Kortnebbgås i Nord-Trøndelag:
En mulighet for jaktinteresserte,
men en utfordring for landbruket…
Ingunn M. Tombre
Jesper Madsen
Mary Wisz
Gitte Høj Jensen
Einar Eythórsson
Siri U. Søreng
Ove Martin Gundersen
Prosjektet
Internasjonal
(”Natur og næring”)
for kortnebbgås
GOOSEHUNT
Prosjektet
MIGRAPOP
(”Miljø 2015”)
FORVALTNINGSPLAN
Presentasjonen
Generelt om adaptiv forvaltning og
brukermedvirkning
Generelt om den Svalbardhekkende
kortnebbgåsbestanden
Pågående prosjekter og prosesser
Nøkkelresultater og anbefalinger
Adaptiv forvaltning og
brukermedvirkning
Hypotese /
forslag til gjennomføring
Presentert lokalt
Justeringer
Databearbeiding
og nye resultater
Felles forståelse
og aksept
Gjennomføring
Adaptiv medforvaltning (II)
Dynamisk
Bestandsvekst, klimaendringer, menneskelige relasjoner
God dialog / kommunikasjon med lokale
beslutningstakere, brukere og interessenter er helt
avgjørende (personlige egenskaper!)
Krever felles forståelse av ”problemet” og felles
aksept for løsningene i prosessen
Arbeidskrevende!
Adaptiv medforvaltning (III)
Fremmer samarbeid mellom forskning og forvaltning;
kunnskapsbasert forvaltning
Gir en helhetlig tilnærming og fremmer en
”fellesskapsfølelse”
Veldig motiverende!
1) Forskningsresultater blir brukt
2) Medansvar og delaktighet i en konstruktiv
prosess
Referansegrupper
Referansegrupper
med relevante beslutningstakere, brukere og interessenter
Miljø- og landbruksforvaltning (flere nivå)
Bondeorganisasjoner
Fuglevernorganisasjoner
Jaktorganisasjoner
Grunneiere
Høsting av kortnebbgås:
Svalbard
Fastlands-Norge (Nord-Trøndelag)
Danmark
KORTNEBBGÅS
ANTALL GJESS
70000
60000
50000
40000
30000
20000
10000
0
1961
1971
1981
1991
2001
2011
Miljøtilskuddsordning
Mosaikk av jage- og friarealer
MIGRAPOP
Konsekvenser for gjessene?
Konsekvenser for landbruket?
Fordeling av penger?
http://tracking-geese.blogspot.com/
Bestanden vokser;
hva med tilskuddsordningen?
GOOSEHUNT
Brukerstyrt prosjekt
Fylkesmannen i Nord-Trøndelags miljøvernavdeling
Utviklet over flere år
Bl.a. basert på erfaringer fra Danmark
Sterkt lokalt/regional forankret
Brukermedvirkning fra mange grupper og
på mange nivå
Forekomst om høsten
(grunntanken i GOOSEHUNT-prosjektet)
Ressurstilgangen (spillkorn på stubbåker)
Værmessige forhold
(snødekke på bakken)
Forstyrrelser
(inklusive jakt)
GOOSEHUNTs fire mål:
1) Evaluere jaktpraksis
2) Utvikle en romlig gåsefordelingsmodell
3) Sosiale og økonomiske forhold av betydning for
gårdbrukere, jegere og myndigheter
4) Utpeke en optimal jaktstrategi som maksimerer
antallet gjess som potensielt kan høstes, gjennom
en serie av prediktive scenariomodeller, som tar
hensyn til partenes interesser og gjessenes
habitatbehov.
1) Evaluere jaktpraksis
www.nina.no
(snart…WWW.GOOSEHUNT.NO)
Tetthet av spillkorn i september og oktober
Mye ressurser igjen når
gjessene forlater regionen:
Stort potensial for å øke
uttaket av gjess i NordTrøndelag.
Få gjessene til å bli lengre!
For å øke antall fellinger
Bedre jaktorgansiering
- felles jaktkortsalg
- regulere jakttider
- ”hviledager” / ”hvileområder” (optimal balanse for jakttrykk)
- koordinere jegere
KREVER AT ALLE GRUNNEIERNE BLIR ENIGE…
Nøkkelpersoner og entusiasme; viktig!
Erfarne jegere;
viser seg viktigere enn vi først trodde…
Bør treffe på flest mulige skudd og felle på sjansene
en får;
DET JAKTES PÅ DE SAMME FLOKKENE!
Tre viktige ”case” i GOOSEHUNT
Egge tildelingsområde, Steinkjer
Skogn/Ekne/Rognlan, Levanger
Nesset, Levanger
Egge tildelingsområde
http://home.online.no/~o-jerpst/
ODD JERPSTAD
7 grunneiere
Nært samarbeid med prosjektet siden 2008
Jaktorgansiering som justeres etter erfaringer underveis
Skogn/Ekne/Rognlan-området
Skogn/Ekne/Rognlan-området
Større organisering av mange grunneiere
Arbeidsgruppe i 2010: organisere hele Skogn i felle jaktopplegg
Skogn/Ekne/Rognlan-området
Større organisering av mange grunneiere
Arbeidsgruppe i 2010: organisere hele Skogn i felle jaktopplegg
Utvidet i 2011 (underkant av 100 grunneiere)
Innherred grunneierlag for felles forvaltning av gås
Brev til alle relevante grunneiere i Levanger (870)
Jaktreservering og organisering på nettportal:
www.gasejakt.no
www.gasejakt.no
Reservering, SMS, rapportering
Blokkere områder
Nesset
Nesset
43 grunneiere, lang tradisjon
Erfarer færre gjess (både vår og høst)
Populært gåsejaktområde
Felles jaktkortsalg i flere år; midler til felles sosialt arrangement
God erfaring med jegere
Praktiserer en hviledag i uken
Aktivitet motivert av bestandsregulering
Nesset (II)
GOOSEHUNT leier alle jaktrettigheter for gåsejakt 2011
Jakter i henhold til en fastlagt plan
Mdr
Dag
Zone 1
Zone 2
Zone 3
Sep
Tirs
Hunt
Sep
Ons
Sep
Tors
Hunt
Hunt
Sep
Fre
Sep
Lør
Sep
Søn
Sep
Man
Sep
Tirs
Sep
Ons
Hunt
Hunt
Sep
Tors
Hunt
1
Hunt
Sep
Fre
Hunt
2
Okt
Lør
1
3
Hunt
Jakter bare i én sone om gangen
Alternerer
Lavt jakttrykk
Umiddelbar respons i gåseforekomst
Okt
Søn
2
4
1
Okt
Man
3
5
2
Okt
Tirs
4
6
3
Okt
Ons
5
Hunt
4
Jakten på den optimale jakt!
Internasjonal forvaltningsplan for
kortnebbgås
Title page
International flyway management plan for the Svalbard population
of the Pink-footed Goose Anser brachyrhynchus
Draft
Version:
23 August 2011
Compiled by:
Jesper Madsen & James H. Williams
Aarhus University, Denmark
With contributions from:
Sergey Dereliev, Fred Johnson, Ingunn Tombre, Eckhart Kuijken
With input from:
Boris Barov, Trine Bergholtz, Marco Brodde, Thomas Ceulemans, Preben Clausen, Fred Cottaar,
Arild Espelien, Angus Middleton, Szabolcs Nagy, Sarah Roggeman, Niels Henrik Simonsen,
Sander Smolders, Øystein Størkersen, Henrik Lykke Sørensen, Christine Verscheure
Acknowledgements:
The development of the flyway plan has been sponsored by the Norwegian Directorate for Nature
Management
Reviews:
Viktige elementer i den internasjonale prosessen
Adaptiv/fleksibel, alle interessenter involvert
Kortnebbgås ikke jaktbar i NL og Be
Redusere konflikt med landbruksinteresser et
av hovedmålene
Bestandsmål (intervall)
Jakt foreslått som et virkemiddel
Norske jegere/grunneiere får en viktig rolle!
Fokus på skadeskytingsproblematikken…
Konklusjon
Kortnebbgås er en god modell;
hvordan praktisere adaptiv medforvaltning i prakis
Forvaltningen/forskningen regionalt går hånd i hånd med
forvaltningen/forskningen internasjonalt
Vi har i dag unike muligheter til å demonstrere adaptiv
medforvaltning både nasjonalt og internasjonalt