1. No category

Menighetsbladet
Alvdal
Nr 1/2014
1
Årgang 64
Her er de to salmene som vil «gå igjen» ved hver gudstjeneste i Alvdal i henholdsvis
januar og februar:
Januar:
Her er vi, Herre, vi kommer til deg
Du viser veien, vi tilhører deg.
Halleluja, halleluja.
Med all vår glede, vi kommer til deg.
Du er rettferdig, vi tilhører deg.
Halleluja, halleluja.
Med all vår lovsang, vi kommer til deg.
Du er vår konge, vi tilhører deg.
Halleluja, halleluja
Med våre sorger, vi kommer til deg.
Du er vår trøster, vi tilhører deg.
Halleluja, halleluja
Salmen har flere vers, og den står i den
nye salmeboka nr. 560
Februar:
Midt i vår verden,
her hvor vi bor,
står et bygg som et tegn på vår tro.
Lyset og mørket,
himmel og jord
møtes her i en levende bro.
Midt i vår verden,
her hvor vi bor,
kimer klokker til alvor og fest.
Kristus er sentrum,
korset et tre,
det gir ly til hver søkende gjest.
Midt i vår verden,
her hvor vi bor,
reiser tårnet seg opp som en mast.
Skipet og teltet,
folk underveis.
Vi har funnet en plass for vår rast.
Midt i vår verden,
her hvor vi bor,
er et rom for vår lovsang og bønn.
Gud er vår skaper.
Vi er hans folk,
vi blir frigjort ved Kristus, Guds Sønn
Midt i vår verden,
her hvor vi bor,
finnes vern for en utmattet sjel.
Muren og tårnet,
her er en borg
og en levende kraft som gjør hel.
Salmen har flere vers; den står i
nåværende «Norsk Salmebok» nr. 693
og har vært brukt noen ganger ved
gudstjenester, men ikke så ofte at så
mange vil kjenne den.
2
Allerede i slutten av februar
Festgudstjenesten, bønnedag for land og
folk 23. februar, inngår i denne markeringen som offisiell og nasjonal markering i Oslo Domkirke og som markering
i lokalkirkene. Markeringen er lagt på
den søndagen som faller nærmest datoen for bededagsgudstjenesten i 1814
som var 25. februar.
Den Norske Kirke har som mål å
markere grunnlovsjubileet slik gjennom
2014: 5 nasjonale gudstjenestemarkeringer med tilhørende tematiske arrangement; 11 regionale arrangement knyttet
til stiftsbyene; særskilte markeringer der
de 14 kirkelige av de totalt valgte 112
representantene i Eidsvoll kom fra; bededagsgudstjenester 23. februar i lokale
kirker; flest mulig lokale arrangement
i samarbeid med andre lokale aktører;
stimuleringstiltak slik at minst 2 forskningsprosjekt har et kirkelig perspektiv.
Se, dine barn, Gud, sammen foran ditt
ansikt for å takke og lovprise deg som har
skapt alle ting. Åpne hjertene våre, Gud,
så vi kan kjenne den kjærlighet som du
øste ut over verden da usendte din Sønn
Jesus Kristus, så vi skulle få evig liv ved
ham.
Send oss din Ånd, Gud, så vi ved vår
kjærlighet og omtanke for våre medmennesker kan vitne om deg og fullbyrde din
vilje. Takk, Gud, for a vi lever i nådens
tid, i gode år med fred og frihet, i et land
med trygghet og rettferdighet. Takk for det
storverk som ble utført i tro på deg da våre
forfedre møttes på Eidsvoll for å gi landet
en grunnlov.
Gi oss kraft og framtidstro, Gud, så
vi kan rette på det som er skjevt, verge de
svake og lindre smerten hos dem som lider.
Hør, Gud, hvordan all jorden lengter etter
din velsignelse. Lær oss å tell våre dager så
vi kan få visdom i hjertet. Amen.
Her er forslag til «samlingsbønn» ved
gudstjenesten 23. februar:
Bønnen er skrevet av Edvard Hoem.
MERK DERFOR DATOEN 23. FEBRUAR!
Da vil grunnlovsjubileet markeres ved
gudstjenesten i Alvdal kirke!
avsatt til valg i menighetene. Etter
gudstjenesten skulle man avlegge ed og
skrive under på en «adresse» (fullmakt)
som skulle leveres på Eidsvoll. Valget i
kirkene 25. februar 1814 blir karakterisert som Norges første demokratiske valg.
Hvorfor datoen 23. februar? Da man
skulle velge representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll, skjedde det gjennom
valg av valgmenn i landets menigheter
og militærforlegninger. Bededagsgudstjenesten fredag 25. februar 1814 var
Alvdal kirke var for øvrig IKKE valgkirke i 1814.
3
Tirsdag 5. november 2013 ble det nye
kororgelet innviet ved en flott konsert
i Alvdal kirke. Giveren, Olaug Johnsen
var selv til stede. Soknerådets leder, Marit
Grøtting framførte vel fortjente takkens
ord til giveren, ledsaget av en blomsterbukett. Etter konsertens slutt virket det
som om Olaug Johnsen var svært tilfreds
med hva størstedel av hennes gave var
brukt til. Bjørn Vegard Bjørklund hvis
firma har skaffet oss det flotte instrumentet, orienterte om orgelet og kunne
bl.a. si at Alvdal er først «ute» i Europa
(!) med akkurat dette instrumentet med
bl.a. det nyeste av moderne teknologi,
og han gav oss flere eksempler på hvilke
muligheter som ligger i det nye instrumentet. Denne referent tror det var flere
enn henne som ble fascinert! Konserten
ble innledet med kantor May Synnøve
Åviks framføring av Robert Coates` variasjoner over salmen «Hvilken venn vi
har i Jesus,» og allerede der fikk vi oppleve noen av orgelets mange muligheter!
For uten de to kantorene May Synnøve
Åvik og Bjørn Vegard Bjørklund deltok
mannskoret Ljom fra Tynset og som
May Synnøve er dirigent for, og Alvdal
Kammerkor også med May Synnøve som
dirigent. Dessuten medvirket Simen Nyhus og Mali Hauen. Det er ingen tvil om
at Alvdal vil få mye glede av det nye instrumentet, og sammen med vårt meget
gode pipeorgel er Alvdal kirke nå meget
godt utstyrt med instrumenter – og gode
«arbeidsredskaper» for kantor!
Tirsdag 10. desember arrangerte kantor May Synnøve Åvik kirkens årlige
julekonsert. Foruten henne selv deltok
kantor Jon Baxendale, Alvdal Kammerkor, Mali Hauen på fløyte, Tore Reppe
på munnspill, mannskoret Ljom, og Elin
Trønnes som sangsolist. Alvdal Kammerkor ble startet høsten 2013 og kom
i stedet for Tonika. Kammerkoret har 9
medlemmer, og dirigent er vår kantor.
Menighetens besøkstjeneste hadde
sin årvisse førjulssamling for dem
som er med som besøkere hjemme
hos Kari prest. Det er stor stabilitet i
«medlemsmassen,» noe som bl.a. betyr
at medlemmene kjenner hverandre godt,
og at det er en god og uhøytidelig «tone»
mellom dem. De fortjener en stor takk
for den viktige tjenesten de utfører ved å
gi av seg selv og sin tid til å besøke folk!
Noen av medlemmene har faktisk vært
med helt fra starten av i 1983-84!
Mannskoret Ljom deltok ved orgelinnvielsen november Blomster til giveren av den
2013.
flotte orgelgaven, Olaug
Johnsen.
Alvdal kammerkor deltok
ved orgelinnvielsen november 2013.
De kirkelige aktivitetene både før jul
og i julen har fulgt tradisjonene. Det
var flere 4-åringer i år som mottok sin
kirkebok ved gudstjenesten 1. søndag i
advent, mens det var noe færre 5-åringer som fikk sin cd. Julaften medvirket
Monja Tannåneset med solosang, noe
hun har gjort flere ganger. Vi vil takke
henne for hennes sang og hennes velvilje
til å «stille opp!» For øvrig kan en kanskje si at denne julen var den der man
skled seg til kirke! Bokstavelig talt var
det mange som «var på glattisen» på det
skøytebanelignende føret!
4
Fra besøkernes førjulssamling hos Kari prest.
5
VÅRDIKT av Jan E. Skagen
En høst har forsvunnet
en vinter har gått
det er mai
nå vår har vi fått.
Snart blir det sommer
nytt liv vokser frem
i fuglenes reir
som er deres hjem
Kveldsola skinner
det er still og fred
bare toppmeisen synger
så godt at den er med.
Så vakkert de synger
og jeg lytter til
et sangkor så fyldig
fuglenes spill
En herlig aften
En vårdag er på hell
Isen har smeltet
hører bekkens sprell.
de takker for våren
nytt liv skal de bringe
så trygt og vasomt
under sin vinge.
Heidi Murud utfordrer
Karin Platou
til neste nummer.
I 2013 fikk DNK ny salmebok, og Alvdal
Sokneråd har vedtatt å innføre den, men
saken vil bli lagt fram på menighetens
årsmøte slik at alle som vil, får si sin
mening. Den nye salmeboka inneholder
mange av salmene fra den nåværende
«Norsk Salmebok» (av 1985) og Salmer
97 samt mange nye. Ettersom ikke alle
salmene fra de to eksisterende salmebøker nødvendigvis er kommet med i den
nye, er soknerådets vedtak om innføring
av den nye boka utformet slik at det stadig skal være adgang til å bruke salmer
fra de to «tidligere» bøkene ved gudstjenester og kirkelige handlinger.
1822.34.75023 og gjerne «øremerkes»
«ny salmebok.»
Det er selvsagt beklagelig at det ikke
finnes midler på kirkebudsjettet til anskaffelse av salmebøkene – men det er
realitetene soknerådet må forholde seg
til.
Normalutgaven av salmeboka inneholder også en bønnebok, noen enkle
liturgier og Luthers lille katekisme. Den
inkluderer salmer og kristne sanger av
mange forskjellige stilarter; det er salmer
på flere språk – og enkelte salmer som
vi er vant med i en målform, kan ha
skiftet målform, og i noen tilfelle har
man fått inn originalteksten i oversettelse – der vi tidligere har vært vant med
enten en annen tekst eller en omfattende
gjendiktning. Her er to eksempler: Sangen «Amazing Grace» har i inneværende
salmebok av 1985 en meget fri gjendiktning av originalteksten – så fri at teksten
nesten kan oppfattes som helt ny. I den
nye salmeboka får vi BÅDE den teksten
OG originalteksten i oversettelse (til forskjell fra gjendiktning). Salmen «Glade
jul» foreligger nå ikke bare med teksten
vi kan, men også med oversettelsen av
teksten «Stille Nacht» = «Silent Night.»
Vi foretok en opptelling av antall eks av
nåværende salmebøker og fant at kirken
bare har ca. 80 eks av «Norsk Salmebok»
og så få som knapt 30 eks av «Salmer 97.»
Dette er for lite. Derfor har soknerådet
vedtatt å anskaffe 150 eks. av den nye
salmeboka. Men anskaffelsen må kanskje skje over litt tid, for hver enkelt eks.
av «normalutgaven» koster ca. kr. 300 –
gange det med 150 eks, og det blir et betydelig beløp som det overhodet ikke er
dekning på kirkebudsjettet for!
Med tanke på at salmeboka er noe
svært mange vil ha «befatning» med i
forbindelse med gudstjenester og kirkelige handlinger, har soknerådet forespurt
foreninger og lag om de vil og kan gi et
bidrag til anskaffelsen - og soknerådet
appellerer gjerne her også til eventuelle
enkeltpersoner om et bidrag… I så
tilfelle kan bidrag settes inn på kontonr.
6
Den nye salmeboken.
7
nen gangs avstemning ble det nok en
gang flertall for Hauges bok som ble tatt
i bruk i Alvdal i 1877. Men snaue 20 år
seinere ble det forandring igjen. På menighetsmøte i 1896 stemte et flertall på
77 for innføring av Landstads salmebok i
stedet for Hauges.
Å innføre ny salmebok har slett ikke
alltid gått fredelig og greit for seg! Mange
faktorer kan være involvert i stridigheter
omkring innføring av ny salmebok: teologiske, språklige, musikalske, tradisjonsbinding – eller det motsatte. Debattene
kunne tidligere være til dels harde, og de
engasjerte folk!
Fra 1861 har følgende salmebøker vært
i bruk i Alvdal kirke: Kingos salmebok,
Hauges salmebok, Landstads salmebok, Blix` «Nokre salmar», Landstads
reviderte salmebok, Salmer -73, Norsk
Salmebok (av 1985) og Salmer 97.
I 1699 ble Kingos salmebok autorisert
i Danmark, og ca 1/3 av salmene var
skrevet av Kingo selv. I 1850-årene ble
boka stadig brukt i ca. 1/3 av norske menigheter, Alvdal inkludert. I 1798 utkom «Evangelisk-Christelig Psalmebog»
og den ble autorisert til bruk, men ikke
påbudt. De menigheter der flertallet av
husfedrene ønsket å innføre den, kunne
gjøre det. Det ville ikke husfedrene i
Alvdal.
på banen med sterk kritikk mot det utkastet, og grunnet motsetninger mellom
ledelsen i Kirkedepartementet og Wexels
ble oppdraget med utarbeidelse av ny
salmebok overdratt til M.B. Landstad.
Men det utkastet han kom med, møtte
sterk kritikk, fordi det var for NORSK.
«Den store salmebokstriden» kom i gang.
Det var ikke minst en målstrid, ettersom
«bygdemålsordene» Landstad anvendte,
ble for «anstøtelige.» A.O.Vinje hevdet
at de gamle salmene var «den aandlaus
og forturkade Dogmatik på Vers,» men
satte pris på at folk fikk «nokot av Tungemaalet sit.» Ivar Aasen syntes derimot at
Landstad hadde gått for langt i bruken
av «Bondesproget.»
Omkring 1840 var tre salmebøker i
bruk, og man hørte klager på at det
var for mange bøker. Man snakket om
«salmeboknøden» i kirken – og en del av
«nøden» var at det var så mange bøker.
Det kom en heftig debatt om salmebokspørsmålet, innledet av Johan Sebastian
Welhaven. W.A. Wexels utgav sitt private utkast til salmebok som ble svært
godt likt, men så kom M.B.Landstad
Eldre haugianere mislikte de antydninger av folkevisestilen som de fant hos
Landstad. Sokneprest Andreas Hauge
lagde til slutt en helt ny salmebok som
etter en lang debatt ble autorisert til
bruk i 1873 i de menigheter som ønsket
det. I 1876 ble det så holdt avstemning i Alvdal kirke om bytte av salmebok.
Alle ville bytte, men 35 ville ha Hauges
salmebok mot 13 for Landstad. Ved an8
strid i full gang. Vi vet hvordan den
endte: Landstads rev. ble innført.
I 1973 utkom et «prøvesalmehefte» med
navnet «Salmer 73.» Det var slutten på
et arbeid igangsatt i 1957. Boka ble vedtatt innført i Alvdal samme år som den
utkom og fikk en blandet mottakelse.
I 1985 kom så «Norsk Salmebok» som
ble innført i Alvdal samme år uten noen
«heftige» debatter. Man trodde kanskje
at heretter ville man ha bare EN salmebok, og det var noe undring over enkelte
salmer som ikke var tatt med. Så kom
et nytt salmeboktillegg, «Salmer 97,» og
mens den også ble innført i Alvdal, har
den egentlig vært brukt i begrenset grad.
I Alvdal har vi bl.a. brukt salmekveldene
til å presentere en del av salmene fra
«Salmer 97.»
I 1892 ble Elias Blix`s «Nokre Salmar»
autorisert til offentlig bruk som tillegg til
en av de tidligere autoriserte bøkene. I
1896 holdt man nok et menighetsmøte i
Alvdal med 58 husfedre tilstede.
Der vedtok man en prøvetid for Blix`
salmebok, noe som ble godkjent av biskopen som mente at en «vanskelig kunne ....
noen erfaring for hvorvidt de fremmede
og uvante målføre i disse salmer virker
forstyrrende eller hemmende på andakten under dens benyttelse i gudstjenesten.» Vi ser her hvordan salmebokstrid
i realiteten er en språkstrid, mens andre
debatter ved innføring av nye salmebøker til dels har gått på teologi: flere
salmebøker er til dels sterkt preget av de
nyeste teologiske strømninger.
Man kan se en utvikling i retning av
at det har gått stadig kortere tid mellom utgivelse/innføring av nye salmebøker. Man ønsker åpenbart bl.a. å få
med nyere salmer, samt salmer fra andre
kirkelige tradisjoner osv. Hvor hensiktsmessig det er «stadig» å skifte salmebøker
kan en jo spørre om – særlig når en vet
at svært mange salmer i de eksisterende
salmebøker kan være ukjente eller iallfall
lite brukt.
Landstads reviderte salmebok (mange
kan kanskje stadig huske den svarte
salmeboka i kirken?) ble godkjent til
bruk i 1924, mens Nynorsk salmebok
ble godkjent året etter. I 1926 diskuterte
soknerådet innføring av ny salmebok,
og der synes ikke Nynorsk Salmebok å
ha blitt nevnt i det hele tatt, men på et
menighetsmøte kom det forslag om å innføre sistnevnte. Dermed var en språk-
Kari prest
9
I likhet med tidligere år inviteres 10- og
-11åringene til «Lys Våken» i Alvdal kirke
til leker, utforsking av kirkerommet,
spise god mat, komme opp i tårnet, se
film, høre musikk og synge og overnatte.
I år holdes arrangementet lørdag 15. februar og avsluttes med frokost søndag 16.
februar. Når dette leses, har foreldrene
mottatt informasjon om opplegget og
de unge fått invitasjon. Arrangementet
har tidligere hatt god oppslutning, og vi
håper på det samme også i å.
Her er litt av «Lys Våken» - sangen som
vil bli sunget i løpet av kvelden:
Tenk å få være med, tilhøre slikt et sted
der barna er størst, de små kommer først.
Vi lever, og vi er til
i latter, i gråt og smil,
større enn alt, vi er større enn alt.
Å synge, drømme og be
her i vår kirke,
samles, spise og le.
Refr:
Lys våken, lys, lys våken, her er det liv
det er lys, det er sang
og vi synger sammen:
Lys våken, lys, lys våken,
her er det fest, vi blir med en gang
og vi synger sammen!
Lys våken, hva vil det si?
Å ville, å se og gi
det gode til de som trenger det mer.
Hver morgen, hver dag, hver kveld
Vi kjenner det i oss selv
Større enn alt, vi er større enn alt
Å leve, hvile, å se
Her i vår kirke
Vi er våkne, og her kan allting skje
10
11
Hentet fra www.kirken.no
Kirken har et kall til å bry seg om hvordan
mennesker har det. Derfor må den også
være opptatt av fordeling, miljøvern og
menneskeverd, mener biskop Laila Riksaasen Dahl.
Kirken har når den er tro mot sin Herre,
bør prege samfunnets holdninger, handlinger og strukturer. Han prekte nestekjærlighet. Det er det mange livssyn og
religioner som gjør. Men han gikk lenger
enn det; han prekte også fiendekjærlighet, han hav alle mennesker samme
verd enten de var fattige eller rike, venn
eller fiende.
«Dere som tror. Få Jesus inn i hjertene og
ut i samfunnet!»
Ordene falt slik, sitert etter hukommelsen, på årets trosopplæringskonferanse
arrangert av Kirkerådet for Den Norske
Kirke. Det var Per Fugelli som uttalte
dem. Slik gav han Kirken en visjonsfomulering, slik satte han ord på Kirkens
hovedoppdrag.
Denne kjærligheten til alle er bunnplanken i Kirkens samfunnsengasjement. Den
gjør at kirken ikke bare kan holde seg
strengt til den religiøse dimensjon. Kirken har vet kall til å bry seg om hvordan
mennesker har det...
Å få Jesus inn i hjertene er Kirkens hovedoppdrag, alle steder til alle tider. Det er
det som gjør Kirken til kirke. Den skal
forkynne at den Jesus som ble korsfestet
i Jødeland for snart 2000 år siden, han
kom fra Gud og er verdens Frelser…
Kirken skal forkynne et fundament for
forsoning, for håp og for mening.
Dette kallet er bakgrunnen for at Kirken
i dag er opptatt av fordelingsproblematikken i verden. Det er også grunnen til
at Kirken må ha et sterkt miljøengasjement; det handler om menneskers livsbetingelser, mange steder om et samfunns mulighet til å overleve... Det er
videre grunnen til Kirkens engasjement
i asylsaker og dens restriktive holdning
i fertilitetsdbatten, for å nevne noe der
barns rettigheter står på spill...
At Kirken har dette religiøse oppdraget
er det stor forståelse for, hva enten man
mener at det er irrelevant eller man mener at det er meningsfylt og viktig.
Men hva med «Jesus ut i samfunnet?»
Skal han virkelig det? Hvorfor skal han
det?
På tampen av året fikk vi en debatt om
religiøse symboler i NRKs nyhetsopplesning. Utfallet av den saken viser at det er
et ønske om at religion ikke skal synes,
ikke engang når symbolet er så lite at det
neppe tar noen oppmerksomhet.
Jeg tenker meg at han som sa det, tenkte
på at vi trenger de idealer som Jesus stod
for. Den etiske grunnlagstenkningen som
Denne saken står i motsetning til Stålsett12
utvalgets stortingsmelding som gikk inn
for det livssynsåpne samfunn. Det gjør at
jeg spør: Er religion og livssyn farlige? Er
det ikke spennende at vi har tanker om
de store eksistensielle spørsmål, at vi har
forskjellige livstolkninger om hva det er
å være menneske i denne verden? Virker
religion truende? Hvis det er tilfellet, er
det da ikke bedre at eventuelle farlige
tanker kommer frem?
Opprinnelig vart den nye kyrkja tegna av
byggmester Trond Skancke på Steimoen.
Tegninga vart godkjent av kommunestyret men ikke av departementet. Da vart
det valgt å oppføre kyrkja etter tegning
av statskonduktør C. H. Grosch. Den
godeste Grosch hadde også tegna Tromsø
domkirke og Oslo Universitet.
gen. Daglønna for de 20 tømmermennene var også 60 skilling og de jobba 10
timer om dagen til 1. mai og deretter 12
timer. For 250 spdl. skulle Knut Høisen
fra Os gjøre snekkerarbeidet med hjelp
av fire håndlangere når gulv- og taklegging foregikk.
Slik som samfunnet nå har blitt, med
mange livssyn på markedet, må vi tåle å
møte hverandre med vår forskjellighet...
Smiarbeidet vart gjort av John O. Sørhus
og kyrkjesanger Avle Semundsen fekk 12
spdl. for regnskap og tilsyn med pliktarbeidet. Ellers var det en stor jobb å skaffe
til veie alt som skulle brukes av materialer og bygningsartikler. Det vart bl.a.
kjøpt 7000 takstein fra Røros og 50 tylfter digert tømmer og 130 tylfter bord
av gardbrukere som ønsket å selge. Det
vart også brukt tømmer og bord fra den
gamle kyrkja. Så var det klart til bygging
sommeren 1861.
Til byggekomité vart valgt: Johannes
Müller (formann), skogfogd Jocum
Ligård, Tore A. Steien, Ole O. Nyeggen
og Haldo P. Eggemoen. I Tore Steiens
sted kom seinere Lars Steien og i Jocum
Ligårds sted kom seinere Ole O. Lien.
Til byggmestere som skulle ha oppsyn
med oppføringen av kyrkja vart antatt
Morten Lilleeng og Lars Jordet fra Tynset. For dette arbeidet fekk de 180 spdl.
Lars vart lam vinteren før arbeidet begynte så Morten leda arbeidet alene. Til å
utføre nødvendig malerarbeid vart antatt
brødrene Mikkel og Andreas Olsen fra
Ringsaker. De fekk 60 skilling (2 kr) da-
Av Rune Alander
13
Livets gang
I den nye tekstboka som inneholder alle
tekster som skal/kan brukes i kirkens
gudstjenester, er det et nytt fenomen at
det er kommet inn tekster for «kyndelsmesse» 2. februar. Det minner oss om
at også vår kirke har en «katolsk fortid,»
for den lutherske kirkefamilien oppstod
jo ikke som en helt ny kirke uten fortid!
Tvert imot kunne Luther ofte henvise til
den tidligere kirke.
«Kyndelsmesse» er en kirkelig festdag som ble markert til minne om framstillingen av Jesus i tempelet. Ordet
«kyndelsmesse» kommer av det latinske
«missa candelarum» som henviser til vokslysene som ble brukt i prosesjonen fra
kirken den dagen. «Kyndel» i ordet kyndelsmesse kommer av det gammelnorske
«kyndill» som betyr fakkel eller lys.
Dagen feires 40 dager etter jul –
Maria og Josef brakte Jesus til tempelet
40 dager etter hans fødsel i samsvar med
de jødiske renselsesforskriftene. Mens
dagen opprinnelig var en Kristus- fest,
kom fokus etter hvert til å bli stadig mer
rettet mot Jesu mor – og hennes renselse.
Noen mener at lysene som ble brukt,
skulle være til minne om hennes renselse,
andre at lysene snarere minner om Jesus som «verdens lys.» I Gammelnorsk
Homiliebok heter det: «Denne høytiden
ble kalt Marias renselse, og den betegner at de rettferdige trer inn i himmelen
med gods gjerninger. Dette viser vi også
ved at vi i dag står i kirken med brennende kjerter. For i evangeliet sa Herren
(Luk.12.35): «Hold lampene tent.» Det
ble også en skikk at alle rituelle lys som
skulle brukes, skulle vigsles og velsignes i
kirken 2. februar.
Festen antas å ha en østlig og en
vestlig opprinnelse. Fra ca. 400 hører vi
om en stor kirkelig fest i Jerusalem på
den 40. dag etter Epifania (6. januar)
På 400-tallet kalles den for «festen for
møtet» - nemlig mellom den nyfødte Jesus og den gamle Simeon (jfr. Lukasevangeliets beretning) der Simeon kaller Jesus
et «lys til åpenbaring for hedningene» og
en lysprosesjon er allerede den gang forbundet med festen. I 542 bestemte keiser Julian at denne festen skulle feires over
hele Østen. Først på 600-tallet slo festen
gjennom i Roma. I Roma hadde man
en gammel «ulvefest,» en fest til ære for
en sannsynlig fruktbarhetsgud ledsaget
av ymse aktiviteter som kirken reagerte
på. Etter hvert kom Kyndelsmessen og
den festdagen til å fortrenge den gamle
ikke-kristne festen – og Kyndelsmesse
har vært en av de mest populære, folkelige festene i kirkeåret.
Dagen ble i folkeminnet oppfattet
som en av de viktigste merkedagene og er
markert på primstaven, fortrinnsvis med
et tre. Dagen kom til å markere at halve
vinteren var gått – og at bjørnen skulle ha
snudd seg i hiet… Noen steder ble dette
oppfattet som slutten på jula, slik at man
gjerne spiste kaker bakt i jula eller julemat denne dagen. Dagen ble også brukt
til «værvarsling» ut fra forskjellige tegn i
naturen.
I dagens katolske kirke er man opptatt av å fokusere på dagen som en Kristus- fest selv om folkefromheten mange
steder kanskje mer fokuserer på Jesu mor.
I en luthersk kirke vil en markering av
denne festdagen ganske selvsagt fokusere
på Kristus.
Kari prest
14
Døpte:
Døde:
Victoria Nygård Bergseth
Eirik Thoresen Storstrøm
John Martin Lien
Ulrik Tveråen
Martin Tveråen
Maja Tveråen
Møyfrid Synnøve Anderson
Arthur Nylende
Per Kolbjørn Steivang
Ingrid Kløvstad
Olav Nørdsti
Bjørn Engstrøm
Arne Harald Maana
Inga Nymoen
Frist for innlevering av stoff til neste nr. av menighetsbladet: mandag 8. april 2014.
Prest
Sokneprest Kari Holte.
Prest kontaktes direkte på hjemmekontor
Telefon 62 48 70 73/412 77 058
[email protected]
Fri på mandager og tirsdager
Kantor
May Synnøve Åvik
Mobil 971 20 424
Kirketjener/kirkegårdsarbeider
Roald Haug
Mobil 474 13 588
Alvdal kirkekontor
Besøksadresse: Dalseggen,
Alvdal kommunehus
Postadresse: Dalseggen, 2560 Alvdal
Telefon 62 48 90 75
Saksbehandler begravelser/kirkegård
Ola Næsteby, tlf/ktr Tynset 62 48 55 69
mobil 919 92 540 [email protected]
Åpningstider
Tirsdag 09.00 - 16.00
Fredag 09.00 - 13.00
På tirsdag er kontoret bemannet av Stein Roar
Kvam, og på fredag av Ola Næsteby. Det kan
avtales møter med begge utenom dette. Begge
er bosatt i Alvdal.
Tynset kirkekontor har åpningstid kl 10.00 14.00 alle hverdager.
Tynset kirkekontor kan kontaktes på telefon
62 48 55 60.
Daglig leder/kirkeverge
Stein Roar Kvam
epost: [email protected]
Mobil 902 31 341
Alvdal Sokneråd
Leder: Marit Grøtting. Mobil 901 21 351
Egnund kapell
Kontakt kirkevergen i Folldal.
Administreres fra kirkekontoret i Folldal,
telefon 62 49 10 00
Leder i kapellutvalg, Egnund
Kjell Ove Dølplass. Telefon 62 48 99 29
Kontonummer for gaver/innbet. til:
- kirke og menighet: 1822.34.75023
- menighetsblad, 1895.08.07748, ref. 10
- kirkegård, 1895.08.07748, ref. 20
- kirkemusikk, 1895.08.07748, ref. 30
Hjemmeside: www.alvdal.kirken.no
15
Gudstjenester
Dersom ikke annen tid er oppgitt, begynner gudstjenestene kl.11.
30. mars: 3. søn. i fastetiden: Luk.11.14-29
Egnund kl.19: Salmekveld.
04. mai: 3. søn. i påsketiden: Johs.10.11-18
Strømmen: Holte.
06. april: 04. søn. i fastetiden: Johs.11.45-53
Alvdal: Holte.
11. mai: 4. søn. i påsketiden: Johs.16.16-22
Ingen gudstjeneste.
13. april: Palmesøndag: Johs.12.12-24
Ingen gudstjeneste.
17. mai (lørdag) Grunnlovsdag:;
Luk.1.50-53
Alvdal k.10. Holte. Festgudstjeneste.
Markering av Grunnlovsjubileet.
17. april: Skjærtorsdag: Matt.26.17-30
Solsida Omsorgsheim kl. 16.30: Holte.
Nattverd. Alvdal kl.19. Holte.
18. mai. 5. søn. i påsketiden: Johs.15.1-8
Ingen gudstjeneste.
18. april: Langfredag: Johs.18.1-19.42
Alvdal kl.19: Langfredagsmeditasjon.
Felleskristent arrangement.
25. mai: 6. søndag i påsketiden: Luk.18.1-8
Langodden Gård: Holte.
20. april: Påskedag: Luk.24.1-9
Alvdal: Holte. Høytidsgudstjeneste.
29. mai (torsdag): Kristi himmelfartsdag: Mark.16.19-20
Egnund: Ryen.
Solsida Omsorgsheim kl.16.30: Holte.
27. april: 2. søn. i påsketiden: Johs.21.1-14
Bellingmo: Holte.
Oppsett: Solhellinga Folldal AS / Trykk: DMT Brumunddal
01. mai (torsdag): Luk.6.31-36
Alvdal kl.10. Holte.
16
17