Plan for Pleie- og Omsorgstjenesten
28.08.13 Plan for Pleie- og Omsorgstjenesten 2011-2020 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Innhold Kapittel 1. SAMMENDRAG....................................................................................................................... 4 Kapittel 2. BAKGRUNN OG MANDAT....................................................................................................... 5 Kapittel 3. ARBEIDSFORM I PLANPROSJEKTPERIODEN ........................................................................... 6 Kapittel 4. AVGRENSNING AV PLANEN .................................................................................................... 7 Kapittel 5. STATUS FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I LENVIK KOMMUNE. ................................... 7 Kapittel 6. UTFORDRINGER FOR DAGENS PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER: .......................................... 9 De ”nye” brukerne............................................................................................................................... 9 Befolkningsutvikling. ......................................................................................................................... 10 Sterk økning i aldersgruppen 70 år og eldre. ................................................................................ 11 Utvikling av omsorgstyngde i Lenvik kommune. ............................................................................... 12 Redusert tilgang på omsorgsytere .................................................................................................... 13 Sentralisering og mindre familieomsorg. ...................................................................................... 13 Redusert tilgang på faglært arbeidskraft. ..................................................................................... 14 Helse- og sosialbygg .......................................................................................................................... 15 Samhandling og medisinsk oppfølging .............................................................................................. 15 Kortere liggetid i sykehus. ............................................................................................................. 15 Utvidet bruk av dagkirurgi og polikliniske undersøkelser og behandling. .................................... 16 Økende antall demente. .................................................................................................................... 17 Terskel for krav om tjenestetilbud. ................................................................................................... 18 Etniske minoriteter. ........................................................................................................................... 19 Økonomiske ressurser. ...................................................................................................................... 20 Nettoutgifter 2009 pr. innbygger .................................................................................................. 21 Fordeling av nettoutgifter i % (2009) ............................................................................................ 21 Kapittel 7. STATLIGE STYRINGSSIGNALER OG KOMMUNENS MÅLSETTTINGER.................................... 22 Relevante lover.................................................................................................................................. 22 Kvalitetskrav. ..................................................................................................................................... 23 HANDLINGSPLAN FOR ELDREOMSORGEN (STORTINGSMELDING 50, 1996-97) ........................... 24 SYKEHJEMMENES ROLLE OG FUNKSJONER I FREMTIDENS PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER. ...... 25 STORTINGSMELDING 25 (2005 -2006): Mestring, muligheter og mening. ................................... 25 UTVIKLING I ENKELTKOMMUNER OG NASJONALT........................................................................ 26 Kapittel 8. VERDIGRUNNLAG OG MÅLSETTING FOR PLO-TJENESTENE I LENVIK I PERIODEN 2011 – 2020. ...................................................................................................................................................... 27 Kapittel 9. SATSINGSOMRÅDER/TILTAK. .............................................................................................. 30 2 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Partnerskap med frivillige og forebyggende tiltak. ........................................................................... 30 Etablere og drifte tildelingsenhet for PLO-tjenester. ........................................................................ 31 Sosiale støttetjenester. ..................................................................................................................... 33 Dagsentertilbud og avlastning. .......................................................................................................... 33 Hjemmetjenester. ............................................................................................................................. 34 Omsorgsboliger med heldøgns omsorg. ........................................................................................... 35 Sykehjem, korttidsplasser ................................................................................................................. 37 Sykehjem, langtidsplasser ................................................................................................................. 38 Kapittel 10. KOMPETANSE OG PERSONELL ........................................................................................... 39 Kompetansebehov. ........................................................................................................................... 39 Rekruttering av personell .................................................................................................................. 40 Opplæring .......................................................................................................................................... 41 Utvikling av lederkompetanse ........................................................................................................... 41 Kapittel 11. STRUKTURELLE KONSEKVENSER. ...................................................................................... 41 Geografisk lokalisering ...................................................................................................................... 41 Effektive størrelser ............................................................................................................................ 41 Kapittel 12. ØKONOMISKE KONSEKVENSER OG OPPFØLGING. ........................................................... 42 Kapittel 13. VEDLEGG. .......................................................................................................................... 42 Vedlegg 1. Relativ dekningsgrad PLO tjenester 2009.................................................................. 42 Vedlegg2. Sammenligning av kostnader – fordeling. ................................................................. 44 Forkortelser brukt i plandokumentet: PLO: Pleie- og Omsorg PU: psykisk utviklingshemmede (Tjenester for psykisk utviklingshemmede) KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom KS: Kommunenes sentralforbund SSB: Statistisk sentralbyrå 3 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Kapittel 1. SAMMENDRAG. Pleie- og omsorgstjenesten i Lenvik kommune bygger sitt verdigrunnlag på menneskets rett til, og behov for å forme sitt liv ut fra begrepene mestring trygghet verdighet samarbeid Det foreslås at utviklingen av pleie- og omsorgstjenestene skal gå i retning av mer hjemmetjenesteorientering, hvilket bl.a. betyr følgende: Tilbudet i omsorgsboliger utvikles til en døgnbemannet boform der innbyggere med behov for tjenester og tilsyn gjennom hele døgnet, fortsatt kan bo. Her legges det til grunn en videreføring av prinsippene og erfaringene fra Finnsnes Bo- og aktivitetssenter. Planen forventer en utvikling der tjenestene skal legge økt vekt på å forebygge at behov for tjenester oppstår. Denne tenkingen bygger på kunnskapen om at det ikke er et mål i seg selv å bli avhengig av kommunal hjelp, hvilket bl.a. betyr: At tjenesten også skal motivere den enkelte tjenestemottaker til å mestre/bli selvhjulpen ved hjelp av opptrening, tilrettelegging og/eller bruk av hjelpemidler. Videre legger planen til grunn følgende: Planen tar hensyn til at det i planperioden trolig blir størst utfordring innenfor demenstilbudet, og et voksende antall yngre med sammensatte behov. Et bærende prinsipp i lovverket og som planen bygger på, er at alle har krav på individuelt tilrettelagte tjenester. Ingen i Lenvik kommune skal tildeles tjeneste ut fra alder eller diagnose alene, men ut fra en faglig vurdering av faktiske behov, i samråd med den enkelte bruker. Innbyggerne i Lenvik kommune skal gjøres kjent med hvilke forventninger de kan ha til morgendagens tjenester, nivå og innhold. Det betyr også at det går noen grenser for hva kommunen kan ta ansvar for. Planen bygger på stor tillit til de ansatte og deres evne til å omsette verdigrunnlaget og målsettinger til praktisk handling. Ansatte skal gis muligheter for kunnskapsutvikling, til å lære av hverandres gode eksempler og til å få del i ny kunnskap. For å oppnå dette, legger planen til grunn følgende bærebjelker: Forebygging og mestring Skreddersøm og helhetlige tjenester Samarbeid med andre bl.a. spesialisthelsetjenesten og frivillige. Aktiv omsorg Kompetanse i endring og utvikling Ressurseffektiv, det vil si få mest mulig og best mulig tjeneste for hver krone 4 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Eksempler på tiltak som er foreslått for de aktuelle satsingsområdene: Utvide kompetanse og ressurser ved tildelingsenhet som skal vurdere behov og saksbehandle fram til vedtak for de fleste brukergruppene i tjenesten. Utforme tjenestebeskrivelser som sier noe om kjennetegn ved tjenestens praksis, grunnlag for tildeling og hva kommunen kan ta ansvar for samt hva den enkelte må forventes å ta ansvar for selv. Utvikle arbeidsmåter som sikrer et aktivt samspill mellom tjenesten og frivillige ressurser rundt den enkelte tjenestemottakeren. Gi trygghet for tjenester basert på faglig vurdering av behov, hele døgnet, til eldre og yngre som bor i omsorgsboliger eller i egen bolig. Egen kompetanseplan som skal bygge på planens verdigrunnlag og strategier, og som skal sikre ansatte ny kunnskap av betydning for utvikling av tjenestepraksis. Utvikle praksis med større grad av utveksling av kompetanse og øvrige ressurser mellom driftsenheter. I større grad å reindyrke sykehjemsplassene til behandlingsplasser, til et helsetilbud for alle med behov for rehabilitering, etterbehandling eller avlastning. Tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling. Kapittel 2. BAKGRUNN OG MANDAT Eldrerådet har i møte 24. mars 2009 bedt om at en plan for pleie- og omsorgstjenesten (eldreplan) blir utarbeidet. Lenvik formannskap tok initiativ til utarbeidelse av en plan for pleie- og omsorgstjenesten i sak 161/09. Bestillingen fra formannskapet var slik: ”Det opprettes en prosjektgruppe som kan forestå og koordinere arbeidet med PLO-plan. Gruppen får i oppgave å utvikle en plan for pleie og omsorgstjenestene som er basert på føringene gitt i relevante statlige dokumenter som eksempelvis st.meld.nr. 25, omsorgsplan 2015, demensplan 2015 og lignende. I planarbeidet må gruppen ta hensyn til de lokale forutsetningene som vil kunne virke inn på innbyggernes behov for tjenester både kvalitativt og kvantitativt. Planen må dekke alt av PLO-tjenester, inkludert behov for investeringer og bygninger, alle aldersgrupper og alle diagnosegrupper. Planen må i størst mulig grad tilpasses kommunens vedtatte boligsosiale handlingsplan. Aktuell planperiode er 2010-2015. (Planscenariet ble underveis i prosessen forlenget til 2020) Det skal gjennomføres en planprosess hvor relevante parter eller representanter gis anledning å delta gjennom møtevirksomhet.” 5 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Prosjektgruppa ble satt sammen på følgende vis: Formannskapet oppnevnte 2 politiske representanter. 1. Martin Ness. 2. Jorhill Andreassen. Vara: Anne-Grete Normann Vara: Tonni Nylund Eldrerådet oppnevnte 1 representant. 1. Knut Melangen. Vara: Johanne Uteng Råd for personer med nedsatt funksjonsevne oppnevnte 1 representant. 1. Magnus Westberg. Rådmannen oppnevnte to representanter fra PLO-tjenesten. 1. Virksomhetsleder PU, Ernst Syvertsen. 2. Virksomhetsleder hjemmetjenesten, Helen Marie Henriksen Ansatte har vært representert ved Fagforbundets Anita Vestad. I tillegg har rådmann Margrethe Hagerupsen tiltrådt gruppen Helse- og sosialfaglig ansvarlig Jostein Jenssen har fungert som gruppens sekretær. Rådmannen har i dokument av 18. august 2009 utdypet mandatet slik: - - ”PLO- planen må avdekke Lenvik kommunes framtidige hovedutfordringer innenfor pleie- og omsorgsområdet og foreslå både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Planen må tilfredsstille Stortingsmelding nr.25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening – framtidas omsorgsutfordringer, mottatt i kommunen den 5. oktober 2006, når det gjelder utforming og innhold.” Kapittel 3. ARBEIDSFORM I PLANPROSJEKTPERIODEN Planarbeidet har vært organisert som et tilnærmet prosjekt. Det ble etablert en prosjektgruppe som har gjennomført 7 møter hvor det har framkommet føringer for innholdet i planen. Plankoordinator har i tillegg benyttet PLO-nettverk og enkeltpersoner innen fagområdet som sparringspartner for mer detaljerte deler av planen. 6 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 I planprosjektperioden (Høst 2009-Høst 2010) har kommunens økonomiske rammebetingelser endret seg betydelig. Det har underveis vært igangsatt flere prosesser for å ta ned driftskostnadene inne PLO-tjenesten. Tiltak som er foreslått og delvis gjennomført har medført konsekvenser for planarbeidet. Slik har forutsetningene som opprinnelig lå til grunn for planleggingen blitt endret. Dette har gjort at planarbeidet tok mer tid enn opprinnelig forutsatt. Kapittel 4. AVGRENSNING AV PLANEN Den foreliggende PLO-plan bygger på og må sees i sammenheng med overordnede kommunale planer og gjeldende sideordnede planer. Her kan nevnes: Kommuneplanens samfunnsdel. Boligsosial handlingsplan Rusmiddelpolitisk plan Handlingsplan for psykisk helse. Rehabiliteringsplan. Strategisk kompetanseplan I forhold til denne PLO-planen gir sideordnede tiltaksplaner en mer detaljert og utdypende beskrivelse på sine respektive områder. Samhandlingsreformen. Den bebudede ”Samhandlingsreformen” vil influere sterkt på utformingen av framtidige PLOtjenester i Lenvik. Konsekvenser av denne reformen er innarbeidet i den grad en er kjent med hva den realiteten vil bety for kommunene. Likeledes vil den nye helse- og omsorgsloven gripe inn i de kommunale omsorgstjenestene. Loven er nettopp kommet på høring og derfor er den ikke lagt til grunn for dette planarbeidet. Ved revisjon av planen må den nye loven tas inn som en del av grunnlagsmaterialet. Likeså må konkrete oppgaver som blir pålagt kommunene gjennom samhandlingsreformen integreres i planleggingsarbeid og kommunens tjenesteproduksjon. Kapittel 5. STATUS FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I LENVIK KOMMUNE. I Lenvik er det etablert en rekke tilbud innen fagområdet pleie- og omsorg. Nedenfor gis en kortfattet oversikt over de forskjellige tjenestetilbudene samt kapasitet pr. 2010. Heldøgns omsorgstilbud. I dette inngår: Sykehjem - langtidsopphold (80 plasser). Omsorgsboliger med heldøgnstjenester (138 plasser) herunder bl.a. Bo- og aktivitetssenteret på Finnsnes, PU boliger og Fristad psykiatriboliger. Tjenestene gis av personell tilknyttet boligen eller av ordinær hjemmetjeneste. 7 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Langtidsopphold i sykehjem og døgnbemannet omsorgsbolig gis til mennesker som på grunn av redusert funksjonsnivå fysisk eller mentalt, ikke kan fortsette å bo i eget hjem. Disse menneskene har gjerne et betydelig funksjonstap og har stort behov for bistand fra hjelpepersonell. Korttidsopphold i sykehjem (17 plasser) som dekker følgende: - akutt behov for opphold i sykehjem medisinsk utredning og behandling rehabilitering avlastning for personer/familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid terminal omsorg Dag- og nattopphold i sykehjem (ikke definert antall plasser men tas inn i den grad eksisterende kapasitet gjør det mulig) Omsorgsboliger uten heldøgns tjenestetilbud. Gibostad (8+3 leil.), Botnhamn (4 leil.), Lysnes (8 leil.), Lars Johans minne Aspelund (9 leil.), LHL Rossfjord (10 leil.), Rossfjord servicesenter, uetg. (5 leil.), LHL Finnsnes 13 leil. Til sammen 60 boenheter. Hjemmetjenester Hjemmesykepleie Praktisk bistand og opplæring, herunder matombringing Formidler trygghetsalarm og andre tekniske hjelpemidler Sosiale tjenester Støttekontakt Omsorgslønn Avlastning (barn) Dagtilbud Dagsenter for mennesker med psykiske lidelser Aktiviseringstilbud ved DMS- sykehjem og på FBAS Arbeidssenter for psykisk utviklingshemmede Koordinator for rehabilitering Koordinator er kommunenes henvendelsesinstans ved behov for rehabiliteringstjenester. Koordinators rolle er å bidra til koordinering av de enkelte deltjenester. Alle tjenestene gis etter individuell vurdering av behov. Kommunen har utviklet egene vurderingskriterier for bruk til dette formål. Folkehelsekoordinator. Lenvik kommune etablerte i 2010 en 50 % stilling for folkehelsekoordinator. Stillingen er organisert innen virksomheten kultur. Fra 2011 er funksjonen planlagt øket til 100% stilling. Private omsorgstjenester. 8 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Lenvik kommune kjøper tjenester fra private omsorgstilbydere for et betydelig antall millioner pr. år. Det finnes en rekke aktører som tilbyr tjenester på området men i hovedsak mindre firma som har spesialisert seg på nisjeprodukter. Kommunen har etablert driftsavtaler med 4 forskjellige firma og benytter i tillegg 2 firma til spesielle ad hoc tjenester som for eksempel. avlastningsopphold. I 2010 har kommunen kjøpt tjenester fra følgende private firma: Tranøy Gård, Stenimed, Klippa Lenvik, ULOBA, Aleris Ungplan & BOI, KOA (Kvæfjord Opplevelse og Avlastning), Boog Bistand, Nymogården, Gårdsweekend, Stall Holtås, Mellem Gård Vetinor AS og Stø Kurs. I tillegg har Lenvik kommune kjøpt tjenester fra Tromsø kommune og fra Skånland kommune. Kapittel 6. UTFORDRINGER FOR DAGENS PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER: De ”nye” brukerne. Brukere av PLO-tjenester i de yngre aldersgrupper, øker kraftig. På landsbasis ble antallet brukere yngre enn 67 år bortimot fordoblet i løpet av de siste ti årene. I perioden 1992 til 2004 økte (nasjonalt) andelen mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester under 67 år fra 17 prosent til 29 prosent av totalt antall mottakere. Brukere av omsorgstjenester under 67 år står for over 50 prosent av den totale ressursbruken innen PLO i noen kommuner. I Lenvik utgjør andelen hjemmetjeneste- mottakere under 67 år med omfattende bistandsbehov, 30,5 prosent. Gjennomsnitt for sammenlignbare kommuner på landsbasis er 20,2 %, for Troms fylke er gjennomsnittet 28,7 % og på landsbasis alle kommuner 17,6 %. Grunnen til denne utviklinga ligger hovedsakelig i at kommunene gjennom nye lover er pålagt å etablere nye tjenester. Slik realiseres statlige helse- og sosialpolitiske reformer. Befolkningsvekst medfører også at det blir økt antall personer som har behov for omsorgstjenester. Andel mennesker med psykisk utviklingshemming er relativt konstant – ca. 4 – 4,5 promille av befolkningen. I Lenvik er andelen innbyggere med diagnosen utviklingshemming høyere en gjennomsnittlig, 7,47 promille. (Beregningsgrunnlag: 84 personer med diagnosen: PU) Forskning/utvikling av medisinsk teknologi og spesialisthelsetjenestens behandlingsevne, medfører at stadig flere overlever ulykke og akutt sykdom. Resultatet kan bli stadig flere yngre innbyggere i Lenvik som vil ha livslangt behov for kommunal pleie og omsorg. Denne utfordringen gjør seg også gjeldende ved at flere barn overlever for tidlig fødsel, noen ganger med resultat – sammensatte funksjonsnedsettelser. 9 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Økt grad av bevissthet om rettigheter og økte forventninger hos kommunens innbyggere og andre ikke kommunale tjenesteytere bidrar til at flere stiller krav til kommunen. Innbyggerne kvier seg mindre for å be kommunen om hjelp, terskelen synes å være senket. De ”nye” brukere består av en mangeartet gruppe som er sammensatt av blant annet mennesker med psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser, KOLS, diabetes, kreft, demens og rus. Rapporten ”Kostnadsbilder i pleie og omsorg” (KS 2004), viser at 1/3 av brukerne i kommunenes hjemmetjenester er under 67 år, men de legger beslag på 2/3 av ressursene i hjemmetjenesten. Unge brukere bør gis tilbud om helhetlige tverrfaglige tjenester som kan bidra til maksimal inkludering og deltakelse i samfunnet ikke minst i forhold til arbeid, utdanning og sosiale aktiviteter. Dette dreier seg om individ som gjennomlever størstedelen av livsløpet i en situasjon hvor de er avhengig av forskjellige kommunale hjelpetjenester. Således vil forebyggende tiltak gi positive utslag på sikt både for det enkelte individ og for kommunen som samfunn. Mange unge brukere vil ha krav på individuell plan og stor grad av innflytelse på eget tjenestetilbud. En del vil kunne dra nytte av ordningen med brukerstyrt personlig assistent. Ressurskrevende brukere, andel av befolkningen. Antall innbyggere Antall registrerte ressurskrevende brukere i 2008. Lenvik 11 207 19 Sortland 9 732 17 Flora 11 448 12 Tvedestrand 5 939 <5 Alta 18 488 23 Vestvågøy 10 706 16 Namsos 12 723 16 Hå 15 949 11 Troms fylke 155 553 210 Landet (- Oslo) 4 799 252 5299 Andel av befolkningen i ‰ 1,69 1,74 1,04 0,60 1,24 1,49 1,25 1,06 1,35 1,10 Tabellen viser at andelen ressurskrevende brukere ligger relativt høyt i Lenvik sammenlignet med lands- og fylkesgjennomsnitt. Også i forhold til en del kommuner i gruppe 11, ligger Lenvik i det øvre sjikt. Selv små tallmessige utslag i tabellens høyre kolonne medfører store kostnadsmessige utslag. Dette gir betydelig større driftskostnader til tjenesteproduksjon enn for de fleste kommunene denne oversikten viser. Befolkningsutvikling. Befolkningsendringer har betydning for: behovet for tjenester (ant. personer som mottar tjenester) mulighetene til å gi tjenester (rekruttering av personell) 10 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Nye folketallsprognoser fra SSB basert på folketallsendringer de siste år fram til 2009 viser ei folketallsutvikling i Lenvik baser på middels nasjonal vekst slik: Faktisk folketall Totalt 0- 9 år 10 – 19 år 20 – 29 år 30 – 39 år 40 – 49 år 50 – 59 år 60 – 69 år 70 – 79 år 80 – 89 år 90 + år Prognose 2000 11.032 2005 11.034 2009 11.207 2015 11.433 2020 11.580 2025 11.754 1.609 1.400 1.454 1.639 1.513 1.329 863 833 1.526 1.488 1.271 1.552 1.470 1.464 1.033 768 392 462 1.472 1.628 1.222 1.396 1.573 1.463 1.192 722 473 66 1.414 1.619 1.331 1.261 1.569 1.456 1.384 865 436 98 1.369 1.527 1.421 1.243 1.435 1.570 1.422 1.043 437 113 1.402 1.495 1.354 1.323 1.347 1.586 1.409 1.193 544 101 Sterk økning i aldersgruppen 70 år og eldre. Figuren nedenfor gir et bilde av folketallsutviklinga i aldersgruppene 70+ fram til 2025 i Lenvik kommune. Vi ser at økningen i denne aldersgruppen i perioden 2000-2025 er på 50% og i perioden 2009-2025 er på 45%. Det framgår også at vi får en relativt stor økning i aldersgruppen 90+. I perioden 2000-2020 øker gruppen 90+ med 68 personer, tilsvarende 150% økning. I perioden 2009-2020 øker 90+ med 47 personer, tilsvarende 71% økning. Folketallsutvikling 70+ i Lenvik 11 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Tabell 1.:Folketallsutvikling 70 + i Lenvik kommune Faktiske tall 2000 2005 Prognose 2009 2015 70 – 79 år 80 – 89 år 90 + år 833 347 45 768 407 55 722 473 66 Total 70+ 1225 1230 1261 2020 2025 865 436 98 1043 437 113 1193 544 101 1399 1593 1838 Med basis i data fra SSB ser en at folketallet i kommunens ytterkanter synker mens det er økende på Finnsnes og Silsand. Økningen i de eldste aldersgruppene kommer også på Silsand og Finnsnes mens det i ytterkantene vil være små endringer de nærmeste årene. De forskjellige aldersgrupper har ulike behov for omsorgstjenester. Grovt anslått er det på landsbasis vanlig å beregne et behov på 2,5-5 % i aldersgruppa 70-79 år, 1520% i aldersgruppa 80-89 år og 25-50% i gruppa over 90 år. Av dette ser vi at en økning på 10 personer i gruppa 90+ gir like store konsekvenser (kanskje større) som en økning på 100 personer i gruppa 70-79. Utvikling av omsorgstyngde i Lenvik kommune. Omsorgstyngdeindikator – samlet framstilling for perioden 2000 – 2025. Tabellen er basert på statistiske behovsanslag for aldersgruppen 70+ og er utarbeidet med basis i forventet folketallsutvikling i Lenvik kommune. 12 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Figuren viser en vektor som tar hensyn til at det er ulike omsorgsbehov i de ulike aldersgruppene. Vektoren gir dermed et bilde av endringer over tid i det samlede omsorgsbehovet for personer 70+ i Lenvik kommune. Sentrale myndigheter definerer som en tommelfingerregel at det vil være behov for sykehjemsplass eller bolig med døgnkontinuerlig bemanning, til 28 % av gruppen 80+. Denne dekningsgraden skal da være dekkende for alle aldersgrupper med slike behov. I Lenvik vil dette anslagsvis gi behov for 150 heldøgnsplasser i 2010, økende til 154 i 2020. Beregningen er gjort med basis i endringer i folketall og demografi. Tabeller og grafer som anskueliggjør relativ dekningsgrad PLO tjenester 2008 er tatt inn som vedlegg til plandokumentet. Redusert tilgang på omsorgsytere Sentralisering og mindre familieomsorg. Det er en klar trend på landsbasis at relativ andel familieomsorg er synkende og at antallet alenehusholdninger øker. Denne utviklinga ser ut til å fortsette. Pr. 1. Januar 2010 bodde nesten 20% av befolkningen alene. (Lenvik 15,4%) Blant personer på 80 år og over bor nærmere seks av ti personer alene, mens én av tre bor alene i aldersgruppen 67–79 år. Blant kvinner på 80 år og over bor mer enn 70 prosent alene, mens dette gjelder for bare en tredjedel av mennene i samme aldersgruppe. 13 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Figur 1. Holdninger til familieansvar for gamle foreldre, etter land. Gjennomsnitt, på en skala fra 0 (lavest) til 4 (høyest) Redusert tilgang på faglært arbeidskraft. En av de viktigste og kanskje vanskeligste problemstillingene i framtiden blir å få nok helsepersonell. Rekruttering blir derfor en stor utfordring, både mht. kapasitet og kompetanse. Lenvik kommune har over en relativt lang periode hatt god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, mens man nå begynner å få problemer med å skaffe kompetente søkere og stillinger må lyses ut flere ganger. Dette gjelder spesielt for lederstillingene. Dagens situasjon innen omsorgsyrkene preges av utstrakt bruk av deltidsstillinger. Dette medfører fragmentering av tjenestene som vanskeliggjør kvalitet, samhandling og helhet. Omsorgsyrkenes relativt lave status gjør også rekrutteringen vanskeligere. Mangel på helsefagarbeidere (videregående skole nivå) har allerede begynt å gjøre seg gjeldende og denne tendensen vil forsterkes i kommende år. Kommunen bør treffe tiltak for å bedre rekrutteringen av helsefagarbeidere og andre personellkategorier på VGS- nivå. Også høyskolegruppene innen helsefag vil bli mangelvare i løpet av de nærmeste årene. Det vil de nærmeste årene være forholdsvis stor naturlig avgang i personalgruppen. Pr. mai 2010 er det i aldersgruppen 60-69 år 35 ansatte i PLO-tjenesten, mens det i aldersgruppen 50-59 år er 79 ansatte. I løpet av de 10 - 15 nærmeste år vil det altså være behov for en erstatning på ca 115 ansatte. I tillegg kommer erstatning av ansatte som slutter i jobb av andre årsaker enn alder, og rekruttering i tilknytning til økning i antall brukere. Innen tjenestefeltet for psykisk utviklingshemmede der det foreligger 4A vedtak, hvor det er aktuelt med planlagte skadeavvergende tiltak med basis i repeterende nødssituasjoner, skal det i følge myndighetskrav være tilstede personell med helseog sosialfaglig høyskoleutdanning. Lenvik kommune har pr. i dag dispensasjon for 11 av det aktuelle personalet for å dekke den aktuelle vaktplanen. Kommunen bør treffe tiltak for å øke andelen høyskoleutdannede slik at behovet for dispensasjoner bortfaller og kommunen samtidig yter en faglig tilfredsstillende tjeneste til brukerne. En styrking av fagmiljøet vil også virke rekrutterende i seg selv. 14 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Den sterke økningen i antallet eldre samt nye brukerkategorier vil medføre at behovet for arbeidskraft stiger kraftig. I samme periode vi den yrkesaktive delen av befolkningen bli mindre. Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening antyder en økning i personellbehovet på 50% fram til 2030 og 130% fram til 2050. Dette gir signaler om framtidige utfordringer som vanskelig kan mestres. Pr. 2009 utdanner hver sjette ungdom seg innen helse- og omsorg. Dersom etterspørselen skal imøtekommes må hver tredje ungdom utdanne seg innen helseog omsorg i 2050. Befolkningstilvekst gjennom innvandring har i bykommunene vært en avhjelpende faktor for rekruttering til omsorgsyrker de siste årene. Denne effekten vil neppe få samme betydning i landkommuner. Konkurranse om arbeidskraften vil bli en kostnadsdrivende faktor. Konkurransen vil i hovedsak stå mellom bykommuner og landkommuner i distriktene. Lenvik kommune vil kunne stå sterkere i framtidig rekrutteringskonkurranse gjennom å gjøre de riktige strategiske valgene nå. (Ha fokus på struktur og kompetanse samt desentralisert utdanning og robuste fagmiljø) Helse- og sosialbygg Av kommunens samlede bygningsmasse disponerer Lenvik kommune om lag 33 000 kvadratmeter til helse og sosialformål. Størstedelen benyttes av PLO-tjenesten. Mye av bygningene er av relativt god standard og tilpasset dagens krav til universell utforming samt faglige standarder. Nytt omsorgssenter ferdigstilles våren 2011 med om lag 7000 kvadratmeter. Enkelte større enheter trenger betydelig oppgradering for å fylle nevnte krav. Dette dreier seg bl.a. om Rossfjord Omsorgssenter, Røde Kors Eldresenter og Lenvik helsesenter (DMS), til sammen vel 10 000 kvadratmeter. (Jfr. Boligsosial handlingsplan og Handlingsplan for psykisk helse.) Ombygging og endring som finansieres av husbanken må fylle de areal- og utformingskrav som stilles av myndighetene. Det er både faglige og økonomiske argumenter som taler for å samle tjenesteproduksjonen i større enheter. Erfaringen viser at en samlet tjenesteproduksjon bidrar til bedre kommunikasjon mellom tjenesteytere og lettere tilgang til flere tjenester for brukerne. Erfaringene som er gjort med å samle flere tjenester i større enheter vil være viktig å ta med seg videre i framtiden for å oppnå en best mulig effektivitet i tjenesteproduksjonen. Samhandling og medisinsk oppfølging Kortere liggetid i sykehus. Liggetiden i sykehus er synkende, pasientene skrives ut til kommunen på et tidligere stadium i behandlingsforløpet enn det som var vanlig tidligere. Det betyr nye faglig krevende oppgaver for kommunene. Oppfølgende behandling og rehabilitering vil utgjøre en økende andel av kommunale helsetjenester. Intermediæravdeling og interkommunalt samarbeid er faktorer som må vurderes i denne sammenheng. 15 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Utvidet bruk av dagkirurgi og polikliniske undersøkelser og behandling. Stadig flere behandlingsopplegg utføres nå som poliklinisk dagbehandling som tidligere ble gjort ved innleggelse i sykehus. Disse pasientene har gjerne behov for kompetent oppfølging og veiledning fra kommunehelsetjenesten. Dette bidrar til å øke kommunens behov for kvalifisert kompetent personell. Kommunen får nå overlatt oppfølgingsansvar for flere pasientgrupper med kroniske lidelser som tidligere ble lagt inn i sykehus. Eksempelvis pasienter med alvorlige kroniske lungelidelser, alvorlige nerve/muskelsykdommer, hardt trafikkskadde, alvorlig syke og døende mennesker. Moderne medisinskteknisk utstyr gjør det mulig for flere å være hjemme med oppfølging fra kommunen. For kommunen kan dette utgjøre en betydelig faglig og økonomisk utfordring. Etablering og drift av intermediære helsetjenester/intermediære senger i kommunehelsetjenesten (jfr. St. meld. 47 (2008-09) Samhandlingsreformen) vil gi kommunen et potensial for å ivareta observasjon, diagnostikk og behandling av pasientgrupper som tidligere la beslag på plass og ressurser i sykehusene. Dette tiltaket er under utredning og det forutsettes et samarbeid mellom kommunene og helseforetak om ressursfordeling og kompetanse. Spesialisthelsetjenester. Desentraliserte tjenester som normalt regionens innbyggere kun fikk på sykehusene er i noe grad etablert på Finnsnes. Dette gjør at mange behandlingstrengende får betydelig kortere reisevei for undersøkelse og behandling. Kostnader til transport blir betydelig redusert og mange av pasientene trenger ikke å være borte fra jobben en hel dag slik som før. Følgende spesialisthelsetjenester er etablert i Lenvik: Områdegeriatrisk tjeneste. Tjenesten retter seg mot 10 kommuner med til sammen ca.33.000 innbyggere. Tjenesten har 8 sengeplasser for spesialistrehabilitering, poliklinikk og driver utadrettet virksomhet gjennom demensnettverk, rehabiliteringsnettverk og kompetansebygging. Avdelingen har 17,95 årsverk, deriblant 2 legestillinger. Fødestue med 7 sengeplasser. Avdelingen hadde 126 fødsler i 2008, og nesten 2000 svangerskapskontroller. I tillegg kom ca. 100 kvinner som hadde født i Tromsø til barsel på Finnsnes. Røntgen åpnet 20. mai 2009 og gjorde 2840 undersøkelser i 2009. På årsbasis vil det bety 4500 – 5000 undersøkelser. Tilbudet er til beboer ytre Midt-Troms kommunene. Radiografene som jobber på røntgen er ansatt på UNN. Lenvik kommune dekket utgifter til investering ombygging ved etablering av røntgen. 16 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Poliklinikk hvor det gis cellegift, andre transfusjoner og behandling til pasienter fra Midt-Troms kommuner. Oppstart november 2008. Lenvik kommune dekker lønnskostnader til driften. Medisinene er på blå resept og UNN skaffer noe av utstyret. Lenvik kommunen har størstedelen av kostnadene ved tilbudet. I 2009 ble det utført 142 Behandlinger. Ca 30 % ble gitt til andre enn pasienter fra Lenvik. I 2010 er det en stor økning i antall behandlinger. Øre- nese – hals-spesialist og audiolog fra privat klinikk ambulerer i kommunale lokaler 2 ganger pr måned. Øyelege , ambulerende fra Tromsø, ca. 4 d. pr, måned på Finnsnes. Fullstendig privat regi. Gynekologi – ambulerer fra UNN x 1 pr. måned. Ultralydscreening: Jordmor ambulerer fra UNN. Dialyse Oppstart februar 2010. Det er etablert lokaler med 4 dialysestoler noe som gir en kapasitet på 8 pasienter mandag – onsdag og fredag. Personalet som skal jobbe ved dialysen er ansatt i Lenvik kommune, mens UNN har fagansvar. Det blir 2,4 årsverk knyttet til dialyseavdelingen. - Hud/lysbehandling – Det har lenge vært jobbet for å få etablert lysbehandling og ambulering av hudlege. Direktøren på UNN har godkjent opplegget, og Helse Nord har bevilget 500.000,- til innkjøp av utstyr. Økende antall demente. Prognoser med basis i SSB data viser at vi får en sterk økning i antall individer med demens i kommunene. Dette gjelder også Lenvik. I tabellen nedenfor har en beregnet utviklingen i antall demente i Lenvik fram til 2030. Tallene er hentet fra SSBStatistikkbanken 19.02.10 og bygger på framskrivningstall for folketall etter alder og kjønn alt. MMMM (fra 2009) Tallene for 2015 og 2020 er korrigert for effekt av endret folketallssammensetning pr 01.01.2010. Forekomsttallene for demens baseres på kriterier utviklet gjennom Rotterdamstudien, Ott et al. 1995. Forekomst demente i Lenvik Aldersgrupper 2010 2015 2020 2025 2030 65-69 år 5 6 7 6 6 70-74 år 8 11 12 14 13 75-79 år 20 21 28 32 38 80-84 år 52 43 46 63 76 85-89 år 50 59 51 60 83 90 år + 25 36 46 47 54 Total 160 176 190 223 270 80 år + 127 138 144 170 212 17 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Tabell 2. Antallet som framgår av tabellen har i seg samtlige individ med små og store funksjonsbortfall grunnet demens. Det vil være en andel på om lag 30 – 40 % som vil ha behov for omfattende døgnbasert omsorgstilbud. Søylediagrammet viser innholdet i tabell 2. Tilrettelegging av tjenester til denne gruppen vil omfatte kompetanse og botilbud. I departementets ”Demensplan 2015” poengteres det at kommunene bør bygge alle nye enheter på en slik måte at de er tilpasset demente. Dette er det tatt hensyn til i forbindelse med planlegging og utbygging av Finnsnes omsorgssenter. Demens krever ikke bare spesielt tilpassede boenheter, det kreves også spesiell kompetanse. Kommunen bør følge opp det sentralt initierte opplæringstilbudet ”Demensomsorgens ABC” som er iverksatt fra 2010. Grunn- og videreutdanninger for egne ansatte må prioriteres høyt. Å bruke tilpasset kompetanse i de forskjellige tjenestetilbudene vil være effektiviserende og således kostnadsdempende for driften. Terskel for krav om tjenestetilbud. Ved etablering av kommunale PLO-tjenester noen år tilbake i tid, har mange kommuner startet ut med en svært lav terskel for å innvilge folk hjelp. Etter hvert som tjenestetilbudet har blitt kjent blant flere og etterspørselen har økt ut over de disponible ressurser har kommunene kommet i et dilemma med tanke på tildelingskriterier og terskel for hjelp. Tilgjengelig statistikk gir oss indikatorer som sier noe om etablert praksis i Lenvik sammenlignet med landet for øvrig. Statistikken gir oss ingen klare holdepunkter for at terskelen for innvilgelse av hjelp er spesielt lav i Lenvik. Dersom vi fokuserer på variabelen ”Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får” ser vi at vi ligger noe lavt her. Dette kan indikere at vi 18 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 har mange brukere med lavt bistandsbehov som har fått tildelt få timer hjemmehjelp til renhold av hus og lignende. Dette er et forhold som bør analyseres nærmere og underlegges vurdering og streng prioritering i tiden framover. Med økende privat velstand og knappe ressurser innen kommunal sektor kan det vurderes å heve terskelen for innvilgelse av praktisk bistand. Indikatorer PLO, tall fra 2009 Hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Enhet : Prosent Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepl. får Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Lenvik 2,6 Gj.snitt kommgrp. 11 6,3 Gj.snitt Troms 7,2 Gj.snitt landet (–Oslo) 6,5 18 23 18 19 96 91 96 82 367 361 394 346 33,7 42,2 38,2 44,4 32,5 25,2 27,9 23,4 4,5 8,4 5,9 6,6 6,3 4,5 5,1 4,5 6,3 4,5 5,1 4,5 Etniske minoriteter. Pr. 1.januar 2010 var det bosatt 564 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Lenvik kommune. Dette utgjør 5 % av totalbefolkningen i Lenvik kommune noe som er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 11,4 %. Gjennomsnittet for Troms fylke ligger på 18,4 %.(Kilde: SSB) Pr. juni 2010 er det bosatt 197 flyktninger i Lenvik. Det er i tillegg planlagt å bosette 8 personer i inneværende år av den vedtatt ramme på 30. Antallet refererer seg til personer som pr. definisjon regnes som flyktning. Dvs. personer som er innenfor 5 års intervallet hvor kommunen har et ansvar for spesiell oppfølging i integreringssammenheng. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Erfaringstall for familiegjenforening tilsier en bosetting på 15 -25 personer årlig. De største andelene av bosatte flyktninger kommer fra Kongo, Somalia, Irak og Eritrea. I alt er det bosatt personer fra 15 forskjellige land. Av tidligere bosatte, før 2006, er det om lag 30 personer som er gjenværende i kommunen. Til sammen kan en påregne at gruppen bosatte flyktninger utgjør om lag 200 – 250 personer. Asylanter kommer i tillegg. Pr. juni 2010 oppholder det seg 170 asylanter i Heimly mottak. 19 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Omsorgstjenesten har særskilte utfordringer ved bistand til flyktningegruppen. I grove trekk handler det om språkbarrierer, kulturforståelse og religiøse oppfatninger. I de tilfellene hvor det er nødvendig å bruke tolketjenester vil effektiviteten på tjenesteytingen bli redusert. Kulturforskjeller kan også bidra til at terskelen for å søke kommunen om bistand er høyere enn hos den ordinære norske innbygger. I kommunal plansammenheng kan det være hensiktsmessig å rekruttere hjelpepersonell fra flyktningegruppen. Dette kan bidra til å dempe individuell problematikk samtidig som det kan virke positivt for rekrutteringsutfordringen. Økonomiske ressurser. Økonomien i Lenvik kommune er under stort press. Utviklingen de siste to årene viser at kommunen har driftskostnader som overstiger den reelle økonomiske bæreevnen. Kommunestyret har allerede vedtatt en betydelig reduksjon av driftsrammen for 2010 og 2011. Det er gitt signaler om ytterligere reduksjoner i perioden 2012 – 2014. Innen PLO-sektoren har driftskostnadene økt merkbart. Dette kan sees i sammenheng med økningen i antallet eldre samt generell økning i brukere, også i yngre aldersgrupper. Etablering av to midlertidige omsorgsenheter for eldre med til sammen 20 nye døgnbetjente plasser er et vesentlig bidrag til økte kostnader. Kostnadsutviklingen anskueliggjøres i diagram nedenfor. 20 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Dersom vi sammenligner Lenvik med andre sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet så ser vi at vi innen PLO-feltet har relativt høye driftskostnader på flere områder. Eksempelvis er for Lenvik i 2009 brutto utgift pr. bruker i hjemmetjenesten kr. 201.000,- mot landsgjennomsnittet som ligger på kr. 176.000,Derimot ligger kostnadene pr. plass i institusjon i Lenvik litt lavere enn gjennomsnittet. En har ikke gjort noen gjennomgående analyse for å forklare disse forskjellene men det er nærliggende å anta at organisering og struktur innen tjenesten er et forklaringselement som påvirker kostnadene i vesentlig grad. Kommunen er relativt omfattende i geografisk sammenheng og spredt befolket. PLO-tjenesten dekker hele kommunen, det er en desentralisert struktur på tjenestetilbudene, dette gjelder også institusjonstjenestene. Disse forhold må vurderes nøye i framtidig plansammenheng. Noen sammenligninger er vist numerisk og i grafiske framstillinger som er basert på KOSTRA-tall fra 2009. (Se nedenfor.) Nettoutgifter 2009 pr. innbygger 80 år + og 67 år +. 1000 kroner Nettoutgifter 2009 pr. innbygger Netto driftsutgifter, pr. innbygger 80 år +, kroner Netto driftsutgifter, pr. innbygger 67 år +, kroner Tvedestrand Flora Sortland Lenvik Gj.sn land uten Oslo 231616 400710 299560 333975 286669 85851 132590 111836 111748 99866 Fordeling av nettoutgifter i % (2009) 21 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Fordeling av nettoutgifter i % Andel netto driftsutgifter, aktivisering Andel netto driftsutgifter, institusjoner Andel netto driftsutgifter, hjemmetjenester Tvedestrand Flora Sortland Gj.sn land uten Oslo Lenvik 2 10 2 4 5 43 35 35 39 46 55 55 63 56 49 Flere grafer og tabeller (Kostra 2009) som sammenligner driftskostnader finnes i vedlegg til plandokumentet. Kapittel 7. STATLIGE STYRINGSSIGNALER OG KOMMUNENS MÅLSETTTINGER. Relevante lover. Lenvik kommunes pleie- og omsorgstjenester ytes med hjemmel i sosialtjenesteloven samt kommunehelsetjenesteloven. Kommunen er også pliktig til å oppfylle kravene i egen kvalitetsforskrift som er hjemlet i begge lovene. Avgjørelser om tildeling av de fleste pleie- og omsorgstjenestene med hjemmel i disse lovene, skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Dette gjelder tildeling av praktisk bistand og opplæring, omsorgslønn, avlastningstiltak, støttekontakt, plass eller tjenester i sykehjem, tjenester i bolig eller annen boform med heldøgns omsorgstjenester samt 22 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 hjemmesykepleie. Tildeling av omsorgsbolig håndteres etter ordinære lover og regler som gjelder for leie av bolig (husleieloven i den grad den passer). Målsettingen med lovverket er blant annet garantien for nødvendig helsehjelp, der innbyggeren til en hver tid oppholder seg. Retten til individuell og nødvendig helsehjelp er absolutt, og kommunen er pliktig til å dokumentere på hvilken måte dette ivaretas. En vesentlig intensjon i lovverket er kravet til individualitet i vurdering og tildeling av type hjelp, og at hjelpen skal innrettes slik at den bygger opp under individets mulighet til å mestre eget liv. I sosialtjenestelovens formålskapittel påpekes at tjenester gitt med hjemmel i loven skal bidra til at den enkelte har mulighet til å leve og bo selvstendig samt ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Denne målsettingen påvirker hvordan kommunene utformer de ulike tiltakene, både typer boformer og den daglige tjenestepraksis. Formålsparagrafen har vært styrende for reformer de siste 20 årene innenfor blant annet HVPU-reformen, endringene innenfor psykiatrien, retten til brukerstyring gjennom BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) samt boliggjøringen av eldreomsorgen i mange kommuner. Når det gjelder tildeling av langtidsplass i institusjon, kreves ikke tjenestebeskrivende enkeltvedtak. Forskrift krever kun enkeltvedtak på tildeling av plass. Det er både faglig og politisk reist som en utfordring at langtidsbeboere i institusjon ikke har krav på enkeltvedtak som sier noe om innhold i tjenesten og hva du får av type hjelp når du bor over lengre tid i institusjon. Her bryter både kravet til enkeltvedtak og praksis i de fleste institusjonene med intensjonen i lovverket for øvrig. Ut fra lovgivning med tilhørende forskrifter, kan en si at pleie og omsorg i kommunene bør kunne ha blant annet følgende kjennetegn: Individualisering i type tjenester og tiltak, tjenestene skal ikke gis som et gruppetilbud (for eksempel til eldre). Tjenestene til innbyggere med sammensatte behov skal være samordnet og helhetlige. Individuell plan er ett av flere redskaper for å sikre helhet i tilbudet. Dette legger også føring for hvordan kommunene bør organisere sine tjenester, samt arbeidsformene i det daglige. For å bygge opp under selvstendighetsaspektet, skal tjenesten fokusere på den enkeltes egen evne til å mestre, samtidig som tjenesten skal gi trygghet for nødvendig hjelp, tilsyn og pleie. For mye hjelp er like ille som for lite hjelp. Boformen som den enkelte tjenestemottakeren bor og lever i er medvirkende for opplevelsen av selvstendighet, normalitet og verdighet. Nybygde sykehjem ivaretar kravet til bokvalitet på en bedre måte enn de tidligere bygde sykehjemmene, fordi alle ser betydningen av boligen også som faktor for å bygge opp under mestring ut fra den enkeltes forutsetninger. Omsorgsboligen som alternativ arena til sykehjem er også et uttrykk for kommunenes oppfølging av lovverkets intensjon. En kvalifisert forvaltning som ivaretar kravet til innbyggerens rettssikkerhet ved vurdering av behov og utøvelse av faglig skjønn i saksbehandlingen. Kvalitetskrav. Statlige myndigheter har gitt relativt sterke føringer på kvalitet i den kommunale PLOtjenesten. Dette kommer fram i stortingsmelding 25 (2005-2006), St.prp. nr.1. (2007-2008) Omsorgsplan 2015 samt Demensplan 2015, i veileder, i avtale mellom KS og helse- og omsorgsdepartementet og gjennom en egen kvalitetsforskrift. 23 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Tidligere var denne kvalitetsforskriften hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, fra juli 2003 ble kvalitetsforskriften også hjemlet i sosialtjenesteloven. Helsedirektoratet sier dette på sin internettside om hva kvalitetsforskriften skal ivareta: ”Forskriften stiller krav om at kommunene skal ha prosedyrer som kan synliggjøre hva de gjør for å dekke tjenestemottakernes grunnleggende behov. Forskriften skal bidra til å sikre at tjenestemottakere får ivaretatt sine grunnleggende behov, og at dette gjøres med respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel” Forskriften framhever en del viktige verdier knyttet til at også personer som er anhengige av kommunale tjenester, kan ha selvstendig styring av eget liv. Blant annet gjennom: - at tjenestemottakere får dekket sosiale behov, som mulighet til samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet ut fra egne ønsker og forutsetninger, og ro og skjermet privatliv når det er ønsket. - at tjenestemottakere får rimelig valgfrihet i forhold til mat, med et variert og helsefremmende kosthold. - at tjenestemottakere med stort behov for hjelp til praktiske gjøremål kan følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket sengeopphold. - at enkelte grupper som har vanskelig for å redegjøre for sine behov, for eksempel demente, får tilrettelagte tilbud. - at alle som har langtidsopphold på institusjon kan få eget rom. HANDLINGSPLAN FOR ELDREOMSORGEN (STORTINGSMELDING 50, 1996-97) Meldingen skisserte en 4-årig handlingsplan med økt satsing på hjemmetjenestene, økt satsing på omsorgsboliger og med flere plasser med heldøgns pleie og omsorg. Det ble satt måltall for økt antall ansatte i hjemmetjenestene (6000 flere årsverk fram til 2001). Videre satte meldingen et veiledende måltall for antallet plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig (sykehjem og omsorgsbolig) til å utgjøre 25% av befolkningen 80 år og eldre. Meldingen sier klart at dette forutsetter en godt utbygd hjemmetjeneste. I 2005 var det i overkant av 26 000 omsorgsboliger rundt om i norske kommuner, de fleste ble bygd etter 1994. I perioden 1989 til 2001 vokste antallet årsverk i hjemmetjenestene fra 18 000 til 48 000. Dette kan bety at de fleste kommunene la opp til en boliggjøring av omsorgstjenesten, andelen sykehjemsplasser per innbyggere 80 år og over er redusert fram til 2009. Sykehjemsdekningen i norske kommuner varierer fra ca. 4% - 80+ til 65% - 80+. Dette indikerer at kommunene i ulik grad har tilpasset sine løsninger til Stortingmelding 50`s intensjoner og mål. Samtidig viser tall fra KOSTRA (2008) at dekningsgraden når det gjelder heldøgns plasser i kommunene (sykehjem og boliger med heldøgns bemanning) nå utgjør som gjennomsnitt for landets kommuner hele 28 % av antallet innbyggere 80+. Denne dekningsgraden er omtrentlig den samme som tilsvarende dekningsgrad i Lenvik kommune pr. 2010, som utgjør 27 % av antallet innbyggere over 80 år når Bo- og aktivitetssenteret medregnes. Med dette kan det hevdes at måltallet fra Stortingsmelding 50 er overoppfylt. Fortsatt er det likevel store variasjoner i dekningsgrader mellom kommuner. Fornya satsing med tilskudd for bygging av både omsorgsboliger og sykehjem, som tiltak i stortingsmelding 25 (2005 – 2006) er ment å skulle utjevne noe av forskjellene. 24 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 SYKEHJEMMENES ROLLE OG FUNKSJONER I FREMTIDENS PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER. Rapporten fra Kvaase-utvalget og samhandlingsreformen. Høsten 1999 la en arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet fram rapport om sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie- og omsorgstjenester. Dette utvalget (Kvaase-utvalget) skisserer ulike modeller for det framtidige sykehjems rolle og funksjon, men anbefaler at sykehjemsplasser for langtidsopphold omdefineres til private boliger. Resterende sykehjemsplasser reindyrkes til medisinsk institusjon for korttidsopphold. Dette betyr et skille mellom korttidsplasser for medisinsk behandling på den ene siden, og et mer tilrettelagt, varig botilbud for langtids omsorg utenfor institusjon. Det verserer ulike oppfatninger om behovet for antallet korttidsplasser i forhold til antallet 80 år og over. Ulike instanser skisserer at antallet kortidsplasser eller behandlingsplasser bør utgjøre ca. 15% av totalt antallet plasser/boformer med tilbud om heldøgns pleie og omsorg per 80+. Imidlertid må denne fordelingen evalueres og avveies nøye i forbindelse med gjennomføring av tiltak skissert i Stortingsmelding 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen vil trolig føre til økt behov for behandlingsplasser i kommunene, i den enkelte kommune eller i interkommunale tiltak. De kommunene i landet som har lavest antall institusjonsplasser (4% - 10%), bruker sine sykehjemsplasser i hovedsak som korttidsplasser. Ofte er det i disse kommunene ledige institusjonsplasser til enhver tid, og de satser på oppbygging av medisinskfaglig spisskompetanse hos sykepleierne og andre som jobber ved korttidsplassene. Det blir en stor utfordring i kommunene å kunne tilby kapasitet og spisskompetanse for å utføre medisinsk behandling etter sykehusopphold, og i stedet for innleggelse i sykehus, særlig for eldre innbyggere. Lenvik kommune har i dag en del kompetanse tilgjengelig på aktuelle felt men behovet vil øke merkbart, både i forhold til type kompetanse og kapasitet, dersom intensjonene i samhandlingsreformen skal etterleves. STORTINGSMELDING 25 (2005 -2006): Mestring, muligheter og mening. Denne Stortingsmeldingen peker retning for utvikling av omsorgstjenesten i kommunene både i nær framtid fram til 2015, og de neste 20 til 30 årene. Meldingen sier blant annet at kommunene flest vil møte den såkalte ”eldrebølgen” først etter 2020, og at en må bruke tida fram til da til å planlegge hvilken strategi en skal møte utfordringene med. Både politikere og fagansatte i kommunene anbefales om å lese meldingen i sin helhet. Her trekkes fram bare noen av de signalene som meldingen gir. Av de nye årsverk som skal rekrutteres inn i omsorgstjenesten, skal 1/3 øremerkes personell som ikke har helse- og sosialfaglig utdanning. Dette gjøres blant annet for å styrke fokus på aktivitet og innhold i hverdagen til de som er mottakere av pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Dette betyr økt fokus på aktiv omsorg. Satsing på bedret samhandling mellom nivåene i helsetjenesten, mellom kommunene og helseforetakene. Dette også for å sette kommunene bedre i stand til å ta hjem utskrivingsklare pasienter fra sykehusene. Tiltaket følges konkret opp i Stortingsmelding 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, der ytterligere oppgaver i helsetjenesten foreslås overført fra spesialisthelsetjenesten til primærkommunenes helsetjenester. 25 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Styrking av legetjenesten i sykehjem. Dette er nødvendig for at kommunene skal kunne drive etterbehandling etter sykehusopphold og for at behandling kan skje lokalt i kommunen i stedet for sykehusinnleggelse. Utvikling av partnerskap, der pårørende og frivillige ressurser rundt den enkelte tjenestemottaker skal motiveres og trekkes med som en kvalitativ ressurs. Større ressurser til praksisnær omsorgsforskning for å ha bedre dokumentasjon av resultater av ulike strategier, som grunnlag for nye valg. Nye tilskuddsordninger for renovering og nybygging av sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Kommunenes politikere utfordres til å ta et større ansvar for å definere innhold og kvalitet i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Større vektlegging av brukermedvirkning og brukerstyring. Behovet for alternative boformer til sykehjem også for innbyggere med demens. UTVIKLING I ENKELTKOMMUNER OG NASJONALT Kommunene rundt i landet velger ulike strategier for å møte innbyggernes behov for trygg og kvalitativt god pleie- og omsorgstjeneste. Kommunene prioriterer ulikt også fordi utfordringene er varierende mellom kommunene. I tillegg settes lokalt politisk preg på hvilke tiltak som iverksettes, hvilke strategier som legges til grunn for tiltakene og hvordan den enkelte kommune dokumenterer at den oppfyller myndighetskravene. Det er få av de store kommunene som har gjennomført en faktisk hjemmetjenesteorientering av sine pleie- og omsorgstjenester, særlig for gruppen eldre. Gjennomsnittlig institusjonsdekning for de store kommunene ligger på ca. 19% per 80+, den laveste institusjonsdekning blant store kommuner er på 11% 80+. De kommunene med lavest institusjonsdekning (fra 4% til 10% av 80+) er små og mellomstore kommuner. Dette kan indikere at de store kommunene har valgt annen strategi enn de mindre, eller at omstillingen fra institusjonstung tjeneste til mer hjemmetjenesteorientert tjeneste tar lenger tid i store enn i små kommuner. Svaret på hvorfor de store kommunene har høyere institusjonsdekning enn de små og mellomstore kommunene, kan være ulike politiske prioriteringer, eller ulike faglige innspill til politiske beslutningstakere. Uansett kommunestørrelse, de samme statlige føringene gjelder for alle kommunene. Det finnes ikke forskning som belyser begrunnelsene for de ulike valgene og som tydeliggjør hvorfor kommunene har ulik strategi. De siste årenes rammepress og helsetilsynets påpekning av mangler i den kommunale pleieog omsorgstjenesten, har medført omstillingsprosesser i mange kommuner der resultatet er mer eller mindre markante endringer i profil og tiltak i tjenesten. Kort sagt går utviklingen i mange kommuner i retning av: Større satsing på hjemmebaserte tjenester for å redusere press på sykehjemsplassene. Heldøgns tjeneste i omsorgsboliger erstatter langtidsplass i sykehjem, men defineres som hjemmebaserte tjenester. 26 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Sykehjemsplassene brukes i større grad enn tidligere som behandlingsplasser etter sykehusopphold, som tilbud for behandling og utredning lokalt i stedet for sykehusinnleggelse, eller som andre korttidstilbud. Omsorgsboligene utgjør en stadig større andel av ”plassene” der innbyggere med behov for heldøgns tjeneste får trygghet for individuelt retta hjelp over lengre tid. Tjenestene i omsorgsboliger erstatter boform og tjenester som tidligere kun var å finne i sykehjem. Pr. 2005 var 20 % av øremerka plasser (i samtlige kommuner) for innbyggere med diagnosen demens, lokalisert til omsorgsboliger, fortrinnsvis i bofellesskap. Denne andelen er økende. Utviklingen skissert ovenfor startet rundt 1990 og skjøt fart midt på 90-tallet og særlig etter statens eldresatsing med statlige midler for renovering og opprusting av sykehjem og bygging av omsorgsboliger mot slutten av 90-tallet. Dekningsgrad for sykehjem har gått litt ned (ca. 19% - 80+ i 2008) mens samla dekningsgrad sykehjem og heldøgns bemannet omsorgsboliger på landsbasis er over 28% av innbyggere over 80 år. Målsettingen skissert i Stortingsmelding 50 var en dekningsgrad på 25 % heldøgns-plasser, sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns tjeneste til sammen. På landsbasis er målsettingen med andre ord nådd og vel så det. Det er de mindre og mellomstore kommunene som synes å ha gått foran i utviklingen når det gjelder å ta i bruk alternative boformer for eldre innbyggere med behov for omfattende og langvarig tjeneste. Alle kommunene er forpliktet til å gi tilbud om tjenester i bolig og ikke et institusjonstilbud, til: Personer med utviklingshemming. Yngre personer (under 50 år) med fysiske funksjonsnedsettelser. Innbyggere med psykiske lidelser. Gjeldende målsettinger i Lenvik kommune, i likhet med de aller fleste kommunene, beskriver at innbyggere med et behov for omsorgstjenester (også eldre) skal kunne bo hjemme (og i tilrettelagte boliger) lengst mulig. Kapittel 8. VERDIGRUNNLAG OG MÅLSETTING FOR PLO-TJENESTENE I LENVIK I PERIODEN 2011 – 2020. Verdigrunnlag. I forbindelse med planleggingen av Finnsnes Omsorgssenter – Sykehjem kom brukerutvalget fram til følgende visjon (verdigrunnlag) for dette senteret: ”livskvalitet og egen mestring” I begrepet ”livskvalitet” ligger det at senteret og dets personell skal legge til rette for individuelt tilpassede tilbud til den enkelte bruker som bidrar til å gjøre hverdagen meningsfull og innholdsrik. I begrepet ”egen mestring” ligger det at individets (beboerens) egne ressurser skal være i fokus og underbygges/forsterkes mest mulig. Underveis i planprosessen for PLO-plan 2011-2020 har overnevnte verdigrunnlag blitt videreutviklet i tråd med de signaler og innspill som har kommet fra både lokale og sentrale hold. 27 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Med bakgrunn i overstående kan en sammenfatte at pleie- og omsorgstjenesten i Lenvik kommune bygger sitt verdigrunnlag på menneskets rett til, og behov for å forme sitt liv ut fra begrepene mestring trygghet verdighet samarbeid Målsettinger. Målsettinger for PLO-tjenesten i Lenvik tar utgangspunkt i kjennetegn som gir uttrykk for hvordan tjenestene beskrives i de kommunene som får tilbakemelding på god kvalitet og som samtidig makter dette innenfor begrensede ressursrammer. Ingen kommune har alle kjennetegn representert, men en finner flere av disse kjennetegnene i noen kommuner enn i andre. Kjennetegnene er utarbeidet av Ressurssenter for Omstilling i kommunene. Beskrivelsene nedenfor kan tjene som mål for PLO-tjenestene i Lenvik kommune for perioden 2011-2020. Formuleringene er gjort med utgangspunkt i at det enkelte mål skal være en tilstand vi skal arbeide mot. En tjeneste gjennomsyret av fokus på forebygging, tilrettelegging og mestring – i praksis. Det betyr at både behovsvurdering, enkeltvedtakene og oppfølging av vedtakene gjennom daglig tjenesteyting retter oppmerksomheten på muligheten og motivasjonen for mestring for den enkelte tjenestemottaker. I tillegg har kommunen økt satsing på fysisk tilrettelegging, arena for sosial trening og nettverksbygging samt varierte og meningsfylte aktivitetstilbud. Samarbeid med frivillige er i fokus. God omsorg defineres som målretta og systematisk forskjellsbehandling. Kravet i lov om individuelt retta tjeneste omtales som positiv forskjellsbehandling. Målrettinga er individuell, ingen tjenestemottakere tilbys tjeneste ut fra alder eller diagnose, men ut fra en grundig vurdering av den enkeltes særskilte behov. Konsekvens av denne tenkningen er blant annet at arbeidsplanene for ansatte i størst mulig grad baseres på summen av tjenestemottakernes behov. Ansatte er myndiggjorte og har utviklet god forhandlerkompetanse. Dette betyr ansatte som tar beslutninger, er gode på å møte behovene hos den enkelte, utøve sitt faglige skjønn i det daglige møtet, motivere og skape positiv stemning samt begrunne på en trygg måte både et ja og et nei. Dette forutsetter trygge fagpersoner, som også er inneforstått med, og har gjort til sitt, et avklart verdigrunnlag som styring for sin daglige atferd. Krevende, men nærværende lederskap fritatt for merkantile oppgaver. Dette er ledere som har handlingsrom for lederskap, i en organisasjon hvor medarbeiderne aksepterer tydelige ledere. Ledere som ser medarbeideren, er nær og med klare forventninger til tjenesteatferd. Det er stabilitet i ledergruppen, noe som også kan medføre ønsket stabilitet blant ansatte. Ledere berømmer engasjement og initiativ, viser daglig stolthet over det en lykkes med. Feil læres av, og veiledning er systematisert. En visjonær organisasjon. Her finner vi ledere med visjoner om framtid, medarbeidere som våger å tenke nye tanker, en organisasjon som jobber målretta for å nærme seg visjonene. 28 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Tydelig på forventningsavklaring mot befolkningen. Tjenestene er beskrevet på en slik måte at innbyggerne skjønner hva som kan forventes av hjelp og støtte, på hvilket nivå og hva som skal kjennetegne måten tjenesten skal ytes på. Dette er standarder og tjenestebeskrivelser som er politisk vedtatt, og begrunnet i myndighetskrav. Politikk og fag går hand i hand. Sykepleierne er lett tilgjengelig for hele tjenesten. Sykepleiefaglig kompetanse er medisinsk spisskompetanse utviklet for å mestre en oppgradert helsetjeneste ved sykehjem og i hjemmetjeneste. Tjenesten har fokus på å disponere den tilgjengelige kompetansen/personellressursen på en fleksibel og effektiv måte. ”Rett person (kompetanse) på rett plass!” Sykehjemmets korttidsfunksjon er prioritert framfor sykehjemmet som boform. Slik prioritering vil bidra til at kommunen bedre kan imøtekomme en god samhandling med sykehusene. I tillegg unngås ”unødvendige” sykehusinnleggelser, særlig av eldre som ellers får hjemmebaserte tjenester. Omsorgsboligene er i hovedsak bygd som gruppeboliger. I en slik struktur utgjør omsorgsboligen en arena for tjenestemottakerne med store behov for tjenester. Ut fra individuelle behov gir hjemmetjenesten beboere i omsorgsboliger, tilpassede tjenester. Arbeidsformene fra sykehjem er ikke overført inn i omsorgsboligene. Daglige rutiner, arbeidsmåter, arbeidsplaner, grad av samhandling med pårørende etc. er forskjellig fra sykehjem. Vedtakene er individualisert og tjenestebeskrivende i motsetning til praksis ved tildeling av plass for langtidsopphold i sykehjem. Har kvalifiserte bestillere med økonomisk ansvar for ressursbruk. Kommunen har samlet forvaltningsoppgavene på færre hender, kvalifisert disse slik at faglig skjønn utøves på et tryggere grunnlag, rettssikkerheten for tjenestemottakeren søkes bedre ivaretatt, etc. Bestillerne samhandler godt med de som utfører tjenestene, uten at tjenesteyterne mister fleksibiliteten innenfor rammen. God samhandling med den kommunale legetjenesten. Kommunen har avtaler med fastlegene i forhold til beboerne i sykehjem, både som tilbud til beboerne og i forhold til veiledning av ansatte. Legesamarbeidet er en kritisk suksessfaktor i forhold til korttidsfunksjonen som dekkes av sykehjemmet. Tilplikting av leger til kommunale oppgaver gjøres i den grad det er nødvendig. Tilstreber en omsorgstjeneste med flerfaglighet for å oppnå bredde i tjenestetilbudet. Tilsetter kulturarbeidere, miljøterapeuter, sosialarbeidere, pedagoger etc. Øker mangfoldet av kompetanse for å bredde tilbudet, og for å møte andre typer behov sammenlignet med tidligere. Holder fokus på et nært samarbeid mellom kommunens kulturavdeling og omsorgstjenesten. Kontinuerlig internopplæring med utgangspunkt i beste praksis. Bevissthet på å spre de gode erfaringene, lære av egen og andres suksess. Å fokusere på ønsket praksis fører til mer av samme. 29 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Kapittel 9. SATSINGSOMRÅDER/TILTAK. Ved beskrivelse av satsingsområder/tiltak har en startet nederst på ”omsorgstrappa” (frivillighet/forebygging) og avslutter med den delen av tjenestene som gir omfattende hjelp til enkeltindivid (institusjonshelsetjenesten). Fokus på rekruttering og kompetanse (kompetanseutvikling) vil være en sentral forutsentning for å lykkes med mange av tiltakene som er foreslått i kap 9., jfr. kap. 10. Partnerskap med frivillige og forebyggende tiltak. Satsingsområde: Utarbeide konkrete tiltak for partnerskap med pårørende og frivillige. Dagens situasjon og praksis: Man har ikke noen klare retningslinjer på dette området. I praksis samarbeider man med pårørende der det er mulighet for det, men det nedfelles ikke skriftlig i en form for avtale. I planperioden fram til 2020: Endre praksis slik at andelen av frivillig innsats minst opprettholdes på dagens nivå, aller helst økes. Den frivillige innsatsen skal skriftliggjøres, motiveres og individualiseres. Fokus på styrking av enkeltindividets egen omsorgsevne f.eks gjennom kostholdskurs og lignende. Styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom kommunale virksomheter for å gi et bredere og mer variert tilbud til omsorgstrengende. Tiltakene i planperioden: Tiltak nr. 1 Beskrivelse av tiltaket 2 Stimulering av Frivilligsentralens arbeid. Tilpasning til kommunale tilbud og koordinering av frivillige aktiviteter må gis stort fokus i sentralens arbeid. Sentrale retningslinjer for Frivilligsentralene følges opp. 3 Når kommunen mottar søknad om tjeneste, skal bistand fra frivillige kartlegges før kommunal tjenesteyting vurderes. Unntaket er selvsagt behov som forutsetter faglig bistand. 4 Kommunen skal ta initiativ overfor lag og organisasjoner, invitere til drøftingsmøte om hvordan eventuelt samarbeid skal foregå. Dialogkonferanser – ”likemannsarbeid”- felles referanser, være en støttespiller for en annen i lignende situasjon. 5 Nettverksmøter med frivillige. Etablere nettverk sammensatt av frivillige enkeltpersoner og representant for organisasjoner med mål om å I vedlegg til enkeltvedtak skal det skriftliggjøres hva den enkelte familiemedlem, nabo eller andre gjør av konkrete oppgaver, når og i hvilke omfang. Forutsetninger for at tiltaket skal gi effekt Skriftlig samarbeidsavtale som følges opp av tjenesten. Sentralen skal bl.a. arbeide mot å inngå konkrete avtaler med frivillige lag og organisasjoner som skal kunne utføre frivillige oppgaver. 30 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 6 7 8 9 10 stimulere frivillig aktivitet både i bredde og dybde. Kulturarbeider dedikert til omsorgstrengende. En av kommunens kulturarbeidere gis ansvaret med å koordinere og initiere kulturtilbudet til eldre og til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne funksjonen knyttes til kommunens kulturavdeling. Det bør utvikles en egen kulturmeny for målgruppen som også omfatter kurstilbud. Funksjonen skal spesielt ivareta tilbud i kommunens institusjoner, omsorgssenter og tilsvarende samt frivillighetssentral. Utvikle nye mediatekniske løsninger for omsorgssenter/sykehjem. Det bør legges til rette med teknisk utstyr slik at kulturarrangement og Gudstjenester kan overføres til storskjerm på omsorgssenteret. For å ivareta minnetrening bør det legges til rette for bruk av gamle filmer og bilder. Deler av driftsoppgavene i hht. dette, kan ivaretas av frivillige. Fokus på friluftstilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre. Eksempelvis gjennom arrangering av utflukter/turer, tildeling av snøscooterløyve og lignende. Utvikle system og konkretisere samarbeid mellom den kommunale omsorgstjenesten, skoler og barnehager. (Generasjonsvandring) Velværesenter (sansestimulerings- og solrom samt felles bad) gjøres tilgjengelig for alle personer med nedsatt funksjonsevne som bor i kommunen. Aktivere frivillige til å bidra som hjelpere i slike sammenhenger. Etablere og drifte tildelingsenhet for PLO-tjenester. Satsingsområde: Iverksette drift av tildelingsenheten. Avklare enhetens rolle og funksjon. Dagens situasjon og praksis: Fagledere og virksomhetsleder danner inntaksteam som pr i dag har vedtaksmyndighet og fungerer som saksbehandlere og sekretær i mange av sakene. Merkantil ressurs på Helsesenteret bistår med ekspedering. I planperioden fram til 2020: Etablere en sentral enhet hvor innbyggerne i Lenvik og samarbeidspartnere utenom kommunen kan henvende seg i forbindelse med behov for bistand. Enheten skal være tverrfaglig bemannet og skal ha en kompetanse som sikrer tilnærmet likeverdig vurdering i hvert tilfelle. Den skal også ha solid kompetanse innen saksbehandling med bakgrunn i gjeldende lov- og regelverk. Enheten skal ha tilgang på juridisk bistand ved behov. Tiltakene i planperioden: 31 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Tiltak nr. 1 Beskrivelse av tiltaket 2 Tildelingsenheten skal ha en tverrfaglig fagkompetanse, der forebygging, funksjonsvurdering, datatekniske ferdigheter og saksbehandlingskompetanse står sentralt. Med tverrfaglig kompetanse menes sykepleier, ergoterapeut, vernepleier og eventuelt andre med helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning. I samsvar med ansettelsesreglementet, vurderes kompetansegap ved ledighet i stillinger Godt fagskjønn og kommunikasjonsevner er viktig i møte med brukere og samarbeidspartnere. Tildelingsenheten skal utvikle kompetansen på registrering i IPLOS (individbasert pleie- Tildelingsenheten gjøres til sentralenhet for mottak/behandling av henvendelser om bistand/pleie fra befolkningen, og 2.-linje tjenesten. Tildelingsenheten mottar og har oversikt over alle skriftlige og muntlige henvendelser vedrørende nye tjenester og revurdering av eksisterende tjenester. TE skal ivareta hensynet til koordinering av tjenestene til enkeltindivid. Dette gjelder institusjonstjenester, hjemmetjenester, Rehab-tjenester og dagplasser/dagtilbud, avlastning og støttekontakt. Ansvar for å rekruttere og veilede støttekontakter og familie-avlastere må avklares og plasseres. Enkeltvedtakene skal begrunnes i funksjonsvurdering, i henhold til lover og forskrifter. Tildelingsenheten skal ha vedtaksmyndighet. Forutsetninger for at tiltaket skal gi effekt Tilstrekkelig med rutinebeskrivelser, og kvalitetssikring av rutiner. Samarbeid med tjenestestedene og merkantil. Informasjon til publikum/brukere. En felles forståelse av kriterier for å få tjenester, og nivå på tjenestene. Oppdatering av Profil (fagsystem) Omfordeling av stillinger til tildelingsenheten innenfor eksisterende ramme. Leder av tildelingsenheten skal ikke fungere som leder for andre tjenester (stedfortreder). Leiebiler vurderes til tildelingsenheten. Opplæring i saksbehandling, vurdering og IKT. Det skal lages nye stillingsbeskrivelser for saksbehandlere og leder ved tildelingsenheten. Leder av tildelingsenheten får vedtaks-myndighet, og skal til en hver tid ha oversikt over eksisterende rammer ved de enkelte tjenestestedene. Leder skal ha jevnlig og planmessig dialog med de enkelte tjenestestedene. og omsorgsstatistikk). 3 Funksjonen koordinerende enhet (for rehabilitering) inngår som en del av tildelingsenheten. Samordningen vil bli bedre og det vil øke kvaliteten på tjenesten Avklaring av ansvarsområde med leder for tildelingsenheten, bemanning vurderes nøkternt. 4 Det utføres en risikovurdering og etableres rutine for tildelingsenheten for å sikre stabil framdrift ved enheten. Sikre at alle skal være kjent med, og forpliktet til å følge vedtak og rutiner. 5 TE fordeler økonomiske ressurser i hht. individuelle tiltak. System for økonomisk oversikt. 32 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Sosiale støttetjenester. Dagens situasjon og praksis: Organisering av enkelte støttetjenester mangler eller er ikke optimalt organisert i Lenvik kommune. Det dreier seg om transport til dagsenter/dagtilbud, matombringing, bruk av tekniske hjelpemidler, støttekontakt og trygghetsalarm. I planperioden fram til 2020: I tråd med tilgjengelige ressurser og med tanke på en mest mulig effektiv drift vurderes sosiale støttetjenester som et alternativ til ordinær personellkrevende hjemmetjeneste. Tiltakene i planperioden: Tiltak nr. 1 2 3 4 5 Beskrivelse av tiltaket Dersom dagplass skal være et realistisk alternativ til individuell hjelp i hjemmet og/eller institusjonsplass, må det etableres en ordning for transport av brukere til og fra senteret. Eksempelvis gjennom å anskaffe en minibuss som betjenes av senteret. Minibussen kan også brukes av øvrige avdelinger i PLO til utflukter med brukere. Dagens ordning med trygghetsalarm videreføres, utvides og evalueres med tanke på kommunale driftskostnader og kriterier for tildeling. Vaktmestertjenester for hjemmeboende ansees som lite egnet å ta inn i den kommunale driften. Denne funksjonen bør ivaretas av brukerne selv gjennom de mulighetene som allerede finnes i det private markedet. Økt bevissthet på tekniske hjelpemiddel som alternativ til bistand fra kommunalt personell. Evaluere dagens støttekontaktordning. Bistand til aktivitet og sosial kontakt må være det bærende element. Forutsetninger for at tiltaket skal gi effekt Det leies en minibuss som kan kjøres på vanlig førerkort pluss øker samarbeidet med frivillige. Opplæring/informasjon. Ordningen vurderes med henblikk på organisering, oppgaver og avlønning. Kriterier for tildeling evalueres. Dagsentertilbud og avlastning. Dagens situasjon og praksis: Det finnes tilbud for personer med psykiske lidelser og PU-gruppen, mens dagsentertilbud for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede er i liten grad etablert i Lenvik kommune. Avlastning gis i noen grad, hovedsaklig i institusjon. I planperioden fram til 2020: I tråd med tilgjengelige ressurser og med tanke på en mest mulig effektiv drift vurderes dagsenter og avlastning som et alternativ til ordinær personellkrevende hjemmetjeneste. 33 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Tiltakene i planperioden: Tiltak nr. 1 2 3 4 5 Beskrivelse av tiltaket Etablere dagsentertilbud for hjemmeboende i det det nybygde Finnsnes omsorgssenter. Lokalene må brukes fleksibelt slik at en oppnår størst mulig effekt. Det må planlegges spesielt mtp. demente. Dagtilbudet skal aktivisere og stimulere, samt gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager til brukerne, samtidig som det er et viktig avlastningstiltak for pårørende. Frivillige kan trekkes inn for å delta i aktiviteter, underholdning, m.m Tilbud om nattopphold i institusjon. Ved enkelte høve er det ikke behov for heldøgnsplass. Avlastning kan bidra til at pårørende kan bistå i situasjonen over en lengre periode. Tilrettelegge for arbeid og aktivitet for relevante brukere. Økt fokus på støtteordninger fra NAV systemet i denne sammenheng. Døgnavlastning gis i institusjon. Etablere dagsenter- tilbud for psykisk utviklingshemmede som ikke har utbytte av å være på arbeidssenter. Forutsetninger for at tiltaket skal gi effekt Disponere stillingsressursene slik at dagtilbudet gis den nødvendige kompetanse og personellressurs. Informasjon og holdningsendring. Informasjon og holdningsendring. Disponere stillingsressursene slik at dagtilbudet gis de nødvendige aktiviteter kompetanse og personellressurs. Hjemmetjenester. Dagens situasjon og praksis: Hjemmetjenesten er organisert inn under 4 virksomheter. Tjenestetilbudet er variert men i hovedsak utføres tradisjonelle pleieoppgaver. Natt-tjeneste i sentrumsområdet. Tjenesten opplever i perioder svært stort arbeidspress på grunn av marginal bemanning og små ressurser. I planperioden fram til 2020: I Omsorgsplan 2015 legger regjeringen opp til å øke personellinnsatsen i omsorgstjenesten i perioden 2008-2015 med 12 000 årsverk på landsbasis. Dette vil utgjøre om lag 26-28 årsverk for Lenvik kommune. Hjemmetjenestens ressurser må styrkes for å ivareta et stadig økende antall brukere og det foreslås at en betydelig andel av de nye årsverkene plasseres her. Kompetansen bør tilpasses de nye oppgavene som kommer i og med at sykehusene skriver ut pasienter på et tidligere stadium i sykdomsforløpet og økt bruk av polikliniske tjenester. Kompetansebehov bør dokumenteres og synliggjøres. Tiltakene i planperioden: 34 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Tiltak nr. 1 Beskrivelse av tiltaket 2 Evaluere og justere tjenestetilbudene i hjemmetjenesten. Informasjon til befolkningen slik at det blir forutsigbart hva som kan forventes av tjenester. En egen arbeidsgruppe gis dette oppdraget. Føringer for arbeidet: Styrke kompetanse, vektlegge brukerstyring og tverrfaglig samarbeid, heve terskelen for tildeling av praktisk bistand/renholdstjenester. Evaluere effektiviteten i hjemmetjenesten gjennom en logistikkanalyse. Målet er å øke andelen av tid i direkte pasientarbeid. Evaluere og styrke samarbeidet med legene, psykiatri, fysio- og ergoterapi for å bidra til at brukerne skal kunne bo hjemme lengst mulig. Spesielt med tanke på demens/depresjoner og bistand til legehjelp når dette er nødvendig. Planlegge og bygge tilrettelagte boliger med tilgang på heldøgns omsorgstjenester som ivaretar behovet for effektivitet i tjenesteproduksjonen. Spesielt er dette nødvendig for ressurskrevende brukere som vi i dag kjøper relativt kostbare tjenester til. Utrede tilbudet til pasienter som har behov for lindrende behandling og terminal omsorg. På faglig grunnlag utvikles en plan som gjør det mulig for denne brukergruppen å få best mulig hjelp, og et tilbud mest mulig i tråd med egne ønsker. Holde fokus på en verdig avslutning av livet. 3 4 5 6 Opprette tilstrekkelig nye årsverk i hjemmetjenesten for å ivareta økt antall brukere, og døgntjeneste i omsorgsboliger. Økning av personellresurser gjøres i takt med nye friske midler tildelt via regjeringens opptrappingsprogram. Forutsetninger for at tiltaket skal gi effekt Økte bevilgninger fra sentralt hold. Struktur og elektronisk kommunikasjon (eks. Elin-K). Oppfølging av IP der dette er indisert. Planleggingsressurs Omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Dagens situasjon og praksis: Lenvik kommune kjøper pr. 2010 heldøgnstjenester til 10 personer fra private omsorgsfirma for kr. 22,1 mill. pr. år. I tillegg avlastning og støttetjenester til flere personer hos forskjellige private aktører for kr 0,3 – 0,5 mill. pr. år. Finnsnes Bo- og AktivitetsSenter (FBAS) er planlagt videre som boliger med heldøgns omsorg men med noe redusert bemanning sammenlignet med dagens drift. Alle ”tunge” brukere vil bli tilbudt plass i Finnsnes omsorgssenter. Bokollektivet på Gibostad er planlagt omgjort til omsorgsboliger. Det finnes for øvrig boliger til formålet spredt rundt i kommunen. Eksempelvis på Aspelund, i Rossfjord, i Botnhamn og på Gibostad. 35 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 I planperioden fram til 2020: Konsekvensvurdere samlokalisering og kommunal drift av tjenester som vi i dag kjøper fra private. Kommunen vil sannsynligvis kunne redusere driftskostnadene ved å bygge ut boliger/bofelleskap og drive tjenesten selv, for nevnte brukere. Lokalisering, utforming, brukertilpasning og rett kompetanse vil være avgjørende for at dette skal kunne lykkes. Påkrevet kapasitetsvekst grunnet økt antall brukere, økt antall eldre og lignende bør komme i form av boliger (omsorgsboliger) med individuelt tilpassede tjenester fra hjemmetjenesten. Legge om driften av PLO tjenestene til en mer hjemmetjenesteorientert drift. Konsekvensvurdere omklassifisering av institusjonsplasser til omsorgsboliger med heldøgns hjemmetjeneste. Kommunen må alltid vurdere kvalitet og kostnader ved å benytte private tjenester som et alternativ til egenproduksjon. Totalt er det i planperioden foreslått å etablere 140 nye boenheter for mennesker med spesielle behov og for vanskeligstilte på boligmarkedet. Byggeprosjektene bør gjennomføres i et nært samarbeid med Husbanken. Spesifisering framgår av tabellen nedenfor. Tiltakene i planperioden: Tiltak nr. 1 2 Beskrivelse av tiltaket Bygge 8 samlokaliserte omsorgsboliger (enheter) for unge fysisk funksjonshemmede. Bygge 40 omsorgsboliger for brukergruppe over 65 år. 3 Bygge 30 omsorgsboliger for brukergruppe psykisk utviklingshemmede. 4 Bygge 12 omsorgsboliger for brukergruppe som trenger et forsterket tjenestetilbud (ressurskrevende brukere) 5 Bygge 20 omsorgsboliger for brukergruppe med psykiske lidelser. 6 Bygge 10 omsorgsboliger for brukergruppe lett psykisk utviklingshemming med psykiske lidelser Legge til rette for, og bistå ved planlegging/bygging av 20 boenheter for personer som er rehabilitert etter betydelig rusmisbruk eller etter fengselsopphold. 7 Forutsetninger for at tiltaket skal gi effekt Individuell tilpasning av boligen. Universell utforming. Små leiligheter med fellesareal/vaskesentral. Universell utforming. Samlokalisering i grupper på minimum 8 boenheter. Tilknyttet integrert personalenhet. Universell utforming. Samlokalisering i bofelleskap med hensiktsmessige gruppestørrelser. Individuell tilpasning av boligen. Universell utforming. Samlokalisering i grupper på minimum 4 boenheter, unntaksvis kan det etableres enetiltak. Universell utforming. Samlokalisering i grupper på minimum 8 boenheter. Universell utforming. Samlokalisering i grupper på minimum 8 boenheter. Det settes av tomter, spredt i ordinære boligfelt for å oppnå bedre integrering og unngå ”rus-ghetto”. 36 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Sykehjem, korttidsplasser Dagens situasjon og praksis: I Lenvik driftes 13 kortidsplasser pr. 2010. Disse brukes akuttbehandling/ observasjon, etterbehandling etter sykehusopphold, opptrening/rehabilitering., palliativ/terminalpleie, og avlastning. I planperioden fram til 2020: Korttidsavdelingen skilles ut fra eksisterende sykehjem fra 1. januar 2011. Og videreføres med 10 korttidsplasser. Reduksjon i antallet skyldes blant annet at avlastning skal være på Finnsnes omsorgssenter. Antallet plasser som brukes til korttidsopphold bør sannsynligvis økes betydelig etter hvert. Dette vil blant annet bli regulert ut fra hvilke føringer som blir gitt i samhandlingsreformen. Både hvor mange og hvilke type plasser det vil bli behov for. Det vil være nødvendig å videreutvikle samarbeidet/samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. (sykehus, rehabiliteringsenheten osv.) Det bør også gis tilbud om faste rullerende plasser hvor f.eks 3 pasienter deler en plass over tid med for eksempel 3 ukers opphold om gangen på hver. Tiltakene i planperioden: Tiltak nr. 1 Beskrivelse av tiltaket Avlastning sporadisk etter behov og etter en plan for fast rullering 2 Rehabilitering og opptrening Både etter sykehusopphold og innleggelse fra hjemmet for vedlikeholdstrening. 3 4 Mottakt av utskrivingsklare pasienter fra sykehus. Kommunene får fra 2012 økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter fra dag 1 Etterbehandling etter sykehusopphold. Mottak av pasienter fra sykehus som trenger videre behandling i kommunen før de kan dra Forutsetninger for at tiltaket skal gi effekt Øremerke antall plasser for denne gruppen pasienter. Godt samarbeid med hjemmetjenesten for å kartlegge de ulike behov som er tilstede .Slik at tildelingsenheten kan koordinere de aktuelle plasser. I samarbeid med korttidsavdeling og hjemmetjenesten når det er behov for et lengre rehabiliteringsløp. Tverrfaglig samarbeid. Gode rutiner for kontinuerlig mottak av pasienter Personell med rett kompetanse Personell med rett kompetanse og et tilstrekkelig antall senger. 37 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 hjem eller til annet omsorgstilbud. 5 Akuttinnleggelse fra legevakt. Behandling i stede for sykehus eller for å avklare om innleggelse på sykehus er nødvendig Gode rutiner for å regulere bruk av akuttsenger. Dette for å sikre rullering i plassene. Personell med relevant kompetanse. 6 Terminalpleie. Videreutvikling av det tilbudet vi har. Her er det viktig at avdelingen også driver utadrettet virksomhet for å hjelpe til med at pasienter kan være hjemme så lenge som mulig. Viktig med trygghetsplasser slik at de kan komme til avdelingen ved behov. Tilstrekkelig antall plasser som er tilrettelagt for denne pasientgruppen og deres pårørende. Samt personell med god og oppdatert kompetanse på området Sykehjem, langtidsplasser Dagens situasjon og praksis: Langtidsplassene disponeres til mennesker med betydelig utviklet demens, alvorlige fysiske funksjonshemminger eller andre årsaker som umuliggjør opphold i egen bolig. Langtidsplasser er i dag fordelt på 3 institusjoner Gibostad , Rossfjord og DMS –Finnsnes, der to enheter a`9 og 10 plasser er forbeholdt demente med behov for skjerming. Det blir også gitt tilbud om avlastning og korttidsopphold av annen karakter ved alle tre institusjonene. Se for øvrig kapittel 5. I planperioden fram til 2020: Langtidsplassene disponeres til mennesker med betydelig utviklet demens, alvorlige fysiske funksjonshemminger eller andre årsaker som umuliggjør opphold i egen bolig. Det bør foretas en økning av antall plasser for personer med senil demens. Det vil være nødvendig med en fleksibel bruk av institusjonsplassene mellom langtidsopphold kortid/avlastning og dagplasser. Avdelingene må spesialisere seg etter de brukergruppene de har et primæransvar for. Tiltakene i planperioden: Tiltak nr. 1 Beskrivelse av tiltaket Demensplasser, økning av antall og tilpassede enheter etter brukernes funksjonsnivå Forutsetninger for at tiltaket skal gi effekt Økt kompetanse blant de ansatte. Gode rutiner for utredning og medisinsk behandling. Bemanning tilpasset brukernes behov for oppfølging. 38 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 2 Økt legetjeneste i institusjon, god medisinsk oppfølging. At årsverk legetjeneste / tilsynslegefunksjon er tilpasset det antall pasienter den enkelte lege har ansvar for. (Ny standard.) God kompetanse blant de ansatte om bla. lindrende behandling 3 Omsorg ved livets slutt 4 Rehabilitering og habilitering av pasienter Tverrfaglig kompetanse og bruk av denne. 5 Dagsenter for eldre, med aktiviteter 6 Styrket fokus på brukermedvirkning Samarbeid mellom ansatte og frivillige organisasjoner. Etablere fast og forutsigbar arena for samarbeid mellom omsorgstjenesten og brukere/pårørende. Kapittel 10. KOMPETANSE OG PERSONELL Kompetansebehov. Endring i befolkningens hjelpebehov og sentrale myndigheters plassering av ansvar/oppgaver virker inn på den kommunale PLO-tjenestens behov for kompetanse i framtiden. I et historisk perspektiv har vi erfart at menneskenes helsemessige problemer har endret seg og en forventer at slik endring vil fortsette. Sentrale myndigheter tillegger kommunene stadig flere og mer kompliserte oppgaver innen helse- og omsorgsfeltet. For tiden er ”Samhandlingsreformen” en aktuell sak som vil få stor innvirkning på kompetansebehovet i kommunene. Et økende antall spesialiserte fagområder (spesialisthelsetjenester) vil sannsynligvis bli løst i en desentralisert modell. Kommunen vil derfor i framtiden få behov for flere ansatte med spesialisert kompetanse. Med stadige endringer i ansvarsområde og oppgaver er kanskje endringskompetanse den viktigste kompetansen kommunens ansatte bør inneha. Evne og motivasjon til å tilegne seg ny kompetanse i takt med endrede behov vil bli en faktor for suksess i framtiden. Et annet område som vil være en forutsetning for at kommunen skal lykkes med sitt virke er at kommunen har kompetente ledere på fag- og virksomhetsnivå. Dyktige ledere med relevant kompetanse vil kunne bidra til økt kvalitet på tjenestene og samtidig god ressursutnyttelse. Disse folkene kan kanskje best utvikles gjennom et eget internt lederutviklingsprogram. Med basis i dagens kunnskap om kompetansebehov kan en kort skissere noen fagområder som er og vil bli aktuell i framtiden: 39 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Geriatri med fokus på demens. Psykiatri/Rus Rehabilitering Miljøarbeid Veiledning Lindrende behandling/kreftomsorg Livsstil -sykdommer som diabetes og Kols Dialyse Ledelse I framtiden vil det være behov for mange forskjellige yrkesgrupper innen PLOtjenesten. Aktiv omsorg vil kreve større faglig bredde. Større faglig repertoar med vekt på faggrupper som kan bidra til å gi omsorgstjenesten en mer aktiv omsorgsprofil. Mange av yrkesgruppene vil ha behov for spesialisering. Her kan nevnes noen yrkesgrupper som vil være aktuell for PLO-tjenesten i framtiden: o Aktivitører, miljøarbeidere, helsefagarbeidere, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, sosionomer, pedagoger/barnevernspedagoger, førskolelærere. o Kulturarbeidere, vaktmestre og servicefag fra f eks hotell- og restaurantnæring Rekruttering av personell Med basis i prognoser for tilgang på klassiske yrkesgrupper innen PLO-tjenestene vil det være nødvendig å gjennomføre en rekrutteringskampanje til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Lenvik kommune bør avklare en tydelig strategi for å beholde og rekruttere den kompetansen (personell) som kommunen vil trenge i framtiden. Faktorer som kan bedre rekrutteringen er eksempelvis: Et stimulerende og godt arbeidsmiljø der ansatte og ledere samarbeider om å løse utfordringer. Mulighet for kompetanseutvikling i et samarbeid med kommunen som arbeidsgiver. Konkurransedyktige lønnsforhold. En organisasjonsplan som legger til rette for stabile og solide fagmiljø av en viss størrelse. Geografisk beliggenhet med nærhet til servicetilbud for viktige, uunnværlige fagmiljø. Omforente arbeidstidsordninger. Øke antallet lærlingeplasser. 40 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Opplæring Dersom lederne ”markedsfører” fagkunnskap som et prioritert og uttalt fokusområde vil det trolig utvikle seg en kultur i virksomhetene som bidrar til legitimering av kompetanseutvikling og forståelse for kunnskapsbaserte beslutninger. Dette er et viktig utgangspunkt for at opplæring skal ha hensikt. Kommunen har utarbeidet en egen strategisk plan for kompetanseutvikling som skisserer et mønster virksomhetene skal følge ved utvikling av egne interne planer for opplæring. Det vises her til denne planen for nærmere innsikt i opplæring som tema. Virksomhetene i PLO sektoren har et betydelig forbedringspotensial med tanke på intern konkret planlegging av opplæringstiltak (intern opplæring) for eget personell. Utvikling av lederkompetanse Med framtidens krav til ledere vil det bli avgjørende for rekrutteringsmulighetene at kommunen har et bevisst forhold til, og er villig til å satse på lederutvikling. Dette kan gjøres gjennom tydelige kravspesifikasjoner for kompetanse til de forskjellige lederstillingene, tilbud om videreutdanning innen ledelse, relevante kurs og ikke minst intern opplæring/erfaringsoverføring. Kapittel 11. STRUKTURELLE KONSEKVENSER. Geografisk lokalisering Generelt På et generelt grunnlag kan vi si at dess mer behov for spesielle tjenester dess mer må vi, internt i kommunen, sentralisere tjenestene til disse brukerne. Det innebærer at når kommunen gis ansvar for stadig flere oppgaver som tidligere var utført i sykehus og lignende så må kommunen sentralisere store deler av tjenesteproduksjonen for å oppnå den nødvendige effektivitet og kvalitet. Samme forhold gjelder for brukere med omfattende bistandsbehov. Sentral plassering av boliger og institusjonsplasser vil også bidra til at beboerne/brukerne lettere vil kunne dra nytte av de ordinære service- og kulturtilbudene som allerede er etablert. Effektive størrelser Ut fra erfaring viser det seg at størrelsen og sammensetningen av brukergrupper har stor betydning for driftskostnadene. For brukere med inntil moderate hjelpebehov bør man unngå brukergrupper som består av færre enn 8 personer. Dette kommer av at det kreves et visst minimumsantall hjelpepersonell for å dekke en døgnbasert tjenesteplan uavhengig av gruppens størrelse. 41 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Brukere med spesielle og omfattende hjelpebehov må vurderes nøye med hensyn til gruppesammensetting, utforming av boligen og lokalisering. Kapittel 12. ØKONOMISKE KONSEKVENSER OG OPPFØLGING. De fleste av tiltakene som er beskrevet over vil ikke eksplisitt innebære behov for økte økonomiske ressurser. Tvert om vil mange av tiltakene bidra til å redusere nødvendigheten av ressurstilgang ved en demografisk styrt økning i antallet brukere. Imidlertid vil den store økningen i antallet eldre, nye lovpålagte oppgaver, nye brukergrupper, kreve en viss relativ styrking av disponible ressurser i omsorgstjenesten. Denne økningen vil i hovedsak måtte komme innen hjemmetjenestene. Nye oppgaver vil stille krav til delvis ny og oppgradert kompetanse innen tjenesten. Her vil det være nødvendig å tilføre økonomiske ressurser til kvalifisering av eksisterende og nytt personell. Utmåling av ressurser må gjøres i samband med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan for de enkelte virksomhetene. På investeringssiden må en ta sikte på at samtlige nye boliger som bygges skal være selvfinansierende gjennom utleieinntekter og eventuelle statstilskudd. I tråd med standard kommunalt planhierarki følges denne PLO planen opp gjennom årlig revisjon av virksomhetenes 4-årige handlingsprogram. Kapittel 13. VEDLEGG. Vedlegg 1. Relativ dekningsgrad PLO tjenester 2009. Sentrale myndigheter definerer som en tommelfingerregel at det vil være behov for sykehjemsplass eller bolig med døgnkontinuerlig bemanning, til 28% av gruppen 80+. Denne dekningsgraden skal da være dekkende for alle aldersgrupper med slike behov. I Lenvik vil dette anslagsvis gi behov for 150 heldøgnsplasser i 2010, økende til 154 i 2020. 42 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Dekningsgrad, institusjonsplasser. Dekningsgrad Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel beboere 80 år og over i institusjoner Tvedestrand Flora Sortland Gj.sn land uten Oslo Lenvik 13,9 18 13,4 18,3 18,3 78,7 61,6 72,6 73,5 72,2 Dekningsgrad, hjemmetjenester fordelt på alder. Andel innb, mottar hjemmetj, ald gr (‰) Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over Tvedestrand Flora Sortland Lenvik Gj.sn land uten Oslo 25 15 47 18 19 112 81 80 96 82 399 375 393 367 346 43 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 Utmåling av bistand fra hjemmetjenesten. Tvedestrand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand få Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Flora Sortland Gj.sn land uten Oslo Lenvik 1,8 12,5 3,7 4,5 6,6 4,9 5,7 5,8 6,3 4,5 Vedlegg2. Sammenligning av kostnader – fordeling. Korrigerte brutto driftsutgifter 44 Korrigerte brutto Gj.snitt landet Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 driftsutgifter Tvedestrand Flora Sortland Lenvik uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 825298 846210 947817 813446 830136 Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon 88,6 93,8 85,9 88,7 90 Andel av nettoutgifter i % (PLO) Andel av netto driftsutgift Aktivisering - andel av netto driftsutgifter Institusjoner - andel av netto driftsutgifter Hjemmetjenester - andel av netto driftsutgifter Tvedestrand Flora Gj.sn land uten Sortland Lenvik Oslo 2 43 10 35 2 35 4 39 5 46 55 55 63 56 49 45 Lenvik kommune, PLO- plan 2011-2020 46
© Copyright 2024