impressionisme
Impresjonisme Impresjonisme (av fransk impression: inntrykk). Kunstretning som startet i Frankrike i andre halvdel av 1800-tallet. Denne tiden var Europa preget av nye oppfinnelser og tekniske framskritt. Man fant nye kraftkilder som damp og senere elektrisitet. En annen viktig oppfinnelse var fotografiapparatet. Malerne ble både påvirket og konkurrerte med fotografene. Siden vår verden på grunn av skiftende lys er i stadig forvandling, gikk impresjonistene inn for å skildre det de hadde sett: Ett bestemt øyeblikk – helst i naturen. En av de kanskje aller meste berømte impresjonistene er Claud Monet. Han ble født i Frankrike i 1840 og døde i 1926. Hans maleri Impresjon: Soloppgang (1873) ga bevegelsen dens navn. Dette bilde ble stort sett betraktet som en vits. Med de fleste var oppriktig Impresjon: Soloppgang av Claude Monet (1873) Monet sitter I sin båt og maler av Edouard Manet 1874 forarget. Bildet fikk et vittig hode til å sette navn på hele denne gruppen av rebelske utbryter-kunstnere. Impresjonistene ønsket å vise i maleriene sine hvordan lyset skiftet og forandret fargene og omgivelsene rundt seg. I stedet for å bruke grått til å male skyggene, brukte de blått eller lilla. Impresjonistene var også de første som begynte å male ute i friluft. Nå kunne også kunstnere gjøre noe de ikke hadde hatt mulighet til før nemlig å kjøpe maling på tube. Og i stedet for å la hvert malingslag tørke før de malte over på nytt (som man lærte på kunstskolene), la de lag på lag med våt maling som blandet seg på lerretet. 1 Andre kunstnere var mer opptatt av å fange inn et øyeblikks bevegelse. Som Edgar Degas (fransk maler 1834-1917). Selv om han også regnes blant impresjonistene, var Degas opptatt av lyset enn sine kamerater. Han lagde mange bilder av ballettdansere bla. ”Ballettøvelse på scenen” (se under). Etter badet 1885-87 av Auguste Renoir Ballettøvelse på scenen 1874 av Edgar Degas Impresjonistene og Monet var særlig opptatt av dagslyset, derfor malte de også i friluft. For å gi inntrykk av klart dagslys i bildene sine brukte de rødt, blått, gult. I liten grad brukte de brun og sort det vil si jordfarger. Impresjonistene sluttet også med å bruke mørk undermaling på lerretene slik det hadde vært vanlig tidligere. En annen viktig maler i impresjonistenes tid var Auguste Renoir. Mer enn de fleste andre impresjonister malte han akt og la vekt på form – på det plastiske. Han sluttet å lage ”rene” farger rett fra tubene og over på lerretet. Renoir sa ”Jeg har alltid prøvd å male mennesker slik at ligner vakre frukter”. Stor vekt la han på hudfargen – karnasjonen. Boulevard Montmartre ved natt 1897 av Camille Pissarro Gare Saint-Lazare 1877 av Claude Monet 2 Pointalillisme På slutten av 1800-tallet begynte en fransk kunstner med navnet Georges Seurat å male bilder ved hjelp av en helt ny teknikk som senere er blitt kalt pointillismen (det engelske ordet «point» betyr prikk). Malerteknikken gikk ut på at han malte store malerier bare med mange bitte små prikker med ren farge ved siden av hverandre. Tanken var at fargeprikkene skulle blande seg sammen når man så på bildene, uten at fargene skulle miste noe av lyskraften sin. Le Chant 1889 av Georges Deurat Bathers 1883 av Georges Deurat Når visse farger males rett ved siden av hverandre, forsterker de hverandre og gir maleriet et fint fargespill og dybde. Disse teoriene omkring fargenes optiske blanding i øyet, kom fra den nye vitenskapen på den tiden. Pointillismen kom som en videreutvikling av impresjonisme, og var også opptatt av lyset. Seurat mente at han fikk dette bedre frem enn andre med den nye teknikken. Pointillismen skilte seg fra impresjonistene ved sin vitenskapelige måte å male bilder på. Mens impresjonistene var svært tilfeldige i sin malemåte, la pointillistene mye større vekt på nøyaktighet. 3 Vår dag på Karl Johan 1891 av Edvard Munch 4
© Copyright 2024