Impresjonisme
Impresjonisme (av fransk
impression: inntrykk). Kunstretning som
startet i Frankrike i andre halvdel av
1800-tallet. Denne tiden var Europa
preget av nye oppfinnelser og tekniske
framskritt. Man fant nye kraftkilder som
damp og senere elektrisitet. En annen
viktig oppfinnelse var fotografiapparatet.
Malerne ble både påvirket og
konkurrerte med fotografene.
Siden vår verden på grunn av skiftende
lys er i stadig forvandling, gikk
impresjonistene inn for å skildre det de
hadde sett: Ett bestemt øyeblikk – helst i
naturen.
En av de kanskje aller meste berømte
impresjonistene er Claud Monet. Han
ble født i Frankrike i 1840 og døde i
1926. Hans maleri Impresjon:
Soloppgang (1873) ga bevegelsen dens
navn. Dette bilde ble stort sett betraktet
som en vits. Med de fleste var oppriktig
Impresjon: Soloppgang av Claude
Monet (1873)
Monet sitter I sin båt og maler av Edouard
Manet 1874
forarget. Bildet fikk et vittig hode til å
sette navn på hele denne gruppen av
rebelske utbryter-kunstnere.
Impresjonistene ønsket å vise i maleriene
sine hvordan lyset skiftet og forandret
fargene og omgivelsene rundt seg. I
stedet for å bruke grått til å male
skyggene, brukte de blått eller lilla.
Impresjonistene var også de første som
begynte å male ute i friluft. Nå kunne
også kunstnere gjøre noe de ikke hadde
hatt mulighet til før nemlig å kjøpe
maling på tube. Og i stedet for å la hvert
malingslag tørke før de malte over på
nytt (som man lærte på kunstskolene), la
de lag på lag med våt maling som
blandet seg på lerretet.
1
Andre kunstnere var mer opptatt av å fange inn
et øyeblikks bevegelse. Som Edgar Degas
(fransk maler 1834-1917). Selv om han også
regnes blant impresjonistene, var Degas
opptatt av lyset enn sine kamerater. Han lagde
mange bilder av ballettdansere bla.
”Ballettøvelse på scenen” (se under).
Etter badet 1885-87 av Auguste Renoir
Ballettøvelse på scenen 1874 av Edgar Degas
Impresjonistene og Monet var særlig opptatt
av dagslyset, derfor malte de også i friluft. For
å gi inntrykk av klart dagslys i bildene sine
brukte de rødt, blått, gult. I liten grad brukte de
brun og sort det vil si jordfarger.
Impresjonistene sluttet også med å bruke mørk
undermaling på lerretene slik det hadde vært
vanlig tidligere.
En annen viktig maler i impresjonistenes tid
var Auguste Renoir. Mer enn de fleste andre
impresjonister malte han akt og la vekt på
form – på det plastiske. Han sluttet å lage
”rene” farger rett fra tubene og over på
lerretet. Renoir sa ”Jeg har alltid prøvd å male
mennesker slik at ligner vakre frukter”. Stor
vekt la han på hudfargen – karnasjonen.
Boulevard Montmartre ved natt 1897 av
Camille Pissarro
Gare Saint-Lazare 1877 av Claude Monet
2
Pointalillisme
På slutten av 1800-tallet begynte en
fransk kunstner med navnet Georges
Seurat å male bilder ved hjelp av en helt
ny teknikk som senere er blitt kalt
pointillismen (det engelske ordet «point»
betyr prikk).
Malerteknikken gikk ut på at han malte
store malerier bare med mange bitte små
prikker med ren farge ved siden av
hverandre. Tanken var at fargeprikkene
skulle blande seg sammen når man så på
bildene, uten at fargene skulle miste noe
av lyskraften sin.
Le Chant 1889 av Georges Deurat
Bathers 1883 av Georges Deurat
Når visse farger males rett ved siden av
hverandre, forsterker de hverandre og gir
maleriet et fint fargespill og dybde.
Disse teoriene omkring fargenes optiske
blanding i øyet, kom fra den nye
vitenskapen på den tiden.
Pointillismen kom som en
videreutvikling av impresjonisme, og var
også opptatt av lyset. Seurat mente at
han fikk dette bedre frem enn andre med
den nye teknikken. Pointillismen skilte
seg fra impresjonistene ved sin
vitenskapelige måte å male bilder på.
Mens impresjonistene var svært
tilfeldige i sin malemåte, la pointillistene
mye større vekt på nøyaktighet.
3
Vår dag på Karl Johan 1891 av Edvard Munch
4