Sunn by rapport 2009
SUNN Sandnes Sunn by Rapport 2009 - program 2010 Sandnes - i sentrum for framtiden Sunn by rapport Helsefremmende arbeid Miljøvern 1.0 Innledning................................................................... 5 1.1 Miljøplan for Sandnes..........................................29 1.1 Visjon – hovedmål – organisasjon............................ 5 2.0 Naturgrunnlag og biologisk mangfold...............31 1.2 WHO-nettverket av sunne byer........................ 6 2.1 Landskap, geologi og bonitet.......................31 1.3 Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner.. 6 2.2 Biologisk mangfold........................................31 2.0 Levekår i Sandnes...................................................... 7 2.3 Forvaltning av sand og grus.........................32 2.1 Statistisk sentralbyrå sin levekårsstatistikk...... 7 2.4 Innsjøer og vassdrag.....................................32 2.2 Norgesprofilen for Sandnes................................ 8 2.5 Vilt- og fiskeforvaltning................................32 3.0 Strategier – prosjekter og partnerskap................... 9 2.6 Vannforsyning................................................34 3.1 Godt bymiljø og sunn byplanlegging................. 9 2.7 Kulturminner, kulturlandskap 3.1.1 Sunn byplanlegging.................................... 9 og kulturvern.................................................35 3.1.2 Helse- og miljøkonsekvenser.................... 9 3.0 Miljøkvalitet i jord, vann og lust.........................37 3.1.3 Trafikksikkerhet....................................... 10 3.1 Radon.............................................................37 3.1.4 Miljøsertifisering...................................... 12 3.2 Sunn oppvekst, sunn aldring og 3.2 Forurenset grunn..........................................38 støttende miljøer.............................................. 14 3.3 Miljøkvalitet i vann........................................38 3.2.1 Barn og unges Bystyre - BUBS............... 14 3.4 Forurensing fra trafikk..................................42 3.2.2 Ung Agenda.............................................. 15 3.5 Støy.................................................................42 3.2.3 SLT og Politiråd....................................... 15 3.6 Elektriske og magnetiske felt......................45 3.2.4 Frivillighetssentralen............................... 17 3.7 Avfall...............................................................46 3.2.5 Flerkulturelt aktivitet.............................. 19 3.8 Energi og utslipp av klimagasser................ 47 3.3 Sunn livsstil og fysisk aktivitet......................... 20 4.0 Opplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet.......51 3.3.1 Aktive Sandnes ....................................... 20 4.1 Sandnesmarkå og andre regionale 3.3.2 Idrettsrådet i Sandnes ............................ 20 friluftsområder..............................................51 3.3.3 Partnerskap for folkehelse...................... 21 4.2 Friluftstiltak i nærmiljøet.............................52 3.3.4 Sykkelbyen................................................ 22 4.3 Grønne undervisningslunger........................53 3.3.5 ”Frisk i friluft”.......................................... 24 3.3.6 Interkommunale prosjekter................... 24 Vedlegg........................................................................55 3.4 Internasjonalt samarbeid................................. 25 3.4.1 Demokratiprosjektet i Kroatia og Bosnia–Hercegovina...................... 25 3.4.2 MIC-prosjektet Sandnes-Tulear............. 26 Foto: John Sirevåg (framside m/flere), Elisabeth Tønnesen, Anne Lise Norheim, Egil Øivind Ovesen, Hans Ivar Sømme og Hilde Uberg. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 1 2 Sunn by rapport Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Forord Uberørt natur, rent vann, ren luft, fravær av støy og gode muligheter for rekreasjon og fysisk aktivitet pluss jevnt over gode levekår (arbeid, bolig, kulturtilbud, tilgang til nødvendige helsetjenester), kombinert med en sunn livsstil gir de beste mulighetene for trivsel og god helse. Sandnes kommune har gjennom sitt medlemskap i WHO sitt nettverk av sunne byer forpliktet seg til å prioritere og legge til rette for helse for alle etter en slik helhetlig tilnærming. I 2009 ble Sandnes godkjent som medlem i WHO-nettverket fram til 2013. Satsingsområdene i denne fasen er sunt bymiljø, sunn livsstil og omsorgsfulle miljøer. I arbeidet med å revidere kommuneplanen er det bestemt at disse temaene skal innarbeides i den reviderte planen med egne mål, strategier og tiltak. Kunnskap om miljøtilstand og innbyggernes levekår er viktige grunnlag for å planlegge og iverksette målrettede tiltak. Det er derfor naturlig at Sunn by-rapporten har med informasjon om slike forhold. Det er likevel klart at kommunen trenger en mer helhetlig tilstandsrapport for helse- og miljøtilstanden i Sandnes. Dette er en oppgave som bør gis høyere prioritet i årene som kommer. Som medlem i Framtidens byer stilles Sandnes over for store utfordringer. Målsettingene om redusert energibruk og redusert klimautslipp vil kreve konsekvent oppfølging av overordnede planer innen areal- og transport, stasjonær energibruk og innen forbruk og avfall. Allerede nå må kommunen vurdere å iverksette tiltak i forhold til forventede klimaendringer. Sunn by rapport 2009 – program 2010 gir en samlet oversikt over det helsefremmende og det miljøfremmende arbeidet i kommunen. Godt samspill med innbyggerne, næringslivet og frivillige er en forutsetning for arbeidet. Dette kommer blant annet til uttrykk i arbeidet med partnerskap for folkehelse, gjennom Frivillighetssentralen og gjennom arbeidet med å miljøsertifisere offentlige og private virksomheter. Rapporten er utarbeidet av sunn by gruppa i administrasjonen. Denne gruppa har medlemmer fra alle tjenesteområdene og fungerer også som prosjektgruppe for arbeidet med å revidere kommuneplanens dybdeområde Sunn by – helse, trivsel og miljø, og miljøplanen. Rapporten er trykket i kommunens hustrykkeri. Sandnes 19. april 2010 Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Hans Ivar Sømme Leder Sunn by/miljøvernsjef 3 4 Sunn by rapport Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 1.0 Innledning Kommuneplan for Sandnes 2007 – 2020 er det overordnede plangrunnlaget for Sunn byarbeidet. Rapporten og programmet er relatert til kommuneplanens visjon, hovedmål og dybdeområde Sunn by – helse, trivsel og miljø for alle. 1.1 Visjon - hovedmål - organisasjon Visjon: Sandnes i sentrum for framtiden, romslig, modig og sunn. Hovedmål: • Sandnes vil være et bærekraftig samfunn • Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Formannskapet er Sunn by-utvalg og miljøvernutvalg Sunn by styret: • Ordfører, Norunn Østråt Koksvik • Formannskapet, Kåre Hauge • Næringslivet, Finn Egil Sørbø • Organisasjoner og lag, Øyvind Røberg • Rådmannen, Hans Kjetil Aas Sunn by stabsavdeling: Sunn by-avdelingen hos rådmannen består av tre stillinger pluss leder for Frivillighetssentralen og SLT-koordinator. Avdelingen leder Sunn by-arbeidet i kommunen. Budsjett 2010 Sunn by inkl. SLT 2,805 mill. kroner. Budsjett 2010 Frivillighetssentralen 0,535 mill. kroner Sunn by gruppa: Den tverrsektorielle Sunn by-gruppa samordner Sunn by-arbeidet i organisasjonen. Gruppa har medlemmer fra alle fire tjenesteområdene. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 5 6 Sunn by rapport 1.2 WHO-nettverket av sunne byer Sandnes søkte i 2009 om fortsatt deltakelse i WHO-nettverket av sunne byer i fase V fra 2009-2013 Medlemskapet innebærer blant annet følgende for Sandnes kommune: WHO Healthy Cities Network Phase V (2009-2013) • Politisk forpliktelse in the WHO European Region • Helse og miljø som overordnede verdier for 90 Cities kommunens arbeid • Intersektoriell styringsgruppe • En egen organisasjon med tilstrekkelige ressurser. • Støtte og deltakelse fra næringsliv og frivillige organisasjoner. 23 September 2009 (Designated and Applicants) Østfold Helsingborg Stockholm Sandnes Copenhagen Kuopio Turku Glasgow Horsens Cheboksary Jurmala Novocheboksarsk Galway Sheffield Stoke-on-Trent Liège Rennes Manchester Brussels Dunkerque Pecs SVN Turin Milan Bologna Seixal Barcelona Sant Andreau Leganés de la Barca San Fernando de Henares Celje Zagreb Dimitrovgrad Izhevsk Lodz BLR Dresden Nancy Montijo Poznan Brighton Limerick Vitoria-Gasteiz Salamanca 29 designated 61 applicants/ LOI Cherepovets Pärnu Györ Stavropol Golcük Kadiköy Yalova Rijeka Trabzon City Eskisehir/Tepebasi Çankaya Udine Istanbul Avanos Padua Athens I fase V vil det europeiske nettverket prioritere med følgende hovedtemaer: • Støttende og omsorgsfulle miljøer • Sunn livsstil • Godt bymiljø og helse- og miljøfremmende bydesign Temaene innarbeides i forslag til ny Kommuneplan for Sandnes. Som medlem i Det europeiske WHO-nettverket av sunne byer betaler byer i Vest Europa en kontingent på 5000,- US dollar, og byer fra tidligere Øst Europa betaler 3000,- US dollar. I 2009 ble årsmøtet for nettverket holdt i Viana do Castelo i Portugal. Fra Sandnes deltok ordfører, leder utvalg for helse- og sosiale saker, kommunaldirektør for kultur og byutvikling og leder for Sunn by. Møtet var det første i fase V og programmet hadde fokus på arbeidet med de tre hovedtemaene i denne fasen. I 2010 arrangeres årsmøtet for WHO-nettverket i Sandnes 17. – 19. juni (Jf bystyresak 21/10 og www.sunnby.no). 1.3 Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner fikk i 2009 ny daglig leder etter at Richard Brattlie gikk over i annen stilling. Ny leder er Kathrine Krüger Østbøll. Nettverket består av i alt 14 kommuner og tre fylkeskommuner. Ordfører Guri Ingebrigtsen fra Vestvågøy er styreleder, og ordfører i Sandnes er nestleder. Nettverkets arbeid finansieres ved kontingenter fra medlemmene og ved støtte fra staten. Medlemskontingenten for Sandnes er kr. 80.000,-. Årsmøtet for nettverket ble arrangert i Østfold i november. Fra Sandnes deltok varaordfører og to representanter for Sunn by (Jf www.hmnett.no). Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 2.0 Levekår i Sandnes 2.1 Statistisk Sentralbyrå sin levekårsstatistikk Statistisk sentralbyrå (SSB) har fram til 2008 ført statistikk over levekår i norske kommuner. Sammenlignet med andre storbyer har Sandnes de siste ti årene kommet best ut på denne statistikken. F.o.m. 2009 blir årsindeks for levekår og delindekser for enkeltindikatorene ikke lenger publisert pga metodiske svakheter. Allerede publiserte tall gir likevel nyttig informasjon særlig om utviklingen i kommunen over tid. Figur 2 SSB sin levekårsindeks. Forskjeller i levekår internt i Sandnes.(Skala 1-6, der 6 er dårligst) Kommune/Distrikt Indeks -07 - 08 Sosialhjelp 07- 08 Dødelighet Uføretrygd - 07 -08 -07 -08 Attføringspenger -07 -08 Arbeidsledighet -07 -08 Overgangstønad -07 -08 Lav utdanning -07 -08 Hele Sandnes Distrikt 1 3,8 3,7 5 4 3 4 3 3 3 3 7 5 2 3 4 3 Distrikt 2 Distrikt 3 3,2 5,3 2,7 4,8 3 3 2 3 3 8 3 8 1 4 1 4 3 6 3 5 5 5 3 4 4 6 4 5 4 9 2 7 4,0 3,5 4 3 4 4 2 2 4 4 *)Distrikt 1; Sentrum dekker bydelene Lura, Trones, Stangeland, Soma og Sentrum Distrikt 2; Sør dekker bydelene Ganddal, Austrått, Figgjo, Malmheim, Sandved Distrikt 3; Øst dekker bydelene Hana, Riska, Sviland, Høle, Vatne, Aspervika/Dale Se under 2.2 om tiltak i 2010 Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 6 4 4 4 5 4 7 8 Sunn by rapport 2.2 Norgesprofilen for Sandnes HEPRO-undersøkelsen ble gjennomført i regi av det norske nettverket av helse- og miljøkommuner. Resultatene fra undersøkelsen ble presentert samlet som Norgesprofilen 2007. En tilsvarende undersøkelse resulterte i Norgesprofilen 2000. Grunnskole Høyere utdannelse Grunnskole Høyere utdannelse Grunnskole Høyere utdannelse God selvopplevd helse (i prosent) Kommentar: MENN 76 % 87 % Andel med god selvopplevd helse øker med utdannelsesnivå. KVINNER 72 % 86 % Fysisk aktiv i fritiden ( i prosent) Kommentar: MENN 70 % 82 % Andel som er fysisk aktiv i fritiden øker med utdannelsesnivå. KVINNER 67 % 82 % Kosthold/daglig inntak av grønnsaker (i prosent) Kommentar: MENN 16 % 23 % Daglig inntak av grønnsaker øker med utdannelsesnivå. KVINNER 25 % 40 % Daglig røyking (i prosent) Grunnskole Høyere utdannelse Grunnskole Høyere utdannelse Grunnskole Høyere utdannelse MENN 25 % 11 % Kommentar: KVINNER 23 % 9% Andel daglig røyking faller med økt utdannelsesnivå Hyppig høyt alkoholinntak Kommentar: MENN 29 % 33 % Hyppig høyt alkoholinntak skiller seg negativt ut; Inntaket øker med utdannelsesnivå. KVINNER 10 % 14 % Opplevd psykisk helse; Tegn til angst depresjon Kommentar: MENN 18 % 10 % Tegn til angst depresjon rapporteres høyest hos de med lavt utdannelsesnivå. KVINNER 20 % 13 % Innbyggerne i de tre distriktene har gitt informasjon om miljøforhold, levekår og livsstil. Undersøkelsen bekrefter forskjellene mellom distriktene fra SSB sin levekårsindeks (Jf 2.1). Tiltak i 2010 I arbeidet med å revidere kommuneplanen vil det bli foreslått mål, strategier og tiltak som kan bidra til å redusere ulikhetene mellom distriktene. Kommunen skal utarbeide en egen helseprofil for Sandnes. Dette er en forpliktelse Sandnes har som Sunn by. Helseprofilen skal følge anbefalinger som WHO har utarbeidet og som omfatter samfunnsforhold og miljø, levekår og livsstilfaktorer (Jf figuren på side 16 i Kommuneplan for Sandnes 2007 – 2020). Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 3.0 Strategier - prosjekter og partnerskap 3.1 Godt bymiljø og sunn byplanlegging 3.1.1 Sunn byplanlegging Sunn byplanlegging betyr å planlegge for folk. Byen er ikke bare bygninger, gater, og åpne plasser, men en levende organisme hvis sunnhet er nært knyttet til befolkningens sunnhet. Sunn byplanlegging fokuserer på den positive effekten god byplanlegging kan ha for helse, trivsel og miljø. Mål for sunn byplanlegging: • Vektlegge helse og miljø i planleggingen og på den måten bidra til bærekraftig utvikling og gode og likeverdige livsvilkår for alle. Rapport og program: • Benytte Kommuneplanens og Miljøplanens strategier og verktøy for sunn byplanlegging. Dette skjer bl.a. gjennom aktiv bruk av kommuneplan og miljøplan i byplanleggingen. • Sunn byplanlegging har vært benyttet som prinsipp i arbeidet med Masterplan for Sandnes øst. 3.1.2 Helse og miljøkonsekvenser Helse- og miljøkonsekvensene er de samlede effektene som politikk, strategier, programmer eller prosjekter, har for helse, trivsel og miljø i en befolkning eller i et område. Hensikten er å vurdere konsekvensene av et konkret forslag, og informere administrativ og politisk ledelse slik at disse får best mulig beslutningsgrunnlag. Mål: • Integrere verktøyet for vurdering av konsekvenser for helse, trivsel og miljø (helse- og miljøsjekklista) som et systematisk rammeverk som gjør det mulig for beslutningstakere å ta hensyn til helse, trivsel og miljø i utviklingen av politikk, programmer og prosjekter. Rapport og program: • Helse- og miljøsjekklista i miljøplanen benyttes fast i arealplanlegging og ifm andre større tiltak (byggesaker, nydyrking, utfylling og masseuttak). Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 9 10 Sunn by rapport 3.1.3 Trafikksikkerhet Aktiviteter 2009: • Gjennomført sykkelopplæring på skolen i samarbeid med Sandnes sykkelklubb – se 3.4 Sykkelbyen Sandnes • Gjennomført ulike fysiske trafikksikkerhetstiltak langs skoleveiene og/eller på riks-, fylkes- og kommunale veier. Arbeidet foregår i samarbeid med Statens vegvesen og ved hjelp av aksjon skolevei, lokal samarbeidspakke og regionale tiltak. • I løpet av 2009 har kommunalteknikk gjennomført trafikksikkerhetstiltak vha. statlige trafikksikkerhetsmidler på følgende steder: • • • • Fortau langs Tronesveien 100 m fortau i Skytebaneveien Fortau og fartsdempende tiltak i Sleireveien Utarbeidet trafikkplan for Roald Amundsens gate Lokal samarbeidspakke: • G/s-vei langs Fv 241 Heigreveien til Malmheim – ferdig Regionale midler: • G/s-vei langs Fv 325 Jærveien fra Sannerud til u.gang v/skole – ferdig (i regi av Statens vegvesen) • Kollektiv- og sykkelfelt langs Fv 334 Hanaveien og Gravarsveien NF. Havnegata ferdig (i regi av Statens vegvesen) • Forbikjøringslomme ved kryss Rv 509 Sandnesveien x Fv 328 Somaveien – opparbeidet i regi av Statens vegvesen Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Oppgaver 2010: • Starte opp arbeid med revisjon av kommunens trafikksikkerhetsplan • Vurdere behovet for nytt trafikksikkerhetsseminar. • Gjennomføre mørkekontroll av syklister i samarbeid med Statens vegvesen og politiet. Dette er en vennligsinnet kontroll av skoleelevers bruk av lys og refleks på vei til skolen. • Videreføre sykkelopplæring på skolen i samarbeid med Sandnes sykkelklubb – se 3.4 Sykkelbyen Sandnes. • Gjennomføre ulike fysiske trafikksikkerhetstiltak langs skoleveiene og/eller på riks-, fylkes- og kommunale veier. Arbeidet foregår i samarbeid med Statens vegvesen og ved hjelp av aksjon skolevei, lokal samarbeidspakke og regionale tiltak. • Revisjon av prioriteringsliste for regionale trafikksikkerhetstiltak (sekkeposttiltak i Jæren pakke 2) • I forbindelse med statlige trafikksikkerhetsmidler vil det gjennomføres tiltak på følgende steder i løpet av 2010: Fortau og fartsdempende tiltak i Jønningsheiveien Fortau langs Øygardsveien (nordre side) Utbedringstiltak langs Fv 332 Skippergata og Fv 325 Jærveien Opparbeidelse av fortau langs Gamle Somavei, ytre del Statens vegvesen vil opparbeide svakt opphøyde gangfelt i Fv 332 Gravarsveien v/ Maxi • I forbindelse med revisjon av prioriteringslisten for lokal samarbeidspakke er følgende gang- og sykkelveiprosjekter prioritert i perioden 2008-11: • • • • • Fv 328 Somaveien Status: Planarbeid pågår Fv 322 Asheimveien Status: Planarbeid pågår Fv 320 Killinglandveien Status: Planarbeid pågår Fv 327 Årsvollveien vurderes ferdigstilles i en etappe. Vurdert planlagt og gjennomført som kombianlegg med ny V/A-ledning. Bredbånd anlegges i samme trase. Status: Planarbeid pågår 5. Fv 316 Noredalen (Skjelbreidalen) 1. 2. 3. 4. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 11 12 Sunn by rapport 3.1.4 Miljøsertifisering Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning, hovedsakelig for små- og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor. Kommunale sertifisører sertifiserer virksomhetene. Hensikten med Miljøfyrtårn er at virksomhetene skal løfte seg betydelig innen miljøtemaene innkjøp, energi, avfall, transport og utslipp, samt gjøre en solid innsats for å forbedre arbeidsmiljøet. Miljøfyrtårn er miljøledelse. Gode miljørutiner integreres i virksomhetenes helse-miljø og sikkerhetssystemer (HMS). Pr. 19.01.2010 har 2118 virksomheter på landsbasis gyldig Miljøfyrtårnsertifisering. I Sandnes er det pr. 19.01.2010. 52 sertifiserte virksomheter og Sandnes er 8. beste kommunene i landet (54 pr. dags dato). Mål: • Å heve miljøstandarden i så mange offentlige og private virksomheter som mulig. Mål for 2009: • Sertifisering av 20 nye virksomheter • Være blant de 5 beste i landet. Aktiviteter i 2009 Av de 54 virksomhetene (42 i fjor) i Sandnes som er sertifisert, er 26 innenfor offentlig sektor og 28 innenfor privat sektor. Siste året har det vært følgende aktivitet: • 5 nye barnehager er sertifisert, derav 2 private • 2 Princess butikker • Bertil O. Steen Rogaland A/S • Proclean A/S • Scandinavian Fittings & Flanges og Åse bo og aktivitetssenter er resertifisert I tillegg har sertifisører fra Sandnes kommune gjennomført sertifisering/resertifisering av 4 virksomheter i nabokommuner. Representanter for Sandnes har deltatt på Samling i Miljøverndepartementet om Miljøfyrtårnsertifisering og Framtidens Byer. På generalforsamlingen til Sandnes Sentrum A/S deltok vi med informasjon om miljøfyrtårn. Stavanger og Sandnes har avtale om å bytte sertifisører når det gjelder sertifisering av kommunale virksomheter. Det er effektivt og kostnadsbesparende for begge kommunene. Det har vært avholdt frokostmøte om miljøfyrtårn hvor alle sertifiserte virksomhetene i Sandnes ble invitert. Resultater av arbeidet i 2009: • 10 nye virksomheter • 8. beste kommune Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport På landbasis har det vært bort i mot en ”eksplosjon” av nye miljøfyrtårn, men det har ikke tatt helt av i Sandnes. Sandnes kommune tilbyr rask sertifisering uten gebyr, dekker kostnader for sertifikater, har dekket etableringsgebyr for virksomhetene og er behjelpelig med informasjon. Så er det opp til virksomhetene selv å benytte seg av dette tilbudet. Mål for 2010 • I neste årsrapport skal vi ha nådd 70 miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter. • Vi skal fremdeles være blant de 10 beste kommunene i landet. Oppgaver i 2010 • Arbeide aktivt for å få flere kommunale og private virksomheter miljøsertifisert. • Oppstart av sertifisering av Sandnes Rådhus. • Sertifisering av WHO sin nettverkskonferanse i Sandnes. • Resertifisering av 10 virksomheter. • Arrangere samling for miljøfyrtårn bedriftene i Sandnes Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 13 14 Sunn by rapport 3.2 Sunn oppvekst, sunn aldring og støttende miljøer Sandnes har en ung befolkning der ca 30% er yngre enn 19 år. Dette gir kommunen særlige utfordringer innen byutvikling og tjenesteyting. På grunn av bedre levekår, økonomisk utvikling og store medisinske fremskritt, vokser befolkningen over 60 år fortere enn andre aldersgrupper. For hvert 5. år øker forventet levealder i Norge med et år. De fleste eldre er friske, uavhengige mennesker med samme behov for god livskvalitet som andre grupper. Mål: • Alle barn og unge i Sandnes skal ha gode og likeverdige oppvekstvilkår. • Eldre i Sandnes skal ha muligheter til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil. Rapport og program: • Det skal utarbeides en egen helseprofil for Sandnes der de eldre skal gis særlig oppmerksomhet. Helseprofilen for Sandnes skal utarbeides etter retningslinjer gitt av WHO. Norgesprofilen 2007 og SSB sin levekårsstatistikk vil inngå som grunnlag for helseprofilen. 3.2.1 Barn og unges bystyre - BUBS Mål: • BUBS skal bidra til et sterkere lokaldemokrati i Sandnes bl.a. gjennom drøfting og innspill til kommunens styrende organer i aktuelle saker og utviklingsspørsmål. Det forutsettes at anbefalinger og vedtak fra BUBS legges til grunn for kommunens øvrige arbeid med by- og tjenesteutvikling. Aktiviteter 2009: BUBS 2009 ble gjennomført den 12.november. Representantene bevilget 25 000 kroner til antibac maskiner på fire skoler, samt kr 75 000 til mindre tiltak i 29 skoler. Barnas 60 000 fond ble gitt til Fadderbarnas Framtid til hjelp for HIV-smittede barn i India. Under Åpen Post kom det fram flere spørsmål og meningsytringer. Disse er referert i egen protokoll. Sandnes Ungdomsråd har hatt representanter fra 10 av i alt 16 skoler i Sandnes. Det ble arrangert Ungdomspoltisk seminar der ungdommene plukket ut tre hjertesaker som ungdommene ville jobbe videre med. Unghdomsrådet skal uttales seg om saker som berører barn og unge i kommunen. Aktiviteter i 2010: • BUBS 2010 skal ha fokus på Sandnes i framtiden – Sandnes 2160. • Følge opp vedtak i BUBS 2009. • Gjennomføre ungdomspolitisk seminar. • BUBS som høringsorgan til revidering av kommuneplanen • Gjennomføring av Barnas By 2160 – materialisering av barn og unges innspill om hvordan de vil Sandnes by skal bli. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 3.2.2 Ung Agenda 21(UA 21) Stifterne er Sandnes, Stavanger, Sola, Gjesdal kommuner, Rogaland fylkeskommune, Lyse Energi, IVAR, Statoil og stiftelsen ENS. Ung Agenda 21 er en videreføring av Barnas ENS som ble opprettet etter at ENS ble lagt på is. Mål: • Stiftelsen Ung Agenda 21 har som mål å skape arenaer der barn kan gi uttrykk for synspunkter og tanker om natur, miljø og utvikling, og der de blir tatt på alvor av voksne som har makt i samfunnet. I 2010 skal UA arrangere stor konferanse i Sandnes. Konferansen er en del av 2160 programmet og blir støttet av Sandnes kommune. 3.2.3 SLT og Politiråd Formål og virkeområder Politirådet og SLT-arbeidet er et samarbeid mellom kommune og politi for å fremme trygghet og forebygge kriminalitet i Sandnes. SLT-arbeidet har barn og unge som målgruppe, mens Politirådet arbeider for alle. • I 2009 ble det etablert Politiråd i Sandnes • SLT ble vedtatt som en fast virksomhet i 2006 organisert på tre nivåer mellom Sandnes politistasjon og kommunen. Målgruppen er barn og unge i alderen 0-19 år. • Handlingsplanen for SLT for perioden 2006-2008 er grunnlaget for SLT-arbeidet. Handlingsplanen skal revideres i 2010. • SLT samordner tiltak/arbeidsinnsats for enkeltbarn og unge, for grupper av barn og unge i faresonen og for alle barn og unge (holdningsskapende arbeid). Gjennomføring av tiltak er et linjeansvar. Organisering Politirådet er også styringsgruppe for SLT: • Ordfører Norunn Østråt Koksvik – leder • Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen • Rådmann Tore Sirnes • SLT koordinator Tone Haraldseth til juli 2009, Egil Sandgren fra desember 2009. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 15 16 Sunn by rapport Arbeidsutvalget Etterforskningssjef Sandnes politistasjon, Magnar Hetland Rådgiver fagstab oppvekst skoler, Anne Olivia Andersen Rådgiver fagstab oppvekst barnehager, Mai Elin Tveit Barnevernsjef, Trygve Apeland/Margrethe Sele Fritidssjef, Tone Strømø Helsestasjonssjef, Irene Asheim Ivesdal SLT koordinator, Egil Sandgren – leder Oppvekstgruppene • Gruppe 1; Øygard, Høyland og Bogafjell • Gruppe 2; Lurahammeren og Giske • Gruppe 3; Skeiane og Ganddal • Gruppe 4; Riska og Høle • Gruppe 5; Sentrum Oppvekstgruppene har representanter fra de samme enheter som deltar arbeidsutvalget. I oppvekstgruppa for sentrum er også Gand videregående skole og mottakskontoret for flyktninger og innvandrere representert. Administrasjon • SLT koordinator ble fra mai 2009 utvidet fra halv til hel stilling. Egil Sandgren er SLTkoordinator fra desember 2009. Resultatoppnåelse • I 2009 ble Politirådet i Sandnes etablert. • Stilling som SLT-koordinator ble utvidet til hel stilling fra mai 2009. • Arbeidet med å revidere handlingsplanen ble påbegynt. • I 2010 vil det bli gjennomført en ungdomsundersøkelse i Sandnes. Undersøkelsen er en fortsettelse av tilsvarende tidligere undersøkelser og vil være et grunnlag for blant annet ny Kommuneplan for Sandnes. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 3.2.4 Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen i Sandnes eies av kommunen og har vært i drift siden 1996. Sentralen er lokalisert i Eidsvollsgata. 48. Frivillighetssentralen finansieres ved tilskudd fra Staten, i 2009 kr. 280.000,-. Netto budsjett i 2010 er kr. 535.000,-. Frivillighetssentralen er organisatorisk tilknyttet og underlagt Sunn by. Sentralens styre: • Styreleder, Hans Ivar Sømme • Rep. for kultur, Brit Nybrodahl • Rep. for eldre, Astri Torgersen • Rep. for frivillige, Eli Nygård • Rep. for frivillige, Herdis Åreskjold • Sekretær, Bjarte Bjørnsen Administrasjon: • Bjarte Bjørnsen, leder I tillegg arbeider en frivillig ved sentralen fast en dag i uken, vesentlig med formidling og hjelp mellom bruker og frivillig. Mål for frivillighetssentralens arbeid: • Skape forutsetninger for at frivillige og brukere i større grad kan hjelpe/få hjelp av hverandre og på den måten å bidra til at hverdagen blir mer positiv, meningsfylt og lettere for flere. Generelt Frivilligsentralen skal stimulere til lokalt forankrede møteplasser og samhandlingsarenaer for frivillig virke og kulturelt mangfold. Sentralen skal legge vekt på tverrfaglig samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og offentlige på lokalt plan. Frivilligsentralen skal ha en universell utforming og være en møteplass for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet. Den viktigste oppgaven for sentralen er å formidle hjelp, støtte og fellesskap mellom brukere og enkelte bruker frivillige. Erfaringene viser at grensene mellom bruker og frivillig viskes ut. Det kan like gjerne være den frivillige som brukeren som trenger sosial kontakt og fellesskap. Sentralen samordner dag- og nattravner i sentrum og gir råd og støtte til natteravnene i bydelen. Vanlige oppdrag Oppdragene som meldes inn til sentralen er av ulik karakter, og involverer mennesker i alle aldersgrupper, selv om det er den eldre generasjonen som melder inn flest behov. Det kan være følge til sykehus, lege, tannlege, frisør etc. Det kan også være å følge noen på handletur i Langgata fordi vedkommende ikke våger å gå alene på grunn av angst, eller er for skrøpelig til å kunne gå alene. Andre kan trenge praktisk hjelp i forhold til hus og hage, en turvenn eller en besøksvenn. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 17 18 Sunn by rapport Utvikling av aktivitet gjennom grupper og kurs har hatt høy prioritet. Disse tilbudene er alltid initiert av frivillige. De frivillige har ansvaret for opplegg og gjennomføring. Sentralen fungerer som en katalysator, rådgiver og ressurs og tilrettelegger. Seniorsurf Sandnes er et eksempel på en slik gruppeaktivitet. Samarbeidspartnere Frivillighetssentralen samarbeider med ulike institusjoner, og gjør en vesentlig og meningsfylt innsats i forhold til beboere på ulike institusjoner i Sandnes. Bypresten, Sandnes Læringssenter, Dale Mottaksenter, Elixia, ulike avdelinger i kommunen og flere lag og organisasjoner har også vært viktige samarbeidspartnere i 2009. Rekruttering Rekruttering av frivillige og dag og natteravner i sentrum er en sentral oppgave for Frivilligsentralen i Sandnes. I bydelene har sentralen påtatt seg en veilederrolle i ravnearbeidet. Frivillighetssentralens aktiviteter og oppgaver i 2009 og 2010 • Registrert 143 frivillige og 720 brukere. Det ble utført 1036 dagravn – timer og 1295 natteravn – timer. Tallene indikerer en økning i frivillige, brukere og ravne-timer fra 2008. • Satsing på gruppeaktiviteter og kurs. Etablering av blant annet. Sandnes Seniorsurf, treningsgrupper og integreringsaktiviteter. • Partnerskap for folkehelse. Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere. Samarbeid med Sandnes sykleklubb, Dale Mottakssenter for flyktninger, Syklebutikken Spinn, Gand videregående, Kultur, Sandnes læringssenter og Sunn by. • Formidle frivillig arbeid av sosial og praktisk karakter mellom frivillige og brukere. • Profilere innsatsen til frivillighetssentralen i media og samfunnet generelt. Videreutvikle det gode omdømmet. Utnytte dette som redskap til å utvikle sentralen framover • Utvikle frivillig innsats i institusjoner og dermed øke livsinnhold og livskvalitet for pasienter og beboere. • Tilby samarbeid med ulike organisasjoner, lag og foreninger. • Veiledning av ulike natteravngrupper i hele Sandnes kommune. • Rekruttere nye frivillige, samt dag og natteravner, spesielt fredagsravner • Være en møteplass for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet • Videreutvikle samarbeidet mellom frivillighetssentralene i Rogaland • Utvikle prosjekter alene, og i samarbeid med andre frivillige, offentlige eller private aktører som favner større grupper av brukere Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 3.2.5 Flerkulturell aktivitet Mål: • Bidra til bedre forståelse mellom mennesker med ulike kulturell bakgrunn • Økt aktivisering av frivillige og private aktører i det flerkulturelle arbeidet prioriteres høyt • Skape flere naturlige, likeverdige møteplasser mellom norsk og annen kultur. • Øke minoritetsgruppens deltakelse i lokalsamfunnet Rapport og program • Støtte og oppmuntre flerkulturelle foreninger å ta ansvar for å organisere store og åpne arrangement for alle. Synliggjøring og formidling av kultur og tradisjon fra andre land • Sandnes Innvandrerråd. Oppfordre medlemmene å ta opp flere saker, bruke rådet aktivt, samarbeide med lokale frivillige aktører til å gjennomføre felles aktiviteter og være som et bindeledd mellom kommunen og det flerkulturelle miljøet i Sandnes. Innvandrerrådet har fått kr. 25.000,- til disposisjon for tildeling til flerkulturelle arrangementer. Aktiviteter som kan bygge bru mellom ulike kulturer vil bli prioritert. • Flerkulturelt Forum er et samarbeidsforum mellom nabokommuner som utveksler erfaringer og kunnskap innen det flerkulturelle feltet og får i stand felles arrangement/ seminar. • Felles møter med de flerkulturelle organisasjoner bidrar til bedre kontakt og dialog med organisasjoner og utveksle erfaringer og informasjon. • Afrikansk marked var en stor suksess som ga muligheten til å synliggjøre og aktivisere det afrikanske miljøet lokalt. Det planlegges å gjennomføre dette hvert år. • Lørdagskafé. Bruke mattradisjon fra diverse land til å aktivisere det flerkulturelle miljøet og samtidig gi mulighet til lokal befolkningen å smake eksotisk mat og møte folk fra andre kulturer. • Synliggjøring av det flerkulturelle miljøet i Sandnes ved å stimulere flest mulig til å til å delta i 17. mai feiringen, blant annet folketoget og internasjonal kafé som tilbyr mat fra mange land. • Årlig markering av FN dagen med kulturelle arrangement med mål til å skape forståelse for diverse kulturer og religioner. • Dale mottakssenter. Informasjonsformidling til beboere om diverse aktiviteter, program og fasiliteter innen kultur og fritid i Sandnes. Se også under 3.4 partnerskap for folkehelse. • Det legges opp til et stort flerkulturelt arrangement i forbindelse med by jubileet i 2010. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 19 20 Sunn by rapport 3.3 Sunn livsstil og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en forutsetning for god helse. Inaktivitet svekker den fysiske og den psykiske helsen og fører til redusert livskvalitet. Bevisst politikk, god planlegging og målrettet tilrettelegging bidrar til en aktiv og sunn befolkning. Mål: • Fremme fysisk aktivitet og aktiv livsstil gjennom bevisst politikk, god planlegging og god tilrettelegging som bidrar til en aktiv og sunn befolkning. Aktuelle oppgaver: • Fortsette arbeidet med å utvikle og tilrettelegge for friluftsliv, økt sykkelbruk, og aktivitet og lek blant barn. • Fysisk aktivitet er et hovedtema i Handlingsplanen for folkehelse. • Utvikle Sandnesmarkå for fysisk aktivitet og rekreasjon. • Samarbeid med Stavanger turistforening, friluftsrådene, Sandnes idrettsråd oa. • Følge opp ”Aktive Sandnes”, se under. • Fortsette deltakelse i ”Frisk i friluft”. 3.3.1 ”Aktive Sandnes” - kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planen definerer kommunens aktivitetspolitikk: • I Sandnes skal alle ha enledning til å drive allsidig fysisk aktivitet og opplevelser på et mangfold av arenaer. Aktive Sandnes blir revidert parallelt og samordnet med kommuneplanen. 3.3.2 Idrettsrådet i Sandnes Idrettsrådet er et organ valgt av alle idrettslag i Sandnes. Idrettsrådet er bindeleddet mellom den frivillige idretten, idrettskretsen og kommunen. Idrettsrådsrådet skal kartlegge og planlegge idrettens behov i kommunen. Idrettsrådsrådets oppgaver defineres slik: • styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet • foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene • dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram • være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 3.3.3 Partnerskap for folkehelse Kommune har inngått avtale med Rogaland fylkeskommune om partnerskap for folkehelse. Avtalen bygger på fylkeskommunens Handlingsplan for folkehelse. Kommunen vedtok i 2008 en handlingsplan for oppfølging av partnerskapsavtalen som omfatter temaene fysisk aktivitet, rusforebygging, kosthold, tobakksskader, psykisk helse. Handlingsplanen skal revideres i 2010. Fylkeskommunen yter årlig tiskudd til oppfølging av partnerskapsavtalen (kr. 300.000,-). Aktiviteter i 2009: 1.a Fysisk aktivitet i barneskolen. Fysisk aktivitet skal være en del av den obligatoriske grunnskoleopplæringen. Elever på 5.-7. årstrinn får til sammen 76 timer til fysisk aktivitet. I 2009 ble det arrangert inspirasjonssamling og idédugnad om fysikk aktivitet for skolelederne i Sandnes. 1.b. Fysisk aktivitet i ungdomsskolen. Kommunedelplan Aktive Sandnes vektlegger spesielt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. I 2009 inngikk oppvekst skoler en avtale med FunGym om deltakelse i et forskningsprosjekt om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og den akademiske læringskurven. 2. Fallforebyggende trening for eldre. Fysio- og ergoterapi videreførte i 2009 tilbudet med fallforebygging og styrketrening for eldre. Ca 40 hjemmeboende eldre deltok i fire 12-ukerskurs for grupper av hjemmeboende eldre 2009. Treningen består av balanse- og styrketrening ledet av to fysioterapeuter. Tilbudet markedsføres blant annet gjennom hjemmetjenesten, fastlegene, Leirgauken og fysio-og ergoterapitjenesten. 3. Fysisk aktivitetstilbud for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Dette tiltaket er et partnerskap mellom 6 jærkommuner og Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Det er nå ca. 20 treningskontakter i kommunen, hvorav 10 ble utdannet i 2009. Tilbudet er nå en del av driften. 4. Kompetanseheving innenfor fysisk aktivitet og sunt kosthold. Kurset ”Små steg, stor endring” ble arranger i Ganddal bydelshus i september for å inspirere og motivere til økt bruk av fysisk aktivitet, samt sunt kosthold. Kurset ”Bra mat for bedre helse” ble arrangert for brukere av Kontaktsenteret høsten 2009. 5. Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere. Partnerskapet består av Sandnes sykleklubb, Dale mottakssenter, Spinn, Gand videregående skole og Sandnes kommune. 50 unge asylsøkere, flyktninger og enslige mindreårige har sitt læringstilbud ved Sandnes læringssenter hvor de får praktisk og teoretisk sykleopplæring, samt fast gymnastikktilbud i skoletiden. Spinn har satt i stand 30 sykler som de har gitt til Dale mottakssenter. I 2010 utvides tilbudet. Det er søkt prosjektmidler fra Rogaland fylkeskommune. 6. Synliggjøring av turmuligheter i nærmiljøet. Park og idrett leder arbeidet med å ferdigstille flere informasjonskart for å synliggjøre bynære turområder, kulturseverdigheter, korteste vei til overordnet grønnstruktur o.a. Tiltaket er relatert til målet om å fremme fysisk aktivitet for alle i de aktuelle områdene. I 2009 ble kartet for Lura bydel ferdigstilt. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 21 22 Sunn by rapport 3.3.4 Sykkelbyen Sandnes Sykkelbyen Sandnes er organisert med en styringsgruppe, og en arbeidsgruppe under ledelse av rådmannen v/Sunn By. Enheter i kommunen med ansvar for planlegging, tilrettelegging og inspirasjon til økt sykkelbruk er med i arbeidsgruppa. Dessuten deltar representanter for vegvesenet og Sandnes sykleklubb. Mål: • Økt sykkelbruk i Sandnes • Befeste Sandnes som sykkelby Oppgaver i 2009 – status • Fortsette sykkelopplæring i grunnskolen – gjennomført for alle 5. klassene ca 1000 elever • Vedlikeholde de 4 grønne sykkelrutene, spesielt med hensyn til merking – ikke gjennomført • Videreutvikle Internettside for sykkelbyen – arbeidet påbegynt • Aktivitetskampanje i regi av HMS – gjennomført, 620 deltakere med mer enn 30 aktive dager. Økende antall deltakere for hvert år. • Arbeide videre med etablering av sykkelstamvei mellom Sandnes – Forus – Stavanger – arbeidet med Kommunedelplaner og konsekvensutredning er startet opp • Deltakelse i.f.m. europeisk mobilitetsuke – deltatt sammen med Stavanger, vegvesenet, Kolumbus og NSB • Etablere flere sykkelparkeringsplasser ved kaien på Hommersåk – 10 nye plasser er etablert i 2009 • Fortsette bysykkelordningen – ordningen fortsatte i 2009. Ser på mulighetene for en annen organisering og annen type bysykkel Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport • Sandnes er valgt til vertskommune for Sykkelgården. Den skal etableres på Varatun. Planarbeidet starter våren 2009 og sykkelgården står forhåpentligvis ferdig i 2010 – reguleringsplan har vært til høring og skal opp til annen gangs behandling i april 2010. Tekniske planer er under fullt arbeid. • Arbeide for å fremme sykkel gjennom det norske sykkelbynettverket (Opprettet etter initiativ fra Sandnes kommune.) - Sandnes kommune deltar aktivt i dette nettverket hvor Mangor Eikeland er styremedlem. • Presentasjon av 3D sykkelkart for kommunens innbyggere -Er gjennomført, gode mediaoppslag og resultatet ligger på kommunens nettsider til glede for de som vil benytte seg av kartet. • Arbeide for at flest mulig ansatte skal få mulighet til å delta i Nordsjørittet 2010 (organisert med trening og forberedelser) -- Ansatte som har ”fått plass er økt fra 50 – 90 • Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere er startet opp. Det er samarbeid mellom Sykleklubben, Sykkelbutikken Spinn, læringssenteret, kultur, Gand videregående skole, Dale Mottakssenter og Sunn By – oppstart i 2009 • I 2009 ble G/s-vei langs Heigreveien frem til Malmheim sluttført. • Det har også i 2009 pågått arbeid med reguleringsplan for g/s-sti langs Somaveien fra Smeaheia og frem til Bedriftsveien Program 2010 • Fortsette sykkelopplæring i for alle 5 klassingene. 10 timers teoretisk og praktisk opplæring • Fortsette prosjektet med sykkelopplæring for unge innvandrere • Fortsette aktivitetskampanjen i regi av HMS • Arbeide for at flest mulig kommunalt ansatte får anledning til å delta i Nordsjørittet • Støtte opp om Barnas Nordsjøritt • Delta i europeisk mobilitetsuke • Bysykkelordningen skal revideres. Vurdere andre måter å organisere den på. • Etablere flere sykkelparkeringsplasser på kaien i Hommersåk • Fullføre arbeidet med sykkelgården. Tar sikte på åpning 15.september • Delta aktivt i det norske sykkelbynettverket • Starte skifting av skilt på de grønne sykkelrutene • Oppdatere Internettsida for sykkel • I 2010 arbeides med reguleringsplaner for gang og sykkelstier på følgende strekninger: • Killinglandveien på Malmheim. Fra Malmheim skole til Gml. Folkvordvei. • Årsvollveien fra Optimera til Sola grense. Her er også Sola kommune med slik at g/s-stien videre vestover blir etablert slik at det da blir en fullverdig sykkelrute vestover. • Asheimveien, manglende lenke mellom Juvelveien og nye Rv.44 Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 23 24 Sunn by rapport 3.3.5 ”Frisk i friluft” Sandnes er med i Frisk i friluft som er et regionalt prosjekt med formål å fremme fysisk aktivitet i friluft som helsefremmende tiltak for innaktive. I kommunen samordnes arbeidet mellom flere enheter. Fylkeskommunen koordinerer arbeidet i deltakerkommunene. Det arrangeres 2 nettverksmøter årlig og deltakelsen innebærer også prosjektsøknader og rapportering. Ti turmål i Melsheia. I 2009 arrangerte park og idrett på nytt rebusløp med 10 turmål i Melsheia. Ca 5000 brosjyrer ble trykket opp og 170 svar ble returnert. Flere tjenesteområder i kommunen, bl.a. skoler og psykisk helse, benytter aktivitetene i sitt arbeid. Fylket støttet tiltaket i 2009 med kr 25.000. Nettverkssamling i Randaberghallen På nettverkssamlingen, høsten 2009, hadde Sandnes ansvar for deler av programmet; • Fysisk aktivitet som virkemiddel i bedringsprosessen innen mental helse. Hva slags overføringsverdi kan dette ha? v/ Enhet for psykisk helse. • Sandnes kommune; hvordan vi har organisert oss og samarbeider om fysisk aktivitet og folkehelse v/stabsenhet Sunn by 3.3.6 Interkommunale prosjekter. Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger har gått sammen om å bygge interkommunale idrettsanlegg. Dette er spesielle anlegg som det ikke er naturlig at hver enkelt kommune eier selv. Ved å danne spleiselag har det vært mulig få igang disse 3 anleggene: • Sørmarka Arena kunstishall i Stavanger skal stå ferdig høsten 2010. Den er et samarbeid mellom alle kommunene. • Multi-/friidrettshall på Sandved i Sandnes er under bygging og skal stå ferdig våren 2011. Den er et samarbeide mellom Randaberg, Stavanger og Sandnes. • Fotballhall i Randaberg er ikke bygd, men er under planlegging. Den er et samarbeidsprosjekt mellom Randaberg, Stavanger og Sandnes. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 3.4 Internasjonalt samarbeid 3.4.1 Demokratiprosjektet i Kroatia og Bosnia-Herzegovina Demokratiprosjektet har som formål å støtte lokalmiljøer, byer/skoler i tidligere Øst Europa i deres arbeid med å utvikle gode demokratimodeller. Sandnes har arbeidet med dette siden 1997. Barn og unges bystyre utgjør ryggraden i dette arbeidet og tjener som modell for utvikling av demokratiet slik at det involverer barn og unge sterkere enn ellers. Både i Latvia, Kroatia og Bosnia-Herzegovina er det etablert modeller for økt elevdemokrati inspirert av arbeidet i Sandnes. Mål: • Bidra til utvikling av demokratimodeller i byer og skoler i Kroatia, Bosnia Herzegovina og i Sandnes. Barn og unges bystyre er basis for våre bidrag. Aktiviteter i 2009 Kroatia - demokratibygging Leder for kultur og oppvekst Stanley Wirak, Robert Ian Ippolito og Line Nesvåg Nyborg fra ungdomsrådet, klubbleder ungdomskafeen Jostein Hakestad og rådgiver i Sunn by Egil Øivind Ovesen deltok under den årlige sommerskolen i Labin, Kroatia i juli 2009. I Labin presenterte Sandnes arbeidet i Barn og Unges bystyre, ungdomsrådet, Sunn by, og ungdomskafeen og nettstedet www.oisan.no Elever fra videregående skoler fra en rekke byer i Kroatia diskuterte aktuelle problemstillinger i.f.m. skoledemokrati, menneskerettigheter, trygghet, helse og miljø. Våre representanter fra ungdomsrådet deltok aktivt i gruppearbeid sammen med sine kroatiske medelever. Bosnia Hercegovina - demokratibygging I april 2009 var varaordfører Kåre Hauge og rådgiver Sunn By Egil Øivind Ovesen sammen med representanter fra Stiftelsen Sandnes Dubrovnik på besøk i 4 de kommunene Derventa, Modrica, Scbac og Bosanski Brod i Republic of Srpska i den serbiske delen av Bosnia Herzegovina. Vi deltok under de 4 første Ungdommenes Bystyre som er blitt avholdt i denne delen av Bosnia. Presidenten i Republika Srpska sto for åpningen av det første møtet som ble avholdt i Moderica. I tilknytning til disse møtene ble det opprettet kontakt med andre interesserte kommuner. I september 2009 besøkte Sandnes sammen med våre samarbeidspartnere i Bosnia 6 nye kommuner og presenterte Barn og unges bystyre for ordførere, representanter for administrasjonen og elevrepresentanter. Med meget god respons. Ordførerne i de 6 kommunene underskrev en avtale om opprettelse av Ungdommens bystyre. Første møte skal avholdes i april 2010. Etterpå ble det i samarbeid med elevene laget en forpliktende framdriftsplan som også inneholdt et besøk i Norge i forbindelse med Barn og Unges Bystyre i Sandnes. Elever, lærere og ledere fra byene Gradiska, Kotor Varos, Teslic, Prnjavor og Samac var til stede på Barn og unges bystyre i Sandnes i november 2009. De besøkte og L54, Gann videregående skole og Vitensenteret under sitt besøk her. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 25 26 Sunn by rapport Med de tilbakemeldingene som er gitt er interessen stor for å etablere liknende modeller i enda flere kommuner. Besøkene blir dekket av både lokalt og landsdekkende TV. Målsettingen er foruten de 4 kommuner som har opprettet Ungdommens bystyre i 2009, 5 nye i 2010 og ytterligere 5 nye i 2011. Stiftelsen Sandnes Dubrovnik har søkt og fått midler fra Utenriksdepartementet for å drive demokratiutvikling i den serbiske delen av Bosnia Herzegovina i en 3 års periode. Søknaden er laget i samarbeid med Sandnes kommune. Stiftelsen Sandnes Dubrovnik står for den praktiske tilrettelegging og dekker utgiftene i forbindelse med demokratiarbeidet i Bosnia, mens Sandnes kommune bidrar med kompetanse og arbeidskraft. Oppgaver i 2010 Besøk i Bosnia sammen med stiftelsen Sandnes Dubrovnik med sikte på demokratiutvikling blant barn og unge. Inngå avtaler med 5 nye kommuner om etablering av Ungdommens bystyre. Representanter fra Sandnes deltar på den årlige sommerskolen i Labin i juli Eventuelt besøk fra Bosnia Herzegovina under Barn og unges bystyre 18. november 3.4.2 MIC-prosjektet Sandnes-Tulear Samarbeidet Sandnes Tulear ble formelt etablert i 2008 og dette partnerskapet er en del av KS sitt MIC-program (Municipal International Cooperation). Formålet er å fremme godt lokalt styresett basert på FN sine tusenårsmål. Mål: • Bidra til at miljø og bærekraftig utvikling blir integrert i kommuneplanlegging i Tulear, med spesiell fokus på likestilling – kvinner og barns interesser og deltakelse. Våren 2009 ble den valgte presidenten på Madagaskar avsatt ved et kupp. Som følge av dette har Norge innstilt alt nasjonalt bistandsarbeid til Madagaskar. By til by samarbeidet Sandnes-Tulear kan likevel fortsette, så lenge det finnes et demokratisk valgt kommunestyre som støtter prosjektet. Samarbeidet med Tulear utviklet seg positivt i 2009 noe som ble bekreftet da representanter for Sandnes var på besøk i november. Det er etablert et eget prosjektkontor som er godt besatt med både kvinnelige og mannlige medarbeidere. Kontoret er plassert like ved ordførerkontoret. Aktiviteter i 2010 vil organiseres som komponenter under temaet Et velfungerende lokaldemokrati i Madagaskars politiske krise. Aktivitetene vil være relatert til: 1. Kvinners deltakelse i lokaldemokratiet: • Kvinnelige politikere i bystyret • Kvinnelige ledere i kommunen • Kvinnelige ansatte i kommunen • Kommunale tjenester som også er gode for kvinner Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Hovedsatsingen vil være på aktiviteter som vil være med å sikre kvinnelige bystyrerepresentanter etter neste lokalvalg som forventes gjennomført i 2011. 2. • • • • Prosesser for planlegging hvor miljøhensyn integreres: Avfall Vann Helse Etc. Planene vil vektlegge vedlikehold og bærekraft i systemer og installasjoner og vil kunne benyttes som grunnlag for utarbeiding av investeringsprosjekter som kan legges fram for andre givere, samt være grunnlag for utvidelse av kommunal inntektsbase fordi flere tjenester levers mot brukeravgift. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 27 28 Sunn by rapport Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Miljørapport 2009 - program 2010 Miljørapporten har samme tematiske innhold som Miljøplan for Sandnes 2007 – 2020. Miljøplan for Sandnes 2007 – 2020 er det viktigste grunnlaget for kommunens arbeid med miljøvernoppgavene. Arbeidet er overordnet, det har betydning for samfunnsutviklingen og det er grunnleggende for innbyggernes mulighet for god livskvalitet, fysisk aktivitet, rekreasjon og opplevelse. 1.1 Miljøplan for Sandnes Miljøplan for Sandnes 2007 – 2020 er en del av kommuneplan for Sandnes, og er kommunens viktigste styringsverktøy for arbeidet med miljøvernoppgavene. Hovedmål: • Sandnes vil være et bærekraftig samfunn • Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Rapport og program: • Miljøplanen benyttes kontinuerlig som styringsdokument for planarbeid, forvaltning og tjenesteyting. • I 2009 startet arbeidet med å revidere planen og i løpet av 2010 skal det foreligge utkast til revidert Miljøplan for Sandnes. Revisjonsarbeidet samordnes med revisjon av Kommuneplan for Sandnes. (Jf vedtatt planprogram og planstrategi). Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 29 30 Sunn by rapport Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 2.0Naturgrunnlag, biologisk mangfold og kulturminnevern 2.1 Landskap, geologi og bonitet Mål: • Verneverdige geologiske forekomster skal beskyttes mot inngrep som kan forringe forekomstenes geologiske kvaliteter. Rapport og program: • I 2009 har det ikke vært saker som har berørt noen av de verneverdige forekomstene. 2.2 Biologisk mangfold Mål: • Svært viktige/viktige områder eller lokaliteter for det biologiske mangfoldet skal/bør bevares. • Områder og objekter (plante- og dyreliv) som er vernet ved lov skal bevares. Rapport og program: • For alle nye regulerings- og bebyggelsesplaner, samt ifm arealsaker i jordbruket, skal konsekvensene for det biologiske mangfoldet vurderes. • I 2009 er naturtypen kystlynghei kartlagt i Sandnes. Viktige områder vil bli foreslått innarbeidet i revidert miljøplan. • Avklare konsekvenser Naturmangfoldsloven vil ha for Sandnes kommune. På grunn av sterk befolkningsvekst og stor bygge- og anleggsvirksomhet er verdifulle naturverdier og kulturminneverdier under stort press i Sandnes. I jordbruksområdene i vest blir restarealer med særegent og verdifullt biologisk mangfold ødelagt av massedeponering. I 2009 viste det seg at den fremmede plantearten vasspest hadde spredd seg til store deler av Skas-Heigrekanalen og til Grudavannet i Figgjoelva. Ny lov om naturmangfold trådte i kraft 1. juli 2009. Loven skal bidra til at naturmangfoldet skal gis høyere prioritet i forvaltningen. I forslag til ny Miljøplan for Sandnes vil den nye loven være et grunnlag for å gi blant annet biologisk mangfold høyere prioritet. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 31 32 Sunn by rapport 2.3 Forvaltning av sand og grus Mål: • Sand, grus og steinressursene i Sandnes skal forvaltes på en måte som ivaretar eiernes og samfunnets interesser, og som samtidig sikrer hensynet til miljøforholdene. Rapport og program: • Ved søknad om etablering av nye masseuttak blir konsekvensene for miljø og helse utredet som en del av saksbehandlingen. • Radoninnholdet i masser kartlegges i forbindelse med utarbeidelse og behandling av reguleringsplan og/eller KU for masseuttaket. 2.4 Innsjøer og vassdrag Mål: • Viktige natur- og kulturverdier og områder som er viktige for friluftslivet langs vassdragene skal bevares. Rapport og program: • Konsekvensene for interesser og verdier i og langs innsjøer og vassdrag skal vurderes ifm nye reguleringsplaner og ved andre aktuelle tiltak. • Arbeidet med å forbedre miljøkvaliteten i Ims-Lutsi-, Figgjo- og Storånavassdraget pågår kontinuerlig. • Kommunen vil fortsatt støtte og delta aktivt i arbeidet med Aksjon Jærvassdrag. • Det gjennomføres et omfattende prøvetakingsprogram for overvåking av miljøtilstanden i vassdragene i Sandnes (Jf kap 3.3) • Sandnes har deltatt aktivt i regionalt arbeid iht til EU sitt vanndirektiv blant ved utarbeidelse av forvaltningsplan for Figgjovassdraget som ble vedtatt i 2009. 2.5 Vilt- og fiskeforvaltning Viltforvaltning Mål: • Viltressursene skal forvaltes på en bærekraftig måte. • Omfanget av tjuvjakt skal reduseres til et minimum. Jaktstatistikk: Elg Hjort Rådyr Fellingstillatelser Felte dyr 2007 2008 2009 2007 2008 2009 4 5 5 2 3 2 44 48 48 19 18 15 285 314 307 124 127 107 Fellingsprosent 2007 2008 2009 50 60 50 43 38 31 43 40 35 Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Rapport og program: • Kommunen har deltatt i beredskapsordning ift tjuvjakt og faunakriminalitet sammen med bl.a. politiet og vil fortsette dette samarbeidet i 2010. • Kommunen har vært aktiv i fallviltproblematikken i 2009, dette vil bli fulgt opp i 2010. Fra mai 2008 og ut 2009 ble det felt 3 elg og 4 rådyr ulovlig. 1 hjort, 3 elg og 6 rådyr døde av ukjente årsaker. 24 rådyr og 2 elg ble påkjørt av bil. • Beredskap ift villfugl i tilfelle utbrudd av fugleinfluensa opprettholdes, men beredskapen er på et lavt nivå. • Skadde svaner og andre skadde fugler og dyr blir fulgt og om nødvendig avlivet. • Også i 2010 vil det i samarbeid med Gjesdal og Bjerkereim bli foretatt en felles telling av hjort på dyrka mark. Jaktresultatene for rådyr var i 2009 noe lavere enn før. Dette viser at bestanden er stabil, noe også antall påkjørsler indikerer, samtidig som antall jegere ikke øker noe særlig. Det ser ut til at bestanden av elg har gått noe tilbake i enkelte områder, mens bestanden øker i andre områder. Bestandene av hjort holder seg stabil. Fiskeforvaltning Mål: • Kommunen skal arbeide for at utnyttelsen av fiskeressursene i sjø og vassdrag blir utnyttet til beste for sportsfiskere og slik at bestandene sikres en best mulig utvikling med hensyn til tetthet og kvalitet. Grunneiernes interesser skal ivaretas. Rapport og program • Stavanger og Rogaland jeger- og fiskerforening arbeider for å redusere bestanden av sørv i Storånavassdraget. Skoleelever deltar aktivt i fiske med ruser og garn i Bråsteinvannet. Tilbud gjelder for skoler i Sandnes-regionen. • Det er generelt behov for oppdatering av informasjonsmaterialet om fritidsfiske i Sandnes, men begrensede ressurser kan gjøre dette vanskelig i 2010. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 33 34 Sunn by rapport 2.6 Vannforsyning Grunnvann og privat vannforsyning Mål: • Bevare viktige grunnvannsforekomster i kommunen. • Alle husstander i Sandnes skal ha tilstrekkelig og tilfredsstillende vannforsyning. Rapport og program: • Konsekvensene for viktige grunnvannsforekomster blir vurdert ifm reguleringsplaner og arealsaker i jordbruket. • Veilede om og gi tilskudd til bygging av private vannverk. I 2009 ble det gitt kommunalt tilskudd til 4 private vannverk mot 3 året før. Kommunal vannforsyning Mål: • Alle husstander skal ha tilgang til drikkevann av hygienisk tilfredsstillende kvalitet og av tilstrekkelig mengde. Rapport 2009: Revidering av hovedplan vann var ferdig for utsendelse til høring i 2009 • Overtatt ca. 2 km med nye vannledninger • Bakteriell forurensning av vannkilde på Høle, Strandakjelda • Prosjektering og tildeling av arbeidet med første byggetrinn for ny hovedledning fra Hommersåk til Høle. Første byggetrinn vil gå fra Ims til Bersagel/Dreggjarvik. • Det er foretatt utskifting og renovering av hovedvannledninger • Arbeidet har pågått i henhold til vedtatt tiltaksplan som fremgår av hovedplan vann, samt vedtatt økonomiplan. Program 2010: • Utbygging og oppgradering av vannforsyningssystemet i kommunen skal utføres i henhold til vedtatt tiltaksplan som fremgår av hovedplan vann, samt vedtatt økonomiplan. • Hovedplan vann 2010-2020 skal godkjennes. • Oppstart av arbeidet med legging av ny hovedledning til Høle, første byggetrinn ImsBersagel • Forprosjekt og påfølgende valg av resterende trasè for hovedledning Hommersåk-Høle • Installere nytt UV-anlegg ved Strandekjelda, Høle, samt renovering av avskjæringsgrøfter rundt brønnområdet • Økt fokus på lekkasjereduksjon i ledningsnettet • Oppdatering av internkontroll samt registrering og oppfølging av abonnenter som kan utgjøre en fare for tilbakestrømning til ledningsnettet • Videre oppgradere div. trykkøkingsstasjoner. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 2.7 Kulturminner, kulturlandskap og kulturvern Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Kulturminneforvaltning er derfor ressursforvaltning, og skal ivaretas i kommunens generelle samfunnsplanlegging og utvikling. Det er et generelt mål å • Dokumentere dagens og gårsdagens Sandnes for ettertiden • Bevare representative kulturminner fra fortid og samtid • Utvikle kulturminner som kvalitetsmessig miljøfaktor • Synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer som historiefortellende og identitetsfaktor Mål: • Kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til å styrke trivsel, identitet og verdiskaping i Sandnes Rapport 2009: • Videreføre tilskuddsordningen for kulturminner i Sandnes. Tilskuddsordning skal motivere til bevaring av kulturminner i privat eie i samsvar med intensjonene i kommunens politikk for kulturminnevern. • Utarbeidet statusrapport for fredete bygg og anlegg som grunnlag for Riksrevisjonenes rapport nr.3:9 2008-2009.f • Generell informasjon om kulturminner er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. • Resultater fra Miljøovervåkingsundersøkelse utført ved midler fra Riksantikvaren (oppfølging fra tilsvarende rapport fra 2002) foreligger og viser at den generelle tapsprosenten er økende (34%). Rapporten er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Program 2010: • Videreføre rådgivning, veiledning og tilskuddsordningen for kulturminner i privat eie med særlig fokus på sentrum i anledning byens 150-års jubileum. • Framstille en statusrapport over verneverdige bygninger i Sandnes kommunes eie • Synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer som miljøskapende faktorer i tverrfaglige prosjekter • Målsettingen om oppfølging av nasjonalt resultatmål for tap av kulturminneverdier ikke skal overstige 0,5% innen 2020. • Synliggjøre Langgata med kvartaler og Norestraen som områder til Riksantikvarens prosjekt ”Byområder med nasjonale kulturminneinteresser” Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 35 36 Sunn by rapport Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 3.0 Miljøkvalitet i jord, vann og luft 3.1 Radon Mål • Radonnivået i boliger og institusjoner skal ligge under gjeldende tiltaksgrense, for tiden 100 Bq/m3, for å forebygge mulig helseskade. Radon dannes naturlig i bergrunnen og siver inn i hus gjennom utettheter i fundamenter og kjellere. Vann fra fjellbrønner kan inneholde radon. Radon kan forårsake lungekreft. Rapport og program: Miljøplanens forvaltningsregler for radon blir benyttet i areal og byggesaker. Tiltaksgrensen endres i henhold til nye anbefalinger fra Statens strålevern fra 200Bq/m3 til 100Bq/m3. Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: • Tiltaksgrense på 100Bq/m3 • Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelle under tiltaksgrensen. • Maksimumsnivå på 200Bq/m3. • Bygningssjefen kan stille krav om etterkontroll mht. radon. Ved for høye verdier skal det kreves utbedring. Krav om måling og utbedring blir stilt både i byggetillatelsen og ved brukstillatelse. • Kommunen ved miljørettet helsevern informerer om muligheten for undersøkelser i eksisterende hus. • I områder som kan være radonbelastet må reguleringsarbeid og utbygging planlegges ut fra dette. • I 2009 ble det foretatt radonmålinger i alle private og kommunale barnehager i Sandnes. Foreløpige resultater viser for høye verdier i noen barnehager. Når endelig rapport foreligger i 2010 skal det lages et forslag til utbedringsplan. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 37 38 Sunn by rapport 3.2 Forurenset grunn Mål forurenset grunn: • Barn skal kunne leke i et giftfritt miljø. Forurenset grunn i barnehager og lekeplasser skal ikke medføre økt helserisiko. Rapport og program • I 2009 ble utbedringsarbeidet i kommunale og private barnehager med forurenset grunn og/ eller trykkimpregnerte kantstokker påbegynt. Arbeidene skal være gjennomført innen 1. juli 2010. Det er bevilget i alt 2,25 mill. kroner til utbedringsarbeidene. • Ved bygge- og gravearbeider i områder med forurensninger, skal tiltakshaver foretar undersøkelser og om nødvendig lage tiltaksplan som kommunen skal godkjenne. 3.3 Miljøkvalitet i vann Mål: • Vannressursene skal forvaltes slik at de gir gode betingelser for rekreasjon og allsidig friluftsliv, samt sikrer plante- og dyrelivets artsrikdom. Kommunale utslipp Utslippstillatelsen for Sandnes kommune ble gitt av fylkesmannen 16.05.2000. Alle kommunale utslipp skal ha godkjent avløpsløsning innen 01.01.2010. Ved bygging av nye offentlige avløpsanlegg/utbedring av eksisterende, vil det samtidig skje tilknytning/omlegging av boligenes avløpsanlegg. Utslipp fra landbruket Uten om de sentrale områdene er arealavrenning fra landbruket hovedårsak til utilfredsstillende miljøkvalitet i vassdragene i Sandnes. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Aktuelle tiltak: • Etablering av biologiske renseparker. • Overgang til økologisk jordbruk for min. 15% av arealet. • Etablering av gjødslingsfrie soner der avrenningsfaren er størst. • Etablering av vegetasjonssoner. • Gjødslingsplanlegging og god oppfølging av disse. • Bevaring av eksisterende våtmark, bla myrer og små åpne bekker. Rapport og program: • Kommunen skal stimulere til økt grad av økologisk jordbruk i Sandnes. • Øke bruken av miljøforbedrende tiltak som bla gjødslingsfrie soner og vegetasjonssoner. • Innsatsen for å redusere miljøulempene fra jordbruket bør konsentreres til de vassdragene der miljøkvaliteten er dårligst og nytteverdien av tiltakene er størst (midtre deler av Storånavassdraget, nedslagsfeltene til Grunningen, Kyllesvannet og Folkvor-Malmheim). • Kommunen skal fortsette å støtte arbeidet i bekkelagene og også ellers oppfordre til miljøvennlig jordbruksdrift i Sandnes. Bekkelagene gjør en meget verdifull innsats for å bedre miljøet i sine respektive områder. • Kommunen skal fortsette overvåkingen av miljøtilstanden av vassdrag som er påvirket av jordbruksvirksomhet. • Delta aktivt i Aksjon Jærvassdrag. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 39 40 Sunn by rapport Forurensningsovervåking Rapport: Kommunen gjennomfører egne overvåkingsprogrammer i sjø og vassdrag. Tre bekkelag gjennomførte egne prøvetakingsprogrammer. Miljørettet helsevern overvåker badevannskvaliteten og tar regelmessige vannprøver i badesesongen. Aksjon Jærvassdrag gjennomfører et omfattende overvåkingsprogram i Jærvassdragene. Jf. tabell og figur i egne vedlegg. Miljøtilstanden i sjø og vassdrag. I 2009 ble det tatt vannprøver fra 74 ulike steder i ferskvann og elver over hele kommunen. Prøvetakingen er et samarbeid mellom kommunalteknikk og landbruk. Prøvene tas hvert år ca 1. juli og 15. september. Figgjovassdraget: Miljøkvaliteten i Figgjoelva er god oppstrøms Skjæveland. Resultatene fra prøver tatt i bekker og kanaler lengre nede i vassdraget viser fortsatt høye verdier for fosfor, noe som medfører dårligere miljøkvalitet også i hovedelva på denne strekningen. Storånavassdraget: Ingen tydelige endringer i 2009 i forhold til foregående år. Ved utløpet i Gandsfjorden varierer tilstanden mye, men ligger gjerne omkring grensen for ”meget dårlig” miljøkvalitet. Ims-Lutsivassdraget: I Grunningen, og i tilløpsbekk til denne fra Hana, er miljøkvaliteten ”meget dårlig”. Ved den kommunale badeplassen på Hogstad ser det ut til at situasjonen bedrer seg, selv om miljøkvaliteten fortsatt er ”meget dårlig” her. Gandsfjorden: Raugstadbekken og Folkvordkanalen ved Foren hadde omtrent uendret miljøtilstand, fra ”dårlig” til ”meget dårlig”, i forhold til året før. Stangelandsåna og Lurabekken har ”meget dårlig” miljøtilstand. Dette gjelder særlig Stangelandsåna som kan ha fosforkonsentrasjoner 10 ganger høyere enn grensen for ”meget dårlig” miljøtilstand. Generelt er miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag og sjøområder i Sandnes i en langsom forbedring. Badevannskvaliteten er jevnt over god ved alle badeplassene i kommunen. Lokale forurensninger forekommer likevel mange plasser. I Indre Vågen har både Storåna og Stangelandsåna sine utløp. Både Storåna og særlig Stangelandsåna er sterkt forurenset her. Stangelandsåna bidrar til svært utilfredsstillende forhold innerst i Vågen. I henhold til kommunens utslippstillatelse skal all kommunal kloakk fra Sandnes (med noen unntak) ledes til sentralrenseanlegget innen 2010. For å få bukt med problemet i Vågen må det gjennomføres en rekke tiltak på det kommunale avløpssystemet og i jordbruksområdene, først og fremst på Folkvor/Malmheim. I tillegg må det iverksettes tiltak som fremmer aktiv deltakelse fra grunneiere, blant annet bør avgiftssystemet (tilknytningsavgift for kloakk) endres Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport slik at dette ikke lenger er en hindring for tilknytning av jordbrukseiendommer. Parkdam ved Skeislunden vil ha positiv effekt på Storåna. Se tabellen under ÅR/Vassdrag 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Storåna 58 196 84 74 168 49 Stangelandsåna 279 555 615 166 774 322 Prøvene er tatt i september og tallene angir mikrogram fosfor/liter- Høyere tall enn 50 tilsvarer miljøklasse V meget dårlig Badeplasser. Badevannskvaliteten ved badeplassene i kommunen viste også i 2009 gjennomgående bra kvalitet (Storåna, Høleåna, og Indre Vågen har dårlig vannkvalitet, men dette er ikke badeplasser). Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 41 42 Sunn by rapport 3.4 Forurensning fra trafikk Forurensning fra trafikk omfatter følgende hovedgrupper: • Svevestøv • Utslipp fra avgasser • Avrenning og støvtransport fra vei til vann Mål: • Alle gatestrekninger i Sandnes skal ha et forurensningsnivå som ligger under grenseverdier for luftkvalitet. • Vannforurensning fra veitrafikk skal ikke føre til skade for resipientene. Rapport og program • Ved planlegging av veier og drenssystem skal konsekvensene for nærmeste resipient vurderes. Det forurensede overvannet og dets innvirkning på resipienten skal avgjøre hvordan det skal håndteres. Regelverket følges opp gjennom tekniske planer og anleggsutførelse/kontroll. • Benytte miljøplanens regler for forvaltning/tiltak ifm arealplan- og byggesaker. • Vurdere å opprette målestasjon for luftforurensing et eller to steder i Sandnes. Overvann fra veier blir som regel ikke renset, men ledes via sandfangskummer til resipient, vanligvis overvannsledning. Ved spesielt utsatte vassdrag/eller stor trafikkbelastning blir alternativ overvannshåndtering vurdert, for eksempel renseparker. Undersøkelser har vist at innholdet av miljøgifter i brukt strøsand er høyere enn i ny strøsand. 3.5 Støy Mål: • Ingen nye boliger eller institusjoner skal utsettes for en støy som bryter med anbefalingene i T-1442. • De sterkt støybelastede boligene skal støyutbedres. • Beboere som er utsatt for plagsom støy skal oppleve at støyen blir redusert. Aktuelle tiltak: T-1442 skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandling i Sandnes kommune. Kommunen skal føre en samferdselspolitikk som fremmer miljøvennlig transport (kollektiv, sykkel, gange). Kommunen samarbeider med Statens vegvesen for å gjennomføre beskyttelsestiltak for eksisterende boliger og ta politiske initiativ for å utvide og forbedre eksisterende, statlige støyreduksjonsprogrammer. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Rapport og program I 2002 ble det inngått en ny samarbeidsavtale med Statens vegvesen som skal gå fra 2002-2011. Det er planlagt satt av kr 50 mill. som skal brukes til trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveier og miljøtiltak (støy og miljøgater). Avtalen fornyes for hver 4-års periode innen perioden. I 2006 ble det inngått ny avtale for perioden 2006 – 2009. Følgende prosjekt ble gjennomført i 2009: • I tilskuddsordningen fikk 6 boliger tilbud om tilskudd. Av disse tok 5 stk imot tilbudet. To her gjennomført tiltak. En har trukket seg og tre ligger an til å få tilbudet om tilskudd trukket tilbake. • I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av E 39 på strekningen fra Stangeland til Sandved (plan nr. 2004142) gjennomføres det støyskjermingstiltak for Gitleveien 2 i forbindelse med utbygging av E 39. Dette anlegget er nå igangsatt og vil være avsluttet juni 2010. • I forbindelse med utvidelse av E 39 på strekningen fra Sandved til Hove (plan nr. 2005125) er det innarbeidet støyskjermingstiltak for Olinehagen. Reguleringsplanen ble vedtatt i jan. 2010. • Kommunalteknikk har gjennomført ny kartlegging av boliger langs kommunalt veinett mhp. forurensingsforskiften om innvendig støynivå over 35 dBA/42 dBA. Det er beregnet støy for ca. 670 bygninger langs 16 veistrekninger. Beregningene i rapporten viser at 14 eiendommer har et støynivå lik eller høyere enn 42 dBA, som døgngjennomsnitt. 37 eiendommer ligger i nivå 39-41 dBA jf. UTS-sak 67/08. • Dette betyr at 51 eiendommer må undersøkes nærmere og beregnes et nøyaktig nivå ut i fra lokale forutsetninger. Dersom alle vil trenge tiltak, kan dette beløpe seg til ca 4,3 mill kr. • Dersom det er boliger over 42 dBA så har formannskapet anbefalt at avbøtende tiltak dekkes vha. midler fra lokal samarbeidsavtale. Dette er fulgt opp i vedtak i UTS-sak 67/08 • I den nye avtalen settes det av årlige midler til fortsettelse av tilskuddsordningen hvor det er mulig for private beboere til få et bidrag til å anlegge mindre enkeltstående vernetiltak mot veitrafikkstøy langs riks-, fylkes og kommunale veier. Formannskapet har vedtatt at det skal settes av kr. 300.000,- årlig til tilskuddsordningen i perioden 2008-11. • I forbindelse med utvidelse av E 39 på strekningen fra Sandved til Hove (plan nr. 2005125) er det innarbeidet støyskjermingstiltak for Olinehagen. Reguleringsplanen ble vedtatt jan. 2010. Planlagt utbygging avhengig av midler gjennom Jæren pakke 2. Prosjektet er under vurdering mhp. forskuttering. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 43 44 Sunn by rapport • Kommunalteknikk vil følge opp støykartleggingen langs det kommunale veinettet mhp. forurensingsforskriften om innvendig støynivå over 35 dBA/42 dBA. 51 eiendommer må undersøkes nærmere og beregnes et nøyaktig støynivå ut i fra lokale forutsetninger. Dersom alle vil trenge tiltak, kan dette beløpe seg til ca 4,3 mill kr. Kostnadene dekkes vha. midler fra lokal samarbeidsavtale. Samtidig vil også manglende kartlegging i nordre del av Roald Amundsens gate gjennomføres. • Forurensningsforskriften kap. 5 del 3, pålegger anleggseiere å kartlegge utendørs støy fra egne anlegg innen 30.06.12. Støy fra veg, jernbane, flyplasser, industri og havn skal kartlegges og antall personer, boliger, skoler og sykehus som berøres av støy skal registreres innefor hver støysone med 5dB intervaller. Kartene skal oppdateres hvert 5. år. Det skal lages handlingsplaner innen 30.06.13. Kommunen med flest innbyggere har ansvaret for å koordinere arbeidet. Det er startet opp et regionalt samarbeid for å foretatt denne støykartleggingen i regionen. Dette arbeidet vil pågå over flere år med gjennomføring av kartleggingsbehov og registreringer i løpet av 2010. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 3.6 Elektriske og magnetiske felt Mål: Sandnes kommune skal arbeide for å unngå at det oppstår helsemessige skader som følge av elektriske og magnetiske felt. Aktuelle tiltak: • Følge forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt og helse. • Legge til rette for og støtte prosjekter for kabler av eks høyspentledninger som går gjennom bebyggelse. Retningslinjene angir følgende minsteavstander: • 50 kV og 132 kV - 15 m horisontal avstand til bygning • 300 kV og 420 kV - 20 m horisontal avstand til bygning Retningslinjer for bygg og områder hvor barn oppholder seg: • Ved nyetablering av bygg, nye høyspentanlegg, eller ved opprustning av slike, bør det unngås at bygg får magnetfelt over 0,4 mikrotesla. Noe høyere feltstyrke kan i enkelttilfeller aksepteres dersom konsekvensene ved feltreduserende tiltak blir urimelig store. • Dersom felteksponeringen blir høyere enn 0,4 mikrotesla skal det gjennomføres utredningsprogram. Rapport og program: • Forvaltningsstrategien legges til grunn ved utarbeidelse og behandling av reguleringsog bebyggelsesplaner. Utredningsprogrammet skal vedlegges saksfremlegget for gjeldende utbyggingsområde, byggesak eller anleggsgodkjenning. • Kommunen skal informere innbyggere, byggherrer og andre interesserte om sammenhengen mellom elektromagnetiske felt og helse. • I arbeidet med ny miljøplan skal det vurderes om retningslinjene som gjelder for bygg og områder hvor barn oppholder seg skal gjøres gjeldende generelt. • I arbeidet med ny miljøplan skal det utredes og vurderes innført egne retningslinjer for stråling fra mobilmaster og trådløse nettverk. . Lyse har fått konsesjon til å legge eksisterende høyspentlinje fra Tronsholen til Jærveien i jordkabel. Dette medfører også at en høyspentlinje på Sandved kan fjernes. Mange boliger på Hove og Sandved vil som følge av disse tiltakene få redusert påvirkning av elektromagnetiske felt. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 45 46 Sunn by rapport 3.7 Avfall Mål: • Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse med prioritering i nevnte rekkefølge. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av avfallet. Rapport 2009: • Fortsatt fokus på utskiftning av renovasjonsbeholdere. • Forsøk med RFID merking av beholdere (Radio Frequency Identification) • Gjennomføre ordning for innsamling av hageavfall på våren • Gjennomføre Aksjon Avfall med fokus på avfall på avveie • Behandlet 96 stk avfall- og 38 miljøsaneringsbeskrivelser, samt godkjenning av 34 sluttrapporter • Gitt uttalelser til reguleringsplaner • Deltatt i interkommunal arbeidsgruppe for etablering av sentral avfallssorteringsanlegg • Hovdeplan avfall 2010 – 2012, er revidert • Avfallsforskriften for Sandnes kommune er revidert • Oppfølging av Fylkesmannens utslippstillatelse for Varatun bossplass. Blant annet ble første trinn i opparbeidelse av vei og parkeringsplass til Varatun ferdigstilt. Program 2010: • Aktivt tilby nedgravde løsninger der slike løsninger er egnet • Etablere ny hytterenovasjon ved Tengesdalsvannet og Hogstad, samt erstatte eksisterende hytterenovasjon ved Sloglongstjørn, med nedgravd containersystem • Gjennomføre hageinnsamlingsaksjon våren 2010 • Gjennomføre Aksjon Avfall der vi inviterer skoler, barnehager og andre resultatenheter til å bidra • Lage en brosjyre til fulldistribusjon til alle husstander, med oversikt over sortering av ulike typer avfall • Innføre system for elektronisk avvikshåndtering • Videreføre og bygge ut forsøk med RFID merking av beholdere • Gjennomføre tilsyn med fokus på avfall og miljøsanering i enkelte byggesaker • Innføre varsling i forkant av innsamling av farlig avfall for på den måten å få inn større mengder • Bidra aktivt i beslutningsprosessen om etablering av sorteringsanlegg for restavfall i IVAR regionen • Planlegge henteordning for plast, slik at den kan komme raskt i gang dersom det ikke blir bygd et sentralt sorteringsanlegg for restavfall • Oppfølging av Fylkesmannens utslippstillatelse for Varatun Beredskap mot ulovlig avfallsdeponering Kommunen skal gi pålegg om fjerning og opprydding av ulovlig deponert avfall som er forurensende eller skjemmende. Så snart tilløp til avfallsdeponering blir oppdaget, skal kommunen gi stoppordre og pålegg om opprydding. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 3.8 Energi og utslipp av klimagasser Framtidens byer Sandnes kommune deltar sammen med 12 andre byer i Framtidens byer - byer med lavest mulig klimautslipp og godt bymiljø. Fire departementer, KS og de største arbeidslivsorganisasjonene deltar også. Miljøverndepartementet leder og koordinerer arbeidet. Mål: • redusere energibruken med 20% og redusere utslippene av klimagasser med 20% innen 2020. Det er inngått egne intensjonsavtaler i mai 2008 og i juni 2009. Bystyret vedtok i mars 2009 Handlingsprogram for Framtidens byer. Handlingsprogrammet er utarbeidet i samarbeid med Stavanger kommune. En mer konkret handlingsplan for energi og klima blir utarbeidet i 2020 for oppfølgingen i Sandnes. Denne handlingsplanen er tilpasset temaene i Framtidens byer og vil være et grunnlag for ny Kommuneplan for Sandnes og for arbeidet med økonomiplanen for 2011 og senere år. Klimautslipp i Sandnes Utslipp av klimagasser i Sandnes i 1991 og i 2006 regnet i tonn CO2-ekvivalenter Kilder Stasjonær forbrenning Industri og næring Husholdninger Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Personbiler Lastebiler Skip, fiske annet Sum 1991 34572 21165 13407 57044 317 448 54514 1765 109754 75728 20227 13797 201370 2006 26045 20230 5815 55120 896 477 51390 2357 128865 84074 24251 20539 210030 Utslipp fra stasjonær forbrenning er størst fra industri og næring. Prosessutslippene er størst fra landbruk som representerer nesten ¼ av de totale utslippene fra Sandnes. Mobile kilder har de største utslippene, dette gjelder først og fremst utslipp fra personbiler. Utslippene fra disse kildene bør ha høyest prioritet i arbeidet med å redusere utslippene fra Sandnes: • Stasjonær energibruk i bygg – omlegging til redusert og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygg, og bygging av nye bygg med svært lav og klimanøytral energibruk. • Utslipp fra landbruk – støtte etableringen av gassanlegg basert på husdyrgjødsel på Jæren, og støtte utvikling av mer økologisk landbruk, og omlegging til mindre husdyrintensivt landbruk i Sandnes. • Utslipp fra vegtrafikk – legge til rette for økt kollektivtransport og innføre restriksjoner på bruk av privatbil. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 47 48 Sunn by rapport Innbyggerundersøkelse. Miljøverndepartementet har ved TNS gallup vinteren 2010 gjennomført en spørreundersøkelse for Framtidens byer. Innbyggerne i byene er spurt om hvor fornøyd de er med kommunenes klimapolitikk i dag, og hvordan de ser på andre mulige klimatiltak. Innbyggerne i Sandnes legger mest vekt på utbygging av kollektivtransport og at det gis plass til grønne lunger for lek og rekreasjon. Sandnes kommer godt ut i forhold til de andre byene når det gjelder sortering og gjenbruk av avfall, bygging av sykkelveier og turveier, tilrettelegging for attraktivt og levende sentrum og for å gi plass for grønne lunger for lek og rekreasjon. Sandnes kommer forholdsvis dårlig ut når det gjelder utbygging av fjernvarme systemer. Resultatene for Sandnes samsvarer for en stor del med tilsvarende resultater for Stavanger. Dette er ikke uventet, og samtidig et greit utgangspunkt for samarbeid mellom de to tvillingbyene. Tabell som oppsummerer resultatene er vist i vedlegg. Undersøkelsen viser også at når kommunene først gjennomfører miljøog klimatiltak så får de støtte fra innbyggerne. Tiltak i Sandnes som er relatert til Framtidens byer: • Revisjon av Kommuneplan og Miljøplan. Energi- og klimastrategi for Sandnes skal revideres. • Energi- og klimaplan som konkretiserer tiltak og oppfølging i kommunen. Planen skal være et grunnlag for revisjon av Kommuneplan og Miljøplan, og for økonomiplanleggingen. • Masterplan for Sandnes øst. Framtidens byer er et overordnet og gjennomgripende tema i masterplanen. • Mål og strategier i Framtidens byer skal være grunnlag for arbeidet med Sandnes indre havn. • Miljøsertifisering av offentlige og private virksomheter skal gis økt prioritet. • Miljø skal gis høyere prioritet ved offentlige anskaffelser. • Energi i bygg. Bevisst satsing på energiøkonomisering av eksisterende kommunal bygningsmasse og utvikling av strategi for mer energieffektive og klimanøytrale nybygg. Det er blant annet ansatt en egen energirådgiver for å følge opp dette arbeidet. • Pilotprosjekter. Nye kommunale bygg skal bygges etter passivhusnormen. Deler av et byggefelt på Rossåsen er utlyst med krav om passivhusstandard. • Klima ROS. Samarbeidsprosjekt med Stavanger for å utrede endrede krav til blant annet beredskap som følge av klimaendringer. • Klima GIS. Samarbeidsprosjekt med Stavanger for å utvikle verktøy for å synliggjøre konsekvenser av klimaendringer. • Godt bymiljø. Blant annet oppfølging av kommuneplanens dybdeområde Sunn by – helse, trivsel og miljø som er en overordnet og helhetlig strategi for helse, trivsel og miljø for alle i Sandnes. • Flere regionale prosjekter, blant annet sykkelstamvei, KVU, FDP byutvikling, FDP energi og klima Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Tilfredshet etter kommunene Tilfredshet etter kommune Mener du kommunen gjør et godt eller dårlig arbeid for at du/kommunens innbyggere skal kunne leve mer klimavennlig? Når det gjelder: Tilrettelegger for kildesortering (glass, plast og papir og lignende) Tilrettelegger for retur av spesialavfall (batterier, maling, løsemidler og lignende) Tilrettelegger for sortering av matavfall i hjemmet Legger til rette for gjenbruk, for eksempel vha gjenbruksstasjoner Miljøsertifiserer sine virksomheter Bygger sykkelveier Bygger turveier og fortau Tilrettelegger for god kollektivtransport Innfører kollektivfelt Reduserer biltrafikken ved å begrense parkeringsmuligheter i sentrum Begrenser utbyggingen av kjøpesentre utenfor byen Lokaliserer barnehager og andre tjenester slik at de kan nås uten bil Tilrettelegger for et attraktivt og levende sentrum Gir plass til grønne lunger for lek og rekreasjon Gir økonomisk støtte til energieffektiviseringstiltak i private boliger og næringsbygg Utbygger fjernvarmesystem Gir informasjon til befolkningen om hva den enkelte kan gjøre selv Tilpasser seg klimaendringer, for eksempel med sikring mot flom og ras Snitt for alle forhold Alt i alt, hvor fornøyd/misfornøyd er du med din kommune når det gjelder å tilrettelegge tiltak for at du skal leve mer klimavennlig? TOTAL Oslo Bergen Trondh. Stav. Bærum Tromsø Kristia. Fredrik. Dramm Sandn. Sarpsb. Skien Porsgr. 3,9 3,5 3,7 4,4 4,1 4,2 4,6 4,4 3,7 4,9 4, 3,7 4,7 4,6 3,6 3, 3,2 2,4 3,2 2,1 4,1 2,5 4, 4,8 3,6 2,1 3,9 5, 3,9 4,7 4,1 2,9 4,3 5, 4, 4,8 3,4 2, 4,2 5, 3,8 3,1 3,7 3,3 3, 3,4 3,2 3,1 3,4 3,2 2,6 3,3 3,7 3,4 3,5 2,9 2,5 3, 2,7 3,1 3,8 3,4 3,2 3,6 3,1 4, 4,1 3,6 3,7 4,1 3,2 3,4 3,8 3,4 3,4 3,8 3,1 3,2 3,9 3,5 2,7 2,9 2,6 2, 4,2 3,6 3,9 4, 2,9 3,4 3,3 2,9 2,8 3, 2,4 2,2 4,5 3,8 3,8 4,2 3,5 2,5 3,9 3,5 4,1 4, 3,1 3,1 3,6 3,2 2,8 3,1 2,9 2,1 4,1 3,4 3,1 3,5 2,7 1,9 4,2 3,1 3,1 3,2 3, 1,6 3,2 2,6 3,1 2,6 3,3 2,5 3,5 2,7 3,4 3, 3, 2,8 3,1 2,6 3,4 2, 2,6 2,4 3,8 3, 3,2 3,1 2,9 2,6 3, 2,2 3,7 2,9 2,9 3,3 3,3 3, 3,4 3,3 2,5 3,2 3,1 3, 3, 3,1 3, 3,5 3,4 3,1 3,5 3,8 2,7 2,8 2,9 2,7 3,2 3,5 2,5 2,8 2,8 3,1 4,5 4,2 3,2 3,5 3,5 2,8 2,8 3,3 2,7 2,5 3,2 3,4 3, 2,8 2,9 3,6 3,5 3,9 3, 3,5 2,8 4,2 2,5 3, 2,6 2,5 2, 2,5 2,3 3,8 2,2 3,6 2,6 3,4 2,4 2,9 2,4 3,7 2,3 3,2 2,1 3,4 3,1 3, 3,1 2,9 3,3 3,1 2,9 3,2 2,9 3,7 3,1 2,8 3,2 2,7 3, 3,2 3,1 3,2 3, 3,0 2,9 3,3 3,3 3,5 3,1 3,2 2,6 3,1 2,7 3,4 2,5 2,9 3,2 3,8 3, 3,5 2,7 2,9 2,9 3,2 2,9 3,1 3,2 3,2 2,9 3,4 3,6 Framtidens byer > Synspunkter på kommunens arbeid Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 3,4 3,2 3,5 2,9 4,1 3,5 2,9 3,3 3,3 49 50 Sunn by rapport Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport 4.0 Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet 4.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder Sandnesmarkå er et stort og sammenhengende område rundt byen med grenser som skal sikre at områdene ikke blir utbygd. Mål: • Befolkningen i Sandnes by, de bynære områdene, og tettstedene, skal ha muligheter for opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet i store sammenhengende grøntområder, samtidig som landbruket, kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet i disse områdene ivaretas på en bærekraftig måte. Rapport 2009: • Utvikle en partnerskapsmodell for Alsvik natursenter i samarbeid med Jæren friluftsråd og Stavanger turistforening og eventuelt andre. Søknad om RUP-midler til utvikling av en partnerskapsmodell er utarbeidet. Svar vil foreligge i 2010. • Det er opparbeidet parkeringsplass v/ Skjelbreitjørn • Årlig ”10 turmål i Melshei-området” er gjennomført. Statskog har bidratt med premier. • Det er etablert avtale med Jæren friluftsråd om utvikling og drift av Eikelid friluftsområde. • Ryfylke friluftsråd utvikler og drifter Litle Teistholmen som friluftsområde. • Nytt turstinett i området sør for Søredalen ved Dyranut er etablert. • Det er søkt om spillemidler til turvei med lys Kubbetjønn – Gramstad • Lydløype i Gramstadsområdet i samarbeide med Stavanger turistforening er under arbeid og skal åpnes våren 2010. • Forvaltningsplan for Sandnesmarkå med retningslinjer og eksakte grenser skal utarbeides i forbindelse med revidering av kommuneplanen. Arbeidet er påbegynt. • Friluftsprisen ”Årets gjerdeklyver 2009” ble tildelt Kari Sværen og Njål Vadla på Nothagen 17.11.09 av ordfører Norunn Østråt Koksvik. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 51 52 Sunn by rapport Program 2010 • Avklare en partnerskapsmodell for Alsvik natursenter i samarbeid med Jæren friluftsråd og Stavanger turistforening og eventuelt andre • Gjennomføre årlig 10-topptur i Melshei i samarbeid med Statskog • Starte arbeidene med turvei med lys Kubbetjønn – Gramstad • Partnerskapsprosjekt – videreføre turveiprosjekt i Sandnes vest • Turvei i Oslikroken videreføres • Ferdigstille ridestiprosjekt i Vagleskogen • Bro over Figgjoelva, gamle Orstad bro – innhente tilbud på prosjektering • Ferdigstille lydløype i Gramstadsområdet • Jubileumstoppturer i samarbeid med Stavanger turistforening (STF) • 2010- lykter, arrangement i samarbeid med STF • Tilrettelegging for vinteraktivitet. Samarbeid med Jæren friluftsråd og idrettsorganisasjoner ift tilrettelegging 4.2 Friluftstiltak i nærmiljøet I ny kommuneplan og ny miljøplan er det innarbeidet nye areal og avstandsnormer for friområder: • 500 m som største avstand fra bolig til nære friområder • 20 da som minste størrelse på nære friområder • 3 km som minste lengde på overordnet turvei Dette vil være en viktig strategi i arbeidet for å gi alle i Sandnes gode og likeverdige muligheter til fysisk aktivitet og en aktiv livsstil. Friluftstiltak i nærmiljøet Rapport 2009: • Planer for Øglændsparken utsatt i påvente av avklaring om p-anlegg under parken. • Gåshaugen – arbeidet med utvidelse av E-39 har vanskeliggjort ferdigstillelse av anlegget • Opparbeidelse av turvei på Ulsneset skal igang i 2010. • Turveiprosjektet i Sandnes vest fra Bærheim til Skjæveland er kartlagt og vurdert sammen med grunneiere. Det er søkt om RUP-midler for å lage en opparbeidelsesplan. Prosjektet videreføres i 2010. Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Program 2010: - Ferdigstille aktivitetsområdet ved Gåshaugen - Ferdigstille bydelspark på Figgjo - Ferdigstille turkart for tettbygde strøk for Lura, Hana og Austrått bydeler i partnerskapssamarbeid med STF – Lura, Hana og Austrått bydelsutvalg - Opparbeide turveger/ -stier i området nord for Breivik, Ulsneset, Hommersåk - Utarbeide plan for Gamlaverket park- og aktivitetsområde - Trimpark i Sandvedparken Kommunen har søkt om tilskudd fra : • Det ble søkt om kr 2.789 mill fra Spillemidler frilufts- og nærmiljøtiltak. Innvilget kr 0,6 mill. • Sandnes kommune i samarbeid med Sola, Randaberg og Stavanger søkte fylkeskommmunen om midler til ” Frisk i friluft”-prosjektene. Sandnes kommune fikk innvilget kr 25.000 til ”10 turmål i Melshei-området”. • Det ble søkt om kr 673.000 fra Aksjon Jærvassdrag. Det ble innvilget kr 0 i tilskudd til friluftstiltak. 4.3 Grønne undervisningsområder Mål: • Alle skoler og barnehager skal ha mulighet til opplevelse, aktiviteter og læring i naturområder i sitt nærmiljø. • Svært viktige undervisningsområder skal bevares, og viktige undervisningsområder bør bevares. • Naturområderegistreringen skal medvirke til at viktige undervisningsområder ikke blir bygd ned eller ødelegges på annen måte. Rapport og program: • Utarbeide undervisningshefte for naturtypen ”ferskvann, våtmark og myr” før skolestart 2010. • Forberede utarbeidelse av undervisningshefte for ”barskog og edellauvskog” Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 53 54 Sunn by rapport Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 Sunn by rapport Vedlegg Seldalsvatnet 2009 30 30 25 25 Total fosfor (µg P/l) Klorofyll-a (µg /l) Seldalsvatnet 2009 20 15 10 5 0 apr mai jun jul aug sep okt 20 15 10 5 0 nov Blå markering: Utløpsbekk Andre: Innsjøprøver apr mai 200 30 100 25 80 Total fosfor (µg P/l) Klorofyll-a (µg /l) Dybingen 20 15 10 5 0 aug sep okt nov Dybingen Blå markering: Utløpsbekk Andre: Innsjøprøver 40 20 0 Kyllesvatnet 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 Kyllesvatnet 47 60 25 50 Total fosfor (µg P/l) 30 20 15 10 5 0 Blå markering: Utløpsbekk Andre: Innsjøprøver 40 30 20 10 0 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 Lutsivatnet Lutsivatnet 30 60 25 50 Total fosfor (µg P/l) Klorofyll-a (µg /l) jul 60 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 Klorofyll-a (µg /l) jun 20 15 10 5 Blå markering: Utløpsbekk Andre: Innsjøprøver 40 30 20 10 0 0 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 Tilstandsklasser Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 To måleresultater Maksimum Middelverdi Minimum Utdrag fra rapport IRIS-2010/050 55 År Dato SONE 10.12 IMS-LUTSI VASSDRAGET 1 Innløpsbekk til Grunningen, fra Hana 2 Innløpsbekk til Grunningen, fra Auestad 3 Grunningen utløp til Dybingen 4 Dybingen utløp i Lutsivannet 5 Svihusvatnet, midt på, ved veien 6 Svihusvatnet utløp, nedstrøms oppdrett 7 Svilandselva på Hetland 8 Skjeldbredtjørna, innløp 9 Skjeldbredtjørna, utløp 10 Svilandselva ved kapellet 11 Svilandselva utløp i Kyllesvannet 12 Bekk fra Nordlandstjørna 13 Kyllesvatnet, utløp i Lutsivatnet 14 Bekk fra Fjogstadvannet 15 Hogstad ved kommunal badeplass 16 Hogstadbekken 17 Lutsivatnet, utløp til Forenesvatnet 18 Sloglongstjørn. utløp 19 Forenesvannet, utløp til Storavatnet 20 Auglendsbekken på Osaland 21 Fløysvikbekken, fra Brathetlandstjørn 22 Horvebekken 23 Imsa, utløp til Hølen 24 Utløp Svihusvatnet 25 Utløp Horvevatnet 26 Innløp Grunningen fra Skjørestad 27 Seldalsvannet utløp 28 Innløp Seldalsvatnet fra Nordland 29 Innløp Seldalsvatnet fra Seldal År Dato SONE 10.11 STORÅNAVASSDRAGET 1 Tjessembekken 2 Bråsteinvannet utløp 3 Høylandsåna før Svebestadkanalen 4 Høylandsåna etter Svebestadkanalen 5 Høylandsåna innløp Stokkelandsvannet 6. Stokkelandsvannet, utløp 7 Storåna ved (under) motorveien 8 Storåna ved jernbanen (Brueland) 9 Storånas utløp i Gandsfjorden 10 Svebestadkanalen, bekk fra Skaret 11 Svebestadkanalen, utløp fra betongrør 12 Svebestadkanalen, utløp til Høylandsåna 15 Svebestadkanalen, ved Skaarlia År Dato SONE 10.10 FIGGJOVASSDRAGET 1 Figgjoelva oppstrøms Figgjo 2 Figgjoelva nedstrøms Figgjo Figgjoelva ved Spennbetong 3 Figgjoelva v/brua v/Polaris 4 Figgjoelva ved Klepp grense 5 Kanal fra Skjæveland ut i Lonavatn 6 Leabekken 7 Skas-Heigre ved Solaveien 8 Skas-Heigre ved Austvoll 9 Skas-Heigre ved Regeveien 10 Skas-Heigre ved Magnus Folkvord 399 124 84 136 348 483 458 239 671 393 7 11 146 148 31 22 89 447 7 13 146 130 29 27 57 300 14 17 8 13 104 98 39 20 34 59 9 9 6 23 36 256 29 25 56 167 7 7 18 28 43 240 135 113 143 167 11 12 89 63 11 10 13 18 76 10 29 40 52 35 299 154 41 130 11 90 96 140 22 95 116 196 83 95 181 81 13 14 13 19 25 11 32 36 62 41 53 87 63 14 16 23 17 22 28 33 33 84 ? 42 62 53 108 33 176 58 53 12 41 14 14 23 31 27 33 57 14 33 36 51 28 36 45 74 58 85 99 63 305 26 17 60 43 58 23 7 16 409 35 17 79 30 51 22 18 12 8 14 35 12 9 7 6 1 8 103 45 86 27 13 8 403 23 247 248 24 7 33 56 12 57 83 123 178 13 59 630 190 146 32 11 12 9 8 8 27 65 26 13 258 6 10 79 19 8 5 6 168 17 154 28 6 9 9 9 8 16 31 16 9 242 9 32 11 8 19 10 219 13 15 20 18 18 9 16 52 15 14 6 166 16 126 9 20 16 17 8 8 9 16 40 12 7 26 6 172 30 7 8 19 20 16 33 45 39 21 14 220 55 299 6 12 21 18 8 6 6 147 17 5 7 9 9 8 10 13 14 8 32 207 22 177 1989 1989 2005 2005 2006 2006 2007 2007 03.jul 18.sep 04.jul 15.sep 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep 46 29 46 39 43 15 1989 1989 2005 2005 2006 2006 2007 2007 03.jul 18.sep 04.jul 15.sep 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep 1370 163 19 28 8 9 1989 1989 2005 2005 2006 2006 2007 2007 03.jul 18.sep 04.jul 15.sep 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep Verdiene i tabellen er angitt i mikrogram fosfor per liter vann FORURENSNINGSOVERVÅKING 1989 - 2009 5 9 189 118 42 53 20 21 7 24 15 11 10 41 20 26 55 59 168 42 66 164 207 15 29 6 9 10 32 14 10 5 7 142 29 7 5 30 8 11 14 18 17 9 17 149 21 275 9 17 8 8 18 29 7 7 9 8 193 16 8 7 7 6 17 21 28 17 11 10 81 18 257 2008 2008 01.jul 15.sep 18 8 13 41 26 37 32 35 43 51 192 75 80 2008 2008 01.jul 15.sep 7 10 59 182 45 28 29 47 6 8 2008 2008 01.jul 15.sep 7 11 99 67 66 16 25 68 9 8 18 20 12 26 17 33 36 39 49 39 67 140 51 9 25 6 7 13 40 13 9 5 9 210 44 4 6 10 8 14 22 29 20 17 12 83 19 574 18 27 5 8 9 25 13 7 10 9 16 7 82 27 226 31 10 11 10 12 11 29 34 206 2009 2009 01.jul 14.sep 9 10 12 21 25 15 65 41 46 63 137 83 86 2009 2009 01.jul 14.sep 7 16 16 85 38 20 52 167 9 8 2009 2009 01.jul 14.sep 357 868 26 101 48 226 404 346 53 43 140 24 210 65 150 217 94 88 325 240 1989 1989 2005 2005 2006 2006 2007 2007 03.jul 18.sep 04.jul 15.sep 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep 60 61 131 98 275 14 22 151 48 250 17 21 31 35 299 9 25 48 44 101 12 20 96 21 177 18 11 40 13 11 23 37 7 21 11 6 9 3 11 9 6 11 11 89 26 76 144 111 95 2 38 9 10 60 198 59 SFT's klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann: Tilstandsklasser mikrogram fosfor per liter vann Meget god - klasse I <7 God - klasse II 7-11 Mindre god - klasse III 11-20 Dårlig - klasse IV 20-50 Meget dårlig - klasse V >50 9 11 31 83 37 41 10 68 79 17 15 Eresvikbekken 15 69 143 28 16 12 11 27 49 25 <2 25 7 4 13 44 71 30 19 9 5 3 18 55 38 30 1989 1989 2005 2005 2006 2006 2007 2007 03.jul 18.sep 04.jul 15.sep 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep 36 1989 1989 2005 2005 2006 2006 2007 2007 03.jul 18.sep 04.jul 15.sep 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep 21 76 51 108 119 1989 1989 2005 2005 2006 2006 2007 2007 03.jul 18.sep 04.jul 15.sep 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep 14 Eltervåg utløp 8 Bekk fra Selvikvatnet, ved RV13 6 Høleåna på Gjesteland År Dato SONE 10.17 HØGSFJORDEN 1 Selvikvannet, utløp 2 Høleåna 3 Engevikbekken 4 Dreggjavikbekken 5 Lauvåsvågen, bekk, utløp År Dato SONE 10.16 HETLANDSVATNET 1 Kleivadalsvannet, utløp 2 Hetlandsvannet innløpsbekk 3 Hetlandsvannet, utløp År Dato SONE 10.15 RISKAFJORDEN 1 Frøylandsvannet, utløp 2 Stemmen, utløp (i Hommersåk) 3 Riskabekken 4 Liåna 6 Innløpsbekk til Frøylandsvann fra Skjørest År 1989 1989 2005 2005 2006 2006 2007 2007 Dato 03.jul 18.sep 04.jul 15.sep 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep SONE 10.14 GANDSFJORDEN 1 Todnembekken (Stangelandsåna) 149 528 64 73 230 171 2 Raugstadbekken (Stangelandsåna) 61 269 130 52 31 109 3 Folkvordkanalen nedstrøms Folkvord planteskule 195 85 485 157 53 85 143 4 Folkvordkanalen ved Foren 100 491 24 45 158 143 5 Gramstadbekken 6 Lurabekken v/Haga buss 53 78 63 67 60 52 7 Lurabekken v/utløp i sjøen 9 81 1900 444 129 111 8 Stanglandsåna v/utløp i sjøen 628 555 650 615 534 166 9 Foruskanalen 58 18 12 47 51 10 Foruskanalen øst ved m 74 246 33 75 210 181 11 Bekk fra Dale 12 Gisketjern 83 124 135 106 År Dato SONE 10.13 SOMA-BÆRHEIMKANALEN 1 Soma-Bærheimskanalen ved Bærheimsv. 2 Soma-Bærheimskanalen ved kommunegr. Soma - Bærheim før utløp Somaleiren 3 Foruskanalen vest ved kommunegrensen Verdiene i tabellen er angitt i mikrogram fosfor per liter vann FORURENSNINGSOVERVÅKING 1989 - 2009 36 213 90 15 24 34 35 97 3 8 6 8 29 6 11 86 59 30 5 6 15 12 41 66 19 2008 2008 01.jul 15.sep 7 9 13 2008 2008 01.jul 15.sep 16 21 30 81 123 2008 2008 01.jul 15.sep 180 59 176 774 2310 110 57 107 505 190 88 133 52 19 30 28 81 20 50 37 2008 2008 01.jul 15.sep 34 183 59 2008 2008 01.jul 15.sep 42 275 120 170 47 143 322 347 50 74 30 37 37 16 23 30 31 80 4 12 8 36 10 7 5 10 42 123 48 14 8 9 41 46 20 2009 2009 01.jul 14.sep 6 13 15 2009 2009 01.jul 14.sep 17 37 33 41 94 2009 2009 01.jul 14.sep 123 69 209 655 570 99 148 35 131 50 2009 2009 01.jul 14.sep 129 88 58 2009 2009 01.jul 14.sep 56 Sunn by rapport Sandnes kommune Sunn By-rapport 2009 - program 2010
© Copyright 2024