1. No category

Menighetsbladet
Alvdal
Nr 1/2015
1
Årgang 65
Februar:
Mars:
Å skjønnest rose på vår jord!
Maria, jomfru, Jesu mor!
Alleluia. Alleluia.
Du Far og Herre, du som råd,
Å, gløym vår dårskaps vis;
forny vårt hjarte og vårt sinn
lat opp vår munn ved Anden din
til heilag lov og pris,
til heilag lov og pris.
Den frukt som rosen til oss bar,
Er alle våre lengslers svar.
Res miranda. Res miranda.
Lat oss i einfelt tru på deg
Stå opp i denne stund
og fylgje Herren på hans veg,
lik dei som eingong reiste seg
ved kallet frå hans munn,
ved kallet frå hans munn.
Å, duft a himmel! Gud er nær!
Gud Fader, Sønn og Ånd er her!
Pari forma. Pari forma.
Et barn er født! Å, hør det bud
som rekkes oss fra himlens Gud.
Gaudeamus. Gaudeamus.
Å Galileas sabbatsfred!
Å høge åsars ro,
der Jesus kneler stilt og bed
den bøn din kjærleik kjennest ved
der er di æve no, der er di æve no.
All jordisk lyst og vinning glem
for gleden født i Betlehem!
Transeamus. Transeamus.
Å, skjønnest rose på vår jord!
Maria, jomfru, Jesu mor!
Alleluia. Alleluia.
Send himmelsk ro lik dogg som fell
til striden er forbi;
tak strev og møde frå vår sjel,
og lat vårt liv få vitne vel
om kvila du vil gi, om kvila du vil gi.
Tekst: Oversatt fra engelsk av
Svein Ellingsen.
Nr. 122 i den nye salmeboka.
Lat Anden i vårt hjarte bu
med balsam og med trøyst!
La tvilen vike frå vår tru;
i jordskjelv, storm og eld kom du,
kom, linne susings røyst,
kom linne susings røyst!
Tekst oversatt fra engelsk ved Arve
Brunvoll. Nr. 416 i den nye salmeboka
2
Som tidligere nevnt blir det bispevisitas i
Alvdal i dagene 17.-19.mars og 22.mars.
I skrivende stund arbeides det med program m.m, men noe kan nevnes: det
blir møter med sokneråd, ansatte, frivillige medarbeidere og samarbeidspartnere (representanter for foreninger og
lag det samarbeides med); besøk på en
barneskole og møte med lærerne, besøk
på ungdomsskolen og møte med lærerne,
besøk på Storsteigen og møte med lærerne; møte med konfirmantene; besøk på
Solsida, besøk på Synnøve Finden, besøk
i TFF boligene, besøk i Øwretun barnehage, møte med kommunen – og så blir
det salmemesse og til avslutning visitasgudstjeneste med påfølgende kirkekaffe
med visitasforedrag. Det vil bli satt opp
et oversiktlig program med dag, tid og
sted og som vil bli offentliggjort. Det
er også avtalt såkalt «kontorvisitas» og
tilsyn med forholdene ved kirkehus og
kirkegård – de siste utføres av fungerende prost på biskopens vegne. I forkant
av visitasen skal det utarbeides en visitasmelding, bestående av både statistiske
data og en vurdering av utvikling siden
forrige visitas (i2002) og framtidige utfordringer.
Rett etter årsskiftet ble det sendt ut invitasjoner til 5.- og 6. klassingene til å være
med på det nye årets «Lys Våken.» Dato
for arrangementet er lørdag 7. februar fra
kl.19. I løpet av kvelden og natta skal vi
på oppdagelsesferd i kirkerommet, se på
kirkeklokkene, ha sang og musikk, tenne
lys i globen og få vite litt om kirkerommet og hva som foregår der. Og så blir
det pizza – et besøk utenfra og film og
forskjellige aktiviteter. Og søndag morgen er det frokost og avslutning. De
tidligere års arrangementer har hatt god
oppslutning - vi håper på det samme
også i år!
3
I 2003 sendte Grete Steigen inn dette
diktet til menighetsbladet.
Diktet er hentet fra Kaspara Mørks
dikt-samling «Sommer over yrket» og
er så fint at vi gjengir det på nytt og utfordrer Åge Tronshaug til neste gang.
KANSKJE
Kanskje må du tape for å vinne.
Vinne over tapet for å tro
At det du bærer i deg innerst inne
Har kraft og evne til å kunne finne
Et sted, der selv det minste frø
Kan orke gro.
Kanskje må du kjenne du er liten,
Ukjent vandrer på Guds nære jord.
Hva gjør det vel om du er kjed og sliten,
Og vet du er begynt på siste biten,
Hvis du kan se tilbake på et renslig spor.
Hilsen fra Grete Steigen
Til neste gang utfordres Åge Tronshaug.
Kven hadde vel våga å tru at 2,2 millionar menneske skulle sjå på langsam-tv
med salmesong? Det er fasiten etter at
første helg i adventstida blei fylt med 60
timar kontinuerlig salmesong på tv...
Egnund kapell ble vigslet til kirkelig bruk i 1975 av daværende Hamar Biskop,
Georg Hille. En enkel hoderegning vil da vise at kapellet i år blir 40 år. Det vil bli
markert i juni måned på behørig vis og med deltakelse fra både Folldal og Alvdal.
Fra jubileumsskriftet til kapellets 25-årsjubileum henter vi et utdrag fra en prolog til
en speiderleir i Stråsjøåsen i 1973, skrevet av Trygve Gjelten:
Det ligg ei grend
langt nord i Østerdalen,
som nyss har vore kledd til jonsokbrur.
Og denne grenda er no møtestaden,
som fører oss inn i ein fjellnatur.
Om namnet ikke står på Norges-kartet,
vil Stråsjøåsen stige fram i minnet,
for her kan du finne
eit stykke Østerdalen, bygd av fjellfolk,
mann og kvinne.
Vi er i Alvdal, bygda vår,
og står og ser og ser
og undres over alt som skjer
frå dag til dag
her mellom skog og sjø og fjell
frå tidleg gry til seint på kveld
Strålsjøåsen,
grenda, skogen, sjøen, fjellet
gir rom til alle dei som stemner hit.
Vi bruker ofte ordet Østerdals-natur.
Og vil vi sette oss litt høgt i salen,
så seier vi at han er vår, denne dalen.
Men den som vegen finn
til oss, vi slepper gjerne inn.
Her byd vi fram ein rik natur
som høver godt til speidertur.
Vi trur han ligg her fin og rein
når alle reiser heim igjen.
har dei selt om lag 175 000 salmebøker
av ulikt slag. Den raude er trykt opp i
sju opplag så langt. I Trondheim gjekk
bokhandlarar tomme for salmebøker,
truleg var det mange av dei 17 000 som
var innom Vår Frue kyrkje som ville ha
ei eiga salmebok, eller som kom på at
det var ein fin gave i julestrida.
Boksuksess
Kyrkjerådet og Eide forlag ga ut Norsk
Salmebok for eitt år sidan. Og til no
4
5
Ett av ti barn lider under at foreldrene
drikker, ruser seg eller har psykiske problemer. For disse barna er det avgjørende å
bli sett av trygge voksne. Dette er et aktuelt
tema, ikke bare nå rundt juletider, men
året rundt. Blå Kors har utviklet en enkel
veileder som forteller deg hva du kan gjøre
ved bekymring for et barn.
vi gi voksne mulighet til å være den som
bryr seg, når magefølelsen sier at man
bør, sier Jan Elverum, generalsekretær i
Blå Kors.
Det er lett å anta at et barn ville
blitt fanget opp av andre dersom det
var grunn til bekymring. Det viser seg
ofte ikke å være tilfelle. Barn som lever
i sårbare hjem er ofte flinke til å gå inn i
roller, tilpasse seg omgivelsene og å skjule
hvordan det står til hjemme.
Tallet kommer frem i en rapport fra
Folkehelseinstituttet fra 2011. Sannsynligheten for at du kjenner til ett eller flere
av disse barna er stor.
Mange tror det er lett synlig om et
barn har det vanskelig, men det kan være
vanskelig å vite hvordan et barn har det
hjemme basert på adferd eller utseende.
Sårbare barn vokser opp i alle samfunnslag og typer familier. Derfor bør
man ikke la symptomene alene styre om
man gjør noe for et barn. Er du bekymret
for et barn, bør du gjøre noe uansett!
Vi har lett for å dele vår bekymring
for et barn med naboen, ektefellen eller
en venn. Det vi må huske er å vise omsorg direkte til barnet, i barnehøyde. Det
er da vi gjør en forskjell for barnet selv.
Fra forskning vet vi at det er av stor betydning for et barns framtid å bli sett av
en voksen. Å bli sett er menneskets mest
grunnleggende følelsesmessige behov. Å
bli sett er en viktig beskyttelsesfaktor i et
sårbart barns liv.
«Kan du snakke med meg, ikke bare
om meg.»
«Sårbare barn er som andre barn – forskjellige»
Barn trenger at man våger og handler.
Det er vi voksne som må øve oss på å
bære ubehaget ved å være den som stiller
spørsmål, blander oss, bryr oss. Barna
bør ikke bære smerten og ubehaget alene.
Du ser det ikke før du tror det!
Se veilederen i sin helhet på jegser.
no eller bestill en brosjyre på e-post: [email protected] / tlf 900 75 732
Hva kan du gjøre?
Fem gode råd:
(dette er kortversjon av veilederen. Fullversjonen finnes på jegser.no men konkrete tips til hva du kan si og gjøre).
1. Ta magefølelsen din på alvor
Hvis du er bekymret for et barn, er det
viktig at du gjør noe med det. Det er lett
å tenke at barnet ville vært fanget opp av
andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. La ikke
frykten for å ta feil stoppe deg.
- Gjennom en enkel femtrinns veileder vil
6
2. Vis at du ser barnet –
gjennom ord og nærvær
Å bli sett og anerkjent
av en voksen betyr mye for
alle barn – og spesielt for et
barn som får lite oppmerksomhet hjemme. Det skal
ikke mye til for å føle seg
sett og positivt lagt merke
til: et smil, at du lærer
navnet på barnet og bruker
det. Still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting når du møter
barnet.
5. Vit at du gjør en forskjell
Det aller beste du kan oppleve er at barnet du var bekymret for viser seg å ha det
bra. Eller kanskje du aldri får bekreftet
eller avkreftet hvordan det står til med
barnet. Det kan bety at barnet har det
«godt nok». Kanskje måtte du gripe inn å
gå videre med din bekymring. Uansett er
det viktig at barnet selv opplever bekymringen din som en omsorgshandling ved
at du forholder deg direkte til barnet.
Sannsynligvis betyr du mer enn du forstår.
3. Vis at du ser barnet
– gjennom handling
Tilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til
treningen e.l. Spør barnet om det skal på
arrangementer i nærmiljøet, inviter barnet med hvis det nøler. Tilby leksehjelp,
middag eller boller etter skolen. Inviter
han eller henne med på aktiviteter som
kino, teater eller søndagstur.
4. Hvis magefølelsen din forsterkes –
søk hjelp
Hvis magefølelsen din forsterkes, bør du
formidle til barnet at det er trygt å snakke med deg. Vær en god lytter og vis
at du tåler å høre det barnet forteller. Vis
respekt., lytt med medfølelse. Hvis du er
usikker på hva som er riktig å gjøre og
trenger hjelp til å vurdere situasjonen,
kan det være lurt å rådføre deg med en
lærer, helsesøster og/eller barnevernet.
«Selv om jeg skjuler det som er vanskelig, ønsker jeg å bli sett.»
7
Gjennom Klimapilegrim 2015 settes søkelyset på behovet for en internasjonal og
rettferdig klimaavtale...
Olavsfestdagene og til Oslo 16. august. I
tillegg vil det være en rute som går langs
kysten mot Trondheim. Underveis legges
det opp til lokale arrangementer og aktiviteter.
Gå, tenk og handle
Klimapilegrim 2015 er en nasjonal, tverrkirkelig mobilisering for klimarettferdighet. Gjennom pilegrimsvandringer over
hele landet inviteres folk til refleksjon
over menneskets tilknytning til skaperverket og til hverandre, samtidig som det
mobiliseres til å ta vare på skaperverket.
Vi er ikke alene
Klimapilegrim 2015 er en del av en internasjonal tverrkirkelig mobilisering
for en rettferdig klimaavtale i Paris. For
å stanse klimaendringene er det viktig
at de landene som har mest, også bidrar
mest. Under Klimapilegrim 2015 vil det
derfor bli samlet inn underskrifter på et
opprop om at Norge må bidra med mindre utslipp og mer penger til klimatiltak
i fattige land.
Pilegrimsreisen går gjennom hele landet.
Den starter på Svalbard /Nordkapp i begynnelsen av juni og beveger seg gjennom Nord-Norge, via Trondheim til
Midt i fastetiden i kirkeåret kommer en
stor kirkelig festdag, der den fiolette fargen skiftes ut med festfargen hvit. Det er
Maria Budskapsdag – eller «Herrens bebudelse» i nyere katolsk terminologi - en
endring som har en viss teologisk betydning. Som mange vil vite, har Maria, Jesu
mor, en helt annen status, posisjon og
betydning i den katolske kirke enn i vår
lutherske kirke. Der har hun en selvstendig betydning og ikke bare i egenskap av
å være Jesu mor, selv om det selvfølgelig er forutsetning for den økende selvstendige betydning hun fikk gjennom
århundrene i den katolske kirke. Gjennom betegnelsen «Herrens bebudelse»
markeres det tydelig fra katolsk side at
dagen også handler om han Maria fikk
budskapet om: Jesus. På den annen side
har protestantiske kirker inntil nyere tid i
reaksjon mot det man oppfattet som katolsk «teologisk overvurdering» av Maria
altfor ofte havnet i den «motsatte» grøfta
så man nesten har ignorert Marias person fullstendig eller bare gjort henne til
den «eksemplariske troende,» altså bare
et forbilde for alle. Men i nyere tid har
Maria fått en større plass også innenfor
protestantisk kirkeliv og teologi.
Datoen for Maria Budskapsdag har
tradisjonelt vært 25.mars. Tradisjonelt
har mange tenkt seg at det skyldes at det
var 9 måneder etter 25.desember – m.a.o.
må det ha skjedd etter at vestkirken la feiringen av Jesu fødsel til 25. desember.
forts. side 12
8
I år ønsker Det Norske Bibelselskap å
fokusere på bibelspredning i Egypt i
forbindelse med årets bibeldag 1. februar. Det er derfor naturlig å informere
litt om den kirken her – også som en
fortsettelse av artikkelen i forrige nr. om
«kristne kirker i Irak,» fordi den koptiske
kirke har en viss tilstedeværelse også der.
I dag tenker kanskje mange på Afrika
som et kontinent der kristendommen
først for alvor kom gjennom europeiske
misjonsbevegelsers og kirkers innsats på
1800-tallet og framover. Det er så feil som
tenkes kan! Noen av de virkelig tidlige
kristne menigheter oppstod i NordAfrika, og allerede på 200-tallet hadde
Nord-Afrika et blomstrende kirkeliv og
en kirke godt organisert med biskoper
og bispedømmer etc – og Aleksandria, i
dag den nest største byen i Egypt, hadde
en glitrende teologisk skole som hadde
knyttet til seg noen av oldkirkens største
teologer som Clemens av Aleksandria
og ikke minst Origenes – som kom til
å bli dømt som heretiker, men som likevel sterkt påvirket mange seinere tiders
teologer og kirkemenn. Nord-Afrika
var ganske lenge et betydelig kirkelig/
kirkepolitisk sentrum – og kirkefaderen
Augustin som var biskop i Carthago, har
gjennom sin teologi på godt og vondt påvirket både den vestlige romersk-katolske
og de protestantiske- og ikke minst den
lutherske! – kirkers teologi, både når det
gjelder menneskesyn, forståelse av syndsbegrepet – og forholdet mellom kirke og
stat. Og i Etiopia har det likeledes fra
gammelt av vært et blomstrende kirke-
liv og kristen kultur av høy kvalitet med
Aksum som sentrum. Dette for å minne
oss om at europeisk form for kristendom
ikke er den eneste og absolutt «korrekte»
form!
Den koptisk- ortodokse kirke er organisert i 83 bispedømmer og kirkens overhode kalles patriark og pave som har den
offisielle tittel: pave av Alexandria og
patriark av hele Afrika. Siden 1000-tallet har patriarken holdt til i Kairo. Den
nåværende pave Tawadros II besøkte
Norge i 2014. Han regnes som den 118.
kirkeleder. Ifølge den koptiske kirkes
tradisjon var det evangelisten Markus
9
som kristnet Egypt. Kirkens hovedområde er Egypt. Til sammen utgjør
kristne ca. 11 % av Egypts befolkning,
og av dem utgjør medlemmer av den
koptisk-ortodokse kirke det store flertall.
I Egypt finnes også den koptisk-katolske
kirke som er i kommunion med paven
i Roma og som ikke må forveksles med
den koptisk-ortodokse kirke. Dessuten
har Egypt også en gresk-ortodoks kirke.
De koptiske kristne snakket opprinnelig
koptisk; språket er en direkte etterkommer av de egyptiske hieroglyfer, og det
koptiske alfabetet er en modifisering av
det greske. Mens syrisk og koptisk var
«originalspråkene» i kirkene i Egypt og
Asia, ble disse på 1100-tallet helt fortrengt til fordel for arabisk. Men i liturgien er koptisk stadig bevart.
Den koptiske kirke tilhører en gruppe
kirker som har en lære om personen Jesus Kristus som kalles for «monofysitisk»
eller, bedre «miafysitisk» det siste er uttrykket de selv foretrekker. Begge ord
kan oversettes med «en natur.» I det 4.
og 5. århundre var det store stridigheter
om hvordan man skulle forstå forholdet mellom det guddommelige og det
menneskelige i Kristus. Det ble holdt
et kirkemøte i Chalcedon i 451 for å få
avgjort spørsmålet. Flere asiatiske kirker
sammen med den koptiske nektet å akseptere konsilets avgjørelse og brøt med
kirkene som støttet konsilvedtaket, mens
de kirkene på sin side (de var i stor grad
kirkene i vest) erklærte bl. den koptiske
kirkes ståsted i spørsmålet for heretisk/
kjettersk.
Den koptiske kirke regner evangelisten
Markus som sin første biskop – som den
romersk-katolske kirke regner apostelen
Peter som sin første biskop. Fra 300-tallet fram til 1951 innsatte patriarken i Alexandria alltid biskopen i Aksum, hovedstad og kirkelig sentrum i Etiopia, og den
biskopen måtte alltid være en kopter.
med eremitter(eneboere) og etter hvert
klostersamfunn. I dag mener flere forskere at klosterbevegelsen kanskje med
like stor rett kan sies å ha sin opprinnelse
blant syriske kristne. Uavhengig av opprinnelsessted betyr det at koptisk og
syrisk kristendom kan ha et klart asketisk
preg.
musikk. Kirken er en grein innenfor den
orientalsk-ortodokse kirkefamilie. Den
teologiske «skoleretningen» som i sin tid
utgikk fra teologiskolen i Alexandria var
preget av en allegorisk bibeltolkning,
altså der det gjaldt å finne fram til den
dypereliggende, åndelige betydning av
bokstavteksten.
Da islam begynte å utbres fra og med
siste halvdel av 600-tallet og kom også til
Afrika, var den koptiske kirke den som
klarte seg best, ikke minst fordi den til
forskjell fra i mange andre land og områder, ikke primært var forankret i byer,
men stod sterkt også på landsbygda.
Den koptiske kirken ble en minoritetskirke, men ble i stor grad respektert av
muslimene – og kristne kunne inneha
flere viktige posisjoner ved kalifens hoff.
De store forfølgelsene av de kristne kom
først på 1200-tallet og utover – da de ikke-arabiske mamelukkene overtok styret
i Egypt. Det var da det bl.a. kom tvangslovgivning for å tvinge kristne og jøder
til å konvertere til islam; både kristne og
jøder skulle bære spesielle klær så de skilte
seg ut osv. Enkelte forskere mener at den
strenge lovgivninger og undertrykkende
tiltak fra den tida faktisk har vært til inspirasjon for b.l.a. Osama Bin Laden og
Wahabii-bevegelsen – Wahabii-retningen er den som dominerer fullstendig i
Saudi-Arabia.
Kirken har en sterk tradisjon med ikonmaling der ikke minst motivet «Den
Hellige Familie» står sterkt; ifølge Bibelen flyktet jo Maria og Josef med sin
lille sønn til nettopp Egypt. Den koptiske kirke er generelt meget tradisjonsbevisst, ikke minst innenfor liturgi og
I vår tid er kirken sterkt presset fra bl.a.
fundamentalistiske krefter innenfor islam. Egypt er for øvrig også hjemlandet
til «Det muslimske brorskap» som ble
stiftet i 1928.
Søndag 3 mars 1861 vart det holdt gudstjeneste for siste gang i det gamle kyrkjehuset som i 150 år hadde samla Alvdal
menighet til andakt. Dagen etter gudstjenesten var arbeidet i full gang med å rive
kyrkja. De to største kyrkjeklokkene vart
hengt opp i stolper på gammelkyrkjegarden og brukt ved begravelser om sommeren.
begravelsen der og det var Ingeborg
Bersvendsd. Huseie som vart gravlagt.
21. oktober vart det første brudeparet i
nykyrkja vigd, og det var Oline Moseng
fra Folldal og Rasmus Hansson Skaret.
Klostervesenet står sterkt i den koptiske
kirke – i likhet med hva som er tilfelle
i flere asiatiske kirkesamfunn. Tradisjonelt har det vært vanlig oppfatning at
det kristne klostervesenet startet i Egypt
10
Kari prest
Mer arbeid utover i 1860-åra
I 1863 vart det så bygd gråsteinsmur
rundt kyrkjegarden. Takhellene på muren
vart kjørt helt fra Svartbekk-kjølen i
Aumdalen. Anders Dalen gjorde murerarbeidet for 100 spd. og inngangsportene vart smidd av Ivar Borsen på Steien.
Kyrkja vart oppført av lafteverk og vart i
1867 panelt og malt utvendig. Panelingen vart utført av Hans Jonson Nytrøen
for 130 spd. og kyrkja vart så malt kvit av
M. Halvorsen fra Kvikne.
Ny kyrkje ferdig
Den nye kyrkja vart innvigd 12. oktober
1861 og det var 7 geistlige tilstede; prost
Müller – Tynset, Gløersen – Elverum,
Bull – Rendalen, Saxlund – Tolga, Kvabbe – Kvikne, Balchen – Trysil og Petersen. Dagen etter innvielsen var det vanlig
gudstjeneste ved prost Müller og hele sju
barn vart båret til dåpen. Den aller første
som vart døpt i nykyrkja var klokkerens
sønn, Otto. Den 16. oktober var første
Av Rune Alander
11
Maria Budskapsdag, forts. fra side 8
Kirkefaderen Tertullian omtaler (på
200-tallet) en oppfatning om at Jesus ble
født 25. mars og Augustin gjentar det og
sier at det var en utbredt oppfatning (i
hans område) at Jesu fødselsdag og dødsdag var på samme dato. 25.mars ble i
tidlig tid som dato for vårjevndøgn – og
den datoen ble oppfattet som dagen for
verdens skapelse. Ifølge Augustin skjedde den nye skapelsen 25.mars – som ble
oppfattet som datoen for Jesu død. Og
så koples samme dato til Jesu fødsel – og
etter hvert med bebudelsen. Det KAN
derfor se ut som at juledagen 25.desember kan ha blitt bebreidet ut fra bebudelsen og ikke omvendt.
I østkirken kjenner man til en feiring av
Marias bebudelse før konsilet i 431 som
erklærte Maria som «gudeføderske» =
«Guds mor,» en konsekvens av den teologisk utviklede læren om Jesu Kristi person som sann Gud og sant menneske):
Mariafesten ble feiret 26.desember. I
vestkirken omtales en fest for Maria bebudelse første gang i 656, men den må
ha eksistert forutfor det.
Reformatorene overtok festen for Marias
bebudelse fordi de mente dagen var en
Kristus-fest.
(Forts. av info om noen av dem som er innvilget ofring i vår menighet i 2015)
Organisasjonen arbeider spesielt i Japan
og Kina. De har sendt ut til sammen 77
misjonærer til Japan og Kina. I 1949-52
(da Mao kom til makten og etablerte
seg) ble alle deres misjonærer kastet ut av
Kina. De dro til Japan i stedet. Der ble
det startet 11 menigheter som i dag er
selvstendige.
mat. I 2012 lønnet de 14 personer som
arbeidet i Kina og de arbeider eller støtter arbeid blant seks forskjellige folkeslag.
De driver også et barnehjem der.
Misjonen er tverrkirkelig.
Salmeboka bærer preg av vår lutherske
arv – det er svært få «Maria-salmer» til
dagen, og det er ikke mye bedre i den nyeste salmeboka, selv om det er kommet
inn noen flere.
Dagen har navnet «marimesse» i folketradisjonen og var den siste store merkedagen før sommertida. Den kunne også
bli kalt «Vårfrumesse» - og på Vestlandet
var det mange steder flyttedag for tjenestefolk.
Måltidsfellesskap
besøkstjenesten.
Kari prest
«Evangelisk Orientmisjon» som er innvilget ofring i begynnelsen av 2015, er
den tidligere «Den Norske Kinamisjon»
som ble stiftet i 1889 i Christiania. Det
skjedde etter et besøk av James Hudson
Taylor som var den første protestantiske
misjonær som virket i det indre av Kina
og grunnla China Inland Mission. Hudson Taylor døde i Kina i 1905.
Måltidsfellesskap
prestekollegiets
juleavslutning.
Tina
Solbakken
og Jon Olav
Ryen.
I 2013 satte de opp og finansierte 73
drivhus i Nord-Korea og flere andre humanitære prosjekter. Hensikten er mer
effektiv dyrking= lengre sesong= mer
12
13
Livets gang
Døde:
Borgny Løkken
Aasta Valråmoen
Gudleif Johannes Muller
Tina Flaten
Oline Espeland
Åge Grøtting
Jens Petter Kraft-Pettersen
John Ragnar Granrud
Peder Sølna
Døpte:
Olaug Granrud Negård
Leah Natalie Rusten Sandvik
Elisabeth Trøan Furuli
Pernille Kjeldsen Solhaug
Frist for innlevering av stoff til neste nr. av menighetsbladet: 7. april 2015.
Prest
Sokneprest Kari Holte.
Prest kontaktes direkte på hjemmekontor
Telefon 412 77 058
[email protected]
Fri på mandager og tirsdager
Kirketjener/kirkegårdsarbeider
Roald Haug
Mobil 474 13 588
Alvdal Sokneråd
Leder: Marit Grøtting.
Mobil 901 21 351
Alvdal kirkekontor
Besøksadresse: Dalseggen,
Alvdal kommunehus
Postadresse: Dalseggen, 2560 Alvdal
Telefon 62 48 90 75
Egnund kapell
Kontakt kirkevergen i Folldal.
Administreres fra kirkekontoret i Folldal,
telefon 62 49 10 00
Åpningstider
Man - fre kl 09.00-14.00
Leder i kapellutvalg, Egnund
Kjell Ove Dølplass. Telefon 62 48 99 29
Daglig leder/kirkeverge
Stein Roar Kvam
Mobil 902 31 341
epost: [email protected]
Kontonummer for gaver/innbet. til:
- kirke og menighet: 1822.34.75023
- menighetsblad, 1895.08.07748, ref. 10
- kirkegård, 1895.08.07748, ref. 20
- kirkemusikk, 1895.08.07748, ref. 30
Kantor
May Synnøve Åvik
Mobil 971 20 424
14
Hjemmeside: www.alvdal.kirken.no
15
Dersom ikke annen tid er oppgitt, begynner gudstjenestene kl.11.
15. mars: 4. søn. i fastetiden: Johs.3.11-16
Allmannsstua kl. 12.30 Holte. Sportsandakt.
26. april: 4. søn. i påsketiden: Jes.43.16-21
Ingen gudstjeneste.
22. mars: 5. søn. i fastetiden:
Maria Budskapsdag: Luk.1.46-55
Alvdal: Visitasgudstjeneste v/biskop Solveig Fiske. Kirkekaffe med visitasforedrag.
01. mai (fredag): Luk.14.12-14
Alvdal kl.10. Holte.
29. mars: Palmesøndag: Matt.26.6-13
Ingen gudstjeneste.
03. mai: 5. søn i påsketiden: Luk.13.18-21
Bellingmo: Holte.
10. mai: 6. søn. i påsketiden: Matt.7.7-12
Alvdal: Holte. Samtale med konfirmantene.
02. april: Skjærtorsdag: Luk.22.14-22
Solsida Omsorgsheim kl.16.30. Holte.
Nattverd.
Alvdal kl.19. Holte. Nattverd.
14.mai (torsdag) Kristi Himmelfartsdag:
Luk.24.46-53
Solsida Omsorgsheim kl.16.30: Holte.
03. april: Langfredag: Matt.26.30-27.50
Alvdal kl.19: Felleskristen langfredagssamling.
17. mai: Grunnlovsdag: Matt.17.17-22
Alvdal kl.10. Holte.
05. april: Påskedag: Matt.28.1-10
Alvdal: Holte. Høytidsgudstjeneste
24. mai: Pinsedag: Johs.14.15-21
Alvdal: Holte. Høytidsgudstjeneste.
Konfirmasjon.
06. april: 2. påskedag: Luk.24.36-45
Ingen gudstjeneste.
28. mai: (torsdag)
Alvdal kl.19: Holte. Nattverd. Konfirmantfest.
12. april: 2. søn. i påsketiden: Johs.21.15-19
Egnund kl.19. Salmekveld.
31. mai: Treenighetssøndag: Luk.10.21-24
Ingen gudstjeneste.
Oppsett: Solhellinga Folldal AS / Trykk: DMT Brumunddal
19. april: 3. søn. i påsketiden: Johs.10.1-10
Alvdal kl.19. Holte.
16
17