadraturen; Tegnerforbundet, Norske Grafikere, RAM galleri, Norske Kunsthåndverkere, BOA og Galleri Format. Vårt viktigste samarbeidsprosjekt er Kunst i kvadraturen; en felles omvisning i samtlige gallerier annen hver måned. Patricia Tveter (fra LNM) og Kristine Fresvig (fra RAM galleri) er hovedansvarlige for prosjektet. Felles annonsering inngår også i samarbeidet. Sammenfallende åpningstider for utstillingene har også bidratt til å øke publikumstallet i galleriet. På mange av våre åpninger har vi rundt 200 besøkende. Visningsstedene selv og Oslo kommune har i 2013 bidratt med finansieringen av samarbeidet. I løpet av året har vi inngått et samarbeid med Østlandsutstillingen. Galleri LNM, Tegnerforbundet og BOA vil delta med visningslokaler sommeren 2015. Østlandsutstillingen er produsent for utstillingen og ansvarlig for finansieringen av prosjektet. Galleriene vil med produsenten utvikle konsept og handlingsplan sammen. Prosjektet åpner også for samarbeid med kunstinstitusjoner i Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland. I ArtPlus, DIGITALT KUNSTNERARKIV I perioden januar - juni 2013 arbeidet vi med overføring av digitalisert materiale til ArtPlus fra databasen (kunstnermapper, utstillinger, arrangementer). Vi ble ferdige med overføringene i begynnelsen av juni, til estimert tid. I august 2013 ble databasen gjort tilgjengelig for publikum i galleriet. Brukerveiledning foreligger, og administrasjonen bistår med veiledning ved behov. Kunstkonsulenter og vanlig publikum er i ferd med å gjøre seg kjent med databasen. En bruker-maskin står nå i galleriets lokaler som publikum kan benytte seg av. LNM har i tillegg utarbeidet en demo-versjon av galleriets ArtPlus database som våre samarbeidspartnere i Sveits; ZetCom har benyttet seg av for å presentere sine produkter for kunstmuseene i Norge på en konferanse arrangert av Nasjonalmuseet (4. - 5. november 2013). I dag er databasen et effektivt arbeidsverktøy for administrasjonen i LNM. Det gir oss mulighet til å formidle våre medlemmers kunstnerskap til et bredt publikum. Medlemmene får tilbud om å oppdatere mappene sine 2 ganger i året og vi bistår med hjelp og veiledning i forhold til både det tekniske og til mappenes innhold. Vi fortsetter med å forbedre databasen i forhold til brukevennlighet og søkemuligheter, og er i kontakt med ulike brukergrupper for å 14 undersøke hvilke funksjoner de savner i databasen. Arbeidet foregår i tett samarbeid med kunstnere som stadig blir oppfordret til å sende oss oppdatert materiale og informasjon. II eMuseumPlus INTERNETT PUBLISERINGSVERKTØY Parallelt med overføring av alt materiale, ble planlegging av publisering av databasen på internett gjennomført. Det har fra starten av vært et sterkt ønske om å få databasen publisert- og gjøre den tilgjengelig for alle interesserte. Vi forhandlet frem et kostnadsestimat med ZetCom. Deretter laget vi prosjektplan og søkte støtte hos BKH. BKH ble invitert til LNMs lokaler og fikk presentert databasen, samt visjon for publisering. Etter at støtten var bevilget høsten 2013 kontaktet vi ZetCom for å sette prosjektet i gang. Prosjektet skal foregå i perioden januar-september 2014 og innebærer utvikling av nettdesign (av ZetCom), planlegging og strukturering av de ulike modulene som skal publiseres på nettet, samt arbeidet rettet mot medlemsmassen med tanke på å få inn relevant informasjon og bilder av god kvalitet. MEDLEMSSERVICE OG NYHETSBREV LNMs 600 medlemmer får flere ganger i året tilsendt Nyhetsbrev, samt LNM Aktuelt der de fortløpende blir informert om aktuelle saker som angår galleriet og foreningen. Det blir samtidig gitt kontinuerlig tilgang på oppdatert informasjon på hjemmesidene våre. For å rekruttere nyutdannede medlemmer holder LNM løpende kontakt med utdanningsinstitusjonene. Styret i LNM juryerer inntak av nye medlemmer to ganger i året; hver vår og høst. I forbindelse med oppbyggingen av LNMs kunstnerdatabase har medlemmene fått gjentatte henvendelser med tilbud om bistand til oppdatering av eget materiale. Dette har gitt god kontakt til de mange medlemmene som ønsker en aktiv bruk av arkivet. OMVISNINGER OG PUBLIKUM LNM får regelmessig besøk av kunstinteresserte, kunstskoler, skoleklasser og barnehager. I løpet av 2013 har ca. 2000 besøkt galleriet i helgene. Vi ser også en bedre tilstrømning av nytt publikum etter at vi begynte å samkjøre åpningstidene for galleriene i kvadraturen. Samarbeidet Kunst i kvadraturen bidrar også til større bekjentskap med visningstedene i området. Gjennom våre ulike arrangementer; ser vi også at vi har fått et mer variert publikum. Fra auksjonen 2013 Thomas Rummelhoff 15 Fagpolitisk arbeid Året 2013 hadde særlig fokus på stipendordningene. Etter at den nye regjeringen foreslo å fjerne stipendene på 15 millioner kroner som skulle erstatte den gamle GI-ordningen, ble det organisert felles motstand fra kunstnerorganisasjonene, og etter press fra Venstre og KrF, gjorde regjeringen helomvending. LANDSMØTE LNM er en riksdekkende organisasjon, noe styret var seg bevisst om på landsmøtet. LNM har en ”tung benk”, og vi er derfor glade for å ha vært med på å stemme inn representanter som LNM kan se seg fornøyde med, både i NBK’s styre, nominasjonsutvalget, kontrollutvalget og vederlagsfondet. MEDLEMSMØTER Grunnet nye rutiner ved søking av stipend, holdt LNM veiledningskurs for medlemmene. Søkerne må nå forholde seg til NBKs og Kulturrådets digitale søknadsportaler. Kurset var gratis og ble avholdt 4. september. Styret i LNM tok høsten 2013 opp malernes situasjon i det offentlige rom, og det ble stilt spørsmål om hvorfor ikke maleriet i større grad blir anvendt i utsmykkingssammenheng. 23. oktober inviterte vi derfor til medlemskveld med rådgiver i KORO, kunstner og LNMmedlem Harald Fenn for å få større innsikt i KOROS konsulent- og utsmykkingstjenester. Kvelden ble viet Fenns erfaring som rådgiver, og var tenkt som en oppfordring til våre medlemmer om å engasjere seg sterkere i å søke prosjekter for å utvide malernes virkefelt. Styret tok også for seg prosessen rundt medlemsinntak før juryeringen i april 2013. Man konkluderte med at det er viktig å presisere at LNM er en interesseorganisasjon for kunstnere som arbeider med maleri på et høyt profesjonelt nivå. For å oppnå dette må opptakskravene være strenge. Dermed må det være utdanning på akademinivå, gode arbeider og profesjonell aktivitet som kvalifiserer til medlemskap. Styret skjerpet ytterlig inn på kravene ved juryeringen for 2013. På basis av en stor søknadsmasse, og for å få satt opp et stort og variert program, valgte styret i år å kombinere syv separatutstillinger med tre store gruppeutstillinger. Til sammen fikk 28 kunstnere vist sine arbeider i galleriet. Året ble avsluttet med Unge inviterte, som presenterte 5 unge akademistudenter fra Bergen, Trondheim og Oslo. LNMforum Ideen med LNM forum har vært å engasjere billedkunstnerne til diskusjon med opinionsdannere fra andre fagfelt om sentrale spørsmål i krysningspunktet mellom kunst og samfunn. Det har derfor vært arbeidet mye med å finne relevant tema, riktig form og egnede talere; problemstillinger som oppleves som aktuelle - estetisk, etisk eller politisk. LNMforum er nå fast etablert i LNMs årsprogram, og er innarbeidet med engasjert publikum på godt besøkte arrangementer på Litteraturhuset. Temaene har vekket interesse og debatt og ført til gode, faglige diskusjoner. Fjorårets arrangement var det femte i rekken. 16 LNMforum, 18. november, sal Nedjma, Litteraturhuset: Årets LNMforum ble også i 2013 støttet av Fritt Ord, og tok for seg norske kunstsamlinger: Private samlinger - offentlig kunst? Panelet besto denne gangen av Bodil Stenseth; historiker og forfatter, Morten Viskum; billedkunstner, samler og daglig leder av Vestfossen Kunstlaboratorium, Ina Johannesen, kunsthistoriker og administrerende direktør for Ekebergparken og Haakon Flemmen, kulturredaktør i Klassekampen. Bodil Stenseth åpnet kvelden med en historisk gjennomgang av Norske kunstsamlinger. Deretter kretset debatten rundt følgende problemstillinger: I Norge forvalter private samlinger en svært stor andel av samtidskunsten. De offentlige budsjettene er svært begrensede, private formuer og statsbærende bedrifter har lenge vært tunge aktører i kunstmarkedet og det har vært en økende tendens til at museene har åpnet dørene for fremvisning av private samlinger. Bør det arbeides for å koordinere samarbeidet mellom samlinger og visningssteder bedre, til beste for offentligheten, eller betyr det begynnelsen på slutten på museenes uavhengighet av markedet? Er de store bedriftssamlingene vår tids mesener? Er samlerne med på å fremelske visse former for kunst? Vedtekter Landsforeningen Norske Malere / Galleri LNM 1. Formål Landsforeningen Norske Malere / Galleri LNM er en selvstendig, partipolitisk uavhengig organisasjon som skal arbeide for: a) Å trygge malernes faglige, sosiale og økonomiske kår b) Å stimulere malerne til større aktivitet og høyning av den kunstneriske kvalitet c) Å bedre kontakten mellom billedkunst og publikum, og å øke samfunnets bruk av billedkunst. 2. Organisasjonstilhørighet a) LNM er en grunnorganisasjon i Norske Billedkunstnere (heretter NBK) og er bundet av NBKs vedtekter. b) Vedtak fattet på NBKs landsmøte er bindende for LNM og LNMs medlemmer. 3. Medlemskap a) Alle norske yrkesaktive malere kan bli medlem av LNM, såfremt de oppfyller de til enhver tid gjeldende opptakskriterier. b) Opptak skjer ved søknad til LNMs styre c) Utenlandske malere kan bli medlemmer når de er fast bosatt i Norge, samt oppfyller de gjeldende opptakskriterier. 4. Forhandlingsrett / avtalerett Medlemskap i LNM medfører at det enkelte medlem gir fullmakt til LNM til å representere seg i forhandlinger og ved inngåelse av avtaler med stat, fylke, kommuner og andre institusjoner. Fullmakten gjelder generelle avtaler og omfatter – innen de rammer NBKs vedtekter eller landsmøtet trekker opp – også avtaler om rett til bruk av medlemmenes verk som er utgitt, offentliggjort eller overdratt eksemplar av. Medlemskap i LNM medfører at det enkelte medlem gir LNM fullmakt til å representere seg i forhandlinger og ved inngåelse av avtaler på faglige områder som bare angår LNM. 5. Årsmøtet 17 a) Årsmøtet er LNMs høyeste myndighet. Det avholdes hvert år innen utgangen av mars måned, og kunngjøres minst 2 måneder tidligere. I år hvor NBKs landsmøte avholdes, skal årsmøtet avholdes på et tidspunkt som gjør det mulig å overholde fristen for innmelding av saker til NBKs landsmøte. b) Årsmøtet skal behandle årsmelding og regnskap, fremlagte forslag fra styret eller fra medlemmer som er korrekt fremmet, samt hvert år å velge medlemmer til styret. c) Forslag som medlemmer vil ha tatt opp på årsmøtet må sendes styret minst 1 måned før årsmøtets dato. Alle forslag og dokumenter som skal behandles på årsmøtet skal sendes medlemmene 14 dager i forveien. d) Årsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt. e) Hvert medlem kan ha inntil 2 skriftlige stemmefullmakter. Alle fullmakter skal kontrolleres og registreres før årsmøtet åpnes. f) Beslutninger fattes ved alminnelig flertall når vedtektene ikke krever noe annet. g) Årsmøtet velger delegater til NBKs landsmøte. 6. Nominasjonsutvalg a) Årsmøtet velger hvert år et nominasjonsutvalg på 3 medlemmer som har til oppgave å finne flest mulig egnede kandidater til LNMs styre. b) Forslag fra medlemmer på forespurte og villige kandidater kan sendes LNM inn 1 måned før årsmøtets dato. c) Til valg på nominasjonsutvalg godtas benkeforslag. 7. Styret Styret har ansvaret for LNMs økonomi og daglig drift, inkludert foreningens formidlingsvirksomhet. Styret oppnevner kandidater til innkjøpskomiteer og andre verv, og ivaretar opptak og juryering. Styret har ansvar for driften av administrasjonen og fastsetter fullmakter for denne. a) LNM har et styre på 5 medlemmer og 2 vararepresentanter. b) Leder og styremedlemmer velges på årsmøtet for tre år av gangen. Leder velges separat. c) Valg på styreleder og styremedlemmer skjer skriftlig. d) Styret konstituerer seg selv med hensyn til valg av nestleder. 8. Ekstraordinært årsmøte a) Ekstraordinært årsmøte kan innkalles av styret eller etter krav fra minst 1/10 av medlemmene. b) Kun den eller de saker det blir krevet ekstraordinært årsmøte for, kan behandles. c) Beslutninger fattes etter samme regler som ordinært årsmøte. d) Innkalling med sakspapirer må sendes medlemmene senest 14 dager i forveien. e) Hvis 1/10 av medlemmene krever ekstraordinært årsmøte, må disses navn stå under innkallingen. 9. Medlemsmøter Medlemsmøter innkalles av styret og uttaler seg om om de saker som styret eller medlemsmøtet tar opp. Medlemsmøtets uttalelser er rådgivende for styret. 10. Kontingent a) Kontingenten til LNM fastsettes av årsmøtet og disponeres av LNMs styre. b) Kontingenten til NBK fastsettes av NBKs landsmøte og disponeres av NBKs sentralstyre. c) Begge kontingentene innkreves av NBK. d) Ubetalte kontingenter fører ved årets slutt – og etter skriftlig varsel – til opphevelse av medlemskap i LNM. Styret kan i spesielle tilfeller, og etter skriftlig søknad, innvilges utsettelse. 11. Uravstemning a) Viktige saker kan avgjøres ved uravstemning når årsmøtet eller styret ønsker det. b) Styret kan ikke bruke uravstemning for å sette årsmøtevedtak ut av kraft. Landsomfattende uravstemninger som er bindende etter NBKs lover, er også bindende for LNM og LNMs medlemmer. 18 12. Oppløsning a) Til beslutning om oppløsning av LNM kreves 2/3 flertall på ekstraordinært årsmøte som må innkalles med 3 måneders varsel. b) Besluttes LNM oppløst, og har dens medlemmer på siste årsmøte ikke med 2/3 flertall av de fremmøtte bestemt noe annet, går LNMs midler over til å være et offentlig legat under navnet ”Landsforeningen Norske Maleres Stipend- og Støttefond”. Dette bestyres av et styre oppnevnt av NBK, som med hensyn til utdelinger av inntektene innhenter uttalelser fra Den Nasjonale Jury, og som forplikter seg til å påse at midlene går til malere. 13. Vedtektsendringer a) Forandringer av disse vedtekter krever 2/3 flertall på årsmøtet. b) Vedtektsendringer trer ikke i kraft før de er godkjent av NBKs landsmøte. 19 Til besluttende organer i Landsforeningen Norske Malere REVISJONSBERETNING FOR 2013 Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Landsforeningen Norske Malere , som består av balanse per 31. desember 2013, resultatregnskap som viser et underskudd på kr 49.526 for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Foreningen er ikke regnskapspliktig etter regnskapsloven, men regnskapslovens vurderingsregler er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Landsforeningen Norske Malere per 31. desember 2012 og av resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Oslo, den 25.02.2014 VARDENS REVISJONSKONTOR AS Per- Arne Auster Statsautorisert revisor 20 Resultatregnskap for Landsforeningen Norske Malere Note 2 013 -1 636 000 -240 250 -139 618 -279 470 -2 295 338 2 012 -1 584 000 -241 275 -109 810 -323 955 -2 259 040 2 1 558 170 327 790 464 204 2 350 163 1 605 754 326 910 467 910 2 400 574 Renteinntekter Finanskostnader Sum finans -7 057 1 758 -5 300 -8 068 2 413 -5 655 Resultat 49 526 135 879 Driftsstøtte, Kulturrådet Kontingentinntekter Provisjoner Andre inntekter Sum inntekter Lønnskostnad Leie lokaler Diverse driftskostnader Sum Driftskostnader 21 22
© Copyright 2024