1. No category

23.05.2014
Norsk parlamentarisme under
flertalls- og mindretallsregjeringer:
Et komparativt perspektiv
Bjørn Erik Rasch
Temaer
- Er den norske formen for parlamentarisme
særegen?
- Hva er grunnene til
mindretallsparlamentarisme?
- Hva er konsekvensene av mindretallsstyre?
Institusjoner
Partisystem
Stabilitet
Mindretallsparlamentarisme
Styring
Parlamentsaktivitet
Statsoverhode
Monark
Regjering ansvarlig
overfor parlamentet
(REN)
PARLAMENTARISME
Indirekte valgt president
Regjering ikke ansvarlig
overfor parlamentet
(f.eks. Norge 1814-84)
(f.eks. Sveits)
Folkevalgt president
SEMI-PRESIDENTSTYRE
Fast (valg)periode
Mot ønsket til et flertall i
parlamentet, kan ingen
statsråd eller regjering
bli sittende.
Instrument: Mistillitsvotum.
PRESIDENTSTYRE
Mindretalls- og
flertallsregjeringer
gjelder regjeringens
oppslutning i
parlamentet, og begge
typer kan forekomme i
alle ruter i tabellen
(dvs. uansett system).
1
23.05.2014
Parlamentariske regjeringer
(demokratiske stater)
Presidentstyre
Semi-presidentstyre
Parlamentarisme
Source: José Antonio Cheibub, Zachary Elkins and Tom Ginsburg (2013). «Beyond Presidentialism and Parliamentarism» British Journal of Political Science.
Land
Andel av
Andel
tiden med
mindretalls- flertallsregjeringer regjeringer
Finland II
Luxemburg
Nederland
Australia
Tyskland
Island
Østerrike
Hellas
Japan
Ungarn
Belgia
Frankrike V
Frankrike IV1
Frankrike IV2
Slovakia
Finland I
Polen
Portugal
0
0
5
6
8
11
15
19
19
20
21
21
22
22
27
29
29
29
Andel
mindretallsregjeringer
Land
100
100
98
94
89
97
83
84
83
91
86
90
90
74
91
84
80
69
Storbritannia
Slovenia
New Zealand
Bulgaria
Canada
Estland
Malta
Litauen
Latvia
Italia
Irland
Sverige I
Norge
Spania
Romania
Tsjekkia
Sverige II
Danmark
Andel av
tiden med
flertallsregjeringer
30
31
32
33
38
38
38
40
45
46
56
62
71
75
75
80
88
91
81
86
71
77
75
71
65
76
66
64
45
27
36
31
25
30
17
11
Med rødt:
Mer enn 50 % av
alle regjeringer i
mindretall.
Flertallsstyre
mindre enn 50 %
av tiden.
Typer parlamentariske regjeringer i
nordiske land
Norge
1884-2010
Danmark
1901-2010
Sverige
1917-2010
Finland
1917-2010
Island
1944-2010
Ettparti
Flertall
20
(14)
5
(3)
5
(2)
0
(0)
0
(0)
Koalisjon
Flertall
Ettparti
Mindretall
Koalisjon
Mindretall
Regjeringer
(Ant. valg)
18
(12)
47
(32)
15
(10)
N=68
(35)
18
(10)
45
(25)
32
(18)
N=56
(43)
19
(8)
69
(29)
7
(3)
N=42
(28)
66
(43)
12
(8)
22
(14)
N=65
(28)
87
(26)
10
(3)
3
(1)
N=30
(20)
Varighet (år)
% tid mindretall
Regjeringsforhandlinger
(dager i snitt)
1,86
56
1,94
83
2,24
73
1,45
22
2,23
3
4,2
8,3
5,4
26,9
32,8
2
23.05.2014
Parlamentarisk basis for norske regjeringer 1908-2014.
100
50
1908
1910
1913
1915
1918
1920
1923
1925
1928
1930
1933
1935
1938
1940
1943
1945
1948
1950
1953
1955
1958
1960
1963
1965
1968
1970
1973
1975
1978
1980
1983
1985
1988
1990
1993
1995
1998
2000
2004
2009
2014
0
Temaer
Er den norske formen for parlamentarisme særegen?
 Mindretallsregjeringer svært hyppige
Få land med utstrakt mindretallsstyre
Form som er eldre enn parlamentarismen
 Institusjonelle særtrekk
Faste valgperioder (ingen nyvalgsmulighet)
Negativ parlamentarisme (ikke investitur)
Land
Finland II
Luxemburg
Nederland
Australia
Tyskland
Island
Østerrike
Hellas
Japan
Ungarn
Belgia
Frankrike V
Frankrike IV1
Frankrike IV2
Slovakia
Finland I
Polen
Portugal
Andel av
Andel
tiden med
mindretalls- flertallsregjeringer regjeringer
0
0
5
6
8
11
15
19
19
20
21
21
22
22
27
29
29
29
100
100
98
94
89
97
83
84
83
91
86
90
90
74
91
84
80
69
Land
Storbritannia
Slovenia
New Zealand
Bulgaria
Canada
Estland
Malta
Litauen
Latvia
Italia
Irland
Sverige I
Norge
Spania
Romania
Tsjekkia
Sverige II
Danmark
Andel
mindretallsregjeringer
30
31
32
33
38
38
38
40
45
46
56
62
71
75
75
80
88
91
Andel av
tiden med
flertallsregjeringer
81
86
71
77
75
71
65
76
66
64
45
27
36
31
25
30
17
11
3
23.05.2014
Institusjonelle reformer nødvendig for å få flere flertallsregjeringer?
Kan en ‘bygge’ seg ut av mindretallsparlamentarismen?
Temaer
Er den norske formen for parlamentarisme særegen?
 Mindretallsregjeringer svært hyppige
Få land med utstrakt mindretallsstyre
Form som er eldre enn parlamentarismen
 Institusjonelle særtrekk
Faste valgperioder (ingen nyvalgsmulighet)
Negativ parlamentarisme (ikke investitur)
Dagsorden, parlamentarisk kontroll, etc.
 Partisystemet nøkkelen til å forstå
mindretallsparlamentarismen?
Sentrum har krympet
Uten sentrum ikke flertall
Høyrebølger
2013
2009
2005
2001
1997
1993
1989
1985
1981
1977
1973
1969
1965
1961
Mandater i
Stortinget
1957
1953
0%
10 %
20 %
30 %
SF/SV
40 %
AP
50 %
60 %
Sentrum
70 %
H
80 %
90 %
100 %
FrP
4
23.05.2014
Ettparti mindretall vanligere enn mindretallskoalisjoner
Langt oftere mindretallsregjeringer hvis dominerende parti (nær sentrum)
2013
2009
Dominerende parti:
2005
26 %
2001
1997
—Største parti (men
ikke flertall alene)
— Partiet har flertall
med enten det nest
største eller tredje
største partiet
— Det nest største og
tredje største partiet
har ikke flertall
sammen
26 + 23 < Flertall
26 + 16 < Flertall
23 + 16 < Flertall
1993
1989
1985
1981
1977
1973
1969
1965
1961
1957
1953
0%
10 %
20 %
30 %
SF/SV
40 %
AP
50 %
60 %
Sentrum
70 %
H
80 %
90 %
100 %
FrP
Koalisjonsteorien predikerer:
Regjeringer i mindretall eller overtall vanlig
Flertallsregjeringer uten overflødige partier (minste vinnende)
Fordeling av statsrådsposter gjenspeiler forhandlingsstyrke
Regjeringsforhandlinger (mellom rasjonelle aktører) kortvarige
Institusjoner
Partisystem
Stabilitet
Mindretallsparlamentarisme
Styring
Parlamentsaktivitet
Koalisjonsteorien predikerer:
Regjeringer i mindretall eller overtall vanlig
Flertallsregjeringer uten overflødige partier (minste vinnende)
Statsrådsposter fordeles proporsjonalt
Fordeling av statsrådsposter gjenspeiler forhandlingsstyrke
Ofte svært tidkrevende å nå enighet
Regjeringsforhandlinger (mellom rasjonelle aktører) kortvarige
Institusjoner
Partisystem
Stabilitet
Mindretallsparlamentarisme
Styring
Parlamentsaktivitet
5
23.05.2014
Investitur
Hvis absolutt flertall
Partisystem:
-Fragmentering
-Dominerende parti
Type regjering:
Mindretall
Komitesystem
(Opposisjonsinnflytelse)
Valg:
-Volatilitet (endring)
-Responsivitet
-Nærhet til siste valg
Regjeringstype
Stabilitet:
-Regimestabilitet
-Regjeringers levedyktighet
Regjeringstype
Stabilitet:
-Regimestabilitet
-Regjeringers levedyktighet
6
23.05.2014
Stabilitet:
-Regimestabilitet
-Regjeringers levedyktighet
Regjeringstype
Parlamentsaktivitet:
-Beslutningsdeltakelse
-Spørreaktivitet
-Representantholdninger
Mindretallsregjeringer:
- Aktivt bygge flertall (mindretallskoalisjoner trenger
‘doble kompromisser’)
- Antesipere – forutse hvor flertallet i en sak vil ligge,
og utforme forslag deretter (forutsetter utstrakt
kontakt Storting-regjering; minister-komitefraksjon)
Stabilitet:
-Regimestabilitet
-Regjeringers levedyktighet
Regjeringstype
Ordinær spørretime
Interpellasjoner
Grunngitte spørsmål
Spontan-spørsmål
Skriftlige
Parlamentsaktivitet:
-Beslutningsdeltakelse
-Spørreaktivitet (kontroll)
-Representantholdninger
1200
1000
Antall
800
600
400
200
0
Oppsummering:
Ja, norsk parlamentarisme har
særtrekk.
Begrenset forståelse av
hvorfor mindretallsparlamentarisme. Institusjoner
betyr noe; partisystem viktig.
Regjeringstype viktig for en
rekke forhold, men mange av
dem lite studert; politisk
stabilitet (regjeringers
levedyktighet best forstått.
7