1. No category

Hvordan kan interaktive tavler
forbedre teoriundervisningen i
den yrkesrettede opplæringen?
Et yrkesdidaktisk utviklingsprosjekt fra
det praktisk-pedagogiske studiet
ved Høgskolen i Akershus 2008-2010
Kristian Ekholt
Linda Andernach Johannesen
Rune Mathisen
Karl Willy Nylén
Inge Tang
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
1
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
2
Innhold
Forord..........................................................................5
Innledning ...................................................................6
Avgrensninger ............................................................ 6
Problemformulering ..................................................... 7
Mål for prosjektet ........................................................ 7
Arbeidsmetoder .......................................................... 7
Definisjoner ................................................................ 8
Bruk av tavler i undervisning, et historisk perspektiv........ 9
Teoridel .....................................................................11
Teoretikere............................................................... 11
Lev Vygotsky ......................................................... 11
Howard Gardners teori om "Mange Intelligenser" ........ 12
Teorien om ulike læringsstiler................................... 13
Atkinsons motivasjonsteori ...................................... 14
Læreplaner............................................................... 16
- generell del ......................................................... 16
- Kunnskapsløftet ................................................... 16
Oversikt over digitale verktøy ..................................... 17
Erfaringer fra andre ................................................... 17
Erfaringer fra bruk av interaktiv tavle i Drammen
kommune .............................................................. 17
Keele University, Storbritannia ................................. 18
Sammenfatning av rapporten fra Keele University .... 19
"Ved tavla, på skrivebordet, i hodet" ...................... 20
Egne erfaringer og resultat fra spørreundersøkelse ...22
Egne erfaringer ......................................................... 22
Elektrofag på Vg2 Elenergi ....................................... 22
Mål .................................................................... 22
Plan ................................................................... 23
Gjennomføring .................................................... 23
Innledende aktiviteter........................................ 23
Digitale verktøy ................................................ 23
Elevstyrt bruk av den interaktive tavle i undervisning
av elektrofag .................................................... 24
Observasjon ..................................................... 24
Noen tilbakemeldinger fra elevene: ..................... 25
Oppsummering ................................................. 25
Videre arbeid.................................................... 26
Råstoff og produksjon på Vg1 Restaurant og matfag ... 26
Kjemi- og prosessfag på Vg1 Teknikk og industriell
produksjon ............................................................ 27
Bakgrunn............................................................ 27
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
3
Utvikling av ny metode ......................................... 28
Beskrivelse av en undervisningsøkt ........................ 29
Spørreundersøkelse ................................................... 30
Metode.................................................................. 30
Resultater ............................................................. 31
Multivariat dataanalyse av lukket undersøkelse ........ 31
Multivariat dataanalyse av åpen undersøkelse.......... 32
Drøfting .....................................................................34
Bruk og utbredelse av interaktive tavler ....................... 34
"Interaktiv tavle øker elevenes motivasjon og
engasjement" ........................................................... 35
"Det er enkelt å ta i bruk interaktiv tavle"..................... 36
"Interaktive tavler øker elevenes digitale kompetanse" ... 38
"Interaktive tavler gjør det enkelt å kommunisere med
elevene" .................................................................. 40
"Større læringseffekt med interaktiv tavle" ................... 41
Ønsker lærere å bruke interaktiv tavle mer? ................. 42
Digitale verktøy et eget fag? ....................................... 43
Konklusjon.................................................................45
Sammendrag .............................................................46
Vedlegg .....................................................................47
1. Rådata fra spørreundersøkelsen............................... 47
2. Om metoden for innhenting av data ......................... 47
3. Refleksjonsnotat.................................................... 47
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
4
Forord
Denne rapporten er resultatet av et utviklingsrettet prosjektarbeid i
yrkesdidaktikk som ble utlevert ved Høgskolen i Akershus PPU avd.
Sandefjord november 2009.
Vår gruppe ble dannet i oktober 2008, da ved arbeid med oppgave 2. Vi
var godt fornøyd med samarbeidet, og fant ut at vi ville jobbe med denne
oppgaven i samme gruppe. I tillegg fikk vi med oss en ekstra
medstudent. Gruppen består dermed av Inge Tang, Linda Andernach
Johannesen, Rune Mathisen, Karl Willy Nylen og Kristian Ekholt.
Vi diskuterte hva slags problemstilling vi ville jobbe med, og fant ut at vi
ville ta for oss utfordringene med å innføre digitale ferdigheter som en av
de grunnleggende ferdighetene i skolen. Vi valgte å se nærmere på
hvordan interaktive tavler kan brukes i undervisningen for å nå dette
målet.
I besvarelsen tar vi for oss teorier og rapporter vi mener handler direkte
og indirekte om interaktive tavler. Vi har også brukt en
spørreundersøkelse rettet mot lærere for å kartlegge hvordan det jobbes
digitalt i skolen, og for å finne ut hvor utbredt interaktive tavler er i
skolen i dag.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
5
Innledning
Å jobbe for at noe skal bli bedre, kan være motiverende. Å se nærmere
på hvordan yrkesdidaktikken utføres, kan således være en positiv jobb.
1
Frafallet i den videregående skolen i Norge er rundt 30 % . For yrkesfag,
er frafallet 45 %, mens tilsvarende tall for studieforberedende er 18 %.
Ut fra egen erfaring fra skole, har vi en tanke om at mange av de som
velger yrkesfaglig videregående skole ønsker å jobbe mest mulig praktisk.
Motsatsen finner vi gjerne hos elever som velger et studieforberedende
utdanningsprogram. Allikevel møtes yrkesfagelevene av en god del
teoriundervisning, ikke minst etter innføringen av Reform 94 og senere
2
reformer . I vår besvarelse ønsker vi å se på én måte å gjøre
teoriundervisningen mer interessant, slik at flere av de unge oppnår
læring.
Teoriundervisning finner man i alle fag. Her har vi en utfordring vi mener
skolen må ta på alvor: å finne måter å formidle nødvendig teori på som
virker motiverende på elevene. Den yrkesdidaktiske problemstillingen blir
dermed å finne undervisningsformer som "fenger" elevene slik at de blir
mer motiverte, også i – eller særlig i – de teoretiske fagene.
Avgrensninger
Opplæringsloven §1-3 og Kunnskapsløftet (LK06) slår fast at at alle elever
i den norske skolen skal få tilpasset opplæring. Det finnes mange måter å
tilpasse opplæringen på, og en måte er å bruke IKT-hjelpemidler i
undervisningen. Her ligger en rekke muligheter; en av dem er å bruke
såkalte ”interaktive” eller ”digitale tavler”. Vi velger å begrense vår
omtale av digitale vertøy i denne oppgaven til å gjelde kun interaktive
tavler (IAT).
En annen grunn til at vi ønsker å drøfte bruken av interaktive tavler, er at
Kunnskapsløftet sier at de digitale verktøyene skal inn i skolen like
naturlig som papir og blyant. Både lesing, regning og skriving har alltid
stått sentralt i skolen. Det var imidlertid Kunnskapsløftet som brakte
begrepet "grunnleggende ferdigheter" på banen, hvor en av dem var å
kunne bruke digitale verktøy.
For at denne oppgaven skal bli gjennomførbar, har vi også begrenset oss
til å omtale bruken av interaktiv tavle på tre videregående skoler i
Grenland og Nome, nærmere bestemt Croftholmen, Lunde og Hjalmar
1. Gudmund Hernes, FAFO-rapport 2009: Gull av gråstein
2. Karlsen et al, NOU 2008:18 Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning, Oslo, Fagopplæring for framtida,
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
6
Johansen. Her jobber tre av fem gruppemedlemmer, samt at alle i
gruppen har programfag som er å finne på disse skolene. De
programområdene vi vil jobbe med i denne oppgaven, er restaurant- og
matfag, teknikk og industriell produksjon og elektrofag.
Problemformulering
Vårt fokus i denne oppgaven blir dermed:
”Hvordan kan interaktive tavler forbedre
teoriundervisningen i den videregående, yrkesrettede
opplæringen?”
Mål for prosjektet
Gjennom arbeidet med oppgaven, håper vi å kunne bidra til at den
teoretiske yrkesopplæringen kan bli bedre ved at interaktiv tavle blir
innlemmet som en del av undervisningen i programfagene.
Dette vil vi gjøre ved å forsøke å lage undervisningsopplegg med den
interaktive tavlen i de aktuelle programområdene, og prøve det ut i
klasserommet. Å måle resultatet av dette arbeidet, har vi ingen mulighet
til. Vurderingen av arbeidet vi gjør, blir således gjort på grunnlag av egne
erfaringer, andres erfaringer hentet fra ulike rapporter, elevers
tilbakemeldinger, samt resultat fra spørreundersøkelse.
Arbeidsmetoder
Tre av gruppas medlemmer har erfaring med å bruke interaktive tavler i
undervisningen. Dette har vært nyttig for gruppas arbeide med oppgaven.
Videre har vi brukt en slik tavle når vi har jobbet i fellesskap, og på den
måten fikk alle noe erfaring i å bruke den som verktøy.
For å undersøke i hvor stor grad interaktiv tavle brukes i skolen,
3
utarbeidet vi en kvantitativ spørreundersøkelse. Årsaken til at vi ikke
valgte en kvalitativ metode, er tiden vi hadde til rådighet. Grunnlagsdata
fra en kvantitativ undersøkelse er dessuten enklere å bearbeide.
3. Vedlegg 1: Rådata fra spørreundersøkelse
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
7
Vi valgte å ha en "åpen" og en "lukket" utgave. Den lukkede ble sendt
med e-post til aktuelle skoler, mens den åpne ble sendt til kontakter på
4
nettstedet "Del & Bruk" og andre kontakter vi har i skole-Norge. Vi
ønsket med dette å kartlegge bruken av digitale verktøy generelt, og
interaktive tavler spesielt. Videre har vi søkt informasjon om temaet i
ulike rapporter. Deler av innholdet i disse er gjengitt i den teoretiske
delen av vår besvarelse.
Definisjoner
Interaktiv tavle: Interaktive tavler er store trykksensitive tavler som
kontrolleres av en datamaskin koblet til en projektor. Projektoren viser
skjermbildet fra datamaskinen på tavla. Datamaskinen kan kontrolleres
på vanlig måte ved hjelp av mus, eller ved å berøre selve tavla direkte
med hånden eller med en spesiell penn. Programmene som er knyttet til
disse tavlene, gjør det mulig å gå inn i på forhånd produserte bilder, for å
endre disse, redigere, og jobbe med dem i plenum. Det er dette som gjør
interaktiviteten mulig. Man kan vise både levende bilder, tekst, stillbilder
– ja, egentlig alt slags digitalt innhold både med og uten lyd. Siden det er
lett å veksle mellom de ulike uttrykkene, blir også fleksibiliteten stor.
Dermed kan man også enklere ta tak i og bruke elevenes innspill.
Interaktiv: Med ordet "interaktiv" forstår vi at flere mennesker kan være
med på å forme presentasjonen i sanntid, både ved å til en viss grad
styre retningen og rekkefølgen på det som skjer (jf avsnittet over), og
ved at de kan påvirke skjermbildet som blir presentert via egne
kontrollenheter. Dette til forskjell fra powerpoint-presentasjoner der
elevene blir passive tilskuere.
Digitale ferdigheter: For å kunne fungere godt i dagens samfunn, er vi
avhengige av å ha ferdigheter i, kunnskaper om og holdninger til digitale
verktøy. Det er dette vi kaller digitale ferdigheter. Dette er en av de fem
grunnleggende ferdighetene som legges til grunn i Kunnskapsløftet, og
som LK06 sier at alle elever må håndtere for å fungere på en god måte i
dagens samfunn. LK06 sier at elevene skal utvikle digitale ferdigheter i
5
alle fag.
4. Del & Bruk er en nettside for pedagoger. Her kan man utveksle
undervisningsressurser, samt diskutere aktuelle problemstillinger. Det
finnes en egen gruppe på Del & Bruk for de som jobber med/er
interessert i digitale tavler. Nettadresse: http://delogbruk.ning.com
5. Utdanningsdirektoratet (tatt ut fra nett mars 2010), "Grunnleggende
ferdigheter for grunnskolen", fra LK06, www.udir.no/grep/
Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
8
Programfag: Programfag er fra høsten 2006 den nye betegnelsen på
«studieretningsfag» i den videregående skolen. Hvert utdanningsprogram
er bygd opp av en del grunnleggende fellesfag, samt programområder
med egne «programfag» som gir spesialisering og fordypning innenfor det
enkelte utdanningsprogrammet. Når vi snakker om programfag i denne
oppgaven, er det programfagene innen elektrofag, restaurant- og matfag,
teknikk og industriell produksjon vi sikter til. Dette med bakgrunn i vår
avgrensning.
Teoriundervisning: Med teoriundervisning mener vi all undervisning
som ikke foregår i verksted/kjøkken. Vi sikter til klasseromsundervisning,
der man til nå har brukt tavlen, "overhead" og/eller PowerPointpresentasjoner som det selvsagte verktøyet.
Frafall: Når vi skriver om frafall, mener vi elever i den videregående
6
skole som i løpet av fem år ikke har fullført.
Bruk av tavler i undervisning, et historisk perspektiv
Den tradisjonelle krittavla ble tatt i bruk i undervisningssammenheng
rundt år 1800 i Storbritannia og USA. Den ble oppfunnet av James
7
Pillans, en geografilærer fra Edinburgh.
I løpet av de neste 30-40 åra bredte bruken av dette nye teknologiske
hjelpemidlet seg, og tavla ble etter hvert anerkjent som ett av de
viktigste hjelpemidlene læreren har i klasserommet:
In the 1830’s educators stopped regarding the blackboard as a
curious innovation and began to look upon it as essential to teaching.
A lecturer in 1830 listed it as one of four essential apparatuses every
8
school should have.
I dag er det nærmest utenkelig å ha et klasserom uten tavle eller
tilsvarende hjelpemidler i klasserommet. Årsaken er at man har sett at
tavla øker kvaliteten på undervisningen.
Perhaps no one method has so influenced the quality of the
9
instruction of the cadets as the blackboard recitations.
6. Gudmund Hernes, Gull fra gråstein - Tiltak for a? redusere frafall i
viderega?ende opplæring, FAFO-rapport 2010:3, FAFO 2010
7. "The Gazetteer for Scotland", hentet fra nett mars 2010,
http://www.geo.ed.ac.uk/scotgaz/people/famousfirst281.html
8. G. Anderson, History of Instructional Technology, I: Technology in
American Education, 1650-1900, Technological Development Project,
1961
9. Robert C. Richardson, West Point: An intimate picture of the national
Military Academy and of the life of the cadet, G.P. Putnam's sons, 1917
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
9
Opp gjennom årene har det blitt gjort ulike forsøk på å modifisere
krittavla, eksemper på dette er whiteboard, flip-over, overhead-projektor
og liknende. Ingen av disse nyvinningene har klart å ekskludere krittavla,
men noen av dem (for eksempel filmfremviseren og videoprojektoren) har
fungert som gode supplement til den tradisjonelle tavla.
Datamaskinen ble først tatt i bruk i undervisningssammenheng på
10
1960-tallet , men den store utbredelsen har uteblitt. Det er først i de
siste fem årene at bruk av IKT har fått noe omfang i norsk skole, og da i
11
første rekke på videregående trinn. Datamaskinens inntreden i
klasserommet har altså gått tregt, et faktum som har blitt oppsummert
på denne måten:
12
...computers meet classroom; classroom wins
Den første kommersielt tilgjengelige interaktive tavla ble introdusert av
13
det amerikanske selskapet SMART Technologies i 1991. I norsk skole
har det blitt kjøpt inn mange interaktive tavler de siste årene. SMART,
som er én av de to største leverandørene av slikt utstyr, hevder å ha
14
solgt 10 000 enheter i Norge. Men når bruken av datamaskiner i norske
klasserom er lav, er det grunn til å anta at mange av disse tavlene ikke er
i bruk (siden bruk av disse tavlene forutsetter bruk av datamaskin). Våre
undersøkelser tyder også på dette.
10. Andrew Molnar, Computers in Education: A Brief History, THE Journal,
1997.
11. Kløvstad, Vibeke et al, Skolens digitale tilstand, ITU Monitor, 2009
12. Tyack, David B. & Cuban, Larry, Tinkering toward utopia: a century of
public school reform, Harvard University Press, 2. utgave, 1995
13. Company history, SMART Technologies, nettside lest 2010-03-20,
http://www2.smarttech.com/st/en-US/About+Us/News+Room/
Media+Kits/Corporate+Media+Kit/History.htm
14. "Ikke alle interaktive tavler er en SMART Board", brosjyre fra SMART
Technologies, http://www.smartboard.no/doc/pdf/
10_grunner_SB_2009web.pdf
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
10
Teoridel
I denne delen vil vi se nærmere på ideene til Vygotsky, Gardner og Dunn/
Dunn, teorier vi vil legge til grunn når vi drøfter bruken av interaktiv tavle
i skolen. Vi vil også løfte fram Atkinsons motivasjonsteori. Videre vil vi si
litt om hva aktuelle forskningsrapporter sier om bruken av digitale tavler i
skolen, samt gjøre rede for hva vi mener kunnskapsløftet sier om dette
temaet.
Teoretikere
Lev Vygotsky
15
Lev Vygotsky ble født i Hviterussland i 1896. Mer enn hundre år senere
erklæres han fortsatt som en av pedagogikkens og psykologiens store
genier. Han brøt kraftig med sine samtidige i sitt syn på mennesket og
dets psyke, og mye av dagens pedagogikk er sterkt preget av Vygotsky. I
motsetning til behaviouristene, ønsket Vygotsky å utvikle en holistisk
teori om menneskets sosiokulturelle utvikling som en kontinuerlig,
interaktiv og meningsdannende prosess. For Vygotsky er menneskets
personlighetsdannelse kontinuerlig bestemt av sosiale og kulturelle
kontekster.
Et sentralt poeng hos Vygotsky er at all intellektuell utviking og all
tenkning har sitt utgangspunkt i sosial aktivitet. Det er nettopp samspillet
mellom modning og forhold i miljøet som kjennetegner menneskelig
utvikling, mener han. For å i det hele tatt å kunne samhandle med miljøet
rundt, er språket et sentralt redskap, først og fremst talen. Når et barn
"snakker med seg selv" i leken, er ikke dette bare "barnslig babbel". Det
er snarere en internalisering av erfaringen som skjer gjennom tenkning.
Denne egosentriske talen utvikles etterhvert som barnet blir eldre til å bli
en indre, taus tale, og er grunnlaget for refleksjon og bevissthet, sier
Vygotsky.
På denne måten blir språket en nødvendig forutsetning for den
intellektuelle utviklingen.
Et annet viktig poeng hos Vygotsky som vi anser sentralt for denne
oppgaven, er det han kaller "den proksimale utviklingssonen". Fordi et
barns utvikling går fra det sosiale til det individuelle (fra språk til
modning), er det i stand til å utføre en handling i samspill med en annen
før det kan gjøre det alene. Forskjellen mellom hva et barn klarer å gjøre
15. Ivar Bråten (red), 1996, Vygotsky i pedagogikken, Cappelen
Akademisk Forlag.
Gunn Imsen, 2005
(3.opplag 2008), Elevens verden, Universitetsforlaget
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
11
alene og hva det klarer å gjøre i samspill med en annen, mer kompetent
person, er hva Vygotsky kaller den nærmeste - eller den proksimale utviklingssonen.
Den pedagogiske utfordringen blir å utnytte utviklingssonen ved å
stimulere barnet til å arbeide aktivt sammen med andre, og å gi hjelp og
støtte på barnets vei mot å klare en bestemt oppgave på egenhånd. Dette
synet på læring innebærer at alle har i seg et potensial for utvikling.
Intelligens er ikke statisk hos Vygotsky, men noe som er under utvikling.
I vår redegjørelse av hva han sto for, holder vi oss til det som gjelder
hans tanker om pedagogikken, og det vi mener har betydning for denne
besvarelsen. I bruken av den interaktive tavlen er nettopp samspillet
mellom elev/elev og elev/lærer sentralt, slik også samspill er sentralt hos
Vygotsky.
Howard Gardners teori om "Mange Intelligenser"
Howard Gardner (født 1943 i USA) har i årevis forsket på begrepet
"intelligens", og snakker om at et menneskes intelligens handler om langt
mer enn det tradisjonelle IQ. Hans teori går ut på at ethvert menneske
har flere "intelligenser", noen mer fremtredende enn andre. Dette synet
hjelper oss til å erkjenne og se mangfoldet og forskjelligheten blant
mennesker, mener han. Å gi alle elever i en klasse samme type
undervisning blir dermed svært urettferdig, i henhold til Gardner. Alle
forstår og tar inn kunnskap ulikt, og variasjon i formidlingen er således
16
det eneste rette.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
12
Gardner har i sitt arbeid hittil identifisert og klassifisert 8
17 18
intelligenstyper:
Språklig/lingvistisk intelligens
Logisk/matematisk intelligens
Romlig/visuell intelligens
Kroppslig/kinestetisk intelligens
Musikalsk intelligens
Interpersonell/sosial intelligens
Intrapersonell intelligens (evne til selvinnsikt)
Naturalistisk intelligens
Tradisjonelt har skolen lagt hovedvekt på innlæring gjennom bruk av
språklig/lingvistisk og matematisk/logisk intelligens. Hvis en ser på
korrelasjonen mellom IQ-tester og eksamensresultater i mange fag, peker
de i samme retning. Dette betyr ikke annet enn at disse to testtypene
ligner hverandre, og at de begge i noen grad forutsetter logiskmatematisk og språklig intelligens, sier Gardner. Verken kroppslige,
kunstneriske, kreative, musikalske eller personlige dimensjoner er med i
et slikt IQ-begrep.
Gardner viser hvordan man gjennom bevisst bruk av tenkingen rundt
disse intelligenser kan utvide inngangsporten til læring vesentlig. I følge
Gardner vil flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen
av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk
elementer fra flere intelligenser.
Med en interaktiv tavle i klasserommet, vil man lettere kunne ta i bruk
flere virkemidler i undervisningen, og på den måten treffe flere av
elevenes intelligenser. Vi tror at en interaktiv tavle kan være med på å
stimulere alle de nevnte intelligensene.
Teorien om ulike læringsstiler
19
Som Gardners teori om de mange intelligenser, er også læringsstil-teorien
noe som karakteriserer en "egenskap" ved individet. Begrepet viser til at
16. Intervju med Howard Gardner i 1997, vist på nettstedet edutopia.org
og hentet ut feb 2010. http://www.edutopia.org/multiple-intelligenceshoward-gardner-video
17. Gunn Imsen, Elevens verden, 2005 (3.opplag 2008),
Universitetsforlaget
18. Skien kommune, sept 2008, hentet ut feb 2010, Mange Intelligenser,
www.milliskien.net
19. Gunn Imsen, 2005 (3.opplag 2008), Elevens verden,
Universitetsforlaget
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
13
en person kan ha visse preferanser når det gjelder måten å lære på, eller
at vedkommende lærer best under visse omstendigheter, skriver Imsen.
Den teorien som har gjort seg mest bemerket innen læringsstiler, er Dunn
og Dunns læringsstilsmodell. Denne modellen viser at elevene kan ha
opptil fem ulike hovedpreferanser når det kommer til læring, alle knyttet
opp til ulike stimuli og faktorer som påvirker læringen. Dette handler om
miljømessige stimuli, følelsesmessige stimuli, sosiologiske faktorer,
fysiologiske faktorer, og til sist psykologiske læringsprosesser. Denne
siste handler om hvordan elever organiserer kunnskap.
Mens noen trenger å starte læringsprosessen med en helhetlig oversikt
over hva de skal lære, starter andre rett på detaljene.
For å kunne bruke denne modellen aktivt i forhold til tilpasset opplæring,
er det nødvendig å kjenne elevenes læringsstiler. Man kan imidlertid
tenke seg at variasjon fra lærers side, og muligheter for å velge, vil gjøre
at flere av elevene blir møtt i sin stil. En interaktiv tavle vil kunne gi
læreren gode muligheter for at dette skal skje.
Atkinsons motivasjonsteori
20
I begrepet prestasjonsmotivasjon som John W. Atkinson (1923-2003)
jobbet etter, viser han til situasjoner der bare individet selv er ansvarlig
for sluttresultatet, og at individet er klar over at prestasjonen vil bli
vurdert mot et resultat.
Når et individ befinner seg i en prestasjonssituasjon, vil to impulser melde
seg: lysten til å gå løs på oppgaven og angsten for å mislykkes. Lysten til
å lykkes vil trekke i retning av å gå løs på oppgaven, mens angsten
holder personen tilbake og trekke seg unna oppgaven.
Atkinson lagde en formel ved hjelp av matematisk symbolspråk for den
totale prestasjonsmotivasjonen (Ta), lysten til å lykkes (Ts) og angsten
for å mislykkes (T-f):
Ta = Ts + T-f
Disse to impulsene vil alltid virke konkurrerende mot hverandre. Hvis
angstimpulsen blir større enn impulsen til å lykkes, vil personen vegre seg
for å ta fatt på oppgaven. Hvis impulsen for å lykkes er sterkest, vil
personen gå i gang med oppgaven, samtidig som han også vil kunne
være hemmet av frykten for å mislykkes i forhold til hvor stor frykten var.
20. Gunn Imsen, 2005 (3.opplag 2008), Elevens verden,
Universitetsforlaget
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
14
I tillegg til at man vurderer sin mulighet til å lykkes med en oppgave, har
det også betydning om oppgaven i det hele tatt har noen verdi eller
mening for personen. Det betyr at prestasjonsmotivasjonen både beror på
indre personlighetstrekk og på personens oppfatning av den ytre
situasjonen (verdien).
Når mestringsmotivet blir vekket, vil personen straks vurdere muligheten
til å lykkes med oppgaven, samt hvor mye utfordring den innebærer. Hvis
oppgaven virker lett (det vil si at sannsynligheten for å lykkes er høy) vil
ikke det vekke motivasjon for prestasjon i noe særlig grad. På samme
måte blir motivasjonen for prestasjonen lav dersom oppgaven virker for
vanskelig, (det vil si at sannsynligheten for å lykkes lav). Skal et sterkt
mestringsmotiv slå ut i sterk motivasjon, må oppgaven verken være for
lett eller vanskelig. Situasjonen må vekke en moderat forventning om å
lykkes hos personen.
For at elever skal motiveres til å prestere, bør de altså ha middels
vanskelige oppgaver. Ved å bruke interaktive tavler, møtes elevene
"hjemme" ved at de er til dels vant med å bruke digitale verktøy, i og
med at de har levd med slike verktøy hele livet. Dette kan bidra til at
læringssituasjoner ikke blir uoverkommelige, samtidig med at elevene bør
få så store utfordringer at motivasjonen blir optimal.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
15
Læreplaner
- generell del
I læreplanens generelle del finner vi flere momenter som omhandler det å
jobbe for at elever skal erfare læring og mestring. Faktisk står det at
utdanningens fremste mål er nettopp utvikling. Opplæringen skal møte
barn, unge og voksne på deres egne premisser og samtidig føre dem inn i
grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner. Det er
dette som beskrives som det skapende mennesket. Samme siktemål har
også det avsnittet som omhandler det arbeidende mennesket: Her
handler det om å bli kjent med teknologi og forskning som har gjort at vi
er der vi er i dag, samtidig som man ønsker å inspirere elevene til å
videreutvikle det som er av teknologi. Resultatet av utvikling på alle disse
områdene, er det integrerte mennesket og videre utvikling.
- Kunnskapsløftet
For å kunne fungere godt i dagens samfunn, må enhver ha de
grunnleggende ferdighetene på plass. Som nevnt under "definisjoner",
handler det også om de digitale ferdighetene. Digitale medier er en viktig
del av barn og unges hverdag, og skal inngå som en naturlig del i
læringsarbeidet. Bruk av digitale ferdigheter i det pedagogiske arbeidet i
og på tvers av fag, vil gi elever fortrolighet og tillit til teknologien og dens
muligheter. En bevissthet rundt sikker bruk av digitale medier må også
være sentralt i det pedagogiske arbeidet.
Uansett hvilket fag eleven har, sier LK06 at også de digitale ferdighetene
skal prioriteres; de skal være en integrert del i det hele. I Kunnskapsløftet
kan vi lese at elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal
prioriteres i alle fag og skal integreres i kompetansemålene – på det
enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Dette er noe alle lærere og
21
instruktører har ansvar for, kan vi lese på Skolenettet.no"
Ut ifra dette, er det rimelig å tenke seg interaktiv tavle som en selvsagt
del av skolehverdagen til dagens elever, og at de fleste lærere bruker
dette som et av flere hjelpemiddel.
21. Utdanningsdirektoratet, 2004, hentet fra nettet feb 2010,
"Kunnskapsløftet", http://www.skolenettet.no/templates/
News.aspx?id=10657&epslanguage=NO
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
16
Oversikt over digitale verktøy
Den digitale utviklingen går i en rasende fart. For ikke mange årene
siden, var muligheten for at hver elev skulle ha sin egen datamaskin en
utopi. I dag er dette virkeligheten på mange skoler. Hva som finnes av
digitale hjelpemidler og verktøy, har også blitt endret i årenes løp. Her er
en oversikt over noen måter å jobbe digitalt på:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tekstbehandlingsprogram
Regneprogram
Program for å sette opp ulike skjemaer, prosesser
Bruk av datamaskinbaserte simulatorer
Lyd- og bilderedigeringsprogram
Innhenting av informasjon via nettet
Deling av bilder, dokumenter og annen informasjon
Blogging og bruk av sosiale nettsteder
Relevante dataspill
Kontakt med andre deler av landet/verden via internett.
Vi gjør oppmerksom på at listen ikke er fullstendig, men den illustrerer at
det er mange digitale muligheter. Som sagt vil vi fokusere på det som har
med interaktiv tavle å gjøre. I tillegg finnes det en rekke digitale
ressurser for lærere, både norske og andre. Noen av disse er sågar
ressurser med egne opplegg for digitale tavler.
Erfaringer fra andre
Under dette punktet vil vi referere forskningsrapporter og erfaringer fra
utvalgte skoler i både Norge og utlandet.
Erfaringer fra bruk av interaktiv tavle i Drammen kommune
Drammen kommune har tatt mål av seg til å ha ikke mindre enn "Norges
22
beste skole".
I januar 2009 startet de et 4-årig prosjekt der de tar for
seg fire prioriterte områder, blant annet de grunnleggende ferdighetene i
skolen. (Det er dette området som er aktuelt for vår oppgave, så vi holder
de øvrige utenfor.) De bruker Kunnskapsløftet som sitt grunnlag for
arbeidet, og har konkretisert kjennetegn på måloppnåelse når det
kommer til implementering av digitale ferdigheter i skolene i kommunen.
22. Drammen kommune, hentet fra nett mars 2010, Drammensskolen Norges beste skole, http://www.drammen.kommune.no/no/Tjenester/
Skole-og-opplaring/Grunnskoleopplaring/Drammensskolen---Norgesbeste-skole/
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
17
For at prosjektet skal lykkes, har kommunen satset på både kursing av
ansatte, på oppfølging av ansatte, bl.a. ved hjelp av en egen IKTveileder,de har en egen strategiplan for implementering av ferdighetene
etter kursing, og jobber med å utvikle en delingskultur blant brukerne.
Videre har kommunen satset ved å investere i digitale tavler i nesten alle
undervisningsrom, de har fiberkobling til alle skoler, og alle lærere har sin
23
egen bærbare PC.
I Kunnskapsdepartementet jobber Øystein Johannesen med å
implementere digitale verktøy i skolen. Han er tydelig på at klasseledelse
er helt nødvendig i dette. Videre nevner han planlegging og styring av
undervisningen som vesentlig, og at man må ha klare grenser og
24
forventninger til hva som skal skje i en gitt time.
Keele University, Storbritannia
Keele University i Storbritannia har drevet med forskning på interaktive
25
tavler siden 2000 , og har gjennomført seks forskningsprosjekter i
perioden 2000-2008. De har også publisert en rekke vitenskapelige
artikler og rapporter om dette pedagogiske hjelpemidlet.
Forskningsprosjektet "Enabling enhanced mathematics teaching with
interactive whiteboards" pågikk i perioden fra september 2006 til
september 2008, og resultatene fra prosjektet ble publisert i desember
26
2008.
Funnene i prosjektet ble basert på omfattende litteratursøk,
videoopptak og direkte observasjoner i klasserom, samt egne erfaringer
fra undervisning i prosjektperioden.
Rapporten peker på to viktige funn i forskningsarbeidet:
23. Smartskole.no ang Skoleforum 2010/Erik Westrum, 23.02.10, hentet
fra nett mars 2010, "IKT-skolen i Drammen, digitale tavler", hentet ut
mars 2010, http://www.smartskole.no/index.cfm?id=279471
24. Smartskole.no ang Skoleforum 2010/Øystein Johannessen, 23.02.10,
hentet fra nett mars 2010, "Digitale verktøy - Læreplan, kunnskap og
innovasjon", hentet ut mars 2010, http://www.smartskole.no/
index.cfm?id=279471 Power point-presentasjon fra Øystein Johannesen,
Kunnskapsdeptartementet, vist på Skoleforums skolelederseminar i
februar 2010.
25. Fra nettsidene til Keele Interactive Whiteboard Research Group,
http://www.keele.ac.uk/depts/ed/iaw/index.htm
26. Dave Miller, Derek Glover og Doug Averis, Enabling enhanced
mathematics teaching with interactive whiteboards - Final Report for the
National Centre for Excellence in the Teaching of Mathematics, Keele
university, 2008. http://www.keele.ac.uk/depts/ed/iaw/docs/
ncetmreport/ncetmreport.pdf
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
18
1. Innføring av interaktive tavler i klasserommet i seg selv forbedret
ikke de faglige resultatene hos elevene. Dette underbygges også av
andre rapporter det henvises til.
2. Interaktive tavler kan bidra til viktige og grunnleggende endringer i
hvordan undervisning foregår.
Derfor: En forutsetning for at interaktiv tavle skal gi forbedrede resultater
hos elevene, er at den inngår i en helhet hvor alt som foregår i
klasserommet er "interaktivt".
Selv om dette forskningsprosjektet fokuserte på bruk av interaktive tavler
i matematikkundervisningen, er metodikken overførbar til all type
"teoriundervisning".
Sammenfatning av rapporten fra Keele University
27
I rapporten fra forskningsprosjektet blir Blooms taksonomi
brukt som
en referanse for måloppnåelse i undervisningen. I denne taksonomien
brukes seks hierarkisk ordnende klasser:
1. Kunnskap - Å kunne gjengi innlært stoff.
2. Forståelse - Å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord.
3. Anvendelse - Å kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete
situasjoner.
4. Analyse - Å kunne se sammenhenger.
5. Syntese - Å kunne trekke egne slutninger, utlede abstrakte relasjoner.
6. Vurdering - Å kunne bedømme noe ut fra forskjellige kriterier.
Ett av hovedfunnene i prosjektet var at flesteparten av lærerne som
brukte interaktive tavler, tenderte til å holde undervisningen på de tre
"laveste" nivåene i Blooms taksonomi: kunnskap, forståelse og
anvendelse. Forskningsgruppa fant få eksempler på undervisning hvor
elevene ble utfordret på de tre "høyeste" nivåene: analyse, syntese og
vurdering. Dette funnet var uavhengig av lærerens erfaring med bruk av
interaktive tavler.
Gjennom forskningsprosjektet ble det utviklet og testet en pedagogikk for
matematikk på ungdomsskolenivå, hvor bruken av interaktive tavler var
sentralt. Et vesentlig punkt i denne pedagogiske metoden er at
undervisningsaktivitetene integreres i en "interaktiv helhet". Den
interaktive tavla skal ikke brukes som et presentasjonshjelpemiddel i en
enveiskommunikasjon fra læreren til elevene, men mer som et verktøy
for organisering og tilrettelegging av undervisningen. I en typisk
27. Gunn Imsen: Lærerens verden, Universitetsforlaget 2009 (3. utgave)
(s 234)
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
19
undervisningstime som benytter seg av denne metodikken, vil elevene ha
interaksjoner med læreren, den interaktive tavla og hverandre.
Metodikken har fått betegnelsen "ved tavla, på skrivebordet, i hodet", og
bruker mange elementer fra undervisningsoppleggene for matematikk
28
utviklet av Swan [Swan, 2005] . Et sentralt element her er at elevene
ikke skal være passive informasjonsmottakere, men aktivt deltakende.
Dog er det ikke slik at elevene skal overlates helt til seg selv i en slags
prosjektbasert undervisning, det er ønskelig at læreren har en pro-aktiv
rolle i undervisningen. Det er også viktig at læreren ikke bare stiller
"lavnivå" spørsmål (kunnskap, forståelse, anvendelse), men også
utfordrer elevene på "høynivå" spørsmål (analyse, syntese, vurdering).
"Ved tavla, på skrivebordet, i hodet" krever at hensiktsmessig materiale
for bruk på interaktive tavler er tilgjengelig for lærerne. For å avlaste
arbeidsbelastningen på lærerne, anbefaler forskningsprosjektet på Keele
University at sentrale myndigheter utarbeider og distribuerer slikt
materiale. I dag er situasjonen slik at sentrale myndigheter utarbeider
læreplaner og andre førende dokumenter, og overlater til den enkelte
lærer å bearbeide og produsere materiale for bruk i klasserommet. Det er
antakelig liten utveksling av slikt bearbeidet materiale mellom lærere, og
enda mindre mellom skoler. Dette betydelige merarbeidet kan føre til at
lærere ikke ønsker å ta i bruk interaktive tavler, men heller fortsette å
bruke sitt innarbeidede undervisningsopplegg.
Forskningsprosjektet på Keele University mener at interaktive tavler har
potensial til å gjøre dyptgripende endringer i hvordan matematikk
undervises, men at det fortsatt er et stykke igjen før dette er oppnådd.
De fremhever at det på langt nær er nok å plassere en interaktiv tavle i et
klasserom, og så forvente at dette vil bedre resultatene i matematikk. De
har observert mange tilfeller hvor den interaktive tavla kun brukes til
presentasjonsforemål, og da drar man ikke nytte av de pedagogiske
fordelene man kan få ut av slike tavler. Forskningsprosjektet påpeker
hvor viktig det er at hele undervisninga er interaktiv, og at dette må
strekke seg ut over lærerens bruk av tavla for mer eller mindre
interaktive presentasjoner.
"Ved tavla, på skrivebordet, i hodet"
Den pedagogiske metoden som beskrives i rapporten fra
forskningsprosjektet ved Keele University, forutsetter at undervisningen
bør foregå på "analysenivå" i Blooms taksonomi. Det betyr at elevene skal
utfordres på mer enn bare faktakunnskap, forståelse og anvendelse.
Elevene skal se sammenhenger og mønstre i temaene. Stikkord for
28. Malcolm Swan, Improving learning in mathematics: challenges and
strategies, successforall, 2005.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
20
spørsmål til elevene kan være: analysere, gruppere, ordne, forklare,
velge, sammenlikne.
I tillegg til at undervisningen helst skal foregå på analysenivå, skal man
jobbe etter den interaktive arbeidsmetoden "ved tavla, på skrivebordet, i
hodet". Aktiviteter i læreprosessen kan starte fra arbeid på tavla ("ved
tavla"), fra en skrivebordbasert aktivitet ("på skrivebordet") eller fra en
idé eller et læringsmål ("i hodet"). Essensen i metodikken er at alle disse
aktivitetene integreres i en interaktiv helhet.
Rapporten lister opp en rekke forutsetninger for den utviklede
pedagogiske metoden. Nedenfor følger en bearbeidet liste. Den har blitt
generalisert (rapporten er spesifikt rettet mot matematikk), er noe
forkortet og er forsøkt rettet mot yrkesfag i norsk skole.
• Det skal være en samarbeidsånd i klasserommet, hvor elevene ofte
jobber i grupper og diskuterer faglige erfaringer.
• Undervisningen skal være interessant og motiverende (ikke bare
fargerik). Den skal involvere elevene i et faglig tankesett og faglige
diskusjoner. Unngå tradisjonelle opplegg som bygger rundt
forklaring/redegjøring, eksempler og øvinger.
• Aktiviteter basert på "ved tavla, på skrivebordet, i hodet" skal være
integrert i undervisningen.
• Alle elektroniske ressurser og lenker samles i programvaren for den
interaktive tavla.
• Spørsmål skal ikke starte på kunnskapsnivå (gjengivelse av innlært
stoff), men på analysenivå ("hva ser dere her?").
• Aktiviteter på tavla vil ofte involvere virtuelle konkretiseringsmidler
som for eksempel figurer, simulatorer, animasjoner osv. Disse skal
brukes på en undersøkende og utforskende måte.
• Undervisningen skal foregå på en sånn måte at den involverer flere
ulike typer læringsstiler.
• Lineære presentasjoner (typisk slike man lager med PowerPoint)
bør unngås, fordi de begrenser læreren til undervisningsopplegg
hvor han/hun bare forklarer, demonstrerer og viser. Det blir liten
mulighet for god elevinteraksjon i slike opplegg.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
21
Egne erfaringer og resultat fra
spørreundersøkelse
Som nevnt har vi foretatt en spørreundersøkelse blant skolefolk i
Telemark og omegn, i tillegg til at noen av oss har testet ut interaktiv
tavle i egne klasser. Resultater fra undersøkelser samt egne erfaringer
følger her.
Egne erfaringer
Tre av prosjektgruppas medlemmer underviser i skole, og har hatt tilgang
til interaktive tavler i prosjektperioden. Vi har dermed hatt anledning til å
teste ut metoder hvor bruk av interaktive tavler er sentrale. Hver av disse
har skrevet om sine erfaringer nedenfor.
I vurderingen av metodene har vi lagt vekt på lærerens og elevenes
subjektive oppfatning av kvaliteten på undervisningen. Vi har ikke gjort
noen forsøk på kvantitative vurderinger av de ulike metodene. En slik
vurdering ville vært svært vanskelig å gjennomføre. Vi måtte da ha fulgt
flere elevgrupper (og kontrollgrupper) over en lengre tidsperiode, og for
eksempel målt læringsutbyttet gjennom standardiserte prøver på tvers av
alle gruppene.
Elektrofag på Vg2 Elenergi
29
(av Inge Tang)
Mål
Utviklingsarbeidet ved Lunde vgs har som mål å skape mer utvikling.
Arbeidet skal med andre ord ikke resultere i et produkt, men er en
vedvarende prosess hvor det fagdidaktiske utfordres når det gjelder å
utvikle et undervisningopplegg. I dette skal både læreboka, IKT,
interaktive tavler og den fysiske elektroutrustningen utgjøre en interaktiv
helhet. Opplegget skal være elevsentrert og utforskende, med læreren
som kompetent deltaker. I forhold til tilpasset opplæring skal opplegget
også være relativt fleksibelt, slik at det er mulig å tilrettelegge for elever
med spesielle behov.
29. Beskrivelse av Elenergi fra vilbli.no: http://www.vilbli.no/4daction/
WA_Kursbeskrivelser?Kurs=V.ELELE2----
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
22
Jeg ønsker også å utfordre eksisterende praksis ved å la teknologien
danne grunnlaget for en ny praksis. En del av bakteppet for dette
arbeidet er refleksjoner rundt Vygotskys arbeider om balansegangen
mellom hva barnet lærer selv og hva det lærer ved assistanse.
Plan
• Evaluering av egnet programvare
• Opplæring i bruk av programvare og interaktiv tavle
• Simulering av elektrotema ved hjelp av programvare, interaktiv
tavle og elektroutrustning
• Evaluering av utviklingsarbeidet i forhold til elevenes læring
• Vedlikehold av utviklingsarbeidet
Gjennomføring
Innledende aktiviteter
En gruppe på 6 elever ble valgt ut i Prosjekt til Fordypning til å delta i
arbeidet. Disse ble informert om hensikten med dette arbeidet og at dette
30
ikke hadde vært prøvd ut tidligere ved skolen.
En av forutsetningene for å komme videre, var at elevene var kjent med
læreplanens kompetansemål og hadde grunnleggende kjennskap til faget
automasjon på Vg1-nivå. Jeg foretok en kartlegging av elevene og
konkluderte med at nivået var tilstrekkelig til å fortsette både med og
uten min hjelp.
Digitale verktøy
Sammen med elevene startet vi et evalueringsarbeid for å finne fram til et
digitalt verktøy/programvare med følgende karakteristika:
• Åpen standard, slik at elevene relativt fritt kunne modellere og
simulere sentrale tema i elektrofagene med et grafisk og symbolsk
grensesnitt
30. Prosjekt til fordypning - Kunnskapsløftet, mer informasjon på
Utdanningsdirektoratets nettsted: http://www.udir.no/Artikler/
_Lareplaner/Prosjekt-til-fordypning---Kunnskapsloftet/
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
23
• Interaktiv, slik at elevene kunne betjene programvaren mens den
kommuniserte med logiske styringer i sanntid, samt PC og
interaktiv tavle
Flere alternative programmer ble prøvd ut med vekslende hell. Etterhvert
fant vi en norskspråklig programvare som i det vesenlige tilfredstillte våre
krav: Automgen fra Irai.com. Elevene var i stor grad medvirkende i
evalueringa og i ettertid gjennomførte de en "internopplæring" i gruppa
for å mestre det grunnleggende ved programvaren. Vi gjennomførte også
et lite kurs i bruk av interaktiv tavle for å trene opp de grunnleggende
ferdighetene for betjening av denne.
I etterkant ble elevene prøvd i bruken av interaktiv tavle og
programvaren. Resultatet var tilfredstillende slik at vi kunne gå videre.
Elevstyrt bruk av den interaktive tavle i undervisning av
elektrofag
Vi valgte å se på en konkret oppgave fra læreplanens kompetansemål:
"planlegge, montere, sette i drift og dokumentere programmerbare
logiske styringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til
byggautomatisering, fjernstyring og sekvensstyring, og bruke digitale
verktøy til programmering, konfigurering og feilsøking"
Vi diskuterte hvilken type installasjon som det kunne være aktuelt å
bygge. Flere ideer ble drøftet og vi ble enige om at fjernstyring av motor
ved hjelp av en programmerbar logisk styring (PLS) kunne være greit tatt
i betraktning tiden vi hadde til disposisjon og tilgjengelig utstyr. Elevene
fikk så i oppgave å designe en løsning og simulere denne på den
interaktive tavlen.
Observasjon
Temaet var fjernstyring av motor ved hjelp av PLS og elevene brukte den
interaktive tavlen med tilhørende programmer og adgang til internet. De
gikk i gang med å designe sin egen modell. Dette skjedde i et lite
grupperom med interaktiv tavle, bord og stoler. Det var relativt mye
fysisk aktivitet. Det var hele tiden en eller to elever ved tavlen hvor de
byttet på å interagere. Det krevde en del gymnastikk for å unngå å
skygge for tavlen, fordi de var nødt til å stå mellom tavlen og
projektoren. De andre elevene satt på stoler omkring tavlen. Derfra
hadde de oversikt over helheten og kom med kommentarer for hvordan
de andre skulle samhandle. Selv om elevene kunne sette ord på mange
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
24
deler ved modelleringen, ga tavlen mulighet for at de kunne uttrykke
ideer og forestillinger som de ikke umiddelbart kunne formulere verbalt.
Fordi det var enkelt å modellere på tavlen, kunne de nettopp vise sin idé
ved raskt å skape en visualisering, som alle kunne forholde seg til verbalt
og/eller visuelt.
Elevene diskuterte hvilken type modell de skulle velge, og hvordan
logikken i styringen måtte være for at den skulle fungere etter hensikten.
Dette utløste en lengere diskusjon som endte med at de valgte en
løsning. Deretter ble simuleringen aktivert, og etter noen korreksjoner
mente de at de hadde løst oppgaven. Gruppen arbeidet videre med layout
for kontrollpaneler og måleinstrumenter slik at modellen kunne testes/
simuleres før den ble overført til det fysiske utstyret.
Underveis var det relativt unødvendig å assistere for å "korrigere"
arbeidet, elevene hadde i stor grad klart å løse oppgaven og verifisert at
logikken fungerte etter hensikten.
Elevene ble i ettertid bedt om å svare på noen spørsmål om bruken av
interaktive tavler og hva de følte når det gjaldt læringsutbyttet i forhold til
den mer tradisjonelle undervisningen.
Noen tilbakemeldinger fra elevene:
"Det var mye enklere å lære om PLS-logikken når jeg kunne jobbe
sammen med andre og se at det virket med en gang på tavla"
"Jeg synes tida gikk fort for jeg hadde det så artig"
"Nå skjønte jeg hva som var poenget med å lage skjemaer for logikk"
"Dette hadde jeg ikke lært hvis jeg skulle lese om det i boka"
"Skulle ønske vi kunne bruke interaktiv tavle til flere praktiske oppgaver"
Oppsummering
Eksemplet over viser i stor grad at den interaktive tavlen er velegnet til
fleksible og elevstyrte aktiviteter. Elevene har forståelse for at tavlen er
mere sårbar enn en vanlig tavle. Jeg konkluderer ut fra dette at man som
lærer ikke behøver å bruke mye tid på å lage lærerpresentasjoner om
temaet. Jeg har kun samlet materiale og latt elevene starte selv etter en
kort introduksjon. For elevene er det mange umiddelbare fordeler, som er
med på å gjøre tavlen til en liten magnet:
• Flere kan arbeide sammen
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
25
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Elevene kan bytte på å være aktive
Elevene kan inneha forskjellige roller underveis
Bevegelsesmuligheten betyr at kroppen inkluderes
Avstand gir overblikk og nærhet gir detaljer
Elevene kan være fysiske ved tavlen og utstyret
Det fysiske, språklige og visuelle uttrykk kombineres
Språklig svake elever får alternative uttrykksformer
Urolige elever får utløp for bevegelsesbehov
Økt konsentrasjon
Videre arbeid
Arbeidet med interaktive tavler ved Lunde vgs vil fortsette og skal også
innpasses i det videre arbeidet med bruk av pedagogisk IKT ved skolen. I
dette konkrete forsøket har tiden vært relativt begrenset, men
erfaringene som er gjort vil kunne danne grunnlaget for en videre
utvikling.
Områder som det må jobbes videre med, er vurdering og tilpasset
opplæring i forhold til bruk av interaktive tavler.
Råstoff og produksjon på Vg1 Restaurant og matfag
31
(av Kristian Ekholt)
På Croftholmen vgs har jeg prøvd å undervise med interaktiv tavle i
programfaget Råstoff og produksjon. Temaet var kjøtt og oppdeling av
hele dyr.
Før undervisningen startet, hadde jeg en runde med elevene der vi
snakket om hvor mye de hadde vært borte i interaktive tavler tidligere.
Det var kun et par elever som hadde vært med på det, og disse elevene
kom fra samme skole. Til gjengjeld hadde denne skolen brukt interaktiv
tavle mye, og involvert elevene mye med tavla.
I min undervisning gikk jeg igjennom teoristoffet først, mens jeg hadde et
visuelt slakt på tavlen, hentet fra matprat.no. Her kunne jeg trekke ut
hver stykningsdel, forklare hvordan denne videre kunne parteres opp og
hvilke retter man kunne lage av dem. Etter dette tok jeg elever opp, slik
at de også fikk prøve seg og kunne jobbe med slaktet for å se hvordan
dyret er anatomisk delt opp.
31. Beskrivelse av Restaurant og matfag på vilbli.no:
http://www.vilbli.no/4daction/
WA_Kursbeskrivelser?ASP=13635727&Ran=59797&Niva=V&Return=WA_KURSBESKRI
--
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
26
Dette engasjerte elevene veldig. De syns det var en ny og spennende
måte å bli undervist på, og de viste et stort engasjement for å komme
fram til tavla for og prøve seg.
Erfaringene mine er at dette er et godt supplement til
teoriundervisningen, og en god måte å få elevene mer engasjerte i faget
og timen på. Jeg ser at det vil ta en stund og kreve en del jobb fra min
side, før jeg kan bruke den interaktive tavlen slik den bør brukes.
Undervisningsplaner og fremvisninger må byttes ut, jeg må lage noen nye
opplegg, og jeg trenger å finne en del programmer og simulatorer som
kan brukes til dette formålet. Men etter å ha sett hvordan elevenes
respons var, og hvilket engasjement de viste, ser jeg at det å utvikle nye
opplegg vil være en god måte å bruke tiden min på.
Kjemi- og prosessfag på Vg1 Teknikk og industriell produksjon
32
(av Rune Mathisen)
På Hjalmar Johansen vgs undervises det i kjemi- og prosessfag på vg1
Teknikk og industriell produksjon (TIP). Faget inngår da som en del av
programfaget "Tekniske tjenester", med et rammetimetall på 96 timer/år
(ca. 2,5 timer/uke). Omlag 50-60% av tiden er "teoriundervisning", og i
denne delen av undervisningen har jeg tatt i bruk en interaktiv tavle.
Bakgrunn
For å få et godt fundament for kjemi- og prosessfaget, er det nødvendig
med noe kunnskap i kjemi, fysikk og reguleringsteknikk. Disse
fagområdene kan ofte bli "teoritunge", og oppleves som "vanskelige" for
33
elevene.
På TIP ved Hjalmar Johansen vgs er det mange
særinntakselever med generelle lærevansker, og i tillegg kan et flertall av
elevene betraktes som "skoletrøtte". Prestasjonene i fellesfagene er
svake, for eksempel var karaktersnittet på ca. 2,2 for denne elevgruppen
på heldagsprøven i matematikk ved slutten av 1. termin 2009.
Jeg tok i bruk interaktiv tavle i undervisningen i desember 2009, uten å
ha noen klar strategi for anvendelsen. Tidligere har jeg brukt mange
animasjoner og simulatorer som har blitt vist for elevene ved hjelp av en
32. Beskrivelse av TIP på vilbli.no: http://www.vilbli.no/4daction/
WA_Kursbeskrivelser?ASP=13635727&Ran=59797&Niva=V&Return=WA_KURSBESKRI
-33. Denne påstanden er fundert i personlige erfaringer, men underbygges
også til en viss grad av TIMSS-undersøkelsene som viser at norske elever
er svake i realfagene.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
27
projektor, og jeg hadde derfor et undervisningsopplegg som enkelt kunne
overføres til og videreutvikles på den interaktive tavla.
Jeg oppdaget raskt at det var enklere å holde på elevenes fokus da jeg
brukte den interaktive tavla, framfor å bruke en kombinasjon av projektor
og tradisjonell krittavle. Mens elevene tidligere "falt ut" etter omlag 10-15
minutters undervisning, var det nå mulig å gjennomføre
45-minuttersøkter uten at et flertall av elevene mistet konsentrasjonen.
Årsaken til denne forbedringen ligger ikke i den interaktive tavla i seg
selv, men er sansynligvis et resultat av at tavla muliggjør helt nye og mer
interessante presentasjonsformer.
Jeg foretar jevnlige spørreundersøkelser blant elevene for å finne
forbedringspotensiale i undervisningen. Etter at den interaktive tavla ble
tatt i bruk, har det blitt gjennomført én slik undersøkelse. I undersøkelsen
ble det ikke spurt spesifikt om den interaktive tavla, men elevene fikk et
generelt spørsmål hvor de skulle si noe om hvordan de synes
undervisningen fungerte. Helt uoppfordret kom det inn noen responser på
tavla:
• Jeg synes læreren har presentert stoffet på en bra måte. Kankje vi
kan bruke tavla litt mer å involvere oss å la oss prøve mer?.-.• Helt supere forklaringer. Bra fremføringer på el-tavlen.
• var bra det med den elektroniske tavla var det litt moroere
Utvikling av ny praksis
Med bakgrunn i min egen positive erfaring og elevenes positive
tilbakemeldinger, startet jeg utvikingen av en mer helhetlig og
systematisk undervisningspraksis hvor den interaktive tavla var et
sentralt element.
Rapporten "Enabling enhanced mathematics teaching with interactive
34
whiteboards" ble brukt som utgangspunkt for utviklingsarbeidet, og jeg
35
publiserte en serie med innlegg omkring dette arbeidet i bloggen min.
Praksisen har så gjennomgått en del tilpasninger og modifikasjoner, blant
annet basert på responsene jeg har fått fra andre lærere på artiklene jeg
har publisert.
De følgende punktene gir en overordnet beskrivelse av den utviklede
praksisen:
• dialogbasert undervisning
• elevaktiviteter på den interaktive tavla
34. Se tidligere kapittel for mer informasjon om denne rapporten.
35. bitjungle - problemet er løsninga, http://www.bitjungle.com
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
28
• ikke-lineære undervisningsplaner (tema er til en viss grad
elevstyrt)
• bruk av flere forskjellige medier på tavla (bilde, lyd, animasjon,
film)
• bruke internett for å finne aktuelle og relevante problemstillinger
• elevøvinger med bruk av datamaskinbaserte simulatorer
• bruk av konkretiseringsmidler der hvor det er mulig/tilgjengelig
Praksisen er fortsatt under utvikling. Endringer gjøres med bakgrunn i
egen kompetanseutvikling og erfaringer i klasserom, samt i elevenes
tilbakemeldinger. Jeg klarer heller ikke alltid å gjennomføre
undervisningsøktene helt etter den beskrevne praksisen, for eksempel
synes jeg at ikke-lineære undervisningsøkter er svært krevende.
I det følgende beskriver jeg en undervisningsøkt som er gjennomført i
henhold til praksisen beskrevet ovenfor.
Beskrivelse av en undervisningsøkt
Undervisningsøkta startet med at jeg viste "startsiden" for faget, dette er
en dynamisk oppdatert nettside med automatisk innhenting av stoff fra
andre nettsteder. Siden har adressa http://www.netvibes.com/bitjungle.
På startsiden er det blant annet
en visning av nyheter fra Herøya
industripark, en arbeidsplass
som er svært aktuell for mange
av elevene. Den uka dette
undervisningsopplegget ble
gjennomført, var toppsaken et
større ammoniakkutslipp fra
Yara sitt anlegg på Herøya.
Timen startet derfor med å
diskutere denne saken.
Temaet for undervisningsøkta
var
"gjennomstrømningsmåling".
Dette sto på fagets startside
som ble vist på tavla, slik at
elevene allerede her ble gjort
oppmerksomme på hva som var
tema for dagen.
Boka som brukes i faget er
tilgjengelig i sin helhet på internett. Fra fagets startside er det en lenke til
boka, slik at denne enkelt kan "åpnes" fra den interaktive tavla. Jeg åpnet
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
29
det relevante kapitlet i forhold til dagens tema, og hentet frem en figur
som var spesielt sentral for fenomenet som jeg ønsket å formidle. Tavla/
datamaskinen ble deretter satt i et modus som gjorde det mulig å tegne
og skrive direkte i figuren ved hjelp av den interaktive tavla.
Jeg hjalp så diskusjonen rundt figuren i gang ved å stille noen åpne
spørsmål ("hva skjer hvis..."), og etter hvert kom vi i fellesskap frem til
det som kalles Bernoulli-prinsippet. Innspill fra elevene (og læreren) ble
skrevet og/eller illustrert i figuren som ble vist på den interaktive tavla.
På slutten av denne delen av undervisningen ba jeg også frem en elev for
å tegne og forklare prinsippet, etter først å ha fjernet mine notater fra
tavla. I motsetning til krittavla, er det svært populært blant elevene å
jobbe på den interaktive tavla. Det er enkelt å få en frivillig til å ta denne
jobben. I dette tilfellet forklarte en av elevene det aktuelle fenomenet på
en utmerket måte.
Undervisningsøkta ble avsluttet med en praktisk øving. Før de startet på
øvingen hentet jeg frem oppgaveteksten på tavla, og gikk raskt gjennom
formålet med øvingen. På denne måten fikk jeg også vist elevene hvor de
skulle finne oppgaveteksten, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dette.
Øvingen skulle gjøres på en simulator, og denne kunne elevene starte
direkte fra oppgaveteksten. Jeg startet den først opp på tavla, og ga en
rask demonstrasjon av hvordan man opererte den. Hensikten med dette
var å få elevene raskt i gang med det faglige arbeidet, uten å måtte
bruke for mye tid på å lære seg å operere simulatoren.
Elevene satte seg så ved hver sin PC, og gjennomførte øvingen.
Resultatet ble rapportert i en personlig loggbok de har på Fronter. På PCen hadde elevene nå enkel tilgang til lærebok, oppgavetekst, simulator og
loggbok.
Spørreundersøkelse
Vinteren 2009-2010 gjennomførte vi en spørreundersøkelse med lærere
som målgruppe, hvor vi ville vite mer om erfaringer med bruk av
interaktiv tavle. Her beskriver vi metoden vi valgte, og gir en kort og
generell analyse av innsamlet data. En grundigere analyse er gitt i
kapitlet "Drøfting".
Metode
Valg av metode er avgjørende for kvalitet og gjennomføring av en
undersøkelse. Vi har valgt å bruke et kvantitativt spørreskjema som
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
30
metode, og har sendt denne ut til den aktuelle populasjonen for å få
svar.
Vi har valgt å få svar fra populasjonen på to måter:
1) Vi har sendt ut spørreskjemaet til de utvalgte skolene i Telemark
(lukket undersøkelse)
2) Vi har sendt ut spørreskjemaet til lærere vi har kontakt med utenom,
både gjennom nettstedet Del & Bruk, og til pedagogiske kontakter vi har i
ulike fora (åpen undersøkelse).
Enhver undersøkelse har i seg rom for feil. Både mulige feilkilder, etikken
i det å bruke spørreskjemaer, samt valg av populasjon blir beskrevet i
vedlegg 2.
I utarbeidelsen av spørreskjemaet har vi tatt utgangspunkt i tidligere
gjennomførte undersøkelser, og erstattet enkelte spørsmål med mer
relevante spørsmål i forhold til denne besvarelsen. Det ble lagt stor vekt
på at spørsmålene avdekket informasjon av betydning, med faktorer som
er mulig å påvirke. I bearbeidelsen av resultatene har vi brukt
multivariate statistiske metoder, dvs. at vi har muligheter til å se på flere
enn to faktorer av gangen. Det gir en bedre oversikt over sammenhenger,
og gjør at en kan forstå resultatene best mulig. For å gi respondentene
tilbakemelding på resultatene, vil vi legge ut besvarelsen vår på Del &
Bruk etter levering.
Resultater
Multivariat dataanalyse av lukket undersøkelse
• Lærere som ofte bruker PC i undervisningen, lar også elevene
bruke PC i undervisningen. Eller omvendt: lærere som ikke selv
bruker PC i undervisningen lar heller ikke elevene bruke PC.
• Det er mannlige lærere som har tatt i bruk interaktive tavler!
Kjønnsfordelingen i datasettet er 52%/48% (menn/kvinner), men
blant dem som har tatt interaktive tavler i bruk er fordelingen
91%/9%.
• Bruk av interaktiv tavle er ikke knyttet til noen spesiell
aldersgruppe blant lærerne.
• Bruk av interaktiv tavle er mest utbredt i programfaga på yrkesfag.
Det er bare rapportert ett tilfelle fra fellesfag (engelsk).
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
31
Multivariat dataanalyse av åpen undersøkelse
• Samme funn som for lukket undersøkelse: lærere som ofte bruker
PC i undervisningen, lar også elevene bruke PC i undervisninga.
Eller omvendt: lærere som ikke selv bruker PC i undervisningen lar
heller ikke elevene bruke PC.
• Det er en sammenheng mellom antall tilgjengelige interaktive
tavler og bruken av interaktive tavler.
• Det er ingen kjønnsforskjeller: mannlige og kvinnelige lærere har
like stor sannsynlighet for å ta i bruk interaktive tavler.
• Interaktive tavler brukes mest i fellesfag (norsk, engelsk,
matematikk, naturfag, samfunnsfag).
• Interaktive tavler er noe mer brukt i grunnskolen enn i
videregående skole.
Totalt fikk vi inn 218 besvarelser; 144 av disse svarte på det lukkede
svarte, 74 svarte på den åpne. Kjønnsfordelingen var temmelig lik mellom
kvinner og menn: 50,9 % kvinner, 49,1 % menn. Alle de som svarte,
svarer positivt på at de de har én eller flere interaktive tavler ved den
skolen de jobber.
74,3 % svarte at de aldri har brukt interaktiv tavle. Det gir at 56 personer
som svarte har brukt en slik tavle; 11 av dem besvarte den lukkede
undersøkelsen. 4 av disse har brukt tavlen 1-2 ganger i måneden.
45 av de som svarte på den åpne undersøkelse har brukt interaktiv
tavle. 13 av dem har brukt tavlen 1-2 ganger i måneden.
Vi gav dem imidlertid ikke muligheten til krysse av for at de bare har
prøvd tavlen. Dermed kan det hende at de som har brukt tavlen 1-2
ganger i måneden, kun har prøvd interaktiv tavle en gang.
Dermed ved vi med sikkerhet at 7 lærere fra den lukkede undersøkelsen
bruker interaktiv tavle jevnlig, mens 32 av de som svarte på den åpne
bruker interaktiv tavle jevnlig. (dvs mer enn 2 ganger i måneden).
74,3 % har aldri brukt digital tavle i sin undervisning, til tross for at 100
% har slike tavler tilgjengelig i sin virksomhet. Her er det med andre ord
et forbedringspotensiale.
Hvis vi kun ser på Grenlandsskolene, dvs den lukkede undersøkelsen, har
92,4 % ALDRI brukt interaktiv tavle. Tilsvarende tall for den åpne
undersøkelsen er 39,2 %. Vi vet ikke helt hva denne forskjellen betyr.
Hvorfor er det færre lærere i Grenland som bruker interaktiv tavle? Hva
gjør at så godt som alle forholder seg til dette som noe som ikke
eksisterer?
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
32
Det tyder på at de som har besvart den åpne undersøkelsen i
utgangspunktet er mer interessert i bruk av interaktive tavler enn
gjennomsnittet. Det kan vi si fordi mer enn 60 % av dem svarte at de
bruker interaktiv tavle - dette tror ikke vi er representativt for den norske
skole. Dette er lærere som allerede er på Del & Bruk og dermed digitale
brukere. Trolig er disse også allerede interessert i interaktiv tavle, og
positive i utgangspunktet. Trolig er tallet på 92% mer rett i forhold til hva
som er i "den virkelige verden". Vi tror derfor ikke at tallet for utbredelsen
kan brukes. Det som imidlertid er interesseant, er hvilke erfaringer de har
gjort seg. Resultater rundt erfaringer kommer som fem punkter under
drøftingsdelen.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
33
Drøfting
I drøftingspunktene nedenfor, er det de fra vår undersøkelse som har
prøvd å bruke interaktiv tavle en eller flere ganger som er tatt med i
beregningene (totalt 56 personer). Dette fordi det ikke er mulig å svare
på disse spørsmålene om du aldri har prøvd en slik tavle.
Bruk og utbredelse av interaktive tavler
Kun 11 av 144 lærere som svarte på vår lukkede undersøkelse, sier at de
bruker/har brukt den interaktive tavlen i undervisningen. Dette viser at
det fortsatt er liten utbredelse av tavlen i de aktuelle skolene. Vi undres
over hvorfor det er sånn. Hva gjør at innkjøpt digitalt utstyr ikke blir mer
brukt enn det gjør?
Ny teknologi er ofte vanskelig å innlemme i sitt daglige virke, men vi er
av den oppfatning at de interaktive tavlene har mye positivt å tilføre
dagens elever og lærere. Både våre egne erfaringer og offentlige
rapporter tyder på det. Likevel går det smått med innføringen av bruken i
det daglige. Mye tyder på at terskelen for å sette seg inn i ny teknologi er
høy. Dette kan både komme av lav digital kompetanse, mangel på
opplæring i de nye mediene og - ikke minst - mangel på tid i en travel
skolehverdag til å sette seg inn i nye ting.
Vi tror at skolene og de enkelte lærerne har mye å tjene på å utvikle en
delingskultur når det kommer til dette. Både å ta i bruk nettbaserte
ressurser, og å dele med hverandre på samme skole, kan ta oss videre.
Også voksne kan bevege seg i det Vygotsky kaller den proksmale
utviklingssonen, og sammen kan vi lære mer.
For at vi på sikt skal få interaktive tavler inn i skolen, tror vi derfor at det
er nødvendig med opplæring i dette verktøyet i lærerutdanningen. Vi
mener at kommende lærere må lære hvordan man bruker ulike verktøy,
inkludert interaktive tavler. Først når dette er en del av
lærerutdanningen, vil det bli mer normalt i skolens hverdager. Dette
bekreftes både i rapporten fra Keele University og fra erfaringer delt bl.a.
fra Drammen kommune.
Elever i skolen er fortrolige med å bruke digitale verktøy. Ofte har man
størst kompetanse på underholdningssiden ved mediene, og de trenger
derfor å læres opp til en mer konstruktiv og bevisst bruk. Brukes
interaktive tavler og annen IKT, vil vi i større grad møte elevene
"hjemme". Ut i fra Vygotskys teori om den proksimale utviklinssone,
stemmer dette: elevene kan "så langt" alene, men sammen med lærer og
hverandre, dras de utover i sin utvikling, og modning finner sted.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
34
Videre vil man ved jevnlig bruk bidra til at elevenes digitale kompetanse
heves. Dette bekreftes også av våre respondenter, som heller mot en
enighet i spørsmålet vårt om interaktiv tavle øker elevenes digitale
kompetanse.
"Interaktiv tavle øker elevenes motivasjon og
engasjement"
Relativt mange (39 %) av våre respondenter er enige i at interaktive
tavler øker elevenes motivasjon. Dette er også noe vi har gjort erfaringer
med selv.
Grunnene til at elevene blir mer motiverte, kan være flere. En grunn kan
være at lærers fokus er rettet mot tavlen, i stedet for sin egen pc-skjerm.
Dermed blir det også lettere for elevene å ha fokus samme sted. Videre
handler det om at flere sanser blir stimulert, slik at man treffer flere
elever. Her er både det auditive, visuelle og taktile ivaretatt, noe Dunn &
Dunns læringsteorier holder som vesentlig. Også Gardner's
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
35
flerintelligensteori underbygger dette: vi møter flere av elevene på deres
sterke sider ved å ha et variert opplegg.
Når man beveger seg i den sonen der man utfordres "akkurat passe",
hvor man får middels vanskelige oppgaver, sier Atkinson at det er der
man er mest motivert. De aller fleste unge er fortrolige med å bruke pc
som verktøy - for dem er en interaktiv tavle en pc's forlengede arm, noe
de er fortrolige med.
For de unge er pc'en et naturlig medium - de har hatt det som en del av
sin hverdag hele livet, og det å kommunisere ved hjelp av slike verktøy er
en del av deres "språk".
Vygotsky snakker om språket som helt nødvendig for å modnes; man
kommuniserer ved hjelp av språket, og dermed kommer man videre i sin
utvikling. Ved å aktivt bruke de unges "språk", digitale verktøy (blant
annet interaktive tavler), tror vi med støtte i både Atkinson og Vygotsky
at dette virker positivt på de unges motivasjon og utvikling/modning.
Derfor, ut i fra både teori, egne erfaringer og tilbakemeldinger fra
spørreundersøkelsen, mener vi å ha grunnlag for å si at interaktiv tavle vil
øke elevers motivasjon dersom den blir brukt hensiktsmessig. Vi mener at
det er mye å hente i rapporten fra Keele University i forhold til
hensiktsmessig bruk, der det står om "På tavla, på skrivebordet, i hodet".
I denne metoden ligger det, i følge Keele-rapporten, at elevene vil
interagere med læreren, med den interaktive tavlen og med hverandre.
En slik samhandling er i tråd med Vygotskys syn på læring som noe som
skjer i en sosial kontekst. Skjer læring, opplever de unge mestring, noe
også Kunnskapsløftet holder fram som vesentlig for den unge.
"Det er enkelt å ta i bruk interaktiv tavle"
De fleste (63%) av de som svarte på vår undersøkelse svarte "helt enig"
eller "enig" i at interaktiv tavle er enkelt å ta i bruk. Samtidig var så
mange som 30% verken enig eller uenig. Kun 7 % var "uenig" eller "helt
uenig" i påstanden.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
36
Dette resultatet tyder på at mange lærere opplever det lite problematisk å
sette seg inn i bruken av interaktiv tavle. Samtidig må vi her ta høyde for
at de som har svart på undersøkelsen i utgangspunktet er positive til og
godt vant med å bruke digitale verktøy. Dette sier vi fordi den åpne
undersøkelsen er lagt ut på bl.a. nettstedet "Del & bruk", en digital
delingssside for lærere. Det er rimelig å anta at de som bruker denne, har
en høy digital kompetanse.
Likevel er det såpass mange som 30 % av dem som verken er enige eller
uenige. Sagt på en annen måte: de er ikke helt sikre på at de syns det er
lett å ta i bruk interaktive tavler. Med antakelsen om at dette er erfarne
databrukere, er det lett å anta at den gjennomsnittlige læreren ikke vil se
på det som enkelt å ta i bruk interaktiv tavle. Når så mye som 30 % av
lærere med gode digitale ferdigheter opplever dette relativt problematisk,
må vi anta langt flere i den norske skole vil oppleve det å ta i bruk
interaktiv tavle som vanskelig.
Vår konklusjon på dette punktet er dermed at interaktiv tavle kan
oppleves som vanskelig å ta i bruk.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
37
Det er imidlertid ikke umulig! Det viser bl.a. erfaringene fra Drammen
kommune, hvor de siden januar 2009 har satset særlig på dette med å
innføre aktiv bruk av interaktiv tavle. Måten de har jobbet strategisk med
dette på (kursing, egen IT-konsulent som skal serve lærere når det
kommer til implementering av det de lærer på kurs), tyder på at flere
dermed kommer i gang med å integrere tavler og andre digitale verktøy i
skolen. De viser med sine erfaringer at det å heve læreres kompetanse er
helt nødvendig, kombinert med god brukerstøtte. Ikke minst viser det at
skoleeier og ledelse må holde i dette!
Det vi ser av egne og andres erfaringer, er at det tar tid å både sette seg
inn i teknologien, og å utarbeide undervisningsmateriell (i hvert fall før
man har teknologien "under huden"). Dette kommer blant annet fram av
rapporten fra Keele. De går så langt at de mener sentrale myndigheter
bør utarbeide og distribuere materiale for lærerne for å avlaste dem. I
tillegg ønsker de en større grad av utveksling av slikt bearbeidet
materiale mellom lærere og mellom skoler, enn det er per i dag. Dette tar
de også tak i Drammen, der man jobber med å endre holdningen i forhold
til det å dele med seg.
Vi tror det å få en mer åpen holdning i forhold til å dele med seg av
undervisningsmaterialet kan være nyttig. Det finnes allerede en del
nettsteder hvor man kan dele materiell, men aktiviteten på disse sidene
varierer.
Å jobbe for en mer åpen holdning kan være nyttig. Å også jobbe for at
skoleledere kommer på banen i dette, er viktig, tror vi, både i forhold til
holdningen til delingskultur, men også i forhold til ta i bruk disse nye
verktøyene.
"Interaktive tavler øker elevenes digitale kompetanse"
Mange kan tenke at de fleste elevers digitale kompetanse er høy. Så er
ikke nødvendigvis tilfelle. I en "snever forståelse" kan deres kompetanse
være høy: de unge er fortrolig med å bruke pc'en som leketøy, og er vant
med å prøve ut nye ting der. Tenker vi digital kompetanse i en bredere
forstand, har de ikke nødvendigvis den kompetansen som kreves for å
bruke de digitale verktøyene som et læringsverktøy, som et medium for å
skaffe seg informasjon. Det at nesten 60 % av våre besvarelser sier at
interaktiv tavle kan bidra til økt digital kompetanse hos elevene, tyder på
at de ser på digital kompetanse i vid forstand, noe vi mener er rett.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
38
For å vurdere en elevs kompetanse, må man ha et sett med
vurderingskriterier. Disse settes opp ut ifra en gitt standard, og Blooms
taksonomi er ofte benyttet. I hht Keele-rapporten kan nettopp bruken av
interaktiv tavle løfte elevene høyere opp i Blooms nivåer. Ved å bruke en
interaktiv tavle, kan elevene lettere se sammenhenger og mønstre, og
interaktiviteten kan hjelpe dem å analysere, sammenligne og ordne bl.a.
På den måten vil en interaktiv tavle bidra til å heve elevenes digitale
kompetanse, også når det er kompetanse i andre fag det jobbes med;
man lærer å bruke de digitale mediene til å lære mer.
Drar vi inn Vygotsky, ser vi at interaktiviteten i det å bruke interaktiv
tavle er viktig også i forhold til dette punktet. Ved at elever i fellesskap er
aktive på tavlen, bringer de hverandre utover i sin proksimale
utviklingssone, ikke bare i fagene spesielt, men også med tanke på den
generelle digitale kompetansen. Også læreren, som veileder og
tilrettelegger, fungerer helt klart som "den andre" i denne
sammenhengen.
Å jobbe for dette, er også fundert i Læreplanens generelle del, der man
snakker om at skolen skal være med å danne det integrerte mennesket. I
det at man jobber for en digital kompetanse i vid forstand (ikke bare
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
39
teknisk, men også i forhold til bevissthet, holdninger, nettvett), bygger vi
opp både det meningssøkende og det samarbeidende mennesket.
"Interaktive tavler gjør det enkelt å kommunisere med
elevene"
Da vi utformet spørsmålet, var det den generelle kommunikasjonen med
elevene vi tenkte på. Hvordan respondentene har tolket dette, er
imidlertid uklart. Med å kommunisere med elevene, kan man både ha
tenkt i forhold til der og da-kommunikasjon, dvs. i timen. Men man kan
altså også ha hatt den generelle kontakten med elevene i tankene, slik vi
hadde. Om vi forutsetter at de har tenkt som oss, kan vi si at 65 % av
lærerne som bruker interaktiv tavle i dag, opplever at det virker positivt
inn på kommunikasjonen med elevene. Så mange som 20 % mener at en
interaktiv tavle ikke vil ha noe å si, mens 16 % stiller seg avventende til
det.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
40
Også under dette punktet vil vi trekke inn det samarbeidende mennesket
i læreplanens generelle del. Å kommunisere godt med andre mennesker,
og å ta i bruk funksjonell teknologi i dette, mener vi er med på å bygge
opp det samarbeidende mennesket. At så mange som 20 % av
respondentene mener at en interaktiv tavle ikke har noe å si for dette,
mener vi er overraskende. Ved å bruke en interaktiv tavle lærer eleven,
ved å se sin lærers eksempel, at det er mange måter å formidle et
budskap på. Kommunikasjonskompetansen øker; det samarbeidende
mennesket bygges opp.
"Større læringseffekt med interaktiv tavle"
I innledningen skrev vi at vi trodde interaktiv tavle gir elevene større
motivasjon og større læringseffekt, og at det dermed blir et bedre resultat
av opplæringen om man bruker interaktiv tavle i undervisningen.
I undersøkelsen vår, var 35,7%
"helt enig" i påstanden om at
interaktiv tavle gjør det lettere å
tilrettelegge undervisningen,
mens 28,6% var "enig". (Skala
fra 1-5, hvor 1 var "helt enig").
Parallelt med det, var 21,45 %
"helt enig" og 26,8% "enig" i at
interaktiv tavle gjør det lettere å
differensiere undervisningen.
Vi har ingen svar som gir oss
resultater på elevenes læring.
Om vi likevel skal anta at læring
skjer best når elever får
undervisning tilpasset dem,
tyder svaret over på at
interaktiv tavle bidrar til å
fremme læring. Vi vet av Dunn
& Dunns teorier om ulike
læringsstiler at tilpasning er
vesentlig for læring. I tillegg blir
tilpasset opplæring vektlagt
både i Opplæringsloven (§1.3)
og i Kunnskapsløftet.
Det kan kreve mye av en lærer å tilrettelegge ulike undervisningsopplegg.
Skal vi tro vår egen spørreundersøkelse, gir imidlertid bruken av
interaktiv tavle hjelp til å tilrettelegge undervisningen. Vi tror derfor at
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
41
hjelp til både tilpasning og tilrettelegging har en gjensidig positiv effekt på
hverandre, og at de sammen bidrar til økt læringseffekt.
Gardners teori om de mange intelligenser kommer også til sin rett her,
ved at det blir lettere for læreren å spille på flere strenger (intelligenser)
når man bruker tavlen på ulike måter.
Respons som egne gruppemedlemmer har fått fra sine elever, tyder også
på at den interaktive tavlen er med å bidra til økt læring, i første rekke
ved å vekke oppmerksomhet og interesse. Dette i sin tur skaper
engasjement og motivasjon, de beveger seg i relativt kjent landskap, og
sammen utvikler de seg videre og modnes (Vygotsky); de lærer.
For at tavlen skal ha en positiv læringseffekt, er det imidlertid vesentlig at
den ikke bare blir en annen teknisk projektor. Det er viktig at lærerne
benytter muligheten for å kunne skrive på den og fortløpende lagre de
endringer som skjer mens det arbeides i klassen. På denne måten blir
tavlens dynamiske funksjoner utnyttet, og læreren får et arbeidsverktøy
som også bidrar til å forbedre egen undervisning. Det at tavler lagres, gir
også elevene et godt repetisjonsverktøy. I arbeidet med tavlen i
klasserommet, er det også vesentlig at elevene er aktive.
Dersom man ikke er disse momentene bevisst, kan faren ved slike tavler
være at opplegget blir lærerstyrt og tavlesentrert.
Ved bevisst bruk, derimot, tror vi at tavlen skaper sanselighet,
kroppslighet, dialog og dermed grobunn for dypere læring. Dette
begrunner vi med følgende: Rundt en PC er det de som sitter ved
tastaturet som får mest ut av det. Med den interaktive tavlen er det
faktisk de som står ved den, som får minst ut av det, fordi de er så
tett på og lett mister overblikket. De øvrige elevene kan kommentere og
formulere seg, nettopp fordi det er en avstand.
Ønsker lærere å bruke interaktiv tavle mer?
Et av spørsmålene til våre respondenter var:
Dersom vi velger det faget du har brukt interaktive tavler mest, hvor
mye mer ville du ha brukt disse om forholdene var ideelle?
Her kunne lærerne svare på en skala fra 1 til 6, der 1 var "mye mer",
mens 6 var "vet ikke". Resulatet i vår undersøkelse var et snitt på 2,25.
Hele 14 av de som svarte, svarte "mye mer". Vi mener dette tyder på at
mange ønsker å ta i bruk det verktøyet som interaktiv tavle er, men at de
opplever noen "flaskehalser".
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
42
Hva hinderne er, er ikke godt å si uten å undersøke nærmere. Men om vi
skal gjette på to mulige hindre, kan det handle om følgende:
• Tid. Det tar relativt lang tid å sette seg inn i et slikt nytt vertkøy, i
tillegg til at det tar tid å produsere nytt undervisningsmateriell i
forhold til det man har fra før
• Tilgjengelighet. Selv om alle skolene som er representert i våre
besvarelser har en eller flere interaktiv tavler, har vi langt igjen til
at det er en digital tavle på hvert undervisningsrom.
Vi mener at dersom interaktiv tavle skal bli en del av læreres og elevers
hverdag, bør skoleeiere/-ledere sette av tid og ressurser til å heve
læreres kompetanse i forhold til interaktiv tavle.
I tillegg mener vi at lærerutdanningen må ta i bruk slike tavler, både i
egen undervisning, og som noe man lærer bort teknologien på. Videre
tror vi at delings- og lånekulturen kan bli svært mye bedre! Det finnes
allerede mange ressurser tilgjengelige, man må bare bli klar over dem og
benytte seg av dem. Videre må lærere bli bedre på å gi fra seg opplegg
de har utviklet og testet ut. Både Keele University og Drammen kommune
bekrefter at dette er nødvendig.
Vi tror tilgjengelighet til en viss grad henger sammen med punktet om
tid. Dersom tiden frigjøres, økes også læreres motivasjon til å ta i bruk
tavlene som henger rundt på skolene allerede i dag.
Når lærerne blir trygge på denne nye teknologien, både ved at de får
opplæring om interaktiv tavle i utdanningen/kursing/etterutdanning, og
når tavler som allerede finnes på skolene begynner å bli brukt mer aktivt,
tror vi at tiden er inne for at elevene får jevnlig undervisning ved hjelp av
interaktiv tavle som ett av flere digitale verktøy.
Digitale verktøy et eget fag?
For at de digitale ferdighetene virkelig skal bli en del av den norske
skolehverdagen, undrer vi oss over om ikke IKT bør det bli et eget fag i
skolen. På lik linje med lesing, skriving og bruk av bokstaver, er også
digitale ferdigheter et fag som må læres.
For at IKT skal kunne brukes integrert, mener vi er det nødvendig at
lærerne får hevet sine digitale ferdigheter. Når dette mer og mer blir
implementert i lærerutdanningen, mener vi at dette kan endres på sikt. Vi
ser at høgskolen i Vestfold bl.a. tilbyr 15 studiepoeng i interaktive tavler,
og begrunner det med følgende:
Med bruk av interaktive tavler i klasserommet, kan det legges til
rette for aktiv utprøving av ulike aktiviteter i fagene. Arbeidet med
interaktive tavler i undervisningen gjør lærerens undervisning mer
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
43
variert, og mulighetene for å tilrettelegge for tilpasset opplæring
36
styrkes.
Hvorfor er ikke IKT et eget fag i skolen fra 1. årstrinn? Dersom det skal
være en av de grunnleggende ferdighetene, bør det også løftes opp som
et eget fag. Det sies at IKT skal integreres i alle fag, på samme linje som
norsk. Likevel er norsk absolutt et eget fag. Vi mener at det bør også
gjelder IKT-faget. Først da vil faget få den oppmerksomhet og plass det
trenger for å være en integrert del av hverdagene for øvrig. Først da vil
lærere ha den kompetansen som må til for å kunne gi elevene den
kunnskapen de skal ha.
36. http://www.hive.no/studietilbud/it-og-ikt-studier/interaktive-tavlerarticle10445-351.html
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
44
Konklusjon
Vi tror interaktive tavler kan bidra til økt læringsutbytte i
teoriundervisningen i den yrkesrettede videregående opplæringen, under
forutsetning av at man bruker tavlen på en bevisst måte.
De kan bidra til økt motivasjon hos elevene, flere elever blir møtt på egen
læringsstil ved at variasjonsmulighetene blir flere, og interaktiviteten og
samhandlingen øker når man bruker interaktiv tavle.
Videre kan man, dersom en positiv delingskultur utvikles i skolenorge, dra
veksler på hverandres undervisningsopplegg, noe som kan føre til økt
effektivitet og forbedring av kvalitet.
Videre mener vi at bruk av digitale verktøy bør inn i skolen som et eget
fag. På samme måte som elever lærer bokstaver og å bruke blyant,
mener vi at de digitale ferdighetene må inn i skolens timeplan fra første
klasse. Det er først når de brukes like naturlig og integrert som blyant og
papir, at vi kan si at de digitale ferdighetene er en del av skolehverdagen.
Vi tror at interaktive tavler vil være et nyttig og funksjonelt hjelpemiddel i
denne integreringen.
Vi mener at skolen har en del å gå på i forhold til dette, både med tanke
på lærernes kompetanse, utstyr som er tilgjengelig, og hvor mye elevene
får bruke disse verktøyene i skolen. Slik vi ser det, er
utviklingspotensialet stort. Det er allerede gitt føringer fra myndighetenes
side når det gjelder strategier for pedagogisk bruk av IKT i skolen. Vi
mener det bør jobbes med holdningene til IKT blant pedagogisk
personale, og at deres kompetanse innen dette bør heves. En naturlig
konsekvens av dette, er at de interaktive tavlene blir mer tilgjengelige.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
45
Sammendrag
Denne rapporten er et resultat av arbeidet gruppen har utført for å
besvare oppgave 7 i det praktisk pedagogiske studiet ved Høgskolen i
Akershus, 2008-2010.
I problemformuleringen spurte vi:
”Hvordan kan interaktive tavler forbedre
teoriundervisningen i den videregående, yrkesrettede
opplæringen?”
Besvarelsen tar for seg hvilken påvirkning interaktiv tavle kan ha på
teoriundervisningen i klasserommet. Konklusjonen kommer som et
resultat av egenutviklet spørreundersøkelse, rapporter,
brukerundersøkelser og erfaringer gjort i tre av gruppemedlemmenes
klasser.
Bakteppet for vårt arbeid, våre drøftinger og konklusjoner, er
opplæringsloven, Læreplanens generelle del og Kunnskapsløftet. Vi har
forankret besvarelsen i kjente teorier utarbeidet av Vygotsky, Gardner,
Atkinson, samt Dunn og Dunns læringsstrategier.
Ved hjelp av drøftinger og refleksjoner konkluderer besvarelsen med at
ved rett bruk vil en interaktiv tavle øke elevenes mulighet for læring,
altså et positivt bidrag til læring. En forutsetning er dog at lærer er
kvalifisert til bruk av hjelpemiddelet.
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
46
Vedlegg
1. Skjemaer brukt i spørreundersøkelsen
2. Rådata fra spørreundersøkelsen
3. Om metoden for innhenting av data
4. Refleksjonsnotat
HiAk PPU-S 2008-2010, oppgave 7
47
Vedlegg 1: Skjemaer for spørreundersøkelse
HiAK PPU-S 2008-2010, oppgave 7, vedlegg 1
1
HiAK PPU-S 2008-2010, oppgave 7, vedlegg 1
2
HiAK PPU-S 2008-2010, oppgave 7, vedlegg 1
3
HiAK PPU-S 2008-2010, oppgave 7, vedlegg 1
4
HiAK PPU-S 2008-2010, oppgave 7, vedlegg 1
5
HiAK PPU-S 2008-2010, oppgave 7, vedlegg 1
6
HiAK PPU-S 2008-2010, oppgave 7, vedlegg 1
7
id
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
182
183
184
185
186
188
189
190
191
192
193
196
197
198
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
257
258
259
260
261
263
264
Hvilket
undervisnings
nivå er du
Hvilken
primært
aldersgruppe Hvilket kjønn
tilknyttet?
tilhører du?
tilhører du?
2
6
2
2
5
2
2
6
2
2
5
2
2
6
2
2
7
2
2
4
2
2
6
1
2
7
1
2
5
1
2
6
2
2
7
1
2
6
2
2
5
2
2
5
2
2
3
2
2
5
1
2
5
2
2
6
2
2
7
2
2
6
2
2
6
2
2
6
1
2
6
2
2
3
2
2
6
1
2
2
1
2
6
2
4
6
1
2
6
1
2
5
1
2
4
2
2
7
1
2
2
1
2
4
2
2
7
1
2
2
1
2
6
1
2
5
1
2
7
1
2
2
1
2
6
1
2
6
2
2
6
2
2
7
1
2
6
2
2
4
1
2
7
2
2
3
2
2
6
2
2
6
2
2
3
2
2
1
2
2
6
1
2
6
1
2
5
2
2
6
1
2
6
1
2
5
1
2
7
2
2
7
2
2
4
2
2
2
1
2
3
1
2
3
2
2
6
1
2
6
1
4
6
1
2
5
2
2
7
1
2
6
1
2
6
2
2
6
2
2
3
1
4
6
2
2
6
2
2
1
2
2
6
1
2
6
2
2
1
1
2
5
1
2
5
2
2
6
1
2
4
2
2
6
1
2
6
1
2
7
2
2
6
2
2
6
2
2
6
1
2
3
1
2
6
1
2
6
2
Hvor lenge
har du vært
ansatt /
arbeidet med
pedagogiske
oppgaver?
8
8
8
9
11
11
2
10
11
10
8
10
11
7
7
6
11
6
11
11
5
11
8
11
4
11
3
11
9
10
4
9
11
5
4
9
5
11
5
11
8
11
11
11
11
11
2
11
6
11
11
7
11
11
10
10
11
9
8
11
11
9
4
5
5
11
11
9
11
11
11
10
7
5
10
4
4
11
8
6
3
8
11
8
8
11
11
11
7
9
8
9
11
Hvor mange Hvilken
Hvor ofte
elever/student læringsplattfor bruker du PC i
er har
m bruker du
din
Hvilket fag underviser du primært i?
virksomheten? primært?
undervisning?
Naturfag og matematikk
3
7
0
Byggfag
4
1
0
spansk og programfag mekanisk
4
1
1
Produksjon og bransjelære
4
1
2
matematikk
3
1
1
Elektrofag
4
1
2
engelsk
3
1
3
engelsk og norsk
3
1
1
Norsk /samfunn/mat og helse
3
1
2
idrettsfag
4
1
3
Elektrofag
3
1
1
Norsk, engelsk
3
1
3
Programfag VG1 Elektro
4
1
3
Yrkesfag
4
1
3
yrkesfag
4
1
2
Programfag
3
1
2
innen spesial undervisning. Oimg elever
1
8
1
ja
4
1
2
Programfag Vg2 PINProduksjonReparasjon og vedlikeholdDokumentasjon og kvalitetDak/Dap
3
cnc-teknikk
8
4
matematikk, engelsk, bilfag
3
1
0
Elektrofag
3
1
1
Studieretningsfag mekanisk og elektro.
3
1
3
helse- og sosialfag
4
1
2
Norsk, samfunnsfag og matematikk
4
1
3
tip
1
1
3
Har ikke undervisning er ansatt i administrasjonen
4
1
0
Norsk og engelsk
4
1
3
Yrkesfag
4
8
1
Helse og sosialfag.
4
1
1
Helse og sosialfag
5
7
0
elektro
3
1
4
norsk og engelsk
3
1
3
Helsefag
4
1
1
norsk, engelsk
3
1
2
Bransjelære, tegning og produksjon
4
8
2
helsefag
2
7
1
norsk
4
1
3
Tidligere/programfag helse-og sosialfag
2
1
3
mediefag
4
1
4
engelsk
4
1
2
Matematikk
4
1
1
norsk
3
1
3
Norsk, engelsk og samfunnsfag
3
1
1
Matematikk og naturfag
4
1
2
Felles programfag i DH
3
1
2
Norsk,samfunnslære, matematikk
3
1
1
kroppsøving, idrettsfag
3
1
2
Elektronikk
1
1
3
Bygg og anleggsteknikk
4
1
1
Engelsk
4
1
2
franskengelsk
4
7
1
Matematikk
3
1
1
Bygg relaterte fag
4
1
3
estetiske fag
3
1
4
helse- og sosialfag på Helsefagarbeiderlinjen
5
1
2
Engelsk og samfunnsfag
3
1
1
Programfag på RM og HS
3
1
2
Engelsk og norsk
3
1
1
Jeg er miljøarbeider og har vært med på å tilrette legge for elever og jeg gjør som pedagogene
1
sier.
8
1
Servitørfaget
4
1
2
språk. samfunn
4
1
0
opplæring mindre grupper
4
1
3
Norsk
2
1
1
Mediekommunikasjon og Prosjekt til fordypning
4
1
4
Programfag RMSamfunnsfag
3
1
3
Restaurant fag VG2
2
1
2
Programfag
4
1
2
yrkesteori
3
1
2
engelsk, norsk og samfunnsfag
3
1
3
programfag RM
1
1
1
Råstoff- og produksjonslære i praksis (kjøkken).
4
8
1
elektrofag
3
1
3
Programfag
1
8
1
MatematikkNaturfag
3
1
2
Byggfag, tømrer
1
2
2
TIP og VG2Kjø.
2
8
3
Programfag TIP og PIN
3
2
2
norsk
1
7
0
byggfag
4
1
3
Helsefag
4
1
2
bulansefag
4
1
4
elektrofag
3
1
2
engelsk
4
1
2
Overflateteknikk
4
8
1
Helse- og sosialfag
4
1
4
Samfunnsfag
4
1
2
Elektrofag - matematikk
4
1
2
Byggfag
1
8
1
Vg1 bygg og anleggsteknikk teori og praksisTip teori
4
1
2
samf og norsk
3
1
1
Programfag på vg 1 og vg 2 Helse og sosialfag
3
1
3
Assistent ved OIMG.kjøkken, tur, data, arbeidstrening, ADL
1
8
2
Matematikk (naturfag, geografi, data)
4
1
4
Hvor ofte
bruker
elevene PC
organisert i
forbindelse
med din
undervisning?
0
1
1
2
1
2
2
1
2
2
1
3
2
4
2
2
1
2
4
0
1
2
2
3
2
0
2
1
1
1
4
3
1
2
2
1
2
3
4
2
1
3
2
2
2
1
2
3
2
3
1
1
2
4
2
1
2
2
1
1
1
2
1
4
2
2
2
2
3
1
1
3
1
2
2
2
2
1
2
2
2
2
2
1
2
1
3
1
1
2
3
2
2
Hvor mange
interaktive
Har du benyttet
tavler har
interaktiv tavle i din
virksomheten? undervisning?
2
0
2
0
2
0
6
0
4
0
2
0
2
2
2
0
1
0
1
0
1
0
1
0
2
0
1
0
2
0
1
0
1
0
3
0
3
0
6
0
2
0
1
0
1
0
1
0
6
1
1
0
6
0
2
0
2
0
6
0
6
0
6
0
6
0
6
0
3
2
6
0
3
0
2
0
4
0
1
0
2
0
3
0
2
0
4
0
2
0
2
0
1
0
2
0
6
0
4
0
6
0
1
0
2
2
2
0
6
0
6
0
2
0
2
0
6
0
1
0
6
0
3
0
1
0
6
0
3
1
1
0
1
0
6
0
2
0
2
0
1
0
2
0
2
0
3
0
2
2
2
0
2
0
1
0
3
1
6
0
6
0
1
0
2
0
6
0
1
0
1
0
2
0
2
1
2
2
1
0
2
0
1
0
1
0
I hvilken grad
er du enig i
følgende
påstander om
interaktive
I hvilken grad er du enig i
tavler?
følgende påstander om
I hvilken grad er du enig i følgende (1=Helt enig
interaktive tavler? (1=Helt enig påstander om interaktive tavler?
og 5=Helt
og 5=Helt uenig) [1]
(1=Helt enig og 5=Helt uenig) [2] uenig) [3]
I hvilken grad
er du enig i
følgende
påstander om
interaktive
tavler?
(1=Helt enig
og 5=Helt
uenig) [4]
I hvilken grad
er du enig i
følgende
påstander om
interaktive
tavler?
(1=Helt enig
og 5=Helt
uenig) [5]
I hvilken grad
er du enig i
følgende
påstander om
interaktive
tavler?
(1=Helt enig
og 5=Helt
uenig) [6]
I hvilken grad
er du enig i
følgende
påstander om
interaktive
tavler?
(1=Helt enig
og 5=Helt
I hvilket fag har du primært brukt
uenig) [7]
interaktive tavler?
Dersom vi
velger det
faget du har
brukt
interaktive
tavler mest,
hvor mye mer
ville du brukt
disse hvis
forholdene var
ideelle?
I hvilken
sammenheng
bruker du
oftest
interaktive
tavler?
1
2
1
5
2
3
1 engelsk
1
1
3
3
3
1
3
1
2
3
7
1
2
1
4
1
1
1 Bransjelære
2
1
2
1
2
5
3
2
1 Regning, norsk, studiefag bygg,
2
1
3
3
2
5
1
3
2 Programfag RM
2
1
1
1
1
5
1
1
1 Byggfag
3
1
2
5
2
4
3
2
2 Byggfag og bransjelære
3
2
1
2
1
2
3
3
2
6
2
3
3
1
2 byggfag
3 Tip fag
3
3
3
1
266
267
268
269
272
273
274
275
277
278
279
280
281
282
283
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
317
318
319
320
321
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
5
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
5
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
7
5
7
6
1
7
1
6
4
7
7
6
6
6
6
5
6
5
5
6
6
5
6
7
5
4
5
7
5
5
7
4
7
6
6
6
5
7
6
5
3
5
7
6
6
7
5
1
7
5
5
2
2
2
1
1
2
2
2
2
1
1
1
2
2
1
2
2
1
1
2
2
1
1
1
2
1
1
2
1
1
2
1
2
2
1
1
1
1
1
2
1
2
1
2
2
2
1
2
1
2
1
11
11
11
11
9
11
11
10
9
11
11
9
9
10
11
8
10
4
5
11
10
11
8
9
4
9
5
8
4
11
10
7
11
11
6
8
9
11
8
6
9
6
11
11
11
11
10
7
11
8
9
Matte og naturfag
4
8
Engelsk
4
1
Almenne fag
3
1
Helse- og sosialfag
4
1
resturant og matfag
3
1
Elektronikk
1
1
Automatisering og fysikk
4
1
Programfag TIP
3
1
Data elekronik
4
1
programfag
3
1
matematikk
3
1
Programfagene i Helse- og sosialfag.
3
1
Norsk og engelsk
4
1
Mediefag
2
1
NorskSamfunnsfag
3
1
Bransjelære - rørfag
4
1
Praktiske fag og teori til disse.Underviser og holder kurs innen brannvern for en del industri
3 i Telemark 1
H/S- yrke, komm./sam
3
1
Mediefag
2
1
Kjøretøy
1
8
Mekaniske fag3
1
flere fag, norsk, matte
3
1
Helsefag, kommunikasjon.
3
1
Yrkesfaglig Veiledning
3
1
Elektrofag
4
1
gym og samfunnsfag
3
1
Naturfag og matematikk
4
1
tømrerteori
4
1
programfag hs
1
1
Tilpassa undervisning. Opplæring i mindre grupper.
4
1
Praksis (verksted ) VG2 PINTeori knyttet til dette faget
3
8
elektro
4
1
Historie, norsk, samfunnsfag
4
10
Elektrofag
4
1
Helse- og sosial
3
1
Hudpleiefag
3
1
design og håndverk -programfag
3
1
helsefag
4
8
KommunikasjonNorsk
4
1
Elektro
4
1
ingen
3
8
Yrkes fag
3
1
Form. Design. Kunst/Håndverk. Kunnsthist. Tekstil
3
1
Arbeidsteknikk. TIP og PIN.Programfag. PIN mekkegruppe OIMG
3
8
VG1 TIP
3
1
Matematikk,naturfag
4
1
spes ped, elever med iop
3
1
Programfag - VG1 elektrofag
4
1
fellesfag
3
1
Byggfag
4
1
Helsefag
4
1
4
1
2
3
3
1
4
2
4
4
0
3
4
4
4
2
1
2
4
1
0
3
3
4
2
3
2
2
0
2
1
3
2
2
2
1
1
1
1
3
3
1
2
2
1
2
3
2
0
3
3
1
1
2
3
4
1
3
2
4
4
0
2
2
4
3
2
1
2
4
0
2
3
2
2
2
2
1
2
1
3
1
2
2
2
2
1
1
1
2
2
3
1
1
0
2
2
2
2
1
3
2
2
1
6
1
3
2
1
6
2
6
6
2
6
2
6
1
6
2
1
1
6
1
3
1
6
2
1
1
1
1
3
1
6
4
1
6
2
4
3
3
6
6
1
4
2
1
1
1
6
2
1
0
0
0
0
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
4
4
4
4
4
3
4 programfag
2
1
3
2
5
3
3
2
3 Elektrofag
3
2
id
94
95
96
97
98
99
100
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
151
153
154
156
157
158
159
160
161
162
163
164
166
167
169
170
171
172
173
174
175
176
177
Hvilket undervisningsnivå
er du primært tilknyttet?
2
1
2
1
2
1
2
1
2
1
2
2
2
1
2
2
1
2
2
2
2
3
2
1
2
2
2
1
2
1
1
1
1
2
2
1
1
2
1
2
1
2
2
1
1
2
2
3
1
2
2
2
2
1
3
5
2
3
2
2
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Hvilken
aldersgru
ppe
tilhører
Hvilket kjønn
du?
tilhører du?
3
1
6
1
3
1
5
1
5
1
2
2
6
1
3
1
5
1
3
2
4
2
2
1
3
1
4
2
4
2
7
2
3
2
4
1
3
2
5
1
4
2
1
1
6
1
3
1
5
2
3
1
4
1
3
2
6
2
4
2
5
2
5
1
4
2
5
1
1
2
5
2
5
1
3
1
5
2
4
2
5
1
6
1
6
1
5
1
4
1
2
1
5
1
6
1
3
2
5
1
5
1
4
2
6
2
3
2
6
1
3
1
5
2
4
1
5
1
6
2
3
2
4
2
2
2
4
2
2
1
3
1
4
2
6
1
5
1
7
2
5
2
4
1
6
2
6
1
Hvor lenge
har du vært
ansatt /
arbeidet med
pedagogiske
oppgaver?
6
8
5
10
9
2
11
8
7
9
9
5
8
9
8
11
8
9
7
11
8
4
10
8
11
5
6
8
11
9
11
9
10
11
8
10
9
2
9
8
11
11
9
10
9
6
9
10
4
9
10
9
9
8
10
6
11
9
8
8
8
9
4
10
4
8
9
10
10
11
11
9
11
4
Hvilket fag underviser du primært i?
Norsk
Engelsk og tysk
Engelsk
fremmedspråkmatematikksamfunnsfag
Markedsføring
Matematikk
Norsk og reiselivsfag
Naturfag
norsk, samfunnsfag
norsk, matematikk, engelsk, sam.fag og rle
Service og Samferdsel, drift/planlegging
Norsk, samfunnsfag
norsk, engelsk
Norsk
Nat og geo
Formgivingsfag
Samfunnsfag/Matematikk
Engelsk, norsk
Norsk
helse- og sosialfag, helsefremmende arbeid + administrasjon
historie
Matematikk
Programfagene på vg1 helse- og sosialfag og vg2 helsefagarbeider
Jobber i barneskolen, underviser i alle fag
IKT fag
norsk
Kjemi og matematikk
naturfag og matematikk
ikt
Matematikk, kroppsøving, samfunnsfag
musikk
Norsk, engelsk, samfunnsfag, Rle
Matematikk
SAMFUNNSFAG,YRKESFAGENE PÅ VG1 HELSE OG SOSIALFAGYRKESFAGENE PÅ VG2 BARN OG UNGDOM
Mekaniske fag
matematikk og samfunnsfag
Norsk og matematikk
norsk
norsk, samfunnsfag, rle, gym, ikt-ansvar.
RM
Norsk,matematikk, naturfag
Norsk
norsk
Kunst og håndverk
engelsk, musikk, matte,
Fysikk
Resturant og matfag
Matematikk og naturfag
Matematikk
Norsk, fransk og spansk (like mye)
EngelskKommunikasjon og kultur
Digitale læremidler
NorskHistorie
matte
Helse- og sosialfag
Jobber med læremiddelutvikling til vgs
Økonomi, samfunnsfag,
Engelsk
matematikk og økonomifag
Studieretningfag Byggfag VG2
Kristendom
Matematikk
Kroppsøving, spansk, naturfag, matematikk og engelsk
Engelsk
Mediefag
musikksamf.fagmatte,spesped
Språk, samfunnsfag, musikk
naturfag,matte,tospråklig undervisningen(urdu,norsk)engelsk og i RLE om islam.
kroppsøving, kunst og håndverk, støtte i norsk og mattematikk
Norsk og samfunnsfag
Matematikk
norsk, matte og engelsk.
Matematikk, samfunnsfag, historie, geografi, naturfag
kristendom og andre religioner.naturfag, mattematikk
Hvor mange
elever/student
er har
virksomheten?
4
3
5
2
3
3
3
4
4
3
3
3
4
2
5
5
3
3
4
4
4
3
4
3
4
1
3
4
3
3
3
1
3
4
4
3
4
3
3
4
3
3
5
3
1
4
4
1
3
5
2
5
2
3
6
3
3
5
4
3
2
2
2
3
3
2
2
3
2
3
3
1
1
2
Hvilken
læringsplattfor
m bruker du
primært?
1
2
2
2
2
1
2
2
1
2
2
1
1
7
1
2
1
1
1
1
1
1
1
8
2
2
2
1
2
1
7
2
2
2
2
1
1
7
1
2
2
1
1
7
1
2
2
1
2
2
2
2
2
2
10
2
1
1
2
1
1
1
10
2
2
1
1
1
1
2
1
2
1
1
Hvor ofte
bruker du
PC i din
undervisning
?
3
2
3
1
3
2
4
3
3
4
4
2
4
2
4
4
3
4
4
4
4
3
4
4
4
4
3
3
4
4
4
4
3
4
4
2
4
2
3
3
3
2
4
1
3
3
4
2
3
4
4
4
4
3
3
2
4
4
4
4
3
2
1
3
4
3
2
3
2
4
3
3
1
1
Hvor ofte
bruker
elevene PC
organisert i
forbindelse
med din
undervisning
?
3
3
4
2
3
1
4
2
2
2
4
2
4
2
4
4
3
3
4
4
3
1
4
3
4
4
2
2
4
3
1
4
1
4
3
2
3
1
2
3
3
2
4
1
3
2
4
2
2
4
3
3
2
3
3
2
4
4
4
3
2
2
1
3
4
2
2
2
2
4
2
2
1
1
Hvor mange
interaktive
tavler har
virksomhete
n?
6
3
6
3
2
3
3
4
3
5
1
3
3
1
3
5
1
2
5
1
3
4
2
5
4
3
5
4
3
5
5
4
3
2
2
4
5
3
3
6
3
2
5
3
1
3
1
1
5
1
5
3
2
3
1
3
2
5
2
3
3
3
3
4
4
6
3
5
3
3
4
3
1
3
I hvilken grad
er du enig i
følgende
I hvilken grad er
påstander om
Har du
du enig i følgende interaktive
benyttet
påstander om
tavler?
interaktiv tavle I hvilken grad er du enig i følgende interaktive tavler? (1=Helt enig
i din
påstander om interaktive tavler?
(1=Helt enig og
og 5=Helt
undervisning? (1=Helt enig og 5=Helt uenig) [1]
5=Helt uenig) [2] uenig) [3]
0
2
1
3
1
0
1
4
5
5
0
1
4
4
4
4
2
4
2
2
1
1
1
0
4
2
3
1
0
0
0
0
0
2
1
1
1
0
1
1
1
1
4
2
3
3
0
2
3
5
5
4
1
1
2
0
4
1
1
1
4
3
3
2
3
3
3
3
1
4
4
2
3
3
3
3
1
2
2
3
4
1
3
2
3
1
4
3
3
1
2
1
2
4
3
4
1
1
2
1
0
1
3
3
4
3
2
2
2
1
2
6
1
0
0
3
2
3
2
0
4
4
5
3
0
0
3
2
1
1
0
0
2
1
3
1
0
3
1
3
1
2
3
2
2
0
0
0
1
6
2
2
1
4
5
5
2
3
4
5
0
3
1
2
1
2
4
2
4
2
2
2
2
0
3
1
2
1
0
0
2
2
4
2
3
2
2
1
1
2
1
2
1
5
5
5
3
1
1
1
2
1
1
1
0
1
2
3
2
Dersom vi
velger det
faget du har
brukt
interaktive
tavler mest,
I hvilket fag
hvor mye mer
har du
ville du brukt
primært brukt disse hvis
interaktive
forholdene var
tavler?
ideelle?
I hvilken
sammenheng
bruker du
oftest
interaktive
tavler?
1
1 Språkfagene engelsk og tysk1
6
5
2 matematikk
5
5
2
2
2
3
2
4 Matematikk
2
2 Norsk og reiselivsfag
2
1 Naturfag og matematikk, like1mye
5
2
1
5
2
2
1 alle fag
3
1
5
1
1
1 Programfag
2
1
5
4
1
3
4
4
1 engelsk
2
1
3
1
1
5
5
2
1
3
1
3 historie
1 Matematikk
1
3
2
1
5
5
5
4
4
5
5
5
5
1
5
1
2
3
3
2
2
2
4
3
5
3
1
4
2
3
1
1
2
2
1
3
1
1
3
2
2
2
1
2
2
1
4
3
2
5
5
4
2
1
3
2
3
4 Samfunnsfag og matematikk1
2 Matematikk
3
1 norsk
1
1
3
1
5
2
2
2 Matematikk
2
1
5
3
3
3 norsk
1
5
5
2
2
1 Fysikk
2
1
5
1
1
1 Kunst og håndverk
3
3
5
5
4
2
2
2
1 EngelskKommunikasjon og kultur
3
2 Opplæring av kolegaer
1
2
6
5
3
5
4
2
6
2
3
3
2 Matamatikk
1
5 undervisning samfunnsfag 2
6 engelsk
3
1
3
2
5
2
5
3
4
2
3
3
1
2 Bransjelære og tegningTeoridel
3 av studieretningfag
1
Byggfag
5 Samfunnsfag
3
1
1 matematikk
3
1
5
1
2
1 Engelsk samf og matte
5
5
6
5
4
5
2
2
2
2
2
1
2
2
2
2
3
1
1
2
2
3
1
1
4
3
3
3 mattematikk og kunst og håndverk
2
I hvilken grad
er du enig i
følgende
påstander om
interaktive
tavler?
(1=Helt enig
og 5=Helt
uenig) [4]
I hvilken grad
er du enig i
følgende
påstander om
interaktive
tavler?
(1=Helt enig
og 5=Helt
uenig) [5]
I hvilken grad
er du enig i
følgende
påstander om
interaktive
tavler?
(1=Helt enig
og 5=Helt
uenig) [6]
5
1
2
4
5
5
5
I hvilken grad
er du enig i
følgende
påstander om
interaktive
tavler?
(1=Helt enig
og 5=Helt
uenig) [7]
2
norsk, matte, engelsk, naturfag,
5 RLE
Alle fag
3
norsk
2
kjemi
2
matematikk og naturfag
2
ikt
1
Matematikk
2
musikk
2
Norsk
3
Matematikk, naturfag
2
SAMFUNNSFAG
1
3
1
2
2
1
1
3
1
2
2
1
2
1
Språkfag
3
1
i naturfag foreks \"viser om hvordan
1
fungerer1hjerte,lunge. eller om verdensrommet.i matte
matte
6
1
Norsk.(Det må skytes inn at begge
2
tavlene har
2 vært i ustand i flere år.DVS de blir bruk som
Matematikk
3
1
norsk, matte og engelsk.
1
1
1
Spørsmål#
Spørsmål/Svarkoder
1
Hvilket utdanningsnivå…
"1","Grunnskole"
"2","Videregående skole"
"3","Høgskole / universitet"
"4","Voksenopplæring"
"5","Annet
2
Hvilken aldersgruppe…
"1","<25","0"
"2","25 - 29"
"3","30 - 34"
"4","35 - 39"
"5","40 - 49"
"6","50 - 59"
"7","60+"
3
Hvilket kjønn…
"1","Kvinne"
"2","Mann"
4
Hvor lenge har du vært ansatt…
"1","Mindre enn 1 mnd."
"2","1-6 måneder"
"3","6-12 måneder"
"4","1-2 År"
"5","2-3 År"
"6","3-4 År"
"7","4-5 År"
"8","5-9 År"
"9","10-14 År"
"10","15-19 År"
"11","20+ År"
5
Hvilket fag underviser du primært i?
Se kolonne G
6
Hvor mange elever/studenter…
"1","10-100"
"2","100-200"
"3","200-500"
"4","500-1000"
"5","1000-2000"
"6","Mer enn 2000"
7
Hvilken læringsplattform…
"1","Fronter"
"2","It's learning"
"3","Qybele"
"4","Pedit"
"5","Trainingportal"
"6","Mentorkit Enterprise "
"10","Blackboard"
"9","Moodle"
"7","Ingen"
"8","Annet"
8
Hvor ofte bruker du PC i din undervisning?
"0","Aldri"
"1","1-2 ganger pr. mnd"
"2","1-2 ganger pr. uke"
"3","1-2 ganger pr. dag"
"4","Oftere"
9
Hvor ofte bruker elevene PC organisert i forbindelse…
"0","Aldri"
"1","1-2 ganger pr. mnd"
"2","1-2 ganger pr. uke"
"3","1-2 ganger pr. dag"
"4","Oftere"
10
Hvor mange interaktive tavler har virksomheten?
"1","Ingen"
"2","1"
"3","2-5"
"4","6-10"
"5","Flere enn 10"
"6","Vet ikke"
11
Har du benyttet interaktive tavler i undervisningen?
"0","Aldri"
"1","1-2 ganger pr. mnd"
"2","1-2 ganger pr. uke"
"3","1-2 ganger pr. dag"
"4","Oftere"
12
I hvilken grad er du enig i følgende påstande om interaktive tavler?
"1","1=Helt enig"
"2","2"
"3","3"
"4","4"
"5","5=Helt uenig""
"6","Vet ikke"
1
2
3
4
5
6
7
13
Gjør det lettere å tilrettelegge undervisningen
Gjør det lettere å differensiere undervisningen
Gjør det enkelt å kommunisere med elevene
Brukes kun til underholdning
Øker elevenes digitale kompetanse
Er enkelt å ta i bruk
Øker elvenes motivasjon/engasjement
I hvilket fag har du primært brukt interaktive tavler?
Se kolonne U
14
Dersom vi velger det faget du har brukt interaktive tavler mest…
"1","Mye mer"
"2","Mer"
"3","Som nå"
"4","Mindre"
"5","Ikke noe"
"6","Vet ikke"
15
I hvilken sammenheng bruker du oftest interaktive tavler?
"1","Undervisning"
"2","Presentasjon"
"3","Demonstrasjon"
"4","Underholdning"
"5","Instruksjon"
"6","Veiledning"
"7","Annet"
Metode
Valg av metode er avgjørende for kvalitet og gjennomføring av en undersøkelse. De vanligste
kriteriene for valg av metode er kvalitet, tid, budsjett og tilgjengelig verktøy.
For denne undersøkelsen er det tid og kvalitet som har vært avgjørende. Målsettingen var å
innhente informasjon fra et representativt utvalg av lærere ved noen utvalgte
vidergående skoler i Telemark, samt deltakere på nettstedet Del & Bruk. De ulike temaene
blir testet og målt gjennom en kvantitativ undersøkelse.
Vi vil da kunne se på frekvenser, fordelinger og kategorienes utbredelse.
I forbindelse med undersøkelser vil det alltid oppstå noen feilkilder. De tilfeldige feilkildene
kan vi ikke gjøre noe med, og de vil alltid være der. Dette kan likevel reduseres
dersom man er klar over de potensielle feilkildene i forbindelse med datainnsamlingen. Det er
to typer feilkilder som er forbundet med spørreundersøkelser, utvalgsfeil og målefeil.
Det må erkjennes at det kan oppstå listefeil på grunn av hvordan selve gjennomføringen av
undersøkelsen blir praktisert. Vi kan få en situasjon der man helt eller delvis dropper
gjennomføringen av undersøkelsen. Det er blitt satt fokus på nettopp dette området.
En vanlig målefeil i spørreundersøkelser er knyttet til at respondentene misforstår
spørsmålene eller bevisst rapporterer feil. Dette er så langt det lar seg gjøre blitt tatt hensyn til
i vurderingen av svarene, og ikke minst i utformingen av skjemaet. Pretesting av
spørreskjemaet avdekket om det var skalert riktig, og om det fantes bedre alternativer til
spørsmålene
som ble stilt. Alle resultater som presenteres i denne rapporten er beheftet med en viss
statistisk usikkerhet som skyldes at vi har kun observert et utvalg av enheter, og ikke hele
populasjonen. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes.
Metode for innsamling av data
Undersøkelsen er gjennomført som en digital undersøkelse via Internett. Metoden er relativ
rask og rimelig. Invitasjon til deltakelse skjer via epost hvor hver mottaker får sin kode mht.
å besvare undersøkelsen. En del av undersøkelsen var også åpen i den forstand at det ble
sendt ut en invitasjon på nettstedet Del & Bruk.
Data fra undersøkelsen blir så lagret i en SQL-database og videre behandlet i bl.a.
LimeSurvey.
Det stilles store krav til utformingen av spørreskjemaet. Dette er svært viktig fordi det ikke
vil være en intervjuer tilstede som kan forklare hvordan det skal fylles ut.
Spørreskjemaet ble utarbeidet hovedsakelig ut fra to aspekter. Det ble tatt utgangspunkt i
tidligere gjennomførte undersøkelser, der tidligere spørsmål ble erstattet med mer relevante
spørsmål i forhold til problemstillingen. Deretter ble spørsmålene bearbeidet etter relevans og
faglige vurderinger. Det ble lagt stor vekt på at spørsmålene avdekker informasjon
av betydning, med faktorer som er mulig å påvirke. Alle respondentene blir stilt de samme
spørsmålene i samme rekkefølge og de får også de samme svaralternativene.
For å sikre at måleinstrumentene fungerer etter hensikten, ble det gjennomført en begrenset
pretesting av spørreskjemaene.
HiAk PPU-S 2008-2010, Oppgave 7, Vedlegg 3
1
Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper av data. På den ene siden har vi sekundærdata
som allerede foreligger i en eller annen form, og på den andre siden er primærdata som
samles
inn til eget formål. I denne studien er det samlet inn primærdata ved at det er blitt sendt ut
spørreskjemaer og gjennomført en kvantitativ studie. Skjemaene har blitt konstruert og
dataene
innsamlet ved hjelp av LimeSurvey. Analyse og tolkning av data går ut på å kategorisere
innsamlet informasjon med tanke på å beskrive funn. Dette danner grunnlaget for den videre
analysen. I et såpass lite datasett som vi operer med er det allikevel mulig å trekke ut
informasjon i form av frekvenser, beskrivelser, krysstabuleringerog korrelasjoner
selv om usikkerheten blir relativ høy.
Etikk
I arbeidet med å hente inn og behandle informasjon, vil vi forholde oss til forskningsetikk slik
som det blant annet er beskrevet av den såkalte Helsinki-delegasjonen fra 1960.
De sier at enkeltindividet skal være viktigere enn kunnskap, selv om kunnskapen kan komme
til nytte. Det kan oppstå etiske konflikter både i løpet av forskningsprosessen og
i anvendelsen avforskningsresultatene. I begge tilfellene må kravet om menneskeverd komme
inn. Vi kan grovt dele inn hensynet til informantene (de vi undersøker) i tre:
• Vi skal unngå skade eller smerte hos informanten både fysisk, psykisk og materielt
• Vi skal vise respekt for informantens privatliv, og informanten har derfor rett til å
kontrollere hvilken informasjon om deres privatliv som gjøres tilgjengelig for andre.
• Vi skal informere om prosjektet, og informanten skal gi et fritt og informert
samtykke
HiAk PPU-S 2008-2010, Oppgave 7, Vedlegg 3
2